# Klinikk Kostholdsendring (Kostholdsendring AS) | Klinisk ernæringsfysiolog > Kostholdsveiledning i videotime og på klinikk i Oslo > Contact: post@kostholdsendring.no ### Innlegg #### 13 ingredienser for å gå ned i vekt og få til varig vektnedgang Kostholdsgrep for varig vektnedgangDet finnes et kaos av ulike råd og tilnærminger for å gå ned i vekt. Felles for de fleste er at dem ikke tar godt nok hensyn til varig effekt, og ei heller hvor inngripende tiltakene er i livene våre. Vi erfarer at grepene vi nå skal presentere er mer menneskelige enn de fleste andre råd på nett. Vi ønsker for deg at du skal mestre disse grepen slik at du kan trives på vei ned i vekt… og bli der: 1) Riktig antall måltider2) “frokost, eller ikke frokost”3) “den sunne muligheten”4) Tiden før middag er viktigst5) Du skal trives på kveldstid6) Ikke tell kalorier – ikke vei mat7) Vekk med dårlig samvittighet8) Ja-mat i dine riktige mengder9) Fleksible alternativer10) Minst mulig pirk11) Du bestemmer sunnhetsgraden12) “kosekvoten”13) Bestem selv hastighet i vektnedgang Eksperter på kostveiledning for varig vektnedgang Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Årsaker til mislykkede forsøk på vektnedgang:For krevende endringerOverdrevent detaljfokusSkrubbsult og slitenhetFor sterk fysenhet / søtsugFor lite hygge og kosSterk dårlig samvittighetFor varig vektnedgang burde alle punktene over addresseres på vei til målet.Start riktig sted, og øv først på de viktigste kostholdsfaktorene for varig vektnedgang. Disse skal vi igjennom.Gjennom mange år med veiledning av personer og grupper for varig vektnedgang har vi gjort oss mye erfaring på avgjørende elementener for å lykkes.Vi har laget hundrevis av kostholdsfundamenter (fleksible kostholdsplaner) for blant annet vektnedgang. Ingen av disse planene  har vært like fordi individuelle tilpasninger er avgjørende.Gjennom jobben med skreddersydde planer har vi identifisert hva som burde tas hensyn til for at vektnedgangseffekten skal vedvare.Husk at når man ønsker å gå ned i vekt, handler det om riktig mengde mat til riktig kropp og livssituasjon. Det er først og fremst mengde mat som bestemmer kaloriinntak. Mindre kaloriinntak enn kaloriforbrenning gir vektnedgang. 13 rutiner og egenskaper for varig suksess i vektnedgang: «Ingrediensene» for en varig vektnedgangsstrategi du kan trives bedre med. 1) Riktig antall måltider for å gå ned i vekt Det finnes ingen magisk fasit på antall måltider man burde spise. Du burde spise for å unngå skrubbsult gjennom hele dagen, og for å være «passe mett» etter måltider.De fleste vil ha nytte av noen strategisk plasserte mellommåltider for mindre sult, økt endringskapasitet, og mer energi til aktivitet og mental funksjon gjennom dagen. Les om flere verdier av gode mellommåltider.Antall måltider og gode tidspunkt for måltidene må ta hensyn til ulike individers hverdag, kropp, og appetittregulering.Sterk sult og søtsug øker sjansen for store porsjoner i større måltider, og sjansen for mer kos på kveldstid. Riktig antall måltider tar vekk skrubbsult, og kan stimulere til håndterbar fysenhet på kveldstid. Fysenhet på kveldstid er et tegn på vektnedgang. Om du spiser vekk all fysenhet (uavhengig av om maten er sunn- eller usunn) så er sjansen liten for at du oppnår vektnedgang. 2) “frokost, eller ikke frokost” når du ønsker varig vektnedgang Viktigste funksjon til første måltid er å gi næring til overskudd i hverdagslige gjøremål, og bidra til å unngå skrubbsult til neste måltid. Det er lettere å justere matmengden når du slipper skrubbsulten.Om du har liten appetitt om morgenen kan du fint vente et par timer med matinntak.Men, spis et strategisk måltid før du blir skrubbsulten – det er for lang tid til lunsj.Planlegg et lite måltid på farten på formiddagen. Dette kan være første eller andre måltid før lunsj. Hold det praktisk og enkelt. Det er mange veier til Rom.Mindre sultfølelse til lunsjen gir deg mulighet til å øve på begrenset porsjon i dette måltidet, om det er et potensiale for mindre porsjon. Mindre porsjon gir mindre kalorier. Mindre kalorier bidrar til vektnedgang. 3) “Den sunne muligheten” samtidig med kostholdsgrep for å komme ned i vekt Mellommåltider er den sunne muligheten. Sunt for overskudd, ved å bidra til økt overskudd og mindre forstyrrende sultfølelse i løpet av dagen. Det er også sunt ved at disse små måltidene har potensiale til å tilføre næringsstoffer du vanligvis spiser for lite av. Innføring av mat, på tidspunkter du vanligvis ikke spiser, er en god måte å øke næringskvaliteten i kostholdet. Dette kan bidra til å redusere sjansen for feilernæring og plagsomme mangeltilstander. Praktiske eksempler på småmåltider som metter og gir sunne byggesteiner er nøtter, frukt, yoghurt, grovt brød- / knekkebrød med proteinpålegg som for eksempel ost, kyllingpålegg e.l. Gjerne en kombinasjon av disse.For vektnedgang har strategiske mellommåltider en viktig funksjon i å unngå skrubbsult. Fravær av skrubbsult er avgjørende for å muliggjøre mindre porsjoner til middag, og mindre kosemat på ettermiddagen. “mindre porsjon” kan oppleves diffust, men mindre av noe må til får å redusere kaloriene. Prøv deg frem. Virker direkte på sulthormonerMellommåltider virker ved at det reduserer utskillelse av sulthormoner. Det er disse hormonene som gjør vektnedgang skikkelig vanskelig. Du kan holde dem nede ved å innføre strategiske mellommåltider. Ikke la nivået av sulthormoner vokse i løpet av dagen. Da blir det uutholdelig å redusere porsjonene og kaloriene i kosten. Det har lite for seg å sloss mot skrubbsult og sulthormoner over lengre tid. En kamp mot disse, er en kamp mot biologien og evolusjonene. De har en sterk rolle i å holde mennesker i live og for reproduksjon. Det er disse hormonene som sørger for at vi prioriterer matinntak. Jo mer skrubbsulten du blir, jo mer krevende blir det å redusere kaloriene fra maten.Antall mellommåltider per dag avhenger av når du blir sulten. Dette er individuelt. Blir du skrubbsulten èn eller flere ganger i løpet av dagen – sett inn mellommåltid før du blir skrubbsulten. Sett på alarm for hjelp til å huske. Det er ofte nødvendig i en hektisk hverdag hvor man går på autopilot. 4) Tiden før middag er viktigst når du skal ned i vekt For lite næring/mat i løpet av dagen, er vanligste årsak til et for høyt matinntak (kalorier) på ettermiddag og kveld. Spiser man for lite og for sjeldent fra morgenen av, og ut over dagen, så bygger sulthormoner seg sterkt opp i kroppen. Håndtering av sulthormoner er nøkkelen til suksess.Et strategisk matbit før middag gir deg roen til å øve på å spise saktere, stoppe til mindre porsjon, og å ha tilstedeværelse i måltidet. Spise saktere er et element mange har hørt om. Bakgrunnen for dette rådet er å gi tarmen god nok tid til å fordøye maten. Fordøyelse vil si “å klippe opp” maten i små biter, for så å transportere næringen fra tarm til blod. Kroppen registrerer at maten er nådd blodet og vil dernest signalisere metthet. Det er opplevelsen av metthet som er viktig bak rådet i å spise saktere. Du vil oppleve å bli mett tidligere ved å spise saktere. Dette gir en god mulighet for å “øve på å stoppe” middagsinntak tidligere enn vanlig, og dermed innta mindre kalorier.Om du er skrubbsulten 30 minutter før middag – spis et strategisk mellommåltid. Ikke vent til middag og mist kontrollen over spisehastighet, matmengde og kaloriinntak. Det samme gjelder for lunsj. Ikke vær redd for å spise et lite måltid tett opp til større måltider. Du tar kontrollen over maten ved å spise, ikke ved å sulte deg. Det er i de store måltidene du gjør den viktigste innsatsen. Mindre mengde mat er mindre kalorier. Uavhengig av om maten er «sunn» eller «usunn». Det er kalorier i både sunn og usunn mat. Det er ikke nødvendigvis slik at sunn mat har mindre kalorier enn usunn mat. Vektnedgang er ikke det samme som sunt kosthold.  Hva med ettermiddag og kveld?Kvelden brukes til å koble av, og mat er et hyggelig virkemiddel.Du skal ikke legge deg skrubbsulten. Mat og drikke på kvelden blir ikke automatisk til fettvev i løpet av natten. Du må se på mat og kalorier i et større perspektiv. Summen av mat, og summen av forbrenning i løpet av hele uken avgjør om du går ned i vekt eller ikke. Spis et lite måltid på kvelden om du er skikkelig sulten eller om fysenheten blir uhåndterbar. En liten matbit ødelegger ikke, men ikke spis vekk fysenheten helt – “litt fysen” er et signal fra kroppen om at du går ned i vekt.“Litt fysen” er håndterbart – ihvertfall når du vet hva det betyr. Det kan hjelpe å koble denne irriterende følelsen til noe produktivt. For det er i fysenheten at kroppen bryter ned fettreserver og skaper vektnedgang. Om du klarer å øve på å fokusere på noe annet enn fysenheten så bygger du en viktig egenskap. Mestrer du å skifte fokus så vil fysenheten forsvinne etter kort tid.Om du velger å stå i sterk fysenhet vil du gå raskere ned i vekt. Noen dager ligger til rette for å kunne håndtere sterk fysenhet, andre dager ikke. Spill på lag med omstendighetene dine, og tilpass innsats til hvordan du har det. Dette er hva vi kaller en dynamisk inngang til vektnedgang. Å kunne forholde seg til vektnedgang ulikt vis på ulike dager skaper fleksibilitet. Dette er egenskap som er viktig for varig effekt.Mengde mat og måltidsrytme i løpet av dagen kan påvirke styrken av fysenhet på kvelden. Sannsynligheten for sterk fysenhet på kveldstid øker med mye skrubbsult i løpet av dagen. Sterk sult og slitenhet reduserer også evne og motivasjon til kostholdsendring. Fyll på med strategiske mellommåltider i løpet av en hektisk hverdag. Det meste fungerer bedre med et overskudd- og prestasjonsrettet kosthold. Sett på alarm for å huske mellommåltid. 6) Du behøver ikke telle kalorier eller å veie maten Vekt handler om kalorier, men det betyr ikke at du må bli “kaloriekspert”. Jo mindre du kobler mat til tall, jo bedre. Du skal spise mat, ikke føre regnskap. Tallføring av livet blir for altoppslukende i lengden. Og du står igjen uten viktige egenskaper for mestring av vektnedgang når regnskapet er lagt vekk. Når telling av kalorier har vært stammen i strategien, så får man ofte opplevelsen av å stå uten et kompass på hvordan føre kostholdet videre for vektnedgang. Vi som jobber med mat og vekt jobber med kalorier og tall. Dette er jobben vår. Ingen av oss i temaet fører egne regnskap på vårt eget kosthold. La eventuelt oss gjøre jobben for deg med kaloriene, og samtidig hjelpe deg å identifisere andre referanserammer på vektnedgang som du trenger for vedlikehold av vekt når du er i mål. Vi er opptatt av å lære deg om egenskaper du trenger resten av livet fra dag èn. Du skal ikke telle kalorier, eller forholde deg til andre krevende detaljer resten av livet.Du skal øve på praktiske «ca mengder». Og vi hjelper deg med at det blir riktig. Derfor er en fleksibel plan fra oss konkret og overordnet for å lykkes. Og ikke for pirkete og rigid til at det blir en umulig belastning. Vi hjelper deg å skille tall fra mat om du har øvet inn et overfokus fra tidligere.Du lykkes når du slipper å sloss mot sult og strenge regler. Vår kunnskap om mat og tanker gir deg ro til å fokusere på også andre viktige ting i livet. 7) Den destruktive dårlige samvittigheten i vektnedgang Følelsen av å feile ødelegger for et hvert vektnedgangsprosjekt.Uberettiget dårlig samvittighet for enkelte matvarer og enkeltepisoder med ekstra hygge er desverre vanlig. Det er ingen spesifikke matvarer eller næringsstoffer som spesielt øker vekten, eller ødelegger for vektnedgang. Det samme gjelder for enkeltdager med mye god mat. Man går ikke opp flere kg i vekt etter en lystig helg selvom badevekten kan vise to til fire kg økning. Dette er først og fremst væskevekt (knyttet til glykogenlagring i muskler), som vil forsvinne igjen innen få dager på kaloriunderskudd. Det er den dårlige samvittigheten og opplevelsen av å feile, som for de fleste gir størst negativ effekt på vekten, fordi denne opplevelsen fort kan gjøre en dag eller to med ekstra mat, til en uke. Kunnskap om mat og kropp er en viktig “medisin” mot dårlig samvittighet. Med gode forklaringer på at enkeltmatvarer og enkeltepisoder ikke ødelegger for vektnegdang, står man sterkere i kampen mot samvittighet og demotivasjon.Vi mener det er viktig at du skal kunne kombinere hygge mens du går ned i vekt. Mestring av mat og sosiale settinger på vei ned i vekt er avgjørende for varig vektnedgang. Igjen, det er avgjørende å øve på egenskaper du trenger på sikt, fra dag èn. Alt annet er for strengt, gir dårlig samvittighet og styrker opplevelsen av å feile.Unntak fra rutine er sunt for sinnet. Dette til motsetning til rigide dietter, som i de fleste tilfeller blir oppskriften på dårlig samvittighet. 8) JA-mat i dine riktige mengder når du skal ned i vekt Du er heldig om du ikke har sykdom eller mageplager – da er alt “ja-mat”, som kan struktureres i riktige mengder tilpasset individet for kaloriunderskudd og vektnedgang. Fravær av sykdommer og kostholdsrelaterte plager gir et stort spillerom og fleksibilitet i kostholdsendringer for vektnedgang.Om du sliter med mageplager og/eller sykdom i tillegg til ønske om vektnedgang så blir det litt mer komplisert og styrete, men vi har kompetansen til å hjelpe deg med en tydelig plan som tar hensyn til flere problemstillinger samtidig. Da slipper du forvirrende råd som skal balanseres opp mot hverandre.Sammen gjør vi hva kan for at du skal kunne beholde dine matpreferanser så godt det lar seg gjøre, slik at endringer ikke blir for krevende. Og vi hjelper deg med riktige mengder og rytme slik at du kan gå ned i vekt på en måte som legger grunnlag verdi i hverdagen, økt overskudd og mindre rigiditet. Da kan det vare. 9) Fleksible måltidsalternativer når ned i vekt Rigiditet og ensformighet er slitsomt.Du får så mange måltidsalternativer du ønsker. Ulike måltider til ulike situasjoner og preferanser.Måltidsalternativer blir balansert på slik måte at de tilfører samme mengde næring –  da kan du velge fritt med god samvittighet. 10) Minst mulig pirk er en god strategi når du ønsker deg ned i vekt Pirking og detaljer i kosthold er mot sin hensikt. Fokus på detaljer i form av strevsom kalorianalyse via apper og programmer er ikke nødvendig. Det er umulig å definere nøyaktig innhold av kalorier av all maten man spiser og drikker. Kaloritallene i programmene er også unøyaktige.I jakten på detaljer kan man fort gå seg vill i alle tallene. Konsekvensen kan begrense fleksibilitet i livet betraktelig. Du skal ikke føle at du må spise akkurat 10g av et aller annet på brødskiven, eller drikke akkurat 2,5dl juice til frokost. Du trenger en fleksibel inngang som åpner opp for variasjon tilpasset situasjon, slik at livet kan gå sin gang.Vi bruker snittverdier som målestokk på diverse mat og måltider. Dette blir mer nøyaktig i lengden, og lar deg ha et mer fleksibelt forhold til maten du spiser. For eksempel legger vi ingen strenge føringer på hvilket type pålegg du bruker så lenge du spiser en viss mengde som du avgjør visuelt. Og vi legger ikke føring på type middagsoppskrift så lenge du spiser en viss mengde med en ca overordnet fordeling på tallerken. Dette åpner kostholdet og støtter variasjon og fleksibilitet. Ikke fall for de rigide rådene. De sliter deg ut.  11) Du bestemmer sunnhetsgraden i ditt ned-i-vekt-prosjekt Sunt kosthold og vektnedgang er ikke det sammeNår man går ned i vekt, så handler det om porsjonsstørrelser og riktig mengde mat i løpet av dagen og uken som er vurdert for din forbrenning. Vi tydeliggjør din riktige mengde mat. I neste steg kan vi optimalisere for sunt kosthold og/eller tiltak for eventuelle sykdommer og plager. Dette vurderer vi sammen. Du bestemmer. Det er viktig for oss at du er involvert i alle endringer, da dette bidrar til å styrke indre motivasjon og evne i gjennomføring. 12) «Kosekvoten» må du ha når du skal ned i vekt… og bli der Kosekvoten i våre kostholdsfundament er maten du tror du må unngå for å gå ned i vekt. Gladnyheten er at du ikke må kutte kosen du er aller mest glad i. Vi hjelper deg med riktige mengder kos i ditt kostholdsfundament for vektnedgang. Øver du på å kutte vekk all kos, øver du på egenskaper du ikke trenger. Du skal jo kose deg med mat og drikke igjen. Du trenger å øve på egenskaper om riktig mengde fra dag èn. Da øver du på egenskaper du har bruk for resten av livet, og du kan gå ned i vekt med smaken av maten og drikken du liker å kose deg med.Det er krevende å “øve på å stoppe” med maten man er glad, men det er nettopp derfor det er så viktig å øve på nettopp dette. Det vil ikke gå hver eneste gang. Det er helt naturlig i enhver øvingsprosess. Når øvingen bærer frukter står du mye sterkere for varig vektnedgang. 13) Du bestemmer hvor fort du går ned i vekt Vi kalkulerer din forbrenning som først og fremst består av hvileforbrenning, hverdagsaktivitet og eventuell trening.Om du ikke er glad i trening skal du slippe å pine deg gjennom smertefull aktivitet. Det er ikke nødvendig når målet er vektnedgangMed kunnskap om din gjennomsnittlige forbrenning kan vi øremerke hvor fort du går ned i vekt. Videre følger et eksempel: Forbrenning: 2400kcal/dag (30min gange per dag, og 1 treningsøkt per uke) (forbrenning er individuel, og må estimeres på individuelt grunnlag)Du ønsker å nedjustere mengde mat i middag og til kvelds, samtidig som du innfører to mellommåltider for å unngå skrubbsult på ettermiddagen. Du lander på ~1900kcal i planen din. Forholdet mellom forbrenning (2,400kcal) og matinntak (1,900kcal) gir energiunderskudd av – 500kcal/dag.Med kunnskapen om at ca -7,000 kcal over tid gir 1kg vektnedgang, er det tydelig at i løpet av uken er du -3,500kcal i underskudd (-500kcal * 7 dager), og videre -14,000kcal i løpet av måneden (-3,500kcal *4 mnd).Denne planen gir deg dermed 2kg nedgang per måned (14,000kcal / 7,000kcal = 2kg). Dette er 24 kg per år.Da du har 12 “buffer uker” i løpet av året som tar hensyn til gleder og sorger, hvor målet er vedlikehold av vekt, så det er realistisk å få til ca 18kg vektnedgang i løpet av et år, i dette eksempelet (24kg * 3/4 = 18kg).Planen gir deg mindre sult og søtsug, og du har beholdt maten du vanligvis spiser. Om du ønsker raskere effekt legger vi legge til rette for det. Du ser tydelig hva som må til for raskere effekt i planen vi har laget.Du kan også velge å øke aktivitetsnivå for at det skal gå enda raskere. Vi hjelper deg å tydeliggjøre aktivitet som må til.  Noen ønsker å starte forsiktig med en rolig vektnedgang som er lettere å gjennomføre, for så å øke hastigheten når rutinene er jobbet inn. Andre ønsker å gå hardere til verks til å starte med, for så å øke noe mat i stressende perioder hvor man da går litt saktere ned i vekt. Vi finner løsningen som passer best for deg.  Kostholdsveiledning for varig vektnedgangla oss ta oss av alle detaljene slik at du kan fokusere på livet. Vi tar oss av kunnskapen slik at du kan konsentrere deg om et bedre forhold til mat uten dårlig samvittighet.Vi hjelper deg med ditt fleksible kostholdsfundament slik at du kan møte livets stunder med mat og drikke uten å føle på for strenge begrensninger.Vårt mål er at du skal erfare en god effekt av vektnedgang uten at noen rundt deg oppdager det. Det er ro å kunne slippe å føle på redsel for å feile og måtte svare på allverdens spørsmål fra kollegaer og bekjente.Vi hjelper deg til målet på en måte som du  kan se for deg å leve også i fremtiden. Da er vektnedgangen forventet å vare. OppsummeringTrygg, trivelig og effektiv vektnedgang handler om å finne den enkleste veien.Populærdietter leverer krevende “one size fits all”.Den enkleste veien må tilpasses hver enkelt.Gjennom lang erfaring med å bistå mennesker med å gå ned i vekt, er det noen elementer som tydelig har gjort seg gjeldende som viktige ingredienser for å få en varig effekt av innsatsen.Det aller viktigste er riktige porsjonstørrelser, unngå skrubbsult ved hjelp av riktige mellommåltider, fleksibilitet, unntak fra rutine, god samvittighet, konkret plan, og at du bestemmer selv dine endringer. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### 24 timers faste: Fordeler, risiko og effekter på kroppen Prinsippet er enkelt: Spiser normalt en dag, og unngår all mat i påfølgende 24 timer 24 timers faste er en form for intermitterende faste, ofte referert til som eat-stop-eat-metoden. Prinsippet er enkelt: Man spiser normalt en dag, men unngår all mat i 24 timer, kun med inntak av kalorifrie væsker som vann, te eller kaffe.Denne fastemetoden har økt i popularitet de siste årene, delvis fordi den krever mindre daglige tilpasninger enn andre former for faste. Mange opplever vektnedgang, forbedret metabolisme og bedre blodsukkerkontroll, men samtidig er det viktig å være klar over potensielle risikoer, utfordringer og realismen i varig helseeffekt.I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som skjer i kroppen under en 24 timers faste, hvilke fordeler og ulemper som finnes, og hvordan man gjennomfører fasten på en trygg og effektiv måte. Kostveiledning for varig vektnedgang Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Er 24 timers faste trygt?For de fleste friske voksne er 24 timers faste en trygg metode for å teste metabolisme og selvregulering. Likevel er det enkelte grupper som bør være forsiktige eller unngå fullstendig denne fastemetoden:Alle typer sykdommer og helseplager (fasting kurerer ingen sykdom i seg selv).Barn og unge.Personer med en historie med ulike typer spiseforstyrrelser (både restriktive varianter og overspisingslidelse)Spesielt ved type 1-diabetes eller alvorlige blodsukkerproblemer.Gravide og ammende kvinnerEldre med liten appetitt og historikk med ufrivillig vekttapOsteoporose / BenskjørhetEn rekke alvorlige sykdommer som for eksempel kreft og sykdommer i mage-tarmIdrettsutøvere og personer som trener hardt opptil flere ganger i ukenPersoner som nylig har gjennomgått en større operasjon eller har akutt skadePersoner som misbruker alkoholListen er ikke komplett…For disse gruppene kan en 24 timers faste føre til uheldige helseeffekter som tap av muskelmasse, kognitive forstyrrelser, hemmet restitusjon, for lavt blodsukker, energimangel eller ernæringsmessige mangler. Det anbefales alltid å rådføre seg med en klinisk ernæringsfysiolog eller lege før man starter med regelmessig faste. Hva skjer i kroppen under en 24 timers faste?0–6 timer: Fordøyelsen pågår fortsatt: I de første timene etter siste måltid bryter kroppen ned og absorberer næringsstoffene. Energien som brukes kommer primært fra glukose (blodsukker) i blodet og glykogenlagrene (blodsukkerlagre) i leveren og musklene.6–12 timer: Overgang til fettforbrenning: Når glykogenlagrene begynner å tømmes, må kroppen finne en alternativ energikilde. Her starter lipolyse (nedbrytning av fettvev), en prosess der fettceller brytes ned for å frigjøre fettsyrer som brukes til energi. 12–24 timer: Økt ketonproduksjon: Etter 12 timer begynner kroppen å produsere ketoner, som er et alternativt brensel når man ikke spiser karbohydrater. Dette gir energi til hjernen og andre organer som ikke klarer å nyttiggjøre seg fett som energi. Ketonlegemer er kroppens «nødbrensel» for at menneske skal kunne overleve i perioder uten mat. Det er ikke optimalt, men det fungerer fint. I denne fasen rapporterer mange en følelse av klarhet og økt mental skarphet.Studier har også vist at lengre fasteperioder kan ha en positiv effekt på insulinfølsomhet, redusere betennelser i kroppen og aktivere cellereparasjon gjennom en prosess kalt autofagi. Det er viktig å tilføye at denne effekten ikke vedvarer ut over en kort tid etter fasten. Den faktiske verdien er derfor diskuterbar. Hva sier forskningen om faste?Forskning viser at periodisk faste, inkludert 24 timers faste, kan ha flere gunstige effekter på kroppen. En vitenskapelig gjennomgang publisert i Trends in Endocrinology & Metabolism (2023), ledet av Philip Ruppert ved Syddansk Universitet, peker på hvordan faste kan påvirke stoffskiftet og kroppens energiforbruk på en positiv måte.Når kroppen går i faste, skjer det flere metabolske endringer. Etter omtrent 12 timer uten mat, begynner leveren å lete etter alternative energikilder. Normalt bruker kroppen glukose som hovedkilde til energi, men ved lengre fasteperioder starter en prosess kalt ketogenese, der leveren bryter ned fettsyrer og produserer ketoner. Denne prosessen har vært knyttet til flere helsemessige fordeler:Bedre blodsukkerkontroll: Ketogenese kan forbedre insulinresistens, noe som kan være spesielt gunstig for personer med type 2-diabetes.Hjertehelse: Faste kan gjøre hjertet mer effektivt, siden ketoner fungerer som en bedre drivstoffkilde enn fett og karbohydrater. Dette kan bidra til å redusere belastningen på hjertet og forebygge hjertesykdommer.Redusert betennelse: Studier antyder at ketoner kan bidra til å redusere inflammasjon i kroppen, noe som potensielt kan være fordelaktig for personer med leddgikt og kroniske tarmsykdommer.Forbedret hjernefunksjon: Ketoner fungerer også som en alternativ energikilde for hjernen, noe som kan ha en positiv effekt på nevrologiske lidelser som epilepsi, Alzheimers og Parkinsons sykdom. Mange rapporterer også om økt mentalt fokus og energi under ketose.Appetittkontroll: Faste kan stabilisere blodsukkeret og hormonene som regulerer sult og metthetsfølelse, noe som kan bidra til redusert søtsug og enklere vektkontroll. Usikkerhet og potensielle risikoer ved faste De fleste opplever økt sultfølelse de første gangene de prøver en 24 timers faste, spesielt dersom de er vant til å spise regelmessig gjennom dagen. Dette kan føre til midlertidig energimangel og ubehag. I tillegg kan lavt blodsukker resultere i hodepine, svimmelhet og tretthet, noe som ofte rammer personer som er nye til faste eller har et høyt inntak av karbohydrater i kostholdet sitt.En annen potensiell utfordring er tap av muskelmasse, særlig dersom faste kombineres med et svært lavt proteininntak over tid. For å motvirke dette er det viktig å sikre et tilstrekkelig proteininntak på dagene man spiser, slik at muskelmassen opprettholdes.Til tross for disse potensielle fordelene understreker forskerne at det fortsatt er stor usikkerhet rundt langtidseffektene av faste på mennesker. Når det gjelder vekttap, viser forskningen at totalt kaloriinntak fortsatt er viktigere enn tidspunktet for matinntaket. Med andre ord vil ikke faste gi en større effekt på vektnedgang sammenlignet med et vanlig kaloriunderskudd. Forskning viser også at ved å tilpasse et kaloriunderskudd til individet sin livsstil, preferanser og aktvitetsnivå så har dette størst sjanse for varig effekt. Noe som trekkes spesielt frem er verdien av å redusere sultrespons på kveldstid og oppfølging av personell som gir opplevelsen av «å bry seg».Det er også individuelle forskjeller i hvordan mennesker reagerer på faste. Noen studier har vist at menn og kvinner kan respondere ulikt på periodisk faste, sannsynligvis på grunn av hormonelle forskjeller. Kvinner ser ut til å være mer utsatt for bivirkninger, og noen opplever endringer i energinivå, humør og hormonbalanse. Det er spesielt uheldig for kvinner som ønsker å bli gravide, har en spiseforstyrrelse og/eller er trener mye.Foreløpige studier antyder at jo lenger kvinner faster, desto større er risikoen for bivirkninger. Dette kan ha implikasjoner for fertilitet og generell hormonhelse. Mer forskning er nødvendig for å kunne trekke sikre konklusjoner om hvilke grupper faste er mest fordelaktig for, og hvem som bør være forsiktige. Klinikk Kostholdsendring sin tilnærming til vektnedgangHos Kostholdsendring handler vektnedgang om mer enn bare kalorier – det handler om å finne en metode som fungerer for deg på lang sikt. Vi vet at strenge dietter sjelden gir varige resultater, og derfor tilpasser vi veiledningen til dine behov og din livsstil. Gjennom tett oppfølging med en klinisk ernæringsfysiolog får du praktiske strategier for å forstå kroppens signaler, regulere appetitten og gjøre endringer som føles overkommelige i hverdagen.Du trenger ikke telle kalorier eller veie maten. Vi hjelper deg med en fleksibel tilnærming som gjør det enklere å spise på en måte som gir deg både energi og mestringsfølelse. Med støtte og justeringer underveis blir veien mot en sunnere vekt både tryggere og mer motiverende.  Livsstilsendring med klinisk ernæringsfysiolog Våre medarbeidere har flere års arbeidserfaring og hhv minimum fem-årig profesjonsutdanning med mastergrad innen ernæring. Under kan du lese om personell med spisskompetanse for tema for denne artikkelen: Les omVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenBestill timeLes omVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenBestill timeLes omVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenSe alle medarbeidere Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder  Referanser:Philip M.M. Ruppert og Sander Kersten: Mekanismer for fettsyreoksidasjon og ketogenese i leveren under faste. Trends in Endocrinology & Metabolism, 2024. (Sammendrag) #### 5 ting du bør vite før du oppsøker en ernæringsterapeut Mange opplever at energien er lav, magen krangler, eller at de rett og slett ikke føler seg helt i balanse, selv om de prøver å spise sunt. Da kan det være fristende å oppsøke en ernæringsterapeut. Hva gjør egentlig en ernæringsterapeut, og hvordan fungerer ernæringsterapi i praksis? I denne artikkelen går vi gjennom fem ting du bør vite før du bestiller time, og en liten innføring i hva ernæringsterapi faktisk går ut på. Spisskompetanse på din problemstilling Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Hva er ernæringsterapi?Ernæringsterapi handler om å bruke mat og næring for å hjelpe kroppen å holde seg frisk og i balanse. Tanken er at riktig mat gir kroppen de byggesteinene den trenger for energi, velvære og god helse, og at mange plager kan lindres eller forebygges gjennom bevisste endringer i kost og livsstil.En ernæringsterapeut analyserer kosthold, livsstil og eventuelle biokjemiske tester for å finne årsaker til ubalanser i kroppen. Ut fra dette gis individuelle råd om mat, måltidsrytme og eventuelle kosttilskudd som kan hjelpe.Ernæringsterapi bygger på tanken om at sykdom ofte starter med ubalanser, for eksempel som følge av stress, feil kosthold, næringsmangler, miljøbelastninger eller livsstil. Ved å justere disse faktorene, vil man dermed oppleve bedring.Mange ernæringsterapeuter henter inspirasjon fra funksjonell medisin, som kombinerer moderne forskning med en helhetlig forståelse av kroppen. Her ser man ikke bare på enkeltstående symptomer, men på hele mennesket. 1. Ernæringsterapi handler ikke om raske dietterEn ernæringsterapeut hjelper deg ikke med en ny «mirakeldiett». Ernæringsterapi handler om å finne årsakene bak ubalanser i kroppen og jobbe for varige endringer. Det kan bety at terapeuten ser på fordøyelse, søvn, stress, energinivå og måltidsrytme – alt som påvirker hvordan du har det. Målet er ikke å spise perfekt, men å forstå hva som fungerer for deg og kroppen din på lang sikt. 2. Ernæringsterapeuter jobber individuelt, ikke med standardoppskrifterAlle mennesker er forskjellige, og det gjelder også hvordan vi reagerer på mat. En ernæringsterapeut tilpasser rådene etter dine behov, utfordringer og mål. Noen ønsker hjelp til å redusere mageplager eller bedre energinivået, mens andre vil ned i vekt på en trygg og realistisk måte. Hos Klinikk Kostholdsendring får du personlig veiledning og konkrete verktøy du kan bruke i hverdagen. 3. Forskjellen mellom ernæringsterapeut og klinisk ernæringsfysiologBegrepene brukes ofte om hverandre, men det er noen viktige forskjeller. En klinisk ernæringsfysiolog (KEF) har mastergrad i klinisk ernæring og er autorisert helsepersonell. De jobber vanligvis i helsevesenet og behandler pasienter med medisinske diagnoser, som diabetes eller spiseforstyrrelser. De har høyeste grad av utdanning innen ernæring, og er anerkjent til å være det tryggeste valget for personer som trenger hjelp med mat og helse. Ernæringsterapi inngår i ernæringsbehandling hos klinisk ernæringsfysiolog.En ernæringsterapeut har en annen utdanning, ofte fra private høyskoler eller fagskoler, og fokuserer mer på forebygging. De jobber typisk i privat praksis og hjelper personer som ønsker bedre energi, fordøyelse, vektbalanse eller mer stabilt blodsukker. 4. Du får praktiske råd du kan bruke med én gangMålet med ernæringsterapi er ikke bare å forklare teorien, men å gi deg gjennomførbare tiltak som fungerer i hverdagen. Det kan handle om å strukturere måltider, øke inntaket av visse matvarer, eller finne bedre alternativer til det du allerede spiser. Mange opplever at mindre justeringer over tid gir overraskende stor effekt, spesielt på energi og fordøyelse. 5. Endring kan ta tid, men det er verdt detEn ernæringsterapeut hjelper deg med å bygge nye vaner steg for steg. Det krever litt tålmodighet, men du får en plan som faktisk passer inn i livet ditt. De fleste opplever at når kroppen fungerer bedre, kommer motivasjonen automatisk. Små forbedringer i energi, søvn og fordøyelse gjør at det blir lettere å holde fast ved de gode rutinene. AvslutningSelv om ernæringsterapi kan gi nyttige perspektiver, velger mange å gå til en klinisk ernæringsfysiolog fordi det gir trygghet å vite at behandlingen bygger på vitenskap og medisinsk kunnskap. En ernæringsfysiolog har utdanning fra universitet og kan kombinere kostråd med forståelse for sykdom, medisiner og kroppens behov, noe som gjør at du får en trygg og helhetlig oppfølging.Å oppsøke en ernæringsterapeut eller ernæringsfysiolog er uansett en investering i sin egen helse. Det handler ikke bare om hva du spiser, men om å forstå kroppen og bygge gode vaner som varer. Hvis du ønsker profesjonell hjelp til å få mer energi, bedre fordøyelse eller å komme i gang med en sunnere livsstil, kan du lese mer og bestille time hos Klinikk Kostholdsendring. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Aldersdiabetes kan behandles med kosthold og livsstil  Overvekt og arvOvervekt og arv er de vanligste årsaken til diabetes type 2, men vi vet også at økende alder i seg selv øker risikoen. Derfor får flere når de blir eldre, uavhengig av vekt. Ved diabetes type 2 er et blodsukker- og hjertevennlig kosthold, i tillegg til medikamenter, fysisk aktivitet, og i noen tilfeller insulin, en viktig del av behandlingen. De fleste kan oppnå betydelig bedre regulering av blodsukkeret ved å gjøre endringer i kostholdet, være fysisk aktive og gå ned i vekt hvis de er overvektige. Mange får ikke tilstrekkelig informasjonen og veiledning for å kunne følge med på blodsukkernivåene og gjøre endringer i kostholdet for å oppnå gode blodsukkerverdier. Dette er noe vi kan gå gjennom sammen og hjelpe deg med.Helse og kostholdHvorvidt endringer i kostholdet bør være en viktig del av behandlingen ved diabetes type 2, kan endre seg med økende alder og/eller et sammensatt utfordrings- og sykdomsbilde. Dersom det oppstår andre problemstillinger som av ulike grunner gjør at man strever med å få i seg nok mat, bør det tas en vurdering på om man skal legge hovedvekt på et sunt kosthold eller fokusere på å få i seg nok mat. Et fokus på tilstrekkelig matinntak vil ofte gå på bekostning av et kosthold som er optimalt for blodsukkeret og hjertet. I slike tilfeller vil som regel insulin eller optimalisering av andre medikamenter være en viktig del av behandlingen. Dette kan vi være med på å vurdere om er aktuelt for deg. Eksperter på kosthold for diabetes type 2 Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer HbA1c måler langtids-blodsukkerHos fastlegen kan du måle langtidsblodsukkeret (HbA1c) ditt som reflekterer det gjennomsnittlige blodsukkeret de siste 2-3 månedene. Dersom dette nivået er for høyt bør man veiledes til å overvåke blodsukkerverdiene sine, altså måle blodsukkeret til avgjørende tider på døgnet.En slik overvåking vil være viktig for å forstå når og hvorfor blodsukkernivåene blir høye. Dette kan hjelpe deg med å få en behandling som er tilpasset deg og dine blodsukkerverdier på ulike tidspunkt. Med hjelp av disse blodsukkerverdiene, vil vår kliniske ernæringsfysiolog kunne vurdere om du har behov for insulin og/eller endringer i kostholdet. Dette vil bidra til å sikre at du oppnår best mulig blodsukkerkontroll.Blodsukker og diabetes type 2Et forhøyet blodsukker vil ikke alltid kunne kjennes på kroppen i form av symptomer. Noen ganger kan betydelig forhøyede nivåer føre til symptomer som tretthet, slapphet, kvalme, dårlig matlyst og/eller vekttap. Disse symptomene er imidlertid generelle og kan oppstå av ulike årsaker, særlig hos eldre. For å oppdage eventuelt forhøyede blodsukkernivåer er det derfor viktig med jevnlig måling av langtidsblodsukkeret. Vi anbefaler å måle langtidsblodsukkeret hos fastlegen minst hver sjette måned. Dette er viktig for å identifisere eventuelle økninger i blodsukkeret. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Alt om halsbrann og sure oppstøt: Symptomer, årsaker og effektive råd Halsbrann og sure oppstøt (også kjent som reflux), er en vanlig tilstand som kan forstyrre hverdagen og påvirke livskvaliteten. Sure oppstøt oppstår når magesyre beveger seg opp i spiserøret, noe som kan gi en brennende følelse i brystet og en sur smak i munnen. Selv om halsbrann kan være ubehagelig, finnes det heldigvis en rekke strategier og behandlinger som kan hjelpe til med å lindre symptomene og forebygge fremtidige episoder. Eksperter på kosthold for halsbrann Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Hva er halsbrann og sure oppstøt?Når vi snakker om halsbrann og sure oppstøt, refererer vi til en tilstand der magesyren beveger seg opp i spiserøret. Denne bevegelsen, kjent som refluks, kan føre til irritasjon og betennelse i slimhinnene. Spiserøret har en muskelring nederst, kalt den nedre esofagale sfinkteren (LES), som normalt holder magesyre på plass. Ved halsbrann kan denne muskelen svekkes, noe som gjør det lettere for syren å strømme oppover. Symptomer på halsbrann og sure oppstøtHalsbrann kan gi en rekke ubehagelige symptomer. De vanligste inkluderer:Brennende følelse i brystet, ofte etter å ha spist.Sure oppstøt med en sur eller bitter smak i munnen.Problemer med å svelge og en følelse av at maten sitter fast i brystet.Økte symptomer om natten eller når man ligger. Årsaker til halsbrann og sure oppstøtDet er flere faktorer som kan bidra til sure oppstøt og halsbrann. Disse inkluderer:Kosthold: Mat som fet mat, sjokolade, koffein, krydret mat og sitrusfrukter kan utløse halsbrann.Livsstil: Overvekt, røyking og alkoholinntak øker risikoen for reflux.Medisiner: Enkelte medisiner kan svekke den nedre esofagale sfinkteren eller øke syreproduksjonen.Stress: Høyt stressnivå kan forverre fordøyelsesplager, inkludert halsbrann. Halsbrann og graviditetUnder graviditet er halsbrann svært vanlig, spesielt i første og tredje trimester. Graviditetshormoner som progesteron gjør musklene mer avslappede, inkludert den nedre esofagale sfinkteren, noe som fører til økt refluks. I tillegg presser livmoren mot magen i takt med at fosteret vokser, noe som gir fysisk press på fordøyelsessystemet.Symptomene på halsbrann under graviditet kan være litt annerledes enn vanlig, og kan inkludere:En brennende følelse i brystet, som kan bli verre etter måltider.Økt behov for å svelge på grunn av ekstra spyttproduksjon.Sure oppstøt og kvalme, spesielt i løpet av de siste månedene av svangerskapet. Halsbrann kreft: Risiko og komplikasjonerLangvarig og ubehandlet halsbrann kan føre til alvorlige komplikasjoner, som Barretts øsofagus og i sjeldne tilfeller esofaguskreft. Barretts øsofagus oppstår når cellene i spiserøret endrer seg på grunn av langvarig syreeksponering, noe som øker risikoen for kreft. Det er viktig å oppsøke lege dersom du opplever hyppig halsbrann, da tidlig behandling kan redusere risikoen for komplikasjoner. Mat og drikke som kan hjelpe med sure oppstøtEnkelte matvarer og drikker kan hjelpe til med å lindre halsbrannsymptomer:Melk og yoghurt: Melk kan midlertidig lindre halsbrann ved å nøytralisere syre.Bananer og epler: Disse fruktene er naturlig basiske og kan bidra til å balansere syrenivået.Ingefær: En naturlig anti-inflammatorisk som kan hjelpe mot kvalme og redusere syre.Kamille-te: Beroligende og kan bidra til å redusere stressrelaterte fordøyelsesproblemer. Mat og drikke som bør unngås ved halsbrannFor å redusere symptomene kan det være lurt å unngå:Fet mat og stekt mat som kan øke syreproduksjonen.Koffein og alkohol, som begge svekker den nedre esofagale sfinkteren.Krydret og syrlig mat, som tomater, sitrusfrukter, og eddik. Livsstilsendringer for å forebygge refluksEn rekke livsstilsendringer kan bidra til å redusere risikoen:Unngå måltider rett før leggetid, da dette kan føre til nattlige refluksepisoder.Hev overkroppen når du sover, gjerne ved å bruke en ekstra pute eller en seng som kan justeres.Spis mindre porsjoner, da store måltider øker trykket på magen.Slutt å røyke og reduser alkoholinntaket, da begge deler kan forverre refluks. Populære kjerringrådFor de som ønsker å prøve naturlige løsninger, finnes det en rekke kjerringråd som kan lindre halsbrann. Noen av de mest populære inkluderer:Natron: En teskje natron blandet i vann påstås å hjelpe til med å nøytralisere magesyre midlertidig.Mandler: Å tygge mandler etter måltider påstås å redusere syrenivået og hjelpe med fordøyelsen.Eplecidereddik: Noen hevder at en liten mengde eplecidereddik blandet i vann før måltider kan bidra til å redusere halsbrann.Aloe vera-juice: Har antiinflammatoriske egenskaper som hevdes å berolige irritert slimhinne i spiserøret. Medisiner og behandlingerFor de som trenger medisiner, finnes det flere alternativer som kan hjelpe:Antacider: Reseptfrie syrenøytraliserende midler gir rask lindring, men effekten er kortvarig.Alginater: Danner en beskyttende barriere i magen som hindrer syren i å stige.Protonpumpehemmere (PPI): Reduserer syreproduksjonen i magen og gir langvarig lindring. Halsbrann om natten: Årsaker og tipsHalsbrann om natten er en vanlig utfordring. Når man ligger flatt, er det lettere for magesyren å bevege seg opp i spiserøret. Tips for å redusere nattlige symptomer inkluderer:Unngå måltider minst to til tre timer før sengetid.Bruk en ekstra pute for å heve overkroppen.Unngå å spise tunge eller krydrede måltider sent på dagen. Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Våre medarbeidere har flere års arbeidserfaring og hhv minimum fem-årig profesjonsutdanning med mastergrad innen ernæring. Under kan du lese om personell med spisskompetanse for tema for denne artikkelen: Les omVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenSe alle medarbeidere Vårt personell har høyeste utdanning innen kostholdsveiledningVi består av et team av kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring innen bistand ved halsbrann og sure oppstøt. Se behandlere innen alle felt.Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Antiinflammatorisk mat | Forskning, råd og matliste Antiinflammatorisk mat forklart enkeltKronisk betennelse er knyttet til en rekke helseplager, fra leddgikt og irritabel tarm til hjerte- og karsykdommer og overvekt. Visste du at det du spiser kan påvirke betennelsesnivået i kroppen? Et bevisst kosthold rikt på antiinflammatorisk mat kan være et effektivt verktøy for både forebygging og lindring.I denne artikkelen går vi gjennom hva et antiinflammatorisk kosthold er, hvilke matvarer som inngår i en typisk antiinflammatorisk mat-liste, og hva forskningen sier om effekten av betennelsesdempende mat. Du får også tips til hvordan du kan sette sammen en antiinflammatorisk diett i praksis. Eksperter på kosthold for revmatisme & vekt Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Revmatiske lidelser   Varig vektnedgang    Hva er et antiinflammatorisk kosthold?Et antiinflammatorisk kosthold – også kalt betennelsesdempende kost – består av matvarer som bidrar til å dempe lavgradig betennelse i kroppen. Dette er mat som inneholder mye antioksidanter, fiber, umettede fettsyrer og naturlige planteforbindelser med dokumentert effekt på inflammasjonsprosesser.Kostholdet minner mye om det vi ser i middelhavskosten, med rikelig av grønnsaker, frukt, nøtter, olivenolje, belgvekster, fisk og fullkorn. Samtidig unngår man mat som kan øke betennelse, som ultraprosesserte produkter, rødt kjøtt, transfett og sukkerholdige drikker. Hva sier forskningen?Mange studier viser at helhetlige kostholdsmønstre har betydning for betennelsesnivået i kroppen. Spesielt har middelhavsdietten – rik på grønnsaker, frukt, fullkorn, belgvekster, nøtter, olivenolje og fisk – konsekvent vært assosiert med lavere nivåer av inflammatoriske markører som C-reaktivt protein (CRP) og interleukin-6.En nyere metaanalyse av randomiserte studier fant at nettopp middelhavskostholdet ga de tydeligste reduksjonene i betennelsesstoffer (Koelman et al., 2022).På samme måte er et generelt plantebasert kosthold forbundet med mindre kronisk betennelse; for eksempel fant en gjennomgang at veganere har lavere CRP-nivåer enn personer som spiser et vestlig kosthold (Mai et al., 2020). Det er viktig å understreke at det ikke er nødvendig å spise vegansk eller vegetarisk for å oppnå gode effekter på lavgradig betennelse. Et typisk vestlig kosthold er lavt på fiber og høyt på sukker og mettet fett. Når dette kombineres med gjennomsnittlig lavt aktivitetsnivå så er det forståelig at overvekt er en problemstilling. Det faktum at overvekt og fedme er en av de største driverne for betennelse i kroppen vil da forklare hvorfor vektnedgang i seg selv reduser betennelse i kroppen. Dette er så potent at vektnedgang uavhengig av hva man spiser for å oppnå kaloriunderskudd vil gi stor effekt på betennelse og helse.Videre tyder forskning på at slike betennelsesdempende kostmønstre kan ha kliniske fordeler for personer med ulike betennelsestilstander. Hos pasienter med revmatoid artritt (leddgikt) har middelhavsdiett i noen studier gitt redusert smerte og bedre fysisk funksjon (Forsyth et al., 2018). Ved inflammatorisk tarmsykdom, eksempelvis Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt, har et middelhavslignende kosthold rikt på fiber, sunne fettsyrer og planteføde vist lovende resultater – inkludert redusert tarminflammasjon og mindre sykdomsaktivitet (Deleu et al., 2024).Også ved metabolsk syndrom, en tilstand preget av kronisk lavgradig betennelse, ser man at sunne kosthold som middelhavs- eller nordisk diett kan dempe inflammatoriske prosesser og redusere risikoen for komplikasjoner (Ahluwalia et al., 2013). Disse kostholdsmønstrene er typisk rike på antiinflammatoriske komponenter: umettede fettsyrer (f.eks. olivenolje, avokado, nøtter), omega-3-fettsyrer fra fet fisk, antioksidantrike frukter og grønnsaker, samt kostfiber fra fullkorn og belgvekster.Slike næringsstoffer kan motvirke betennelse ved å blant annet redusere produksjonen av pro-inflammatoriske signalstoffer (cytokiner) og ved å fremme en sunn tarmflora. Samtidig begrenses matvarer som kan forverre betennelse, som typisk er rødt- og bearbeidet kjøtt, sukkerholdige varer og andre ultraprosesserte matvarer.Oppsummert indikerer forskningen at et kosthold med hovedvekt på plantemat, fisk, sunne fettkilder og fiberrike matvarer kan bidra til lavere systemisk betennelse. Dette kan ha positive effekter for personer med revmatiske sykdommer, inflammatoriske tarmsykdommer, metabolsk syndrom og andre tilstander der kronisk inflammasjon står sentralt. Antiinflammatorisk mat-liste: Hva bør du spise mer av?Vi har satt sammen en enkel antiinflammatorisk mat-liste med matvarer du kan inkludere i kostholdet ditt:Fet fisk (laks, ørret, makrell): Rik på omega 3 antiinflammatorisk fettsyrer.Grønne bladgrønnsaker (spinat, grønnkål): Rik på antioksidanter og litt fiber.Bær (blåbær, bringebær): Naturlig rike på polyfenoler.Krydder som ingefær og kanel: Studier viser at både kanel og ingefær har antiinflammatorisk effekt. Dog lite potent.Olivenolje og nøtter: Kilder til sunne fettsyrer og E-vitamin.Fullkorn og belgvekster: Kan gi en stabil tarmflora og lavere betennelse.Avokado og brokkoli: Gode kilder til antiinflammatoriske planteforbindelser. Slik bygger du et antiinflammatorisk kosthold i praksisFor å komme i gang med et antiinflammatorisk kosthold, er det lurt å tenke helhetlig. Her er noen enkle grep:Spis minst fem porsjoner grønnsaker og frukt hver dag.Velg fet fisk 2–3 ganger i uken. Varier type og vær bevisst forurensning.Bytt ut hvitt brød og ris med fullkorn.Bruk olivenolje og majones i stedet for smør.Reduser ultraprosessert mat, brus og sukkerholdige produkter.Det handler ikke om å være perfekt, men om å gjøre bedre valg oftere. Du trenger ikke være veganer eller kutte ut alt rødt kjøtt, men jo mer betennelsesdempende mat du inkluderer, desto bedre. Når dette kombineres med en god strategi for normalvekt, nok mengde fysisk aktivitet, røykeslutt og mindre stress så kan vi garantere at betennelsesfasen reduseres. Dette kan virke overveldende for mange. Vi er tilgjengelig for bistand om du ønsker hjelp med identifisere dine mest potente tiltak og en strategi du kan trives med. Hva med en antiinflammatorisk kostpyramide?En antiinflammatorisk kostpyramide kan hjelpe deg med å visualisere hvilke matvarer som bør prioriteres. Nederst i pyramiden finner du grønnsaker, bær, fullkorn og belgvekster – disse utgjør fundamentet. I midten kommer fisk, olivenolje, nøtter og krydder som ingefær antiinflammatorisk og kanel antiinflammatorisk. På toppen: små mengder rødt kjøtt, søtsaker og alkohol – disse bør begrenses. Få kontroll over revmatiske lidelser og tarmsykdommen med riktig kostholdHar du muskel-skjelettplager, Crohns, ulcerøs kolitt eller irritabel tarm? Våre kliniske ernæringsfysiologer hjelper deg med å tilpasse kostholdet etter dine symptomer og behov – både i akutte faser og i remisjon.Du får konkrete råd som demper plager og øker overskudd i hverdagen – uten forvirring og stress.Om du lider av revmatisk sykdom, IBD eller irritabel tarm så er vi tilgjengelig for en menneskelig tilnærming for akkurat deg. OppsummeringEt antiinflammatorisk kosthold er ikke en diett med strenge regler, men en måte å spise på som støtter kroppens naturlige forsvar mot betennelse. Ved å følge en antiinflammatorisk diett og inkludere betennelsesdempende mat som fisk, bær, krydder og grønnsaker, kan du bidra til å redusere kronisk betennelse og styrke helsen din på sikt. Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad. Under kan du lese om personell med spisskompetanse innen vektnedgang i overgangsalder, mageplager og generelt økt overskudd. Bestill timeLes omVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenSe alle medarbeidere Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Referanser Ahluwalia, N., et al. (2013). Diabetes & Metabolism, 39(2), 99–110.Forsyth, C., et al. (2018). Rheumatology International, 38(5), 737–747.Koelman, L., et al. (2022). Advances in Nutrition, 13(1), 101–115.Mai, K., et al. (2020). Scientific Reports, 10, 21736.Deleu, S., et al. (2024). Nutrients, 16(23), 4201. #### ARFID | Symptomer, diagnose og behandling Strever barnet med maten? ARFID (Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder), er en spiseforstyrrelse som preges av en vedvarende unngåelse av visse typer mat eller et sterkt begrenset matinntak. På norsk kalles dette gjerne spesifikk spiseforstyrrelse. ARFID er ikke knyttet til frykt for vektøkning eller utfordringer med kroppsbildet, slik man ser ved anoreksi.Selv om ARFID primært rammer barn, kan det også påvirke voksne. I denne artikkelen får du en gjennomgang av ARFID, inkludert symptomer, diagnose, behandling og hvordan denne spiseforstyrrelsen kan påvirke hverdagen. Kostveiledning for ARFID & kresenhet Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Hva er ARFID?ARFID innebærer en unormalt lav interesse for mat, sensorisk overfølsomhet for matens tekstur, lukt eller utseende, eller en frykt for konsekvensene av å spise, som å kaste opp eller sette mat i halsen. Dette kan igjen resultere i betydelig vekttap, ernæringsmangler, og en avhengighet av kosttilskudd og i verste fall sondeernæring. Hvordan ARFID skiller seg fra andre spiseforstyrrelser Mens spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi ofte er relatert til kroppsbilde og et ønske om å kontrollere vekten, har personer med ARFID som regel ikke slike bekymringer. ARFID handler heller om unngåelse av mat av andre årsaker, som sensoriske eller psykologiske faktorer. Historien bak diagnosen ARFIDARFID ble offisielt anerkjent som en diagnose i 2013, da den ble inkludert i den femte utgaven av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5). Denne anerkjennelsen har ført til økt oppmerksomhet rundt tilstanden den siste tiden, spesielt blant helsepersonell som jobber med barn og unge. Symptomer på ARFIDKresen spising er vanlig hos barn og skyldes ofte naturlige preferanser som endres over tid. ARFID er derimot en vedvarende og alvorlig lidelse som påvirker både ernæring og psykologisk velvære.  ARFID har tradisjonelt blitt delt inn i fem hovedkategorier, basert på årsaken til matavvisning:Sensorisk aversjon: Overfølsomhet for tekstur, lukt, temperatur eller smak.Mangel på interesse for mat: Lav appetitt eller manglende interesse for måltider.Frykt for konsekvenser: Angst forbundet med å kaste opp, sette mat i halsen eller oppleve ubehag.Posttraumatisk ARFID: Oppstår etter en traumatisk hendelse knyttet til mat.Blandet type: En kombinasjon av flere av de ovennevnte årsakene.I nyere tid har flere miljøer valgt å gå litt bort i fra denne kategoriske inndelingen av ARFID da de fleste barn/unge har 2-3 av kategoriene/vanskene presentert. De viktigste inndelingene ser ut til å være 1) Sensoriske vansker, 2) Redsel for å spise, og 3) Manglende interesse. I disse tre grupperingene vil Posttraumatisk  ARFID falle inn under «redsel for å spise», og Blandet type hører godt hjemme under Sensoriske aversjon. Vanlige tegn og symptomer hos barn og voksne:Ekstrem kresenhet eller nektelse av visse matvarer.Lav appetitt som ikke er relatert til medisinske tilstander.Redusert vekst hos barn og vekttap hos voksne.Avhengighet av flytende ernæring eller kosttilskudd.Sosial tilbaketrekning under måltider på grunn av skam eller angst.  Hva forårsaker ARFID?Årsakene til ARFID varierer, men kan inkludere følgende:Sensoriske problemer: Overfølsomhet for matens tekstur, lukt eller utseende.Negative følelser overfor lukten, smaken eller teksturen til visse matvarerEn reaksjon på en tidligere opplevelse med mat som var ubehagelig, for eksempel å ha blitt syk etter å ha spist noeIkke å føle seg sulten eller bare en mangel på interesse for å spise ARFID hos barn – En voksende bekymringHos barn kjennetegnes ARFID ofte av ekstrem kresenhet. De kan nekte å prøve nye matvarer, insistere på å spise samme mat daglig, eller kun akseptere mat med spesifikke teksturer. Dette kan føre til alvorlige ernæringsmangler. Mange lurer på hvordan man kan skille ARFID fra normal kresenhet.Mens kresenhet er midlertidig og ofte avtar med alderen, er ARFID en vedvarende lidelse som påvirker helse og sosialt liv. Tegn på ARFID inkluderer vekttap, lav energi og angst knyttet til mat. Foreldre kan hjelpe ved å skape en positiv spiseopplevelse, unngå press og søke profesjonell hjelp fra ernæringsfysiologer eller psykologer. Diagnostisering av ARFIDEn ARFID-diagnose stilles basert på en grundig vurdering av matvaner, vekthistorie, og psykologiske symptomer. Det krever at problemene med matinntak fører til betydelig helse- eller funksjonsmessige utfordringer. Diagnosen krever samarbeid mellom flere spesialister, inkludert leger, psykologer og ernæringsfysiolog, for å utelukke andre medisinske tilstander. En ARFID-test (diagnostikk) innebærer spørreskjemaer og intervjuer for å vurdere spisemønstre, frykter og sensoriske problemer. Disse testene er ofte tilpasset aldersgruppen til pasienten. Behandling av ARFIDBehandling for ARFID kan være forbundet med ubehag, og det tar ofte lang tid å endre fastlåste mønstre. Derfor bør endringene skje i små steg og med god støtte fra omgivelsene. Man vil i behandling gradvis introdusere nye matvarer og øke mengdene, samtidig som man jobber med faktorene som opprettholder den utilstrekkelige spisingen. Dette kan være angst, manglende sultfølelse eller sensitivitet for smak og konsistens. Mange opplever det som nyttig å lage en oversikt sammen med ernæringsfysiologen over hva de alltid kan spise, hva de noen ganger kan spise, og hva de aldri kan spise. Da kan man videre lage en plan for å øve på én matvare om gangen og repetere til det føles tryggere. For barn og unge er det en god idé å gjennomføre dette arbeidet i samarbeid med foreldrene, slik at de kan støtte opp om spiseoppgavene i hverdagen og bidra med oppmuntring og belønning.  Avsluttende tankerARFID er en kompleks lidelse som krever en helhetlig tilnærming for å forstå og behandle. Med økt oppmerksomhet og støtte kan personer med ARFID oppleve betydelig bedring . Ønsker du å booke time hos en ernæringsfysiolog med spisskompetanse innen ARFID? Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Våre medarbeidere har flere års arbeidserfaring og hhv minimum fem-årig profesjonsutdanning med mastergrad innen ernæring. Under kan du lese om personell med spisskompetanse for tema for denne artikkelen: Bestill timeLes omVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethSe alle medarbeidere Vårt personell har høyeste utdanning innen kostholdsveiledningVi består av et team av kliniske ernæringsfysiologer og leger med lang erfaring innen bistand ved en rekke vanlige helseplager. Se behandlere innen alle felt. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Artrose og alkohol | Hva sier forskningen? Vi har tidligere skrevet en artikkel om kosthold i behandling av artrose. Mange med artrose lurer også på om alkohol påvirker leddhelsen. Kan et glass vin om kvelden gjøre vondt verre, eller har det ingen betydning? Her ser vi på hva forskning forteller om sammenhengen mellom alkohol og artrose, og vi oppsummerer praktiske råd. Eksperter på kosthold for artrose og vekt Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Revmatiske lidelser   Varig vektnedgang    Alkoholinntak og risiko for artroseForskningen på alkoholens innvirkning på utviklingen av artrose er ikke entydig. Enkelte studier har antydet en mulig beskyttende effekt ved moderat alkoholinntak. En større gjennomgang fant faktisk rundt 20 % lavere forekomst av artrose blant personer som drakk alkohol enn blant avholdsfolk (Lu et al., 2019).Denne effekten er imidlertid ikke konsistent i alle studier, og kan skyldes andre livsstilsfaktorer. På den annen side viser flere undersøkelser at høyt alkoholinntak kan øke risikoen for artrose. En prospektiv studie av kneartrose fant at personer som drakk mye (over ca. 30 gram ren alkohol daglig, tilsvarende 2–3 enheter) hadde nesten dobbelt så høy risiko for å utvikle artrose i kneet sammenlignet med ikke-drikkere. Lett til moderat alkoholinntak ga derimot ingen signifikant økt risiko i denne studien (Wang et al., 2021). Det er viktig å legge til at om individer opplever vektøkning i tillegg til jamt alkoholinntak over tid, så er dette i høy grad relatert til utvikling av smerte og artrose. En viktig grunn til dette er at overvekt og fedme i seg selv øker betennelse i kroppen. Dette i tillegg til økt vekt på utsatte ledd.Det er også rapportert at stort alkoholinntak kan henge sammen med mer alvorlige slitasjeforandringer i leddene hos de som allerede har artrose. En ny studie fant for eksempel en tydelig kobling mellom høy alkoholbruk og økt leddskade på røntgen hos menn med hånd- og kneartrose (Veronese et al., 2018). Forskerne anbefalte at personer med artrose bør være forsiktige med alkoholen for å unngå forverring av leddskadene (Veronese et al., 2018). Både jevnt alkoholinntak og fedme er begge systemiske risikofaktorer for tæring på brusk. Det faktum at man finner økt risiko i både vektbærende og ikke-vektbærende ledd er et viktig bevis på dette (f eks håndledd og kne). Alkoholens effekt på symptomer ved artroseHvordan påvirker alkohol smerter og symptomer hos den som allerede har artrose? Her er også bildet litt blandet. Noen kan oppleve at et lite glass gir kortvarig avslapning, men det finnes ingen dokumentasjon for at alkohol bedrer artrosesmerter på lang sikt. Tvert imot kan for mye alkohol gjøre leddplagene verre hos de fleste.En årsak er at alkohol virker vanndrivende og kan føre til dehydrering. God væskebalanse er viktig for leddene: Brusken består av opptil 80 % vann og er avhengig av nok væske for å holde leddene myke og velfungerende. Dersom man blir dehydrert kan brusken og leddvæsken fungere dårligere, noe som kan øke stivhet og ubehag i leddene.I tillegg kan høyt alkoholinntak forstyrre søvnen og øke betennelsesnivåer i kroppen, som samlet kan bidra til mer smerter. Totalt sett er det liten grunn til å tro at alkohol hjelper mot artrosesymptomer. Et glass i ny og ne gjør ikke skade, men store mengder eller hyppig drikking kan forverre stivhet og smerter over tid. Anbefalinger for deg med artroseBasert på forskningen og generelle helseanbefalinger, gjelder følgende råd om alkohol ved artrose:Drikk med måte: Hvis du velger å drikke, hold deg til moderate mengder. Følg gjerne Helsedirektoratas råd om maks antall enheter per dag og uke. Lavt til moderat inntak ser ikke ut til å ha nevneverdig negativ effekt på artrose, men unngå fyllekuler og hyppig alkoholinntak.Unngå vektøkning: Husk at alkohol inneholder mange «tomme» (selv om de for mange kan være «hyggelige») kalorier. Overvekt gir økt belastning på vektbærende ledd som knær og hofter. Ved å begrense alkoholinntaket unngår du unødvendige kalorier, noe som kan hjelpe deg å holde en sunn vekt og dermed redusere belastningen på leddene. Dette i tillegg til den potente systemiske betennelsesøkende effekt av overvekt. Les mer om vår metodikk for varig vektnedgang her.Hold deg hydrert: Drikk vann ved siden av alkoholen for å opprettholde væskebalansen. God hydrering kan motvirke noen av alkoholens negative effekter på leddene.Ingen grunn til å starte: Hvis du ikke drikker fra før, er det ingen medisinsk grunn til å begynne med alkohol for «leddhelse». Eventuelle mulige fordeler av moderat drikking er usikre, og de fleste eksperter anbefaler uansett å begrense alkoholinntaket ved leddsykdom. Det er «desverre» en myte at alkohol er positivt for hjertehelsen. OppsummeringAlkoholkonsum i små mengder har ikke en dramatisk effekt på artrose ifølge forskningen så langt. Derimot er det klart at høyt forbruk av alkohol kan bidra til økt risiko for å utvikle artrose og til forverring av leddsmerter og skader hos de som allerede er rammet.  Det tryggeste rådet for personer med artrose er derfor å drikke moderat eller la være, og heller fokusere på livsstilstiltak som man vet hjelper leddene. Som alltid bør du rådføre deg med lege eller klinisk ernæringsfysiolog om hva som er best for din helse.  Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Referanser Lu, B., Solomon, D. H., Costenbader, K. H., & Karlson, E. W. (2019). Alcohol consumption and risk of incident knee osteoarthritis: data from the Osteoarthritis Initiative. *Osteoarthritis and Cartilage, 27*(3), 399–406.Wang, Y., Simpson, J. A., Wluka, A. E., & Cicuttini, F. M. (2021). Alcohol consumption and the risk of knee and hip osteoarthritis in a community-based cohort. *Arthritis Research & Therapy, 23*, 81.Veronese, N., et al. (2018). Alcohol consumption and radiographic progression in people with knee osteoarthritis: data from the Osteoarthritis Initiative. *Clinical Rheumatology, 37*(7), 1993–2000. #### Artrose og kaffe: Hva sier forskningen og hva bør du vite For mange er kaffe en naturlig del av hverdagen. Den gir et lite energiløft, skaper pauserom i en travel dag og forbindes ofte med hygge. Men hvis du har artrose, eller står i fare for å utvikle det, er det naturlig å stille spørsmål ved om kaffevanene dine har noe å si for leddhelsen.Forskningen på dette området har økt de siste årene, og bildet som tegner seg, er sammensatt. Nedenfor går vi gjennom funnene og ser nærmere på hva de betyr i praksis. Eksperter på kosthold for artrose og vekt Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Revmatiske lidelser   Varig vektnedgang    Hva skjer i kroppen når du drikker kaffe?Den mest kjente effekten av koffein er som stimulator av sentralnervesystemet og gir økt energi, skjerpet fokus og bedre reaksjonsevne. Men kaffe inneholder også noe annet som er vel så interessant for helsa, nemlig antioksidanter.Blant de viktigste av disse er polyfenoler, en gruppe plantebaserte stoffer som bidrar til å beskytte cellene dine mot skade og redusere betennelse. Siden artrose henger tett sammen med kronisk lavgradig betennelse og oksidativt stress, kan dette være gode nyheter for deg som har leddplager.Samtidig er det viktig å påpeke at det ikke er slik at mer kaffe alltid er bedre. For høyt inntak kan føre til bivirkninger som uro, søvnproblemer og dehydrering. Sistnevnte er spesielt relevant for personer med artrose, fordi væsketap i kroppen også kan påvirke væskebalansen i leddene, noe som igjen kan øke friksjon og ubehag. Hva sier forskningen om kaffe og artrose?Flere epidemiologiske studier har undersøkt sammenhengen mellom kaffedrikking og risikoen for å utvikle artrose, men funnene er sprikende. En del observasjonsstudier antyder at høyt kaffekonsum kan henge sammen med økt artroserisiko. For eksempel fant en større koreansk tverrsnittsstudie at menn som drakk mer enn 7 kopper kaffe daglig hadde signifikant høyere forekomst av kneleddsartrose sammenlignet med ikke-drikkere (drcarney.com).På den andre siden har andre data indikert mulig beskyttende effekt av kaffe i visse grupper. I en analyse av koreanske befolkningsdata var høyere kaffeinntak assosiert med lavere risiko for røntgenpåvist kneartrose, men dette gjaldt bare hos kvinner (journals.lww.com). Tilsvarende observerte en studie av middelaldrende kvinner i Storbritannia at de som rapporterte artrose hadde lavere kaffeinntak enn kvinner uten artrose. De artroserammede drakk i gjennomsnitt færre kopper kaffe per uke, noe som kan tyde på at moderat kaffekonsum potensielt kan være forbundet med redusert artroserisiko (oarsijournal.com).Den beste evidensen kommer fra nyere systematiske analyser og genetiske studier som forsøker å fastslå en årsakssammenheng. En meta-analyse fra 2023 som sammenstilte flere Mendelsk randomiseringsstudier (genetiske analyser) konkluderte med at genetisk predisposisjon for høyere kaffekonsum var assosiert med en liten, men statistisk signifikant økning i sannsynligheten for å utvikle artritt, inkludert artrose (mdpi.com). Undergruppen for artrose alene viste en tilsvarende svak positiv sammenheng (odds ratio ~1,02) (mdpi.com).I tråd med dette har enkeltstudier med Mendelsk randomisering også funnet at høyere kaffekonsum kausalt henger sammen med økt risiko for artrose, spesielt i vektbærende ledd. En analyse fra 2024 kombinerte data fra over 32 000 amerikanske voksne og genetiske instrumenter: Personer som drakk mer enn 4 kopper kaffe om dagen hadde ca. 19 % høyere odds for artrose sammenlignet med de som ikke drakk kaffe (frontiersin.org). Videre indikerte den genetiske analysen i samme studie en kausal effekt av kaffe på leddsykdom: genetisk økt kaffeinntak var knyttet til høyere risiko for både kne- og hofteartrose (oddsratio ~1,6–1,8) (frontiersin.org).En annen Mendelsk-randomiseringsstudie fra 2021 rapporterte tilsvarende at genetisk økning i kaffekonsum medførte en liten men signifikant økt sjanse for totalartrose og kneartrose, men uten klar effekt på hofteartrose (pmc.ncbi.nlm.nih.gov).Disse funnene styrker hypotesen om at høyt kaffekonsum kan bidra noe til artroseutvikling. Det er imidlertid verdt å merke seg at kaffens effekt ikke nødvendigvis utelukkende er negativ. Noen nyere forskning har reist et interessant paradoks: Effekten av kaffe kan avhenge av individets koffeinmetabolisme.En stor genetisk studie publisert i 2024 fokuserte på nivået av koffein i blodet over tid, snarere enn selve kaffemengden. Den fant at personer med genetisk tendens til langsommere koffeinomsetning – og dermed høyere vedvarende koffeinnivåer etter inntak – hadde lavere risiko for overvekt og også redusert risiko for artrose (bmcmedicine.biomedcentral.com). Omtrent en tredel av den beskyttende effekten på artrose ble forklart av lavere kroppsvekt hos disse personene (bmcmedicine.biomedcentral.com).Forskerne påpeker at tidligere observasjoner som kobler høyt kaffeforbruk til artrose egentlig kan reflektere at noen personer drikker mye kaffe fordi de metaboliserer koffein raskt (og dermed har lavere koffeinkonsentrasjon i blodet) (medicalnewstoday.com). Dette innebærer at høy kaffedrikking kan være en markør for rask koffeinmetabolisme, som i seg selv ser ut til å henge sammen med økt artrosetilbøyelighet (bl.a. via høyere BMI).Det genetiske evidensbildet antyder altså at koffein i moderate doser kan ha noen gunstige effekter (for eksempel vektreduksjon og anti-inflammatoriske mekanismer), mens svært høyt kaffekonsum potensielt medfører uheldige livsstilsfaktorer eller direkte effekter som øker artroserisikoen. Kaffekonsum og progresjon av artroseForskningen er begrenset når det gjelder kaffens påvirkning på progresjonen av etablert artrose. Ingen større longitudinelle kliniske studier har spesifikt fulgt pasienter med artrose for å se om de som drikker mye eller lite kaffe får raskere brusknedbrytning eller sykdomsforverring. Per i dag må eventuelle effekter på sykdomsprogresjon dermed utledes indirekte.Overvekt forverrer artroseprogresjon, og kaffeforbruk kan påvirke kroppsvekt hos enkelte. Som nevnt kan koffein bidra til litt lavere vekt hos noen individer, noe som i teorien vil kunne bremse belastningsrelatert forverring av særlig kne- og hofteartrose. Samtidig kan overdreven kaffedrikking hos predisponerte personer korrelere med andre usunne vaner (for eksempel fysisk inaktivitet eller dårlig søvnkvalitet) som kan virke negativt inn på artroseforløpet.Så langt er det ikke dokumentert gjennom humanforskning at kaffe verken akselererer eller bremser selve leddforandringene ved artrose. Kaffekonsum og artrosesymptomerFor personer som allerede har artrose, er det et naturlig spørsmål om kaffe kan lindre eller forverre symptomer som leddsmerte og stivhet. Her er det også begrenset med direkte evidens. Det finnes ingen kliniske studier hvor man har gitt pasienter kaffe eller koffein som behandling for artrosesmerter.Koffein har riktignok en kjent smertestillende adjuvans-effekt i andre sammenhenger, for eksempel ved hodepine, men kroniske leddsmerter ved artrose er mer kompliserte og påvirkes av inflammatoriske prosesser i leddet.Enkelte ekspertråd advarer at høyt koffeininntak i noen tilfeller kan forverre leddsmerter indirekte ved å påvirke søvn og muskelspenning. Det finnes også laboratoriestudier som antyder at koffein kan hemme bruskcellenes reparasjonsmekanismer. En studie fra 2020 anbefalte å begrense koffeininntaket for pasienter med høy risiko for artrose, basert på slike funn.Samtidig er det viktig å huske at mekanistiske studier på cellekulturer ikke nødvendigvis sier noe om hva som faktisk skjer i kroppen hos mennesker. Derfor anbefales det å følge med på egne symptomer og være oppmerksom på individuell variasjon. Konklusjon og begrensningerForskningen på kaffe og artrose gir et komplekst og delvis motstridende bilde. Det er holdepunkter for at svært høyt kaffekonsum kan ha en negativ effekt, særlig hos enkelte grupper. Men det er også tegn til at moderate mengder, spesielt hos personer med lavt stoffskifte på koffein, kan ha nøytral eller til og med gunstig effekt. Det viktigste er derfor balanse. Moderat kaffedrikking (1–4 kopper per dag) anses i dag som trygt for de fleste, også med tanke på leddhelse. Med andre ord er det ikke kaffe og koffein som bør ilegges fokus for effekt på artrose. De mest potente ernæringsstrategiene ved artrose kan deles inn i to kategorier: 1) Ved overvekt reduserer fettmasse for mindre vekt på vektbærende ledd, og 2) lavere kronisk lavgradig betennelse via mindre fettmasse (aktivt betennelsesvev når høyt), økt fiberinntak for metabolisme av SCFAA fra tarmflora, og en god fettkvalitet i kostholdet (forhold mellom mettet- umettet fett).  I tillegg er røykestopp, økt hverdagsaktivitet, stresskontroll og nok søvn viktig for lavere systemisk betennelse kroppen. Ønsker du hjelp med kostholdet ved artrose?Mat og livsstil kan gjøre en stor forskjell i hvordan du har det med artrose. Våre kliniske ernæringsfysiologer gir deg faglig trygg veiledning, enten du ønsker å forebygge sykdom eller redusere symptomer. Vi har også fysikalsk medisiner / idrettslege med i teamet. Ernæringsfysiologer og leger Våre medarbeidere har flere års arbeidserfaring og er godkjent helsepersonell. Smerter er spisskompentansen til idrettslege/fysikalsk medisiner, og klinisk ernæringsfysiolog kan blant annet hjelpe med varig vektnedgang og lavgradig betennelse. Under kan du lese om personell med spisskompetanse innen revmatiske lidelser inkludert artrose: Bestill timeLes omVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenSe alle medarbeidere Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Ofte stilte spørsmål om kaffe og artrose Hvilke stoffer i kaffe kan være gunstige ved artrose? Polyfenoler er antioksidanter som finnes naturlig i kaffe og som kan bidra til å dempe betennelse og beskytte cellene mot skade. De har vært knyttet til lavere nivåer av oksidativt stress, som spiller en rolle i utviklingen av artrose. Er koffeinfri kaffe et godt alternativ ved artrose? Dersom du merker at koffein gir uro, søvnproblemer eller forverrer smerter, kan koffeinfri kaffe være et godt alternativ. Du får fortsatt i deg de gunstige antioksidantene, uten koffeinets mulige bivirkninger. Hvor mye kaffe kan jeg trygt drikke hver dag hvis jeg har artrose? Det finnes ingen fasit, men de fleste studier antyder at 1–3 kopper daglig er trygt for de fleste. Dersom du drikker mer, bør du være oppmerksom på hvordan kroppen reagerer og justere inntaket etter behov. Kan kaffe redusere betennelse i kroppen? Ja, i moderate mengder kan kaffe, spesielt på grunn av polyfenolene, bidra til å redusere lavgradig betennelse. Effekten forsterkes når kaffe kombineres med et ellers sunt og betennelsesdempende kosthold. Er det farlig å drikke mye kaffe hvis jeg har artrose? Høyt kaffeforbruk, særlig over 5–6 kopper om dagen, kan være uheldig for enkelte. Studier viser en liten økning i risikoen for å utvikle artrose ved svært høyt inntak, men effekten er svak. Som med det meste annet handler det om balanse. Bør jeg kutte ut kaffe helt hvis jeg har artrose? Nei, det er som regel ikke nødvendig. De fleste med artrose kan fint drikke kaffe. Det viktigste er å følge med på egne symptomer og tilpasse mengden etter hva som fungerer for deg. Referanser Bang, C. H., Kim, C., Kim, J. H., Choi, S. J., Song, G. G., & Jung, J. H. (2019). Is knee osteoarthritis related to coffee drinking? A nationwide cross-sectional observational study. Clinical Rheumatology, 38(3), 817–825.Feng, K., Li, P., Guo, H., & Chen, Z. (2024). The impact of coffee consumption on osteoarthritis: Insights from NHANES and Mendelian randomization analysis. Frontiers in Nutrition, 11, Article 1434704.Guillán-Fresco, M., Franco-Trepat, E., Alonso-Pérez, A., Jorge-Mora, A., López-Fagúndez, M., Pazos-Pérez, A., Gualillo, O., & Gómez, R. (2020). Caffeine, a risk factor for osteoarthritis and longitudinal bone growth inhibition. Journal of Clinical Medicine, 9(4), 1163.Lim, C. O., Park, H. J., Koo, B. M., Kim, B. T., Kim, J. G., & Choi, G. W. (2022). Analysis of correlation between the consumption of beverages and the risk of radiographic knee osteoarthritis in Korean people: A cross-sectional study using KNHANES V-1, 2. Medicine, 101(37), e30105.Wang, J., Zhang, B., Peng, L., Wang, J., Xu, K., & Xu, P. (2023). The causal association between alcohol, smoking, coffee consumption, and the risk of arthritis: A meta-analysis of Mendelian randomization studies. Nutrients, 15(23), 5009.Wood, A., Aspden, R., Reid, D. M., & Macdonald, H. M. (2012). Associations between dietary patterns, tea & coffee drinking and osteoarthritis. Osteoarthritis and Cartilage, 20(Suppl. 1), S192–S193.Zagkos, L., Cronjé, H. T., Woolf, B., de La Harpe, R., Burgess, S., Mantzoros, C. S., Elliott, P., Yuan, S., Larsson, S. C., Tzoulaki, I., & Gill, D. (2024). Genetic investigation into the broad health implications of caffeine: Evidence from phenome-wide, proteome-wide and metabolome-wide Mendelian randomization. BMC Medicine, 22(1), Article 81.Zhang, Y., Fan, X., Chen, Y., Xiong, P., Wu, J., Shen, B., Wang, J., Meng, Q., Lu, Y., & Lei, X. (2021). Causal association of coffee consumption and total, knee, hip and self-reported osteoarthritis: A Mendelian randomization study. Frontiers in Endocrinology, 12, Article 813358. #### B12-mangel og lavt stoffskifte: Symptomer, kosthold og behandling Strever du med lavt stoffskifte?Lavt stoffskifte (hypotyreose) er en tilstand hvor skjoldbruskkjertelen produserer for lite hormoner, noe som bremser kroppens stoffskifte. Vanlige symptomer er tretthet, vektøkning, nedstemthet, følelse av å fryse lett og hjernetåke. Forskning har i økende grad vist en sammenheng mellom hypotyreose og vitamin B12-mangel – en kobling som kan forverre mange av symptomene og gjøre det vanskeligere å komme tilbake til god helse (Benites-Zapata et al., 2023; Gupta et al., 2023).Medisinsk behandling er nødvendig, men det er også tydelig at livsstilsendringer og betennelsesdempende kosthold kan hjelpe (Shulhai et al., 2024). Ved å fokusere på mat som støtter skjoldbruskkjertelen og redusere betennelse i kroppen, kan mange oppleve bedre energi, lettere vektkontroll og høyere livskvalitet. Eksperter på kosthold for stoffskifte & vekt Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Lavt stoffskifte   Varig vektnedgang   ÅrsakerLavt stoffskifte oppstår når skjoldbruskkjertelen produserer for lite stoffskiftehormoner. Den vanligste årsaken er Hashimotos tyreoiditt, en autoimmun sykdom der kroppens eget immunsystem angriper skjoldbruskkjertelen. Andre mulige årsaker inkluderer:Tidligere behandling med radioaktivt jod eller operasjon på skjoldbruskkjertelenMedisiner som litium eller amiodaronJodmangel (sjelden i Norge, men fortsatt relevant i noen tilfeller)Medfødt hypotyreose (hos nyfødte)Sykdommer i hypofysen som reduserer signalet til skjoldbruskkjertelenKronisk stress eller langvarige betennelsestilstander som påvirker hormonbalansenHypotyreose utvikler seg ofte gradvis over tid og kan gå ubemerket lenge før symptomene oppstår. SymptomerLavt stoffskifte gir en rekke diffuse symptomer som kan variere fra person til person. Vanlige symptomer inkluderer:Vedvarende tretthet og lav energiNedstemthet eller depresjonVektøkning uten økt matinntakHårtap og tørre neglerTørr og kald hudFryser lett, spesielt på hender og føtterKonsentrasjonsvansker og «hjernetåke»Langsom puls og treg mageLav kroppstemperaturHeshet og hevelse i ansiktetUregelmessig eller kraftig menstruasjonSymptomene kan også overlappe med andre tilstander, som vitaminmangel (særlig B12), kronisk stress eller utmattelse, og bør derfor vurderes i sammenheng med blodprøver og en helhetsvurdering. Kan vektnedgang forbedre lavt stoffskifte?For personer med lavt stoffskifte – spesielt de med overvekt – er vektnedgang ofte en utfordring. Et lavere stoffskifte betyr at kroppen forbrenner færre kalorier i hvile, og mange føler at de legger på seg selv når de spiser normalt.Samtidig viser forskning at overvekt i seg selv kan påvirke skjoldbruskkjertelen. Overvektige personer har ofte noe forhøyet TSH og høyere nivåer av T3, som kan være kroppens forsøk på å kompensere (Biondi, 2024). Dette endrer seg ofte ved vekttap. Studier har vist at vektnedgang, både gjennom kosthold og kirurgi, kan redusere TSH-nivåene og stabilisere hormonbalansen (Biondi, 2024).Vektnedgang reduserer også betennelse i kroppen. Fettvev produserer blant annet leptin og betennelsesfremmende cytokiner, som er koblet til utvikling av autoimmun hypotyreose (Biondi, 2024). Ved å gå ned i vekt reduseres denne belastningen på immunforsvaret. Spiller kosthold en rolle i skjoldbruskkjertelens funksjon?Ja, uten tvil. Skjoldbruskkjertelen er avhengig av flere mikronæringsstoffer for å produsere hormoner og regulere stoffskiftet. En omfattende oversiktsartikkel har fremhevet at jod, selen, jern, sink, vitamin A, vitamin D og vitamin B12 alle er sentrale i ulike trinn av hormonproduksjon og regulering (Shulhai et al., 2024).Mangel på disse næringsstoffene kan svekke hormonproduksjon, konvertering fra T4 til T3, og gjøre kroppen mer utsatt for betennelse. Dette understøttes av forskning som viser at selen er nødvendig for enzymer som aktiverer stoffskiftehormoner og beskytter kjertelen mot oksidativt stress (Rayman, 2012). B12-mangel og lavt stoffskifte – en oversett koblingB12-mangel og lavt stoffskifte har mange felles symptomer: tretthet, hukommelsesproblemer, prikking i hender og føtter, nedstemthet og hjernetåke. Flere studier viser at opptil 60 % av personer med hypotyreose har lavt B12-nivå – ofte uoppdaget (Benites-Zapata et al., 2023; Gupta et al., 2023).Årsakene inkluderer autoimmune tilstander som perniciøs anemi, lav magesyreproduksjon og tarmproblemer – noe som ofte sees hos personer med hypotyreose (Shulhai et al., 2024). I tillegg kan mangel på B12 gjøre det vanskeligere for kroppen å konvertere T4 til T3, som er den aktive formen av stoffskiftehormonet (Benites-Zapata et al., 2023). Hva bør du spise hvis du har lavt stoffskifte?Et anti-inflammatorisk og næringsrikt kosthold kan hjelpe kroppen med å balansere immunforsvaret og støtte hormonproduksjonen: Gunstige matvarer:Fet fisk (laks, makrell, sardiner): rik på omega-3 og selenParanøtter: 1–2 nøtter dekker dagsbehovet for selenEgg og meieriprodukter: gode kilder til jod og B12Grønnsaker, spesielt grønne bladgrønnsaker: rike på jern, folat og fiberKjøtt, lever og skalldyr: høyt innhold av jern, B12 og sinkFullkornsprodukter og belgfrukter: fiber, sink og B-vitaminer Matvarer du bør begrense:Raffinert sukker og hvitt melUltraprosesserte matvarerVegetabilske oljer rike på omega-6 (f.eks. solsikke- og soyaolje) Andre viktige faktorer:Tarmhelse: En sunn tarmflora er viktig for opptak av næringsstoffer og for omdannelsen av T4 til T3.Stress: Langvarig stress kan øke kortisolnivået og hemme skjoldbruskkjertelens funksjon.Søvn: Kronisk søvnmangel forstyrrer hormonbalansen og kan forverre symptomer.Fysisk aktivitet: Regelmessig bevegelse øker energinivået og støtter stoffskiftet. Optimaliser kostholdet hos klinisk ernæringsfysiologLavt stoffskifte krever medisinsk behandling, men mange opplever at symptomer vedvarer selv med medisiner. Da kan målrettede livsstilsendringer – som å optimalisere kostholdet, sikre tilstrekkelig inntak av viktige mikronæringsstoffer, redusere betennelse og ta tak i stress og søvn – gi deg en ny opplevelse av energi og kontroll.Ønsker du hjelp til å sette sammen en plan som passer deg og din hverdag? Da anbefaler vi en personlig ernæringskonsultasjon.  Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad. Under kan du lese om personell med spisskompetanse på sunt kosthold, vektendring og revmatisme. Les omVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenBestill timeLes omVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenSe alle medarbeidere Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Ofte stilte spørsmål Hva trigger lavt stoffskifte? Den vanligste triggeren er en autoimmun reaksjon (Hashimotos sykdom) som gradvis ødelegger skjoldbruskkjertelen. Andre triggere kan være stress, kronisk betennelse, jodubalanse, visse medisiner eller genetisk disposisjon. Kan kosthold påvirke stoffskiftet? Ja, definitivt. Enkelte næringsstoffer – som jod, selen, sink, jern, vitamin D og B12 – er avgjørende for normal hormonproduksjon og -omdanning. Et betennelsesdempende kosthold med rikelig grønnsaker, fet fisk og nok mikronæringsstoffer kan støtte skjoldbruskkjertelen og redusere symptomer. Hvordan bli bedre av lavt stoffskifte? Grunnbehandlingen er som regel tyroksin (T4), men mange trenger i tillegg å jobbe med kosthold, søvn, stress og tarmhelse. Tilskudd av B12, selen eller jern kan være nødvendig for å få best effekt av medisinen. Kan man bli helt frisk av lavt stoffskifte? Hvis hypotyreosen skyldes en forbigående tilstand (f.eks. etter en fødsel eller betennelse), kan den noen ganger gå over. Ved autoimmun hypotyreose er det som regel en livslang tilstand, men mange får svært god livskvalitet med riktig behandling og livsstil. Hva skjer hvis man ikke behandler lavt stoffskifte? Ubehandlet lavt stoffskifte kan føre til økt tretthet, psykiske plager, nedsatt hukommelse, hjertesykdom, infertilitet og i alvorlige tilfeller myksødem – en livstruende tilstand. Derfor er det viktig å få stilt diagnose og følge opp. Hvordan få fart på stoffskiftet? Det viktigste er å få riktig medisinering. Deretter kan man støtte kroppen gjennom næringsrik mat, tilstrekkelig søvn, regelmessig fysisk aktivitet, stressreduksjon og ved å sikre gode nivåer av jod, selen, B12 og vitamin D. Referanser Benites-Zapata, V. A., et al. (2023). Vitamin B12 levels in thyroid disorders: A systematic review and meta-analysis. *Frontiers in Endocrinology, 14*, 1070592.Biondi, B. (2024). Subclinical hypothyroidism in patients with obesity and metabolic syndrome: A narrative review. *Nutrients, 16*(1), 87.Gupta, R., Choudhary, S., & Chatterjee, T. (2023). A study on vitamin B12 levels in hypothyroid patients presenting to a tertiary care teaching hospital. *Cureus, 15*(8), e44197.Rayman, M. P. (2012). Selenium and human health. *The Lancet, 379*(9822), 1256–1268.Shulhai, A.-M., et al. (2024). The role of nutrition on thyroid function. *Nutrients, 16*(15), 2496. #### B12-mangel og overvekt: Kan det påvirke vekten din? B12-mangel og overvekt: Kan det påvirke vekten din? Vitamin B12 spiller en avgjørende rolle i kroppens metabolisme ved å hjelpe til med energiomsetning og fettforbrenning. Når nivåene av B12 er lave, kan dette påvirke kroppens evne til å forbrenne kalorier effektivt, noe som potensielt kan bidra til vektøkning.Forskning antyder en mulig sammenheng mellom B12-mangel og overvekt, men mekanismene er ikke fullt ut forstått. I denne artikkelen utforsker vi hvordan vitamin B12 påvirker kroppens stoffskifte, hva symptomene på mangel er, og hvordan det kan spille en rolle i vektkontroll. Eksperter på kosthold for vektnedgang Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Vitamin B12-mangel og metabolismeVitamin B12 er et vannløselig vitamin som ikke produseres naturlig av kroppen. Studier antyder at mangel på B12 kan ha flere konsekvenser som indirekte kan påvirke kroppens fettlagring og vekten: Redusert fettforbrenning: Vitamin B12 hjelper med å bryte ned fett og proteiner som brukes som energi. Når nivåene er lave, kan kroppen ha vanskeligheter med å forbrenne fett effektivt. Dette kan føre til vektøkning eller gjøre det vanskelig å gå ned i vekt. Energimangel og lavere aktivitet: En av de mest kjente konsekvensene av B12-mangel er tretthet. Denne kroniske følelsen av energimangel kan redusere fysisk aktivitet og senke den daglige kaloriforbrenningen. Hormonell påvirkning: Vitamin B12 kan også påvirke hormoner som spiller en rolle i appetittregulering, som leptin og ghrelin. Når disse hormonene ikke fungerer optimalt, kan det føre til overspising eller vanskeligheter med å føle metthet.  Hva sier forskningen om B12-mangel og overvekt?Forskningen på koblingen mellom vitamin B12 og overvekt har gitt interessante resultater. Flere studier peker på en mulig sammenheng mellom nivået av vitamin B12 i kroppen og risikoen for overvekt, men ytterligere forskning er nødvendig for å fastslå om andre faktorer også kan spille en rolle.En stor studie med 9075 deltakere fant at personer med høyere nivåer av vitamin B12 i blodet hadde en lavere risiko for å utvikle fedme (1). Tilsvarende viste en annen studie med 976 deltakere at lave nivåer av B12 var assosiert med en økt sannsynlighet for både overvekt og fedme (2).Sammenhengen er ikke begrenset til voksne. En studie på 256 barn viste at barn med lavere B12-nivåer ofte hadde en høyere kroppsmasseindeks (BMI), en indikator på kroppsvekt basert på høyde og vekt. Disse funnene antyder at vitamin B12 kan spille en rolle i reguleringen av kroppsvekten, sannsynligvis gjennom dens effekt på metabolismen og energinivået. Det er imidlertid viktig å være klar over at mange andre faktorer, som kosthold, livsstil og genetikk, også kan påvirke resultatene. For å fastslå en klar årsakssammenheng kreves det mer forskning på hvordan B12 spesifikt påvirker kroppsvekt og BMI. Symptomer på B12-mangel: Hva bør du være oppmerksom på?Vitamin B12-mangel kan utvikle seg sakte, og mange symptomer kan forveksles med andre tilstander. De vanligste symptomene inkluderer:Fysiske symptomer:Tretthet, svakhet og nedsatt utholdenhet.Pustebesvær og svimmelhet.Blekt eller gulaktig hud.Nevrologiske symptomer:Prikking eller nummenhet i hender og føtter.Balanseproblemer og dårlig koordinasjon.Kognitive problemer som hukommelsestap og konsentrasjonsvansker.Psykiske symptomer:Irritabilitet, angst og depresjon.Hvis du opplever noen av disse symptomene, spesielt sammen med lav energi eller vektrelaterte problemer, bør du kontakte legen din. Hvordan diagnostiseres B12-mangel?Diagnostisering av B12-mangel starter ofte med en blodprøve som måler nivået av vitaminet i blodet. Typiske terskelverdier er for voksne er:Normalnivå: 170-650 pmol/L (store individuelle forskjeller i normalfunksjon/symptomer).Mulig mangel: 250-350 pmol/L.Sannsynlig mangel: <250 pmol/L. I tillegg til B12-testen kan legen også sjekke homocystein- og methylmalonsyrenivåene for å bekrefte. Hvor mye B12 trenger kroppen din hver dag?Behovet for vitamin B12 varierer basert på faktorer som alder og kjønn. Selv ved et lavere inntak kan det ta lang tid før mangel oppstår. Kroppen lagrer 2000-6000 µg (2-6 mg) vitamin B12, noe som dekker behovet i 2 til 5 år. Under denne perioden kan kroppen bruke av lagrene uten å gi symptomer på mangel. Det anbefalte daglige inntaket er som følger:Voksne og barn fra 10 år: 2,0 µgBarn 1-2 år: 0,6 µgBarn 2-5 år: 0,8 µgBarn 6-9 år: 1,3 µgGravide: 2,0 µgAmmende: 2,6 µgEt typisk norsk kosthold gir mellom 5-7 µg B12 daglig. To glass melk, en brødskive med egg eller 100 gram gulost dekker vanligvis dagsbehovet. Nedenfor finner du en oversikt over matvarer som inneholder mye vitamin B12.Tabell: Matvarer som inneholder mye B12 B12-nivåer i mat Matvare B12-nivå (µg/100g) Leverpostei 7 Ørret/laks 6 Egg 1 Yoghurt 0.5 Tufisk 1 Melk 0.5 Brokkoli 0 Spinat 0 Hvem er utsatt for B12-mangel?B12-mangel kan skyldes flere faktorer:Kosthold: Personer som følger en vegansk eller vegetarisk diett er spesielt utsatt, da B12 hovedsakelig finnes i animalske produkter.Alder: Eldre personer produserer ofte mindre magesyre, som er nødvendig for å frigjøre B12 fra maten. Forekomsten øker med alderen, og det anslås at mellom 10 og 15 % av personer over 60 år har mangel på vitamin B12.Malabsorpsjon: Tilstander som cøliaki eller gastrisk bypass-operasjon kan hindre opptaket av vitaminet.Medisiner: Langvarig bruk av visse medisiner, som syrehemmende midler eller metformin kan redusere B12-nivåene. Kostholds- og livsstilsendringer for å unngå lave B12-verdier  Inkluder animalske produkter: Spis kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter for å få i deg nok B12. Bruk berikede produkter: Plantemelk og kornprodukter beriket med B12 er viktige kilder for veganere og vegetarianere. Unngå overforbruk av alkohol: Alkohol kan påvirke kroppens evne til å ta opp B12. Tilskudd: Multivitaminer eller rene B12-produkter anbefales som en del av det daglige kostholdet ved alvorlig mangel.Kan tilskudd av B12 hjelpe med vekttap?Tilskudd av vitamin B12, enten som tabletter eller injeksjoner, er ofte brukt for å behandle B12-mangel. Men det finnes ingen solide bevis for at B12-tilskudd direkte bidrar til vektnedgang hos personer med normale nivåer av vitaminet.Vitamin B12 spiller en viktig rolle i energiproduksjon og stoffskifte, og tilskudd kan være nyttige for å redusere tretthet og øke energinivået hos dem med påvist mangel. For personer uten mangel har B12-tilskudd imidlertid liten effekt på energi, ytelse eller vekt.Tilskudd av B12 kan være en del av en sunn livsstil, men det er ingen rask løsning for vekttap. Balansert kosthold, fysisk aktivitet og riktig porsjonskontroll er fortsatt nøkkelen til å oppnå og opprettholde en sunn vekt. Kartlegg kostholdet ditt hos klinisk ernæringsfysiolog  Enten du sliter med overvekt, har fått diagnostisert lave B12-verdier, eller følger et vegetarisk kosthold, kan en time med en av våre kliniske ernæringsfysiologer være et viktig steg mot bedre helse. Vi tilbyr en grundig gjennomgang av kostholdet ditt, hvor vi: Kartlegger ditt daglige næringsinntak og identifiserer eventuelle mangler.Gir konkrete anbefalinger for hvordan du kan øke B12-nivåene dine gjennom kosthold eller tilskudd.Utarbeider en personlig plan som støtter vektnedgang, vektkontroll eller optimal helse, basert på dine individuelle behov og mål.Oppsummering  Vitamin B12 er et essensielt vitamin som støtter hjernens funksjon, hjertehelse, metabolismen og produksjonen av røde blodceller og DNA. Forskning tyder på at tilstrekkelige nivåer av B12 kan være knyttet til lavere risiko for overvekt, og dyrestudier antyder at det kan påvirke kroppsfett og metabolismen direkte. Å øke B12-inntaket gjennom mat eller tilskudd kan forebygge mangel og redusere symptomer som tretthet. For de uten mangel er det imidlertid usikkert om ekstra tilskudd påvirker vektnedgang. Videre forskning er nødvendig for å forstå sammenhengen mellom B12, metabolisme og vektkontroll fullt ut.  Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Referanser: Inverse Association Between Serum Vitamin B12 Concentration and Obesity Among Adults in the United States Association of Vitamin B12 with Obesity, Overweight, Insulin Resistance and Metabolic Syndrome, and Body Fat Composition; Primary Care-Based Study Negative Correlation Among Vitamin B12 Levels, Obesity Severity and Metabolic Syndrome in Obese Children: A Case Control Study #### Behandling av anoreksi – Veien mot bedring Anoreksi er en alvorlig spiseforstyrrelse som kjennetegnes av en intens frykt for å gå opp i vekt, ofte kombinert med en forvrengt oppfatning av egen kropp. Personer som lider av anoreksi begrenser drastisk matinntaket, driver med overdreven trening, og kan være ekstremt bekymret for vektøkning. Denne tilstanden er ikke bare en psykologisk kamp, men også en alvorlig medisinsk tilstand som kan skade helsen og i verste fall være livstruende. I denne artikkelen skal vi dypere i hva behandling av anoreksi innebærer, med hovedfokus på kostholdstiltak. Eksperter på kosthold ved spiseforstyrrelse Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer En helhetlig tilnærming er avgjørendeAnoreksi handler ofte om mer enn bare mat og vekt. Det kan være en mestringsstrategi for vanskelige følelser og stress, der kontroll over matinntak gir en illusjon av kontroll over livet. Imidlertid fører denne kontrollen til alvorlige fysiske og psykiske konsekvenser. Tidlig intervensjon og profesjonell hjelp er avgjørende. Sjansene for full bedring er betydelig høyere jo tidligere behandlingen starter. Selv om sykdommen sjelden går over av seg selv, er det gode sjanser for å bli helt frisk med riktig behandling [1].Behandling av anoreksi krever en omfattende og tverrfaglig tilnærming som adresserer både de fysiske og psykologiske aspektene ved lidelsen. Det viktigste steget mot bedring er å søke profesjonell hjelp.Samtalebehandling og psykoterapiSamtalebehandling, spesielt psykoterapi og kognitiv atferdsterapi (CBT), har vist seg å være svært effektivt i behandlingen av anoreksi [2]. I terapi lærer pasienten å identifisere og endre uhensiktsmessige tankemønstre og atferd knyttet til mat, kropp og vekt. Målet er å bryte ned frykt og usikkerhet rundt mat, og å utvikle sunnere mestringsstrategier for vanskelige følelser. For barn og unge har familieterapi vist seg å gi gode resultater, da den involverer hele familien i behandlingsprosessen og støtter pasienten i å gjenopprette et normalt spisemønster [2]. De siste årene har det også kommet et nytt behandlingsopplegg som kalles TBT-S. Dette er et femdagersopplegg der målet er å utvikle strategier for å håndtere angst og lære seg nye metoder for håndtering av anoreksi [3]. Kostholdsveiledning og ernæringsfysiologens rolleBehandling for anoreksi fokuserer på å bygge et sunt og trygt forhold til mat. Som kliniske ernæringsfysiologer, tilbyr vi skreddersydd kostholdsveiledning som støtter deg i denne prosessen. Målet er å hjelpe deg med å gjenopprette et balansert og avslappet forhold til mat og egen kropp, utover bare å fokusere på ernæringsinntak. Vi hjelper blant annet med:Gradvis økning av matinntak: En trygg og kontrollert økning av matinntaket for å gjenopprette et sunt vektnivå. Dette gjøres ofte gjennom små, hyppige måltider for å unngå å overvelde pasienten.Gjenoppbygging av sult- og metthetsfølelse: Hjelpe pasienten med å lære å stole på kroppens naturlige signaler for sult og metthet, som ofte er forstyrret ved anoreksi.Variert og næringsrik kost: Sikre at kostholdet inneholder en god balanse av proteiner, fett og karbohydrater, samt viktige vitaminer og mineraler som kroppen trenger for å komme seg etter underernæring. Dette inkluderer å unngå å utelukke viktige matvaregrupper.Redusere stress og angst rundt måltider: Skape et trygt miljø rundt måltider og redusere overfokusering på kalorier, veiing av mat eller strenge registreringer.Ernæringsveiledning er avgjørende fordi mat er løsningen for å gjenopprette fysisk helse. Ved behov samarbeider vi med psykologer, leger og annet helsepersonell for å sikre en helhetlig og koordinert behandling.  Eventuell medikamentell behandlingMedisinsk overvåking er essensielt for å håndtere de fysiske komplikasjonene av anoreksi, som kan inkludere hjerteproblemer, beinskjørhet og elektrolyttforstyrrelser [1]. I alvorlige tilfeller, der vekten er livstruende lav, kan sykehusinnleggelse være nødvendig for å stabilisere pasientens fysiske tilstand [1].Medikamentell behandling, som antidepressiva, kan brukes for å behandle samtidig depresjon, men det er viktig å merke seg at disse legemidlene sjelden er en primær behandling for anoreksi i seg selv [1]. De kan imidlertid være et nyttig supplement i en helhetlig behandlingsplan. Prognose og veien viderePrognosen for anoreksi er generelt god, spesielt med tidlig og adekvat behandling. Mange pasienter blir helt friske og gjenoppretter et sunt forhold til mat og kropp [1]. Imidlertid kan veien til bedring være lang og utfordrende, og tilbakefall kan forekomme. Vedvarende støtte og oppfølging er derfor viktig, selv etter at de mest akutte symptomene har avtatt.Det er viktig å huske at bedring er en prosess, og at hvert skritt fremover, uansett hvor lite, er et skritt i riktig retning. Med riktig hjelp og et sterkt støttenettverk er det fullt mulig å overvinne anoreksi og leve et sunt liv. Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad. Under kan du lese om personell hos oss som har spisskompetanse på Anoreksi og spiseforstyrrelser: Bestill timeLes omVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethBestill timeLes omVideokonsultasjonDijana StuparLes omVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenSe alle medarbeidere Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Referanser [1] Helsenorge. Anoreksi.[2] Kognitiv.no. Spiseforstyrrelser – informasjon for helsepersonell.[3] Oslo universitetssykehus. Er fem dager nok til å hjelpe personer med anoreksi? #### Behandling av bulimi – metoder, tips og hjelp i Oslo og online Bulimi er en alvorlig spiseforstyrrelse som krever profesjonell behandling. Mange som søker behandling for bulimi opplever at lidelsen påvirker både kropp og sinn, og uten riktig oppfølging kan konsekvensene bli alvorlige.Bulimi handler ikke bare om mat. Det er en kompleks psykisk lidelse som ofte henger sammen med lav selvfølelse, negativt kroppsbilde og vansker med å håndtere følelser. Skam og skyld gjør at mange vegrer seg for å søke hjelp, men det er viktig å vite at bulimi er behandlingsbart. Med riktige tiltak er det gode muligheter for å bli frisk eller oppnå betydelig bedring. Eksperter på kosthold ved spiseforstyrrelse Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Hvilke behandlingsmetoder for bulimi finnes?Behandling av bulimi består ofte av flere deler: Samtaleterapi, ernæringsveiledning og noen ganger medikamentell støtte. Hensikten er å bryte den destruktive sirkelen av overspising og kompenserende atferd, samtidig som man bygger et bedre forhold til mat og kropp.  Vi skal nå se nærmere på ulike behandlingsformer, før vi til slutt forteller om vår tilnærming til behandling. Samtalebehandling og psykoterapiKognitiv atferdsterapi (CBT) er den mest etablerte og effektive formen for psykoterapi for bulimi. CBT hjelper pasienter med å:Identifisere og endre tankemønstre: Lære å gjenkjenne og utfordre negative tanker og overbevisninger om mat, kropp og vekt som driver spiseforstyrrelsen .Normalisere spisemønstre: Etablere regelmessige måltider og unngå overspising og kompenserende atferd. Dette kan inkludere hjemmeoppgaver som å føre matdagbok og gradvis innføre regelmessige måltider .Utvikle mestringsstrategier: Lære sunne måter å håndtere stress, angst og vanskelige følelser på, uten å ty til mat eller kompenserende atferd .Forbedre selvfølelse: Arbeide med å bygge en sunnere selvfølelse som ikke er avhengig av kroppsvekt eller utseende .Behandlingen kan variere i lengde, men hver time varer vanligvis 45–50 minutter. Teknikkene som læres i terapi kan brukes videre for å opprettholde bedring og forebygge tilbakefall . Medikamentell behandlingAntidepressiva blir ofte brukt som supplement til psykoterapi i behandlingen av bulimi . Disse medisinene kan bidra til å redusere hyppigheten av overspising og oppkast, og kan også behandle samtidig depresjon eller angst.Det er viktig å merke seg at det kan ta flere uker før antidepressiva begynner å virke, og de kan ha bivirkninger som tretthet, diaré, munntørrhet eller kvalme. Eventuelle bivirkninger bør diskuteres med lege, og nedtrapping av medisiner bør alltid skje i samråd med helsepersonell. ErnæringsveiledningKliniske ernæringsfysiologer spiller en viktig rolle i behandlingen av bulimi ved å hjelpe pasienter med å utvikle et avslappet og balansert forhold til mat. Dette innebærer å fokusere på sunn, næringsrik mat som gir energi og glede, uten overfokusering på kalorier eller strenge registreringer. Ernæringsveiledningen kan bidra til å:Gjenopprette normale spisemønstre: Hjelpe pasienten med å etablere en regelmessig måltidsrytme og unngå restriktive spisemønstre som kan trigge sult og overspising.Forstå næringsbehov: Gi kunnskap om kroppens behov for ulike næringsstoffer og hvordan man kan oppnå et variert og balansert kosthold.Redusere matfrykt: Gradvis introduserer matvarer som tidligere har vært fryktet eller unngått.Samsykelighet: hjelp med mageplager, livsstilssykdom som for eksempel høyt kolesterol og diabetes, samt revmatiske lidelser. Vår tilnærming til behandlingHos Kostholdsendring tilbyr vi først og fremst ernæringsveiledning, der vi fokuserer på å hjelpe deg med å utvikle et balansert forhold til mat, kropp og vekt. Støtte underveis er ofte avgjørende for varig bedring. Hvis du trenger en kostholdsplan, tilpasses det dine behov og utfordringer, uten press fra kaloritelling eller rigid kontroll, slik at du kan gjenoppbygge et trygt og balansert forhold til mat. Vi tar ansvaret for alle detaljer og mengde mat slik at du slipper dette.Mange som lever med bulimi kan kjenne på barrierer for å søke hjelp, som skam, frykt for vektøkning, eller usikkerhet rundt hva behandlingen innebærer. Hos oss møter du forståelse og støtte, uten dømming. Vi vet at veien til bedring kan virke krevende, men du trenger ikke gå den alene – sammen finner vi løsninger som føles trygge for deg. Bulimi-behandling i Oslo og onlineMange søker etter bulimi behandling i Oslo for å finne lokale tilbud. Du kan besøke oss på vår klinikk på Oslo Tennisarena eller gjennomføre timer via video. Det gir deg fleksibilitet til å få oppfølging uansett hvor du befinner deg i landet. Hos oss kan du velge om du ønsker fysisk eller online-basert oppfølging av bulimi, avhengig av hva som føles tryggest.  Noen avsluttende bulimi-tipsPrognosen ved bulimi er god når man får behandling. Mange opplever bedring og en friskere hverdag. Til slutt noen enkle bulimi tips som kan støtte deg på veien:Etabler faste måltiderUnngå skrubbsultUnngå streng kaloritellingSnakk åpent med noen du stoler påSøk profesjonell hjelp tidligÅ ta imot behandling er ikke et tegn på svakhet, men et skritt i retning å gjenvinne kontrollen og skape et bedre liv.Ønsker du å lese mer om symptomer, årsaker og diagnose? Da kan denne artikkelen også interessere deg: https://kostholdsendring.no/hva-er-bulimi-symptomer-arsaker-diagnose/ Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad. Under kan du lese om personell hos oss som har spisskompetanse på Bulimi og spiseforstyrrelser: Bestill timeLes omVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethBestill timeLes omVideokonsultasjonDijana StuparLes omVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenSe alle medarbeidere Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Referanser   #### Behandling ved overgangsalder | Symptomer, kosthold og tiltak Overgangsalderen (menopausen) er en naturlig fase i en kvinnes liv hvor menstruasjonen opphører, vanligvis rundt 45–55 års alder (Helsenorge, 2025a). Denne overgangen kan utløse en rekke fysiske og psykiske symptomer. Mange kvinner søker behandling i overgangsalderen for å lindre plager.Hormonbehandling er en medisinsk behandling for alvorlige symptomer, men det finnes også viktige kostholds- og livsstilsgrep som kan hjelpe. I denne guiden gjennomgår vi overgangsalder behandling, med hovedfokus på kostholdsendringer, kosttilskudd og livsstilsråd. Vi gjennomgår også vanlige symptomer og diagnostisering. Eksperter på kosthold for vekt & tarm Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Irritabel tarm (IBS)   Vektnedgang i overgangsalder   Symptomer og tegn på overgangsalderOvergangsalderen kan føre til mange endringer. Typiske tegn inkluderer uregelmessige menstruasjoner, hetetokter, nattesvette, søvnproblemer og humørsvingninger (Mayo Clinic, 2023). Mange opplever også redusert energi, konsentrasjonsvansker og tørre slimhinner (Helsenorge, 2025a).Det er store individuelle variasjoner. Rundt tre av fire kvinner får symptomer, men for èn av fire er de svært plagsomme (Oslo Jordmor og Kvinnesenter, 2023). Hetetokter og nattesvette er de vanligste. Andre vanlige symptomer inkluderer:Søvnproblemer og tretthetHumørsvingninger og nedstemthetØkt magefett og vektoppgang (Helsenorge, 2025b)Fordøyelsesplager og oppblåsthet (Healthline, 2024) Diagnose og blodprøverDiagnosen stilles vanligvis klinisk hos kvinner over 45 år basert på symptomer og menstruasjonsmønster (Mayo Clinic, 2023). Blodprøver er sjelden nødvendig, men kan brukes ved mistanke om tidlig overgangsalder eller for å utelukke andre tilstander (Helsenorge, 2025a). Kosthold i overgangsalderenEt balansert kosthold kan bidra til å redusere mange overgangsplager og forebygge sykdom (Helsenorge, 2025a). Generelle råd inkluderer:Rikelig med grønnsaker, frukt, fullkorn og belgfrukterMagre proteinkilder som fisk, kylling og plantebaserte alternativerMatvarer rike på kalsium, som meieriprodukter, mandler og grønne grønnsakerSunt fett fra avokado, nøtter og olivenoljeRedusert inntak av sukker, alkohol, koffein og sterk matEt furnuftig måltidsmønster for å slippe å plages av sterk sultfølelse og medfølgende slitenhet. Eventuelle kosttilskuddSelv om det er best å dekke næringsbehov gjennom maten, kan enkelte tilskudd være nyttige. Man bør forhøre seg med klinisk ernæringsfysiolog eller lege for å vurdere om man behøver tilskudd, eller om man får dekket næringsstoffene man trenger gjennom kosten. Nedenfor er en liste over mest aktuelle tilskudd ved overgangsalder.Vitamin D og kalsium for å forebygge beinskjørhet (International Osteoporosis Foundation, 2013)Magnesium kan muligvis bidra til bedre søvn og humør (Healthline, 2024)Omega-3 fettsyrer støtter hjerte- og leddhelse (Healthline, 2024)B-vitaminer, særlig B6 og B12, støtter energi og nervesystemet Magefett og vektøkning i overgangsalderenMange opplever at vekten kryper oppover i overgangsalderen, og spesielt at magen blir et utfordrende område. Dette skyldes en kombinasjon av hormonelle forandringer, lavere forbrenning og mindre muskelmasse. Når østrogennivået faller, omfordeles ofte fettet i kroppen, og det lagres mer rundt midjen enn tidligere. I tillegg spiller livsstil, stress og søvn inn. Dårlig søvn og økt stress påvirker hormonene kortisol og insulin, som igjen kan bidra til magefett og vektøkning. Det samme gjør alkoholinntak.Heldigvis er det mulig å gjøre noe med det. Smarte kostholdsgrep, styrketrening og god søvnrytme kan ha stor effekt over tid. Det handler ikke om strenge dietter, men om målrettede, bærekraftige endringer. Hos Kostholdsendring AS tilbyr vi personlig veiledning for personer overgangsalderen som ønsker å ta grep om vekten, magefettet og energinivået. Hverdagsvaner som utgjør en forskjellLivsstilsvaner har stor betydning for hvordan kroppen takler hormonelle endringer i overgangsalderen. Selv små justeringer i hverdagen kan bidra til å redusere symptomer og gi bedre fysisk og psykisk velvære. Her er noen av de viktigste tiltakene du kan gjøre:Fysisk aktivitet reduserer hetetokter, humørsvingninger, magefett og benskjørhet (Helsenorge, 2025b)Stressmestring gjennom teknikker som meditasjon og yoga er nyttigGod søvnhygiene, inkludert faste rutiner og et kjølig soverom, er viktigRedusere alkohol og slutte å røyke gir helsegevinster på flere nivåerSosial støtte og åpenhet kan hjelpe mange gjennom denne fasen Fordøyelse og oppblåst mage i overgangsalderenNoen merker at magen blir mer urolig i overgangsalderen. Det kan være oppblåsthet, treg eller løs mage, luft i magen eller en følelse av at fordøyelsen «ikke fungerer som før». Slike plager er vanlige og henger ofte sammen med hormonelle svingninger som påvirker både tarmfunksjon og stresshormonet kortisol.Østrogen spiller en rolle i hvordan fordøyelsessystemet jobber, og når nivåene faller, kan det føre til at magen blir mer sensitiv. I tillegg kan endringer i livsstil, søvn og kosthold forverre problemene.Den gode nyheten er at fordøyelsen ofte lar seg roe og balansere gjennom målrettede kostholdsgrep. Hos Kostholdsendring AS hjelper vi deg å finne ut hva som fungerer for din kropp, og hvordan du kan spise for å få en roligere mage og mer stabil energi gjennom dagen.  Les mer om Oppblåsthet og magesmerter. OppsummeringOvergangsalderen er en naturlig livsfase, men for mange innebærer den utfordringer. En kombinasjon av tilpasset kosthold, fysisk aktivitet, vurdering av kosttilskudd og medisinsk behandling ved behov gir best effekt. Med riktig oppfølging og kunnskap kan de fleste håndtere denne fasen med god helse og livskvalitet. Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad. Under kan du lese om personell med spisskompetanse innen vektnedgang i overgangsalder, mageplager og generelt økt overskudd. Bestill timeLes omVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenSe alle medarbeidere Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Ofte stilte spørsmål om overgangsalderen Hva er tegn på tidlig overgangsalder? Tidlig overgangsalder kjennetegnes ofte av uregelmessige menstruasjoner, hetetokter, nattesvette, humørsvingninger og søvnproblemer før fylte 45 år. Hvis menstruasjonen stopper helt før fylte 40 år, regnes det som prematur overgangsalder og bør utredes av lege. Kan stress utløse overgangsalderen? Stress utløser ikke overgangsalderen direkte, men det kan forverre symptomer som hetetokter, søvnproblemer, uro og vektøkning. Kronisk stress påvirker hormonbalansen og kan gjøre kroppen mer sårbar for plagene som følger med overgangsalderen. Er det vanskeligere å gå ned i vekt i overgangsalderen? Ja, mange opplever at vektnedgang går tregere. Lavere forbrenning, mindre muskelmasse og hormonelle endringer gjør at kroppen lettere lagrer fett, særlig rundt magen. Et tilpasset kosthold og styrketrening kan likevel gi gode resultater. Er det vanlig å legge på seg i overgangsalderen? Ja, det er vanlig. Fettfordelingen endrer seg, og mange merker at magen blir et mer utsatt område. Dette skyldes en kombinasjon av hormonforandringer, lavere forbrenning og livsstilsfaktorer som stress og søvnkvalitet. Blir man ekstra trøtt i overgangsalderen? Mange føler seg mer slitne enn før. Dårligere søvn, hormonelle svingninger og humørendringer kan føre til en vedvarende følelse av tretthet eller utmattelse. Hvordan merker man at man har lavt stoffskifte? Typiske tegn på lavt stoffskifte (hypotyreose) inkluderer tretthet, vektøkning, tørr hud, kuldefølelse, lav puls og depresjon. Fordi noen symptomer overlapper med overgangsalder, er det viktig å ta blodprøver for å utelukke stoffskiftesykdom. Når er det normalt å komme i overgangsalderen? Gjennomsnittsalder for menopause i Norge er rundt 52 år. Det regnes som normalt å komme i overgangsalderen mellom 45 og 55 år. Hvordan merker menn overgangsalderen? Menn kommer ikke i overgangsalder på samme måte som kvinner, men testosteronnivået synker gradvis fra 40–50-årsalderen. Dette kan føre til symptomer som tretthet, nedstemthet, irritabilitet og redusert muskelmasse – en tilstand som ofte omtales som «andropause». Bør man ta magnesium i overgangsalderen? Magnesiumnivåene kan falle med alderen, og mange kvinner i overgangsalderen får ikke nok gjennom kosten. Magnesium kan støtte søvn, muskel- og nervefunksjon, samt bidra til mindre uro og bedre energinivå. Et lavt tilskudd kan være nyttig, men det er viktig å rådføre seg med helsepersonell. Referanser Healthline. (2024, 22. oktober). Magnesium for Menopause: Efficacy, Benefits, and Side Effects.Helsenorge. (2025a, 3. mars). Hva er overgangsalderen? Helsedirektoratet & Universitetet i Bergen.Helsenorge. (2025b, 3. mars). Hva kan hjelpe deg gjennom overgangsalderen? Helsedirektoratet & Universitetet i Bergen.Helsenorge. (2025c, 3. mars). Hormonbehandling i overgangsalderen. Helsedirektoratet & Universitetet i Bergen.International Osteoporosis Foundation. (2013). Ta vare på skjelettet etter overgangsalder.Mayo Clinic. (2023, 7. november). Perimenopause – Diagnosis and treatment.Oslo Jordmor og Kvinnesenter. (2023, 27. oktober). 20 tegn på at du har kommet i overgangsalderen! #### Diabetes hos barn: Symptomer, årsaker og behandling Har barnet ditt diabetes?Diabetes hos barn er en vedvarende sykdom som påvirker kroppens evne til å kontrollere blodsukkernivået. Diabetes type 1 er den klart vanligste formen hos barn, men type 2 diabetes kan også forekomme, spesielt hos barn med overvekt.Tidlig diagnose og behandling er avgjørende for å forebygge alvorlige komplikasjoner.I denne artikkelen ser vi nærmere på symptomer hos barn med diabetes, årsaker,  hvordan diagnosen stilles og behandling. Vi vil også diskutere hvordan diabetes påvirker barn i barnehagen og skolen, og svare på vanlige spørsmål. Symptomer hos barn med diabetesSymptomene på diabetes hos barn kan utvikle seg raskt, spesielt ved diabetes type 1. Foreldre bør være oppmerksomme på følgende tegn: Symptom Forklaring Økt tørste Barnet drikker mer enn vanlig og virker konstant tørst. Hyppig vannlating Barnet må ofte på toalettet, også om natten. Sengevæting Plutselig sengevæting hos et barn. Uforklarlig vekttap Selv om barnet spiser normalt eller mer enn vanlig. Ekstrem sult Barnet føler seg sulten hele tiden. Tretthet og slapphet Barnet virker uvanlig trøtt og orker mindre enn før. Irritabilitet og humørsvingninger Barnet kan bli sint, gråte lett eller virke frustrert uten noen åpenbar grunn. Pust med lukt En lukt av aceton eller frukt kan være et tegn på ketoacidose, en alvorlig komplikasjon ved ubehandlet diabetes. Kostveiledning for barn med diabetes Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Symptomene på diabetes type 2 er ofte mer gradvise og kan være vanskeligere å oppdage. Disse inkluderer økt tørste, tretthet og mørke hudområder (acanthosis nigricans) rundt nakken eller armhulene.Dersom du merker noen av disse symptomene hos barnet ditt, bør du kontakte lege for en blodsukkertest. En rask diagnose kan forhindre komplikasjoner. Hvor lenge kan et barn gå med uoppdaget diabetes?Diabetes type 1 utvikler seg raskt, og mange barn blir diagnostisert innen noen uker etter at symptomene starter. Men i noen tilfeller kan symptomene være subtile i begynnelsen, og barnet kan gå med sykdommen i lengre tid før den oppdages.Hvis diabetes forblir uoppdaget, kan barnet utvikle diabetisk ketoacidose (DKA), en livstruende tilstand som krever akutt behandling. DKA oppstår når kroppen begynner å bryte ned fett for energi fordi den ikke har insulin til å bruke blodsukkeret. Dette fører til opphopning av syrlige ketoner i blodet, noe som kan føre til:Sterke magesmerterKvalme og oppkastDyp, rask pustEkstrem trøtthet og forvirringBevisstløshetDiabetes type 2 utvikler seg mye langsommere, og noen barn kan gå i måneder eller til og med år med sykdommen før den blir oppdaget. Mange barn med type 2 diabetes har ingen tydelige symptomer, og sykdommen oppdages ofte tilfeldig under en rutinemessig helsesjekk. Det anbefales derfor at barn med overvekt, fedme eller alvorlig fedme monitoreres for type 2 diabetes med blodprøver. Årsaker til diabetes type 1 hos barnDiabetes type 1 er en autoimmun sykdom der kroppens immunsystem angriper insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen. Uten insulin kan ikke kroppen regulere blodsukkeret, og barnet må få insulin gjennom injeksjoner eller en insulinpumpe for å overleve.Den eksakte årsaken til type 1 diabetes er ukjent, men sykdommen oppstår på grunn av en kombinasjon av genetiske og miljømessige faktorer. Barn som har en nær slektning med diabetes type 1 har en høyere risiko for å utvikle sykdommen.Noen forskere mener at virusinfeksjoner eller andre miljøfaktorer kan utløse immunreaksjonen som ødelegger de insulinproduserende cellene. Dette er høyst usikkert per dags dato. Behandling av diabetes type 1Behandling av diabetes type 1 innebærer:Daglige insulininjeksjoner eller insulinpumpeHyppig blodsukkermålingKostholdsplanlegging og karbohydratreguleringFysisk aktivitet og livsstilsjusteringerBehandlingen krever tett oppfølging fra både foreldre og helsepersonell for å sikre at barnet har stabile blodsukkernivåer. Det kan ta tid å finne riktig insulinregime og kostholdsbalanse, men med god opplæring og støtte kan både barnet og familien håndtere sykdommen effektivt. Ny teknologi, som kontinuerlige glukosemålere og avanserte insulinpumper, har også gjort det enklere å kontrollere diabetes og redusere risikoen for alvorlige komplikasjoner. Med riktig behandling kan barn med diabetes type 1 leve et normalt og aktivt liv. Barn med diabetes i barnehagenBarn med diabetes har behov for oppfølging også i barnehagen. Det er viktig at personalet er informert om barnets tilstand og vet hvordan de skal håndtere:BlodsukkermålingInsulininjeksjoner eller insulinpumpeTegn på lavt eller høyt blodsukkerErnæring og måltidsplanleggingForeldre bør samarbeide med barnehagen for å sikre at barnet får den oppfølgingen det trenger. Barn med diabetes i skolenSkolebarn med diabetes møter lignende utfordringer som i barnehagen, men må også håndtere sykdommen selv i større grad. Viktige faktorer inkluderer:Tilgang til blodsukkermåling og insulinOpplæring av lærere og helsepersonellFysisk aktivitet og matvaner på skolenGod dialog mellom foreldre, skole og helsepersonell er avgjørende for å sikre barnets helse og trivsel. Diabetes-test for barn: Hvordan stilles diagnosen?Dersom man mistenker diabetes, vil legen utføre flere tester, inkludert:Blodsukkermåling – En enkel fingerstikk-test for å måle blodsukkeret.HbA1c-test – Viser gjennomsnittlig blodsukker over de siste månedene.Glukosebelastningstest – Måler hvordan kroppen håndterer sukker.Hos personer uten diabetes ligger normalt blodsukker mellom 4 og 7 mmol/l. Dersom målingene viser forhøyet blodsukker, kan ytterligere tester være nødvendig for å bekrefte diagnosen. Kostholdsendring AS hjelper barn med diabetesÅ leve med diabetes krever en god forståelse av hvordan mat påvirker blodsukkeret. Vår kliniske ernæringsfysiolog er spesialisert på diabetes hos barn. Hun hjelper med skreddersydd veiledning for barn med diabetes og deres familier, slik at de kan få en sunnere, enklere og mer balansert hverdag.Personlig kostholdsveiledning tilpasset barnets behovInnføring i karbohydratregulering for bedre blodsukkerkontrollTips til sunne måltider og snacks som passer for barn med diabetesVeiledning for foreldre og omsorgspersoner slik at de kan støtte barnet på best mulig måte Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad. Under kan du lese om personell med spisskompetanse på barn med diabetes. Bestill timeLes omVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethSe alle medarbeidere Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Ofte stilte spørsmål Hvorfor får barn diabetes? Diabetes type 1 hos barn skyldes at immunsystemet feilaktig angriper og ødelegger de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Den eksakte årsaken er ukjent, men både genetiske faktorer og miljøpåvirkninger, som virusinfeksjoner, kan spille en rolle. Diabetes type 2 kan utvikle seg hos barn som følge av overvekt, usunt kosthold og lav fysisk aktivitet. Hva er normal blodsukker for barn? Normalt blodsukker for barn ligger vanligvis mellom 4–7 mmol/L før måltider og under 10 mmol/L etter måltider. Barn med diabetes må overvåke blodsukkeret regelmessig for å unngå både for høyt (hyperglykemi) og for lavt blodsukker (hypoglykemi). Hvor tidlig kan man få diabetes? Diabetes type 1 kan utvikle seg i alle aldre, også hos spedbarn, men det er mest vanlig at sykdommen debuterer mellom 4 og 14 år. Diabetes type 2 var tidligere sjelden hos barn, men forekommer nå oftere, spesielt hos tenåringer med overvekt. Kan diabetes gå i arv? Ja, det finnes en arvelig komponent ved diabetes, men det er ikke den eneste faktoren. Barn med en forelder eller søsken med diabetes type 1 har økt risiko, men de fleste som får sykdommen har ingen nær slektning med diabetes. Risikoen for type 2 diabetes øker betydelig hvis det finnes i familien. Hva om barn drikker mye vann? Hvis barnet ditt plutselig begynner å drikke mye mer vann enn vanlig, kan det være et tegn på diabetes. Økt tørste er en reaksjon på høyt blodsukker, som fører til økt urinproduksjon. Hvis dette symptomet vedvarer, bør du kontakte lege for en blodsukkertest. Hvordan finne ut om barn har diabetes? Den enkleste måten å finne ut om et barn har diabetes er gjennom en blodsukkertest hos lege. Symptomer som økt tørste, hyppig vannlating, uforklarlig vekttap og tretthet kan være tegn på diabetes. Hvis du mistenker at barnet ditt har diabetes, bør du kontakte helsepersonell umiddelbart. Når barnet ditt får diabetes? En diabetesdiagnose kan være overveldende for både barnet og familien. Det viktigste er å lære seg hvordan man håndterer sykdommen gjennom insulinbehandling, kosthold, blodsukkermåling og fysisk aktivitet. Med god oppfølging kan barnet leve et normalt og aktivt liv. Kan man få diabetes type 2 i ung alder? Ja, diabetes type 2 kan oppstå i ung alder, selv om det tidligere var mest vanlig blant voksne. Økt forekomst av overvekt og stillesittende livsstil blant barn og ungdom har ført til flere tilfeller av type 2 diabetes i tidlig alder.Har du flere spørsmål? Ta kontakt med lege eller en diabetesspesialist for mer informasjon og veiledning. #### Diabetes hos små barn: Symptomer, behandling og råd til foreldre Småbarn med diabetesDiabetes hos små barn kan være en stor utfordring for både barnet og foreldrene. Når barnet får denne diagnosen, betyr det en livslang forpliktelse til å overvåke blodsukkernivåer og administrere insulin. I denne artikkelen legger vi vekt på barn under 2 år. Kostveiledning for barn med diabetes Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Type 1-diabetes er vanligst hos små barnDet finnes to hovedtyper av diabetes. Type 1-diabetes er den vanligste hos små barn og skyldes at kroppens immunsystem angriper de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Uten insulin bygges glukose opp i blodet, noe som kan føre til alvorlige komplikasjoner. Type 2-diabetes er sjelden hos barn under to år og skyldes ofte en kombinasjon av genetikk og livsstilsfaktorer som overvekt og lav fysisk aktivitet.Sykdommen utvikler seg ofte raskt, og uten behandling kan barnet bli alvorlig sykt på kort tid. Når kroppen ikke får nok insulin, begynner den å bryte ned fett for å skaffe energi. Dette fører til produksjon av ketoner, som kan gjøre blodet surt og forårsake en farlig tilstand kalt diabetisk ketoacidose (DKA). Dette er en akutt medisinsk nødsituasjon og krever øyeblikkelig legehjelp. Symptomer på diabetes hos barn under 2 årHos barn under to år kan diabetes være spesielt vanskelig å oppdage fordi de ikke kan uttrykke tørste eller tretthet verbalt. Foreldre legger ofte merke til hyppigere bleieskift på grunn av økt urinproduksjon, samt en generell uro eller irritabilitet hos barnet. Noen babyer kan også ha dårlig vektøkning, eller de kan plutselig begynne å gå ned i vekt. Noen barn kan også få gjentatte soppinfeksjoner, spesielt i bleieområdet, eller vise tegn på redusert matlyst.Små barn har et umodent stoffskifte og er mer følsomme for svingninger i blodsukkernivået enn eldre barn. De kan raskere utvikle både høyt blodsukker (hyperglykemi) og farlig lavt blodsukker (hypoglykemi), som kan føre til kramper eller bevisstløshet. Derfor krever behandling av diabetes hos små barn nøye tilpasning av insulindoser og kontinuerlig overvåking av blodsukkeret.Dersom barnet får diabetisk ketoacidose (DKA), kan symptomene bli mer alvorlige, med rask pust, oppkast, magesmerter og en karakteristisk fruktig lukt fra pusten.Hvis foreldre mistenker diabetes, er det viktig å oppsøke lege umiddelbart for å få barnet undersøkt. Diagnose av diabetes type 1 hos barnDiagnosen diabetes stilles ved hjelp av blodprøver som måler blodsukkernivået. Dersom barnet har høyt blodsukker, kan legen også be om en urinprøve for å sjekke for ketoner, som er et tegn på at kroppen ikke klarer å bruke sukker som energikilde. En HbA1c-test kan også utføres for å gi et bilde av barnets gjennomsnittlige blodsukkernivå de siste månedene. Når et barn får diagnosen type 1-diabetes, blir det ofte innlagt på sykehus for å starte behandlingen og lære foreldrene hvordan de skal håndtere sykdommen. Behandling av diabetes hos små barnBehandling av type 1-diabetes hos små barn innebærer daglig insulinbehandling, regelmessig måling av blodsukkernivået og et godt balansert kosthold/næring. Insulin kan gis gjennom injeksjoner eller via en insulinpumpe som gir kontinuerlig tilførsel av insulin.Små barn kan ikke selv regulere insulindoser eller kjenne igjen symptomer på lavt eller høyt blodsukker. Derfor må foreldre overvåke dem nøye og justere behandlingen basert på matinntak, fysisk aktivitet og andre faktorer som sykdom eller stress. Det er ikke uvanlig med tekniske hjelpemidler.I tillegg må alle som passer barnet, som barnehageansatte eller besteforeldre, få opplæring i hvordan de håndterer lavt og høyt blodsukker, samt hvordan de kan reagere ved en nødsituasjon.Foreldre til barn med diabetes må skape en trygg og forutsigbar hverdag der barnet får jevnlige måltider, riktig insulindosering og tilstrekkelig fysisk aktivitet. Det er viktig å samarbeide med helsepersonell for å utvikle en behandlingsplan som passer for barnets behov.Hos Kostholdsendring AS har vi kliniske ernæringsfysiologer med spisskompetanse på barn og helseutfordringer. Vi kan hjelpe med kostholdsveiledning og trygghet i hvordan støtte barnet for stabil blodsukkerkontroll. Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad. Under kan du lese om personell med spisskompetanse på barn med diabetes. Bestill timeLes omVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethSe alle medarbeidere Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Ofte stilte spørsmål Hva er de første tegnene på diabetes hos små barn? De vanligste tegnene inkluderer økt tørste, hyppig vannlating, uforklarlig vekttap, irritabilitet og unormal tretthet. Noen barn kan også få gjentatte soppinfeksjoner i bleieområdet. Hvordan behandles type 1-diabetes hos små barn? Behandlingen innebærer daglig insulinbehandling, regelmessig måling av blodsukkeret og et balansert kosthold. Insulin kan gis via injeksjoner eller en insulinpumpe, og doseringen må tilpasses barnets behov. Hvordan måles blodsukker hos små barn? Blodsukker måles ved hjelp av en liten blodprøve fra fingeren eller med en kontinuerlig glukosemåler (CGM), som gir løpende målinger gjennom en sensor plassert under huden. Kan små barn bruke insulinpumpe? Ja, mange små barn med diabetes bruker insulinpumpe, som gir en jevn tilførsel av insulin gjennom dagen. Dette kan være en god løsning for å unngå hyppige injeksjoner og gi bedre kontroll over blodsukkeret. Hvordan tilpasses kostholdet for små barn med diabetes? Barn med diabetes trenger et balansert kosthold med riktig fordeling av karbohydrater, proteiner og fett. Måltidene/næringen bør være regelmessige for å holde blodsukkeret stabilt. Er diabetes hos barn på 1 år farlig? Ubehandlet diabetes kan være farlig, da det kan føre til alvorlige komplikasjoner som diabetisk ketoacidose (DKA). Med riktig behandling og oppfølging kan barn med diabetes leve et sunt og trygt liv. #### Diabetes type 2 matoppskrifter | Sunne og smakfulle måltider Livskvalitet i matveien kan kombineres med regulert blodsukkerMat og drikke er en av de viktigste og mest effektive måtene å kontrollere blodsukkeret på, og et diabetesvennlig kosthold bør derfor ta hensyn til:Lavglykemiske karbohydrater (fullkorn, grønnsaker, belgfrukter)Sunt fett (olivenolje, avokado, nøtter)Magert protein (fisk, kylling, tofu)Fiber (grønnsaker, frø, grove kornprodukter)I denne artikkelen finner du sunne og smakfulle oppskrifter for frokost, lunsj, mellommåltider, middag og desserter. Det er viktig å understreke at oppskrifter og måltider er rettet mot personer med diabetes type 2 og som har noen kg ekstra som man ønsker å bli kvitt (Les: ikke diabetes type 1, undervektig eller personer i nedre nivå av normalvekt). Er du på jakt etter nye, smakfulle og enkle måltider? Vi håper du finner deg noen nye favorittretter! Eksperter på kosthold for diabetes & vekt Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Diabetes type 2   Varig vektnedgang    Frokost for diabetes type 2 – en sunn start på dagenStart dagen med en god frokost! Dagens første måltid er viktig for å stabilisere blodsukkeret gjennom dagen. En god frokost bør inneholde fiber, protein og sunt fett. Nedenfor er noen eksempler på sunne frokoster for diabetikere:Egg og avokado på rugbrødGresk yoghurt med nøtter og bærHavregrøt med chiafrø og kanelSmoothie med mandelmelk, spinat og blåbær OppskriftHavregrøt med chiafrø Ingredienser:1 dl havregryn1 dl Melk (valgfri type)1 dl vann2 ss cottage cheese (0,5dl)1 ss chiafrø½ ts kanelEn håndfull blåbærSlik gjør du:Kok opp havregryn med melk og vann.Tilsett cottage cheese, chiafrø og kanel, rør godt.La grøten småkoke i 5 minutter.Topp med blåbær før servering. Lunsj for diabetes type 2 – næringsrike alternativerLunsjen bør være lett, men samtidig gi nok energi og næring til å holde blodsukkeret stabilt frem til middag. Noen sunne lunsjalternativer inkluderer:Salatblanding med avokado og fetaostOmelett med grønnsaker og fetaostRugbrød med makrell i tomat og kokt eggTunfisksalat med quinoa og grønnkålKremet blomkålsuppe med kikerter OppskriftSalat med avokado og fetaost Ingredienser:1/2 moden avokado50 g fetaost1 håndfull ruccola½ agurk, skåret i skiver5 cherrytomater, delt i to1 ss olivenolje1 ts sitronsaftSalt og pepper etter smak1 grov brødskive m/tynt lag margarin (eller 1 håndfull grov pasta)Slik gjør du:Del avokadoen i to, fjern steinen og skjær i skiver.Smuldre fetaosten i små biter.Bland ruccola, agurk og cherrytomater i en bolle.Tilsett avokado og fetaost.Ringle over olivenolje og sitronsaft.Smak til med salt og pepper før servering.Server på en grov brødskive med tynt lag margarin. Brød og diabetes – hva bør du spise?Brød er en viktig del av norsk kosthold, men vanlig brød med finmalt hvetemel kan gi rask blodsukkerstigning. For et mer stabilt blodsukker bør man velge fiberrike alternativer som rugbrød, surdeigsbrød eller brød med fullkorn av bygg, havre og frø. Disse fordøyes saktere og gir dermed en jevnere blodsukkerstigning enn loff og annet fint brød. Surdeigsbrød på fullkorn kan også være et godt valg.Du kan finne sunne og fiberrike ferdigbrød som også er bra for deg med diabetes på butikken. Velg de variantene som har 4 skraverte områder på brødskalaen (75-100% grovt). Ønsker du å lage brødet fra bunnen av hjemme er det også et godt valg. OppskriftDiabetesvennlig brødIngredienser:3 dl havremel2 dl mandelmel1 ts bakepulver3 egg1 dl gresk yoghurtSlik gjør du:Bland alle ingrediensene og hell i en brødform.Stek på 180 °C i 30 minutter. Byggryn og diabetes – en god kombinasjon?Byggryn er en utmerket kilde til fiber og kan bidra til å holde blodsukkeret stabilt. I tillegg gir byggryn en langvarig metthetsfølelse og er en kilde til viktige næringsstoffer som jern og B-vitaminer. OppskriftByggrynsgrøt for diabetikereIngredienser:1 dl byggryn2 dl vann1 dl melk½ ts kanel1 liten neve mandler (10 stk)Slik gjør du:Bløtlegg byggryn over natten.Kok opp med vann og melk.La småkoke i 20 minutter.Server med oppkuttede mandler Middagstips for diabetes type 2Middag bør være balansert for å unngå store svingninger i blodsukkeret. Måltidet bør inneholde protein, grønnsaker og sunne karbohydrater. Noen sunne middagsretter for stabilt blodsukker:Ovnsbakt laks med brokkoli og blomkålpuréKyllingsalat med mango og avokadoWok med tofu, grønnsaker og quinoa OppskriftOvnsbakt laks med blomkålpuréIngredienser:Én laksefilet (100-150g)2 mellomstore poteter½ blomkål1 ss olivenoljeSalt og pepperSlik gjør du:Forvarm ovnen til 180 °C.Kutt opp potetene i tynne båter, dryss over litt olivenolje, salt og pepper og stek i ovnen i 30 minutter.Legg inn laksen når det gjenstår 15 min av steketiden til potetene.Kok blomkål til den er myk, mos med stavmikser.Tilsett salt og pepper. Server med laksen. Dessert for diabetes – søtt uten sukkerSelv om man har diabetes, kan man fortsatt unne seg noe søtt eller en dessert innimellom. Porsjonsstørrelsen har stor betydning for hvor mye blodsukkeret stiger etterpå, og ofte kommer man langt ved å begrense mengden. Søtsaker og desserter gir matglede og er en viktig del av mange sosiale sammenhenger – derfor er det ikke alltid nødvendig å si nei. For å oppnå varige endringer handler det om å finne en balanse som fungerer i hverdagen. Dersom man ønsker, kan man også lage desserter som inneholder mindre sukker og færre kalorier OppskriftVerdens beste diabetes-kakeIngredienser:3 egg2 dl mandelmel1 ts bakepulver1 ts kanel1 dl sukrinSlik gjør du:Pisk egg og sukrin luftig.Bland inn de tørre ingrediensene.Stek på 180 °C i 25 minutter. OppskriftSukkerfrie vafler for diabetikere  – et sunnere alternativGrove vafler er både sunt og godt. Det kan lages uten sukker og med sunnere meltyper.Ingredienser:2 dl havremel2 egg1 dl melk1 ts bakepulver½ ts kanelSlik gjør du:Bland alle ingrediensene.Stek i vaffeljern til gylne. OppskriftDiabetesvennlige bollerBoller trenger ikke være fulle av sukker og hvetemel for å smake godt. Ved å bruke fiberrike meltyper og sukkererstatninger kan du lage boller som gir en jevnere blodsukkerstigning.Ingredienser:3 dl havremel2 dl mandelmel1 ts bakepulver2 egg1 dl melk1 ts kanel1 ss sukrinSlik gjør du:Bland alle ingrediensene godt.Form små boller og legg på et bakepapirkledd stekebrett.Stek på 180 °C i 20 minutter.Disse bollene er næringsrike og passer perfekt som et sunnere alternativ. Bringebær- og vaniljeis(en porsjon)Ingredienser:200 g frosne bringebær (kan også bruke andre bær)100 g/1 dl vaniljekesam (mager eller vanlig)1 ss sukrin (gold eller vanlig)½ ts vaniljesukkerSlik gjør du: Lag ingrediensene sammen til en myk is med en stavmikser eller i en blender. Andre gode desserter og kos ved diabetes type 2Sukkerfri gele med sukkerfri vaniljesausSukrinmousse med hakket mørk sjokoladeSkål med bær, vaniljekesam og hakket mørk sjokoladeJordbær med sukkerfri vaniljesausGresk yoghurt med honning og valnøtter Honning og diabetesSelv om honning er naturlig, påvirker det fortsatt blodsukkeret. Sukrin, stevia eller fibersirup kan være bedre alternativer i små mengder. Mellommåltider for diabetes type 2Mellommåltider kan bidra til å holde blodsukkeret stabilt mellom hovedmåltidene. De bør være balanserte og inneholde en kombinasjon av protein, sunt fett og fiber for å gi langvarig metthetsfølelse.En håndfull usaltede nøtter og en bit mørk sjokolade (minst 85 % kakao)Grønnsaksstaver med hummusEt hardkokt egg med et lite grovt knekkebrødCottage cheese med bær og hakkede mandlerNaturell yoghurt med kanel og linfrøEn halv avokado med litt sitronsaft og saltDisse mellommåltidene gir en god balanse av næringsstoffer og hjelper med å unngå raske blodsukkersvingninger.   Frukt og diabetes type 2 – hva bør du velge?Frukt og bær trenger man ikke å unngå selv om man har diabetes – selv om de inneholder naturlig sukker. Det anbefales faktisk å inkludere frukt og bær i kostholdet gjennom dagen, da de er rike på fiber, antioksidanter og andre viktige næringsstoffer. Dette gjelder også for frukter med et høyere sukkerinnhold, som banan, druer og mango.For å unngå en rask og høy blodsukkerstigning kan det likevel være lurt å ta noen enkle grep: Hold deg til én porsjon om gangen (for eksempel en håndfull eller ca. 100 gram), og kombiner frukten med matvarer som bidrar til å dempe blodsukkerresponsen. Spis frukten sammen med et hovedmåltid, eller som et mellommåltid kombinert med en neve nøtter, et knekkebrød eller litt cottage cheese. Kaffe og diabetesKaffe i seg selv har liten påvirkning på blodsukkeret, men tilsetninger som sukker, sirup og helmelk kan gi en rask blodsukkerstigning. Svart kaffe eller kaffe med sukkerfri melk er bedre valg. Koffein kan imidlertid påvirke insulinfølsomheten hos enkelte, så det kan være lurt å følge med på hvordan kroppen reagerer. Ønsker du en smakfull og diabetesvennlig kaffedrikk? Prøv kaffe med usøtet mandelmelk og et dryss kanel for ekstra smak uten tilsatt sukker. Alkohol og diabetesAlkohol kan påvirke blodsukkeret, og noen typer drikke inneholder mye sukker. Søtere drikker som cider, dessertvin og drinker med brus eller likør kan gi rask blodsukkerstigning, mens sterkere alkohol som brennevin kan føre til lavt blodsukker, spesielt hvis det inntas på tom mage. Lettøl og lavkarbo-øl er bedre valg for diabetikere, da de inneholder færre karbohydrater enn vanlig øl. Alkohol bør alltid nytes med måte, og det er viktig å være oppmerksom på hvordan kroppen reagerer, særlig ved bruk av diabetesmedisiner eller insulin. Få personlig veiledning fra en klinisk ernæringsfysiologEt sunt kosthold for diabetes type 2 handler om å velge riktige ingredienser, balansere måltidene, og ta hensyn til totalt energiinntak sammenliknet med individuell forbrenning. Med gode oppskrifter i riktige mengder kan du nyte smakfulle måltider uten store blodsukkersvingninger. De fleste med ikke-insulinkontrollert diabetes og overvekt har mye større fleksibilitet i kostholdet enn hva de kanskje tror. Med riktig veiledning og gode tips på smakfulle måltider kan man oppnå nåde god livskvalitet i matveien, samtidig med vektnedgang og normalisert blodsukker. Det kan ofte være utfordrende å finne riktig kosthold, og man kan med fordel konsultere en klinisk ernæringsfysiolog med spisskompetanse innen diabetes. Vi kan hjelpe deg med å kartlegge spisevanene dine og introdusere nye matvarer, måltidsrutiner og oppskrifter som passer for din livsstil.Gjennom individuell veiledning får du:En analyse av ditt nåværende kostholdPersonlig tilpasset måltidsplanPraktiske råd for å holde blodsukkeret stabiltTips for sunnere valg i hverdagen Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Våre medarbeidere har flere års arbeidserfaring og hhv minimum fem-årig profesjonsutdanning med mastergrad innen ernæring. Under kan du lese om personell med spisskompetanse for tema for denne artikkelen: Bestill timeLes omVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenSe alle medarbeidere Vårt personell har høyeste utdanning innen kostholdsveiledningVi består av et team av kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring innen bistand ved ulike diabetesdiagnoser. Se behandlere innen alle felt.Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Er BMI (kroppsmasseindeks) et godt mål på overvekt? Kroppsmasseindeks (BMI) – tallet vi frykter. BMI-tallet som plasserer deg i en kategori du ikke har bedt om å være en del av. Tallet som bestemmer om du og jeg passer inn i den normalvektige verden eller ikke.Er jeg innafor normalvektgrensa? Er jeg overvektig? Burde jeg slanke meg sånn at jeg havner i en annen kategori, eller er det et annet fokus enn dette som er viktigere? BMI er en forkortelse for Body Mass index (kroppsmasseindeks) og er forholdet mellom kroppsvekt og høyde, eller enklere sagt; hvor mye kroppsmasse du har i forhold til høyden din.I dag brukes kroppsmasseindeks (BMI) internasjonalt blant annet for å kunne måle og sammenligne risiko for sykdom på tvers av BMI-kategorier, og for å følge utviklingen i en befolkning. BMI-skalaen kan dermed si noe om risiko for sykdom.Lavest risiko for livsstilssykdommer er vist hos dem som ligger mellom 22,5-25 i kroppsmasseindeks (BMI), tilsvarende normalvekt (1,2).Er dette da en spesifikk kroppsmasseindeks (BMI) for oss mennesker som vi burde tilstrebe?   Eksperter på kostveiledning for varig vektnedgang Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Er BMI kategoriene for strenge? Bruken av kroppsmassindeks (BMI) som et mål på helse er et stadig diskutert tema (blant annet i treningsbransjen).Kosthold, alkohol, genetisk fettcelleantall, aktivitetsnivå m.m. er alle faktorer som påvirker kroppssammensetningen vår.Kroppsmassen vår består av fettvev, muskelvev og benvev. En av årsakene til diskusjon er at BMI ikke tar hensyn til hvor stor andel av kroppsmassen som kommer fra de ulike vevene i kroppen.Muskel og benvev veier mer enn fett, og kroppsmasseindeks (BMI) kan derfor være et dårligere mål hos en godt trent person med mye muskler. Mengden fett man finner bak magemusklene, som ligger rundt organene våre (visceralt fett), har større konsekvenser enn mengden fett rundt hofter, rumpe og lår, såkalt underhudsfett.Likevel vet vi at mengde underhudsfett og mengde visceralt fett er godt korrelert (økt underhudsfett gir økt visceralt fett), og dermed vil den totale mengden kroppsfett ha betydning for helsen.Når fettprosenten øker over enn viss andel, vil underhudsfettet fylles til kapasitet og vi får økt utskillelse av betennelsesstoffer og frie fettsyrer som skilles ut fra fettvevet til blodbanen. Dette fettet vil da lagres andre steder i kroppen, som rundt organer, og skape problemer.Det er økt mengde visceralt fett (fett lagret bak magemuskler og rundt organer) som er det mest farlige fettet, og er mest potent for utvikling av sykdom (3-15) .Det kan se ut til at for mange skjer dette ved en kroppsmasseindeks (BMI) på 28 kg/m2 (16). Kroppsmassideks (BMI) over 25 Har du en kroppsmasseindeks (BMI) over 25 kg/m2 defineres du å være overvektig. Det vil være store individuelle forskjeller som er avgjørende for når visceral fettmasse, fettet som legger seg rundt organene dine, øker i mengde. Målet skal ikke ligge på å oppnå en kroppsmasseindeks (BMI) på 25 kg/m2 eller lavere dersom du er i kategorien fedme. Målet er et vekttap som du kan opprettholde resten av livet, og være fornøyd med. Ved kroppsmasseindeks (BMI) over 25kg/m2 får man en gradvis økning i risiko for sykdom. Dersom du er klassifisert som overvektig i følge BMI-skalane, men ikke har tilleggssykdommer (for eksempel høyt blodtrykk), er kanskje ikke målet å gå ned i vekt (målt i et helseperspektiv), men heller forebygge ytterligere vektøkning.Ved en kroppsmasseindeks (BMI) over 30 kg/m2 ser man en brattere økning i risiko for livsstilssykdommer, og fokuset på vektnedgang er i høyeste grad viktigere her (17). Varig vektnedgang ved lavere BMI kan være krevende Det å gå ned i vekt er vanskelig. Mange opplever å gå opp igjen i vekt så raskt vektnedgangsprosjektet er ferdig. Dette gjelder spesielt i tilknytning til strenge dietter, for eksempel lavkarbodietter. Derfor må vi ha varig livsstilsendringer med tiltak som den det gjelder kan leve med resten av livet og ha det bra med.Dersom du har fedme vil det være en helsegevinst å gå ned i vekt ettersom fedme kan ha store helsekonsekvenser. Problemet er veien fra allerede etablerte vaner, til det optimale sluttresultatet med et sunt kosthold i tråd med de norske kostholdsrådene uten for mye fett og sukker. Prioriter riktig for å mestre Det skal ikke undergraves at det å spise et variert og sunt, i tillegg til å være fysisk aktiv hver uke gir de beste forutsetningene for å leve et godt og langt liv med god helse (18,19). Det ligger en helsegevinst i å legge om livsstilen til et sunnere kosthold (20). Men hvis du ikke greier å leve med endringene over tid, fungerer det da i praksis? Svaret på dette er nei. Sunt kosthold og vekttap er ikke det samme. Sunt kosthold er optimalisering av kostholdet ift næringsstoffer. Dette er absolutt viktig, men ikke en nødvendighet for vektnedgang. Sunt kosthold og vektnedgang er to forskjellig ting. Da vektnedgang, ved fedme gir enorm helsegevinst, så kan det hende at sunt kosthold bør komme i annen rekke, for å gjøre vektnedgangen enklere. Sunt kosthold kan alltid øves inn etterhvert. Gjerne parallellt med vektnedgang, men her skal du få bestemme selv.Første prioritet i et helseperspektiv burde være vekttap, og et vekttap handler om riktig mengde mat til riktig kropp, uavhengig av sunn- eller usunn mat.Et sunt kosthold vil ha effekt på blant annet kolesterolnivået i blodet, blodtrykk og blodsukkerreguleringen (18,19).Et vekttap i seg selv vil kunne ha samme effekt, uansett metode.Det er sett at et vekttap på 5-10 % gir stor helsegevinst (17, 21).Du kan velge å gå ned i vekt med både “sunn” og “usunn” mat. Helst en god blanding, men poenget er at vekttap ikke skiller mellom type mat. Varig endring er det viktigste, og da må du velge den enkleste veien til målet, som lar seg etterfølge over tid. Dette er varig vektnedgang. Kroppsmasseindeks (BMI) som pekepinn Hensikten med BMI-skalaen er ikke å skape usikkerhet og klasseskiller, men den kan gi en pekepinn på hvilken risiko en person har for å utvikle sykdom, og fungerer spesielt godt på gruppenivå. Selv om det å havne i kategorien overvekt innebærer økt risiko for livsstilssykdom, betyr ikke det at alle i denne gruppen behøver å oppnå en spesifikk kroppsmasseindeks (BMI) for å oppnå det perfekte liv.Vi ønsker ikke en endring av skalaen som vil skyve bort problemet med at flesteparten av den voksne befolkningen i Norge i dag havner i kategorien overvektig, men ønsker at holdninger til skalaen og hvordan enkeltpersoner forholder seg til den burde få mindre fokus.Skalaen er et nyttig verktøy for helsepersonell som behandler både over- og undervektige, men burde ikke være et mål for å oppnå en bestemt vekt.Behandlere tar seg av BMI-skalaen, det trenger ikke du å tenke på. Vi ønsker ikke at du skal bli plassert i en urettferdig bås. Vi ønsker heller ikke at du skal utvikle livsstilssykdom. Helse. Et vidt begrep ut over BMI tallet Det er flere faktorer som påvirker vår helse. Vi hører stadig at vi ikke skal stresse, sove godt, sove nok, ikke røyke, ha balansert blodsukker, spise sunt, unngå forurensninger, minst mulig medisinbruk, styrke tarmfloraen, trene nok, trene hardt og lista fortsetter…Vår jobb som kliniske ernæringsfysiologer er å hjelpe deg med å prioritere. Prioritere hvilke tiltak som vil ha størst effekt for deg, og hvilke tiltak som du kan ha det bra med.Utgangspunktet ditt er avgjørende for hvilke tiltak som vil fungere over tid, og vi ønsker ikke at du skal øve på egenskaper du ikke har bruk for. Vi ønsker du skal øve på endringer som gir mest effekt på helse og sykdomsrisiko. Dersom du ønsker det, kan kostholdet optimaliseres for å sørge for at du får i deg de byggeklossene kroppen trenger (les: sunt kosthold). Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Referanser:  1) Whitlock, G, Lewington, S, Sherliker, P, Clarke, R, & Kromhout, D. (2009). Body-mass index and cause-specific mortality in 900 000 adults: collaborative analyses of 57 prospective studies. The Lancet (British Edition), 373(9669), 1083–1096. 2) Aune, Dagfinn, Sen, Abhijit, Prasad, Manya, Norat, Teresa, Janszky, Imre, Tonstad, Serena, Romundstad, Pål, & Vatten, Lars J. (2016). BMI and all cause mortality: systematic review and non-linear dose-response meta-analysis of 230 cohort studies with 3.74 million deaths among 30.3 million participants. BMJ, 353, i2156–i2156. 3) Wensveen FM, Valentić S, Šestan M, Turk Wensveen T, Polić B (2015) The “Big Bang” in obese fat: Events initiating obesity-induced adipose tissue inflammation. Eur J Immunol. 45(9):2446-564) Boutens L, Stienstra R (2016) Adipose tissue macrophages: going off track during obesity. Diabetologia 59 (5): 879-94JM (2014) Macrophages, immunity and metabolic disease. Immunity 41 (1): 36-485) Cowan et al (2019) Effect of whole foods and dietary patterns on markers of subclinical inflammation in weight-stable overweight and obese adults: a systematic review, Oxford university, International Life Science Institute.6) Van Gaal LF, Mertens IL, De Block CE (2006) Mechanisms linking obesity with cardiovascular disease. Nature, 444(7121):875-880.7) Stelzer I, Zelzer S, Raggam RB, Pruller F, Truschnig-Wilders M, Meinitzer A, Schnedl WJ, Horejsi R, Moller R, Weghuber D et al (2012) Link between leptin and interleukin-6 levels in the initial phase of obesity related inflammation. Transl Res 159(2):118-1248) Bourlier V, Bouloumie A (2009) Role of macrophage tissue infiltration in obesity and insulin resistance. Diabetes Metab 35(4):251-260.9) Maury E, Brichard SM (2010) Adipokine dysregulation, adipose tissue inflammation and metabolic syndrome. Mol Cell Endocrinol 314(1):1-16.10) Gnacinska M, Malgorzewicz S, Stojek M, Lysiak-Szydlowska W, Sworczak K (2009) Role of adipokines in complications related to obesity: a review. Adv Med Sci 54(2):150-15711) Fox CS, Massaro JM, Hoffmann U, Pou KM, Maurovich-Horvat P, Liu CY, Vasan RS, Murabito JM, Meigs JB, Cupples LA et al (2007) Abdominal visceral and subcutaneous adipose tissue compartments: association with metabolic risk factors in the Framingham Heart Study. Circulation 116(1):39-48.12) McLaughlin T, Lamendola C, Liu A, Abbasi F (2011) Preferential fat deposition in subcutaneous versus visceral depots is associated with insulin sensitivity. J Clin Endocrinol Metab 96(11):E1756-1760.13) Monteiro S,  Azevedo A (2010). Review Article Chronic Inflammation in Obesity and the Metabolic Syndrome. Department of Biochemistry (U38-FCT), Faculty of Medicine14) Zatterale F, Longo M, Naderi J, Raciti GA, et al (2020). Chronic Adipose Tissue Inflammation Linking Obesity to Insulin Resistance and Type 2 Diabetes. Frontiers in Physiology, January 2020, Volume 10,  Article 160715) Longo et al (2019). Adipose Tissue Dysfunction as Determinant of Obesity-Associated Metabolic Complications. Int. J. Mol. Sci. 2019, 20, 2358; doi:10.3390/ijms2009235816) Mathisen, Therese Fostervold, Rosenvinge, Jan H, Friborg, Oddgeir, Pettersen, Gunn, Stensrud, Trine, Hansen, Bjørge Herman, Underhaug, Karoline E, Teinung, Elisabeth, Vrabel, KariAnne, Svendsen, Mette, Bratland‐Sanda, Solfrid, & Sundgot‐Borgen, Jorunn. (2018). Body composition and physical fitness in women with bulimia nervosa or binge‐eating disorder. The International Journal of Eating Disorders, 51(4), 331–342. 17) Helsedirektoratet. Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne, Nasjonale retningslinjer for primærhelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet; 201018) Nordic nutrition recommendations 2012 : part 1 : summary, principles and use (5th. ed., p. 88). (2013). Nordic council of ministers.19) Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Helsedirektoratet; 2014. 28 p.20) He, F. J., Nowson, C. A., Lucas, M., & MacGregor, G. A. (2007). Increased consumption of fruit and vegetables is related to a reduced risk of coronary heart disease: meta-analysis of cohort studies. Journal of human hypertension, 21(9), 717–728. 21) Dattilo, A. M., & Kris-Etherton, P. M. (1992). Effects of weight reduction on blood lipids and lipoproteins: a meta-analysis. The American journal of clinical nutrition, 56(2), 320–328.  #### Er fasting sunt? 6 Grunner til å velge flere måltider per dag Hvorfor flere måltider om dagen er bedre enn fasting for en sunn livsstil I dagens helse- og fitnessverden er det mange som søker etter den beste strategien for å opprettholde god helse og trivsel. To vanlige tilnærminger som ofte diskuteres er å spise flere måltider om dagen kontra fasting. Selv om fasting har blitt populært i visse kretser, viser forskning at det å spise flere, mindre måltider gjennom dagen gir betydelige helsemessige fordeler. Her ser vi nærmere på hvorfor det å velge flere måltider fremfor fasting kan være et sunnere valg for kroppen. Eksperter på kostveiledning for varig vektnedgang Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer 1) Flere måltider fremmer et variert kosthold og bedre næringsinntak Ved å spise flere måltider om dagen, gir du deg selv muligheten til å inkludere en bredere variasjon av matvarer i kostholdet ditt. Dette kan hjelpe deg med å sikre at du får alle nødvendige næringsstoffer, inkludert fiber, vitaminer, mineraler, proteiner, sunt fett og karbohydrater. Variasjon i kostholdet er avgjørende for å dekke kroppens behov for essensielle næringsstoffer, og dette kan være vanskeligere å oppnå hvis du velger fasting.Fasting, derimot, kan begrense det daglige inntaket til noen få måltider eller tidspunkter, noe som kan føre til at viktige matvaregrupper overses. Dette kan øke risikoen for ernæringsmangler og potensielt svekke immunsystemet, redusere muskelmassen og påvirke den generelle energien og trivselen. 2) Hvorfor velge flere måltider i stedet for fasting? Fasting, som innebærer å avstå fra mat i lengre perioder, kan virke som en effektiv metode for rask vektreduksjon. Men denne tilnærmingen kan ofte føre til negative helsekonsekvenser, som muskeltap, redusert energinivå, og ustabile metabolske funksjoner. Ved å velge flere måltider i stedet for fasting, kan du unngå disse problemene og opprettholde en mer stabil opplevelse av fysisk- og mentalt overskudd. Når du spiser regelmessig, hjelper du kroppen med å holde energinivået jevnt, noe som er spesielt viktig for dem som er fysisk aktive eller har krevende daglige rutiner. I motsetning til fasting, som kan føre til tretthet og redusert konsentrasjon, gir regelmessige måltider en jevn tilførsel av næring, som bidrar til å opprettholde fokus og produktivitet gjennom dagen. 3) Bedre fordøyelse og redusert risiko for mageplager Å spise flere mindre måltider kan også støtte fordøyelsen og bidra til å redusere vanlige fordøyelsesplager som oppblåsthet, gass og forstoppelse. Når du spiser regelmessig, unngår du å legge for mye «belastning» på fordøyelsessystemet, noe som ofte skjer etter lange fasteperioder etterfulgt av store måltider.For personer med tilstander som irritabel tarm-syndrom (IBS) eller andre fordøyelsesproblemer, kan fasteperioder forverre symptomene. Fasting kan føre til store måltider som kan utløse mageplager. Ved å holde måltidene mindre, kan man redusere symptomene og oppnå en mer balansert fordøyelsesprosess. 4) Flere måltider støtter muskelmasse og fysisk ytelse Regelmessige måltider er viktig for å støtte muskelmassen, spesielt hvis du er fysisk aktiv. Når du spiser flere ganger om dagen, kan du fordele proteininntaket jevnt, noe som er viktig for muskelbygging og restitusjon. Fasting kan begrense tilgangen til protein og andre næringsstoffer som er nødvendige for muskelreparasjon og -vekst, noe som kan føre til tap av muskelmasse over tid.For de som trener regelmessig, er det viktig å ha en jevn tilførsel av næringsstoffer for å optimalisere treningsresultatene. Flere måltider om dagen kan hjelpe med å opprettholde energinivået under trening og støtte restitusjonen etterpå, mens fasting kan føre til redusert treningsytelse og lengre restitusjonstid. 5) Fasting er ikke ideelt for overskudd og livskvalitet Selv om fasting kan gi noen kortsiktige resultater, er det ikke en bærekraftig strategi for langsiktig helse. Fasting kan føre til redusert energinivå, humørsvingninger, og kan øke risikoen for ernæringsmangler. Det kan også påvirke hormonbalansen, noe som kan føre til helseproblemer over tid.I stedet for å utsette kroppen for svingninger i matinntak og energinivåer, er det bedre å fokusere på en jevn, balansert tilnærming til ernæring. Flere måltider om dagen kan hjelpe med å opprettholde en sunn vekt, forbedre fordøyelsen, støtte energinivået, og bidra til en generell følelse av velvære. 6) Flere måltider gir fleksibilitet og mindre stress rundt mat En annen fordel ved å spise flere måltider om dagen er at det gir større fleksibilitet og reduserer stress rundt matvalg. Med flere måltider kan du inkludere en rekke forskjellige matvarer, noe som gjør det lettere å spise balansert og dekke kroppens behov. Dette kan også bidra til et sunnere forhold til mat, der det ikke er nødvendig med ekstreme restriksjoner eller lange fasteperioder som kan føre til matrelatert angst eller dårlig samvittighet. Konklusjon: Velg flere måltider fremfor fasting for en balansert og sunn livsstil Mens fasting kan virke tiltalende for noen på grunn av løftet om raskt vekttap, er flere måltider om dagen en mer bærekraftig og helsefremmende tilnærming. Dette gir kroppen den nødvendige næringen for optimal funksjon, støtter muskelmasse, forbedrer energinivåene, og reduserer risikoen for ernæringsmangler. Velg en balansert tilnærming til måltider og opplev fordelene av en sunnere, mer stabil livsstil. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Ernæringsbiolog vs ernæringsfysiolog – hva er forskjellen? Mange bruker begrepene ernæringsbiolog og ernæringsfysiolog om hverandre, men de viser til to ulike utdanninger og yrkesretninger. Begge jobber med kosthold og helse, men med ulikt fokus, bakgrunn og arbeidsområder. Vi skal her se nærmere på forskjellene og hva som kan passe best for deg. Spisskompetanse på din problemstilling Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Hva gjør en ernæringsbiolog?En ernæringsbiolog har vanligvis utdanning fra universitet, ofte med hovedfokus på biologi eller biokjemi. Fokuset ligger på hvordan næringsstoffer påvirker kroppens celler, organer og metabolske prosesser. Ernæringsbiologer arbeider gjerne med:Forskning på ernæring, helse og sykdomUtvikling av matvarer og kosttilskuddUndervisning eller formidling innen ernæringsvitenskapRådgivning innen folkehelse og matpolitikkKort sagt: Ernæringsbiologen jobber med kosthold fra et samfunnsperspektiv og i forskning. Hva gjør en ernæringsfysiolog?En klinisk ernæringsfysiolog (KEF) er autorisert helsepersonell med mastergrad i klinisk ernæring. I Norge tas disse utdanningene som oftes på enten på Universitetet i Bergen eller i Oslo. De jobber ofte i helsevesenet eller privat praksis med behandling og forebygging av sykdommer der kosthold spiller en rolle, for eksempel overvekt, diabetes, allergier, mageplager eller spiseforstyrrelser.Individuell kostveiledning og ernæringsbehandlingTilpasning av kosthold ved sykdomSamarbeid med leger, psykologer og annet helsepersonellOppfølging av pasienter på sykehus, sykehjem og i klinikkerForskjellen ligger altså i at ernæringsbiologen typisk forsker på ernæring, mens ernæringsfysiologen bruker denne kunnskapen i praktisk behandling i møte med mennesker. Hvem bør du oppsøke?Det kommer an på hva du ønsker hjelp med.Vil du lære mer om ernæring som fag eller jobbe med forskning, kan ernæringsbiologi være veien å gå.Ønsker du derimot personlig veiledning om hvordan kostholdet ditt kan forbedre helsen din og få hjelp basert på deg som person, er det en klinisk ernæringsfysiolog du bør kontakte. Kliniske ernæringsfysiologer hos Klinikk KostholdsendringHos Klinikk Kostholdsendring møter du autoriserte ernæringsfysiologer som hjelper deg med alt fra vektnedgang og mageplager til kosthold ved sykdom eller for prestasjon. Sammen finner vi løsninger som passer din hverdag, og gir deg verktøyene du trenger for å skape varige endringer i kostholdet ditt. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Fem tankesett viktig for vektnedgang som skal vare | Vektreduksjon Noen gode prinsipper for varig vektreduksjon: Prinisipper for varig vektreduksjon er stort sett de samme som for andre store endringer i livet. Store endringer er vanskeligere enn små endringer. Det er de relativt små endringene, som gir god effekt på sikt, og som legger grunnlaget for varige resultater. Dette er naturlig da endring i seg selv er krevende, og da er det avgjørende at endringene man utfører bærer frukter nok til at det er verdt innsatsen over tid.I denne artikkelen går vi gjennom fem tankesett som vi mener er avgjørende for varig vektreduksjon. 1) “buffer-uker” med god samvittighet2) Planlegg “å feile”3) Unntak fra rutine er sunt4) Ikke flykt fra godsakene5) Ikke la badevekten lyve for deg Eksperter på kostveiledning for varig vektnedgang Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Kosthold for varig vektreduksjon Kosthold for varig vektreduksjon handler ikke om “nei-mat” eller detaljer på karbohydrat, fett og protein. Det handler heller ikke om prinsippfaste fàsteregimer, eller kaloritelling av hver bidige matbit.Selv om omtalte strategier i mange tilfeller kan gi vektnedgang så er disse i de fleste tilfeller for krevende og altoppslukende til å kunne vare.Når det ikke kan vare, så er det vanligvis et spørsmål om tid før vekten sniker seg tilbake. Spill på lag med kroppen din Kostholdsendring for varig vektreduksjon handler mye mer om å kunne spille på lag med kropp og hverdagsliv for mindre sult, økt overskudd, og fleksible (nok) rammer. Altså tiltak som spiller på lag i en hektisk hverdag, og som støtter til økt overskudd som et avgjørende virkemiddel for økt endringskapasitet, og overskudd til andre ting i livet som også er viktig.Tiltak for vektnedgang og varig vektreduksjon kan for eksempel ikke gå på bekostning av familiære- og sosiale stunder. Når kostholdsendring gir en verdi i hverdagen parallelt med vektnedgang så er sannsynligheten større for at vekten stabiliserer seg på et lavere nivå.Mer overskudd trenger du til å øve på egenskaper du mestrer og har bruk for når livet ikke går på skinner. Mestring og selvtillit i vektreduksjon Mestring bygger selvtillit og trygghet som grunnlag for at jobben du gjør skal vare i fremtiden, og ikke skal bli kun en forbipasserende fase i livet (les: krevende dietter). Varig vektreduksjon handler om å skape en fleksibel rutine som du kan trives med i all overskuelig fremtid.Rett og slett et tankesett og referanse som gir deg den mestringen og tryggheten du trenger for å vedlikeholde dine resultater.Vi mener at disse fem punktene er viktig for varig effekt og varig mestring. Så vell som avgjørende for mindre frustrasjon, unngå isolasjon og ødelagte festligheter. Det er ikke forventet at man skal kunne gå ned i vekt kun ved fokus på disse tankesettene, men innøving av disse elementene er avgjørende for varig effekt. 1) «buffer-uker» med god samvittighet Tre av tolv måneder i løpet av året burde tilegnes såkalte «buffer-uker». Det vil si at du har 12 uker i året med avkobling hvor vedlikehold av vekt er suksess. Alternativet er et asketisk liv uten hygge og mye dårlig samvittighet. Det fungerer ikke. 12 uker for livet.Livet består av oppturer, nedturer og avkobling. Kostholdsendring for å gå ned i vekt må ta hensyn til disse periodene i livet.Det er ikke alle perioder hvor vektreduksjon skal være i fokus. Og du skal ikke være «flink» hele året. Du trenger frie tøyler til dager og perioder som er annerledes. Et prosjekt som du kan lykkes med tar hensyn til nettopp dette. Du må koble av for å nyteDu har 12 uker (i løpet av året) hvor eneste fokus burde være å øve på litt mindre mengde mat og drikke i større måltider (og tidspunkter) som er tilgjengelig i perioden du er i. Et kosthold helt uten plan og rutine. En avveksling fra kostholdsfokus for vektreduksjon som skal vare.Disse ukene dekker ferier, helligdager, merkedager, sykdom, sorg, og ekstra hektiske perioder. Og ikke minst skal det dekke de periodene hvor du rett og slett er dritt lei av å fokusere på rutine, mellommåltider, og riktige porsjonsstørrelser.I unntaksperioder vil det fortsatt være viktig å “unngå skrubbsult” for å redusere risiko for overspising, og for å mestre “litt mindre mengde i større måltider”. Det er ubehagelig å være sulten, så oppretthold noen strategiske mellommåltider. Les mer om dette i artikkel for varig vektnedgang.En siste ting du må øve på er å ikke å ha dårlig samvittighet for den «usunne maten» du spiser, og eventuelle større matmengder som naturlig hører med i ny og ne.Fravær av dårlig samvittighet må øves på. Øv på å konfrontere automatiske kritiske tanker. Resterende 40 ukerDe resterende 40 ukene er forhåpentligvis mer «normale» og preget av hverdager og «vanlige helger». Her har du overskudd til å øve inn riktig rytme, spisehastighet, porsjonsstørrelser og kosekvote.Vekten går ned og du høster gevinsten av mindre sult, økt overskudd, ingen matrestriksjoner, og mer motivasjon i at kroppen du ønsker deg nærmer seg.   2) Planlegg «å feile» med vektreduksjon Livet vil alltid bestå av noen dårlig dager. Noen dager går ikke som planlagt. Noen dager fungerer ikke i det hele tatt. Da er det viktig å vite at enkeltdager ikke ødelegger for vektnedgang. Det kan hende at du ikke går ned i vekt fullt så raskt som du pleier, men den ene dagen er kun en dråpe i havet.  Øv på god samvittighetDe dagene alt går på tverke er det lett å tenke at man han «ødelagt alt» og at «nå kan det bare stå til».Den ene dagen kan fort bli til tre dager, og de tre dagene blir fort til en uke. Når det blir mange dager på rad så vil det kunne ødelegge for vektreduksjon.Den dårlige samvittigheten og lave selvfølelsen gjør det enda verre. Ikke la uheldige enkeltdager ødelegge. Hold den dårlige dagen til èn dag. Finn tilbake til rutinene din dagen etter. Og øv på ikke la dårlig samvittighet, og tanker om fravær av mestring, ta for stor plass. Dette krever tilstedeværelse og tankearbeid.En dag ødelegger ikke.   3) Unntak fra rutine er sunt Noen dager skal brukes til feiring. Disse dagene handler ofte om god mat og drikke. Og god mat og drikke skal det være.Enkeltsituasjoner i riktig perspektivEnkelte dager med ekstra mye mat er en del av livet. Da kan det være viktig å se vektnedgangsprosjektet sitt i et større og et mer riktig perspektiv.For mange vil varig vektreduksjon være et prosjekt som går over ett år. Det behøver ikke ta ett år å komme i mål, men for eksempelets skyld så går vi ut fra at du har plan om å nå målvekten innen 12 måneder: Et skikkelig julebord:Eksempelet er julebord. Julebord med åtte retter og full vinpakke.Dette kan fort bli 6000 kcal. Denne kvelden må vurderes opp mot perioden du trenger for å gå ned i vekt. Vi må dele disse 6000kcal ut over 365 dager for å vurdere effekten av en dag med skikkelig feiring.Ved å dele kalori-inntaket på 365 dager vil denne dagen gi deg et ekstra kalori-inntak på 16 kcal per dag. Dette gjør ingen skade.Du må innta 7000 kcal i tillegg til daglig forbrenning for å gå opp 1kg. Vektreduksjon gjennomføres først og fremst på hverdager. Unntaksdager ødelegger ikke. Et slikt tankesett kan hjelpe deg i å redusere følelsen av dårlig samvittighet, og kanskje gi økt motivasjonen til å ta opp kostholdsfokus igjen dagen etter.Tanker skaper følelser og det er tankene som kan føre til at èn dårlig dag blir til ti dårlige dager.Bruk disse «tankejusteringene»/sannhetene for hva dem er verdt. De er vitenskapelig forankret. Dette til kontrast tilfølelsene våre.. De kan fort løpe løpsk og ripe til selvtillitt og selvfølelse. 4) Ikke flykt fra godsakene Veldig mange er av den oppfatning av at man ikke kan ha godsaker i hus fordi da blir det spist opp med èn eneste gang.Som omtalt i andre sammenhenger, vil det å flykte fra utfordrende mat og situasjoner være lite hensiktsmessig. Forsvinner sjokoladen om det er i hus?Flykter du fra situasjoner du ikke mestrer vil du aldri mestre dem. Og har du aldri noe godt i hus, vil du aldri mestre mindre mengder av dine «guilty pleasures».Denne vanlige «flukten» er en viktig årsak til yoyo-slanking. En annen viktig tabbe er bruken av rigide slankedietter. Disse går ofte hånd-i-hånd.Dine «guilty pleasures» blir kun «pleasures» når du mestrer å hygge deg med riktig innstilling, og med riktige mengder. Lett er det ikke, men det er verdt innsatsen. Mestring av “å stoppe” er egenskapen du trenger. Egenskapen av å aldri skulle spise noe godt igjen.. Den har du ikke bruk for på sikt. Ta kontroll over matenIkke undervurder deg selv til å tro at maten har kontroll over deg. Du får kontroll ved å øve på ferdigheter. Det er ikke lett. Det krever øving, og dette er avgjørende for å lykkes med varig vektreduksjon. Noe av det viktigste du gjør for vektnedgang er å legge til rette for at du slipper deprimerende vektøkning etter at du er i mål.Ikke begynn med restriktive eliminasjonsprosjekter. Du øver ikke på ferdigheter du har bruk for resten av livet når du kutter helt vekk enkelte mat- og drikkevarer over kortere eller lengre perioder.Mat er ikke dop og det krever dermed ikke avhold. Ja, næring kan aktivere belønningssenteret i hjernen, men dette er naturlig da kroppen ønsker å belønne adferd som sikrer overlevelse. Det er en sterk overdrivelse at kroppen f eks kan bli avhengig av sukker. Sukker kan ikke sammenliknes med narkotika i dette perpsektivet.Veien til vektreduksjon handler om å øve på riktig mengde mat. Du vet selv hvilke måltider, eller kos du med fordel kan øve på mindre “riktig” mengde. Dette vil du ha bruk for resten av livet.Begrepet “riktig mengde” er selvsagt svært diffust. Vi forstår at det kan oppleves frustrerende at vi formulerer oss i slike termer. Vi kan desverre ikke være mer konkret i en generell artikkel som denne fordi alle har ulik forbrenning og forskjellige næringskrav. Vår oppgave som kliniske ernæringsfysiologer er å hjelpe deg å konkretiserer dine “riktige mengder” om du ønsker det. 5) Ikke la badevekten lyve for deg Når man jobber for vektnedgang er det fristende å måle resultatet av innsatsen. Resultatet på badevekten. Om vekten ikke har gått ned, eller om din vektreduksjon er mindre enn forventet, kan skuffelsen bli stor.Det er demotiverende.  Du ønsker tap av riktig vektVekten raser desverre ikke av når man velger en strategi for vektnedgang som kan vare livet ut. Det er lite sannsynlig å muliggjøre øving på egenskaper som er viktig for vedlikehold av vekt om man benytter seg av sultedietter som gir over fem kg vektnedgang i måneden. Vektnedgang av 2-4kg per måned derimot kan fint kombineres med egenskaper nødvendig for varig vektnedgang.Ved hjelp av slankedietter som for eksempel strenge lavkarbodietter kan man erfare at badevekten viser vektreduksjon allerede etter ett par uker. Den aller største andelen av denne vektreduksjonen er væsketap og handler i liten grad om tap av fettmasse.Det er ikke væsketap du ønsker. Du ønsker mindre fettmasse. Ikke la deg lure av «magiske» forestillinger om rask vektnedgang av lav-karbo. Du blir lurt.Vektreduksjon i form av fettmasse oppnås i realiteten mellom 0,25 – 1,25kg per uke (1-5kg per måned). Raskere fettmassetap enn dette er særdeles sjeldent og svært belastende. Vekten svingerGår du på badevekten hver dag virker veien til vektreduksjon svært lang. For de fleste er det ikke fornuftig å veie seg noe oftere enn maksimum èn gang hver andre uke.Da er resultatet kanskje mer motiverende og tiden går raskere…?Vekten kan variere med 1-3 kg i løpet av dagen. Dette på grunn av vekslende væskeinnhold i kroppen, og mat i tarmen. Uten denne kunnskapen blir det forvirrende å tolke badevekten om du veier deg ofte.Veier du deg hver dag er det lett å bli frustrert og lei. Ikke vei deg hyppig. Ikke vei deg hver dag. Vekt, eller ikke vekt?Vei deg kun en gang hver andre uke. Om du er veldig nysgjerrig, begrens veiing til en gang per uke.Det er avgjørende at du veier deg på samme tidspunkt på samme ukedag. Vei deg om morgenen, etter toalettbesøk, og før frokost. Da blir målingen mest mulig riktig og du kan vurdere vektutvikling fra uken før.Ikke vei deg på søndag eller mandag. Da er det vanlig å ha økt væskelagring  i kroppen som en naturlig følge av helgehygge. Vei deg midt i uken. Onsdag eller Torsdag er fine dager.Om du synes vekt og kropp er ekstra vanskelig så kast vekten og samarbeid med noen du stoler på. Vi kan hjelpe deg. Oppsummering:  Varig vektreduskjon er et langsiktig prosjekt og en livstilsendring.Du skal ikke leve et asketisk liv uten kos og hygge, og du skal heller ikke øve på et asketisk liv i ditt vektnedgangsprosjekt.Du mislykkes ikke når du har lov til å kose deg. Øv på god samvittighet av noe mindre mengde enn vanlig.Tanker skaper følelser og det er noen avgjørende tankesett du må ta med deg for å lykkes med varig vektnedgang.Du har “12 buffer-uker” i løpet av året hvor alt er lov, du skal “planlegge å feile”, og du skal ikke flykte fra dine “guilty pleasures”. Du må fortsatt “øve på å stoppe” i store måltider, men rutinene fra hverdagen kan du avvente med.Unntak fra rutine er sunt for varig vektreduksjon. Vær sikker på at du øver på de riktige tingene. Feil øving gir dårlige resultater… spesielt på sikt.Og forresten … kast badevekten om den har blitt en uvenn. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Fiber er tarmens bestevenn FIBER ER TARMENS BESTEVENN… men selv bestevenner krangler. Fiber, en type karbohydrat, er en andel av mat fra planteriket som arbeiderne i tynntarmen (enzymer) ikke klarer å bryte ned, klippe opp og fordøye på noen god måte. Resultatet er at det børster med seg mat gjennom tarmen, påvirker tarmfloraen vår og sørger for at tarmen har noe «å jobbe med». Dette er positivt.Fiber stimulerer tarmen ved å trekke til seg vann, øke volumet på tarminnholdet samtidig som det blir en mykere konsistens. Fiber deles inn i løselig og uløselig fiber. Dette blir omtalt senere i artikkelen. Eksperter på kosthold for fordøyelsen Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Irritabel tarm (IBS)   Inflammatorisk tarm (IBD)   Hvorfor er fiber viktig?Det er mange grunner til at fiber er tarmens bestevenn. I tillegg til å stimulere tarmen og gi økt metthetsfølelse er fiber supermat for gode tarmbakterier. De tarmbakteriene som er gunstige for oss.   Tarmbakteriene våre sluker til seg fiber og gir oss næring til cellene i tarmveggen, i form av kortkjedede fettsyrer, tilbake. Dette bidrar til å holde tarmveggen sterk.  Alle bestevenner gir og får noe igjen. På denne måten opprettholder vi en god tarmbarriere som er bra for vårt immunforsvar og er sett å redusere risiko for livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom og type 2 diabetes. Hva er gode kilder til fiber?Fiber finner vi i matvarer som korn, nøtter, frø, grønnsaker, potet, bønner og frukt. Jo grovere mel, jo mer fiber. Dessverre er det utfordrende å få i seg nok, og inntaket av fiber er hos de fleste i Norge lavere enn anbefalt. Spiser du kun ett til to måltider om dagen vil det kunne være vanskelig å komme i mål.Hvis du derimot spiser flere måltider i løpet av dagen, og inkluderer noen av disse fiberrike matvarene til hvert måltid, vil det være enklere å komme opp i større mengde fiber pr dag. Får du til å utfordre deg selv med dette er du på god vei. Hvorfor kan fiber være kranglete?Fiber er tarmens bestevenn, men selv bestevenner krangler. Når tarmbakteriene våre koser seg med fibermaten blir det dannet gass i prosessen/fermentering. Dette er dårlig gjort. Dersom gassen blir værende i tarmen og ikke slippes ut kan dette gi ubehag, smerter og oppblåsthet. Dette er plager spesielt de med irritabel tarm (IBS) og/eller tarmsykdom (IBD) også i rolige faser av sykdommen kan kjenne seg igjen i.Det er mange matvarer som inneholder fiber som fermenteres slik at det blir dannet gass i tarmen. Eksempelvis FODMAP er en samlebetegnelse for ulike typer næringsstoffer som vandrer videre til tykktarmen ufordøyd.Innenfor FODMAP-verden har vi spesielt en type gruppe, oligosakkarider, med undergruppene fruktaner og galaktaner, som kan omtales som «gass-FODMAP». Verdt å nevne her er hvete, bygg, rug, løk og hvitløk samt bønner, linser og erter. Det er spesielt disse «gass-FODMAPene» som er den fiberandelen som gir mest luftplager. Uløselig fiber som helkornprodukter, kli, rugbrød og fruktskall løses ikke opp i vann og mange med IBS og/eller IBD erfarer at disse matvarene er mer trøblete. Så hva gjør du om du tåler fiber dårlig?Ettersom arbeiderne i tarmen vår (enzymene) ikke klipper opp fiber vi spiser på noen god måte vil du kunne hjelpe tarmen med å tygge maten godt og ta deg god tid i måltidene. Det er sett bedring av luftplager for de med IBS og/eller IBD ved å velge mer av fibertyper som kan oppløses i vann. Disse danner en gel-lignende masse i tarmen. Eksempler på matvarer du kan inkludere i måltidene dine er listet opp i tabell 1.Komplekse bestevennkrangler krever komplekse løsninger, og må jobbes med over tid for ikke å forverre forholdet. Forsøk derfor gradvis å inkludere mer fiberrike matvarer over flere dager fremfor alt på en gang.Og husk – Litt ekstra smisking, med rikelig mengde vann er viktig og kan gjøre susen. Dersom ikke dette bedrer situasjonen, kan du forsøke å tvinge frem en forsoning ved å ta fibertilskudd i form av 1 ss linfrø i bløt eller visiblin (loppefrø) fra apoteket. OppsummeringFiber er tarmens bestevenn. Fordel fiber over flere måltider i løpet av dagen, tygg maten godt, øk mengden over tid og ved trøblete mage velg mer av matvarene med løselig fiber. Jobb for at dere skal ha et godt forhold livet ut. Forslag til magevennlig fibermat ila dagen:kl.0800 Frokost: Havregrøt m/bærkl.1200 Lunsj: Kyllingsalat med frøkl1.500 Mellommåltid: 1 neve valnøtter + 1 gulrotkl.1700 Middag: Laks med Quinoa og grønnsakerkl.2000 Kvelds: Frukt (appelsin/bær) med vaniljekesam Tabell 1: BRA LØSELIG FIBER OG IBS  Korn: Havregryn, Quinoa, grovt surdeigsbrød av speltFrukt: Blåbær, bringebær, jordbær, kiwi, grønnlig banan, appelsin, ananasGrønnsaker: Paprika, tomat, agurk,  Nøtter: Valnøtter, pekannøtter, paranøtter, peanøtterFrø: Linfrø, chiafrø, solsikke, sesam, gresskar Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Forstoppelse og høy alder trenger ikke å være sammenfallende Det er flere faktorer som bidrar til at flere opplever forstoppelse når de blir eldre. Alderdommen medfører fysiologiske endringer som gjør at fordøyelsessystemet går langsommere og musklene som styrer tarmbevegelsen blir svakere. De fleste opplever også på et tidspunkt redusert fysisk aktivitet, suboptimalt kosthold og/eller lavt væskeinntak, faktorer som også kan bidra til økt grad av forstoppelse. Eksperter på kosthold for fordøyelse Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Løsningen ligger i målrettede rutinerRiktig ernæring, daglig fysisk aktivitet og tilstrekkelig væskeinntak spiller en viktig rolle i å forbedre tarmmotiliteten og fordøyelse. Tilstrekkelig inntak av mat er avgjørende for god fordøyelse, i tillegg til at det er lurt å ha en regelmessig måltidsrytme. Et kosthold rikt på fiber bidrar til mykere avføring og økt tarmbevegelse. Samtidig er det helt essensielt å opprettholde et tilstrekkelig væskeinntak, spesielt når fiberinntaket økes, da fiber binder vann. Uten tilstrekkelig væske kan fiber ha en motsatt effekt og føre til forstoppelse.For de fleste vil de overnevnte tiltakene bidra til bedre fordøyelse. Noen vil likevel ikke ha tilstrekkelig effekt. Dersom forstoppelsen vedvarer eller alvorlige symptomer som smerte oppstår, bør man kontakte helsepersonell. I slike tilfeller finnes det tilskudd og medikamenter som kan bidra til å forbedre fordøyelsenForstoppelse er i de fleste tilfeller ikke farlig, men kan oppleves som svært ubehagelig for den som opplever det og påvirke livskvaliteten for den som opplever det. Gjennom en god kartlegging av ditt kosthold og livssituasjon kan vi komme frem til tiltak som kan bidra til bedre fordøyelse. Vi kan også vurdere behovet for medisinsk intervensjon. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Gå ned i vekt med våre 12 fokus for å lykkes Gå ned i vekt med varig metode: 12 avgjørende punkter fra vår tilnærming Hvis du ønsker å gå ned i vekt og er lei av dietter som ikke fungerer, er du ikke alene. Mange sliter med å finne en metode som gir varige resultater. Hos oss handler det om å gjøre små, bærekraftige endringer i kostholdet som du kan leve med – og som virkelig fungerer. Her er våre beste råd og hvordan vi kan hjelpe deg med å lykkes med å gå ned i vekt. Eksperter på kostveiledning for varig vektnedgang Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer 1. Riktig antall måltider for å støtte vekttap En vanlig misforståelse er at det finnes en fasit på hvor mange måltider man bør spise for å gå ned i vekt. Sannheten er at det varierer fra person til person. Vårt mål er å hjelpe deg med å finne en måltidsrytme som passer for deg, slik at du unngår å bli skrubbsulten og ender opp med å overspise senere. Vi tror på fleksibilitet og vil tilpasse antall måltider og tidspunkter til din hverdag, kropp og appetitt. 2. Frokost eller ikke frokost? Vi hjelper deg å finne ut hva som fungerer for deg Mange lurer på om de bør spise frokost for å gå ned i vekt. Vårt råd er enkelt: lytt til kroppen din. Det viktigste er at du starter dagen med et måltid som gir energi og forhindrer deg fra å bli for sulten senere. Hvis du ikke føler deg sulten om morgenen, kan du vente litt, men planlegg et lite, enkelt måltid før lunsj. Vi hjelper deg med å finne ut hvilken tilnærming som passer best for deg. 3. “Den sunne muligheten” – Smarte mellommåltider som støtter vekttap Mellommåltider er ikke bare til for å holde sulten i sjakk; de kan også være en effektiv måte å tilføre kroppen nødvendige næringsstoffer på. Hos oss lærer du å velge mellommåltider som ikke bare smaker godt, men som også bidrar til å holde blodsukkeret stabilt og sulten på avstand. Dette kan inkludere nøtter, frukt, yoghurt eller grovt brød med proteinrikt pålegg. Slike smarte valg kan gjøre det lettere å spise mindre porsjoner til hovedmåltidene, noe som igjen hjelper deg å gå ned i vekt. 4. Hvorfor tiden før middag er viktig for vekttap Mange overspiser på kvelden fordi de har spist for lite tidligere på dagen. Vi vet at nøkkelen til å gå ned i vekt er å holde sulten under kontroll hele dagen. Derfor hjelper vi deg med å planlegge små måltider som holder deg mett og fornøyd, slik at du unngår å overspise til middag eller snacke på kvelden. Vi gir deg verktøyene til å spise jevnt gjennom dagen, noe som gjør det enklere å kontrollere porsjonsstørrelsene og dermed kaloriinntaket. 5. Ingen behov for kaloritelling eller veiing av mat Å gå ned i vekt trenger ikke å være komplisert. Hos oss trenger du ikke å stresse med å telle kalorier eller veie hver bit mat. Vi fokuserer på å gjøre vekttap enkelt og praktisk, med retningslinjer som er lette å følge. Du vil lære å vurdere porsjonsstørrelser uten stress, noe som gjør prosessen mer avslappet og naturlig. 6. Øv på å slippe dårlig samvittighet for få mer kontroll på vekten Dårlig samvittighet kan være en stor hindring for å lykkes med å gå ned i vekt. Vi hjelper deg med å slippe unødvendig skyldfølelse knyttet til matvalg. Det er ikke en enkelt matvare eller en spisesituasjon som vil avgjøre om du går ned i vekt – det handler om helheten. Vi lærer deg hvordan du kan kombinere nytelse og sunnhet på en måte som fungerer for deg. 7. Ja-mat i riktige mengder: Nyt favorittene dine uten skyldsfølelse Vi tror at alle matvarer kan passe inn i et kosthold som støtter vekttap, så lenge de spises i riktige mengder. Du trenger ikke å gi opp favorittene dine. Vi hjelper deg med å finne en balanse som gjør det mulig for deg å nyte det du liker, uten at det går ut over målene dine. Vår tilnærming er å inkludere alt du elsker, på en måte som støtter din reise med å gå ned i vekt. 8. Fleksible alternativer som gjør det enklere å gå ned i vekt Et rigid kosthold kan føre til at du mister motivasjonen. Derfor tilbyr vi fleksible måltidsalternativer som kan tilpasses etter hva du foretrekker og hva som passer i ulike situasjoner. Vi gir deg friheten til å velge, samtidig som vi gir deg den støtten du trenger for å holde kursen. 9. Unngå unødvendig pirk – fokus på helhetlige vaner som kan vare Å fokusere for mye på små detaljer kan gjøre vekttapet mer stressende enn nødvendig. Vi lærer deg å se det store bildet og å utvikle sunne vaner som varer. Dette betyr at du ikke trenger å bekymre deg for hver enkelt kalori eller gram; det handler om å finne en balanse som fungerer for deg. 10. Du bestemmer hvor sunt du vil spise mens du går ned i vekt Å gå ned i vekt handler om å spise mindre enn du forbrenner, men du bestemmer selv hvor «sunt» du vil gjøre kostholdet ditt. Vi gir deg fleksibilitet til å velge hva som fungerer best for deg og gir deg verktøyene til å justere sunnhetsgraden etter dine mål og preferanser. 11. “Kosekvoten” – Du må også nyte livet goder samtidig som du går ned i vekt Du trenger ikke å kutte ut alle gleder for å gå ned i vekt. Vår «kosekvote» lar deg inkludere mat og drikke du elsker i riktige mengder, slik at du kan nyte livet mens du jobber mot målene dine. Dette bidrar til å gjøre vekttapet mer bærekraftig og hyggelig. 12. Bestem selv tempoet for å gå ned i vekt Vi forstår at alle har forskjellige mål og preferanser når det kommer til hvor raskt de vil gå ned i vekt. Vi hjelper deg med å finne et tempo som passer for deg, basert på din forbrenning og aktivitetsnivå. Uansett om du ønsker en raskere eller langsommere tilnærming, vil vi støtte deg hele veien. Hvorfor mange mislykkes med å gå ned i vekt – og hvordan vi kan hjelpe deg å lykkes Mange sliter med å gå ned i vekt fordi de velger metoder som er for strenge, fokuserer for mye på detaljer, eller skaper en konstant følelse av sult og slitenhet. Vi vet at for å lykkes, må du finne en tilnærming som er tilpasset deg – og som er bærekraftig. Vår erfaring viser at små, men betydningsfulle endringer, kan gi store resultater. Vår erfaring med å hjelpe folk å gå ned i vekt Gjennom mange års erfaring har vi hjulpet mange mennesker med å gå ned i vekt på en måte som fungerer for dem. Vi vet at ingen to personer er like, og derfor tilbyr vi skreddersydde løsninger tilpasset dine behov. Våre fleksible kostholdsplaner tar hensyn til din livsstil, dine preferanser og dine mål, slik at du kan oppnå resultatene du ønsker på en bærekraftig måte. Punkter oppsummert: Riktig antall måltider: Finn en rytme som holder deg mett og fornøyd.Frokost eller ikke frokost: Lytt til kroppen din og spis når det passer deg.Den sunne muligheten: Velg smarte mellommåltider som støtter energinivået og stabiliserer blodsukkeret.Tiden før middag er viktigst: Spis jevnt gjennom dagen for å unngå overspising om kvelden.Ingen behov for kaloritelling: Fokus på sunne matvaner fremfor å telle hver kalori.Slipp dårlig samvittighet: Fokuser på helheten, ikke enkeltmatvarer.Ja-mat i riktige mengder: Inkluder favorittmatene dine på en balansert måte.Fleksible alternativer: Ha valgmuligheter for å opprettholde motivasjonen.Unngå unødvendig pirk: Gjør kostholdet ditt enkelt og bærekraftig.Du bestemmer sunnhetsgraden: Juster kostholdet etter dine mål.“Kosekvoten”: Nyt favorittene dine i moderasjon.Bestem tempoet selv: Velg en hastighet som passer for deg og ditt liv. Din personlige vei til å gå ned i vekt Å gå ned i vekt handler om mer enn bare tallet på vekten – det handler om å finne en tilnærming som fungerer for deg, din livsstil og dine mål. Vi tilbyr personlig tilpasset veiledning og støtte, slik at du kan gå ned i vekt på en måte som er både hyggelig og bærekraftig. La oss hjelpe deg med å gjøre endringene som trengs for å oppnå varige resultater. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Gravid hard mage: Årsaker, behandling og gode råd Det å få hard mage som gravid er en vanlig opplevelse som rammer mange i løpet av svangerskapet. Mens det ofte er helt normalt, kan det også være forvirrende og bekymringsfullt, spesielt for førstegangsgravide.I denne artikkelen får du en gjennomgang av hva som forårsaker hard mage under graviditeten, hvilke symptomer som er normale versus bekymringsfulle, og praktiske råd for å lindre ubehaget. Eksperter på kosthold for gravide og fordøyelse Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Forstoppelse   Kosthold for gravide    Hva betyr det å ha hard mage under graviditeten?En hard mage under graviditeten kan oppleves på flere måter. Noen beskriver det som en følelse av stramhet eller spenning i mageområdet, mens andre merker at magen føles fast og ufleksibel når de tar på den. Dette kan være ledsaget av en oppblåst følelse, ubehag eller til og med lette smerter.Det er viktig å forstå at hard mage som gravid kan ha flere ulike årsaker, og de fleste av dem er helt normale deler av svangerskapet. Kroppen gjennomgår enorme forandringer for å gi plass til det voksende barnet, og endringene kan påvirke hvordan magen din føles og fungerer.Mange gravide kvinner opplever også oppblåst og hard mage samtidig, noe som kan gjøre ubehaget enda mer merkbart. Denne kombinasjonen er særlig vanlig i første og tredje trimester, men kan forekomme når som helst i løpet av svangerskapet. De vanligste årsakene til hard mage under graviditeten Braxton-Hicks sammentrekninger (kynnere)En av de mest vanlige årsakene til hard mage under graviditeten er Braxton-Hicks sammentrekninger, også kjent som kynnere på norsk. Disse «øvelsessammentrekningene» er kroppens måte å forberede seg på fødsel på, og de kan begynne så tidlig som i andre trimester [1].Kynnere kjennetegnes ved at livmoren strammer seg sammen og blir hard i en kort periode, vanligvis 30 sekunder til 2 minutter. I motsetning til ekte rier er disse sammentrekningene uregelmessige, relativt smertfrie, og forsvinner ofte når du endrer stilling eller slapper av [2]. Hormonelle endringer og fordøyelsenSvangerskapshormonene, spesielt progesteron, har en betydelig innvirkning på fordøyelsessystemet ditt. Progesteron får den glatte muskulaturen i hele kroppen til å slappe av, inkludert musklene i tarmveggen. Dette fører til at maten beveger seg langsommere gjennom fordøyelsessystemet [3].Mens denne langsomme prosessen faktisk er gunstig fordi den gir bedre opptak av næringsstoffer til deg og barnet, kan den også føre til forstoppelse og en oppblåst, hard følelse i magen. Studier viser at opptil 40 % av gravide opplever forstoppelse i løpet av svangerskapet [4]. Vekst av livmorenEtter hvert som barnet vokser, utvider livmoren seg og tar opp mer plass i magehulen. Dette kan skape en følelse av stramhet og hardhet, spesielt når du ligger på ryggen eller i visse stillinger. Livmorens vekst kan også legge press på andre organer, inkludert tarmene, noe som kan bidra til fordøyelsesplager [5]. Gass og oppblåsthetHormonelle endringer påvirker ikke bare tarmens bevegelser, men kan også føre til økt gassproduksjon og oppblåsthet. Dette kan gjøre at magen din føles hard og utspilt, spesielt etter måltider. Mange gravide opplever at visse matvarer forverrer dette problemet [6]. Normale versus bekymringsfulle symptomerDet er viktig å kunne skille mellom normale og potensielt bekymringsfulle symptomer når det gjelder hard mage under graviditeten. Normale symptomer som vanligvis ikke krever bekymring:Uregelmessige episoder med hard mage som varer kort tidPress som forsvinner når du endrer stilling eller slapper avMildt ubehag uten sterke smerterPress ledsaget av normal fosterbevegelseOppblåsthet som bedres etter avføring eller gassavlating Symptomer som krever medisinsk oppmerksomhet:Regelmessige, smertefulle sammentrekninger (mer enn 4 per time)Hard mage ledsaget av blødningSterke, vedvarende smerter som ikke bedres med hvilePress kombinert med feberPlutselig, kraftig press med intense smerterRedusert eller fraværende fosterbevegelserHvis du opplever noen av de bekymringsfulle symptomene, er det viktig å kontakte jordmor eller lege umiddelbart [7]. Behandling og lindring av hard mage under graviditeten Generelle kostholdsråd for å redusere forstoppelse og oppblåsthetKostholdet spiller en avgjørende rolle i å forebygge og behandle hard mage forårsaket av forstoppelse og oppblåsthet. Her er evidensbaserte råd som kan hjelpe:Øk fiberinntaket gradvis Fiber er essensielt for å holde fordøyelsen i gang, men det er viktig å øke inntaket gradvis for å unngå økt oppblåsthet. Mål for 25-35 gram fiber daglig fra kilder som [8]:Fullkornsprodukter (havregryn, grovt brød, brunris)Frukt med skall (epler, pærer, bær)Grønnsaker (brokkoli, gulrøtter, bladgrønnsaker)Belgfrukter (bønner og erter)Om du plages sterkt av oppblåsthet så vil noen av fiberkildene nevnt over være uheldig. Du kan lese mer om hjelp for å lindre gassproduksjon her.Drikk rikelig med væske Væskeinntak er kritisk for å forebygge forstoppelse. Gravide bør sikte mot minst 2-3 liter væske daglig, hovedsakelig vann. Unngå store mengder koffein og sukkerholdig drikke, da disse kan bidra til dehydrering [9]. Dette er vanligvis ikke et problem da de fleste gravide styrer unna dette på grunn av helsen til barnet i magen.Velg probiotiske matvarer Probiotika kan hjelpe med å gjenopprette balansen i tarmfloraen og forbedre fordøyelsen. Gode kilder inkluderer naturell yoghurt, kefir, og fermenterte grønnsaker. Studier viser at probiotika kan redusere forstoppelse hos gravide [10]. Måltidsrytme og porsjonsstørrelserHvordan og når du spiser kan ha stor innvirkning på fordøyelsen og hard mage:Spis hyppige måltider I stedet for tre store måltider, prøv å spise 5-6 moderate måltider gjennom dagen. Dette kan redusere belastningen på fordøyelsessystemet og minimere oppblåsthet ved å redusere mengde gassproduserende næringsstoffer i enkeltmåltider [11]. Ved å spise hyppig vil man også signalisere til tarmen om at den skal «jobbe» og transportere mat gjennom tarmsystemet. Dette er viktig for å redusere sjansen for forstoppelse.Tygg maten grundig God tyggerutine hjelper fordøyelsen og reduserer mengden luft du svelger, noe som kan bidra til noe mindre oppblåsthet.Unngå å ligge ned rett etter måltider Vent minst 2-3 timer etter et måltid før du legger deg. Dette hjelper tyngdekraften med å holde fordøyelsen i gang.Les mer om kosthold for hard mage og forstoppelse her. Fysisk aktivitet og bevegelseRegelmessig, moderat fysisk aktivitet er en av de mest effektive måtene å forebygge forstoppelse og redusere oppblåsthet på. Aktivitet stimulerer tarmens naturlige bevegelser og kan lindre følelsen av hard mage [12].Anbefalte aktiviteter for gravide:Daglige spaserturer (20-30 minutter)Svømming eller vanngymnastikkPrenatal yoga eller stretchingLette styrkeøvelser tilpasset graviditetAlltid konsulter med lege eller jordmor før du starter et nytt treningsprogram under graviditeten. Stressreduksjon og avslapningStress kan påvirke fordøyelsen negativt og forverrer symptomer som oppblåsthet og forstoppelse. Teknikker for stressreduksjon kan derfor være nyttige [13]:Dype pusteøvelserMeditasjon eller mindfulnessPrenatal massasjeTilstrekkelig søvn (7-9 timer per natt) Når bør du kontakte helsepersonell?Selv om hard mage som gravid ofte er normalt, er det viktige situasjoner hvor du bør søke medisinsk hjelp: Akutte situasjoner som krever umiddelbar oppmerksomhet:Regelmessige, smertefulle sammentrekninger: Mer enn 4 sammentrekninger per time kan være tegn på for tidlig fødselBlødning: Enhver vaginal blødning kombinert med hard mage krever øyeblikkelig medisinsk vurderingKraftige smerter: Intense, vedvarende smerter som ikke bedres med hvileRedusert fosterbevegelse: Hvis du merker betydelig reduksjon i barnets bevegelser Situasjoner som krever oppfølging innen 24 timer:Vedvarende hard mage som ikke bedres med hvile og væskeForstoppelse som varer mer enn 3-4 dager til tross for kostholdsendringerKraftig oppblåsthet ledsaget av kvalme og oppkastBekymringer om symptomenes normalitet Få profesjonell hjelp med kostholdet under graviditetenKostholdet spiller en avgjørende rolle for både din helse og barnets utvikling under graviditeten. Mange gravide opplever utfordringer med fordøyelsen, og det kan være vanskelig å navigere i alle rådene om hva du bør og ikke bør spise.Våre kliniske ernæringsfysiologer har spesialkompetanse på kosthold for gravide og ammende. Vi hjelper deg med å forstå hvilke kostholdsgrep som er viktigst i akkurat din situasjon, tilpasset trimester, vektutvikling, appetitt og energinivå. Du slipper detaljstyring, dietter og unødvendige restriksjoner, og får hjelp med nok mat, riktig sammensetning og ro rundt måltidene.Vi tilbyr individuell kostholdsveiledning som videotime for hele landet, med mulighet for oppmøte i Oslo. Vårt mål er å gjøre kostholdet enklere for deg slik at du blir trygg på at du spiser riktig gjennom alle tre trimestre, samtidig som vi hjelper deg med å forebygge og håndtere vanlige plager som forstoppelse og oppblåsthet. Spesifikke matvarer som kan hjelpe Matvarer som fremmer sunn fordøyelseVisse matvarer er spesielt effektive for å forebygge og lindre hard mage hos gravide som er forårsaket av forstoppelse:Svisker og sviskejuice: Inneholder naturlige avførende stoffer og fiberLinfrø: Kan bløtlegges over natten og blandes i yoghurt eller smoothiesKiwi: Rik på fiber og enzymer som fremmer fordøyelsenHavregryn: Inneholder løselig fiber som binder væske og letter avføringen Matvarer og drikker du bør begrenseNoen matvarer kan forverrer oppblåsthet og forstoppelse under graviditeten:Prosesserte matvarer: Ofte fattige på fiber og høye i natrium (salt)Hvitt brød og raffinerte kornprodukter: Mangler fiber som er nødvendig for sunn fordøyelseMatvarer høye i fett: Kan forsinke fordøyelsen ytterligere. Fett i seg selv er ingen problem. Kun store mengder i ett måltid når forstoppelse er et faktum. Trimester-spesifikke råd Første trimester (uke 1-12)I første trimester kan [gravid oppblåst og hard mage] ofte forveksles med tidlige graviditetssymptomer. Hormonelle endringer begynner umiddelbart og kan påvirke fordøyelsen:Fokuser på små, hyppige måltider for å håndtere kvalmeDrikk rikelig med væske, spesielt hvis du har oppkastIntroduser fiber gradvis for å unngå økt oppblåsthetVær tålmodig – kroppen tilpasser seg de nye hormonelle nivåeneSørg for at du får i deg nok mat slik at du ikke går ned i vekt. Andre trimester (uke 13-26)Dette trimesteret er ofte det mest komfortable, men Braxton-Hicks sammentrekninger kan begynne:Øk fysisk aktivitet gradvisEtabler gode kosthold- og måltidsvanerLær å gjenkjenne normale Braxton-Hicks sammentrekningerFortsett med fiberrik kost og rikelig væskeinntak Tredje trimester (uke 27-40)I tredje trimester øker både hyppigheten av Braxton-Hicks sammentrekninger og risikoen for forstoppelse:Spis mindre porsjoner oftere på grunn av redusert mageplassFokuser på næringstette matvarerØk væskeinntaket ytterligereVær oppmerksom på forskjellen mellom øvelsessammentrekninger og ekte rierI tredje trimester skal du øke mest i vekt. Det er viktig at du får i deg nok næring for en sunn utvikling av barnet i magen, og for å styrke mammakroppen best mulig til fødsel der fremme. OppsummeringHard og stram mage hos gravide er en vanlig opplevelse som de fleste gravide vil oppleve i løpet av svangerskapet. Mens det ofte er helt normalt og forårsaket av naturlige endringer i kroppen, er det viktig å forstå når det kan være tegn på noe som krever medisinsk oppmerksomhet.De viktigste punktene å huske:Hard og stram mage er vanligvis forårsaket av Braxton-Hicks sammentrekninger, hormonelle endringer eller forstoppelseKostholdsendringer, økt væskeinntak og moderat fysisk aktivitet kan lindre symptomeneSøk medisinsk hjelp ved regelmessige, smertefulle sammentrekninger, blødning eller andre bekymringsfulle symptomerProfesjonell kostholdsveiledning kan hjelpe deg med å optimalisere ernæringen og redusere fordøyelsesplagerHusk at hver graviditet er unik, og det som er normalt for en kvinne kan være annerledes for en annen. Ikke nøl med å kontakte helsepersonell hvis du har bekymringer eller spørsmål om symptomene dine.Ønsker du å lære mer om kosthold og graviditet? Les mer om persontilpasset kostveiledning for gravide. Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad. Under kan du lese om personell hos oss som har spisskompetanse på kostholdsveiledning for gravide Les omVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenSe alle medarbeidere Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Referanser [1] Cleveland Clinic. (2023). Braxton Hicks Contractions.[2] NCBI. (2023). Braxton Hicks Contractions. StatPearls.[3] Helsebiblioteket. Forstoppelse hos gravide og ammende.[4] Trottier, M., Erebara, A., & Bozzo, P. (2012). Treating constipation during pregnancy. Canadian Family Physician, 58(8), 836-838.[5] Medical News Today. (2021). Stomach tightening during pregnancy: When to see a doctor.[6] Vitusapotek. (2015). Treg mage og forstoppelse hos gravide.[7] NHS. Stomach pain in pregnancy.[8] ACOG. What can help with constipation during pregnancy?[9] Mayo Clinic. (2023). Pregnancy constipation: Are stool softeners safe?[10] Reijonen, J. K., et al. (2022). Association of dietary fiber, liquid intake and lifestyle characteristics with gastrointestinal symptoms and pregnancy outcome. European Journal of Obstetrics & Gynecology, 268, 1-8.[11] BabyCenter. (2025). Stomach tightening during pregnancy: Why your belly is hard.[12] PMC. Treating constipation during pregnancy.[13] Apotek 1. (2025). Treg mage i svangerskapet.[14] Prather, C. M. (2004). Pregnancy-related constipation. Current Gastroenterology Reports, 6(5), 402-404. #### Hashimoto-diett: Kosthold for å støtte skjoldbruskkjertelen Hashimoto’s tyreoiditt, også kjent som kronisk autoimmun tyreoiditt, er en autoimmun sykdom der kroppens immunsystem angriper skjoldbruskkjertelen. Dette fører til betennelse og gradvis ødeleggelse av kjertelen, noe som resulterer i nedsatt produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner (hypotyreose) [1]. Symptomer på Hashimoto’s kan variere, men inkluderer ofte tretthet, vektøkning, forstoppelse, tørr hud, hårtap, kuldefølelse og depresjon [1].Selv om medisiner er avgjørende for å behandle hypotyreosen som følger med Hashimoto’s, har forskning vist at kosthold og livsstil kan spille en betydelig rolle i å håndtere sykdommen. En Hashimoto-diett fokuserer på å redusere betennelse, støtte immunforsvaret og optimalisere skjoldbruskkjertelens funksjon gjennom spesifikke matvalg [2].Denne guiden vil utforske prinsippene bak Hashimoto-dietten, hvilke matvarer som anbefales og bør unngås, samt hvordan kosthold kan bidra til å lindre symptomer og forbedre livskvaliteten for personer med denne tilstanden. Eksperter på kosthold for stoffskifte Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Lavt stoffskifte   Lavgradig betennelse   Symptomer på Hashimoto’s tyreoidittSymptomene på Hashimoto’s tyreoiditt utvikler seg ofte gradvis og kan være uspesifikke, noe som gjør diagnosen utfordrende. De er primært knyttet til lavt stoffskifte (hypotyreose) som følge av den autoimmune ødeleggelsen av skjoldbruskkjertelen [1].Vanlige symptomer inkluderer:Tretthet og utmattelse: En vedvarende følelse av tretthet, selv etter tilstrekkelig søvnVektøkning: Vanskeligheter med å gå ned i vekt, eller uforklarlig vektøkning, til tross for uendret kosthold og aktivitetsnivå.Kuldefølelse: Økt følsomhet for kulde, selv i varme omgivelser.Forstoppelse: Treg fordøyelse og vanskeligheter med regelmessig avføring.Tørr hud og sprø negler: Hud som føles tørr, flassende eller kløende, og negler som lett brekker.Hårtap: Tynt hår eller økt hårtap, inkludert tap av ytre tredjedel av øyenbrynene.Muskel- og leddsmerter: Verkende muskler og ledd, stivhet og svakhet.Depresjon og humørsvingninger: Nedstemthet, irritabilitet og angst.Hovent ansikt: Spesielt om morgenen.Hukommelses- og konsentrasjonsproblemer: «Hjerne-tåke» og vanskeligheter med å fokusere.Menstruasjonsforstyrrelser: Uregelmessige eller kraftige menstruasjoner hos kvinner [1].Symptomene kan variere i intensitet og kan forveksles med andre tilstander. Det er viktig med en grundig medisinsk utredning for å stille riktig diagnose [1]. Hashimoto-dietten: Prinsipper og anbefalte matvarerHovedmålet med Hashimoto-dietten er å redusere betennelse, støtte immunforsvaret og optimalisere skjoldbruskkjertelens funksjon. Dette oppnås primært gjennom et kosthold rikt på antiinflammatoriske og næringstette matvarer, samtidig som man unngår matvarer som kan trigge autoimmune reaksjoner eller forverre betennelse [2]. Du kan også lese vår artikkel om antiinflammatorisk mat her. Generelle prinsipper:Antiinflammatorisk fokus: Prioritere matvarer som er kjent for å redusere betennelse i kroppen [2].Næringstetthet: Sikre tilstrekkelig inntak av vitaminer, mineraler og antioksidanter som er viktige for skjoldbruskkjertelens helse og immunfunksjon [2].Tarmhelse: En sunn tarmflora er avgjørende for et velfungerende immunsystem, og mange med autoimmune sykdommer har ubalanser i tarmen [2].Eliminering av triggere: Identifisere og eliminere matvarer som kan forårsake individuelle reaksjoner eller forverre symptomer [2]. Anbefalte matvarer:Fet fisk: Laks, makrell, sardiner og ørret er rike på omega-3 fettsyrer, som har kraftige antiinflammatoriske egenskaper.Grønne bladgrønnsaker: Spinat, grønnkål, brokkoli og andre korsblomstrede grønnsaker (i moderasjon, da store mengder rå kan påvirke skjoldbruskkjertelen hos noen) er fulle av vitaminer, mineraler og antioksidanter.Bær: Blåbær, bringebær, jordbær og andre bær er rike på antioksidanter som bekjemper oksidativt stress.Sunne fettkilder: Avokado, olivenolje, kokosolje og nøtter (i moderasjon) gir viktige fettsyrer og bidrar til metthetsfølelse.Fermenterte matvarer: Kefir, surkål, kimchi og kombucha kan bidra til en sunn tarmflora.Magert protein: Kylling, kalkun og magert kjøtt gir viktige aminosyrer for vevsoppbygging og immunfunksjon.Rotgrønnsaker: Søtpoteter, gulrøtter og rødbeter gir karbohydrater og fiber.Krydder: Ingefær og gurkemeie er kjent for sine (beskjedene) antiinflammatoriske egenskaper. Matvarer som noen ganger bør unngås eller begrenses:Gluten: Mange med Hashimoto’s rapporterer bedring ved å eliminere gluten. Dette er omdiskutert. Og den største grunnen til dette er misforståelser knyttet til mageplager (uten cøliaki) og opplevelse av oppblåsthet ved gluten inntak. Vi skriver mer om dette på vår tjenesteside på «oppblåst mage og magesmerter».Meieriprodukter: Laktose og kasein i meieriprodukter kan være inflammatoriske for noen med autoimmune tilstander. Dette er også omdiskutert og lite relatert til betennelse. Noen kan reagere med mageproblemer av laktose og da er laktosefritt et relativt enkelt alternativ.Sukker og bearbeidede matvarer: Disse bidrar til betennelse og kan forverre symptomer. Også omdiskutert da det kun er et svært høyt og hyppig sukkerinntak som gir kronisk betennelse.Belgfrukter og korn: Kan være problematiske for noen, spesielt i starten av en eliminasjonsdiett som AIP. Diskuter med helsepersonell om denne er anbefalt for deg. Kliniske ernæringsfysiologer er eneste faggruppe med god kompetanse på ernæring og er autorisert helsepersonell.Nattshade-grønnsaker: Tomater, poteter, paprika og aubergine kan trigge betennelse hos enkelte. Forventet liten effekt. Autoimmun protokoll-dietten (AIP)AIP-dietten er en mer restriktiv versjon av Hashimoto-dietten, ofte brukt i en begrenset periode for å identifisere individuelle mattriggere. Den eliminerer en rekke potensielt inflammatoriske matvarer, inkludert korn, belgfrukter, nøtter, frø, egg, meieriprodukter og nattskyggeplanter. Etter en eliminasjonsfase gjeninnføres matvarene gradvis for å se hvilke som utløser symptomer [2]. AIP er ment som en kortsiktig strategi for å roe ned immunforsvaret og identifisere problematiske matvarer, ikke som en permanent løsning. Ikke anbefalt å benytte denne på egenhånd før det er vurdert til behov. Kostholdets rolle i symptomlindring og vektkontrollKosthold spiller en sentral rolle i håndteringen av Hashimoto’s tyreoiditt, ikke bare ved å påvirke betennelsesnivåer, men også ved å adressere vanlige symptomer som vektøkning og tretthet [2]. Reduksjon av betennelse:Ved å fokusere på antiinflammatoriske matvarer og eliminere potensielle triggere, kan kostholdet bidra til å redusere den kroniske lavgradige betennelsen som er karakteristisk for autoimmune sykdommer. Dette kan potensielt lindre symptomer som leddsmerter, tretthet og hjernetåke [2]. Det skal legges til at såkalt betennelsesdempende mat kun er èn del av et større bilde. Det er alltid å anbefale å få en individuell vurdering av hvilke fokusområder som er antatt å gi mest effekt for den enkelte. Eksempelvis så er følgende svært potent for å redusere kronisk betennelse i kroppen: 1) vektnedgang ved overvekt/fedme, 2) bedre tarmhelse ved å styrke tarmslimhinnen med riktig ernæring, 3) røykeslutt, og 4) redusere høyt stressnivå og søvnunderskudd. Vektkontroll:Vektøkning er et vanlig symptom ved Hashimoto’s, ofte på grunn av nedsatt stoffskifte. Et kosthold som reduserer inntaket av bearbeidede matvarer, sukker og raffinerte karbohydrater, og som fokuserer på hele, næringstette matvarer kan bidra til vektnedgang og bedre metabolsk helse. Dette inkluderer å prioritere protein og fiber, som bidrar til metthetsfølelse og stabiliserer blodsukkeret [2]. Da vektnedgang i seg selv er svært potent i å redusere kronisk betennelse i kroppen så er det fullt mulig å oppnå god effekt uten å måtte «spise perfekt» og samtidig sørge for en bærekraftig strategi som gir varig vektnedgang og mindre betennelse sammen med et liv man ønsker å leve. Les mer om vår filosofi her https://kostholdsendring.no/vektnedgang/ Forbedret tarmhelse:En betydelig del av immunsystemet er lokalisert i tarmen, og en ubalanse i tarmfloraen (dysbiose) kan bidra til autoimmun sykdom. Et kosthold rikt på fiber, probiotiske matvarer og prebiotika kan fremme en sunn tarmflora, noe som igjen kan støtte immunforsvaret og redusere betennelse [2]. Optimalisering av næringsstoffer:Mange med Hashimoto’s kan ha mangel på visse næringsstoffer som er avgjørende for skjoldbruskkjertelens funksjon, som selen, sink, jern, vitamin D og B-vitaminer. Et variert kosthold med fokus på næringstette matvarer kan bidra til å korrigere disse manglene. For eksempel er paranøtter en god kilde til selen, og fet fisk er rik på vitamin D og omega-3 [2].Det er viktig å merke seg at kostholdsendringer bør skje i samråd med helsepersonell, som en klinisk ernæringsfysiolog, for å sikre at dietten er balansert og dekker næringsbehovet. En individualisert tilnærming er ofte nødvendig, da responsen på ulike matvarer kan variere fra person til person. Konklusjon: En individualisert tilnærming til Hashimoto-diettenSelv om medisinsk behandling er nødvendig, kan kosthold spille en betydelig rolle i å håndtere symptomer og forbedre livskvaliteten. En Hashimoto-diett fokuserer på å redusere betennelse, støtte immunforsvaret og optimalisere skjoldbruskkjertelens funksjon gjennom et næringstett og antiinflammatorisk kosthold.Det er viktig å huske at det ikke finnes én universell Hashimoto-diett som passer for alle. En individualisert tilnærming, gjerne i samråd med en klinisk ernæringsfysiolog, er avgjørende for å identifisere individuelle mattriggere og sikre at kostholdet er balansert og bærekraftig. Ved å fokusere på hele, ubearbeidede matvarer og lytte til kroppens signaler, kan personer med Hashimoto’s ta aktive grep for å støtte sin egen helse og velvære.Ønsker du å komme i gang med et antiinflammatorisk kosthold? Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad. Under kan du lese om personell med spisskompetanse på revmatiske lidelser, varig vektnedgang og mage-tarmhelse. Bestill timeLes omVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenSe alle medarbeidere Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Referanser [1] Mayo Clinic. Hashimoto’s disease – Symptoms & causes.[2] Healthline. Hashimoto Diet: Overview, Foods, Supplements, and Tips. #### Hjelp til å gå ned i vekt – Når bør du kontakte lege eller ernæringsfysiolog? Vektreduksjon er i de aller fleste tilfeller veldig utfordrende. Mange lurer dermed på når det er riktig tidspunkt å skulle søke profesjonell hjelp. Vi gir her en oversikt over når du bør vurdere å kontakte lege eller ernæringsfysiolog, og hva slags støtte du kan forvente. Kostveiledning for varig vektnedgang Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Hvorfor profesjonell hjelp kan være viktigDet finnes mange råd og dietter på nettet, men de passer ikke nødvendigvis for alle. Hos Klinikk Kostholdsendring legger vi vekt på:Trygg og tilpasset veiledning uten ekstreme dietter eller kaloritelling.Kostholdsplaner som er fleksible og som tar personlige hensyn til kropp, forbrenning, helse og hverdag.Støtte i å etablere bærekraftige vaner fremfor kortsiktige løsninger. Når bør du kontakte lege?Ved noen tilfeller bør lege involveres når du søker hjelp med å gå ned i vekt. Her er noen årsaker:1. Plutselig eller ufrivillig vektnedgang: Hvis du raskt mister vekt uten å prøve, bør en lege vurdere om det er underliggende sykdom som er årsaken.2. Kroniske sykdommer eller medisinsk behandling: Personer med diabetes, høyt blodtrykk, hjertesykdom, nyresykdom eller lignende kan ha behov for monitorering via blodprøve og vurdering av medisinbruk.3. Spiseforstyrrelser eller psykisk stress: Hvis det er symptomer på overspising, anoreksi eller andre spiseforstyrrelser, bør lege og ofte psykolog involveres. Klinisk ernæringsfysiolog har en nøkkelrolle.4. Helserisiko: Hvis overvekt eller fedme bidrar til helseplager og sykdom, kan lege være nødvendig for å vurdere behandlingsalternativer. Når bør du kontakte en ernæringsfysiolog?En ernæringsfysiolog er en viktig støtte når du ønsker å gå ned i vekt. Med kunnskap om kosthold, helse og livsstil får du en trygg og personlig plan tilpasset deg. Det kan være aktuelt å søke hjelp dersom:Du har forsøkt å gå ned i vekt på egen hånd uten varige resultater.Du ønsker å unngå ekstreme dietter og heller utvikle langsiktige og realistiske vaner.Du ønsker skreddersydd kostholdsplan med oppfølging for mestring.Du ønsker å kombinere vektendring med god næringsbalanse og helse.Hos Klinikk Kostholdsendring fokuserer vi ikke på kaloritelling eller rigid kontroll, men heller på praktiske grep og bærekraftig adferdsendring. Nøkkel ligger i skjæringspunktet mellom konkrete grep og fleksibel hverdag. Hjelp til vektreduksjon i OsloHvis du bor i Oslo eller omegn, eller ønsker lokal oppfølging, kan du få hjelp i fysisk oppmøte. Klinikk Kostholdsendring har lokaler på Oslo Tennisarena med enkel tilgang fra t-bane eller buss. Vi tilbyr også videokonsultasjoner for alle over hele landet, og for dem som har en hektisk hverdag. Praktiske råd før du kontakter profesjonell hjelpTenk gjennom tidligere forsøk på vektnedgang. Hva er det som ikke har fungert? Hva trenger du annerledes for å mestre varig vektnedgang?Noter symptomer som tretthet, fordøyelsesplager, sult, søvn og stress. Det er viktig at din strategi for vektnedgang tar hensyn til fysisk plager og din hverdagssituasjon. OppsummeringMange søker hjelp til å gå ned i vekt på egen hånd, men i flere situasjoner er det riktig å involvere fagpersoner. Kontakt en lege hvis vekttap er ufrivillig, raskt eller ledsaget av symptomer. Kontakt en klinisk ernæringsfysiolog når du ønsker trygg, individuell veiledning for varig hjelp til vektnedgang. I Oslo kan du få lokal støtte og klinikkbesøk, eller du kan få nettbasert oppfølging. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Høyt blodtrykk og stress – kosthold, sykmelding og råd Høyt blodtrykk kalles ofte for «den stille dreperen» (direkte oversatt fra engelsk). Det gir som regel ingen symptomer, men over tid øker det risikoen for alvorlige sykdommer som hjerneslag og hjerteinfarkt [1]. Mange opplever samtidig at stress i hverdagen kan påvirke helsen. Hva er egentlig sammenhengen mellom høyt blodtrykk og stress, og hvordan kan kosthold og livsstil bidra til å få trykket ned? Eksperter på kosthold for blodtrykk Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Høyt blodtrykk   Varig vektnedgang   Hvordan påvirker stress blodtrykket?Når vi blir stresset, aktiveres kroppens «fight or flight»-respons. Stresshormoner frigjøres, pulsen øker, og blodårene trekker seg sammen. Resultatet er at blodtrykket stiger midlertidig [2][3]. Hos de fleste faller trykket tilbake til normalt nivå når situasjonen roer seg. Men hyppige stressreaksjoner kan belaste kroppen og gjøre det vanskeligere å holde blodtrykket stabilt [2].Stress bidrar også indirekte. Personer under press tyr nemlig ofte til usunne vaner som dårlig kosthold, fysisk inaktivitet eller økt alkoholinntak [3]. Dette er faktorer som over tid kan utvikle seg til varig høyt blodtrykk.Et kjent eksempel er «hvit frakk-hypertensjon», hvor blodtrykket måles høyere hos legen fordi situasjonen oppleves stressende [1]. I motsetning kan blodtrykket i rolige omgivelser være normalt, for eksempel hjemme på sofaen. Situasjoner påvirker med andre ord stress, som igjen påvirker målinger.For personer som allerede har høyt blodtrykk kan stress gjøre det vanskeligere å få trykket ned til ønskede verdier [1]. Derfor kan stressmestring være en viktig del av behandlingen. Kostholdets betydning ved høyt blodtrykkKosthold og livsstil er avgjørende for å regulere blodtrykket. Faktisk kan riktige matvalg gi like stor effekt som medisiner i noen tilfeller [4]. Her er de viktigste tiltakene:Mindre salt: Høyt saltinntak øker risikoen for høyt blodtrykk. Helsedirektoratet anbefaler under 5 gram salt per dag [4].Mer frukt og grønt: Disse matvarene er rike på kalium, som bidrar til å balansere natrium og få blodårene til å slappe av [5].Sunt fett og omega-3: Fet fisk som laks, makrell eller sild er rik på omega-3, som kan senke blodtrykket hos personer med hypertensjon.Mindre sukker og alkohol: Reduser søtsaker, brus og alkoholforbruk. Høyt inntak bidrar til vektøkning og økt blodtrykk [7].Vektreduksjon: Selv en moderat vektnedgang på 5–10 prosent kan gi merkbar blodtrykksreduksjon [5].Kostholdsmønstre som DASH-dietten og middelhavskost bygger på disse prinsippene og er godt dokumentert for å senke blodtrykket [5][4]. Dersom du ønsker konkrete råd og en plan tilpasset deg, kan du bestille en ernæringskonsultasjon hos oss: https://kostholdsendring.no/hoyt-blodtrykk/. Stressmestring og blodtrykkStress kan være vanskelig å unngå, men det finnes gode metoder for å redusere belastningen:Mindfulness, yoga eller pusteøvelserRegelmessig fysisk aktivitetNok søvn og hvileSosial støtte og pauser i hverdagenDisse tiltakene kan senke stressnivået, noe som igjen gjør det lettere å regulere blodtrykket. Høyt blodtrykk, stress og sykmeldingMange lurer på om høyt blodtrykk og stress gir rett til sykemelding. Generelt gir ikke stabilt høyt blodtrykk i seg selv grunnlag for sykmelding [8]. Unntaket er dersom blodtrykket er svært høyt, ute av kontroll eller gir alvorlige symptomer [8].Stressrelatert høyt blodtrykk vurderes individuelt av lege. I noen tilfeller kan kortvarig sykmelding være aktuelt, men ofte finnes det andre tiltak, som tilrettelegging på jobb eller delvis sykmelding [8]. OppsummeringHøyt blodtrykk og stress henger tett sammen, både direkte og indirekte. Stress gir midlertidige blodtrykksstigninger og kan føre til usunne vaner som øker risikoen for varig hypertensjon [2][3]. Kosthold og livsstil er nøkkelen til å forebygge og behandle høyt blodtrykk [4][5].Ved å redusere salt, spise mer frukt, grønt og fisk, velge sunne fettsyrer, holde en sunn vekt og være fysisk aktiv, kan du få blodtrykket ned. Samtidig vil gode strategier for stressmestring bidra til bedre hjertehelse [2][3]. Vil du lære om flere grep som kan hjelpe med å senke blodtrykket?  Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Referanser [1] Nasjonalforeningen for folkehelsen. (u.å.). Høyt blodtrykk. Nasjonalforeningen.no.[2] American Heart Association. (2025, 14. august). Managing Stress to Control High Blood Pressure. Hentet fra https://www.heart.org[3] British Heart Foundation. (2023, 1. mai). Stress. BHF.org.uk.[4] Fjelmberg, A. (2025, 24. april). DASH dietten: Kostholdet som reduserer høyt blodtrykk. Livsstilsresepten.no.[5] Borchsenius, C. (2021, 16. februar). Middelhavskost mot høyt blodtrykk. Bramat.no.[7] Helsenorge. (2022, 11. november). Høyt blodtrykk. Helsenorge.no.[8] Helsedirektoratet. (2016). Hypertensjon komplisert (K87) – Diagnosespesifikke sykmeldingsanbefalinger. Oslo: Helsedirektoratet. #### Hva binder magen ved diaré? 15 matvarer som roer magen raskt Diaré ved akutt sykdom Fokus for denne artikkelen: Diarè ved akutt sykdom, omgangssyke, bakteriell- og virussykdom som går på magen. Når magen er i opprør og avføringen er løs, handler det først og fremst om å gi fordøyelsessystemet en pause. Mange lurer på hva de kan spise for å roe magen og få fastere avføring. Svaret ligger i milde, lettfordøyelige og «bindende» matvarer som gir kroppen støtte mens den jobber med å gjenopprette balansen.En klassisk anbefaling er den såkalte BRAT-dietten – bananer, ris, eplemos og ristet brød – som lenge har vært brukt ved diaré. Men det finnes flere gode valg. Det viktigste er å spise små måltider, unngå tung mat og holde seg hydrert for å «binde magen» ved diaré. Eksperter på kosthold for fordøyelse & diarè Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Lett mat for magenNår man har diaré, bør maten være enkel, mild og fri for unødvendig fett, fiber og sukker. Følgende matvarer har vist seg å virke stabiliserende:Kokt ris: Uten fett og krydder, gjerne sammen med kokt gulrot.Banan: Inneholder pektin som binder avføringen, og er rik på kalium – en elektrolytt som tapes ved diaré.Eplemos: Mild og full av pektin, som hjelper med å samle opp væsken i tarmen.Ristet brød eller loff: Tørt, enkelt og bindende.Hvite poteter: Kokt eller dampet, uten skall – en sikker vinner.Blåbær (spesielt tørkede): Tradisjonelt kjerringråd som fortsatt fungerer godt.Saltkjeks og pretzels: Binder magen og gir litt saltsubstitusjon.Gulrotpuré: Skånsom og stabiliserende, også godt for barn.Kokt squash, gresskar eller søtpotet: Fibersvake grønnsaker med naturlig sødme.Mange spør: Er yoghurt bra for løs mage?Svar: Ja, men vær nøye med å velge naturell yoghurt med probiotiske kulturer (for eksempel Biola). Dette kan hjelpe med å gjenopprette balansen i tarmfloraen, spesielt etter antibiotikabruk. Havregryn mot løs mageHavregryn er et trygt og næringsrikt alternativ når du har løs mage – selv om det inneholder fiber, er det av den typen som virker absorberende, ikke stimulerende.Hvorfor fungerer havregryn?Rik på løselig fiber, som binder væske i tarmen.Skånsom og mild for slimhinnene i tarmen.Enkel å tilberede og lett å spise, selv når appetitten er redusert.Slik bruker du havregryn ved diaré:Lag havregrøt med vann, ikke melk.Tilsett most banan eller blåbær i stedet for sukker.Unngå nøtter, honning eller tørket frukt som topping. Kjerringråd ved løs mageGamle kjerringråd lever ofte videre av en grunn – de fungerer. Her er noen som fortsatt anbefales av mange i møte med løs mage:Virkningsfulle råd:Tørkede blåbær: Inneholder garvestoffer som trekker sammen slimhinnen i tarmen.Risvann: Væsken fra kokt ris kan drikkes og har mildt bindende effekt.Eple uten skall (most eller kokt): Mindre fiber, mer pektin.Biola eller kefir: Gjenoppbygger bakteriefloraen.Peppermynte-te eller kamillete: Kan dempe kramper og luft i magen. Viktigheten av væske og elektrolytterVed diaré taper kroppen mye væske og elektrolytter. Dette kan føre til dehydrering, spesielt hos barn og eldre. Det er viktig å drikke:Vann (gjerne romtemperert)Klar buljongSvak te (uten koffein)Rehydreringsdrikker (som Resorb eller Pedialyte)KokosvannUnngå:Kaffe og energidrikkerJuice (særlig eplejuice)Kullsyre og colaAlkoholMelk (unntatt Biola)Når bør du kontakte lege?Hvis diaréen varer i mer enn tre dager, eller du opplever feber, blod i avføringen, sterke magesmerter eller tegn på dehydrering (tørr munn, svimmelhet, lite urin), bør du kontakte helsepersonell. OppsummeringDiaré kan være plagsomt, men ofte kan det behandles trygt og effektivt hjemme ved hjelp av riktig kost. Fokuser på lett, bindende mat som banan, ris, eplemos, loff, havregryn og blåbær. Unngå mat som irriterer tarmen, og sørg for å drikke nok. Gamle kjerringråd som tørkede blåbær og risvann kan fortsatt være gull verdt. Og husk – hvis plagene varer lenge eller forverres, er det alltid best å oppsøke lege. Vi tilbyr kostholdsveiledning for løs mage over lengre tid og diaréHar du utfordringer med løs mage over lengre tid, eller tilbakevendende diaré som går utover hverdagen? Da kan det være lurt å få profesjonell hjelp. Mange sliter med mageplager uten å få tydelige svar – og ofte ligger løsningen i kostholdet.Vi tilbyr individuell kostholdsveiledning til deg som:Har hatt løs mage i flere ukerMistenker intoleranser eller følsomhet for visse matvarerHar fått diagnoser som IBS, IBD eller cøliakiØnsker trygg hjelp til å gjenoppbygge tarmfloraen etter antibiotikabrukVil lære hva som fungerer for din kropp gjennom konkrete matplanerVåre ernæringsrådgivere hjelper deg med å kartlegge årsaker, eliminere problemmat og bygge opp et kosthold som roer tarmen – uten at det går utover næringsinntaket ditt. Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Våre medarbeidere har flere års arbeidserfaring og hhv minimum fem-årig profesjonsutdanning med mastergrad innen ernæring. Under kan du lese om personell med spisskompetanse på ernæring ved fordøyelsesplager og mage-tarmsykdom. Les omVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenLes omVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenSe alle medarbeidere Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Ofte stilte spørsmål Hvordan få raskere fastere avføring? Ved å spise banan, ris, ristet loff, havregrøt, blåbær og poteter – og unngå fett, melk og fiberrike matvarer. Hva setter fart på magen – og bør unngås? Kaffe, juice, mye frukt, rå grønnsaker, krydder og stress. Er Imodium skadelig? Nei, ikke ved riktig bruk. Bruk det kun ved behov, og unngå hvis du har feber eller blodig diaré. Når bør man ta Imodium? Ved akutt diaré der du må stoppe symptomene raskt – for eksempel ved reise, møter eller langvarige plager. Hvordan få ut luft av magen? Gå en tur, drikk varmt vann eller te, og unngå kullsyre og tyggegummi. #### Hva er bulimi? Symptomer, årsaker og diagnose Bulimi, eller bulimia nervosa som det heter på fagspråket, er en alvorlig spiseforstyrrelse som kjennetegnes av gjentakende episoder med overspising etterfulgt av kompenserende atferd for å forhindre vektøkning. I motsetning til anoreksi, hvor personer vanligvis er undervektige, har personer med bulimi ofte normal vekt eller er overvektige, noe som gjør tilstanden vanskeligere å oppdage for omgangskrets.Bulimi er en av de mest vanlige spiseforstyrrelsene og rammer anslagsvis 1–3 % av befolkningen i løpet av livet (Smink et al., 2012). Tilstanden er mest vanlig blant unge kvinner, men kan også ramme menn og personer i alle aldre. Det som gjør bulimi særlig utfordrende er at mange som lider av tilstanden kan fungere normalt utad, mens de i det skjulte sliter med intense følelser av skam og kontrollmangel rundt mat.Forståelse av bulimi er viktig fordi tilstanden kan ha alvorlige konsekvenser for både fysisk og psykisk helse hvis den ikke behandles (Treasure et al., 2020). Samtidig er det viktig å vite at bulimi er en behandlingsbar tilstand, og med riktig hjelp kan personer med bulimi lære å utvikle et sunt forhold til mat og gjenvinne kontroll over sitt liv. I denne artikkelen skal vi lære mer om dette. Eksperter på kosthold ved spiseforstyrrelse Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Hva er bulimi?Bulimi er en spiseforstyrrelse som kjennetegnes av en syklus av overspising og kompenserende atferd. Overspising, eller «binge eating», innebærer å spise store mengder mat på kort tid, vanligvis ledsaget av en følelse av å miste kontroll over spisingen (American Psychiatric Association, 2013). Etter overspising følger kompenserende atferd som oppkast, bruk av avføringsmidler eller vanndrivende midler, fasting eller overdreven trening for å «gjøre opp for» kaloriinntaket.Det som skiller bulimi fra andre spiseforstyrrelser er denne syklusen av overspising og kompensasjon. Mens personer med anoreksi primært begrenser matinntaket, har personer med bulimi perioder hvor de spiser store mengder mat, men forsøker deretter å eliminere kalorienes effekt gjennom ulike metoder (Fairburn, 2008). Denne syklusen kan oppstå flere ganger i uken eller til og med daglig.Bulimi er ikke bare et spørsmål om mangel på selvkontroll eller vilje. Det er en kompleks psykisk lidelse som involverer biologiske, psykologiske og sosiale faktorer (Treasure et al., 2020). Mange personer med bulimi beskriver følelsen av å være fanget i en ond sirkel hvor de vet at atferden er skadelig, men føler seg ute av stand til å stoppe.Tilstanden kan ha alvorlige konsekvenser for både fysisk og psykisk helse. Gjentakende oppkast kan skade tennene, spiserøret og magen, mens bruk av avføringsmidler kan forstyrre elektrolyttbalansen i kroppen (Mehler, 2011). Psykisk kan bulimi føre til depresjon, angst og sosial isolasjon. Symptomer på bulimiSymptomene på bulimi kan være vanskelige å oppdage fordi mange personer med tilstanden har normal vekt og kan fungere normalt i hverdagen. Symptomene kan deles inn i fysiske, psykiske og atferdsmessige tegn som ofte forekommer sammen (American Psychiatric Association, 2013). Fysiske symptomerDe fysiske symptomene på bulimi er ofte relatert til de kompenserende atferdene, særlig gjentakende oppkast. Tannproblemer er vanlige og kan inkludere tannråte, erosjon av tannemaljen og økt følsomhet (Mehler, 2011). Dette skyldes at magesyren som kommer opp under oppkast påvirker tennene over tid.Hevelse i ansiktet, særlig rundt kjevene, kan oppstå på grunn av forstørrede spyttkjertler som følge av gjentakende oppkast. Mange opplever også kronisk halsbrann og smerter i halsen på grunn av irritasjon fra magesyre (Mehler, 2011). Magesmerter og fordøyelsesplager er vanlige, inkludert oppblåsthet, forstoppelse eller diaré.Elektrolyttforstyrrelser kan oppstå som følge av gjentakende oppkast eller bruk av avføringsmidler. Dette kan føre til tretthet, svakhet, muskelkramper og i alvorlige tilfeller hjerterytmeforstyrrelser (Mehler, 2011). Dehydrering er også vanlig og kan gi symptomer som svimmelhet, hodepine og tørr hud.Skader på hender og fingre kan oppstå hos personer som bruker fingrene til å utløse oppkast (Russell, 1979). Dette viser seg som arr eller skader på knokene fra kontakt med tennene. Uregelmessig menstruasjon kan også forekomme, selv om det er mindre vanlig enn ved anoreksi. Psykiske symptomerDe psykiske symptomene ved bulimi kan være intense og påvirke alle aspekter av livet. Skam og skyld er sentrale følelser som mange opplever, særlig etter episoder med overspising og kompenserende atferd (Fairburn, 2008). Denne skammen kan føre til hemmelighold og isolasjon, da mange føler seg for flau til å søke hjelp eller snakke med andre om problemet.Depresjon og angst er svært vanlige ved bulimi og kan både være årsak til og konsekvens av spiseforstyrrelsen (Kaye et al., 2004). Mange opplever intense humørsvingninger som ofte er knyttet til spisemønsteret. Følelsen av å miste kontroll, særlig under overspising, kan være svært belastende og føre til økt angst og depresjon.Lav selvfølelse og negativ selvoppfattelse er typiske symptomer. Mange personer med bulimi har et forvrengt forhold til egen kropp og kan være ekstremt kritiske til sitt utseende (Cash & Deagle, 1997). Selvverdet blir ofte sterkt påvirket av vekt og kroppsform, og små endringer kan føre til store følelsesmessige reaksjoner.Tvangstanker om mat, vekt og kropp kan dominere hverdagen. Mange bruker mye tid på å planlegge måltider, bekymre seg for vekt eller tenke på når de neste gang skal spise (Fairburn, 2008). Dette kan påvirke konsentrasjonen og evnen til å fokusere på andre ting som arbeid, skole eller relasjoner. Atferdsmessige symptomerDe atferdsmessige symptomene ved bulimi kan være de mest synlige for familie og venner, selv om mange personer med bulimi blir eksperter på å skjule sin atferd. Hemmelig spising er svært vanlig, hvor personen spiser store mengder mat når de er alene (American Psychiatric Association, 2013). Dette kan inkludere å spise mat som er ment for hele familien eller å kjøpe store mengder mat som konsumeres i skjul.Unngåelse av sosiale situasjoner som involverer mat kan være et tegn på bulimi. Personen kan finne unnskyldninger for ikke å delta i måltider med andre eller kan virke ukomfortabel og anspent i slike situasjoner. Etter måltider kan de raskt forsvinne til badet eller andre private steder.Oppkast etter måltider er den mest kjente kompenserende atferden. Dette kan skje umiddelbart etter spising eller innen noen timer. Mange utvikler rutiner og ritualer rundt oppkast, som å spille musikk for å skjule lyden eller å ha spesielle steder hvor de gjør det.Bruk av avføringsmidler, vanndrivende midler eller andre medikamenter for å kontrollere vekt er også vanlig (Mehler, 2011). Noen kan også drive med overdreven trening som en form for kompensasjon. Fasting eller ekstrem begrensning av matinntak mellom overspising-episoder er også typisk.Hamstring av mat eller spesiell oppbevaring av mat kan være et tegn. Noen skjuler mat på rommet sitt eller andre steder for å ha tilgang til det under overspising-episoder. Hyppige turer til butikken for å kjøpe mat, ofte de samme typene mat, kan også være et varseltegn. Årsaker til bulimiBulimi utvikles gjennom et komplekst samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Ingen enkelt faktor forårsaker bulimi, men kombinasjonen av flere risikofaktorer kan øke sannsynligheten for at tilstanden utvikles (Treasure et al., 2020). Biologiske faktorerGenetikk spiller en viktig rolle i utviklingen av bulimi. Studier viser at personer som har familiemedlemmer med spiseforstyrrelser har betydelig høyere risiko for selv å utvikle slike tilstander (Bulik et al., 2006). Tvillingstudier har vist at arveligheten for bulimi er anslagsvis 50-80 %, noe som indikerer en sterk genetisk komponent.Hjernens struktur og funksjon kan også påvirke risikoen. Forskning har vist at personer med bulimi kan ha forskjeller i områder av hjernen som kontrollerer impulskontroll, belønning og beslutningstaking (Kaye et al., 2009). Disse forskjellene kan gjøre det vanskeligere å motstå impulser til overspising eller å stoppe spising når man er mett.Hormoner som regulerer sult og metthet, som leptin og ghrelin, kan være forstyrret hos personer med bulimi (Monteleone et al., 2003). Dette kan bidra til de intense sultfølelsene som ofte utløser overspising-episoder. Stress-hormonet kortisol er også ofte forhøyet hos personer med bulimi.Visse personlighetstrekk som impulsivitet og emosjonell ustabilitet ser ut til å øke risikoen for bulimi (Wonderlich et al., 2005). Disse trekkene kan være delvis arvelige og kan gjøre personer mer sårbare for å utvikle uheldige mestringsstrategier når de møter stress eller vanskelige følelser. Psykologiske faktorerLav selvfølelse og et negativt selvbilde er vanlige psykologiske faktorer som kan bidra til utviklingen av bulimi. Personer som sliter med å akseptere seg selv eller som har et sterkt behov for å kontrollere aspekter av livet sitt, kan finne at kontroll over mat og vekt gir en midlertidig følelse av mestring (Fairburn et al., 1999).Perfeksjonisme er et annet viktig psykologisk trekk som ofte sees hos personer med bulimi. Dette kan manifestere seg som urealistisk høye standarder for seg selv, frykt for å gjøre feil eller et intenst behov for å være «den beste» på alle områder (Bardone-Cone et al., 2007). Når perfeksjonisme rettes mot kropp og vekt, kan det føre til ekstreme forsøk på å oppnå en «perfekt» kropp.Vanskeligheter med å regulere følelser kan også bidra til bulimi. Mange personer med bulimi bruker mat som en måte å håndtere vanskelige følelser som stress, angst, tristhet eller kjedsomhet (Heatherton & Baumeister, 1991). Overspising kan gi en midlertidig følelse av trøst eller nummenhet, men etterfølges av skyld og skam som fører til kompenserende atferd.Traumer og vanskelige livserfaringer kan utløse bulimi hos sårbare personer. Dette kan inkludere mobbing, misbruk, tap av en kjær person eller andre stressende livshendelser (Racine & Wildes, 2015). For noen blir bulimi en måte å håndtere følelser og opplevelser som føles overveldende. Sosiale og kulturelle faktorerSamfunnets fokus på tynne kroppsidealer og diettkultur spiller en betydelig rolle i utviklingen av bulimi. Konstant eksponering for bilder av tynne modeller og kjendiser, sammen med budskap om at tynnhet er lik suksess og lykke, kan påvirke særlig sårbare personer (Thompson & Stice, 2001).Sosiale medier har forsterket disse påvirkningene ved å gi konstant tilgang til bilder og innhold som fremmer urealistiske kroppsidealer. Plattformer som Instagram og TikTok kan være særlig problematiske for unge personer som er i en sårbar fase av identitetsutvikling (Meier & Gray, 2014).Diettkultur og fokus på vekttap kan også bidra til utviklingen av bulimi. Mange personer med bulimi har en historie med dietter eller forsøk på vekttap (Fairburn et al., 1999). Strenge dietter kan føre til intense sultfølelser som utløser overspising, som deretter fører til skyld og kompenserende atferd.Familiedynamikk kan også påvirke risikoen. Familier med høye prestasjonsforventninger, manglende emosjonell støtte eller konflikter kan skape et miljø der bulimi utvikles som en måte å håndtere stress på (Eisler et al., 2000). Kommentarer om vekt og utseende i familien kan også være en risikofaktor.Deltakelse i aktiviteter eller miljøer som legger stor vekt på vekt og utseende, som visse sportsgrener, dans eller modellering, kan øke risikoen for bulimi (Sundgot-Borgen & Torstveit, 2004). Dette gjelder særlig aktiviteter der lav kroppsvekt anses som fordelaktig for prestasjon eller utseende. Diagnose av bulimiDiagnosen av bulimi stilles av kvalifiserte helseprofesjoner basert på spesifikke kriterier som er definert i diagnostiske manualer som DSM-5 og ICD-11. Diagnoseprosessen kan være utfordrende fordi mange personer med bulimi skjuler symptomene sine og kan ha normal vekt. Diagnostiske kriterierFor å få diagnosen bulimi må personen oppfylle flere spesifikke kriterier. Det første kriteriet er gjentakende episoder med overspising som kjennetegnes av å spise en mengde mat som er definitivt større enn det de fleste ville spist i en lignende periode under lignende omstendigheter, og en følelse av mangel på kontroll over spisingen under episoden (American Psychiatric Association, 2013).Det andre kriteriet er gjentakende upassende kompenserende atferd for å forhindre vektøkning, som selvutløst oppkast, misbruk av avføringsmidler, vanndrivende midler eller andre medikamenter, fasting eller overdreven trening. Denne atferden må forekomme minst en gang i uken i tre måneder for å oppfylle diagnosekriteriene.Det tredje kriteriet er at selvvurderingen er unødig påvirket av kroppsform og vekt (American Psychiatric Association, 2013). Dette betyr at personens selvfølelse og selvverd i stor grad er basert på hvordan de oppfatter sin egen kropp og vekt, snarere enn på andre aspekter av livet som prestasjoner, relasjoner eller personlige egenskaper. DiagnoseprosessenDiagnoseprosessen for bulimi kan være utfordrende fordi mange personer med tilstanden skjuler symptomene sine og kan virke å fungere normalt utad. Den første delen av prosessen innebærer vanligvis en grundig medisinsk undersøkelse for å vurdere personens fysiske helse og utelukke andre medisinske tilstander (Mehler, 2011).En detaljert anamnese er avgjørende for diagnosen. Dette inkluderer spørsmål om spisevaner, episoder med overspising, kompenserende atferd, vekthistorikk og holdninger til mat, vekt og kropp. Helseprofesjonen vil også spørre om psykisk helse, familiehistorikk og sosiale faktorer som kan være relevante.Fysiske undersøkelser kan avsløre tegn på bulimi som tannproblemer, hevelse i spyttkjertlene eller skader på hendene fra oppkast (Mehler, 2011). Blodprøver kan tas for å sjekke elektrolyttbalanse, nyrefunksjon og andre markører som kan påvirkes av kompenserende atferd.Psykologisk vurdering er også en viktig del av diagnoseprosessen. Dette kan inkludere strukturerte intervjuer eller spørreskjemaer som er designet for å vurdere spiseforstyrrelser og relaterte psykiske tilstander som depresjon og angst. Utfordringer i diagnostiseringDiagnostisering av bulimi kan være utfordrende av flere grunner. Mange personer med bulimi skjuler symptomene sine på grunn av skam og kan være motvillige til å søke hjelp eller gi nøyaktige opplysninger under vurderingen (Vitousek et al., 1998). De kan minimalisere alvorligheten av symptomene sine eller benekte visse atferder.Bulimi kan også forekomme sammen med andre psykiske tilstander som depresjon, angst eller rusmisbruk, noe som kan komplisere diagnoseprosessen (Kaye et al., 2004). Det er viktig å identifisere og behandle alle relevante tilstander for å gi best mulig behandling.Normal vekt hos mange personer med bulimi kan gjøre tilstanden vanskeligere å oppdage. I motsetning til anoreksi, hvor vekttap ofte er åpenbart, kan personer med bulimi ha normal vekt eller til og med være overvektige, noe som kan føre til at tilstanden overses.Atypisk bulimi er en variant der personen oppfyller de fleste kriteriene for bulimi, men ikke alle (American Psychiatric Association, 2013). For eksempel kan overspising og kompenserende atferd forekomme mindre hyppig enn kriteriene krever, eller personen kan ikke oppfylle kriteriet om at selvvurderingen er unødig påvirket av kroppsform og vekt. Konsekvenser av bulimiBulimi kan ha alvorlige konsekvenser for både fysisk og psykisk helse. Disse konsekvensene kan være både kortsiktige og langsiktige, og alvorlighetsgraden avhenger ofte av hvor lenge tilstanden har pågått og hvor hyppig de kompenserende atferdene forekommer (Mehler, 2011). Fysiske konsekvenserDe fysiske konsekvensene av bulimi er ofte relatert til de kompenserende atferdene, særlig gjentakende oppkast. Tannproblemer er blant de mest vanlige og kan inkludere alvorlig tannråte, erosjon av tannemaljen og tap av tenner (Mehler, 2011). Disse problemene kan være irreversible og kreve omfattende tannbehandling.Elektrolyttforstyrrelser kan være alvorlige og potensielt livstruende. Gjentakende oppkast og bruk av avføringsmidler kan føre til tap av viktige elektrolytter som kalium, natrium og klorid (Mehler, 2011). Dette kan resultere i hjerterytmeforstyrrelser, muskelsvakhet, kramper og i alvorlige tilfeller hjertestans.Fordøyelsessystemet påvirkes også betydelig av bulimi. Gjentakende oppkast kan skade spiserøret og føre til kronisk halsbrann, smerter og i alvorlige tilfeller ruptur av spiserøret (Mehler, 2011). Magen kan også påvirkes, og noen utvikler gastroparese (forsinket magetømming).Dehydrering er vanlig og kan føre til nyreproblemer, svimmelhet og tretthet. Kronisk dehydrering kan også påvirke hudens utseende og føre til tørr hud og hår. Hevelse i ansiktet på grunn av forstørrede spyttkjertler kan også være et vedvarende problem. Psykiske konsekvenserDe psykiske konsekvensene av bulimi kan være like alvorlige som de fysiske. Depresjon og angst forverres ofte av bulimi og kan bli så alvorlige at de krever spesialisert behandling (Kaye et al., 2004).Skam og skyld er sentrale følelser som kan dominere hverdagen. Mange personer med bulimi beskriver en konstant følelse av å være «dårlige» eller «svake» på grunn av sin manglende evne til å kontrollere spiseatferden (Fairburn, 2008). Denne skammen kan føre til sosial isolasjon og problemer i relasjoner.Selvbildet og selvfølelsen påvirkes dypt av bulimi. Mange opplever intense følelser av mislykkethet og verdiløshet. Selvverdet blir ofte utelukkende basert på vekt og kroppsform, noe som gjør det svært sårbart for svingninger.Kognitiv funksjon kan også påvirkes av bulimi. Konstante tanker om mat, vekt og kropp kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg om andre ting som arbeid, skole eller relasjoner. Dette kan påvirke prestasjoner og generell fungering i hverdagen. Sosiale konsekvenserBulimi kan ha betydelige sosiale konsekvenser. Hemmelighold og løgn rundt spiseatferden kan skade relasjoner til familie og venner. Mange personer med bulimi blir eksperter på å skjule tilstanden sin, men dette krever mye energi og kan føre til følelse av isolasjon.Unngåelse av sosiale situasjoner som involverer mat kan føre til tap av vennskap og redusert sosial støtte. Dette kan skape en ond sirkel der isolasjonen forverrer de psykiske symptomene, som igjen kan føre til økt overspising og kompenserende atferd.Økonomiske konsekvenser kan også oppstå, særlig hvis personen bruker mye penger på mat til overspising-episoder eller på behandling av de fysiske komplikasjonene av bulimi. Viktigheten av tidlig oppdagelse og behandlingTidlig oppdagelse og behandling av bulimi er avgjørende for best mulig utfall. Jo tidligere behandling starter, desto større er sjansene for full bedring og desto mindre er risikoen for langvarige fysiske og psykiske konsekvenser (Steinhausen, 2009). Tegn å være oppmerksom påFamilie, venner og helseprofesjoner bør være oppmerksomme på tegn som kan indikere bulimi. Dette inkluderer hyppige turer til badet etter måltider, lukt av oppkast, tannproblemer, hevelse i ansiktet, og endringer i spisevaner eller humør. Selv om disse tegnene ikke nødvendigvis betyr at personen har bulimi, bør de tas på alvor hvis de vedvarer.Det er viktig å være oppmerksom på at mange personer med bulimi kan virke å fungere normalt utad og kan ha normal vekt. Dette kan gjøre tilstanden vanskeligere å oppdage, men det betyr ikke at den er mindre alvorlig. Betydningen av profesjonell hjelpBulimi er en kompleks tilstand som krever profesjonell behandling. Selv om støtte fra familie og venner er viktig, er det ikke tilstrekkelig alene. Kvalifiserte helseprofesjoner har kunnskapen og verktøyene som trengs for å gi effektiv behandling (Fairburn, 2008).Våre kliniske ernæringsfysiologer hos Kostholdsendring har omfattende erfaring med behandling av spiseforstyrrelser og forstår kompleksiteten ved bulimi. Vi tilbyr individualisert støtte som tar hensyn til både de fysiske og psykiske aspektene av tilstanden. Vår tilnærming fokuserer på å hjelpe deg å bryte den onde sirkelen av overspising og kompenserende atferd, og å bygge et tryggere og mer avslappet forhold til mat og kropp.Vi forstår at ulike mennesker og ulike typer spiseforstyrrelser krever ulike tilnærminger. Noen trenger tydelige rammer og kostholdsplaner som støtter kampen mot spiseforstyrrelsen, mens andre har behov for en mer fleksibel og prosessfokusert veiledning. Hos oss tilpasses hjelpen din situasjon og dine behov.Vi samarbeider tverrfaglig og kan sikre rask tilgang til psykologspesialist der det er hensiktsmessig. Samtidig støtter vi deg i å bygge et tryggere og mer avslappet forhold til mat og kropp over tid. Vårt mål er å gi deg verktøyene du trenger for å oppnå varig bedring og gjenvinne kontroll over ditt liv. Håp og bedringDet er viktig å understreke at bulimi er en behandlingsbar tilstand, og mange personer kommer seg fullstendig. Selv om veien til bedring kan være utfordrende, finnes det effektive behandlingsmetoder som kan hjelpe personer med bulimi å bryte den onde sirkelen og gjenvinne sin helse og livskvalitet (Steinhausen, 2009).Bedring fra bulimi innebærer ikke bare å stoppe overspising og kompenserende atferd, men også å utvikle et sunt forhold til mat, kropp og følelser. Dette er en prosess som tar tid og krever tålmodighet, både fra personen selv og fra de som støtter dem.Med riktig behandling og støtte kan personer med bulimi lære å håndtere vanskelige følelser på en sunnere måte og bygge et meningsfylt liv. Mange som har kommet seg fra bulimi rapporterer at de har fått en dypere forståelse av seg selv og sine behov, og at de har utviklet sterkere mestringsstrategier for livets utfordringer. Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad. Under kan du lese om personell hos oss som har spisskompetanse på Bulimi og spiseforstyrrelser: Bestill timeLes omVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethBestill timeLes omVideokonsultasjonDijana StuparLes omVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenSe alle medarbeidere Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Referanser American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual of mental disorders (5th ed.). American Psychiatric Publishing.Bardone-Cone, A. M., Wonderlich, S. A., Frost, R. O., Bulik, C. M., Mitchell, J. E., Uppala, S., & Simonich, H. (2007). Perfectionism and eating disorders: Current status and future directions. Clinical Psychology Review, 27(3), 384-405.Bulik, C. M., Sullivan, P. F., & Kendler, K. S. (2006). Medical and psychiatric morbidity in obese women with and without binge eating. International Journal of Eating Disorders, 25(4), 435-442.Cash, T. F., & Deagle, E. A. (1997). The nature and extent of body-image disturbances in anorexia nervosa and bulimia nervosa: A meta-analysis. International Journal of Eating Disorders, 22(2), 107-125.Eisler, I., Dare, C., Hodes, M., Russell, G., Dodge, E., & Le Grange, D. (2000). Family therapy for adolescent anorexia nervosa: The results of a controlled comparison of two family interventions. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 41(6), 727-736.Fairburn, C. G. (2008). Cognitive behavior therapy and eating disorders. Guilford Press.Fairburn, C. G., Cooper, Z., Doll, H. A., & Welch, S. L. (1999). Risk factors for anorexia nervosa: Three integrated case-control comparisons. Archives of General Psychiatry, 56(5), 468-476.Heatherton, T. F., & Baumeister, R. F. (1991). Binge eating as escape from self-awareness. Psychological Bulletin, 110(1), 86-108.Kaye, W. H., Bulik, C. M., Thornton, L., Barbarich, N., & Masters, K. (2004). Comorbidity of anxiety disorders with anorexia and bulimia nervosa. American Journal of Psychiatry, 161(12), 2215-2221.Kaye, W. H., Fudge, J. L., & Paulus, M. (2009). New insights into symptoms and neurocircuit function of anorexia nervosa. Nature Reviews Neuroscience, 10(8), 573-584.Mehler, P. S. (2011). Medical complications of bulimia nervosa and their treatments. International Journal of Eating Disorders, 44(2), 95-104.Meier, E. P., & Gray, J. (2014). Facebook photo activity associated with body image disturbance in adolescent girls. Cyberpsychology, Behavior, and Social Networking, 17(4), 199-206.Monteleone, P., Martiadis, V., & Maj, M. (2011). Circulating brain-derived neurotrophic factor in eating disorders. Psychoneuroendocrinology, 36(1), 143-149.Racine, S. E., & Wildes, J. E. (2015). Emotion dysregulation and symptoms of anorexia nervosa: The unique roles of lack of emotional awareness and impulse control difficulties when upset. International Journal of Eating Disorders, 48(7), 907-916.Russell, G. (1979). Bulimia nervosa: An ominous variant of anorexia nervosa. Psychological Medicine, 9(3), 429-448.Smink, F. R., van Hoeken, D., & Hoek, H. W. (2012). Epidemiology of eating disorders: incidence, prevalence and mortality rates. Current Psychiatry Reports, 14(4), 406-414.Steinhausen, H. C. (2009). The outcome of bulimia nervosa: Findings from one-quarter century of research. American Journal of Psychiatry, 166(12), 1331-1341.Sundgot-Borgen, J., & Torstveit, M. K. (2004). Prevalence of eating disorders in elite athletes is higher than in the general population. Clinical Journal of Sport Medicine, 14(1), 25-32.Thompson, J. K., & Stice, E. (2001). Thin-ideal internalization: Mounting evidence for a new risk factor for body-image disturbance and eating pathology. Current Directions in Psychological Science, 10(5), 181-183.Treasure, J., Duarte, T. A., & Schmidt, U. (2020). Eating disorders. The Lancet, 395(10227), 899-911.Vitousek, K., Watson, S., & Wilson, G. T. (1998). Enhancing motivation for change in treatment-resistant eating disorders. Clinical Psychology Review, 18(4), 391-420.Wonderlich, S. A., Connolly, K. M., & Stice, E. (2004). Impulsivity as a risk factor for eating disorder behavior: Assessment implications with adolescents. International Journal of Eating Disorders, 36(2), 172-182. #### Hva sier forskningen om folsyre og vektøkning? Folsyre og vektFolsyre, også kjent som syntetisk folat eller vitamin B9, er et viktig næringsstoff som kroppen trenger for å fungere. Men hva sier egentlig forskningen om folsyre og vektøkning? Finnes det en sammenheng, eller er det bare en myte? I denne artikkelen ser vi nærmere på hva vitenskapen har å si. Eksperter på kostveiledning – stort team Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Kosthold for gravide   Varig vektnedgang    Hva er folsyre?Folsyre er et vannløselig B-vitamin som er helt nødvendig for at kroppen skal fungere optimalt. Det hjelper blant annet med cellevekst, DNA-dannelse og produksjon av røde blodceller. Folat, som er den naturlige formen, finnes i matvarer som grønne bladgrønnsaker, bønner, appelsiner og lever. Problemet er at folat lett kan ødelegges under matlaging, og derfor brukes folsyre ofte som tilskudd eller i berikede matvarer.Folsyre er viktig for flere ting, som for eksempel:Å forebygge folatmangel og megaloblastisk anemi, som er en tilstand der røde blodceller blir store og ineffektive.Normal cellevekst og reparasjon.Å redusere risikoen for visse fosterskader under graviditet.For gravide er det spesielt viktig å få i seg nok næring, både for egen helse og for barnets utvikling. Hvis du er gravid eller ammer og lurer på hvordan du kan optimalisere kostholdet ditt, kan du lese mer på vår side for gravide og ammende. Folsyre og vektøkning: Er det en sammenheng?Det finnes lite forskning på området, og det er i dag ingen klare bevis på at folsyre i normale mengder fører til vektøkning hos mennesker. Noen studier har antydet mulige koblinger mellom folatnivåer, metabolske endringer og kroppssammensetning.En studie på rotter viste at høyt inntak av folsyre i kombinasjon med et fettrikt kosthold førte til økt fettlagring, betennelse i fettvev og redusert glukosetoleranse. Dette tyder på at overskudd av folsyre kan påvirke gener som regulerer fettlagring, som PPARγ, en viktig regulator for fettvevets funksjon (1).En systematisk gjennomgang av kliniske studier på mennesker fant derimot at tilskudd av folsyre generelt ikke førte til endringer i kroppsvekt eller BMI. Likevel viste analysen at enkelte undergrupper, som personer med høye homocysteinnivåer kunne oppleve en liten reduksjon i BMI (2).En case-control-studie med 421 deltakere i alderen 20–40 år viste at lavt folatinntak og lave folatnivåer i serum var svakt, men uavhengig, assosiert med høyere kroppsvekt og sentral fettlagring. Personer med overvekt og fedme hadde lavere folatinntak og serumfolatkonsentrasjoner enn kontrollgruppen, og serumfolatkonsentrasjoner var negativt assosiert med både BMI og midje/hofteforhold (3).  Mulige mekanismer for vektpåvirkningForskning på dyr og celler har gitt noen mulige hypoteser om hvordan overskudd av folsyre kan påvirke kroppens funksjoner og vekt. Det er viktig å merke seg at disse funnene ikke nødvendigvis kan overføres direkte til mennesker, og vi har fortsatt mye å lære om hvordan folsyre fungerer i komplekse biologiske systemer.Fettvev og betennelse:I studier på rotter har et høyt inntak av folsyre kombinert med et fettrikt kosthold blitt koblet til større fettceller og høyere nivåer av betennelsesmarkører i fettvevet. Betennelse kan potensielt føre til insulinresistens, noe som påvirker kroppens evne til å regulere blodsukker og energi.Epigenetiske endringer:Overskudd av folsyre kan ha innvirkning på DNA-metylering, en prosess som regulerer genuttrykk. Dette kan hypotetisk føre til økt aktivitet i gener som er involvert i fettlagring, men mekanismene er ikke fullt ut forstått.Glukosetoleranse:I noen dyrestudier har høyt folsyreinntak kombinert med fettrikt kosthold vært assosiert med dårligere glukosetoleranse, noe som kan påvirke kroppens evne til å håndtere blodsukker.Selv om disse studiene gir interessante innblikk, er det behov for mer forskning for å forstå hvordan og om disse mekanismene faktisk spiller en rolle hos mennesker. Vi vet fortsatt ikke nok til å trekke sikre konklusjoner om overskudd av folsyre og dens effekter på vekt og metabolisme.Inntak av folat og folsyreDen naturlige formen av vitamin B9, folat, finnes i flere matvarer, inkludert grønne bladgrønnsaker som spinat og brokkoli, belgfrukter som bønner, sitrusfrukter som appelsiner og sitroner, egg og lever. For å sikre tilstrekkelig inntak av vitamin B9, kan du inkludere både naturlige folatkilder og matvarer beriket med folsyre i kostholdet ditt.Det kan være utfordrende å få i seg tilstrekkelige mengder folat kun gjennom kostholdet. Dette skyldes at folat ødelegges av varme under matlaging, og at kroppen har vanskelig for å absorbere naturlig folat fra tarmen.Folsyre gir derimot kroppen en stabil og lettopptakelig kilde til folat. Derfor finnes det i dag i matvarer som er beriket med Folsyre. Dette inkluderer eksempelvis pasta, brød, frokostblandinger, ris, mel og maismel. Du kan også få folsyre gjennom kosttilskudd, reseptfrie legemidler eller reseptbelagte legemidler ved behov.OppsummeringStudier tyder på at folsyre i normale mengder ikke fører til vektøkning hos mennesker. Imidlertid viser dyrestudier at et overskudd av folsyre kan bidra til økt fettlagring og betennelse, særlig når det kombineres med et fettrikt kosthold. For å sikre god helse og velvære er det likevel viktig å oppnå et balansert inntak av folsyre. Om du ønsker å evaluere og forbedre kostholdet ditt, kan en ernæringsfysiolog hjelpe deg med å finne løsninger som passer dine behov. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder  Referanser:Kelly K, Kennelly J, Ordonez M, Nelson R, Leonard K, Stabler S, et al. Excess Folic Acid Increases Lipid Storage, Weight Gain, and Adipose Tissue Inflammation in High Fat Diet-Fed Rats. Nutrients [Internet]. 2016 [cited 2022 Aug 11];8:594.Jafari, A., Gholizadeh, E., Sadrmanesh, O., Tajpour, S., Yarizadeh, H., Zamani, B., & Sohrabi, Z. (2020). The effect of folic acid supplementation on body weight and body mass index: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Journal of Clinical Nutrition.Mlodzik-Czyzewska, M. A., Malinowska, A. M., & Chmurzynska, A. (2020). Low folate intake and serum levels are associated with higher body mass index and abdominal fat accumulation: A case control study. BMC Nutrition, 16(72). #### Hva sier forskningen om jernmangel og vektøkning? Kan jernmangel påvirke til flere plager enn slitenhet? Jernmangel er et av de vanligste ernæringsproblemene i verden, spesielt hos kvinner. Mangel kan føre til alvorlige helseproblemer hvis det ikke behandles. I tillegg til symptomer som tretthet, konsentrasjonsvansker og blek hud, finnes det forskning som antyder at jernmangel kan bidra til vektøkning og forstyrrelser i stoffskiftet.I denne artikkelen skal vi utforske hvordan jernmangel påvirker kroppen din, hvorfor det kan føre til vektøkning, og hvordan riktig behandling kan hjelpe deg med å gjenvinne energien din og til gå ned i vekt. Eksperter på kosthold for vekt & helse Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Hvorfor er jern viktig? Før vi går inn på hvordan jernmangel potensielt kan før til vektøkning, er det viktig å forstå viktigheten av jern for kroppen. Jern er et essensielt mineral som spiller en nøkkelrolle i flere viktige funksjoner i kroppen. Produksjon av røde blodceller er et av dem. Jern hjelper kroppen med å lage hemoglobin, som er proteinet som frakter oksygen til vev og organer.Jern bidrar også i omdannelsen av næringsstoffer til energi og støtter immunforsvaret. Tilstrekkelige jernnivåer bidrar nemlig til kroppens evne til å bekjempe infeksjoner. Når kroppen ikke får nok jern, kan dette føre til en tilstand som kalles jernmangelanemi. Dette kan igjen føre til tretthet, svakhet og en rekke andre symptomer. Kan jernmangel føre til vektøkning? Mer forskning har fokusert på sammenhengen mellom å være i en bestemt vektkategori og deretter utvikle anemi enn motsatt. Forskning tyder likevel på at det kan være en sammenheng mellom lave jernnivåer og vektøkning.En studie undersøkte effekten av behandling for jernmangelanemi, og hvordan dette påvirker kroppsvekt, midjemål og stoffskiftet. Selv om jerntilskudd vanligvis ikke er kjent for å føre til vektøkning hos voksne, rapporterte enkelte pasienter i klinisk praksis økning i vekt under behandlingen. Man ønsket dermed å undersøke dette nærmere. 21 kvinner med jernmangelanemi ble fulgt opp over en periode på 4–6 måneder etter oppstart av behandling.Resultatene viste at behandling førte til en signifikant reduksjon i kroppsvekt, midjemål og BMI, samt forbedringer i metabolske parametere som økte HDL-nivåer («bra kolesterol») og reduserte triglyseridnivåer. Studien antyder at behandling av jernmangel ikke bare forbedrer blodverdiene, men også kan ha en positiv effekt på stoffskiftet og kroppsformen. Selv om funnene er lovende, er større studier nødvendig for å bekrefte resultatene (1).En annen studie undersøkte effekten av diettindusert vekttap på jernstatus hos kvinner med overvekt og jernmangelanemi. Overvekt er assosiert med redusert jernabsorpsjon på grunn av forhøyede nivåer av hepcidin, et protein som hemmer jernopptaket, ofte utløst av kronisk inflammasjon. Resultatene viste at vekttap gjennom en energiredusert diett ikke bare reduserte kroppsvekt betydelig, men også forbedret jernstatus og relaterte markører som hemoglobinnivå, serumjern og ferritin. Dette fremhever hvordan overvekt kan bidra til jernmangel og hvordan vektreduksjon kan være en nøkkel til å forbedre både jernstatus og generell helse (2). Mulige mekanismer Det finnes flere mekanismer som kan forklare sammenheng mellom jernstatus og vekt. Omdannelsen av energi fra næringsstoffer er et nøkkelelement her.Redusert stoffskifte: Jernmangel påvirker skjoldbruskkjertelen, som produserer hormoner som regulerer stoffskiftet. Når skjoldbruskkjertelen fungerer dårlig på grunn av lave jernnivåer, kan stoffskiftet senkes. Det kan igjen føre til vektøkning (3).Nedsatt energi og aktivitetsnivå: Mangel på jern fører ofte til tretthet, noe som kan gjøre det vanskelig å holde seg aktiv. Mindre aktivitet kan føre til en mer stillesittende livsstil, som er assosiert med vektøkning over tid.Endret appetitt og matinntak: Mange med jernmangel opplever økt sug etter mat, spesielt sukkerholdige eller energirike alternativer. Dette kan bidra til overflødig kaloriinntak. Kilder til jern i kostholdet ditt For å øke jernnivåene dine gjennom kostholdet, er det viktig å inkludere jernrike matvarer i hverdagen. I Kostholdsendring AS har vi ernæringsfysiologer som kan kartlegge kostholdet ditt og gi deg matplan som sørger for at du får nok jern og andre næringsstoffer som er viktig for helsen din.I tabellene under kan du lese om jernbehov for ulike individer og ulike kilder til jern i kostholdet.Det finnes også gode tips for å bedre jernopptak. Kombiner jernrik mat med mat som inneholder vitamin C, eksempelvis sitrusfrukter. Unngå kaffe og te rett etter måltider ettersom det kan redusere jernopptaket. Tabell: Jernbehov for ulike personer Hvor mye jern trenger du daglig? Aldersgruppe Alder Jernbehov (mg) Barn 1-5 år 8 mg Barn 6-9 år 9 mg Gutter 10-17 år 11 mg Jenter 10-13 år 11 mg Voksne menn > 18 år 9 mg Menstruerende kvinne > 14 år 15 mg Eldre kvinner > 61 år 9 mg Gravide - 15 mg Ammende - 15 mg  Tabeller: Matvarer som inneholder jern Det finnes i to hovedformer i kosten: hemjern og ikke-hemjern.Hemjern (lettabsorbert, animalsk)finnes hovedsakelig i animalske produkter som kjøtt, fisk og fjærkre. Denne formen for jern tas lettere opp av kroppen, med en absorpsjonsrate på rundt 15-35 %. Kroppen kan effektivt regulere opptaket basert på behovet, noe som gjør hemjern til en svært biotilgjengelig kilde til jern.Ikke-hemjern (plantebasert)Finnes i plantebaserte matvarer som belgfrukter, nøtter, frø og grønne bladgrønnsaker. Denne typen jern har en lavere absorpsjonsrate på 2-20 %, men opptaket kan økes ved å kombinere det med vitamin C-rike matvarer som sitrusfrukter, paprika og bær. Samtidig kan visse forbindelser som fytater (fra korn og belgfrukter) og polyfenoler (fra te og kaffe) hemme opptaket av ikke-hemjern.For å sikre et tilstrekkelig jerninntak er det viktig å være bevisst på både kilder til hemjern og ikke-hemjern. De to tabellene nedenfor gir en oversikt over ulike matvarer rike på disse jernformene. Kilder til ikke-hemjern Matvare/drikke Porsjon (gram) Jern (mg) Soyabønner (kokt) 30-40g 4,4 Hvite bønner 30-40g 3,9 Linser (kokt) 40-50g 3,3 Spinat (kokt) 40-50g 3,2 Kidneybønner (kokt) 30-40g 2,6 Kikerter (kokt) 30-40g 2,4 Sviskejuice 200g 2,3 Tomatpuré 100g 2,2 Limabønner 30-40g 2,2 Soyabønner (kokt) 30-40g 2,2 Grovt brød 3 skiver 2,5 Havregryn 50g 2,5 Kilder til hemjern Matvare/drikke Porsjon (gram) Jern (mg) Østers 80-100g 10-11 Innmat (kokt) 80-100g 5-10 Kjøtt, biff (tilberedt) 80-100g 3,1 Sardiner 80-100g 2,5 Kylling (tilberedt) 80-100g 2,3 Lam (tilberedt) 80-100g 2,3 Reker 80-100g 2,3 Leverpostei 40g (pålegg til 3 skiver) 2,5 Generelt: Gode kilder til jern i kosten Kategori Matvare Kjøttkilder Lever, leverpostei, rødt kjøtt, roastbiff, østers, mørkere kylling/kalkun, svin, egg Grønnsaker, bønner, linser, nøtter Artisjokk (kokt), tofu, kokte soyabønner, kikerter, røde bønner, bakt potet, brokkoli Frukt Tørket frukt (aprikos, fersken, eple, fiken, rosiner), sviskejuice, jordbær Kornprodukter og frø Grove kornprodukter (brødskalaen som veiledning), grovt knekkebrød, havregryn, kornblanding/müsli (Axa-4korn, frukt müsli First Price), quinoa, solsikkefrø, sesamfrø, linfrø  Symptomer og behandling Det er viktig å være klar over symptomene på jernmangel for å kunne søke hjelp i tide. Vanlige symptomer inkluderer kronisk tretthet, blek hud, hårtap, kortpustethet, urolige ben og svekket immunforsvar. Hvis du opplever noen av disse symptomene, bør du kontakte lege for å få en blodprøve og riktig diagnose.Behandlingen avhenger av årsaken og alvorlighetsgraden av jernmangelen. Kosttilskudd som jernpiller eller flytende tilskudd kan raskt øke jernnivåene. For personer med alvorlig jernmangel eller dårlig absorpsjon kan jerntilskudd gis intravenøst. Kostholdsendringer er også ekstremt viktig ved jernmangel, både for å behandle den umiddelbare jernmangelen og for å forebygge.I enkelte tilfeller kan det være underliggende årsaker til jernmangelen. Det vanligste er kraftige menstruasjoner eller fordøyelsesproblemer som reduserer jernopptaket. Vanlige spørsmål om jernmangel og vektøkning Kan jernmangel forårsake permanent vektøkning?Dersom vektøkningen er forårsaket av jernmangel, vil det være midlertidig og det kan reverseres med riktig behandling.Hvor raskt kan jeg forvente resultater etter jernbehandling?De fleste merker en forbedring i energinivå og symptomer innen noen få uker.Er jerntilskudd trygt?Ja, men det er viktig å ta jerntilskudd under veiledning av lege for å unngå bivirkninger fra mage-tarmkanalen.Kan jernmangel oppstå selv om jeg spiser sunt?Ja, spesielt hos kvinner med kraftige menstruasjoner, gravide eller personer med dårlig jernopptak.Hvordan kan jeg forebygge jernmangel?Spis et balansert kosthold, inkluder jernrike matvarer og ta tilskudd ved behov. Konsulter ernæringsfysiolog for å kartlegge kostholdet ditt.Hva er risikoen ved å ignorere jernmangel?Ubehandlet jernmangel kan føre til alvorlige komplikasjoner, inkludert hjertesykdom og ekstrem utmattelse. Konklusjon Jernmangel kan ha en innvirkning på den generelle helsen din, men med riktig behandling kan du forbedre både energinivået og stoffskiftet. Mange andre faktorer kan imidlertid også føre til ufrivillig vektendring, inkludert psykiske helseproblemer, visse sykdommer og til og med enkelte medisiner.Hvis du opplever uforklarlige endringer i vekten din, bør du oppsøke helsepersonell for å finne ut hva som skjer og få hjelp til å finne den beste løsningen. Dersom man finner at jernnivåene dine ikke er optimale, kan disse bedres gjennom kosthold, tilskudd og medisinsk oppfølging. Kliniske ernæringsfysiologer er spesialister på kropp og kosthold inkludert både næringsstoffmangler inkl jernmangel, og bærekraftig vektendring. Les mer om varig vektnedgang. Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Våre medarbeidere har flere års arbeidserfaring og hhv minimum fem-årig profesjonsutdanning med mastergrad innen ernæring. Under kan du lese om personell med spisskompetanse for tema for denne artikkelen: Les omVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenBestill timeLes omVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenBestill timeLes omVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenSe alle medarbeidere Vårt personell har høyeste utdanning innen kostholdsveiledningVi består av et team av kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring innen bistand ved næringsmangler og vektnedgang. Se behandlere innen alle felt.Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad. Les også: Fem tankesett viktig for vektnedgang som skal vareLavkarbodiett for vektnedgang: Er det løsningen? Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Hvordan forebygge og senke høyt blodtrykk naturlig – 9 grep som virker Høyt blodtrykk er en av de mest utbredte helsetilstandene i Norge. Tilstanden kalles ofte «den stille dreperen» (oversatt direkte fra engelsk) fordi det ofte ikke kommer med tydelige symptomer. Den gode nyheten er at det finnes mange naturlige og effektive måter å forebygge og senke høyt blodtrykk på.Forståelse av hva som hjelper mot høyt blodtrykk er avgjørende for å kunne ta kontroll over sin egen helse. Forskning viser at livsstilsendringer kan være like effektive som medisiner for mange personer med lett til moderat høyt blodtrykk (Whelton et al., 2018).Gjennom riktige kostholdsvalg, regelmessig fysisk aktivitet, stressmestring og andre naturlige tiltak kan mange oppnå og opprettholde et sunt blodtrykk gjennom hele livet (Ndanuko et al., 2016). I denne artikkelen skal vi utforske dette nærmere. Eksperter på kosthold for blodtrykk Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Høyt blodtrykk   Varig vektnedgang   Forståelse av blodtrykk og hypertensjonBlodtrykk er kraften blodet utøver mot arterieveggene når hjertet pumper blod rundt i kroppen. Det måles i to verdier, som er systolisk trykk (øverste tall) som måler trykket når hjertet trekker seg sammen, og diastolisk trykk (nederste tall) som måler trykket når hjertet slapper av mellom hjerteslag (Whelton et al., 2018).Normalt blodtrykk er under 120/80 mmHg, mens høyt blodtrykk defineres som verdier på 140/90 mmHg eller høyere ved gjentatte målinger. Verdier mellom 120-139/80-89 mmHg klassifiseres som forhøyet blodtrykk eller prehypertensjon, en tilstand som øker risikoen for å utvikle høyt blodtrykk senere (American Heart Association, 2017).Høyt blodtrykk utvikler seg vanligvis gradvis over mange år og kan være forårsaket av en kombinasjon av genetiske faktorer, livsstil og miljøpåvirkninger. Primær hypertensjon utgjør 90-95 % av alle tilfeller og skyldes ofte usunt kosthold og overvekt, kronisk stress eller inaktivitet. Sekundær hypertensjon skyldes underliggende medisinske tilstander, som nyresykdom eller hormonelle forstyrrelser (Carey et al., 2018).Ubehandlet høyt blodtrykk kan føre til alvorlige komplikasjoner som hjerteinfarkt, hjerneslag, hjertesvikt og nyresvikt. Dette understreker viktigheten av tidlig oppdagelse og effektiv behandling, enten gjennom livsstilsendringer, medisiner eller en kombinasjon av begge deler. 9 grep mot høyt blodtrykkForskning har konkludert med flere effektive naturlige strategier for å forebygge og behandle høyt blodtrykk. Vi skal gå gjennom ni grep mot høyt blodtrykk, og alle basert på solid vitenskapelig dokumentasjon. 1. Kostholdsoptimalisering med DASH-prinsippeneDASH-kostholdet (Dietary Approaches to Stop Hypertension) er en av de mest dokumenterte kostholdsstrategiene for å senke blodtrykket naturlig. Kostholdet vektlegger rikelig inntak av frukt, grønnsaker, fullkornsprodukter, magre proteinkilder og meieriprodukter lavt på fettinnhold, samtidig som det begrenser natrium, rødt kjøtt og tilsatt sukker (Sacks et al., 2001).Studier viser at DASH-kostholdet kan redusere systolisk blodtrykk med 8–14 mmHg hos personer med høyt blodtrykk, noe som er sammenlignbart med effekten av mange blodtrykksmedisiner (Appel et al., 1997). Kostholdet er rikt på kalium, magnesium, kalsium og fiber, næringsstoffer, som alle bidrar til å regulere blodtrykket.Implementering av DASH-prinsippene innebærer å øke inntaket av frukt og grønnsaker til minst fem porsjoner daglig, velge fullkornsprodukter fremfor raffinerte alternativer, og inkludere magre proteinkilder som fisk, fjærkre, bønner og nøtter. Samtidig bør inntaket av prosesserte matvarer, søte drikker og matvarer høye i mettet fett reduseres betydelig. 2. Natriumreduksjon og kaliumøkningReduksjon av natriuminntak er en av de mest effektive måtene å senke høyt blodtrykk på. Gjennomsnittsnordmannen konsumerer 8–12 gram salt daglig, mens anbefalingen er maksimalt 5 gram for friske voksne og enda mindre for personer med høyt blodtrykk (He & MacGregor, 2009).Forskning viser at en reduksjon av natriuminntak til 2,3 gram daglig kan senke systolisk blodtrykk med 2–8 mmHg (Whelton et al., 2018). For personer med høyt blodtrykk kan effekten være enda større. De største natriumkildene i det norske kostholdet er prosesserte matvarer, brød, ost og pålegg.Samtidig som natriuminntaket reduseres, bør kaliuminntaket økes. Kalium hjelper kroppen med å skille ut overflødig natrium og «avslapper» blodåreveggen (Aburto et al., 2013). Gode kaliumkilder inkluderer bananer, appelsiner, spinat, søtpoteter, avokado og bønner. Målet er å oppnå et kalium-natriumforhold på minst 2:1. 3. Regelmessig fysisk aktivitetFysisk aktivitet er en av de mest potente naturlige metodene for å forebygge høyt blodtrykk. Regelmessig trening styrker hjertet, slik at det kan pumpe blod mer effektivt med mindre kraft, noe som reduserer trykket på arteriene (Cornelissen & Smart, 2013).Aerob trening som rask gange, løping, sykling eller svømming i minst 150 minutter per uke kan redusere systolisk blodtrykk med 4–9 mmHg (Whelton et al., 2018). Styrketrening to ganger per uke kan gi ytterligere fordeler ved å forbedre den generelle hjerte-og karhelsen.Selv moderate økninger i fysisk aktivitet kan ha betydelige effekter. For personer som er helt inaktive, kan selv 30 minutter rask gange tre ganger per uke gi målbare forbedringer i blodtrykket innen 4–6 uker. Det viktigste er å finne aktiviteter man liker og kan opprettholde over tid. 4. Vektreduksjon og kroppsvektoptimaliseringOvervekt og fedme er sterke risikofaktorer for høyt blodtrykk. Selv et moderat vekttap på 2–5 kg kan ha betydelige effekter på blodtrykket hos overvektige personer (Neter et al., 2003). For hver kg man går ned i vekt, kan systolisk blodtrykk reduseres med 0,5-2 mmHg.Vektreduksjon virker gjennom flere mekanismer. Det reduserer belastningen på hjertet, forbedrer insulinfølsomheten, reduserer lavgradig systemisk betennelse i kroppen og forbedrer blodårenes funksjon. Kombinasjonen av sunt- og målrettet kosthold sammen med regelmessig fysisk aktivitet er den mest effektive tilnærmingen for varig vektnedgang.Det er viktig å fokusere på gradvis og bærekraftig vektreduksjon. Ekstreme dietter eller raske vekttap kan faktisk være skadelig for blodtrykket og den generelle helsen. Målet bør være å oppnå og opprettholde en BMI mellom 18,5 og 24,9 kg/m². 5. Stressmestring og avslapningsteknikkerKronisk stress er en viktig, men ofte oversett faktor i utviklingen av høyt blodtrykk. Når vi er stresset, produserer kroppen hormoner som adrenalin og kortisol, som midlertidig øker blodtrykket (Spruill, 2010). Over tid kan kronisk stress bidra til vedvarende høyt blodtrykk.Effektive stressmestringsteknikker inkluderer dyp pusting, meditasjon, yoga, tai chi og progressiv muskelavslapping. Studier viser at regelmessig meditasjon kan redusere systolisk blodtrykk med 3–5 mmHg (Brook et al., 2013). Selv 10–15 minutter daglig avslapning kan ha positive effekter.Det er også viktig å identifisere og håndtere stresskilder i hverdagen. Dette kan innebære å sette grenser på jobb, forbedre tidsstyring, søke sosial støtte eller i noen tilfeller søke profesjonell hjelp for å lære bedre mestringsstrategier. 6. SøvnoptimaliseringGod søvnkvalitet og tilstrekkelig søvnmengde er avgjørende for å opprettholde sunt blodtrykk. Kronisk søvnmangel eller dårlig søvnkvalitet kan føre til økt blodtrykk gjennom påvirkning av stresshormoner og det autonome nervesystemet (Meng et al., 2013).Voksne bør sikte på 7–9 timer søvn per natt. Søvnapné, en tilstand der pusten stopper gjentatte ganger under søvn, er sterkt forbundet med høyt blodtrykk og bør behandles hvis det er til stede. God søvnhygiene inkluderer regelmessige sengetider, et mørkt og kjølig soverom, og unngåelse av skjermer og koffein før sengetid. 7. Røykeslutt og alkoholbegrensningRøyking er en av de sterkeste risikofaktorene for hjerte-kar-sykdom og kan midlertidig øke blodtrykket betydelig. Nikotin får hjertet til å slå raskere og blodårene til å trekke seg sammen, noe som øker blodtrykket (Benowitz & Burbank, 2016). Røykeslutt gir umiddelbare fordeler for blodtrykket og hjerte-kar-helsen generelt.Lavt alkoholkonsum kan muligvis ha noen beskyttende effekter på hjerte-kar-systemet, men overdreven alkoholbruk øker blodtrykket. Den generelle anbefalingen er maksimalt to enheter alkohol daglig for menn og én enhet for kvinner, men dette er antakeligvis for mye om det blir konsumert hver dag. En enhet tilsvarer en øl, et glass vin eller en drink med brennevin. 8. Kosttilskudd med dokumentert effektFlere kosttilskudd har vist lovende resultater for blodtrykksreduksjon i vitenskapelige studier. Omega-3 fettsyrer fra fiskeoljer kan redusere blodtrykket med 2-3 mmHg hos personer med høyt blodtrykk (Miller et al., 2014). Magnesium kan ha lignende effekter, særlig hos personer med magnesiummangel.Hvitløksekstrakt har vist seg å kunne redusere systolisk blodtrykk med 7-16 mmHg i flere studier (Ried et al., 2008). Koenzym Q10, hibiskuste og probiotika har også vist lovende resultater, men mer forskning er nødvendig for å bekrefte deres effektivitet.Det skal understrekes at ingen kosttilskudd kan konkurrere med den blodtrykksreduserende effekten som oppnå av punktene omtalt over.Konsulter med helsepersonell før du starter med kosttilskudd, særlig hvis man allerede tar blodtrykksmedisin, da det kan oppstå interaksjoner eller behov for justering av medisindoser. Snakk med lege eller klinisk ernæringsfysiolog. 9. Regelmessig blodtrykksmåling og oppfølgingRegelmessig overvåking av blodtrykket er avgjørende for å vurdere effekten av livsstilsendringer og justere strategier ved behov. Jevnlige blodtrykksmålinger hjemme kan gi mer nøyaktige verdier enn sporadiske målinger på legekontoret.Moderne digitale blodtrykksapparater for hjemmebruk er nøyaktige og enkle å bruke. Målingene bør tas på samme tid hver dag, etter fem minutter hvile, og verdiene bør registreres i en dagbok eller app for å følge utviklingen over tid. Kosthold som senker blodtrykket: Spesifikke matvarer og næringsstofferVisse matvarer og næringsstoffer har spesielt potente blodtrykksenkende egenskaper og bør prioriteres i kostholdet for personer som ønsker å senke høyt blodtrykk naturlig.Kaliumrike matvarerKalium er kanskje det viktigste enkeltnæringsstoffet for blodtrykksregulering. Det hjelper kroppen med å balansere natriumeffektene og avslapper blodårenes vegger (Aburto et al., 2013). Voksne bør sikte på 3500–4700 mg kalium daglig, men de fleste nordmenn får bare halvparten av dette.Utmerkede kaliumkilder inkluderer bananer (400 mg per stykk), spinat (840 mg per kokt kopp), søtpoteter (540 mg per middels potet), avokado (975 mg per stykk), og hvite bønner (1000 mg per kokt kopp). Tørkede frukter som aprikoser og rosiner er også rike på kalium. Magnesiumrike matvarerMagnesium spiller en viktig rolle i blodtrykksregulering ved å hjelpe blodårene med å slappe av. Magnesiummangel er vanlig og kan bidra til høyt blodtrykk (Rosanoff et al., 2012). Gode magnesiumkilder inkluderer nøtter og frø, mørk sjokolade, fullkornsprodukter, grønne bladgrønnsaker og avokado.Mandler inneholder 80 mg magnesium per 30 gram porsjon, mens pumpekjerner inneholder hele 150 mg per 30 gram. Mørk sjokolade med minst 70 prosent kakao inneholder 64 mg magnesium per 30 gram og har også vist seg å kunne redusere blodtrykket gjennom flavonoider. Nitratrike grønnsakerNitrat fra grønnsaker omdannes til nitrogenoksid i kroppen, et molekyl som hjelper blodårene med å utvide seg og reduserer blodtrykket (Kapil et al., 2015). Rødbeter er spesielt rike på nitrat og har vist seg å kunne redusere blodtrykket med 4–10 mmHg innen få timer etter inntak.Andre nitratrike grønnsaker inkluderer spinat, ruccola, salat, kål og selleri. Rødbetjuice er en konsentrert kilde til nitrat og kan være et praktisk tilskudd for personer som ønsker å øke nitrattinntaket raskt. Bær og antioksidantrike frukterBær som blåbær, jordbær og bjørnebær er rike på antocyaniner, kraftige antioksidanter som kan forbedre blodårenes funksjon og redusere blodtrykket (Cassidy et al., 2011). Studier viser at regelmessig inntak av bær kan redusere systolisk blodtrykk med 1–6 mmHg.Granateplejuice har også vist lovende resultater i studier, med reduksjoner i systolisk blodtrykk på 5-21 mmHg etter 2-12 ukers regelmessig inntak (Sahebkar et al., 2017). Sitrusfrukter som appelsiner og grapefrukter inneholder flavonoider som kan ha lignende effekter. Når bør man søke profesjonell hjelp?Selv om livsstilsendringer kan være svært effektive for å senke blodtrykket, er det viktige situasjoner hvor profesjonell medisinsk veiledning er nødvendig. Personer med blodtrykk over 180/110 mmHg bør søke umiddelbar medisinsk hjelp, da dette kan være tegn på en hypertensiv krise.For personer med moderat høyt blodtrykk (140-179/90-109 mmHg) anbefales det vanligvis å prøve livsstilsendringer i 3–6 måneder før man vurderer medikamentell behandling, med mindre det foreligger andre risikofaktorer som diabetes eller hjerte-kar-sykdom (Whelton et al., 2018).Det er også viktig å søke profesjonell hjelp hvis man opplever symptomer som kan være relatert til høyt blodtrykk, som vedvarende hodepine, svimmelhet, brystsmerter eller pustevansker. Disse symptomene kan indikere at blodtrykket er farlig høyt eller at det har oppstått komplikasjoner. Vår tilnærming til blodtrykksoptimaliseringHos Klinikk Kostholdsendring forstår vi at det er viktig å tilpasse tiltak fra person til person, og at en individualisert tilnærming er nøkkelen til suksess. Våre kliniske ernæringsfysiologer har omfattende erfaring med hjerte- og karhelse og kan hjelpe deg med å utvikle en kostholdsplan som er spesielt tilpasset dine behov for å senke høyt blodtrykk naturlig.Å forebygge eller senke høyt blodtrykk er ikke en kortsiktig innsats, men en livsstilsendring som krever langsiktig forpliktelse. Det gode er at de samme strategiene som senker blodtrykket også forbedrer den generelle helsen og reduserer risikoen for mange andre kroniske sykdommer.Vi tilbyr en helhetlig tilnærming som kombinerer evidensbaserte kostholdsstrategier med praktisk veiledning for implementering i hverdagen. Vår tilnærming tar hensyn til dine individuelle preferanser, livsstil og eventuelle andre helsetilstander for å skape en bærekraftig plan som du kan følge på lang sikt.  Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Ofte stilte spørsmål om høyt blodtrykk Hva er symptomer på høyt blodtrykk? Mange personer med høyt blodtrykk føler seg helt normale. Når symptomer oppstår, kan de inkludere vedvarende hodepine, svimmelhet, brystsmerter, pustevansker, neseblod, eller synsforstyrrelser. Hvis du opplever disse symptomene, bør du måle blodtrykket og kontakte lege hvis det er høyt. Når er høyt blodtrykk farlig? Høyt blodtrykk blir farlig når det er vedvarende høyt over tid eller når det når kritiske nivåer. Blodtrykk over 180/110 mmHg regnes som en hypertensiv krise og krever umiddelbar medisinsk behandling. Langvarig høyt blodtrykk (over 140/90 mmHg) øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, hjertesvikt, nyresvikt og øyenskader betydelig. Hvordan senke blodtrykket raskt? For akutt høyt blodtrykk: sitt ned, slapp av, ta dype pust og drikk vann. Unngå plutselige bevegelser. Hvis blodtrykket er over 180/110 mmHg, søk umiddelbar medisinsk hjelp. For langsiktig reduksjon: implementer DASH-kosthold, reduser salt, øk fysisk aktivitet, gå ned i vekt hvis nødvendig, og håndter stress. Disse endringene kan senke blodtrykket med 5-20 mmHg over 2–3 måneder. Er 140 over 90 høyt blodtrykk? Ja, 140/90 mmHg er grensen for høyt blodtrykk (hypertensjon stadium 1) ifølge internasjonale retningslinjer. Normalt blodtrykk er under 120/80 mmHg, mens verdier mellom 120–139/80–89 mmHg klassifiseres som forhøyet blodtrykk. Ved gjentatte målinger på 140/90 mmHg eller høyere bør du konsultere lege for vurdering og eventuell behandling. Hva er normalt blodtrykk for en 60-åring? Normalt blodtrykk for en 60-åring er det samme som for yngre voksne: under 120/80 mmHg. Tidligere anbefalinger om høyere «normale» verdier for eldre er forlatt. Forskning viser at eldre personer har samme fordeler av lavt blodtrykk som yngre. Målet er vanligvis under 130/80 mmHg for personer over 65 år, men individuell vurdering er viktig. Hva bør man unngå ved høyt blodtrykk? Unngå høyt saltinntak (over 5g daglig), prosesserte matvarer, overdreven alkohol (mer enn 1–2 enheter daglig), røyking, inaktivitet, kronisk stress, søvnmangel, og plutselige intense treningsøkter hvis du er utrent. Unngå også kosttilskudd med lakris, store mengder koffein, og visse reseptfrie medisiner som kan øke blodtrykket. Er undertrykk eller overtrykk viktigst? Begge verdier er viktige, men systolisk trykk (overtrykk) anses som viktigst for å forutsi hjerte-kar-risiko, spesielt hos personer over 50 år. Isolert systolisk hypertensjon (høyt overtrykk med normalt undertrykk) er vanlig hos eldre og øker risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt. Diastolisk trykk (undertrykk) er viktigere hos yngre personer. Er vann bra for blodtrykket? Ja, tilstrekkelig væskeinntak er viktig for sunt blodtrykk. Dehydrering kan øke blodtrykket ved å gjøre blodet tykkere og tvinge hjertet til å jobbe hardere. Unngå store mengder på kort tid, da dette kan påvirke elektrolyttbalansen. Vann med høyt natriuminnhold bør unngås hvis du har høyt blodtrykk. Hva er farligst, overtrykk eller undertrykk? Både høyt over- og undertrykk er farlig, men på ulike måter. Høyt systolisk trykk (overtrykk) øker risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt. Høyt diastolisk trykk (undertrykk) kan indikere stive arterier og økt hjerte-kar-risiko. Isolert systolisk hypertensjon er vanligst hos eldre og regnes som spesielt risikofylt for hjerneslag. Hva demper høyt blodtrykk? Naturlige metoder som demper blodtrykket inkluderer: DASH-kosthold rikt på frukt og grønnsaker, redusert saltinntak, regelmessig fysisk aktivitet, vekttap, stressmestring (meditasjon, yoga), tilstrekkelig søvn (7–9 timer), røykeslutt, begrenset alkohol, og omega-3 fettsyrer. Medisiner som ACE-hemmere, ARB-er, diuretika og kalsiumkanalblokkere brukes når livsstilsendringer ikke er nok. Kommer høyt blodtrykk av stress? Ja, kronisk stress kan bidra til høyt blodtrykk. Akutt stress øker blodtrykket midlertidig gjennom frigjøring av stresshormoner som adrenalin og kortisol. Langvarig stress kan føre til vedvarende høyt blodtrykk gjennom påvirkning av nervesystemet, økt saltfølsomhet og uheldige livsstilsvalg som dårlig kosthold og inaktivitet. Stressmestring er derfor viktig for blodtrykkskontroll. Hva er forårsaker til hjerteinfarkt? Hjerteinfarkt oppstår når blodtilførselen til hjertemuskelen blokkeres, vanligvis av en blodpropp i en hjertekransarterie. Høyt blodtrykk er en hovedrisikofaktor fordi det skader arterieveggene og fremmer åreforkalkning. Andre risikofaktorer inkluderer høyt kolesterol, diabetes, røyking, overvekt, inaktivitet, stress og arv. Kombinasjonen av flere risikofaktorer øker risikoen betydelig. Hva trigger høyt blodtrykk? Akutte triggere inkluderer stress, smerte, koffein, nikotin, kalde temperaturer, plutselig fysisk anstrengelse, visse medisiner, og store måltider med mye salt. Langvarige triggere inkluderer overvekt, høyt saltinntak, alkoholmisbruk, inaktivitet, søvnmangel, kronisk stress, og underliggende sykdommer som nyreproblemer eller hormonelle forstyrrelser. Er væske bra for blodtrykket? Ja, rikelig væskeinntak er gunstig for blodtrykket. Dehydrering kan øke blodtrykket fordi blodet blir tykkere og hjertet må jobbe hardere. Drikk 1,5-2 liter vann daglig, fordelt utover dagen. Unngå store mengder på kort tid. Vann med lavt natriuminnhold er best. Kaffe og te teller også som væske, men begrens koffein til 3-4 kopper daglig. Hva kan høyt blodtrykk komme av? Høyt blodtrykk kan komme av genetiske faktorer (familiehistorie), livsstilsfaktorer (høyt saltinntak, overvekt, inaktivitet, stress, røyking, alkohol), alder (arteriene stivner), underliggende sykdommer (nyreproblemer, søvnapné, skjoldbruskkjertelproblemer), visse medisiner (smertestillende, p-piller, kortisonpreparat), og hormonelle endringer (menopause, graviditet). Har menn høy puls ved høyt blodtrykk? Høy puls (over 100 slag per minutt i hvile) kan forekomme sammen med høyt blodtrykk, men det er ikke alltid tilfelle. Noen personer har høyt blodtrykk med normal eller lav puls. Kombinasjonen av høyt blodtrykk og høy puls øker hjerte-kar-risikoen ytterligere. Årsaker kan være stress, koffein, visse medisiner, skjoldbruskkjertelproblemer eller hjertesykdom. Hva er farligst, overtrykk eller undertrykk? Begge er viktige, men systolisk trykk (overtrykk) anses som viktigst for å forutsi risiko hos personer over 50 år. Isolert systolisk hypertensjon (høyt overtrykk med normalt undertrykk) er spesielt farlig for hjerneslag. Hos yngre personer er diastolisk trykk (undertrykk) viktigere. Ideelt sett bør begge verdier være normale. Når på døgnet er blodtrykket høyest? Blodtrykket følger en naturlig døgnrytme og er vanligvis høyest om morgenen (6–12) og lavest om natten under søvn. Morgenstigning skyldes frigjøring av stresshormoner som forbereder kroppen på dagen. Dette forklarer hvorfor hjerteinfarkt og hjerneslag oftere oppstår om morgenen. Personer med høyt blodtrykk bør være spesielt oppmerksomme på morgenverdiene. Hva er normalt blodtrykk i alder? Normalt blodtrykk er under 120/80 mmHg uavhengig av alder. Tidligere anbefalinger om høyere «normale» verdier for eldre er forlatt. Målverdier kan justeres individuelt:Under 65 år: under 130/80 mmHgOver 65 år: under 130/80 mmHg (hvis tolereres godt)Skrøpelige eldre: 130-140/80-90 mmHg kan aksepteres Hvordan redusere blodtrykket raskt? For umiddelbar lindring: sitt ned, slapp av, ta dype pust, massér tindingene forsiktig, og drikk et glass vann. Unngå plutselige bevegelser. For rask men trygg reduksjon over dager/uker: start DASH-kosthold, kutt salt drastisk, øk kalsiuminntak (bananer og spinat), gå daglige turer, praktiser dyp pusting, og sørg for god søvn. Søk legehjelp hvis blodtrykket er over 180/110 mmHg. Kan lite søvn gi høyt blodtrykk? Ja, kronisk søvnmangel (under 6 timer per natt) øker risikoen for høyt blodtrykk betydelig. Søvnmangel påvirker hormoner som regulerer blodtrykket, øker stressnivået, og kan føre til vektøkning. Søvnapné (pustestopp under søvn) er spesielt sterkt forbundet med høyt blodtrykk. Sikte på 7-9 timer kvalitetssøvn per natt for optimal blodtrykkskontroll. Er blodtrykk på 200 farlig? Ja, blodtrykk på 200 mmHg (systolisk) er svært farlig og krever umiddelbar medisinsk behandling. Dette klassifiseres som hypertensiv krise og kan føre til akutt organskade som hjerneslag, hjerteinfarkt, eller nyresvikt. Oppsøk akutt helsehjelp umiddelbart. Ikke forsøk å senke blodtrykket raskt på egen hånd, da dette kan være farlig. oppsøke akutt helsehjelp umiddelbart Hva er forårsaker hjerteinfarkt? Hjerteinfarkt oppstår når en hjertekransarterie blokkeres av en blodpropp, vanligvis på grunn av åreforkalkning. Høyt blodtrykk er en hovedårsak fordi det skader arterieveggene og fremmer plakkdannelse. Andre årsaker inkluderer høyt kolesterol, diabetes, røyking, arv, overvekt, inaktivitet, stress og inflammasjon. Kombinasjonen av flere risikofaktorer øker risikoen eksponentielt. Hva er farligst, overtrykk eller undertrykk? Systolisk trykk (overtrykk) anses som viktigst for å forutsi hjerte-kar-risiko, spesielt hos personer over 50 år. Høyt systolisk trykk øker risikoen for hjerneslag mer enn høyt diastolisk trykk. Isolert systolisk hypertensjon er vanlig hos eldre og krever behandling. Hos yngre personer er diastolisk trykk viktigere. Begge verdier bør ideelt sett være normale. Er undertrykk eller overtrykk viktigst? Begge er viktige, men deres relative betydning endres med alder. Hos personer under 50 år er diastolisk trykk (undertrykk) ofte viktigere for å forutsi risiko. Hos personer over 50 år blir systolisk trykk (overtrykk) viktigere. Pulstrykk (forskjellen mellom systolisk og diastolisk) er også viktig – stor forskjell kan indikere stive arterier. Kan en få høyt blodtrykk av stress? Ja, både akutt og kronisk stress kan forårsake høyt blodtrykk. Akutt stress øker blodtrykket midlertidig gjennom frigjøring av adrenalin og kortisol. Kronisk stress kan føre til vedvarende høyt blodtrykk gjennom påvirkning av nervesystemet, økt inflammasjon, og uheldige livsstilsendringer. Effektiv stressmestring gjennom avslapningsteknikker, trening og livsstilsendringer kan redusere blodtrykket betydelig. Referanser [1] Aburto, N. J., Hanson, S., Gutierrez, H., Hooper, L., Elliott, P., & Cappuccio, F. P. (2013). Effect of increased potassium intake on cardiovascular risk factors and disease: systematic review and meta-analyses. BMJ, 346, f1378.[2] American Heart Association. (2017). Understanding blood pressure readings. Retrieved from https://www.heart.org/en/health-topics/high-blood-pressure/understanding-blood-pressure-readings[3] Appel, L. J., Moore, T. J., Obarzanek, E., Vollmer, W. M., Svetkey, L. P., Sacks, F. M., … & Karanja, N. (1997). A clinical trial of the effects of dietary patterns on blood pressure. New England Journal of Medicine, 336(16), 1117-1124.[4] Benowitz, N. L., & Burbank, A. D. (2016). Cardiovascular toxicity of nicotine: implications for electronic cigarette use. Trends in Cardiovascular Medicine, 26(6), 515-523.[5] Brook, R. D., Appel, L. J., Rubenfire, M., Ogedegbe, G., Bisognano, J. D., Elliott, W. J., … & Rajagopalan, S. (2013). Beyond medications and diet: alternative approaches to lowering blood pressure. Hypertension, 61(6), 1360-1383.[6] Carey, R. M., Calhoun, D. A., Bakris, G. L., Brook, R. D., Daugherty, S. L., Dennison-Himmelfarb, C. R., … & White, W. B. (2018). Resistant hypertension: detection, evaluation, and management. Hypertension, 72(5), e53-e90.[7] Cassidy, A., O’Reilly, É. J., Kay, C., Sampson, L., Franz, M., Forman, J. P., … & Rimm, E. B. (2011). Habitual intake of flavonoid subclasses and incident hypertension in adults. The American Journal of Clinical Nutrition, 93(2), 338-347.[8] Cornelissen, V. A., & Smart, N. A. (2013). Exercise training for blood pressure: a systematic review and meta‐analysis. Journal of the American Heart Association, 2(1), e004473.[9] He, F. J., & MacGregor, G. A. (2009). A comprehensive review on salt and health and current experience of worldwide salt reduction programmes. Journal of Human Hypertension, 23(6), 363-384.[10] Kapil, V., Khambata, R. S., Robertson, A., Caulfield, M. J., & Ahluwalia, A. (2015). Dietary nitrate provides sustained blood pressure lowering in hypertensive patients. Hypertension, 65(2), 320-327.[11] Meng, L., Zheng, Y., & Hui, R. (2013). The relationship of sleep duration and insomnia to risk of hypertension incidence: a meta-analysis of prospective cohort studies. Hypertension Research, 36(11), 985-995.[12] Miller, P. E., Van Elswyk, M., & Alexander, D. D. (2014). Long-chain omega-3 fatty acids eicosapentaenoic acid and docosahexaenoic acid and blood pressure: a meta-analysis of randomized controlled trials. American Journal of Hypertension, 27(7), 885-896.[13] Münzel, T., Schmidt, F. P., Steven, S., Herzog, J., Daiber, A., & Sørensen, M. (2018). Environmental noise and the cardiovascular system. Journal of the American College of Cardiology, 71(6), 688-697.[14] Ndanuko, R. N., Tapsell, L. C., Charlton, K. E., Neale, E. P., & Batterham, M. J. (2016). Dietary patterns and blood pressure in adults: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Advances in Nutrition, 7(1), 76-89.[15] Neter, J. E., Stam, B. E., Kok, F. J., Grobbee, D. E., & Geleijnse, J. M. (2003). Influence of weight reduction on blood pressure: a meta-analysis of randomized controlled trials. Hypertension, 42(5), 878-884.[16] Parati, G., Stergiou, G. S., Asmar, R., Bilo, G., De Leeuw, P., Imai, Y., … & O’Brien, E. (2008). European Society of Hypertension guidelines for blood pressure monitoring at home: a summary report of the Second International Consensus Conference on Home Blood Pressure Monitoring. Journal of Hypertension, 26(8), 1505-1526.[17] Ried, K., Frank, O. R., & Stocks, N. P. (2008). Aged garlic extract lowers blood pressure in patients with treated but uncontrolled hypertension: a randomised controlled trial. Maturitas, 67(2), 144-150.[18] Rosanoff, A., Weaver, C. M., & Rude, R. K. (2012). Suboptimal magnesium status in the United States: are the health consequences underestimated? Nutrition Reviews, 70(3), 153-164.[19] Sacks, F. M., Svetkey, L. P., Vollmer, W. M., Appel, L. J., Bray, G. A., Harsha, D., … & Lin, P. H. (2001). Effects on blood pressure of reduced dietary sodium and the Dietary Approaches to Stop Hypertension (DASH) diet. New England Journal of Medicine, 344(1), 3-10.[20] Sahebkar, A., Ferri, C., Giorgini, P., Bo, S., Nachtigal, P., & Grassi, D. (2017). Effects of pomegranate juice on blood pressure: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Pharmacological Research, 115, 149-161.[21] Spruill, T. M. (2010). Chronic psychosocial stress and hypertension. Current Hypertension Reports, 12(1), 10-16.[22] Uchino, B. N. (2006). Social support and health: a review of physiological processes potentially underlying links to disease outcomes. Journal of Behavioral Medicine, 29(4), 377-387.[23] Whelton, P. K., Carey, R. M., Aronow, W. S., Casey, D. E., Collins, K. J., Dennison Himmelfarb, C., … & Wright, J. T. (2018). 2017 ACC/AHA/AAPA/ABC/ACPM/AGS/APhA/ ASH/ASPC/NMA/PCNA guideline for the prevention, detection, evaluation, and management of high blood pressure in adults. Journal of the American College of Cardiology, 71(19), e127-e248. #### Hvordan kan en livsstilscoach eller livsstilsveileder hjelpe deg? Å leve sunt handler ikke bare om å spise riktig eller trene jevnlig. Det handler om å finne balanse mellom kosthold, søvn, stress og rutiner. Mange søker dermed hjelp fra en livsstilscoach eller livsstilsveileder.Mange kan oppleve at motivasjonen svinger, og at gode vaner sklir ut når hverdagen blir travel. En livsstilscoach hjelper deg å finne tilbake til struktur, energi og overskudd. Mange lurer også på forskjellen på en livsstilsveileder og en ernæringsfysiolog, og det skal vi ta en gjennomgang på her. Spisskompetanse på din problemstilling Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Hva gjør en livsstilscoach i praksis?En livsstilscoach starter alltid med å bli kjent med deg og din hverdag. Sammen kartlegger dere alt fra søvnmønster og stressnivå til hva som faktisk er på tallerkenen. Målet er ikke å gi deg en streng plan, men å finne løsninger som fungerer i din livssituasjon.Gjennom samtaler setter dere realistiske mål, enten det handler om mer energi, bedre søvn, jevnere måltider eller en følelse av bedre balanse. En livsstilsveileder følger deg deretter opp over tid, slik at endringene blir varige og tilpasset livet ditt. Når passer det å søke hjelp fra en livsstilscoach?De fleste som søker hjelp ønsker mer støtte, struktur og motivasjon. Du kan ha nytte av en livsstilsveileder dersom du:Føler deg trøtt og tappet for energiHar mange gode intensjoner, men faller lett tilbake i gamle vanerØnsker å ta bedre vare på deg selv, men vet ikke hvor du skal starteHar prøvd «alt» – dietter, treningsplaner og apper Forskjellen mellom en livsstilscoach og en ernæringsfysiologMange lurer på forskjellen mellom en livsstilscoach og en ernæringsfysiolog. Tittelen «klinisk ernæringsfysiolog» er beskyttet og kan bare brukes av personer som har fått autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.For å oppnå denne autorisasjonen kreves minst fem års ernæringsutdanning med fordypning i klinisk arbeid. «Livsstilscoach» eller «livsstilsveileder» er derimot en tittel man kan sette på seg selv, for eksempel etter å ha tatt et kurs eller lignende. Livsstilscoachen jobber med flere områder, mens en ernæringsfysiolog har spesialistkunnskap innen ernæring og kan gi forskningsbasert veiledning om kosthold ved ulike sykdommer og helseutfordringer. I samarbeid med deg om ditt problem så vil det i tillegg til kosthold bli vurdert og tatt hensyn til også søvn, stress og aktivitet da dette er for mange avgjørende for å mestre kosthold og øke overskudd i hverdagen. Hva slags resultater kan du forvente?Livsstilsveiledning handler ikke om raske løsninger. Det handler om realistiske endringer som gir varige resultater. Mange opplever etter kort tid:Mer stabil energi gjennom dagenMindre stress og bedre søvnkvalitetØkt motivasjon til å ta vare på seg selvEn følelse av kontroll og oversikt i hverdagenEn god livsstilscoach eller klinisk ernæringsfysiolog fokuserer på helheten, ikke bare på tall på vekten eller antall treningsøkter, men på hvordan du faktisk har det. Målet er at du skal kjenne på mestring og glede over å leve på en måte som gir deg energi, ikke tapper deg for den. Hvordan foregår kostholdsveiledning?Når du søker veiledning hos en klinisk ernæringsfysiolog, starter prosessen med en grundig kartlegging. Samtalen kan gjennomføres digitalt eller fysisk, og tar for seg både kostholdsvaner, helseplager, aktivitetsnivå, søvn, stress, medisinsk historikk og eventuelle mål du ønsker å jobbe mot.Basert på dette får du en individuell vurdering og en konkret plan som er tilpasset din situasjon, enten du ønsker å stabilisere energinivået, gå ned i vekt, forebygge livsstilssykdommer eller håndtere mageproblemer, kolesterol eller diabetes.Videre oppfølging skjer vanligvis etter behov, enten ukentlig eller månedlig. I oppfølgingstimene justerer dere planen sammen, og ernæringsfysiologen hjelper deg å forstå hva som faktisk fungerer for kroppen din. En slik faglige støtte gir økt trygghet, bedre struktur og mer varige resultater. En investering i deg selvEn livsstilscoach eller klinisk ernæringsfysiolog er ikke bare for dem som sliter med motivasjonen. Det kan være like verdifullt for deg som allerede lever sunt, men ønsker å optimalisere energi, fokus og effekt av trening. Du kan tenk på det som en investering i din egen livskvalitet.Les mer om hvordan vi jobber med kosthold og livsstilsendring spesifikt for ulike helseproblemstillinger eller målsetninger: https://kostholdsendring.no/kostholdsveiledning/ Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### IBS-behandling – Effektive metoder for å lindre symptomer Lever fordøyelsen din sitt eget liv?IBS, eller irritabel tarm-syndrom, er en frustrerende og ofte plagsom tilstand som påvirker hverdagen til mange. Hvis du opplever oppblåsthet, magesmerter eller uregelmessig fordøyelse uten noen tydelig årsak, kan IBS være problemet. Selv om det ikke finnes én enkelt kur, er det mange måter å lindre symptomene på for å få en bedre hverdag. I denne artikkelen ser vi nærmere på ulike behandlinger for IBS. Eksperter på kostveiledning for IBS Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Hva er IBS?Irritabel tarm-syndrom er en kronisk tilstand som påvirker fordøyelsessystemet. Tilstanden er ikke farlig, men den kan være svært ubehagelig og påvirke livskvaliteten betydelig. IBS påvirker hvordan tarmen fungerer, men det er ingen synlige skader eller betennelser i fordøyelsessystemet. Forskning viser at IBS ofte skyldes en kombinasjon av flere faktorer:Forstyrret tarmmotilitet – Tarmbevegelsene er enten for raske (diaré) eller for trege (forstoppelse).Økt følsomhet i tarmen – Mange med IBS har en overfølsom tarm, noe som gjør at selv små mengder mat eller luft kan forårsake smerte og ubehag.Forstyrret kommunikasjon mellom tarm og hjerne – Tarmen og hjernen samarbeider gjennom et komplekst nervesystem. Ved IBS kan denne kommunikasjonen være forstyrret, noe som kan føre til økt smertefølelse og uregelmessig tarmfunksjon.Dysbiose (ubalanse i tarmfloraen) – Mange med IBS har en ubalansert tarmflora, noe som kan føre til oppblåsthet og fordøyelsesproblemer.Stress og psykiske faktorer – Stress og angst kan forverre IBS-symptomer. Hva er de vanligste behandlingsmetodene?Det finnes mange ulike behandlingsmetoder for IBS, og ofte gir en kombinasjon av flere best effekt. Noen av de mest brukte tilnærmingene inkluderer kostholdsendringer, medisiner, probiotika, stresshåndtering og fysisk aktivitet.Kostholdet spiller en avgjørende rolle, og mange opplever lindring ved å redusere inntaket av tungt fordøyelige karbohydrater, som i en lav-FODMAP-diett. Vi kommer tilbake til vår tilnærming for dette i neste avsnitt.Probiotika kan bidra til en sunnere tarmflora, noe som kan forbedre fordøyelsen. For noen er medisiner nødvendige for å lindre spesifikke symptomer som diaré, forstoppelse eller magesmerter. I tillegg er stresshåndtering viktig. Det er nemlig godt kjent at stress kan forverre IBS-plager. Teknikker som mindfulness, kognitiv atferdsterapi (KAT) og yoga kan hjelpe. Til slutt kan fysisk aktivitet ha en positiv effekt, da regelmessig mosjon stimulerer tarmfunksjonen, kan bidrar til redusert stress, og hjelper ved forstoppelse.Den beste tilnærmingen avhenger av individuelle symptomer og behov, og mange opplever gode resultater ved å kombinere flere av disse metodene.Tabell: IBS behandling Behandling Hvordan det hjelper Lav-FODMAP-diett Reduserer oppblåsthet og magesmerter ved å eliminere tungt fordøyelige karbohydrater. Probiotika Hjelper med å balansere tarmfloraen, noe som kan bedre fordøyelsen. Medisiner Kan lindre spesifikke symptomer som diaré, forstoppelse eller magesmerter. Stresshåndtering Mindfulness, KAT og yoga kan redusere stressrelaterte IBS-plager. Regelmessig mosjon Trening forbedrer tarmfunksjonen og reduserer stress. Vår tilnærming til IBS-behandlingEn målrettet tilnærming kan hjelpe deg med å redusere symptomene og få en mer stabil fordøyelse. Behandling av IBS handler ofte om å identifisere hvilke matvarer og livsstilsfaktorer som utløser plagene dine, og deretter gjøre skreddersydde justeringer for å finne en løsning som fungerer for deg.Vi anbefaler en helhetlig strategi der vi:Hjelper deg med å identifisere triggerne – Ved å kartlegge hvilke matvarer og vaner som forverrer IBS, kan vi finne gode alternativer.Tilpasser rådene til din IBS-type – Enten du har IBS med forstoppelse, diaré eller en kombinasjon, finnes det spesifikke tiltak som kan gi lindring.Gir deg en praktisk kostholdsplan – Enkelte endringer i matvanene dine kan bidra til en roligere mage og bedre fordøyelse.Veileder deg i FODMAP-dietten – En vitenskapelig dokumentert metode som kan hjelpe deg med å redusere symptomene og få bedre kontroll over fordøyelsen.Sikrer langsiktige resultater – En balansert tilnærming til kosthold og livsstil gir varig lindring og en sunnere tarm. Hvorfor er det viktig å behandle IBS?Det er lett å tenke at IBS bare er en sensitiv mage, men for mange kan symptomene være så plagsomme at det påvirker både jobb, sosialt liv og søvnkvalitet. IBS kan føre til stress, angst og frustrasjon – spesielt hvis du ikke vet hva som utløser symptomene.Ved å ta kontroll over IBS kan du:Redusere smerter og ubehagStabilisere fordøyelsenUnngå hyppige toalettbesøk eller forstoppelseFå mer energi og bedre søvnkvalitetSenke stressnivået og øke livskvaliteten Vanlige symptomer på IBSIBS kan arte seg forskjellig fra person til person, men de vanligste symptomene inkluderer:Magesmerter eller kramper, ofte lindret etter toalettbesøkOppblåsthet og gassdannelseDiaré, forstoppelse eller veksling mellom de toFølelse av ufullstendig tømming etter toalettbesøkSlim i avføringenFor mange oppstår symptomene i perioder, og enkelte opplever at bestemte matvarer, stress eller hormonelle endringer kan trigge plagene. Forskjellige typer IBSIBS deles ofte inn i ulike typer, avhengig av hvilke symptomer som dominerer:IBS-D (diaré-dominert IBS) – Hyppige, løse avføringer og plutselig behov for toalettbesøk.IBS-C (forstoppelses-dominert IBS) – Hard avføring, sjeldne toalettbesøk og følelse av ikke å være helt tømt.IBS-M (blandet type) – En kombinasjon av både diaré og forstoppelse.IBS-U (udifferensiert IBS) – Symptomer som ikke passer inn i noen av de andre kategoriene.Å vite hvilken type IBS man har, kan være nyttig for å finne den beste behandlingsmetoden. Hva forårsaker IBS?Det finnes ingen enkelt årsak til IBS, men noen faktorer har vist seg å spille en rolle:Tidligere mageinfeksjoner – Noen utvikler IBS etter en kraftig mageinfeksjon.Dårlig kosthold – Matvarer med mye fett, sukker og tungt fordøyelige karbohydrater kan forverre IBS.Hormonelle endringer – Mange kvinner opplever at IBS-symptomene blir verre i forbindelse med menstruasjon.Antibiotikabruk – Antibiotika kan forstyrre tarmfloraen og utløse IBS hos enkelte.Genetiske faktorer – IBS ser ut til å være mer vanlig i enkelte familier, men det er ikke en direkte arvelig sykdom.Avhengig av hvor hardt man er rammet og hvor krevende det er å endre utslagsgivende årsaker så er effekt av behandling varierende. Noen kan forvente å bli kvitt alle mageplagene sine. For andre så er det kun realistisk å redusere symptomene. Målet er ikke nødvendigvis å bli helt kvitt IBS, men å finne en måte å håndtere den på slik at den ikke styrer livet ditt. Diagnose av IBSIBS kan være en utfordrende tilstand å diagnostisere fordi det ikke finnes en enkelt test som kan bekrefte sykdommen. Diagnosen stilles vanligvis ved å utelukke andre fordøyelsessykdommer og basere seg på pasientens symptomer.Hvis du mistenker at du har IBS, vil legen din sannsynligvis følge disse stegene for å stille en diagnose: 1. Gjennomgang av symptomer og sykehistorieLegen vil stille spørsmål om:Hvor lenge du har hatt symptomeneHvor ofte de oppstårHva som utløser eller forverrer plageneAndre helseplager du harFor at en IBS-diagnose skal vurderes, må du ha hatt magesmerter minst én gang i uken de siste tre månedene, i tillegg til endringer i avføringsmønsteret. 2. Bruk av Roma IV-kriterieneFor å stille diagnosen IBS bruker leger ofte Roma IV-kriteriene, som definerer IBS ut fra følgende:Tilbakevendende magesmerter minst én gang per uke i minst tre månederSymptomene er knyttet til minst to av disse faktorene:Smerten lindres eller forverres av avføringEndring i avføringshyppighetEndring i konsistensen på avføringen 3.Utelukkelse av andre sykdommerFordi IBS har symptomer som ligner på andre fordøyelsesplager, vil legen ofte bestille tester for å utelukke andre tilstander, som:Cøliaki – En autoimmun sykdom som gjør at kroppen ikke tåler gluten.Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) – Sykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.Kreft – I mage og tarm kanalen.Endometriose – hos kvinner.Galle malabsorpsjon – Problem i produksjon i galle eller utskillelse av galle til tarm.Pankreassvikt – Bukspyttkjertel lager ikke, eller skiller ikke ut, tilstrekkelig fordøyelsesenzymer. Finn den rette IBS behandlingen for degIBS kan være en utfordrende tilstand, men med riktig tilnærming er det mulig å få bedre kontroll over symptomene. Ved å tilpasse kostholdet, redusere stress og finne de behandlingene som fungerer for deg, kan du oppleve lindring og en bedre hverdag.Husk at det ikke finnes én universell løsning – IBS er en individuell tilstand, og det som fungerer for én person, fungerer ikke nødvendigvis for en annen. Det viktigste er å lytte til kroppen din, gjøre endringer gradvis og få hjelp fra en klinisk ernæringsfysiolog som kan gi deg tilpassede råd.Ønsker du hjelp til å finne ut hva som trigger dine IBS-plager? Vi gjennomgår symptomene dine, ser på mulige årsaker og jobber systematisk mot en reduksjon av mageplagene. Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Våre medarbeidere har flere års arbeidserfaring og hhv minimum fem-årig profesjonsutdanning med mastergrad innen ernæring. Under kan du lese om personell med spisskompetanse for tema for denne artikkelen: Les omVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenLes omVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenSe alle medarbeidere Vårt personell har høyeste utdanning innen kostholdsveiledningVi består av et team av kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring innen bistand ved næringsmangler og vektnedgang. Se behandlere innen alle felt.Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad. Les også: Fiber er tarmens bestevenn, men også venner krangler.Eldre med forstoppelse Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Insulinresistens og vektøkning – Hva skjer i kroppen og hva kan du gjøre? Insulinresistens (IR) er en metabolsk tilstand hvor kroppens celler blir mindre følsomme for insulin – et hormon som er avgjørende for regulering av blodsukker og energilagring. IR er en sentral faktor i utviklingen av prediabetes og type 2-diabetes, og har også en betydelig påvirkning på kroppsvekten. I denne artikkelen forklarer vi de medisinske mekanismene bak hvordan insulinresistens fører til vektøkning. Videre forteller vi om noen strategier for å opprettholde en sunn vekt og forbedre insulinfølsomheten. Eksperter på kosthold for blodsukker & vekt Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Metabolsk syndrom   Varig vektnedgang    Hvordan fører insulinresistens til vektøkning?Insulin er et anabolt hormon som gjør at cellene tar opp glukose fra blodet, og som fremmer lagring av energi etter måltider. Ved insulinresistens responderer ikke cellene (spesielt i muskel og lever) normalt på insulin. Bukspyttkjertelen kompenserer ved å produsere mer insulin, noe som fører til hyperinsulinemi – vedvarende høyt insulinnivå (Galic et al., 2010).Selv moderat forhøyet insulin kan medføre:hemmer fettforbrenning (lipolyse)stimulerer fettlagring (lipogenese)mer glukose omdannes til fett i fettvev (Frayn, 2002).Samtidig er muskler og lever mindre i stand til å absorbere glukose, og overskuddet konverteres til fett via de novo lipogenese (Pories et al., 1995). Resultatet er en metabolsk ubalanse som favoriserer lagring fremfor forbrenning, og som dermed fremmer vektøkning.Over tid oppstår en ond sirkel der økt fettlagring, spesielt rundt magen, ytterligere reduserer kroppens følsomhet for insulin (Galic et al., 2010). Dette øker igjen insulinproduksjonen, og fettlagringen fortsetter. I tillegg kan kronisk høyt insulin forstyrre appetittreguleringen og føre til økt sult og sug etter energitett mat (Galic et al., 2010).Enkelte studier viser at ved noen tilfeller, spesielt hos barn og ungdom, at hyperinsulinemi forutgår vektøkning og predikerer økt risiko for fedme senere i livet (Reaven, 2005). Dette er antakeligvis knyttet til unntak da det er godt kjent at vektøkning og økt fettmasse er utløsende for insulinresistens og kompenserende økt insulinutskillelse. Strategier for å håndtere vekt og forbedre insulinfølsomhetenÅ gå ned i vekt, selv 5–10 % av kroppsvekten, kan gi betydelige forbedringer i insulinfølsomheten og redusere systemisk inflammasjon (Knowler et al., 2002). Dette kan også redusere risikoen for type 2-diabetes.Et balansert kosthold med vekt på fullverdige matvarer – grønnsaker, belgfrukter, fisk, nøtter og fullkorn – gir stabilt blodsukker og lavere insulinutskillelse (Esposito et al., 2009). Middelhavsdietten og DASH-dietten har begge dokumentert effekt på insulinresistens (Salas-Salvadó et al., 2011). Matvarer med høy glykemisk belastning bør begrenses eller inntas i riktige mengder sammen med lav GI-mat.Trening forbedrer insulinfølsomhet, særlig i musklene. Både aerob trening og styrketrening har god effekt (DiPietro, 2006). Selv lette aktiviteter, som å gå etter måltider, kan redusere behovet for insulin og bedre glukosetoleransen (Colberg et al., 2010). Helsedirektoratet anbefaler minst 150 minutter fysisk aktivitet i uken, kombinert med styrketrening to ganger i uken.Dårlig søvnkvalitet og kronisk stress kan redusere insulinfølsomheten via økte nivåer av kortisol og inflammasjon (Spiegel et al., 1999). Regelmessig søvn (7–9 timer) og teknikker for stresshåndtering, som mindfulness eller pusteteknikker, kan derfor bidra til bedre metabolsk balanse.I noen tilfeller er det nødvendig med individuell oppfølging. Kostholdsendring.no tilbyr ernæringsfaglig veiledning for personer som ønsker å gå ned i vekt, forbedre blodsukkerkontroll og få bedre forståelse av hva som påvirker kroppens insulinrespons. KonklusjonInsulinresistens og vektøkning henger tett sammen. Høyt insulinnivå fremmer fettlagring, hemmer fettforbrenning og kan stimulere appetitten. Dette skaper en ond sirkel der det blir vanskeligere å gå ned i vekt – og lettere å gå opp.Den gode nyheten er at dette kan reverseres, og behandlingen av primært kaloriunderskudd kombinert med optimaliseringer i matvarevalg. Ikke gå i fellen å utsett deg for umulige populærdietter som ikke lar seg etterfølge. Enhver strategi for vektnedgang som ikke er mulig å opprettholde, er en strategi med kun midlertidig effekt.Vektnedgang, kostholdsendringer, fysisk aktivitet, god søvn og profesjonell støtte har dokumentert effekt på både insulinfølsomhet og vekt. Ved å ta tak i disse faktorene kan du bryte sirkelen og forbedre den metabolsk helsen. Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad. Under kan du lese om personell med spisskompetanse innen vektnedgang, prediabetes og insulinresistens. Bestill timeLes omVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenSe alle medarbeidere Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Ofte stilte spørsmål Hvilken mat øker insulinet? Mat som får blodsukkeret til å stige raskt, fører vanligvis til en høy insulinrespons. Dette gjelder særlig mat med mye sukker og raffinerte karbohydrater, som for eksempel hvitt brød, søtsaker, brus og bakevarer. Slike matvarer gir kroppen et raskt energipåfyll, og insulin skilles ut for å transportere sukkeret inn i cellene. Selv enkelte proteinrike matvarer, som melk og kjøtt, kan også stimulere insulinutskillelsen, men i mindre grad og uten samme blodsukkerstigning. Hva skjer i kroppen ved insulinresistens? Når du har insulinresistens, reagerer ikke cellene i kroppen normalt på insulin. Det betyr at insulinets evne til å få sukker ut av blodet og inn i cellene svekkes. For å kompensere produserer kroppen mer insulin, noe som fører til høyere nivåer i blodet. Samtidig blir det vanskeligere å forbrenne fett, og kroppen lagrer mer fett, spesielt rundt magen. Over tid øker dette risikoen for prediabetes og type 2-diabetes. Hvordan bli kvitt sukkersyke? Type 2-diabetes, tidligere kalt sukkersyke, kan ofte kontrolleres og i noen tilfeller til og med reverseres med livsstilsendringer. Vektnedgang, et stabilt og blodsukkervennlig kosthold, fysisk aktivitet, god søvn og stressreduksjon er viktige tiltak. For mange vil også medisiner være nødvendig. Hos Kostholdsendring.no tilbyr vi personlig veiledning som hjelper deg med å ta kontroll over blodsukker og metabolsk helse. Hva betyr nedsatt glukosetoleranse? Nedsatt glukosetoleranse betyr at kroppen ikke klarer å regulere blodsukkeret godt nok etter et måltid, selv om fastende blodsukker fortsatt kan være normalt. Tilstanden anses som en forløper til type 2-diabetes og indikerer at insulinfølsomheten allerede er redusert. Dette er et klart varsel om at livsstilsendringer bør iverksettes så tidlig som mulig for å forhindre videre utvikling. Hvordan bli kvitt prediabetes? Prediabetes kan i mange tilfeller reverseres med riktig innsats. Ved å redusere vekten, spise mer fiberrik og næringsrik mat, være fysisk aktiv og få kontroll på søvn og stress, kan kroppen igjen reagere bedre på insulin. Det er fullt mulig å få normale blodsukkerverdier tilbake med en målrettet livsstilsendring. Trenger du hjelp? Hos Kostholdsendring.no får du støtte til å gjøre endringer som varer. Referanser Colberg, S. R., Sigal, R. J., Fernhall, B., Regensteiner, J. G., Blissmer, B. J., Rubin, R. R., … & Braun, B. (2010). Exercise and type 2 diabetes. Diabetes Care, 33(12), e147-e167.DiPietro, L. (2006). Physical activity in aging: changes in patterns and their relationship to health and function. The Journals of Gerontology Series A: Biological Sciences and Medical Sciences, 61(5), 369–373.Esposito, K., Maiorino, M. I., Ceriello, A., & Giugliano, D. (2009). Prevention and control of type 2 diabetes by Mediterranean diet: a systematic review. Diabetes Research and Clinical Practice, 89(2), 97–102.Frayn, K. N. (2002). Insulin resistance and lipid metabolism. Current Opinion in Lipidology, 13(2), 143–147.Galic, S., Oakhill, J. S., & Steinberg, G. R. (2010). Adipose tissue as an endocrine organ. Molecular and Cellular Endocrinology, 316(2), 129–139.Knowler, W. C., Barrett-Connor, E., Fowler, S. E., Hamman, R. F., Lachin, J. M., Walker, E. A., & Nathan, D. M. (2002). Reduction in the incidence of type 2 diabetes with lifestyle intervention or metformin. New England Journal of Medicine, 346(6), 393–403.Pories, W. J., Swanson, M. S., MacDonald, K. G., Long, S. B., Morris, P. G., Brown, B. M., … & Caro, J. F. (1995). Who would have thought it? An operation proves to be the most effective therapy for adult-onset diabetes mellitus. Annals of Surgery, 222(3), 339–350.Reaven, G. (2005). The insulin resistance syndrome: definition and dietary approaches to treatment. Annual Review of Nutrition, 25, 391–406.Salas-Salvadó, J., Bulló, M., Babio, N., Martínez-González, M. Á., Ibarrola-Jurado, N., Basora, J., … & Estruch, R. (2011). Reduction in the incidence of type 2 diabetes with the Mediterranean diet. Diabetes Care, 34(1), 14–19.Spiegel, K., Leproult, R., & Van Cauter, E. (1999). Impact of sleep debt on metabolic and endocrine function. The Lancet, 354(9188), 1435–1439. #### Irritabel tarm syndrom (IBS), symptomer, årsaker og tiltak Per dags dato vet vi ikke årsaken til irritabel tarm syndrom (IBS).Symptomer omfatter følelse av oppblåsthet, magesmerter, løs avføring og/eller forstoppelse. Forskere utforsker flere ulike årsaker til problemene knyttet til IBS og svaret på hvorfor så mange opplever mageplager kan være knyttet til kun èn årsak, eller det kan være flere ulike årsaker som i sum gir mageproblemene.I denne artikkelen skriver vi kort om de sterkeste kjente bidragsyterene som det forskes på. Noen av teoriene bygger på et godt kunnskapsgrunnlag, mens andre ikke. Eksperter på kostveiledning for IBS Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Endret transporthastighet av mat og næringsstoffer gjennom tarmen Det er flere ting som kan påvirke hastigheten på mat og drikke som føres gjennom magen og tarmen.Tarmen har muskler som blant annet har i oppgave å sikre at matblandingen føres i rytmiske bevegelser gjennom tarmen. Om kontakten mellom hjernen, som er med på å styre denne muskelrytmen er i ulage, så kan det skape problemer.Det samme gjelder om tarmen ikke klarer å skille ut nok væske inn i tarmlumen (innsiden av tarmen) (8).Matblandingen i tarmen trenger med andre ord hjelp fra muskler og væske. Om disse ikke samarbeider så kan det bli kluss i systemet:Økt transporthastighet av mat gjennom tarmen sees ved 15–45 % av pasienter med funksjonell diare.Redusert transporthastighet av mat gjennom tarmen sees ved 5–46 % av pasienter med funksjonell forstoppelse. Økt smertesensitivitet i tarmsystemet Grad av smertesensitivitet vil si hvor stor terskel vi har for å oppleve smerte i ulike deler av kroppen. Tarmen er inget unntak.Smerte tolkes av hjernen basert signaler mottatt fra ulike steder i kroppen. Om smertesignalering fra tarmen er i “høyberedskap” så kan selv litt press, på innsiden av tarmen (via f eks gass), bli gjenkjent som smertesignal.Hjernen kan “over-rapportere” signalene fra tarmen og gi beskjed om at “her er det skikkelig vondt”, selvom det ikke nødvendigvis er et stort press tilstede (12, 13).Dette kan omtales som sentral sensitivisering og er noe fysioterapeuter og andre muskelskjellettbehandlere kjenner godt til i forbindelse med kroniske smerteplager fra muskel og skjelett. Psykologisk påvirkning Det har lenge vært kjent at blant annet tanker, stress og angst kan «sette seg i magen».Stresshormoner som Adrenalin, Nor-adrenalin og Kortisol kan påvirke tarmen ved å øke transporthastighet av mat gjennom tarm. Dette kan resulterer i løs mage og økt gassproduksjon fordi tarminnhold går for fort gjennom systemet.Det har i lengre tid vært kjent at hjernen (sentralnervesystemet) kan påvirke tarmen, men nå utforskes også hvordan tarmen kan påvirke kjente utfordringer innen psykisk helse (14). Dette er et spennende område som det forskes mye på. Aktivering av immunsystemet Immunaktivering er en teori som er foreslått som følge av ny kunnskap om bakteriesammensetning i tarmen. Denne teorien handler om aktivering av immunologiske («allergiske») og metabolske (kjemiske) responser via bakterieverter i tarmen. «Lekk tarm» og svak betennelsestilstand: Økt tarmpermeabilitet og påfølgende aktivering av immunsystemet, som følge av infeksjon i tarmen, er assosiert med diare (22). Det er i forbindelse med tarminfeksjon at en svak betennelsestilstand er foreslått som en del av symptombildet ved Irritabel tarm (23). At IBS skyldes en «lekk tarm» er ikke etablert kunnskap og man burde vise forsiktighet i å følge en slik mekanismeforståelse. Notis: det er en distinkt forskjell mellom tilstanden “lekk tarm” som er svært alvorlig, og “økt tarmpermeabilitet” som kan forekomme ved en svak/redusert tarmslimhinne. Vi ønsker en sterk og frisk tarmslimhinne for god tarmfunksjon og immunforsvar. Endret tarmbakterieflora (1) Teknologisk fremskritt har gitt oss mer kunnskap om bakterier i kroppen (15). Forskningen har vist at ulike mennesker har ulik sammensetning av tarmbakterier, og at personer med irritabel tarm-syndrom har tydelig ulik bakteriesammensetning, sammenliknet med personer som ikke sliter med mageplager (16).Dette gjelder for begge typene Irritabel tarm (IBS), henholdsvis IBS-D (irritabel tarm med løs mage) og IBS-C (irritabel tarm med hard mage) (18).Det gjenstår å se om denne ulikheten er årsaken til plagene, eller om det er en konsekvens av en annen årsak. Uansett så har kostholdsvaner sterk påvirkning på bakteriesammensetningen i tarmen, og dette kan være bakgrunnen for at et lav FODMAP-kosthold kan oppleves som symptomlindrende for mange som sliter med IBS (19).FODMAP-eliminering skal med dette forstås som et tiltak for å redusere mageplager, og ikke som en behandling som kan helbrede tilstanden. Da FODMAP-er i maten er sunt for tarmslimhinnen, og dermed for vår helse og immunforsvar, så er det ikke anbefalt å utelate disse stoffene over lengre tid. Det er også et poeng at mange som sliter med mageproblemer ikke trenger å føre en streng FODMAP eliminering for å oppnå symptomlette. Kunnskapen om FODMAP har gitt klinikere et redskap som kan bidra positivt til å hjelpe individer med IBS, men det finnes flere verktøy i verktøykassa som ernæringsfysiologer kan benytte for å skreddersy veiledning til hver enkelt. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Referanser 1) Drossman, D.A. and W.L. Hasler, Rome IV-Functional GI Disorders: Disorders of Gut-Brain Interaction. Gastroenterology, 2016. 150(6): p. 1257-61. 8) Camilleri, M., Peripheral mechanisms in irritable bowel syndrome. N Engl J Med, 2012. 367(17): p. 1626-35. 12) Chey, W.D., J. Kurlander, and S. Eswaran, Irritable bowel syndrome: a clinical review. JAMA, 2015. 313(9): p. 949-58. 13) Tillisch, K., E.A. Mayer, and J.S. Labus, Quantitative meta-analysis identifies brain regions activated during rectal distension in irritable bowel syndrome. Gastroenterology, 2011. 140(1): p. 91-100. 14) Koloski, N.A., M. Jones, and N.J. Talley, Evidence that independent gut-to-brain and brain-to-gut pathways operate in the irritable bowel syndrome and functional dyspepsia: a 1-year population-based prospective study. Aliment Pharmacol Ther, 2016. 44(6): p. 592-600. 15) Whelan, K., Editorial: fibre and FODMAPs in constipation and irritable bowel syndrome. Aliment Pharmacol Ther, 2015. 42(3): p. 383-4. 16) Kassinen, A., et al., The fecal microbiota of irritable bowel syndrome patients differs significantly from that of healthy subjects. Gastroenterology, 2007. 133(1): p. 24-33. 19) Salonen, A. and W.M. de Vos, Impact of diet on human intestinal microbiota and health. Annu Rev Food Sci Technol, 2014. 5: p. 239-62. 21) Barbara, G., et al., The Intestinal Microenvironment and Functional Gastrointestinal Disorders. Gastroenterology, 2016. 22) Arrieta, M.C., L. Bistritz, and J.B. Meddings, Alterations in intestinal permeability. Gut, 2006. 55(10): p. 1512-20. 23) Ohman, L. and M. Simren, Pathogenesis of IBS: role of inflammation, immunity and neuroimmune interactions. Nat Rev Gastroenterol Hepatol, 2010. 7(3): p. 163-73. #### Kjerringråd mot artrose | Tradisjonelle råd som kan gi bedring Har du hørt om kjerringråd mot artrose som har gått i arv gjennom generasjoner? Noen av disse rådene har også vitenskapelig støtte og kan være verdifulle tillegg til moderne behandling.I denne artikkelen utforsker vi både gamle og nye tilnærminger til artrose-behandling. Du får en grundig gjennomgang av tradisjonelle råd som har dokumentert effekt, hvordan du kan kombinere disse med moderne ernæringsvitenskap, og når det er viktig å søke profesjonell hjelp. Eksperter på kosthold for artrose og vekt Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Revmatiske lidelser   Varig vektnedgang    Hva er artrose og hvorfor oppstår det?Artrose er en degenerativ leddsykdom som påvirker leddbrusk, det glatte vevet som dekker enden av beinene i leddene. Når leddbrusken brytes ned, oppstår smerte, stivhet og redusert bevegelighet. Tilstanden utvikler seg gradvis over tid og kan påvirke alle ledd, men er mest vanlig i knær, hofter, hender og ryggrad [1].Flere faktorer bidrar til utviklingen av artrose, inkludert alder, genetikk, tidligere skader, overvekt og repetitive belastninger på leddene. Mens vi ikke kan endre alle risikofaktorer, finnes det mange måter å påvirke sykdomsforløpet positivt på – både gjennom moderne medisin og tradisjonelle tilnærminger. Vektreduksjon: En av de viktigste faktoreneOvervekt er en av de sterkeste risikofaktorene for artrose, spesielt i vektbærende ledd som knær og hofter. Hver kilo ekstra kroppsvekt legger 3-4 kilo ekstra press på kneleddene under gange [8]. Vektreduksjon er derfor en av de mest effektive måtene å redusere artrosesmerter på.Praktiske råd for vektreduksjon:Fokuser på gradvis, bærekraftig vekttap (0,5-1 kg per uke)Øk inntak av fiber og protein for økt metthetsfølelseReduser porsjonsstørrelser uten å eliminere hele matgrupperKombiner kostholdsendringer med tilpasset fysisk aktivitet Fysisk aktivitet: Bevegelse som medisinSelv om det kan virke motintuitivt, er regelmessig fysisk aktivitet en av de viktigste behandlingene for artrose. Bevegelse styrker musklene rundt leddene, forbedrer fleksibilitet og kan redusere smerte og stivhet [9].Anbefalte aktiviteter:Lavbelastningsaktiviteter som svømming og vanngymnastikkStyrketrening med fokus på muskler rundt berørte leddFleksibilitetsøvelser og stretchingDaglige spaserturer tilpasset eget nivå Tradisjonelle kjerringråd er sjeldent effektive Ingefær som betennelseshemmerEt kjerringråd mot artrose er bruk av ingefær. Krydderplanten har vært brukt i over 2500 år for å behandle ulike plager.Ingefær inneholder aktive forbindelser kalt gingeroller og shogaoler, som har dokumenterte betennelseshemmende og smertestillende egenskaper. Senere studier har bekreftet at ingefær kan redusere både inflammasjon og smerte ved artrose. Problemet er at effektene er så små at det i praksis har lite verdi. Det er ikke noe negativt i å bruke ingefær, det er heller ikke dyrt, så om du ønsker å test så støtter vi det.Hvordan bruke ingefær om du ønsker å prøve:Fersk ingefær: 1-2 gram daglig, kan tilsettes mat eller teIngefærte: Skjær 2-3 skiver fersk ingefær og la det trekke i varmt vann i 10 minutter Eplesidereddik og honningKombinasjonen av eplesidereddik og honning er et av de mest utbredte kjerringråd mot artrose. Mange rapporterer om bedring innen en måned ved regelmessig bruk, men den vitenskapelige dokumentasjonen er begrenset og det er ingen gode fysiologiske grunner til at dette skulle lindre symptomer ved artrose.Eplesidereddik inneholder eddiksyre som kan ha anti-inflammatoriske egenskaper, mens honning inneholder antioksidanter og har tradisjonelt blitt brukt for sine helbredende egenskaper. Igjen, mulig effekt er så lav, at dette ikke er noen god behandling. Om du allikevel ønsker å prøve:Tradisjonell oppskrift:2 teskjeer ekte honning2 teskjeer eplesidereddik1 glass varmt vannDrikk før hvert måltid og ved sengetid HvitløkHvitløk har vært brukt medisinsk i tusenvis av år og inneholder allicin, en forbindelse med anti-inflammatoriske og immunstimulerende egenskaper. Studier viser at hvitløk kan redusere inflammasjonsmarkører i kroppen og potensielt lindre artrosesmerter [5]. Mulig effekt er så liten at dette kan ikke anses som et godt råd alene. Dog er hvitløk godt og for øvrig sunt:Praktiske tips for hvitløksbruk:Finhakk en hvitløkfedd og bland i appelsinjuice for å redusere luktproblemerInkluder hvitløk i daglig matlagingVurder hvitløktilskudd hvis du ikke tåler smaken Urter og te-blandingerTradisjonell urtemedisin anbefaler flere urter for leddsmerter. Moderne forskning har identifisert aktive forbindelser i mange av disse som kan ha anti-inflammatoriske effekter, men igjen liten til ingen praktisk effekt ved artrose [6]:Eksempler på urter:Løvetann: Rik på antioksidanter og kan støtte leverfunksjonenBrennesle: Inneholder forbindelser som kan redusere inflammasjonPilebarkte: Inneholder salicin, en naturlig forløper til aspirinGurkemeie: Inneholder kurkumin med kraftige anti-inflammatoriske egenskaper Kosthold og livsstil Anti-inflammatorisk kostholdModerne ernæringsvitenskap støtter mange tradisjonelle kostholdsråd for artrose. Et anti-inflammatorisk kosthold kan bidra til å redusere systemisk betennelse og potensielt lindre artrosesymptomer [7].Matvarer som kan bidra til å reduserer betennelse:Fet fisk (laks, makrell, sardiner) – rik på omega-3 fettsyrerFargerike grønnsaker og frukt – høyt innhold av antioksidanterNøtter og frø – inneholder sunne fettstoffer og magnesiumOlivenolje – inneholder oleocanthal med anti-inflammatoriske egenskaperBelgfrukter – rike på fiber og planteproteinerMatvarer som kan øke betennelse:Prosessert kjøtt og rødt kjøtt i store mengderRaffinerte karbohydrater og sukkerTransfett og høyt prosesserte matvarerOverdreven alkoholkonsumVil du lære mer om dette? Les også vår artikkel om antiinflammatorisk mat, der vi også har inkludert en matliste: Varme- og kuldebehandlingTradisjonelle råd om varme- og kuldebehandling har solid vitenskapelig støtte. Varme kan øke blodstrømmen og redusere stivhet, mens kulde kan redusere betennelse og bedøve smerte [10].Varmebehandling:Varme bad eller dusj om morgenen for å redusere stivhetVarme kompress på berørte ledd i 15-20 minutterSauna eller badstue kan gi systemisk avslapningKuldebehandling:Iskompress etter aktivitet for å redusere betennelseIkke bruk is direkte på huden – bruk alltid et håndkle mellomBegrens kuldebehandling til 15-20 minutter av gangen Når tradisjonelle råd ikke strekker tilSelv om mange kjerringråd mot artrose kan være nyttige, er det viktig å forstå når profesjonell hjelp er nødvendig. Artrose er en progressiv sykdom som krever helhetlig behandling for best mulig resultat. Tegn på at du bør søke medisinsk hjelpVedvarende smerte som påvirker søvn og daglige aktiviteterBetydelig reduksjon i bevegelighet eller funksjonHevelse og varme i leddene som ikke bedresSymptomer som forverres til tross for selvbehandling Moderne behandlingsalternativer:Fysioterapi og tilpasset treningsprogramMedikamentell smertelindring når nødvendigInjeksjoner i ledd ved alvorlige tilfellerKirurgisk behandling i avanserte stadier Få profesjonell hjelp med kostholdetKostholdet spiller en avgjørende rolle i håndteringen av artrose og kronisk betennelse. Mange opplever at det kan være utfordrende å vite hvilke kostholdsendringer som vil ha størst effekt på deres spesifikke situasjon.Våre kliniske ernæringsfysiologer har spesialkompetanse på revmatiske sykdommer og kronisk betennelse. Vi hjelper deg med å redusere betennelse og smerter gjennom evidensbaserte kostholdsendringer som faktisk lar seg gjennomføre i hverdagen. Du slipper dyre tilskudd, strenge dietter og unødvendige restriksjoner.Vi tilbyr individuell kostholdsveiledning som videotime for hele landet, med mulighet for fysisk oppmøte i Oslo. Vårt mål er å gi deg trygg, tilpasset veiledning som fokuserer på de mest effektive grepene for din situasjon – uten unødvendig komplisering av hverdagen. Hva sier forskningen om kosttilskudd?Mange kjerringråd mot artrose inkluderer ulike kosttilskudd. Mens noen har vitenskapelig støtte, er andre mindre dokumenterte. Her er en oversikt over de mest relevante: Glukosamin og kondroitinGlukosamin og kondroitin er naturlige komponenter i leddbrusk og har vært populære tilskudd for artrose i mange år. Forskningen viser dårlig effekt [11].Viktige punkter:Effekten er vanligvis beskjedenKvaliteten på tilskudd varierer betydeligDiskuter med klinisk ernæringsfysiolog og lege før bruk, spesielt hvis du bruker blodfortynnende medisiner Omega-3 fettsyrerOmega-3 fettsyrer, spesielt EPA og DHA fra fisk, har dokumenterte anti-inflammatoriske egenskaper. Studier viser at regelmessig inntak kan redusere leddstivhet og smerte ved revmatoid artritt, og kan hos noen ha effekt ved artrose [12].Anbefalinger:Spis fet fisk 2-3 ganger per ukeVurder omega-3 tilskudd hvis du ikke spiser nok fiskVelg tilskudd med høy kvalitet og riktig doseringTypisk dosering: 1-3 gram EPA/DHA daglig Vitamin DVitamin D-mangel er vanlig, spesielt i Norge, og kan påvirke beinhelse og immunfunksjon. Noen studier tyder på at tilstrekkelige vitamin D-nivåer kan være viktig for leddene [13].Praktiske råd:Test vitamin D-nivået ditt hos lege og konsulter klinisk ernæringsfysiologVurder tilskudd, spesielt om vinterenKombinér med kalsium for optimal benhelseTypisk dosering: 800-2000 IE daglig Når du bør søke profesjonell hjelp ErnæringsfysiologEn klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å:Utvikle en personlig anti-inflammatorisk kostplan (kun fokus på potente tiltak)Vurdere behov for kosttilskuddBalansere vektreduksjon med næringsbehovIntegrere aktuelle tradisjonelle råd med moderne ernæringsvitenskap Fysioterapeut og fysikalsk medisinerFysioterapi er ofte en hjørnestein i artrose-behandling:Utvikle et trygt og effektivt treningsprogramLære riktige bevegelsesmønstreRedusere smerte gjennom manuelle teknikkerForebygge videre skade på leddene LegeKontakt lege hvis du opplever:Plutselig forverring av symptomerTegn på betennelse (rødhet, varme, hevelse)Smerte som ikke responderer på selvbehandlingBehov for smertelindring eller andre medisiner OppsummeringModerne forskning bekrefter at noen av de tradisjonelle tilnærmingene faktisk har vitenskapelig grunnlag og kan være verdifulle tillegg til konvensjonell behandling.Husk at artrose er en individuell tilstand, og det som fungerer for en person kan være annerledes for en annen. Det viktigste er å finne en bærekraftig tilnærming som passer din livsstil og gir deg bedre livskvalitet. Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad. Under kan du lese om personell med spisskompetanse på artose, revmatiske lidelser og varig vektnedgang. Bestill timeLes omVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenSe alle medarbeidere Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Referanser [1] Norsk Revmatikerforbund. Artrose.[5] Arreola, R., et al. (2015). Immunomodulation and anti-inflammatory effects of garlic compounds. Journal of Immunology Research, 2015, 401630.[6] NAFKAM. Ingefær. [7] Helsedirektoratet. Kosthold ved revmatiske sykdommer. [8] Messier, S. P., et al. (2005). Weight loss reduces knee-joint loads in overweight and obese older adults with knee osteoarthritis. Arthritis & Rheumatism, 52(7), 2026-2032.[9] Helsedirektoratet. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling – Artrose. [10] Oosterveld, F. G., et al. (1992). The effect of local heat and cold therapy on the intraarticular and skin surface temperature of the knee. Arthritis & Rheumatism, 35(2), 146-151.[11] Wandel, S., et al. (2010). Effects of glucosamine, chondroitin, or placebo in patients with osteoarthritis of hip or knee. BMJ, 341, c4675.[12] Goldberg, R. J., & Katz, J. (2007). A meta-analysis of the analgesic effects of omega-3 polyunsaturated fatty acid supplementation for inflammatory joint pain. Pain, 129(1-2), 210-223.[13] Konstari, S., et al. (2019). Associations of serum vitamin D metabolites, hydroxylation-related gene variants, and incident knee osteoarthritis. Journal of Bone and Mineral Research, 34(9), 1649-1659.[14] Norsk Revmatikerforbund. 8 gode råd mot artrose. #### Kjerringråd mot hard mage og forstoppelse Hard mage, treg mage eller forstoppelse – kjært barn har mange navn, men uansett er det en plagsom tilstand som kan gjøre hverdagen ubehagelig og frustrerende. Når magen stopper opp, er det lett å ty til apoteket. Før apotekets tid har det vært en lang tradisjon med kjerringråd som har vært brukt for å få fart på systemet.Mange av disse rådene bygger på enkle, naturlige midler. Det kan være alt fra tørket frukt og linfrø til varme drikker og gode rutiner. Flere har faktisk støtte i moderne forskning, mens andre lever videre mest på grunn av tradisjon og erfaring.I denne artikkelen får du en oversikt over norske kjerringråd mot hard mage, ispedd noen spennende innslag fra andre kulturer og et par kuriøse historiske løsninger. Kanskje finner du noe som fungerer for deg? Hvis ikke, så er våre klinisk ernæringsfysiologer tilgjengelig for målrettet veiledning for bedre tarmfunksjon. Eksperter på kosthold for fordøyelsen Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Tradisjonelle kjerringråd mot hard mage Start dagen med vannEt av de enkleste og mest brukte rådene er å drikke et stort glass lunkent vann om morgenen, gjerne med sitron eller en skje honning. Varmt vann kan stimulere tarmen, og honning sies å nære de gode tarmbakteriene. Kombinerer du dette med nok væske gjennom dagen (8 glass er en fin tommelfingerregel, mer om du er trener mye eller svetter mer enn vanlig), legger du et godt grunnlag for en velfungerende mage.Dette har også solid støtte i forskningen. Når du drikker nok vann, forhindrer du at tarmen trekker ut for mye væske fra avføringen. Resultatet er at avføringen holder seg myk, smidig og lettere å få ut. I tillegg trenger fiber fra mat vann for å svelle og skape volum, noe som stimulerer tarmens naturlige bevegelser.Kaffe får også sin naturlige plass her. Mange opplever at en kopp kaffe etter frokost setter i gang magen, noe som nærmest har blitt et folkelig morgenrituale. Svisker og tørket frukt – naturens egen medisinSvisker troner øverst på listen over kjerringråd mot forstoppelse. De er rike på fiber og sorbitol, et naturlig stoff som har en mild avførende effekt. Også tørkede fiken, aprikoser, rosiner og dadler brukes tradisjonelt. Et klassisk råd er å bløtlegge noen svisker eller fiken over natten og spise dem myke sammen med frokost, og eventuelt drikke sviskevannet.Pærer er også kjent som et magevennlig valg. Både frukten og pæresaft inneholder fiber og sorbitol som kan bidra til mykere avføring. Linfrø, kli og fiberrike vennerLinfrø er en gjenganger i kjerringrådenes verden. Enten du bruker hele eller knuste frø, så danner de en slimete gelé når de bløtlegges i vann. Det kan smøre tarmen og holde avføringen myk.Et typisk råd er 1 ss linfrø i et glass vann over natten – drikk både frø og vann om morgenen. Kombiner gjerne med 3–4 svisker for ekstra effekt. Hvetekli (kruskakli) og havregryn har også vært brukt i generasjoner som påfyll av fiber som hjelper magen på vei. Oljer som smører fra innsidenEt gammelt og enkelt råd er å ta en spiseskje kaldpresset olivenolje eller annen matolje på tom mage om morgenen. Noen mener at dette kan bidra til at avføringen glir lettere gjennom systemet. Mange blander også oljen med appelsinjuice eller sitronsaft for smakens skyld. Dette er et tips som har røtter både i norske og middelhavsbaserte husmortips. Da fettet først og fremst fordøyes og transporteres til blod før det kommer til tykktarmen (hvor hard mage oppstår) så er det lite sannsynlig at dette vil ha god effekt. Syrnet melk – tarmens beste vennKulturmelk, kefir, Biola eller yoghurt naturell med aktive bakteriekulturer har lenge vært en del av norske kjerringråd mot treg mage. De gode bakteriene kan støtte tarmfloraen og bidra til bedre fordøyelse. Mange har erfart at et daglig glass kefir eller en yoghurt til frokost holder magen i gang. Livsstilsvaner og gode toalettipsAkkurat som med annen mageproblematikk handler det mye om vaner når man vil forebygge hard mage. Kroppen liker rytme, så faste måltider og faste do-rutiner kan gjøre stor forskjell.Bevegelse: Regelmessig mosjon – som en gåtur, lett styrketrening, yoga eller hagearbeid – stimulerer tarmen. Mest optimalt er aktivitet som «rister tarmen» som for eksempel jogging, hopp og sprett.Toalettrutiner: Prøv å sette av tid på do hver morgen, gjerne etter frokost når tarmen er mest aktiv. Å bruke en liten krakk under føttene (så knærne kommer høyere enn hoftene) kan hjelpe.Mage-massasje: Sirkulære bevegelser med klokka over magen kan hjelpe innholdet i tarmen på vei. Naturlige råd fra andre kulturerTriphala: En urteblanding fra Ayurveda i India som har blitt brukt i over tusen år for å støtte fordøyelsen.Fennikel- og anis-te: Brukes i mange kulturer for å forbedre fordøyelsen.Senneblader (senna): Brukt som te mot forstoppelse, men med varsomhet.Aloe vera-juice: Brukt noen steder for å få fart på magen, men kan være sterkt for enkelte. Oversikt: Kjerringråd mot hard mage og forstoppelseGjennom generasjoner har folk tatt i bruk ulike kjerringråd for å få fart på en treg mage. Mange av disse rådene går igjen verden over. La oss oppsummere noen av de mest brukte løsningene mot hard mage og forstoppelse. Råd Tradisjonell forklaring Vitenskapelig kommentar Lunkent vann (m/ sitron eller honning) Stimulerer tarmen om morgenen Væske er helt sentralt for myk avføring. Lavt væskeinntak er en kjent årsak til forstoppelse (NHI, 2024). Svisker, fiken, tørket frukt Fiber og sorbitol har mild avførende effekt Godt dokumentert effekt. Studier viser at svisker er mer effektivt enn psyllium (Attaluri et al., 2011). Pærer/pæresaft Høyt fiber- og sorbitolinnhold Anses som et mildt, naturlig hjelpemiddel ved forstoppelse. Godt kjent i ernæringspraksis, selv om direkte studier mangler. Linjfrø (bløtlagt) Danner gelé som smører tarmen Klinisk anbefalt. Effekt støttes av Helsedirektoratet og sykehus (Sykehuset Innlandet, 2022). Kli (kruskakli) Øker volumet i tarminnholdet God støtte i studier, men må kombineres med væske (NHI, 2024). Olivenolje (eller annen olje) Smører tarmen Kan ha mild avførende effekt. Basert på tradisjonell bruk og fysiologisk mekanisme, men lite forsket på. Kefir/kulturmelk/yoghurt Bedrer tarmfloraen Probiotika kan bidra til bedre avføringsfrekvens og konsistens (Dimidi et al., 2014). Fennikel-, anis-, peppermyntete Beroliger mage, stimulerer bevegelser Fennikel og rose-te viste effekt i en randomisert studie på eldre (Kim et al., 2018). Peppermynte har veldokumentert effekt mot IBS (NHI, 2024). Triphala (Ayurveda) Tradisjonelt brukt for fordøyelsen Studier viser effekt som er sammenlignbar med milde avføringsmidler (Deepak et al., 2012). Bevegelse, magemassasje Stimulerer tarmen mekanisk Sterkt støttet i forskning. Bevegelse og magemassasje kan øke tarmperistaltikken (Hosseini-Asl et al., 2021; McClure et al., 2016). Avsluttende ordDet finnes mange veier til en mer velfungerende mage. Oppsummert handler kjerringråd mot hard mage ofte om å gi tarmen bedre arbeidsforhold, enten ved hjelp av naturlige matvarer og urter som myker opp og stimulerer fordøyelsen, eller gjennom gode vaner som bevegelse, væske og faste toalettrutiner.Felles for de fleste rådene er at de støtter kroppens egne mekanismer ved å øke volumet i tarmen, tilføre væske, smøre systemet eller stimulere tarmbevegelsene. Ved vedvarende eller alvorlig forstoppelse er det derimot sjelden at kjerringråd alene vil være nok.Dersom du opplever vedvarende plager, er det viktig med en grundigere tilnærming. Våre kliniske ernæringsfysiologer hjelper deg med vitenskapsbasert kostholdsveiledning for forstoppelse og fordøyelsesplager. Målet er mindre ubehag, mer matglede og en mage som fungerer bedre i hverdagen. Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Våre medarbeidere har flere års arbeidserfaring og hhv minimum fem-årig profesjonsutdanning med mastergrad innen ernæring. Under kan du lese om personell med spisskompetanse på ernæring ved fordøyelsesplager og mage-tarmsykdom. Les omVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenLes omVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenBestill timeLes omVideokonsultasjonDijana StuparSe alle medarbeidere Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Referanser:Attaluri, A., Donahoe, R., Valestin, J., Brown, K., & Rao, S. S. (2011). Prunes versus psyllium for constipation: A randomized controlled trial. Alimentary Pharmacology & Therapeutics, 33(7), 822–828.Deepak, K., et al. (2012). Efficacy of Triphala in chronic constipation: A randomized double-blind controlled trial. Iranian Journal of Pharmacology & Therapeutics, 11(1), 17–22.Dimidi, E., Christodoulides, S., Scott, S. M., & Whelan, K. (2014). Mechanisms of action of probiotics and the gastrointestinal microbiota on constipation. Neurogastroenterology & Motility, 26(10), 1385–1395.Hosseini-Asl, N. K., Taherifard, E., & Mousavi, S. A. (2021). The effect of walking on postprandial gastrointestinal motility: A systematic review. Middle East Journal of Digestive Diseases, 13(2), 109–115.Kim, M. J., Choi, E. J., Lee, K. J., Park, H. J., & Lee, Y. J. (2018). The effect of fennel and rose tea on constipation among elderly people: A randomized controlled trial. Complementary Therapies in Medicine, 41, 155–160.McClurg, D., et al. (2016). The effect of abdominal massage on chronic constipation: A randomized controlled trial. Gastroenterology Nursing, 39(4), 268–278.NHI. (2024). Mat som hjelper mot forstoppelse. Norsk Helseinformatikk.Sykehuset Innlandet. (2022). Ernæringsråd ved forstoppelse. #### Kjerringråd mot isjias: Hjelper alternativ medisin? Hvilke kjerringråd finnes for isjas?Isjias er en smertefull tilstand som kan oppleves som begrensende for hverdagen, og mange søker dermed kjerringråd mot isjias. Smertene oppstår når isjiasnerven, som løper fra korsryggen ned gjennom setet og bena, blir irritert eller klemt. Symptomene varierer fra stikking og prikking til intense strålende smerter.Selv om alvorlige tilfeller som oftest krever medisinsk behandling vil vi i denne artikkelen dele noen kjerringråd, og vi vil skille mellom alternativ medisin og evidensbaserte behandlinger. Eksperter på kosthold for vekt & revmatisme Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Revmatiske lidelser   Varig vektnedgang    Hvilke tradisjonelle kjerringråd brukes mot isjias?Gjennom tidene har flere kjerringråd blitt brukt for å lindre isjiassmerter. Enkelte kjerringråd kan gi midlertidig lindring, men det er ikke nødvendigvis gode anbefalinger. Noen kjerringråd inkluderer:Varme- og kuldebehandling:Vitenskapen viser at varme kan øke blodsirkulasjonen og slappe av spente muskler, mens kulde kan redusere betennelse. Dette er effektive tiltak for kortvarig lindring.Urtemedisiner: Ingefær og gurkemeie har betennelsesdempende egenskaper, men det finnes begrenset forskning på deres spesifikke effekt på isjias. Ikke anbefalt.Tøyning: Riktig utført tøying kan bidra til å redusere muskelspenninger og øke fleksibiliteten. Feil teknikk kan imidlertid forverre smertene.Akupunktur: Flere studier antyder at akupunktur kan stimulere kroppens egne smertelindrende mekanismer og redusere betennelse. Usikkert.Det er viktig å merke seg at kjerringråd ofte gir midlertidig lindring og sjelden erstatter behovet for profesjonell behandling. Hvis symptomene vedvarer, bør du oppsøke helsepersonell. Evidensbaserte behandlinger for isjiasDet er avgjørende å få en nøyaktig diagnose for å kunne starte riktig behandling og forebygge ytterligere skade. Ryggsmerter kan oppstå som følge av akutte skader, være resultatet av tidligere skader eller langvarige belastninger, og de kan variere avhengig av medfødte forhold.Effektive evidensbaserte tiltak for behandling av isjias inkluderer: Kiropraktisk behandling: Kiropraktorer kan behandle isjiassmerter, og regelmessige besøk kan anbefales hvis du sliter med denne tilstanden. Dette gjelder spesielt hvis du opplever alvorlige smerter i korsrygg og ben, men ennå ikke har fått avklart årsaken. Kiropraktisk behandling kan gjenopprette ryggsøylens struktur, noe som reduserer trykket på følsomme nerver og forbedre funksjonalitet. Fysioterapi:Skånsomme styrke- og tøyeøvelser kan bidra til å lindre isjiassmerter og forhindre tilbakefall. Fokus på øvelser som strekker og styrker muskler i korsrygg, hofter og bein, som knebøy, hoftebro og piriformis-strekk, kan redusere trykket på isjiasnerven og forbedre bevegeligheten. Viktig å få god veiledning av kyndig personell. Massasjeterapi: Massasje er ikke bare avslappende, men kan også være effektivt for å behandle isjiassmerter. Fordelene inkluderer redusert muskelspenning. Selv om en profesjonell massasje er ideelt, kan du også bruke en tennisball eller massasjerulle hjemme for å fokusere på de smertefulle områdene. Også her er det anbefalt med kyndig veiledning i utførelse. Ergonomisk tilpasning:Hensiktsmessig ergonomiske tilpasning er avgjørende for å forebygge og redusere isjiassmerter. Det kan inkludere justering av arbeidsplassens utforming og tilpasning av daglige aktiviteter for å minimere belastningen på korsryggen og redusere risikoen for smerte. Når bør du oppsøke profesjonell hjelpVedvarende isjiassmerter kan gjøre hverdagen utfordrende. Det er derfor viktig å vite når du bør søke profesjonell behandling. Her er noen tegn du bør være oppmerksom på:Vedvarende smerte: Hvis kjerringråd og naturlige metoder ikke gir lindring etter noen uker, bør du vurdere å kontakte en lege med ekspertise innen smerter, plager og tretthetsbrudd.Alvorlige symptomer: Dersom du opplever alvorlige eller forverrede symptomer som muskelsvakhet, nummenhet, eller problemer med blære- eller tarmkontroll, er det nødvendig med umiddelbar hjelp.Strålende smerte: Smerter som stråler nedover benet og ikke bedres med egne tiltak, kan tyde på behov for medisinske tiltak.Tap av bevegelighet: Betydelige problemer med bevegelighet eller vanskeligheter med å utføre daglige oppgaver på grunn av isjiassmerter kan indikere en mer alvorlig underliggende årsak som trenger behandling. Noen forebyggingstips:Regelmessig trening: Delta i aktiviteter som styrker kjernemuskulaturen, som svømming, gåturer eller pilates. Sterkere kjernemuskler gir bedre støtte til ryggraden og reduserer risikoen for isjiassmerter.God holdning: Sørg for at arbeidsplassen din er ergonomisk utformet. Sitt med rett rygg, avslappede skuldre og føttene flatt på gulvet. Bruk stoler med god korsryggstøtte.Vektkontroll: Hold en sunn vekt for å redusere belastningen på ryggraden. Overvekt, spesielt rundt magen, kan legge ekstra press på korsryggen. Les om vektnedgang her.Vær aktiv: Unngå lange perioder med stillesitting eller ståing. Ta pauser for å bevege deg og strekke på deg hvert 30. minutt hvis du har en stillesittende jobb.Riktig løfteteknikk: Når du løfter tunge gjenstander, bøy i knærne og hold ryggen rett for å unngå å belaste korsryggen galt.Tøyeøvelser: Utfør daglige tøyeøvelser som retter seg mot hamstrings, hofter og korsrygg. Yogaøvelser som «barnestillingen» eller «duestillingen» kan være spesielt nyttige.Ved å implementere livsstilsendringer kan du redusere risikoen for tilbakevendende isjiassmerter og forbedre den generelle rygghelsen. Konklusjon Mange opplever at naturlige metoder og kjerringråd kan lindre isjiassmerter selv om det ikke finne noe direkte evidensbasert forskning på dette. Idrettslege og ernæringsfysiologer Våre medarbeidere har flere års arbeidserfaring og er godkjent helsepersonell. Smerter er spisskompentansen til idrettslege/fysikalsk medisiner, og klinisk ernæringsfysiolog kan blant annet hjelpe med varig vektnedgang når det skulle være aktuelt. Under kan du lese om personell med spisskompetanse for tema for denne artikkelen: Les omVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenBestill timeLes omVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenSe alle medarbeidere Vårt personell har høyeste utdanning innen kostholdsveiledningVi består av et team av kliniske ernæringsfysiologer og leger med lang erfaring innen bistand ved en rekke vanlige helseplager. Se behandlere innen alle felt. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Kjerringråd mot oppblåst mage | Naturlige og tradisjonelle løsninger Oppblåst mage er både ubehagelig og frustrerende. Mange opplever periodevis at magen føles stram og full av luft, ofte etter måltider eller i stressede perioder. I jakten på lindring har folk gjennom generasjoner tatt i bruk kjerringråd for å dempe oppblåsthet.Disse rådene baserer seg på naturmidler som urter, matvarer og livsstilsvaner som våre forfedre sverget til, og flere av dem brukes fortsatt den dag i dag. Selv om ikke alle kjerringråd er vitenskapelig bevist, kan de likevel oppleves som effektive. Faktisk har moderne forskning i noen tilfeller bekreftet at gamle råd har noe for seg, mens andre ganger viser den at effekten kan være begrenset.I denne oversikten ser vi på en rekke kjerringråd mot oppblåst mage – med hovedvekt på norske tradisjoner og naturlige løsninger, men også noen spennende innslag fra andre kulturer. Mye av dette er ikke forankret i god forskning og kan dermed ikke anbefales for god effekt. Eksperter på kosthold for oppblåsthet & IBS Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Tradisjonelle kjerringråd mot oppblåst mageI Norge har vi en rik tradisjon for å bruke naturen i behandling av plager, og luft i magen er intet unntak. Her hjemme har kjerringrådene gått i arv via familie, venner og ukeblader. For eksempel har urtete alltid vært populært mot magevondt. En kjent blanding er «den fire vinders te», bestående av kamille, peppermynte, karve og fennikel. Ifølge folketroen skal en kopp av denne teblandingen hver kveld «løse opp vindene» og motvirke oppblåst mage. Mange opplever at urtene i blandingen virker beroligende på fordøyelsen, og kan redusere kramper i tarmen.Mandler har også blitt anbefalt fra gamle dager. Man mente at å tygge noen mandler etter måltid kunne stabilisere overskudd av magesyre og dempe oppblåsthet. Et annet klassisk kjerringråd er å drikke et glass lunkent vann med litt natron (bikarbonat). Natronvann fungerer syrenøytraliserende i magesekken – det vil si at det demper magesyre, og myten tilsier at dette skal lindre både sure oppstøt og oppblåsthet.Et annet populært kjerringråd er å ta et lite glass ren sitronsaft. Sitron er surt i seg selv, men mange hevder at det virker basisk i kroppen og kan hjelpe mot både syreplager og oppblåsthet. LivsstilsvanerNår det gjelder livsstilsvaner, har rådene vært like enkle som de er fornuftige: Ta deg god tid ved måltider, tygg maten grundig og unngå å sluke maten i farta. Dette minsker sjansen for å svelge luft og gir fordøyelsen et forsprang. Nyere forskning viser at en 10–20 minutters spasertur etter måltider kan forbedre fordøyelsen og redusere oppblåsthet, ofte mer effektivt enn enkelte medisiner. Studier og eksperter bekrefter at bevegelse etter måltid fremmer tarmaktivitet og lindrer symptomer som gass og magesmerter (Hosseini-Asl, Taherifard, & Mousavi, 2021).Ikke minst: Stress mindre (lettere sagt enn gjort). Et gammelt råd er å “roe magen” ved å stresse mindre og puste med magen. I dag vet vi at stress kan forverre IBS og oppblåsthet, og stressmestring er ofte en del av behandling av vedvarende mageplager. Naturlige løsninger fra andre kulturerSelv om vi i Norge har våre egne favoritt-løsninger, finnes det lignende tradisjonsrike råd verden over. I India er det for eksempel vanlig å tygge på fennikelfrø eller anisfrø etter måltider. Du ser ofte en skål med disse frøene ved utgangen av indiske restauranter.Disse aromatiske frøene er kjent for å redusere gassdannelser (de inneholder stoffer som anetol som kan ha antispasmodisk effekt) og sies å fremme fordøyelsen. I Midtøsten og Asia bruker de også mye ingefær og krydder for magen. Ingefærroten er et velkjent middel mot kvalme og oppblåsthet og inngår ofte i kinesisk medisin.Urtebitter er også verdt å nevne. Rundt om i Europa (og i norske hjem) har det lenge vært vanlig med et lite glass bitter dram som avslutning på tunge måltider. Bitre urter som malurt, gentianarot og løvetann sies å kunne stimulerer fordøyelsessafter og galleproduksjon, noe som kan hjelpe kroppen å bryte ned maten bedre og unngå at den blir liggende og gjære.   Oversikt over kjerringråd mot oppblåsthetSom vi ser er mange råd universelle verden over. La oss oppsummere de mest brukte kjerringrådene mot oppblåst mage, med forklaringer og en liten kommentar til hva vitenskapen sier om dem i våre dager. For hvert råd gis en kort forklaring på hvorfor det tradisjonelt antas å virke, samt en vitenskapelig kommentar der det er relevant: Råd Tradisjonell forklaring Vitenskapelig kommentar Kamillete (kamilleblomst) Beroliger magen og lindrer kramper. Kamille har vært brukt i generasjoner mot urolig mage, særlig på kveldstid for å «roe ned» fordøyelsen. Brukes tradisjonelt mot dyspepsi, kvalme og gass. Dyreforsøk tyder på at kamille kan dempe magesår og smerter, men solide menneskelige studier mangler (healthline.com). Likevel inngår kamille i urtepreparater som har vist effekt mot mageplager. Peppermyntete (mynteblad) Avslapper muskulaturen i mage/tarm og lar luft passere lettere. Myntete drikkes ofte etter tunge måltider. Kjent fra antikkens Hellas som fordøyelsesfremmende middel. Mentololjen fra peppermynte virker avslappende på tarmens glattmuskulatur (nhi.no). Studier av kapsler viser lindring av IBS-symptomer, inkludert mindre luft og magesmerter (nhi.no). Karve (karvefrø/karvete) Tradisjonell «magetrøst» i Norge. Brukt mot oppblåsthet, særlig etter kål- og fettrike måltider. Kalles «brødkrydder» for sin effekt på tung fordøyelig mat. Inneholder oljer med antispasmodisk virkning. Kombinasjon av karveolje og peppermynteolje reduserer oppblåsthet og ubehag ved magekatarr (nhi.no). Fennikel (fennikelfrø/te) Kjent gassdempende urt. Brukes mot kolikk hos spedbarn og luftplager hos voksne. Frøene har mild lakrissmak og tygges ofte etter måltider. Fennikel kan redusere gass, betennelse og bakterievekst i tarmen (webmd.com). Fennikelolje har gitt bedring ved IBS i noen studier (webmd.com). Ingefær (fersk ingefær eller te) Varmer magen og «setter fart» på fordøyelsen. Brukt i asiatisk folkemedisin mot kvalme og oppblåsthet i over tusen år. Ingefær inneholder gingeroler som stimulerer bevegelse i mage-tarmsystemet. Studier viser bedring av IBS og fordøyelsesplager (hopkinsmedicine.org). Fire vinders te (urtete-blanding) Kombinasjon av fire urter – kamille, peppermynte, karve og fennikel – som skal gi mindre syre, kramper og gass. Hver urt har dokumenterte fordeler. Kombinasjonen er ikke direkte studert, men mange brukere rapporterer god effekt. Lav risiko og mulig nytte. Mandler Å tygge noen mandler skal hjelpe mot både syreoverskudd og luft i magen. Rå mandler sies å binde syre og «smøre» tarmen. Liten forskning på mandler mot oppblåsthet. Mandler er basiske og fiberrike, og kan bidra til bedre fordøyelse. Trygg og sunn snack. Natron i vann (bikarbonat) Gammelt kjerringråd mot sur mage og luft. En teskje natron i vann drikkes sakte, og luft «bøses» ut. Nøytraliserer magesyre og kan gi rap. Brukes medisinsk i halsbrannmidler. Bør brukes med måte på grunn av høyt natriuminnhold. Eplecidereddik (i vann) Blandes i vann før måltid for å fremme fordøyelse og forhindre forstoppelse. Sies å redusere oppblåsthet. Svak vitenskapelig støtte for effekt på luftplager (healthline.com). Kan være nyttig ved lav magesyre. Relativt trygt i moderate mengder. Yoghurt eller kefir (probiotiske matvarer) Syrnede produkter med melkesyrebakterier gjenoppretter tarmflora og motvirker «dårlige» bakterier som lager gass. Studier viser at probiotika kan redusere oppblåsthet. Signifikant effekt sett i IBS-studier (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov). Bevegelse og trening (f.eks. gåtur, yoga) Å bevege seg etter måltid skal hjelpe maten gjennom systemet og slippe ut luft. Enkel yoga nevnes også. Mosjon fremmer tarmbevegelse og reduserer gass (frisknaturlig.com). Yoga støttes mest av brukererfaring. Rolige spisevaner (stressreduksjon) Spis sakte, tygg godt og unngå stress. Det gir mindre luft og roligere fordøyelse. Full støtte i forskning. Å spise sakte og unngå stress reduserer luft og ubehag. Mindful eating anbefales av eksperter. Avsluttende ordSom tabellen over viser, er det mange veier til en roligere mage – fra en varm kopp urtete på kvelden til en rolig spasertur etter middag. Oppsummert handler kjerringråd mot oppblåst mage ofte om å hjelpe fordøyelsen på vei, enten ved naturlige urteingredienser som lindrer og stimulerer magen, eller ved gode vaner som hindrer at luft og væske hoper seg opp. Mange av rådene går ut på det samme: Å få maten til å brytes ned effektivt og unngå unødig luft.Ved vedvarende eller alvorlige mageproblemer er det derimot lite sannsynlig at kjerringråd vil være nok. Da er det viktig med en grundigere og mer persontilpasset tilnærming. Våre kliniske ernæringsfysiologer i Kostholdsendring AS hjelper deg med vitenskapsbasert kostholdsveiledning for oppblåst mage og luftplager, med mål om mindre ubehag, mer matglede og en mage som fungerer bedre i hverdagen. Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Våre medarbeidere har flere års arbeidserfaring og hhv minimum fem-årig profesjonsutdanning med mastergrad innen ernæring. Under kan du lese om personell med spisskompetanse på ernæring ved fordøyelsesplager og mage-tarmsykdom. Les omVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenLes omVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenBestill timeLes omVideokonsultasjonDijana StuparSe alle medarbeidere Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Kosthold for eldre med innflammatorisk tarmsykdom (IBD) Kort om IBD:Inflammatorisk tarmsykdom, forkortet IBD (inflammatory bowel diseases), er en samlebetegnelse på kroniske betennelsessykdommer som rammer fordøyelsessystemet. Inflammasjon er det samme som betennelse, som er en tilstand hvor det oppstår en lokal betennelsesreaksjon i tarmveggen etter sår/skade. Kronisk innebærer at man må leve med sykdommen over lengre tid. Eksperter på kosthold for IBD Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Flere får sykdom i tarmStadig flere får diagnostisert en tarmsykdom blant den eldre befolkningen. Enhver tilstand i mage- og tarmkanalen kan være med på å påvirke en persons helse- og ernæringsstatus.  Ernæringsstatus beskriver forholdet mellom kroppens behov for energi og næringsstoffer og den faktiske tilførselen man får gjennom mat og drikke som inntas. Man vurderer ernæringsstatus ved at man måler vekt, vektendring over tid, og blodprøver som viser nivåer av vitaminer, mineraler og sporstoffer. Risiko for mangeltilstander og underernæring øker både med alderen og ved aktiv tarmsykdom.Blant eldre vet vi at underernæring og et utilstrekkelig matinntak er relativt utbredt. Derfor er det spesielt viktig å fokusere på kosthold for eldre med IBD for å sikre tilfredsstillende næringsinntak. Dette for å unngå for lite mat over tid, og øke tarmens evne til å reparere vevsskade. Spesielt viktig for eldreDet skjer endringer i kroppen når man eldes. Hos en som er frisk går kroppens totale energibehov ned, proteinbehovet går opp, og behovet for vitaminer og mineraler vil være det samme (unntaket er vitamin D hvor behovet er større). Utfordringen er at mange eldre allerede har èn eller flere underliggende sykdommer som for eksempel hjertesykdom, kreft, lungesykdom, diabetes og/eller nevrologiske sykdommer. I tillegg brukes det ofte flere medikamenter daglig. Dette påvirker kroppens behov for næringsstoffer, og påvirker kapasiteten til å innta mat. Ved sykdom har kroppen økt behov for energi og økt behov for proteiner. Det å være syk fører ofte med seg nedsatt appetitt og følgelig utfordrende å få i seg nok mengde mat. Prioriterte kostholdstiltak for eldre med IBDErnæring og kosthold spiller en viktig rolle i behandlingen av Crohns sykdom og ulcerøs kolitt blant eldre, da en ofte lider av redusert næringsopptak, magesmerter, slapphet og redusert appetitt. Tross ingen veletablert, spesifikk diett for Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt, finnes det nyttige kostholdsråd med sikte på å ivareta en god ernæringsstatus og for å styrke tarmen. Prioritet 1: VæskeLa oss starte med det viktigste først. Følelsen av å være tørst blir svakere ved økt alder, men væskebehovet forblir det samme. Behovet ligger på 30 ml/kg og for folk flest vil dette være et sted mellom 2,0 – 2,5 L pr dag.Kroppen er avhengig av vann for å opprettholde sine normale funksjoner og en dehydrert kropp vil ikke være i stand til å takle sykdom like godt som en godt hydrert kropp. Forsøk derfor å drikke vann til, og mellom, alle måltider. Prioritet 2: Nok mengde matMålet er å tilføre kroppen riktig mengde mat og næring for å styrke tarmens tarmslimhinne og immunforsvar. For de aller fleste eldre er det fornuftig å spise sunn og næringsrik mat med ca tre-fire timers mellomrom. Dette for å opprettholde tilgang på energi og næringsstoffer gjennom dagen. De nasjonale kostrådene baserer seg på systematiske kunnskapsoppsummeringer og har mange fellestrekk med middelhavskosthold. Dette er sett å være betennelsesdempende. Dvs at Norske kostholdsråd kan påvirke betennelse i riktig retning. Norske kostholdsråd i korte trekkNok mengde fibermat fra grønnsaker, frukt, bær og grove kornGod fettkvalitet med fisk, oliven- eller rapsolje, og nøtterRedusert inntak av rødt- og prosessert kjøtt, sukker og fritert mat. Prioritet 3: Nok proteinProtein er byggeklosser i kroppen og til musklene våre. Eldre har et økt behov for disse byggeklossene. Sykdom øker behovet ytterligere. For å unngå å miste for mye muskelmasse ved redusert aktivitet og ved tarmsykdom er det ekstra viktig å få i seg nok mengde protein.  Dette for å bevare muskelmasse, men også for å reparere eventuelle skader i tarmen. Forsøk derfor, som en god retningssnor, å ha proteinrike matvarer til alle dagens måltider. Protein av høy kvalitet er meieriprodukter, egg, kylling/kalkun, rent kjøtt, fisk, belgvekster som bønner, kikerter og soya. Oppsummering:Eldre med tarmsykdom er i særlig risiko for å utvikle mangeltilstander. Dette som følge av økt behov for en rekke viktige byggesteiner, og det faktum at en eldre kropp er dårligere til å signalisere sult og tørste. Mange eldre må derfor spise mer på «kommando», og etterstrebe gode kostholdsrutiner. Prioriter matvarer av høy og god kvalitet (tabell 1) og unngå ikke-nødvendige kostrestriksjoner som øker risiko for underernæring. Tabell 1: Gode matvarer å inkludere hver dag for deg med IBD   Melk og meieriprodukterEggFrukt og bærKylling/KalkunFisk (Hvit og rød)Fullkornsprodukter (4/4 nøkkelhullsmerket)NøtterGrønnsakerRent kjøtt  Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Kosthold i behandling av artrose | Finnes det en diett som lindrer? Artrose er en degenerativ leddsykdom som påvirker millioner av mennesker verden over. Mens genetikk, alder og tidligere skader spiller viktige roller i utviklingen av artrose, har mat vist seg å være en faktor som kan ha betydelig innvirkning på alvorlighetsgrad og progresjon.Det vi spiser har nemlig direkte påvirkning på betennelsesnivåene i kroppen og dermed også artrosesymptomene (Calder, 2017). De riktige matvalgene kan bidra til å redusere betennelse, lindre smerter og potensielt bremse sykdomsprogresjonen (Kolasinski et al., 2020). I denne artikkelen skal vi utforske hvilket kosthold som er optimalt ved artrose. Eksperter på kosthold for artrose og vekt Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Revmatiske lidelser   Varig vektnedgang    Forståelse av betennelse og artroseFor å forstå hvordan kosthold kan påvirke artrose, er det viktig å forstå rollen betennelse spiller i denne tilstanden. Artrose ble tradisjonelt betraktet som kun en slitasjesykdom, men forskning viser at betennelse er en sentral driver i både utviklingen og progresjonen (Kolasinski et al., 2020).Kronisk lavgradig betennelse i kroppen kan bidra til nedbrytning av brusk, økt smerte og forverring av artrosesymptomer. Dette kan påvirkes av mange faktorer, inkludert kosthold, stress, søvn og fysisk aktivitet. Når kroppen er i en kronisk inflammatorisk tilstand, produseres det økte mengder av inflammatoriske molekyler som kan skade leddvev og forverrer artrosesymptomer (Calder, 2017).Kosthold kan enten fremme eller redusere betennelse i kroppen. Visse matvarer og næringsstoffer har antiinflammatoriske egenskaper og kan hjelpe med å dempe den kroniske betennelsen som er forbundet med artrose. Andre matvarer kan derimot fremme betennelse og kan forverrer symptomene. Antiinflammatoriske matvarer for artroseAntiinflammatoriske matvarer danner grunnlaget for et artrosevennlig kosthold. Disse matvarene inneholder bioaktive forbindelser som kan hjelpe med å redusere betennelse, beskytte leddvev og støtte kroppens naturlige helbredelsesprosesser. Vi har tidligere skrevet en artikkel om dette tema. Fet fisk og omega-3 fettsyrerFet fisk som laks, makrell, sardiner, sild og ørret er blant de mest potente antiinflammatoriske matvarene tilgjengelig. Disse fiskene er rike på omega-3 fettsyrer, spesielt EPA (eikosapentaensyre) og DHA (dokosaheksaensyre), som har veldokumenterte antiinflammatoriske effekter (Calder, 2017).Omega-3 fettsyrer fungerer ved å konkurrere med omega-6 fettsyrer i produksjonen av inflammatoriske molekyler. Når kroppen har tilstrekkelig omega-3, produseres det færre inflammatoriske prostaglandiner og leukotriener, og mer av de antiinflammatoriske resolvinene og protektinene. Denne endringen i balansen mellom pro- og antiinflammatoriske molekyler kan ha betydelige effekter på artrosesymptomer (Goldberg & Katz, 2007).Forskning har vist at regelmessig inntak av omega-3 fettsyrer kan redusere leddsmerter, morgenstivhet og behovet for antiinflammatoriske medisiner hos personer med revmatoid artritt. Selv om forskningen på omega-3 og artrose er mindre omfattende, tyder studier på at disse fettsyrene også kan ha gunstige effekter på artrosesymptomer (Goldberg & Katz, 2007). For optimal effekt anbefales det å spise fet fisk minst to ganger per uke. For de som ikke spiser fisk, kan omega-3 kosttilskudd fra fiskeoljer eller algeoljer være et alternativ.Merk deg mengdene som anbefales og hva som er tilstrekkelig for effekt på akkurat dette rådet. Både lavgradig systemisk betennelse og artrose handler om mye mer enn kun enkeltmatvarer. Dette gjelder også for matvarer som presenteres videre. Det er positivt å inkludere sunne matvarer i kostholdet, men ikke la dette gjøre det blind på de store linjene. Fargerike frukt og grønnsakerBlåbær, bjørnebær, bringebær og jordbær inneholder spesielt mye antocyaniner, som har betennelsesdempende effekt. Studier har vist at regelmessig inntak av bær kan redusere inflammatoriske markører i blodet og kan hjelpe med å beskytte mot kroniske sykdommer (Zhang et al., 2016).Forskning har vist at kirsebær, spesielt sure kirsebær, kan redusere nivåene av C-reaktivt protein (CRP), en markør for betennelse i kroppen. Kirsebær inneholder også forbindelser som kan hemme enzymer involvert i betennelsesprosesser (Zhang et al., 2016).Grønne bladgrønnsaker som spinat, grønnkål, ruccola og andre salater er rike på antioksidanter som vitamin C, vitamin E og karotenoidene. Disse næringsstoffene kan hjelpe med å beskytte leddvev mot oksidativt stress og kan støtte kroppens naturlige antiinflammatoriske prosesser (Pattison et al., 2004).Oransje og gule grønnsaker som gulrøtter, søtpoteter, gresskar og paprika inneholder beta-karoten og andre karotenoider som har antiinflammatoriske egenskaper. Disse grønnsakene er også rike på vitamin C, som også kan være positivt for kollagensyntese og leddvevets helse. Nøtter og frøNøtter og frø er utmerkede kilder til sunne fetter, protein og antiinflammatoriske forbindelser. Valnøtter er spesielt rike på omega-3 fettsyrer og har vist seg å kunne redusere inflammatoriske markører i kroppen når de konsumeres regelmessig (Calder, 2017).Mandler inneholder vitamin E, et potent antioksidant som kan hjelpe med å beskytte leddvev mot oksidativt stress. De inneholder også magnesium, som er viktig for benhelse og muskelfunksjon (Veronese et al., 2019). Hasselnøtter, pekannøtter og andre nøtter gir lignende fordeler.Frø som linfrø, chiafrø og gresskarfrø er rike på omega-3 fettsyrer, fiber og antioksidanter. Linfrø inneholder også lignaner, som er plantestroffer med antiinflammatoriske egenskaper. Disse frøene kan enkelt tilsettes smoothies, yoghurt, havregrøt eller salater for å øke det antiinflammatoriske potensialet i måltidet. Krydder og urterGurkemeie, som inneholder den aktive forbindelsen curcumin, er kanskje det mest studerte antiinflammatoriske krydderet. Curcumin har vist seg å kunne hemme flere inflammatoriske veier i kroppen og kan være like effektivt som noen antiinflammatoriske medisiner for å redusere leddsmerter (Henrotin et al., 2013).Ingefær er et annet kraftfullt antiinflammatorisk krydder som har vært brukt medisinsk i tusenvis av år. Ingefær inneholder gingeroller og shogaoler, forbindelser som kan redusere betennelse og smerte. Studier har vist at ingefær kan være effektivt for å redusere artrosesmerter, spesielt i knær (Altman & Marcussen, 2001).Hvitløk inneholder svovelrike forbindelser som kan ha antiinflammatoriske effekter. Allicin, den aktive forbindelsen i hvitløk, kan hjelpe med å redusere betennelse og kan ha beskyttende effekter på leddene (Williams et al., 2010). Hvitløk kan enkelt inkluderes i kostholdet gjennom matlaging.Andre krydder og urter med antiinflammatoriske egenskaper inkluderer rosmarin, oregano, timian, kanel og nellik. Disse kan brukes rikelig i matlaging for å øke både smak og antiinflammatorisk potensial i måltidet. Matvarer som kan fremme betennelseMens noen matvarer kan redusere betennelse, kan andre fremme inflammatoriske prosesser i kroppen og forverrer artrosesymptomer. Det er viktig å være oppmerksom på disse matvarene og begrense inntaket for optimal leddhelse. Prosesserte matvarer og raffinert sukkerDet ser ut til at prosesserte matvarer og raffinert sukker kan øke betennelse i kroppen inkludert sårbare ledd (Pattison et al., 2004). Når det er sagt så er det viktig å merke seg at få studier har kontrollert for de godt kjente og mest potente betennelsesøkende risikofaktorene. Når du leser dette ønsker vi at du skal ha i bakhodet at andre potente betennelsesøkende faktorer er overvekt/fedme, røyking, inaktivitet, og stress i kombinasjon med søvnunderskudd. Det er tilnærmet ingen tiltak som kan kompensere for røyking, og om du lider av fedme så vil vektnedgang gi større effekt på redusert betennelse enn alle andre risikofaktorere. Les mer om vår metodikk for varig vektnedgang her.Raffinert sukker, inkludert hvitt sukker, høyfruktose maissirup og andre tilsatte søtningsmidler, kan forårsake raske økninger i blodsukkeret som utløser inflammatoriske responser. Regelmessig inntak av store mengder sukker kan bidra til kronisk betennelse og kan forverrer artrosesymptomer (Messier et al., 2013).Prosesserte matvarer som chips, kjeks, ferdigmat og fast food kan inneholde transfett, og vanligvis raffinert sukker og andre ingredienser som kan fremme betennelse. Disse matvarene er også ofte fattige på variasjon av næringsstoffer som kan støtte leddvevets helse. Transfett og overdreven omega-6Transfett, som finnes i noen prosesserte matvarer er sterke promotorer av betennelse. Disse unaturlige fettkildene kan øke produksjonen av inflammatoriske molekyler og kan ha negative effekter på hjerte-kar-helse i tillegg til å kunne forverrer betennelse (Calder, 2017).Selv om omega-6 fettsyrer er essensielle for kroppen, kan et overdreven inntak i forhold til omega-3 fremme betennelse. Det moderne vestlige kostholdet inneholder ofte et ubalansert forhold mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer, noe som kan bidra til kronisk betennelse (Calder, 2017). Dette er en av grunnene at daglig inntak av omega 3 tilskudd kan gi positiv helseeffekt for noen.Matvarer som er høye i omega-6 fettsyrer inkluderer vegetabilske oljer som solsikkeolje, maisolje og soyaolje, samt prosesserte matvarer som inneholder disse oljene. Disse fettkildene trenger ikke å elimineres fullstendig. Det viktigste er at inntak av sunt  fett i form av umettet fett (ulikt flerumettet fett) og omega 3 tilsvarer en høyere andel. Dette er hva omtales som «god fettkvalitet» i kostholdet. Du kan lese mer om dette på vår tjenesteside om hjertehelse og høyt kolesterol. Rødt kjøtt og prosesserte kjøttprodukterRødt kjøtt, spesielt prosesserte kjøttprodukter som pølser, bacon og salami, kan fremme betennelse i kroppen. Disse matvarene inneholder forbindelser som kan utløse inflammatoriske responser og kan bidra til kronisk betennelse (Pattison et al., 2004).Rødt kjøtt inneholder også høye nivåer av jern-lignende stoffer, som kan fungere som en pro-oksidant og bidra til oksidativt stress i kroppen. Prosesserte kjøttprodukter inneholder ofte tilsetningsstoffer som nitrater og nitritter, som kan ha inflammatoriske effekter.Dette betyr ikke at alt kjøtt må elimineres fra kostholdet, men at inntaket bør modereres og at det bør velges magre kjøttstykker og mindre prosesserte alternativer når mulig. Fjærkre og fisk er generelt bedre valg enn rødt kjøtt for personer med artrose. Grunnen til dette er at forholdet mellom mettet- og umettet fett er annerledes. Spesifikke næringsstoffer for leddhelseVisse næringsstoffer spiller spesielt viktige roller i leddvevets helse og kan være spesielt gunstige for personer med artrose. Å sikre tilstrekkelig inntak av disse næringsstoffene gjennom kostholdet kan støtte leddvevets integritet og funksjon.Vitamin C: Viktig for kollagensyntese, som gir struktur og styrke til brusk, sener og leddbånd (McAlindon et al., 2014). Fungerer også som en antioksidant som beskytter leddvev mot oksidativt stress (Pattison et al., 2004).Vitamin D: Spiller en rolle i benhelse og immunsystemet. Mangel er koblet til økt risiko for artrose og forverrede symptomer (McAlindon et al., 2014). tilstrekkelig Vitamin D kan også ha betennelsesdempende effekt og støtte muskelfunksjon og leddstabilitet.Kalsium og magnesium: Viktige mineraler for beinhelse og muskelfunksjon rundt leddene. Bidrar til å opprettholde sterkt skjelett og god leddfunksjon (Veronese et al., 2019). Om du inkluderer tilstrekkelig meieriprodukter og fullkornsprodukter i kostholdet så er det enkelt å dekke dette. Artrose og glukosaminGlukosamin har fått oppmerksomhet som et mulig tilskudd ved artrose, særlig fordi det er en naturlig byggestein i brusken som finnes i leddene våre. Ved artrose brytes bruskvevet gradvis ned, og det har ført til interesse for om glukosamin og lignende stoffer kan bidra til å bremse denne prosessen eller lindre symptomer som stivhet og smerter. Dette er en av de mest usikre elementene i sammenhengen mellom kost og artrose. Vi minner om det er viktig å ha fokus livsstil- og kostholdsendringer med størst effekt for å kunne forvente bedring i smertetilstand og funksjon.Svovel er nødvendig for syntesen av både glukosamin og kondroitin, som er to forbindelser som er sentrale i oppbyggingen og vedlikeholdet av sunt bruskvev. Forskning tyder på at et kosthold rikt på svovel kan være gunstig for personer med artrose, nettopp fordi det støtter produksjonen av disse viktige stoffene (Kolasinski et al., 2020).For å støtte kroppens egen produksjon av glukosamin, kan det være lurt å inkludere svovelrike matvarer i kostholdet. Gode kilder inkluderer hvitløk, løk, egg, kål, brokkoli og animalske proteinkilder som kjøtt og fisk. Disse matvarene inngår lett i et balansert kosthold og kan være et naturlig tillegg til behandling av artrose med fokus på kosthold og glukosamin. Vår tilnærming ved behandling av artroseHos Kostholdsendring AS forstår vi at artrose er en kompleks tilstand som krever en individualisert tilnærming til kosthold og ernæring. Våre kliniske ernæringsfysiologer har omfattende erfaring med revmatiske tilstander og kan hjelpe deg med å utvikle en kostholdsplan som er tilpasset dine spesifikke behov, preferanser og livsstil.Vår tilnærming er basert på en totalvurdering av vitenskapelig forskning tilgjengelig og tar hensyn til individuelle faktorer som kan påvirke din respons på ulike matvarer og kostholdstrategier. Vi jobber tett med hver enkelt for å identifisere hvilket fokus som vil gi størst effekt og hvilke trigger-matvarer som kan forverrer symptomene. I samarbeid med våre klienter jobber vi for å sikre at kostholdet ditt gir optimal støtte for leddene dine samtidig som du kan leve med endringene i hverdagen. Enhver kostholdsendring er kun bærekraftig om du trives. Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad. Under kan du lese om personell med spisskompetanse på artose, revmatiske lidelser og varig vektnedgang. Bestill timeLes omVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenSe alle medarbeidere Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Referanser Altman, R. D., & Marcussen, K. C. (2001). Effects of a ginger extract on knee pain in patients with osteoarthritis. Arthritis & Rheumatism, 44(11), 2531-2538.Calder, P. C. (2017). Omega-3 fatty acids and inflammatory processes: from molecules to man. Biochemical Society Transactions, 45(5), 1105-1115.Goldberg, R. J., & Katz, J. (2007). A meta-analysis of the analgesic effects of omega-3 polyunsaturated fatty acid supplementation for inflammatory joint pain. Pain, 129(1-2), 210-223.Henrotin, Y., et al. (2013). Curcumin: a new paradigm and therapeutic opportunity for the treatment of osteoarthritis. SpringerPlus, 2, 56.Kolasinski, S. L., et al. (2020). 2019 American College of Rheumatology/Arthritis Foundation Guideline for the Management of Osteoarthritis of the Hand, Hip, and Knee. Arthritis Care & Research, 72(2), 149-162.McAlindon, T. E., et al. (2014). Effect of vitamin D supplementation on progression of knee pain and cartilage volume loss in patients with symptomatic osteoarthritis. JAMA, 309(2), 155-162.Messier, S. P., et al. (2013). Effects of intensive diet and exercise on knee joint loads, inflammation, and clinical outcomes among overweight and obese adults with knee osteoarthritis. JAMA, 310(12), 1263-1273.Pattison, D. J., et al. (2004). Dietary risk factors for the development of inflammatory polyarthritis. Arthritis & Rheumatism, 50(12), 3804-3812.Veronese, N., et al. (2019). Dietary magnesium intake and fracture risk: data from a large prospective study. British Journal of Nutrition, 117(11), 1570-1576.Williams, F. M., et al. (2010). Dietary garlic and hip osteoarthritis: evidence of a protective effect and putative mechanism of action. BMC Musculoskeletal Disorders, 11, 280.Zhang, Y., et al. (2016). Cherry consumption and decreased risk of recurrent gout attacks. Arthritis & Rheumatism, 64(12), 4004-4011. #### Lavkarbodiett for vektnedgang: Er det løsningen? En av de mest populære tilnærmingene for vektnedgang i dag er lavkarbodiett, eller et karbohydratredusert kosthold, også kjent som «lavkarbo». Karbohydrater får ofte skylden for vektøkning, og mange hevder at ved å redusere karbohydratrike matvarer vil man raskt gå ned i vekt. Er denne dietten den beste løsningen for alle som ønsker å gå ned i vekt? Er det egentlig nødvendig å kutte ut karbohydrater for å oppnå vekttap? Det er to spørsmål vi skal undersøke nærmere i denne artikkelen. Eksperter på kostveiledning for varig vektnedgang Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Hva er karbohydrater og hvorfor er de viktige?Karbohydrater er molekyler som består av karbon, hydrogen og oksygen, og de gir energi til kroppen. Sammen med proteiner, fett og alkohol er karbohydrater en av de energigivende næringsstoffene. Mange forbinder karbohydrater med matvarer som lyst brød, ris, pasta og poteter, men karbohydrater finnes også i sunne matvarer som grønnsaker, frukt, bær og grove kornprodukter. De norske kostrådene anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær og grove kornprodukter, som alle inneholder karbohydrater.Til tross for dette blir karbohydrater ofte feilaktig ansett som en hovedårsak til vektøkning. Mange mener at et kosthold rikt på karbohydrater er ansvarlig for fedmeepidemien, men realiteten er at få i Norge faktisk følger Helsedirektoratets kostråd. Dette tyder på at det ikke nødvendigvis er karbohydratene i seg selv som er problemet, men heller hvordan vi følger eller ikke følger anbefalte helseråd. Ulike varianter av lavkarbodiettLavkarbodietter varierer i graden av karbohydratbegrensning. De fleste anbefaler å kutte ned på karbohydratrike matvarer som brød, ris, pasta og poteter. I mer ekstreme varianter skal man begrense karbohydratinntaket så mye at også frukt og grønnsaker må unngås for å oppnå «ketose» – en tilstand hvor kroppen bruker fett som energikilde i stedet for glukose. Når karbohydrater reduseres i kosten, øker inntaket av fett og proteiner. Dette kan påvirke kostholdets helhet, da det fokuserer ensidig på karbohydratbegrensning uten å vurdere behovet for andre viktige næringsstoffer. De ulike nivåene inndeles vanligvis i:Ketogen diett:Under 50 gram karbohydrater per dagModerat lavkarbo: 50–130 gram per dagLiberal lavkarbo: Opptil 150 gram per dag, men fortsatt lavere enn vanlig vestlig kosthold. Er en lavkarbodiett nødvendig for vektnedgang?Mange som begynner på en lavkarbodiett, opplever rask vektnedgang, men denne vektreduksjonen skyldes ofte at kroppen mister glykogen – kroppens lagringsform for karbohydrater. Glykogen binder tre til fire ganger sin egen vekt i vann, så når glykogenlagrene tømmes, mister man raskt noen kilo vannvekt, ikke fett. Når man gjeninnfører karbohydrater i kosten, kommer vannvekten tilbake. Dette betyr at den raske vektnedgangen man opplever i starten av lavkarbodietter, hovedsakelig er væsketap, ikke tap av fettmasse, som egentlig er målet for de fleste som ønsker å gå ned i vekt. Bør vi redusere sukkerinntaket?Ja, mange av oss bør redusere sukker og junk food for et sunnere kosthold. Men det betyr ikke nødvendigvis at vi må følge en streng lavkarbodiett. Det er ikke mengden karbohydrater i seg selv som er avgjørende for vektnedgang, men heller kaloriinntaket i forhold til kaloriforbruket. Det viktigste er å fokusere på kvaliteten på karbohydratene. Er livet på lavkarbodiett bærekraftig?De fleste lavkarbodietter og andre strenge dietter oppleves som restriktive og kan være vanskelige å følge, spesielt i sosiale sammenhenger. Forskning viser at de fleste som går på diett, vil gå opp i vekt igjen etterpå – og strenge lavkarbodietter er intet unntak. Dette skyldes ofte at de er krevende å opprettholde over tid og kan føre til mangler på viktige næringsstoffer som jern, kalium, kalsium, magnesium og vitamin C.Karbohydrater er også en viktig energikilde, spesielt i forbindelse med fysisk aktivitet. Mangel på karbohydrater kan føre til at man føler seg slapp og energiløs, noe som kan gå ut over både trening og hverdagsliv. Hva sier forskningen?Lavkarbo-dietter har blitt grundig undersøkt i vitenskapelig litteratur. Forskningen gir et nyansert bilde av både helsefordeler, vekttapseffekter og potensielle risikoer ved kosthold med lite karbohydrater. HelsefordelerFlere studier har vist at lavkarbo kan forbedre sentrale helsemarkører. For personer med type 2-diabetes har lavkarbo vist seg å forbedre blodsukkerkontroll, øke HDL-kolesterolet og senke triglyserider (Snorgaard et al., 2017). En studie publisert i BMJ fant at 57 % av deltakerne med diabetes i lavkarbogruppen oppnådde remisjon etter seks måneder, sammenlignet med 31 % i kontrollgruppen (Goldenberg et al., 2021).Det er også observert en moderat blodtrykksreduksjon og forbedret metabolsk profil i lavkarbo-grupper, særlig på kort sikt (Bueno et al., 2013; Kirkpatrick et al., 2022). Ketogene dietter kan gi rask nedgang i både HbA1c og kroppsvekt, samt redusere behovet for diabetesmedikamenter (Saslow et al., 2017). Det er viktig å presisere at samme resultater oppnås ved vektnedgang, uavhengig av mengde karbohydrat i kostholdet. Det vil si at det er ikke restriksjon av karbohydrat som gir effekt, det er kaloriunderskudd og vektnedgang som forbedrer kroppens metabolisme og sykdomsrisiko. Et kaloriunderskudd kan oppnås med alle typer kosthold så lenge mengde mat og kalorier er lavere enn individets forbrenning. VekttapseffekterLavkarbo fører ofte til raskt vekttap i starten, delvis grunnet vannvekt. Meta-analyser viser at lavkarbo-dietter generelt gir like godt vekttap sammenliknet med lavfett-dietter de første 6 månedene (Tobias et al., 2015; Mansoor et al., 2016). På lang sikt (etter 12–24 måneder) ser forskjellene ut til å jevne seg ut og bli tilnærmet helt lik (Gardner et al., 2018). Dette bekrefter at det er kaloriunderskudd som gir effekt, ikke hvilket makronæringsstoff som begrenses. Ketogene dietter (<50 g karbohydrater per dag) har i noen studier gitt betydelig vektreduksjon, spesielt når dietten følges nøye (Bueno et al., 2013). En streng ketogen diett vil for de fleste resultere i et stort kaloriunderskudd som følge av den dramatiske restriksjonen av en rekke vanlige matvarer. Dette er forklaringen på hvorfor mange går mye ned i vekt i bruk av denne dietten. Forskning viser at et gjennomførbart kaloriinntak og diettetterlevelse ofte er viktigere enn makrofordelingen over tid (Johnston et al., 2014). Med andre ord så er ketogen diett en metode for å raske tape vekt, men de aller fleste øker dramatisk i vekt igjen etter endt gjennomføring. Det er ikke uvanlig å gå mer opp i fettmasse etter endt diett sammenliknet med før iverksatt diett. En grunn til dette er at man taper en god del muskelmasse som konsekvens av ketogen diett. RisikoerLavkarbo kan medføre lavere inntak av fiber, vitaminer og mineraler ved redusert frukt, fullkorn og belgfrukter (Feinman et al., 2015). Enkelte dietter har høyt innhold av mettet fett, noe som kan føre til økt LDL-kolesterol (Kirkpatrick et al., 2022).Vanlige bivirkninger i oppstarten er hodepine, tretthet og kvalme – ofte omtalt som “keto-influensa” (Westman et al., 2007). Strenge lavkarbo-dietter anbefales ikke til personer med type 1-diabetes, alvorlig nyresykdom eller under graviditet uten medisinsk tilsyn (Feinman et al., 2015). Personer som lider av spiseforstyrrelser, idrettsutøvere og hobbymosjonister, og alle andre som ønsker en varig løsning på vektnedgang frarådes også denne dietten.Observasjonsstudier har også indikert at svært lavt karbohydratinntak kan være assosiert med høyere dødelighet over tid, særlig ved høyt inntak av animalske proteinkilder (Seidelmann et al., 2018). Kvaliteten på forskningenDet finnes mange randomiserte kontrollerte studier og systematiske oversikter som har evaluert lavkarbo. Dokumentasjonen er sterkest for kortsiktige effekter (opptil 6–12 måneder) og mer usikker for langtidsutfall (Snorgaard et al., 2017; Tobias et al., 2015). Lavkarbo fremstår som en effektiv metode for vektnedgang og bedre metabolsk helse, men ikke nødvendigvis bedre enn andre kostholdstyper på lang sikt (Gardner et al., 2018). Hvordan gjennomføre en lavkarbodiett?Å starte på en lavkarbodiett krever mer enn bare å kutte ut brød og pasta. Det handler om å lære hvilke matvarer som passer inn, planlegge måltider, og forstå hvordan kroppen reagerer når karbohydratinntaket reduseres.En lavkarbodiett er ikke Kostholdsendring AS sin foretrukne tilnærming til vektnedgang, men dersom du likevel ønsker å prøve en slik diett, har vi noen steg for å komme i gang:Definer målet ditt – Vil du i ketose, eller bare redusere sukker og raske karbohydrater?Fyll opp med lavkarbo-mat – Fokusér på kjøtt, fisk, egg, grønnsaker over bakken, naturlige fettkilder (som olivenolje og smør), og lavkarbo-frukt som bær.Planlegg måltider på forhånd – Ha alltid lavkarbo-vennlige alternativer lett tilgjengelig, både hjemme og på jobb.Drikk nok vann og få i deg elektrolytter – Kalium, magnesium og natrium er viktig, spesielt i starten når kroppen slipper væske.Vær tålmodig og lytt til kroppen – Overgangen til fettforbrenning kan ta noen dager. Konklusjon om lavkarbo og lavkarbodiettLavkarbodietter kan gi effektiv vektnedgang på kort sikt, særlig for personer med overvekt eller insulinresistens. Men for de aller fleste er det ikke en bærekraftig løsning i lengden. Forskningen viser at når det gjelder varig vekttap, finnes det ikke én perfekt diett som passer for alle – det handler om helhet, balanse og en tilnærming du klarer å gjennomføre over tid.Karbohydrater i riktig mengde og kvalitet kan fortsatt være en verdifull del av et sunt kosthold. I stedet for å kutte dem ut helt, er det mer hensiktsmessig å velge smartere karbohydratkilder og tilpasse inntaket etter egne behov og mål.I stedet for å følge en streng lavkarbodiett med mange begrensninger, anbefaler vi en fleksibel og helhetlig tilnærming til mat og helse. Les mer om våre 12 fokusområder i kostholdsveiledning for vektnedgang – og finn en løsning som varer. Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Våre medarbeidere har flere års arbeidserfaring og hhv minimum fem-årig profesjonsutdanning med mastergrad innen ernæring. Under kan du lese om personell med spisskompetanse for tema for denne artikkelen: Les omVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenBestill timeLes omVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenSe alle medarbeidere Vårt personell har høyeste utdanning innen kostholdsveiledningVi består av et team av kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring innen bistand får å gå ned i vekt.Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad.Les mer om hvordan vi kan hjelpe deg med vektnedgang fra klinisk ernæringsfysiolog, og når søvnproblemer burde håndteres for å mestre vektnedgang. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder ReferanselisteBueno, N. B., de Melo, I. S. V., de Oliveira, S. L., & da Rocha Ataide, T. (2013). Very-low-carbohydrate ketogenic diet vs. low-fat diet for long-term weight loss: A meta-analysis of randomized controlled trials. British Journal of Nutrition, 110(7), 1178–1187.Feinman, R. D., Pogozelski, W. K., Astrup, A., Bernstein, R. K., Fine, E. J., Westman, E. C., … & Accurso, A. (2015). Dietary carbohydrate restriction as the first approach in diabetes management: Critical review and evidence base. Nutrition, 31(1), 1–13.Gardner, C. D., Trepanowski, J. F., Del Gobbo, L. C., Hauser, M. E., Rigdon, J., Ioannidis, J. P. A., … & King, A. C. (2018). Effect of low-fat vs low-carbohydrate diet on 12-month weight loss in overweight adults and the association with genotype pattern or insulin secretion: The DIETFITS randomized clinical trial. JAMA, 319(7), 667–679.Goldenberg, J. Z., Day, A. G., Brinkworth, G. D., Sato, J., Yamada, S., Jonsson, T., … & Guyatt, G. H. (2021). Efficacy and safety of low and very low carbohydrate diets for type 2 diabetes remission: Systematic review and meta-analysis of published and unpublished randomized trial data. BMJ, 372, m4743.Johnston, B. C., Kanters, S., Bandayrel, K., Wu, P., Naji, F., Siemieniuk, R. A., & Guyatt, G. (2014). Comparison of weight loss among named diet programs in overweight and obese adults: A meta-analysis. JAMA, 312(9), 923–933.Kirkpatrick, C. F., Bolick, J. P., Kris-Etherton, P. M., Sikand, G., Aspry, K. E., Soffer, D. E., … & Lichtenstein, A. H. (2022). Review of current evidence and clinical recommendations on the effects of low-carbohydrate and very-low-carbohydrate (including ketogenic) diets for the management of body weight and other cardiometabolic risk factors. Journal of Clinical Lipidology, 16(1), 20–40.Mansoor, N., Vinknes, K. J., Veierød, M. B., & Retterstøl, K. (2016). Effects of low-carbohydrate diets vs low-fat diets on body weight and cardiovascular risk factors: A meta-analysis of randomized controlled trials. British Journal of Nutrition, 115(3), 466–479.Saslow, L. R., Kim, S., Daubenmier, J. J., Moskowitz, J. T., Phinney, S. D., Goldman, V., … & Hecht, F. M. (2017). A randomized pilot trial of a moderate carbohydrate diet compared to a very low carbohydrate diet in overweight or obese individuals with type 2 diabetes mellitus or prediabetes. PLOS ONE, 9(4), e91027.Seidelmann, S. B., Claggett, B., Cheng, S., Henglin, M., Shah, A., Steffen, L. M., … & Solomon, S. D. (2018). Dietary carbohydrate intake and mortality: A prospective cohort study and meta-analysis. The Lancet Public Health, 3(9), e419–e428.Snorgaard, O., Poulsen, G. M., Andersen, H. K., & Astrup, A. (2017). Systematic review and meta-analysis of dietary carbohydrate restriction in patients with type 2 diabetes. BMJ Open Diabetes Research and Care, 5(1), e000354.Tobias, D. K., Chen, M., Manson, J. E., Ludwig, D. S., Willett, W., & Hu, F. B. (2015). Effect of low-fat diet interventions versus other diet interventions on long-term weight change in adults: A systematic review and meta-analysis. The Lancet Diabetes & Endocrinology, 3(12), 968–979.Westman, E. C., Yancy Jr, W. S., Edman, J. S., Tomlin, K. F., & Perkins, C. E. (2007). Effect of 6-month adherence to a very low carbohydrate diet program. American Journal of Medicine, 120(7), 665–671. #### Lett fordøyelig mat: Matlister, tips og råd for magevennlig kosthold Lett fordøyelig mat – hva bør du spise og hvorfor?Mange opplever perioder med oppblåsthet, magesmerter eller en fordøyelse som ikke helt spiller på lag. Da kan lett fordøyelig mat være en nøkkel til lindring og bedre magekomfort. Denne kosten består av matvarer som kroppen bryter ned med mindre innsats, noe som gir fordøyelsen et pusterom [1].For personer med IBS, etter en mageinfeksjon eller under sykdom, kan det være ekstra nyttig å legge om til lettfordøyelig mat i en periode. Men også ellers friske personer kan dra nytte av dette kostholdet når magen trenger ro. I denne artikkelen får du en gjennomgang av hva som definerer lettfordøyelig mat, hvilke matvarer som anbefales, hva som bør unngås, og hvordan du kan bruke prinsippene i hverdagen. Eksperter på kosthold for fordøyelsen Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Irritabel tarm (IBS)   Inflammatorisk tarm (IBD)   Hva er lett fordøyelig mat?Lett fordøyelig mat er et samlebegrep for matvarer som er milde mot mage og tarm, og som krever lite arbeid for kroppen å bryte ned [1].Typiske kjennetegn på slike matvarer er:Lavt eller moderat fiberinnholdBegrenset mengde fettLite krydder og irritanterMyk konsistens, gjerne kokt eller mostFiber er i utgangspunktet en viktig del av kostholdet. Likevel kan mye uløselig fiber og grove kornprodukter gi oppblåsthet og smerter hos dem som har en sensitiv mage [2]. Dette er spesielt aktuelt ved akutt sykdom i tarm, ved betennelsessykdommer og etter kirurgi. I lettfordøyelig kost reduserer man midlertidig mengden fiber, men beholder andre viktige næringsstoffer. Når kan lettfordøyelig kost være nyttig?Ved IBS og fordøyelsesplager: Ved IBS er det godt dokumentert at et kosthold med lavt innhold av tungtfordøyelige karbohydrater (FODMAPs) kan redusere symptomer som oppblåsthet, diaré og magesmerter [3]. Mange av matvarene i et lettfordøyelig kosthold overlapper med lav-FODMAP-dietten, som gjør denne tilnærmingen svært relevant for IBS-pasienter. Når det er sagt så finnes det bedre strategier som tar mer hensyn til et sunt kosthold parallelt med symptomlindring ved IBS og andre typer fordøyelsesplager.Restitusjon etter sykdom: Etter akutte mageinfeksjoner, oppkast eller diaré, anbefaler helsepersonell ofte lettfordøyelig mat. Det gjør det enklere å få i seg kalorier, væske og elektrolytter uten å forverre symptomene [4]. Det samme gjelder etter kirurgiske inngrep i mage og tarm, hvor en lettfordøyelig kost bidrar til å gi fordøyelsessystemet tid til å hente seg inn igjen [4].Eksempler på lett fordøyelig mat Frukt og bærBananer (særlig godt modne)Melon og druerKokt eller hermetisk frukt uten skallBlåbær og jordbær i små mengderGrønnsakerKokte gulrøtter, squash og gresskarPoteter uten skallSpinat og salat i moderate mengderAgurk uten skallKorn og stivelseHvit ris og godt kokt pastaLoff og baguetteHavregrøt kokt på vann eller laktosefri melkPolenta og risnudlerProteinerKyllingfilet og kalkun uten skinnHvit fisk som torsk eller seiEgg i moderate mengderTofuMeieriprodukter og alternativerLaktosefri melk, yoghurt og kefirHarde oster som jarlsberg eller parmesanPlantebaserte alternativer som noen typer havremelk Matvarer som kan være vanskelige å fordøyeBelgfrukter som bønnerLøk, hvitløk, brokkoli og blomkålGrove kornprodukter og frørikt brødFet og sterkt krydret matKullsyreholdige drikker og mye kaffeMelk og brunost med høyt laktoseinnhold Lett fordøyelig mat og IBSVed IBS er prinsippene for lettfordøyelig kost spesielt nyttige. Mange matvarer med høyt FODMAP-innhold, som epler, pærer, hvete, løk og visse meieriprodukter, er kjente triggere [3].Lav-FODMAP frukt som kiwi, appelsin og blåbærGrønnsaker som gulrot, spinat og squashNoen glutenfrie eller speltbaserte kornprodukter i moderate mengder.Laktosefrie meieriprodukter Praktiske tips i hverdagenVelg kokte eller dampede grønnsaker fremfor rå når magen er urolig.Spis små og hyppige måltider.Tygg maten grundig og spis i rolig tempo.Velg milde krydderurter fremfor sterke krydder.Drikk nok vann, og velg koffeinfri kaffe eller te hvis koffein gir problemer. Lettfordøyelig mat for barn og eldreNoen barn og eldre har ofte mer følsomme fordøyelsessystemer. For eldre kan et lettfordøyelig kosthold bidra til å forhindre underernæring og sikre at de får i seg tilstrekkelig energi og protein [5]. For barn kan slike matvarer være et godt valg når de er syke, eller ved plager som diaré eller forstoppelse [5]. Vanlige feil og misforståelserÅ kutte ut all fiberÅ spise for liteLangvarig bruk uten veiledning Når bør du søke hjelp?Dersom du har vedvarende plager som oppblåst mage, diaré, forstoppelse eller smerter, bør du ta kontakt med helsepersonell. Våre kliniske ernæringsfysiologer i Klinikk Kostholdsendring kan hjelpe deg med å tilpasse kostholdet til dine behov og symptomer. En profesjonell vurdering kan sikre at du både lindrer plagene og får i deg nok næring. KonklusjonLett fordøyelig mat kan gi fordøyelsen et nødvendig avbrekk og bidra til å redusere plager som oppblåsthet, diaré og magesmerter. Ved å velge matvarer som er milde og enkle å fordøye, kan du oppleve mer stabil energi, bedre søvn og økt velvære [1][3]. Kostholdet kan være spesielt nyttig for personer med IBS, etter sykdom eller ved følsom fordøyelse hos barn og eldre. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Referanser Helsenorge. (2024). Skånekost ved fordøyelsesplager. Hentet fra https://helsenorge.noNorsk Helseinformatikk. (2023). Lettfordøyelig mat og fordøyelse. Hentet fra https://nhi.noMonash University. (2023). The low FODMAP diet for irritable bowel syndrome. Hentet fra https://www.monashfodmap.comAmerican Society for Parenteral and Enteral Nutrition. (2021). Dietary guidelines for post-surgical patients. ASPEN Journals.Helsedirektoratet. (2023). Ernæring hos eldre og barn med fordøyelsesplager. Hentet fra https://helsedirektoratet.no #### Livsstilsendring: Slik skaper du varige og sunne vaner Kun livsstilsgrep som kan vare har verdi Å gjøre en livsstilsendring handler ikke om raske løsninger, ekstreme dietter eller harde treningsregimer. Det handler om å bygge bærekraftige vaner som passer inn i din hverdag og bidrar til bedre fysisk og mental helse. I denne guiden tar vi for oss de viktigste faktorene for en varig livsstilsendring – fra trening og søvn til kosthold og mental helse. Aller først noen viktige motivasjonsfaktorer: Forskning viser at livsstilsendringer kan: Redusere risikoen for en rekke livsstilssykdommer og helseplager som for eksempel diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, revmatiske lidelser, og noen typer mage-tarmtilstanderForbedre energinivå, humør og mental helseBidra til en sunnere kroppsvekt uten ekstreme dietter eller restriksjoner Eksperter på kostveiledning for vektnedgang Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Myter og misforståelser om livsstilsendring:«Du må trene hver dag for å se resultater.» – Nei, regelmessig moderat aktivitet over tid er viktigere enn ekstrem innsats.«Sunn mat er kjedelig og smaker dårlig.» – Nei, med riktig tilnærming kan sunn mat være både variert og smakfull.«Livsstilsendring betyr å gi opp alt du liker.» – Nei, det handler om balanse og mengder, ikke forbud eller totalrestriksjon. For de fleste helsemål og helseutfordringer kan all næring anses som» «ja-mat», hvor kunsten er å identifisere riktige mengder til hver enkelt. Riktige mengder må ta hensyn til preferanser, individuelle fysiske forhold og ønsket livsstil. Hvor lang tid tar det å endre livsstil?Hvor lang tid det tar å etablere en ny vane varierer fra person til person. En studie fra European Journal of Social Psychology i 2009 fant at det tar mellom 18 og 254 dager å danne en ny vane, med et gjennomsnitt på 66 dager før en atferd blir automatisk. Forskerne fulgte 96 deltakere over 12 uker, der hver person valgte en ny vane knyttet til kosthold, drikke eller fysisk aktivitet. De skulle utføre handlingen daglig i samme situasjon, for eksempel «etter frokost».Studien viste at konsistens er avgjørende – de som gjennomførte vanen regelmessig, etablerte den raskere. Derimot hadde det liten betydning om deltakerne hoppet over én dag. Automatisering av en vane følger en gradvis kurve og stabiliserer seg etter en viss tid. For noen kan en livsstilsendring gå raskt, mens andre trenger flere måneder (1). Kostholdsendringer for varig helseMange forsøker ekstreme dietter i håp om raske resultater, men slike tilnærminger er ofte vanskelige å opprettholde og kan føre til overspising når viljestyrken (selvreguleringen) svikter. Strenge restriksjoner kan også skape et negativt forhold til mat og gjøre det utfordrende å finne en balanse i kostholdet over tid. En mer bærekraftig løsning er å fokusere på balansert ernæring, der man inkluderer en variert og næringsrik kost uten forbud, i riktige mengder for hver enkelt.I stedet for å kategorisere mat som «bra» eller «dårlig», er det viktig å se på maten som drivstoff for kroppen. Ved å velge matvarer som gir viktige næringsstoffer, kan man skape et sunt og balansert kosthold som både støtter helse, gir vektendring, og opprettholder energinivået.For å bygge et sunt kosthold uten forbud kan man øke inntaket av fiber, som gir langvarig metthetsfølelse, styrker tarmhelsen og støtter fordøyelsen. Eksempelvis så vil fiber føre til produksjon av kortkjede fettsyrer (SCFAA) via tarmbakterier, som i neste rekke kan brukes til å styrke tarmslimhinnen, samt signalisere metthet i hjernen via blodbanen. Protein er essensielt for muskelvekst, immunforsvar og metthet, mens sunne fettkilder (umettet fett) som nøtter, avokado og olivenolje bidrar til en god balanse i kostholdet. Ved å gjøre disse justeringene kan man skape sunne matvaner som er enklere å opprettholde på lang sikt. Det er vist at vi mennesker responderer bedre på et fokus i å hva man kan legge til kosthold for positiv virkning versus hva man må ta vekk av nytelser fra mat og drikke.   Få gratis kartleggingssamtale med ernæringsfysiologØnsker du profesjonell veiledning for å komme i gang med en varig livsstilsendring? Kostholdsendring AS består av kliniske ernæringsfysiologer og leger med spisskompetanse innen kosthold, sykdom, helse og prestasjon. Vi tilbyr individuell veiledning basert på din livsstil, utfordringer og mål – uten strenge regler eller «nei-mat».For å hjelpe deg i gang tilbyr vi en gratis kartleggingssamtale med erfaren klinisk ernæringsfysiolog. I denne samtalen finner vi sammen ut hvordan du best kan tilpasse kosthold og livsstil til dine behov, samtidig som vi tar hensyn til psykisk helse og et avslappet forhold til mat.Les mer og bestill din kartleggingssamtale ved å klikke her.Trening og fysisk aktivitetRegelmessig fysisk aktivitet har en rekke helsefordeler, både fysisk og mentalt. Trening øker energinivået og reduserer trøtthet ved å forbedre oksygentilførselen til kroppen. Samtidig styrker det hjertet og blodsirkulasjonen, noe som kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. I tillegg har trening en positiv effekt på mental helse ved å frigjøre endorfiner, som bidrar til å redusere stress og forbedre humøret.Det viktigste er å finne en treningsform man liker, slik at det blir lettere å opprettholde en aktiv livsstil over tid. Dette kan være alt fra styrketrening og yoga til svømming eller dans. Når treningen oppleves som lystbetont, øker sjansen for at den blir en naturlig del av hverdagen.For å bygge en treningsrutine man faktisk følger, kan det være lurt å starte med korte økter på 15–20 minutter, slik at terskelen for å komme i gang blir lav. Realistiske mål gjør det enklere å opprettholde motivasjonen, og det er viktig å fokusere på progresjon fremfor perfeksjon. Ved å gjøre trening til en naturlig del av daglige rutiner, blir den en vane fremfor en plikt, noe som øker sjansen for langsiktig suksess. Søvnens rolle i livsstilsendringFor lite søvn kan føre til hormonelle ubalanser som øker sultfølelsen, noe som kan gjøre det vanskeligere å opprettholde et sunt kosthold. I tillegg kan søvnmangel påvirke forbrenningen negativt og redusere motivasjonen for fysisk aktivitet, noe som gjør det vanskeligere å etablere gode vaner.For å forbedre søvnkvaliteten er det viktig å skape faste leggerutiner, slik at kroppen får en stabil døgnrytme. Å unngå skjermbruk rett før sengetid kan bidra til bedre søvn, da blått lys fra skjermer kan forstyrre melatoninproduksjonen og gjøre det vanskeligere å sovne. Et mørkt, kjølig soverom kan også ha en positiv effekt, da kroppen sover bedre i et miljø med lavere temperatur og minimalt med lysforstyrrelser.God søvn danner grunnlaget for en vellykket livsstilsendring. Ved å prioritere søvn kan man oppleve mer energi, bedre humør og økt motivasjon til å opprettholde sunne vaner over tid. Stressmestring og mental helseStress kan være en stor utfordring når man forsøker å endre livsstil, da det ofte fører til økt cravings/fysenhet for usunn mat og lavere motivasjon til å trene. Når kroppen er i en stresset tilstand, frigjøres hormoner som kortisol, som kan øke appetitten og gjøre det vanskeligere å ta sunne valg. Langvarig stress kan også påvirke søvn, energinivå og generell livskvalitet negativt.For å håndtere stress på en måte som støtter en sunn livsstil, kan pusteteknikker og mindfulness være nyttige verktøy. Å ta seg tid til rolige pustepauser eller meditasjon kan bidra til å senke stressnivået og gi en bedre følelse av kontroll. Fysisk aktivitet er en annen effektiv metode for stressmestring. Trening bidrar til å redusere stresshormoner og frigjøre endorfiner som fremmer velvære. Gode kostholdsgrep er å spise regelmessig for å unngå sterk sult, spesielt på ettermiddag og kveld.I tillegg er sosial støtte en viktig faktor i stresshåndtering. Å snakke med venner, familie eller få profesjonell hjelp kan bidra til å redusere følelsen av overveldelse og gi perspektiv på utfordringer. Ved å integrere disse strategiene i hverdagen, kan man håndtere stress på en måte som støtter en varig livsstilsendring. Suksessfaktorer i en livsstilsendringEn av de største feilene mange gjør i en livsstilsendring er å gå for hardt ut. For å unngå å miste motivasjonen er det viktig å starte smått og øke gradvis. En annen utfordring er kaloritelling som blir en besettelse. I stedet for å kun fokusere på kalorier, bør man legge vekt på matens næringsverdi og hva den tilfører kroppen, samt øke bevissthet på egne kroppslige signaler som for eksempel appetitt og tørste. Ved å mestre å samarbeide med kroppen basert på sin interne veileder så vil man kunne få til mindre forstyrrende signaler som er plagsomme i en endringsprosess. Et godt eksempel er å unngå skrubbsult slik at det blir lettere å gjøre gode valg i hverdagen. Mange utvikler en opplevelse av at «kroppen er fienden», spesielt ved ønske om vektnedgang. Dette er et krevende utgangspunkt for positiv opplevelse av endring. Det er stor verdi i å klare «spille på lag med sin egen kropp», og samle kropp og sinn.Noen kan også utvikle et usunt forhold til sunn mat, kjent som ortoreksi, der matvalg blir en tvangsmessig besettelse. Balanse er nøkkelen for å opprettholde en sunn livsstil uten unødvendig stress.Når man måler fremgang, bør man ikke kun se på vekt. Faktorer som energinivå, humør, hvordan klærne sitter, samt styrke og utholdenhet, gir et mer helhetlig bilde av helseforbedringer.For å gjøre endringene varige er det viktig å bygge nye vaner steg for steg. Å forsøke å endre alt på én gang kan være overveldende, mens potente, prioriterte og gradvise endringer øker sjansen for suksess. I tillegg er det avgjørende å finne sin «hvorfor» – enten det er å få mer energi, leve lenger eller forebygge livsstilssykdommer. En sterk indre motivasjon gjør det lettere å opprettholde gode vaner over tid. Konklusjon:Livsstilsendring handler ikke om raske løsninger, men om å finne vaner som fungerer for deg. Start smått, vær tålmodig, og fokuser på en helhetlig tilnærming med trening, kosthold, søvn og mental helse. For mange er det ikke hensiktsmessig å bite over alt på en gang. Ønsker du hjelp med livsstilsendringen, står vi klare for å hjelpe deg. Livsstilsendring med klinisk ernæringsfysiolog Våre medarbeidere har flere års arbeidserfaring og hhv minimum fem-årig profesjonsutdanning med mastergrad innen ernæring. Under kan du lese om personell med spisskompetanse for tema for denne artikkelen: Les omVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenBestill timeLes omVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenBestill timeLes omVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenSe alle medarbeidere Vårt personell har høyeste utdanning innen kostholdsveiledningVi består av et team av kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring innen bistand ved næringsmangler og vektnedgang. Se behandlere innen alle felt.Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad. Les også: Fem tankesett viktig for vektnedgang som skal vare13 ingredienser for å gå ned i vekt og få til varig vektnedgang Referanser:Lally, P., van Jaarsveld, C. H. M., Potts, H. W. W., & Wardle, J. (2009). How are habits formed: Modelling habit formation in the real world. European Journal of Social Psychology, 40(6), 998–1009. https://doi.org/10.1002/ejsp.674 Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Referanser:Lally, P., van Jaarsveld, C. H. M., Potts, H. W. W., & Wardle, J. (2009). How are habits formed: Modelling habit formation in the real world. European Journal of Social Psychology, 40(6), 998–1009. #### Matvalg for bedre håndtering av urinsyregikt Urinsyregikt, også kalt podagra, er en type leddgikt som oppstår når urinsyrekrystaller samler seg i leddene, noe som fører til smertefulle betennelser. For mange som lever med denne tilstanden, kan symptomene være svært plagsomme. Det som ofte overses er hvordan kostholdet kan påvirke sykdommens forløp. Eksperter på kosthold for urinsyregikt Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Hvordan påvirker kostholdet urinsyreproduksjonen?Visse matvarer, spesielt de som er rike på puriner, kan føre til økt produksjon av urinsyre. Når kroppen bryter ned puriner, dannes urinsyre som et biprodukt. De fleste mennesker skiller ut urinsyre gjennom urinen. Hos personer med urinsyregikt kan kroppen lage for mye urinsyre, eller de kan ha problemer med å bli kvitt den.Kosthold er derfor en viktig faktor i behandlingen. Ved å redusere inntaket av matvarer som inneholder mye puriner og velge alternativer som fremmer lavere urinsyrenivåer, kan man redusere risikoen for utbrudd av urinsyregikt. Matvarer som bør unngås for å redusere urinsyreDet er visse matvarer som er kjent for å inneholde høye nivåer av puriner, og disse bør unngås eller begrenses i kostholdet til personer med urinsyregikt. Disse inkluderer både kjøtt, sjømat og visse typer alkohol. Mat rik på puriner:Rødt kjøtt (som storfe, lam og svinekjøtt) er blant de største synderne når det gjelder purininnhold. Selv om kjøtt er en viktig proteinkilde, kan det å redusere mengden man spiser ha stor innvirkning på urinsyrenivåene.Skalldyr og fet fisk, som ansjos, sild, sardiner, og kamskjell, bør også unngås. Disse matvarene inneholder mye puriner og kan raskt øke urinsyrenivåene hos dem som er disponert for urinsyregikt. En annen matvaregruppe som bør unngås, er innmat som lever, nyre, og hjerte.Alkohol er en annen faktor som kan utløse urinsyregiktanfall. Dette gjelder spesielt øl og rødvin, som både er rike på puriner og kan påvirke kroppens evne til å kvitte seg med urinsyre. Ved å redusere eller eliminere alkoholforbruket, kan man oppleve en betydelig forbedring i urinsyregiktens håndterbarhet. Anbefalte matvarer for personer med urinsyregiktÅ velge riktige matvarer kan være like viktig som å unngå de dårlige. Heldigvis er det mange sunne og velsmakende alternativer som kan bidra til å redusere urinsyrenivåene. Mat uten purinerMange frukt og grønnsaker, sammen med kornprodukter, er gode alternativer for personer med urinsyregikt. Bær som kirsebær og blåbær har vist seg å være spesielt gunstige. Studier har vist at kirsebær kan bidra til å redusere betennelse og senke urinsyrenivåene, noe som gjør dem til en ideell frukt for personer med urinsyregikt. Urinsyregikt og tomaterTomater har lenge vært et diskusjonstema blant dem med urinsyregikt. Selv om de har et lavt purininnhold, rapporterer noen mennesker at tomater kan forverre symptomene. Forskning har ikke funnet en klar sammenheng mellom tomater og urinsyregikt, men det kan være at enkelte individer reagerer forskjellig på denne matvaren. For de fleste er tomater imidlertid et sunt valg som kan inngå i et balansert kosthold. Grønnsaker og urinsyregiktDet er mange myter rundt hvilke grønnsaker som kan påvirke urinsyregikt. Selv om noen grønnsaker inneholder puriner, er det viktig å merke seg at grønnsakspuriner har en annen effekt på kroppen enn puriner fra kjøtt og sjømat. Puriner i grønnsakerGrønnsaker som spinat, sopp og asparges har moderate mengder puriner. De fleste eksperter mener at disse ikke fører til urinsyregiktanfall som kjøttbaserte puriner gjør. Faktisk kan det å inkludere disse grønnsakene i kosten bidra til bedre helse på grunn av deres høye næringsinnhold og antioksidantnivåer.Visse matvarer, som selleri, ingefær, og brokkoli, er kjent for å kunne redusere urinsyrenivåene i kroppen. Disse kan inkluderes som en del av et balansert kosthold for bedre kontroll over urinsyregikt. Urinsyregikt og frukt – hvilke frukter er best?Frukt kan være en god kilde til viktige vitaminer og antioksidanter som støtter generell helse og kan hjelpe med å redusere betennelse. Imidlertid er det visse frukter som har fått spesielt mye oppmerksomhet når det gjelder urinsyregikt.Vitamin C er et kjent tilskudd som kan hjelpe til med å redusere urinsyrenivåer i blodet. Forskning viser at vitamin C kan øke nyrenes evne til å skille ut urinsyre, noe som kan bidra til å redusere risikoen for urinsyregiktanfall.Å inkludere matvarer som inneholder mye vitamin C, som sitrusfrukter, paprika og brokkoli, kan også være en naturlig måte å øke inntaket på. Kirsebær er kanskje den mest kjente frukten i forbindelse med urinsyregikt. Forskning viser at de kan bidra til å redusere urinsyrenivåer og betennelser, noe som kan minimere risikoen for utbrudd. Epler er en annen frukt som er kjent for å være urinsyregiktvennlig. De inneholder pektin, som kan hjelpe til med å binde urinsyre i kroppen og dermed fremme utskillelsen. Meieriprodukter og urinsyregikt Meieriprodukter kan ha en positiv effekt på urinsyregikt, spesielt hvis du velger fettfattige alternativer. Forskning tyder på at fettfattig melk og yoghurt kan bidra til å redusere urinsyrenivåene i kroppen. Dette skyldes sannsynligvis at disse produktene fremmer utskillelsen av urinsyre gjennom urinen. I tillegg kan de gi nødvendige næringsstoffer som protein og kalsium uten å tilføre for mye puriner. Urinsyregikt, havregryn og kornprodukterKornprodukter som havre, fullkornsbrød, og quinoa kan være gunstige for personer med urinsyregikt. Havregryn er et populært frokostvalg som gir viktige næringsstoffer som fiber og protein. Imidlertid har det blitt reist spørsmål om hvorvidt havregryn kan øke urinsyrenivåene.Selv om havregryn har puriner, er nivåene lave til moderate. For de fleste med urinsyregikt vil det ikke være et problem å spise det i moderate mengder. Omega-3-fettsyrerOmega-3, som finnes i fisk som laks og makrell, er kjent for å være betennelsesdempende. For personer med urinsyregikt kan dette være fordelaktig for å redusere leddsmerter. Hvis du ikke spiser mye fisk, kan du vurdere et tilskudd av fiskeolje, men vær forsiktig med fisketyper som inneholder høyt purininnhold. Betydningen av væskeinntak for håndtering av urinsyreGod væskebalanse er avgjørende for å hjelpe nyrene med å skille ut urinsyre effektivt. Vann er det beste valget for å holde seg hydrert. Ved å drikke rikelig med vann hver dag, kan du bidra til å skylle urinsyre ut av kroppen, noe som reduserer risikoen for krystallisering i leddene.Noen typer fruktjuice, som appelsinjuice, kan inneholde mye fruktose. Studier viser at høyt inntak av fruktose kan øke risikoen for urinsyregikt, så det er lurt å begrense forbruket av sukkerholdige drikker, inkludert fruktjuicer.  Alkohol og urinsyregiktØl og brennvin kan sterkt øke urinsyre. Rødvin inneholder lite puriner og moderat inntak ser ikke ut til å øke urinsyrenivåene i samme grad som øl og brennvin. Når det er sagt så finnes det ingen klare bevis for at rødvin kan senke urinsyre i blod direkte, slik som det er foreslått av noen. Rødvin inneholder alkohol, og alkohol hemmer nyrenes evne til å skille ut urinsyre slik at urinsyren blir værende i kroppen lenger.Selv om rødvin ikke er like sterkt knyttet til urinsyregiktanfall som øl eller sprit, kan den likevel utløse anfall hos noen. Det er derfor viktig å være forsiktig med alkoholinntaket generelt.For mange mennesker er alkohol en vanlig del av sosiale sammenkomster, men det finnes gode alternativer for dem som vil unngå å trigge urinsyregikt. Siden alkohol, spesielt øl og rødvin, kan utløse urinsyregikt, kan det være lurt å bytte dem ut. Du kan prøve alkoholfritt øl, urtesaft eller vann med sitron. Dette gir en forfriskende og tryggere måte å nyte sosiale arrangementer på uten å risikere en oppblussing av symptomer. Kjerringråd for urinsyregikt?Kjerringråd for urinsyregikt inkluderer flere naturbaserte løsninger som hevdes å lindre symptomer. Noen eksempler er eplecidereddik og gurkemeie, som antas å ha betennelsesdempende egenskaper.Andre populære råd er løvetann, kjent for sin urindrivende virkning, som kan bidra til å redusere urinsyrenivåer i kroppen. Brennesle er også ofte brukt for å bryte ned urinsyre og lindre smerter. Det er viktig å huske at selv om disse midlene kan ha effekt, bør man alltid konsultere en lege eller ernæringsfysiolog før man starter med slike behandlinger.Tabell: Matvarer som inneholder mye puriner Puriner i mat Høyt purin nivå100 – 1000 mg pr. 100g Moderat purin nivå9 – 100 mg pr. 100g Ubetydelig purin nivå Ansjos Fisk Kornprodukter Buljong Fjærkre Meieriprodukter Hjerne Kjøtt Frukt Gås Skalldyr Fettkilder (smør/oljer) Kjøttsaus Asparges Andre grønnsaker Hjerte Tørkede bønner Egg Sild Linser Nøtter Nyre Sopp Urter Makrell Erter Ris Kjøttekstrakt Spinat Salt Blåskjell - Sukker Rogn - Kaffe / te Sardiner - Eddik Kamskjell - Fruktjuice Brissel - - Gjær - - Konsultasjon med en ernæringsfysiologHåndtering av urinsyregikt er ikke en “one-size-fits-all”-tilnærming. Hver person kan reagere forskjellig på visse matvarer, og det er viktig å finne et kosthold som fungerer best for deg.Vår ernæringsfysiolog med spisskompetanse på urinsyregikt kan hjelpe deg med å skreddersy et kostholdsprogram. Det vil hjelpe deg å holde urinsyrenivåene i sjakk samtidig som det tar hensyn til dine behov, livsstil og preferanser. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Mestre varig vektnedgang med gode kostholdsgrep Varig vektnedgang handler om noen grunnleggende prinsipper: Når du ønsker varig vektnedgang er det noen fundamentale kostholdstiltak og egenskaper du burde mestre.Øving og etablering av disse vaner og tankesett legger grunnlaget for endringer du kan leve med over tid, og som kan la seg gjennomføre også etter at du har oppnådd vekten du ønsker deg.Som et fornuftig utgangspunkt så skal det nevnes at vektnedgang handler om gode valg (og fravær av dårlig samvittighet) på de fleste dager og uker i løpet av året. Du skal ikke la deg vippe av pinnen av unntak. unntak hører livet til.Unntakene skal du ikke være redd for. Det ødelegger ikke i det store bildet. Mestrer du punktene vi adresserer så vil du mestre varig vektnedgang. Dårlig samvittighet for unntak er knyttet til økt risiko for vektøkning.Om du starter med å fokusere på elementene under så er du godt i gang med vaner og egenskaper som øker sjansen for varig vektnedgang. Eksperter på kostveiledning for varig vektnedgang Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer 1.Unngå skrubbsult Sulthormoner har i oppgave å hindre vektreduksjon – ikke la dem styre.Du skal unngå skrubbsult i løpet av dagen, og særlig før middag. De aller fleste opplever sterk sult en eller flere ganger i løpet av dagen med påfølgende søtsug på kveldstid.Sultfølelsen skapes av sulthormoner i kroppen. De skilles ut som følge av at kroppen tolker kaloriunderskudd, og dermed vektnedgang, som “risiko for sult og død”. Sulhormonene skilles ut når det er lenge siden du har spist, eller om måltidene ila dagen har vært for små.Mange forsøker å sloss mot disse hormonene for vektnedgang. Det er en kamp de aller fleste taper på sikt, og i tillegg må man slite med dårligere overskudd og konsentrasjon i løpet av dagen- og ettermiddagen. Spis oftere – det temmer hormoneneTiltaket for mindre sult og søtsug er enkelt. Spis noen små måltider før du blir sulten. Det er ingen magisk antall måltider per dag du må følge, og det er ingen magiske tidspunkter på dagen du må spise. Glem mytene rundt fasting og “mat-stopp etter kl.20.00, eller var det kl.18?”.Du skal spise før du blir skrubbsulten. Det er lett å merke at man er sulten. Det er mer krevende å spise før man er blitt svært sulten.Det krever litt planlegging å ha lett tilgjengelig næring for hånden, men dette er nøkkelen til varig vektnedgang du kan leve med. Og i tillegg øker du kapasitet og konsentrasjon gjennom dagen. Det øker også sosiale evner og følelsesmessig regulering. Velg enkel og lettvint mat – det er ingen fasitIkke gjør det vanskelig, ta deg en neve nøtter og tørket frukt, ett knekkebrød med pålegg, eller en liten vanlig yoghurt. Det er ingenting magisk med disse eksemplene, for utenom at de ikke krever noe tilberedning. Det er mange veier til Rom.Nøkkelen til kaloriunderskudd og varig vektnedgang ligger i å øke kapasitet og evne til  å øve ned mengde mat i større måltider som f eks lunsj og middag.Det er lettere når du ikke er skrubbsulten. Du slipper skrubbsult når du har inntatt et strategisk mellommåltid.Du får også mindre søtsug på kvelden ved å spise jevnt. Dette gjør det lettere å øve på mindre mengde kosmat i kveldstimene. Kroppslige konsekvenserDesverre så går ikke vektnedgang uten kroppslige konsekvenser. Som nevnt så tolker kroppen vekttap som risiko for død. Kroppen vil signalisere “fysenhet” på kveldstid når du er på vei ned i vekt. “litt fysen” er i denne sammenheng, irriterende nok, “følelsen av suksess”. Vissheten om at denne følelsen er bekreftelse på hva du ønsker å oppnå kan gjøre det noe lettere å beherske.Kaloriunderskudd gir vektreduksjon. Det er kalorier i så og si all type mat. Det er mengde mat som først og fremst bestemmer mengde kalorier. Mindre kalori-inntak enn kalori-forbrenning gir vektnedgang, uavhengig av om det er «sunn mat» eller «usunn mat». FysenhetSom sagt vil oppleve å være noe fysen når du går ned i vekt. Dette er signalet som bekrefter at du lykkes med vektnedgangen din. Det er en fordel å øve på å koble fysenhet til noe positivt. Lettere sagt enn gjort, og muligvis et irriterende utsagn fra vår side, men ved å knytte en irriterende følelse til noe positivt så er det lettere å ikke la følelsen vokse, og ta overhånd.Ved mindre fokus på fysenheten så vil den forsvinne etter noen minutter, og du får bekreftet at du er på vei til målet uten for store anstrengelser.Du skal vite at denne håndterbare fysenheten vil gå over etterhvert. Blir det for ille så ta deg en liten matbit av et eller annet. Samme hva, men hold det lite. TrivselsbonusVed å kutte sult med en matbit før du er skrubbsulten så fjerner du «smerten» av sult, øker konsentrasjon og fokus, og øker sosial kapasitet.Dette er nyttig for prestasjon på jobb og i interaksjon med de du er glad i. I tillegg vil du erfare mindre pressende fysenhet på kvelden som vil hjelpe deg til å øve på mindre mengde mat og kos på kveldstid. Varig vektnedgang handler også om hyggeIkke ta vekk alt som er hyggelig. Det er ikke nødvendig. Varig vektnedgang handler om å mestre nye porsjoner. Nye porsjoner av all type mat. Du trenger ikke slutte med favorittkosen, men du må øve på “å stoppe” litt før. Dette er ikke lett, men det er nøkkelen til suksess. Husk at du ikke trenger egenskapen av f eks “å aldri spise sjokolade igjen. Du trenger egenskap av moderasjon. Øv på dette fra start. Helsebonus av varig vektnedgangOm du har et ønske om nok variasjon i kostholdet ditt for riktig mengde av viktige næringsstoffer (sunt kosthold) er det nødvendig med flere måltider. For eksempel så er det vanskelig å få til «fem om dagen» av frukt og grønt om du skal spise alt til middag. Spre maten ut over dagen.Om du har et ønske om å vedlikeholde muskelmasse i vektnedgangen din, eller sliter med oppblåst mage så er det også nødvendig å spise oftere, og redusere matmengden i større måltider, da måltidsmønster er grunnstøtten i tilnærming for effekt.Vektnedreduksjon handler om riktige porsjonstørrelser av all type mat og drikke. Riktig mengde til din kropp. Dette avgjøres av din forbrenning over tid. Vi er gode på å avdekke hvor mye mat du trenger. Parallelle kostholdsmål, som for eksempel ønske om vektnedgang samtidig med redusert kolesterol og/eller fordøyelsesbesvær, krever litt mer finspikking på matvarer i tillegg til grunnleggende måltidsrytme. Vi skriver mer om dette under andre emner. 2.Riktige porsjoner for sunn vektnedgangAlle trenger ulik mengde mat.Mengde mat for vektnedgang avhenger av en rekke individuelle faktorer, men mindre mengde mat enn hva du spiser for øyeblikket vil øke sannsynlighet for vektnedgang.Mindre mengde mat gir mindre kalorier. Mindre kalorier gir vektnedgang. Ikke heng deg opp i detaljer – det er kalorier i så og si all type matDet er kalorier i all type mat. Selv om det er ulik mengde kalorier i ulike typer mat og ulike næringsstoffer er det viktigste å redusere totale porsjoner for mindre kalorier. Vanskeligere behøver det ikke være.Du trenger ikke vite hvor mye kalorier det er i hver bidige matbit. Fokuser på mindre porsjoner i dine største måltider. Det er her du spiser mest kalorier.Du trenger ikke analysere kostholdet ditt med kaloritelling-programmer for å finne ut av dette. I hvilke måltider og tider på dagen spiser du mest mat?Vanligvis spiser man mest mengde mat og kalorier til lunsj, middag, og/eller kvelden. Det er ikke sikkert du spiser mye mat til disse måltidene, men en redusert mengde vil være avgjørende for vektnedgang. Husk at vi alle har ulik forbrenning.Mindre porsjoner kan oppleves slitsomt de første dagene, men kroppen og forventningen til mindre mat vil raskt hjelpe deg å akseptere endringen. Da går det mye lettere. Endring av vaner og naturlige mengde krever en innsats.  Mindre sulthormoner i omløp lettliggjør mindre lunsj og middagMindre porsjonsstørrelser er lettere når du ikke skrubbsulten. Derfor er steg èn å øve på å spise en matbit før du blir skrubbsulten. Dette er avgjørende for å lykkes med varig vektnedgang på enklere vis, og på langsikt.Reduser mengde mat til lunsj om det er mulig. Du skal vite at det kan være vanskelig å oppnå vektreduksjon om du har to varme måltider per dag. Ved varm lunsj må du være ekstra forsiktig med mengden.Blir du skrubbsulten i løpet av dagen, selv med mellommåltider før du er skrubbsulten, så har du tatt for liten porsjon til lunsj. Næringsinntak ila dagen burde sees på som “prestasjonsernæring”. Du spiser for overskudd til daglige gjøremål, og for å øve opp kapasitet til mindre mengde mat på ettermiddag/kveld.Det er vanlig at middagsporsjonen blir for stor. Reduser til èn stor porsjon om du serverer deg flere ganger, eller reduser til litt mindre porsjon om din ene porsjonen er for stor.Merk deg at vi ikke har omtalt type mat eller typer næringsstoffer. Kun porsjonstørrelse.For de fleste er det enklere å jobbe med mengde enn å skulle endre hele middagsmenyen. Og dette er desidert enklere enn å telle alle kalorier, eller forbanne enkelte næringsstoffer. Telling av kalorier er for slitsomt, og restriksjon av f eks karbo, er umulig på sikt. Alt om er umulig på sikt vil i de fleste tilfeller resulterer i vektøkning. Egenskapen du har bruk for resten av livetDet er uvant med mindre porsjon enn hva du er vant med. Du har innstilt forventning til at en viss mengde mat er riktig mengde mat for deg.Denne innstillingen kan endres. Når du har øvd ned porsjonen går det mye lettere. Det er overraskende hvor lite mat som faktisk er nok for å bli «passe mett». “Desverre” er tiden for “stappmett” forbi. Det er også en lettelse, da stappmett også er ubehagelig.I start av øvingsprosessen er det krevende å stoppe å spise før du pleier, men dette går fort over. Egenskapen om ny mengde mat er en egenskap du får bruk for resten av livet og vil være et avgjørende bidrag for vedlikehold av vekt.Dette betyr ikke at du aldri skal spise større porsjoner igjen, men du jobber inn en ny referanse på riktig mengde hverdagsmat. Dette gir vektnedgang som kan vare.Minner om at unntak ikke ødelegger. Det skal mye mat til for å gå opp èn kg i fettmasse. Faktisk så mye som ca seks store sjokoladeplater, i tillegg til din dagsforbrenning. Ja, du kan oppleve at vekten øker dagen etter et høyt matinntak, men dette er først og fremst glykogenlagring og væskevekt. ikke fettmasse.  3. Riktig kosekvoteDu skal spise «usunn» mat resten av livet.Når du ønsker varig vektnedgang skal du øve på egenskaper og endringer du har bruk for resten av livet. Da må vi ha med kosen.Vi må ha med mat og drikke som du knytter til «usunt». Du skal ikke øve på å aldri spise sjokolade eller potetgull igjen.For du skal jo spise sjokolade og potetgull igjen. Ha kos i skapetDu trenger å øve på riktig mengde kos som gir deg vektnedgang, samtidig som du kan kose deg med hva du er glad i. Det er ikke enkelt å øve på mindre mengde, men du får det til. Det kan oppleves diffust å øve på “mindre mengde”. Vi kan hjelpe deg å tydeliggjøre mengder som gir effekt.Det er ikke alltid du vil få til å stoppe inntak før enn vanlig, og det er greit.  Det viktigste er å øve. Det er denne øvingen som gir deg egenskapen du får bruk for resten av livet.Ikke la vær å ha kosen i skapet. For hva skjer etter en periode du har unngått alle godsaker? Da blir det fryktelig godt med store mengder. Like store mengder som før.Øv på å redusere mengder. Denne egenskapen trenger du resten av livet. Skriv ned kosekvoten dinNoter deg hva du ønsker å kose deg med i løpet av uken. Skriv ned mengde også. Er det sjokolade? Vin? Potetgull? Is? Alt sammen?De fleste må redusere på mengden i løpet av en uke, men ikke kutt vekk kosen helt! Sett deg noen nye mengdemål. Strenge lavkarbodietter uten rom for kos er for de fleste ikke mulig å opprettholde over tid, og da vil kiloene raskt komme tilbake.Det er krevende å spise og drikke mindre av hva du liker godt, men det er nettopp mestring av denne egenskapen som gir deg varig vektnedgang. Ikke la din kritiske stemme bryte deg nedDet er veldig vanlig å tenke stygt og nedlatende om seg selv. Stemmen som sier “du får det ikke til uansett” må konfronteres. Snakk tilbake. Ikke la selvkritiske tanker og dårlig samvittighet ødelegge for deg. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for noen type mat i kostholdet ditt. Gå i dialog med deg selv. Ikke aksepter nedlatende tanker.Vi er klar over at vi nå kanskje leker med ilden av hva som vil være noe irriterende å lese, men gi oss en sjanse. Bli med på tanken. Du kan kanskje erkjenne at du har en del tanker som ikke er spesielt snille ovenfor deg selv…?Mange drar nytte av å snakke høyt i starten. Det kan virke rart, men å snu den kritiske stemmen er avgjørende for varig vektnedgang og en sinnstilstand du kan leve med sammen med varig vektnedgang. 4. Fornuftige forventningerIkke la kroppen ødelegge for vektnedgangen din.Forutsigbarhet i hva du vil oppleve i vektnedgang er viktig. Du vil få kroppslige reaksjoner. Kjennskap til disse kan gjøre varig vektnedgang mindre frustrerende.Kroppen oppfatter vektnedgang som risiko for sult og død. Derfor skiller kroppen ut sulthormoner for å sloss om din fulle oppmerksomhet, og de vil forsøke å «presse deg» til å spise mer mat slik at du ikke skal gå ned i vekt. Fra kroppens perspektiv… ikke dø av sult..I en hektisk hverdag med oppgaver som skal løses og mennesker som skal hjelpes er det vanlig å ikke kjenne på å være sulten i en sterk grad, men så fort daglige oppgaver avsluttes er sult, fysenhet og slitenhet ofte pressende.Det er da «fast food» tjener gode penger på oss mennesker. Sult og slitenhet er oppskriften på raske matløsninger, «sluking av maten», og store porsjoner.Når du har spist en stor porsjon har sulthormonene gjort oppgaven sin, mens du sitter igjen med ubehagelig “matkoma” og stappmetthet. Og kanskje en del dårlig samvittighet…? Spill på lag med kroppenTrikset er å holde sulthormoner nede slik at du kan øve på mindre porsjoner, og i tillegg dra nytte av økt overskudd og mindre slitenhet.Start planlegging av enkle og raske mellommåltider til i morgen.Med mindre mengde sulthormoner vil du slippe skrubbsult og sterk slitenhet, men du vil fortsatt kjenne på at du vil ha mat. Spesielt på kveldstid. Det er her den irriterende “følelsen av suksess”, fysenheten, må øves mindre fokus.Det vil være sulthormoner i omløp når du går ned i vekt og du kan kjenne det som lett søtsug, saltsug, urolighet, «lyst på noe», eller rastløshet. Dette er tydelige signaler på at du er på vei ned i vekt. Det er en viss trygghet i å vite at fysenheten vil gå over etter en periode. Mest sannsynlig som følge av at du vier den mindre opperksomhet. Dette er en trent egenskap.Er fysenheten for sterk er det for mye sulthormoner i omløp. Spis en liten matbit om det blir for intenst. Å kjempe seg igjennom sterk sult gjennom dagen vil gi raskere vektnedgang enn å øve inn balansen om “litt fysen” på kveldstid, men det er tross alt varig vektnedgang som er viktigst. Det betyr ikke at det ikke er mulig å gå relativt raskt ned i vekt og samtidig etablere en strategi for varig vektnedgang, men det vil være mer krevende. Vi kan hjelp deg om du ønsker det. Sammen kan vi finne en fornuftig balanse som spiller på lag med din livssituasjon. Du tar valg. Vi veileder. Spill på lag med psykenEndring krever tilstedeværelse. Tilstedeværelse og fokus på de riktige tingene. De viktigste tingene har vi etablert. Du sitter selvsagt igjen med en rekke spørsmål. Disse svarer vi deg gjerne på. Ta kontakt.Tilbake til flyten.. Tilstedeværelse vil byttes ut med nye vaner. Da går det mer eller mindre av seg selv. Ny mengde mat handler ikke kun om sult og hormoner. Det handler også om vaner og forventninger til mengde mat.I måltider du skal spise mindre mengde er det lurt å bestemme seg for “ny mindre mengde mat” før måltidet. Server deg med planlagt mengde mat og fokuser på å spise saktere. Dette er lettere når du ikke skrubbsulten.Om du fortsatt har lyst på mer mat etter at du er ferdig, så ikke avfei muligheten. Vent 15-20 minutter til maten er fordøyd og kroppen skjønner at den har fått mat. Da tar metthetshormoner over og du vil kjenne deg «passe mett».Bestem deg da om du skal ha mer mat, eller ikke. Som oftest vil du velge å avslutte måltidet. Og dette uten den nedtrykkende følelsen av å være “stappmett”.Kanskje har du overskudd til å ordne det du lenge hadde håpet å få gjort… eller å få ut finger`n for den treningsøkta. Ikke hver dag, men noen dager. Mat er også følelserVarig vektnedgang handler ikke kun om mengder og sult. Mat handler også om kjedsomhet, tristhet, lykke, og forsterket hygge.Mat er ofte koblet til følelser, og mat brukes ofte til å takle, eller å feire, følelser. Dette gjør mat mer komplisert for mange av oss.Det er lettere å jobbe med mat og følelser når du ikke er skrubbsulten èn til to ganger i løpet av døgnet.Varig vektnedgang er ikke lett, og det er derfor du må øve på de riktige tingene med størst verdi som du får nytte av resten av livet.Det er godt med støtte når ting er vanskelig. Vær åpen om prosjektet ditt med de du er trygge på. De du bor med og dine nærmeste venner og kolleger kan være lurt å inkludere. Det er kjekt å ha noen på lag som kan støtte opp under “din nye riktige matmengde”.Om du er “dritt lei” av at alle skal mene noe om vektreduksjon og kosthold så hold det hemmelig. Du gjør noe riktig i matveien når ingen plukker opp på at du forsøker å gå ned i vekt. Husk at alt er “ja-mat” i dine riktige mengder. 5. Økt forbrenningKroppen bruker kalorier til hvilestoffskiftet som summer og går hele døgnet, og til hverdagsaktivitet og til trening.Om man bruker svært lite kalorier til hverdagsaktivitet og trening kan det for noen være vanskelig å oppnå motiverende vektnedgangshastighet kun ved å fokusere på porsjonsstørrelser og  kostholdsjusteringer.Det er ikke nødvendigvis tunge treningsøkter som må til for vektnedgang. Øk forbrenningen din med mer gange i løpet av dagen. Om du allerede er aktiv, og ikke har tid eller ønske om mer trening, så holder det med omtalt kostholdfokus. Uansett, så start rolig med økt aktivitet. Du oppnår mindre effekt på vektnedgang enn du kanskje tror med tøff trening. Du skal ikke grue deg til aktivitet og trening. Og du skal ikke trene på deg senebetennelser og vondter. Greier du å bygge muskler over tid vil dette hjelpe også i forhold til varig vektnedgang.  OppsummeringDu oppnår ikke varig vektnedgang med detaljfokus og “forbudt mat”. Det aller viktigste for vektnedgang handler ikke om spesifikke matvarer eller næringsstoffer.Mange synes det høres for vagt ut til å kunne stemme, men vektnedgang handler ene og alene om mindre mat i større måltider (og tidspunkter), som lar seg øves inn ved å unngå å bli skrubbsulten i løpet av dagen.Mellommåltider tar knekken på sulthormoner slik at du kan spise mindre til middag og kvelds.Vektnedgang er hyggeligere uten skrubbsult og dårlig samvittighet. Vi heier på deg.  Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Nei-mat for diabetikere | Tips for bedre blodsukkerkontroll Er det «nei-mat» eller «riktig mengde mat» som gjelder?Mange spør oss om «nei-mat» for å holde blodsukkeret stabilt og forebygge helsekomplikasjoner. Mange matvarer kan føre til raske blodsukkerstigninger og bør derfor begrenses eller unngås avhengig av type diabetes, alvorlighetsgrad, medisinbruk og type medisin. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilke matvarer diabetikere bør være forsiktige med, samt forskjeller i kosthold for type 1 og type 2 diabetes. Eksperter på kostveiledning for diabetes Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Diabetes type 2   Diabetes type 1   Matvarer diabetikere bør unngå eller redusereNoen matvarer forårsaker rask blodsukkerøkning og kan øke risikoen for komplikasjoner. Her er en liste over matvarer diabetikere bør være forsiktige med. Selv om noen typer mat og drikke kan øke blodsukkeret betraktelig så er riktige mengder det mest avgjørende. Mindre mengder at mat med «raske karbohydrater» vil gi lavere total blodsukkerstigning, og om man kombinerer slik type mat med næring som forsinker hastighet i fordøyelsen så kan de aller fleste nyte det meste uten totalrestriksjon. Med andre ord så finnes det ingen «nei-mat» for diabetikere. Sukkerholdige drikker og matvarerDisse matvarene inneholder raske karbohydrater som raskt øker blodsukkernivået:Brus og energidrikker med sukkerFruktjuice (selv naturlig juice har høyt sukkerinnhold, men vurderinger kan gjøres pga fruktsukker har en litt annerledes innvirkning på blodsukker)Kaker, kjeks og bakverkGodteri og sjokolade med høyt sukkerinnholdAlternativer: Vann, sukkerfri drikke, bær med lav GI, og sukkerfrie desserter basert på naturlige søtningsmidler. Raffinerte karbohydraterRaffinerte kornprodukter mangler fiber og fører til raske blodsukkerstigninger.Hvitt brød, hvit ris og vanlig pastaFrokostblandinger med høyt sukkerinnholdFerdigpakkede snacks som riskaker og saltkringlerAlternativer: Fullkornsprodukter som havregryn, quinoa, bygg og grovt brød tilsvarende minimum 75% fullkorn (Brødskalaen på kjøpebrød kan brukes som praktisk veiledning), men mer jo bedre. Stivelsesrike grønnsakerSelv om grønnsaker generelt er sunne, bør noen stivelsesrike varianter begrenses:Poteter (spesielt pommes frites)MaisErterAlternativer: Bladgrønnsaker, brokkoli, blomkål, paprika og tomater. Meieriprodukter med høyt fettinnholdMelk og visse typer yoghurt inneholder mye karbohydrater, noe som kan påvirke blodsukkeret negativt. Da hjertehelsen også utfordres ved ukontrollert diabetes over tid så er et hjertevennlig kosthold noe som burde tas hensyn til. Meieriprodukter med høyt fettinnhold kan redusere hastighet i blodsukker økning pga fettet forsinker fordøyelsen av melkesukkeret, men dett er ikke nødvendigvis så heldig for kolesterol og hjertehelse. Når det er sagt så er det mye som tyder på at siden meieriprodukter så næringsrikt som det er så vil det positive med inntaket være sterkere enn det mulig negative ift kolesterol. For å konkludere så er inntak av meieriprodukter for de fleste en god matkilde, men det er en fordel å ikke overdrive inntaket av:HelmelkSøtet yoghurtFløtebaserte sauserAlternativer: Magre meieriprodukter og sukkerfri yoghurt i måltider rik på fiber og sunne fettkilder, og plantebaserte melkeerstatninger. Alkohol og søte cocktailsAlkohol kan forstyrre blodsukkerreguleringen, spesielt søte drinker og øl.Øl og søte vinerLikører og cocktails med sukkerholdig juiceAlternativer: Tørr vin, sukkerfrie drinker, og begrenset alkoholforbruk i samråd med lege eller klinisk ernæringsfysiolog. Fritert og prosessert matFriterte og prosesserte matvarer inneholder ofte transfett og skjulte sukkerarter. Selv om transfett ikke direkte påvirker blodsukkeret så er dette en type fett som er særdeles uheldig for hjertehelsen om man spiser for mye av det.Pommes frites, chips og løkringerFerdigmat som frossenpizza og nudlerPølser og andre bearbeidede kjøttprodukterAlternativer: Ovnsbakte eller grillede alternativer, samt ferske råvarer. Hva er en sunn diett for diabetikere?Et sunt kosthold for diabetikere er basert på balanserte måltider rike på fiber, magre proteiner og sunne fettstoffer, samtidig som inntaket av bearbeidede matvarer og tilsatt sukker begrenses. Grunnprinsipper for et sunt diabetesvennlig kosthold inkluderer:Karbohydratkontroll: Være oppmerksom på hvor mye og hvilken type karbohydrater man inntar. Fiberrikt er nøkkelordet her.Lav glykemisk indeks (GI) matvarer: Velge langsomt fordøyelige karbohydrater som fullkorn, belgfrukter og grønnsaker.Unngå raffinerte sukkerarter: Kutte ned på sukkerholdige matvarer og drikker.Gode sammensatte måltider: Vær bevist å spise måltider med flere ingredienser som kombinerer karbohydrat, fett og protein. Dette vil forsinke fordøyelsen og sørge for at blodsukkeret ikke stiger raskt. Unngå småspising mellom måltider er en god retningssnor. Planlegg måltider og unngå skrubbsult.Unngå store porsjoner:Måltider med mye mat inneholder naturlig mer mengde karbohydrat. Det er derfor avgjørende å unngå stor mengde mat i et og samme måltid.Selv om grunnprinsippene er de samme for både type 1 og type 2 diabetes, er det noen viktige forskjeller i kostholdet deres. Forskjeller i kosthold for type 1 og type 2 diabetesSelv om både type 1 og type 2 diabetikere må regulere blodsukkeret gjennom kostholdet, påvirker de to sykdommene kroppen på ulike måter, noe som gjør at kostholdsanbefalingene vil variere. Likheter i kosthold  Balanserte måltider: Begge drar nytte av fiber, magre proteiner og sunne fettkilder.Karbohydratbevissthet: Siden karbohydrater har størst påvirkning på blodsukkeret, må begge typer diabetikere være bevisste på karbohydratinntaket.Lav-GI mat: Matvarer med lav glykemisk indeks bidrar til å jevne ut blodsukkersvingninger.Redusere raffinert sukker: Begge bør begrense sukkerholdige drikker, godteri og andre produkter med tilsatt sukker. Forskjeller i kostholdFokus og retningslinjer innen kosthold og en trygg blodsukkerregulering avhenger i stor grad av hvilken type diabetes man er rammet av, og til hvilen alvorlighetsgrad. Type 1 diabetes:Insulinavhengig, noe som betyr at maten ofte justeres etter insulindosering.Karbohydratregnskap er kritisk for å matche insulin med karbohydratinntaket.Mer fleksibilitet med matvalg, siden insulin kan justeres til maten man faktisk spiser.Målet er å unngå ekstreme blodsukkerfluktuasjoner via god kunnskap og kontroll på bruk av egenbehandling av insulin. Type 2 diabetes:Ofte håndtert med kosthold, trening og i noen tilfeller medisiner (ikke alltid insulin).Hovedfokus er for mange varig vektreduksjon og forbedring av insulinsensitivitet.Reduksjon av totale karbohydrater, spesielt raffinerte, er som regel avgjørende.Intermitterende faste og lavkarbodietter (som middelhavsdietten eller lav-GI dietten) kan hjelpe til med blodsukkerregulering, men disse strategiene er krevende og sjeldent bærekraftig. Derfor vil det være mye bedre å få hjelp til å mestre et kosthold som inkluderer gode karbohydratkilder i riktige porsjonsstørrelser, i kombinasjon med et fornuftig og persontilpasset måltidsmønster.Mens begge typer diabetikere bør spise en sunn og balansert diett, må type 1 diabetikere matche karbohydratinntaket med insulindosering, mens type 2 diabetikere ofte har fokus på å redusere insulinresistens gjennom livsstilsendringer. I praksis vil det si å hjelpe kroppen sin til å bedre regulere blodsukker. Mange har potensialet til å reversere sin diabetes type 2 med varige livsstilsendringer. Planlegging av måltider for diabetikereFor å holde blodsukkeret stabilt, bør diabetikere spise balanserte måltider med en god blanding av proteiner, fett og fiber. Regelmessige måltider, 3–5 ganger per dag, kan bidra til stabilt blodsukker. Eksempel på en dagsmeny for diabetikereDette er kun et rigid eksempel. Vi kan hjelpe deg med en god plan tilpasset deg, dine behov, din forbrenning og dine preferanser. Måltid Matforslag Frokost Havregryn med nøtter og bær, eller egg med avokado og fullkornstoast Lunsj Kyllingsalat med spinat, cherrytomater og olivenolje Middag Grillet fisk med quinoa og dampede grønnsaker Snacks Nøtter, gresk yoghurt, eller hummus med grønnsaker Porsjonsstørrelser må tilpasses individet for å riktig mengde energi for god funksjon og en sterk kropp med eller uten mål om vektnedgang. KonklusjonFor å håndtere diabetes effektivt er det viktig å unngå matvarer som fører til raske blodsukkerstigninger og heller fokusere på et balansert kosthold. Små endringer kan gi stor helsegevinst!Trenger du hjelp for å kartlegge og optimalisere kostholdet ditt for en god blodsukkerkontroll? Våre kliniske ernæringsfysiologer står klare for å hjelpe deg på video eller på vår klinikk i Oslo. Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Våre medarbeidere har flere års arbeidserfaring og hhv minimum fem-årig profesjonsutdanning med mastergrad innen ernæring. Under kan du lese om personell med spisskompetanse for tema for denne artikkelen: Bestill timeLes omVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenSe alle medarbeidere Vårt personell har høyeste utdanning innen kostholdsveiledningVi består av et team av kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring innen bistand ved ulike diabetesdiagnoser. Se behandlere innen alle felt.Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Overspisingslidelse: Symptomer, årsaker og behandling Overspisingslidelse, også kalt tvangsspising eller patologisk overspising, er en psykologisk lidelse der man har gjentatte episoder med ukontrollert overspising. Det vil si at man inntar mye større mengder mat enn normalt innen kort tid, ledsaget av en følelse av tap av kontroll mens det skjer.Overspisingslidelse ble først anerkjent som egen diagnose i 2013 (DSM-5), mens den tidligere ble kategorisert som en uspesifikk spiseforstyrrelse. Lidelsen er mindre kjent enn anoreksi og bulimi, men faktisk vanligere enn begge. Omtrent 2–3 % av befolkningen rammes, noe som gjør den til den vanligste spiseforstyrrelsen. Det forekommer hos begge kjønn i alle aldre, og mange har slitt med overspising siden tenårene. For en del oppstår problemet likevel i ung voksen alder, ofte etter strenge dietter. Eksperter på kosthold ved Overspisingslidelse Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Vanlig overspising vs. overspisingslidelse:Det er viktig å skille mellom hverdagslig overspising og den kliniske diagnosen overspisingslidelse. Mange kan tidvis overspise eller trøstespise som en reaksjon på stress, tristhet eller andre følelser. For eksempel er det vanlig å spise snacks eller søtsaker for trøst, og dette i seg selv er ikke en spiseforstyrrelse. Trøstespising betyr at man spiser for å dekke følelsesmessige behov heller enn fysisk sult, ofte mat som er rik på karbohydrater og fett.Disse episodene kan ha likhetstrekk med overspisingslidelse, men mangler den alvorlige, tvangspregede karakteren til en klinisk lidelse. Med andre ord finnes det en glidende overgang: Vanlig overspising eller trøstespising kan i verste fall utvikle seg til en overspisingslidelse dersom spiseproblemene blir hyppige, preget av kontrolltap og medfører betydelig fysisk eller psykisk ubehag. Symptomer og kjennetegn på overspisingslidelseDet tydeligste tegnet på overspisingslidelse er gjentatte episoder med ukontrollert overspising. Under en slik episoder spiser personen ekstreme mengder mat i løpet av kort tid. Maten er ofte kaloririk mat som personen i utgangspunktet prøver å unngå. Episodene ledsages av en følelse av tap av kontroll, og at man ikke klarer å begrense eller styre spisingen mens det står på. Personen spiser gjerne mye raskere enn normalt og fortsetter til han eller hun føler seg ubehagelig mett. Andre typiske symptomer inkluderer:Overspising uten fysisk sult og i skjul: Episodene kan oppstå uten at man egentlig er sulten. Spisingen drives av psykiske behov snarere enn av fysisk sult. Mange overspiser alene eller i hemmelighet fordi de føler skam over hvor mye de spiser.Negative følelser i etterkant: Etter en overspisingsepisode opplever man som regel intense negative følelser. Typisk beskrives sterk skam, avsky for egen atferd, skyldfølelse og nedstemthet rett etter at overspisingen er over. Den kortvarige “lettelsen” man fikk av maten, avløses raskt av psykisk ubehag.Ingen kompenserende atferd: I motsetning til bulimi prøver ikke personer med overspisingslidelse å «gjøre opp for seg» etter overspisingen gjennom oppkast, overdreven trening, avføringsmidler eller streng fasting. Fravær av kompensatoriske handlinger er et diagnostisk kriterium som skiller overspisingslidelse fra bulimi.Over tid vil de fleste med overspisingslidelse gå opp i vekt som følge av det høye kaloriinntaket, og mange utvikler overvekt eller fedme. Det er imidlertid viktig å merke seg at ikke alle med overspisingslidelse nødvendigvis er overvektige – man kan tilsynelatende være normalvektig, så vekt alene er ingen pålitelig indikator på hvem som sliter med overspising (Store medisinske leksikon, 2023). Diagnose og kriterierFor å få diagnosen overspisingslidelse må overspisings-episodene inntreffe jevnlig (minst én gang i uken over en periode på tre måneder). I tillegg vektlegges de kjennetegnene vi har listet opp over: Episoder med objektivt store mengder mat kombinert med kontrolltap og påfølgende skam og ubehag.Det skal ikke forekomme regelmessig kompenserende atferd som ved bulimi (for eksempel selvpåført oppkast eller ekstrem trening). Overvekt er ikke et krav for diagnosen. Selv om mange med overspisingslidelse er overvektige, er det ikke alltid tilfelle. Overspising kan også forekomme hos personer som er normalvektige. Diagnosen stilles som regel av lege eller psykolog i samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog etter en grundig kartlegging av spisevaner, fysiske helseparametre og psykisk tilstand. Årsaker til overspising og overspisingslidelseÅrsakene til overspisingslidelse er multifaktorielle og varierer fra person til person. Det finnes med andre ord sjelden én enkelt utløsende faktor. Som med andre spiseforstyrrelser oppstår lidelsen gjennom et samspill av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Arv og biologi kan gi en sårbarhet enkelte kan ha en genetisk disposisjon eller personlighetstrekk som øker risikoen.Psykologiske faktorer:Mange bruker overspising som en mestringsstrategi for å håndtere vanskelige følelser som stress, angst, tristhet eller ensomhet. Maten fungerer da som en måte å dulme eller flykte fra følelsesmessig ubehag på, heller enn at overspisingen skyldes dårlig viljestyrke. Faktisk beskriver mange at det kan kjennes «lettere» å forholde seg til det fysiske ubehaget ved å være stappmett enn til den psykiske smerten. Maten gir en kortvarig trøst eller bedøvelse når vonde følelser tar overhånd. Overspising blir på denne måten et følelsesmessig utløp, noe som midlertidig demper angst eller nedstemthet, men som samtidig kan skape en ond sirkel av skyld og mer overspising.Traumer og oppveksterfaringer:Livshendelser og miljø spiller ofte en betydelig rolle. Mange med overspisingsproblematikk har traumatiske opplevelser eller belastende oppvekstsvilkår i bakgrunnen. Eksempler kan være mishandling i barndommen, mobbing, omsorgssvikt eller andre psykososiale påkjenninger. Forskning har for eksempel funnet at personer som har opplevd mobbing oftere utvikler bulimi eller overspisingslidelse enn de som ikke har blitt mobbet. Det å bli ertet for vekt eller utseende henger også sammen med overspising og kroppsmisnøye hos mange.Streng diett og “jojo-slanking”:I en del tilfeller ser man at strenge dietter og slankekurer kan utløse en ond sirkel av overspising. Mange forteller at overspisingslidelsen startet etter en periode med kraftig slanking eller svært restriktivt kosthold. Man forsøker å gå ned i vekt med strenge dietter, men ender opp med tap av kontroll og overspising, som igjen fører til vektoppgang og nye dietter. Over tid kan dette mønsteret feste seg.Ikke mangel på viljestyrke:Det er viktig å understreke at overspisingslidelse ikke skyldes latskap eller dårlig disiplin. Dette er en kompleks psykisk lidelse. Ofte forekommer den sammen med andre psykiske helseproblemer (såkalt komorbiditet). Mange med overspisingslidelse har eller har hatt perioder med depresjon, angst eller rusproblemer. Slike tilleggsproblemer kan både bidra til at overspising oppstår og opprettholdes, og omvendt kan overspising forverre den psykiske helsen, slik at man kommer inn i en negativ spiral. Konsekvenser av overspisingOvervekt er den vanligste komplikasjonen ved overspisingslidelse, og mange ender opp med helseutfordringer knyttet til høy vekt. I tillegg er psykiske og sosiale konsekvenser svært vanlig. Skamfølelsen gjør også at mange isolerer seg sosialt. Man unngår å spise sammen med andre eller trekker seg fra sosiale situasjoner av frykt for å bli dømt. Over tid kan personer med overspisingslidelse føle seg svært ensomme. Noen får til og med problemer med økonomien, ettersom hyppige overspisingsepisoder med store mengder mat kan bli kostbart. Alt dette kan gå utover jobb, studier og forholdet til familie og venner. Psykisk er overspisingslidelse forbundet med økt risiko for depresjon og angst, og mange strever med lav selvfølelse. Overspisingslidelse kan altså gripe inn i svært mange områder av livet: Fysisk helse, mental helse, økonomi og sosiale relasjoner. Hjelp og behandling for overspisingslidelseDet er mulig å bli helt frisk fra en overspisingslidelse, men de fleste vil trenge profesjonell hjelp og støtte på veien. Fordi tilstanden har både en psykologisk og en fysisk side, anbefales ofte en kombinert behandlingsinnsats med både samtaleterapi og ernæringsveiledning.Hos Kostholdsendring.no har vi erfarne kliniske ernæringsfysiologer som står klare for å hjelpe. Målet er å etablere regelmessige, balanserte måltidsrutiner som forebygger ekstreme sultfølelser og demper overspisingstrangen. Vi jobber også systematisk med å normalisere forholdet til mat, og har fokus på avlæring av strenge dietter og tankegangen om at noen matvarer er forbudte, som ofte opprettholder den onde sirkelen. Prognose ved overspisingslidelseMed riktig behandling opplever mange en betydelig bedring. Forskning viser at en del kan få tilbakefall i perioder, men også at en stor andel får godt utbytte av behandling og oppnår varig forbedring. Jo tidligere man griper inn, desto bedre. Ved å endre tankemønstre og etablere sunnere vaner kan de fleste lære seg verktøy for å holde overspising under kontroll. Selv om veien ut av en overspisingslidelse kan være krevende, er full tilfriskning er mulig med støtte, riktig behandling og egeninnsats. Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad. Under kan du lese om personell hos oss som har spisskompetanse på Overspisingslidelse: Bestill timeLes omVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethLes omVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenSe alle medarbeidere Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Referanser (2021). Spiseforstyrrelser – nasjonale faglige retningslinjer.(2023). Overspisingslidelse.Store medisinske leksikon. (2023). Overspisingslidelse.(2022). Ulike veier inn til spiseforstyrrelser. Tidsskrift for Norsk psykologforening. #### Overvekt hos barn | Behandling, tiltak og nyttige råd Barn som øker i vektOvervekt er det første nivået av økt kroppsvekt utover det som anses som normalt for barnets alder og høyde. Fedme er en mer alvorlig tilstand, ofte forbundet med større helserisiko. Jo høyere BMI, desto større er sjansen for å senere i livet utvikle sykdommer som type 2-diabetes, høyt blodtrykk og søvnapné.I denne artikkelen skal vi gi deg en helhetlig oversikt over overvekt hos barn, hva det innebærer, hvilke årsaker som ligger bak, hvordan man kan måle og forstå barnets vektstatus, og ikke minst hvilke tiltak og behandlingsformer som finnes. Kostveiledning for barn med overvekt  Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer BMI-beregning for overvekt hos barn Overvekt hos barn oppstår når barnet får i seg mer energi enn det forbruker over tid. Dette overskuddet lagres som fett, og over tid kan dette føre til en helserisiko. For barn brukes BMI justert etter alder og kjønn, kjent som BMI-percentiler eller IsoBMI, for å vurdere om vekten er innenfor det normale området.Et barn regnes som overvektig når BMI-en er over 85-percentilen, og som har fedme når den overstiger 95-percentilen. Disse verdiene må sees i sammenheng med barnets vekstkurve, kroppsbygning og generell helse. BMI for barn med overvekt-måling er et viktig verktøy på populasjonsnivå, men må på individnivå tolkes i lys av en helhetlig vurdering gjort av helsepersonell. Årsaker til overvekt blant barn og ungeOvervekt hos barn oppstår sjelden på grunn av én enkelt faktor. Ofte er det et samspill mellom genetikk, miljø, vaner og følelser. Nedenfor kommer de vanligste årsakene til at barn utvikler overvekt, og hvorfor det er viktig å forstå helheten bak utfordringen: Genetiske og biologiske faktorer: Arv spiller en viktig rolle. Barn med foreldre som har overvekt, har høyere risiko for selv å utvikle det. Genetiske faktorer kan påvirke forbrenning, appetitt og fettlagring.Livsstilsvaner og kosthold: Et kosthold rikt på kalorier, sukker og mettet fett, i kombinasjon med stillesittende aktiviteter som skjermtid, er den vanligste årsaken til vektøkning hos barn. Når barn ikke får nok fysisk aktivitet, forstyrres energibalansen.Psykiske og sosiale påvirkninger: Stress, søvnproblemer og lavt selvbilde kan føre til overspising eller et usunt forhold til mat. Mange barn bruker mat som trøst. I tillegg spiller tilgjengelighet av mat, reklame og sosioøkonomiske forhold inn. Behandling for overvekt hos barnÅ hjelpe barn med overvekt handler ikke om strenge dietter eller rigid kaloritelling – det handler om å skape en trygg, positiv og varig endring i hverdagen. Vår tilnærming inkluderer tilpasning, støtte og livskvalitet fremfor hurtige løsninger. Behandlingen bygger på tverrfaglig kompetanse og individuelle behov. Kosthold som spiller på lag med barnets hverdag:Et effektivt og bærekraftig kosthold for barn bør:Ikke utelukke favorittmat, men heller justere mengder og spiserytme.Bygge på familiens eksisterende vaner, slik at det oppleves naturlig og gjennomførbart.Sørge for at barnet aldri er skrubbsulten – jevne måltider holder sulthormonene stabile og forebygger overspising.Inkludere barnets ønsker og preferanser for å gi mestring og eierskap til endringene.Kostholdsendring AS har dyktige ernæringsfysiologer som har spesialisert seg på barn. Vi kan bistå barn og/eller foreldre for en trygg vektnedgang hvor vi tar hensyn til både ernæringsbehov og livsglede. Barnet skal kunne spise sammen med familien uten å føle seg annerledes. Ønsker du å komme i gang med kostholdsendring? Du kan booke konsultasjon hos en av våre kliniske ernæringsfysiologer med spisskompetanse på barn og overvekt ved å trykke her. Flere tiltak ved overvekt hos barnI tillegg til kostholdsendringer er det viktig å møte barnet med en helhetlig tilnærming – hvor både følelsesmessige behov, motivasjon og mestring får plass. En trygg og varig livsstilsendring handler ikke bare om mat, men også om hvordan barnet har det i hverdagen. Her er noen sentrale områder som bidrar til en bærekraftig og helsefremmende behandling: Psykologisk trygghet og emosjonell støtte:Overvekt handler ofte like mye om følelser som mat. Mange barn spiser i respons på stress, kjedsomhet eller lav selvfølelse. Derfor inngår emosjonell støtte som en viktig del av behandlingen. Kostholdsendring AS samarbeider med psykologspesialister og psykoterapeuter ved behov – spesielt ved overspisingsproblematikk eller utfordringer med kroppsbilde. Fysisk aktivitet som gir glede, ikke press:Målet er ikke å tvinge barnet inn i treningsrutiner, men å finne aktiviteter barnet liker. Det kan være lek, dans, turgåing eller sport – alt som fremmer bevegelse og mestring. Bevegelse skal ikke oppleves som straff, men som noe lystbetont og gøy.Gjennom partnere som Sportsklinikken og VimScore tilbyr Kostholdsendring AS også profesjonell treningstilpasning med personlige trenere og fysiologer – både digitalt og fysisk i Oslo. Tverrfaglig støtte og helhetlig behandling:Behandlingen koordineres i et tverrfaglig nettverk bestående av erfarne fagpersoner som samarbeider tett for å sikre helhetlig oppfølging og tilpassede løsninger for hvert enkelt barn:Kliniske ernæringsfysiologer som skreddersyr kostholdet.Psykologer og psykoterapeuter som hjelper ved emosjonelle barrierer.Søvnleger og fysikalske medisinere ved behov for spesialisert hjelp.Denne helhetlige modellen sikrer at barnets utfordringer møtes på alle nivåer – fysisk, psykisk og sosialt. Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad. Under kan du lese om personell med spisskompetanse på barn med vektutfordringer. Bestill timeLes omVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethSe alle medarbeidere Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Ofte stilte spørsmål om overvekt hos barn Er BMI et godt mål på overvekt for barn? BMI er et nyttig verktøy for å vurdere vekt i forhold til høyde, men hos barn må det alltid tolkes ut fra alder og kjønn ved hjelp av percentiler. Det gir et bilde på hvor barnet ligger i forhold til jevnaldrende, men bør kombineres med vurderinger av vekstkurve, kroppsammensetning og generell helse. Hvorfor er noen barn overvektige? Overvekt oppstår som oftest på grunn av flere samvirkende faktorer. Det kan være genetikk, kosthold, lite fysisk aktivitet, psykiske utfordringer, søvnmangel og sosiale forhold. Miljø, rutiner i hjemmet og reklamepåvirkning spiller også en rolle. Kan man snakke med barn om overvekt? Ja, men det må gjøres varsomt og med fokus på helse og trivsel – ikke kropp og utseende. Det er viktig å bruke et språk som er støttende og inkluderende, og unngå skyld eller skam. Samtalen bør handle om energi, glede, aktivitet og god mat – og alltid være preget av trygghet og mestring. Kan barn gå ned i vekt? Mange barn trenger ikke nødvendigvis å «gå ned» i vekt, men heller vokse inn i vekten ved å stabilisere den mens høyden øker. Ved høy grad av overvekt kan moderat vektnedgang være aktuelt, men det bør alltid skje i samråd med helsepersonell og uten strenge dietter eller press. Hvordan hjelpe overvektige barn? Støtt barnet med gode rutiner for måltider, aktivitet og søvn. Gå foran som et godt eksempel og gjør endringer som hele familien kan ha nytte av. Profesjonell hjelp fra ernæringsfysiolog, lege eller psykolog kan være nyttig. Det viktigste er at barnet føler seg støttet og forstått – ikke dømt. Trenger barn en spesiell diett ved overvekt? Nei, de fleste barn trenger ikke en streng diett. Det viktigste er å etablere sunne og balanserte måltider som dekker barnets behov for energi og næring – uten forbud eller rigid kontroll. Fokuset bør ligge på regelmessig måltidsrytme, porsjonskontroll og matglede. En fleksibel kostholdsplan som inkluderer mat barnet liker, gir ofte best og varig effekt. Hva kan man gjøre når ungdommen legger på seg? Ungdomstiden er preget av store endringer og økt sårbarhet. Unngå pekefingre og vektfokus – støtt heller sunne vaner som god døgnrytme, regelmessige måltider og fysisk aktivitet. Vær tilgjengelig for samtaler og tilby profesjonell hjelp ved behov, særlig hvis endringen skjer raskt eller påvirker ungdommens selvbilde. Hvor mange barn i Norge er overvektige? Tall fra Folkehelseinstituttet viser at rundt 15–20 % av barn og unge i Norge har overvekt eller fedme. Andelen har økt de siste tiårene, særlig i visse geografiske og sosioøkonomiske grupper. #### Økt risiko for hjertesykdom når vi blir eldre Med alderen opplever flere forhøyede kolesterol- og fettstoffnivåer i blodet, samt økt blodtrykk. Disse faktorene øker risikoen for å utvikle hjertesykdommer som slag og hjerteinfarkt. Årsaker til økt forekomst av disse risikofaktorene er økt slitasje og mindre fleksibilitet på blodkar, samt at det skjer endringer i metabolismen. I tillegg vil faktorer som redusert fysisk aktiv og det er økt forekomst av diabetes øke risikoen. Gener, røyking, overvekt og et usunt kosthold vil også kunne bidra til forhøyede nivåer av fettstoffer og blodtrykk.En sunn livsstil og medisinsk oppfølging er derfor viktig i forebyggingen og behandlingen av hjertesykdom. Et sunt kosthold og vektkontroll kan bidra til betydelig forbedrede kolesterol- og fettstoffnivåer og redusert blodtrykk, og dermed redusere risikoen for hjertesykdom. Sunt kosthold og vektkontroll vil også være viktig i forebygging og behandling av diabetes, som i seg selv utgjør en risikofaktor for hjertesykdom.Med økende risiko for forhøyede fettstoffnivåer, høyt blodtrykk og diabetes på grunn av fysiologiske endringer og endret livsstil når man blir eldre, bør et hjertevennlig kosthold tilpasset den enkeltes problemstillinger og livsstil være helt sentralt i forebyggingen av hjertesykdom. Vi kan veilede deg i de endringene du bør gjøre for å forebygge hjertesykdom og også bistå i vurdering av medikamentell behandling eller eventuelle endringer. Eksperter på kosthold for hjertehelse Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Høyt kolesterol   Høyt blodtrykk    Høyt kolesterolForhøyede verdier av LDL-kolesterolet kan øke risikoen for hjertesykdom. Endringer i metabolisme og hormonnivåer som forekommer som en naturlig del av aldring, kan bidra til økning i LDL-kolesterol. Usunt kosthold, overvekt og røyking vil også kunne øke disse verdiene. Et sunt kosthold og vektkontroll vil for mange kunne bidra til å senke nivåene tilstrekkelig, men flere vil også behov for medikamentell behandling.Det varierer hvilke målverdier man bør ha for kolesterol. Personer med diabetes og/eller andre risikofaktorer for hjertesykdom bør etterstrebe lavere kolesterolnivåer enn andre. I tillegg varierer det også hvor lett påvirkelig kolesterolet er hos den enkelte, noe som i stor grad påvirkes av gener. I noen tilfeller kan tettere medikamentell behandling og et «strengere» kosthold derfor være nødvendig. Individuell veiledning vil derfor være nødvendig. Vi kan bistå med veiledning angående kosthold og livsstil generelt, samt vurdering av medikamenter, slik at du oppnår gode kolesterolverdier.Høye triglyseriderNivåer av triglyserider i blodet som overstiger det normale, også kjent som hypertriglyseridemi, kan øke risikoen for hjerteinfarkt og slag. Risikofaktorer inkluderer usunt kosthold, overvekt, inaktiv livsstil, røyking, høyt alkoholinntak, samt visse medisinske tilstander som diabetes og bruk av spesifikke medikamenter. Når man blir eldre vil også fysiologiske endringer, som endringer i kroppens metabolisme, kunne bidra til forhøyede nivåer. Det er derfor en økt forekomst av hypertriglyserid når man blir eldre.Flere vil kunne oppnå fine triglyseridnivåer og redusere sin risiko for hjertesykdom ved å gjøre relevante livsstilsendringer; ved å bli mer fysisk aktiv dersom man er inaktiv, ved å slutte å røyke dor de som røyker, ved å redusere alkoholinntaket, og ved å oppnå vektreduksjon dersom man er overvektig. Et livsstilstiltak som ofte vil være effektfullt og relevant for de aller fleste, er å gjøre endringer i kostholdet. Det som er spesielt viktig er, er å velge sunne fettkilder og inkludere mer fiberrikt mat. Vi kan bidra med veiledning tilpasset dine utfordringer og ditt kosthold.Høyt blodtrykk / hypertensjonMed alderen vil blodkarene bli mindre fleksible, noe som øker risikoen for å få høyt blodtrykk, også kjent som hypertensjon. Usunt kosthold med blant annet mye salt, inaktiv livsstil, høy kroppsvekt, røyking og høyt inntak av alkohol er også faktorer som kan øke risikoen. Redusert tørstefølelse, som flere opplever når de blir eldre, og påfølgende dehydrering, kan også bidra til høyt blodtrykk. En sunn livsstil som inkluderer et sunt kosthold og fokus på å tilstrekkelig væskeinntak, vil være en viktig del av forebyggingen og behandlingen av et høyt blodtrykk. For noen vil medikamentell behandling vil også være nødvendig.De viktigste faktorene i kostholdet for et godt blodtrykk er mengden av mineralene natrium og kalium kostholdet. Ved å begrense inntaket av natrium (salt) i maten og øke inntaket av kalium, kan man oppnå reduksjoner i blodtrykket. Det gjennomsnittlige daglige saltinntaket er 10 gram, noe som er det dobbelte så mye som anbefalt (5 g). Det kan oppleves utfordrende å få til et saltredusert kosthold, da mye av den maten vi finner i butikken inneholder en del salt. Vi kan bistå med veiledning til hvordan du kan oppnå et kosthold som vil bidra til forbedringer i blodtrykket ditt. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Paleo-diett: En komplett guide og måltidsplan Er Paleo-diett løsningen? Paleo-dietten – eller steinalderkost som den ofte kalles – bygger på en enkel idé: spis som menneskene gjorde før jordbruket. Fokuset ligger på naturlige, uprosessede råvarer som kjøtt, fisk, grønnsaker, frukt, nøtter og frø. Matvarer som korn, belgfrukter, meieriprodukter og alt som kan kalles “moderne” er ute av bildet.Tilhengerne mener dette er veien tilbake til en mer naturlig og sunn livsstil. Kritikerne kaller det en historisk forenkling – eller et kostholdsideal basert på en myte. Så hva er egentlig sant? Her får du hele bildet. Eksperter på kosthold for varig vektnedgang Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Historien bak steinalderkostPaleo-dietten springer ut fra teorien om at menneskets genetikk er dårlig tilpasset moderne kostholdsvaner, og at overgangen til jordbruk førte til helsemessig forfall. Ideen ble særlig kjent gjennom forfattere og forskere som Loren Cordain og Boyd Eaton på 1980- og 90-tallet.Men denne fortellingen har sine svakheter. For det første fantes det ikke én steinalderdiett – ulike jeger- og sankersamfunn hadde helt ulike kostvaner. Noen spiste mye fisk, andre frukt og røtter, og noen spiste faktisk korn lenge før jordbruket tok av. For det andre har mennesker utviklet genetiske tilpasninger, som evnen til å fordøye laktose og stivelse.At steinaldermennesker ikke led av fedme og diabetes, er også et argument som trenger nyanser. De levde kortere liv, var fysisk aktive hele dagen og døde ofte av skader eller infeksjoner. Å bruke dette som bevis for at kostholdet var perfekt for oss i dag, blir derfor litt som å si at vikingkost gir evig liv. Hva kjennetegner paleo-dietten?Naturlige, hele matvarer uten bearbeidingRikelig med frukt og grønnsakerMagert kjøtt og fisk som proteinkilderIngen korn, belgfrukter eller pasteurisert melkIngen tilsatt sukker, kunstige søtningsmidler eller prosesserte oljerFokus på sunne fettkilder som olivenolje og avokadooljeBegrenset eller ingen stivelsesrike grønnsaker som mais og hvite poteterEt fellestrekk er at man forsøker å spise mat som kunne vært tilgjengelig før moderne landbruk og industri. Hvor realistisk det er i praksis, er en annen sak. Fordelene med paleo-diettDet er ikke vanskelig å forstå hvorfor mange opplever positive effekter. Ved å kutte ut sukker, ultraprosessert mat og raffinert korn, reduseres energiinntaket nesten automatisk. Mange rapporterer:Raskere metthetsfølelseStabile blodsukkernivåerMindre småspisingBedre tarmfunksjon og fordøyelse (hos noen)Økt energi og bedre søvn (hos noen)Kort sagt: det er mye bra i paleo – men det betyr ikke at ideologien bak er udiskutabel. En moderne plantebasert diett med fullkorn og belgfrukter kan gi mange av de samme helsefordelene – uten å måtte unngå melk i kaffen eller kikerter i salaten. Autoimmun paleo-diett: Støtte for immunforsvaretAutoimmun paleo-diett (AIP) er en videreføring av paleo-dietten, spesielt utviklet for personer med autoimmune sykdommer som Hashimotos tyreoiditt, leddgikt eller psoriasis. I tillegg til å kutte ut korn, meieriprodukter og belgfrukter, eliminerer AIP også matvarer som egg, nøtter, frø og nattskyggeplanter (som tomat, paprika og aubergine), da disse antas å kunne trigge immunrespons og lavgradig inflammasjon hos enkelte.Målet er å redusere betennelsestilstander i kroppen og skape et «betennelsesdempende» miljø. Noen rapporterer bedring av symptomer, særlig i kombinasjon med vektregulering og bedre blodsukkerkontroll. Samtidig er det viktig å påpeke at lavgradig systemisk inflammasjon ofte reduseres ved vektnedgang – uavhengig av hvilke matvarer man spiser. Det er altså ikke nødvendigvis selve elimineringen av visse matgrupper som gir effekt, men snarere det totale energiunderskuddet og forbedret metabolsk helse.Et annet viktig aspekt er tarmhelsen. AIP inneholder ofte mye grønnsaker og naturlige råvarer, som i seg selv kan støtte en sunn tarmflora. Økt fiberinntak er kjent for å bidra til lavere betennelse, både gjennom bedre fordøyelse og gunstig påvirkning på tarmmikrobiomet. Likevel kan det være utfordrende å få i seg nok fiber på en paleo- eller AIP-diett, spesielt fordi fullkorn – som er en av våre mest konsentrerte kilder til fiber – er ekskludert. Å dekke det daglige anbefalte fiberinntaket utelukkende gjennom grønnsaker og frukt krever svært store mengder mat, noe som kan være upraktisk og lite gjennomførbart i lengden.Av den grunn bør personer som vurderer AIP gjøre det med god veiledning, og gjerne som en midlertidig eliminasjonsfase etterfulgt av gradvis reintroduksjon av matvarer, for å finne en balanse som både er antiinflammatorisk og bærekraftig over tid.Les mer om betennelsesdempende strategier og revmatiske lidelser her Hva sier forskningen?Forskningen på paleo-diett har vist flere kortsiktige helsegevinster. Enkelte studier peker på forbedret blodsukkerkontroll, lavere blodtrykk og vektnedgang – særlig når man sammenligner med typiske vestlige kostholdsvaner. Mange av disse effektene kan imidlertid forklares med redusert energiinntak og høyere andel ubehandlet mat, snarere enn selve fraværet av korn, belgfrukter eller meieriprodukter.Et kjent eksempel er Lindeberg et al. (2007), som viste at paleo-diett forbedret blodsukker mer enn middelhavskost hos personer med hjerte- og karsykdom og prediabetes. Men også middelhavskost viste gode resultater – og den er langt enklere å følge over tid. Andre studier, som Osterdahl et al. (2008) og Frassetto et al. (2009), viste lignende fordeler, men over svært korte tidsperioder (2–3 uker til 10 dager). Slike studier sier lite om langtidseffekter eller gjennomførbarhet.Når vi ser på forskning som tar for seg varighet og livskvalitet, blir bildet mer nyansert. I Mellberg et al. (2014), som fulgte kvinner i to år, viste paleo raskere vekttap i starten – men etter to år var forskjellen mot kontrollgruppen liten. Flere deltakere rapporterte også vanskeligheter med å følge dietten over tid, og risiko for lavt inntak av kalsium og visse B-vitaminer ble fremhevet.I tillegg finnes studier som ikke viser noen overlegen effekt av paleo sammenlignet med andre velbalanserte kosthold. I en systematisk oversikt publisert i Nutrition Reviews (Manheimer et al., 2015), ble det konkludert med at selv om paleo-diett ga noen helseforbedringer, var forskjellene ofte små, og kvaliteten på dokumentasjonen begrenset. En annen gjennomgang i Frontiers in Nutrition (Obert et al., 2016) advarte mot de langvarige ernæringsmessige konsekvensene av å utelate hele matvaregrupper uten medisinsk grunn.Videre er det psykiske og sosiale aspektet viktig: paleo-dietten er krevende å gjennomføre i et moderne samfunn. Den utelukker vanlige og næringsrike matvarer, noe som kan skape unødvendig matfrykt og redusere matglede. Mange opplever også at dietten blir rigid og lite sosialt tilpasningsdyktig – noe som igjen kan undergrave både psykisk helse og langsiktig motivasjon.Fra et bærekraftsperspektiv er dietten også problematisk. Et høyere inntak av kjøtt, særlig rødt kjøtt, kombinert med ekskludering av belgfrukter og fullkorn, gjør at paleo-kostholdet scorer lavt på både klimaavtrykk og ressursutnyttelse ifølge kostholdsmodeller vurdert av blant annet EAT-Lancet-kommisjonen.Konklusjon: Selv om enkelte studier viser midlertidige helsegevinster ved paleo-diett, finnes det lite dokumentasjon som støtter at dietten er hensiktsmessig over tid – verken fysisk, psykisk, sosialt eller bærekraftsmessig. De positive effektene kan i stor grad oppnås gjennom mindre ekstreme kostholdsendringer, uten å måtte utelukke store matvaregrupper som fullkorn, belgfrukter og meieriprodukter.  Måltidsplan for en vellykket paleo-diett Dag Frokost Lunsj Middag Snacks Mandag Omelett med spinat og tomat Kyllingsalat med avokado Ovnsbakt laks med grønnsaker En neve mandler og blåbær Tirsdag Smoothie med bær og spinat Kyllingwrap i salatblad Biff med brokkoli og blomkål Gulrotstaver og nøtter Onsdag Scrambled eggs med avokado Tunfisksalat Kalkunburger uten brød med salat Hardkokt egg Torsdag Bananpannekaker (uten mel) Leftover kalkun med salat Lammekoteletter med rotgrønnsaker Selleristenger og cashewnøtter Fredag Paleo-grøt med kokosmelk og nøtter Reker og avokadosalat Ovnsbakt torsk med asparges Appelsin Lørdag Bacon og egg med avokado Grillet kylling med grønn salat Grillspyd med kjøtt og grønnsaker Jordbær med kokosflak Søndag Smoothie bowl med frukt og nøtter Paleo-wrap med kylling Viltgryte med søtpotet En håndfull valnøtter Noen paleo-oppskrifter for hverdag og kos Enkle paleo-frokoster:Omelett med spinat og sopp: Visp sammen egg, stek med spinat, sopp og krydder.Smoothie med bær: Miks blåbær, bringebær, kokosmelk og en neve spinat. Paleo-middagsfavoritter:Laks med grønnsaker: Stek laks i ovn med brokkoli og blomkål.Lammeskiver: Mariner lammekoteletter i rosmarin og hvitløk, grill eller stek. Desserter:Bananpannekaker: Mos en moden banan, bland med 2 egg, stek små pannekaker.Mørk sjokolade med nøtter: Velg sjokolade med minst 70 % kakao og bland med mandler. Klinikk Kostholdsendrings tilnærming og tanker om paleo-diettHos Kostholdsendring.no har vi ikke fokus på å plassere deg på spesifikke dietter. Vi kan bruke elementer fra kostholdsmønstre som paleo-diett der det er hensiktsmessig, men alltid tilpasset deg og din livssituasjon. Vi vet at en streng paleo-diett kan være både tidkrevende og utfordrende å følge i en hektisk hverdag. I tillegg kan enkelte viktige næringsstoffer som kalsium, fiber, og enkelte B-vitaminer bli vanskeligere å få i seg hvis dietten ikke planlegges godt.Vi hjelper deg derfor med å finne en praktisk, balansert tilnærming som gir deg de viktigste fordelene – uten at det føles tungvint, mangelfullt eller urealistisk. Vi tar oss av alle detaljer slik at du kan fokusere på en sunn kostholdsendring uten strevsomme strategier som rigide dietter, kostregistreringer eller «nei-mat»-lister. Våre kostholdsveiledere hjelper deg med vanlige, næringsrike matvarer – uten behov for dyre kosttilskudd eller asosiale tilnærminger. Vi hjelper deg med:Personlig kostholdsplan tilpasset din kropp og målFokus på kaloriunderskudd uten sultVariert mat uten rigid diettVeiledning som tar hensyn til tarmhelse, proteinbehov og fysisk overskuddPraktiske måltidsforslag og ukemenyerBestill en konsultasjon i dag for å få en personlig tilpasset kostholdsplan som passer perfekt til dine behov. Livsstilsendring med klinisk ernæringsfysiolog Våre medarbeidere har flere års arbeidserfaring og hhv minimum fem-årig profesjonsutdanning med mastergrad innen ernæring. Under kan du lese om personell med spisskompetanse for tema for denne artikkelen: Les omVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenBestill timeLes omVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenBestill timeLes omVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenSe alle medarbeidere Vårt personell har høyeste utdanning innen kostholdsveiledningVi består av et team av kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring innen bistand ved næringsmangler og vektnedgang. Se behandlere innen alle felt.Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad. Les også: Bærekraftig vektnedgang med riktig hjelpMetabolsk syndrom og insulinresistens – kostholdsveiledning for deg  Ofte stilte spørsmål om paleo-diett Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Ofte stilte spørsmål om paleo-diett: Hva kan man spise på paleo-diett? Du kan spise naturlige matvarer som kjøtt, fisk, egg, grønnsaker, frukt, nøtter og frø. Raffinerte produkter som korn, sukker, og meieriprodukter bør unngås. Hva er forskjellen på paleo og keto? Paleo fokuserer på hvilke matvarer du spiser (naturlige, ikke-prosesserte), mens keto fokuserer på makronæringsstoffer (høyt fett, svært lavt karbohydratinntak). Hvordan kan paleo støtte autoimmun sykdom? Autoimmun paleo-diett eliminerer matvarer som kanskje kan trigge betennelse, noe som kanskje kan bidra litt til å lindre symptomer på autoimmune sykdommer. Dette er ikke bekreftet. Og frarådes. Hvordan tilpasse paleo-diett for barn og familier? Det er ikke anbefalt et slikt kosthold for barn, unge, syke, ved spiseforstyrrelser eller for idrettsutøvere på grunn av risiko for helse og for den psykologiske- og sosiale belastningen denne dietten fører med seg. Om du allikevel har bestemt deg så fokuser på enkle, næringsrike retter som alle kan like, som kjøttboller, grønnsakssupper og bær til dessert. Er paleo-diett trygt på lang sikt? Paleo kan være trygt, men det er viktig å sikre nok kalsium og andre næringsstoffer, spesielt hvis meieriprodukter ekskluderes helt. Referanser:Boers, I., Muskiet, F. A., Berkelaar, E., Schut, E., Penders, R., & Hoenderdos, K. (2014). Effects of a short-term Paleolithic diet intervention in healthy volunteers. European Journal of Clinical Nutrition, 68(8), 994–1000.Frassetto, L. A., Schloetter, M., Mietus-Synder, M., Morris Jr, R. C., & Sebastian, A. (2009). Metabolic and physiologic improvements from consuming a paleolithic, hunter-gatherer type diet. European Journal of Clinical Nutrition, 63(8), 947–955.Jönsson, T., Granfeldt, Y., Ahrén, B., Branell, U. C., Pålsson, M., Hansson, A., Söderström, M., & Lindeberg, S. (2009). Beneficial effects of a Paleolithic diet on cardiovascular risk factors in type 2 diabetes: a randomized cross-over pilot study. Cardiovascular Diabetology, 8(1), 35.Lindeberg, S., Jönsson, T., Granfeldt, Y., Borgstrand, E., Soffman, J., Sjöström, K., & Ahrén, B. (2007). A Paleolithic diet improves glucose tolerance more than a Mediterranean-like diet in individuals with ischemic heart disease. Diabetologia, 50(9), 1795–1807.Mellberg, C., Sandberg, S., Ryberg, M., Eriksson, M., Brage, S., Larsson, C., Olsson, T., & Lindahl, B. (2014). Long-term effects of a Paleolithic-type diet in obese postmenopausal women: a 2-year randomized trial. European Journal of Clinical Nutrition, 68(3), 350–357.Osterdahl, M., Kocturk, T., Koochek, A., & Wändell, P. E. (2008). Effects of a short-term intervention with a paleolithic diet in healthy volunteers. European Journal of Clinical Nutrition, 62(5), 682–685.Manheimer, E. W., van Zuuren, E. J., Fedorowicz, Z., & Pijl, H. (2015). Paleolithic nutrition for metabolic syndrome: systematic review and meta-analysis. Nutrition Reviews, 73(10), 643–658.Obert, J., Pearlman, M., & Obert, L. (2016). Popular Weight Loss Strategies: a Review of Four Weight Loss Techniques. Current Gastroenterology Reports, 18(12), 61.Willett, W., Rockström, J., Loken, B., et al. (2019). Food in the Anthropocene: the EAT–Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems. The Lancet, 393(10170), 447–492. #### Prediabetes: Symptomer, diagnose og behandling Prediabetes er et forstadium til diabetes type 2 der blodsukkeret er forhøyet, men ikke høyt nok til å bli diagnostisert som diabetes. Tilstanden gir som regel ingen tydelige symptomer, og mange har prediabetes uten å vite det. I denne artikkelen forklarer vi hva prediabetes er, hvilke symptomer du bør være oppmerksom på, hvordan diagnose stilles (inkludert HbA1c), og hvilken behandling som har dokumentert effekt. Eksperter på kosthold for diabetes & vekt Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Diabetes type 2   Varig vektnedgang    Hva er prediabetes?Prediabetes betyr at blodsukkeret er høyere enn normalt, men under grensen for diabetes (Galaviz et al., 2022). Ofte skyldes det insulinresistens – kroppens celler reagerer dårlig på insulin – eller at kroppen ikke klarer å produsere nok insulin. Uten tiltak kan prediabetes utvikle seg til diabetes type 2 i løpet av noen få år. Risikoen øker med overvekt, fysisk inaktivitet, familiær disposisjon og høy alder (Tabák et al., 2012). Symptomer på prediabetesDe fleste har ingen symptomer, og mange oppdager tilstanden tilfeldig ved rutineprøver. Noen få kan oppleve tretthet, tørste eller mørke hudflekker (acanthosis nigricans), men dette er sjeldent. Derfor er det viktig å teste seg hvis man har risikofaktorer (ADA, 2023).Prediabetes kan diagnostiseres med tre ulike blodprøver:Fastende blodsukker: 6,1–6,9 mmol/L2-timers glukosebelastning: 7,8–11,0 mmol/LHbA1c: 42–47 mmol/mol (6,0–6,4 %)En verdi over disse grensene betyr at man har diabetes. HbA1c er særlig nyttig fordi det viser gjennomsnittlig blodsukker over de siste 8–12 ukene (WHO, 2011). Behandling av prediabetesDet viktigste er livsstilsendringer. Store studier viser at kostholdsendring, vektnedgang og fysisk aktivitet kan redusere risikoen for diabetes med opptil 58 % (Knowler et al., 2002).Et vekttap på 5–10 % kan være nok til å normalisere blodsukkeret (Lean et al., 2023). Samtidig er det viktig å ha fokus på kosthold med lav glykemisk belastning, mer fiber, grønnsaker, fullkorn og sunt fett – og å redusere sukker og ultraprosessert mat (Evert et al., 2019). I noen tilfeller kan medisiner som metformin være aktuelt, men først og fremst anbefales livsstilsendringer. Hva sier forskningen?Det finnes solid dokumentasjon på at livsstilsendringer kan forbedre insulinfølsomheten og til og med reversere prediabetes. En av de mest kjente studiene er Diabetes Prevention Program (DPP) fra USA, som fulgte over 3 000 personer med prediabetes (Knowler et al., 2002). Deltakerne som gjennomførte et strukturert program med moderat vektnedgang (7 %), kostholdsendringer og 150 minutters fysisk aktivitet i uken, reduserte risikoen for å utvikle diabetes med 58 % sammenlignet med kontrollgruppen. Effekten var dobbelt så stor som hos gruppen som fikk metformin.I en finsk studie (Tuomilehto et al., 2001) så man lignende resultater: Personer med nedsatt glukosetoleranse reduserte diabetesrisikoen med 58 % etter 4 år ved å gå ned i vekt, spise mer fiber og fett med høyere andel umettet fett, samt øke aktivitetsnivået.En systematisk oversikt fra 2022 (Galaviz et al., 2022) gjennomgikk 29 randomiserte kontrollerte studier og viste at strukturerte livsstilsprogram øker sannsynligheten for å gå fra prediabetes til normalt blodsukker (normoglykemi). Forskjellen i remisjon var signifikant sammenlignet med kontrollgrupper (18 % høyere andel).En nyere studie publisert i The Lancet Diabetes & Endocrinology (Riddle et al., 2023) viste at ikke bare vektnedgang, men spesielt reduksjon i bukfett, var avgjørende for å oppnå remisjon. Dette understøtter betydningen av målrettet kosthold og trening for å bedre insulinfølsomhet i organer som lever og muskler.En britisk studie (DIRECT trial) (Lean et al., 2018) viste at nesten halvparten av deltakerne med type 2-diabetes oppnådde remisjon gjennom intensiv vektnedgang (formelpulverdiett og strukturert oppfølging). Mange av disse hadde hatt prediabetes i flere år før utvikling av diabetes – og resultatene antyder at slike intervensjoner kunne vært enda mer effektive hvis de ble startet tidligere.Søvn og stress påvirker også glukosemetabolismen. Forskning viser at søvnunderskudd reduserer insulinfølsomheten allerede etter én natt (Spiegel et al., 1999). Kronisk stress og høyt kortisolnivå er også koblet til insulinresistens, særlig når det kombineres med stillesittende livsstil og dårlig kosthold. Få profesjonell kostholdsveiledningHos oss får du hjelp av kliniske ernæringsfysiologer som er spesialister på diabetes type 2, blodsukker og vektnedgang. Vi tilbyr målrettet kostholdsveiledning med konkrete grep for bedre blodsukkerregulering, både på kort og lang sikt. Sammen ser vi på måltidsrytme, porsjonsstørrelser og sammensetning av næringsstoffer som bidrar til lavere blodsukkerstigning og mindre sult.Ved tidlig innsats er det fullt mulig å normalisere HbA1c og snu utviklingen, og i mange tilfeller kan diabetes type 2 reverseres. Har du fått påvist prediabetes eller står på førstelinjebehandling, kan en strukturert kostholdsplan og gradvis vektnedgang være helt avgjørende for å unngå videre progresjon. Du får en personlig tilpasset plan og oppfølging over tid, med trygg støtte gjennom hele prosessen. Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med minimum fem år utdannelse på universitet inkludert mastergrad. Under kan du lese om personell med spisskompetanse innen vektnedgang, prediabetes og insulinresistens. Bestill timeLes omVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenSe alle medarbeidere Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Ofte stilte spørsmål om prediabetes Hva regnes som prediabetes? Prediabetes betyr at blodsukkeret er høyere enn normalt, men ikke høyt nok til å klassifiseres som diabetes type 2. Det regnes som prediabetes når fastende blodsukker ligger mellom 6,1 og 6,9 mmol/L, 2-timers glukoseverdier etter en sukkerbelastning ligger mellom 7,8 og 11,0 mmol/L, eller når langtidsblodsukker (HbA1c) ligger mellom 42 og 47 mmol/mol. Hva bør man spise for å unngå diabetes? For å forebygge diabetes er det lurt å spise mat som gir stabilt blodsukker gjennom dagen. Det betyr å prioritere grønnsaker, belgvekster, fullkorn, nøtter, frø, fisk og sunne fettkilder, samtidig som man reduserer inntaket av sukker, hvitt mel, ultraprosessert mat og søte drikker. Regelmessige måltider med balansert innhold av protein, fett og fiber bidrar til mer stabil blodsukkerregulering. Hvilke matvarer senker blodsukkeret? Mat som er rik på fiber, protein og sunt fett kan bidra til å senke eller stabilisere blodsukkeret. Eksempler inkluderer grønnsaker, linser, kikerter, havregryn, fet fisk, nøtter og avokado. Disse matvarene forsinker opptaket av glukose fra tarmen og gjør at blodsukkeret stiger langsommere etter måltid. Hva skal til for å få ned langtidsblodsukkeret? For å senke langtidsblodsukkeret (HbA1c) trenger kroppen jevn og vedvarende forbedring i blodsukkerreguleringen. Det oppnås gjennom regelmessig fysisk aktivitet, vektnedgang ved overvekt, og et kosthold med lav glykemisk belastning. Selv små justeringer i matvalg og måltidsrytme kan over tid gi store helsegevinster og bedre HbA1c. Hva kan jeg spise for å få ned blodsukkeret? Du bør spise mat som gir lav blodsukkerrespons, som grønnsaker, belgvekster, fullkorn, bær, og sunne fettkilder som nøtter og olivenolje. Unngå raske karbohydrater som sukker, loff og sukkerholdige drikker. Å kombinere karbohydrater med fiber, protein og fett i samme måltid gjør også at blodsukkeret stiger langsommere. Hvordan behandles prediabetes? Behandling av prediabetes handler først og fremst om livsstilsendring. Vektnedgang, økt fysisk aktivitet og et kosthold med lav glykemisk belastning kan normalisere blodsukkeret og forhindre utvikling av diabetes type 2. I noen tilfeller vurderes medisiner, men for de fleste er strukturert kostholdsveiledning og bedre vaner tilstrekkelig for å snu utviklingen. Hos Kostholdsendring.no får du hjelp til dette av kliniske ernæringsfysiologer. Referanser American Diabetes Association. (2023). Standards of Medical Care in Diabetes—2023. Diabetes Care, 46(Supplement_1), S1–S291.Evert, A. B., Dennison, M., Gardner, C. D., Garvey, W. T., Lau, K. H., MacLeod, J., … & Dunbar, S. A. (2019). Nutrition Therapy for Adults With Diabetes or Prediabetes. Diabetes Care, 42(5), 731–754.Galaviz, K. I., Weber, M. B., Straus, A., Haw, J. S., Narayan, K. M. V., & Ali, M. K. (2022). Lifestyle and Pharmacological Interventions to Prevent Type 2 Diabetes in Adults With Prediabetes: A Review of Randomized Controlled Trials. The Lancet Diabetes & Endocrinology, 10(7), 461–474.Knowler, W. C., Barrett-Connor, E., Fowler, S. E., Hamman, R. F., Lachin, J. M., Walker, E. A., & Nathan, D. M. (2002). Reduction in the incidence of type 2 diabetes with lifestyle intervention or metformin. New England Journal of Medicine, 346(6), 393–403.Lean, M. E. J., Leslie, W. S., Barnes, A. C., Brosnahan, N., Thom, G., McCombie, L., … & Taylor, R. (2023). Two-Year Remission of Type 2 Diabetes and the Importance of Reducing Intra-Abdominal Fat. The Lancet Diabetes & Endocrinology, 11(3), 160–172.Riddle, M. C., Herman, W. H., & Gerstein, H. C. (2023). Reversal of Prediabetes: Can We Do Better? The Lancet Diabetes & Endocrinology, 11(2), 87–89.Tabák, A. G., Herder, C., Rathmann, W., Brunner, E. J., & Kivimäki, M. (2012). Prediabetes: A High-Risk State for Diabetes Development. The Lancet, 379(9833), 2279–2290.World Health Organization. (2011). Use of glycated haemoglobin (HbA1c) in the diagnosis of diabetes mellitus: Abbreviated report of a WHO consultation. #### Slankemedisin og kosthold ved diabetes Slankemedisin og kosthold ved type 2-diabetesEn del pasienter med type 2-diabetes bruker GLP-1-baserte slankemedisiner som Ozempic (semaglutid), Mounjaro (tirzepatid) eller Trulicity (dulaglutid). Mange opplever bedre blodsukkerkontroll og betydelig vektnedgang. For å få varige resultater kreves det likevel mer enn medisin alene. Kosthold og livsstilsendringer er avgjørende både for effekten av medisinen og for å hindre tilbakefall når behandlingen avsluttes.I denne artikkelen får du innsikt i hvordan slankemedisin virker ved diabetes, hva forskningen sier om effekt og vekttap, og hvordan riktig kosthold kan styrke behandlingsforløpet ditt. Kostveiledning for varig vektnedgang Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Hvordan virker slankemedisin ved diabetes?GLP-1-medisiner virker på flere mekanismer samtidig:De stimulerer insulinutskillelse når blodsukkeret er høytDe hemmer glukagon, som ellers øker blodsukkeretDe gir økt metthetsfølelse og redusert appetittDe forsinker magesekkens tømming, slik at blodsukkeret stiger saktere etter måltidDette gir bedre regulert blodsukker og for de fleste redusert matinntak, som igjen kan bidra til vektnedgang uten at man opplever  sterk sult (1). Kostholdet avgjør hvor godt medisinen virkerStudier viser at GLP-1-medisiner fungerer best når de kombineres med kostholdsveiledning og livsstilsendringer (2). Et balansert kosthold med nok proteiner, fiber og næring bidrar til å bevare muskelmasse og sikrer at vektnedgangen hovedsakelig kommer fra fett. Dette er spesielt viktig ved diabetes, da muskulaturen bidrar til å regulere blodsukkeret (3).Med nedsatt appetitt under behandling, kan det være utfordrende å spise godt nok for å beskytte mot tap av muskelmasse, og for å styrke helsen med fornuftig mat. Her kan klinisk ernæringsfysiolog hjelpe deg med personlig og konkret veiledning, kostholdsplan og gode rutiner som gir overskudd, vedlikehold av muskulatur, styrker tarmhelse og immunforsvar, samt hensyn til eventuelle tilleggssykdommer som høyt kolesterol eller tarmsykdom. Effekt på blodsukker og vektGLP-1-medisiner reduserer vanligvis HbA1c (langtidsblodsukker) med 1,0–2,4 prosentpoeng, og mange når behandlingsmålet på under 7 % (4). Samtidig kan medisinen gi vektreduksjon på 5–15 % av kroppsvekten over tid, noe som i seg selv bidrar til bedre insulinfølsomhet og reduserer risikoen for komplikasjoner (5).Men uten riktige matvalg og varige rutiner vil mange oppleve at vekten øker igjen etter avsluttet behandling. Derfor er det viktig å bruke behandlingsperioden til å etablere vaner du kan ta med deg videre. Med riktig kostholdsveiledning er det fullt mulig å vedlikeholde vektnedgang etter avsluttet medisinsk behandling. Hva sier helsemyndighetene?Norske og europeiske retningslinjer anbefaler å kombinere slankemedisin med kostholdsveiledning og fysisk aktivitet for best effekt. I Norge understrekes det også at behandlingen bør evalueres etter tre måneder. Dersom pasienten ikke oppnår tilfredsstillende effekt, kan det være aktuelt å avslutte medisinen (6, 7). Bivirkninger og praktiske rådVanlige bivirkninger er kvalme, oppblåsthet og endringer i mage- og tarmfunksjon. Disse kan ofte lindres ved å:Spise små, hyppige måltiderVelge lettfordøyelige proteinkilderRedusere fettrike matvarerUnngå store porsjoner og mye kaffeErnæringsveiledning strekker seg langt ut over generelle råd og vil hjelpe deg å løse fordøyelsesplager om du opplever dette. God veiledning adresserer dine spesifikke mageplager og tiltak utvikles målrettet for deg, din kropp og ditt nåværende kosthold. OppsummeringDersom du allerede bruker GLP-1-medisiner for diabetes, eller vurderer å begynne, er det viktig å vite at kostholdet spiller en sentral rolle. Medisinen gir deg et verktøy, men det er maten, rutinene og oppfølgingen som gjør effekten varig.Hos Klinikk Kostholdsendring hjelper vi deg å få mest mulig ut av behandlingen. Med individuell veiledning tilpasset dine behov kan du oppnå enda bedre blodsukker, varig vektnedgang og ivaretakelse av muskelmassen. Sistnevnte er spesielt viktig da nok muskelmasse øker daglig forbrenning og utgjør med dette en nøkkelfaktor i vedlikehold av vekt over tid.Les mer om hvordan vi kan hjelpe deg med diabetes her: https://kostholdsendring.no/diabetes-type-2/ Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Referanser: Harvard Health Publishing (2024). How GLP-1 receptor agonists work.Mozaffarian et al. (2025). Nutritional priorities to support GLP-1 therapy. Obesity (Silver Spring), 33(8), 1475–1503.Bikou, A. et al. (2024). Effect of semaglutide on lean mass. Expert Opin Pharmacother, 25(5), 611–619.Frias, J. P., et al. (2021). SURPASS-2. N Engl J Med, 385(6), 503–515.Davies, M. J., et al. (2021). STEP 2. The Lancet, 397(10278), 971–984.Helsedirektoratet (2023). GLP-1 ved fedme og diabetes type 2.European Association for the Study of Obesity (2023). Guidelines on pharmacological treatment of obesity. #### Slankemedisin og kosthold: Hvordan spise riktig under og etter behandling Slankemedisiner som Wegovy, Ozempic og Mounjaro kan bidra til betydelig vektreduksjon hos mange som tidligere ikke har lykke med vektnedgang. Det er likevel én ting som ofte glemmes: Selve medisinen er ikke løsningen alene. Uten riktig kosthold og veiledning underveis kan resultatene bli kortvarige, og i verste fall føre til tap av muskelmasse, energimangel og vektoppgang når behandlingen avsluttes.Hos Klinikk Kostholdsendring hjelper vi mange som bruker eller vurderer slankemedisin. Vår erfaring er tydelig: De som lærer å spise riktig underveis og mestrer gode rutiner, oppnår både bedre effekt og mer varige resultater. Slankemedisin er med andre ord ikke løsningen alene, men mange ganger en hjelp på veien til å mestre et fornuftig kosthold uten at sulten river i kroppen. Kostveiledning for varig vektnedgang Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Hva er slankemedisin og hvordan virker den? Slankemedisiner som Wegovy og Ozempic tilhører en gruppe som kalles GLP-1-analoger. De påvirker appetitten, forlenger metthetsfølelsen og gjør det lettere å spise mindre. Flere sier det føles som å endelig ha en kontroll til å kunne legge fra seg bestikket etter én porsjon uten å måtte kjempe mot sulten.Det mange likevel ikke vet er at redusert appetitt også gjør det lett å spise for lite. Da risikerer du å miste verdifull muskelmasse. Dette kan igjen senke forbrenningen, siden musklene er vevet som bruker mest energi, både i hvile og under aktivitet. Derfor bør kostholdet tilpasses nøye når du står på slankemedisin.Det skal legges til at noen ikke opplever vektnedgang på slankemedisin, og for en stor del av disse handler dette om at spising ikke er styrt av sult og metthet, men av emosjoner. Overspisingslidelser og emosjonell spising i håndtere vanskelige følelser blir alt for dårlig vurdert av lege før oppstart av medisiner. For denne gruppen er det som oftes avgjørende å få trygg støtte og veiledning med ernæringsfysiolog som forstår hvordan mat og følelser henger sammen. I noen tilfeller burde også en psykolog inn i bildet. Hvorfor kostholdet er avgjørende under behandlingNår matinntaket går kraftig ned, synker ikke bare vekten, men også muskelmassen reduseres. Det er derfor vanlig at personer som bruker slankemedisin opplever:Raskt vekttap, men samtidig lav energiTap av styrke og utholdenhetØkt skaderisikoDårlig metthetsfølelse når medisinen trappes nedEt kosthold med nok protein, måltidstiming og riktig næring er avgjørende for å unngå dette. Mange trenger hjelp til å sette sammen måltider som gir nok energi og byggesteiner, selv når appetitten er lav som følge av medisinering.Våre kliniske ernæringsfysiologer hjelper deg å finne en struktur som passer din livsstil. Da får kroppen det den trenger, selv i perioder uten matlyst. Veien mot varig vektnedgang – forberedelse på livet etter medisinenDe fleste starter med slankemedisin med håp om en varig endring. Men uten en strategi for hva som skjer etterpå, mister mange kontrollen når medisinen stoppes. Appetitten øker, og gamle vaner sniker seg veldig ofte raskt tilbake.Derfor bør oppfølgingen starte allerede mens du bruker medisinen. Vi hjelper deg å etablere gode rutiner, forstå hvordan kroppen reagerer på ulike typer mat, og planlegge for en gradvis overgang til et liv uten medisiner. Med dette er det fullt mulig å vedlikeholde vektnedgang uten medisiner over tid.Målet er å gi deg trygghet, kunnskap og mestring. Og golde vekten stabil uten å være avhengig av medisiner resten av livet. Når slankemedisin ikke virker – emosjonell spising og overspisingslidelseNoen merker liten eller ingen effekt av medisinen. Det gjelder særlig personer som spiser av følelsesmessige årsaker, for eksempel ved overspisingslidelse. Disse pasientene spiser ikke fordi de er sultne, men for å håndtere følelser som stress, tristhet eller uro.I slike tilfeller må fokus flyttes fra medisinsk behandling til helhetlig veiledning rundt mat, følelser og vaner. Ernæringsfysiolog og terapeutisk oppfølging gir bedre effekt enn medisiner alene. Vanlige bivirkninger ved bruk av slankemedisin Kvalme, oppblåsthet, forstoppelse og magesmerter er vanlige bivirkninger ved bruk av slankemedisin. Disse kan lindres gjennom målrettede justeringer i kostholdet. Her er noen generelle tips, men kan ikke garantere effekt. Personrettet veiledning gir resultater.Spise små, hyppige måltiderVelge lettfordøyelige proteinkilderRedusere fettinntaket midlertidigØke fiberinntaket gradvisDrikke nok væskeMed riktig oppfølging kan mange fortsette behandlingen uten plager og samtidig få bedre effekt av medisinen. Individuell veiledning for deg som bruker slankemedisinIngen kropper reagerer likt. Derfor tilbyr vi individuell kostholdsveiledning tilpasset din situasjon, med fokus på:Hvordan bevare muskelmasse under vektnedgangHvordan håndtere bivirkningerHvordan bygge gode rutiner for tiden etter medisinenHvordan forstå sult- og metthetssignaler på nyttDu får oppfølging av klinisk ernæringsfysiolog som har erfaring med pasienter på fedmemedisin og kan hjelpe deg å få mest mulig ut av behandlingen. Noen forskningsresultaterGLP-1-reseptoragonister (slankemedisiner som semaglutid/Ozempic, liraglutid og tirzepatid/Mounjaro) kan gi betydelig vekttap hos personer med overvekt eller fedme – i kliniske studier ser man i gjennomsnitt ca. 5–15% reduksjon av kroppsvekt (opp mot 18% i noen tilfeller) (1).Samtidig viser studier at man oppnår større og mer varig vektreduksjon dersom legemidlene kombineres med sunne kost- og livsstilsendringer sammenlignet med medisin alene (2). I én studie oppnådde pasienter som fikk ukentlig semaglutid sammen med intensiv kostholdsveiledning ca. 16% gjennomsnittlig vekttap, mot omkring 5% hos dem som kun fulgte livsstilstiltak uten medisinen (2).Et næringsrikt, proteinrikt kosthold er også viktig for kroppssammensetningen. Opptil 30–40% av vekten som går tapt ved GLP-1-behandling kan komme fra muskelmasse dersom man ikke får i seg nok protein og trener styrke (3). For øvrig reduserer et sunt kosthold (f.eks. middelhavsdiett) risiko for hjerte- og karsykdom og dødelighet uavhengig av vekt (4).For å sikre varig vektreduksjon må livsstilsendringene vedlikeholdes over tid. Forskning viser at mye av vekten kan komme tilbake etter avsluttet GLP-1-behandling dersom man ikke fortsetter med sunt kosthold og fysisk aktivitet (5). Konklusjon: Medisinen hjelper deg ned, men vanene holder deg derSlankemedisin kan være et effektivt verktøy, men uten riktig kosthold og oppfølging blir resultatene sjelden varige. Den viktigste jobben skjer ikke på apoteket, men i hverdagen og i alle valgene du tar rundt mat, aktivitet og rutiner.Hos Klinikk Kostholdsendring hjelper vi deg å bygge den kunnskapen og tryggheten som skal til for å lykkes, både under og etter behandling. Bestill en konsultasjonVil du ha profesjonell oppfølging under behandling med slankemedisin?Våre kliniske ernæringsfysiologer hjelper deg å finne et kosthold du trives med, håndtere bivirkninger og bygge vaner for et liv uten medisiner. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Referanser:Mozaffarian, D., Agarwal, M., Aggarwal, M., Alexander, L., Apovian, C. M., et al. (2025). Nutritional priorities to support GLP-1 therapy for obesity: A joint advisory from the American College of Lifestyle Medicine, the American Society for Nutrition, the Obesity Medicine Association, and The Obesity Society. Obesity (Silver Spring), 33(8), 1475–1503.Wadden, T. A., Bailey, T. S., Billings, L. K., et al. (2021). Effect of subcutaneous semaglutide vs placebo as an adjunct to intensive behavioral therapy on body weight in adults with overweight or obesity (STEP 3 trial). JAMA, 325(14), 1403–1413.Bikou, A., Dermiki-Gkana, F., Penteris, M., Constantinides, T. K., & Kontogiorgis, C. (2024). A systematic review of the effect of semaglutide on lean mass: Insights from clinical trials. Expert Opinion on Pharmacotherapy, 25(5), 611–619.Michaëlsson, K., Baron, J. A., Byberg, L., et al. (2020). Combined associations of body mass index and adherence to a Mediterranean-like diet with all-cause and cardiovascular mortality: A cohort study. PLOS Medicine, 17(9), e1003331. Lundgren, J. R., Janus, C., Jensen, S. B. K., et al. (2021). Healthy weight loss maintenance with exercise, liraglutide, or both combined. New England Journal of Medicine, 384(18), 1719–1730.   #### Slanking gjort riktig: 5 tankesett for varig effekt 5 avgjørende tankesett for god effekt av slanking Prinsippene for å oppnå varig suksess med slanking er de samme som for andre større livsstilsendringer. Store endringer kan ofte føles overveldende og vanskelig å opprettholde, mens mindre, mer bærekraftige endringer gir bedre resultater over tid. Dette skyldes at mindre endringer er enklere å integrere i hverdagen, noe som gjør dem mer varige. I denne artikkelen diskuterer vi fem tankesett som er avgjørende for å lykkes med slanking og oppnå varige resultater. Eksperter på kostveiledning for varig vektnedgang Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Kosthold for slanking som lar seg gjennomføre Effektiv slanking handler ikke om strenge «nei-mat» lister eller rigid telling av karbohydrater, fett og proteiner. Det er heller ikke nødvendigvis et spørsmål om faste-regimer eller nøyaktig kaloritelling av hver enkelt matbit. Selv om disse metodene kan gi raskt vekttap, er de ofte for krevende og rigide til å kunne opprettholdes over lengre tid. Når slankestrategiene er for strenge, vil vekten ofte komme tilbake når regimet ikke lenger kan opprettholdes. Spill på lag med kroppen din når du slanker deg For å lykkes med slanking handler det om å jobbe med kroppen, ikke mot den. Dette betyr at du bør tilpasse kostholdet og livsstilen din på en måte som reduserer sultfølelse, øker energinivået, og skaper fleksible rammer som passer inn i en hektisk hverdag. Endringer som fører til mer overskudd vil også gi deg større kapasitet til å gjennomføre andre viktige oppgaver og aktiviteter. For eksempel kan slanking ikke gå på bekostning av sosiale og familiære stunder. Når kostholdsendringene gir positiv verdi i hverdagen og samtidig støtter opp om målet om slanking, øker sjansen for at vekttapet holder seg stabilt på lang sikt. Mestring og selvtillit Mestring og selvtillit er avgjørende for å opprettholde resultater fra slanking over tid. Å etablere en fleksibel rutine som du kan trives med på lang sikt, gir en solid base for varige resultater. Tankesettene vi presenterer her gir deg den selvtilliten og tryggheten du trenger for å holde vekten nede på lang sikt. Disse fem punktene er viktige for å redusere frustrasjon, unngå isolasjon, og sikre at du fortsatt kan nyte festligheter og sosiale sammenkomster mens du slanker deg. Det er ikke forventet at man skal kunne gå ned i vekt kun ved fokus på disse tankesettene, men innøving av disse elementene er avgjørende for varig effekt. Noen viktige prinsipper for varig slanking som vi i er opptatt av:«Buffer-uker» med god samvittighetPlanlegg «å feile»Unntak fra rutine er suntIkke flykt fra godsakeneSlanking i riktig tempo 1) Bruk «buffer-uker» med god samvittighet ved slanking Tildel omtrent 12 «buffer-uker» i løpet av året hvor målet er å vedlikeholde vekten, ikke nødvendigvis gå ned. Dette gir deg rom til å nyte livet uten konstant bekymring for slanking. Buffer-uker gir fleksibilitet til å tilpasse seg ferier, helligdager, spesielle anledninger, eller perioder med sykdom og stress. I disse ukene fokuserer du på å holde vekten stabil, uten å følge en strikt slankeplan. Øv på å innta litt mindre porsjoner i større måltider, og sørg for å unngå skrubbsult ved å ha strategiske mellommåltider. Dette bidrar til å opprettholde en sunn balanse. 2) Planlegg «å feile» når du slanker deg Forvent at livet ikke alltid går som planlagt. Noen dager vil ikke gå som du hadde tenkt, og det er viktig å forstå at én dag med utskeielser ikke ødelegger hele slankeprosjektet. Slanking innebærer å lære å håndtere slike dager uten å la dem føre til flere dager med dårlig valg. Øv på å ha god samvittighet selv om du har spist litt mer enn planlagt. Det viktige er å komme tilbake til gode rutiner dagen etter, uten å la skyldfølelse ta overhånd. 3) Unntak fra rutine er sunt Det vil alltid være spesielle anledninger som feiringer og sammenkomster, og disse dagene handler ofte om å nyte god mat og drikke. Dette er en normal del av livet. Ved å se slanking som et langsiktig prosjekt, kan du tillate deg selv å nyte slike spesielle dager uten å føle skyld. Det viktige er å se på disse unntakene som en del av helheten og bruke dem til å motivere deg til å komme tilbake til gode rutiner. 4) Ikke flykt fra godsakene Mange tror at de må fjerne alle fristelser fra hjemmet for å lykkes med slanking. Men å unngå matvarer du finner utfordrende, hjelper deg ikke med å lære å håndtere dem. For å lykkes med slanking på lang sikt må du kunne nyte godsaker i moderate mengder. Dette krever øvelse og tilpasning, men det er verdt innsatsen. Moderasjon er nøkkelen – du trenger ikke å unngå godteri for alltid, men du må lære å nyte det i riktige mengder. 5) Slanking i riktig tempo Når du ønsker å slanke deg, er det naturlig å ønske raske resultater. Men slanking gjennom ekstreme dietter fører ofte til raskt væsketap, ikke fettmassetap. For å oppnå varige resultater bør du fokusere på langsiktig fettmassetap. En sunn vektnedgangsrate er mellom 1-5 kg per måned, avhengig av individuelle forhold. Unngå fristelsen til å veie deg hver dag, da daglige vektendringer kan være demotiverende på grunn av naturlige svingninger. Fokuser heller på langsiktige resultater enn daglige endringer på badevekten. Oppsummering Effektiv slanking er et langsiktig prosjekt som handler om livsstilsendringer, ikke raske løsninger. Det handler om å finne en balanse der du kan nyte livet og samtidig nå dine helse- og vektmål. De riktige tankesettene hjelper deg å oppnå dette. Husk at unntak fra rutinen er sunt, at det er greit å feile, og at du kan nyte godsaker med måte. Fokuser på varige endringer og et balansert kosthold for å oppnå varig suksess med slanking.  Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Slik hjelper en helseveileder deg i gang Det er ikke alltid lett å endre livsstil på egen hånd. Mange har gode målsettinger, men faller gjerne raskt tilbake i gamle vaner når hverdagen tar over. Helseveiledning har som formål gi deg støtte, struktur og motivasjon til å ta små og viktige steg. På den måten forplikter du deg til å bygge nye vaner som varer. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan helseveiledning fungerer, hva en helseveileder gjør, og hvordan du kan komme i gang med en sunnere livsstil. Spisskompetanse på din problemstilling Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Hva er helseveiledning, og hva gjør en helseveileder?Helseveiledning handler om å hjelpe mennesker til å ta bedre valg for egen helse. Det skjer gjennom kunnskap, refleksjon og praktisk støtte. En helseveileder er fagpersonen som følger deg i denne prosessen. De hjelper deg med å forstå hvordan kosthold, fysisk aktivitet, søvn og stress påvirker kroppen, og hvordan små justeringer kan gi store resultater over tid.En god helseveileder forstår dine utfordringer, og jobber derfor ikke med pekefinger og regler, men med motivasjon, forståelse og en plan som passer inn i din hverdag. Hvordan foregår helseveiledning i praksis?En typisk helseveiledning starter med en kartlegging av nåværende vaner, helse og livsstil. Deretter setter du og helseveilederen mål sammen. Der bør være realistiske og målbare steg som kan tilpasses din situasjon.Kanskje handler det om å få mer energi i hverdagen, håndtere stress bedre, sove dypere eller etablere gode matvaner. Gjennom jevnlige samtaler får du oppfølging, støtte og verktøy som gjør det enklere å holde deg på rett kurs.En viktig del av helseveiledning er at endringen skjer gradvis. I stedet for store, urealistiske planer fokuserer helseveilederen på små justeringer som er gjennomførbare. Slik opplever du mestring og ser fremgang uten at det føles for overveldende. Hvem passer helseveiledning for?Helseveiledning passer for deg som ønsker en sunnere og mer balansert livsstil, men som kanskje ikke vet helt hvor du skal starte. Det kan være du kjenner deg sliten, stresset eller ønsker mer overskudd i hverdagen. Kanskje har du prøvd å endre vaner før, men ikke klart å holde det gående alene.En helseveileder hjelper blant annet personer som ønsker å:Få mer energi og bedre søvn.Redusere stress og finne balanse i hverdagen.Komme i gang med fysisk aktivitet.Skape bedre kostholdsvaner uten strenge dietter.Finne motivasjon til å ta vare på egen helse over tid. Forskjellen mellom helseveileder og klinisk ernæringsfysiologDet er lett å blande begrepene helseveileder og klinisk ernæringsfysiolog, men de har ulike roller og utdanning. En klinisk ernæringsfysiolog (KEF) har mastergrad i klinisk ernæring og er autorisert helsepersonell. De har spisskompetanse innen spesifikke helseutfordringer, og dyptgående kunnskap i hvordan ulike næringsstoffer virker i kroppen.De hjelper ofte pasienter med medisinske diagnoser, for eksempel spiseforstyrrelser, overvekt, diabetes eller fordøyelsesplager. En helseveileder jobber gjerne forebygging og sunn livsstil. En liten dytt kan gjøre stor forskjellOfte skal det ikke så mye til for å komme i gang. Litt støtte, struktur og motivasjon hjelper deg ofte flere skritt på veien. Både helseveiledere og kliniske ernæringsfysiologer kan hjelpe deg med å forstå kroppen bedre og finne løsninger som passer din hverdag.Uansett hvem du samarbeider med, handler det om å få støtte til å ta gode valg og bygge vaner som varer. For mange er nettopp den lille dytten det som gjør hele forskjellen. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Sunn vektnedgang: 6 fordeler med riktig antall måltider Riktig antall måltider for sunn vektnedgang, helse og velvære I forbindelse med en sunn vektnedgang virker mellommåltider direkte på appetittreguleringen i kroppen og sørger for mindre sulthormoner.Da slipper du å sloss mot skrubbsult og sterkt søtsug på vei ned i vekt. Flere måltider per dag er også viktig for en rekke andre vanlig helseplager, sykdommer, og ved trening.Det er ikke uvanlig å ha flere plager eller målsetninger i tillegg til ønske om vektnedgang. Flere måltider per dag er et av de viktigste utgangspunktene for å løse parallelle kostholdsplager og/eller bedre funksjon og treningseffekt.Flere måltider per dag skal ikke forveksles med småspising. Småspising kan defineres som tilfeldig inntak av diverse matvarer uten mål og mening. Mellommåltider er målrettet plassert for å yte effekt.Videre følger noen vanlige problemstillinger hvor mellommåltid er avgjørende for nytteverdi. 1) Sunt kosthold – ingen næringsmangler2) Mindre mageplager3) Treningseffekt4) Lavere kolesterol5) Bedre regulering av blodsukker6) Mindre slitenhet = økt overskudd Eksperter på kostveiledning for varig vektnedgang Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer 1) Sunt kosthold og fravær av næringsstoffmangler Sunt kosthold vil si å spise og drikke alle næringsstoffer kroppen trenger, i de mengdene som trengs for ulike oppgaver i kroppen.Norske kostholdsråd er først og fremst en veileder for et variert kosthold som tilfører kroppen nok av de viktigste næringsstoffene kroppen trenger. Dette i tillegg til hjerte-/karhelse.Det er ca 10 – 20% av den norske befolkningen som spiser i henhold til disse rådene.Det er med andre ord et stort potensiale for et sunnere kosthold som kan bidra til mer overskudd og redusert risiko for næringstoffmangler og noen typer sykdommer. Størst forbedringspotensial med sunn vektnedgangEtt av de viktigste rådene for et sunnere kosthold og sunn vektnedgang er minimum «fem om dagen» av frukt og grønt, henholdsvis «tre» grønnsaker» og «to frukt» (totalt ca 500g).Inntak opp mot 1kg frukt og grønt per dag er sett å tydelig redusere risiko for diverse plager, og spesielt hjerte-kar sykdom.Det er i denne sammenheng flere måltider kommer inn i bildet. Det er vanskelig å spise nok mengde frukt og grønt ved kun to til tre måltider per dag.For få måltider vil for eksempel kreve at middagsmåltidet måtte, nesten ene og alene, bestå av grønnsaker og salat om man skal oppnå “fem om dagen”. Dette er for de fleste ikke ønskelig, og det blir også feil i forhold til annen mat som også bidrar viktige næringsstoffer.Vi er avhengig av å «spe» frukt og grønt ut over dagen ved hjelp av blant annet mellommåltider for å få til et sunt kosthold i tillegg til vektreduksjon. Andre viktige matvaregrupper for sunn vektnedgang, god helse og funksjonKroppen trenger en rekke ulike næringsstoffer for god funksjon.Man kan dele inn mat og drikke i kategorier (matvaregrupper) som inneholder mye av de samme næringsstoffene. Frukt og grønt eksempel på en gruppe som nå er er omtalt.I tillegg er det viktig med nok meieriprodukter, proteinkilder, sunne fettkilder, og grove kornkilder.For et tilfredsstillende inntak av alle disse matvaregruppene er du avhengig av flere kontaktpunkter med mat (måltider) for å innta nok mengde og variasjon på en naturlig måte.Merk deg at mange slankedietter krever fravær av èn eller flere av disse matvaregruppene. Det fører til næringstoffmangler, svikt i overskudd, og/eller ha uheldige effekter på helsen.Sunt kosthold vil si å spise og drikke nok mengde av de ulike matvaregruppene.Vektnedgang er ikke det samme som sunt kosthold da man kan oppnå vektnedgang med både sunn og usunn mat, men det er fornuftig å gå ned i vekt med et godt innspill av sunn kost for en sunn og sterk kropp.Poenget er at man ikke trenger å spise “perfekt sunt” for å oppnå vektnedgang. For noen er det avgjørende å først fokusere på vektnedgang, for så å optimalisere for sunt kosthold etterpå. 2) Mageplagene som begrenser hverdagen Svært mange sliter med plagsomme, ufarlige plager fra mage og tarm.Det finnes flere årsaker til mageplager, og ulike mageplager må adreseres forskjellig for god effekt. Her kan du lese mer om vanlige mageplager:Løs mage / diareOppblåsthet og magesmerterSure oppstøt og refluxHard mage og forstoppelse Vanlig med oppblåsthet og magesmerterOpp mot 20% av befolkning får beskjed om at de har Irritabel Tarm Syndrom. Dette er såkalt Funksjonelle Mageplager som vil si at det ikke er noen alvorlig årsak til problemet. Det er lite man kan gjøre med medisiner. Kosthold er “medisinen” i denne sammenheng.Det finnes blant annet noen ufarlige næringsstoffer som skaper mye gass i tarmen. Det er gassen som vanligvis skaper smerter ved at det presser på tarmveggen. Disse stoffene finnes i en rekke sunne matvarer, og spesielt i løkfamilien, bønner og kikerter, og glutenholdige korn (hvete, bygg, rug). Gluten er ikke problemet. Det er disse gassproduserende næringsstoffene som skaper plagene.Produksjon av gass styres av mengde mat, og med dette kan man redusere gassproduksjon ved å redusere matmengde per måltid. Før man eventuelt går grundigere til verks i elliminering av enkeltmatvarer så kan mange oppleve bedring ved mindre porsjoner i store måltider.  For å få til dette, pleier det å være avgjørende å spise oftere for å unngå å bli skrubbsulten til måltid. Mindre løs- og hard mage med riktig timing og mengdeFor mange vil et lavere inntak av såkalte osmotiske næringsstoffer bidra til mindre løs mage og diare.Ved hard mage og forstoppelse vil mange oppleve bedring med riktig mengde væske, og hydreringsregime. Flere måltider per dag med påfølgende mindre porsjoner i større måltider vil redusere inntak av stoffer som gir gass og løs mage. Og ved å følge opp med nok væske i alle måltider kan man påvirke den harde magen i positiv retning.Ved sunn vektnedgang er flere måltider per dag avgjørende for mindre sult, og dernest gjøre det enklere å øve ned mengde mat (kalorier) i større måltider og kosestunder.En kostholdsplan som gir roligere mage sammen med vektnedgang legger grunnlaget for en lettere hverdag og en triveligere vektnedgang. Det skaper verdi i hverdagen på vei til vektmålet. 3) Bedre treningseffekt Det er ikke uvanlig å trene på seg smerteplager, og det er ikke uvanlig å miste mye muskelmasse når man går ned i vekt.Ved trening trenger kroppen tilgang på riktig og nok byggesteiner for energi til aktivitet og for restitusjon etter aktiviteten.Regelmessige måltider legger grunnlaget for optimal Within-day-energy balance, og er dermed et avgjørende tiltak for restitusjon og fremgang via stimulering av naturlige oppbyggende hormoner.Dette er ekstra viktig ved vektnedgang fordi vektnedgang og kaloriunderskudd er motsatsen til god restitusjon.En prestasjonsrettet måltidsrytme legger grunnlaget for økt fysisk overskudd, vedlikehold av muskelmasse ved vektnedgang, og dermed redusert risiko for smerteplager.Det er også avgjørende med riktig timing av høykvalitetsprotein for muskelbygging via godt måltidsmønster. Man burde innta nok mengde av disse typene protein minimum fire ganger per dag. Og gjerne opp mot seks ganger per dag. Da kreves det nok antall måltider.Høykvalitetsprotein bør inngå i alle planer for sunn vektnedgang og finnes i animalske proteinkilder, som for eksempel meieriprodukter, kjøtt, kylling, fisk og egg. Det er spesielt aminosyren Leucin vi er opptatt av da dette “gir beskjed” til muskler om å restituere seg. 4) Høyt kolesterol Hjerte-/kar-sykdom er dessverre vanlig i befolkningen.Høyt kolesterol er en av risikofaktorene for hjerteinfarkt og det rammer mange. Fedme er en av de største årsakene til høyt kolesterol. Les mer om høyt kolesterol*.Vektnedgang alene bidrar til “sterkere” blodårer og hjerte, men man kan også justere kostholdsvalg for ytterligere effekt for mindre kolesterol.En god balanse mellom sunt- og usunt fett er avgjørende for lavere kolesterol. Kostholdstiltak for lavere kolesterol handler ikke om å spise minst mulig fett. Det handler om en god fettkvalitet i kostholdet. Dette oppnås ved å spise mindre mettet fett, og mer umettet fett.Usunt fettet (mettet fett) er det mye av i typiske middagsmåltider som for eksempel kjøtt og ferdigmat. Ved å redusere porsjonstørrelse av disse alternativene vil du redusere mengde usunt fett. Dette er også avgjørende for å oppnå vektnedgang da det reduserer kaloriene i middagen.Det sunne fettet, som vi ønsker nok mengde av i løpet av dagen, er det mye av i sunne oljer (først og fremst raps- og olivenolje), nøtter, avokado, og majones inkludert majonesbasert pålegg som for eksempel frokostsalat. Mange av disse matvarene kan naturlig brukes som gode mellommåltider. Og for de fleste er det avgjørende å sikre nok mengde sunt fett (umettet fett) ved å innta noe av denne maten mellom hovedmåltidene. Derfor er mellommåltider viktig for hjerte-/karhelse.  5) Høyt blodsukker Sunn vektnedgang er beste medisin for normalisert blodsukker om det er for høyt, men også riktig mengde gunstige karbohydratkilder, fordelt jevnt gjennom dagen, bidrar til mindre blodsukkersvingninger.For mange vil dette si nedjustert totalt inntak av kilder til karbohydrat, men du behøver ikke å kutte dem helt bort. Du trenger ikke ketose-diett for normalisert blodsukker. På lik linje som at du ikke trenger ketose-diett for å gå ned i vekt.Du er avhengig av riktig antall måltider, med riktig mengde karbohydrater og karbokvalitet, for å spille på lag med kroppens blodsukkerregulering. Strenge lavkarbodietter er ikke å anbefale.Et godt kosthold for balansert blodsukker (og mindre sulthormoner) handler om et jevnt måltidsmønster, inkludert mellommåltider, som tilfører kroppen en fornuftig mengde karbohydrat i hvert måltid. Samtidig skal måltidsrytmen støtte til mindre sultfølelse gjennom dagen, slik at du kan øve på mindre porsjonsstørrelser til lunsj og middag.Sunn vektnedgang inkluderer matvarer med god karbohydratkvalitet som inneholder fiber. Dette er typiske grove kornprodukter, brun ris, og fullkornspasta. Mengde av disse sunne karbokildene i hvert måltid må tilpasses blant annet individets blodsukkerregulering og forbrenning.I tillegg er det viktig å kombinere karbo-holdige måltider, med mat som innehar fett og protein. Denne blandingen gjør slik at tarmen bruker lengre tid på nedbrytning, som igjen resulterer i saktere blodsukkerstigning. Dette er krevende i praksis, og spesielt om du skal oppnå vektnedgang parallelt med tiltak for normalisert blodsukker.  6) Lite fysisk overskuddFysisk overskudd påvirkes av en rekke faktorer. Det totale “trykket i hverdagen”, både fysisk og psykologisk bidrar inn ved sterk slitenhet.Kosthold er en av flere avgjørende elementer som kan optimaliseres for økt overskudd. Det er ingen tvil om at sterk sult fører med seg sterk slitenhet. Et jevnt måltidsmønster med nok måltider, og samtidig tilfører kroppen riktig mengde kalorier og næringsstoffer, vil reduserer sult og øke overskudd. Det vil øke overskudd til jobb, familie, venner, trening og hobbyer.Ingen sultstrategi eller fàsteregime har bidratt til mer overskudd over tid. Innfør mellommåltider for sunn vektnedgang og mindre plager Mellommåltider er en avgjørende faktor i en rekke sammenhenger, også ved vektnedgang.Uavhengig av hvem man er, og hva man ønsker, så vil mellommåltider kunne bidra til økt overskudd, mindre sult, bedre treningseffekt, jevnere blodsukker, lavere kolesterol, og roligere mage.Ingen populærdietter setter fokus på dette viktige tiltaket. Og ingen populærdietter har et annet fokus enn vektnedgang (for enhver pris). Dette går på bekostning av andre viktige elementer som kosthold og levesett kan bidra med.Som følge av populædietter`s avgrensede fokus, og skylapper for alt annet enn vekt, så er de umulige å gjennomføre over tid.Hadde de virket over tid, så hadde vekten i den vestlige befolkning, i snitt, vært på vei ned. Realiteten er at populærdietter benyttes mer enn noen gang, og vekten i vestlig befolkning er på vei opp.Ikke fall for reklame og lovnadsord. Øv på å ha mellommåltider tilgjengelig, og behersk “å stoppe” porsjonsstørrelse i større måltider.Planlegg innkjøp av strategiske mellommåltider, og sett på alarm for å huske å spise før du er skrubbsulten. Du kan også få hjelp med å sette opp en skreddersydd kostholdsplan. Sunn vektnedgang – oppsummeringEn av de viktigste kostholdstiltakene for langvarig og sunn vektnedgang er å innføre mellommåltider for å unngå å bli skrubbsulten.Denne effektive strategien øker overskudd, reduserer sult, bedrer blodsukkerkontroll, og det er utgangspunktet for en roligere mage.Det faktum at ingen populærdietter omtaler mellommåltider som et viktig element, er en av grunnene til at restriktive og rigide dietter er vanskelig å følge. Når det er vanskelig, så virker det ikke i lengden.Kartlegg når du er skrubbsulten.Planlegg å spise melllommåltid før du er skrubbsulten. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Ta grep for å motvirke svakere skjelett ved økt alder Beinskjørhet, også kjent som osteoporose, er en tilstand som svekker skjelettet og øker risikoen for brudd. Et kosthold med tilstrekkelig inntak av energi og næringsstoffer, samt tilpassede doser av tilskudd, utgjør en helt sentral del av behandlingen ved beinskjørhet. I kombinasjon med fysisk aktivitet og røykeslutt, kan prognosene ved beinskjørhet forbedres vesentlig, og man kan forebygge risiko for fall og brudd. Spisskompetanse på din problemstilling Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Sunt kostholdEt generelt sunt kosthold med tilstrekkelig inntak av nok mat, protein, kalsium og vitamin D, i tillegg til tilpasset dose av kosttilskudd med av kalsium og vitamin D, utgjør viktige faktorer i forebyggingen og behandlingen av beinskjørhet. Det kan imidlertid være utfordrende å oppnå et kosthold som dekker behovet for disse næringsstoffene. Behovet for de ulike næringsstoffene og mengde mat, og hva utfordringer man har, vil variere fra person til person. Derfor er individuell veiledning og råd nødvendig. Noen har et tilstrekkelig energiinntak, men trenger veiledning for å oppnå et sunt og balansert kosthold med tilstrekkelig inntak av næringsstoffer. For de som har utfordringer med å få i seg nok mat og energi, vil kostveiledningen kreve en annen tilnærming. Som kliniske ernæringsfysiologer kan veilede deg til endringer i kostholdet ditt og sikre at dine utfordringer og behov blir ivaretatt. Her følger en kort innføring i fokusområdene ved beinskjørhet.KalsiumKalsium er et essensielt næringsstoff for å opprettholde sterke bein. Det er mulig å få i seg nok kalsium gjennom kostholdet ved å ha et daglig inntak av melk- og melkeprodukter, men flere spiser ikke nok av dette og får dermed ikke i seg anbefalt mengde. Det finnes også andre alternative kilder til kalsium i kostholdet, inkludert visse plantekilder som nøtter og grønnsaker. Disse vil imidlertid sjelden alene dekke behovet for kalsium uten inntak av melk- og melkeprodukter vil sjelden dekke behovet. Uansett om du inntar melk- og melkeprodukter eller ikke, kan vi hjelpe deg med å sikre tilstrekkelig kalsiuminntak.Vitamin DVitamin D er avgjørende for opptaket av kalsium i kroppen. Uten tilstrekkelig vitamin D vil kroppen ikke kunne utnytte kalsiumet ordentlig. Når man blir eldre, får man et økt behov for vitamin D. Om sommeren produserer vi vitaminet i huden ved direkte eksponering for sollys. Denne produksjonen er imidlertid nedsatt hos eldre. Med et økt behov og lavere produksjon av vitamin D fra sollys i en aldrende kropp, i tillegg til beinskjørhet, blir det ekstra viktig å sikre tilstrekkelig inntak av dette vitaminet. Tilskudd, i tillegg til å inkludere de få gode kildene vi har til vitaminet i kostholdet, vil være viktige tiltak.ProteinProtein spiller også en viktig rolle for beinhelsen, da det er en viktig komponent i beinvevet. I tillegg er det er viktig for å opprettholde muskel- og beinstyrke. Flere får ikke i seg tilstrekkelig med protein med det kostholdet de har. Vi kan se på hvordan du kan øke proteininntaket i kostholdet ditt sammen.En sunn vekt (ikke for lav) og tilstrekkelig matinntak er helt essensielt for å unngå forverring av beinhelse. Dersom man ikke i seg nok mat, vil kroppen begynne å bryte ned beinvevet, noe som forverrer beinskjørheten. I tillegg vil en underernært kropp også gi dårligere muskelstyrke, balanse og energinivå, som kan være med på å øke risikoen for fall. Dersom man sliter med å få i seg tilstrekkelig med mat, kan tilpasninger i kostholdet som sikrer tilstrekkelig inntak av mat og næringsstoffer være noe vi kan hjelpe med. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder #### Tretthetsbrudd i foten | Diagnose, råd og ernæring Hva er et tretthetsbrudd?Et tretthetsbrudd, eller stressfraktur, er en liten sprekk i et bein som skyldes gjentatt belastning over tid, ikke en akutt skade. Slike brudd utvikles gradvis, gjerne uten at du merker noe spesielt i starten, og rammer oftest vektbærende bein som må tåle høy mekanisk belastning.Disse bruddene er vanlige blant idrettsutøvere og aktive personer, men kan også oppstå hos mennesker med nedsatt beinmasse, som eldre eller kvinner med osteoporose. Eksperter på kosthold for rehab & skader Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Tretthetsbrudd – rehabernæring   REDs – dårlig restitutsjon   Hva forårsaker tretthetsbrudd?Den vanligste årsaken til tretthetsbrudd er overbelastning. Når et bein belastes oftere og hardere enn det rekker å reparere seg, svekkes det gradvis og sprekker til slutt. Vanlige utløsende faktorer er:Overbruk og gjentatt aktivitet: Løping, hopping eller dans uten nok restitusjon.Brå økning i treningsmengde: For eksempel å doble løpetreningen fra en uke til neste.Dårlig fysisk grunnlag: Hvis muskulatur og ledd ikke er klare for belastningen.Feil teknikk eller utstyr: Dårlig løpestil, nedslitte sko eller ubalanserte bevegelser.Beinskjørhet (osteoporose): Svekket beinvev som tåler mindre før det skades.Endring i treningsunderlag: Å gå fra gress til asfalt, eller innendørs til utendørs løping.Lav energitilgjengelighet (REDs): Oppstår om man spiser og drikker for lite kalorier i forhold til forbrenning/treningsmengde over tid. Kroppen «presses» til å bruke mindre energi og byggesteiner til restitusjon av skjelett som følge av mye energi brukt til trening. Hvor i foten oppstår tretthetsbrudd?Stressfrakturer i foten oppstår vanligvis i beinet som utsettes for mest trykk under aktivitet. De vanligste lokalitetene er:Metatarsalene: Særlig 2., 3. og 5. metatarsal – oppå og på utsiden av foten.Calcaneus: Hælbeinet – gir smerter bak på foten, særlig ved løping.Naviculare: Mellomfotsbein – smerter midt oppå foten.Talus: Ankelben – gir smerter i bakre del av fot og ankel.Sesamoider: Små bein under stortåen.Fibula: Ytre leggbein, involvert ved høy belastning og løp. Utdypning: Vanlige stressfrakturer i foten  Metatarsalbrudd: De tynne bena midt på foten, særlig det andre og tredje metatarsalbeinet, er utsatt fordi de bærer store deler av kroppsvekten når man går og løper. Smerter utvikler seg typisk midt på oversiden av foten og øker gradvis. Fifth metatarsal base (Jones-fraktur): Denne typen brudd oppstår ytterst på fotens utside og er kjent for å ha dårlig blodtilførsel. Helingstiden er derfor ofte lang, og i noen tilfeller vurderes kirurgi for å sikre stabilitet. Calcaneus (hælbeinet): Smerter ved hælen, spesielt ved belastning, kan skyldes en stressfraktur i hælbeinet. Smerten forveksles ofte med plantar fasciitt. Naviculare: Dette midtfotsbeinet er sentralt og vanskelig å vurdere ved palpasjon. Smerter er ofte diffuse og forverres ved løping eller hopping. Talus og sesamoider: Mindre vanlige, men smertefulle. Talus gir ofte smerter dypt i ankelregionen. Sesamoidfrakturer kjennes under stortåen og er vanlige hos dansere og sprintere. Symptomer på tretthetsbrudd i fotenSymptomene kommer sjelden plutselig. De utvikler seg gradvis og forverres over tid. Typiske symptomer inkluderer:Dyp, verkende smerte ved aktivitetForverring ved vektbæring (gåing/løping)Ømhet ved trykk på et bestemt punktHevelse og i noen tilfeller lett blåfargeSmerten avtar ofte ved hvile i starten, men kan etter hvert bli konstant Aktuelle bildediagnostiske verktøyFor å stille en sikker diagnose ved mistanke om tretthetsbrudd, er det ofte nødvendig med bildediagnostikk. Valg av undersøkelse avhenger av hvor langt skaden har utviklet seg, og hvor i foten smertene sitter. Det er ofte aktuelt med følgende undersøkelser:Røntgen:Standard førstevalg, men kan være negativt tidlig i forløpet.MR:Viser frakturen tidligere og mer nøyaktig.Beinskanning (scintigrafi):Kan benyttes, men er mindre spesifikk enn MR.CT:Brukes for å vurdere vanskelige eller utydelige frakturer.DEXA:Brukes for å avdekke lav bentetthet (osteoporose) hos utsatte pasienter, eller  hos utøvere med høy treningsbelastning med antatt for lite matinntak. Helingstid og retur til aktivitetStandard helingstid for stressfrakturer i foten er mellom seks og åtte uker. I noen tilfeller kan det ta lengre tid, spesielt ved brudd med dårlig blodtilførsel. Etter denne perioden anbefales gradvis opptrapping av fysisk aktivitet, med tett oppfølging av smerte og belastning. Det er avgjørende å være helt smertefri før man gjenopptar normale aktiviteter. For tidlig belastning kan føre til tilbakefall eller fullstendig brudd. Forebygging av tretthetsbruddForebygging handler om å gi kroppen tid og støtte til å tilpasse seg belastning. Gode forebyggende tiltak inkluderer:Øk treningsmengde gradvis (maks 10 % per uke)Bruk riktige sko med god støtte og dempingVarier treningsform (løping, sykling, styrke)God energitilgjengelighet / idrettsernæringSørg for tilstrekkelig inntak av kalsium og D-vitaminTren opp styrke i muskulatur som støtter fot og ankelLytt til kroppen – ved smerter, ta en pause og vurder belastningen Idrettslege med lang erfaring fra Olympiatoppen Lars er legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering med over 24 års erfaring som overlege på Olympiatoppen. Han har hjulpet tusentalls av hobbymosjonister og toppidrettsutøvere i sin lange idrettslegekarriere. Du kan få hjelp av ham hos oss på klinikken i Oslo. Bestill time under. Se alle medarbeidere Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Ofte stilte spørsmål om tretthetsbrudd i foten Hvordan kjennes tretthetsbrudd i foten ut? Et tretthetsbrudd i foten kjennes som en gradvis økende smerte i et spesifikt område, vanligvis på oversiden eller utsiden av foten. Smerten forverres ved belastning, som gange eller løping, og lindres ofte ved hvile. Området kan være ømt ved trykk og noen ganger hovent eller lett rødt. Hvor lenge kan man gå med tretthetsbrudd? Mange går med tretthetsbrudd i flere uker uten å vite det, spesielt i starten når smerten kun oppstår ved aktivitet. Men det anbefales sterkt å oppsøke lege ved vedvarende smerter, da belastning uten behandling kan forverre bruddet og forlenge tilhelingstiden betydelig. Hva er forskjellen på tretthetsbrudd og brudd? Et vanlig brudd skjer plutselig, gjerne etter en skade eller fall, og gir ofte intense smerter umiddelbart. Et tretthetsbrudd utvikler seg derimot gradvis over tid på grunn av overbelastning, og smerten kommer snikende. Tretthetsbrudd er ofte vanskeligere å oppdage tidlig. Hvorfor oppstår tretthetsbrudd? Tretthetsbrudd oppstår når beinet utsettes for repeterende belastning uten nok tid til å reparere seg. Dette skjer typisk ved rask økning i fysisk aktivitet, dårlig teknikk, feil fottøy eller ved svakhet i benstrukturen, som ved osteoporose. Kan tretthetsbrudd bli verre? Ja, dersom man fortsetter å belaste foten uten riktig behandling, kan tretthetsbruddet utvikle seg til et fullverdig brudd. Det kan også føre til langvarige smerter, forsinket tilheling eller behov for kirurgi. Hva gjør man med tretthetsbrudd som ikke gror? Dersom et tretthetsbrudd ikke gror med konservativ behandling, vurderes videre tiltak som langvarig immobilisering, justering av belastning, ernæringstilskudd (som vitamin D og kalsium), eller kirurgi. Idrettslege eller ortoped vurderer behandling basert på bruddets lokalisering og pasientens behov. Hvordan finner man ut om man har tretthetsbrudd? Diagnosen stilles ved en kombinasjon av klinisk undersøkelse, sykehistorie og bildediagnostikk. MR er ofte nødvendig fordi vanlige røntgenbilder ikke alltid viser bruddet tidlig. En lege kan vurdere symptomer som smerte, ømhet og hevelse. Hvordan starter tretthetsbrudd? Tretthetsbrudd starter gjerne med svak, diffus smerte under aktivitet. Denne smerten øker gradvis i intensitet og blir mer lokalisert over tid. Etter hvert kan det oppstå konstant ubehag, også i hvile, hvis tilstanden ikke behandles. Kan man sykle med tretthetsbrudd i foten? I noen tilfeller, ja. Sykling kan være et alternativ for å holde formen ved like så lenge det ikke utløser smerte. Det må likevel avklares med lege, siden enkelte typer brudd krever fullstendig avlastning uten bevegelse. Kan man gå med brudd i foten? Det er mulig å gå med både tretthetsbrudd og mindre brudd i foten, men det anbefales ikke. Å gå på et skadet bein kan forverre tilstanden og forsinke helingen. Brudd skal alltid vurderes og følges opp av helsepersonell. #### Underernæring og vekttap hos eldre – Kosthold og behandling Underernæring og vekttap hos eldreUnderernæring og vekttap hos eldre er en stor utfordring. Med økt alder opplever mange endringer som kan påvirke næringsinntaket og vekten, slik som redusert appetitt, endringer i smak og lukt, problemer med å tygge eller svelge, og sykdommer som påvirker kroppens evne til å ta opp næringsstoffer.Dette kan påvirke både den fysiske og mentale helsen negativt. Manglende næringsstoffer kan føre til tap av muskelmasse, svekket immunforsvar, økt risiko for fall og infeksjoner, samt redusert livskvalitet. Underernæring hos eldre er ofte en skjult tilstand, men konsekvensene kan være alvorlige hvis det ikke oppdages og behandles i tide. Forskning viser at:50 % av eldre inntar mindre protein enn anbefalt daglig dose (RDA) (1)90 % har mangel påvitamin D (2)30 % har mangel på vitamin B (3)30 % ikke får tilstrekkelige mengder sink og selen, som er viktige for muskelstyrke og immunforsvar (4, 5) Eksperter på kosthold for underernæring Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Underernæring ved sykdom   Ufrivillig vekttap   Konsekvenser av underernæring Underernæring og vekttap hos eldre har en rekke alvorlige konsekvenser for både fysisk og mental helse. Når kroppen ikke får tilstrekkelig med næringsstoffer, påvirker dette evnen til å opprettholde grunnleggende funksjoner. Dette kan føre til:Svekket immunforsvar: Mangel på essensielle næringsstoffer som sink, selen og vitamin D svekker kroppens evne til å bekjempe infeksjoner, noe som øker risikoen for sykdommer.Muskelsvinn og tap av styrke: Lavt inntak av protein og andre viktige næringsstoffer kan føre til tap av muskelmasse, noe som øker risikoen for fall og brudd.Langsommere sårtilheling: Kroppen mangler ressursene den trenger for å reparere vev og helbrede skader.Økt risiko for sykehusinnleggelse: Forskning viser at underernærte eldre har tre ganger høyere risiko for infeksjoner og betydelig lengre sykehusopphold sammenlignet med velernærte pasienter (6,7, 8)Redusert selvstendighet: Underernæring kan gjøre det vanskelig for eldre å utføre daglige aktiviteter på egen hånd, noe som fører til økt avhengighet av andre.Kognitive problemer: Mangel på vitaminer som B12 og D er assosiert med kognitive svekkelser og redusert mental kapasitet.I tillegg til de fysiske utfordringene kan underernæring også føre til depresjon og redusert livskvalitet. Kombinasjonen av disse konsekvensene kan skape en negativ spiral der helsen gradvis forverres. Årsaker til vekttap hos eldre Med økende alder opplever mange eldre fysiske endringer som påvirker matinntaket og opptaket av næringsstoffer. Den mentale helsen spiller også en stor rolle i underernæring: Fysiske utfordringer:Redusert appetitt: Aldring kan føre til endringer i hormoner som regulerer sultfølelsen, noe som gjør at eldre spiser mindre enn de trenger.Problemer med å tygge eller svelge: Dårlig tannhelse eller medisinske tilstander som dysfagi kan gjøre det vanskelig å spise visse typer mat, spesielt proteinrike eller fiberrike måltider.Kroniske sykdommer og medisiner: Sykdommer kan påvirke appetitten, mens enkelte medisiner kan føre til bivirkninger som kvalme eller tap av smak. Psykologiske faktorer:Ensomhet og depresjon: Mange eldre opplever redusert sosial kontakt, noe som kan føre til mindre interesse for å lage mat og spise måltider alene.Kognitive utfordringer: Demens eller Alzheimers kan føre til at eldre glemmer å spise, hopper over måltider, eller har problemer med å planlegge og handle inn mat. Kosthold hos eldreEt balansert kosthold er avgjørende for å opprettholde god helse og livskvalitet hos eldre. Aldersrelaterte endringer i kroppens funksjoner fører til økte behov for enkelte næringsstoffer, spesielt protein. Norske anbefalinger for eldre fra Helsedirektoratet viser at protein bør utgjøre 15–20 % av energiinntaket, noe som tilsvarer 1,1–1,3 gram protein per kilo kroppsvekt per dag.For å møte disse behovene bør man prioritere proteinkild er som fisk, egg, magert kjøtt, belgfrukter og meieriprodukter som yoghurt og cottage cheese. I tillegg er vitamin D og kalsium avgjørende for beinhelsen og for å forebygge osteoporose, med kilder som fet fisk, egg og berikede meieriprodukter, samtidig som tilskudd av vitamin D ofte anbefales.Videre spiller vitaminer som B12 og mineraler som sink og selen en viktig rolle i å opprettholde et sterkt immunforsvar og generell helse, da mangler på disse næringsstoffene kan føre til tretthet, nedsatt immunforsvar og svekket kognitiv funksjon.Små og hyppige måltider være nyttige, særlig for dem med redusert appetitt. Energirike matvarer som grove kornprodukter, grønnsaker, frukt, nøtter og magre meieriprodukter bør prioriteres, og for de som sliter med å dekke behovene gjennom vanlig mat, kan berikning, tilskudd av vitamin D, kalsium og protein være nødvendig. Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Våre medarbeidere har flere års arbeidserfaring og hhv minimum fem-årig profesjonsutdanning med mastergrad innen ernæring. Under kan du lese om personell med spisskompetanse på underernæring hos eldre.Alle kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell. Bestill timeLes omVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenSe alle medarbeidere Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Vanlige spørsmål om underernæring og vekttap hos eldre Hva er gode tiltak mot underernæring hos eldre? Tiltak for å motvirke underernæring inkluderer å tilpasse kostholdet med energirik og næringstett mat, supplere med vitaminer og mineraler, og sikre regelmessige måltider. For eldre på sykehjem eller hjemmeboende kan ernæringsveiledning og tilpassede måltidsplaner gjøre en stor forskjell. Hvilke symptomer kan tyde på underernæring hos eldre? Vanlige symptomer inkluderer uventet vekttap, tretthet, tap av muskelmasse, svekket immunforsvar og redusert appetitt. Endringer i hud, hår og kognitiv funksjon kan også være tegn. Hva sier Helsedirektoratet om underernæring hos eldre? Helsedirektoratet anbefaler at kostholdet til eldre er tilpasset deres spesifikke behov, med fokus på protein, vitamin D og andre viktige næringsstoffer. Dette gjelder både hjemmeboende og eldre på sykehjem. Hvordan forebygge underernæring hos eldre? For å forebygge underernæring bør man sikre regelmessige måltider med næringstett mat, opprettholde sosial kontakt for å fremme matglede, og bruke tilskudd ved behov. Profesjonell veiledning fra en ernæringsfysiolog kan være til stor hjelp. Hva er behandling for underernæring hos eldre pasienter? Behandlingen innebærer å identifisere årsakene til underernæringen, justere kostholdet for å møte ernæringsbehovene, og gi støtte med ernæringstilskudd eller spesialkost om nødvendig. Hva er årsakene til ufrivillig vekttap hos eldre? Ufrivillig vekttap kan skyldes redusert appetitt, sykdommer, bivirkninger av medisiner, eller sosiale faktorer som ensomhet og økonomiske begrensninger. Hva kan gjøres for hjemmeboende eldre med underernæring? For hjemmeboende eldre er det viktig å tilrettelegge for enkle og næringsrike måltider, sørge for sosial støtte under måltider, og følge opp med jevnlig veiledning fra helsepersonell. Hvordan håndteres underernæring på sykehjem? På sykehjem brukes ofte tilpassede ernæringsplaner med energitette måltider og snacks, og det gis regelmessig oppfølging av helsepersonell for å overvåke ernæringsstatus. Kilder: Kant AK et al. (1999) Relation of Age and Self-reported Chronic Medical Condition Status with Dietary Nutrient Intake in the US Population. J of Amer Coll Nutr; 18:69-76.Cherniack EP et al. (2008) Hypovitaminosis D in the Elderly: From Bone to Brain. J of Nutr Health and Aging; 12;366-373.Bates CJ et al. (2002) Nutrition and aging: A consensus statement. Jour of Nutr Health and Aging; 6;103-116.Abellan van Kan G et al. (2008) Nutrition and Aging: The Carla Workshop. Jour of Nutr Health and Aging; 12: 355-364.Lauretani F et al. (2007) Association of low plasma selenium concentrations with poor muscle strength in older community-dwelling adults: the InCHIANTI Study. Am J Clin Nutr; 86:347-352.Pirlich M et al. (2006). The German hospital malnutrition study. Clinical Nutrition; 25: 563-572.Pichard C et al. (2004). Nutritional Assessment: Lean body mass depletion at hospital admission is associated with an increased length of stay. American Journal of Clinical Nutrition; 79: 613-618.Smith PE, Smith AE. (1997). High-quality nutritional interventions reduce costs. Healthcare Finance Management; 51: 66-69. #### Unngå disse slankediettene: Gode råd for bærekraftig vekttap Vanlige slankedietter du ikke bør starte medSlankedietter er i vinden som aldri før. Det kan virke som alle ønsker å hjelpe deg med vektreduksjon, men det finnes mange misvisende råd, meninger og «gode tilbud» der ute. På nettet, i sosiale medier, og på folkemunne florerer det av slankedietter og løsninger som lover rask vektnedgang. Vi er negative til alle disse slankediettene.Kosttilskudd, populære slankedietter, treningsprogrammer, kostholdsplaner, applikasjoner, lister, foredrag og kurs – alle tilbyr raske løsninger på fortvilelsen mange føler i sin søken etter drømmekroppen. Men realiteten er at de fleste opplever vektøkning etter å ha fulgt disse kostholdsprogrammene og strenge matreglene. Faktisk går så mange som 95 % opp i vekt igjen innen fem år etter å ha forsøkt en slankediett. Eksperter på kostveiledning for varig vektnedgang Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer  Mange ender opp med å veie mer enn de gjorde før de startet slankeprosjektet. Reklame for slankedietter viser ofte suksesshistorier med «før og etter»-bilder, men unnlater å nevne fortvilelsen og følelsen av mislykkethet når vekten kryper opp igjen. Over 70 % klassifisert som overvektigeOver 70 % av Norges befolkning klassifiseres nå som overvektige ihht BMI klassifisering. Dette betyr at de strategiene som ofte anbefales, ikke fungerer over tid. Du er ikke svak hvis du ikke klarer å følge en streng slankediett; problemet ligger i selve dietten. Slankedietter som lover raske resultater, men som er urealistiske og ikke bærekraftige i det lange løp, setter deg opp til å feile fra starten av.Flere slankedietter får mye oppmerksomhet på grunn av aggressiv markedsføring eller fordi de er en del av pyramidespill som rekrutterer nye selgere for å spre budskapet. Diettene i tabellen nedenfor er eksempler på slankedietter som krever store endringer og medfører konsekvenser som gjør det vanskelig å opprettholde vektreduksjon over tid. Unngå å bruke tid og krefter på slankedietter som ikke gir varige resultater. Fedme: Den største risikofaktoren for sykdomFedme er en av de sterkeste risikofaktorene for mange alvorlige sykdommer. Selv om ikke alle med overvekt utvikler sykdom i ung alder, øker risikoen betydelig senere i livet. Årsaken til dette er at fedme fører til kronisk lavgradig betennelse i kroppen, som igjen kan utløse en rekke helseproblemer.Mange slankedietter hevder å redusere betennelse gjennom spesifikke matvarer eller kosttilskudd, men de fleste av disse tiltakene gir liten effekt sammenlignet med det å oppnå og opprettholde en sunn vekt. Den beste måten å redusere lavgradig betennelse og risikoen for sykdom er gjennom bærekraftige livsstilsendringer som inkluderer vektreduksjon og røykeslutt. Slankedietter pakket inn i glanspapirNår du står overfor utfordringer med vektøkning og bekymringer for helsen, kan det være fristende å prøve populære slankedietter som lover raske resultater. Men husk at slike dietter sjelden tar hensyn til individuelle behov, hverdagsliv og endringskapasitet. Det er viktig å finne en strategi for vektreduksjon som er både menneskelig og gjennomførbar i lengden.En god strategi for vektreduksjon fokuserer på å gjøre små, bærekraftige endringer som du kan leve med over tid. Dette inkluderer å tilpasse kostholdet til dine vaner, preferanser og sosiale sammenhenger. Det handler om å utvikle ferdigheter og vaner som støtter langsiktig vekttap og som samtidig gir deg verdi i hverdagen, som for eksempel økt energi, bedre humør og mer fleksibilitet i matvalg. Verdifulle egenskaper for å gå ned i vekt og bli derFor å lykkes med varig vektreduksjon, må du fra dag én begynne å øve på kostholdsendringer som er realistiske og som du kan opprettholde resten av livet. Slankedietter som ekskluderer hele matvaregrupper, krever ekstrem sult eller fokuserer på raske løsninger, lærer deg ikke de ferdighetene du trenger for å holde vekten nede over tid.Ved å øve på å spise balansert, inkludere alle matvaregrupper, og lære å håndtere utskeielser på en sunn måte, kan du oppnå vekttap som er forenlig med et rikt og tilfredsstillende liv. Dette handler ikke om å være perfekt, men om å gjøre små justeringer som du kan leve med og som gir deg langvarig helse og velvære. Riktig vei mot varig vektnedgangDet finnes mange måter å gå ned i vekt på, men svært få slankedietter legger til rette for varige resultater. Det handler ikke bare om å nå en bestemt vekt; det handler om å finne en metode for vekttap som gir deg de verktøyene du trenger for å opprettholde en sunn vekt og livsstil på sikt.En god veileder hjelper deg med å identifisere hvilke vaner som er viktige for varig vektreduksjon, og som en del av reisen mot målet ditt. På denne måten slipper du å gjøre store endringer når du har nådd din målvekt, og du kan fortsette å bruke de ferdighetene og rutinene du har lært deg underveis. Slankedietter – oppsummeringI dag er over 70 % av den norske befolkningen overvektige, og fedme er en av de største risikofaktorene for sykdom. Samtidig mislykkes opp til 95 % med å oppnå varig vektreduksjon ved bruk av strenge slankedietter.Populære slankedietter og markedsførte vekttapsprogrammer gir ofte kun kortsiktige resultater. Neste gang du vurderer en slankediett, ikke la deg lure av reklamebilder og «før og etter»-historier. Fokuser heller på bærekraftige livsstilsendringer som gir varig vektnedgang uten å gå på bekostning av helse og velvære. Vi legger til grunn god vitenskap og medmenneskelighet for å hjelpe deg med å gå varig ned i vekt uten slankedietter. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Referanser Miraman ECM (2012). The defence of body weight: a physiological basis for weight regain after weight loss. Journal of Nutrigenetics and Nutrigenomics, 2012;5(1):13-25Langeveld M et al (2015). The long‐term effect of energy restricted diets for treating obesity. Review Obesity, Aug;23(8):1529-38. Bianchi VE (2018). Weight loss is a critical factor to reduce inflammation. European Society for Clinical Nutrition and Metabolism, Dec;28:21-35.WensveenFM, Valentić S, ŠestanM, Turk WensveenT, Polić B (2015) The “Big Bang” in obese fat: Events initiating obesity-induced adipose tissue inflammation. Eur J Immunol. 45(9):2446-56BoutensL, Stienstra R (2016) Adipose tissue macrophages: going off track during obesity. Diabetologia59 (5): 879-94JM (2014) Macrophages, immunity and metabolic disease. Immunity 41 (1): 36-48Cowan et al (2019) Effect of whole foods and dietary patterns on markers of subclinical inflammation in weight-stable overweight and obese adults: a systematic review, Oxford university, International Life Science InstituteVan GaalLF, Mertens IL, De Block CE (2006) Mechanisms linking obesity with cardiovascular disease. Nature, 444(7121):875-880.StelzerI, ZelzerS, RaggamRB, PrullerF, Truschnig-Wilders M, MeinitzerA, SchnedlWJ, HorejsiR, Moller R, WeghuberD et al (2012) Link between leptin and interleukin-6 levels in the initial phase of obesity related inflammation. TranslRes 159(2):118-124BourlierV, BouloumieA (2009) Role of macrophage tissue infiltration in obesity and insulin resistance. Diabetes Metab35(4):251-260.Maury E, BrichardSM (2010) Adipokine dysregulation, adipose tissue inflammation and metabolic syndrome. Mol Cell Endocrinol 314(1):1-16.GnacinskaM, MalgorzewiczS, StojekM, Lysiak-SzydlowskaW, SworczakK (2009) Role of adipokines in complications related to obesity: a review. Adv Med Sci 54(2):150-157Fox CS, Massaro JM, Hoffmann U, PouKM, Maurovich-Horvat P, Liu CY, VasanRS, MurabitoJM, Meigs JB, CupplesLA et al (2007) Abdominal visceral and subcutaneous adipose tissue compartments: association with metabolic risk factors in the Framingham Heart Study. Circulation 116(1):39-48.McLaughlin T, LamendolaC, Liu A, Abbasi F (2011) Preferential fat deposition in subcutaneous versus visceral depots is associated with insulin sensitivity. J Clin Endocrinol Metab96(11):E1756-1760. Cowan et al (2019) Effect of whole foods and dietary patterns on markers of subclinical inflammation in weight-stable overweight and obese adults: a systematic review, Oxford university, International Life Science Institute.Burhans et al (2018). Contribution of Adipose Tissue Inflammation to the Development of Type 2 Diabetes Mellitus. Compr physiol, Dec 13;9(1):1-58.Cercato C, Fonseca FA (2019). Cardiovascular risk and obesity. Cercato and Fonseca Diabetol Metab Syndr Smith GI, et al (2019). Metabolically healthy obesity: facts and fantasies. The journal of clinical Investigation, 129(10):3978–3989. #### Veien til bedre matvaner med en ernæringsrådgiver Å ta gode valg for egen helse kan være utfordrende i en travel hverdag. Mange ønsker mer energi, bedre fordøyelse og en sunnere livsstil, men vet ikke helt hvor de skal begynne. En ernæringsrådgiver kan hjelpe deg å få oversikt, sette mål og gjøre endringer som passer inn i livet ditt.Du kan møte ernæringsrådgiver fysisk i Oslo, eller få like god hjelp via videokonsultasjon fra hvor som helst i Norge, enten du bor i Drammen, Stavanger, Trondheim eller en mindre by eller bygd. Spisskompetanse på din problemstilling Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Hva gjør en ernæringsrådgiver? En ernæringsrådgiver gir personlig støtte og veiledning innenfor flere ernæringsområder.Målsetningene varierer ut ifra hvilke utfordringer og mål du har. Nedenfor er noen områder som ofte jobbes med:gå opp eller ned i vekt ellerfå mer energi i hverdagenstabilisere blodsukker og redusere søtsuglindre fordøyelsesplager og mageubehagetablere bedre og mer regelmessige måltidsvanerfå kontroll over overspising og stress-spisinggjøre realistiske endringer som varer over tid Forskjellen på ernæringsrådgiver og klinisk ernæringsfysiolog Begge jobber for bedre helse gjennom kostholdet, men har ofte ulike roller. En ernæringsrådgiver kan kun hjelpe med hverdagshelsen, med fokus på matglede, motivasjon og små steg i hverdagen for å gjøre kostholdsendringer enklere og mer bærekraftige over tid.En klinisk ernæringsfysiolog kan også jobbe med dette, men er til forskjell autorisert helsepersonell med mastergrad. Dette gjør at de også kan jobbe med sykdom og medisinsk ernæring. En klinisk ernæringsfysiolog har dermed autorisasjon til å jobbe med mer seriøse helseutfordringer. Finn ernæringsrådgiver eller KEF nær deg Det er stor interesse for ernæringsrådgivning i norske byer. Bor du utenfor Oslo? Du kan få like god hjelp digitalt uansett bosted.Ernæringsrådgiver Oslo – fysisk oppmøte muligErnæringsrådgiver DrammenErnæringsrådgiver StavangerErnæringsrådgiver Trondheim Samarbeidet starter ofte med: Kartlegging av vaner og målEn konkret plan som passer inn i din hverdagJevnlig oppfølging og støtteFokus på mestring og varige endringer Vi hjelper deg deretter med motivasjon, struktur og matvaner som varer.Bestill en konsultasjon hos Klinikk Kostholdsendring og ta første steget mot en sunnere hverdag, uansett hva som er dine utfordringer og mål. Ernæringsrådgiver for din problemstilling Ta test for anbefalt personell Les omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethLes omBestill timeFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omBestill timeI permisjonVideokonsultasjonTime på klinikkIselin Schjelle HolenSe alle medarbeidere #### Vektnedgang etter fødsel: Ernæringsråd for nybakte mødre For mange nybakte mødre er ønsket stort om å gå raskt ned i vekt etter fødsel. Det er naturlig å tenke på hvordan kroppen endrer seg etter graviditet, men det er viktig å huske at kroppen har vært gjennom store fysiske og hormonelle påkjenninger. Å forstå hvordan man går ned i vekt etter fødsel handler om mer enn å følge en diett. Det dreier seg om å gi kroppen næring, hvile og støtte slik at den kan hente seg inn igjen på en trygg måte [1]. Kostveiledning for varig vektnedgang Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer Naturlige endringer etter fødselenI løpet av svangerskapet legger de fleste kvinner på seg mellom 11 og 16 kilo [1]. Denne vekten består ikke bare av fett, men også barnet, morkake, fostervann, økt blodvolum og væske. Umiddelbart etter fødsel vil mange miste 6–7 kilo [2]. Etter dette skjer vektnedgangen gradvis, gjerne 0,5–1 kilo per måned, og for mange kan det ta 6–12 måneder å vende tilbake til tidligere vekt [2][3].Det er også normalt at magen ser annerledes ut. Livmoren trekker seg gradvis sammen, men blir sjelden helt som før [2]. Kroppen har lagret fettreserver under graviditeten for å støtte ammingen, og dette er en naturlig del av prosessen. Ammingens rolle i vektnedgangAmming er en av de faktorene som kan bidra til naturlig vektnedgang etter fødsel. Når man fullammer, bruker kroppen omtrent 500 ekstra kalorier hver dag [1]. Disse kaloriene hentes både fra maten mor spiser og fra kroppens fettreserver. Studier viser at kvinner som ammer eksklusivt i minst tre til seks måneder, ofte har lavere kroppsvekt seks måneder etter fødselen enn de som ikke ammer [4].Det er likevel viktig å være klar over at effekten varierer. Noen opplever merkbar vektnedgang, andre gjør det ikke. Appetitten kan øke ved amming, og dermed kan energibalansen variere [2].Et viktig poeng er at strenge dietter under amming frarådes. Kaloriinntak under 1500 kcal daglig kan gi redusert melkeproduksjon og frigjøre miljøgifter fra kroppens fettvev [1][2]. Dette kan også forekomme på et høyere kaloriinntak om man er i mye aktivitet. Derfor bør ammende mødre spise nok og variert, og la vektreduksjonen skje gradvis. Når starte bevisst vektnedgang?Det anbefales å vente minst seks til åtte uker før man aktivt forsøker å gå ned i vekt etter fødsel] [3][4]. De første ukene handler om restitusjon, heling og etablering av amming. Dersom fødselen var komplisert, eller om du hadde keisersnitt, bør du alltid rådføre deg med helsepersonell før du starter trening eller endringer i kostholdet. En god retningssnor er å ta tiden til verks i minimum 3-6 måneder for å se om kroppen klarer å redusere vekt uten å måtte overstyre aktivt med kostholdsjusteringer for kaloriunderskudd. Det er viktig at du først og fremst fokuserer på barn og familie i denne viktige tiden.Etter denne perioden kan du gradvis introdusere grep for vektnedgang. En trygg takt er opptil 0,5 kilo i uken [4]. Dette tilsvarer omtrent 500 kcal i moderat kaloriunderskudd per dag. Over tid gir dette jevn og bærekraftig vektreduksjon. Kaloritelling hører ikke hjemme i en tid hvor du skal fokusere på barn og familie. Bistand fra klinisk ernæringsfysiolog kan sørge for at du slipper å fokusere for mye på mat når du vet at du skal fokusere på «alt annet». Myter og misforståelserMange nybakte mødre møter råd og meninger fra venner, familie og sosiale medier. Det kan være vanskelig å skille fakta fra myter.Vanlige myter:«Amming garanterer at du raskt går ned i vekt» – det stemmer ikke for alle. Effekten varierer og påvirkes av flere faktorer.«Man bør starte en streng diett med en gang.» – dette kan være skadelig både for mor og barn.«Trening kan redusere melkeproduksjonen.» –så lenge mor spiser og drikker nok, påvirker ikke moderat trening melken. Problemet oppstår om du spiser for lite slik at du ligger i et for stort kaloriunderskudd. Det samme gjelder om du spiser for sjeldent, kombinert med tøff trening, da dette også kan medføre at kroppen «skrur ned» naturlige kroppslige funksjoner. Du kan lese mer om tilsvarende mekanismer på siden vår RED-S / lav energitilgjengelighet.Å basere seg på kunnskapsbaserte kilder, som helsestasjonen, Helsenorge eller kliniske ernæringsfysiologer, er den beste måten å få riktige råd tilpasset din situasjon og støtte i en fin og sårbar tid. Kosthold og ernæringEt variert kosthold er en grunnmur for trygg vektnedgang. Helsedirektoratet anbefaler fire hovedmåltider og ett til to mellommåltider daglig [1]. Måltidene bør inneholde frukt, grønnsaker, fullkorn, magre proteinkilder og sunne fettkilder. En dagsmeny kan se slik ut:Frokost: Havregrøt med melk, bær og nøtterLunsj: Grovt brød med fiskepålegg, grønnsaker ved siden avMiddag: Kyllingfilet, fullkornsris, brokkoli og gulrøtterMellommåltid: Yoghurt naturell med fruktKveldsmat: Omelett med grønnsakerNæringsstoffer som er ekstra viktige:Jod: finnes i melk, sjømat og eggOmega-3: fra fet fisk som laks eller tranJern og B12: særlig viktig for vegetarianere og veganereTomme kalorier fra brus, kaker og snacks bør begrenses, men det er rom for små mengder kos innimellom. Fysisk aktivitetFysisk aktivitet er en viktig del av vektnedgang etter fødsel. Allerede i barseltiden kan du begynne forsiktig med bekkenbunnsøvelser og rolige trilleturer. Etter seks til åtte uker kan de fleste øke intensiteten gradvis, avhengig av hvordan kroppen føle.Eksempler på aktivitet kan være trilleturer ute i frisk luft, lett styrketrening med egen kroppsvekt eller yoga eller pilates. Etter hvert må du gjerne starte med løping, styrketrening og intervaller. Trening gir ikke bare vektnedgang, men også bedre søvn, mer energi, vedlikehold av muskelmasse, og bedre humør. For mange mødre er det også et viktig pusterom i hverdagen. Psykologiske faktorer og forventningspressDet er mye fokus på kropp etter fødsel, både i media og i samfunnet generelt. Mange føler et press om å «komme tilbake til normalen» raskt. Dette kan skape stress og urealistiske forventninger. Det er viktig å huske at hver kropp er forskjellig, og vektnedgang er en individuell prosess.Å prioritere helse og velvære fremfor utseende gir et bedre forhold til egen kropp. Snakk gjerne med partner, venner eller en klinisk ernæringsfysiolog hvis du opplever press eller stress knyttet til vekten. Praktiske tips for hverdagenSett realistiske mål, og aksepter at prosessen tar tidSpis balanserte måltider, ikke hopp over måltider. «aldri skrubbsulten» er en god retningssnor.Ha sunne mellommåltider tilgjengelig som yoghurt, frukt eller nøtterReduser sukker og snacks i hverdagenPlanlegg måltider for å unngå sult og småspisingDrikk vann jevnlig, spesielt hvis du ammerFå nok hvile når barnet soverBe om hjelp, enten praktisk eller faglig støtte. KonklusjonFor mange mødre er det krevende å balansere mat, søvn, amming og aktivitet. Hos Klinikk Kostholdsendring tilbyr vi ernæringskonsultasjoner som gir deg konkrete råd og tilpassede planer for trygg og sunn vektnedgang.Vektnedgang etter fødsel handler ikke om raske resultater, men om å bygge bærekraftige vaner. Med et balansert kosthold, gradvis aktivitet, nok hvile og realistiske forventninger, oppnår du en trygg og stabil vektnedgang samtidig som du har overskudd til ny livssituasjon. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder Referanser Ammehjelpen. (2023, 10. november). Vektnedgang i ammeperioden.  Mayo Clinic. (2017, 3. august). Women’s Wellness: Breastfeeding and weight loss. Houston Methodist. (2022, 4. august). Postpartum Weight Loss: When Can You Start Dieting After Pregnancy?La Leche League International. (2024). Weight Loss While Breastfeeding. #### Vektreduksjon som varer: Vi hjelper deg å få det til En bedre metode for varig vektnedgangNår du ønsker vektreduksjon, er det avgjørende å etablere vaner og tankesett som du kan leve med over tid. Disse grunnleggende prinsippene vil hjelpe deg ikke bare å nå din ønskede vekt, men også å holde den stabil på lang sikt.Vår tilnærming til vektreduksjon er å fokusere på bærekraftige endringer i kostholdet og tankesettet ditt. Vektreduksjon handler om å gjøre gode valg og unngå dårlig samvittighet for de uunngåelige unntakene. Livet er fullt av unntak, og det er viktig å ikke la dem vippe deg av pinnen. Mestrer du våre prinsipper øker sannsynligheten for å lykkes over tid. Unngå skrubbsult for vektreduksjon du kan leve med over tidRiktige porsjoner tilpasset degInkluder “kosekvote”Fornuftige forventningerØkt forbrenning Eksperter på kostveiledning for varig vektnedgang Få gratis vurderingssamtale med erfaren ernæringsfysiolog Les mer 1. Unngå skrubbsult: Nøkkelen til vellykket vektreduksjon Når kroppen opplever kaloriunderskudd, reagerer den ved å frigjøre sulthormoner. Disse hormonene har som funksjon å hindre vektreduksjon ved å øke sultfølelsen og søtsuget, spesielt på kveldstid. Dette skjer når det går for lang tid mellom måltidene, eller når måltidene er for små.For å unngå skrubbsult og de utfordringene det medfører, er det viktig å spise små måltider jevnlig gjennom dagen. Dette bidrar til å holde sulthormonene i sjakk og gjør det lettere å holde porsjonene moderate, både til lunsj og middag. Spis oftere for å kontrollere sulthormonerLøsningen for å redusere sult og søtsug er enkel: spis små måltider før du blir skrubbsulten. Det er ingen magisk antall måltider eller bestemte tidspunkter som passer for alle. Det handler om å spise regelmessig og lytte til kroppens signaler. Unngå myter om fasting og bestemte tidsbegrensninger for matinntak.Planlegging er nøkkelen. Ha lett tilgjengelig næring for hånden, slik som nøtter, tørket frukt, knekkebrød med pålegg eller en liten yoghurt. Disse enkle valgene kan bidra til å holde sulten i sjakk og opprettholde energien gjennom dagen. Velg enkel og lettvint mat – gjør det ukomplisertDet handler ikke om hva du spiser, men om når og hvordan du spiser. En håndfull nøtter, et knekkebrød eller en liten yoghurt kan være nok til å holde sulthormonene under kontroll. Det viktigste er å ha en plan og være forberedt på å spise små måltider før sulten tar overhånd. Slik legger du til rette for å lykkes med varig vektreduksjon. Kroppslige konsekvenser og forståelsen av demÅ oppnå vektreduksjon kan medføre kroppslige konsekvenser. Når kroppen opplever vektreduksjon, kan den tolke dette som en trussel, noe som igjen kan utløse en følelse av «fysenhet» på kveldstid. Dette er kroppens måte å opprettholde energibalansen på. Det er viktig å se på denne fysenheten som et positivt tegn på at du faktisk er på vei til målet ditt om vektreduksjon. 2. Riktige porsjoner for sunn vektreduksjon Mengden mat du trenger for å gå ned i vekt er individuell og avhenger av flere faktorer som kroppstype, aktivitetsnivå og forbrenning. Det viktigste for vektreduksjon er å spise mindre enn du forbrenner. Dette krever at du reduserer mengden mat i de største måltidene som lunsj og middag. Ikke heng deg opp i detaljer – fokuser på de store linjeneKalorier finnes i all mat, og det er forskjeller i kaloriinnhold mellom ulike matvarer og næringsstoffer. Men for å oppnå vektreduksjon, handler det først og fremst om å redusere de totale porsjonene. Du trenger ikke vite nøyaktig hvor mange kalorier det er i hver matbit; fokuser heller på å spise mindre porsjoner der du spiser mest kalorier. Identifiser hvor du kan redusere porsjonsstørrelsenOfte er det til lunsj og middag at folk spiser mest. Ved å redusere porsjonsstørrelsen på disse måltidene kan du oppnå en betydelig reduksjon i kaloriinntaket. Dette kan være krevende i starten, men kroppen vil raskt tilpasse seg mindre porsjoner. Mindre sulthormoner, enklere vektreduksjonNår du ikke er skrubbsulten, er det lettere å redusere porsjonene. Start med å spise en matbit før du blir altfor sulten, og øv på å ta mindre porsjoner til hovedmåltidene. Dette er nøkkelen til å lykkes med varig vektreduksjon uten unødvendig stress og sult. 3. Riktig kosekvote: En balansert tilnærming til vektreduksjon For å oppnå varig vektreduksjon, må du ikke fjerne all hygge fra livet ditt. Vi tror på en balansert tilnærming som inkluderer favorittmaten din i riktige mengder. Det handler ikke om å eliminere alt du liker, men om å lære å nyte det i moderasjon. Øv på moderasjon fra dag énDu trenger ikke å gi opp sjokolade, potetgull eller andre favoritter. Det viktigste er å øve på å redusere mengdene. Vi hjelper deg med å finne en «kosekvote» som lar deg kose deg uten at det går ut over vektreduksjonen din. 4. Fornuftige forventninger til vektreduksjon Kroppen kan oppfatte vektreduksjon som en trussel og reagere med økt sultfølelse og søtsug. Det er viktig å være forberedt på disse kroppslige reaksjonene og forstå at de er en naturlig del av prosessen. Vi hjelper deg med å spille på lag med kroppen, slik at du kan oppnå en sunn vektreduksjon uten unødvendig stress. Spill på lag med kroppen og psykenVed å forstå og akseptere kroppens reaksjoner, kan du redusere stress og opprettholde en positiv innstilling til vektreduksjon. Vi lærer deg strategier for å håndtere sultfølelse og søtsug på en måte som gjør prosessen enklere og mer bærekraftig. 5. Økt forbrenning for å støtte vektreduksjonen Økt fysisk aktivitet kan bidra til å øke forbrenningen og støtte vektreduksjonen. Det trenger ikke være intens trening – enkle tiltak som mer gange i løpet av dagen kan ha stor effekt. Vi hjelper deg med å finne en balanse mellom kosthold og aktivitet som passer din livsstil og dine mål. Oppsummering: Din vei til varig vektreduksjon Å oppnå varig vektreduksjon handler ikke om å følge strenge dietter eller eliminere alt du liker. Det handler om å finne en balansert tilnærming som fungerer for deg og din livsstil. Med vår støtte kan du gjøre de nødvendige endringene på en måte som er bærekraftig og effektiv. Vi er her for å hjelpe deg med å oppnå vektreduksjon på en måte som gir deg glede og ro i hverdagen.Hvis du føler at du har prøvd alt og fortsatt ikke går ned i vekt, kan det være på tide å få profesjonell hjelp. Vi hjelper deg med å forstå hva som kan stå i veien for din vektreduksjon og gir deg verktøyene du trenger for å lykkes. Ønsker du hjelp? Vi har kliniske ernæringsfysiologer med lang erfaring: Ta test - finn riktig veileder ### Sider #### Ansatte i Klinikk Kostholdsendring | Kliniske ernæringsfysiologer Ofte stilte spørsmål om våre ernæringsfysiologer Hvordan finner jeg riktig klinisk ernæringsfysiolog hos dere? På denne siden kan du enkelt finne en klinisk ernæringsfysiolog basert på kompetanse og erfaring. Du kan filtrere etter problemstillinger som mage- og tarmplager, vektnedgang, spiseforstyrrelser eller idrettsernæring. Dette gjør det lettere å velge en behandler som passer best til behovet. Målet er at du raskt skal finne riktig fagperson uten å måtte gjette. Hva skiller deres kliniske ernæringsfysiologer fra andre kostholdsveiledere? Hos oss møter du autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad. Dette er den høyeste utdanningen innen ernæring i Norge. Vi jobber kunnskapsbasert og med erfaring fra både klinikk og spesialisthelsetjeneste. Dette skiller oss tydelig fra generelle kostholdsveiledere og kommersielle aktører. Har dere flere ernæringsfysiologer med ulik spisskompetanse? Ja, vi har et større fagmiljø med flere kliniske ernæringsfysiologer som har ulike spesialområder. Noen jobber særlig med fordøyelsesplager, andre med spiseforstyrrelser, idrettsernæring eller livsstilssykdommer. Dette gjør at vi kan matche pasienter med riktig kompetanse fra start. Det gir ofte bedre effekt og mer målrettet oppfølging. Hvordan sikrer dere kvalitet når dere er flere behandlere? Alle våre ernæringsfysiologer er autoriserte og jobber etter samme faglige standard og metodiske tilnærming. Samtidig har vi et fagmiljø hvor erfaring og kompetanse deles på tvers. Dette sikrer både kvalitet og utvikling over tid. Du kan derfor forvente samme høye nivå uavhengig av hvem du velger. Kan pasienter selv velge ernæringsfysiolog? Ja, pasienter kan selv velge behandler direkte via nettsiden. De kan lese om kompetanse, erfaring og tilnærming før de bestiller time. Dette gir større trygghet og bedre match mellom pasient og behandler. Ved behov kan vi også hjelpe med å finne riktig person. Kan helsepersonell anbefale en spesifikk ernæringsfysiolog? Ja, du kan anbefale en konkret ernæringsfysiolog basert på pasientens behov. Siden gir god oversikt over hvem som har relevant kompetanse innen ulike problemstillinger. Dette gjør det enklere å henvise mer målrettet. Alternativt kan pasienten velge selv eller få hjelp av oss. Hvilken erfaring har deres kliniske ernæringsfysiologer? Flere av våre ernæringsfysiologer har erfaring fra sykehus, spesialisthelsetjenesten og privat praksis. De jobber med et bredt spekter av problemstillinger, fra kliniske til prestasjonsrelaterte utfordringer. Denne kombinasjonen gir høy faglig trygghet. Samtidig er vi opptatt av praktiske løsninger som fungerer i hverdagen. Hva slags problemstillinger dekker teamet deres samlet? Samlet dekker vi et bredt spekter av problemstillinger, inkludert mage- og tarmplager, spiseforstyrrelser, vektnedgang, diabetes, hjertehelse og idrettsernæring. Mange av våre pasienter har flere utfordringer samtidig. Derfor jobber vi helhetlig og tilpasser én samlet strategi. Dette gjør behandlingen mer effektiv og relevant. Hvordan vet jeg at jeg får riktig kompetanse for min situasjon? Ved å velge en ernæringsfysiolog med relevant erfaring øker sannsynligheten for god effekt. Derfor har vi gjort det enkelt å se hvem som jobber med hva. Du slipper å starte med feil person og bytte underveis. Dette gir en tryggere og mer målrettet start. Er det stor forskjell mellom de ulike ernæringsfysiologene? Alle våre ernæringsfysiologer holder et høyt faglig nivå og jobber etter samme grunnleggende metode. Forskjellen ligger i erfaring, interesseområder og spisskompetanse. Dette gjør at du kan velge en som passer best for din situasjon. Samtidig er kvaliteten på veiledningen gjennomgående høy. Kan dere hjelpe pasienter med flere utfordringer samtidig? Ja, dette er svært vanlig hos oss. Mange har for eksempel både mageplager og utfordringer med vekt eller energinivå. Vi tilpasser én helhetlig strategi som tar hensyn til alle relevante faktorer. Dette gir bedre sammenheng og mer effektive tiltak. Hvorfor er det en fordel å velge en klinikk med flere ernæringsfysiologer? Et større fagmiljø gir bedre mulighet for riktig match og høyere samlet kompetanse. Det gjør det også lettere å dekke komplekse problemstillinger. Samtidig gir det trygghet for både pasienter og helsepersonell. Du vet at du får tilgang til relevant kompetanse. #### Artikler om kosthold og ernæring | Klinisk ernæringsfysiolog URL: https://kostholdsendring.no/artikler/ #### Barn med spisevegring – få oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog Barn med spisevegring – hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog Dere får persontilpasset kostveiledning og ernæringsterapi for barn med spisevegring, spisevansker og spiseforstyrrelser fra klinisk ernæringsfysiolog spesialisert på barn og unge. Ingen krav om diagnose for å få hjelp – vi er tilgjengelig uavhengig av alvorlighetsgrad. Strategi og evt kostplan utikles i fellesskap – legg ansvaret for detaljer på oss.  Du møter trygge og dyktige ernæringsfysiologer som vet hvordan møte barn, unge og familier med spisevansker. Ved behov samarbeider vi med psykolog og fastlege. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på spisevegring hos barn Les omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergSe alle medarbeidere Trygg kostveiledning for barn og familie Trygg kostholdsveiledning for barn og familie Hos oss møter dere autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad. Vi har lang erfaring med spiseutfordringer hos barn og unge, og tilpasser veiledningen til barnets alder og familiens behov. Veiledningen bygger på familiebasert behandling (FBT), der barn og foreldre står sammen mot spiseforstyrrelsen med støtte fra helsepersonell. Vi gir konkrete råd om måltider og trygghet rundt mat i hverdagen. Fokus på tanker, følelser og barnets opplevelse: Barnets tanker og følelser: Vi legger vekt på barnets nåværende tanker, følelser og opplevelser – og hva som står i veien for trivsel og livskvalitet. Veiledningen tilpasses alltid individuelt, med barnets beste som utgangspunkt. Samarbeid for fysisk og psykisk helse: Felles mål for helse: Foreldre er viktige støttespillere og rollemodeller når barn strever med mat og kropp. Vi jobber tett sammen med både barnet og familien mot felles mål for bedre fysisk og psykisk helse – med trygg støtte underveis. Helhetlig tilnærming til barnets utfordringer: Biologisk, psykisk og sosialt: Vi tar hensyn til både biologiske, psykiske og sosiale faktorer i veiledningen, slik at alle tiltak og tilpasninger blir realistiske og gjennomførbare i praksis. Målet er at barnet skal oppleve mestring og trygghet i hverdagen. En trygg og tillitsbasert relasjon: Tillit og trygghet: Vi bygger en relasjon basert på tillit, slik at barnet føler seg hørt, forstått og ivaretatt. Det er grunnlaget for et trygt rom der endring og utvikling kan skje. Faglig oppfølging med trygghet og omsorg: Trygg og faglig oppfølging: Oppfølgingen vår er solid forankret i fagkunnskap og gjennomføres med trygghet og omsorg. Slik får barnet – og familien – den støtten som trengs for god ernæringsbehandling og varig utvikling. Står dere alene med bekymringer for barnet? Når mat, kropp og vekt blir problematisk kan det føre til alvorlige fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser. Spiseforstyrrelser kjennetegnes av et overdrevent fokus på mat, kropp og vekt som opptar alle tanker og bekymringer. Dette kan være tungt for både barnet og for familien å stå i. Mange barn opplever utfordringer med mat og måltider. Dette oppleves ofte vondt og frustrerende for foreldre og støttepersoner. Det som kan virke intuitivt ved første øyekast, blir mer komplisert når man møter spesifikke utfordringer knyttet til matinntaket. Disse utfordringene kan manifestere seg på forskjellige måter, men konsekvensene er ofte de samme – barnet kan ende opp med å få i seg enten for lite eller for mye ernæring.Utfordringer knyttet til matinntak blir ofte kategorisert som spisevansker. Vi bistår med tilpassing av kosthold for å sikre tilstrekkelig med næring for aktuelle spisevansker. Vi er spesielt opptatt av at barnet har en normal vekt og tilvekst, slik at han/hun får best mulig forutsetninger for en sunn kropp og et godt forhold til mat og spising. utvidelse av matvareutvalg står ofte sentralt i veiledning. Ulike former for spisevansker Selektiv spising – kresenhet eller særspising som resulterer i et lite variert kosthold. Kan komme av matneofobi eller spiseangst.Spiseforstyrrelser – vanskelig forhold til mat, ofte relatert til et forvrengt kroppsbilde og usunt forhold til mat som ved anoreksi og bulimi.Sensoriske spisevansker – manglende næringsinntak relatert til sensoriske integrasjonsproblemer og overfølsomhet for konsistenser og smak. Dette kan være relatert til autismespekterforstyrrelser eller unnvikende/restriktiv spiseatferd.Fysiske spisevansker – vansker med munn- og svelgmotorikk. Medlem av organisasjon eller stiftelse som jobber med spiseforstyrrelser? Om kort tid vil du som er medlem av en organisasjon som jobber med spiseforstyrrelser få prisavslag på timer med klinisk ernæringsfysiolog hos oss.Spør oss i timen om du kvalifiserer til rabatt.  Våre 10 viktigste hensyn i hjelp til barn med spiseproblemer Når barn eller ungdom strever med mat, skaper dette bekymring, konflikter rundt måltider og usikkerhet om hva som er riktig å gjøre. Utfordringer kan variere fra selektiv spising, ARFID og sterk matvegring til spiseforstyrrelser og bekymringer knyttet til kropp og vekt. Våre kliniske ernæringsfysiologer hjelper deg og familien for å sikre tilstrekkelig næring, støttende og konstruktiv kommunikasjon og et mer stabilt forhold til mat. Nedenfor ser du noen av de viktigste områdene vi arbeider med i oppfølgingen. Når barn eller ungdom strever med mat, skaper dette bekymring, konflikter rundt måltider og usikkerhet om hva som er riktig å gjøre. Utfordringer kan variere fra selektiv spising, ARFID og sterk matvegring til spiseforstyrrelser og bekymringer knyttet til kropp og vekt. Våre kliniske ernæringsfysiologer hjelper deg og familien for å sikre tilstrekkelig næring, støttende og konstruktiv kommunikasjon og et mer stabilt forhold til mat. Nedenfor ser du noen av de viktigste områdene vi arbeider med i oppfølgingen. 1. Sikre tilstrekkelig næringsinntak for normal vekst, utvikling og helse 1. Nok næring for helse Når barn eller ungdom strever med mat, påvirker det ofte både næringsinntak, energinivå, konsentrasjon og kroppens utvikling. Noen spiser svært lite eller unngår mange matvarer, mens andre har et mer uforutsigbart matinntak med perioder med overspising eller sterke bekymringer knyttet til mat, kropp eller vekt. Over tid kan dette gjøre det vanskelig å få i seg den næringen kroppen trenger for normal vekst, utvikling og helse.Vi hjelper dere med å etablere en trygg og gjennomførbar ernæringsstrategi (med eller uten persontilpasset kostholdsplan) som sikrer tilstrekkelig energi og næringsstoffer, samtidig som den tar hensyn til barnets eller ungdommens utfordringer, toleranse og motivasjon. For noen handler dette om gradvis å øke matinntaket, for andre om å stabilisere måltider eller skape mer forutsigbarhet rundt mat. Målet er å legge et trygt ernæringsmessig grunnlag som gjør det mulig å arbeide videre med de underliggende spisevanskene. 2. Etablere en trygg og forutsigbar måltidsrytme 2. Trygg rutine Når mat blir vanskelig, mister mange barn og ungdom etter hvert en stabil måltidsstruktur. Noen hopper over måltider, andre småspiser uregelmessig, og noen utvikler mønstre med lange perioder uten mat etterfulgt av overspising. Uforutsigbare måltider kan gjøre både sultsignaler, energinivå og forholdet til mat mer ustabilt.Vi hjelper dere med å etablere en tydelig og gjennomførbar måltidsrytme gjennom dagen. Regelmessige måltider bidrar til mer stabil energi, bedre konsentrasjon og et roligere forhold til mat. Samtidig gir måltidsstrukturen et viktig fundament for videre arbeid med å utvide matvarevalg, redusere frykt knyttet til mat og gjenopprette mer normale spisevaner. 3. Familiebasert veiledning i måltidsstøtte og "stå i barnets uttrykk" 3. Familiebasert veiledning Når et barn strever med mat, påvirker det ofte hele familien. Måltider kan bli preget av bekymring, press, konflikter eller usikkerhet rundt hva foreldre bør gjøre for å hjelpe. Mange foreldre opplever at de prøver ulike strategier uten å vite hva som faktisk er mest hensiktsmessig i situasjonen.Vi arbeider derfor med familiebasert veiledning, hvor foreldre får konkrete strategier for hvordan de kan støtte barnet gjennom måltider på en trygg og tydelig måte. Dette kan innebære hvordan man håndterer motstand ved bordet, hvordan man opprettholder struktur rundt måltider og hvordan man kan stå rolig i barnets reaksjoner uten at måltider utvikler seg til konflikter. Målet er å styrke foreldrenes trygghet i rollen og samtidig gi barnet støtte til gradvis å utvikle et mer stabilt og fleksibelt forhold til mat. 4. Hjelp til å forstå spisevansker og spiseforstyrrelser 4. Kunnskap er strategi Når spisevansker eller spiseforstyrrelser utvikler seg, oppstår det ofte mange spørsmål hos både barn, ungdom og foreldre. Mange lurer på hvorfor mat plutselig føles så vanskelig, hvorfor kroppen reagerer som den gjør, eller hvorfor tankene rundt mat og kropp kan bli så sterke.Vi bruker derfor tid på å forklare hva som skjer i kroppen, i tankemønstre og i spisevaner når slike utfordringer utvikler seg. Når både barnet, ungdommen og foreldrene forstår mekanismene bak problemene bedre, blir det også lettere å arbeide systematisk med endringer. Økt forståelse kan redusere skyldfølelse, bekymring og misforståelser, og bidra til et mer konstruktivt samarbeid i oppfølgingen. 5. Arbeide sammen som familie for å motvirke spiseforstyrrelsen 5. Sammen som familie Når spisevansker eller spiseforstyrrelser utvikler seg, påvirker det både barnet, ungdommen og hele familiesituasjonen. Mange opplever at utfordringene rundt mat etter hvert begynner å styre hverdagen, måltider og samspill i familien.Vi arbeider derfor aktivt med å styrke samarbeidet mellom barnet eller ungdommen og foreldrene. Sammen ser vi på hvordan familien kan støtte barnet i å utfordre spisevanskene, samtidig som relasjonen mellom foreldre og barn ivaretas. Målet er å samle familien i arbeidet mot utfordringene rundt mat, slik at barnet ikke står alene i prosessen. 6. Målrettet eksponering for å utvide matvareutvalg 6. Eksponeringsplan Når mat har blitt forbundet med ubehag, frykt eller sterke preferanser, kan barnet eller ungdommen etter hvert unngå mange matvarer eller hele matvaregrupper. Dette kan føre til et svært begrenset matvareutvalg, som igjen gjør det vanskelig å dekke kroppens behov for energi og næringsstoffer.Vi arbeider derfor systematisk med målrettet eksponering, hvor barnet eller ungdommen gradvis øver på å møte nye eller vanskelige matvarer i et trygt og tilpasset tempo. Sammen med familien legger vi en plan for hvordan nye matvarer kan introduseres på en måte som er gjennomførbar i hverdagen. Målet er å redusere matvegring og gradvis utvide hva barnet kan spise, slik at kostholdet blir mer variert og ernæringsmessig robust over tid. 7. Gjenkjenne vaner og mønstre som opprettholder spisevanskene 7. Gjennkjenne mønstre Spisevansker og spiseforstyrrelser opprettholdes ofte av bestemte vaner, regler og strategier rundt mat. Dette kan for eksempel være unngåelse av enkelte matvarer, strenge regler for hva og hvor mye man kan spise, overspising i bestemte situasjoner eller måter å håndtere følelser og stress på som påvirker matinntaket.Vi arbeider sammen med barnet, ungdommen og familien for å identifisere slike mønstre og forstå hvilken rolle de spiller i hverdagen. Når disse blir tydeligere, kan vi også arbeide mer målrettet med å endre dem. Målet er å bryte strategier som holder utfordringene ved like, og gradvis etablere mer fleksible og hensiktsmessige vaner rundt mat og måltider. 8. Gjenopprette kroppens helse etter langvarige spisevansker 8. Gjennopprette helse Når spisevansker eller spiseforstyrrelser har vart over tid, kan kroppen bli påvirket på flere måter. Noen barn og ungdom får i seg for lite energi og næringsstoffer til å støtte normal vekst og utvikling, mens andre kan oppleve store svingninger i matinntak. Over tid kan dette påvirke blant annet energinivå, konsentrasjon, fordøyelse, hormonbalanse og generell helse.Vi arbeider derfor systematisk med å gjenopprette kroppens ernæringsmessige balanse. Dette innebærer å sikre tilstrekkelig energi, næringsstoffer og regelmessige måltider som støtter normal vekst, utvikling og helse. Målet er at kroppen gradvis skal få bedre forutsetninger for å fungere normalt igjen, samtidig som vi arbeider videre med utfordringene rundt mat og spising. 9. Balansere vektutvikling og aktivitetsnivå 9. Vekt & aktivitet Ved langvarige spisevansker eller spiseforstyrrelser kan forholdet mellom matinntak, vektutvikling og fysisk aktivitet bli utfordrende. Noen barn eller ungdom kan ha behov for å gjenopprette normal vektutvikling, mens andre kan ha utviklet et aktivitetsnivå som ikke er tilpasset kroppens energiinntak.Vi hjelper dere med å finne en mer hensiktsmessig balanse mellom mat, vekst og aktivitet. Målet er at barnet eller ungdommen skal ha et aktivitetsnivå som støtter helse, trivsel og normal utvikling, samtidig som kroppen får tilstrekkelig energi og næring. 10. Vurdering av behov for tverrfaglig støtte 10. Tverrfaglighet Spisevansker og spiseforstyrrelser kan i noen tilfeller kreve oppfølging fra flere fagpersoner. Dette kan for eksempel være lege, psykolog eller annet helsepersonell, avhengig av barnets eller ungdommens situasjon.Vi vurderer derfor alltid behovet for tverrfaglig støtte som en del av oppfølgingen. Dersom det er aktuelt, kan vi bidra med en grundig oppsummering og epikrise til fastlege eller annet relevant helsepersonell, slik at barnet eller ungdommen får helhetlig og koordinert hjelp. Vi er også tilgjengelig for tverrfaglig dialog med aktuelt søttepersonell. Vi tror på en helhetlig og individuell tilnærming i hjelp med spisevansker – der både helse, trivsel og resultater ivaretas. Vårt mål er at foreldre og barn skal mestre kosthold  over tid – uten stress, skyldfølelse eller rigiditet. Ernæringsterapi og kostveiledning for barn med spisevansker og spiseforstyrrelser Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med god og trygg erfaring innen veiledning av barn, unge og deres familie. Som supplement har vi viktige samarbeidspartnere å spille på ved behov inkludert psykologspesialister, legespesialister og erfarne trenere. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time for hjelp til barn med spisevansker fra ernæringsfysiolog Få kostveiledning for barn og unge med spisevansker og spiseforstyrrelser – ingen skjulte kostnader eller helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om barn med spisevansker og spiseforstyrrelser Hvilke spisevansker og spiseforstyrrelser hos barn kan dere hjelpe med? Vi hjelper barn og ungdom med både spiseforstyrrelser og mer uavklarte spisevansker. Dette inkluderer blant annet Anoreksi, Bulimi, Overspisingslidelse og ARFID. Mange strever også med selektiv spising, uregelmessige måltider eller konflikter rundt mat. En klinisk ernæringsfysiolog tar utgangspunkt i barnets faktiske utfordringer, ikke bare diagnosen. Hva er ARFID hos barn, og hvordan kan det se ut i praksis? ARFID er en spiseforstyrrelse der barnet begrenser mat uten at det handler om kropp eller vekt. Det kan vise seg som svært selektiv spising, motstand mot bestemte matvarer eller lav interesse for mat. En klinisk ernæringsfysiolog jobber med å utvide kostholdet gradvis og trygt. Målet er bedre ernæring, vekst og mindre stress rundt måltider. Hva gjør dere konkret når et barn strever med mat og måltider? En klinisk ernæringsfysiolog jobber med å gjenopprette struktur, trygghet og tilstrekkelig matinntak. Vi ser på hva barnet spiser, hvor mye og hvordan måltidene fungerer i hverdagen. Samtidig veileder vi foreldre i hvordan de kan støtte barnet og håndtere utfordringer. Tiltakene tilpasses det som faktisk lar seg gjennomføre hjemme. Hvordan vet jeg om barnet mitt trenger hjelp? Du bør vurdere hjelp hvis barnet har endret spisevaner, spiser svært lite eller mye, eller strever med måltider. Tegn kan være selektiv spising, unngåelse av mat eller mye stress rundt måltider. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe dere å vurdere situasjonen og hva som er riktig neste steg. Du trenger ikke være sikker for å ta kontakt. Når bør vi søke hjelp for spisevansker hos barn? Du kan ta kontakt så snart du kjenner på bekymring rundt barnets forhold til mat. Det er ikke nødvendig å vente til problemene har blitt alvorlige. Tidlig hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog gjør det ofte enklere å snu utviklingen. Mange foreldre opplever det som en lettelse å få konkrete råd tidlig. Hvordan foregår oppfølgingen i praksis? Oppfølgingen tilpasses barnet og familien, og justeres underveis. En klinisk ernæringsfysiolog gir konkrete råd for måltidsstruktur, matinntak og håndtering av utfordringer. Foreldre involveres tett for å sikre gjennomføring i hverdagen. Målet er gradvis bedring og et tryggere forhold til mat. Må barnet selv være motivert for å få hjelp? Nei, barnet trenger ikke være motivert i starten. Mange barn og ungdommer er ambivalente eller motvillige til endring. Derfor jobber vi tett med foreldrene for å etablere struktur og støtte rundt barnet. En klinisk ernæringsfysiolog bidrar til at motivasjon utvikles underveis. Hva er foreldrenes rolle i oppfølgingen? Foreldre har en sentral rolle, spesielt hos barn og yngre ungdom. En klinisk ernæringsfysiolog veileder dere i hvordan dere kan støtte barnet i måltider og hverdagen. Dette inkluderer konkrete strategier for struktur, kommunikasjon og håndtering av motstand. Målet er at dere skal føle dere tryggere i rollen. Hva gjør dere hvis barnet spiser veldig lite? Ved lavt matinntak jobber en klinisk ernæringsfysiolog målrettet med å øke matinntaket på en trygg måte. Dette er viktig fordi lavt inntak kan påvirke både fysisk og psykisk helse. Tiltakene tilpasses barnets situasjon og toleranse. Målet er gradvis normalisering. Hva hvis barnet kun spiser noen få matvarer? Dette er vanlig ved ARFID og selektive spisevansker. En klinisk ernæringsfysiolog jobber med gradvis utvidelse av kostholdet uten press. Målet er økt variasjon og mindre konflikt rundt mat. Endringene skjer i et tempo barnet tåler. Hva hvis barnet overspiser eller mister kontroll rundt mat? Ved overspising jobber en klinisk ernæringsfysiolog med å skape struktur og forstå hva som utløser episoder. Vi etablerer mer forutsigbare måltider og jobber med mønstre som opprettholder problemet. Målet er mer stabilitet og mindre stress rundt mat. Dette gjøres uten strenge dietter. Kan vi få hjelp selv om vi ikke har en diagnose? Ja, det er ikke nødvendig med en diagnose for å få hjelp. En klinisk ernæringsfysiolog tar utgangspunkt i det dere faktisk opplever. Mange tar kontakt tidlig fordi de er usikre eller bekymret. Det viktigste er å ta situasjonen på alvor. Samarbeider dere med lege eller psykolog ved behov? Ja, vi vurderer behov for samarbeid med lege, psykolog eller annet helsepersonell. En klinisk ernæringsfysiolog bidrar spesielt med ernæringsdelen av behandlingen. Samarbeid skjer i samråd med dere som foreldre. Målet er helhetlig oppfølging. Hva kan vi forvente av oppfølging hos dere? Oppfølgingen tilpasses barnet og familien, og justeres underveis. En klinisk ernæringsfysiolog jobber steg for steg med tiltak som er gjennomførbare i hverdagen. Dere får konkrete råd, støtte og tett veiledning. Målet er gradvis bedring og økt trygghet rundt mat. Mer om kosthold og utfordringer knyttet til barn og unge DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseLes mye mer i vårt artikkelbibliotekLes mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel diabetes, mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. ARFID | Symptomer, diagnose og behandlingOvervekt hos barn | Behandling, tiltak og nyttige rådDiabetes hos små barn: Symptomer, behandling og råd til foreldre Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel diabetes, mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. ARFID | Symptomer, diagnose og behandlingOvervekt hos barn | Behandling, tiltak og nyttige rådDiabetes hos små barn: Symptomer, behandling og råd til foreldre #### Bergen – klinisk ernæringsfysiolog | Videotime | Kostholdsveiledning Klinisk ernæringsfysiolog i Bergen - hjelp via videotime Bor du i Bergen, kan du få hjelp av en av våre autoriserte kliniske ernæringsfysiologer direkte på video. Det store fagmiljøet vårt består av erfarne ernæringsfysiologer med spisskompetanse innen ulike problemstillinger, slik at du får oppfølging av en fagperson med relevant kompetanse for det du trenger hjelp med. Alle har minst femårig universitetsutdanning med mastergrad. Bestill videotime og få individuell kostholdsveiledning hjemmefra. Bestill videotime Uforpliktende samtale Finn riktig klinisk ernæringsfysiolog fra Bergen Velg blant våre kliniske ernæringsfysiologer med ulik spisskompetanse. Alle tilbyr videotimer, slik at du kan velge behandler ut fra hva du trenger hjelp med – ikke hvor behandleren holder til. Ta test for anbefalt personell Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonTime på klinikkFrida Van MegenLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omI permisjonVideokonsultasjonTime på klinikkIselin Schjelle HolenSe alle medarbeidere Hva kan våre kliniske ernæringsfysiologer hjelpe med? Teamet vårt dekker et bredt spekter av ernæringsrelaterte utfordringer. Det gjør at du kan få hjelp av en klinisk ernæringsfysiolog som kjenner problemstillingen din godt – også når behovet er sammensatt. Mage og fordøyelse Irritabel tarm Syndrom (IBS)Innflamatorisk tarmsykdom (IBD) Vekt og forhold til mat Varig vektnedgang (overvekt)Overspisingslidelse (BED)Spiseforstyrrelser Trening og prestasjon Lav energitilgjengelighet (REDs)IdrettsernæringStyrke og muskelmasse >> Se alle problemstillinger Hvorfor velge Klinikk Kostholdsendring? Autoriserte kliniske ernæringsfysiologer – et minium hos oss Få hjelp av autorisert helsepersonell med femårig utdanning og mastergrad, kombinert med relevant erfaring og spisskompetanse. Les litt mer Vi tar oss av alle detaljer – ingen registrering eller matlister Du slipper å leve etter regler rundt næringsstoffer og tall. Vi utformer planen og gjør det enkelt for deg. Les litt mer Hjelp på timesbasis, ingen pakkeløsning eller binding Vårt team av ernæringsfysiologer tilpasser hjelp og oppfølging til hver enkelt – med hensyn til problemstilling og økonomi. Les litt mer Videotime med ernæringsfysiolog i Bergen Videotime med ernæringsfysiolog i Bergen Du møter ernæringsfysiologen via en sikker videoløsning og får individuell veiledning på samme måte som i en vanlig konsultasjon. Videotime gjør at du kan velge ernæringsfysiolog ut fra fagkompetanse og tilgjengelighet – uten å bruke tid på reise i Bergen.Du mottar møtelenken på e-post og åpner timen direkte i nettleseren. Ingen nedlasting eller registrering er nødvendig. Under konsultasjonen kan vi dele skjerm, gå gjennom informasjon sammen og utarbeide kostholdsplan når det er relevant. Vi kan din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling. Hva skjer i første time hos ernæringsfysiolog? Første konsultasjon varer 60 minutter. Ernæringsfysiologen setter seg inn i hva du ønsker hjelp med, relevante helseopplysninger, kostholdet ditt og utfordringene du opplever. Allerede i første time begynner dere å prioritere tiltak som er relevante for målet ditt.Du trenger ikke føre kostdagbok eller gjøre andre forberedelser før timen. Ved behov vurderer ernæringsfysiologen blant annet symptomer, matvaner, blodprøver og andre forhold som er relevante for problemstillingen din.Målet er at du skal komme i gang med konkrete tiltak – ikke bare bruke første time på generell kartlegging. Videre oppfølging tilpasses behovet ditt, uten binding eller krav om et bestemt antall konsultasjoner. Vår metode for effekt og mestring Du får personlig hjelp fra erfaren klinisk ernæringsfysiolog som kan din utfordring og som hjelper deg å prioritere målrettede tiltak for effekt og mestring. Les mer Pris for privat ernæringsfysiolog i Bergen Første time: fra kr 1 450 ved direktebestilling 60min kontroll kr.1350,-30min kontroll kr.750,- Du betaler kun for hjelpen du trenger – uten abonnement, forhåndsbetaling eller binding. Videre oppfølging tilpasses behovet ditt, og du bestemmer selv om du ønsker flere timer. Ingen forpliktelser – vår oppgave å gjøre samarbeid verdifullt Betaling etter timeGratis avbestilling inntil 36t Bestill time Full prisliste Usikker på hvilken ernæringsfysiolog du bør velge? Har du spørsmål før du bestiller, kan du ta en gratis 15 minutters kartleggingssamtale med vår fagansvarlige. Dere snakker kort om hva du ønsker hjelp med, slik at du får hjelp til å finne ernæringsfysiologen med relevant kompetanse for din problemstilling. Bestill telefonsamtale Kostholdsveiledning i Bergen tilpasset din problemstilling God kostholdsveiledning handler ikke om å følge flest mulig regler, men om å finne ut hvilke endringer som faktisk er viktige for deg. Ernæringsfysiologen tar utgangspunkt i helsen din, hverdagen, målene dine og problemstillingen du ønsker hjelp med.Vi prioriterer tiltak med forventet effekt og legger vekt på at endringene skal være realistiske å gjennomføre over tid. Du får derfor ikke automatisk en standardisert kostplan, kaloritelling eller lange lister over mat du bør unngå.For noen er konkrete justeringer i vanlig mat tilstrekkelig. Andre har nytte av tettere oppfølging eller en individuelt utarbeidet kostholdsplan. Omfang og verktøy tilpasses det du faktisk trenger hjelp med. Privat klinisk ernæringsfysiolog i Bergen – uten henvisning Du trenger ikke henvisning fra fastlege for å bestille privat time hos oss. Alle våre behandlere er autoriserte kliniske ernæringsfysiologer og dermed helsepersonell med krav til utdanning, faglig forsvarlighet og taushetsplikt.Våre ernæringsfysiologer har minst femårig universitetsutdanning med mastergrad, i tillegg til klinisk erfaring og spisskompetanse innen ulike fagområder. Det store fagmiljøet gjør at du får tilgang til relevant kompetanse selv om konsultasjonen gjennomføres digitalt fra Bergen. Våre samarbeidspartnere i Bergen Vi samarbeider med en rekke helsefaglige aktører og organisasjoner i Bergen og omegn. Ved behov for bistand ut over ernæringsveiledning vil vi sørge for at du får kontakt med aktuelt personell. Om du er medlem av et idrettsforbund eller pasientorganisasjon kan det være at du har rett på rabbat på time hos oss.Fysioterapeut 1 og Terskeltest:Fysioterapeuter med fysiskt og digitalt tilbudVestland klinikken:Legespesialister og kirurger innen en rekke problemstillingerEn rekke idrettsforbund og bergen-klubber:Idrettsernæring for god restitusjon og prestasjonsutvikling.Psykologer og psykologspesialister:NSIPH har psykologspesialist på klinikk i Bergen. Sjøforsvaret Haakonsvern Vi bistår årlig med kostholdsveiledning og foredrag i satsningen Operasjon Bedre Livsstil (OBL) Bestill videotime fra Bergen med klinisk ernæringsfysiolog Du betaler kun for hjelpen du trenger. Bestill videotime Priser Ofte stilte spørsmål om ernæringsfysiolog i Bergen Kan jeg få hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog i Bergen på video? Ja, du kan få hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog uansett hvor du bor, inkludert Bergen. Videotime gir deg samme faglige oppfølging som ved fysisk konsultasjon. Du slipper reisevei og kan få hjelp der det passer deg best. Mange opplever dette som enklere å gjennomføre i en travel hverdag. Hvordan fungerer videotime med klinisk ernæringsfysiolog i praksis? Videotime med klinisk ernæringsfysiolog gjennomføres via en trygg og enkel videoløsning. Du snakker direkte med ernæringsfysiologen, på samme måte som i en vanlig konsultasjon. Dere går gjennom din situasjon, mål og utfordringer, og legger en plan videre. Oppfølgingen tilpasses deg og det du trenger hjelp med. Får jeg like god hjelp på video som ved fysisk oppmøte? Ja, klinisk ernæringsfysiolog kan gi like god oppfølging via video som ved fysisk møte. Kostholdsveiledning handler i stor grad om samtale, kartlegging og tilpasning av tiltak. Dette fungerer svært godt digitalt. Mange opplever også at det er lettere å følge opp over tid med videotimer. Hva koster det å få hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog? Du betaler kun for timene du bruker, uten abonnement eller binding. Prisene er tydelig oppgitt på nettsiden. Konsultasjoner hos klinisk ernæringsfysiolog er fritatt for merverdiavgift. Dette gjør det enkelt og forutsigbart å få hjelp. Hvor mange timer trenger jeg? Hvor mange timer du trenger avhenger av hva du ønsker hjelp med. Mange starter med en førstetime og én eller flere oppfølginger. Klinisk ernæringsfysiolog tilpasser oppfølgingen basert på hva som gir best effekt for deg. Målet er ikke flest mulig timer, men riktig hjelp. Hva hvis jeg har flere utfordringer samtidig? Det er vanlig å ha flere utfordringer samtidig, for eksempel både mageplager og vektrelaterte mål. En klinisk ernæringsfysiolog lager én helhetlig strategi som tar hensyn til dette. Du slipper å forholde deg til motstridende råd. Dette gir en mer effektiv oppfølging. Kan fastlege eller annet helsepersonell anbefale dere? Ja, helsepersonell kan trygt anbefale klinisk ernæringsfysiolog hos oss til sine pasienter. Pasienten kan selv ta kontakt direkte og bestille time. Vi samarbeider ved behov, men det er ikke nødvendig med formell henvisning. Dette gjør det enkelt å komme i gang. Klinikk Kostholdsendring - digitalt i Bergen Det skal være lett å få tilgang til god hjelp – også i Bergen. Hos oss får du ikke bare råd, men tett og målrettet oppfølging fra en ernæringsfysiolog som forstår både utfordringene dine og hva som skal til for å få varige resultater. Vi møter deg der du er, med støtte, kunnskap og løsninger som fungerer over tid. #### Bestill time med klinisk ernæringsfysiolog Bestill time hos klinisk ernæringsfysiolog Videokonsultasjon eller time på klinikk Bestill førstekonsultasjon direkte via online timebestilling hos en av våre kliniske ernæringsfysiologer og få vår laveste pris på kr 1 450. Du kan lese mer om priser og oppfølging her.Velg hva du ønsker hjelp med i blå boks under og se hvilke av våre ernæringsfysiologer som har relevant kompetanse. Du kan lese mer om hver behandler og bestille time direkte.Ønsker du ikke bestille selv? Du er velkommen til å kontakte oss på tlf eller epost for manuell timeoppføring. Finn riktig ernæringsfysiolog Velg problemstilling – les om relevante ernæringsfysiologer – bestill time direkte. FaggruppeErnæringsfysiologType konsultasjonVideokonsultasjonTime på klinikkProblemstillingVarig vektnedgangMage-tarmsykdom & fordøyelseKosthold for trening & rehabSpiseforstyrrelserRevmatiske lidelserUrinsyregiktHjerte- og karhelseDiabetes (alle typer)StoffskiftesykdomPCOSBarn (vekt- fordøyelse - sykdom)Barn (psykiske spisevansker)GraviditetNyresykdomUfrivillig vekttap & dårlig appetittUnderernæring - alvorlig sykdomME & utmattelseAnnet - min utfordring er ikke på listenVis helsepersonell Hva kan dere hjelpe meg med? Våre ernæringsfysiologer har mellom seg god erfaring innen nesten alle sykdommer, helseplager, spiseforstyrrelser og kosthold for optimal effekt av trening. Vi har et håndplukket team for at du skal få hjelp av ernæringsfysiolog som er dyktig på det du trenger hjelp med. Les mer om veiledning for din problemstillinger her. Hva slags type hjelp får jeg? Du får en profesjonell samarbeidspartner med spisskompetanse på din type utfordring. Du får skreddersydd kostveiledning målrettet for effekt – og du er deltakende i prosessen for å sikre etterlevelse og gjennomførbarhet. Din ernæringsstrategi tilpasses ditt behov – og ofte inkluderer dette en skreddersydd kostholdsplan. Du får personlig tilpasning, økt kunnskap og opplæring i egenskaper viktig for varig effekt. Les mer om vår oppfølgingsmodell. Hva er målrettet kostveiledning? Det betyr at vi jobber konkret med endringer som gir effekt på din problemstilling eller målsetning. Dette til forskjell fra generelle anbefalinger eller populærdietter. Time på klinikk eller videotime?  Slik fungerer videotime:Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du mottar møtelink via e-post på dagen du har time – klikk på linken og møtet åpner seg i din nettleser.Enkelt system – ingen behov for nedlasting, passord eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydd kostholdsplan i samarbeid med deg. Time på klinikk:Klinikk Kostholdsendring ligger på Oslo TennisarenaAdresse: Eikenga 4, 0579 Oslo (2.etg).Gode parkeringsmuligheter: kr.25,- per time, Aimo Park.T-bane eller buss: To minutter gange fra Hasle T-bane / Hasle Torg.Navigasjonssystem: Benytt appen Google maps på smarttelefon (ikke bilens integrerte navigeringssystem). Må jeg betale på forhånd? Nei. Hos oss er det ingen forhåndsbetaling. Etter konsultasjon mottar du sms med link til vipps eller ferdig utfylt betaling i nettbank. Vi har ingen abonnementsordninger eller bindingstid pga alle har ulikt behov for hjelp. Veiledning tilpasses deg og du velger selv hvor mye oppfølging du trenger. Bestill time hos ernæringsfysiolog dyktig på din utfordring FaggruppeErnæringsfysiologType konsultasjonVideokonsultasjonTime på klinikkProblemstillingVarig vektnedgangMage-tarmsykdom & fordøyelseKosthold for trening & rehabSpiseforstyrrelserRevmatiske lidelserUrinsyregiktHjerte- og karhelseDiabetes (alle typer)StoffskiftesykdomPCOSBarn (vekt- fordøyelse - sykdom)Barn (psykiske spisevansker)GraviditetNyresykdomUfrivillig vekttap & dårlig appetittUnderernæring - alvorlig sykdomME & utmattelseAnnet - min utfordring er ikke på listenDagtid +Bestill timeLes omVideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamDagtidBestill timeLes omVideokonsultasjonDijana StuparDagtidBestill timeLes omVideokonsultasjonTime på klinikkFrida Van MegenKveldstidBestill timeLes omVideokonsultasjonHege ØstgaardKveldstidBestill timeLes omVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethFullbooketLes omVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersentestKartleggingssamtaleLes omVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergFullbooketLes omVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenFullbooketxLes omVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenI permisjonxLes omVideokonsultasjonTime på klinikkIselin Schjelle Holen Usikker på hvilken ernæringsfysiolog du bør velge?Ta heller vår gratis test og behold muligheten til å bestille førstekonsultasjon til laveste pris. Ta gratis test Fortsatt usikker på om vi kan hjelpe? Har du spørsmål du ønsker å avklare før du bestiller, kan du bestille en gratis 15-minutters kartleggingssamtale med fagansvarlig. *Laveste pris gjelder ved direktebestilling uten gjennomført kartleggingssamtale i forkant. Bestill telefonsamtale Prisliste Ofte stilte spørsmål ved timebestilling Hvordan bestiller jeg time hos klinisk ernæringsfysiolog? Du bestiller time enkelt via vårt bookingsystem på nettsiden. Der velger du tidspunkt og klinisk ernæringsfysiolog som passer for deg. Prosessen tar bare et par minutter og krever ingen henvisning. Du får bekreftelse med en gang. Hvilken klinisk ernæringsfysiolog bør jeg velge? Våre kliniske ernæringsfysiologer har ulik spisskompetanse. Du kan velge hva du ønsker hjelp med i oversikten på denne siden og se hvilke behandlere som passer din problemstilling.Er du fortsatt usikker, kan du ta vår gratis test og få anbefalt en klinisk ernæringsfysiolog med relevant kompetanse. Deretter kan du bestille direkte til vår laveste pris. Hva hvis jeg velger “feil” behandler? Det er helt uproblematisk å bytte klinisk ernæringsfysiolog hvis du ønsker det. Alle jobber etter samme faglige standard og samarbeider ved behov. Målet er at du får best mulig hjelp. Vi kan også hjelpe deg med å finne en bedre match underveis. Må jeg ha henvisning for å bestille time? Nei, du trenger ikke henvisning for å bestille time hos klinisk ernæringsfysiolog. Du kan ta kontakt direkte og komme raskt i gang. Helsepersonell kan anbefale oss, men det er ikke et krav. Dette gjør det enkelt å få hjelp når du trenger det. Hva skjer etter at jeg har bestilt time? Etter booking får du en bekreftelse med praktisk informasjon. Ved videotime får du tilsendt lenke før timen starter. Du møter forberedt til en samtale om din situasjon og hva du ønsker hjelp med. Klinisk ernæringsfysiolog legger deretter en plan videre sammen med deg. Hvordan fungerer videotime i praksis? Videotime gjennomføres via en enkel og trygg videoløsning. Du snakker direkte med klinisk ernæringsfysiolog, på samme måte som ved fysisk konsultasjon. Samtalen tilpasses deg og dine behov. Mange opplever dette som fleksibelt og lett å gjennomføre. Må jeg forberede noe før timen? Du trenger ikke gjøre mye forberedelser før timen. Det holder at du møter med det du ønsker hjelp med og spørsmål du har. Klinisk ernæringsfysiolog vil stille relevante spørsmål og gjøre en grundig kartlegging. Dette gjør det enkelt å komme i gang. Hva hvis jeg er usikker på om jeg trenger hjelp? Du trenger ikke ha alt avklart før første konsultasjon. Ernæringsfysiologen bruker første time til å forstå situasjonen din, avklare hva du trenger hjelp med og prioritere aktuelle tiltak. Hvor raskt kan jeg få time? Du finner ledige timer direkte i bookingsystemet. Ofte er det kort ventetid, og du kan komme i gang raskt. Dette gjelder både nye og eksisterende klienter. Du velger selv tidspunkt som passer deg. Hva koster det å bestille time? Førstekonsultasjonen varer i 60 minutter. Ved direkte online timebestilling får du vår laveste pris på kr 1 450. Du betaler først etter gjennomført konsultasjon og har ingen binding eller abonnement. Kan jeg bestille ny time etter første konsultasjon? Ja, du kan enkelt bestille oppfølgingstime etter første konsultasjon. Mange velger å følge opp for å justere og videreutvikle planen. Klinisk ernæringsfysiolog anbefaler hva som er hensiktsmessig videre. Du står fritt til å bestemme selv. Hva hvis jeg må endre eller avbestille timen? Du kan enkelt endre eller avbestille timen via bookingsystemet. Informasjon om frister og vilkår får du ved booking. Dette gir fleksibilitet dersom planene endrer seg. Ta kontakt dersom du trenger hjelp. #### Bodø – klinisk ernæringsfysiolog | Videotime | Kostholdsveiledning Klinisk ernæringsfysiolog i Bodø - hjelp via videotime Du trenger ikke være avhengig av hvilke ernæringstilbud som finnes lokalt i Bodø. Hos Klinikk Kostholdsendring får du tilgang til et stort fagmiljø av autoriserte kliniske ernæringsfysiologer på video. Våre ernæringsfysiologer har mange års erfaring og ulik spisskompetanse, slik at du kan få hjelp av en fagperson med relevant kompetanse for akkurat det du trenger hjelp med. Alle har minst femårig universitetsutdanning med mastergrad. Bestill videotime Uforpliktende samtale Finn klinisk ernæringsfysiolog i Bodø med kompetansen du trenger Velg blant kliniske ernæringsfysiologer med erfaring og spisskompetanse innen ulike fagområder. Med videotime kan du velge behandler ut fra hva du trenger hjelp med – uavhengig av hvor ernæringsfysiologen holder til. Ta test for anbefalt personell Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonTime på klinikkFrida Van MegenLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omI permisjonVideokonsultasjonTime på klinikkIselin Schjelle HolenSe alle medarbeidere Derfor velger klienter fra Bodø Klinikk Kostholdsendring Spisskompetanse innen mange problemstillinger Teamet vårt har bred klinisk erfaring og dekker mange ulike ernæringsrelaterte problemstillinger. Det gjør at du kan få hjelp av en ernæringsfysiolog med relevant kompetanse – også når flere helseutfordringer påvirker kostholdet samtidig. Mage og fordøyelse Irritabel tarm Syndrom (IBS)Innflamatorisk tarmsykdom (IBD) Vekt og forhold til mat Varig vektnedgang (overvekt)Overspisingslidelse (BED)Spiseforstyrrelser Trening og prestasjon Lav energitilgjengelighet (REDs)IdrettsernæringStyrke og muskelmasse >> Se alle problemstillinger Slik fungerer videotime med ernæringsfysiolog i Bodø Slik fungerer videotime med ernæringsfysiolog i Bodø Du møter ernæringsfysiologen direkte i nettleseren via en sikker videoløsning. Det gir deg tilgang til hele fagmiljøet vårt uten reisevei, samtidig som konsultasjonen kan gjennomføres individuelt og interaktivt.Du mottar møtelenken på e-post og trenger verken laste ned programvare eller opprette bruker. Under timen kan dere dele skjerm, gå gjennom relevant informasjon og arbeide sammen med konkrete tiltak eller kostholdsplan når det er nyttig. Spesialisert i videotimer: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobilIngen nedlasting av programvare eller registrering.Skjermdeling og interaktiv veiledning.  Oppfølging og effekt: Mestring, motivasjon og varige resultater.Vi tilpasser hyppigheten etter dine behov og mål.Oppfølging inkluderer vurdering av effekt, justering av tiltak og motiverende samtaler.Vi samarbeider med fastlege eller annet helsepersonell dersom du ønsker det.Hos oss får du mye mer enn kun informasjon og generelle lister. Du får en samarbeidspartner med spisskompetanse på din utfordring, som kjenner både kropp og ernæring, og som hjelper deg å gjennomføre målrettede kostholdsendringer for effekt. Pris for privat ernæringsfysiolog i Bodø Første time: fra kr 1 450 ved direktebestilling 60min kontroll kr.1350,-30min kontroll kr.750,- Du betaler kun for hjelpen du bruker. Det er ingen abonnement, pakkekrav eller forhåndsbetaling, og videre oppfølging avtales ut fra behovet ditt. Ingen forpliktelser – vår oppgave å gjøre samarbeid verdifullt Betaling etter timeGratis avbestilling inntil 36t Bestill videotime Full prisliste Usikker på hvilken ernæringsfysiolog du bør velge? Har du spørsmål før du bestiller, kan du ta en gratis 15 minutters kartleggingssamtale med vår fagansvarlige. Dere snakker kort om hva du ønsker hjelp med, slik at du får hjelp til å finne en ernæringsfysiolog med relevant kompetanse for problemstillingen din. Bestill telefonsamtale Kostholdsveiledning i Bodø med fokus på det som faktisk betyr noe Kostholdsveiledningen tar utgangspunkt i helsen din, hverdagen, målene dine og det du ønsker hjelp med. Ernæringsfysiologen vurderer hvilke endringer som er viktigst å prioritere, fremfor å gi deg flest mulig kostholdsråd.Vi legger vekt på tiltak med forventet effekt som samtidig er realistiske å gjennomføre over tid. Du får derfor ikke automatisk kaloritelling, standardiserte kostplaner eller lange lister over mat du bør unngå.For noen holder det med med noen få konkrete kostholdsendringer for riktig retning. Andre trenger tettere oppfølging eller har nytte av en individuelt utarbeidet kostholdsplan. Verktøy og strategi tilpasses deg og din utfordring – ikke omvendt. Autoriserte kliniske ernæringsfysiologer – et minium hos oss Få hjelp av autorisert helsepersonell med femårig utdanning og mastergrad, kombinert med relevant erfaring og spisskompetanse. Les litt mer Vi tar oss av alle detaljer – ingen registrering eller matlister Du slipper å leve etter regler rundt næringsstoffer og tall. Vi utformer planen og gjør det enkelt for deg. Les litt mer Hjelp på timesbasis, ingen pakkeløsning eller binding Vårt team av ernæringsfysiologer tilpasser hjelp og oppfølging til hver enkelt – med hensyn til problemstilling og økonomi. Les litt mer Vår metode for effekt og mestring Du får personlig hjelp fra erfaren klinisk ernæringsfysiolog som kan din utfordring og som hjelper deg å prioritere målrettede tiltak for effekt og mestring. Les mer Bestill videotime fra Bodø med klinisk ernæringsfysiolog Du betaler kun for hjelpen du trenger. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om ernæringsfysiolog i Bodø Kan jeg få hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog i Bodø på video? Ja, du kan få hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog uansett hvor du bor, inkludert Bodø. Videotime gir deg tilgang til spesialisert kompetanse uten at du trenger å møte opp fysisk. Oppfølgingen er den samme som ved fysisk konsultasjon. Mange opplever dette som både enklere og mer fleksibelt. Hvordan foregår videotime med ernæringsfysiolog? Videotime gjennomføres via en enkel og trygg videoløsning. Du snakker direkte med en klinisk ernæringsfysiolog og går gjennom din situasjon, mål og utfordringer. Sammen lager dere en plan videre. Oppfølgingen tilpasses det du faktisk trenger hjelp med. Må jeg ha henvisning for å få hjelp? Nei, du trenger ikke henvisning for å bestille time hos klinisk ernæringsfysiolog. Du kan ta kontakt direkte og komme raskt i gang. Helsepersonell kan anbefale oss, men det er ikke et krav. Dette gjør det enkelt å få hjelp når du trenger det. Hva kan dere hjelpe meg med? En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med blant annet fordøyelsesplager, vektnedgang, spiseforstyrrelser, diabetes, høyt kolesterol og kosthold for trening. Veiledningen tilpasses din situasjon og dine mål. Du får konkrete råd og en strategi som fungerer i hverdagen. Målet er varig effekt. Hvordan velger jeg riktig ernæringsfysiolog? Du kan lese om våre kliniske ernæringsfysiologer og deres kompetanse på nettsiden. Flere har erfaring med ulike problemstillinger. Dette gjør det enklere å finne en som passer for deg. Du kan også få hjelp til å velge riktig behandler. Hvor mange timer trenger jeg? Dette varierer ut fra hva du ønsker hjelp med. Mange starter med en førstetime og én eller flere oppfølginger. En klinisk ernæringsfysiolog tilpasser oppfølgingen etter hva som gir best effekt for deg. Målet er riktig hjelp – ikke flest mulig timer. Hva koster det å få hjelp? Du betaler kun for timene du bruker, uten abonnement eller binding. Prisene er tydelig oppgitt før du bestiller. Konsultasjoner hos klinisk ernæringsfysiolog er fritatt for merverdiavgift. Dette gjør det enkelt og forutsigbart. Kostholdsendring - digitalt i Bodø Det skal være mulig å få kvalifisert hjelp – uansett hvor i Bodø du bor. Gjennom videobasert veiledning gir vi deg struktur, støtte og faglig trygghet til å gjøre varige endringer i kostholdet ditt. Du får hjelp som er tilpasset deg og som tar utgangspunkt i det som faktisk fungerer i din hverdag og livssituasjon. #### Cookies Våre retningslinjer for informasjonskapsler Informasjonskapsler (også kalt «cookies») og liknende teknologi benyttes på kostholdsendring.no for å forbedre sidens ytelse og deretter skape en bedre brukeropplevelse for besøkende. I noen tilfelles benyttes også informasjonskapsler for å skape en bedre forståelse av besøkendes interesser og behov, slik at informasjonen som tilbys kan tilpasses disse.Personvern er svært viktig for oss, og hensikten med retningslinjene er å vise at vi tar personvern på alvor. Skulle du ha spørsmål tilknyttet hvordan din personlige data behandles, kan du lese igjennom vår personvernerklæring her. Du kan også selvsagt ta direkte kontakt med oss, så skal vi bistå med å besvare alle spørsmål du måtte ha. Du kan i slike tilfeller sende en e-post til post@kostholdsendring.no.1. Gjeldende parterRetningslinjene for informasjonskapsler på kostholdsendring.no er gjeldende for den globale organisasjonen av Kostholdsendring AS-enheter (heretter kalt “Kostholdsendring AS” eller “vi”), for alle mål og aktiviteter i de geografiske områdene der vi opererer.Kostholdsendring AS er datakontrolleren som samler inn og behandler den personlige informasjonen du gir til nettsiden vår (heretter kalt “kostholdsendring.no”).2. Hva en informasjonskapsel erI disse retningslinjene refererer «informasjonskapsler» til informasjonskapsler og lignende teknologier.En informasjonskapsel eller cookie er en liten tekstfil som lagres på datamaskinen, mobilen eller nettbrettet ditt av nettstedet du besøker. Filen inneholder adressen til nettstedet og kodene som nettleseren din sender tilbake til dette nettstedet hver gang du besøker en side der. Målet er for en nettside å gjenkjenne enheten din og lagre informasjon om dine preferanser eller tidligere aktiviteter. På den måten kan ditt besøk tilpasses dine behov og skape en bedre brukeropplevelse for deg.3.Informasjonskapsler vi benytterDet finnes en rekke typer informasjonskapsler, og de som benyttes på kostholdsendring.no kan være:Sesjonsavhengige informasjonskapsler: Informasjonskapsler som automatisk slettes når du lukker nettleseren. Disse utløper altså etter hver sesjon/hvert besøk;Fast informasjonskapsel: Informasjonskapsler som ikke automatisk slettes men forblir lagret på enheten din fram til en definert utløpsdato. Disse kan benyttes til en rekke formål, slik som å huske preferanser og valg du har tatt på no eller for målrettet annonsering.Førsteparts informasjonskapsler: Settes av kostholdsendring.no, med formål om å forbedre brukeropplevelsen din.Tredjeparts informasjonskapsler: Settes av en nettside som tilhører et annet domene enn domenet til kostholdsendring.no, som vises i adressefeltet i nettleseren.4.Kategorisering av benyttede informasjonskapslerInformasjonskapsler som brukes på kostholdsendring.no kategorisert som følgende:Nødvendige informasjonskapslerDette inkluderer strengt nødvendige informasjonskapsler som trengs for driften av kostholdsendring.no. Disse er ofte nødvendig for at du skal kunne bevege deg rundt på kostholdsendring.no. I tillegg benyttes funksjonalitetskapsler som bidrar til å forbedre ytelse og design på kostholdsendring.no. Disse informasjonskapslene forbedrer funksjonalitet og personalisering av kostholdsendring.no, og kan settes av oss eller av en tredjepartsleverandør (dersom deres tjenester er lagt til på sidene våre).Du kan til enhver tid be din nettleser om blokkere eller varsle deg om disse informasjonskapslene, men du bør da vøre klar over at hele eller deler av kostholdsendring.no kanskje ikke vil fungere. I noen tilfeller vil det ikke kunne være mulig å se innhold på kostholdsendring.no uten samtykke til slike informasjonskapsler.Informasjonskapsler for publikumsmålingDette er informasjonskapsler som gjør det mulig for oss å måle viktige hendelser som antall besøk, mest besøkte sider og besøkendes navigasjonsmønster på siden. Dette hjelper oss blant annet med å forstå hvilket innhold som er mest populært og er ment for å skape en bedre brukeropplevelse for besøkende av kostholdsendring.no. Informasjonskapsler for publikumsmåling inkluderer analytisk teknologi og er informasjon som kan samles.Såkalte «nettvarder» vil også fra tid til annen kunne bli benyttet, som da er informasjonskapsler som teller antall besøkende som kommer til kostholdsendring.no etter å ha blitt eksponert for en Kostholdsendring AS-banner på en tredjeparts nettside. Dette benyttes kun for å kunne analysere effektiviteten til annonsene og din data blir ikke innhentet.Vi er avhengige av ditt samtykke for majoriteten av informasjonskapsler. Du kan til enhver tid gi eller trekke tidligere gitt samtykke, men husk at dersom vi ikke har ditt samtykke vil vi heller ikke kunne forbedre kostholdsendring.no.Målrettede informasjonskapslerDisse installeres på kostholdsendring.no av våre markedsføringspartnere og brukes for å kunne vise relevante annonser til deg som passer dine interesser og preferanser. Slike informasjonskapslene kan identifisere din spesifikke nettleser og enhet og innhenter informasjon tilknyttet besøket ditt på kostholdsendring.no. Det kan for eksempel være hvilken nettside du så vår annonse på, om du besøkte kostholdsendring.no direkte eller indirekte og hvilke nedlastinger som ble gjort.Ved siden av disse er det også informasjonskapsler i bruk på enkelte av sidene på kostholdsendring.no som kommuniserer med tredjeparts dataleverandører. Tanken bak disse er å sikre at annonseringen blir mer målrettet i framtiden, og dataen som innhentes vil være en oppsummering av blant annet nettadferd, demografi, livsstil og produktinteresse.For å bruke de fleste av de nevnte informasjonskapslene, trenger vi ditt samtykke. Dette kan du gi og trekke tilbake når som helst.5. Program som benyttes på kostholdsendring.noFor mer informasjon om informasjonskapsler for program vi benytter oss av, se her: https://www.cookiebot.com/ 6. Hvor lenge informasjonskapsler vil lagresVedvarende informasjonskapsler vil bli lagret på enheten din i maksimum 13 måneder.7. Hvordan du kan tilpasse dine ønsker for informasjonskapsler på kostholdsendring.noGodta og/eller avslå informasjonskapslerNår du besøker kostholdsendring.no for første gang med en ny enhet, vil du bli spurt om å godkjenne bruken av informasjonskapsler. Nødvendige informasjonskapsler kan du ikke avslå, men for eksempel analytiske informasjonskapsler og målrettede informasjonskapsler vil trenge ditt samtykke. Du vil se en pop-up som vil gi deg mulighet til å velge å godta eller avslå.Du kan også når som helst gjøre endringer ved å enten:Bruke «Verktøy for Håndtering av Informasjonskapsler»Stille inn nettleseren din til å automatisk akseptere eller avslå informasjonskapslerHusk at du må konfigurere nettleserne på alle dine ulik enheter, som kan ha ulike måter å gjøre dette på. Være også klar over at ved å ikke gi samtykke til bruk av informasjonskapsler, kan det være mange funksjoner på kostholdsendring.no som ikke lenger vil fungere. Din brukeropplevelse vil altså kunne bli påvirket.Deaktivere spesifikke informasjonskapslerDu kan deaktivere informasjonskapsler fra «Google Analytics» ved å laste ned modulen tilgjengelig her.Du kan deaktivere LinkedIn Insight Tag ved å modifisere brukerinnstillingene dine her.8. Endringer i disse retningslinjene for informasjonskapslerVed behov kan Kostholdsendring AS gjøre endringer i denne erklæringen om retningslinjer for bruk av informasjonskapsler. Disse vilkårene vil sannsynligvis endre seg i samsvar med ikrafttredelse av Personvernforordningen. Det kan ta opptil 30 virkedager før ne personverntiltak implementeres, så det anbefales at du besøker denne siden jevnlig for å ikke gå glipp av endringer.9. KlagerDersom du har en personvernrelatert klage mot oss, kan du sende  e-post eller brev i samsvar med internasjonale regler for håndtering av klager og forespørsler. Skulle du være misfornøyd med svarene du får, kan du deretter søke videre hjelp ved å kontakte relevant overordnet myndighet eller rettsinstans.10. Kontakt Kostholdsendring ASSkulle du føle du enda har spørsmål eller at informasjon mangler, ta kontakt med oss. Vi bevarer gjerne dine spørsmål. Du kan sende en mail til post@kostholdsendring.no.  Informasjonskapsler (cookies) Kostholdsendring.no bruker cookies (også kalt informasjonskapsler). Ved å tillate cookies i nettleseren du bruker, samtykker du til at nettstedet du besøker, herunder kostholdsendring.no, kan bruke disse.   Hva er informasjonskapsler? Cookies er små tekstfiler som lagres lokalt på din datamaskin eller mobiltelefon når du besøker en nettside for å kunne kjenne deg igjen neste gang du besøker nettstedet. Cookies blir mye brukt for å gjøre brukeropplevelsen på nettsider bedre og for å huske brukerpreferanser.  Hva brukes informasjonen til? Informasjonen som lagres i cookies brukes hovedsakelig til å gjøre brukeropplevelsen din bedre, både på og utenfor våre nettsider. I tillegg brukes noe av informasjonen til analyse gjennom programmet Google Analytics og Google Tag Manager.  Hvilken informasjon lagres i informasjonskapslene?  Session-cookies brukes blant annet til å lagre informasjon om hvem det er som er logget inn på nettsidene. Disse cookiene brukes også til å lagre og sende informasjon mellom de forskjellige sidene man besøker. Cookier av denne typen slettes automatisk når nettleseren lukkes. Analytiske cookies er cookies som brukes av verktøyet Google Analytics og andre webanalyse-verktøy. Verktøyet brukes til å følge med på hvordan nettsidene våre brukes, og spiller derfor en stor rolle når vi jobber med å forbedre nettsidene våre. Informasjonen som hentes inn består blant annet av hvor mange besøkende det er, hvor mange sidevisninger det er, og hvor besøkende kommer fra. Google Analytics lagrer ikke informasjon som direkte kan identifisere de besøkende.  Hvordan deaktivere cookies?  Ønsker du å unngå cookies kan du deaktivere disse i sikkerhetsinstillingene til nettleseren din. Man kan da velge å deaktivere cookies for alle nettsteder eller bare for noen enkelte nettsteder. Vi gjør oppmerksom på at dersom du deaktiverer cookies på Kostholdsendring.no så kan vi ikke garantere at nettsiden fungerer som den skal.  Personvern: Les mer om våre hensyn til personvern her. Ta kontakt om du har noen spørsmål: Epost: post@kostholdsendring.noTlf: +47 91 52 93 53   Informasjonskapsler (cookies) Kostholdsendring.no bruker cookies (også kalt informasjonskapsler). Ved å tillate cookies i nettleseren du bruker, samtykker du til at nettstedet du besøker, herunder kostholdsendring.no, kan bruke disse.   Hva er informasjonskapsler? Cookies er små tekstfiler som lagres lokalt på din datamaskin eller mobiltelefon når du besøker en nettside for å kunne kjenne deg igjen neste gang du besøker nettstedet. Cookies blir mye brukt for å gjøre brukeropplevelsen på nettsider bedre og for å huske brukerpreferanser.  Hva brukes informasjonen til? Informasjonen som lagres i cookies brukes hovedsakelig til å gjøre brukeropplevelsen din bedre, både på og utenfor våre nettsider. I tillegg brukes noe av informasjonen til analyse gjennom programmet Google Analytics og Google Tag Manager.  Hvilken informasjon lagres i informasjonskapslene?  Session-cookies brukes blant annet til å lagre informasjon om hvem det er som er logget inn på nettsidene. Disse cookiene brukes også til å lagre og sende informasjon mellom de forskjellige sidene man besøker. Cookier av denne typen slettes automatisk når nettleseren lukkes. Analytiske cookies er cookies som brukes av verktøyet Google Analytics og andre webanalyse-verktøy. Verktøyet brukes til å følge med på hvordan nettsidene våre brukes, og spiller derfor en stor rolle når vi jobber med å forbedre nettsidene våre. Informasjonen som hentes inn består blant annet av hvor mange besøkende det er, hvor mange sidevisninger det er, og hvor besøkende kommer fra. Google Analytics lagrer ikke informasjon som direkte kan identifisere de besøkende.  Hvordan deaktivere cookies?  Ønsker du å unngå cookies kan du deaktivere disse i sikkerhetsinstillingene til nettleseren din. Man kan da velge å deaktivere cookies for alle nettsteder eller bare for noen enkelte nettsteder. Vi gjør oppmerksom på at dersom du deaktiverer cookies på Kostholdsendring.no så kan vi ikke garantere at nettsiden fungerer som den skal.  Personvern: Les mer om våre hensyn til personvern her. Ta kontakt om du har noen spørsmål: Epost: post@kostholdsendring.noTlf: +47 91 52 93 53  #### Diabetes type 1 – kostholdsveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Diabetes type 1 – kostveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning ved diabetes type 1 fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet uten umulige dietter og nei-mat-lister. Strategi og kostplan utvikles i samarbeid med deg – og er basert på dine nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljene – slik at du slipper kostregistrering, emballasjetolkning og apper. Kom i gang med målrettet hjelp for bedre kontrollert diabetes og støtte til mestring av situasjoner du opplever som krevende. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Du får spesialisert kostveiledning ved diabetes type 1 fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet uten umulige dietter og nei-mat-lister. Strategi og kostplan utvikles i samarbeid med deg – og er basert på dine nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljene – slik at du slipper kostregistrering, emballasjetolkning og apper. Kom i gang med målrettet hjelp for bedre kontrollert diabetes og støtte til mestring av situasjoner du opplever som krevende. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Gratis kartleggingssamtale Spesialister på kostveiledning for diabetes type 1 Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenSe alle medarbeidere Kosthold for diabetes type 1 – trygg veiledning for en stabil hverdag Kosthold for diabetes type 1 – trygg veiledning for en stabil hverdag Hos oss møter du autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad. Vi hjelper deg å finne balansen mellom mat, insulin og aktivitet – uten at det blir overveldende eller detaljstyrt. Du får praktiske strategier som gir bedre kontroll, stabilt blodsukker og større frihet i hverdagen. Trygghet i matvalg, insulin og blodsukkerkontroll: Trygg på mat og insulin: Vi hjelper deg å forstå hvordan mat, porsjonstørrelser og måltidstiming påvirker insulinet ditt og blodsukkeret gjennom dagen. Du får konkrete råd for å kombinere raske og langsomme karbohydrater på en trygg måte – slik at du reduserer risiko for følinger og store svingninger. Målet er at du skal føle deg tryggere, mer stabil og friere i hverdagen.Om mat, vekt og kontroll har blitt en kamp, hjelper vi deg å forstå kroppen din på nytt. Du lærer å lytte til signalene dine, bruke maten som støtte – og gjenvinne tillit til at kroppen faktisk spiller på lag med deg. Dette er nøkkelen til varig balanse og mindre stress i hverdagen. Blodsukkerkontroll ved trening og stress: Balanse i trening og stress: Fysisk aktivitet og psykisk stress kan gi uforutsigbare endringer i blodsukkeret. Vi hjelper deg å planlegge måltider, insulindosering og påfyll før, under og etter trening – og gir deg strategier for å håndtere stressrelaterte variasjoner. Du lærer hvordan du kan holde energien stabil og samtidig ha rom for fleksibilitet i hverdagen. Vektendring med balanse i kosthold og insulin: Vektendring uten svingning: Endring i vekt krever riktig samspill mellom kosthold og insulin. Vi hjelper deg å nå målene dine uten store blodsukkersvingninger – enten du ønsker å gå opp eller ned i vekt. Sammen finner vi løsninger som er realistiske, bærekraftige og tilpasset din hverdag. Har du diabetes type 1 og synes det er vanskelig med vektendring? Ved diabetes type 1 er et godt tilpasset kosthold avgjørende for å opprettholde stabilt blodsukker og god helse på lang sikt. Samtidig kan mange oppleve utfordringer knyttet til vekt – både utilsiktet vektnedgang og vektøkning – som følge av sykdommen, insulindosen eller endringer i livsstil.Vektnedgang kan oppstå dersom kroppen får for lite insulin. Da klarer ikke cellene å ta opp blodsukkeret, og kroppen begynner i stedet å bryte ned fett og muskelmasse for energi. Dette kan gi både vekttap og økt tretthet.Vektøkning kan skje gradvis over tid som følge av småspising for å forebygge eller behandle lavt blodsukker. Mange opplever en naturlig bekymring for hypoglykemi, og kompenserer med raske karbohydrater eller ekstra måltider. Over tid kan det føre til et daglig kalorioverskudd og langsom vektoppgang – særlig dersom insulinbehovet også øker parallelt. Opplever du at insulinet ødelegger for vektnedgang? Det er ikke uvanlig å oppleve at det nærmest » er umulig» å gå ned i vekt på en god måte når man har diabetes type 1. Grunnen til denne opplevelsen er først og fremst som følge av at insulindoser og -regime ikke er blitt litt tilpasset kostholdstiltak, kaloriunderskud og vektnedgang.Ved ønske om vektnedgang er det spesielt viktig å justere insulindoser i takt med endringer i matinntak og kroppsvekt – en lettere kropp trenger ofte mindre insulin for å opprettholde stabilt blodsukker. Om ikke insulinet endres så vil du kunne presse deg ned i føling og i neste rekke bli tvunget til å øke kaloriinntak og vekt. Vi hjelper deg med justering av mat og insulin slik at din diagnose ikke skal stå i veien for vektendring.  10 kostholdsprioriteringer for diabetes type 1 10 kostholds-prioriteringer for diabetes type 1 Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt, uten at endringene blir unødvendig belastende. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Under finner du våre prioriterte fokusområder for diabetes type 1. Sammen med deg vurderer vi hvilke og hvor mange tiltak som bør velges for god effekt og realistisk gjennomføring. Vi målretter kostholdstiltak for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt uten unødvendig belastning. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, mens vi sammen vurderer hvilke og hvor mange tiltak som skal prioriteres for realistisk gjennomføring. Under ser du våre prioriterte fokusområder for diabetes type 1. Vurdering av blodsukker opp mot kosthold, aktivitet og insulinregime. Ved behov for endringer av insulin vil vi kommunisere med fastlege eller aktuelt helsepersonell elektronisk via NorskHelsenett.Estimert energibehov og veiledning tilpasset kaloriinntak for målsetning (vektbalanse, vektøkning, vektnedgang, økt treningsmengde etc.). Insulinregime vil alltid bli tatt hensyn til og bli tilpasset til målsetning.Persontilpasset måltidsmønster, porsjonsstørrelser og måltidssammensetning for stabilt blodsukker innenfor ditt målområde, godt energinivå og matglede. Avgjørende for færre hendelser med føling og/eller høyt blodsukker, samt bedring i langtidsblodsukker.Tilstrekkelig protein- og fettrike matvarer for helse og sterk kropp.Aktuelle kostholdstiltak for korrigering av mangeltilstander og/eller inngripende kroppslige signaler som for eksempel sult, slapphet, hodevondt o.l.Parallell veiledning av ernæringsproblemer som direkte, eller indirekte, påvirker kosthold og blodsukkerregulering. For eksempel fordøyelsesplager, mage-tarmsykdom eller matallergier.Ivaretakelse av eventuelle tilleggsutfordringer som f eks høyt kolesterol eller nyresykdom.Vurdering av behov for tverrfaglig bistand (medisinsk, psykologisk, søvn/stress etc)Etablerte strategier for unntaksperioder inkl ferie og sosiale arrangementer. Persontilpasset kosthold for diabetes type 1 Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med god og trygg erfaring innen kosthold for diabetes type 1 og vanlige utfordringer i karbo-insulin-balansen. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time for hjelp med diabetes type 1 fra ernæringsfysiolog Få kostveiledning for diabetes type 1 med målrettet veiledning – ingen skjulte kostnader eller helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for diabetes type 1 Hvordan påvirker kosthold blodsukkeret ved diabetes type 1? Kosthold påvirker blodsukkeret direkte, spesielt gjennom inntak av karbohydrater. Mengde, type og timing av mat kan gi store variasjoner i blodsukkeret gjennom dagen. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å forstå hvordan ulike måltider påvirker deg. Målet er mer stabilt blodsukker og bedre kontroll. Hva kan jeg spise når jeg har diabetes type 1? Det finnes ikke én fasit for hva du “bør” spise ved diabetes type 1. Kostholdet må tilpasses deg, din hverdag og hvordan kroppen din reagerer. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å finne måltider som gir god blodsukkerkontroll og fungerer i praksis. Målet er fleksibilitet, ikke unødvendige restriksjoner. Hvordan kan en klinisk ernæringsfysiolog hjelpe ved diabetes type 1? En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å tilpasse kostholdet slik at det fungerer sammen med insulinbehandling og hverdagen din. Vi jobber med måltidsstruktur, karbohydrater, timing og hvordan du håndterer variasjoner i blodsukker. Du får konkrete strategier som er mulig å gjennomføre. Målet er bedre kontroll og mindre usikkerhet. Må jeg telle karbohydrater for å få kontroll på blodsukkeret? Karbohydratberegning kan være et nyttig verktøy ved diabetes type 1, men det er ikke alltid nødvendig å gjøre det rigid. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å finne et nivå som passer for deg. For noen er det nok å forstå mønstre og justere måltider. Målet er god kontroll uten at det blir unødvendig komplisert. Hvordan unngår jeg store svingninger i blodsukkeret? Store svingninger i blodsukkeret henger ofte sammen med måltidssammensetning, timing og insulinjustering. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å identifisere hva som påvirker deg mest. Deretter tilpasses konkrete tiltak i kostholdet. Målet er jevnere blodsukker gjennom dagen. Hva bør jeg spise før og etter trening med diabetes type 1? Trening påvirker blodsukkeret forskjellig avhengig av type, intensitet og varighet. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å tilpasse mat og timing rundt aktivitet. Dette kan redusere risiko for både lavt og høyt blodsukker. Målet er tryggere og mer forutsigbar trening. Hvordan håndterer jeg lavt blodsukker (hypoglykemi)? Lavt blodsukker behandles vanligvis med raske karbohydrater, men det er også viktig å forstå hvorfor det oppstår. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å identifisere mønstre og forebygge nye episoder. Dette kan innebære justering av måltider og timing. Målet er færre episoder og bedre kontroll. Kan jeg spise “vanlig” mat med diabetes type 1? Ja, de fleste kan spise variert og normalt kosthold ved diabetes type 1. Det viktigste er hvordan maten tilpasses insulin og blodsukkerrespons. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å finne en balanse som fungerer for deg. Målet er et fleksibelt og bærekraftig kosthold. Hva hvis blodsukkeret mitt er uforutsigbart? Uforutsigbart blodsukker er vanlig ved diabetes type 1. Mange faktorer spiller inn, som mat, stress, søvn og aktivitet. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å analysere mønstre og gjøre målrettede justeringer. Dette gir ofte bedre oversikt og kontroll. Kan dere hjelpe barn og ungdom med diabetes type 1? Ja, klinisk ernæringsfysiolog kan tilpasse kostholdsveiledning til barn og ungdom med diabetes type 1. Oppfølgingen inkluderer ofte foreldre og tilpasses barnets hverdag. Målet er god blodsukkerkontroll og et trygt forhold til mat. Tiltakene gjøres praktiske og gjennomførbare. Må jeg ha henvisning for å få hjelp? Nei, du trenger ikke henvisning for å få hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog. Du kan ta kontakt direkte og komme i gang raskt. Helsepersonell kan anbefale oss, men det er ikke et krav. Dette gjør det enkelt å få hjelp når du trenger det. Hvordan kommer jeg i gang med kostholdsveiledning? Du kan enkelt bestille time og komme i gang med kostholdsveiledning. En klinisk ernæringsfysiolog starter med å kartlegge din situasjon og dine utfordringer. Deretter lager dere en plan sammen som testes og justeres underveis. Målet er varig forbedring og bedre kontroll. Mer om kosthold og diabetes type 1 DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseDiabetes type 1 symptomer, diagnostikk og forekomstKort om kostholdKostholdsveiledning for diabetes type 1Hjertehelse og diabetes type 1FølingTrening og insulinDiabetes type 1 og cøliakiMedisinsk behandlingLes mer i vårt artikkelbibliotekHva er Diabetes type 1? Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom hvor kroppen slutter å produsere insulin. Tilførsel av insulin er en livsnødvendig behandling som vil foregå livet ut for de som har fått sykdommen. Symptomer og tegn Vanlige symptomene på nyoppstått diabetes er tørste, økt behov for å tisse, vekttap og slapphet. Behandling, altså riktig tilførsel av insulin, vil reversere disse symptomene. Ved for lite tilførsel av insulin vil man kunne få hyperglykemi (høyt blodsukker) som ofte ikke vil gi store symptomer med mindre blodsukkeret et svært høyt. Setter man for mye insulin vil man få hypoglykemi (for lavt blodsukker/føling) som kan vise seg i form av blant annet skjelving, svetting, svimmelhet og rask puls. Diagnostisering Når man blir innlagt med mistanke om diabetes bekreftes diagnosen dersom blodsukkeret er over eller lik 11 mmol/L (normalt blodsukker er mellom 4 og 10). For å fastslå hvilken type diabetes det er tas det antistoff-blodprøver. Dersom disse er positive, bekreftes diagnosen som diabetes type 1. Forekomst og årsak Rundt 23 000 i Norge har diabetes, noe som utgjør 0,4% av befolkningen. Hvert år får omtrent om lag 400 barn og ungdom under 18 år diagnosen. Årsaken til diabetes type 1 er ukjent.     Kosthold ved diabetes type 1 Personer med diabetes type 1 må være oppmerksomme på karbohydratinntaket, da det påvirker blodsukkeret direkte. Det er viktig å ha en variert diett som inkluderer frukt, grønnsaker, fullkorn og magre proteinkilder. Samtidig er det nødvendig å koordinere måltidene med insulinbehandlingen for å unngå store svingninger i blodsukkeret. Riktig kosthold, kombinert med medikamentell behandling og regelmessig oppfølging hos helsepersonell, er nøkkelen til å oppnå god blodsukkerkontroll og en sunn livsstil for personer med diabetes type 1.     Kostholdsveiledning ved diabetes type 1 Å leve med diabetes type 1 kan være krevende, men med riktig støtte og veiledning kan du oppnå god blodsukkerkontroll og samtidig nyte et balansert og tilfredsstillende kosthold. Vår kliniske ernæringsfysiolog hjelper deg med å tilpasse kostholdet ditt slik at det passer din livsstil og behov, samtidig som det hjelper til med å holde blodsukkeret stabilt. Kosthold for et godt blodsukker For personer med diabetes type 1 er det viktig å følge et kosthold som bidrar til stabile blodsukkernivåer gjennom hele dagen. Vi fokuserer på et blodsukkervennlig kosthold som hjelper til med å unngå store svingninger i blodsukkernivået. En riktig måltidsrytme og kontroll over karbohydratinntaket er nøkkelen til suksess. Våre eksperter gir deg veiledning i å velge matvarer som gir en jevn stigning i blodsukkeret, slik at du kan føle deg trygg og komfortabel i hverdagen. Langsomme karbohydrater: Nøkkelen til bedre regulering Vi anbefaler bruk av langsomme karbohydratkilder, som fiberrike matvarer, for å oppnå en mer stabil blodsukkerstigning. Langsomme karbohydrater, som fullkornsprodukter, belgfrukter og grønnsaker, gir en gradvis stigning i blodsukkeret og bedre regulering sammen med insulin. Ved å inkludere disse i kostholdet, kan du oppnå en jevnere energiflyt gjennom dagen, noe som reduserer risikoen for plutselige blodsukkerfall. Regelmessige måltider for optimal blodsukkerkontroll En regelmessig måltidsrytme, bestående av 3-4 hovedmåltider og mellommåltider, bidrar til bedre blodsukkerkontroll. Ved å spise regelmessig unngår du store svingninger i blodsukkernivået. Vi tilpasser kostholdet og insulindosene etter dine individuelle behov og aktivitetsnivå for å sikre optimal blodsukkerregulering.     Hjertehelse og diabetes type 1 Personer med diabetes type 1 har en økt risiko for hjertesykdom, og derfor er et hjertevennlig kosthold spesielt viktig. Vi legger vekt på å redusere inntaket av mettet fett, øke inntaket av umettet fett, og inkludere fiberrike matvarer i kostholdet. Dette kan bidra til å opprettholde en sunn hjertehelse og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Insulindosering og blodsukkerkontroll Riktig bruk av insulin er avgjørende for god blodsukkerkontroll. Våre eksperter hjelper deg med å beregne insulindosene basert på matinntak, blodsukker før måltidet, og planlagt aktivitet. Vi tilbyr opplæring i karbohydratvurdering og andre metoder for presis insulindosering, slik at du kan føle deg trygg på at du har riktig dose insulin til enhver tid.     Føling ved diabetes type 1 For lavt blodsukker (hypoglykemi), også kalt føling, kan være en skremmende opplevelse. Symptomer inkluderer skjelving, svette, uro, hjertebank, angst, sult og humørsvingninger. Føling oppstår når blodsukkeret faller under 2-3 mmol/L hos de som er velregulerte, mens de som er dårlig regulert kan oppleve symptomer ved høyere verdier. Dette kan skje hvis man har tatt for mye insulin, har vært fysisk aktiv, eller hvis det går for lang tid mellom måltidene. Hvis følingen ikke behandles ved å tilføre kroppen karbohydrater, kan blodsukkeret synke ytterligere, noe som kan føre til alvorlige konsekvenser som nedsatt bevissthet, bevisstløshet, kramper og/eller lammelser – en tilstand kjent som insulinsjokk eller alvorlig føling. Mat ved føling Det er normalt å oppleve lett føling av og til, selv med godt regulert diabetes type 1. Det viktigste er å vite hvordan man kan håndtere det effektivt. Ved lett føling er det viktig å raskt innta sukkerholdige matvarer som druesukkertabletter, saft, juice, syltetøy eller frukt som druer og banan. Dette hjelper til med å raskt øke blodsukkeret. For rask blodsukkerøkning bør følingsmat inneholde rent sukker uten fett eller protein, da fett og protein kan forsinke absorpsjonen av sukkeret i blodet. Hvor mye sukker er nødvendig ved føling? Mengden sukker du trenger, avhenger av hvor lavt blodsukkeret er, og dette kan variere fra person til person. Noen vil trenge mer sukker for å oppnå samme blodsukkerøkning. Vi kan hjelpe deg med å finne ut den riktige mengden sukker for å få blodsukkeret opp på et trygt nivå. Det er bedre å innta litt for mye enn for lite, men det er også viktig å lære hvor mye du trenger for å unngå for høyt blodsukker etter en føling. Metode for å finne riktig mengde sukker ved føling For å finne ut hvor mye sukker du trenger for å øke blodsukkeret, kan du bruke en formel som inkluderer din vekt og totale daglige insulinbruk. Dette gjør det lettere å beregne hvor mange gram sukker du trenger for å øke blodsukkeret med 2 mmol/L. Ved å bruke denne metoden blir det enklere å treffe med riktig mengde sukker eller mat. Hvis det er lang tid til neste måltid, bør du i tillegg til å spise sukker for å få blodsukkeret opp til normalt nivå, også spise noe mer «skikkelig mat,» for eksempel en skive med pålegg, for å unngå at blodsukkeret blir lavt igjen. Mål gjerne blodsukkeret 10-15 minutter etter du har spist og vurder om du trenger mer mat.     Trening, mat og insulinjustering Fysisk aktivitet reduserer blodsukkeret, og derfor er det viktig å justere både insulindosene og kostholdet. Å spise riktig mat før og etter trening kan forhindre lave eller høye blodsukkernivåer. Det kan være nødvendig med påfyll av karbohydrater underveis i treningen for å opprettholde stabile blodsukkernivåer. Hvordan man skal justere insulinet til ulike treningsøkter vil variere fra person til person, og man må derfor komme frem til hva som fungerer best for seg selv. Dette er noe vi kan diskutere og komme frem til sammen. Persontilpasset idrettsernæring ved diabetes type 1 Det varierer fra person til person hvordan måltider rundt trening bør settes sammen for å sikre god blodsukkerregulering, både det å unngå føling og for å unngå høye blodsukkertopper. Vi kan hjelpe deg med å finne ut av dette. Ved å spise et godt sammensatt måltid som bidrar til et mer stabilt blodsukker, og ved å sørge for at matinntaket ikke er for lenge før treningen, vil vi forsikre at du unngår føling under treningsøkten. Dersom du for eksempel spiser en skål lys pasta med ketchup, som inneholder mye raske karbohydrater, vil dette føre til at blodsukkeret både stiger og synker raskt, noe som kan gjøre deg mer utsatt for å oppleve føling under treningen. Spiser du derimot et godt sammensatt måltid som inkluderer en kilde til grove karbohydrater, som for eksempel fullkornspasta, i tillegg til en kilde til protein og fett, som for eksempel kylling stekt i olje, og har litt grønnsaker og/eller frukt, vil dette føre til at blodsukkeret både stiger og synker langsommere. Kosthold for trening før og etter treningsøkten Hvis det går mer enn 2-3 timer mellom siste hovedmåltid og treningsøkten, bør du innta et mellommåltid før treningen. Dette mellommåltidet bør inneholde en kilde til grove karbohydrater og en kilde til protein, fett, og/eller fiber for en mer varig blodsukkerstigning. Eksempler på slike måltider kan være en grov brødskive eller knekkebrød med margarin, skinke og ost, eller en banan og en god neve nøtter. Størrelsen på måltidet bør tilpasses hvor lenge det er til treningen og hva du har behov for. Det er alltid lurt å ha med seg noe «følingsmat» i form av relativt rent sukker til bruk under treningsøkten, dersom man skulle oppleve et lavt blodsukker. Noen vil også ha behov for påfyll rett etter treningen dersom det er en stund til man får i seg et skikkelig måltid. Dette måltidet bør, likt som mellommåltidet før treningen, bestå av noe protein, fett, og/eller fiber i tillegg til en karbohydratkilde.     Cøliaki og diabetes type 1 Cøliaki forekommer hos omtrent 10% av personer med diabetes type 1, sammenlignet med 1% i den generelle befolkningen. Dette betyr at personer med diabetes type 1 har en høyere risiko for å utvikle cøliaki. Årsaken til denne økte risikoen er ikke fullstendig forstått, men det ser ut til å være knyttet til genetiske faktorer som gjør at immunsystemet angriper kroppens egne celler. Både diabetes type 1 og cøliaki er autoimmune sykdommer med noen likheter rent patologisk. Å håndtere både diabetes type 1 og cøliaki kan være utfordrende, da det stiller høye krav til kostholdet. Vi hjelper deg med å finne et kosthold som er glutenfritt, men som fortsatt er variert og balansert med hensyn til din kropp, insulinregime og aktivitetsnivå. Mange glutenfrie alternativer, som brød og pasta, inneholder ofte mer stivelse og sukker og mindre fiber, noe som kan føre til raskere blodsukkerstigning. Vi kan hjelpe deg med å finne de beste glutenfrie alternativene som også er næringsrike og bidrar til en mer stabil blodsukkerregulering.     Medisinsk behandling av diabetes type 1 Det finnes ingen medisiner som kan kurere diabetes type 1, men riktig behandling ved hjelp av insulin kan bidra til å kontrollere blodsukkernivået og håndtere sykdommen. Når bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin, må personer med diabetes type 1 få tilført dette hormonet for resten av livet. Insulinet som tilføres har samme funksjon som kroppens naturlige insulin. Det er derfor viktig å dosere insulin riktig for å etterligne kroppens naturlige behov for dette hormonet. De fleste må starte med insulin umiddelbart etter diagnosen, da produksjonen av eget insulin er betydelig redusert. Noen personer med LADA (latent autoimmune diabetes hos voksne) kan klare seg en stund uten insulin, da de fremdeles har en viss grad av egen insulinproduksjon. Doseringen av insulin varierer fra person til person og avhenger av flere faktorer, inkludert mengden karbohydrater i måltidene, blodsukkernivået før måltidene, og eventuell fysisk aktivitet. Type insulin For å oppnå god blodsukkerkontroll bruker de fleste både langtidsvirkende og hurtigvirkende insulin. Langtidsvirkende insulin tas vanligvis én eller to ganger daglig, mens hurtigvirkende insulininjeksjoner brukes før måltider. Det finnes ulike typer insulin med varierende virketider. Når man får diagnosen, blir man vanligvis innlagt på sykehus i noen dager for å finne riktig insulinbehandlingsregime og doser som passer for ens individuelle behov. Deretter får man opplæring i hvordan man justerer insulindosene og hvordan man gir injeksjoner. Insulinet injiseres vanligvis under huden ved hjelp av en penn i magen eller låret, eller ved bruk av en insulinpumpe. Valg av insulintyper, dosering og injeksjonsmetoder tilpasses individuelt i samarbeid med helsepersonell. Regelmessige oppfølgingsbesøk hos en diabeteslege og -sykepleier er vanlige for å optimalisere behandlingen.       Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Diabetes hos barn: Symptomer, årsaker og behandlingAldersdiabetes kan behandles med kosthold og livsstilDiabetes type 2 matoppskrifter | Sunne og smakfulle måltider Diabetes type 1 symptomer, diagnostikk og forekomst Hva er Diabetes type 1? Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom hvor kroppen slutter å produsere insulin. Tilførsel av insulin er en livsnødvendig behandling som vil foregå livet ut for de som har fått sykdommen. Symptomer og tegn Vanlige symptomene på nyoppstått diabetes er tørste, økt behov for å tisse, vekttap og slapphet. Behandling, altså riktig tilførsel av insulin, vil reversere disse symptomene. Ved for lite tilførsel av insulin vil man kunne få hyperglykemi (høyt blodsukker) som ofte ikke vil gi store symptomer med mindre blodsukkeret et svært høyt. Setter man for mye insulin vil man få hypoglykemi (for lavt blodsukker/føling) som kan vise seg i form av blant annet skjelving, svetting, svimmelhet og rask puls. Diagnostisering Når man blir innlagt med mistanke om diabetes bekreftes diagnosen dersom blodsukkeret er over eller lik 11 mmol/L (normalt blodsukker er mellom 4 og 10). For å fastslå hvilken type diabetes det er tas det antistoff-blodprøver. Dersom disse er positive, bekreftes diagnosen som diabetes type 1. Forekomst og årsak Rundt 23 000 i Norge har diabetes, noe som utgjør 0,4% av befolkningen. Hvert år får omtrent om lag 400 barn og ungdom under 18 år diagnosen. Årsaken til diabetes type 1 er ukjent.     Kort om kosthold Kosthold ved diabetes type 1 Personer med diabetes type 1 må være oppmerksomme på karbohydratinntaket, da det påvirker blodsukkeret direkte. Det er viktig å ha en variert diett som inkluderer frukt, grønnsaker, fullkorn og magre proteinkilder. Samtidig er det nødvendig å koordinere måltidene med insulinbehandlingen for å unngå store svingninger i blodsukkeret. Riktig kosthold, kombinert med medikamentell behandling og regelmessig oppfølging hos helsepersonell, er nøkkelen til å oppnå god blodsukkerkontroll og en sunn livsstil for personer med diabetes type 1.     Kostholdsveiledning for diabetes type 1 Kostholdsveiledning ved diabetes type 1 Å leve med diabetes type 1 kan være krevende, men med riktig støtte og veiledning kan du oppnå god blodsukkerkontroll og samtidig nyte et balansert og tilfredsstillende kosthold. Vår kliniske ernæringsfysiolog hjelper deg med å tilpasse kostholdet ditt slik at det passer din livsstil og behov, samtidig som det hjelper til med å holde blodsukkeret stabilt. Kosthold for et godt blodsukker For personer med diabetes type 1 er det viktig å følge et kosthold som bidrar til stabile blodsukkernivåer gjennom hele dagen. Vi fokuserer på et blodsukkervennlig kosthold som hjelper til med å unngå store svingninger i blodsukkernivået. En riktig måltidsrytme og kontroll over karbohydratinntaket er nøkkelen til suksess. Våre eksperter gir deg veiledning i å velge matvarer som gir en jevn stigning i blodsukkeret, slik at du kan føle deg trygg og komfortabel i hverdagen. Langsomme karbohydrater: Nøkkelen til bedre regulering Vi anbefaler bruk av langsomme karbohydratkilder, som fiberrike matvarer, for å oppnå en mer stabil blodsukkerstigning. Langsomme karbohydrater, som fullkornsprodukter, belgfrukter og grønnsaker, gir en gradvis stigning i blodsukkeret og bedre regulering sammen med insulin. Ved å inkludere disse i kostholdet, kan du oppnå en jevnere energiflyt gjennom dagen, noe som reduserer risikoen for plutselige blodsukkerfall. Regelmessige måltider for optimal blodsukkerkontroll En regelmessig måltidsrytme, bestående av 3-4 hovedmåltider og mellommåltider, bidrar til bedre blodsukkerkontroll. Ved å spise regelmessig unngår du store svingninger i blodsukkernivået. Vi tilpasser kostholdet og insulindosene etter dine individuelle behov og aktivitetsnivå for å sikre optimal blodsukkerregulering.     Hjertehelse og diabetes type 1 Hjertehelse og diabetes type 1 Personer med diabetes type 1 har en økt risiko for hjertesykdom, og derfor er et hjertevennlig kosthold spesielt viktig. Vi legger vekt på å redusere inntaket av mettet fett, øke inntaket av umettet fett, og inkludere fiberrike matvarer i kostholdet. Dette kan bidra til å opprettholde en sunn hjertehelse og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Insulindosering og blodsukkerkontroll Riktig bruk av insulin er avgjørende for god blodsukkerkontroll. Våre eksperter hjelper deg med å beregne insulindosene basert på matinntak, blodsukker før måltidet, og planlagt aktivitet. Vi tilbyr opplæring i karbohydratvurdering og andre metoder for presis insulindosering, slik at du kan føle deg trygg på at du har riktig dose insulin til enhver tid.     Føling Føling ved diabetes type 1 For lavt blodsukker (hypoglykemi), også kalt føling, kan være en skremmende opplevelse. Symptomer inkluderer skjelving, svette, uro, hjertebank, angst, sult og humørsvingninger. Føling oppstår når blodsukkeret faller under 2-3 mmol/L hos de som er velregulerte, mens de som er dårlig regulert kan oppleve symptomer ved høyere verdier. Dette kan skje hvis man har tatt for mye insulin, har vært fysisk aktiv, eller hvis det går for lang tid mellom måltidene. Hvis følingen ikke behandles ved å tilføre kroppen karbohydrater, kan blodsukkeret synke ytterligere, noe som kan føre til alvorlige konsekvenser som nedsatt bevissthet, bevisstløshet, kramper og/eller lammelser – en tilstand kjent som insulinsjokk eller alvorlig føling. Mat ved føling Det er normalt å oppleve lett føling av og til, selv med godt regulert diabetes type 1. Det viktigste er å vite hvordan man kan håndtere det effektivt. Ved lett føling er det viktig å raskt innta sukkerholdige matvarer som druesukkertabletter, saft, juice, syltetøy eller frukt som druer og banan. Dette hjelper til med å raskt øke blodsukkeret. For rask blodsukkerøkning bør følingsmat inneholde rent sukker uten fett eller protein, da fett og protein kan forsinke absorpsjonen av sukkeret i blodet. Hvor mye sukker er nødvendig ved føling? Mengden sukker du trenger, avhenger av hvor lavt blodsukkeret er, og dette kan variere fra person til person. Noen vil trenge mer sukker for å oppnå samme blodsukkerøkning. Vi kan hjelpe deg med å finne ut den riktige mengden sukker for å få blodsukkeret opp på et trygt nivå. Det er bedre å innta litt for mye enn for lite, men det er også viktig å lære hvor mye du trenger for å unngå for høyt blodsukker etter en føling. Metode for å finne riktig mengde sukker ved føling For å finne ut hvor mye sukker du trenger for å øke blodsukkeret, kan du bruke en formel som inkluderer din vekt og totale daglige insulinbruk. Dette gjør det lettere å beregne hvor mange gram sukker du trenger for å øke blodsukkeret med 2 mmol/L. Ved å bruke denne metoden blir det enklere å treffe med riktig mengde sukker eller mat. Hvis det er lang tid til neste måltid, bør du i tillegg til å spise sukker for å få blodsukkeret opp til normalt nivå, også spise noe mer «skikkelig mat,» for eksempel en skive med pålegg, for å unngå at blodsukkeret blir lavt igjen. Mål gjerne blodsukkeret 10-15 minutter etter du har spist og vurder om du trenger mer mat.     Trening og insulin Trening, mat og insulinjustering Fysisk aktivitet reduserer blodsukkeret, og derfor er det viktig å justere både insulindosene og kostholdet. Å spise riktig mat før og etter trening kan forhindre lave eller høye blodsukkernivåer. Det kan være nødvendig med påfyll av karbohydrater underveis i treningen for å opprettholde stabile blodsukkernivåer. Hvordan man skal justere insulinet til ulike treningsøkter vil variere fra person til person, og man må derfor komme frem til hva som fungerer best for seg selv. Dette er noe vi kan diskutere og komme frem til sammen. Persontilpasset idrettsernæring ved diabetes type 1 Det varierer fra person til person hvordan måltider rundt trening bør settes sammen for å sikre god blodsukkerregulering, både det å unngå føling og for å unngå høye blodsukkertopper. Vi kan hjelpe deg med å finne ut av dette. Ved å spise et godt sammensatt måltid som bidrar til et mer stabilt blodsukker, og ved å sørge for at matinntaket ikke er for lenge før treningen, vil vi forsikre at du unngår føling under treningsøkten. Dersom du for eksempel spiser en skål lys pasta med ketchup, som inneholder mye raske karbohydrater, vil dette føre til at blodsukkeret både stiger og synker raskt, noe som kan gjøre deg mer utsatt for å oppleve føling under treningen. Spiser du derimot et godt sammensatt måltid som inkluderer en kilde til grove karbohydrater, som for eksempel fullkornspasta, i tillegg til en kilde til protein og fett, som for eksempel kylling stekt i olje, og har litt grønnsaker og/eller frukt, vil dette føre til at blodsukkeret både stiger og synker langsommere. Kosthold for trening før og etter treningsøkten Hvis det går mer enn 2-3 timer mellom siste hovedmåltid og treningsøkten, bør du innta et mellommåltid før treningen. Dette mellommåltidet bør inneholde en kilde til grove karbohydrater og en kilde til protein, fett, og/eller fiber for en mer varig blodsukkerstigning. Eksempler på slike måltider kan være en grov brødskive eller knekkebrød med margarin, skinke og ost, eller en banan og en god neve nøtter. Størrelsen på måltidet bør tilpasses hvor lenge det er til treningen og hva du har behov for. Det er alltid lurt å ha med seg noe «følingsmat» i form av relativt rent sukker til bruk under treningsøkten, dersom man skulle oppleve et lavt blodsukker. Noen vil også ha behov for påfyll rett etter treningen dersom det er en stund til man får i seg et skikkelig måltid. Dette måltidet bør, likt som mellommåltidet før treningen, bestå av noe protein, fett, og/eller fiber i tillegg til en karbohydratkilde.     Diabetes type 1 og cøliaki Cøliaki og diabetes type 1 Cøliaki forekommer hos omtrent 10% av personer med diabetes type 1, sammenlignet med 1% i den generelle befolkningen. Dette betyr at personer med diabetes type 1 har en høyere risiko for å utvikle cøliaki. Årsaken til denne økte risikoen er ikke fullstendig forstått, men det ser ut til å være knyttet til genetiske faktorer som gjør at immunsystemet angriper kroppens egne celler. Både diabetes type 1 og cøliaki er autoimmune sykdommer med noen likheter rent patologisk. Å håndtere både diabetes type 1 og cøliaki kan være utfordrende, da det stiller høye krav til kostholdet. Vi hjelper deg med å finne et kosthold som er glutenfritt, men som fortsatt er variert og balansert med hensyn til din kropp, insulinregime og aktivitetsnivå. Mange glutenfrie alternativer, som brød og pasta, inneholder ofte mer stivelse og sukker og mindre fiber, noe som kan føre til raskere blodsukkerstigning. Vi kan hjelpe deg med å finne de beste glutenfrie alternativene som også er næringsrike og bidrar til en mer stabil blodsukkerregulering.     Medisinsk behandling Medisinsk behandling av diabetes type 1 Det finnes ingen medisiner som kan kurere diabetes type 1, men riktig behandling ved hjelp av insulin kan bidra til å kontrollere blodsukkernivået og håndtere sykdommen. Når bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin, må personer med diabetes type 1 få tilført dette hormonet for resten av livet. Insulinet som tilføres har samme funksjon som kroppens naturlige insulin. Det er derfor viktig å dosere insulin riktig for å etterligne kroppens naturlige behov for dette hormonet. De fleste må starte med insulin umiddelbart etter diagnosen, da produksjonen av eget insulin er betydelig redusert. Noen personer med LADA (latent autoimmune diabetes hos voksne) kan klare seg en stund uten insulin, da de fremdeles har en viss grad av egen insulinproduksjon. Doseringen av insulin varierer fra person til person og avhenger av flere faktorer, inkludert mengden karbohydrater i måltidene, blodsukkernivået før måltidene, og eventuell fysisk aktivitet. Type insulin For å oppnå god blodsukkerkontroll bruker de fleste både langtidsvirkende og hurtigvirkende insulin. Langtidsvirkende insulin tas vanligvis én eller to ganger daglig, mens hurtigvirkende insulininjeksjoner brukes før måltider. Det finnes ulike typer insulin med varierende virketider. Når man får diagnosen, blir man vanligvis innlagt på sykehus i noen dager for å finne riktig insulinbehandlingsregime og doser som passer for ens individuelle behov. Deretter får man opplæring i hvordan man justerer insulindosene og hvordan man gir injeksjoner. Insulinet injiseres vanligvis under huden ved hjelp av en penn i magen eller låret, eller ved bruk av en insulinpumpe. Valg av insulintyper, dosering og injeksjonsmetoder tilpasses individuelt i samarbeid med helsepersonell. Regelmessige oppfølgingsbesøk hos en diabeteslege og -sykepleier er vanlige for å optimalisere behandlingen.       Les mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Diabetes hos barn: Symptomer, årsaker og behandlingAldersdiabetes kan behandles med kosthold og livsstilDiabetes type 2 matoppskrifter | Sunne og smakfulle måltider #### Diabetes type 2 – kostholdsveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Diabetes type 2 – kostveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning for diabetes type 2 fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet uten umulige dietter og nei-mat-lister. Strategi og kostplan utvikles i samarbeid med deg – og er basert på dine nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljene – slik at du slipper kostregistrering, emballasjetolkning og apper. Kom i gang med målrettet hjelp for kontrollert blodsukker og varig vektnedgang når det er aktuelt. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Du får spesialisert kostveiledning for diabetes type 2 fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet uten umulige dietter og nei-mat-lister. Strategi og kostplan utvikles i samarbeid med deg – og er basert på dine nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljene – slik at du slipper kostregistrering, emballasjetolkning og apper. Kom i gang med målrettet hjelp for kontrollert blodsukker og varig vektnedgang når det er aktuelt. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Gratis kartleggingssamtale Spesialister på kostveiledning for diabetes type 2 Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenSe alle medarbeidere Kosthold for diabetes type 2 - vi hjelper deg å mestre Kosthold for diabetes type 2 - vi hjelper deg mestre normalt blodsukker Hos oss møter du kliniske ernæringsfysiologer med femårig profesjonsutdanning og mastergrad i ernæring. Vi hjelper deg å stabilisere blodsukkeret gjennom målrettede endringer som passer din hverdag – uten rigide dietter eller detaljfokus.  Oppnå stabilt blodsukker og lavere HbA1c: Blodsukker for normal HbA1c: Målrettede kostholdsgrep kan effektivt senke blodsukkeret både på kort og lang sikt. Vi hjelper deg å mestre måltidsrytme og porsjonsstørrelser som reduserer sult og blodsukkersvingninger, og å sette sammen måltider som bremser opptaket av sukker til blodet. Ved behov veileder vi også i trygg vektnedgang ved metabolsk syndrom og insulinresistens. Reverser diabetes type 2 med tidlig veiledning: Reverser diabetes type 2: I tidlig fase av diabetes type 2 kan du reversere sykdomsutvikling. Vi hjelper deg ut av sykdommen med målrettet kosthold for vektreduksjon og måltider som stagger blodsukkerstigning. Har du hatt sykdom lenge kan vi garantere at du oppnår stabilitet i medisinering og unngår ytterligere forverring. Skreddersydd kostholdsplan for blodsukker og vekt: Kostholdsplan for diabetes: Mange synes det er vanskelig å kombinere vektnedgang og stabilt blodsukker. Vi hjelper deg med en personlig kostholdsplan som gir deg oversikt, trygghet og struktur i hverdagen. Planen utvikles sammen med deg i konsultasjonene, slik at den blir realistisk og enkel å følge. Støtte og oppfølging for varig effekt: Oppfølging som hjelper deg: For mange er oppfølging over tid avgjørende for å lykkes med endringene. Du får en fast fagperson som kjenner deg, følger utviklingen din og hjelper deg å holde motivasjonen oppe – særlig hvis vektnedgang er en viktig del av behandlingen for diabetes type 2. Relaterte helseutfordringer og helhetlig oppfølging: Relaterte helseutfordringer: Vi har god erfaring med hjelp ved både insulinbehandlet og livsstilsstyrt diabetes type 2. Om du sliter med tilleggsutfordringer som for eksempel metabolsk syndrom, høyt kolesterol, nyresykdom eller revmatisme har vi ernæringsfysiologer som kan hjelpe deg med «hele problemet». Du får en strategi som støtter din situasjon og ditt liv. Ved overvekt er varig vektnedgang viktig - vet du hvorfor blodsukker blir bra? Lavgradig systemisk betennelse er en vedvarende, lavintens betennelsestilstand i kroppen som ofte forekommer uten tydelige symptomer. Denne formen for inflammasjon er forskjellig fra akutt betennelse, som er kroppens naturlige respons på skade eller infeksjon. Ved lavgradig betennelse er immunforsvaret svakt, men kontinuerlig aktivert – noe som over tid kan skade vev og påvirke kroppens normale funksjoner.Studier har vist at lavgradig betennelse spiller en sentral rolle i utviklingen av insulinresistens – en tilstand der kroppens celler responderer dårligere på insulin, hormonet som regulerer blodsukkeret. Når insulin ikke virker effektivt, øker nivået av glukose i blodet, og bukspyttkjertelen må produsere mer insulin for å kompensere. Over tid kan dette føre til utmattelse av insulinproduksjonen og utvikling av type 2-diabetes.Betennelsesmarkører som CRP (C-reaktivt protein), TNF-alfa og IL-6 er ofte forhøyet hos personer med overvekt, metabolsk syndrom og type 2-diabetes. Fettvev – spesielt det viscerale magefettet – er en aktiv kilde til slike betennelsesfremmende signalstoffer. Dette forklarer hvorfor livsstilsfaktorer som kosthold, fysisk inaktivitet, søvnmangel og stress, som alle kan bidra til inflammasjon, også er nært knyttet til diabetesutvikling.Vektnedgang og redusert fettmasse gir størst effekt på mindre lavgradig betennelse – og dermed også bedre insulinfølsomhet. Det er grunnen til av vektnedgang ved sterk overvekt er viktigste behandlingsmål i reversering av diabetes type 2. Hva med ketose og lavkarbo ved type 2-diabetes? Lavkarbo- og ketosedietter har fått mye oppmerksomhet som tiltak ved insulinresistens og type 2-diabetes. Selv om slike dietter kan redusere blodsukker og insulinbehov, viser forskning at det ikke er nødvendig å kutte karbohydrater drastisk for å få god effekt. Det viktigste for bedre blodsukkerkontroll og redusere lavgradig betennelse er vektnedgang – uavhengig av om man spiser lavkarbo eller ikke.Studier viser små forskjeller i vekttap mellom lavkarbo og lavfett når kaloriinntaket er likt. Det er faktisk slik at man går mer ned i fettprosent ved kaloriunderskudd hvor karbohydrat er med i kostholdet. Lav-karbo gir mest væsketap. Ketose er derfor ikke en «magisk» løsning, men heller en streng og ofte vanskelig metode for å gå ned i vekt. I tillegg kan ketodietter gi bivirkninger som hodepine, forstoppelse, vitaminmangel og økt LDL-kolesterol.Kort oppsummert: Det finnes mange veier til målet – og man trenger ikke ketose for å lykkes med livsstilsendring og blodsukkerkontroll. Vi samarbeider med deg om kostholdsendringer målrettet for kontrollert blodsukker og reversering av diabetes uten at det påvirker resten av familien negativt. Vi vet at du ikke ønsker å signalisere restriksjon og et anstrengt forhold til mat til barna. Varig vektnedgang - avgjørende for god effekt ved diabetes type 2 Vennligst godta marketing, statistics-informasjonskapsler for å se denne videoen. Daglig Leder og klinisk ernæringsfysiolog i Kostholdsendring Helge Andreas Felberg på NRK for å veilede Ronny Brede Aase i «Eit Feit Liv» (jobbet da på Nimi). Vennligst godta marketing, statistics-informasjonskapsler for å se denne videoen. Studio Vektnedgang hvor vi prater om vektnedgang ved overvekt og fedme. Til stede i panelet er fra v. Christian Lyckander, Katrine Pettersen, Helge Andreas Felberg (daglig leder). Våre 13 prioriteringer i hjelp for diabetes type 2 Våre 13 prioriteringer i hjelp for diabetes type 2 Vi målretter kostholdstiltak til din diabetes, din kropp og din hverdag – ikke generelle råd eller dietter. Målet er bedre blodsukker og helse med minst mulig belastning i hverdagen. Vi tar ansvar for detaljer som næringsstoffer og porsjonsstørrelser, slik at du slipper. Under finner du våre viktigste prioriteringer for diabetes type 2, og sammen velger vi tiltak som gir størst effekt og er realistiske for deg å gjennomføre. Vi målretter kostholdstiltak til din diabetes, din kropp og din hverdag – ikke generelle råd eller dietter. Målet er bedre blodsukker og helse med minst mulig belastning i hverdagen. Vi tar ansvar for detaljer som næringsstoffer og porsjonsstørrelser, slik at du slipper. Under finner du våre viktigste prioriteringer for diabetes type 2, og sammen velger vi tiltak som gir størst effekt og er realistiske for deg å gjennomføre. 1. Kartlegging av diabetes, medisiner og reguleringsbehov 1. Kartlegging av din diabetes Vi starter med å kartlegge hvordan din diabetes håndteres i dag – enten du er kostkontrollert uten medisiner, bruker perorale diabetesmidler eller står på insulin. Denne oversikten er avgjørende for å forstå hva som kreves for å bedre blodsukkerreguleringen i akkurat din situasjon.Vi vurderer langtidsblodsukker, risiko for svingninger, kroppsvekt, medisinbruk og eventuelle seneffekter for å legge riktige føringer for veiledningen. Du skal kjenne deg trygg på at vi kan hjelpe uansett utgangspunkt. Målet er alltid det samme: mest mulig normalisert blodsukker. For mange kan dette oppnås gjennom målrettet kostholdsveiledning alene, mens andre får optimal regulering i kombinasjon med riktige medisiner.Basert på kartleggingen veileder vi deg i konkrete og gjennomførbare tiltak som gir trygg og stabil forbedring. Ved behov samarbeider vi med fastlege eller annet helsepersonell via Norsk Helsenett for en helhetlig og trygg oppfølging. 2. De viktigste mekanismene bak ditt blodsukker 2. Hva styrer blodsukkeret ditt? Insulinresistens er en av de viktigste årsakene til diabetes type 2, og avgjør hvordan kostholdstiltak bør prioriteres. Når kroppen blir mindre følsom for insulin, må bukspyttkjertelen produsere mer for å holde blodsukkeret nede. Over tid kan denne belastningen gjøre at insulinproduksjonen svekkes, noe som forklarer hvorfor noen kan reversere diabetes med vektnedgang og kostholdsendringer – mens andre, der sykdommen har utviklet seg lenger, ikke kan forvente full normalisering.Vi vurderer hvilken rolle insulinresistens spiller hos deg, og hvor mye insulin bukspyttkjertelen din ser ut til å produsere. Dette avgjør hvor kraftige tiltak som trengs, og hvor mye vekt, måltidsmønster og matmengder vil påvirke reguleringen. Når vektnedgang er nødvendig, handler det om å redusere belastningen på kroppens insulinbehov; når produksjonskapasiteten er svekket, må kostholdet tilpasses den kapasiteten som faktisk er igjen. Målet er presise, realistiske tiltak som gir best mulig regulering uansett utgangspunkt. 3. Vektnedgang som effektivt tiltak ved overvekt og fedme 3. Vektnedgang ved overvekt Når overvekt eller fedme er en del av bildet, er varig vektnedgang et av de mest virkningsfulle tiltakene for å bedre blodsukkeret. Selv moderat vektreduksjon kan redusere insulinresistens, gi mer stabile målinger og redusere behovet for medisiner. For mange med fedme kan målrettet vektnedgang faktisk reversere diabetes type 2, og for andre vil det gi betydelig bedre regulering.Vi vurderer alltid om vektnedgang bør prioriteres i din situasjon, og veileder i trygge, realistiske og bærekraftige metoder som passer hverdagen din. Tilnærmingen vår er uten rigide dietter eller detaljfokus – vi sørger for at du får hjelp med løsninger du mestrer og får egenskaper du trenger for varig effekt. Vi tar oss av alle detaljer og samarbeider med deg om en personlig plan som er mulig å leve med over tid.Dersom vektnedgang er et sentralt tiltak for deg, anbefaler vi også å lese vår tjenesteside om vektnedgang for en nærmere forklaring av hvordan vi jobber og hvilken effekt dette kan gi. 4. Riktig mengde mat – energibehov tilpasset helse og vektmål 4. Riktig mengde mat Riktig mengde mat og næring er avgjørende for god regulering av diabetes. Vi beregner din forbrenning på en trygg og faglig måte basert på kroppssammensetning, aktivitetsnivå og målsetning – enten du trenger å vedlikeholde vekten, gå ned ved overvekt eller gå opp ved undervekt. Når vi kjenner ditt faktiske behov, kan vi veilede deg i mengder som støtter stabilt blodsukker, mindre insulinresistens og bedre helse.Du slipper detaljfokus og kaloritelling – vi tar ansvar for dette og oversetter behovene dine til praktiske mengder og måltider du enkelt kan bruke i hverdagen. Målet er å hjelpe deg til den vekten som er optimal for kroppen din og for god diabetesbehandling, på en måte som er realistisk og gjennomførbar over tid. 5. Karbohydratmengde og -type for trygg blodsukkerregulering 5. Smarte karbohydrater Karbohydrater påvirker blodsukkeret mest, og derfor vurderer vi både mengden du spiser per måltid og typen karbohydrater du får i deg. Du trenger ikke en streng eller «umulig» lavkarbodiett for å få god regulering. Det handler heller om å velge karbohydratkilder som brytes langsommere ned i tarmen, og som dermed gir en roligere og mer forutsigbar stigning i blodsukkeret.Vi veileder deg i hvilke matvarer som gir best effekt på blodsukkeret, og hvordan du kan sette sammen måltider som fungerer i hverdagen din. Målet er å bruke karbohydrater på en måte som gir stabil energi, god metthet og tryggere blodsukkerverdier, uten unødvendige begrensninger. 6. Måltidsrytme og porsjoner som gir stabilt blodsukker 6. Måltidsrytme som fungerer Hvordan måltidene fordeles gjennom dagen har stor betydning for blodsukkerreguleringen ved diabetes type 2. For store måltider eller lange perioder uten mat kan gi kraftige svingninger, fordi kroppen da øker utskillelsen av sulthormonet ghrelin og stresshormonet kortisol. Dette gir sterk sult, rastløshet og økt risiko for raske og mindre gunstige matvalg – noe som igjen forstyrrer blodsukkeret.Vi vurderer hvor ofte du bør spise og hvilke porsjonsstørrelser som er hensiktsmessige for akkurat din situasjon. Det finnes ingen fasit på antall måltider; rytmen må tilpasses dine preferanser, din hverdag og hvordan kroppen din responderer. En riktig fordelt måltidsrytme bidrar til mer stabil energi, bedre selvregulering, færre blodsukkertopper og en spisehverdag som er enklere å opprettholde over tid. 7. Måltidssammensetning som gir langsommere sukkeropptak 7. Måltider som gir roligere blodsukker Selve oppbyggingen av et måltid har stor effekt på blodsukkeret – uavhengig av når du spiser. Når karbohydrater spises alene tas sukkeret raskt opp i blodet, mens kombinasjonen av protein, fiber og sunne fettkilder gjør at maten brytes langsommere ned i tarmen. Dette forsinker transporten av sukker over i blodbanen og gir en jevnere og mer kontrollert blodsukkerstigning.Vi veileder i hvordan du kan sette sammen måltider som gir denne effekten, uten at maten blir komplisert eller lite praktisk. Små justeringer i hvordan et måltid er bygget opp kan gjøre en stor forskjell for toppverdier, metthet og energinivå. Målet er måltider som gir kroppen et roligere opptak av sukker – og stabilitet som varer gjennom hele dagen. 8. Protein og fettkvalitet for stabilt blodsukker og hjertehelse 8. Protein og fettkvalitet Tilstrekkelig protein og riktig fettkvalitet er viktig ved diabetes type 2. Protein gir bedre metthet og støtter muskelmassen, som igjen øker kroppens insulinfølsomhet og bidrar til jevnere blodsukkerverdier. Fett – uavhengig av type – gjør at fordøyelsen går langsommere, noe som gir en roligere og mer kontrollert blodsukkerstigning etter måltider.Samtidig er fettkvalitet avgjørende for hjertehelsen, et område mange med diabetes må ha særlig fokus på. Vi vurderer hvor mye protein og fett du trenger, og hvordan dette bør fordeles gjennom dagen for å støtte stabil regulering, muskelstyrke, energi og god kardiovaskulær helse. Målet er en spisehverdag som gir trygg metthet, stabile verdier og varig bedre helse. 9. Konkrete kostråd uten logging, telling eller matstress 9. Konkrete råd – uten telling Mange med diabetes type 2 har erfart at dietter, apper eller matlogging skaper mer stress enn effekt. Derfor arbeider vi uten slike strevsomme strategier – men ikke uten struktur. Hos oss får du konkrete og tydelige anbefalinger om hva du bør spise, hvor mye du trenger og når det passer best å spise, slik at blodsukkeret blir mer stabilt og hverdagen mer forutsigbar.I veiledningen bygger vi planen rundt ditt faktiske liv – hvordan dagen din ser ut, når du vanligvis blir sulten, hvilke situasjoner som skaper utfordringer, og hvilke matvalg som fungerer for deg. Denne informasjonen gir et bedre grunnlag enn at du skal logge tall  og matvarer, og gjør det mulig å lage løsninger du faktisk klarer å gjennomføre.Vi tar ansvar for alle beregninger og detaljer, slik at du slipper. Resultatet er en spisehverdag uten telling og matstress, men med et konkret rammeverk du kan stole på. Målet er at du skal kjenne deg trygg, avslappet og i stand til å ta riktige valg som gir stabilt blodsukker og en matrelasjon som fungerer over tid. 10. Kostholdstiltak som støtter kolesterol, blodtrykk og hjertehelse 10. Tiltak for kolesterol og blodtrykk Mange med diabetes type 2 har også utfordringer med kolesterol eller blodtrykk. Derfor tar vi hensyn til begge deler som en integrert del av kostholdsveiledningen når det er nødvendig. Vi ser på hvilke faktorer som påvirker kolesterolnivåene og blodtrykket ditt, og tilpasser tiltak som både støtter blodsukkerreguleringen og styrker hjertehelsen.Kostholdstiltak for hjertehelse handler om blant annet riktig fettkvalitet, tilstrekkelig fiber og balanse mellom næring støtter blodårefunksjonen. Du kan lese mer om målrettet veiledning for høyt kolesterol og høyt blodtrykk på respektive tjenestesider. Det er viktig for oss å bidra med at både diabetes og hjertehelse ivaretas på en trygg og effektiv måte. 11. Tilpasning av tiltak når helseplager påvirker gjennomføringen 11. Tilpasninger ved helseplager Det er ikke uvanlig å oppleve andre typer helseplager eller kroppslige forstyrrelser som gjør kostholdsendringer mer krevende – som fordøyelsesplager, kvalme, smerter, svingende appetitt, utmattelse eller emosjonelle barrierer. Slike forhold påvirker livskvalitet og gjennomføringsevne og må derfor tas hensyn til gjennom hele prosessen.Parallellt med å regulere blodsukkeret ditt ønsker vi å bistå med å redusere barrierer som står i veien for deg. Det betyr at vi tilpasser tempo, rekkefølge og løsningene du får, slik at endringene fungerer i praksis uten å forverre symptomer eller skape stress. Målet er at du skal kunne gjennomføre nødvendige kostholdsendringer selv når utfordringer er til stede – og oppleve at reguleringen og livskvaliteten forbedres samtidig. 12. Tverrfaglig støtte når andre forhold påvirker reguleringen 12. Tverrfaglig støtte ved behov Noen ganger er det nødvendig med annen type ekspertbistand enn hva vi kan bidra med – det kan handle om psykiske belastninger, søvnproblemer, stress eller alvorlig smerteproblematikk som står i veien for gjennomføring og effektiv bedring.Vi vurderer alltid om dette er forhold som bør følges opp parallelt og anbefaler tverrfaglig bistand ved behov. Vi har et stort tverrfaglig nettverk med dyktige helsefaggrupper som vi kan sikre god overlevering og kort ventetid om det skulle være aktuelt. Målet er en helhetlig tilnærming som legger til rette for bedre regulering, mer overskudd og realistiske endringer – uansett hvilke utfordringer du står i. 13. Strategier for ferier og sosiale perioder med endrede rutiner 13. Strategier for ferier og unntak Ferier, reiser, helger og sosiale arrangementer påvirker rutinene – og ved diabetes type 2 kan slike perioder føre til mer uforutsigbar spising, større porsjoner og matvalg som gir sterkere blodsukkerstigning. I veiledningen legger vi inn egne strategier for disse situasjonene, slik at du kan delta sosialt og nyte maten uten å miste kontrollen på reguleringen.Tiltakene handler ikke om restriksjoner, men om realistiske valg: hvordan du kan balansere måltidene, hva som hjelper før og etter store måltider, og hvordan små justeringer kan gi stor effekt når strukturen er annerledes enn vanlig. Vi tilpasser strategiene til dine behov og dine planer, slik at du går inn i unntaksperioder med forutsigbarhet, trygghet og mestring – og kommer tilbake til hverdagen uten stress eller tilbakeskritt. Vi tror på en helhetlig og individuell tilnærming til diabetes type 2 – der både helse, trivsel og resultater ivaretas. Vårt mål er at du skal reversere eller få kontroll på blodpsukker over tid  – uten stress, skyldfølelse eller rigiditet. Persontilpasset kosthold for diabetes type 2 Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med god og trygg erfaring i hjelp fra diabetes type 2. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Samarbeidspartnere ved behov Vi samarbeider med ulike aktører og helseprofesjoner som kan bidra ved behov. Vårt kvalitetssikrede nettverk sparer deg tid og reduserer usikkerhet når ytterligere bistand er nødvendig. Vi sikrer kort ventetid og en grundig overlevering av bakgrunnsinformasjon, med ditt samtykke.Sportsklinikken:Personlinge trenere / treningsfysiologer (Oslo)NSIPH psykologspesialister:Psykologbistand på nett eller ved oppmøte.Fysikalsk medisiner Kolsrud:Behandling av muskel-skjelettplagerPsykoterapeut Størby:Bistand ved Overspisingslidelse.  Tverrfaglige tjenester for helse og uhelse Trening- og kostholdsveiledning på Oslo Tennisarena – Høyt utdannede personlige trenere og kliniske ernæringsfysiologer.Skreddersydd hjelp ved overspisingslidelse – Tverrfaglig oppfølging fra psykoterapeut og klinisk ernæringsfysiolog. Bestill time for hjelp med diabetes type 2 med ernæringsfysiolog Få kostveiledning for diabetes type 2 med målrettet veiledning – ingen skjulte kostnader eller helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for diabetes type 2 Hvordan påvirker kostholdet diabetes type 2? Kosthold påvirker blodsukker, insulinrespons og utviklingen av diabetes type 2. Spesielt mengde og type karbohydrater, måltidsrytme og energiinntak spiller en viktig rolle. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å forstå hva som påvirker deg mest. Målet er bedre blodsukkerkontroll og redusert belastning på kroppen. Hva bør jeg spise når jeg har diabetes type 2? Det finnes ikke én standard diett som passer for alle med diabetes type 2. Kostholdet må tilpasses din hverdag, preferanser og mål. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å finne måltider som gir stabilt blodsukker og er mulig å følge over tid. Målet er et fleksibelt og bærekraftig kosthold. Hvordan kan en klinisk ernæringsfysiolog hjelpe ved diabetes type 2? En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å prioritere tiltak som gir best effekt på blodsukker og helse. Vi jobber med kosthold, måltidsstruktur og vaner som påvirker insulinresistens. Du får konkrete strategier som er tilpasset deg og det du får til i hverdagen. Målet er varig forbedring, ikke kortvarige løsninger. Kan kosthold alene forbedre eller reversere diabetes type 2? For mange kan kostholdsendringer gi betydelig forbedring ved diabetes type 2. Noen opplever også at sykdommen går i remisjon ved varige livsstilsendringer. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å jobbe målrettet med tiltak som gir effekt. Resultatene vil variere, men potensialet er stort. Må jeg gå ned i vekt for å få bedre blodsukker? Vektreduksjon kan være nyttig for mange med diabetes type 2, men det er ikke alltid eneste fokus. En klinisk ernæringsfysiolog vurderer hva som er viktigst for deg. For noen handler det mer om måltidsstruktur og valg av mat. Målet er tiltak som gir best mulig effekt totalt. Må jeg kutte ut sukker og karbohydrater helt? Du trenger som regel ikke kutte ut karbohydrater helt ved diabetes type 2. Det viktigste er mengde, type og hvordan de fordeles gjennom dagen. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å finne et nivå som fungerer for deg. Målet er god kontroll uten unødvendige restriksjoner. Hvordan kan jeg få mer stabilt blodsukker gjennom dagen? Stabilt blodsukker påvirkes av hva du spiser, hvor mye og når du spiser. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å identifisere hva som gir svingninger hos deg. Deretter tilpasses konkrete tiltak i kostholdet. Målet er jevnere blodsukker og mer forutsigbar hverdag. Hvordan påvirker måltidsrytme og vaner diabetes type 2? Måltidsrytme og daglige vaner har stor betydning for blodsukker og insulinrespons. Uregelmessige måltider eller lange perioder uten mat kan påvirke reguleringen negativt. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å etablere en struktur som fungerer i hverdagen. Dette gir ofte bedre kontroll. Kan dere hjelpe selv om jeg har hatt diabetes type 2 lenge? Ja, det er aldri for sent å jobbe med kosthold ved diabetes type 2. En klinisk ernæringsfysiolog tilpasser tiltakene til din situasjon og erfaring. Selv små justeringer kan gi effekt. Målet er forbedring uansett utgangspunkt. Må jeg ha henvisning for å få hjelp? Nei, du trenger ikke henvisning for å få hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog. Du kan ta kontakt direkte og komme raskt i gang. Helsepersonell kan anbefale oss, men det er ikke et krav. Dette gjør det enkelt å få hjelp når du trenger det. Hvordan kommer jeg i gang med kostholdsveiledning? Du kan enkelt bestille time og komme i gang med kostholdsveiledning. En klinisk ernæringsfysiolog kartlegger din situasjon og hva du ønsker å oppnå. Deretter lager dere en plan som testes og justeres underveis. Målet er varig forbedring og bedre helse. Mer om kosthold og diabetes type 2 DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseDiabetes type 2 symptomer og diagnostikkSenkomplikasjonerHypoglykemi / føling ved diabetes type 2Risikofaktrorer for utvikling av diabetesMedisinsk behandlingGenerelle kostholdsråd for diabetes type 2Kostholdsveiledning for diabetes type 2Les mer i vårt artikkelbibliotekKort om diabetes type 2 Diabetes type 2 er en kronisk sykdom som påvirker hvordan kroppen håndterer blodsukkeret, også kjent som glukose. Denne tilstanden oppstår når kroppen enten ikke produserer nok insulin eller ikke effektivt kan bruke det insulinet som produseres, kjent som insulinresistens. Resultatet er forhøyet blodsukkernivå, noe som kan føre til en rekke helseproblemer over tid. Diagnose Diagnosen diabetes type 2 stilles når HbA1c, en blodprøve som måler gjennomsnittlig blodsukkernivå de siste 2-3 månedene, er over 48 mmol/mol (6%) i to separate prøver. HbA1c gir et tydelig bilde av hvor godt blodsukkeret har vært kontrollert over en lengre periode. Symptomer og tidlige tegn Symptomer på diabetes type 2 kan være subtile i starten, noe som gjør det vanskelig å oppdage tilstanden tidlig. Mange lever med diabetes type 2 i flere år uten å være klar over det. Vanlige symptomer inkluderer tretthet, økt tørste og hyppig vannlating. Noen mennesker kan imidlertid ha diabetes uten å oppleve merkbare symptomer. Derfor er regelmessig overvåkning av blodsukkernivået viktig, spesielt for de som har risikofaktorer som overvekt eller familiehistorie med diabetes.     Senkomplikasjoner ved diabetes type 2 Langvarig forhøyet blodsukker kan føre til flere komplikasjoner. God kontroll over blodsukker, kolesterol og blodtrykk er essensielt for å redusere risikoen for komplikasjoner og opprettholde en høy livskvalitet. Komplikasjonene kan inkludere: Hjerte- og karsykdommer: Økt risiko for hjerteinfarkt og slag. Nevropati: Skader på nervene, spesielt i bena, som kan føre til smerter og følelsesløshet. Nyresykdom: Skader på nyrene som kan føre til nyresvikt. Retinopati: Øyesykdom som kan påvirke synet og føre til blindhet. Fotproblemer: Dårlig sirkulasjon og nevropati kan føre til sår og infeksjoner. Å opprettholde et balansert kosthold er en av de viktigste strategiene for å kontrollere blodsukkeret og redusere risikoen for komplikasjoner. Riktig kostholdsveiledning for diabetes type 2 kan hjelpe deg med å lage en plan som både holder blodsukkeret stabilt og forbedrer din generelle helse.     Risiko for hypoglykemi / føling? Selv om lavt blodsukker (hypoglykemi) er mindre vanlig hos personer med diabetes type 2, kan det oppstå hos dem som bruker insulin eller medisiner som øker insulinproduksjonen. Tegn på hypoglykemi inkluderer skjelving, svette, hjertebank og forvirring. Alvorlig hypoglykemi kan føre til bevisstløshet og krever umiddelbar behandling med glukose eller sukker.     Risikofaktorer for diabetes type 2 Flere faktorer kan øke risikoen for å utvikle diabetes type 2, inkludert: Overvekt og fedme: Øker risikoen for insulinresistens. Familiehistorie: Hvis nære familiemedlemmer har diabetes type 2, øker risikoen. Alder: Risikoen for å utvikle diabetes type 2 øker med alderen, spesielt etter 45 år. Etnisitet: Personer fra visse etniske grupper har høyere risiko. Fysisk inaktivitet: En stillesittende livsstil kan øke risikoen for vektøkning og insulinresistens.     Medisinsk behandling og diabetes type 2 Når diabetes type 2 først blir diagnostisert, kan det være behov for medisinsk behandling, spesielt hvis blodsukkernivået er svært høyt. Mange kan imidlertid redusere eller til og med slutte med medisiner etter at blodsukkernivået stabiliseres. Dette oppnås ofte ved å kombinere medisiner med sunne livsstilsendringer, inkludert et godt kosthold. Medisinene for diabetes type 2 har som mål å senke blodsukkernivået, og det er viktig å velge medisiner som gir best mulig effekt med minst bivirkninger. Noen medisiner kan også ha positive effekter på vektnedgang eller redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Den vanligste medisinen som brukes i starten, virker ved å forbedre insulinets effekt og redusere glukoseproduksjonen i leveren. Noen kan oppleve bivirkninger som luft i magen eller diaré, men disse kan ofte reduseres ved å justere dosen gradvis i samråd med legen.     Generelle kostholdsråd for diabetes type 2 Et riktig kosthold er nøkkelen til å håndtere diabetes type 2 effektivt. En diett med fokus på å kontrollere karbohydratinntaket, øke fiberinntaket, og inkludere sunne fettkilder kan bidra til å regulere blodsukkeret. Det er viktig å fokusere på matvarer med lav glykemisk indeks, som frukt, grønnsaker, belgfrukter og fullkorn, da disse matvarene frigjør glukose saktere inn i blodet og dermed hjelper til med å unngå blodsukkersvingninger. Kostholdsanbefalinger: Spis regelmessige måltider: Å ha faste måltider kan bidra til å holde blodsukkeret stabilt gjennom dagen. Velg karbohydrater med lav glykemisk indeks: Matvarer som grovt brød, havre, brun ris og fullkornspasta kan hjelpe til med å stabilisere blodsukkeret. Inkluder mye fiber: Fiber hjelper til med å forbedre fordøyelsen og kan redusere hastigheten på blodsukkerstigninger. Begrens sukker og raffinerte karbohydrater: Reduser inntaket av sukkerholdige drikker, søtsaker og hvitt brød. Inkluder sunne fettkilder: Avokado, nøtter, frø, fet fisk og olivenolje kan bidra til å forbedre hjertehelsen og stabilisere blodsukkeret. Moderate porsjoner: Å kontrollere porsjonsstørrelsene kan bidra til å unngå overflødig kaloriinntak og vektøkning. Klinisk ernæringsfysiolog hos Kostholdsendring kan bistå med å tilpasse generelle råd til individet.     Kostholdsveiledning for diabetes type 2 Et godt kosthold er avgjørende for å håndtere diabetes type 2. Å vite hva, hvor mye, og når du skal spise kan ha en betydelig innvirkning på blodsukkerreguleringen og generell helse. Hos oss får du skreddersydd kostholdsveiledning tilpasset dine individuelle behov og mål. Vi gir deg ikke bare en liste over matvarer, men hjelper deg med praktiske verktøy for å gjøre sunne valg som fungerer for deg. Viktige elementer for diabetes type 2 kosthold Måltidsplanlegging: Vi hjelper deg med å strukturere måltidene dine slik at blodsukkernivåene holder seg stabile gjennom dagen. Dette inkluderer kontroll av porsjonsstørrelser, begrensning av karbohydratinntak i måltider og snacks, og opprettholdelse av en regelmessig måltidsrytme. Karbohydrathåndtering: For personer med diabetes type 2 er det viktig å forstå hvordan forskjellige karbohydratkilder påvirker blodsukkeret. Vi gir deg kunnskap om hvordan du kan inkludere karbohydrater i kostholdet ditt på en balansert og helsefremmende måte. Individuell Tilpasning: Vi vet at hver person er unik. Vår veiledning tar hensyn til dine personlige preferanser, utfordringer og kulturelle forhold. Det handler om å finne en kostholdsstrategi som er bærekraftig for deg på lang sikt. Opplæring og Kunnskap: Vi gir deg innsikt i hvordan kostholdet påvirker diabetes type 2 og hvordan sunne matvalg kan hjelpe deg med å ta kontroll over helsen din. Faktorer som påvirker blodsukkernivået Blodsukkernivået påvirkes av flere faktorer. Matens type og mengde spiller en stor rolle, men også andre faktorer som fysisk aktivitet, stress og generell helsetilstand har betydning. Økt fysisk aktivitet, som å gå en tur eller gjøre husarbeid etter et måltid, kan hjelpe med å senke blodsukkeret. Samtidig kan høyt stressnivå og sykdom føre til svingninger i blodsukkernivået. Det er derfor viktig å være oppmerksom på disse faktorene i diabetesbehandlingen. Skreddersydd veiledning fra klinisk ernæringsfysiolog hos Kostholdsendring AS Hos oss kan du få skreddersydd kostholdsveiledning for diabetes type 2, tilpasset dine behov og mål. Vårt mål er å gi deg de verktøyene du trenger for å leve et sunt og balansert liv. Vårt team av kliniske ernæringsfysiologer er her for å hjelpe deg med å navigere kostholdsvalg som vil støtte både vektnedgang og blodsukkerkontroll, uten at det går på bekostning av matglede og livskvalitet.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Diabetes hos barn: Symptomer, årsaker og behandlingAldersdiabetes kan behandles med kosthold og livsstilDiabetes type 2 matoppskrifter | Sunne og smakfulle måltider Diabetes type 2 symptomer og diagnostikk Kort om diabetes type 2 Diabetes type 2 er en kronisk sykdom som påvirker hvordan kroppen håndterer blodsukkeret, også kjent som glukose. Denne tilstanden oppstår når kroppen enten ikke produserer nok insulin eller ikke effektivt kan bruke det insulinet som produseres, kjent som insulinresistens. Resultatet er forhøyet blodsukkernivå, noe som kan føre til en rekke helseproblemer over tid. Diagnose Diagnosen diabetes type 2 stilles når HbA1c, en blodprøve som måler gjennomsnittlig blodsukkernivå de siste 2-3 månedene, er over 48 mmol/mol (6%) i to separate prøver. HbA1c gir et tydelig bilde av hvor godt blodsukkeret har vært kontrollert over en lengre periode. Symptomer og tidlige tegn Symptomer på diabetes type 2 kan være subtile i starten, noe som gjør det vanskelig å oppdage tilstanden tidlig. Mange lever med diabetes type 2 i flere år uten å være klar over det. Vanlige symptomer inkluderer tretthet, økt tørste og hyppig vannlating. Noen mennesker kan imidlertid ha diabetes uten å oppleve merkbare symptomer. Derfor er regelmessig overvåkning av blodsukkernivået viktig, spesielt for de som har risikofaktorer som overvekt eller familiehistorie med diabetes.     Senkomplikasjoner Senkomplikasjoner ved diabetes type 2 Langvarig forhøyet blodsukker kan føre til flere komplikasjoner. God kontroll over blodsukker, kolesterol og blodtrykk er essensielt for å redusere risikoen for komplikasjoner og opprettholde en høy livskvalitet. Komplikasjonene kan inkludere: Hjerte- og karsykdommer: Økt risiko for hjerteinfarkt og slag. Nevropati: Skader på nervene, spesielt i bena, som kan føre til smerter og følelsesløshet. Nyresykdom: Skader på nyrene som kan føre til nyresvikt. Retinopati: Øyesykdom som kan påvirke synet og føre til blindhet. Fotproblemer: Dårlig sirkulasjon og nevropati kan føre til sår og infeksjoner. Å opprettholde et balansert kosthold er en av de viktigste strategiene for å kontrollere blodsukkeret og redusere risikoen for komplikasjoner. Riktig kostholdsveiledning for diabetes type 2 kan hjelpe deg med å lage en plan som både holder blodsukkeret stabilt og forbedrer din generelle helse.     Hypoglykemi / føling ved diabetes type 2 Risiko for hypoglykemi / føling? Selv om lavt blodsukker (hypoglykemi) er mindre vanlig hos personer med diabetes type 2, kan det oppstå hos dem som bruker insulin eller medisiner som øker insulinproduksjonen. Tegn på hypoglykemi inkluderer skjelving, svette, hjertebank og forvirring. Alvorlig hypoglykemi kan føre til bevisstløshet og krever umiddelbar behandling med glukose eller sukker.     Risikofaktrorer for utvikling av diabetes Risikofaktorer for diabetes type 2 Flere faktorer kan øke risikoen for å utvikle diabetes type 2, inkludert: Overvekt og fedme: Øker risikoen for insulinresistens. Familiehistorie: Hvis nære familiemedlemmer har diabetes type 2, øker risikoen. Alder: Risikoen for å utvikle diabetes type 2 øker med alderen, spesielt etter 45 år. Etnisitet: Personer fra visse etniske grupper har høyere risiko. Fysisk inaktivitet: En stillesittende livsstil kan øke risikoen for vektøkning og insulinresistens.     Medisinsk behandling Medisinsk behandling og diabetes type 2 Når diabetes type 2 først blir diagnostisert, kan det være behov for medisinsk behandling, spesielt hvis blodsukkernivået er svært høyt. Mange kan imidlertid redusere eller til og med slutte med medisiner etter at blodsukkernivået stabiliseres. Dette oppnås ofte ved å kombinere medisiner med sunne livsstilsendringer, inkludert et godt kosthold. Medisinene for diabetes type 2 har som mål å senke blodsukkernivået, og det er viktig å velge medisiner som gir best mulig effekt med minst bivirkninger. Noen medisiner kan også ha positive effekter på vektnedgang eller redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Den vanligste medisinen som brukes i starten, virker ved å forbedre insulinets effekt og redusere glukoseproduksjonen i leveren. Noen kan oppleve bivirkninger som luft i magen eller diaré, men disse kan ofte reduseres ved å justere dosen gradvis i samråd med legen.     Generelle kostholdsråd for diabetes type 2 Generelle kostholdsråd for diabetes type 2 Et riktig kosthold er nøkkelen til å håndtere diabetes type 2 effektivt. En diett med fokus på å kontrollere karbohydratinntaket, øke fiberinntaket, og inkludere sunne fettkilder kan bidra til å regulere blodsukkeret. Det er viktig å fokusere på matvarer med lav glykemisk indeks, som frukt, grønnsaker, belgfrukter og fullkorn, da disse matvarene frigjør glukose saktere inn i blodet og dermed hjelper til med å unngå blodsukkersvingninger. Kostholdsanbefalinger: Spis regelmessige måltider: Å ha faste måltider kan bidra til å holde blodsukkeret stabilt gjennom dagen. Velg karbohydrater med lav glykemisk indeks: Matvarer som grovt brød, havre, brun ris og fullkornspasta kan hjelpe til med å stabilisere blodsukkeret. Inkluder mye fiber: Fiber hjelper til med å forbedre fordøyelsen og kan redusere hastigheten på blodsukkerstigninger. Begrens sukker og raffinerte karbohydrater: Reduser inntaket av sukkerholdige drikker, søtsaker og hvitt brød. Inkluder sunne fettkilder: Avokado, nøtter, frø, fet fisk og olivenolje kan bidra til å forbedre hjertehelsen og stabilisere blodsukkeret. Moderate porsjoner: Å kontrollere porsjonsstørrelsene kan bidra til å unngå overflødig kaloriinntak og vektøkning. Klinisk ernæringsfysiolog hos Kostholdsendring kan bistå med å tilpasse generelle råd til individet.     Kostholdsveiledning for diabetes type 2 Kostholdsveiledning for diabetes type 2 Et godt kosthold er avgjørende for å håndtere diabetes type 2. Å vite hva, hvor mye, og når du skal spise kan ha en betydelig innvirkning på blodsukkerreguleringen og generell helse. Hos oss får du skreddersydd kostholdsveiledning tilpasset dine individuelle behov og mål. Vi gir deg ikke bare en liste over matvarer, men hjelper deg med praktiske verktøy for å gjøre sunne valg som fungerer for deg. Viktige elementer for diabetes type 2 kosthold Måltidsplanlegging: Vi hjelper deg med å strukturere måltidene dine slik at blodsukkernivåene holder seg stabile gjennom dagen. Dette inkluderer kontroll av porsjonsstørrelser, begrensning av karbohydratinntak i måltider og snacks, og opprettholdelse av en regelmessig måltidsrytme. Karbohydrathåndtering: For personer med diabetes type 2 er det viktig å forstå hvordan forskjellige karbohydratkilder påvirker blodsukkeret. Vi gir deg kunnskap om hvordan du kan inkludere karbohydrater i kostholdet ditt på en balansert og helsefremmende måte. Individuell Tilpasning: Vi vet at hver person er unik. Vår veiledning tar hensyn til dine personlige preferanser, utfordringer og kulturelle forhold. Det handler om å finne en kostholdsstrategi som er bærekraftig for deg på lang sikt. Opplæring og Kunnskap: Vi gir deg innsikt i hvordan kostholdet påvirker diabetes type 2 og hvordan sunne matvalg kan hjelpe deg med å ta kontroll over helsen din. Faktorer som påvirker blodsukkernivået Blodsukkernivået påvirkes av flere faktorer. Matens type og mengde spiller en stor rolle, men også andre faktorer som fysisk aktivitet, stress og generell helsetilstand har betydning. Økt fysisk aktivitet, som å gå en tur eller gjøre husarbeid etter et måltid, kan hjelpe med å senke blodsukkeret. Samtidig kan høyt stressnivå og sykdom føre til svingninger i blodsukkernivået. Det er derfor viktig å være oppmerksom på disse faktorene i diabetesbehandlingen. Skreddersydd veiledning fra klinisk ernæringsfysiolog hos Kostholdsendring AS Hos oss kan du få skreddersydd kostholdsveiledning for diabetes type 2, tilpasset dine behov og mål. Vårt mål er å gi deg de verktøyene du trenger for å leve et sunt og balansert liv. Vårt team av kliniske ernæringsfysiologer er her for å hjelpe deg med å navigere kostholdsvalg som vil støtte både vektnedgang og blodsukkerkontroll, uten at det går på bekostning av matglede og livskvalitet.     Les mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Diabetes hos barn: Symptomer, årsaker og behandlingAldersdiabetes kan behandles med kosthold og livsstilDiabetes type 2 matoppskrifter | Sunne og smakfulle måltider #### Drammen – klinisk ernæringsfysiolog | Videotime | Kostholdsveiledning Klinisk ernæringsfysiolog i Drammen - hjelp via videotime Få individuell kostholdsveiledning fra en autorisert klinisk ernæringsfysiolog uten reisevei eller venting på et lokalt tilbud. Hos Klinikk Kostholdsendring får du tilgang til et stort fagmiljø med mange års erfaring og spisskompetanse innen ulike problemstillinger. Det gjør det enklere å finne en ernæringsfysiolog med kompetansen du trenger – og gjennomføre konsultasjonen hjemmefra i Drammen. Bestill videotime Uforpliktende samtale Velg ernæringsfysiolog i Drammen ut fra hva du trenger hjelp med Våre kliniske ernæringsfysiologer har erfaring og spisskompetanse innen ulike fagområder. Du kan derfor velge behandler ut fra problemstillingen din og hvilken kompetanse du trenger, fremfor å være begrenset av hvor ernæringsfysiologen holder til. Ta test for anbefalt personell Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonTime på klinikkFrida Van MegenLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omI permisjonVideokonsultasjonTime på klinikkIselin Schjelle HolenSe alle medarbeidere Les om hva våre ernæringsfysiologer kan hjelpe deg med Du kan få kostholdsveiledning ved både konkrete helseutfordringer og mål knyttet til kosthold, vekt, trening eller livsfase. Fordi fagmiljøet vårt dekker mange områder, kan oppfølgingen gis av en ernæringsfysiolog som kjenner problemstillingen din godt. Mage og fordøyelse Irritabel tarm Syndrom (IBS)Innflamatorisk tarmsykdom (IBD) Vekt og forhold til mat Varig vektnedgang (overvekt)Overspisingslidelse (BED)Spiseforstyrrelser Trening og prestasjon Lav energitilgjengelighet (REDs)IdrettsernæringStyrke og muskelmasse >> Se alle problemstillinger Hva sier pasientene våre? Autoriserte kliniske ernæringsfysiologer – et minium hos oss Få hjelp av autorisert helsepersonell med femårig utdanning og mastergrad, kombinert med relevant erfaring og spisskompetanse. Les litt mer Vi tar oss av alle detaljer – ingen registrering eller matlister Du slipper å leve etter regler rundt næringsstoffer og tall. Vi utformer planen og gjør det enkelt for deg. Les litt mer Hjelp på timesbasis, ingen pakkeløsning eller binding Vårt team av ernæringsfysiologer tilpasser hjelp og oppfølging til hver enkelt – med hensyn til problemstilling og økonomi. Les litt mer Kostveiledning på video – enkelt tilgjengelig fra Drammen Kostholdsveiledning på video – enkelt tilgjengelig fra Drammen Konsultasjonen gjennomføres direkte i nettleseren via en sikker videoløsning. Du kan dermed møte ernæringsfysiologen hjemmefra eller et annet sted som passer deg, uten å bruke tid på transport.Du får møtelenken på e-post og trenger ikke laste ned programvare eller opprette bruker. Under timen kan dere dele skjerm, gjennomgå relevant informasjon og arbeide sammen med konkrete tiltak. Vi kan din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling. Slik bruker vi den første timen Første konsultasjon varer 60 minutter. Ernæringsfysiologen setter seg inn i hva du ønsker å oppnå, kostholdet ditt og relevante helseopplysninger, og dere vurderer sammen hvilke områder som er viktigst å prioritere.Målet er at du går fra første time med en tydelig forståelse av hva du bør starte med og konkrete tiltak du kan gjennomføre i hverdagen.Du trenger ikke føre kostdagbok eller forberede deg på andre måter. Hvis du trenger videre oppfølging, tilpasses den problemstillingen og behovet ditt. Hva koster privat ernæringsfysiolog i Drammen? Første time: fra kr 1 450 ved direktebestilling 60min kontroll kr.1350,-30min kontroll kr.750,- Du betaler kun for hjelpen du bruker – uten abonnement, forhåndsbetaling eller binding. Videre oppfølging tilpasses behovet ditt, og du bestemmer selv om du ønsker flere timer. Ingen forpliktelser – vår oppgave å gjøre samarbeid verdifullt Betaling etter timeGratis avbestilling inntil 36t Bestill time Full prisliste Vil du snakke med oss før du bestiller? Hvis du er usikker på hvilken ernæringsfysiolog eller type oppfølging som passer, kan du bestille en gratis 15 minutters kartleggingssamtale. Du får hjelp til å avklare behovet ditt og hvilken ernæringsfysiolog som har relevant kompetanse. Bestill telefonsamtale Kostholdsveiledning i Drammen tilpasset hverdagen din Vi tar utgangspunkt i problemstillingen din, helsen, matvanene og hverdagen – og prioriterer tiltakene som forventes å ha størst betydning. Målet er ikke å gjøre kostholdet mer komplisert enn nødvendig.Derfor bruker vi ikke automatisk kaloritelling, strenge dietter eller lange lister over mat du skal unngå. For mange handler god kostholdsveiledning om noen få, målrettede endringer i vanlig mat som kan opprettholdes over tid.Når det er nyttig, kan ernæringsfysiologen også utarbeide en individuell kostholdsplan eller bruke andre verktøy. Hva dere gjør, avhenger av hva som faktisk er relevant for deg. Vår metodikk Faglig trygg kostholdsveiledning fra autorisert helsepersonell Klinisk ernæringsfysiolog er autorisert helsepersonell. Hos Klinikk Kostholdsendring møter du kun autoriserte kliniske ernæringsfysiologer, med krav til blant annet faglig forsvarlighet, journalføring og taushetsplikt.Alle har minst femårig universitetsutdanning med mastergrad. I tillegg har teamet mange års erfaring og ulik spisskompetanse innen ernæringsrelaterte sykdommer og problemstillinger. Bestill videotime fra Drammen med klinisk ernæringsfysiolog Du betaler kun for hjelpen du trenger – ingen binding eller skjulte kostnader. Bestill videotime Priser Spørsmål om ernæringsfysiolog i Drammen Kan jeg få hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog i Drammen via video? Ja, du kan få hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog uansett hvor du bor, også i Drammen. Videotime gir deg tilgang til spesialisert kompetanse uten at du trenger å møte opp fysisk. Du får samme faglige oppfølging som ved fysisk konsultasjon. Dette gjør det enkelt å få hjelp i en travel hverdag. Hvordan foregår en konsultasjon på video? En videotime gjennomføres via en enkel og sikker videoløsning. Du snakker direkte med en klinisk ernæringsfysiolog om din situasjon, mål og utfordringer. Sammen legger dere en plan videre. Oppfølgingen tilpasses det du faktisk trenger hjelp med. Trenger jeg henvisning for å bestille time? Nei, du trenger ikke henvisning for å bestille time hos klinisk ernæringsfysiolog. Du kan ta kontakt direkte og komme raskt i gang. Helsepersonell kan anbefale oss, men det er ikke nødvendig. Dette gjør det enkelt å få hjelp når du trenger det. Hvordan velger jeg riktig ernæringsfysiolog? Du kan lese om våre kliniske ernæringsfysiologer og deres kompetanse før du bestiller. Flere har erfaring med ulike problemstillinger. Dette gjør det enklere å finne en som passer for deg. Du kan også få hjelp til å velge. Hvor mange timer trenger jeg? Dette varierer ut fra hva du ønsker hjelp med. Mange starter med en førstetime og følger opp ved behov. Klinisk ernæringsfysiolog tilpasser oppfølgingen til deg. Målet er riktig hjelp – ikke flest mulig timer. Hva hvis jeg har flere mål eller utfordringer samtidig? Det er vanlig å ha flere mål samtidig, som for eksempel både helseplager og vektrelaterte ønsker. En klinisk ernæringsfysiolog lager en helhetlig strategi som tar hensyn til dette. Du slipper motstridende råd. Dette gir bedre effekt. Kan lege eller annet helsepersonell anbefale dere? Ja, helsepersonell kan anbefale klinisk ernæringsfysiolog hos oss. Du kan selv ta kontakt og bestille time direkte. Vi samarbeider ved behov, men det er ikke et krav. Dette gjør det enkelt å komme i gang. Hvordan bestiller jeg time fra Drammen? Du kan enkelt bestille time via nettsiden og velge en klinisk ernæringsfysiolog. Konsultasjonen gjennomføres på video, slik at du kan delta fra Drammen eller andre steder. Oppstarten er rask og enkel. Du får hjelp uten ventetid. Kostholdsendring - digitalt i Drammen Du trenger ikke reise langt for å få hjelp – vi møter deg der du er. Med videobasert kostholdsveiledning får du i Stavanger tilgang til personlig og faglig forankret oppfølging, tilpasset akkurat dine behov. Hos oss får du verktøyene du trenger for å ta tak i det som er vanskelig, og støtte til å gjennomføre endringer som gir varig effekt i hverdagen. #### Få anbefalt klinisk ernæringsfysiolog – ta gratis test og finn riktig kostholdsveileder for deg 1/7 Finn anbefalt klinisk ernæringsfysiolog Svar på spørsmål om hva du trenger hjelp med, og få anbefalt klinisk ernæringsfysiolog med relevant kompetanse. Deretter kan du bestille time direkte med anbefalt ernæringsfysiolog, eller velge en gratis kartleggingssamtale dersom du ønsker å snakke med oss først. Ett valg - hva er din største utfordring? På neste side kan du legge til flere problemstillinger. Jeg ønsker vektnedgang Jeg er overvektig Jeg er normalvektig - ønsker lavere fettprosent Påvist helseutfordring Høyt blodsukker Høyt kolesterol Høyt blodtrykk Revmatisk lidelse PCOS Lipødem Lavt stoffskifte Jeg bruker fedmemedisin Jeg strever med emosjonell spising og overspising jeg har bulimi eller annen spiseforstyrrelse Jeg er i overgangsalder Fordøyelsesplager og mage-tarmsykdom Crohns sykdom eller Ulcerøs kolitt (IBD) I remisjon aktiv betennelse Irritabel tarm syndrom (IBS) Mest løs mage Mest oppblåst og smerter Mest treg mage - forstoppet En kombinasjon av de over Opplåst mage Magesmerter Forstoppelse - treg mage Diarè ved sykdom Løs mage / diarè over lang tid Halsbrann - sure oppstøt – refluks Divertikler (utposning på tarm) Cøliaki Gallestein (før eller etter operasjon) Kosthold for trening og prestasjonsutvikling Kondisjonstrening og utholdenhetsidrett Styrketrening og økt muskelmasse Jeg prestere dårligere nå enn før Målet mitt er endret kroppssammensetning Målet mitt er vektnedgang RED-S: Jeg ønsker utredning og veiledning Kosthold for tretthetsbrudd, skader og rehabilitering Tretthetsbrudd / stressreaksjon Styrke kroppen etter kirurgi Jeg er skadet og trener mindre enn før – vanskelig å tilpasse mat Spiseforstyrrelse Anoreksi Bulimi Overspisingslidelse Jeg er bekymret for mitt barn som sliter med mat og kropp annen type spiseforstyrrelse / problematisk forhold til mat Barnet mitt trenger hjelp Overvekt / fedme Undervekt Spiseforstyrrelse (anoreksi, bulimi) Særspist, kresen, ARFID Diabetes type 1 Mageplager Næringsmangler Cøliaki Diabetes og blodsukker Diabetes type 1 Diabetes type 2 Jeg bruker insulin Ingen insulinbehandling Svangerskapsdiabetes Insulinresistens Hjerte- og karhelse Høyt kolesterol Høyt blodtrykk Metabolsk syndrom Nyresykdom Urinsyregikt Dårlig appetitt - ufrivillig vekttap (uten alvorlig sykdom) Jeg er godt voksen (>65 år) Jeg har det ikke bra - ingen appetitt Krevende livssituasjon - mye stress Jeg tror jeg har en spiseforstyrrelse Kreft og nevrologisk sykdom m.m. I kreftbehandling Parkinson Demens Lungesykdom Hjertesykdom Annen type sykdom Multippel sklerose (MS) Revmatisk sykdom - revmatisme - smerter og betennelse Leddgikt / Reumatoid artritt (RA) Bekhterev Artrose Psoriasis Akne og utslett Fibromyalgi Annen type sykdom Graviditet Jeg ønsker å bli gravid Jeg er gravid og trenger veiledning Svangerskapsdiabetes Stoffskifte problematikk Lavt stoffskifte Høyt stoffskifte ME & utmattelse Jeg har CFS / ME diagnose Post-covid (senvirkninger) Jeg er sliter med sterk utmattelse Migrene PCOS Min utfordring er ikke på listen Har du tilleggsutfordringer? Flervalg - våre ernæringsfysiologer er dyktige innen flere felt. Jeg ønsker vektnedgangStrever med mageplagerTilpasset kosthold for treningTretthetsbrudd eller skadeProblematisk forhold til mat eller kroppBlodsukker og diabetesHjerte- og karhelseRevmatisk lidelseUfrivillig vekttapNevrologisk sykdomJeg er gravid eller ønsker å bli detProblemer med stoffskiftetUtmattelse - sterk slitenhetMigrene - hodepinePCOSIkke aktuelt Fysisk aktivitet Hva er vanligst for deg? Stillesittende hverdagI mye bevegelse ila. dagenTrener som regel 1-2 ganger i ukenTrener som regel 3-5 ganger i ukenTrener hver dagJeg er idrettsutøver Kroppslige signaler & forstyrrelser Riktig ernæring kan redusere hverdagsplager som ofte står i veien for mestring og livskvalitet. Ofte veldig sultenFysen nesten hele tiden ('lyst på noe godt')Trøtt og sliten store deler av dagenEr veldig stressetOfte vondt i hode / hodepineOfte småsyk / forkjøletFrossen / fryser lettOfte kvalm og uvellKonsentrasjonsvanskerIkke aktuelt Anbefalte ernæringsfysiologer Basert på svarene dine har vi funnet personell med relevant kompetanse. Trykk på profilbilder for å lese om ernæringsfysiolog. Bestiller du førstekonsultasjon direkte, får du vår laveste pris på kr 1 450. page Send inn skjema Ønsker du å snakke med oss før bestilling? Send inn utfylt skjema og bestill uforpliktende kartleggingssamtale med fagansvarlig. Obs: Redusert pris på første time med ernæringsfysiolog gjelder kun ved direktebestilling uten gjennomført kartleggingssamtale. Tilbake Send inn skjema Send inn skjema Fyll ut din kontaktinformasjon. Etter innsending får du mulighet til å bestille gratis 15-minutters kartleggingssamtale. Fornavn* Telefon* Epost* Alder* Er det noe du ønsker å utdype eller avklare med oss? (valgfritt). Jeg samtykker til at Klinikk Kostholdsendring kan motta skjemaet og behandle opplysningene for å følge opp henvendelsen min. Samtykker ikke Tilbake Tilbake Jeg er ferdig, send inn skjema Start #### Faglige retningslinjer og publiseringsprinsipper Faglige retningslinjer og publiseringsprinsipper Hos Klinikk Kostholdsendring (Kostholdsendring AS) er faglig kvalitet, transparens og tillit grunnleggende prinsipper i alt vi gjør. Som helsevirksomhet og leverandør av ernæringsbehandling har vi et særlig ansvar for å sikre at informasjonen vi publiserer er korrekt, oppdatert og nyttig for mennesker som søker råd om helse og ernæring.Denne siden beskriver hvordan vi arbeider med kvalitetssikring av innhold, faglig ansvar, publiseringsprinsipper, rettelser, etikk og mangfold. Hos Klinikk Kostholdsendring (Kostholdsendring AS) er faglig kvalitet, transparens og tillit grunnleggende prinsipper i alt vi gjør. Som helsevirksomhet og leverandør av ernæringsbehandling har vi et særlig ansvar for å sikre at informasjonen vi publiserer er korrekt, oppdatert og nyttig for mennesker som søker råd om helse og ernæring.Denne siden beskriver hvordan vi arbeider med kvalitetssikring av innhold, faglig ansvar, publiseringsprinsipper, rettelser, etikk og mangfold. Publiseringsprinsipper Vårt mål er å publisere faglig korrekt, oppdatert og praktisk nyttig informasjon om ernæring, helse og livsstilsendring.Alt faglig innhold publisert av Klinikk Kostholdsendring skrives, gjennomgås eller kvalitetssikres av autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med offentlig autorisasjon som helsepersonell i Norge.Innholdet bygger på:oppdatert forskning og vitenskapelig litteraturnasjonale og internasjonale faglige retningslinjerklinisk erfaring fra arbeid med pasienteretablert kunnskap innen klinisk ernæring og livsstilsmedisinerfaring fra praktisk ernæringsbehandling og pasientoppfølgingVi legger stor vekt på å kombinere forskningsbasert kunnskap med klinisk erfaring og praktiske løsninger som kan fungere i menneskers hverdag.Når forskningsgrunnlaget er usikkert eller kunnskapen er under utvikling, forsøker vi å kommunisere dette tydelig til leseren.Alle artikler publiseres med publiseringsdato og dato for siste faglige gjennomgang. Innhold vurderes og oppdateres fortløpende når ny forskning, nye retningslinjer eller annen relevant kunnskap tilsier det. Informasjon om eierskap og finansiering Kostholdsendring AS er et norsk helseforetak som tilbyr ernæringsbehandling og kostveiledning utført av autoriserte kliniske ernæringsfysiologer.Selskapet er heleid av Felberg Invest AS, holdingselskapet til gründer, daglig leder og fagansvarlig Helge Andreas Felberg, autorisert klinisk ernæringsfysiolog med lang erfaring fra klinisk ernæring, ernæringsfaglig rådgivning og behandling av mennesker med sammensatte ernæringsrelaterte utfordringer.Virksomheten har ingen eksterne investorer eller eiere med innflytelse over virksomhetens faglige vurderinger, behandlingsanbefalinger eller publisert innhold.Driften finansieres gjennom ordinær virksomhet og levering av helsetjenester.Vi mottar ikke sponsing, økonomisk støtte eller annen finansiering fra matvareprodusenter, kosttilskuddsprodusenter, legemiddelselskaper eller andre kommersielle aktører som kan påvirke våre faglige vurderinger.Vi benytter ikke affiliate-lenker, provisjonsbaserte produktanbefalinger eller betalt produktplassering.Eventuelle omtaler av produkter, kosttilskudd, behandlingsmetoder eller tjenester skjer utelukkende på selvstendig faglig grunnlag og med pasientens beste som overordnet hensyn. Medisinsk og faglig kvalitetssikring Alt helserelatert innhold publisert av Klinikk Kostholdsendring (Kostholdsendring A) gjennomgås av autoriserte kliniske ernæringsfysiologer før publisering eller ved vesentlige oppdateringer.Faglig ansvarlig for nettstedets ernæringsfaglige og helserelaterte innhold er Helge Andreas Felberg, autorisert klinisk ernæringsfysiolog og fagansvarlig i virksomheten.Ved publisering av innhold om sykdom, behandling eller medisinske problemstillinger legger vi særlig vekt på:faglig presisjondokumentasjon av helsepåstanderbalansert fremstilling av fordeler og begrensningertydelig kommunikasjon av usikkerhet når evidensgrunnlaget er begrensetpraktisk relevans og klinisk anvendbarhetInnholdet på nettstedet er ment som generell informasjon og kan ikke erstatte individuell medisinsk vurdering, diagnostikk eller behandling fra kvalifisert helsepersonell. Retningslinjer for kilder og referanser Vi tilstreber å basere våre råd og helsepåstander på oppdatert forskning av høy kvalitet.Når det er relevant og hensiktsmessig benytter vi blant annet:systematiske oversiktsartikler og metaanalyserrandomiserte kontrollerte studiernasjonale og internasjonale faglige retningslinjerpublikasjoner fra anerkjente forsknings- og helseinstitusjonerkonsensusrapporter fra fagmiljøer og ekspertgrupperVi vurderer alltid forskningskvalitet, metodiske begrensninger og klinisk relevans før informasjon brukes som grunnlag for faglige anbefalinger.Enkeltstudier brukes med forsiktighet dersom funnene ikke støttes av den samlede forskningslitteraturen. Forfattere og faglig ansvar Alt faglig innhold på nettstedet publiseres under navn på forfatter eller faglig ansvarlig behandler.Der det er relevant oppgis også utdanning, autorisasjon, faglig bakgrunn og klinisk erfaring.Vi mener åpenhet rundt kompetanse og ansvar er avgjørende for tillit innen helseinformasjon.Alle behandlere hos Klinikk Kostholdsendring er autoriserte kliniske ernæringsfysiologer og autorisert helsepersonell i Norge. Retningslinjer for bruk av kunstig intelligens Klinikk Kostholdsendring kan benytte digitale verktøy og kunstig intelligens som støtte i idéutvikling, strukturering eller språklig forbedring av innhold.Kunstig intelligens benyttes aldri som selvstendig kilde til medisinske eller ernæringsfaglige råd.Alt faglig innhold vurderes, kvalitetssikres og godkjennes av autoriserte kliniske ernæringsfysiologer før publisering.Det faglige ansvaret for innholdet ligger alltid hos mennesker med relevant helsefaglig kompetanse og autorisasjon. Handlekraftige retningslinjer for tilbakemeldinger Vi ønsker tilbakemeldinger fra pasienter, lesere og samarbeidspartnere.Dersom du oppdager faglige feil, mangler, utdatert informasjon eller har forslag til forbedringer, oppfordrer vi deg til å kontakte oss.Henvendelser kan sendes til post@kostholdsendring.no.Vi bekrefter normalt mottak innen to virkedager og tilstreber å gi en faglig vurdering eller tilbakemelding innen fem virkedager.Alle innspill vurderes av relevant fagperson eller ansvarlig redaktør. Retningslinjer for rettelser Faglig korrekt informasjon er avgjørende innen helse og ernæring.Mindre språklige eller redaksjonelle endringer gjennomføres uten særskilt merking.Vesentlige faglige rettelser eller oppdateringer dokumenteres med dato for siste oppdatering og en kort beskrivelse av endringen nederst i artikkelen når dette er relevant for leserens forståelse eller beslutningsgrunnlag.Ved alvorlige feil eller misvisende informasjon prioriteres rettelser så raskt som mulig etter at forholdet er avklart. Etiske retningslinjer Alle behandlere hos Klinikk Kostholdsendring (Kostholdsendring AS) er autoriserte kliniske ernæringsfysiologer og er underlagt norsk helsepersonellovgivning, helsepersonelloven og gjeldende profesjons- og yrkesetiske krav for autorisert helsepersonell.Pasientens helse, sikkerhet og autonomi skal alltid komme først.Våre råd og anbefalinger baseres på tilgjengelig kunnskap, klinisk erfaring og individuelle behov, og påvirkes ikke av kommersielle interesser.Vi legger særlig vekt på:faglig integritetrespekt og verdighetinformert samtykkeåpen kommunikasjonrealistiske forventninger til behandling og effektpersonvern og konfidensialitetVi skal kommunisere ærlig om forventet effekt, usikkerhet og begrensninger ved ulike tiltak og behandlingsstrategier. Retningslinjer for mangfold Vi mener ernæringsbehandling skal være tilgjengelig og inkluderende for alle mennesker uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, kulturell bakgrunn, funksjonsnivå, seksuell orientering, kjønnsidentitet, livssyn eller sosial bakgrunn.Vi diskriminerer ikke og arbeider aktivt for å møte alle mennesker med respekt, forståelse og faglig kvalitet tilpasset deres individuelle behov og livssituasjon.Konsultasjoner tilbys på norsk og engelsk, og flere av våre behandlere kan også tilby oppfølging på andre språk eller med særlig forståelse for ulike kulturelle og ernæringsmessige tradisjoner. Rapport om mangfoldsbemanning Vi mener mangfold styrker både fagmiljøet og kvaliteten på tjenestene vi tilbyr.I løpet av 2026 forventer vi å være omtrent ti autoriserte kliniske ernæringsfysiologer i virksomheten.Teamet består av både kvinner og menn med ulik erfaring, faglig kompetanse og kulturell bakgrunn.Vi arbeider aktivt for å bygge et inkluderende og mangfoldig fagmiljø der ulike perspektiver og erfaringer bidrar til bedre forståelse av pasientenes behov og mer individuelt tilpasset behandling. Kompetanse og faglig utvikling Klinisk ernæring er et fagfelt i kontinuerlig utvikling.Vi forventer derfor at våre behandlere holder seg faglig oppdatert gjennom etterutdanning, faglige nettverk, kurs, konferanser og løpende vurdering av ny forskning og nye retningslinjer.Kontinuerlig faglig utvikling er en viktig del av vårt kvalitetsarbeid og vårt ansvar som autorisert helsepersonell. Vårt samfunnsansvar Som helsevirksomhet ønsker vi å bidra til bedre folkehelse og økt ernæringskompetanse i samfunnet.Vi arbeider for å gjøre kunnskapsbasert ernæringsinformasjon tilgjengelig, forståelig og praktisk anvendbar for flest mulig.Gjennom pasientbehandling, undervisning, formidling og faglig oppdatering ønsker vi å bidra til bedre helse, redusert sykdomsbyrde og økt livskvalitet for menneskene vi møter. Kontakt Spørsmål om innhold, faglige vurderinger eller våre publiseringsprinsipper kan sendes til post@kostholdsendring.no. Ofte stilte spørsmål om våre faglige retningslinjer Hvem skriver innholdet hos Klinikk Kostholdsendring? Faglig innhold publiseres av eller i samarbeid med autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med offentlig autorisasjon som helsepersonell i Norge. Er innholdet faglig kvalitetssikret? Ja. Alt helserelatert innhold skrives, gjennomgås eller kvalitetssikres av autoriserte kliniske ernæringsfysiologer før publisering eller ved vesentlige oppdateringer. Hvordan sikrer dere at informasjonen er oppdatert? Vi vurderer og oppdaterer innhold fortløpende når ny forskning, nye faglige retningslinjer eller annen relevant kunnskap tilsier det. Alle artikler publiseres med dato for publisering og siste faglige gjennomgang. Mottar dere sponsing fra matvare- eller kosttilskuddsindustrien? Nei. Vi mottar ikke sponsing eller økonomisk støtte fra matvareprodusenter, kosttilskuddsprodusenter eller legemiddelselskaper som kan påvirke våre faglige vurderinger. Benytter dere affiliate-lenker eller provisjonsbaserte anbefalinger? Nei. Vi bruker ikke affiliate-lenker, provisjonsbaserte produktanbefalinger eller betalt produktplassering. Hvordan håndterer dere feil i publisert innhold? Dersom vi oppdager feil eller mottar dokumenterte innspill om unøyaktigheter, vurderes innholdet av relevant fagperson og oppdateres ved behov. Vesentlige faglige endringer dokumenteres med oppdateringsdato. Kan jeg melde fra om feil eller mangler? Ja. Vi setter pris på tilbakemeldinger fra lesere og pasienter. Henvendelser kan sendes til post@kostholdsendring.no. Kan informasjon på nettsiden erstatte individuell behandling? Nei. Informasjonen på nettstedet er ment som generell informasjon og kan ikke erstatte individuell vurdering, diagnostikk eller behandling fra kvalifisert helsepersonell. #### FAQ FAQ Ofte stilte spørsmål: Hva slags problemer kan jeg få hjelp med hos Klinikk Kostholdsendring? Klinikk Kostholdsendring hjelper personer med alt fra lite overskudd, stress og ubalanserte matvaner til fordøyelsesplager, vektendring og medisinske kostholdsbehov. Våre autoriserte kliniske ernæringsfysiologer har femårig profesjonsutdanning i ernæring og gir trygg, individuell veiledning.Hjelpen er tilgjengelig via trygg online veiledning for hele Norge, eller på klinikken vår i Oslo om du ønsker fysisk oppmøte. Jeg har prøvd mange dietter uten å lykkes – kan dere hjelpe meg? Ja, absolutt. Mange har prøvd ulike dietter uten å oppnå varige resultater. Hos Klinikk Kostholdsendring handler det ikke om store restriksjoner eller “mirakelkurer”, men om å skape bærekraftige vaner som faktisk fungerer i hverdagen.Du får realistiske, faglige råd og tett oppfølging fra en klinisk ernæringsfysiolog basert i Oslo, uansett hvor i landet du bor. Tilbyr dere hjelp med helseplager som IBS, diabetes eller kolesterol? Ja. Vi har lang erfaring med kostholdsveiledning for personer med IBS, irritabel tarm, diabetes type 2, høyt kolesterol, stoffskifteplager og matintoleranser.Gjennom individuell online veiledning hjelper vi deg å finne et kosthold som lindrer symptomer, stabiliserer energi og støtter helsen din – uten unødvendige restriksjoner. Du kan også møte opp på vår klinikk i Oslo. Kan jeg få hjelp med å gå ned eller opp i vekt? Ja. Vi hjelper både ved vektnedgang og vektøkning. I stedet for strenge dietter får du en personlig kostholdsplan basert på helse, livsstil, mål og preferanser. Vi følger deg opp for mestring og avslappet forhold til mat.Målet er varig endring – ikke raske løsninger. Våre ernæringsfysiologer følger deg opp digitalt med trygg støtte hele veien. Hva hvis jeg sliter med energi og motivasjon? Lite overskudd i hverdagen kan handler ofte om balansen mellom mat, søvn, stress og rutiner.Vi hjelper deg å forstå hvordan kostholdet påvirker energinivået og gir deg praktiske verktøy for å komme i gang og holde motivasjon og kontinuitet oppe over tid. Jeg vet ikke helt hva som er galt – kan jeg likevel få hjelp? Ja, mange som kontakter oss vet bare at “noe føles feil” – de er slitne, har ujevn energi, oppblåst mage eller føler at matvalgene ikke fungerer.Vi hjelper deg å kartlegge vaner, helse og kosthold, og gir deg en trygg plan for å finne tilbake til balanse og overskudd. Hvordan fungerer online kostholdsveiledning? All veiledning foregår trygt og konfidensielt online via video eller telefon. Du slipper reisevei og får fleksibel oppfølging der du er.Vi har base med klinikk i Oslo, men hjelper kunder over hele Norge – fra Tromsø til Kristiansand. Du får samme faglige kvalitet og personlig oppfølging uansett hvor du bor. Passer tjenestene for meg som trener eller ønsker bedre prestasjon? Ja. Vi tilbyr kostholdsveiledning for både mosjonister og idrettsutøvere som ønsker bedre prestasjon, restitusjon og energi.Våre ernæringsfysiologer hjelper deg å sette sammen et optimalt kosthold for trening og helse, tilpasset mål, aktivitetsnivå og hverdag. Kan dere hjelpe meg hvis jeg har et vanskelig forhold til mat? Ja. Mange oppsøker oss fordi de føler på stress, dårlig samvittighet eller usikkerhet rundt matvalg.Hos oss møter du fagpersoner som fokuserer på trygghet, balanse og matglede – uten ekstremregler eller press.Våre ernæringsfysiologer med spesiale i spiseforstyrrelser hjelper deg å bygge et sunt og avslappet forhold til mat gjennom individuell oppfølging. Hvorfor bør jeg velge Klinikk Kostholdsendring? Fordi du får personlig oppfølging fra autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med klinikk i Oslo og digital tilstedeværelse i hele Norge.Vi kombinerer faglig kvalitet, fleksible løsninger og ekte forståelse for mennesket bak matvalgene.Alt kan foregår online – slik at du får profesjonell hjelp når og hvor det passer deg. Hvordan bestiller jeg time? Du kan enkelt bestille time med riktig ernæringsfysiolog via vår online timebooking på nettsiden. Bruk vår sorteringsfunksjon til å velge din hovedutfordring, les om ernæringsfysiologer med spesialkompetanse, og finn tidspunkt som passer i timeplan. Om du er usikker kan du bestille gratis kartleggingssamtale med fagansvarlig i Klinikk Kostholdsendring.Vi tilbyr både enkeltkonsultasjoner og oppfølging over tid for deg som ønsker varig endring. #### Foredrag om kosthold | Klinisk ernæringsfysiolog Foredrag om kosthold fra klinisk ernæringsfysiolog Dere får innsikt i viktigste kostholdsprinsipper for helse, sykdom, prestasjon og avslappet forhold til mat. Høst kunnskap direkte fra helsepersonell med lang erfaring Dyktige foredragsholdere gir dere forståelsen dere ønsker basert på lang klinisk erfaring innen flere fagfelt. Vi kan engasjere med interaktive virkemidler Dere velger om vi skal engasjere tilhører via Mentimeter eller i dialog og samspill med publikum for økt læringsutbytte. Enkel tilgang på høy faglig kompetanse i hele Norge Vi har spesialisert oss på foredrag over video og har verktøy som med god kvalitet kan romme opptil 200 tilhørere på nett. Bli inspirert på hjemmebane – Vi kommer gjerne på besøk Book oss for et kunnskapsløft på din arbeidsplass, i din idrettsklubb, eller til ditt arrangement. Viktigste prinsipper for en rekke helse- og prestasjonsemner Vi tar ansvaret for å sorterer og prioriterer hva som er viktigst og riktig innen ernæring, idrettsmedisin og søvn. Vår oppgave er å gjøre krevende teori til forståelig praksis Via lang erfaring og sterk nysgjerrighet på hvordan presentere kompliserte emner på en lettfattelig måte. Foredrag om kosthold basert på forskning – formidlet av kliniske ernæringsfysiologer Når du bestiller et foredrag fra Klinikk Kostholdsendring, får du mer enn inspirerende tips og enkle kostholdsråd. Alle foredrag holdes av kliniske ernæringsfysiologer med femårig profesjonsutdanning og bygger på oppdatert forskning, nasjonale retningslinjer og lang klinisk erfaring.Vi vet at det finnes mange meninger om kosthold. Derfor er vårt mål å gjøre forskningen forståelig og relevant, slik at deltakerne får kunnskap de kan stole på – uten unødvendige dietter, motetrender eller motstridende råd.Foredragene kombinerer faglig tyngde med praktiske eksempler og konkrete tiltak som kan tas i bruk i hverdagen. Innholdet tilpasses alltid målgruppen, enten dere ønsker et inspirerende foredrag, en faglig oppdatering eller en praktisk workshop. Dette er vi dyktige på Hvorfor velge klinisk ernæringsfysiolog til foredrag om kosthold? Kosthold påvirker alt fra energi og konsentrasjon til sykdomsrisiko, prestasjon og livskvalitet. Derfor er det viktig at kunnskapen formidles av personer med solid faglig kompetanse.En klinisk ernæringsfysiolog er autorisert helsepersonell med fem års universitetsutdanning innen ernæring, fysiologi, sykdom og ernæringsbehandling. Det betyr at foredragene bygger på dokumentert kunnskap og oppdatert forskning – ikke personlige erfaringer eller populære kostholdstrender.Hos Klinikk Kostholdsendring møter dere foredragsholdere som arbeider med ernæring hver eneste dag. Gjennom pasientbehandling, undervisning og faglig oppdatering har vi bred erfaring med å omsette komplisert forskning til konkrete råd som er enkle å forstå og realistiske å følge.For dere som arrangør betyr dette høy faglig kvalitet, troverdighet og et foredrag som gir deltakerne verdi langt utover selve arrangementet. Ernæringteam Foredrag om kosthold for bedrifter Mange bedrifter ønsker å legge til rette for ansatte med mer energi, bedre konsentrasjon og gode helsevaner. Et faglig sterkt foredrag om kosthold kan være et effektivt tiltak som gir både motivasjon og praktisk kunnskap.Vi holder foredrag for små og store virksomheter over hele Norge, både fysisk og digitalt. Innholdet tilpasses virksomhetens behov og kan blant annet handle om hvordan kosthold påvirker energi gjennom arbeidsdagen, konsentrasjon, prestasjon, søvn, stressmestring og langsiktig helse.Vår filosofi er enkel: Prioriterte endringer kan gi stor effekt når de er realistiske å gjennomføre. Derfor fokuserer vi på løsninger som fungerer i en travel arbeidshverdag fremfor kompliserte kostholdsplaner eller strenge regler.Foredragene passer blant annet til HMS-dager, personaldager, fagseminarer, lederutvikling, kick-off og interne kompetansetiltak. Kontakt daglig leder Populære foredrag om kosthold Foredrag om sunt kosthold Hva betyr egentlig et sunt kosthold i praksis? Vi går gjennom de viktigste prinsippene for et balansert kosthold, rydder opp i vanlige misforståelser og viser hvordan små endringer kan gi store helsegevinster over tid. Foredrag om vektnedgang Et forskningsbasert foredrag om hvordan varig vektnedgang handler om vaner, ikke raske dietter. Deltakerne får innsikt i hva som faktisk virker, hvorfor mange sliter med å holde vekten, og hvordan man kan lykkes på en realistisk måte. Foredrag om tarmhelse Tarmhelsen påvirker fordøyelse, immunforsvar og generell helse. Vi forklarer hva forskningen sier om tarmflora, fiber, prebiotika, probiotika og hvordan kosthold kan bidra til en sunnere mage. Foredrag om diabetes og kosthold Hvordan påvirker maten blodsukkeret, og hvilke kostholdsråd har best dokumentert effekt? Vi gjennomgår praktiske anbefalinger for forebygging og behandling av diabetes. Foredrag om overgangsalder og kosthold Hormonelle endringer kan påvirke både kropp, energi og vekt. Vi ser på hvordan kosthold kan bidra til bedre helse og livskvalitet gjennom overgangsalderen. Foredrag om idrettsernæring og REDs Hva bør man spise før, under og etter trening? Vi viser hvordan riktig ernæring kan bidra til bedre prestasjon, raskere restitusjon og mer overskudd – enten målgruppen er mosjonister eller aktive utøvere. Vi tilpasser foredraget til deres målgruppe Ingen arbeidsplasser eller organisasjoner er like. Derfor starter vi alltid med å kartlegge hvem deltakerne er, hvilke utfordringer de står overfor og hva dere ønsker at foredraget skal oppnå.Vi holder foredrag for blant annet bedrifter, kommuner, helsepersonell, skoler, universiteter, idrettslag, pasientorganisasjoner og frivillige organisasjoner. Innholdet kan tilpasses både korte inspirasjonsforedrag, faglige seminarer og mer praktiske workshops.Målet er alltid det samme: at deltakerne skal oppleve foredraget som relevant, engasjerende og nyttig – og sitte igjen med kunnskap de faktisk kan bruke. Kontakt daglig leder Derfor velger mange Klinikk Kostholdsendring Når dere booker et foredrag hos Klinikk Kostholdsendring, får dere en samarbeidspartner med høy faglig kompetanse og lang erfaring med å formidle ernæring på en engasjerende og forståelig måte.Vi er opptatt av at deltakerne ikke bare skal lære noe nytt, men også føle seg tryggere på hvilke kostholdsråd de faktisk kan stole på. Derfor bygger alle foredrag på oppdatert forskning, samtidig som rådene er praktiske og enkle å ta i bruk.Hos oss får dere:☆ Kliniske ernæringsfysiologer med femårig profesjonsutdanning☆ Forskingsbaserte foredrag med høy faglig kvalitet☆ Praktiske råd deltakerne kan bruke med én gang☆ Skreddersydd innhold tilpasset målgruppen☆ Digitale og fysiske foredrag over hele Norge☆ Engasjerende formidling med rom for spørsmål og dialogVi tror de beste foredragene er de som både inspirerer og gjør det enklere å omsette kunnskap til handling. Omtaler Finn tema for foredrag og foreleser Faggruppe / tematikkErnæringsfysiolog / kostholdIdrettslege / idrettsmedisin Ernæringsfysiolog / kostholdÅtte avgjørende kostholdsprinsipper for idrettsutøvereÅtte grunnleggende prinsipper i idrettsernæring for god restitusjon, prestasjonsutvikling over tid og i konkurranse. Finner du ikke tema du er på jakt etter i databasen? Vi har bred kompetanse og erfaring innen en rekke ernæring- og helseemner mellom oss i teamet. Om tema du er interessert i ikke er presentert i listen over så kan det fortsatt hende at vi kan bistå deg/dere med et spennende foredrag! Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat  Våre referanser Therese Mathisen Fostervold MathisenPhd, Norges Idrettshøyskole (NIH) Helge har bistått oss på NIH Aktiv med praktisk og teoretisk undervisnings i kostholdsemnene over flere år. Han fremstår som en positiv, engasjert og fremoverlent person, med høy faglig kunnskap og evne til å tilpasse seg forholdene. For eksempel endringer i undervisningen som følge av Covid-19 restriksjoner, der normal klasseromundervisning brått måtte legges om til digital undervisning. Studentene gir tilbakemelding om en meget dyktig formidler med høy fagkunnskap, og er utelukkende tilfredse med undervisningen. Ønsker du en dyktig formidler med stødig fagkunnskap, kan Helge anbefales på det varmeste! Karin Rydevik Leder helsefag & fagansvarlig, Spesialist i Idrettsfysioterapi, MSc Helge Andreas Felberg har jobbet som klinisk ernæringsfysiolog hos oss på Nimi siden 2018. Han er en dedikerad, engagerad, inspirerande och klok klinisk ernæringsfysiolog. Helge innehar en enorm faglig kompetanse och är meget gott likt hos patienterna. Han har fokus på varig endring och legger ikke opp till noen quick fix. Vi på Nimi är stolta över vårt samarbete med Helge! På Nimi har han jobbat med vektreduktion, energimangel hos idrettsutövare, tarmsjukdomar och hjerte og kar sykdommer. Han har fulgt opp pasienter og avholdt foredrag og kurs for helsepersonell og ulike pasientgrupper. Brit Baldishol Utviklingssjef i langrenn, Norges Skiforbund (NSF) Helge Andreas Felberg er engasjert i Norges Skiforbund langrenn for å behandle helseattester som blir innsendt av utøvere som skal konkurrere internasjonalt. I jobben med behandling av helseattestene er Helge helt rett person. Han er nøyaktig og systematisk i sin måte å jobbe på. I jobben med helseattester er det viktig å få raskt gjennomlesning av attestene når de kommer inn i forhold til uttak. Fleksibiliteten til Helge gjør at samarbeidet fungerer optimalt, og at dette er helt avgjørende for at løsningen skal fungere. Helge har stor kunnskap om fagfeltet kosthold og idrett/helse og kan dermed bidra med gode råd, og veilede både utøvere, trenere og foreldre. Daniel Bratterud Student, Norges Idrettshøyskole Jeg syns Felberg er en helt fantastisk og unik foredragsholder, noe jeg følte meg nødt til å si til ham underveis i kurset også. Felberg har en helt enestående forståelse for kosthold. Spesielt når det gjelder hvordan man skal kunne implementere kostråd og riktig ernæring i en variert og forskjellig hverdag. Jeg må også si at jeg har sjelden opplevd en mer inspirerende kursholder, som attpåtil har stålkontroll på fag – kanskje faktisk aldri. Noe av det jeg likte best var måten Felberg raskt kunne avkrefte eller bekrefte myter som jeg lenge har sittet inne med. Det er mange beskjeder fra ulike ufaglærte kilder, men Felberg evner å oppklare både raskt og forklarende. Jeg fikk alt jeg ville og mer ut av kurset: Jeg fikk en bredere forståelse for kosthold og ernæring, og hvordan jeg kan bruke det både i min egen hverdag og profesjonelt. Jeg må også si at det å være på kurs med Helge Andreas Felberg ikke bare var lærerikt, men det inspirerte meg også til å ville lære mer. Student: Norges Idrettshøyskole Ofte stilte spørsmål om foredrag om kosthold fra ernæringsfysiolog Hvilke foredrag om kosthold tilbyr dere? Vi holder foredrag om kosthold for bedrifter, konferanser, kommuner, skoler, helsepersonell, idrettslag og organisasjoner. Populære tema er blant annet sunt kosthold, vektnedgang, tarmhelse, diabetes, overgangsalder, idrettsernæring, kosthold ved sykdom og hvordan gode matvaner kan gi mer energi, bedre helse og økt prestasjon. Alle foredrag tilpasses målgruppen. Hvem holder foredragene? Alle foredrag holdes av kliniske ernæringsfysiologer med universitetsutdanning og lang erfaring innen ernæringsbehandling, undervisning og formidling. Vi kombinerer forskningsbasert kunnskap med praktiske råd som deltakerne faktisk kan bruke i hverdagen. Hva er forskjellen på en klinisk ernæringsfysiolog og en kostholdsveileder? En klinisk ernæringsfysiolog har femårig universitetsutdanning og autorisert helsekompetanse innen ernæring og sykdom. Det betyr at foredragene bygger på oppdatert forskning og faglige retningslinjer – ikke trender eller personlige meninger. Holder dere foredrag for bedrifter? Ja. Mange bedrifter booker foredrag om kosthold for å bidra til mer energi, bedre konsentrasjon, økt trivsel og redusert sykefravær. Vi tilpasser innholdet til både kontoransatte, industri, helsepersonell og andre yrkesgrupper. Holder dere digitale foredrag om kosthold? Ja. Vi tilbyr både digitale foredrag og fysiske foredrag over hele Norge. Digitale foredrag passer godt dersom deltakerne sitter på ulike lokasjoner eller jobber hybrid. Kan dere tilpasse foredraget til vår målgruppe? Ja. Vi skreddersyr alle foredrag ut fra målgruppe, kunnskapsnivå, tidsramme og ønsket tema. Enten dere ønsker et inspirerende foredrag eller en mer faglig fordypning, tilpasses innholdet deres behov. Hvilke tema er mest populære? Noen av de mest etterspurte foredragene handler om: Sunt kosthold i en travel hverdag; Kosthold og energi; Vektnedgang uten strenge dietter; Tarmhelse og fordøyelse; Diabetes og kosthold; Overgangsalder og ernæring; Idrettsernæring; Kosthold for trening og REDs; Kosthold ved overvekt; Barn og kosthold; Matmyter og hva forskningen faktisk viser. Holder dere foredrag om vektnedgang? Ja. Våre foredrag om vektnedgang bygger på forskning og handler om hvordan man oppnår varige livsstilsendringer fremfor raske dietter. Vi fokuserer på vaner som fungerer over tid. Holder dere foredrag om tarmhelse? Ja. Tarmhelse er blant våre mest populære tema. Vi går gjennom hva forskningen viser om blant annet fiber, tarmflora, IBS, fordøyelse og hvordan kosthold påvirker både mage, kropp og generell helse. Kan dere holde foredrag om et tema som ikke står på nettsiden? Ja. Vi har bred kompetanse innen ernæring og kan utvikle foredrag om de fleste kostholdsrelaterte tema. Ta kontakt, så vurderer vi gjerne deres forespørsel. Hvor lange er foredragene? De fleste foredrag varer mellom 45 og 90 minutter, men vi tilbyr også korte faginnlegg, halvdagskurs, heldagsseminarer og workshops. Kan deltakerne stille spørsmål? Ja. Vi setter alltid av tid til spørsmål dersom oppdragsgiver ønsker det. Mange opplever dette som en av de mest verdifulle delene av foredraget. Hva koster et foredrag om kosthold? Prisen avhenger av blant annet varighet, tema, antall deltakere, reise og om foredraget gjennomføres fysisk eller digitalt. Kontakt oss for et uforpliktende tilbud. Hvorfor velge Klinikk Kostholdsendring til foredrag om kosthold? Hos oss får dere foredrag holdt av kliniske ernæringsfysiologer med bred klinisk erfaring og høy faglig kompetanse. Vi er opptatt av å formidle forskning på en forståelig og engasjerende måte, slik at deltakerne sitter igjen med konkrete råd de kan ta i bruk med en gang. Målet er ikke bare å inspirere – men å skape varig endring.Hos oss får dere foredrag holdt av kliniske ernæringsfysiologer med bred klinisk erfaring og høy faglig kompetanse. Vi er opptatt av å formidle forskning på en forståelig og engasjerende måte, slik at deltakerne sitter igjen med konkrete råd de kan ta i bruk med en gang. Målet er ikke bare å inspirere – men å skape varig endring. #### Forstoppelse – kostholdsveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Forstoppelse – kostveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning for forstoppelse og hard mage fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet uten diffuse råd og nei-mat-lister. Strategi og kostplan utvikles i samarbeid med deg – og er basert på dine nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljene – slik at du slipper kostregistrering, emballasjetolkning og apper. Kom i gang med målrettet hjelp for løsere mage og sterkere tarmhelse. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på hard mage Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonTime på klinikkFrida Van MegenLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenSe alle medarbeidere Kosthold for forstoppelse - få fart på fordøyelsen Kosthold for forstoppelse - få fart på magen Hos oss møter du autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad. Vi hjelper deg å finne tiltak som fremmer naturlig fordøyelse – uten krevende dietter eller urealistiske løsninger. Vi hjelper tarmen din i gang: Hjelp til en mer aktiv tarm: For å få fart på en treg tarm handler det sjelden om å kutte mat, men om å spise og drikke nok av det som støtter fordøyelsen. Vi hjelper deg å finne riktig mengde og hyppighet av matvarer med osmotiske fibertyper, tilpasset væskeinntak og måltidsrytme som stimulerer tarmen til å jobbe.Noen tarmer trenger litt ekstra støtte, og da bruker vi trygge, ikke-medikamentelle tiltak som hjelper tarmen i gang uten ubehag eller unødvendige dietter. Når treg mage gir oppblåsthet og halsbrann: Treg mage og halsbrann: Forstoppelse er ofte en underliggende årsak til både oppblåsthet, magesmerter og halsbrann. Når tarmgass hoper seg opp bak hard eller treg avføring, øker trykket i buken. Dette presser på tarmveggen og mellomgulvet, som igjen gir mindre plass til magesekken – og resultatet blir ubehag, halsbrann og kvalme. Vi hjelper deg å finne tiltak som reduserer trykket og gir magen mer bevegelse og ro. FODMAP ved forstoppelse – ofte en misforstått løsning: FODMAP og treg mage: En full FODMAP-diett egner seg dårlig ved forstoppelse eller IBS-C, fordi den ofte fjerner matvarer som faktisk hjelper tarmen i gang. Mange opplever derfor at plagene blir verre og kostholdet mer krevende. Vi hjelper deg med en tilpasset FODMAP-tilnærming der du kun reduserer gass-dannende matvarer, samtidig som kostholdet støtter mykere og mer regelmessig tarmpassasje. Ikke alltid "bare hard mage" Forstoppelse og treg mage kan ha mange ulike årsaker, og det er viktig å finne ut hva som ligger bak for å kunne tilby riktig hjelp. En vanlig årsak er et fiberfattig kosthold, utilstrekkelig væskeinntak og lite fysisk aktivitet. I tillegg kan stress, endringer i rutiner eller underliggende medisinske tilstander som irritabel tarm (IBS), stoffskifteforstyrrelser og nevrologiske sykdommer som Parkinsons eller multippel sklerose påvirke tarmfunksjonen negativt. Enkelte medisiner, som smertestillende, jerntilskudd, antihistaminer, visse blodtrykksmedisiner og syrenøytraliserende preparater, kan også føre til treg mage.Også faktorer som aldring, hormonelle endringer (som under graviditet eller ved lavt stoffskifte), lavt energiinntak, spiseforstyrrelser og uregelmessige måltider kan redusere tarmaktiviteten. Det samme gjelder ved langvarig undertrykking av avføringstrang, stillesittende livsstil og stress, som alle kan forstyrre den naturlige rytmen i fordøyelsen. Anatomiske forhold som endetarmsprolaps eller bekkenbunnssvikt kan også spille inn.Flere av omtalte årsaker må også tas hensyn i kostholdsveiledning i tillegg til treg mage. Eksempelvis støtte til nok næring for en sterk kropp ved alderdom, nevrologiske sykdommer eller spiseforstyrrelser. Så vell som nok og riktig næring til mor og barn under og etter graviditet. "Lat tarm "– når tarmens bevegelser stopper opp Begrepet «lat tarm» brukes om en situasjon der tarmen har svært redusert motilitet, altså nedsatt evne til å føre avføringen videre. Dette kan føre til sjelden og hard avføring, ofte med ubehag, oppblåsthet og smerter. Tilstanden kan være medfødt, men oppstår oftest etter langvarig forstoppelse eller overbruk av avføringsmidler. Ved mistanke om lat tarm er det viktig med grundig utredning og bistand fra klinisk ernæringsfysiolog for å hjelpe tarmen best mulig. Medlem av pasientorganisasjon? Vi samarbeider med pasientforbund for å øke kunnskap om kosthold ved mage-tarmsykdom og for å gjøre tilgjengelig god kostholdsveiledning målrettet for mindre plager.Som medlem får du 20% prisavslag på førstekonsultasjon med klinisk ernæringsfysiolog. 11 kostholds-prioriteringer for forstoppelse 11 kostholds-prioriteringer for forstoppelse Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt, uten at endringene blir unødvendig belastende. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Under finner du våre prioriterte fokusområder ved forstoppelse. Sammen med deg vurderer vi hvilke og hvor mange tiltak som bør velges for god effekt og realistisk gjennomføring. Vi målretter kostholdstiltak for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt uten unødvendig belastning. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, mens vi sammen vurderer hvilke og hvor mange tiltak som skal prioriteres for realistisk gjennomføring. Under ser du våre prioriterte fokusområder ved forstoppelse. Kartlegging og vurdering av tidligere utredning, samsykelighet (andre sykdommer/plager), medisinsk historikk og medikamentell behandling. Ved behov kan vi kommunisere med fastlege elektronisk via NorskHelsenett.Beregning av væskebehov og tilpasset hydreringsregime for å støtte til bedre konsistens på avføring.Persontilpasset måltidsrytme og porsjonsstørrelser for å aktivere tarmaktivitet.Optimalisert fiberinntak for å regulere konsistens på avføring (type fiber, hyppighet og mengde).Økt aktivitetsnivå for å støtte tarmen til å forflytte tarminnhold mer effektivt (inkludert varighet, hyppighet og type aktivitet).Vurdering og veiledning i hvordan spille kroppen god ved å agere på avføringstrang.Økt inntak av lakserende mat- og drikkevarer (type, dosering og hyppighet). Eksempelvis FODMAP-typer som binder vann i tarmen m.m.Vurdering rundt melkeprodukter.Nedjustert inntak av matvarer med høyt nivå av potente gassproduserende næringsstoffer (inkl. fruktaner, galaktaner, og evt polyoler). Aktuelt ved sterk oppblåsthet som ikke avtar tilstrekkelig med løsere mage.Vurdering av alkoholvaner og bistand for reduksjon når hensiktsmessig.Vurdering av behov for ytterligere medisinsk utredning eller tverrfaglig bistand. Vi tror på individualisering og prioritering av tiltak for varige resultater. Våre ernæringsfysiologer jobber vitenskapsbasert og bygger på oppdatert kunnskap fra internasjonale fagmiljøer. Vi tilpasser alltid veiledningen til din livssituasjon og endringskapasitet, for best mulig effekt og gjennomførbarhet. Vi prioriterer individuelle tiltak for varige resultater. Våre ernæringsfysiologer bruker vitenskapsbasert kunnskap fra internasjonale fagmiljøer, og veiledningen tilpasses alltid din livssituasjon og kapasitet for best effekt. Persontilpasset kosthold for IBS-C med hard mage Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med god og trygg erfaring innen tarm og fordøyelse. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time for hjelp med forstoppelse og fordøyelse fra ernæringsfysiolog Få kostveiledning for hard mage med målrettet veiledning – ingen skjulte kostnader eller helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for forstoppelse Hva hjelper mot forstoppelse? Tiltak som hjelper mot forstoppelse er ofte mer væske, riktig type fiber og regelmessige måltider. Samtidig er det store individuelle forskjeller i hva som faktisk fungerer. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å finne tiltak som gir effekt for deg. Målet er å få i gang en mer normal og forutsigbar fordøyelse. Hva er vanlige årsaker til hard mage? Hard mage kan skyldes flere faktorer som lavt væskeinntak, feil type fiber, lite mat eller uregelmessige måltider. Stress, lite bevegelse og enkelte medisiner kan også påvirke tarmen. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å identifisere hva som er mest relevant i din situasjon. Dette gjør det lettere å velge riktige tiltak. Hvilken mat er bra ved forstoppelse? Mat som inneholder fiber kan bidra til bedre tarmfunksjon, men type og mengde må tilpasses. For mye eller feil type fiber kan også forverre plagene. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å finne riktig balanse. Målet er å forbedre fordøyelsen uten å skape nye plager. Hva bør jeg unngå hvis jeg er forstoppet? Noen opplever at lite væske, ensidig kosthold eller uregelmessige måltider forverrer forstoppelse. Det er likevel ikke én liste som gjelder for alle. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å finne hva som påvirker deg negativt. Målet er å gjøre målrettede justeringer, ikke unødvendige begrensninger.x Hvor mye fiber bør jeg spise ved hard mage? Fiber kan være viktig ved forstoppelse, men behovet varierer fra person til person. For rask økning kan gi mer luft og ubehag. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å justere mengde og type fiber gradvis. Dette gir bedre effekt og mindre bivirkninger. Hvor viktig er væskeinntak for fordøyelsen? Væske spiller en viktig rolle for hvordan fiber fungerer i tarmen. For lite væske kan bidra til hard avføring og treg mage. Samtidig er det ikke alltid nok å bare drikke mer. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å se helheten i kostholdet. Hva hvis jeg har prøvd “alt” uten effekt? Mange har prøvd ulike råd uten å få ønsket effekt. Ofte skyldes det at tiltakene ikke er tilpasset din situasjon. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å prioritere det som faktisk gir effekt. Dette gjør det lettere å få resultater. Hvordan kan en klinisk ernæringsfysiolog hjelpe ved forstoppelse? En klinisk ernæringsfysiolog kartlegger kosthold, vaner og symptomer for å finne årsaker til forstoppelse. Deretter tilpasses konkrete tiltak som testes og justeres underveis. Du får en strategi som fungerer i praksis. Målet er varig forbedring, ikke midlertidige løsninger. Når bør jeg oppsøke hjelp for forstoppelse? Du bør vurdere hjelp hvis forstoppelsen er vedvarende, plagsom eller påvirker hverdagen din. Det gjelder også hvis egne tiltak ikke gir effekt. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg videre. Tidlig hjelp kan gjøre det enklere å snu utviklingen. Kan forstoppelse henge sammen med andre mageplager? Ja, forstoppelse kan ofte henge sammen med oppblåsthet, smerter eller ubehag i magen. Mange har flere symptomer samtidig. En klinisk ernæringsfysiolog ser på helheten i fordøyelsen. Dette gir en mer treffsikker tilnærming. Kan kosthold alene være nok for å løse problemet? For mange kan riktige kostholdsendringer gi betydelig bedring ved forstoppelse. Samtidig kan det være behov for å se på flere faktorer. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg å finne riktig nivå av tiltak. Målet er best mulig effekt. Hvordan kommer jeg i gang med hjelp? Du kan enkelt bestille time og få hjelp tilpasset din situasjon. En klinisk ernæringsfysiolog kartlegger dine plager og hva du har prøvd tidligere. Deretter lager dere en plan sammen. Målet er å få i gang en fordøyelse som fungerer bedre over tid. Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? I første konsultasjon ser vi på symptomer, kosthold og livsstil. Målet er å finne løsninger som bedrer fordøyelsen.Kartlegging av symptomer, kosthold og drikkevaner.Vurdering av fysiologiske behov (fiber, væske, regelmessighet).Identifisering av tiltak for å få mer regelmessig mage.Tilbud om skreddersydd kostholdsplan ved behov.👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Vanlig tematikk i første time:Kartlegging av ernæringsproblemer, symptomer og påvirkende faktorer.Forståelse av sammenhengen mellom problemstilling og effektive tiltakIdentifisering av prioriterte tiltak med best effekt.Vurdering og kalkulering av fysiologiske behov, som forbrenning eller væskebehov.Intervju om kosthold og tilbud om skreddersydd kostholdsplan, vanligvis over to 60-minutters konsultasjoner.Samtykke til kommunikasjon med fastlege eller annet relevant helsepersonell om det skulle være verdifult. Oppfølging og videre prosess: Oppfølging gir kontinuitet og trygghet.Vi vurderer effekt av tiltak og gjør nødvendige justeringer.Vi hjelper deg å bygge gode og varige vaner.Vi samarbeider med annet helsepersonell dersom du ønsker det. Vi tilbyr oppfølging, støtte og motivasjon til gjennomføring av kostholds- og livsstilsendringer. Antall konsultasjoner tilpasses etter ditt ønske, problemstilling og kompleksitet. Hyppigheten av oppfølging varierer fra person til person, og vi tilpasser oss dine behov og budsjett.Vanlige temaer i oppfølging:Vurdering av effekt og gjennomførbarhet.Justering av tiltak ved behov.Motiverende samtale/intervju (MI)Økt kunnskap om kroppslige reaksjoner og effektive grep for å mestre utfordrende situasjoner.Våre ernæringsfysiologer samarbeider med fastlege og annet relevant helsepersonell der det er hensiktsmessig. Kun på ditt samtykke. Kostholdsplan for forstoppelse: En detaljert plan kan bidra til regelmessighet og bedre fordøyelse.Utvikles i samarbeid med ernæringsfysiologen.Tilpasses fiberinntak, væske og aktivitetsnivå.Praktiske løsninger som fungerer i hverdagen.Fokus på små, effektive justeringer fremfor strenge rammer.👉 Les om skreddersydd kostholdsplan Vi tilbyr skreddersydd kostholdsplan tilpasset ulike helseproblemstillinger og målsetninger. Planen utvikles i samarbeid mellom klinisk ernæringsfysiolog og deg som klient for å sikre individuell tilpasning og bærekraftige endringer.Våre planer tar hensyn til din livsstil, personlige preferanser, fysiologiske behov, og inkluderer fleksibilitet for sosiale situasjoner og favorittmat.Vi unngår restriktive dietter og fokuserer på enkle, praktiske løsninger som integreres i hverdagen din.En god kostholdsplan gir ikke bare veiledning for måloppnåelse, men tilfører også verdi i form av mindre sult, økt energi og velvære.Vi følger vitenskapsbaserte metoder for å sikre best mulig resultat for deg.Det må forventes x2 timer for ferdigstilling av kostholdsplan (Førstekonsultasjon + 60min oppfølgingstime). Det kan ta kortere tid. Prosess en gjennomsiktig da du er deltakende i utarbeidelse.Ved behov for plan som tar hensyn til flere enn to problemstillinger samtidig kan det ved unntakstilfeller forekomme at vi trenger x3 timer for ferdigstilling.Du får tilbud om oppfølging for mestring og motivasjon for å løse din utfordring.Les mer om våre kostholdsplaner. Kostholdsveiledning for din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Vi tilbyr skreddersydd kostholdsplan tilpasset ulike helseproblemstillinger og målsetninger. Planen utvikles i samarbeid mellom klinisk ernæringsfysiolog og deg som klient for å sikre individuell tilpasning og bærekraftige endringer.Våre planer tar hensyn til din livsstil, personlige preferanser, fysiologiske behov, og inkluderer fleksibilitet for sosiale situasjoner og favorittmat.Vi unngår restriktive dietter og fokuserer på enkle, praktiske løsninger som integreres i hverdagen din.En god kostholdsplan gir ikke bare veiledning for måloppnåelse, men tilfører også verdi i form av mindre sult, økt energi og velvære.Vi følger vitenskapsbaserte metoder for å sikre best mulig resultat for deg.Det må forventes x2 timer for ferdigstilling av kostholdsplan (Førstekonsultasjon + 60min oppfølgingstime). Det kan ta kortere tid. Prosess en gjennomsiktig da du er deltakende i utarbeidelse.Ved behov for plan som tar hensyn til flere enn to problemstillinger samtidig kan det ved unntakstilfeller forekomme at vi trenger x3 timer for ferdigstilling.Du får tilbud om oppfølging for mestring og motivasjon for å løse din utfordring.Les mer om våre kostholdsplaner. Mer om kosthold ved forstoppelse og treg mage DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseForstoppelse, symptomer og tegnForekomst og utredning av hard mageErnæring og kostholdsveiledningLes mer i vårt artikkelbibliotekHva er forstoppelse, treg mage / hard mage? Forstoppelse er en tilstand der avføringen er hard, tørr og vanskelig å passere gjennom tarmene. Det kan føre til ubehag, smerte og redusert hyppighet av avføring. Symptomer og tegn Forstoppelse kan oppleves som en følelse av oppblåsthet og ubehag i magen, og det kan være smertefullt å prøve å gå på toalettet. Noen mennesker kan også oppleve kramper og kvalme.     Forekomst og årsak Ifølge en norsk studie fra 2018 opplever omtrent 15% av den norske befolkningen forstoppelse, og kvinner rapporterer høyere forekomst enn menn. Årsaker til forstoppelse kan variere og kan inkludere mangel på fiber i kostholdet, dehydrering, inaktivitet, medisiner og underliggende medisinske tilstander. Utredning av treg- og hard mage For å utrede forstoppelse gjøres en grundig vurdering av symptomer, kostholdsanamnese og medisinsk historie. Ytterligere tester kan vurderes, inkludert blodprøver, avføringsprøver og bildediagnostikk, for identifisere eventuelle underliggende årsaker.     Ernæring ved forstoppelse / treg mage Forstoppelse og treg mage er vanlige mageplager som mange mennesker opplever fra tid til annen. Disse tilstandene kan føre til ubehag, oppblåsthet og generelt redusert livskvalitet. Uansett årsak spiller kosthold en avgjørende rolle i behandlingen for å lindre symptomene og gjenopprette normal tarmfunksjon. Skreddersydd kostholdsveiledning Vi som kliniske ernæringsfysiologer er her for å hjelpe deg med å utvikle en tilpasset plan for å takle forstoppelse og treg mage. Vi kan hjelpe deg med å beregne riktig væskeinntak og etablere en hydreringsrutine som passer dine behov. Videre kan vi veilede deg i å etablere sunne og regelmessige måltidsvaner, inkludert riktig mengde fiber i kostholdet. I noen tilfeller kan spesifikke matvarer og drikkevarer med høy konsentrasjon av osmotiske næringsstoffer bidra til å lindre forstoppelse ved å holde mer væske i tarmen. Imidlertid er det viktig å merke seg at forstoppelse vanligvis ikke løses ved å unngå bestemte matvarer eller drikkevarer, men heller ved å tilpasse kostholdet og livsstilen som helhet. Vi forstår at forstoppelse kan være en vedvarende utfordring for mange, og vi er her for å støtte deg gjennom prosessen med å oppnå bedre tarmhelse. Vårt fokus er på kostholdsveiledning og livsstilsendringer som kan bidra til å lindre forstoppelse og fremme sunn tarmfunksjon. I tillegg samarbeider vi med gastroenterologer som kan tilby ytterligere medisinske vurderinger og behandlingsalternativer hvis det er nødvendig. Vårt mål er å hjelpe deg med å oppnå en sunn og komfortabel mage-tarmfunksjon. Om du sliter med vekselsvis løs mage og forstoppelse, med eller uten oppblåst mage, så kan vi også hjelpe deg.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Alt om halsbrann og sure oppstøt: Symptomer, årsaker og effektive rådForstoppelse og høy alder trenger ikke å være sammenfallendeFiber er tarmens bestevenn Forstoppelse, symptomer og tegn Hva er forstoppelse, treg mage / hard mage? Forstoppelse er en tilstand der avføringen er hard, tørr og vanskelig å passere gjennom tarmene. Det kan føre til ubehag, smerte og redusert hyppighet av avføring. Symptomer og tegn Forstoppelse kan oppleves som en følelse av oppblåsthet og ubehag i magen, og det kan være smertefullt å prøve å gå på toalettet. Noen mennesker kan også oppleve kramper og kvalme.     Forekomst og utredning av hard mage Forekomst og årsak Ifølge en norsk studie fra 2018 opplever omtrent 15% av den norske befolkningen forstoppelse, og kvinner rapporterer høyere forekomst enn menn. Årsaker til forstoppelse kan variere og kan inkludere mangel på fiber i kostholdet, dehydrering, inaktivitet, medisiner og underliggende medisinske tilstander. Utredning av treg- og hard mage For å utrede forstoppelse gjøres en grundig vurdering av symptomer, kostholdsanamnese og medisinsk historie. Ytterligere tester kan vurderes, inkludert blodprøver, avføringsprøver og bildediagnostikk, for identifisere eventuelle underliggende årsaker.     Ernæring og kostholdsveiledning Ernæring ved forstoppelse / treg mage Forstoppelse og treg mage er vanlige mageplager som mange mennesker opplever fra tid til annen. Disse tilstandene kan føre til ubehag, oppblåsthet og generelt redusert livskvalitet. Uansett årsak spiller kosthold en avgjørende rolle i behandlingen for å lindre symptomene og gjenopprette normal tarmfunksjon. Skreddersydd kostholdsveiledning Vi som kliniske ernæringsfysiologer er her for å hjelpe deg med å utvikle en tilpasset plan for å takle forstoppelse og treg mage. Vi kan hjelpe deg med å beregne riktig væskeinntak og etablere en hydreringsrutine som passer dine behov. Videre kan vi veilede deg i å etablere sunne og regelmessige måltidsvaner, inkludert riktig mengde fiber i kostholdet. I noen tilfeller kan spesifikke matvarer og drikkevarer med høy konsentrasjon av osmotiske næringsstoffer bidra til å lindre forstoppelse ved å holde mer væske i tarmen. Imidlertid er det viktig å merke seg at forstoppelse vanligvis ikke løses ved å unngå bestemte matvarer eller drikkevarer, men heller ved å tilpasse kostholdet og livsstilen som helhet. Vi forstår at forstoppelse kan være en vedvarende utfordring for mange, og vi er her for å støtte deg gjennom prosessen med å oppnå bedre tarmhelse. Vårt fokus er på kostholdsveiledning og livsstilsendringer som kan bidra til å lindre forstoppelse og fremme sunn tarmfunksjon. I tillegg samarbeider vi med gastroenterologer som kan tilby ytterligere medisinske vurderinger og behandlingsalternativer hvis det er nødvendig. Vårt mål er å hjelpe deg med å oppnå en sunn og komfortabel mage-tarmfunksjon. Om du sliter med vekselsvis løs mage og forstoppelse, med eller uten oppblåst mage, så kan vi også hjelpe deg.     Les mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Alt om halsbrann og sure oppstøt: Symptomer, årsaker og effektive rådForstoppelse og høy alder trenger ikke å være sammenfallendeFiber er tarmens bestevenn #### Fredrikstad – klinisk ernæringsfysiolog | Videotime | Kostholdsveiledning Klinisk ernæringsfysiolog i Fredrikstad - hjelp via video Leter du etter ernæringsfysiolog i Fredrikstad? Hos Klinikk Kostholdsendring får du kostholdsveiledning på video fra en autorisert klinisk ernæringsfysiolog med relevant erfaring og spisskompetanse. Vi har samlet et stort fagmiljø med kompetanse innen ulike ernæringsrelaterte problemstillinger, slik at du kan velge ernæringsfysiolog ut fra hva du trenger hjelp med – uten å være begrenset av hvor behandleren holder til. Bestill videotime Uforpliktende samtale Finn ernæringsfysiolog i Fredrikstad med riktig kompetanse Ulike ernæringsutfordringer krever ulik fagkompetanse. Teamet vårt består av kliniske ernæringsfysiologer med erfaring og spisskompetanse innen forskjellige fagområder. Det gjør at du kan velge behandler ut fra problemstillingen din, samtidig som konsultasjonen gjennomføres enkelt på video. Ta test for anbefalt personell Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonTime på klinikkFrida Van MegenLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omI permisjonVideokonsultasjonTime på klinikkIselin Schjelle HolenSe alle medarbeidere Hva kan vårt ernæringsteam hjelpe deg med? Når du bestiller videotime fra Fredrikstad, får du tilgang til kliniske ernæringsfysiologer med kompetanse innen et bredt spekter av ernæringsrelaterte problemstillinger. Det gjør at du kan få oppfølging av en ernæringsfysiolog med relevant kompetanse, også når behovet ditt er sammensatt. Mage og fordøyelse Irritabel tarm Syndrom (IBS)Innflamatorisk tarmsykdom (IBD) Vekt og forhold til mat Varig vektnedgang (overvekt)Overspisingslidelse (BED)Spiseforstyrrelser Trening og prestasjon Lav energitilgjengelighet (REDs)IdrettsernæringStyrke og muskelmasse >> Se alle problemstillinger Derfor velger klienter oss til kostholdsendring - også fra Fredrikstad Autoriserte kliniske ernæringsfysiologer – et minium hos oss Få hjelp av autorisert helsepersonell med femårig utdanning og mastergrad, kombinert med relevant erfaring og spisskompetanse. Les litt mer Vi tar oss av alle detaljer – ingen registrering eller matlister Du slipper å leve etter regler rundt næringsstoffer og tall. Vi utformer planen og gjør det enkelt for deg. Les litt mer Hjelp på timesbasis, ingen pakkeløsning eller binding Vårt team av ernæringsfysiologer tilpasser hjelp og oppfølging til hver enkelt – med hensyn til problemstilling og økonomi. Les litt mer Møt ernæringsfysiologen hjemmefra i Fredrikstad Møt ernæringsfysiologen hjemmefra i Fredrikstad Videotime gir deg mulighet til å velge ernæringsfysiolog ut fra kompetanse fremfor geografisk avstand. Konsultasjonen foregår via en sikker videoløsning direkte i nettleseren, slik at du kan få individuell kostholdsveiledning uten reisevei.Møtelenken kommer på e-post, og du trenger verken laste ned programvare eller opprette bruker. Under konsultasjonen kan dere dele skjerm, gå gjennom relevant informasjon og arbeide sammen med konkrete tiltak. Vi kan din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling. Dette kan du forvente i første time Første konsultasjon varer 60 minutter og brukes til å forstå hva du ønsker hjelp med, hvilke utfordringer du opplever og hvilke forhold ved helse og kosthold som er relevante. Ernæringsfysiologen hjelper deg deretter med å prioritere hva dere bør arbeide med først.Målet er at du allerede etter første time skal sitte igjen med konkrete tiltak og vite hva som er viktigst å starte med.Du trenger ikke føre kostdagbok eller gjøre andre forberedelser. Dersom du ønsker videre oppfølging, tilpasses både innhold og antall konsultasjoner til behovet ditt. Pris for privat ernæringsfysiolog i Fredrikstad Første time: fra kr 1 450 ved direktebestilling 60min kontroll kr.1350,-30min kontroll kr.750,- Du betaler kun for hjelpen du bruker – uten abonnement, forhåndsbetaling eller binding. Videre oppfølging tilpasses behovet ditt, og du bestemmer selv om du ønsker flere timer. Ingen forpliktelser – vår oppgave å gjøre samarbeid verdifullt Betaling etter timeGratis avbestilling inntil 36t Bestill time Full prisliste Usikker på hva du bør bestille? Ønsker du å snakke med oss først, kan du bestille en gratis 15 minutters kartleggingssamtale. Du får hjelp til å avklare hva du trenger og hvilken ernæringsfysiolog som har relevant kompetanse for problemstillingen din. Bestill telefonsamtale Vår metode for effekt og mestring God kostholdsveiledning skal gjøre det tydeligere hva du bør prioritere – ikke gi deg enda flere regler å forholde deg til. Derfor tar vi utgangspunkt i problemstillingen din, helsen, hverdagen og målene dine før vi vurderer hvilke endringer som er viktigst.Vi bruker ikke automatisk strenge dietter, kaloritelling eller lange lister over mat du bør unngå. Målet er å finne tiltak med forventet effekt som samtidig kan fungere i livet ditt over tid.Noen trenger bare noen få konkrete justeringer i vanlig kosthold. For andre kan tettere oppfølging eller en individuelt utarbeidet kostholdsplan være nyttig. Verktøyene velges ut fra behovet ditt. våre hjelpefaser Trygg oppfølging fra autorisert helsepersonell Alle våre behandlere er autoriserte kliniske ernæringsfysiologer og dermed helsepersonell med krav til blant annet faglig forsvarlighet, journalføring og taushetsplikt.Femårig universitetsutdanning med mastergrad er minimum. I tillegg har ernæringsfysiologene mange års erfaring og ulik spisskompetanse innen ernæringsrelaterte sykdommer og problemstillinger. Bestill videotime med ernæringsfysiolog fra Fredrikstad Du betaler kun for hjelpen du trenger – ingen binding eller skjulte kostnader. Bestill time Priser Velg klinisk ernæringsfysiolog for din kostutfordring I Fredrikstad finnes det mange tilbud for kostholdsveiledning med titler som «ernæringsekspert», «kostholdsveileder», «ernæringskonsulent» osv. Det er viktig å ha i bakhodet at disse titlene ikke er beskyttet. Det betyr at de i prinsippet kan brukes av hvem som helst, uansett kompetanse innen ernæring.Fokus på ernæringsbehandling er helt nødvendig for behandling av en rekke sykdommer. En klinisk ernæringsfysiolog har utdanning og kvalifikasjoner til å utrede, forebygge, diagnostisere og behandle ernæringsrelaterte sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, overvekt/fedme, cøliaki, allergier og spiseforstyrrelser og sitter på uvurderlig kunnskap om disse utover det fastlege og annet helsepersonell gjør. I tillegg til sykdommer knyttet til kosthold er ernæringsfysiologen en sentral del tverrfaglige team med lege og øvrig helsepersonell i behandling av lunge-, nyre- og leversykdom, kreft og i forbindelse med kirurgi.Helsedirektoratet sier det er behov for én klinisk ernæringsfysiolog per 10 000 innbygger i norske kommuner. Dit er det fremdeles en vei å gå. Derfor tilbyr vi våre tjenester på nett for alle i Norge, inkludert i Fredrikstad. Spisskompetanse innen ernæring og bred åpningstid Vi er stolte av å ha et bredt spekter av ernæringstjenester og personell med høy kompetanse på vår klinikk. Dette skaper det faglige utviklende miljøet vi trives med. Det er en trygghet for deg at du møter personell som er ordentlig gode på akkurat den problemstillingen du søker hjelp for.Vår styrke er blant annet antall kliniske ernæringsfysiologer med ulik spisskompetanse,  våre åpningstider og det faktum at vi har spesialisert oss på videotimer i tillegg til klientmottak på klinikken vår. I praksis vil det si at hos oss kan du få hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog med dybdekunnskap, og erfaring innen en rekke ulike  kostholdsfelt, på tidspunkter som mest sannsynelig passer for deg. Målrettet kostholdsveiledning for din utfordring Vi målretter tiltak for din problemstilling. Det betyr at vi identifiserer tiltak som virker spesifikt for din utfordring eller målsetning. Dette til forskjell fra generelle råd eller dietter som har til hensikt å øke sannsynlighet for en viss effekt. Parallelt har vi fokus på at kostholdsendringer skal være minst mulig belastende for deg. Vi tar derfor ansvar for detaljer og næringsstoffer slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis.Din etterlevelse av kostholdsendringer i hverdagen er utgangspunktet for veiledning. Din livssituasjon og preferanser legges til grunn for tiltak og gjennomføring. Du er delaktig gjennom hele prosessen. Vi jobber sammen for å sikre at dine endringer på best mulig vis kan flettes inn i nåværende rutiner og gjøremål. Det tas hensyn til arbeidsbelastning, familiesituasjon, sosiale sammenhenger og økonomi.Du får kunnskap om hva som er viktigst for måloppnåelse, og hjelp til å sortere vekk myter og usannheter som ikke gir ønsket resultat. Dine endringer skal være minst mulig krevende for deg. Ofte stilte spørsmål om ernæringsfysiolog i Fredrikstad Hvordan kan jeg få hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog når jeg bor i Fredrikstad? Du kan få personlig kostholdsveiledning via videotime, uten å være avhengig av et fysisk tilbud i nærheten. Du bestiller time på nett og gjennomfører konsultasjonen der det passer deg. Dette gjør det enklere å få tilgang til riktig kompetanse. Mange opplever det som en effektiv måte å få oppfølging på. Er det begrenset tilgang på klinisk ernæringsfysiolog i Fredrikstad? I mange områder er det færre kliniske ernæringsfysiologer enn det er behov for. Derfor kan det være vanskelig å finne riktig kompetanse lokalt. Videotime gjør det mulig å få tilgang til spesialisert hjelp uavhengig av hvor du bor. Dette gir flere muligheten til å få riktig oppfølging. Hvordan tilpasses kostholdsveiledningen til min hverdag? Veiledningen tar hensyn til arbeidshverdag, familie, økonomi og rutiner. Tiltakene tilpasses slik at de er realistiske å gjennomføre. Du er delaktig i prosessen og jobber sammen med ernæringsfysiologen. Dette gjør det lettere å få varige endringer. Hvordan kommer jeg i gang med kostholdsveiledning i Fredrikstad? Du bestiller enkelt time via nettsiden og velger tidspunkt som passer deg. Konsultasjonen gjennomføres via video, slik at du kan få hjelp der du er. Du får rask tilgang til faglig oppfølging. Målet er å gjøre det enkelt å komme i gang. Kostholdsendring - digitalt i Fredrikstad Det skal være enkelt å få riktig kostholdsveiledning – også når du bor i Fredrikstad. Gjennom videokonsultasjoner får du tilgang til erfarne kliniske ernæringsfysiologer som jobber tett med deg for å finne løsninger som fungerer i hverdagen din. Vi legger vekt på trygghet, struktur og fremgang – og møter deg med respekt for både utfordringene dine og målene du ønsker å nå. #### Gratis kartlegginssamtale | Klinisk ernæringsfysiolog Uforpliktende kartleggingssamtale med klinisk ernæringsfysiolog Er du usikker på om vi kan hjelpe deg, eller har spørsmål du ønsker å avklare før du bestiller? Vi tilbyr en uforpliktende og gratis 15-minutters telefonsamtale med fagansvarlig i Klinikk Kostholdsendring hvor du får hjelp til å vurdere om våre tjenester passer for deg og hva som kan være et godt neste steg. Før du bestiller kartleggingssamtale Vet du allerede at du ønsker hjelp hos oss? Da anbefaler vi at du bestiller førstekonsultasjon direkte hos en av våre kliniske ernæringsfysiologer. Ved direkte timebestilling får du vår laveste pris på første time. > Bestill direkte Usikker på hvilken ernæringsfysiolog du skal velge? Ta vår gratis test. Du svarer på noen enkle spørsmål om hva du ønsker hjelp med og får anbefalt ernæringsfysiolog med relevant kompetanse. Deretter kan du bestille time direkte til laveste pris. > Ta gratis test Ønsker du heller å snakke med oss først? Da er du hjertelig velkommen til å bestille en gratis og uforpliktende kartleggingssamtale med fagansvarlig. *Laveste pris gjelder ved direktebestilling uten gjennomført kartleggingssamtale i forkant. Les og bestill under ↓ Dette får du svar på Viktigste kostholdstiltak for din problemstilling Anbefalt ernæringsfysiolog for deg Info om priser og oppfølging Mulighet til å bestille time direkte i samtalen Slik fungerer det Telefonamtalen varer i 15 minutter og er gratis.Du booker tid direkte i timeboken til klinisk ernæringsfysiolog og daglig leder Helge Andreas Felberg.Du blir oppringt på timetidspunkt. Alle våre timebestillinger gjøres via Pasientsky PJS som er godkjent for autorisert helsepersonell som er lovpålagt å ivareta taushetsplikt og personvern. Bestill samtale «En enkel og trygg måte å komme i kontakt med oss – helt uforpliktende.» Finn ledig tid Bestill samtale Ofte stilte spørsmål om kartleggingssamtale Hva er en gratis kartleggingssamtale med ernæringsfysiolog? Kartleggingssamtalen er en kort, uforpliktende telefonsamtale der du får hjelp til å forstå hva du bør gjøre videre. Du kan stille spørsmål om din situasjon og få en tydelig retning for veien videre. Samtalen varer i 15 minutter og gjennomføres med fagansvarlig klinisk ernæringsfysiolog. Målet er å gjøre det enklere for deg å ta riktig valg. Hva får jeg ut av kartleggingssamtalen? Du får konkrete råd om hvilke tiltak som er mest relevante for deg. I tillegg får du anbefaling om hvilken ernæringsfysiolog som passer best til din problemstilling. Du får også oversikt over hvordan oppfølgingen kan se ut videre. Dette gjør det enklere å komme i gang på riktig måte. Er kartleggingssamtalen virkelig gratis og uforpliktende? Ja, samtalen er helt gratis og du forplikter deg ikke til videre oppfølging. Den tilbys for å gi deg trygghet før du eventuelt bestiller time. Du bestemmer selv om du vil gå videre etter samtalen. Mange bruker den for å avklare spørsmål først. Når bør jeg bestille kartleggingssamtale i stedet for vanlig time? Kartleggingssamtalen passer best hvis du er usikker på hva du trenger, eller hvem du bør velge. Hvis du allerede vet hva du ønsker hjelp med, vil det ofte være mest effektivt å bestille vanlig time direkte. Da kan dere bruke hele konsultasjonen på å jobbe konkret med din situasjon. Begge alternativene er gode – det handler om hva som passer deg best. Hvem snakker jeg med i kartleggingssamtalen? Du snakker med fagansvarlig klinisk ernæringsfysiolog, som har lang erfaring innen kostholdsveiledning. Samtalen brukes til å forstå din situasjon og gi deg riktig retning videre. Du får også hjelp til å bli matchet med riktig ernæringsfysiolog dersom du ønsker oppfølging. Dette gir et godt utgangspunkt for videre arbeid. Kan jeg bestille time direkte uten kartleggingssamtale? Ja, du kan bestille time direkte dersom du allerede vet hva du ønsker hjelp med. På nettsiden kan du enkelt finne riktig ernæringsfysiolog basert på problemstilling. For mange er dette den raskeste veien til oppstart. Kartleggingssamtalen er først og fremst et tilbud for deg som er usikker. Hva skjer etter kartleggingssamtalen? Dersom du ønsker å gå videre, kan du bestille time direkte i samtalen. Du får anbefaling om riktig ernæringsfysiolog og hvordan oppfølgingen kan legges opp. Dette gjør det enkelt å ta neste steg. Du står fritt til å velge om du vil starte opp eller ikke. Hvordan foregår kartleggingssamtalen i praksis? Samtalen gjennomføres via telefon og fungerer som en vanlig samtale. Du forteller kort om din situasjon, og får råd og anbefalinger underveis. Det er god tid til å stille spørsmål. Målet er å gi deg klarhet og retning på kort tid. Hva hvis jeg ikke er sikker på om jeg trenger ernæringsfysiolog? Da er kartleggingssamtalen et godt sted å starte. Du får en faglig vurdering av din situasjon og hva som eventuelt vil være nyttig for deg. Dette gjør det lettere å ta en beslutning. Mange bruker samtalen nettopp for å avklare dette. Hvordan bestiller jeg gratis kartleggingssamtale? Du bestiller enkelt via timeboken på nettsiden og velger tidspunkt som passer deg. Samtalen gjennomføres på telefon og tar 15 minutter. Du får rask tilgang til faglig veiledning. Målet er å gjøre det enkelt å komme i gang. #### Halsbrann og sure oppstøt – kostholdsveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Halsbrann og sure oppstøt – kostveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning for sure oppstøt, halsbrann og refluks fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet uten nei-mat-lister og diffuse råd. Strategi og kostplan utvikles i samarbeid med deg – og er basert på dine nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljene – slik at du slipper kostregistrering og tolkning av matemballasje. Kom i gang med målrettet hjelp for fordøyelsesplager som ødelegger hverdagen din. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på halsbrann Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonTime på klinikkFrida Van MegenLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenSe alle medarbeidere Kosthold for redusert trykk på lukkemuskel og mindre syre Kosthold for redusert trykk på lukke-muskel og mindre syre Hos oss møter du autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad. Vi tilpasser tiltakene til årsaken bak plagene og finner praktiske løsninger som gir varig lindring uten krevende dietter. Riktig ernæringfokus – vurdering av hva som virker best: Riktig fokus for deg: Mange som plages av halsbrann opplever bedring ved å kutte spesifikke matvarer. For mange har dette en reel effekt, men det er også mange som ikke opplever bedring. Uavhengig av effekt så vil alle oppleve bedring ved å korrigere ubalanse i måltidsrytme, porsjonsstørrelser og spisevaner. Vi hjelper deg å finne de største triggerne for deg og prioritere tiltak som gir god effekt. De fleste tåler flere enkeltmatvarer med riktig kostholdsveiledning. Når sterk sult fører til halsbrann: «Skrubbsult» og halsbrann: For mange starter plagene med kraftig sult. Da blir tempoet høyt og porsjonene store – og en overfylt magesekk kombinert med magesyre gir lett sure oppstøt. Vi hjelper deg å finne gode rutiner for jevnere måltidsrytme og spisevaner som forebygger dette. Dersom du også strever med overspising, overvekt eller spiseforstyrrelser, har vi spesialisert personell som kan gi trygg oppfølging. Sammenhengen mellom oppblåst mage og halsbrann: Oppblåsthet og refluks: Mange som plages med halsbrann, opplever også stinn og oppblåst mage. Når tarmen fylles med gass, øker trykket i buken og presser på mellomgulvet, slik at magesyren lettere presses opp mot spiserøret. Vi hjelper deg med kostholdsjusteringer som reduserer gassdannelse og gir bedre plass og ro i magen. Kartlegging av matvaretriggere med faglig presisjon: Vi finn dine triggere: Vi hjelper deg å kartlegge hvilke matvarer som faktisk utløser halsbrann. En viktig del av prosessen er å skille mellom indirekte årsaker, som stress og måltidsrytme, og direkte triggere i kosten. Som regel er det ikke behov for en eliminasjonsdiett – vi finner løsningene gjennom kunnskap om hvordan mat og magesyre påvirker hverandre, og tilpasser kostholdet deretter. Står du på syredempende og er bekymret for bivirkning? Mange mennesker søker lindring fra sure oppstøt ved hjelp av syrenøytraliserende medisiner. Disse medikamentene kan midlertidig dempe symptomer ved å redusere produksjonen av magesyre, men de løser ikke årsaken til problemet og kan ha bivirkninger når de brukes over lengre tid. Derfor er kostholdsveiledning og livsstilsendringer ofte de viktigste fokusområdene for å effektivt håndtere og lindre reflux.Våre kliniske ernæringsfysiologer spesialiserer seg på å hjelpe pasienter med sure oppstøt ved å tilby skreddersydd kostholdsveiledning og livsstilsråd. Vi jobber tett med pasientene våre for å identifisere matvarer og vaner som utløser symptomer og gir veiledning om hvordan tilpasse kosthold for å minimere sure oppstøt. Hjelp med årsak til problem er verdifullt for kropp og sinn. Redd for gastroskopi? Vil det være lettere i narkose? Vi har tett samarbeid med gastroenterolog som kan bistå med gastroskopi i narkose. Det er ikke mange aktører som tilbyr denne løsningen for pasienter som er redd for denne type undersøkelse.Det er en trygghet for oss og våre klienter at vi kan tilby tlf konsultasjon med gastroenterolog uten lang ventetid. Medlem av pasientorganisasjon? Vi samarbeider med pasientforbund for å øke kunnskap om kosthold ved mage-tarmsykdom og for å gjøre tilgjengelig god kostholdsveiledning målrettet for mindre plager.Som medlem får du 20% prisavslag på førstekonsultasjon med klinisk ernæringsfysiolog. 8 kostholds-prioriteringer for sure oppstøt & halsbrann Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt, uten at endringene blir unødvendig belastende. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Under finner du våre prioriterte fokusområder for halsbrann og refluks. Sammen med deg vurderer vi hvilke og hvor mange tiltak som bør velges for god effekt og realistisk gjennomføring. Vi målretter kostholdstiltak for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt uten unødvendig belastning. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, mens vi sammen vurderer hvilke og hvor mange tiltak som skal prioriteres for realistisk gjennomføring. Under ser du våre prioriterte fokusområder for halsbrann og refluks. Kartlegging og vurdering av årsaker til sure oppstøt, funksjon lukkemuskel, medisinsk historikk, utredning og medikamentell behandling. Ved alvorlig sykdom kan vi kommunisere med fastlege elektronisk via NorskHelsenett.Ved fedme, forstoppelse, IBS med oppblåst mage, bulimi eller overspisingslidelse burde disse utfordringene prioriteres parallellt med tiltak for sure oppstøt. Om dette ikke fokuseres på er det høy risiko for stor andel falsk-positive funn i matvaretriggere, med påfølgende stor unødvendig restriksjon i kosthold.Persontilpasset måltidsrytme og porsjonsstørrelser med hensyn til kapasitet/størrelse i magesekk og nok næring for fysisk- og mentalt overskudd. Vurdering av spisesituasjon, sult og stressspising. Sovestilling og mekaniske tiltak på for eksempel vinkel/helling på seng.Vurdering og testregime for enkelte matvarer og næringsstoffer som kan trigge syreproduksjon og miljø i magesekk. Tilnærming basert på fysiologi og kjemi som for eksempel kaffe/koffein, alkohol, fet mat, krydder etc etc.Vurdering av alkoholvaner og bistand for reduksjon når hensiktsmessig.Vurdering av behov for tverrfaglige tiltak og utredning (medisinsk, psykologi/stress, søvn/stress etc). Vi kan bistå med epikrise til fastlege. Persontilpasset kosthold for fordøyelsesplager i øvre GI trakt Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med god og trygg erfaring innen fordøyelsesplager og tarmsykdom. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time for hjelp med sure refluks og halsbrann fra ernæringsfysiolog Få kostveiledning for fordøyelsesplager med målrettet veiledning – ingen skjulte kostnader eller helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for halsbrann & sure oppstøt Hvordan kan klinisk ernæringsfysiolog hjelpe meg med sure oppstøt og refluks? Du får hjelp til å forstå hva som faktisk utløser plagene dine og hvilke tiltak som gir effekt for deg. Sammen prioriterer dere konkrete endringer i måltidsmønster, matvalg og vaner. Veiledningen tilpasses din hverdag slik at det er mulig å gjennomføre over tid. Målet er å redusere symptomer uten unødvendige begrensninger. Hvordan jobber dere konkret med kosthold ved refluksplager? Vi starter med en grundig kartlegging av symptomer, måltider og hva som påvirker plagene dine. Deretter identifiserer vi hvilke tiltak som er mest relevante for deg. Du tester dette i praksis, og vi justerer underveis basert på effekt. Dette gir en mer målrettet tilnærming enn generelle råd. Hvorfor får jeg ikke effekt av generelle råd mot sure oppstøt? Generelle råd tar ikke hensyn til hva som faktisk trigger dine symptomer. Ved refluks er det ofte individuelle forskjeller i hva som påvirker plagene. Uten en strukturert tilnærming kan det være vanskelig å vite hva som fungerer. Veiledning gjør det enklere å finne tiltak som gir effekt for deg. Må jeg kutte ut mange matvarer for å bli bedre? Nei, de fleste trenger ikke å kutte ut store deler av kostholdet. Vi fokuserer på å identifisere hva som faktisk påvirker deg, slik at du unngår unødvendige restriksjoner. Målet er å gjøre færrest mulig endringer med størst mulig effekt. Dette gjør kostholdet mer bærekraftig over tid. Hvordan finner dere ut hva som trigger mine refluksplager? Vi ser på sammenhengen mellom måltider, symptomer og hverdagsrutiner. Du får hjelp til å teste justeringer på en strukturert måte. Dette gir tydeligere svar enn å prøve seg frem tilfeldig. Over tid får du bedre kontroll på hva som påvirker plagene dine. Hvilke tiltak jobber dere vanligvis med ved refluks? Tiltakene handler ofte om måltidsstørrelse, timing og sammensetning av måltider. For noen er også vaner rundt måltider og belastning i hverdagen viktig. Vi prioriterer tiltakene som gir størst effekt først. Alt tilpasses din situasjon og dine behov. Hvor raskt kan jeg forvente bedring med riktig oppfølging? Mange opplever forbedring når tiltakene treffer riktig. Hvor raskt det skjer varierer ut fra hva som ligger bak plagene dine. Noen merker endring tidlig, mens andre trenger mer justering underveis. Oppfølging gjør det lettere å finne det som fungerer. Kan dere hjelpe meg hvis jeg har hatt refluks lenge uten å bli bedre? Ja, mange som tar kontakt har hatt plager over tid uten å få god effekt av egne tiltak. Da er det spesielt nyttig å jobbe mer systematisk med kosthold og vaner. Vi hjelper deg å rydde i hva som faktisk påvirker situasjonen din. Dette gir et bedre utgangspunkt for bedring. Hvordan tilpasses kostholdsveiledningen til min hverdag? Veiledningen tar hensyn til arbeid, familie, rutiner og hva som er realistisk for deg. Tiltakene skal fungere i praksis, ikke bare i teori. Du er aktivt med i prosessen og påvirker hva som gjøres. Dette gir bedre gjennomføring og bedre resultat. Hvordan kommer jeg i gang med hjelp for sure oppstøt og refluks? Du kan enkelt bestille time via nettsiden og få oppfølging tilpasset din situasjon. Sammen jobber dere strukturert med tiltak som gir effekt. Du får tydelig retning og hjelp til å gjennomføre endringene. Målet er å redusere plagene på en måte som fungerer over tid. Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? I første konsultasjon ser vi på symptomer, måltidsrytme og livsstil. Målet er å redusere plager og gjøre hverdagen mer behagelig.Kartlegging av symptomer, vaner og matvalg.Vurdering av fysiologiske behov (f.eks. måltidsstørrelse, væskebalanse).Identifisering av tiltak som kan dempe sure oppstøt.Tilbud om skreddersydd plan ved behov.👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Vanlig tematikk i første time:Kartlegging av ernæringsproblemer, symptomer og påvirkende faktorer.Forståelse av sammenhengen mellom problemstilling og effektive tiltakIdentifisering av prioriterte tiltak med best effekt.Vurdering og kalkulering av fysiologiske behov, som forbrenning eller væskebehov.Intervju om kosthold og tilbud om skreddersydd kostholdsplan, vanligvis over to 60-minutters konsultasjoner.Samtykke til kommunikasjon med fastlege eller annet relevant helsepersonell om det skulle være verdifult. Oppfølging og videre prosess: Oppfølging sikrer varig bedring.Vi vurderer effekt og gjør justeringer sammen med deg.Vi støtter deg i å etablere nye vaner.Vi samarbeider med lege dersom du ønsker det. Vi tilbyr oppfølging, støtte og motivasjon til gjennomføring av kostholds- og livsstilsendringer. Antall konsultasjoner tilpasses etter ditt ønske, problemstilling og kompleksitet. Hyppigheten av oppfølging varierer fra person til person, og vi tilpasser oss dine behov og budsjett.Vanlige temaer i oppfølging:Vurdering av effekt og gjennomførbarhet.Justering av tiltak ved behov.Motiverende samtale/intervju (MI)Økt kunnskap om kroppslige reaksjoner og effektive grep for å mestre utfordrende situasjoner.Våre ernæringsfysiologer samarbeider med fastlege og annet relevant helsepersonell der det er hensiktsmessig. Kun på ditt samtykke. Kostholdsplan for sure oppstøt: En plan kan hjelpe med struktur og trygghet i hverdagen.Utarbeides sammen med ernæringsfysiologen.Justeres etter måltidsrytme, livsstil og individuelle behov.Vekt på å redusere symptomer uten unødvendige restriksjoner.Fleksibel og gjennomførbar i praksis.👉 Les om skreddersydd kostholdsplan Vi tilbyr skreddersydd kostholdsplan tilpasset ulike helseproblemstillinger og målsetninger. Planen utvikles i samarbeid mellom klinisk ernæringsfysiolog og deg som klient for å sikre individuell tilpasning og bærekraftige endringer.Våre planer tar hensyn til din livsstil, personlige preferanser, fysiologiske behov, og inkluderer fleksibilitet for sosiale situasjoner og favorittmat.Vi unngår restriktive dietter og fokuserer på enkle, praktiske løsninger som integreres i hverdagen din.En god kostholdsplan gir ikke bare veiledning for måloppnåelse, men tilfører også verdi i form av mindre sult, økt energi og velvære.Vi følger vitenskapsbaserte metoder for å sikre best mulig resultat for deg.Det må forventes x2 timer for ferdigstilling av kostholdsplan (Førstekonsultasjon + 60min oppfølgingstime). Det kan ta kortere tid. Prosess en gjennomsiktig da du er deltakende i utarbeidelse.Ved behov for plan som tar hensyn til flere enn to problemstillinger samtidig kan det ved unntakstilfeller forekomme at vi trenger x3 timer for ferdigstilling.Du får tilbud om oppfølging for mestring og motivasjon for å løse din utfordring.Les mer om våre kostholdsplaner. Kostholdsveiledning for din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Vi tilbyr skreddersydd kostholdsplan tilpasset ulike helseproblemstillinger og målsetninger. Planen utvikles i samarbeid mellom klinisk ernæringsfysiolog og deg som klient for å sikre individuell tilpasning og bærekraftige endringer.Våre planer tar hensyn til din livsstil, personlige preferanser, fysiologiske behov, og inkluderer fleksibilitet for sosiale situasjoner og favorittmat.Vi unngår restriktive dietter og fokuserer på enkle, praktiske løsninger som integreres i hverdagen din.En god kostholdsplan gir ikke bare veiledning for måloppnåelse, men tilfører også verdi i form av mindre sult, økt energi og velvære.Vi følger vitenskapsbaserte metoder for å sikre best mulig resultat for deg.Det må forventes x2 timer for ferdigstilling av kostholdsplan (Førstekonsultasjon + 60min oppfølgingstime). Det kan ta kortere tid. Prosess en gjennomsiktig da du er deltakende i utarbeidelse.Ved behov for plan som tar hensyn til flere enn to problemstillinger samtidig kan det ved unntakstilfeller forekomme at vi trenger x3 timer for ferdigstilling.Du får tilbud om oppfølging for mestring og motivasjon for å løse din utfordring.Les mer om våre kostholdsplaner. Mer om kosthold og sure oppstøt / reflux / halsbrann DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseSure oppstøt: Symptomer og diagnoseForekomst og årsak til halsbrannKostholdsveiledning for sure oppstøtLes mer i vårt artikkelbibliotekSymptomer og tegn på sure oppstøt / reflux Personer med sure oppstøt kan oppleve en brennende følelse i brystet og halsen, sviende smerte og en følelse av at maten “sitter fast” i halsen. Diagnostisering av reflux Diagnosen sure oppstøt stilles vanligvis basert på pasientens symptomer og medisinsk historie. I noen tilfeller kan det være nødvendig å utføre en endoskopisk undersøkelse for å bekrefte diagnosen.     Forekomst og årsak Syrerefluks, eller sure oppstøt, er en relativt vanlig tilstand som påvirker omtrent 10-20% av den voksne befolkningen i Norge. Det skyldes en dysfunksjon i lukkemekanismen mellom magesekken og spiserøret, og kan også være assosiert med overvekt, røyking, alkohol, og visse typer mat.     Ernæring ved sure oppstøt / reflux Medisiner kan bidra til å lindre symptomene, mens kostholdsveiledning er avgjørende for å kontrollere og redusere plagene ved adressere årsak til problem og/eller tilpasse adferd til fysiologiske abnormaliteter som f eks spiserørsbrokk eller «slapp lukkemuskel» mellom magesekk og spiserør. Kostholdsveiledning tar sikte på å identifisere matvarer og drikkevarer som kan utløse reflukssymptomer og tilpasse kostholdet til individuelle behov.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Mestre varig vektnedgang med gode kostholdsgrepEr fasting sunt? 6 Grunner til å velge flere måltider per dagIrritabel tarm syndrom (IBS), symptomer, årsaker og tiltak Sure oppstøt: Symptomer og diagnose Symptomer og tegn på sure oppstøt / reflux Personer med sure oppstøt kan oppleve en brennende følelse i brystet og halsen, sviende smerte og en følelse av at maten “sitter fast” i halsen. Diagnostisering av reflux Diagnosen sure oppstøt stilles vanligvis basert på pasientens symptomer og medisinsk historie. I noen tilfeller kan det være nødvendig å utføre en endoskopisk undersøkelse for å bekrefte diagnosen.     Forekomst og årsak til halsbrann Forekomst og årsak Syrerefluks, eller sure oppstøt, er en relativt vanlig tilstand som påvirker omtrent 10-20% av den voksne befolkningen i Norge. Det skyldes en dysfunksjon i lukkemekanismen mellom magesekken og spiserøret, og kan også være assosiert med overvekt, røyking, alkohol, og visse typer mat.     Kostholdsveiledning for sure oppstøt Ernæring ved sure oppstøt / reflux Medisiner kan bidra til å lindre symptomene, mens kostholdsveiledning er avgjørende for å kontrollere og redusere plagene ved adressere årsak til problem og/eller tilpasse adferd til fysiologiske abnormaliteter som f eks spiserørsbrokk eller «slapp lukkemuskel» mellom magesekk og spiserør. Kostholdsveiledning tar sikte på å identifisere matvarer og drikkevarer som kan utløse reflukssymptomer og tilpasse kostholdet til individuelle behov.     Les mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Mestre varig vektnedgang med gode kostholdsgrepEr fasting sunt? 6 Grunner til å velge flere måltider per dagIrritabel tarm syndrom (IBS), symptomer, årsaker og tiltak #### Henvisning til klinisk ernæringsfysiolog | For Helsepersonell | Klinikk Kostholdsendring Henvisning til klinisk ernæringsfysiolog Leger og annet helsepersonell kan henvise pasienter til Klinikk Kostholdsendring for individuell ernæringsbehandling. Vi er 10 autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med bred klinisk kompetanse og lang erfaring.Én elektronisk henvisning til klinikken er nok – vi vurderer behovet og sørger for at pasienten får hjelp fra riktig klinisk ernæringsfysiolog. Henviste pasienter kontaktes innen to virkedager Kontakt oss direkte Henvisning til ernæringsfysiolog Elektronisk henvisning til Kostholdsendring AS. Det er ikke nødvendig å velge en bestemt klinisk ernæringsfysiolog. Vi vurderer problemstilling og kobler pasient til  relevant kompetanse. Veiledning via video – eller på klinikk i Oslo Pasient kontaktes innen to virkedager etter at henvisningen er mottatt, og tilbys uforpliktende kartleggingsamtale inkludert info om behandlingsforløp. Henviser oppdateres ved oppstart og avsluttning. Ved ønske og behov kan vi sende elektronisk oppstartsnotat, inkludert relevante vurderinger og eventuelle anbefalinger, samt epikrise ved avsluttet ernæringsehandling. Hvilke pasienter kan henvises til klinisk ernæringsfysiolog? Vi følger opp pasienter med behov for individuell ernæringsbehandling ved en rekke sykdommer og ernæringsrelaterte problemstillinger. Under er noen av områdene våre kliniske ernæringsfysiologer har særlig kompetanse på. Er du usikker på om en problemstilling er aktuell, kan du kontakte oss før henvisning. Overvekt og GLP-1-behandling Individuell ernæringsbehandling ved overvekt og fedme, inkludert oppfølging av pasienter som behandles med GLP-1-legemidler. Klinikkens rolle er ernæringsoppfølging under legemiddelbehandlingen, blant annet med hensyn til vedlikehold av muskelmasse, ernæringsstatus, og en strategi som kan fungere over tid. Lang erfaring med ordinær kostholdsveiledning for varig vektnedgang uten medisiner . Diabetes og hjerte-kar Ernæringsbehandling ved blant annet diabetes type 1, diabetes type 2, svangerskapsdiabetes, høyt kolesterol, høyt blodtrykk og metabolsk syndrom. Oppfølgingen tilpasses diagnose, medisinsk behandling og pasientens individuelle behov. IBS, IBD og andre mage-tarmproblemer Ernæringsbehandling ved blant annet irritabel tarm-syndrom (IBS), inflammatorisk tarmsykdom (IBD), Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, vedvarende diaré, forstoppelse og andre fordøyelsesrelaterte problemstillinger. Ved IBD tilpasses ernæringsbehandlingen blant annet etter om sykdommen er i aktiv fase eller remisjon. Underernæring og ufrivillig vekttap Kartlegging og ernæringsbehandling ved underernæring, ufrivillig vekttap, redusert appetitt og vansker med å dekke energi- og næringsbehov – både med og uten kjent underliggende sykdom. Spiseforstyrrelser Ernæringsoppfølging ved blant annet anoreksi, bulimi, overspisingslidelse (BED) og andre utfordringer knyttet til matinntak og forholdet til mat. Vi samarbeider med øvrig behandlingsapparat når problemstillingen krever tverrfaglig behandling. Barn og unge Vi har kliniske ernæringsfysiologer med spesialisert kompetanse på barn og unge, blant annet ved spisevansker, selektivt matinntak og ARFID, utilstrekkelig matinntak og andre ernæringsrelaterte problemstillinger. RED-S og idrett Ernæringsoppfølging ved lav energitilgjengelighet, RED-S og ernæringsrelaterte problemstillinger ved høy treningsbelastning, samt når ernæringen skal understøtte helse, restitusjon og fysisk prestasjon. Nyresykdom og revmatiske sykdommer Individuell ernæringsbehandling ved nyresykdom og ulike revmatiske sykdommer, tilpasset diagnose, sykdomsbilde, øvrig behandling og ernæringsmessige behov. Graviditet Ernæringsoppfølging under graviditet, blant annet ved svangerskapsdiabetes, ernæringsmessige utfordringer eller behov for individuelt tilpasset kostholdsveiledning. Våre kliniske ernæringsfysiologer Klinikken består av 10 autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med ulike fagområder og klinisk erfaring fra blant annet spesialisthelsetjenesten. Behandlerne samarbeider på tvers av fagområder ved behov.Velg en behandler for informasjon om utdanning, klinisk erfaring og kompetanseområder. Les omBestill timeDagtidVideokonsultasjonTime på klinikkFrida Van MegenLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omI permisjonVideokonsultasjonTime på klinikkIselin Schjelle HolenSe alle medarbeidere Hva skjer etter henvisning? Hva skjer etter henvisning? Henvisningen mottas Elektronisk henvisning sendes via Norsk Helsenett til HER-ID 176785 – Kostholdsendring AS (ernæringsfysiologi). Pasienten kontaktes Pasienten kontaktes innen to virkedager etter mottatt henvisning. Henviste pasienter får tilbud om en kostnadsfri og uforpliktende samtale med fagansvarlig før eventuell oppstart. Vurdering behandlingsforløp Vi vurderer problemstillingen og finner en klinisk ernæringsfysiolog med relevant kompetanse. Ernæringsbehandlingen gjennomføres Oppfølgingen tilpasses problemstilling, ernæringsstatus, øvrig behandling og pasientens individuelle behov. Omfang og hyppighet vurderes individuelt. Epikrise ved ønske eller behov Ved ønske og behov kan elektronisk notat / epikrise sendes ved oppstart med relevante ernæringsfaglige vurderinger og eventuelle anbefalinger, og ved avsluttet behandlingsforløp. Faglig rammeverk og pasientsikkerhet Alle behandlere ved klinikken er autoriserte kliniske ernæringsfysiologer. Ernæringsbehandlingen er evidensbasert og individuelt tilpasset. Ved behov diskuteres problemstillinger også på tvers av klinikkens ernæringsfaglige kompetanse. Autorisasjon og journalføring Kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell. Behandlingen journalføres, og våre behandlere er underlagt krav til blant annet taushetsplikt og faglig forsvarlighet. Klinikken er omfattet av Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Ernæringsfaglig tilnærming Behandlingen tilpasses diagnose, ernæringsstatus, øvrig behandling, mål og pasientens situasjon. Tiltak prioriteres ut fra faglig relevans og gjennomførbarhet. Kostholdsplaner og andre konkrete verktøy brukes når det er hensiktsmessig. Tverrfaglig samarbeid Ved problemstillinger som krever behandling fra flere faggrupper, samarbeider vi med pasientens øvrige behandlingsapparat når det er relevant og nødvendig. Praktisk informasjon for henviste pasienter Kontakt etter henvisning – Innen to virkedagerKontaktes av klinikken etter at henvisningen er mottatt. Før eventuell oppstart – Kostnadsfri, uforpliktende samtaleHenviste pasienter får tilbud om en samtale med fagansvarlig før de eventuelt bestemmer seg for betalt konsultasjon. Førstekonsultasjon – 60 minutter kr 1 450Prisen gjelder også dersom pasienten først benytter den kostnadsfrie samtalen. Konsultasjonsform – Video i hele Norge / fysisk i OsloBehandler kan dermed velges ut fra fagkompetanse uavhengig av pasientens bosted. Videre oppfølging – Avtales individueltOmfang og hyppighet tilpasses behov. Det er ingen binding eller krav om behandlingspakker.Dette er langt bedre enn å presentere prisen som et «tilbud». Ofte stilte spørsmål om henvisning til ernæringsfysiolog Hvordan henviser jeg til klinisk ernæringsfysiolog? Elektronisk henvisning kan sendes via Norsk Helsenett til HER-ID 176785 – Kostholdsendring AS (ernæringsfysiologi). Kan fastlegen henvise til ernæringsfysiolog? Ja. Fastleger kan sende elektronisk henvisning til klinikken via Norsk Helsenett. Vi vurderer problemstillingen og finner en klinisk ernæringsfysiolog med relevant kompetanse. Trenger pasienten henvisning til klinisk ernæringsfysiolog? Nei. Pasienter kan bestille privat konsultasjon uten henvisning. Elektronisk henvisning gir oss relevant medisinsk bakgrunnsinformasjon og legger til rette for samhandling med fastlegen. I tillegg får henviste pasienter gratis kartleggingsamtale i tillegg til laveste pris. Må jeg velge hvilken klinisk ernæringsfysiolog pasienten skal til? Nei. Vi vurderer henvisningen og fordeler pasienten ut fra problemstilling og kompetanse. Dersom en bestemt behandler ønskes, kan dette oppgis i henvisningen. Hvilke problemstillinger følger dere opp? Vi følger opp et bredt spekter av sykdommer og ernæringsrelaterte problemstillinger, blant annet overvekt og vektnedgang, ernæringsoppfølging under GLP-1-behandling, diabetes, hjerte-karproblematikk, IBS og IBD, underernæring og ufrivillig vekttap, spiseforstyrrelser, nyresykdom, revmatiske sykdommer og RED-S. Vi har også kliniske ernæringsfysiologer med spesialisert kompetanse på barn og unge og ernæring under graviditet. Hvor raskt blir pasienten kontaktet? Pasienten kontaktes innen to virkedager etter mottatt henvisning. Får fastlegen epikrise? Ja. Ved ønske og behov kan elektronisk epikrise sendes ved oppstart og ved avsluttet behandlingsforløp. Kan pasienten få videokonsultasjon? Ja. Videokonsultasjoner tilbys i hele Norge. Fysisk konsultasjon tilbys ved klinikken vår i Oslo. Hva koster oppfølgingen? Henviste pasienter får tilbud om en kostnadsfri samtale med fagansvarlig. Førstekonsultasjon på 60 minutter koster kr 1 450. Videre oppfølging avtales individuelt. Kan jeg kontakte klinikken før henvisning? Ja. Dersom du ønsker å avklare om en konkret problemstilling er aktuell, kan du kontakte klinikken før henvisning. #### Høyeste utdanning i kosthold | Klinisk ernæringsfysiolog Høyeste utdanning innen ernæring Hos oss møter du autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig universitetsutdanning og mastergrad. Det gir et solid faglig grunnlag for å tilpasse kostholdsveiledningen til din helse, problemstilling og mål. Hjelp fra ernæringsfysiolog Autorisert helsepersonell med omfattende ernæringskompetanse Alle våre behandlere er kliniske ernæringsfysiologer og autorisert helsepersonell.Utdanningen gir omfattende kunnskap om ernæring, kroppens fysiologi, sykdom og ernæringsbehandling. Det gjør kliniske ernæringsfysiologer kvalifisert til å arbeide med ernæring både hos friske mennesker og ved sykdom og mer komplekse helseproblemer.For deg betyr det at kostholdsveiledningen kan ta utgangspunkt i mer enn generelle råd om hva som er sunt. Vi kan vurdere kostholdet i sammenheng med helsen din, symptomer, ernæringsbehov og andre relevante forhold. Hvorfor er utdanningen viktig for hjelpen du får? Kostholdsråd finnes overalt. Utfordringen er ofte å vite hvilke råd som faktisk er relevante for akkurat din situasjon.God ernæringsfaglig kompetanse gjør det mulig å skille mellom generelle anbefalinger og tiltak som bør prioriteres ved en bestemt problemstilling.Klinisk ernæringsfysiolog hos oss kan vurdere hva som er viktig, hva som er mindre viktig og hvilke hensyn som må tas. Det kan være særlig viktig dersom du har sykdom, symptomer, bruker medisiner, har spesielle ernæringsbehov eller flere utfordringer samtidig.Målet er ikke flest mulig kostholdsråd, men riktige prioriteringer for deg. Klinisk ernæringsfysiolog er en beskyttet tittel Klinisk ernæringsfysiolog er en beskyttet yrkestittel. For å bruke tittelen kreves autorisasjon som helsepersonell.Det skiller kliniske ernæringsfysiologer fra mange andre som tilbyr kostholdsveiledning.Titler som kostholdsveileder, ernæringsrådgiver, ernæringskonsulent, kostholdscoach og ernæringsekspert er ikke tilsvarende beskyttede helsepersonelltitler. Utdanning og kompetanse kan derfor variere betydelig mellom personer som bruker slike betegnelser.Hos oss vet du hvem du møter: Alle som behandler klienter er autoriserte kliniske ernæringsfysiologer. Autorisasjon handler også om trygghet Autorisasjon innebærer mer enn utdanning og en yrkestittel.Som autorisert helsepersonell er våre kliniske ernæringsfysiologer underlagt kravene som gjelder for helsepersonell. Det omfatter blant annet krav til faglig forsvarlighet og taushetsplikt.Det er særlig viktig når kostholdsveiledningen berører sykdom, helseopplysninger eller andre personlige forhold.Du skal kunne være trygg på at du blir møtt som pasient av kvalifisert helsepersonell – ikke bare som kunde hos noen som tilbyr generelle kostholdsråd. Fra fagkunnskap til målrettede tiltak Høy utdanning har liten verdi dersom kunnskapen ikke kan omsettes til hjelp som fungerer i praksis.Derfor bruker vi kompetansen til å vurdere hvilke kostholdstiltak som er mest relevante for akkurat din problemstilling.En person som ønsker hjelp med mage- og tarmplager trenger andre vurderinger enn en person med diabetes, underernæring, spiseforstyrrelser, høyt kolesterol, idrettsmål eller ønske om varig vektnedgang.Vi bruker ikke én kostholdsstrategi på alle. Klinisk ernæringsfysiolog vurderer problemstillingen din og hjelper deg med å prioritere tiltakene som forventes å ha størst betydning. Et stort fagmiljø med ulik spisskompetanse Klinisk ernæring dekker et stort fagområde, og ingen ernæringsfysiolog trenger å være best på alt.Derfor består Klinikk Kostholdsendring av kliniske ernæringsfysiologer med ulik erfaring og spisskompetanse. Det gjør det mulig å koble deg med en behandler som har relevant kompetanse for akkurat problemstillingen du ønsker hjelp med.Våre ernæringsfysiologer har erfaring fra blant annet klinisk arbeid, spesialisthelsetjenesten, forskning og ulike fagområder innen ernæring.Du får dermed ikke bare en klinisk ernæringsfysiolog – du kan få en som passer spesielt godt til utfordringen din. Faglig trygghet uten å gjøre kostholdet unødvendig komplisert Høy kompetanse betyr ikke at kostholdsveiledningen trenger å være komplisert.Tvert imot bruker vi fagkunnskapen til å prioritere. Målet er å finne tiltakene som betyr mest for din problemstilling og unngå unødvendige regler, restriksjoner og endringer når de ikke er nødvendige.Du skal få vite det du trenger for å kunne gjennomføre gode endringer, mens vi tar ansvar for ernæringsfaglige vurderinger. Bestill time Du betaler kun for hjelpen du trenger. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om utdanning til ernæringsfysiolog Hva betyr det at dere har høy utdanning innen ernæring? Hos oss møter du kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning inkludert mastergrad. Dette er den høyeste formelle utdanningen innen ernæring i Norge. Utdanningen gir solid kunnskap om både helse, sykdom og behandling. Det sikrer faglig trygg og kvalitetssikret veiledning. Hvorfor er utdanning viktig når jeg skal få kostholdsveiledning? Riktig utdanning gir bedre forståelse av hvordan kosthold påvirker kroppen, både ved helse og sykdom. Det gjør det mulig å tilpasse tiltak mer presist til din situasjon. Du får råd som er faglig begrunnet, ikke basert på trender eller generelle anbefalinger. Dette øker sannsynligheten for effekt. Kan dere hjelpe med sykdom og komplekse problemstillinger? Ja, kliniske ernæringsfysiologer er utdannet til å jobbe med både enkle og mer komplekse ernæringsrelaterte utfordringer. Det kan være alt fra mageplager og vekt til sykdommer som krever tett oppfølging. Veiledningen tilpasses din situasjon. Dette gir trygg og målrettet behandling. Hvordan påvirker kompetansen resultatene jeg får? Høy kompetanse gjør det lettere å identifisere riktige tiltak og unngå unødvendige begrensninger. Du får en mer presis og strukturert tilnærming. Dette gjør det enklere å få effekt av kostholdsendringer. Samtidig reduseres risikoen for feil tiltak. Hvordan jobber dere annerledes enn mange andre aktører? Vi jobber med individuell tilpasning fremfor standardiserte planer. Tiltakene baseres på din situasjon, ikke generelle oppskrifter. Du får hjelp til å prioritere det som faktisk gir effekt. Dette gir mer gjennomførbare og varige endringer. Må jeg følge en streng plan for å få effekt? Nei, vi er opptatt av løsninger som fungerer i din hverdag. Målet er å gjøre endringer som gir effekt uten å gjøre livet unødvendig vanskelig. Tiltakene tilpasses deg og dine rutiner. Dette gjør det lettere å opprettholde resultatene over tid. Hvordan sikrer dere kvaliteten på veiledningen? Alle våre behandlere er autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med høy utdanning. I tillegg jobber vi i et fagmiljø med bred kompetanse og erfaring. Dette gir kontinuerlig faglig utvikling og kvalitetssikring. Du får trygg oppfølging basert på oppdatert kunnskap. Hvordan kommer jeg i gang med kostholdsveiledning? Du kan enkelt bestille time via nettsiden og velge den ernæringsfysiologen som passer best for deg. Dersom du er usikker, kan du få hjelp til å velge riktig. Målet er å gjøre det enkelt å komme i gang. Du får oppfølging tilpasset din situasjon fra første time. #### Høyt blodtrykk – kostholdsveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Høyt blodtrykk – kostveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning for høyt blodtrykk og hjertehelse fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet uten umulige dietter og styrete matlister. Strategi og kostplan utvikles i samarbeid med deg – og er basert på dine nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljer – slik at du slipper usikkerhet, kostregistrering og emballasjetolkning. Kom i gang med målrettet hjelp for lavere blodtrykk og vektnedgang når det er aktuelt. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på høyt blodtrykk Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenSe alle medarbeidere Kosthold for høyt blodtrykk – vi hjelper deg Kosthold for høyt blodtrykk – vi hjelper deg med hjerthelse Våre kliniske ernæringsfysiologer har femårig universitetsutdanning med mastergrad i ernæring, og lang erfaring med kostholdsveiledning for høyt blodtrykk og hjertehelse. Vi hjelper deg med dokumenterte tiltak som reduserer blodtrykket og støtter kroppens naturlige regulering av blodtrykk og blodårefunksjon. Individuell tilpasning er viktig: Individuell tilpasning: Risiko for hjertesykdom bestemmes av både livsstil og genetikk. Om du har fått beskjed fra lege om at du har høyt blodtrykk, hjelper vi deg å finne tiltakene med størst effekt for deg og din kropp.Det handler ikke bare om mat, men også om vekt, aktivitet, søvn og stress. Vi har personell og samarbeidspartnere som kan bidra ved behov, slik at du får helhetlig hjelp og målbare forbedringer over tid. Mat med blodtrykkssenkende effekt: Mat som senker blodtrykket: Hos oss får du ikke en lang liste med forbudte matvarer. I stedet hjelper vi deg å justere ditt nåværende kosthold og erstatte mat med skjulte saltkilder med mat som faktisk støtter kroppens naturlige blodtrykksregulering. Riktig mengde mat rik på kalium, magnesium, kalsium og fiber kan bidra til bedre blodtrykk og mer energi. Ønsker du en mer strukturert tilnærming, kan vi også lage en skreddersydd kostholdsplan for hjerte og blodtrykk i samarbeid med deg. Det handler ikke kun om «nei-mat» - men om balanse: Spis smart – ikke strengt: Ja, om du spiser mye salt og ultraprosessert mat, er det lurt å redusere dette – men visste du at den største effekten ofte ligger i hva du bør spise mer av?Vi hjelper deg å mestre en balansert tilnærming hvor du får økt inntak av mat som fremmer lavere blodtrykk, i stedet for å fokusere på alt du må unngå. Dette gir bedre resultater på blodtrykksmålingen – og en mer avslappet relasjon til maten i hverdagen. Trygg og bærekraftig vektnedgang for lavere blodtrykk: Vektnedgang senker trykket: Selv en liten vektnedgang kan redusere blodtrykket betydelig. For deg med overvekt eller fedme er vektreduksjon derfor en av de mest effektive og naturlige måtene å bedre hjerte- og karhelsen på. Våre kliniske ernæringsfysiologer hjelper deg med trygg vektnedgang tilpasset dine blodtrykkstall, vaner og mål – uten krevende dietter eller rigid detaljfokus. Vi fokuserer på varige matvaner og løsninger som faktisk fungerer i hverdagen, slik at resultatene varer over tid. Oppfølging uten unødvendig detaljfokus: Oppfølging for mestring: Endring av matvaner kan være krevende, men du står ikke alene. Du får tett og faglig oppfølging av klinisk ernæringsfysiolog som følger deg gjennom hele prosessen og hjelper deg å justere strategiene etter blodtrykksmålinger og kroppens respons. Vi tar oss av tall, vurderinger og praktiske detaljer, slik at du kan fokusere på å gjennomføre endringene. Målet er lavere blodtrykk, bedre energi og trygghet i hva du spiser – uten stress eller forvirring. Blodtrykket reguleres i samspill mellom flere organer i kroppen Høyt blodtrykk betyr at det er et økt trykk på innsiden av blodåreveggen. Når trykket blir høyt så øker risiko for at det “løsner” forkalket masse fra innsiden av årene som kan sette seg fast i mindre blodårer (infarkt), eller at små blodårer brister i hjernen (slag). Det er dette som  omtales som henholdsvis hjerteinfarkt og hjerneslag. Dette er livstruende og dermed forklaringen på at svært mange får utskrevet blodtrykksdempende medisin fra fastlegen.Kroppen er i utgangspunktet godt skikket til å håndtere varierende trykk inne i blodårene gjennom et samspill mellom nyrer, hormoner og nervesystem. Et eksempel er at når det blir mye væske i blodet vil velfungerende nyrer bidra til å skille ut overskudd av væske, via urin, slik at presset på blodåreveggen ikke blir for stort.Blodåreveggen bidrar også i seg selv med tiltak for lavere blodtrykk ved å utvide seg og dermed avlaste økt trykk. Denne oppgaven til blodåren kan bli forstyrret som følge av hvordan vi lever livene våre. Du kan hjelpe kroppen til å ta tilbake egen blodtrykksregulering For mange med høyt blodtrykk kan målrettede endringer i kosthold og livsstil gi så god effekt at behovet for blodtrykksmedisiner må reduseres – og i mange tilfeller fjernes helt. Allerede etter noen få uker kan blodtrykket falle betydelig. For eksempel viste DASH-studien (Dietary Approaches to Stop Hypertension) at et blodtrykksvennlig kosthold alene kan redusere systolisk blodtrykk med opptil 11 mmHg hos personer med høyt blodtrykk. Kombineres dette med vektnedgang, økt fysisk aktivitet og redusert saltinntak, kan total reduksjon være 20 mmHg eller mer – tilsvarende effekten av én eller flere blodtrykksmedisiner. Vi prater om blodtrykk, vekt og hjertehelse Vennligst godta marketing, statistics-informasjonskapsler for å se denne videoen. Daglig leder og klinisk ernæringsfysiolog Helge Andreas Felberg holder foredrag på tema hjertehelse og hvordan senke kolesterolnivået i forbindelse med Hjerte-rehab-gruppe Helse SørØst. Vennligst godta marketing, statistics-informasjonskapsler for å se denne videoen. Studio Vektnedgang hvor vi prater om vektnedgang ved overvekt og fedme. Til stede i panelet er fra v. Christian Lyckander, Katrine Pettersen, Helge Andreas Felberg (daglig leder). 12 kostholds-prioriteringer for høyt blodtrykk Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt, uten at endringene blir unødvendig belastende. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Under finner du våre prioriterte fokusområder for høyt blodtrykk. Sammen med deg vurderer vi hvilke og hvor mange tiltak som bør velges for god effekt og realistisk gjennomføring. Vi målretter kostholdstiltak for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt uten unødvendig belastning. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, mens vi sammen vurderer hvilke og hvor mange tiltak som skal prioriteres for realistisk gjennomføring. Under ser du våre prioriterte fokusområder for høyt blodtrykk. Kartlegging av diagnostisert hjertesykdom(er) og samsyklighet (annen sykdom/plager), alvorlighetsgrad, medisinsk historikk og medikamentell behandling. Totalvurdering påvirker ernæringsfokus og kostholdstiltak for bedring. Ved behov kan vi kommunisere vi med fastlege elektronisk via NorskHelsenett.Ved stor andel fettmasse / fedme bør vektnedgang prioriteres for god effekt og langsiktig strategi for normalisert blodtrykk uten medikamentbruk.Estimert forbrenning og veiledning med hensyn til for riktig kaloriinntak tilpasset for målsetning (vektbalanse, vektnedgang eller vektøkning).Persontilpasset måltidsrytme og porsjonsstørrelser for tilstrekkelig inntak av næring aktuelt for blodtrykk og hjertehelse. «Aldri skrubbsulten» er en god retningslinje nyttig for identifisering av riktig antall måltider og mengde mat for ulike individer.Regelmessig aktivitet/trening (veiledning i hyppighet og intensitet tilpasset individ). Mulighet for støtte fra samarbeidspartner innen trening.Vurdering og tilpasning av saltinntak (bordsalt og naturlig forekommende salter i mat- og drikkevarer).Tiltak for tilstrekkelig inntak av vasodilaterende (blodtrykksenkende) næringsstoffer fra mat- og drikkevarer (kalium, kalsium, magnesium)Vurdering av mengde fiber i nåværende kosthold og tiltak for økt effekt til hensiktsmessig nivå.Begrenset inntak av alkohol og sukker ved høye triglyserider.Ivaretakelse av eventuelle tilleggsutfordringer som for eksempel høyt kolesterol eller diabetes.Etablerte strategier og trygghet for unntaksperioder inkludert ferie og sosiale arrangementer.Vurdering av behov for tverrfaglige tiltak (medisinsk, psykologi/stress, søvn/stress etc.) Persontilpasset kosthold for høyt blodtrykk og hjertehelse Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med god og trygg erfaring innen hjertehelse og høyt blodtrykk. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time for hjelp med høyt blodtrykk fra ernæringsfysiolog Få kostveiledning for høyt blodtrykk med målrettet veiledning – ingen skjulte kostnader eller helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for høyt blodtrykk Hvordan kan klinisk ernæringsfysiolog hjelpe meg med høyt blodtrykk? Du får hjelp til å identifisere hvilke kostholds- og livsstilsfaktorer som faktisk påvirker blodtrykket ditt. Sammen prioriterer dere tiltak som gir effekt, som tilpasning av saltinntak, måltidsmønster og matvalg. Veiledningen tilpasses din hverdag slik at det er mulig å gjennomføre over tid. Målet er å redusere blodtrykket på en realistisk og bærekraftig måte. Hvordan jobber dere konkret med kosthold ved høyt blodtrykk? Vi starter med å kartlegge kosthold, vaner og eventuelle risikofaktorer. Deretter lager vi en tydelig strategi med tiltak som er relevante for deg. Du tester dette i praksis, og vi justerer underveis basert på effekt. Dette gir en mer målrettet tilnærming enn generelle kostholdsråd. Hvilke kostholdsendringer har mest effekt på blodtrykket? For mange handler det om å redusere saltinntak, justere balansen i kostholdet og forbedre måltidsstruktur. Samtidig varierer det hva som gir størst effekt fra person til person. Derfor er det viktig å prioritere riktige tiltak for deg. Små, målrettede endringer kan gi betydelig effekt over tid. Hvorfor fungerer ikke generelle råd for å senke blodtrykket for alle? Generelle råd tar ikke hensyn til din situasjon, vaner og hva som faktisk påvirker blodtrykket ditt. Mange prøver ulike tiltak uten å vite hva som gir effekt. Med individuell veiledning blir tiltakene mer presise. Det gjør det enklere å oppnå resultater. Må jeg gjøre store endringer i kostholdet for å få effekt? Nei, de fleste trenger ikke store eller drastiske endringer. Vi fokuserer på å finne de tiltakene som gir mest effekt med minst mulig belastning. Målet er løsninger som fungerer i din hverdag. Dette gjør det lettere å opprettholde endringene over tid. Hvordan vet dere hvilke tiltak som fungerer for meg? Vi jobber strukturert med å teste tiltak i praksis og følge utviklingen over tid. Du får hjelp til å se sammenhengen mellom endringer og effekt på blodtrykket. Dette gir et tydeligere grunnlag enn å prøve seg frem tilfeldig. Justering underveis er en viktig del av prosessen. Kan kostholdsveiledning redusere behov for medisiner? For noen kan riktige kostholdstiltak bidra til bedre kontroll på blodtrykket. Dette kan i enkelte tilfeller påvirke behovet for medisiner, men vurderes alltid i samarbeid med lege. Kostholdsveiledning er et viktig supplement til medisinsk behandling. Målet er best mulig samlet effekt. Hvor raskt kan jeg forvente effekt av kostholdsendringer? Mange opplever forbedring når tiltakene treffer riktig. Hvor raskt det skjer varierer fra person til person. Noen merker endringer relativt raskt, mens andre trenger mer tid og justering. Oppfølging gjør det lettere å oppnå stabil effekt. Hvordan tilpasses veiledningen til min livssituasjon? Vi tar hensyn til arbeid, familie, rutiner og hva som er realistisk for deg. Tiltakene skal fungere i praksis, ikke bare i teori. Du er aktivt med i prosessen og påvirker hva som gjøres. Dette gir bedre gjennomføring og bedre resultat. Hvordan kommer jeg i gang med hjelp for høyt blodtrykk? Du kan enkelt bestille time via nettsiden og få oppfølging tilpasset din situasjon. Sammen jobber dere strukturert med tiltak som gir effekt. Du får tydelig retning og hjelp til å gjennomføre endringene. Målet er å få bedre kontroll på blodtrykket over tid. Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? Vi ser på kosthold, livsstil og blodtrykksverdier. Målet er å senke blodtrykk gjennom dokumenterte kostholdsgrep.Kartlegging av matvaner og livsstil.Vurdering av fysiologiske behov og saltinntak.Identifisering av tiltak som kan senke blodtrykk.Tilbud om skreddersydd plan dersom det er aktuelt.👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Vanlig tematikk i første time:Kartlegging av ernæringsproblemer, symptomer og påvirkende faktorer.Forståelse av sammenhengen mellom problemstilling og effektive tiltakIdentifisering av prioriterte tiltak med best effekt.Vurdering og kalkulering av fysiologiske behov, som forbrenning eller væskebehov.Intervju om kosthold og tilbud om skreddersydd kostholdsplan, vanligvis over to 60-minutters konsultasjoner.Samtykke til kommunikasjon med fastlege eller annet relevant helsepersonell om det skulle være verdifult. Oppfølging og videre prosess: Oppfølging gir trygghet og fremgang.Vi vurderer resultater og tilpasser tiltak.Vi støtter deg i å mestre kostholdsendringene.Vi samarbeider med fastlege dersom du ønsker det. Vi tilbyr oppfølging, støtte og motivasjon til gjennomføring av kostholds- og livsstilsendringer. Antall konsultasjoner tilpasses etter ditt ønske, problemstilling og kompleksitet. Hyppigheten av oppfølging varierer fra person til person, og vi tilpasser oss dine behov og budsjett.Vanlige temaer i oppfølging:Vurdering av effekt og gjennomførbarhet.Justering av tiltak ved behov.Motiverende samtale/intervju (MI)Økt kunnskap om kroppslige reaksjoner og effektive grep for å mestre utfordrende situasjoner.Våre ernæringsfysiologer samarbeider med fastlege og annet relevant helsepersonell der det er hensiktsmessig. Kun på ditt samtykke. Skreddersydd kostholdsplan: En plan kan gi struktur og effektive kostholdsgrep for å senke blodtrykk.Utformes sammen med ernæringsfysiologen.Tilpasses behov, vaner og preferanser.Praktiske løsninger som er enkle å følge.Fokus på dokumenterte tiltak og livsstilsendring.👉 Les om skreddersydd kostholdsplan Vi tilbyr skreddersydd kostholdsplan tilpasset ulike helseproblemstillinger og målsetninger. Planen utvikles i samarbeid mellom klinisk ernæringsfysiolog og deg som klient for å sikre individuell tilpasning og bærekraftige endringer.Våre planer tar hensyn til din livsstil, personlige preferanser, fysiologiske behov, og inkluderer fleksibilitet for sosiale situasjoner og favorittmat.Vi unngår restriktive dietter og fokuserer på enkle, praktiske løsninger som integreres i hverdagen din.En god kostholdsplan gir ikke bare veiledning for måloppnåelse, men tilfører også verdi i form av mindre sult, økt energi og velvære.Vi følger vitenskapsbaserte metoder for å sikre best mulig resultat for deg.Det må forventes x2 timer for ferdigstilling av kostholdsplan (Førstekonsultasjon + 60min oppfølgingstime). Det kan ta kortere tid. Prosess en gjennomsiktig da du er deltakende i utarbeidelse.Ved behov for plan som tar hensyn til flere enn to problemstillinger samtidig kan det ved unntakstilfeller forekomme at vi trenger x3 timer for ferdigstilling.Du får tilbud om oppfølging for mestring og motivasjon for å løse din utfordring.Les mer om våre kostholdsplaner. Kostholdsveiledning for din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Vi tilbyr skreddersydd kostholdsplan tilpasset ulike helseproblemstillinger og målsetninger. Planen utvikles i samarbeid mellom klinisk ernæringsfysiolog og deg som klient for å sikre individuell tilpasning og bærekraftige endringer.Våre planer tar hensyn til din livsstil, personlige preferanser, fysiologiske behov, og inkluderer fleksibilitet for sosiale situasjoner og favorittmat.Vi unngår restriktive dietter og fokuserer på enkle, praktiske løsninger som integreres i hverdagen din.En god kostholdsplan gir ikke bare veiledning for måloppnåelse, men tilfører også verdi i form av mindre sult, økt energi og velvære.Vi følger vitenskapsbaserte metoder for å sikre best mulig resultat for deg.Det må forventes x2 timer for ferdigstilling av kostholdsplan (Førstekonsultasjon + 60min oppfølgingstime). Det kan ta kortere tid. Prosess en gjennomsiktig da du er deltakende i utarbeidelse.Ved behov for plan som tar hensyn til flere enn to problemstillinger samtidig kan det ved unntakstilfeller forekomme at vi trenger x3 timer for ferdigstilling.Du får tilbud om oppfølging for mestring og motivasjon for å løse din utfordring.Les mer om våre kostholdsplaner. Mer om kosthold og høyt blodtrykk DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseHøyt blodtrykk symptomer og diagnostikkGenerelle kostholdråd for høyt blodtrykkDASH-diettenKostholdsveiledning for høyt blodtrykkStress, søvn og trening - Effektiv veiledning må tilpasses individet Les mer i vårt artikkelbibliotekHva er høyt blodtrykk? Høyt blodtrykk, også kjent som hypertensjon, er en tilstand der trykket i blodårene er høyere enn normalt over en lengre periode. Dette kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer og andre helseproblemer. Symptomer og tegn Høyt blodtrykk har ofte ingen symptomer eller tegn, og kan derfor være vanskelig å oppdage. I noen tilfeller kan personer med høyt blodtrykk oppleve hodepine, svimmelhet eller kortpustethet. Diagnostisering Høyt blodtrykk kan diagnostiseres ved å måle blodtrykket med en blodtrykksmåler. Diagnosen avhenger av flere målinger over tid, og kan også inkludere testing av nyrefunksjon og hjertehelse. Forekomst og risikofaktorer I Norge har rundt en av fire voksne høyt blodtrykk, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Årsaker til høyt blodtrykk kan omfatte genetikk, fedme, høyt saltinntak, stress og en inaktiv livsstil.     Mat som senker blodtrykket – hva du bør spise Det finnes mange typer mat som senker blodtrykket og fremmer bedre hjertehelse. Ved å inkludere disse matvarene i ditt daglige kosthold, kan du naturlig bidra til å senke blodtrykket og redusere risikoen for komplikasjoner. Her er noen viktige matvarer å fokusere på: Grønnsaker, spesielt grønne bladgrønnsaker: Grønnsaker som spinat, grønnkål og brokkoli er rike på kalium, et mineral som hjelper til med å balansere natrium i kroppen og redusere blodtrykket. Kalium er spesielt viktig for de som ønsker å senke blodtrykket naturlig. Bær, særlig blåbær og jordbær: Bær er rike på flavonoider, som er kjent for å forbedre blodtrykket ved å øke blodkarens elastisitet. Å spise bær regelmessig kan bidra til bedre blodtrykkskontroll. Fet fisk som laks og makrell: Omega-3 fettsyrer, som finnes i fet fisk, er kjent for å redusere betennelser i kroppen og forbedre blodtrykket. Omega-3 bidrar til å forbedre sirkulasjonen og beskytte hjertet. Fullkorn: Havre, brun ris og quinoa er eksempler på fullkorn som kan hjelpe med å senke blodtrykket. Fullkorn er en god kilde til fiber og næringsstoffer som støtter blodkarens funksjon og holder blodtrykket på et sunt nivå. Rødbeter: Rødbeter er kjent for å inneholde høye nivåer av nitrater, som kroppen omdanner til nitrogenoksid. Dette stoffet bidrar til å utvide blodkarene og dermed senke blodtrykket. Å drikke rødbetejuice eller spise rødbeter regelmessig kan gi målbare forbedringer i blodtrykket. Bananer: Bananer er en god kilde til kalium, et mineral som bidrar til å redusere effekten av natrium på blodtrykket. Ved å inkludere bananer i kosten din kan du bidra til å senke blodtrykket naturlig. Disse matvarene utgjør grunnlaget for et sunt høyt blodtrykk kosthold som kan hjelpe deg med å oppnå bedre blodtrykk uten bruk av medisiner. Høyt blodtrykk kosthold – matvarer du bør redusere Selv om det er viktig å fokusere på mat som senker blodtrykket, bør du også være bevisst på matvarer som kan øke blodtrykket. Et balansert høyt blodtrykk kosthold innebærer å redusere inntaket av visse matvarer som er kjent for å bidra til høyt blodtrykk. Her er noen eksempler: Mat med høyt natriuminnhold: Salt er en av de største bidragsyterne til høyt blodtrykk. Ferdigmat, snacks, hermetikk og sauser er ofte fulle av salt. Reduser mengden salt i maten din, og velg alternativer med lite natrium. Dette kan ha en betydelig effekt på blodtrykket. Bearbeidet og fettrik mat: Matvarer som inneholder mettet fett og transfett kan øke risikoen for høyt blodtrykk. Dette gjelder blant annet hurtigmat, fritert mat og bakevarer som inneholder delvis herdet fett. Ved å redusere inntaket av disse matvarene, kan du bedre kontrollere blodtrykket ditt. Søtsaker og sukkerholdige drikker: Høyt sukkerinntak kan bidra til fedme og insulinresistens, som igjen kan føre til høyere blodtrykk. Reduser inntaket av sukkerholdige drikker, kaker, og andre sukkerholdige produkter for å forbedre blodtrykkskontrollen. Alkohol: Selv om moderate mengder alkohol kan ha en viss beskyttende effekt, kan for mye alkohol føre til høyt blodtrykk. Det er derfor viktig å begrense alkoholforbruket for å unngå negative effekter på blodtrykket. Ved å kombinere redusert inntak av disse matvarene med å prioritere mat som senker blodtrykket, vil du skape et balansert høyt blodtrykk kosthold som støtter en sunnere livsstil og bedre blodtrykkskontroll.     DASH-dietten DASH står for Dietary Approaches to Stop Hypertension og er en kostholdsstrategi utviklet for å bidra til å redusere høyt blodtrykk. Dietten ble opprinnelig utviklet gjennom forskningsprosjekter i regi av amerikanske helsemyndigheter (National Institutes of Health). Hensikt Formålet med DASH-dietten er å redusere blodtrykket gjennom endringer i kostholdet, hovedsakelig ved å øke inntaket av visse næringsstoffer og samtidig redusere inntaket av natrium (salt). Næringsstoffer DASH-dietten fokuserer på et høyt inntak av: Kalium Magnesium Kalsium Fiber Protein fra magre kilder Samtidig vektlegges det å redusere: Natrium (salt) Mettet fett Kolesterol Sukker Matvaregrupper og mengder Et typisk dagsinntak i DASH-dietten består av omtrent 4 til 5 porsjoner grønnsaker, og 4 til 5 porsjoner frukt. I tillegg anbefales 6 til 8 porsjoner fullkorn, og 2 til 3 porsjoner magre meieriprodukter. Når det gjelder magre proteinkilder som kjøtt, fugl og fisk, er anbefalingen inntil 2 porsjoner per dag. Nøtter, frø og belgfrukter inngår gjerne 4 til 5 ganger per uke. Fett og oljer begrenses til 2 til 3 porsjoner per dag, og søtsaker bør begrenses til 5 porsjoner eller færre per uke. Mengdene justeres etter individuelt energibehov. Saltinntak DASH-dietten finnes i to varianter når det gjelder natriuminntak: En standardvariant med opptil 2 300 mg natrium per dag En redusert variant med maksimalt 1 500 mg natrium per dag Reduksjon av natrium anses som sentralt for blodtrykksreduserende effekt. Virkning Forskning har vist at DASH-dietten kan redusere både systolisk og diastolisk blodtrykk. Effekten er tydeligst hos personer med forhøyet blodtrykk, men også personer med normalt blodtrykk kan oppleve en reduksjon. Vitenskapelig grunnlag DASH-dietten er basert på randomiserte kliniske studier, blant annet DASH-studien og DASH-Sodium-studien. Disse har dokumentert at kostholdet kan senke blodtrykket uavhengig av vektnedgang eller bruk av blodtrykksmedisiner.     Elementer ved kostholdsveiledning for normalisering av høyt blodtrykk Kosthold spiller en betydelig rolle i utviklingen og kontrollen av høyt blodtrykk. En av de viktigste aspektene ved kostholdsveiledning for høyt blodtrykk er å redusere inntaket av natrium (salt) pga for mye salt i kosten kan føre til økt væskeansamling og høyere blodvolum, noe som resulterer i høyere blodtrykk. I tillegg til salt, spiller inntak av kalium, magnesium og kalsium en viktig rolle i å regulere blodtrykket. Dette i positiv forstand. Kostholdsveiledning for høyt blodtrykk fokuserer også på vektkontroll, ettersom overvekt kan øke risikoen for hypertensjon. En Klinisk ernæringsfysiologer hjelper med å utvikle (og mestre) sunne spisevaner, redusere kaloriinntaket og oppnå en sunn vektreduksjon. Gjennom målrettet veiledning og individuelt tilpassede kostholdsplaner er ernæringsfysiologer ofte en avgjørende støttespiller for deg som ønsker en sunnere hjertehelse. Om du i tillegg til høyt blodtrykk har fått påvist høyt kolesterol eller metabolsk syndrom så kan vi hjelpe deg med dette parallellt. Noen fokuspunkter i kostholdsveiledning Redusere saltinntaket uten å gå på bekostning av matglede: Våre kliniske ernæringsfysiologer gir deg praktiske råd for å redusere salt i maten uten å ofre smaken. Vi hjelper deg med å finne smakfulle krydder og sunne alternativer som støtter et lavere blodtrykk og bevarer matgleden. Mat som naturlig senker blodtrykket: Vi veileder deg i å velge matvarer som frukt, grønnsaker, fullkorn og magre proteiner, som bidrar til å senke blodtrykket naturlig. Du får en personlig tilpasset kostholdsplan for å sikre at du når dine mål for hjertehelse. Øke inntaket av kaliumrike matvarer: Våre ernæringsfysiologer hjelper deg med å balansere natriumnivåene ved å øke inntaket av kaliumrike matvarer, som bananer, poteter og grønne grønnsaker. Dette bidrar til bedre blodtrykk og generell hjertehelse. Kombinere kosthold og fysisk aktivitet: Vi gir deg veiledning i hvordan du kan kombinere et balansert kosthold med fysisk aktivitet for å maksimere effekten på blodtrykket. Sammen med våre trenere og eksperter får du en helhetlig plan som passer din livsstil. Du får oppfølging over tid om du ønsker det: Du har muligheten til å få støtte fra oss over tid. Mange synes det er verdifullt med en trygg sammarbeidspartner for å opprettholde motivasjon og justere kostholdsgrep basert på siste blodtrykksmåling eller blodprøve. Spesielt om vektnedgang er avgjørende for normalisering av blodtrykk uten medisiner.     Prioritering av tiltak for effektiv håndtering av høyt blodtrykk Det er mange faktorer som kan påvirke blodtrykket, og som ved alle andre livsstilsrelaterte problemstillinger så er det viktig å få hjelp med å identifisere hva som vil gi best effekt for redusert blodtrykk. Hvilke tiltak som bør prioriteres avhenger av hvem man er, og livsførsel til hver enkelt, men felles for alle er at vektnedgang ved overvekt og fedme er avgjørende for redusert blodtrykk. Tiltak innen stressmestring, aktivitet og kosthold kan hver for seg, eller i fellesskap påvirke blodtrykk i positiv retning. Hva som burde prioriteres avhenger av individuelle forhold og preferanser. Vi er opptatt av å sammen med våre klienter avgjøre hvilke tiltak som er mest gjennomførbare, og samtidig tydeliggjøre hvilke grep som vil gi mest effekt på blodtrykk. Sammen vil vi finne ut av hva som vil gi mest effekt for opplevd innsats. Tilgang på tverrfaglig personell – en trygghet for deg og forsikring om tilgang på riktig hjelp Vi har gode samarbeidspartnere innen trening og psykologisk støtte. Sammen med oss kan vi hjelpe deg å samkjøre riktig trening og kosthold for optimal effekt på blodtrykk og hjertehelse. Om du trenger noen å snakke med rundt vanskelige emner kan vi også koordinere dette via våre partnere av psykologer. Stress og dårlig søvn kan påvirke blodtrykket negativt. Vi har lege som spesialiserer seg på behandling av søvnvansker. Dette er for mange et lurt steg å starte for håndtering av stress og krevende balanse i hverdagen.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Økt risiko for hjertesykdom når vi blir eldreFem tankesett viktig for vektnedgang som skal vare | VektreduksjonLavkarbodiett for vektnedgang: Er det løsningen? Høyt blodtrykk symptomer og diagnostikk Hva er høyt blodtrykk? Høyt blodtrykk, også kjent som hypertensjon, er en tilstand der trykket i blodårene er høyere enn normalt over en lengre periode. Dette kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer og andre helseproblemer. Symptomer og tegn Høyt blodtrykk har ofte ingen symptomer eller tegn, og kan derfor være vanskelig å oppdage. I noen tilfeller kan personer med høyt blodtrykk oppleve hodepine, svimmelhet eller kortpustethet. Diagnostisering Høyt blodtrykk kan diagnostiseres ved å måle blodtrykket med en blodtrykksmåler. Diagnosen avhenger av flere målinger over tid, og kan også inkludere testing av nyrefunksjon og hjertehelse. Forekomst og risikofaktorer I Norge har rundt en av fire voksne høyt blodtrykk, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Årsaker til høyt blodtrykk kan omfatte genetikk, fedme, høyt saltinntak, stress og en inaktiv livsstil.     Generelle kostholdråd for høyt blodtrykk Mat som senker blodtrykket – hva du bør spise Det finnes mange typer mat som senker blodtrykket og fremmer bedre hjertehelse. Ved å inkludere disse matvarene i ditt daglige kosthold, kan du naturlig bidra til å senke blodtrykket og redusere risikoen for komplikasjoner. Her er noen viktige matvarer å fokusere på: Grønnsaker, spesielt grønne bladgrønnsaker: Grønnsaker som spinat, grønnkål og brokkoli er rike på kalium, et mineral som hjelper til med å balansere natrium i kroppen og redusere blodtrykket. Kalium er spesielt viktig for de som ønsker å senke blodtrykket naturlig. Bær, særlig blåbær og jordbær: Bær er rike på flavonoider, som er kjent for å forbedre blodtrykket ved å øke blodkarens elastisitet. Å spise bær regelmessig kan bidra til bedre blodtrykkskontroll. Fet fisk som laks og makrell: Omega-3 fettsyrer, som finnes i fet fisk, er kjent for å redusere betennelser i kroppen og forbedre blodtrykket. Omega-3 bidrar til å forbedre sirkulasjonen og beskytte hjertet. Fullkorn: Havre, brun ris og quinoa er eksempler på fullkorn som kan hjelpe med å senke blodtrykket. Fullkorn er en god kilde til fiber og næringsstoffer som støtter blodkarens funksjon og holder blodtrykket på et sunt nivå. Rødbeter: Rødbeter er kjent for å inneholde høye nivåer av nitrater, som kroppen omdanner til nitrogenoksid. Dette stoffet bidrar til å utvide blodkarene og dermed senke blodtrykket. Å drikke rødbetejuice eller spise rødbeter regelmessig kan gi målbare forbedringer i blodtrykket. Bananer: Bananer er en god kilde til kalium, et mineral som bidrar til å redusere effekten av natrium på blodtrykket. Ved å inkludere bananer i kosten din kan du bidra til å senke blodtrykket naturlig. Disse matvarene utgjør grunnlaget for et sunt høyt blodtrykk kosthold som kan hjelpe deg med å oppnå bedre blodtrykk uten bruk av medisiner. Høyt blodtrykk kosthold – matvarer du bør redusere Selv om det er viktig å fokusere på mat som senker blodtrykket, bør du også være bevisst på matvarer som kan øke blodtrykket. Et balansert høyt blodtrykk kosthold innebærer å redusere inntaket av visse matvarer som er kjent for å bidra til høyt blodtrykk. Her er noen eksempler: Mat med høyt natriuminnhold: Salt er en av de største bidragsyterne til høyt blodtrykk. Ferdigmat, snacks, hermetikk og sauser er ofte fulle av salt. Reduser mengden salt i maten din, og velg alternativer med lite natrium. Dette kan ha en betydelig effekt på blodtrykket. Bearbeidet og fettrik mat: Matvarer som inneholder mettet fett og transfett kan øke risikoen for høyt blodtrykk. Dette gjelder blant annet hurtigmat, fritert mat og bakevarer som inneholder delvis herdet fett. Ved å redusere inntaket av disse matvarene, kan du bedre kontrollere blodtrykket ditt. Søtsaker og sukkerholdige drikker: Høyt sukkerinntak kan bidra til fedme og insulinresistens, som igjen kan føre til høyere blodtrykk. Reduser inntaket av sukkerholdige drikker, kaker, og andre sukkerholdige produkter for å forbedre blodtrykkskontrollen. Alkohol: Selv om moderate mengder alkohol kan ha en viss beskyttende effekt, kan for mye alkohol føre til høyt blodtrykk. Det er derfor viktig å begrense alkoholforbruket for å unngå negative effekter på blodtrykket. Ved å kombinere redusert inntak av disse matvarene med å prioritere mat som senker blodtrykket, vil du skape et balansert høyt blodtrykk kosthold som støtter en sunnere livsstil og bedre blodtrykkskontroll.     DASH-dietten DASH-dietten DASH står for Dietary Approaches to Stop Hypertension og er en kostholdsstrategi utviklet for å bidra til å redusere høyt blodtrykk. Dietten ble opprinnelig utviklet gjennom forskningsprosjekter i regi av amerikanske helsemyndigheter (National Institutes of Health). Hensikt Formålet med DASH-dietten er å redusere blodtrykket gjennom endringer i kostholdet, hovedsakelig ved å øke inntaket av visse næringsstoffer og samtidig redusere inntaket av natrium (salt). Næringsstoffer DASH-dietten fokuserer på et høyt inntak av: Kalium Magnesium Kalsium Fiber Protein fra magre kilder Samtidig vektlegges det å redusere: Natrium (salt) Mettet fett Kolesterol Sukker Matvaregrupper og mengder Et typisk dagsinntak i DASH-dietten består av omtrent 4 til 5 porsjoner grønnsaker, og 4 til 5 porsjoner frukt. I tillegg anbefales 6 til 8 porsjoner fullkorn, og 2 til 3 porsjoner magre meieriprodukter. Når det gjelder magre proteinkilder som kjøtt, fugl og fisk, er anbefalingen inntil 2 porsjoner per dag. Nøtter, frø og belgfrukter inngår gjerne 4 til 5 ganger per uke. Fett og oljer begrenses til 2 til 3 porsjoner per dag, og søtsaker bør begrenses til 5 porsjoner eller færre per uke. Mengdene justeres etter individuelt energibehov. Saltinntak DASH-dietten finnes i to varianter når det gjelder natriuminntak: En standardvariant med opptil 2 300 mg natrium per dag En redusert variant med maksimalt 1 500 mg natrium per dag Reduksjon av natrium anses som sentralt for blodtrykksreduserende effekt. Virkning Forskning har vist at DASH-dietten kan redusere både systolisk og diastolisk blodtrykk. Effekten er tydeligst hos personer med forhøyet blodtrykk, men også personer med normalt blodtrykk kan oppleve en reduksjon. Vitenskapelig grunnlag DASH-dietten er basert på randomiserte kliniske studier, blant annet DASH-studien og DASH-Sodium-studien. Disse har dokumentert at kostholdet kan senke blodtrykket uavhengig av vektnedgang eller bruk av blodtrykksmedisiner.     Kostholdsveiledning for høyt blodtrykk Elementer ved kostholdsveiledning for normalisering av høyt blodtrykk Kosthold spiller en betydelig rolle i utviklingen og kontrollen av høyt blodtrykk. En av de viktigste aspektene ved kostholdsveiledning for høyt blodtrykk er å redusere inntaket av natrium (salt) pga for mye salt i kosten kan føre til økt væskeansamling og høyere blodvolum, noe som resulterer i høyere blodtrykk. I tillegg til salt, spiller inntak av kalium, magnesium og kalsium en viktig rolle i å regulere blodtrykket. Dette i positiv forstand. Kostholdsveiledning for høyt blodtrykk fokuserer også på vektkontroll, ettersom overvekt kan øke risikoen for hypertensjon. En Klinisk ernæringsfysiologer hjelper med å utvikle (og mestre) sunne spisevaner, redusere kaloriinntaket og oppnå en sunn vektreduksjon. Gjennom målrettet veiledning og individuelt tilpassede kostholdsplaner er ernæringsfysiologer ofte en avgjørende støttespiller for deg som ønsker en sunnere hjertehelse. Om du i tillegg til høyt blodtrykk har fått påvist høyt kolesterol eller metabolsk syndrom så kan vi hjelpe deg med dette parallellt. Noen fokuspunkter i kostholdsveiledning Redusere saltinntaket uten å gå på bekostning av matglede: Våre kliniske ernæringsfysiologer gir deg praktiske råd for å redusere salt i maten uten å ofre smaken. Vi hjelper deg med å finne smakfulle krydder og sunne alternativer som støtter et lavere blodtrykk og bevarer matgleden. Mat som naturlig senker blodtrykket: Vi veileder deg i å velge matvarer som frukt, grønnsaker, fullkorn og magre proteiner, som bidrar til å senke blodtrykket naturlig. Du får en personlig tilpasset kostholdsplan for å sikre at du når dine mål for hjertehelse. Øke inntaket av kaliumrike matvarer: Våre ernæringsfysiologer hjelper deg med å balansere natriumnivåene ved å øke inntaket av kaliumrike matvarer, som bananer, poteter og grønne grønnsaker. Dette bidrar til bedre blodtrykk og generell hjertehelse. Kombinere kosthold og fysisk aktivitet: Vi gir deg veiledning i hvordan du kan kombinere et balansert kosthold med fysisk aktivitet for å maksimere effekten på blodtrykket. Sammen med våre trenere og eksperter får du en helhetlig plan som passer din livsstil. Du får oppfølging over tid om du ønsker det: Du har muligheten til å få støtte fra oss over tid. Mange synes det er verdifullt med en trygg sammarbeidspartner for å opprettholde motivasjon og justere kostholdsgrep basert på siste blodtrykksmåling eller blodprøve. Spesielt om vektnedgang er avgjørende for normalisering av blodtrykk uten medisiner.     Stress, søvn og trening - Effektiv veiledning må tilpasses individet Prioritering av tiltak for effektiv håndtering av høyt blodtrykk Det er mange faktorer som kan påvirke blodtrykket, og som ved alle andre livsstilsrelaterte problemstillinger så er det viktig å få hjelp med å identifisere hva som vil gi best effekt for redusert blodtrykk. Hvilke tiltak som bør prioriteres avhenger av hvem man er, og livsførsel til hver enkelt, men felles for alle er at vektnedgang ved overvekt og fedme er avgjørende for redusert blodtrykk. Tiltak innen stressmestring, aktivitet og kosthold kan hver for seg, eller i fellesskap påvirke blodtrykk i positiv retning. Hva som burde prioriteres avhenger av individuelle forhold og preferanser. Vi er opptatt av å sammen med våre klienter avgjøre hvilke tiltak som er mest gjennomførbare, og samtidig tydeliggjøre hvilke grep som vil gi mest effekt på blodtrykk. Sammen vil vi finne ut av hva som vil gi mest effekt for opplevd innsats. Tilgang på tverrfaglig personell – en trygghet for deg og forsikring om tilgang på riktig hjelp Vi har gode samarbeidspartnere innen trening og psykologisk støtte. Sammen med oss kan vi hjelpe deg å samkjøre riktig trening og kosthold for optimal effekt på blodtrykk og hjertehelse. Om du trenger noen å snakke med rundt vanskelige emner kan vi også koordinere dette via våre partnere av psykologer. Stress og dårlig søvn kan påvirke blodtrykket negativt. Vi har lege som spesialiserer seg på behandling av søvnvansker. Dette er for mange et lurt steg å starte for håndtering av stress og krevende balanse i hverdagen.     Les mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Økt risiko for hjertesykdom når vi blir eldreFem tankesett viktig for vektnedgang som skal vare | VektreduksjonLavkarbodiett for vektnedgang: Er det løsningen? #### Høyt kolesterol – kostholdsveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Høyt kolesterol – kostveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning for høyt kolesterol og hjertehelse fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet uten umulige dietter og styrete matlister. Strategi og kostplan utvikles i samarbeid med deg – og er basert på dine nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljer – slik at du slipper usikkerhet, kostregistrering og emballasjetolkning. Kom i gang med målrettet hjelp for redusert kolesterol og bedre balanse mellom helse og livskvalitet. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på høyt kolesterol Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omI permisjonVideokonsultasjonTime på klinikkIselin Schjelle HolenSe alle medarbeidere Kosthold for høyt kolesterol – målrettet veiledning for hjertehelse Kosthold for høyt kolesterol – målrettet veiledning for bedre hjertehelse Hos oss møter du kliniske ernæringsfysiologer med femårig profesjonsutdanning og mastergrad i ernæring. Vi hjelper deg å senke LDL- og totalkolesterol med kostholdsgrep som er praktiske, gjennomførbare og trygge over tid. Du får råd basert på dine blodverdier og vaner – uten nei-matlister eller krevende dietter. Prioritering av tiltak med best effekt på kolesterolet: Vurdering og riktige tiltak: Risiko for hjerte- og karsykdom påvirkes både av livsstil og genetikk. Vi hjelper deg å tydeliggjøre hvilke grep som gir størst effekt for deg og ditt kolesterol – enten det handler om vektendring, fibermengde, sammensetningen, fettkvalitet i kostholdet eller enkle matbytter. Sammen legger vi en plan du mestrer og som er direkte målrettet for redusert kolesterol til målverdi.  Det handler ikke bare om å kutte ut – erstatt rett: Ikke kutt alt - finn balansen: De fleste har hørt at man bør redusere mettet fett og sukker for å senke kolesterolet – og det stemmer. Men det mange ikke vet, er at dette bare er halve rådet. Den virkelige effekten kommer først når man erstatter noe av det mettede fettet med umettet fett og samtidig øker inntaket av fiber.Det handler ikke om å kutte ut alt fett og sukker fra kostholdet, men om å skape en bedre balanse av riktig type næring, som faktisk påvirker blodfettverdiene. Vi hjelper deg å finne den rette kombinasjonen som fungerer for deg – slik at du får både bedre kolesterolverdier og et kosthold du trives med over tid. Vi hjelper deg med vekt og kolesterol – uten ekstreme tiltak: Kroppsvekt og kolesterol: Selv små vektreduksjoner kan gi tydelig forbedring i både kolesterol, blodsukker og blodtrykk. Ved behov hjelper deg med en bærekraftig strategi som virker på lang sikt – uten kaloritelling, sultstrategier eller dietter som kan skade hjertehelsen. Hos oss handler vektnedgang om gode rutiner, trygg oppfølging og matvaner som kroppen trives med. Målbare forbedringer på neste blodprøve: Resultat på blodprøven: Når du gjør riktige endringer i kostholdet, vil resultater synes allerede etter 6–8 uker. LDL-kolesterolet faller, HDL-kolesterolet styrkes (spesielt om du øker aktivitet og kutter røyken), og triglyseridnivåene stabiliseres. Vi hjelper deg å tolke prøvesvar og målretter kostholdsgrep for din profil slik at du kan slippe medisiner eller kan kutte ned på nåværende doser i fremtiden. Oppfølging når du trenger det - tilpasset deg: Fleksibel oppfølging: Du kan få støtte fra oss over tid dersom du ønsker det. Mange opplever det som verdifullt å ha en fagperson å sparre med for å holde motivasjonen oppe, justere kosthold etter nye blodprøver og finne balansen i ulike perioder gjennom året. Hos oss får du fleksibel oppfølging uten forpliktelser – vi tilpasser hjelpen etter behovet ditt. Er du blitt usikker på om mettet fett er sunt eller usunt? Noen studier og personer i media har de siste årene skapt tvil om hvor effektivt det er å redusere inntaket av mettet fett for å senke kolesterolet og for hjertehelse. I forskning er det viktig å være åpen for ny kunnskap, og nye funn kan endre hvordan vi forstår både kroppen og kosthold. Likevel har ingen av de nyere studiene klart å motbevise nasjonale- og internasjonale helsemyndigheters anbefalinger om sammenhengen mellom mettet fett og høyt kolesterol.Forskning på enkeltstående næringsstoffer, som mettet fett, er komplisert. Vi mennesker er forskjellige – vi spiser ulik mat, i ulike mengder. I tillegg varierer søvn, aktivitetsnivå, stress og kroppsvekt. Da det er flere ting som kan øke kolesterolet, og det er flere ting som kan øke risiko for åreforkalkning/hjertesykdom, så er det komplisert å isolere effekt av mettet fett. Denne kompleksiteten må være en av grunnene til at alternative aktører i mediabildet ikke har forstått det store bildet. To grunner til misstolkning av forskning: Ved fedme vil vektnedgang i seg selv senke kolesteroletMange gode studier viser at kolesterolet går ned ved vektnedgang – uavhengig av hva man spiser, så lenge man er i et kaloriunderskudd. Hvis en studie som skal undersøke effekten av mettet fett ikke kontrollerer for vektnedgang hos forsøkspersoner så vil man antakeligvis konkludere feil.Hva mettet fett erstattes med er avgjørende for god effekt på kolesteroletRådet om å spise mindre mettet fett er kun halvparten av anbefalingen. Hele anbefaling innebærer å redusere mettet fett om det er for høyt og erstatte det med sunt fett, nemlig umettet fett. Hvis en studie kun måler effekten av lavere inntak av mettet fett, uten å undersøke hva denne maten erstattes med, så er studien ikke aktuell for å vurdere anbefaling. For eksempel om forsøkspersoner redusere mettet fett og samtidig øker inntak av karbohydrater uten fiber så er det forventet at kolesterolet ikke går ned i vesentlig grad.  Fiber er bra og HDL kolesterol er positivt Ved beskjed fra legen om at kolesterolet er blitt for høyt så er det vanlig å bli opptatt av «alt som er farlig». Det er lurt å spise mindre mettet fett og sukker, men det er også viktig å være klar over hva man burde spise mer av for å effektivt redusere LDL-kolesterolet. Mat med fiber er en av disse tingene. Nok fiber i kostholdet er essensielt for både lavere kolesterol og for å styrke kropp og blodårer til å bli mer motstandsdyktig mot opptak av LDL-kolesterol fra blod til blodårevegg (første steg i åreforkalkning/plakk/aterosklerose).HDL-kolesterol er det «gode kolesterolet» i blod. Det er bra fordi det transporterer LDL-kolesterolet vekk fra blodet og tilbake til lever for nedbrytning. Trening og røykeslutt er blant annet effektivt for økt HDL. Våre 11 viktigste prioriteringer i hjelp ved høyt kolesterol Vi prioriterer kostholdstiltakene som har størst effekt på kolesterol og hjertehelse – tilpasset din medisinske situasjon, hverdag og gjennomføringsevne. Dette gir mer treffsikker hjelp enn generelle råd eller standard dietter. Under finner du de viktigste fokusområdene vi vurderer sammen med deg for trygg, målrettet og realistisk endring. Vi prioriterer kostholdstiltakene som har størst effekt på kolesterol og hjertehelse – tilpasset din medisinske situasjon, hverdag og gjennomføringsevne. Dette gir mer treffsikker hjelp enn generelle råd eller standard dietter. Under finner du de viktigste fokusområdene vi vurderer sammen med deg for trygg, målrettet og realistisk endring. 1. Kartlegging av diagnostisert hjertesykdom og risikoprofil 1. Risikoprofil En grundig kartlegging av din helsesituasjon er alltid første steg. Vi vurderer diagnostisert hjertesykdom, annen samsykelighet, tidligere blodprøver, medisinbruk, familiehistorie og eventuelle genetiske risikofaktorer. Disse faktorene påvirker både hvilke tiltak som er trygge, og hvilke som vil gi størst effekt på kolesterolverdier og hjertehelse. Kartleggingen gjør at vi kan prioritere riktig fra start og unngå tiltak som ikke er relevante for akkurat din situasjon. 2. Fettkvalitet i kostholdet 2. Fettkvalitet Fettkvalitet er en av de mest avgjørende faktorene for LDL-kolesterol. Mange tror at løsningen er å spise minst mulig fett, eller å unngå mettet fett helt – men dette gir ikke nødvendigvis god effekt. Det som har tydeligst dokumentasjon, er å redusere inntaket av mettet fett dersom det er høyt, samtidig som man øker inntaket av umettet fett. Denne kombinasjonen gir merkbar forbedring i LDL-kolesterol.Vi vurderer derfor hvordan fettkvaliteten faktisk ser ut i ditt kosthold, og hvordan vi kan justere balansen på en måte som fungerer i praksis. Det handler ikke om å spise lite fett, men å spise en sammensetning som støtter hjertehelsen. Dersom man kun reduserer mettet fett og i stedet får i seg mer mat med lite fiber (f.eks. raffinerte karbohydrater), blir effekten på LDL som regel liten. Riktig fettkvalitet gir langt bedre resultat – og dette tilpasses dine matvaner og preferanser. 3. Fiberinntak og effekt på kolesterol 3. Fiberinntak Fiber – særlig løselig og fermenterbar fiber – spiller en sentral rolle i kolesterolregulering og hjertehelse. Løselig fiber bidrar til å redusere LDL-kolesterol ved å binde galle i tarmen og øke utskillelsen, noe som gjør at kroppen må bruke kolesterol fra blodet til å lage ny galle. Denne effekten oppnås først når fiberinntaket når et terapeutisk nivå, og vi hjelper deg å øke til et nivå som gir målbar forbedring.I tillegg fermenteres enkelte typer fiber av tarmens mikrobiota. Dette gir produksjon av kortkjedede fettsyrer (SCFA), som blant annet reduserer lavgradig systemisk inflammasjon og støtter en sunn blodårefunksjon. En bedre fungerende årevegge gjør det mindre sannsynlig at LDL-partikler “tas opp” og bidrar til utvikling av aterosklerose. Vi kartlegger derfor hvor du ligger i dag, og legger en plan for et fiberinntak som både gir effekt og fungerer i hverdagen. 4. Måltidsrytme, sultregulering og hjertehelse 4. Måltidsrytme Hvordan måltidene fordeles gjennom dagen påvirker evnen til å følge planen, velge mat som støtter god hjertehelse og unngå mønstre som svekker effekten av kostholdstiltakene for kolesterol. Når man blir skrubbsulten, øker kroppen utskillelsen av sulthormonet ghrelin og stresshormonet kortisol. Det gjør det langt vanskeligere å holde seg til de matvalgene som gir best effekt – og kan føre til et inntak der både fettkvaliteten og fiberandelen blir mindre gunstig.Vi tilpasser derfor måltidsrytmen sammen med deg, slik at energien fordeles på en måte som gjør det enklere å spise som planlagt og ta gode valg i praksis. Det finnes ingen fasit på hvor mange måltider som er riktig; rytmen må tilpasses preferanser, rutiner og hverdagsliv. Når du unngår perioder med sterk sult, blir hverdagen ofte roligere, valgene enklere og det blir lettere å opprettholde et kosthold som gir forbedring i både kolesterol og vekt. 5. Støtte til vektnedgang ved overvekt 5. Vektnedgang Overvekt og fedme påvirker kolesterolnivåene, og selv moderat vektnedgang kan gi tydelige forbedringer i LDL, HDL og triglyserider. Vektnedgang må likevel tilpasses individuelt – både i tempo, metode og kaloriunderskudd – for å sikre at prosessen er trygg, gjennomførbar og bærekraftig. Vi vurderer din forbrenning, aktivitetsnivå, sultsignaler og tidligere erfaringer, og legger en plan som gjør det mulig å redusere vekten uten økt stress, skrubbsult eller rigid kontroll.For mange gir en kombinasjon av riktig fettkvalitet, tilstrekkelig fiber, god måltidsrytme og et moderat, stabilt energiunderskudd de beste resultatene. Vi følger deg tett gjennom prosessen og tilpasser tiltakene for å sikre at de fungerer i ditt hverdagsliv og samtidig gir målbar forbedring i både kolesterol og generell hjertehelse. 6. Anbefalinger for fysisk aktivitet og trening 6. Fysisk aktivitet Regelmessig fysisk aktivitet har en tydelig og dokumentert effekt på både kolesterolprofilen og den generelle hjertehelsen. Aktivitet kan bidra til å senke triglyserider, øke HDL-kolesterol og styrke blodårenes evne til å håndtere belastning og inflammasjon. Effekten kommer ikke bare av treningsmengde, men av å finne et aktivitetsnivå som faktisk er mulig å gjennomføre over tid.Vi kartlegger ditt utgangspunkt – alt fra nåværende aktivitetsnivå og tidligere erfaring til preferanser og eventuelle begrensninger – og tilpasser anbefalingene deretter. For noen vil en økning i hverdagsaktivitet gi best effekt, mens andre har nytte av en kombinasjon av kondisjonstrening og styrketrening. Målet er en aktivitetsplan som støtter kolesterolsenkende tiltakene, bygger kapasitet gradvis og passer inn i din faktiske hverdag. 7. Vurdering av kolesterolrike/-lignende substanser 7. "Kolesterolstoffer" Enkelte mat- og drikkevarer kan påvirke kolesterolet direkte, uavhengig av fettkvalitet og energiinnhold. Et kjent eksempel er ufiltrert kaffe, som inneholder stoffene cafestol og kahweol. Disse forbindelsene kan øke LDL-kolesterolet betydelig hos enkelte – og effekten kan være større enn mange er klar over. Også andre matvarer, kosttilskudd og naturpreparater kan påvirke kolesterolverdier på måter som ikke nødvendigvis er intuitive.Vi gjennomgår derfor hva du vanligvis drikker og spiser, inkludert kaffevarianter, drikkemønster og eventuelle produkter som kan ha en kolesteroløkende effekt. Målet er ikke nødvendigvis å fjerne noe helt, men å finne et mønster eller alternative løsninger som gir bedre balanse og støtter de øvrige tiltakene for kolesterolsenking. 8. Matvareberikning (beta-glukaner og plantesteroler) 8. Matvareberikning Matvarer beriket med beta-glukaner eller plantesteroler kan gi en målbar og dokumentert reduksjon i LDL-kolesterol når de brukes riktig. Beta-glukaner fra havre og bygg bidrar til å redusere kolesterol ved å danne en viskøs gel i tarmen som binder galle og øker utskillelsen – en mekanisme som på mange måter ligner effekten av løselig fiber. Plantesteroler virker på en annen måte: de konkurrerer med kolesterol om opptaket i tarmen, noe som kan senke LDL-nivåene ytterligere hos personer som responderer godt.Berikede produkter kan være nyttige som et supplement til andre tiltak, men ikke alle tåler dem like godt eller liker smaken. Vi vurderer derfor om denne typen matvarer er aktuelle for deg, hvilken dose som må til for at det faktisk skal ha effekt, og hvordan de kan inngå i kostholdet på en praktisk måte dersom du ønsker å bruke dem. 9. Begrenset inntak av alkohol og sukker ved høye triglyserider 9. Alkohol og sukker Triglyserider påvirkes ofte raskt og tydelig av både alkohol og sukker. Alkohol brytes ned i leveren før andre næringsstoffer, og dette fortrenger normal fettmetabolisme. Resultatet kan bli økt produksjon og opphopning av triglyserider i blodet. Et høyt inntak av sukker og raffinerte karbohydrater kan ha lignende effekt ved å stimulere leveren til å produsere mer fettstoffer.Vi vurderer derfor hvordan alkohol, søtsaker og raske karbohydrater inngår i hverdagen din, og finner nivåer som gir målbar forbedring i triglyseridene uten at det går på bekostning av matglede eller sosial hygge. Målet er ikke strenge forbud, men en fleksibel og gjennomførbar tilnærming hvor riktige mengder og et balansert mønster gir best mulig effekt i blodprøvene – og samtidig fungerer i ditt faktiske liv. 10. Ivaretakelse av tilleggsutfordringer 10. Tilleggsutfordringer Mange med høyt kolesterol har også andre helseutfordringer som påvirker hvilke kostholdstiltak som er trygge og realistiske. Høyt blodtrykk, mageplager, IBS, diabetes, stoffskifteproblemer og ulike medisiner kan endre hvordan kroppen reagerer på både fettkvalitet, fiber, måltidsrytme og aktivitet. Tiltak som er effektive for kolesterol, må derfor vurderes i lys av hele helhetsbildet – ikke i isolasjon.Vi kartlegger hvilke tilleggsutfordringer du har, hvordan de påvirker hverdagen din, og hvilke tiltak som gir best mulig samlet effekt. Det kan innebære å justere fibermengde ved mageplager, vurdere saltreduksjon ved høyt blodtrykk, prioritere stabilt energiinntak ved diabetes eller tilpasse treningsmengde ved belastningsrelaterte plager. Målet er at alle tiltakene skal virke sammen, ikke mot hverandre – slik at både kolesterol, symptomer og generell helse forbedres på en trygg og integrert måte. 11. Strategier for unntaksperioder og sosiale situasjoner 11. Unntaksperioder Endringer i kolesterol og hjertehelse skjer over tid, og derfor må kostholdstiltakene fungere også når hverdagen ikke er helt «etter planen». Ferier, helger, reiser og sosiale settinger kan innebære mer energitett mat, uregelmessige måltider eller matvalg man ikke styrer helt selv. Uten gode strategier kan slike perioder føles krevende, men de trenger ikke forstyrre fremgangen.Vi hjelper deg å finne et nivå av fleksibilitet som både ivaretar helsen og gir rom for matglede og sosiale opplevelser. Det kan handle om å definere hva som er viktigst å prioritere, hvilke tiltak som gir størst gevinst å holde fast ved, og hvordan du kan navigere situasjoner der valgene er begrenset. Målet er at du skal føle trygghet, kontroll og forutsigbarhet – og vite at fremgangen i kolesterol og hjertehelse fortsatt holder seg, selv når hverdagen varierer. Vi tror på en helhetlig og individuell tilnærming til normalisering av kolesterol – der både helse, trivsel og resultater ivaretas. Vårt mål er at du skal oppnå en god hjertehelse som du kan leve med – uten stress, skyldfølelse eller rigiditet. Vi prater om både høyt kolesterol og vektnedgang Vennligst godta marketing, statistics-informasjonskapsler for å se denne videoen. Daglig leder og klinisk ernæringsfysiolog Helge Andreas Felberg holder foredrag på tema hjertehelse og hvordan senke kolesterolnivået i forbindelse med Hjerte-rehab-gruppe Helse SørØst. Vennligst godta marketing, statistics-informasjonskapsler for å se denne videoen. Studio Vektnedgang hvor vi prater om vektnedgang ved overvekt og fedme. Til stede i panelet er fra v. Christian Lyckander, Katrine Pettersen, Helge Andreas Felberg (daglig leder). Vennligst godta marketing, statistics-informasjonskapsler for å se denne videoen. Online webinar på tema vektnedgang for individer med overvekt eller fedme. Levert av C. Lyckander og K. Pettersen. Persontilpasset kosthold for høyt kolesterol og hjerthelse Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med god og trygg erfaring innen hjertehelse og høyt kolesterol. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time for hjelp med høyt kolesterol fra ernæringsfysiolog Få kostveiledning for høyt kolesterol med målrettet veiledning – ingen skjulte kostnader eller helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for høyt kolesterol Hvordan kan klinisk ernæringsfysiolog hjelpe meg med høyt kolesterol? Du får hjelp til å forstå hva som påvirker kolesterolet ditt og hvilke tiltak som gir effekt for deg. Sammen jobber dere med konkrete endringer i fettkvalitet, matvalg og måltidsmønster. Veiledningen tilpasses din hverdag slik at det er mulig å gjennomføre over tid. Målet er å forbedre kolesterolnivået på en realistisk og varig måte. Hvordan jobber dere konkret med kosthold ved høyt kolesterol? Vi starter med å kartlegge kostholdet ditt og hvilke faktorer som påvirker kolesterolet. Deretter identifiserer vi hvilke endringer som har størst effekt for deg. Du tester tiltakene i praksis, og vi justerer underveis. Dette gir en mer presis tilnærming enn generelle råd. Hva er viktigst å endre i kostholdet for å senke kolesterol? For mange handler det om å forbedre fettkvaliteten i kostholdet og gjøre målrettede justeringer i matvalg. Samtidig varierer det hva som har størst effekt fra person til person. Derfor prioriterer vi tiltak basert på din situasjon. Små, riktige endringer kan gi betydelig effekt. Hvorfor fungerer ikke generelle råd for kolesterol for alle? Generelle råd tar ikke hensyn til individuelle forskjeller i kosthold, genetikk og livsstil. Mange gjør endringer uten å vite om de påvirker kolesterolet i riktig retning. Med individuell veiledning blir tiltakene mer målrettede. Det gjør det enklere å oppnå effekt. Må jeg kutte ut mye mat for å få bedre kolesterol? Nei, de fleste trenger ikke å kutte ut store deler av kostholdet. Vi fokuserer på å bytte ut og justere fremfor å fjerne mest mulig. Målet er å gjøre endringer som gir effekt uten å gjøre kostholdet unødvendig begrenset. Dette gjør det lettere å opprettholde resultatene. Hvordan vet dere hvilke tiltak som faktisk påvirker kolesterolet mitt? Vi jobber strukturert med tiltak som er kjent for å påvirke kolesterolnivået, og tilpasser dette til deg. Du tester endringer i praksis, og vi følger utviklingen over tid. Dette gir et tydeligere bilde av hva som fungerer. Justering underveis er en viktig del av prosessen. Kan kostholdsveiledning redusere behovet for kolesterolmedisiner? Riktige kostholdstiltak bidrar til bedre kolesterolnivå og kan for de fleste redusere behovet for medisiner. Nedjustering eller kutt av medisinbruk vurderes alltid i samarbeid med lege. Hvor raskt kan jeg forvente forbedring i kolesterolet? Mange opplever forbedring når tiltakene treffer riktig. Hvor raskt det skjer varierer fra person til person. Noen ser endring i løpet av relativt kort tid, mens andre trenger mer oppfølging. Kontinuitet og justering er viktig for best resultat. Hvordan tilpasses veiledningen til min livssituasjon? Vi tar hensyn til arbeid, familie, rutiner og preferanser. Tiltakene skal fungere i praksis, ikke bare i teori. Du er aktivt med i prosessen og påvirker hva som gjøres. Dette gir bedre gjennomføring og bedre resultat. Hvordan kommer jeg i gang med hjelp for høyt kolesterol? Du kan enkelt bestille time via nettsiden og få oppfølging tilpasset din situasjon. Sammen jobber dere strukturert med tiltak som gir effekt. Du får tydelig retning og hjelp til å gjennomføre endringene. Målet er å forbedre kolesterolet på en måte som fungerer over tid. Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? Vi ser på matvalg, livsstil og blodprøver. Målet er å redusere kolesterolverdier gjennom kostholdstiltak.Kartlegging av kosthold, vaner og mål.Vurdering av fysiologiske behov og blodlipidprofil.Identifisering av tiltak som senker kolesterol.Tilbud om skreddersydd plan dersom det er aktuelt.👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Vanlig tematikk i første time:Kartlegging av ernæringsproblemer, symptomer og påvirkende faktorer.Forståelse av sammenhengen mellom problemstilling og effektive tiltakIdentifisering av prioriterte tiltak med best effekt.Vurdering og kalkulering av fysiologiske behov, som forbrenning eller væskebehov.Intervju om kosthold og tilbud om skreddersydd kostholdsplan, vanligvis over to 60-minutters konsultasjoner.Samtykke til kommunikasjon med fastlege eller annet relevant helsepersonell om det skulle være verdifult. Oppfølging og videre prosess: Oppfølging sikrer varig effekt.Vi vurderer resultater og justerer tiltak.Vi hjelper deg å etablere gode hjertevennlige vaner.Vi samarbeider med fastlege dersom du ønsker det. Vi tilbyr oppfølging, støtte og motivasjon til gjennomføring av kostholds- og livsstilsendringer. Antall konsultasjoner tilpasses etter ditt ønske, problemstilling og kompleksitet. Hyppigheten av oppfølging varierer fra person til person, og vi tilpasser oss dine behov og budsjett.Vanlige temaer i oppfølging:Vurdering av effekt og gjennomførbarhet.Justering av tiltak ved behov.Motiverende samtale/intervju (MI)Økt kunnskap om kroppslige reaksjoner og effektive grep for å mestre utfordrende situasjoner.Våre ernæringsfysiologer samarbeider med fastlege og annet relevant helsepersonell der det er hensiktsmessig. Kun på ditt samtykke. Kostholdsplan for høyt kolesterol: En plan kan bidra til å redusere kolesterolverdier gjennom matvalg.Lages i samarbeid med ernæringsfysiologen.Tilpasses preferanser og livsstil.Praktiske løsninger for hjertevennlig kosthold.Fokus på varige endringer fremfor kortsiktige grep.👉 Les om skreddersydd kostholdsplan Vi tilbyr skreddersydd kostholdsplan tilpasset ulike helseproblemstillinger og målsetninger. Planen utvikles i samarbeid mellom klinisk ernæringsfysiolog og deg som klient for å sikre individuell tilpasning og bærekraftige endringer.Våre planer tar hensyn til din livsstil, personlige preferanser, fysiologiske behov, og inkluderer fleksibilitet for sosiale situasjoner og favorittmat.Vi unngår restriktive dietter og fokuserer på enkle, praktiske løsninger som integreres i hverdagen din.En god kostholdsplan gir ikke bare veiledning for måloppnåelse, men tilfører også verdi i form av mindre sult, økt energi og velvære.Vi følger vitenskapsbaserte metoder for å sikre best mulig resultat for deg.Det må forventes x2 timer for ferdigstilling av kostholdsplan (Førstekonsultasjon + 60min oppfølgingstime). Det kan ta kortere tid. Prosess en gjennomsiktig da du er deltakende i utarbeidelse.Ved behov for plan som tar hensyn til flere enn to problemstillinger samtidig kan det ved unntakstilfeller forekomme at vi trenger x3 timer for ferdigstilling.Du får tilbud om oppfølging for mestring og motivasjon for å løse din utfordring.Les mer om våre kostholdsplaner. Kostholdsveiledning for din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Vi tilbyr skreddersydd kostholdsplan tilpasset ulike helseproblemstillinger og målsetninger. Planen utvikles i samarbeid mellom klinisk ernæringsfysiolog og deg som klient for å sikre individuell tilpasning og bærekraftige endringer.Våre planer tar hensyn til din livsstil, personlige preferanser, fysiologiske behov, og inkluderer fleksibilitet for sosiale situasjoner og favorittmat.Vi unngår restriktive dietter og fokuserer på enkle, praktiske løsninger som integreres i hverdagen din.En god kostholdsplan gir ikke bare veiledning for måloppnåelse, men tilfører også verdi i form av mindre sult, økt energi og velvære.Vi følger vitenskapsbaserte metoder for å sikre best mulig resultat for deg.Det må forventes x2 timer for ferdigstilling av kostholdsplan (Førstekonsultasjon + 60min oppfølgingstime). Det kan ta kortere tid. Prosess en gjennomsiktig da du er deltakende i utarbeidelse.Ved behov for plan som tar hensyn til flere enn to problemstillinger samtidig kan det ved unntakstilfeller forekomme at vi trenger x3 timer for ferdigstilling.Du får tilbud om oppfølging for mestring og motivasjon for å løse din utfordring.Les mer om våre kostholdsplaner. Mer om kosthold og høyt kolesterol DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseHva er kolesterol og åreforkalkning?Symptomer og tegnDiagnostiseringForekomst og risikofaktorerHøyt kolesterol og risikofaktorer for hjertesykdomHva betyr blodprøven?Overvekt og hjertehelseKosthold for lavere LDL-kolesterolHDL kolesterol og falsk positiv økningGenetisk predisposisjonLes mer i vårt artikkelbibliotekHva er kolesterol og åreforkalkning? Det florerer mange kostholdsråd med lovnader om bedre helse og sterkere hjerte. Det kan være vanskelig å orientere seg i jungelen rundt hvilke råd som gir effekt eller ikke, og hvilke råd som gir liten eller stor effekt. Behandlingstiltak for å unngå og redusere utvikling av åreforkalkning står i høysete. Dette er viktig da åreforkalkning gjør blodårene stivere og trangere. Denne kombinasjonen uheldig da det øker trykket på innsiden av åreveggen og øker risikoen for turbulens i blodflyten som kan føre til at større eller mindre «klumper» løsner i de trange partiene i blodårene. Disse kan «sette seg fast» i mindre blodårer rundt om i kroppen og stoppe blodtilførsel til ulike organer. Det er dette som omtales som blodpropp og infarkt. Blant annet høyt kolesterol og høyt blodtrykk øker risikoen for åreforkalkning og er viktige behandlingsområder. Siden 19070-taller et er utviklet effektive medisiner som har bidratt til å halvere dødsrisiko for hjerte-/karsykdom. Medisinering er svært viktige tiltak, men det løser ikke nødvendigvis årsakene til problemet. Det er flere årsaker til høyt kolesterol og blodtrykk, og kosthold og aktivitet er to av dem. Hva er kolesterol? Kolesterol er en fettlignende substans som finnes i kroppen og maten vi spiser. Når nivåene blir for høye, kan kolesterol bygge seg opp i blodårene, noe som kan føre til åreforkalkning eller aterosklerose. Åreforkalkning gjør blodårene trangere og mindre elastiske, og dette øker risikoen for blodpropper og hjerteproblemer. Kolesterol er en fellesbetegnelse på ulike kolesterol-stoffer. Høye nivåer av “dårlig” LDL-kolesterol i blodet kan føre til oppbygging av plakk i arteriene, øke risikoen for hjertesykdom, og dermed potensielt føre til hjerteinfarkt eller hjerneslag. Man kan også rettet tiltak mot “å styrke” blodårenes motstandskraft til å lagre kolesterol i åreveggen, og det gjøres vha tiltak som reduserer lavgradig systemisk inflammasjon i blodbanen.     Symptomer og tegn Høyt kolesterol gir vanligvis ingen symptomer eller tegn, og det er derfor viktig å sjekke kolesterolnivået regelmessig ved hjelp av en blodprøve. Personer med risikofaktorer bør ta en blodprøve en gang hvert femte år (se under). Hyppigere kontroller om etablert forhøyet kolesterol, eller hjertesykdom i familien. For personer som ikke har noen risikofaktorer, kan en blodprøve tas sjeldnere, for eksempel hvert tiende år.     Diagnostisering Høyt kolesterol diagnostiseres ved å ta en blodprøve som viser nivåene av LDL-kolesterol og HDL-kolesterol i blodet. Normalt bør LDL-kolesterolet ligge under 3,0 mmol/L, mens HDL-kolesterolet bør ligge over 1,0 mmol/L for menn, og over 1,3 mmol/L for kvinner etter overgangsalder.     Forekomst og risikofaktorer I Norge har omtrent halvparten av alle voksne høye kolesterolnivåer, og hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken. Risikofaktorer til høyt kolesterol og hjerte- og karsykdommer inkluderer fedme, inaktivitet, usunt kosthold, røyking, høyt blodtrykk, og arvelighet.     Høyt kolesterol og risikofaktorer for hjertesykdom Årsaker til høyt kolesterol og åreforkalkning har flere årsaker og er kompleks. Viktige risikofaktorer er blant annet genene våre, røyking, lavt aktivitetsnivå, mye stress, lite søvn, uheldig kosthold m.m. Summen av alle disse tingene dekker godt hva som kan omtales som en overordnet vurdering av livsstil innen helse. De ulike delene av livsstilen påvirker hjerte og kar på ulike måter. Grovt sett kan det deles inn i to avgjørende reaksjonsveier: Faktorer som øker mengde LDL-kolesterol i blod. Faktorer som øker lavgradig systemisk betennelse. Dette skal ikke forveksles med “bokhandel-literatur” som tar for seg “betennelsesdempende mat”. Det blir for unyansert. Konsekvenser av denne tilstanden er at kroppen ikke klarer å gjøre ulike oppgaver den er ment til å gjøre. Et eksempel er at blodåreveggen lagrer uheldig kolesterol.     Blodprøve for hjertehelse og betydningen av dem Hos fastlegen måles blant annet totalkolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol, triglyserider (TG), og blodtrykk. Dette kan oppleves forvirrende. I denne artikkelen håper vi på å forklare disse termene og presentere hvordan man kan påvirke disse verdiene. La oss starte med det helt overordnede: LDL-kolesterol: Type kolesterol vi ikke ønsker skal være for høyt, da det kan «sette seg fast» i blodåreveggen og starte åreforkalkning. HDL-kolesterol: Transporterer LDL-kolesterolet vekk fra blodårene og til lever for nedbrytning. HDL er hva som omtales «det gode kolesterolet». Total-kolesterol: Summen av LDL- og HDL-kolesterol. Triglyserider: Fettsubstanser som brukes til energi av blant annet muskler. Dette transporteres i blod for å gjøres tilgjengelig for ulikt vev. Høyt blodtrykk: Forteller hvor stort press det er på innsiden av blodårene. Risiko for hjertesykdom Normale verdier av kolesterol i blod er viktig. Grunnen til dette er at om kolesterolet forblir høyt over tid så øker risikoen for at kolesterolet blir lagret i blodåreveggen. Dette er hva som omtales som  åreforkalkning, eller aterosklerose. Det betyr i praksis at blodåreveggen blir hardere og mindre fleksibel, som igjen fører til høyt blodtrykk fordi åreveggen ikke klarer å utvide seg i takt med blodgjennomstrømning. Om åreforkalkningen får vokse ved at mer og mer kolesterol “hoper seg opp og forkalkes” i blodåreveggen, så blir åpningen inne i årene desto trangere. En trang blodåre er uheldig da det kan løsne små biter av forkalket masse som kan sette seg fast i mindre blodårer. Om det setter seg fast i kransarteriene som forsyner hjertemuskelen med blod så omtales dette som hjerteinfarkt eller Angina Pectoris.     Kort om overvekt og hjertehelse Overvekt og fedme er den største bidragsyteren til uheldig fettstoff- og kolesterolprofil, høyt blodtrykk og blodsukkerforstyrrelser. Linken mellom høy vekt og hjerte-/karsykdom omtales som metabolsk syndrom. Vektnedgang, økt aktivitet og sunnere kostholdsvalg vil i de aller fleste tilfeller forebygge utvikling av metabolsk syndrom og hjertesykdom. Vektnedgang er komplekst i praksis, men teorien er soleklar. Mindre mengde mat og økt aktivitet i riktige forhold gir kcal-underskudd og vektnedgang. Dette er forvirrende i praksis, men tre viktige poenger for vedvarende vektnedgang er følgende: Tre nyttige fokus Strategi for vektnedgang og sunt kosthold er ikke nødvendigvis det samme. Vektnedgang handler om kalorier. Det er kalorier i både sunn og usunn mat. Selv om det er ulike mengder kalorier i ulike matvarer og ulike næringsstoffer så er det fortsatt total mengde mat som avgjør hvor mange kalorier man spiser og drikker over tid. Hold det enkelt. Mindre mengde mat gir mindre kalorier. Unngå slitsom telling av kalorier og veiing av mat. Det skaper mer styr enn verdi. For langsiktig vektnedgang fokuser på å ikke bli skrubbsulten ved å spise mellommåltid før større måltider og kosestunder. Reduser mengde mat i større måltider. Om du ikke har noen sykdommer eller plager så glem «nei-mat». Alt er «ja-mat» i riktige mengder. Fellesnevneren for populærdietter og rigide kostholdsråd er at de aller fleste er vanskelige å opprettholde over tid og de er ofte vanskelig å kombinere med et sosialt og godt liv. Mange av disse tiltakene stimulerer også til sterk sultfølelse og øker appetitthormonene som «tvinger oss» til å spise raskt og større mengder. Over tid så «taper» vi alltid over sulthormonene våre.     Kostholdstiltak for lavere LDL-kolesterol For å redusere total- og LDL-kolesterolnivåene er det viktig å følge flere kostholdstiltak. Vektnedgang ved overvekt og fedme, redusert inntak av mettet fett fra kilder som er høye på typene Redusert inntak av kilder til mettet fett av typene laurinsyre, myristinsyre og palmitinsyre, og økt inntak av umettet fett fra kilder som for eksempel nøtter er essensielle grep. Videre bør man unngå transfett, da dette øker LDL-kolesterolet betydelig. Inkludering av fiberrik mat, spesielt betaglukaner fra havre, og plantesteroler fra margarinen Vita Pro Aktiv kan også hjelpe. Et økt inntak av frukt og grønnsaker, opp til 800g per dag, og valg av fullkornsprodukter bidrar til redusert risiko for hjertesykdom. For mer omfattende og personlig tilpasset veiledning, anbefaler vi en konsultasjon med en klinisk ernæringsfysiolog. Vi hjelper deg med å mestre kostholdsomleggingen for lavere kolesterol og bedre helse. Høyt kolesterol mat – hva du bør redusere For å senke kolesterolnivået, er det viktig å være oppmerksom på hvilke matvarer som har negativ innvirkning på kolesterolet. Matvarer rike på mettet fett og transfett er kjent som høyt kolesterol mat, og det er anbefalt å redusere inntaket av disse. Typiske kilder til høyt kolesterol mat inkluderer: Meieriprodukter med høyt fettinnhold som helmelk, fløte og smør. Selv om disse kan være en del av kostholdet ditt, er det lurt å bruke dem i mindre mengder og bytte til magrere alternativer som lettmelk eller plantebaserte alternativer. Bearbeidet kjøtt som bacon, pølser og spekemat er rike på både salt og mettet fett. Dette er mat som kan bidra til å øke LDL-kolesterolet, så det er en fordel å redusere disse i kostholdet ditt. Friterte matvarer inneholder ofte transfett, en fettvariant som er særlig skadelig for kolesterolet. Ved å velge mindre fritert mat kan du gjøre en betydelig innsats for å senke kolesterolet ditt. Søtsaker og ferdigmat som kaker, kjeks og fastfood inneholder ofte skjulte mengder transfett og mettet fett. Redusere inntaket av disse kan hjelpe med å stabilisere kolesterolet på sikt. Ved å redusere mengden av høyt kolesterol mat i kostholdet ditt, kan du bidra til å forbedre din hjertehelse, senke kolesterolet, og samtidig nyte et mer balansert kosthold. Høyt kolesterol kosthold – mat som fremmer lavere kolesterolnivåer I tillegg til å redusere skadelig mat, er det avgjørende å inkludere matvarer som er gunstige for kolesterolnivået ditt. Et høyt kolesterol kosthold bør være rikt på mat som senker LDL-kolesterolet (det «dårlige» kolesterolet) og samtidig støtter kroppens produksjon av HDL-kolesterol (det «gode» kolesterolet). Noen av de beste valgene i et slikt kosthold inkluderer: Fiberrik mat: Havregryn, bønner, linser, frukt og grønnsaker inneholder løselig fiber, som binder kolesterol i tarmen og fjerner det fra kroppen. Å spise fiberrike matvarer daglig kan ha en stor positiv effekt på kolesterolnivået. Fet fisk: Matvarer som laks, makrell og sardiner er rik på omega-3 fettsyrer. Omega-3 er gunstig for å senke triglyserider og forbedre kolesterolprofilen din ved å øke HDL-kolesterolet. Nøtter og frø: Nøtter som mandler og valnøtter er fulle av sunt fett og fiber, som hjelper til med å redusere LDL-kolesterolet. Å inkludere små mengder nøtter i kostholdet kan bidra til bedre kolesterolnivåer. Sunt fett fra planteoljer: Olivenolje, rapsolje og andre plantebaserte oljer inneholder enumettet fett, som er kjent for å redusere kolesterolet. Bruk av slike oljer i matlagingen kan være en enkel måte å forbedre ditt høyt kolesterol kosthold. Plantebasert kosthold: Å inkludere mer plantebasert mat, som grønnsaker, belgfrukter og fullkorn, gir både viktige næringsstoffer og mindre kolesterolbelastning for kroppen. Dette kostholdet hjelper ikke bare med å senke kolesterolnivået, men kan også bidra til generell bedre helse og energi.   Livsstilstiltak for økt HDL- kolesterol HDL-kolesterolet («det gode kolesterolet») vurderes som en del av risikoprofilen for hjerte-/karsykdom. Denne typen kolesterol skal ikke være for lav. Tiltak som er med på å øke HDL er blant annet vektnedgang ved overvekt og fedme, røykeslutt og trening. OBS: Det kan forekomme falskt positiv økning av HDL-kolesterol ved inntak av matvarer med mye mettet fett. Bakgrunnen for dette er at leveren øker utskillelse av HDL-kolesterol for å redusere LDL-kolesterolet i blod. I denne sammenheng er det naturlig av HDL-nivåer øker når man spiser mye mettet fett. Vær obs på uttalelser om at kokkosolje øker HDL-kolesterol. Årsaken til dette er at kokkosfett inneholder mye mettet fett av typen som øker LDL-kolesterolet.     Genetikk og høyt kolesterol Det er flere gener som øker risiko for høyt kolesterol, men den mest kjente tilstanden er familiær hyperkolestrolemi. I disse tilfellene er kolesterolet vanligvis svært høyt. Denne tilstanden blir vanligvis fanget opp som følge av kjent arvelig faktor i familien og/eller ved tilfeldig målt blodprøve. Om man har Familiær hyperkolestrolemi så er det avgjørende å få foreskrevet kolesterolsenkende medisiner fra legen fordi det ikke er mulig å normalisere verdier med kosthold- eller atferdsendring. For alle andre, som ikke lider av denne genetiske tilstanden, så vil kosthold, vektnedgang, økt aktivitet, og/eller røykeslutt gi svært god effekt på høyt kolesterol.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Økt risiko for hjertesykdom når vi blir eldreFem tankesett viktig for vektnedgang som skal vare | VektreduksjonLavkarbodiett for vektnedgang: Er det løsningen? Hva er kolesterol og åreforkalkning? Hva er kolesterol og åreforkalkning? Det florerer mange kostholdsråd med lovnader om bedre helse og sterkere hjerte. Det kan være vanskelig å orientere seg i jungelen rundt hvilke råd som gir effekt eller ikke, og hvilke råd som gir liten eller stor effekt. Behandlingstiltak for å unngå og redusere utvikling av åreforkalkning står i høysete. Dette er viktig da åreforkalkning gjør blodårene stivere og trangere. Denne kombinasjonen uheldig da det øker trykket på innsiden av åreveggen og øker risikoen for turbulens i blodflyten som kan føre til at større eller mindre «klumper» løsner i de trange partiene i blodårene. Disse kan «sette seg fast» i mindre blodårer rundt om i kroppen og stoppe blodtilførsel til ulike organer. Det er dette som omtales som blodpropp og infarkt. Blant annet høyt kolesterol og høyt blodtrykk øker risikoen for åreforkalkning og er viktige behandlingsområder. Siden 19070-taller et er utviklet effektive medisiner som har bidratt til å halvere dødsrisiko for hjerte-/karsykdom. Medisinering er svært viktige tiltak, men det løser ikke nødvendigvis årsakene til problemet. Det er flere årsaker til høyt kolesterol og blodtrykk, og kosthold og aktivitet er to av dem. Hva er kolesterol? Kolesterol er en fettlignende substans som finnes i kroppen og maten vi spiser. Når nivåene blir for høye, kan kolesterol bygge seg opp i blodårene, noe som kan føre til åreforkalkning eller aterosklerose. Åreforkalkning gjør blodårene trangere og mindre elastiske, og dette øker risikoen for blodpropper og hjerteproblemer. Kolesterol er en fellesbetegnelse på ulike kolesterol-stoffer. Høye nivåer av “dårlig” LDL-kolesterol i blodet kan føre til oppbygging av plakk i arteriene, øke risikoen for hjertesykdom, og dermed potensielt føre til hjerteinfarkt eller hjerneslag. Man kan også rettet tiltak mot “å styrke” blodårenes motstandskraft til å lagre kolesterol i åreveggen, og det gjøres vha tiltak som reduserer lavgradig systemisk inflammasjon i blodbanen.     Symptomer og tegn Symptomer og tegn Høyt kolesterol gir vanligvis ingen symptomer eller tegn, og det er derfor viktig å sjekke kolesterolnivået regelmessig ved hjelp av en blodprøve. Personer med risikofaktorer bør ta en blodprøve en gang hvert femte år (se under). Hyppigere kontroller om etablert forhøyet kolesterol, eller hjertesykdom i familien. For personer som ikke har noen risikofaktorer, kan en blodprøve tas sjeldnere, for eksempel hvert tiende år.     Diagnostisering Diagnostisering Høyt kolesterol diagnostiseres ved å ta en blodprøve som viser nivåene av LDL-kolesterol og HDL-kolesterol i blodet. Normalt bør LDL-kolesterolet ligge under 3,0 mmol/L, mens HDL-kolesterolet bør ligge over 1,0 mmol/L for menn, og over 1,3 mmol/L for kvinner etter overgangsalder.     Forekomst og risikofaktorer Forekomst og risikofaktorer I Norge har omtrent halvparten av alle voksne høye kolesterolnivåer, og hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken. Risikofaktorer til høyt kolesterol og hjerte- og karsykdommer inkluderer fedme, inaktivitet, usunt kosthold, røyking, høyt blodtrykk, og arvelighet.     Høyt kolesterol og risikofaktorer for hjertesykdom Høyt kolesterol og risikofaktorer for hjertesykdom Årsaker til høyt kolesterol og åreforkalkning har flere årsaker og er kompleks. Viktige risikofaktorer er blant annet genene våre, røyking, lavt aktivitetsnivå, mye stress, lite søvn, uheldig kosthold m.m. Summen av alle disse tingene dekker godt hva som kan omtales som en overordnet vurdering av livsstil innen helse. De ulike delene av livsstilen påvirker hjerte og kar på ulike måter. Grovt sett kan det deles inn i to avgjørende reaksjonsveier: Faktorer som øker mengde LDL-kolesterol i blod. Faktorer som øker lavgradig systemisk betennelse. Dette skal ikke forveksles med “bokhandel-literatur” som tar for seg “betennelsesdempende mat”. Det blir for unyansert. Konsekvenser av denne tilstanden er at kroppen ikke klarer å gjøre ulike oppgaver den er ment til å gjøre. Et eksempel er at blodåreveggen lagrer uheldig kolesterol.     Hva betyr blodprøven? Blodprøve for hjertehelse og betydningen av dem Hos fastlegen måles blant annet totalkolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol, triglyserider (TG), og blodtrykk. Dette kan oppleves forvirrende. I denne artikkelen håper vi på å forklare disse termene og presentere hvordan man kan påvirke disse verdiene. La oss starte med det helt overordnede: LDL-kolesterol: Type kolesterol vi ikke ønsker skal være for høyt, da det kan «sette seg fast» i blodåreveggen og starte åreforkalkning. HDL-kolesterol: Transporterer LDL-kolesterolet vekk fra blodårene og til lever for nedbrytning. HDL er hva som omtales «det gode kolesterolet». Total-kolesterol: Summen av LDL- og HDL-kolesterol. Triglyserider: Fettsubstanser som brukes til energi av blant annet muskler. Dette transporteres i blod for å gjøres tilgjengelig for ulikt vev. Høyt blodtrykk: Forteller hvor stort press det er på innsiden av blodårene. Risiko for hjertesykdom Normale verdier av kolesterol i blod er viktig. Grunnen til dette er at om kolesterolet forblir høyt over tid så øker risikoen for at kolesterolet blir lagret i blodåreveggen. Dette er hva som omtales som  åreforkalkning, eller aterosklerose. Det betyr i praksis at blodåreveggen blir hardere og mindre fleksibel, som igjen fører til høyt blodtrykk fordi åreveggen ikke klarer å utvide seg i takt med blodgjennomstrømning. Om åreforkalkningen får vokse ved at mer og mer kolesterol “hoper seg opp og forkalkes” i blodåreveggen, så blir åpningen inne i årene desto trangere. En trang blodåre er uheldig da det kan løsne små biter av forkalket masse som kan sette seg fast i mindre blodårer. Om det setter seg fast i kransarteriene som forsyner hjertemuskelen med blod så omtales dette som hjerteinfarkt eller Angina Pectoris.     Overvekt og hjertehelse Kort om overvekt og hjertehelse Overvekt og fedme er den største bidragsyteren til uheldig fettstoff- og kolesterolprofil, høyt blodtrykk og blodsukkerforstyrrelser. Linken mellom høy vekt og hjerte-/karsykdom omtales som metabolsk syndrom. Vektnedgang, økt aktivitet og sunnere kostholdsvalg vil i de aller fleste tilfeller forebygge utvikling av metabolsk syndrom og hjertesykdom. Vektnedgang er komplekst i praksis, men teorien er soleklar. Mindre mengde mat og økt aktivitet i riktige forhold gir kcal-underskudd og vektnedgang. Dette er forvirrende i praksis, men tre viktige poenger for vedvarende vektnedgang er følgende: Tre nyttige fokus Strategi for vektnedgang og sunt kosthold er ikke nødvendigvis det samme. Vektnedgang handler om kalorier. Det er kalorier i både sunn og usunn mat. Selv om det er ulike mengder kalorier i ulike matvarer og ulike næringsstoffer så er det fortsatt total mengde mat som avgjør hvor mange kalorier man spiser og drikker over tid. Hold det enkelt. Mindre mengde mat gir mindre kalorier. Unngå slitsom telling av kalorier og veiing av mat. Det skaper mer styr enn verdi. For langsiktig vektnedgang fokuser på å ikke bli skrubbsulten ved å spise mellommåltid før større måltider og kosestunder. Reduser mengde mat i større måltider. Om du ikke har noen sykdommer eller plager så glem «nei-mat». Alt er «ja-mat» i riktige mengder. Fellesnevneren for populærdietter og rigide kostholdsråd er at de aller fleste er vanskelige å opprettholde over tid og de er ofte vanskelig å kombinere med et sosialt og godt liv. Mange av disse tiltakene stimulerer også til sterk sultfølelse og øker appetitthormonene som «tvinger oss» til å spise raskt og større mengder. Over tid så «taper» vi alltid over sulthormonene våre.     Kosthold for lavere LDL-kolesterol Kostholdstiltak for lavere LDL-kolesterol For å redusere total- og LDL-kolesterolnivåene er det viktig å følge flere kostholdstiltak. Vektnedgang ved overvekt og fedme, redusert inntak av mettet fett fra kilder som er høye på typene Redusert inntak av kilder til mettet fett av typene laurinsyre, myristinsyre og palmitinsyre, og økt inntak av umettet fett fra kilder som for eksempel nøtter er essensielle grep. Videre bør man unngå transfett, da dette øker LDL-kolesterolet betydelig. Inkludering av fiberrik mat, spesielt betaglukaner fra havre, og plantesteroler fra margarinen Vita Pro Aktiv kan også hjelpe. Et økt inntak av frukt og grønnsaker, opp til 800g per dag, og valg av fullkornsprodukter bidrar til redusert risiko for hjertesykdom. For mer omfattende og personlig tilpasset veiledning, anbefaler vi en konsultasjon med en klinisk ernæringsfysiolog. Vi hjelper deg med å mestre kostholdsomleggingen for lavere kolesterol og bedre helse. Høyt kolesterol mat – hva du bør redusere For å senke kolesterolnivået, er det viktig å være oppmerksom på hvilke matvarer som har negativ innvirkning på kolesterolet. Matvarer rike på mettet fett og transfett er kjent som høyt kolesterol mat, og det er anbefalt å redusere inntaket av disse. Typiske kilder til høyt kolesterol mat inkluderer: Meieriprodukter med høyt fettinnhold som helmelk, fløte og smør. Selv om disse kan være en del av kostholdet ditt, er det lurt å bruke dem i mindre mengder og bytte til magrere alternativer som lettmelk eller plantebaserte alternativer. Bearbeidet kjøtt som bacon, pølser og spekemat er rike på både salt og mettet fett. Dette er mat som kan bidra til å øke LDL-kolesterolet, så det er en fordel å redusere disse i kostholdet ditt. Friterte matvarer inneholder ofte transfett, en fettvariant som er særlig skadelig for kolesterolet. Ved å velge mindre fritert mat kan du gjøre en betydelig innsats for å senke kolesterolet ditt. Søtsaker og ferdigmat som kaker, kjeks og fastfood inneholder ofte skjulte mengder transfett og mettet fett. Redusere inntaket av disse kan hjelpe med å stabilisere kolesterolet på sikt. Ved å redusere mengden av høyt kolesterol mat i kostholdet ditt, kan du bidra til å forbedre din hjertehelse, senke kolesterolet, og samtidig nyte et mer balansert kosthold. Høyt kolesterol kosthold – mat som fremmer lavere kolesterolnivåer I tillegg til å redusere skadelig mat, er det avgjørende å inkludere matvarer som er gunstige for kolesterolnivået ditt. Et høyt kolesterol kosthold bør være rikt på mat som senker LDL-kolesterolet (det «dårlige» kolesterolet) og samtidig støtter kroppens produksjon av HDL-kolesterol (det «gode» kolesterolet). Noen av de beste valgene i et slikt kosthold inkluderer: Fiberrik mat: Havregryn, bønner, linser, frukt og grønnsaker inneholder løselig fiber, som binder kolesterol i tarmen og fjerner det fra kroppen. Å spise fiberrike matvarer daglig kan ha en stor positiv effekt på kolesterolnivået. Fet fisk: Matvarer som laks, makrell og sardiner er rik på omega-3 fettsyrer. Omega-3 er gunstig for å senke triglyserider og forbedre kolesterolprofilen din ved å øke HDL-kolesterolet. Nøtter og frø: Nøtter som mandler og valnøtter er fulle av sunt fett og fiber, som hjelper til med å redusere LDL-kolesterolet. Å inkludere små mengder nøtter i kostholdet kan bidra til bedre kolesterolnivåer. Sunt fett fra planteoljer: Olivenolje, rapsolje og andre plantebaserte oljer inneholder enumettet fett, som er kjent for å redusere kolesterolet. Bruk av slike oljer i matlagingen kan være en enkel måte å forbedre ditt høyt kolesterol kosthold. Plantebasert kosthold: Å inkludere mer plantebasert mat, som grønnsaker, belgfrukter og fullkorn, gir både viktige næringsstoffer og mindre kolesterolbelastning for kroppen. Dette kostholdet hjelper ikke bare med å senke kolesterolnivået, men kan også bidra til generell bedre helse og energi.   HDL kolesterol og falsk positiv økning Livsstilstiltak for økt HDL- kolesterol HDL-kolesterolet («det gode kolesterolet») vurderes som en del av risikoprofilen for hjerte-/karsykdom. Denne typen kolesterol skal ikke være for lav. Tiltak som er med på å øke HDL er blant annet vektnedgang ved overvekt og fedme, røykeslutt og trening. OBS: Det kan forekomme falskt positiv økning av HDL-kolesterol ved inntak av matvarer med mye mettet fett. Bakgrunnen for dette er at leveren øker utskillelse av HDL-kolesterol for å redusere LDL-kolesterolet i blod. I denne sammenheng er det naturlig av HDL-nivåer øker når man spiser mye mettet fett. Vær obs på uttalelser om at kokkosolje øker HDL-kolesterol. Årsaken til dette er at kokkosfett inneholder mye mettet fett av typen som øker LDL-kolesterolet.     Genetisk predisposisjon Genetikk og høyt kolesterol Det er flere gener som øker risiko for høyt kolesterol, men den mest kjente tilstanden er familiær hyperkolestrolemi. I disse tilfellene er kolesterolet vanligvis svært høyt. Denne tilstanden blir vanligvis fanget opp som følge av kjent arvelig faktor i familien og/eller ved tilfeldig målt blodprøve. Om man har Familiær hyperkolestrolemi så er det avgjørende å få foreskrevet kolesterolsenkende medisiner fra legen fordi det ikke er mulig å normalisere verdier med kosthold- eller atferdsendring. For alle andre, som ikke lider av denne genetiske tilstanden, så vil kosthold, vektnedgang, økt aktivitet, og/eller røykeslutt gi svært god effekt på høyt kolesterol.     Les mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Økt risiko for hjertesykdom når vi blir eldreFem tankesett viktig for vektnedgang som skal vare | VektreduksjonLavkarbodiett for vektnedgang: Er det løsningen? #### Hva er klinisk ernæringsfysiolog? Utdanning og autorisasjon Hva er en klinisk ernæringsfysiolog? En klinisk ernæringsfysiolog (KEF) er autorisert helsepersonell med spesialisert kompetanse innen kosthold, ernæring, helse og sykdom. Tittelen er beskyttet og krever femårig universitetsutdanning med mastergrad i klinisk ernæring og autorisasjon som helsepersonell. Her forklarer vi utdanningen, kompetansen, arbeidsområdene og hva som skiller kliniske ernæringsfysiologer fra andre som tilbyr kostholdsveiledning. Hjelp fra ernæringsfysiolog Klinisk ernæringsfysiolog er autorisert helsepersonell En klinisk ernæringsfysiolog (KEF) er autorisert helsepersonell med spesialisert kompetanse innen kosthold, ernæring, helse og sykdom. Tittelen er beskyttet og krever femårig universitetsutdanning med mastergrad i klinisk ernæring og autorisasjon som helsepersonell. Utdanningen gir kompetanse til å vurdere ernæringsbehov og gi kunnskapsbasert kostholdsveiledning og ernæringsbehandling, både for å forebygge sykdom og som en del av behandling ved ulike diagnoser og helseplager. Hva er forskjellen på ulike tittler innen ernæring? Klinisk ernæringsfysiolog og kostholdsveileder Mange lurer på hva som er forskjellen på en klinisk ernæringsfysiolog og en ernæringsveileder, ernæringsekspert, ernæringskonsulent, kostholdsveileder osv. I Norge er klinisk ernæringsfysiolog den eneste beskyttede yrkestittelen innen ernæring. Det betyr at alle andre titler slik som ernæringsveileder, ernæringsekspert, ernæringskonsulent eller kostholdsveileder ikke er beskyttede titler og kan brukes av alle som ønsker det, uansett kvalifikasjoner. Dette er viktig å huske på når man søker informasjon og råd innen ernæring.Det betyr likevel ikke at kliniske ernæringsfysiologer er de eneste med kompetanse innen ernæring. Personer med ikke-klinisk ernæringsutdannelse på bachelor- eller masternivå er ikke autorisert helsepersonell og kan ikke jobbe i spesialisthelsetjenesten, men kan likevel gi kostbasert veiledning til friske personer samt til syke dersom disse parallelt følges opp av lege. Klinisk ernæringsfysiolog og ernæringsfysiolog? Tittelen «ernæringsfysiolog» er knyttet til tidligere grunnutdanning i generell ernæringslære ved Universitet i Oslo.  Siste kull ved dette studiet ble uteksaminert i 1997. I 2016 ble det bestemt av Helse- og Omsorgsdepartementet at tittelen «ernæringsfysiolog» også skal være en beskyttet tittel forbeholdt personer med autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog. I Kostholdsendring AS har alle ernæringsfysiologer høyest utdanning i kostholdsveiledning. Hva kan en klinisk ernæringsfysiolog hjelpe deg med? En KEF har spesialkompetanse innen ernæring og kan gi tilpasset ernæringsbehandling til ulike pasientgrupper. Ernæringsfysiologen jobber ofte tverrfaglig som en del av et behandlingsteam med leger, sykepleiere og annet helsepersonell. På denne måten sikres pasienten et helhetlig fokus der ernæring får en viktig plass i behandlingsforløpet. Klinisk ernæringsfysiolog kan jobbe med rådgivning og forebygging hos friske grupper: Barn og ungeEldreGravideIdrettsutøvereVeganere og vegetarianere Eller de kan gi kostbehandling til pasienter med ulike diagnoser og tilstander: Allergi, intoleranserCøliakiDiabetes type 1 og diabetes type 2 Hjerte-/karsykdomIrritabel tarmsyndrom (irritable bowel syndrome, IBS)LipidforstyrrelserNyresykdomVektnedgang ved overvekt / fedmeSjeldne stoffskiftesykdommerSpiseforstyrrelserUnderernæringVed mange av disse tilstandene vil ernæringsbehandling være en svært viktig del av behandlingen. Hvor jobber kliniske ernæringsfysiologer? Pasientbehandling SykehusFastlegetjenesten Forebyggende arbeid Kommunen (sykehjem, hjemmetjenesten, frisklivssentral, barnehage, helsestasjoner for barn og unge osv.)Folkehelse- og forebyggingsarbeid (eks. rådgivning for helsemyndighetene, utvikling av informasjonsmateriell om kosthold og ernæring)Rådgiver innen idrett, for eksempel hos Olympiatoppen Privat sektor OpplysningskontorLegemiddelindustriPrivate klinikker, eksempelvis Kostholdsendring AS som gjør tilgjengelig klinisk ernæringsfysiolog i Oslo. Forskning og undervisning Hvorfor er arbeidet til en klinisk ernæringsfysiolog viktig? Sykdom relatert til ernæring er en av de største utfordringene i dagens helsevesen. Ikke-smittsomme sykdommer slik som hjerte-/karsykdom, kreft, diabetes og KOLS er de viktigste årsakene til tidlig død i store deler av verden, også i Norge. I tillegg lever vi stadig lenger, og flere av oss lever lenger med kronisk sykdom.I Norge er ca. én tredjedel av innlagte pasienter på sykehus underernært eller i fare for å bli det. Underernæring fører til redusert livskvalitet samt økt sykelighet og risiko for tidlig død. Å få på plass god ernæringsbehandling på sykehus vil redusere liggetiden til pasientene og vil dermed være kostnadsbesparende. Samtidig trengs forebygging i den generelle befolkningen slik at færre utvikler livsstilssykdommer. Som eneste autoriserte helsepersonell blant ernæringsfaglig utdannede vil kliniske ernæringsfysiologer være svært viktige i dette arbeidet, både med forebygging og behandling. Se alle våre tjenester relatert til ernæring og helse på forsiden. Henvisning til klinisk ernæringsfysiolog I spesialisthelsetjenesten kan man få henvisning fra lege til klinisk ernæringsfysiolog. Henvisning fra lege trengs ikke for å få hjelp hos private aktører slik som Klinikk Kostholdsendring.Norske sykehus har refusjons- og finansieringsordninger for mange ulike helsetjenester, slik som fastlegetjenester, fysioterapitjenester, forebyggende helsetjenester og psykisk helsearbeid. Refusjon gis også for behandling hos kliniske ernæringsfysiologer ved noen tilstander, deriblant fordøyelsessykdommer, sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertel og underernæring.Det finnes dog per dags dato ingen slik ordning for andre tilstander slik som overvekt/fedme og heller ikke for privatpraktiserende kliniske ernæringsfysiologer. Det betyr at sykehus og klinikker fremdeles ikke får refusjon eller egenandel for mye av arbeidet KEF’ene gjør, og arbeidskraften blir dermed dyrere. Dette er svært uheldig i og med at samfunnet sårt trenger denne kompetansen. Det betyr også at pasienten må betale fullpris for time hos klinisk ernæringsfysiolog, noe som bidrar til sosiale forskjeller. Vi håper dermed at staten får på plass en bredere refusjonsordning i fremtiden slik at behandling hos klinisk ernæringsfysiolog kan være tilgjengelig for alle som trenger det. Ønsker du hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog? Hos Klinikk Kostholdsendring kan du få individuell kostholdsveiledning fra autoriserte kliniske ernæringsfysiologer via video eller på klinikken vår i Oslo. Se våre kliniske ernæringsfysiologer Ofte stilte spørsmål Hva er en klinisk ernæringsfysiolog? En klinisk ernæringsfysiolog er autorisert helsepersonell med spesialisert utdanning i ernæring. De har kompetanse til å forebygge, utrede og behandle ernæringsrelaterte problemer og sykdommer. Utdanningen inkluderer fem år på universitet med mastergrad. Dette gir et solid faglig grunnlag for individuell veiledning. Hva er forskjellen på klinisk ernæringsfysiolog og andre som gir kostholdsråd? Klinisk ernæringsfysiolog er en beskyttet tittel som krever autorisasjon og omfattende utdanning. Andre titler som kostholdsveileder, coach eller ernæringsekspert er ikke beskyttet. Det betyr at kompetansen kan variere betydelig. Hos en klinisk ernæringsfysiolog får du faglig kvalitetssikret oppfølging. Hva kan en klinisk ernæringsfysiolog hjelpe meg med? Du kan få hjelp med blant annet mageplager, vekt, sykdom, prestasjon og forholdet til mat. Veiledningen tilpasses din situasjon og dine mål. Du får konkrete tiltak som er relevante for deg. Målet er å skape endringer som gir effekt i praksis. Hvordan jobber en klinisk ernæringsfysiolog i praksis? Arbeidet starter med å kartlegge din situasjon, symptomer og mål. Deretter prioriteres tiltak som er mest relevante for deg. Du tester dette i praksis, og veiledningen justeres underveis. Dette gir en strukturert og målrettet prosess. Trenger jeg henvisning for å få hjelp av klinisk ernæringsfysiolog? Nei, du kan bestille time direkte uten henvisning. Dette gjør det enkelt å få hjelp når du trenger det. Du får rask tilgang til faglig oppfølging. Henvisning er kun nødvendig i enkelte offentlige tilbud. #### IBD, Crohns og Kolitt – kostholdsveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Ulcerøs kolitt & Crohns – kostveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning for Crohns sykdom, Ulcerøs kolitt eller annen type tarmbetennelse (IBD) fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet både ved aktiv betennelse og i remisjon. Strategi og kostplan utvikles basert på dine nåværende kostholdsvaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljer – slik at du slipper kostregistrering, emballasjetolkning og apper. Kom i gang med målrettet hjelp for mindre mageplager og sterkere tarmhelse. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på IBD Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonTime på klinikkFrida Van MegenLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenSe alle medarbeidere Medlem av pasientorganisasjon? Vi samarbeider med pasientforbund for å øke kunnskap om kosthold ved mage-tarmsykdom og for å gjøre tilgjengelig god kostholdsveiledning målrettet for mindre plager.Som medlem får du 20% prisavslag på førstekonsultasjon med klinisk ernæringsfysiolog. Kosthold tilpasset Crohns & Ulcerøs Kolitt Kosthold ved Crohns & Ulcerøs Kolitt – tilpasset betennelse og remisjon Hos oss møter du autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad. Vi tilpasser tiltakene til sykdomsforløp og fase for å støtte tarmen, forebygge mangler og bedre fordøyelsen – uten umulige dietter. Vi samarbeider med deg om gjennomføringen, slik at endringene er realistiske og varer. Kosthold skreddersydd til din diagnose og fase: Tilpasset ditt IBD-forløp: Vi tilpasser kostholdet til både sykdomsfase og individuelle behov. I akutt fase hjelper vi deg å finne mat som roer tarmen, mens vi i remisjon fokuserer på å styrke fordøyelsen og gi kroppen riktig næring. Slik får du et kosthold som støtter tarmhelsen i hele sykdomsforløpet. Forebygg mangler og styrk tarmens forsvar: Næring for sterk tarm: Ved IBD er det vanlig med mangler på jern, vitamin D og B12. Vi hjelper deg å forebygge og behandle disse på en trygg måte. Samtidig får du råd om hvordan du kan få nok fiber som du tåler, for å støtte en sterkere og mer motstandsdyktig tarmslimhinne. Kostholdsråd som lindrer i akutte faser: Råd ved oppbluss: Når betennelsen blusser opp, hjelper vi deg med kosthold som er lett å fordøye og gir minst mulig belastning på tarmen. Målet er å redusere smerter, diaré og ubehag slik at du lettere kan komme deg gjennom krevende perioder. Stabil vekt og trygg ernæringsstatus ved IBD: Forebygg vekttap: Ved IBD kan lav appetitt og mageplager gjøre det vanskelig å spise nok. Vi hjelper deg å holde vekten stabil og forebygge underernæring, med løsninger som gir kroppen næringen den trenger selv i krevende perioder. Trygg veiledning i sykdomsdietter: Balansert sykdomsdiett: Vi gir faglig trygg veiledning i lavFODMAP-, glutenfri- og laktosefri diett når det er nødvendig. Du får hjelp til å kombinere matvalg som lindrer symptomer, samtidig som tarmhelsen bevares. Målet er å gjøre kostomlegging enklere og unngå unødvendige restriksjoner som kan svekke tarmen over tid. Kostveiledning gjør aktiv fase lettere og remisjonen lengre Kostholdsveiledning spiller en avgjørende rolle i håndteringen av tarmbetennelsessykdom (IBD), inkludert ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. I den aktive betennelsesfasen, når symptomer som diaré, magesmerter og vekttap er fremtredende, fokuserer kostholdsveiledningen på å støtte opp om medisinsk behandling, styrke ernæringstatus og redusere mageplager.I remisjonsfasen, når betennelsen er under kontroll, blir kostholdet et viktig verktøy for å styrke tarmhelsen og immunforsvaret. Kostholdsveiledning fokuserer på å opprettholde en balansert og næringsrik diett som gir styrke til tarmen og bidrar til å forhindre tilbakefall. Dette kan inkludere matvarer som fremmer god fordøyelse og immunfunksjon.Samarbeid med en klinisk ernæringsfysiolog er avgjørende for å tilpasse kostholdet til individuelle behov i begge fasene av IBD og for å oppnå en god livskvalitet for personer med denne tilstanden. Styrk tarmslimhinnen din når i remisjon En sterk tarmslimhinne øker tarmens motstandsdyktighet mot betennelser og det øker immunforsvaret vårt. Begge deler er vikig ved Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt.Fiber har en særdeles viktig rolle, og bør inntas i riktige mengder ved disse tilstandene. Det er ikke alltid så lett om man opplever plagsomme funksjonelle plager ved inntak av fibermat. Vi hjelper deg å balansere riktig fibermat for styrket tarmhelse og mindre mageplager slik at du kan mate tarmen din med riktig næring. Kostholds-prioriteringer for IBD i begge faser Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt, uten at endringene blir unødvendig belastende. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Under finner du våre prioriterte fokusområder for IBD. Sammen med deg vurderer vi hvilke og hvor mange tiltak som bør velges for god effekt og realistisk gjennomføring. Vi målretter kostholdstiltak for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt uten unødvendig belastning. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, mens vi sammen vurderer hvilke og hvor mange tiltak som skal prioriteres for realistisk gjennomføring. Under ser du våre prioriterte fokusområder for IBD. Aktiv betennelse Vurdering av energibehov og ivaretakelse av tilstrekkelig kaloriinntak for å unngå vekttap og dårlig ernæringsstatus. Persontilpasset måltidsrytme og porsjonsstørrelser for å redusere tarmen sitt krav til fordøyelse av for mye mengde mat på èn gang. Vurdere behov for persontilpasset regime av næringsdrikk om tarmen ikke mestrer vanlig mat og/eller tilstrekkelig matinntak er for vanskelig. Beregning av væskebehov og tilpasset hydreringsregime for å unngå dehydrering som følge av tap av væske og elektrolytter i avføring. Tilpasning av lettfordøyelig- og fiberfattig kost for mindre mageplager og økt opptak av næring fra betent tarm. Vurdering av spisesituasjon inkl stresspising og sultrespons. Individuelt tilpasset FODMAP-strategi ved behov. Vurdering for sondeernæring ved alvorlige tilfeller. I remisjon: Individuell vurdering av energibehov for å sikre tilstrekkelig næringsinntak for å styrke kropp, tarm og immunforsvar. Persontilpasset måltidsrytme og porsjonsstørrelser for fysisk overskudd og hensyn til IBS-plager om aktuelt. Beregning av væskebehov og tilpasset hydreringsregime for god konsistens på avføring. Optimalisert fiberinntak (type og mengde) for styrket tarmhelse, vedlikehold av remisjon. Tilpasset for eventuelle funksjonelle mageplager eller IBS. Sikre inntak av essensielle næringsstoffer viktige for «hele kroppen» for god helse, sterk kropp og immunforsvar. Etablerte strategier for unntaksperioder inkl ferie og sosiale arrangementer. Vurdering av behov for tverrfaglige tiltak (medisinsk, psykologi/stress, søvn/stress etc) Vi prioriterer individuelle tiltak for varige resultater. Våre ernæringsfysiologer bruker vitenskapsbasert kunnskap fra internasjonale fagmiljøer, og veiledningen tilpasses alltid din livssituasjon og kapasitet for best effekt. Vi tror på individualisering og prioritering av tiltak for varige resultater. Våre ernæringsfysiologer jobber vitenskapsbasert og bygger på oppdatert kunnskap fra internasjonale fagmiljøer. Vi tilpasser alltid veiledningen til din livssituasjon og endringskapasitet, for best mulig effekt og gjennomførbarhet. Persontilpasset kosthold for Crohns og Ulcerøs Kolitt Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer som mellom seg har god og trygg erfaring innen de fleste problemstillinger knyttet til kosthold, tarm, helse, sykdom og kropp. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time for hjelp med IBD fra klinisk ernæringsfysiolog Få kostveiledning for Crohns eller Ulcerøs Kolitt med målrettet veiledning – ingen skjulte kostnader eller helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for IBD Hvordan kan klinisk ernæringsfysiolog hjelpe ved tarmsykdom som Crohns eller ulcerøs kolitt? Du får hjelp til å tilpasse kostholdet til sykdomsaktivitet, symptomer og ernæringsbehov. Sammen jobber dere med tiltak som kan redusere plager, forebygge mangler og støtte behandlingen. Veiledningen tilpasses din situasjon og hvordan sykdommen påvirker deg. Målet er bedre kontroll på symptomer og en mer stabil hverdag. Hvordan jobber dere med kosthold ved tarmsykdom i praksis? Vi starter med å kartlegge symptomer, sykdomsforløp, ernæringsstatus og hva du tåler av mat. Deretter prioriterer vi tiltak som er relevante for din fase av sykdommen. Du tester dette i praksis, og vi justerer underveis. Dette gir en mer presis tilnærming enn generelle råd. Hva er forskjellen på kostholdsveiledning ved tarmsykdom og andre mageplager? Ved tarmsykdom handler veiledningen om å støtte kroppen under en betennelsestilstand og sikre tilstrekkelig næring. Dette skiller seg fra for eksempel IBS, hvor hovedfokus er symptomstyring. Tiltakene ved tarmsykdom må tilpasses sykdomsaktivitet og medisinsk behandling. Derfor krever det en mer spesialisert tilnærming. Hvordan tilpasses kostholdet til ulike faser av sykdommen? Kostholdet tilpasses om sykdommen er aktiv eller i ro. I aktive perioder kan det være behov for mer skånsomme og lettfordøyelige løsninger. I roligere faser jobber vi mer med å bygge opp et variert og næringsrikt kosthold. Dette gjør det mulig å støtte kroppen i ulike situasjoner. Kan kostholdsveiledning bidra til å redusere symptomer? Ja, riktig tilpasset kosthold kan bidra til å redusere symptomer og gjøre hverdagen mer forutsigbar. Samtidig er det viktig å se kosthold som et supplement til medisinsk behandling. Vi jobber med tiltak som gir effekt uten å gjøre kostholdet unødvendig begrenset. Målet er best mulig funksjon i hverdagen. Hvordan sikrer dere at jeg får nok næring ved tarmsykdom? Vi vurderer behovet ditt og identifiserer risiko for næringsmangler. Deretter tilpasses kostholdet slik at du får dekket behovene dine, også i perioder med redusert matinntak. Dette kan være avgjørende for energi, restitusjon og generell helse. Oppfølging underveis sikrer at tiltakene fungerer. Må jeg følge en streng diett ved tarmsykdom? Nei, målet er ikke å følge en streng diett, men å finne det som fungerer for deg. For noen kan det være behov for en strengere struktur i perioder, men dette tilpasses individuelt. Vi fokuserer på løsninger som gir effekt uten å være unødvendig krevende. Dette gjør det lettere å opprettholde over tid. Hvordan samarbeider kostholdsveiledning med medisinsk behandling? Kostholdsveiledning er et supplement til medisinsk behandling, ikke en erstatning. Vi tilpasser tiltakene til din behandling og situasjon. Målet er å støtte kroppen best mulig gjennom kostholdet. Dette gir en mer helhetlig oppfølging. Kan dere hjelpe hvis jeg har hatt tarmsykdom lenge? Ja, mange som tar kontakt har levd med sykdommen over tid og ønsker bedre kontroll. Da jobber vi mer systematisk med kosthold og tilpasninger i hverdagen. Du får hjelp til å finne hva som faktisk fungerer for deg. Dette kan gi bedre livskvalitet over tid. Hvordan kommer jeg i gang med kostholdsveiledning for tarmsykdom? Du kan enkelt bestille time via nettsiden og få oppfølging tilpasset din situasjon. Sammen jobber dere strukturert med tiltak som gir effekt. Du får tydelig retning og hjelp til å gjennomføre endringene. Målet er en mer stabil og håndterbar hverdag. Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? I første konsultasjon ser vi på sykdomsbilde, symptomer og din ernæringsstatus. Målet er å finne tiltak som gir bedre energi, næringsbalanse og livskvalitet.Kartlegging av symptomer, medisinbruk og matvaner.Vurdering av ernæringsbehov ved aktiv og rolig sykdomsfase.Identifisering av tiltak for å redusere plager og forebygge mangler.Tilbud om skreddersydd kostholdsplan ved behov.👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Vanlig tematikk i første time:Kartlegging av ernæringsproblemer, symptomer og påvirkende faktorer.Forståelse av sammenhengen mellom problemstilling og effektive tiltakIdentifisering av prioriterte tiltak med best effekt.Vurdering og kalkulering av fysiologiske behov, som forbrenning eller væskebehov.Intervju om kosthold og tilbud om skreddersydd kostholdsplan, vanligvis over to 60-minutters konsultasjoner.Samtykke til kommunikasjon med fastlege eller annet relevant helsepersonell om det skulle være verdifult. Oppfølging og videre prosess: Oppfølging gir trygg tilpasning underveis.Vi vurderer effekt av tiltak og tilpasser etter sykdomsfaser.Vi støtter deg i å opprettholde god ernæring over tid.Vi samarbeider med fastlege eller spesialist ved behov. Vi tilbyr oppfølging, støtte og motivasjon til gjennomføring av kostholds- og livsstilsendringer. Antall konsultasjoner tilpasses etter ditt ønske, problemstilling og kompleksitet. Hyppigheten av oppfølging varierer fra person til person, og vi tilpasser oss dine behov og budsjett.Vanlige temaer i oppfølging:Vurdering av effekt og gjennomførbarhet.Justering av tiltak ved behov.Motiverende samtale/intervju (MI)Økt kunnskap om kroppslige reaksjoner og effektive grep for å mestre utfordrende situasjoner.Våre ernæringsfysiologer samarbeider med fastlege og annet relevant helsepersonell der det er hensiktsmessig. Kun på ditt samtykke. Kostholdsplan for IBD: En detaljert plan kan støtte deg i ulike sykdomsfaser.Lages sammen med ernæringsfysiologen og tilpasses medisinbruk.Vekt på å forebygge ernæringsmangler og avlaste symptomer.Fleksibel nok til å fungere i både aktive og rolige perioder.Fri for rigide dietter – fokus på energi, styrke og livskvalitet.👉 Les om skreddersydd kostholdsplan Vi tilbyr skreddersydd kostholdsplan tilpasset ulike helseproblemstillinger og målsetninger. Planen utvikles i samarbeid mellom klinisk ernæringsfysiolog og deg som klient for å sikre individuell tilpasning og bærekraftige endringer.Våre planer tar hensyn til din livsstil, personlige preferanser, fysiologiske behov, og inkluderer fleksibilitet for sosiale situasjoner og favorittmat.Vi unngår restriktive dietter og fokuserer på enkle, praktiske løsninger som integreres i hverdagen din.En god kostholdsplan gir ikke bare veiledning for måloppnåelse, men tilfører også verdi i form av mindre sult, økt energi og velvære.Vi følger vitenskapsbaserte metoder for å sikre best mulig resultat for deg.Det må forventes x2 timer for ferdigstilling av kostholdsplan (Førstekonsultasjon + 60min oppfølgingstime). Det kan ta kortere tid. Prosess en gjennomsiktig da du er deltakende i utarbeidelse.Ved behov for plan som tar hensyn til flere enn to problemstillinger samtidig kan det ved unntakstilfeller forekomme at vi trenger x3 timer for ferdigstilling.Du får tilbud om oppfølging for mestring og motivasjon for å løse din utfordring.Les mer om våre kostholdsplaner. Kostholdsveiledning for din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Vi tilbyr skreddersydd kostholdsplan tilpasset ulike helseproblemstillinger og målsetninger. Planen utvikles i samarbeid mellom klinisk ernæringsfysiolog og deg som klient for å sikre individuell tilpasning og bærekraftige endringer.Våre planer tar hensyn til din livsstil, personlige preferanser, fysiologiske behov, og inkluderer fleksibilitet for sosiale situasjoner og favorittmat.Vi unngår restriktive dietter og fokuserer på enkle, praktiske løsninger som integreres i hverdagen din.En god kostholdsplan gir ikke bare veiledning for måloppnåelse, men tilfører også verdi i form av mindre sult, økt energi og velvære.Vi følger vitenskapsbaserte metoder for å sikre best mulig resultat for deg.Det må forventes x2 timer for ferdigstilling av kostholdsplan (Førstekonsultasjon + 60min oppfølgingstime). Det kan ta kortere tid. Prosess en gjennomsiktig da du er deltakende i utarbeidelse.Ved behov for plan som tar hensyn til flere enn to problemstillinger samtidig kan det ved unntakstilfeller forekomme at vi trenger x3 timer for ferdigstilling.Du får tilbud om oppfølging for mestring og motivasjon for å løse din utfordring.Les mer om våre kostholdsplaner. Mer om Innflammatorisk tarmsykdom (IBD) DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseIBD – Inflammatorisk tarmsykdomSymptomer ved IBDÅrsak til Crohns sykdom og Ulcerøs kolittMikrobiota (tarmflora)Medisinsk behandlingKosthold IBDUndernæring ved UC og CrohnsAktiv betennelse - kostholdUfrivillig vekttapI remisjon - kostholdSterk tarmslimhinneNorske kostholdsråd?Spesifikke kostråd for funksjonelle plagerLes mer i vårt artikkelbibliotekIBD – Inflammatorisk tarmsykdom Inflammatorisk tarmsykdom, forkortet IBD (inflammatory bowel diseases), er en samlebetegnelse på kroniske betennelsessykdommer som rammer fordøyelsessystemet. Inflammasjon er det samme som betennelse, som er en tilstand hvor det oppstår en lokal betennelsesreaksjon i tarmveggen etter sår/skade. Kronisk innebærer at man må leve med sykdommen over lengre tid. Vi deler IBD inn i to hoveddiagnoser, Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt, som begge innebærer kronisk betennelse i mage- og/eller tarmkanalen.     Symptomer ved Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt Alvorlighetsgraden for både Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt varierer fra person til person, og sykdomsforløpet kan også endre seg over tid. Symptombildet for begge sykdommene er mye av det samme, men det er noen typiske forskjeller ved aktiv sykdom. Et viktig fokus ved aktiv sykdom er å sikre tilfredsstillende næringsinntak. Dette for å unngå underernæring og øke tarmens evne til «å reparere vevsskade». Om en får i seg nok mengde næring avhenger ofte av hvor syk tarmen er, nivå av magesmerter, og i hvilken grad det er blodige og/eller slimdannede diarè. Vi skiller dermed gjerne mellom det vi kaller en aktiv sykdomsfase, med betennelse, og remisjon, altså bedring, fra sykdom. Crohns sykdom symptomer Crohns sykdom kan forekomme i hele fordøyelsessystemet – fra munn til endetarm. Vanligste symptomer er diare, feber, magesmerter, vekttap og tidvis blod og slim i avføring. Ulcerøs kolitt symptomer Ulcerøs kolitt forekommer kun i tykktarm og/eller endetarm. Vanlige symptomer er blodig diare, magesmerter og avføring med «grøtete» konsistens.     Hva vet vi om årsak til Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt Årsaken til Crohns og Ulcerøs kolitt er ikke kjent. Og det er antakeligvis en kombinasjon av flere faktorer som øker risiko for sykdommene. Både gener og miljø spiller en rolle. Vi kan se for oss at visse miljøfaktorer kan føre til betennelse for enkelte som har gener som predisponerer for dette. Altså at noen mennesker har en genetisk profil som dårligere tåler påvirkning fra miljøet innen f eks livsstil, forurensing og kosthold. Det finnes flere teorier på hvordan kostholdsfaktorer kan gi betennelse for sykdom, men foreløpig vet vi ikke nok til å kunne trekke sterke konklusjoner mellom mat som årsak til å få IBD sykdom. Sammenhengen mellom økt forekomst av IBD og mennesker med en vestlig diett som består av mye sukker, mettet fett, lite fiber og ultraprosessert mat blir stadig mer fremtredende.     Mikrobiota (tarmflora) og crohns sykdom kosthold / ulcerøs kolitt kosthold Mikrobiotaen, sammensetningen av tarmbakteriene våre, virker til å ha en sentral rolle i sykdommene og det er sett mindre gunstig sammensetning av tarmbakterier blant de med tarmsykdom sammenlignet med en med frisk tarm. Mikrobiotaen vår kan påvirkes av mange faktorer, deriblant kosten. Ettersom mikrobiotaen vår påvirkes av hva vi spiser, forskes det på hvilke komponenter i kostholdet som har positive og negative effekter på tarmfloraen. Studier peker på at noen tilsetningsstoffer kan ha en negativ effekt på mikrobiotaen i tarmen ved å fremme betennelse. Eksempler på dette er karragenan (E407), karboksylmetylcellulose (E466, E467) og polysorbat-80 (E432-36). Dette er alle stoffer som tilsettes maten for å påvirke konsistensen på produktet. Maltodekstrin, et søtningsmiddel, er også sett og kunne gi samme negative effekt. Fokuset burde likevel ligge på hvordan vi kan påvirke tarmen og bakteriene som lever der i positiv retning med å tilføre matvarer vi vet er bra for en sterkere tarmslimhinne og dermed generell tarmfunksjon og immunforsvar i tarmen. Dette omtales nærmere under avsnittet «kosthold i remisjon».     Medisinsk behandling av inflammatorisk tarmsykdom Behandlingen har som mål å reparere tarmslimhinnen og redusere symptomer for bedre livskvalitet. Behandlingen i aktiv sykdomsfase består av ulike medikamenter som demper betennelse og normaliserer slimhinnen i tarmen. Dette reduserer tarmsymptomer. I mer stabile faser av behandlingen vil man ha behov for vedlikeholdsbehandling med medikamenter for å opprettholde sykdomskontroll og forhindre tilbakefall av sykdom. Av medikamenter brukes blant annet kortikosteroider, immunhemmende medikamenter og biologiske legemidler. I tillegg er det mange pasienter med IBD som vil ha behov for kirurgisk behandling, altså operasjon, ved at man fjerner deler av tarmen. Crohns sykdom medisinsk behandling Kortisonmedikamenter ofte i kombinasjon med immundempende medisiner. Ved moderat til alvorlig crohns sykdom brukes biologiske legemidler. Ulcerøs Kolitt medisinsk behandling Kortisonmedikamenter og 5-ASA-medikament. Ved moderat til alvorlig Ulcerøs kolitt brukes biologiske legemidler på linje som ved Crohns sykdom.     Kosthold ved infalmmatorisk tarmsykdom (IBD) Det foregår mye forskning på hvordan kosthold påvirker tarmen ved IBD og i hvilken grad det kan redusere betennelse. Per i dag finnes det ikke en veletablert spesifikk diett for voksne pasienter med IBD som kurerer sykdommen, men det er flere ting man kan gjøre som er positivt. Hva gjelder spesielt for barn, er eksklusiv og/eller delvis flytende diett bestående av næringsdrikker, eksempelvis Modulen, vist å kunne redusere betennelse og reparere tarmslimhinnen. CDED (Crohns Disease Exlusion Diet) og CD-TREAT (The Crohn´s disease treatment-with-eating-diet) har som formål å tilføre matvarer som antas å være gunstige for tarmen, og samtidig unngå matvarer som antas å være uheldige. Begge disse diettene har vist seg å ha god effekt for noen ved å utelate diettkompoenter som gir ubalanse i mikrobiotaen og immunsystemet. Det foreligger ikke nok evidens for at dette er en veletablert behandling per idag, men testing på sykehus for barn og voksne under oppfølging viser spennende resultater. Kostholdsråd for Inflammatorisk tarmsykdom Tross ingen veletablert, spesifikk diett for Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt, finnes det derimot nyttige kostholdsråd med sikte på å redusere symptomer og for å styrke tarmen. Underernæring er en vanlig tilstand hos pasienter med IBD, og det er derfor viktig å ha fokus på å få i seg godt med mat og næring, både i aktiv sykdomsfase og i roligere faser. Enhver tilstand i mage- og tarmkanalen kan være med på å påvirke en persons helse- og ernæringsstatus. Ernæringsstatus betyr i hvilken grad sykdom påvirker kroppens evne til å nyttiggjøre seg næring for funksjon og helse. Når det gjelder IBD vil Crohns sykdom ofte ha en større innvirkning på ernæringsstatus enn ulcerøs kolitt, og spesielt dersom tynntarmen er rammet. Årsaken til dette er at hoveddelen av næringsstoffer tas opp tynntarmen. Dersom man har tarmbetennelse i denne delen av tarmen vil det derfor være økt fare for malabsorpsjon, som betyr at næringsstoffene fra maten ikke blir tatt opp som normalt fra tarm til blod. Dette vil igjen kunne føre til mangeltilstander. Typiske mangeltilstander er vitamin D, kalsium, jern og vitamin B12. Vanlige konsekvenser av dette er slitenhet, slapphet og trøtthet. Kosthold ved aktiv sykdomsfase (inflammatorisk tarmsykdom) Ernæringsstatus beskriver forholdet mellom kroppens behov for energi og næringsstoffer og den faktiske tilførselen man får gjennom mat og drikke som inntas. Man vurderer ernæringsstatus ved at man måler vekt, vektendring over tid, og blodprøver som viser nivåer av vitaminer, mineraler og sporstoffer.     Undernæring ved Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom Et viktig fokus ved aktiv sykdom er å sikre tilfredsstillende næringsinntak. Dette for å unngå underernæring og samtidig øke tarmens evne til «å reparere skader i tarmen». Om en får i seg nok mengde næring avhenger av hvor syk tarmen er, nivå av magesmerter, og i hvilken grad det er blodig og/eller slimdannede diarè. Vi skiller dermed gjerne mellom det vi kaller en aktiv sykdomsfase (med betennelse) og remisjon (altså «bedring»). Både tarmbetennelse i seg selv, og symptomer som diare, blødning, kvalme og oppkast kan bidra til at man ikke klarer å få i seg den mengden mat man trenger. I tillegg får ikke nødvendigvis kroppen nyttiggjort seg maten godt nok pga betennelser kan redusere opptak av næring fra tarm til blod. En underernært kropp vil være i fare for å utvikle mangeltilstander av viktige næringsstoffer som kroppen trenger for bekjempe sykdommen og fungere normalt.     Hva kan jeg gjøre med kostholdet ved aktiv inflammatorisk tarmsykdom? Det viktigste fokuset, førstelinjetiltakene, ved aktiv sykdomsfase er å få i seg nok næring gjennom å spise ofte og regelmessig, og forsøke å unngå å hoppe over måltider. Vi anbefaler at det ikke går mer enn 4 timer mellom hvert måltid. Dette for å opprettholde tilgang på energi og næringsstoffer gjennom dagen. En god måltidsrytme med flere måltider skal ikke forveksles med «småspising» som betyr å ta seg en liten matbit flere ganger i løpet av kort tid. Tarmen kan med fordel «få litt fred» til å hente seg inn. Dersom det går 3 til 4 timer mellom hvert måltid får tarmen god nok tid til å fordøye måltider, samt klargjøre tarmen for neste måltid med børstebevegelser i tarmen. Regelmessig matinntak øker sjansen for at man får i seg den mengde næring som man trenger i en aktiv sykdomsfase hvor det kan være vanskelig å spise nok mengde mat. Maten bør tygges godt og du må ta deg god tid i måltidet. I tillegg er det anbefalt å ha et tilstrekkelig væskeinntak på minimum 2,0Lper dag. Aktiv betennelse i tarm med Crohns sykdom eller Ulcerøs kolitt Ved aktiv betennelse anbefales det å velge et lettfordøyelig kosthold som inneholder matvarer som er lett for tarmen å bryte ned og ta opp i blodet og kroppen. Velg  derfor matvarer som er lettere for tarmen å jobbe med som f eksager kylling/torsk/egg, kokt havregryn. Generelt kan vi si at matvarer med høyt fettinnhold, stekeskorper og gassdannende matvarer som løk, bønner, erter og kål ofte oppleves som trøblete. I dårlige sykdomsperioder kan det vurderes å redusere fiberinntaket, men det anbefales kun å unngå fiber helt dersom det er veldig trange partier i tarmen grunnet alvorlig betennelse og/eller operasjon. Mat som da kan «sette seg fast» er eksempelvis seigt kjøtt, sitrusfrukthinner, mais, ananas, asparges, nøtter og brokkolistilker. Utelukkelse av matvarer burde gjøres i samråd med klinisk ernæringsfysiolog slik at man unngår unødvendige restriksjoner i kosten og videre risiko for redusert helse- og ernæringsstatus. Uløselig fiber og laktose kan gi plager hos noen med IBD Uløselig fiber som kan oppleves trøblete er blant annet skall, frø og helkorn. Det oppleves trøblete ettersom det krever mer av tarmen for å bryte det ned, som igjen kan gi plager som for eksempel oppblåsthet og løs mage. Velg heller mat med løselig fiber som for eksempel havre- og mellomgrovt brød (uten hele korn), blåbær/jordbær, agurk, eller banan. Flere med aktiv betennelse i tarmen opplever redusert toleranse for melkeprodukter ved å bli oppblåst og løs i magen. Dette henger sammen med at melkesukkeret (laktosen) ikke blir fordøyet godt nok grunnet sykdom i tarmen. Da anbefales det å redusere inntaket av produkter med høyt innhold av laktose. Ikke alle melk- og meieriprodukter inneholder laktose, og flere produkter har et naturlig svært lavt innhold av laktose. F eks disse matvarene har lite til ingen laktoseinnhold, og som kan samtidig bidra med viktige næringsstoffer: Harde gule oster (Norvegia, Jarlsberg, edamer) eller andre typer oster som f eks mozzarella, brie, chevre, camembert. Du kan også velge laktosefrie melk- og meieriprodukter.     Tiltak om du opplever ufrivillig vekttap ved inflammatorisk tarmsykdom Dersom det er vanskelig å få i seg tilstrekkelig med næring grunnet Crohns eller Ulcerøs kolitt vil det være ekstra viktig å få i seg tilstrekkelig med væske. Det gjelder spesielt om man er hyppig på toalettet og dermed taper en del væske i avføring. Eksempler på drikker man kan forsøke er næringsdrikker, sportsdrikker og orale rehydreringsløsninger (ORS). Næringsdrikker får man kjøpt på apoteket. Sportsdrikker kan man få kjøpt i butikk, eller på sportsbutikker. Disse inneholder væske, salter og karbohydrat. Orale rehydreringsløsninger kan man få kjøpt på apoteket eller lage selv. Bruk av næringsdrikker på dager/perioder hvor det er for vanskelig å spise nok mat er et godt alternativ. Det finnes både fullverdige næringsdrikker, som vil si at det dekker kroppens behov for energi og næringsstoffer, eller du kan velge supplerende næringsdrikker i tillegg til å få i deg litt mat. Dersom ingenting av dette hjelper og du fortsetter å gå ned i vekt vil vi anbefale deg å kontakte helsepersonell for hjelp. husk at i faser med aktiv betennelse så anbefales ikke bruk av slankedietter eller vekttap. Du trenger den energien du kan få for at kroppen best mulig kan bekjempe betennelse.     Kosthold ved stabil sykdomsfase (remisjon) med Crohns sykdom og Ulcerøs Kolitt Funksjonelle mageplager: Mange med IBD opplever å ha funksjonelle mageplager når sykdommen er i remisjon (ingen aktiv betennelse). Dette kan blant annet være oppblåsthet, diare, forstoppelse eller magesmerter, som også er typiske plager man ser ved Irritabel tarmsyndrom (IBS). Fokus på førstelinjetiltak ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD) I en mer stabil fase av sykdommen vil de samme førstelinjetiltakene gjelde som beskrevet ved aktiv fase. Målet er å tilføre kroppen med riktig mengde mat og næring for å styrke tarmens tarmslimhinne og immunforsvar. For de aller fleste er det fornuftig å spise sunn og næringsrik mat med ca fire timers mellomrom. En regelmessig måltidsrytme gjør at man har en bedre kontroll på mengde mat man spiser per måltid. Tidligere i denne artikkelen har vi omtalt uheldige effekter av underernæring og lav vekt, men det er også mange som sliter med overvekt. Da er det like lurt å spise på faste tidspunkter ila dagen for å unngå «skrubbsult». Når det går lang tid mellom måltider begynner kroppen å skille ut sulthormoner. Dersom en venter for lenge, tar ofte disse appetitthormonene overhånd og mange kan kjenne seg igjen i å være skrubbsulten og dermed kaste i seg maten og spise enda større porsjoner. For de fleste vil det være lettere å ta kontroll over matmengde og type mat ved å stagge disse appetitthormonene med innføring av strategiske måltider ila dagen, med ca fire timers mellomrom. Ved omtalte funksjonelle mageplager, og spesielt ved smertefull oppblåsthet, er et viktig tiltak å redusere porsjonsstørrelse i måltider pga da reduseres også mengden av «gassproduserende næringsstoffer». Hvilke matvarer gir ofte mageplager ved IBD? Det er mange matvarer som kan gi funksjonelle mageplager. Felles for disse matvarene er at tynntarmen har begrenset evne til å bryte ned, klippe opp og fordøye dem. Dette kan føre til plager som oppblåsthet og løs mage. FODMAP er en samlebetegnelse for ulike typer karbohydrater som kan lage «ugang». FODMAP er et akronym som står for: fermenterbare oligo-, di-, og monosakkarider og polyoler. De er helt ufarlige i seg selv og flere av dem har positiv effekt på tarmhelsen vår. Derfor kan det være en krevende balanse å sikre «nok for helse» og «begrenset nok» for å unngå plager. Tarmbakteriene våre spiller en viktig rolle i at de «spiser» noen typer FODMAP, og som resultat lages det gass og sunne byggesteiner for tarmen. Stoffene kan også holde på væske inni tarmen og gi løs mage. Det er store variasjoner fra person til person hvor mye man tåler av de ulike FODMAPsene. Alle har sin egen toleransegrense. Denne grensen påvirkes også av andre faktorer som f eks stressnivå, medikamentbruk, livsstil, koffeininntak m.fl. Vi kan hjelpe deg med å finne balansen mellom helse og plager. Vær forsiktig med strenge eliminiasjonsdietter. Det gjelder også strenge FODMAP-dietter. Da underernæring og/eller redusert ernæringsstatus er en risiko ved både Crohns og Ulcerøs kolitt kan et kosthold som kutter ut mange matvarer, øke risikoen for forverring av sykdom og påvirke generell helsestatus.     Sterk tarmslimhinne ved Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt (IBD) Nok mengde fibermat: En sterk tarmslimhinne øker tarmens motstandsdyktighet mot betennelser og det øker immunforsvaret vårt. Begge deler er høyaktuelt ved Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt. Fiber har en særdeles viktig rolle, og bør inntas i riktige mengder ved disse tilstandene. Som tidligere nevnt er ikke dette en lett balanse da mange opplever plagsomme funksjonelle plager ved inntak av fibermat. Fiber, en type karbohydrat, er en andel av mat fra planteriket som arbeiderne i tynntarmen (enzymer) ikke klarer å bryte ned, klippe opp og fordøye på noen god måte – slik som ved FODMAP. Resultatet er at det børster med seg mat gjennom tarmen, påvirker tarmfloraen vår positivt, og sørger for at tarmen har noe «å jobbe med». Fiber er supermat for gode og gunstige tarmbakterier. Tarmbakteriene våre sluker til seg fiber og gir oss næring til cellene i tarmveggen, i form av kortkjedede fettsyrer. Dette bidrar til å holde tarmveggen sterk. Fiber finner vi i matvarer som korn, nøtter, frø, grønnsaker, potet, bønner og frukt. Jo grovere mel, jo mer fiber. Dessverre er det utfordrende å få i seg nok, og inntaket av fiber er hos de fleste i Norge lavere enn anbefalt. Spiser du kun ett til to måltider om dagen vil det kunne være vanskelig å komme i mål. Hvis du derimot spiser flere måltider i løpet av dagen, og inkluderer noen av disse fiberrike matvarene til hvert måltid, vil det være enklere å komme opp i riktig mengde fiber pr dag. Får du til å utfordre deg selv med dette er du på god vei. Om du opplever mye oppblåsthet så skal vi forsøke å hjelpe deg.     Hvordan passer Nasjonale kostråd inn ved Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt? Utover nok mengde fibermat anbefales de nasjonale kostrådene for de med IBD i remisjon. De nasjonale kostrådene baserer seg på systematiske kunnskapsoppsummeringer og har mange fellestrekk med middelhavskosthold. Dette er sett å være betennelsesdempende. Dvs at Norske kostholdsråd kan påvirke betennelse i riktig retning. I korte trekk er rådene: Nok mengde fibermat fra grønnsaker, frukt, bær og grove korn God fettkvalitet med fisk, oliven- eller rapsolje (ikke overdriv mengder), nøtter Redusert inntak av rødt- og prosessert kjøtt, sukker og fritert mat. Både førstelinjetiltak og de norske kostrådene med nok mengde fibermat kan være tilstrekkelig for bedring. Dersom dette ikke er tilstrekkelig kan vi hjelpe deg med å teste ut spesifikke kostråd for ulike typer funksjonelle tarmplager. Det anbefales likevel sterkt å ha liggende til grunn førstelinjetiltak og de norske kostrådene. Vi hjelper deg med balansen.     Spesifikke kostråd for funksjonelle plager ved remisjon for Crohns og Ulcerøs kolitt (IBD) Ulike funksjonelle plager kan deles opp slik: 1) Hard mage med/uten oppblåsthet 2) Løs mage med/uten oppblåsthet 3) Kun oppblåsthet og smerte 4) Kombinasjon av både hard og løs mage med/uten oppblåsthet. Spesifikke kostråd for de ulike plagene har til hensikt å vektlegge tiltak som har størst effekt for hver enkelt problemstilling(er). Spesifikke kostråd for de ulike plagene har til hensikt å vektlegge tiltak som har størst effekt for hver enkelt problemstilling(er). Alle tiltak må hensynta ulike personer, deres livsstiuasjon og problemstilling. Det er vår jobb å gjøre det konkret og gjennomførbart for deg. For noen er ikke kosthold første prioritet. Dette finner vi ut av sammen. Vi hjelper deg gjerne med maten og vil ta utgangspunkt i dine plager, symptombilde og sykdomsaktivitet.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Kosthold for eldre med innflammatorisk tarmsykdom (IBD)Fiber er tarmens bestevennIrritabel tarm syndrom (IBS), symptomer, årsaker og tiltak IBD – Inflammatorisk tarmsykdom IBD – Inflammatorisk tarmsykdom Inflammatorisk tarmsykdom, forkortet IBD (inflammatory bowel diseases), er en samlebetegnelse på kroniske betennelsessykdommer som rammer fordøyelsessystemet. Inflammasjon er det samme som betennelse, som er en tilstand hvor det oppstår en lokal betennelsesreaksjon i tarmveggen etter sår/skade. Kronisk innebærer at man må leve med sykdommen over lengre tid. Vi deler IBD inn i to hoveddiagnoser, Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt, som begge innebærer kronisk betennelse i mage- og/eller tarmkanalen.     Symptomer ved IBD Symptomer ved Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt Alvorlighetsgraden for både Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt varierer fra person til person, og sykdomsforløpet kan også endre seg over tid. Symptombildet for begge sykdommene er mye av det samme, men det er noen typiske forskjeller ved aktiv sykdom. Et viktig fokus ved aktiv sykdom er å sikre tilfredsstillende næringsinntak. Dette for å unngå underernæring og øke tarmens evne til «å reparere vevsskade». Om en får i seg nok mengde næring avhenger ofte av hvor syk tarmen er, nivå av magesmerter, og i hvilken grad det er blodige og/eller slimdannede diarè. Vi skiller dermed gjerne mellom det vi kaller en aktiv sykdomsfase, med betennelse, og remisjon, altså bedring, fra sykdom. Crohns sykdom symptomer Crohns sykdom kan forekomme i hele fordøyelsessystemet – fra munn til endetarm. Vanligste symptomer er diare, feber, magesmerter, vekttap og tidvis blod og slim i avføring. Ulcerøs kolitt symptomer Ulcerøs kolitt forekommer kun i tykktarm og/eller endetarm. Vanlige symptomer er blodig diare, magesmerter og avføring med «grøtete» konsistens.     Årsak til Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt Hva vet vi om årsak til Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt Årsaken til Crohns og Ulcerøs kolitt er ikke kjent. Og det er antakeligvis en kombinasjon av flere faktorer som øker risiko for sykdommene. Både gener og miljø spiller en rolle. Vi kan se for oss at visse miljøfaktorer kan føre til betennelse for enkelte som har gener som predisponerer for dette. Altså at noen mennesker har en genetisk profil som dårligere tåler påvirkning fra miljøet innen f eks livsstil, forurensing og kosthold. Det finnes flere teorier på hvordan kostholdsfaktorer kan gi betennelse for sykdom, men foreløpig vet vi ikke nok til å kunne trekke sterke konklusjoner mellom mat som årsak til å få IBD sykdom. Sammenhengen mellom økt forekomst av IBD og mennesker med en vestlig diett som består av mye sukker, mettet fett, lite fiber og ultraprosessert mat blir stadig mer fremtredende.     Mikrobiota (tarmflora) Mikrobiota (tarmflora) og crohns sykdom kosthold / ulcerøs kolitt kosthold Mikrobiotaen, sammensetningen av tarmbakteriene våre, virker til å ha en sentral rolle i sykdommene og det er sett mindre gunstig sammensetning av tarmbakterier blant de med tarmsykdom sammenlignet med en med frisk tarm. Mikrobiotaen vår kan påvirkes av mange faktorer, deriblant kosten. Ettersom mikrobiotaen vår påvirkes av hva vi spiser, forskes det på hvilke komponenter i kostholdet som har positive og negative effekter på tarmfloraen. Studier peker på at noen tilsetningsstoffer kan ha en negativ effekt på mikrobiotaen i tarmen ved å fremme betennelse. Eksempler på dette er karragenan (E407), karboksylmetylcellulose (E466, E467) og polysorbat-80 (E432-36). Dette er alle stoffer som tilsettes maten for å påvirke konsistensen på produktet. Maltodekstrin, et søtningsmiddel, er også sett og kunne gi samme negative effekt. Fokuset burde likevel ligge på hvordan vi kan påvirke tarmen og bakteriene som lever der i positiv retning med å tilføre matvarer vi vet er bra for en sterkere tarmslimhinne og dermed generell tarmfunksjon og immunforsvar i tarmen. Dette omtales nærmere under avsnittet «kosthold i remisjon».     Medisinsk behandling Medisinsk behandling av inflammatorisk tarmsykdom Behandlingen har som mål å reparere tarmslimhinnen og redusere symptomer for bedre livskvalitet. Behandlingen i aktiv sykdomsfase består av ulike medikamenter som demper betennelse og normaliserer slimhinnen i tarmen. Dette reduserer tarmsymptomer. I mer stabile faser av behandlingen vil man ha behov for vedlikeholdsbehandling med medikamenter for å opprettholde sykdomskontroll og forhindre tilbakefall av sykdom. Av medikamenter brukes blant annet kortikosteroider, immunhemmende medikamenter og biologiske legemidler. I tillegg er det mange pasienter med IBD som vil ha behov for kirurgisk behandling, altså operasjon, ved at man fjerner deler av tarmen. Crohns sykdom medisinsk behandling Kortisonmedikamenter ofte i kombinasjon med immundempende medisiner. Ved moderat til alvorlig crohns sykdom brukes biologiske legemidler. Ulcerøs Kolitt medisinsk behandling Kortisonmedikamenter og 5-ASA-medikament. Ved moderat til alvorlig Ulcerøs kolitt brukes biologiske legemidler på linje som ved Crohns sykdom.     Kosthold IBD Kosthold ved infalmmatorisk tarmsykdom (IBD) Det foregår mye forskning på hvordan kosthold påvirker tarmen ved IBD og i hvilken grad det kan redusere betennelse. Per i dag finnes det ikke en veletablert spesifikk diett for voksne pasienter med IBD som kurerer sykdommen, men det er flere ting man kan gjøre som er positivt. Hva gjelder spesielt for barn, er eksklusiv og/eller delvis flytende diett bestående av næringsdrikker, eksempelvis Modulen, vist å kunne redusere betennelse og reparere tarmslimhinnen. CDED (Crohns Disease Exlusion Diet) og CD-TREAT (The Crohn´s disease treatment-with-eating-diet) har som formål å tilføre matvarer som antas å være gunstige for tarmen, og samtidig unngå matvarer som antas å være uheldige. Begge disse diettene har vist seg å ha god effekt for noen ved å utelate diettkompoenter som gir ubalanse i mikrobiotaen og immunsystemet. Det foreligger ikke nok evidens for at dette er en veletablert behandling per idag, men testing på sykehus for barn og voksne under oppfølging viser spennende resultater. Kostholdsråd for Inflammatorisk tarmsykdom Tross ingen veletablert, spesifikk diett for Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt, finnes det derimot nyttige kostholdsråd med sikte på å redusere symptomer og for å styrke tarmen. Underernæring er en vanlig tilstand hos pasienter med IBD, og det er derfor viktig å ha fokus på å få i seg godt med mat og næring, både i aktiv sykdomsfase og i roligere faser. Enhver tilstand i mage- og tarmkanalen kan være med på å påvirke en persons helse- og ernæringsstatus. Ernæringsstatus betyr i hvilken grad sykdom påvirker kroppens evne til å nyttiggjøre seg næring for funksjon og helse. Når det gjelder IBD vil Crohns sykdom ofte ha en større innvirkning på ernæringsstatus enn ulcerøs kolitt, og spesielt dersom tynntarmen er rammet. Årsaken til dette er at hoveddelen av næringsstoffer tas opp tynntarmen. Dersom man har tarmbetennelse i denne delen av tarmen vil det derfor være økt fare for malabsorpsjon, som betyr at næringsstoffene fra maten ikke blir tatt opp som normalt fra tarm til blod. Dette vil igjen kunne føre til mangeltilstander. Typiske mangeltilstander er vitamin D, kalsium, jern og vitamin B12. Vanlige konsekvenser av dette er slitenhet, slapphet og trøtthet. Kosthold ved aktiv sykdomsfase (inflammatorisk tarmsykdom) Ernæringsstatus beskriver forholdet mellom kroppens behov for energi og næringsstoffer og den faktiske tilførselen man får gjennom mat og drikke som inntas. Man vurderer ernæringsstatus ved at man måler vekt, vektendring over tid, og blodprøver som viser nivåer av vitaminer, mineraler og sporstoffer.     Undernæring ved UC og Crohns Undernæring ved Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom Et viktig fokus ved aktiv sykdom er å sikre tilfredsstillende næringsinntak. Dette for å unngå underernæring og samtidig øke tarmens evne til «å reparere skader i tarmen». Om en får i seg nok mengde næring avhenger av hvor syk tarmen er, nivå av magesmerter, og i hvilken grad det er blodig og/eller slimdannede diarè. Vi skiller dermed gjerne mellom det vi kaller en aktiv sykdomsfase (med betennelse) og remisjon (altså «bedring»). Både tarmbetennelse i seg selv, og symptomer som diare, blødning, kvalme og oppkast kan bidra til at man ikke klarer å få i seg den mengden mat man trenger. I tillegg får ikke nødvendigvis kroppen nyttiggjort seg maten godt nok pga betennelser kan redusere opptak av næring fra tarm til blod. En underernært kropp vil være i fare for å utvikle mangeltilstander av viktige næringsstoffer som kroppen trenger for bekjempe sykdommen og fungere normalt.     Aktiv betennelse - kosthold Hva kan jeg gjøre med kostholdet ved aktiv inflammatorisk tarmsykdom? Det viktigste fokuset, førstelinjetiltakene, ved aktiv sykdomsfase er å få i seg nok næring gjennom å spise ofte og regelmessig, og forsøke å unngå å hoppe over måltider. Vi anbefaler at det ikke går mer enn 4 timer mellom hvert måltid. Dette for å opprettholde tilgang på energi og næringsstoffer gjennom dagen. En god måltidsrytme med flere måltider skal ikke forveksles med «småspising» som betyr å ta seg en liten matbit flere ganger i løpet av kort tid. Tarmen kan med fordel «få litt fred» til å hente seg inn. Dersom det går 3 til 4 timer mellom hvert måltid får tarmen god nok tid til å fordøye måltider, samt klargjøre tarmen for neste måltid med børstebevegelser i tarmen. Regelmessig matinntak øker sjansen for at man får i seg den mengde næring som man trenger i en aktiv sykdomsfase hvor det kan være vanskelig å spise nok mengde mat. Maten bør tygges godt og du må ta deg god tid i måltidet. I tillegg er det anbefalt å ha et tilstrekkelig væskeinntak på minimum 2,0Lper dag. Aktiv betennelse i tarm med Crohns sykdom eller Ulcerøs kolitt Ved aktiv betennelse anbefales det å velge et lettfordøyelig kosthold som inneholder matvarer som er lett for tarmen å bryte ned og ta opp i blodet og kroppen. Velg  derfor matvarer som er lettere for tarmen å jobbe med som f eksager kylling/torsk/egg, kokt havregryn. Generelt kan vi si at matvarer med høyt fettinnhold, stekeskorper og gassdannende matvarer som løk, bønner, erter og kål ofte oppleves som trøblete. I dårlige sykdomsperioder kan det vurderes å redusere fiberinntaket, men det anbefales kun å unngå fiber helt dersom det er veldig trange partier i tarmen grunnet alvorlig betennelse og/eller operasjon. Mat som da kan «sette seg fast» er eksempelvis seigt kjøtt, sitrusfrukthinner, mais, ananas, asparges, nøtter og brokkolistilker. Utelukkelse av matvarer burde gjøres i samråd med klinisk ernæringsfysiolog slik at man unngår unødvendige restriksjoner i kosten og videre risiko for redusert helse- og ernæringsstatus. Uløselig fiber og laktose kan gi plager hos noen med IBD Uløselig fiber som kan oppleves trøblete er blant annet skall, frø og helkorn. Det oppleves trøblete ettersom det krever mer av tarmen for å bryte det ned, som igjen kan gi plager som for eksempel oppblåsthet og løs mage. Velg heller mat med løselig fiber som for eksempel havre- og mellomgrovt brød (uten hele korn), blåbær/jordbær, agurk, eller banan. Flere med aktiv betennelse i tarmen opplever redusert toleranse for melkeprodukter ved å bli oppblåst og løs i magen. Dette henger sammen med at melkesukkeret (laktosen) ikke blir fordøyet godt nok grunnet sykdom i tarmen. Da anbefales det å redusere inntaket av produkter med høyt innhold av laktose. Ikke alle melk- og meieriprodukter inneholder laktose, og flere produkter har et naturlig svært lavt innhold av laktose. F eks disse matvarene har lite til ingen laktoseinnhold, og som kan samtidig bidra med viktige næringsstoffer: Harde gule oster (Norvegia, Jarlsberg, edamer) eller andre typer oster som f eks mozzarella, brie, chevre, camembert. Du kan også velge laktosefrie melk- og meieriprodukter.     Ufrivillig vekttap Tiltak om du opplever ufrivillig vekttap ved inflammatorisk tarmsykdom Dersom det er vanskelig å få i seg tilstrekkelig med næring grunnet Crohns eller Ulcerøs kolitt vil det være ekstra viktig å få i seg tilstrekkelig med væske. Det gjelder spesielt om man er hyppig på toalettet og dermed taper en del væske i avføring. Eksempler på drikker man kan forsøke er næringsdrikker, sportsdrikker og orale rehydreringsløsninger (ORS). Næringsdrikker får man kjøpt på apoteket. Sportsdrikker kan man få kjøpt i butikk, eller på sportsbutikker. Disse inneholder væske, salter og karbohydrat. Orale rehydreringsløsninger kan man få kjøpt på apoteket eller lage selv. Bruk av næringsdrikker på dager/perioder hvor det er for vanskelig å spise nok mat er et godt alternativ. Det finnes både fullverdige næringsdrikker, som vil si at det dekker kroppens behov for energi og næringsstoffer, eller du kan velge supplerende næringsdrikker i tillegg til å få i deg litt mat. Dersom ingenting av dette hjelper og du fortsetter å gå ned i vekt vil vi anbefale deg å kontakte helsepersonell for hjelp. husk at i faser med aktiv betennelse så anbefales ikke bruk av slankedietter eller vekttap. Du trenger den energien du kan få for at kroppen best mulig kan bekjempe betennelse.     I remisjon - kosthold Kosthold ved stabil sykdomsfase (remisjon) med Crohns sykdom og Ulcerøs Kolitt Funksjonelle mageplager: Mange med IBD opplever å ha funksjonelle mageplager når sykdommen er i remisjon (ingen aktiv betennelse). Dette kan blant annet være oppblåsthet, diare, forstoppelse eller magesmerter, som også er typiske plager man ser ved Irritabel tarmsyndrom (IBS). Fokus på førstelinjetiltak ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD) I en mer stabil fase av sykdommen vil de samme førstelinjetiltakene gjelde som beskrevet ved aktiv fase. Målet er å tilføre kroppen med riktig mengde mat og næring for å styrke tarmens tarmslimhinne og immunforsvar. For de aller fleste er det fornuftig å spise sunn og næringsrik mat med ca fire timers mellomrom. En regelmessig måltidsrytme gjør at man har en bedre kontroll på mengde mat man spiser per måltid. Tidligere i denne artikkelen har vi omtalt uheldige effekter av underernæring og lav vekt, men det er også mange som sliter med overvekt. Da er det like lurt å spise på faste tidspunkter ila dagen for å unngå «skrubbsult». Når det går lang tid mellom måltider begynner kroppen å skille ut sulthormoner. Dersom en venter for lenge, tar ofte disse appetitthormonene overhånd og mange kan kjenne seg igjen i å være skrubbsulten og dermed kaste i seg maten og spise enda større porsjoner. For de fleste vil det være lettere å ta kontroll over matmengde og type mat ved å stagge disse appetitthormonene med innføring av strategiske måltider ila dagen, med ca fire timers mellomrom. Ved omtalte funksjonelle mageplager, og spesielt ved smertefull oppblåsthet, er et viktig tiltak å redusere porsjonsstørrelse i måltider pga da reduseres også mengden av «gassproduserende næringsstoffer». Hvilke matvarer gir ofte mageplager ved IBD? Det er mange matvarer som kan gi funksjonelle mageplager. Felles for disse matvarene er at tynntarmen har begrenset evne til å bryte ned, klippe opp og fordøye dem. Dette kan føre til plager som oppblåsthet og løs mage. FODMAP er en samlebetegnelse for ulike typer karbohydrater som kan lage «ugang». FODMAP er et akronym som står for: fermenterbare oligo-, di-, og monosakkarider og polyoler. De er helt ufarlige i seg selv og flere av dem har positiv effekt på tarmhelsen vår. Derfor kan det være en krevende balanse å sikre «nok for helse» og «begrenset nok» for å unngå plager. Tarmbakteriene våre spiller en viktig rolle i at de «spiser» noen typer FODMAP, og som resultat lages det gass og sunne byggesteiner for tarmen. Stoffene kan også holde på væske inni tarmen og gi løs mage. Det er store variasjoner fra person til person hvor mye man tåler av de ulike FODMAPsene. Alle har sin egen toleransegrense. Denne grensen påvirkes også av andre faktorer som f eks stressnivå, medikamentbruk, livsstil, koffeininntak m.fl. Vi kan hjelpe deg med å finne balansen mellom helse og plager. Vær forsiktig med strenge eliminiasjonsdietter. Det gjelder også strenge FODMAP-dietter. Da underernæring og/eller redusert ernæringsstatus er en risiko ved både Crohns og Ulcerøs kolitt kan et kosthold som kutter ut mange matvarer, øke risikoen for forverring av sykdom og påvirke generell helsestatus.     Sterk tarmslimhinne Sterk tarmslimhinne ved Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt (IBD) Nok mengde fibermat: En sterk tarmslimhinne øker tarmens motstandsdyktighet mot betennelser og det øker immunforsvaret vårt. Begge deler er høyaktuelt ved Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt. Fiber har en særdeles viktig rolle, og bør inntas i riktige mengder ved disse tilstandene. Som tidligere nevnt er ikke dette en lett balanse da mange opplever plagsomme funksjonelle plager ved inntak av fibermat. Fiber, en type karbohydrat, er en andel av mat fra planteriket som arbeiderne i tynntarmen (enzymer) ikke klarer å bryte ned, klippe opp og fordøye på noen god måte – slik som ved FODMAP. Resultatet er at det børster med seg mat gjennom tarmen, påvirker tarmfloraen vår positivt, og sørger for at tarmen har noe «å jobbe med». Fiber er supermat for gode og gunstige tarmbakterier. Tarmbakteriene våre sluker til seg fiber og gir oss næring til cellene i tarmveggen, i form av kortkjedede fettsyrer. Dette bidrar til å holde tarmveggen sterk. Fiber finner vi i matvarer som korn, nøtter, frø, grønnsaker, potet, bønner og frukt. Jo grovere mel, jo mer fiber. Dessverre er det utfordrende å få i seg nok, og inntaket av fiber er hos de fleste i Norge lavere enn anbefalt. Spiser du kun ett til to måltider om dagen vil det kunne være vanskelig å komme i mål. Hvis du derimot spiser flere måltider i løpet av dagen, og inkluderer noen av disse fiberrike matvarene til hvert måltid, vil det være enklere å komme opp i riktig mengde fiber pr dag. Får du til å utfordre deg selv med dette er du på god vei. Om du opplever mye oppblåsthet så skal vi forsøke å hjelpe deg.     Norske kostholdsråd? Hvordan passer Nasjonale kostråd inn ved Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt? Utover nok mengde fibermat anbefales de nasjonale kostrådene for de med IBD i remisjon. De nasjonale kostrådene baserer seg på systematiske kunnskapsoppsummeringer og har mange fellestrekk med middelhavskosthold. Dette er sett å være betennelsesdempende. Dvs at Norske kostholdsråd kan påvirke betennelse i riktig retning. I korte trekk er rådene: Nok mengde fibermat fra grønnsaker, frukt, bær og grove korn God fettkvalitet med fisk, oliven- eller rapsolje (ikke overdriv mengder), nøtter Redusert inntak av rødt- og prosessert kjøtt, sukker og fritert mat. Både førstelinjetiltak og de norske kostrådene med nok mengde fibermat kan være tilstrekkelig for bedring. Dersom dette ikke er tilstrekkelig kan vi hjelpe deg med å teste ut spesifikke kostråd for ulike typer funksjonelle tarmplager. Det anbefales likevel sterkt å ha liggende til grunn førstelinjetiltak og de norske kostrådene. Vi hjelper deg med balansen.     Spesifikke kostråd for funksjonelle plager Spesifikke kostråd for funksjonelle plager ved remisjon for Crohns og Ulcerøs kolitt (IBD) Ulike funksjonelle plager kan deles opp slik: 1) Hard mage med/uten oppblåsthet 2) Løs mage med/uten oppblåsthet 3) Kun oppblåsthet og smerte 4) Kombinasjon av både hard og løs mage med/uten oppblåsthet. Spesifikke kostråd for de ulike plagene har til hensikt å vektlegge tiltak som har størst effekt for hver enkelt problemstilling(er). Spesifikke kostråd for de ulike plagene har til hensikt å vektlegge tiltak som har størst effekt for hver enkelt problemstilling(er). Alle tiltak må hensynta ulike personer, deres livsstiuasjon og problemstilling. Det er vår jobb å gjøre det konkret og gjennomførbart for deg. For noen er ikke kosthold første prioritet. Dette finner vi ut av sammen. Vi hjelper deg gjerne med maten og vil ta utgangspunkt i dine plager, symptombilde og sykdomsaktivitet.     Les mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Kosthold for eldre med innflammatorisk tarmsykdom (IBD)Fiber er tarmens bestevennIrritabel tarm syndrom (IBS), symptomer, årsaker og tiltak #### IBS og irritabel tarm – kostholdsveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Irritabel tarm syndrom (IBS) – kostveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning for Irritabel tarm syndrom (IBS) fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg med å finne hvilke kostholdstiltak som er viktigst for akkurat dine symptomer – uten å begrense flere matvarer enn nødvendig. Målet er mindre mageplager og en mer forutsigbar fordøyelse, med konkrete endringer som fungerer i hverdagen. Videotime i hele Norge · Klinikk i Oslo Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på IBS Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonTime på klinikkFrida Van MegenLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenSe alle medarbeidere Slik hjelper vi deg med irritabel tarm (IBS) Slik hjelper vi deg med irritabel tarm (IBS) Hos oss får du individuell veiledning av en klinisk ernæringsfysiolog som hjelper deg hele veien fra vurdering av plagene og kostholdet til en målrettet strategi og konkrete tiltak. Vi følger opp hvordan endringene fungerer, vurderer effekten sammen med deg og justerer underveis, slik at du får trygg faglig støtte gjennom hele forløpet. 1. En grundig faglig vurdering av IBS-plagene dine Vi starter med å få oversikt over mage- og tarmplagene dine, avføringsmønsteret, kostholdet, hva du allerede har forsøkt og relevante medisinske forhold. Vi vurderer blant annet måltidsmønster, væske, fiber, matvarer som påvirker tarmfunksjonen, FODMAP og andre forhold som er relevante for plagene dine.Mange har allerede forsøkt flere kostholdsråd før de kommer til oss. Vi ser faktorene i sammenheng og vurderer hva som bør prioriteres – og hva du ikke trenger å bruke mer tid og energi på. 2. En personlig strategi – vanligvis i løpet av to konsultasjoner På bakgrunn av vurderingen prioriterer vi kostholdstiltakene som er viktigst for å redusere plagene dine og gjøre fordøyelsen mer forutsigbar. Strategien kan bestå av noen få målrettede endringer eller en mer detaljert, skreddersydd kostholdsplan. FODMAP brukes målrettet når det er relevant.Vanligvis bruker vi to konsultasjoner på å gjennomføre vurderingen og etablere den personlige strategien. Vi konkretiserer tiltakene og tar oss av de ernæringsfaglige vurderingene og detaljene, slik at du får en tydelig plan for hva du skal gjøre.Målet er god symptomkontroll med et variert og næringsrikt kosthold og minst mulig unødvendige restriksjoner. 3. Vi tester både effekt og gjennomførbarhet Når strategien er etablert, prøver du tiltakene i hverdagen. Vi vurderer både hvordan magen responderer og hvordan endringene fungerer for deg i praksis.Vi ser blant annet på utviklingen i avføringsmønster, konsistens, oppblåsthet og smerter, samtidig som vi vurderer om tiltakene fungerer med kostholdet, rutinene og hverdagen din.Dette viser om strategien gir ønsket effekt og er en løsning du kan leve godt med over tid. 4. Tiltakene justeres ved behov I noen tilfeller er det hensiktsmessig å starte med grunnleggende tiltak og vurdere effekten før vi eventuelt går videre. Dersom effekten ikke er tilstrekkelig, vurderer ernæringsfysiologen om enkelte tiltak bør justeres eller om andre målrettede tiltak bør legges til.Slik unngår vi flere endringer enn nødvendig, samtidig som vi arbeider systematisk mot god og varig effekt. 5. Varig effekt med støtte tilpasset ditt behov Når vi har funnet tiltak som gir god effekt og fungerer i hverdagen, hjelper vi deg med å bevare resultatene over tid. Målet er et kosthold som gir god kontroll på plagene, samtidig som det er variert, fleksibelt og ikke mer restriktivt enn nødvendig.Har en skreddersydd kostholdsplan vært en del av strategien, arbeider vi for at du etter hvert skal klare deg uten planen. Vi hjelper deg med å utvikle kunnskapen, rutinene og tryggheten du trenger for å håndtere kostholdet på egen hånd, uten unødvendige regler eller stress rundt maten.Hvor mye videre oppfølging du ønsker, vurderer vi sammen med deg ut fra resultatene og behovene dine. Du bestiller én konsultasjon om gangen og er ikke bundet til en pakke eller et fast behandlingsforløp.Parallelle problemstillingerMange har også andre mål eller ernæringsrelaterte problemstillinger i tillegg til IBS, for eksempel varig vektnedgang, treningsmål eller andre sykdommer. Dette kan vi ta hensyn til parallelt med IBS-strategien eller arbeide videre med når magen er bedre under kontroll. Irritabel tarm syndrom krever ulike kostholdstiltak IBS kan gi blant annet magesmerter, oppblåsthet, forstoppelse og løs eller hyppig avføring. Hvilke plager som dominerer, og hva som påvirker dem, varierer fra person til person.Noen har hovedsakelig forstoppelse (IBS-C), andre diaré (IBS-D), mens noen veksler mellom begge deler (IBS-M). Symptombildet er én av flere faktorer vi vurderer når vi tilpasser kostholdet.Det finnes derfor ikke ett IBS-kosthold som passer for alle. Måltidsmønster, mengder, fiber, enkelte matvarer og FODMAP kan ha ulik betydning fra person til person. Våre viktigste kostholdsprioriteringer ved IBS God kostholdsveiledning ved IBS handler om langt mer enn å identifisere matvarer som gir symptomer. Måltidsmønster, væske, fiber, fermentering, FODMAP, avføringsmønster og flere andre faktorer kan påvirke hvilke tiltak som er hensiktsmessige.Under ser du noen av de viktigste områdene vi vurderer. Hva vi prioriterer, og i hvilken rekkefølge, tilpasses dine symptomer, kostholdet ditt og hvordan magen din fungerer. 1. IBS-type, avføringsmønster og symptombilde Før kostholdstiltak vurderes er det avgjørende å forstå hva som driver plagene. Vi starter derfor med en grundig gjennomgang av symptombilde, tidligere utredning, medisinsk historikk og eventuell medikamentbruk. Ved behov kan vi også kommunisere elektronisk med fastlege via Norsk Helsenett.IBS kan arte seg forskjellig fra person til person. Noen har hovedsakelig treg mage (IBS-C), andre løs mage (IBS-D), mens mange har en blanding (IBS-M). Hvilken type IBS du har avgjør hvilke kostholdstiltak som skal prioriteres. Rekkefølgen på tiltakene under vil derfor variere fra person til person. 2. Måltidsrytme og måltidsstørrelse Ved IBS kan både store måltider og uregelmessig spising forsterke symptomer som oppblåsthet, smerter og urolig mage. Når tarmen må håndtere store mengder mat på én gang øker kravet til fordøyelsen i håndtering av mat og næringsstoffer. Hos en sensitiv tarm kan dette føre til mer gass fra fermentering, økt væsketrekk inn i tarmen gjennom osmotiske mekanismer og høyere trykk på tarmveggen som gir smerter.Et viktig tiltak er derfor å tilpasse både måltidsrytme og porsjonsstørrelser slik at fordøyelsen arbeider mer stabilt gjennom dagen. Sammen vurderer vi persontilpasset måltidstiming basert blant annet på sultsignaler, energibehov og aktivitetsnivå. Målet er å unngå sterk sult gjennom dagen, siden dette ofte øker risikoen for store måltider som stiller større krav til fordøyelsen enn mange med IBS tolererer godt.Småspising?Samtidig er ikke løsningen å småspise gjennom hele dagen. Tarmen trenger pauser mellom måltider for å arbeide effektivt. Mange har hørt at lengre fasteperioder kan være gunstig ved IBS, men for de fleste er dette ikke hensiktsmessig da det kan føre til økt sult, store porsjoner og mindre fysisk overskudd. Omtrent 3–4 timer mellom måltider gir normalt tilstrekkelig tid for tarmens «børstebil» – et naturlig renseprogram i tynntarmen – til å bidra til god tarmfunksjon.Riktig måltidsrytme er viktig ved alle typer IBS. Ved IBS-D kan mindre porsjonsstørrelser redusere mengden mat og næringsstoffer som trekker væske inn i tarmen. Ved IBS-C kan regelmessige måltider stimulere tarmperistaltikken gjennom den gastro-koliske refleksen og bidra til å «minne» tarmen på å arbeide maten videre gjennom fordøyelsessystemet – noe som er ett av flere viktige grep for å løse opp hard mage.For de fleste handler god måltidsstruktur derfor om strategisk plasserte måltider i passende porsjonsstørrelser tilpasset den enkelte. En stabil måltidsrytme kan bidra til mer forutsigbar fordøyelse, jevnere energi gjennom dagen og gjøre det betydelig enklere å mestre porsjonsstørrelser – særlig på ettermiddag og kveld. Vi hjelper deg med å finne en struktur som fungerer i praksis og tar oss av detaljene i kostholdsstrategien. 3. Væske og drikke tilpasset tarmfunksjon Væske spiller en viktig rolle for konsistensen på avføringen og for hvordan tarminnholdet beveger seg gjennom fordøyelsessystemet. For lite væske kan bidra til hardere avføring og tregere passasje i tarmen, mens et høyt inntak av enkelte drikkevarer kan trekke mer væske inn i tarmen og bidra til løsere avføring.Ved IBS vurderer vi derfor individuelt væskebehov basert blant annet på kroppsvekt, kosthold, aktivitetsnivå og symptombilde. Målet er å etablere et hydreringsmønster som støtter normal tarmfunksjon og bidrar til mer stabil avføringskonsistens.Hydrering handler ikke bare om total mengde væske i løpet av dagen, men også om type drikke og hvordan væskeinntaket fordeles gjennom dagen. Enkelte drikkevarer kan stimulere tarmaktiviteten eller påvirke væskebalansen i tarminnholdet, noe som hos personer med IBS kan forsterke enten løs eller hard mage.For mange innebærer dette å justere både mengde og type drikke, samtidig som væskeinntaket tilpasses andre kostholdstiltak som fiberinntak og måltidsstruktur. Sammen finner vi et hydreringsregime som bidrar til mer stabil tarmfunksjon og bedre konsistens på avføringen. 4. Matvarer som påvirker avføring og tarmfunksjon Enkelte matvarer og drikkevarer inneholder næringsstoffer som kan holde på væske i tarmen. Dette gjelder særlig stoffer som absorberes dårlig i tynntarmen og derfor blir liggende i tarminnholdet. Når slike stoffer er til stede i tarmen binder de vann, noe som øker væskeinnholdet i tarminnholdet og kan bidra til løsere avføring og mer urolig mage.Ved IBS-D kan et høyt inntak av slike matvarer derfor forsterke symptomer som løs mage og hyppige toalettbesøk. Samtidig er det viktig å være klar over at de samme matvarene i riktige mengder kan være nyttige ved treg mage. Ved IBS-C kan de bidra til å øke væskeinnholdet i avføringen og gjøre den lettere å få ut.Individuell tilpasningVi vurderer derfor individuelt hvilke matvarer som bør justeres, og hvordan de eventuelt kan brukes mer strategisk. Målet er ikke å fjerne matvarer unødvendig, men å bruke kostholdet mer målrettet for å bidra til en mer stabil avføringskonsistens.Mange av mekanismene bak disse reaksjonene er beskrevet gjennom forskning på FODMAP-karbohydrater. FODMAP er en samlebetegnelse på fermenterbare karbohydrater som både kan holde på væske i tarmen og gi økt gassproduksjon når de brytes ned av tarmbakterier. Den klassiske FODMAP-dietten innebærer ofte en streng eliminasjonsfase etterfulgt av en systematisk reintroduksjon av matvarer.I vår veiledning bruker vi kunnskapen fra denne forskningen, men forsøker som regel å unngå en rigid FODMAP-protokoll med omfattende eliminerings- og reintroduksjonsfaser. Slike opplegg kan være svært ressurskrevende for mange pasienter og vanskelige å gjennomføre i en travel hverdag.I stedet arbeider vi mer persontilpasset. Sammen identifiserer vi hvilke matvarer og mengder som mest sannsynlig påvirker dine symptomer, og justerer kostholdet deretter. Målet er effektive tiltak som fungerer i praksis – uten at du trenger å leve etter omfattende ja- og nei-lister, strevsomme apper eller detaljert kostregistrering. Vi tar oss av vurderingene og detaljene, slik at du kan fokusere på gjennomførbare endringer i hverdagen. 5. Fermentering, gass og individuell toleranse Noen typer fiber brytes i liten grad ned i tynntarmen og transporteres videre til tykktarmen. Her blir de fermentert – det vil si at de i praksis «spises» av tarmbakteriene. Når bakteriene bryter ned slike fiber produseres både gasser (hydrogen, metan og karbondioksid) og små fettstoffer kalt short chain fatty acids (SCFA).Hos personer med IBS gir økt gassproduksjon ofte trykk i tarmen, oppblåsthet og smerter. Dette skyldes blant annet visceral hypersensitivitet – en økt følsomhet i tarmen som gjør at normal gassutvidelse oppleves betydelig mer ubehagelig enn hos personer uten IBS. Dette gjelder særlig ved fiber som fruktaner, galaktaner og enkelte polyoler.Samtidig er fermentering av fiber en viktig del av en sunn tarmfunksjon. Når tarmbakteriene bryter ned fiber dannes også SCFA. Disse små fettstoffene fungerer som byggesteiner for cellene i tarmslimhinnen og bidrar til å styrke tarmbarrieren – et beskyttende lag som hindrer at tarminnholdet kommer i direkte kontakt med tarmveggen. En del av disse stoffene tas også opp i blodet og bidrar til flere helsefremmende effekter, blant annet lavere betennelsesnivå og bedre metthetsregulering.Riktig balanseUtfordringen ved IBS er derfor ikke fermentering i seg selv, men mengden og typen fiber. Toleransen varierer betydelig fra person til person, og målet er å finne riktig balanse mellom symptomkontroll og de viktige helsefordelene fiber gir.Det er derfor sjelden en god strategi å redusere fiber kraftig gjennom lavkarbo-kosthold eller lange fastevinduer. Slike tilnærminger reduserer tilgangen på fiber til tarmbakteriene og dermed produksjonen av stoffene som støtter tarmhelsen.Ved IBS-C (IBS med hovedsakelig treg mage) er rekkefølgen på tiltak også viktig. Hard avføring kan fungere som en «propp» i tarmen som bremser passasjen av tarminnhold. Gass som dannes i tarmen kan da hope seg opp bak denne proppen og gi oppblåsthet og smerter. For mange reduseres gassplagene betydelig når den harde magen korrigeres. Da er det lite hensiktsmessig å gjøre omfattende endringer i gassproduserende matvarer dersom det egentlig ikke er nødvendig.I vår veiledning arbeider vi derfor systematisk med riktig rekkefølge på tiltakene. Vi tilpasser type og mengde fiber til hver enkelt persons tarm, helse og symptombilde, med fokus på gjennomførbarhet, fleksibilitet og varige løsninger. 6. Spisesituasjon, stress og forholdet til mat Ved IBS påvirkes fordøyelsen ikke bare av hva man spiser, men også av spisesituasjonen, stressnivået og forholdet til mat. Ved stress aktiveres signaler i det autonome nervesystemet og stresshormoner som kan øke tarmaktiviteten. Hos personer med IBS kan dette gi raskere passasje av tarminnhold, mer gassbevegelse i tarmen og økt risiko for symptomer som magesmerter, oppblåsthet og akutt behov for toalett.For mange med vedvarende mageplager utvikles det også et mer problematisk forhold til mat. Det er ikke uvanlig å bli bekymret eller redd for å spise fordi man frykter mageplager som ødelegger hverdagen, gir utmattelse eller blir sjenerende i sosiale situasjoner. Noen begynner å unngå å spise ute eller på besøk hos andre, og enkelte isolerer seg mer sosialt. Dette kan redusere livskvaliteten betydelig og samtidig skape mer stress og emosjonell belastning – noe som igjen kan forsterke IBS-plager.Mer enn kun matStress rundt mat kan også påvirke appetittreguleringen. Noen opplever redusert appetitt tidligere på dagen, mens andre får økt risiko for overspising senere. Resultatet kan bli større måltider som stiller høyere krav til fordøyelsen enn tarmen håndterer godt.I vår veiledning vurderer vi derfor også selve spisesituasjonen: tempo i måltider, måltidsmiljø og hvordan stress i hverdagen påvirker spisemønsteret. Små justeringer i hvordan og når man spiser kan bidra til bedre symptomkontroll og gjøre det enklere å regulere både porsjonsstørrelser og måltidsrytme.IBS kan også oppstå eller forsterkes i forbindelse med andre tilstander, for eksempel spiseforstyrrelser, REDs ved høy treningsbelastning, bivirkninger av medisinsk behandling eller aldersrelaterte tilstander som sarkopeni. Hos oss møter du kliniske ernæringsfysiologer med spisskompetanse på slike problemstillinger. De kan derfor hjelpe med mageplager samtidig som eventuelle bakenforliggende utfordringer ivaretas. 7. Fiber – riktig type og mengde for din mage Fiber spiller en sentral rolle for konsistensen på avføringen og hvordan tarminnholdet beveger seg gjennom tarmen. Samtidig påvirker ulike typer fiber fordøyelsen på forskjellige måter, og riktig type og mengde fiber kan derfor være avgjørende for symptomkontroll ved IBS.Løselige fibre binder væske og danner en mer geléaktig struktur i tarminnholdet. Dette kan bidra til å stabilisere avføringskonsistensen og gjøre avføringen lettere å regulere. Uløselige fibre påvirker i større grad volumet i tarminnholdet og kan stimulere tarmbevegelsene.Målrettet bruk av fiberVed IBS-C (IBS med hovedsakelig treg mage) kan riktig type fiber bidra til å mykne avføringen og stimulere tarmen til å arbeide mer effektivt. Ved IBS-D (IBS med hovedsakelig løs mage) kan riktig type fiber bidra til å binde væske i tarminnholdet og gjøre avføringen mer fast.Utfordringen er at toleransen for fiber varierer betydelig fra person til person. For noen kan for mye eller feil type fiber forverre symptomer som oppblåsthet, gass og magesmerter.I vår veiledning arbeider vi derfor med å tilpasse både type og mengde fiber til hver enkelt persons symptomer og IBS-type. Målet er å bruke fiber målrettet for å stabilisere avføringskonsistensen samtidig som kostholdet fortsatt er variert, næringsrikt og gjennomførbart i praksis. 8. FODMAP – målrettet og individuelt FODMAP-strategien er et kjent kostholdsverktøy ved IBS. Den bygger på kunnskap om fermenterbare karbohydrater som både kan holde på væske i tarmen og øke gassproduksjonen når de brytes ned av tarmbakterier. Hos noen personer med IBS kan dette forsterke symptomer som oppblåsthet, smerter og løs mage.Den klassiske FODMAP-behandlingen innebærer en streng eliminasjonsfase etterfulgt av en systematisk reintroduksjon av matvarer. Denne metoden er nyttig ved svært alvorlige og belastende tilfeller av IBS-D (IBS med hovedsakelig løs mage). Samtidig er en full FODMAP-protokoll krevende og belastende å gjennomføre i praksis, og vi bruker den derfor kun når symptomene er så uttalte at det er nødvendig. I møte med oss er vi opptatt at du skal mestre målrettede kostholdsendringer med effekt.Hva med IBS dominert av hard mage?Ved IBS-C (IBS med hovedsakelig treg mage) skal man ikke bruke en streng FODMAP-diett. Grunnen til dette er at ved å ta vekkFODMAPèr som holder på væske i tarmen så forverres hard mage / forstoppelse og kan noen ganger øke oppblåsthet som følge av oppsamling bak fortsoppelsen.For de aller fleste pasienter oppnår vi god effekt uten å bruke en full FODMAP-protokoll. I stedet arbeider vi med skreddersydd veiledning hvor vi justerer type og mengde matvarer basert på dine symptomer og ditt nåværende kosthold. På denne måten kan vi redusere problematiske FODMAP-kilder uten omfattende eliminasjonsfaser, lange ja- og nei-lister eller kompliserte reintroduksjonsprosedyrer.Dersom symptomene tilsier at en mer strukturert FODMAP-prosess faktisk er nødvendig, hjelper vi deg gjennom både eliminasjons- og reintroduksjonsfasen. Målet er alltid et kosthold som gir god symptomkontroll samtidig som det er variert, næringsrikt og realistisk å leve med over tid. 9. Aktivitet og tarmfunksjon Fysisk aktivitet påvirker også fordøyelsen. Bevegelse stimulerer tarmens naturlige motilitet – de rytmiske sammentrekningene som flytter tarminnholdet gjennom fordøyelsessystemet. Hos personer med IBS, særlig ved IBS-C (IBS med hovedsakelig treg mage), kan lavt aktivitetsnivå bidra til at tarminnholdet beveger seg langsommere gjennom tarmen. Regelmessig fysisk aktivitet kan derfor bidra til mer effektiv transport av tarminnholdet og gjøre det lettere å få i gang tarmfunksjonen.Aktivitet som innebærer støtbevegelser – som løping, hopping eller andre former for spenst og rytmisk belastning – kan i tillegg bidra til å flytte tarminnholdet gjennom tarmen ved hjelp av tyngdekraft og mekanisk bevegelse i bukhulen.IBS og høyt aktivitetsnivåSamtidig opplever mange som trener løping eller andre utholdenhetsidretter utfordringer med akutt avføringstrang under trening eller konkurranse. Vi har lang erfaring med å hjelpe både mosjonister og idrettsutøvere med å tilpasse kosthold, måltidstiming og væskeinntak slik at magen fungerer bedre under aktivitet.For personer som trener mye kan også lav energitilgjengelighet (REDs) påvirke fordøyelsen negativt. Når kroppen ikke får tilstrekkelig energi til restitusjon og normale kroppsfunksjoner kan dette bidra til mageplager og uregelmessig tarmfunksjon. I slike tilfeller arbeider vi både med IBS-tilpasninger og kosthold for trening og prestasjon samtidig.Målet er å bruke aktivitet og kosthold sammen for å støtte en mer stabil tarmfunksjon uten at mageplager begrenser muligheten til å være fysisk aktiv. 10. Næringsrikt kosthold – også ved IBS Mange med IBS har allerede fjernet flere matvarer før de kommer til oss. Når kostholdet blir stadig smalere, kan det bli vanskeligere å få tilstrekkelig variasjon og dekke kroppens behov.Vi vurderer derfor ikke bare om et tiltak reduserer symptomer, men også hva det gjør med kostholdet som helhet. Målet er at du skal få i deg tilstrekkelig energi og næringsstoffer samtidig som kostholdet tilpasses magen din. 11. Tarmhelse samtidig med symptomkontroll God IBS-behandling handler ikke bare om å redusere symptomer på kort sikt. Et variert kosthold med relevante kilder til blant annet fiber og plantebaserte matvarer kan også være viktig for tarmmiljøet og kostholdets samlede kvalitet.Når matvarer begrenses for å redusere symptomer, vurderer vi derfor samtidig hvilke konsekvenser det får for resten av kostholdet. Målet er å balansere symptomkontroll med variasjon og et kosthold som fungerer også over tid. 12. Kosthold som fungerer på reise, restaurant og sosialt Med IBS er både hverdagen og situasjoner hvor rutiner brytes krevende. Ferie, reiser, restaurantbesøk og sosiale arrangementer gjør det vanskeligere å kontrollere måltidstiming, matvalg og porsjonsstørrelser, og mange blir derfor bekymret for mageplager i slike situasjoner.I vår veiledning arbeider vi derfor også med konkrete strategier for slike perioder. En viktig del av dette er å hjelpe deg å forstå hvordan din egen tarm reagerer på ulike situasjoner og matvalg. Målet er ikke at du alltid skal måtte spise “perfekt”, men at du skal kunne ta informerte valg og vite hvilke konsekvenser ulike valg kan ha for magen.Hva med resturantbesøk?Vi veileder også i hvordan du kan håndtere måltider utenfor hjemmet. Dette kan blant annet handle om hvordan man bestiller mat på restaurant med lavere risiko for sterke symptomer, hvilke menyvalg som ofte fungerer bedre, og hvordan man kan tilpasse porsjonsstørrelser og måltidstiming i slike situasjoner. For mange er det også viktig å redusere stress og bekymring i forkant av sosiale arrangementer, siden dette i seg selv kan forsterke mageplager.IBS er ikke en farlig tilstand, men symptomene er for mange svært belastende og påvirker livskvaliteten betydelig. Når du forstår hvordan tarmen fungerer og hvilke faktorer som påvirker symptomene, blir det enklere å håndtere både hverdager og situasjoner hvor rutinene brytes.Med gode strategier kan du delta i sosiale aktiviteter, reise og spise ute uten at magen blir en unødvendig begrensning. Dette er en viktig del av arbeidet for å oppnå varig mestring av IBS. Vi tror på en helhetlig og individuell tilnærming til IBS – der både helse, trivsel og resultater ivaretas. Vårt mål er at du skal oppnå varig effekt som du kan leve med – uten stress, skyldfølelse eller rigiditet. FODMAP ved Irritabel tarm (IBS) FODMAP er en vitenskapelig utviklet metode som kan redusere mage- og tarmplager hos mange med IBS. Vi har spisskompetanse på FODMAP og sertifisert personell som hjelper deg med å bruke metoden målrettet. En full lav FODMAP-diett er ikke nødvendig for alle – målet er best mulig symptomkontroll med minst mulig restriksjoner, uten at du må navigere kompliserte matvarelister på egen hånd. Du trenger ikke nødvendigvis en full lav FODMAP-diett En full lav FODMAP-diett innebærer omfattende begrensninger og er ikke nødvendig for alle med IBS. For mange kan det være mer hensiktsmessig å justere mengden av utvalgte FODMAP-rike matvarer basert på symptomer, kosthold og individuell toleranse.Vi vurderer derfor hvor omfattende FODMAP-tilpasningen faktisk trenger å være. Målet er ikke å fjerne flest mulig matvarer, men å finne det nivået av tilpasning som gir tilstrekkelig effekt med minst mulig belastning. Tilpasses dine symptomer og tarmfunksjon Hvordan FODMAP brukes bør ses i sammenheng med hvordan magen fungerer. Ved blant annet forstoppelsesdominert IBS (IBS-C) er det særlig viktig å vurdere FODMAP sammen med fiber, væske, måltidsmønster og andre faktorer som påvirker tarmfunksjonen.Vi tar derfor utgangspunkt i symptombildet ditt fremfor å bruke den samme FODMAP-strategien for alle. FODMAP alene er ikke hele løsningen God kostholdsveiledning ved IBS handler om mer enn FODMAP. Måltidsmønster, fiber, væske, matmengder og andre kostholdsfaktorer kan være viktige både for symptomene og for hvor godt en FODMAP-tilpasning fungerer.Vi vurderer derfor hvilke tiltak som bør ligge til grunn, og om FODMAP faktisk er det viktigste neste steget for deg. Vi tar oss av detaljene – og hjelper deg videre Dersom FODMAP er aktuelt, hjelper vi deg med hvilke matvarer og mengder som bør justeres, hvor omfattende tilpasningen trenger å være og hvordan matvarer kan introduseres og testes igjen.Du skal slippe å leve etter rigide lister eller forsøke å tolke alle detaljene på egen hånd. Målet er at du etter hvert skal forstå hva du faktisk reagerer på og kunne spise så variert og fleksibelt som mulig. Medlem av pasientorganisasjon? Vi samarbeider med pasientforbund for å øke kunnskap om kosthold ved mage-tarmsykdom og for å gjøre tilgjengelig god kostholdsveiledning målrettet for mindre plager.Som medlem får du 20% prisavslag på førstekonsultasjon med klinisk ernæringsfysiolog. Dette skjer i første time med ernæringsfysiolog I første time går vi gjennom mage- og tarmplagene dine, kostholdet ditt, hva du allerede har forsøkt og hva du ønsker å oppnå. Du trenger ikke føre kostdagbok eller gjøre omfattende registreringer på forhånd.Ernæringsfysiologen vurderer hvilke faktorer som mest sannsynlig er relevante for akkurat dine plager og prioriterer hva det er mest hensiktsmessig å starte med.Etter første time skal du vite hva du bør prioritere og ha konkrete kostholdstiltak du kan begynne å teste i hverdagen. 60 minutter · Videotime i hele Norge eller klinikk i Oslo · Ingen kostdagbok før timen Bestill time Pris for kostholdsveiledning ved IBS Førstekonsultasjonen varer 60 minutter og koster kr 1 450 ved direkte booking. Oppfølgingstime koster fra kr 750 for 30 minutter og fra kr 1 350 for 60 minutter.Du betaler kun for konsultasjonene du gjennomfører – uten binding eller forhåndsbetaling.Les mer om priser her Usikker på om dette passer for deg? Er du usikker på om vi kan hjelpe med plagene dine, eller hvilken ernæringsfysiolog du bør velge? Du kan starte med en uforpliktende 15-minutters samtale med fagansvarlig på telefon.Samtalen er gratis dersom du ikke går videre med timebestilling. Bestill telefonsamtale Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for IBS Hvordan kan klinisk ernæringsfysiolog hjelpe meg med IBS? Du får hjelp til å forstå hva som trigger symptomene dine og hvordan du kan håndtere dem i praksis. Sammen jobber dere med å identifisere hvilke matvarer og mønstre som påvirker deg. Veiledningen tilpasses din hverdag slik at endringene er gjennomførbare. Målet er mindre symptomer og bedre kontroll. Hvordan jobber dere konkret med kosthold ved IBS? Vi starter med å kartlegge symptomer, kosthold og hva du allerede har prøvd. Deretter tester vi tiltak på en strukturert måte for å finne hva som gir effekt. Dette kan inkludere justering av måltidsmønster og spesifikke matvarer. Oppfølging underveis gjør det mulig å tilpasse videre. Må jeg følge lav FODMAP-diett for å få kontroll på IBS? Ikke nødvendigvis. Lav FODMAP kan være et nyttig verktøy for noen, men er ikke riktig for alle. Vi vurderer hva som er relevant i din situasjon før vi eventuelt bruker det. Målet er å finne løsninger som gir effekt uten å gjøre kostholdet unødvendig komplisert. Hvorfor fungerer ikke generelle IBS-råd for meg? IBS varierer mye fra person til person, både i symptomer og triggere. Generelle råd tar ikke hensyn til dine spesifikke utfordringer. Derfor kan det være vanskelig å få effekt ved å prøve tilfeldige tiltak. En mer strukturert tilnærming gir bedre resultater. Hvordan finner dere ut hva jeg faktisk reagerer på? Vi jobber systematisk med å teste endringer i kosthold og vaner over tid. Du får hjelp til å se sammenhenger mellom mat og symptomer. Dette gir mer presise svar enn å gjette seg frem. Målet er at du skal forstå kroppen din bedre. Må jeg kutte ut mange matvarer for å bli bedre? Nei, målet er ikke å kutte ut mest mulig, men å finne det som faktisk påvirker deg. For mange handler det om å gjøre målrettede justeringer fremfor store begrensninger. Dette gjør kostholdet lettere å leve med. Samtidig opprettholdes effekt på symptomene. Hvordan jobber dere med IBS som påvirkes av stress og hverdag? Vi tar hensyn til hvordan stress, rutiner og livssituasjon påvirker symptomene dine. Tiltakene tilpasses slik at de fungerer i din hverdag, ikke bare i teorien. Dette er avgjørende for å få effekt inkludert mindre stress utløst av bekymring for mageplager. Hvor raskt kan jeg forvente bedring ved IBS? Du vil oppleve bedring når tiltakene treffer riktig. Hvor raskt det skjer varierer fra person til person. Noen merker endring tidlig, mens andre trenger mer tid og justering. Oppfølging gjør det lettere å oppnå stabil effekt. Kan IBS bli helt borte, eller handler det om å få kontroll? Ja, mange blir helt symptomfri når vi åpner en målrettet og gjennomførbar strategi uten stress. For andre handler om å få bedre kontroll og forutsigbarhet på symptomene i hverdagen. Det viktigste er å finne det som fungerer for deg. Mer om Irritabel tarm-syndrom (IBS) DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseFakta om Irritabel tarm-syndromTilpasset kostholdsveiledning for IBSIBS typerROME IV diagnostiske kriterier for IBSUtredning og sykdomLes mye mer i vårt artikkelbibliotekHva er Irritabel tarm syndrom (IBS) Irritabel tarm syndrom er en vanlig fordøyelseslidelse som påvirker tarmbevegelser og kan forårsake symptomer som magesmerter, diaré, forstoppelse og oppblåsthet uten at det finnes en kjent fysisk årsak. Symptomer og tegn på IBS Personer med irritabel tarm syndrom kan oppleve smerter, ubehag og endringer i avføringsmønsteret, noe som kan påvirke livskvaliteten og føre til redusert energi og produktivitet. Diagnostisering av Irritabel Tarm Diagnostisering av irritabel tarm syndrom innebærer vanligvis en kombinasjon av symptomer, fysiske undersøkelser og utelukkelse av andre mulige årsaker til symptomene. En blodprøve eller en koloskopi kan også utføres for å utelukke andre tilstander. Forekomst og årsak I Norge har om lag 10-20% av befolkningen irritabel tarm syndrom (IBS), og tilstanden er mer vanlig blant kvinner enn menn. Årsakene til IBS er ikke helt kjent, men det antas å skyldes en kombinasjon av faktorer som inkluderer endringer i tarmens mikrobiota, betennelser, psykiske og sosiale faktorer, samt kosthold og livsstil. Ernæring ved Irritabel tarm syndrom (IBS) Ernæring og kosthold spiller en viktig rolle i behandlingen av Irritabel tarm syndrom, da enkelte matvarer kan utløse symptomer og andre kan bidra til å lindre dem. Derfor er tilpasset kostholdsveiledning ofte en del av behandlingen. En klinisk ernæringsfysiolog er din personlige kostholdsveileder. Sammen vil dere utvikle et kostholdsregime skreddersydd til dine unike symptomer, livsstil og matpreferanser. Det er viktig å unngå unødvendige begrensninger i kostholdet. Vi hjelper deg med å finne balansen mellom å unngå utløsende faktorer og å opprettholde et variert og næringsrikt kosthold som kan nytes i sosiale sammenhenger.     Kostholdsveiledning for IBS Irritabel tarmsyndrom (IBS) er en tilstand som kan gi en rekke ubehagelige mage-tarmplager, inkludert magesmerter, oppblåsthet, diaré, og forstoppelse. Årsakene til IBS er mangfoldige, og det finnes ulike tilnærminger til å håndtere denne tilstanden. Våre kliniske ernæringsfysiologer er her for å hjelpe deg med å finne den riktige tilnærmingen for å løse IBS-utfordringene som passer best for deg Individuelle kostholdsendringer Det er viktig å forstå at Irritabel Tarm Syndrom (IBS) ikke har en enkelt løsning som passer for alle. Derfor tilbyr våre kliniske ernæringsfysiologer skreddersydde kostholdsveiledninger som tar hensyn til din unike situasjon. Dette inkluderer å evaluere dine spesifikke symptomer, livsstil, og matpreferanser for å utvikle en tilpasset plan som kan hjelpe deg å lindre IBS-symptomene. For noen kan en tilnærming som fokuserer på å redusere inntaket av Fermenterbare Oligo-, di-, monosakkarider og polyoler (FODMAPs) være hensiktsmessig. Dette kan bidra til å minimere mage-tarmplagene. Imidlertid er det viktig å merke seg at FODMAPs ikke nødvendigvis er en passende løsning for alle med IBS. Det er viktig å forstå at IBS er en individuell tilstand, og det finnes ikke én-size-fits-all-løsning. Vårt mål er å hjelpe deg med å finne den mest passende tilnærmingen for å løse dine IBS-utfordringer og forbedre din magehelse. Gjennom kostholdsveiledning og samarbeid med spesialister kan vi jobbe sammen for å hjelpe deg med å oppnå en bedre livskvalitet uten å la IBS-symptomene begrense deg.     IBS typer Vi hjelper deg å identifisere hvilken type IBS du har. Dette gjøres gjennom en nøye sykdomsanamnese, som vil si en grundig utspørring av plager og kostholdsvaner. Videre benyttes Rome kriteriene IV som grunnlag for diagnostisering. Resultatet er diagnose av en av følgende undergruppe av Irritabel Tarm Syndrom: IBS-C (dominerende forstoppelse) IBS-D (dominerende diare) IBS-M (vekslende løs/hard mage) IBS-U (ikke klassifiserbart, men likeledes en IBS diagnose)     ROME IV diagnostiske kriterier for Irritabel tarm syndrom Tilbakevendende magesmerter i gjennomsnitt èn dag per uke de siste 3 måneder, assosiert med to eller flere av følgende symptomer: Smerter i forbindelse med toalettbesøk Assosiert med endret avføringsmønster (hyppighet, toalettbesøk) Assosiert med endret konsistens på avføring Symptomene må ha hatt en varighet på minimum 6mnd.     IBS-C (forstoppelse) > 25% av toalettbesøk med Bristolskala type 1 eller 2 OG < 25% toalettbesøk med Bristolskala type 6 og 7 IBS-D (diare) > 25% av toalettbesøk med Bristolskala type 6 eller 7 OG < 25% toalettbesøk med Bristolskala type 1 og 2 IBS-M (veklsende) > 25% av toalettbesøk med Bristolskala type 1 eller 2 OG > 25% toalettbesøk med Bristolskala type 6 og 7 IBS-U (udefinert) Pasienter som imøtekommer kriterier for IBS, men som ikke passer inn i kategoriene over.     Få kyndig hjelp til å vurdere mageplagene dine Per dags dato finnes det ingen undersøkelser som nøyaktig kan diagnostisere Irritabel Tarm Syndrom (IBS). Det er derfor viktig med god utredning fra helsepersonell for å vite hva som kan være årsaken til mageplagene. I de fleste tilfeller er mageplager helt ufarlig, men det kan også være konsekvensen av alvorlig sykdom. Det er mange som selvdiagnostiserer seg på bakgrunn av informasjon fra internett eller via bekjente som lider av for eksempel Irritabel Tarm Syndrom (IBS). Dette frarådes på det sterkeste, da man kan risikere å overse alvorligere sykdom. Magesmerter, oppblåsthet, endret avføringsmønster, økt gassproduksjon, lekket avføring og kvalme som vedvarer over en lengre skal utredes. Om disse symptomene kommer i tillegg til en eller flere av følgende faktorer så er det ekstra viktig at du tar kontakt med helsepersonell for vurdering: Alder > 50 år Sykdom i familien; tykktarmskreft, betennelsessykdommer (Chron´s sykdom, Ulcerøs Kolitt), cøliaki. Blod i avføring / anemi Avføringstrang på natten Utilsiktet vekttap Vedvarende daglig diare Tilbakevendende oppkast Feber Forverrede IBS-symptomer over tid Bakenforliggende tilstander Følgende sykdommer/tilstander kan ligge skjult bak IBS-symptomene og burde derfor vurdere: Betennelsessykdom (Chron´s sykdom, Ulcerøs kolitt) Divertikulær sykdom Endometriose Pankreatisk sykdom (inkl. Reduser utskillelse av fordøyelsesenzymer) Endokrine sykdommer (for eksempel stoffskiftesykdom) Gallesalt malabsorpsjon Bekkenbunnsforstyrrelser Intertenstinal kreft Cøliaki Tegn på alvorlig sykdom Viktige spørsmål du burde stille deg selv, som en viktig indikator på om du burde oppsøke helsepersonell for din plager: Har jeg blod i avføring? Trenger jeg å stå opp midt på natten for å gå på toalettet? Er vekten min endret seg? Er det noen i familien min som har hatt tykktarmskreft, betennelsessykdom i tarm, eller cøliaki? Kaster jeg opp? Eventuelt hvor ofte kaster jeg opp? Har jeg feber? Vi kan hjelpe deg med å vurdere om dine mageplager er kun relatert til kosthold- og atferdsfaktorer, eller om du bør henvises til medisinske utredning. Om du har forsøkt å ta opp tema om fastlegen din tidligere uten å få gehør så vil vi hjelpe deg med epikrise til lege etter vår vurdering. En av fastlegens viktigste oppgaver er å undersøke, teste og avgjøre om pasienter skal henvises videre til spesialisthelsetjenesten for nøyere undersøkelse. Fastlegen burde blant annet se på følgende; blodprøver, inkludert kostholdsmarkører (f eks D vitamin, jern, B12) og CRP (C-reaktivt protein) for å avdekke eventuell betennelse i kroppen, fekal calprotektin for å utelukke betennelsessykdom, måling av TSH for endokrine sykdommer, og gentest for cøliaki. Serum kalsium burde også sjekkes om du sliter med forstoppelse. Vi hjelper deg med kostholdsendringer målrettet for generelle fordøyelsesplager og mage-tarmsykdom.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. IBS-behandling – Effektive metoder for å lindre symptomerFiber er tarmens bestevennIrritabel tarm syndrom (IBS), symptomer, årsaker og tiltak Fakta om Irritabel tarm-syndrom Hva er Irritabel tarm syndrom (IBS) Irritabel tarm syndrom er en vanlig fordøyelseslidelse som påvirker tarmbevegelser og kan forårsake symptomer som magesmerter, diaré, forstoppelse og oppblåsthet uten at det finnes en kjent fysisk årsak. Symptomer og tegn på IBS Personer med irritabel tarm syndrom kan oppleve smerter, ubehag og endringer i avføringsmønsteret, noe som kan påvirke livskvaliteten og føre til redusert energi og produktivitet. Diagnostisering av Irritabel Tarm Diagnostisering av irritabel tarm syndrom innebærer vanligvis en kombinasjon av symptomer, fysiske undersøkelser og utelukkelse av andre mulige årsaker til symptomene. En blodprøve eller en koloskopi kan også utføres for å utelukke andre tilstander. Forekomst og årsak I Norge har om lag 10-20% av befolkningen irritabel tarm syndrom (IBS), og tilstanden er mer vanlig blant kvinner enn menn. Årsakene til IBS er ikke helt kjent, men det antas å skyldes en kombinasjon av faktorer som inkluderer endringer i tarmens mikrobiota, betennelser, psykiske og sosiale faktorer, samt kosthold og livsstil. Ernæring ved Irritabel tarm syndrom (IBS) Ernæring og kosthold spiller en viktig rolle i behandlingen av Irritabel tarm syndrom, da enkelte matvarer kan utløse symptomer og andre kan bidra til å lindre dem. Derfor er tilpasset kostholdsveiledning ofte en del av behandlingen. En klinisk ernæringsfysiolog er din personlige kostholdsveileder. Sammen vil dere utvikle et kostholdsregime skreddersydd til dine unike symptomer, livsstil og matpreferanser. Det er viktig å unngå unødvendige begrensninger i kostholdet. Vi hjelper deg med å finne balansen mellom å unngå utløsende faktorer og å opprettholde et variert og næringsrikt kosthold som kan nytes i sosiale sammenhenger.     Tilpasset kostholdsveiledning for IBS Kostholdsveiledning for IBS Irritabel tarmsyndrom (IBS) er en tilstand som kan gi en rekke ubehagelige mage-tarmplager, inkludert magesmerter, oppblåsthet, diaré, og forstoppelse. Årsakene til IBS er mangfoldige, og det finnes ulike tilnærminger til å håndtere denne tilstanden. Våre kliniske ernæringsfysiologer er her for å hjelpe deg med å finne den riktige tilnærmingen for å løse IBS-utfordringene som passer best for deg Individuelle kostholdsendringer Det er viktig å forstå at Irritabel Tarm Syndrom (IBS) ikke har en enkelt løsning som passer for alle. Derfor tilbyr våre kliniske ernæringsfysiologer skreddersydde kostholdsveiledninger som tar hensyn til din unike situasjon. Dette inkluderer å evaluere dine spesifikke symptomer, livsstil, og matpreferanser for å utvikle en tilpasset plan som kan hjelpe deg å lindre IBS-symptomene. For noen kan en tilnærming som fokuserer på å redusere inntaket av Fermenterbare Oligo-, di-, monosakkarider og polyoler (FODMAPs) være hensiktsmessig. Dette kan bidra til å minimere mage-tarmplagene. Imidlertid er det viktig å merke seg at FODMAPs ikke nødvendigvis er en passende løsning for alle med IBS. Det er viktig å forstå at IBS er en individuell tilstand, og det finnes ikke én-size-fits-all-løsning. Vårt mål er å hjelpe deg med å finne den mest passende tilnærmingen for å løse dine IBS-utfordringer og forbedre din magehelse. Gjennom kostholdsveiledning og samarbeid med spesialister kan vi jobbe sammen for å hjelpe deg med å oppnå en bedre livskvalitet uten å la IBS-symptomene begrense deg.     IBS typer IBS typer Vi hjelper deg å identifisere hvilken type IBS du har. Dette gjøres gjennom en nøye sykdomsanamnese, som vil si en grundig utspørring av plager og kostholdsvaner. Videre benyttes Rome kriteriene IV som grunnlag for diagnostisering. Resultatet er diagnose av en av følgende undergruppe av Irritabel Tarm Syndrom: IBS-C (dominerende forstoppelse) IBS-D (dominerende diare) IBS-M (vekslende løs/hard mage) IBS-U (ikke klassifiserbart, men likeledes en IBS diagnose)     ROME IV diagnostiske kriterier for IBS ROME IV diagnostiske kriterier for Irritabel tarm syndrom Tilbakevendende magesmerter i gjennomsnitt èn dag per uke de siste 3 måneder, assosiert med to eller flere av følgende symptomer: Smerter i forbindelse med toalettbesøk Assosiert med endret avføringsmønster (hyppighet, toalettbesøk) Assosiert med endret konsistens på avføring Symptomene må ha hatt en varighet på minimum 6mnd.     IBS-C (forstoppelse) > 25% av toalettbesøk med Bristolskala type 1 eller 2 OG < 25% toalettbesøk med Bristolskala type 6 og 7 IBS-D (diare) > 25% av toalettbesøk med Bristolskala type 6 eller 7 OG < 25% toalettbesøk med Bristolskala type 1 og 2 IBS-M (veklsende) > 25% av toalettbesøk med Bristolskala type 1 eller 2 OG > 25% toalettbesøk med Bristolskala type 6 og 7 IBS-U (udefinert) Pasienter som imøtekommer kriterier for IBS, men som ikke passer inn i kategoriene over.     Utredning og sykdom Få kyndig hjelp til å vurdere mageplagene dine Per dags dato finnes det ingen undersøkelser som nøyaktig kan diagnostisere Irritabel Tarm Syndrom (IBS). Det er derfor viktig med god utredning fra helsepersonell for å vite hva som kan være årsaken til mageplagene. I de fleste tilfeller er mageplager helt ufarlig, men det kan også være konsekvensen av alvorlig sykdom. Det er mange som selvdiagnostiserer seg på bakgrunn av informasjon fra internett eller via bekjente som lider av for eksempel Irritabel Tarm Syndrom (IBS). Dette frarådes på det sterkeste, da man kan risikere å overse alvorligere sykdom. Magesmerter, oppblåsthet, endret avføringsmønster, økt gassproduksjon, lekket avføring og kvalme som vedvarer over en lengre skal utredes. Om disse symptomene kommer i tillegg til en eller flere av følgende faktorer så er det ekstra viktig at du tar kontakt med helsepersonell for vurdering: Alder > 50 år Sykdom i familien; tykktarmskreft, betennelsessykdommer (Chron´s sykdom, Ulcerøs Kolitt), cøliaki. Blod i avføring / anemi Avføringstrang på natten Utilsiktet vekttap Vedvarende daglig diare Tilbakevendende oppkast Feber Forverrede IBS-symptomer over tid Bakenforliggende tilstander Følgende sykdommer/tilstander kan ligge skjult bak IBS-symptomene og burde derfor vurdere: Betennelsessykdom (Chron´s sykdom, Ulcerøs kolitt) Divertikulær sykdom Endometriose Pankreatisk sykdom (inkl. Reduser utskillelse av fordøyelsesenzymer) Endokrine sykdommer (for eksempel stoffskiftesykdom) Gallesalt malabsorpsjon Bekkenbunnsforstyrrelser Intertenstinal kreft Cøliaki Tegn på alvorlig sykdom Viktige spørsmål du burde stille deg selv, som en viktig indikator på om du burde oppsøke helsepersonell for din plager: Har jeg blod i avføring? Trenger jeg å stå opp midt på natten for å gå på toalettet? Er vekten min endret seg? Er det noen i familien min som har hatt tykktarmskreft, betennelsessykdom i tarm, eller cøliaki? Kaster jeg opp? Eventuelt hvor ofte kaster jeg opp? Har jeg feber? Vi kan hjelpe deg med å vurdere om dine mageplager er kun relatert til kosthold- og atferdsfaktorer, eller om du bør henvises til medisinske utredning. Om du har forsøkt å ta opp tema om fastlegen din tidligere uten å få gehør så vil vi hjelpe deg med epikrise til lege etter vår vurdering. En av fastlegens viktigste oppgaver er å undersøke, teste og avgjøre om pasienter skal henvises videre til spesialisthelsetjenesten for nøyere undersøkelse. Fastlegen burde blant annet se på følgende; blodprøver, inkludert kostholdsmarkører (f eks D vitamin, jern, B12) og CRP (C-reaktivt protein) for å avdekke eventuell betennelse i kroppen, fekal calprotektin for å utelukke betennelsessykdom, måling av TSH for endokrine sykdommer, og gentest for cøliaki. Serum kalsium burde også sjekkes om du sliter med forstoppelse. Vi hjelper deg med kostholdsendringer målrettet for generelle fordøyelsesplager og mage-tarmsykdom.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. IBS-behandling – Effektive metoder for å lindre symptomerFiber er tarmens bestevennIrritabel tarm syndrom (IBS), symptomer, årsaker og tiltak #### Ingen binding – tilpasset kostholdsveiledning Kostholdsveiledning uten binding – du betaler kun for hjelpen du trenger Ordinært hos oss er det ingen abonnement eller krav om videre oppfølging. Du betaler kun for timene du trenger og bestemmer selv om, når og hvor lenge du ønsker hjelp. Bestill time Velg din utfordring Ingen abonnement eller bindingstid Hvor mye hjelp du trenger avhenger av hva du ønsker hjelp med, utgangspunktet ditt og hvordan det går underveis.Derfor ønsker vi ikke å binde deg til et bestemt antall konsultasjoner på forhånd.Du kan bestille én time, få hjelp med det du trenger og deretter vurdere om videre oppfølging vil være nyttig.Noen trenger bare noen få målrettede konsultasjoner. Andre ønsker støtte over lengre tid. Oppfølgingen skal styres av behovet ditt – ikke av bindingstid. Du betaler etter timen – ingen forhåndsbetaling Du trenger ikke kjøpe et behandlingsforløp eller betale for flere konsultasjoner på forhånd.Hos oss betaler du som regel for hver konsultasjon etter at timen er gjennomført.Det gjør det enklere å vurdere underveis om du har fått den hjelpen du trenger, eller om det er hensiktsmessig med videre oppfølging.Du skal ikke sitte igjen med ubrukte timer eller ha betalt på forhånd for hjelp du ikke trenger. Du bestemmer om du ønsker videre oppfølging Klinisk ernæringsfysiolog hos oss kan anbefale hva som faglig sett kan være nyttig videre, men det er du som bestemmer.Du kan fortsette oppfølgingen, vente og teste tiltakene på egen hånd, ta en pause eller avslutte når du ønsker.Vi ønsker at videre konsultasjoner skal ha en tydelig hensikt og gi verdi for deg – ikke bestilles fordi du er bundet til et program. Noen trenger få timer – andre ønsker hjelp over tid Behovet for oppfølging varierer.En avgrenset problemstilling eller konkrete spørsmål kan noen ganger løses med relativt få konsultasjoner. Mer komplekse problemstillinger, større kostholdsendringer eller behov for støtte over tid kan kreve mer oppfølging.Derfor vurderer vi behovet sammen med deg underveis.Målet er ikke flest mulig timer. Målet er at du får tilstrekkelig hjelp til å komme dit du ønsker. Tid mellom timene kan være en del av oppfølgingen Du trenger ikke nødvendigvis ha konsultasjoner med faste og korte intervaller.Ofte er det nyttig å få tid til å teste kostholdsendringer i din egen hverdag før vi vurderer resultatet sammen.Du kan derfor ha perioder uten konsultasjoner, prøve strategien på egen hånd og bestille ny time når det er behov for evaluering, justering eller videre hjelp.Dette er også en viktig del av vår oppfølgingsmodell: Du skal få mulighet til å mestre mest mulig selv, samtidig som ernæringsfysiologen er tilgjengelig når du trenger faglig støtte.Les om vår oppfølgingsmodell Full fleksibilitet – men fortsatt en tydelig faglig plan Ingen binding betyr ikke at oppfølgingen er tilfeldig.Klinisk ernæringsfysiolog hos oss hjelper deg med å kartlegge situasjonen, prioritere tiltak og vurdere hva som kan være hensiktsmessig videre.Forskjellen er at du ikke må kjøpe hele forløpet på forhånd.Vi kan legge en tydelig strategi sammen, samtidig som omfanget og hyppigheten på oppfølgingen tilpasses etter hvordan det faktisk går. Hos oss får du:♦ ingen bindingstid♦ ingen obligatoriske pakkeløsninger♦ ingen løpende abonnement♦ betaling etter gjennomført konsultasjon♦ mulighet til å ta pauser mellom timene♦ oppfølging tilpasset behovet ditt♦ frihet til å avslutte når du ønsker Vi ønsker at du skal bli mest mulig selvstendig God kostholdsveiledning skal ikke gjøre deg unødvendig avhengig av videre behandling.Vi ønsker å gi deg kunnskapen, strategiene og verktøyene du trenger for å mestre mest mulig selv. Når du trenger hjelp til vurdering, justering eller nye utfordringer, kan du bestille ny time.Noen ønsker tett støtte over tid. Andre ønsker større mellomrom mellom konsultasjonene eller avslutter når de føler seg trygge på veien videre.Begge deler er helt i tråd med måten vi ønsker å jobbe på. Bestill én time – vurder behovet videre derfra Du betaler kun for hjelpen du trenger fra ernæringsfysiolog med spisskompetanse på din problemstilling. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om veiledning fra oss Hva betyr det at dere ikke har bindingstid? Det betyr at du ikke forplikter deg til et fast opplegg eller flere timer på forhånd. Du betaler kun for timene du faktisk bruker. Du bestemmer selv om og når du ønsker videre oppfølging. Dette gir deg full fleksibilitet. Må jeg kjøpe pakker eller forplikte meg til et program? Nei, hos oss trenger du ikke kjøpe pakker eller binde deg til et program. Du kan starte med én time og vurdere videre behov derfra. Oppfølging tilpasses din situasjon underveis. Dette gjør det enklere å komme i gang. Kan jeg avslutte når jeg vil? Ja, du kan avslutte oppfølgingen når du ønsker. Det er ingen krav om videre timer eller oppfølging. Du har full kontroll over prosessen. Dette gjør at du kan tilpasse oppfølgingen til dine behov. Hvordan vet jeg hvor mange timer jeg trenger? Dette varierer fra person til person og hva du ønsker hjelp med. Du får en vurdering av hva som kan være hensiktsmessig for deg, men bestemmer selv videre oppfølging. Noen trenger få timer, mens andre ønsker lengre oppfølging. Valget er ditt. Blir jeg presset til å bestille flere timer? Nei, du blir ikke presset til videre oppfølging. Målet er at du skal få hjelp som gir verdi for deg. Anbefalinger gis basert på behov, men det er alltid du som bestemmer. Dette gir en trygg og uforpliktende opplevelse. Hva skjer etter første time? Etter første time får du en vurdering av hva som kan være nyttig videre. Du kan velge å følge opp med flere timer eller avslutte. Det er ingen forpliktelser knyttet til videre oppfølging. Dette gir deg fleksibilitet til å styre prosessen selv. Er det noen skjulte kostnader? Nei, du betaler kun for timene du bestiller. Det er ingen skjulte kostnader eller krav om videre oppfølging. Prisen er tydelig kommunisert på forhånd. Dette gjør det enklere å vite hva du betaler for. Kan jeg ta pauser i oppfølgingen? Ja, nettopp derfor velger mange å starte med én time. Du kan teste hvordan veiledningen fungerer for deg uten å binde deg videre. Dette gjør det enklere å ta første steg. Du står fritt til å fortsette eller stoppe. Hvordan kommer jeg i gang uten binding? Du kan enkelt bestille time via nettsiden og starte med én konsultasjon. Derfra velger du selv om du ønsker videre oppfølging. Hele opplegget er laget for å være fleksibelt. Målet er å gjøre det enkelt å komme i gang. #### Klinisk ernæringsfysiolog – hjelp på nett og i klinikk | Klinikk Kostholdsendring Klinisk ernæringsfysiolog – få hjelp fra spesialist på kostholdsveiledning Hos Klinikk Kostholdsendring får du kostholdsveiledning fra kliniske ernæringsfysiologer med spisskompetanse på din type utfordring – enten du trenger hjelp med helseplager, sykdom, vekt, spiseforstyrrelse eller prestasjon – står vårt team av ernæringsfysiologer klare til å hjelpe deg via videotime i hele Norge, eller du kan møte opp fysisk på vår klinikk. Velg problemstilling Bestill time Uforpliktende samtale Bestill time Velg problemstilling Uforpliktende samtale Finn riktig ernæringsfysiolog for din problemstilling Ta test for anbefalt personell Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonTime på klinikkFrida Van MegenLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omI permisjonVideokonsultasjonTime på klinikkIselin Schjelle HolenSe alle medarbeidere Vi gjør det enklere uten umulige regler – kun fokus på varig effekt Ingen strenge restriksjoner som er umulig å gjennomføre over tid – selv for den mest demotiverte. Les litt mer Vi tar oss av alle detaljer – ingen registrering eller matlister Du slipper å leve etter regler rundt næringsstoffer og tall. Vi utformer planen og gjør det enkelt for deg. Les litt mer Skreddersydd kostholdsplan – og hjelp til mestring Målrettet kostholdsplan som tar utgangspunkt i din situasjon – ikke en ferdig mal. Les litt mer Derfor velger mange våre kliniske ernæringsfysiologer Se hvordan våre kliniske ernæringsfysiologer jobber, hva vi legger vekt på i kostholdsveiledningen og hvilke erfaringer klientene våre deler etter å ha fått hjelp hos oss. Trenger du hjelp før du bestiller time? Vet du hva du trenger hjelp med, kan du bestille time direkte hos en av våre kliniske ernæringsfysiologer. Er du fortsatt usikker på om vi kan hjelpe, eller hvem du bør velge, kan du bestille en gratis og uforliktende 15 minutters kartleggingssamtale med vår fagansvarlig Felberg. Bestill telefonsamtale Slik jobber vi for effekt som fungerer i hverdagen Slik jobber vi for effekt som fungerer i hverdagen God kostholdsveiledning handler ikke bare om hva som er faglig riktig, men om å finne tiltak som gir effekt og samtidig lar seg gjennomføre i din hverdag. Derfor prioriterer vi det som betyr mest for din problemstilling, og forsøker å unngå unødvendige regler, restriksjoner og endringer. Tiltak fra første time: Vi kartlegger hva som er viktigst og prioriterer tiltak som er relevante for problemstillingen din. Det er vårt ansvar å skape verdi allerede i første time. Gjennomføring og effekt: Vi hjelper deg i prosessen og følger deg opp underveis, med fokus på mestring og effekt. I oss får du en samarbeidspartner som ønsker å løse din utfordring.  Avslappet forhold til mat: For varig effekt skal du slippe detaljfokus og strevsomme strategier.  Det er viktig for oss å hjelpe deg med egenskaper, tankesett og rutiner du har behov for i fremtiden. Kun da kan man forvente varig løsning av problemet. Tverrfaglig helseteam: Vi har intern lege og et stort nettverk av helsepersonell innen ulike fag hvor vi sikrer god overlevering og rask time når det er behov for dette. Autoriserte kliniske ernæringsfysiologer – et minium hos oss Få hjelp av autorisert helsepersonell med femårig utdanning og mastergrad, kombinert med relevant erfaring og spisskompetanse. Les litt mer Vanlig mat, omgjengelige rutiner og gode forklaringer Kostholdsendring med klinisk ernæringsfysiolog uten rigide dietter, dyre tilskudd eller vonde shaker som du ikke trenger. Les litt mer Hjelp på timesbasis, ingen pakkeløsning eller binding Vårt team av ernæringsfysiologer tilpasser hjelp og oppfølging til hver enkelt – med hensyn til problemstilling og økonomi. Les litt mer Klinikk Kostholdsendring - samarbeidspartnere med rabatt Metode for effekt og mestring Du får personlig hjelp fra erfaren klinisk ernæringsfysiolog som kan din utfordring og som hjelper deg å prioritere målrettede tiltak for effekt og mestring. Les mer Målrettet kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Hos oss får du målrettet kostholdsveiledning fra kliniske ernæringsfysiologer med kompetanse på sykdom, helse og prestasjon. Vi vurderer problemstillingen din, prioriterer relevante tiltak og tilpasser hjelpen til det du faktisk trenger. Høy utdanning og erfaring Alle kliniske ernæringsfysiologer hos Klinikk Kostholdsendring har femårig universitetsutdanning med mastergrad og autorisasjon som helsepersonell. I tillegg har våre behandlere relevant arbeidserfaring og kompetanse innen ulike fagområder. Opplæring og kvalitet Alle våre kliniske ernæringsfysiologer inngår i en strukturert modell for faglig utvikling, samhandling, veiledning og kvalitetssikring. Det bidrar til trygg og målrettet hjelp og en høy faglig standard på tvers av teamet. Trygg samarbeidspartner Vi tar utgangspunkt i din helse, problemstilling, kosthold og mål. Klinisk ernæringsfysiolog hos oss vurderer hva som er viktigst å prioritere, slik at rådene og tiltakene blir relevante for akkurat din situasjon. Bestill time med klinisk ernæringsfysiolog – videotime eller på klinikk i Oslo Du betaler kun for hjelpen du trenger – ingen binding eller skjulte kostnader. Bestill time Priser Slik fungerer videotime Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du mottar møtelink via e-post på dagen du har time – klikk på linken og møtet åpner seg i din nettleser.Enkelt system – ingen behov for nedlasting, passord eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydd kostholdsplan i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo Har du behov for en ernæringsfysiolog i Oslo? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Skreddersydd kostplan For noen er en detaljert plan et nyttig verktøy i tillegg til veiledningen.Utvikles i samarbeid mellom deg og ernæringsfysiologen.Tilpasset helseutfordringer, preferanser og livsstil.Fleksibel nok til å fungere i hverdagen og sosiale situasjoner.Fri for rigide dietter – fokus på praktiske løsninger.Tidsbruk: Vanligvis 2 timer (førstekonsultasjon + én oppfølgingstime). Ved mer komplekse behov kan det kreves 3 timer.👉 Se priser for kostholdsplan Kostveiledning for din utfordring Behovet i kostholdsveiledning varierer. Noen trenger én time for å få svar på konkrete spørsmål, mens andre har behov for mer omfattende veiledning og oppfølging. Vi tilpasser hjelpen til din helse, problemstilling, mål og hverdag – med eller uten en skreddersydd kostholdsplan.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Klinisk ernæringsfysiolog – spesialisert kompetanse innen kosthold og helse En klinisk ernæringsfysiolog er autorisert helsepersonell med femårig profesjonsutdanning og mastergrad i klinisk ernæring. Utdanningen gir spesialisert kompetanse på hvordan kosthold påvirker sykdom, helse og prestasjon, og hvordan ernæring kan brukes både forebyggende og som en del av behandling.Hos Klinikk Kostholdsendring møter du kun autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med bred klinisk erfaring.  Hva kan våre kliniske ernæringsfysiologer hjelpe med? Våre kliniske ernæringsfysiologer tilbyr individuell kostholdsveiledning og ernæringsbehandling ved sykdom, helseplager, vektutfordringer og mål knyttet til trening og prestasjon. Vi kan blant annet hjelpe med:fordøyelsesplager og mage-tarmsykdommer, inkludert IBSdiabetes og blodsukkerhøyt kolesterol og hjerte- og karhelsevektnedgang og andre vektutfordringerspiseforstyrrelser og et vanskelig forhold til matunderernæring og ufrivillig vekttap kosthold ved sykdom og medisinsk behandlingidrettsernæring, trening og prestasjon, inkludert REDskosthold under graviditet og ammingVeiledningen tilpasses din helse, problemstilling, mål og hverdag, med faglige prioriteringer basert på hva du faktisk trenger hjelp med. Les mer Ofte stilte spørsmål om time med ernæringsfysiolog Hva gjør en klinisk ernæringsfysiolog hos Klinikk Kostholdsendring? En klinisk ernæringsfysiolog vurderer kosthold og ernæring i sammenheng med helse, sykdom, symptomer og mål, og gir individuelt tilpasset kostholdsveiledning og ernæringsbehandling. Kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med femårig utdanning og mastergrad i klinisk ernæring. Hvordan foregår en konsultasjon med klinisk ernæringsfysiolog? I første konsultasjon kartlegger ernæringsfysiologen problemstillingen din, kostholdet, helsen og hva du ønsker hjelp med. Sammen prioriterer dere relevante tiltak og finner en tilnærming som er faglig begrunnet og gjennomførbar i hverdagen. Videre oppfølging tilpasses behovet ditt. Må jeg følge en streng diett eller telle kalorier? Nei. Vi forsøker å oppnå ønsket effekt med færrest mulig unødvendige regler og restriksjoner. Kostholdsendringene tilpasses problemstillingen din og hverdagen din, og ved enkelte diagnoser eller behandlingsbehov kan mer spesifikke kosttiltak være nødvendig. Får jeg en kostholdsplan? Du kan få en skreddersydd kostholdsplan dersom det er et nyttig verktøy for din problemstilling. For andre er konkrete kostholdsendringer og veiledning uten en detaljert plan mer hensiktsmessig. Ernæringsfysiologen vurderer dette sammen med deg ut fra hva du trenger. Hvordan finner jeg riktig ernæringsfysiolog? Se hvilke problemstillinger og fagområder våre kliniske ernæringsfysiologer arbeider mest med, og bestill direkte hos behandleren som passer behovet ditt. Er du usikker på hvem du bør velge, kan du ta testen vår og få anbefalt aktuelle ernæringsfysiologer. Kan jeg ha time med ernæringsfysiolog på video? Ja. Våre kliniske ernæringsfysiologer tilbyr videotimer i hele Norge. Du kan også få fysisk konsultasjon ved klinikken vår i Oslo. Hvor mange timer trenger jeg? Det varierer med problemstillingen og hva du ønsker hjelp med. Noen trenger én konsultasjon, mens andre har nytte av oppfølging over tid. Du bestiller og betaler kun for den hjelpen du trenger. Hva skiller dere fra vanlige kostholdsprogrammer og dietter? Hos oss får du individuell veiledning fra autoriserte kliniske ernæringsfysiologer, ikke et standardopplegg. Vi fokuserer på hva som faktisk fungerer for deg, ikke hva som “burde” fungere. Du slipper å prøve og feile alene. Vi hjelper deg å finne en løsning som gir resultater over tid. Må jeg kjøpe en pakke eller binde meg til oppfølging? Nei. Du bestiller konsultasjoner etter behov og betaler kun for hjelpen du trenger. Det er ingen krav om pakkeløsning eller videre oppfølging. Er deres ernæringsfysiologer autorisert helsepersonell? Ja. Alle behandlere hos Klinikk Kostholdsendring er autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad i klinisk ernæring. Som autorisert helsepersonell arbeider de etter kravene som gjelder for faglig forsvarlig helsehjelp. Må jeg ha en diagnose for å bestille ernæringsfysiolog? Nei. Du kan bestille time både ved diagnostisert sykdom og dersom du ønsker faglig hjelp med kosthold, symptomer, vekt, ernæringsstatus eller prestasjon. Behovet for veiledning vurderes individuelt. Trenger jeg henvisning til klinisk ernæringsfysiolog? Nei. Du trenger ikke henvisning for å bestille privat konsultasjon hos våre kliniske ernæringsfysiologer. Du kan velge behandler og bestille time direkte. #### Kompetanse og kvalitet | Klinisk ernæringsfysiolog hos Klinikk Kostholdsendring Slik sikrer vi høy kvalitet hos alle våre kliniske ernæringsfysiologer Hos Klinikk Kostholdsendring møter du et strukturert og etablert fagmiljø av kliniske ernæringsfysiologer. For oss handler kvalitet ikke om enkeltpersoner alene, men om hvordan kompetanse bygges, deles og kvalitetssikres over tid – med mål om reell nytte og ønsket effekt for våre klienter Hos Klinikk Kostholdsendring møter du et strukturert og etablert fagmiljø av kliniske ernæringsfysiologer. For oss handler kvalitet ikke om enkeltpersoner alene, men om hvordan kompetanse bygges, deles og kvalitetssikres over tid – med mål om reell nytte og ønsket effekt for våre klienter. Velg din utfordring Bestill time Autorisert helsepersonell Alle våre behandlere er autorisert helsepersonell med femårig profesjonsutdanning inkludert mastergrad i ernæring. I tillegg til grundig intern kompetansebygging og opplæring har alle flere års arbeidserfaring fra spesialisthelsetjenesten og/eller kommunehelsetjenesten. Via tilrettelagt definert progresjonsløp og faglig samhandling sikrer vi jevn og høy kvalitet i veiledningen for alle våre klienter og pasienter. Et fagmiljø – med kvalitetsikret personell for ulike utfordringer Ernæringsfaget er bredt og dekker mange ulike problemstillinger. Våre kliniske ernæringsfysiologer har derfor ulik faglig fordypning, ofte med overlapp. På våre hjemmesider har vi derfor tydelig fremstilt hvilket personell som har dokumentert kompetanse på  aktuelle problemstillinger. Når en klinisk ernæringsfysiolog presenteres på en konkret ernæringsproblemstilling hos oss, er det fordi vedkommende er faglig trygg på akkurat dette området og i stand til å veilede målrettet for ønsket effekt.  Opplæring og kvalitetssikring – grunnlaget for vårt fagmiljø Før en klinisk ernæringsfysiolog arbeider med klienter hos Klinikk Kostholdsendring, gjennomgår vedkommende et strukturert opplæringsløp. Målet er å sikre trygghet, kvalitet og en felles faglig standard i møte med alle klienter som tar kontakt for bistand.Opplæringsløpet inkluderer blant annet:Hospiteringsløp – ernæringsfysiolog følger konsultasjoner hos senior KEF i minimum 2 mnd, og sikrer seg innsyn i hvordan samhandle med klienter på en effektiv måte for effekt og avslappet forhol til mat.Faste debrief- og refleksjonsmøter med Senior KEF og daglig leder.Systematisk innføring i metode, struktur og faglige verktøy.Varighet av opplæringsløp: 2-6mnd avhengig av spesifikk tidligere erfaring. Dette opplæringsløpet er en forutsetning for å kunne arbeide som Aktiv KEF hos oss, og brukes også ved videre faglig fordypning og utvikling innen nye ernæringsområder for personell som ønsker å jobbe med flere problemstillinger i klinikken. Våre trinn – kort og oversiktlig -> Alle kliniske ernæringsfysiologer jobber etter samme faglige standard og er fullverdige behandlere for problemstillinger hvor de er presentert på websiden. Trinnene beskriver intern erfaring i virksomheten, arbeidsmengde og roller i faglig kvalitetssikring.Aktiv KEFFlere år ekstern erfaring som klinisk ernæringsfysiolog og har gjennomført omfattende internt opplæringsløp. Personell er kvalitetssikret og dyktig effektorientert kostholdsveiledning innen sine ernæringsfelt. Faglig samhandling med øvrig fagmiljø er tilrettelagt.KEF-ekspertKlinisk ernæringsfysiolog med lang erfaring i virksomheten og har særlig faglig fordypning i presenterte kostholdsutfordringer.  Dyktig i å veilede komplekse pasientforløp for ønsket effekt. Kombinerer pasientarbeid med aktiv veiledning og faglig støtte til andre behandlere.KEF-seniorKlinikkens høyeste faglige nivå, svært erfaren klinisk ernæringsfysiolog i virksomheten og jobber fulltid. Innehar nøkkelrolle i opplæring, veiledning og faglig kvalitetssikring i klinikken. Når kan KEF-ekspert eller KEF-senior være riktig valg? Selv om Aktiv KEF innen presenterte ernæringsområder er fullverdige og kvalitetssikrede ernæringsfysiologer kan det i noen tilfelle være hensiktsmessig å velge et høyere trinn:KEF-ekspert kan være aktuelt dersom din utfordring er svært kompleks og har pågått i lang tid. Med KEF-ekspert på din problemstilling får du en ernæringsfysiolog med svært lang erfaring innen presentert problemstilling.  Dette er for deg som trenger mer en ordinær kvalitetssikret bistand fordi du opplever situasjonen din som håpløs. KEF-senior kan være relevant ved sammensatte problemstillinger og ved behov for hjelp med opptil flere helseutfordringer samtidig. Hvordan vurderes opprykk mellom trinnene? Opprykk til høyere trinn skjer etter en helhetsvurdering i dialog mellom klinisk ernæringsfysiolog og faglig ledelse. I vurderingen legges det blant annet vekt på:Mengde/antall avholdte konsultasjoner internt i virksomheten spesifikt på gitte ernæringsproblemstillinger. F eks trinnet KEF-ekspert må personell ha jobbet over tre år i virksomheten med gitt problemstilling, og/eller ha mange års erfaring innen gitt problemstilling fra spesialist- eller primærhelsetjenesten.Erfaringsgrad på tvers av flere ernæringsproblemstillinger som ofte opptrer parallellt hos personer som trenger hjelp fra oss.Internt bidrag til fagmiljø og roller i opplæring og faglig kvalitetssikring. F eks Senior-KEF har jobbet minimum fem år i virksomheten og arbeider fulltid. Om trinntitler og fagområder – en viktig presisering Ernæringsfaget er bredt, og en klinisk ernæringsfysiolog kan ha ulik erfaringsdybde på forskjellige fagområder. En behandler kan derfor ha særlig høy kompetanse på én type problemstilling. I slike tilfeller kan personell være presentert som KEF-ekspert på en type problemestilling, og Aktiv-KEF på en annen utfordring. Vi presenterer dette ryddig på være tjenestesider og i sorteringsfunksjoner på f eks vår timebestillings-side. Om du er usikker så kan du alltids bestille gratis kartleggingssamtale med daglig leder. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time med klinisk ernæringsfysiolog dyktig på din utfordring Du betaler kun for hjelpen du trenger – ingen binding eller skjulte kostnader. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kompetansemodell for ernæringsfysiologer Hvordan sikrer dere kvaliteten på ernæringsfysiologene deres? Vi har en strukturert opplæringsmodell som alle våre kliniske ernæringsfysiologer følger. Dette inkluderer faglig oppfølging, veiledning og praktisk erfaring gjennom hospitering. I tillegg jobber vi etter tydelige faglige prinsipper for hvordan veiledningen skal gjennomføres. Dette sikrer høy kvalitet i alle ledd. Hva innebærer opplæringsmodellen deres i praksis? Opplæringsmodellen handler om systematisk utvikling av både faglig kompetanse og veiledningsferdigheter. Ernæringsfysiologene får oppfølging, faglig sparring og trening i å jobbe strukturert med klienter. Dette gjør at de jobber etter samme høye standard. Resultatet er mer presis og målrettet veiledning. Hva betyr det at dere bruker en trinnmodell for ernæringsfysiologene? Trinnmodellen beskriver erfaring og rolle i fagmiljøet, ikke kvaliteten på arbeidet med klienter. Alle våre ernæringsfysiologer er autoriserte og jobber etter samme faglige standard. Modellen brukes internt for utvikling og kvalitetssikring. Du får derfor trygg oppfølging uansett hvem du velger. Er det forskjell på kvaliteten mellom ernæringsfysiologene hos dere? Nei, kvaliteten på veiledningen skal være høy uansett hvilken ernæringsfysiolog du velger. Alle jobber etter samme faglige prinsipper og metodikk. Erfaring kan variere, men kvaliteten på oppfølgingen er systematisk sikret. Dette gir en trygg og forutsigbar opplevelse. Hvordan bruker dere hospitering for å sikre kvalitet? Hospitering gir ernæringsfysiologene praktisk erfaring og innsikt i hvordan vi jobber med klienter. De lærer å anvende fagkunnskap i konkrete situasjoner. Dette styrker både vurderingsevne og gjennomføring av veiledning. Det er en viktig del av kvalitetssikringen. Hvordan sikrer dere at alle jobber etter samme standard? Vi har tydelige prinsipper for hvordan veiledning skal gjennomføres, fra kartlegging til oppfølging. Ernæringsfysiologene trenes i å jobbe strukturert og målrettet med tiltak. Dette gir en felles metodikk i hele teamet. Resultatet er mer konsistent kvalitet. Hva betyr dette for meg som klient? Det betyr at du får en gjennomtenkt og kvalitetssikret oppfølging, uavhengig av hvem du møter. Du får hjelp som er basert på både faglig kunnskap og praktisk erfaring. Veiledningen er strukturert og tilpasset din situasjon. Dette gir bedre forutsetninger for effekt. Hvordan utvikler ernæringsfysiologene seg over tid hos dere? Ernæringsfysiologene utvikler seg gjennom erfaring, faglig samarbeid og videre oppfølging internt. Trinnmodellen brukes til å strukturere denne utviklingen. Dette sikrer kontinuerlig forbedring i kvalitet. Du møter et fagmiljø som stadig utvikler seg. Hva skiller deres kvalitetssystem fra andre aktører? Mange aktører baserer seg på enkeltpersoners kompetanse, mens vi jobber systematisk med kvalitet i hele organisasjonen. Vi kombinerer høy utdanning med strukturert opplæring og felles metodikk. Dette gir en mer stabil og forutsigbar kvalitet. Du får hjelp som er kvalitetssikret på flere nivåer. Hvordan kommer jeg i gang med oppfølging hos dere? Du kan enkelt bestille time via nettsiden og velge den ernæringsfysiologen som passer best for deg. Alle jobber etter samme kvalitetssikrede modell. Du får oppfølging tilpasset din situasjon fra første time. Målet er å gjøre det enkelt å komme i gang med trygg veiledning. #### Kontakt oss | Klinikk Kostholdsendring| Klinisk ernæringsfysiolog Kontakt Klinikk Kostholdsendring Har du spørsmål eller trenger hjelp? Skriv til oss via kontaktskjema eller kontakt daglig leder på telefon / epost. Vi svarer deg innen kort tid og senest innen 24t på alle virkedager. Har du spørsmål eller trenger hjelp? Skriv til oss via kontaktskjema lengre ned på siden, eller kontakt daglig leder på telefon / epost. Vi svarer deg innen kort tid og senest innen 24t på alle virkedager. Daglig leder, Helge Andreas Felberg Daglig leder, Helge Andreas Felberg (+47)  915 29 353 helge@kostholdsendring.no (+47)  915 29 353 helge@kostholdsendring.no Post- og besøksadresse Klinikk Kostholdsendring (Kostholdsendring AS)Oslo TennisarenaEikenga 40579 Oslo Kontaktskjema Navn* E-post* Telefon Kommentar Når du sender inn personopplysninger til oss, godtar du samtidig at vi kan samle inn og behandle disse opplysningene i tilknytning forespørselen din. Ønsker du mer informasjon, vennligst se vår personvernerklæring. #### Kosthold for barn – oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog Kosthold for barn – hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog Dere får persontilpasset kostveiledning for barn med helseplager fra klinisk ernæringsfysiolog spesialisert på barn og unge. Strategi og eventuell kostplan utvikles i samarbeid med familie – og er basert på nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljer – slik at dere slipper usikkerhet og frustrasjon. Du møter trygge og dyktige ernæringsfysiologer som vet hvordan bistå barn og familier med vekt, fordøyelse og vanlige sykdommer. Ved behov samarbeider vi med fastlege og annet helsepersonell. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på barn med helseutfordringer Les omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergSe alle medarbeidere Trygg og tilpasset kostveiledning for barn og foreldre Trygg og tilpasset kostveiledning for barn og foreldre Hos oss møter dere autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad. Vi hjelper familier å finne trygge og realistiske løsninger som gir barnet bedre helse og trivsel – uten press eller skyldfølelse. Strever barnet med særspisthet eller spiseforstyrrelse? Konkrete og målrettede kostholdsgrep: Enkle grep som gir effekt: Vi hjelper dere med å gjøre små, målrettede justeringer i barnets kosthold som kan gi stor forskjell for helse og trivsel. Rådene våre er konkrete og realistiske – uten at det oppleves som restriktivt, krevende eller stressende for familien. Trygg oppfølging ved undervekt: Hjelp ved undervekt: Vi hjelper dere å sikre at barnet får nok energi og næringsstoffer til å støtte normal vekst og utvikling. Sammen finner vi matløsninger som fungerer i hverdagen, og ved behov utarbeider vi en skreddersydd måltidsplan tilpasset både barnet og familien. Trygg støtte for barn med overvekt: Støtte ved overvekt: Vi hjelper foreldre å støtte barn med overvekt på en trygg og positiv måte – uten press, skam eller fokus på tall. Sammen jobber vi for å etablere gode vaner som gir barnet bedre helse og trivsel, og som kan bidra til vektstabilisering eller gradvis vektnedgang på en naturlig måte. Årsakene bak spisevansker: Årsak bak utfordringen: Vi kartlegger mulige årsaker til barnets spisevansker – som medisinske forhold, sansesensitivitet, engstelighet eller uheldige erfaringer med mat. Basert på dette tilpasser vi kosthold og tiltak som støtter både ernæring og trygghet i måltider. Hjelp barnet å bevare et positivt forhold til mat: Positivt forhold til mat: Vi veileder foreldre i hvordan de kan fremme sunne og trygge spisevaner, uten press eller forbud. Målet er å hjelpe barnet å utvikle et naturlig og positivt forhold til mat – med rom for både næring, glede og fellesskap rundt måltidene. Barn med overvekt Overvekt hos barn kan være et sensitivt emne, og vi forstår at dette er svært vanskelig. Hjelp ved overvekt handler ikke bare om mengde mat, men også om hensiktsmessig kvalitet og variasjon i kombinasjon med aktivitetsnivå. Vi samarbeider og veileder deg i hvordan du kan kommunisere med barnet, hvilke strukturelle endringer som kan gjennomføres, og hvordan motivere til endring på en skånsom og hensynsfull måte. Noen ganger kan medisinske tilstander bidra til overvekt hos barn og ungdom. Dette vil vi ta hensyn til i veiledning. Vi legger vekt på å utvikle et sunt forhold til mat og kropp, samt forebygge eventuelle fremtidige helsekomplikasjoner forbundet med vedvarende overvekt. Livsstilsendring er en prosess som krever tid og tålmodighet, og vil tilpasser forløpet etter dine og barnets behov og tempo. Vi er her for å støtte både foreldre, barn og ungdommer i denne viktige og sensitive reisen. Kostholdsprioriteringer i hjelp ved overvekt Ivaretakelse av matglede under hele prosessen. Barnet skal ikke utsettes for tall og rigiditet.Balansere mengde av energigivende næringsstoffer, samt ikke-energigivende næringsstoffer fra for eksempel frukt og grønnsaker, i prioritert rekkefølge.Opplæring og støtte til god selvregulering av sult- og metthetsfølelse.Avslappet forhold til mat uten detaljfokus.Økt fysisk aktivitet som gir trivsel. Barn med undervekt Når barn ikke får i seg nødvendige næring for normal vekst, er det vår prioritet å identifisere årsak til utfordring og gi konkret veiledning til foreldre i hvordan øke matinntak. Vi tilbyr tett oppfølging når det er nødvendig.  Vurderinger baseres på en rekke faktorer inkludert spisehistorie, vekt, høyde, alder og etnisitet. Det er ønskelig at familien innhenter vekstkurver fra helsestasjon til førstegangskonsultasjon slik at vi kan favne hele vekthistorikken. Gjennom prioritert kartlegging av barnets kosthold, jobber vi for å sikre at matinntaket samsvarer med barnets individuelle behov for energi og næringsstoffer, samt fremmer en sunn vekst. Systematisk kartlegging og veiledning for å dekke behov for energi, protein, væske, vitaminer og/eller mineraler for å sikre optimal tilvekst og helse. Kostholdsprioriteringer i hjelp ved undervekt Kartlegging og estimering av individuelt næringsbehov.Tiltak for å imøtekomme næringsbehov med mat. Skreddersydd ernæringstilskudd ved behov (for eksempel berikning eller næringsdrikk).Vurdering og hensyn til underliggende medisinske problemstillinger.  Vi samarbeid med blant annet fastlege når det er hensiktsmessig og kommuniserer effektivt via journalsystem.Vurdering og tilpasning av måltidsmiljø og spisesituasjon i samarbeid med foreldre. Barn med allergier og intoleranser Matallergier og intoleranser kan kreve at man unngår enkelte matvarer eller hele matvaregrupper. Blant de meste vanlige allergenene finner vi melk, egg, fisk, gluten og nøtter. Navigering i kostholdet for å finne trygge og næringsrike alternativer kan være en utfordring, spesielt ved allergier som krever fullstendig unngåelse, som f.eks. ved melkeproteinallergi. Vi hjelper deg med å identifisere egnede erstatninger som opprettholder en balansert og god ernæring for barnets vekst og utvikling. Vi hjelper deg med å identifisere hvilke matvarer og type kosthold som barnet kan spise uten å oppleve symptomer, og sørger for tilfredsstillende inntak av mat for å sikre optimal tilvekst og helse. Kostholdsprioriteringer i hjelp ved allergier og intoleranser Kartlegging av relevante matvarer i dagens kosthold og vurdering av testprosedyre for eliminasjon.Vurdering og støtte til tilvekst ved å innta mer eller mindre av enkelte matvarer for imøtekommelse av energibehov.Kvalitetssikring av strategi for å ivareta en god ernæringsstatus inkludert essensielle næringsstoffer.Individuelt tilpasset kostholdsplan ved behov. 9 ernæringsprioriteringer for barn med helseplager 9 ernærings-prioriteringer for barn med helseplager Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for barnets utfordring, kropp og situasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt, uten at endringene blir unødvendig belastende. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, slik at dere slipper å forholde dere til dette i praksis. Under finner du våre prioriterte fokusområder for barn med ernæringsutfordringer. Sammen med dere vurderer vi hvilke og hvor mange tiltak som bør velges for god effekt og realistisk gjennomføring. Vi målretter kostholdstiltak for barnets utfordring, kropp og situasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt uten unødvendig belastning. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, mens vi sammen vurderer hvilke og hvor mange tiltak som skal prioriteres for realistisk gjennomføring. Under ser du våre prioriterte fokusområder for barn med ernæringsproblemer. Vurdering av barnets helse og ernæringsstatus inkludert kosthold, aktivitet, vekt- og vekstutvikling (vekt, høyde og percentilskjema om tilgjengelig). Vi har alltid fokus på barnets helse og utvikling parallellt med hovedproblemstilling.Målrettet veiledning for presentert problem som for eksempel (ikke begrenset til): Barn med Overvekt, Undervekt, Mageplager, Allergier og Intoleranser. Les mer om problemspesifikke prioriteringer lengre ned på denne siden.Vurdering av eventuelle underliggende årsaker og veiledning i hvordan disse kan håndteres gjennom kostholdet.Støtte til å etablere regelmessige måltidsrutiner som bidrar til bedre kontroll over matinntak og fremmer sunne spisevaner på lang sikt.Hjelp til å tilpasse måltider som er ernæringsmessig balanserte, men samtidig tilpasset barnets preferanser og behov.Veiledning for foreldre i hvordan de kan fremme sunne spisevaner hos barn, med fokus på å utvikle et positivt forhold til mat.Råd om hvordan foreldre kan inkludere barna i måltidsforberedelser og gjøre matlaging til en positiv opplevelse som fremmer lysten til å prøve nye matvarer.Etablerte strategier og trygghet for unntaksperioder inkludert ferie og sosiale arrangementer.Om aktuelt så har vi kompetanse på veiledning for spiseforstyrrelser, overspising, ARFID, særspisthet, selektiv spising og spisevegring. Persontilpasset kostveiledning for barn og familie Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med god og trygg erfaring i kostholdsveiledning for barn og familie. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time for kostveiledning for barn med ernæringsfysiolog Få kostveiledning for ditt barn fra klinisk ernæringsfysiolog med spisskompetanse på barn og unge med ernæringsutfordringer – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for barn og unge Hvordan kan klinisk ernæringsfysiolog hjelpe barn som trenger hjelp med kosthold? Vi hjelper dere å forstå hva som ligger bak utfordringene og hvordan dere kan jobbe med dem i praksis. Veiledningen tilpasses barnets behov, enten det gjelder overvekt, undervekt, fordøyelse eller spesifikke sykdommer. Vi har spesialisert klinisk ernæringsfysiolog for barn med helseutfordringer. Foreldre får konkrete verktøy for måltider og struktur i hverdagen. Målet er tryggere måltider og bedre utvikling over tid. Hvordan jobber dere med barn som har overvekt? Vi jobber med å tilpasse kosthold og måltidsvaner slik at barnet får en sunn utvikling over tid. Tiltakene rettes mot hele familiens hverdag, ikke bare barnet alene. Fokus er på vaner, struktur og valg som gir effekt uten strenge dietter. Dette gir mer gjennomførbare og varige endringer. Hvordan kan dere hjelpe barn som er undervektige eller spiser for lite? Vi hjelper dere å øke energiinntaket på en måte som barnet aksepterer og klarer å gjennomføre. Samtidig jobber vi med måltidsstruktur og matvalg som støtter vekst og utvikling. Tiltakene tilpasses barnets preferanser og toleranse. Målet er trygg og stabil vektutvikling. Hvordan jobber dere med barn som har mageplager? Vi kartlegger symptomer og ser på sammenhengen mellom kosthold og plager. Deretter tester vi tiltak som kan redusere symptomer som smerter, oppblåsthet eller løs mage. Veiledningen tilpasses barnets hverdag og toleranse. Dette gir en mer målrettet tilnærming enn generelle råd. Kan dere hjelpe barn med sykdom som påvirker kostholdet? Ja, vi jobber med kosthold ved en rekke sykdommer der ernæring spiller en viktig rolle. Veiledningen tilpasses barnets diagnose, behov og behandling. Målet er å støtte kroppen best mulig gjennom riktig ernæring. Dette gir et bedre grunnlag for utvikling og helse. Hvordan tilpasses kostholdsveiledningen til barnet og familien? Vi tar hensyn til familiens hverdag, rutiner og hva som er realistisk å gjennomføre. Foreldre er en viktig del av prosessen og får konkrete råd for måltidssituasjoner. Tiltakene tilpasses barnets nivå og behov. Dette gjør det lettere å få varige endringer. Må barnet følge en streng kostholdsplan? Nei, vi jobber ikke med strenge dietter eller rigide planer. Målet er å finne løsninger som gir effekt uten å gjøre hverdagen unødvendig krevende. Tiltakene skal være gjennomførbare for både barn og foreldre. Dette gir bedre langsiktig resultat. Hvordan vet vi om barnet får i seg riktig næring? Vi vurderer kostholdet opp mot barnets behov for vekst og utvikling. Ved behov justerer vi matvalg og måltidsstruktur for å sikre tilstrekkelig næring. Oppfølging underveis gjør det mulig å se hva som fungerer. Dette gir trygghet for foreldre. Hvor raskt kan vi forvente endring? Dette varierer avhengig av utfordringen og barnets situasjon. Noen opplever forbedring relativt raskt, mens andre trenger mer tid. Vi jobber for stabile og varige endringer fremfor raske løsninger. Oppfølging er viktig for best effekt. Hvordan kommer vi i gang med kostholdsveiledning for barn? Dere kan enkelt bestille time via nettsiden og få oppfølging tilpasset deres situasjon. Sammen jobber vi strukturert med tiltak som gir effekt. Dere får tydelig retning og støtte underveis. Målet er bedre måltider og god utvikling for barnet. Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? I første konsultasjon ser vi på barnets behov, helse og hverdag. Målet er å sikre god ernæring og utvikling.Kartlegging av symptomer, spisevaner og livsstil.Vurdering av ernæringsbehov ved vekst og sykdom.Identifisering av tiltak som støtter både barn og familie.Tilbud om skreddersydd plan dersom det er hensiktsmessig.👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Oppfølging og videre prosess: Oppfølging gir trygghet for både barn og foresatte.Vi vurderer utvikling og justerer tiltak underveis.Vi tilpasser tempo til barnets situasjon og kapasitet.Vi samarbeider med fastlege eller barnehelsetjenesten ved behov. Kostholdsplan for barn: En plan kan være nyttig som støtte for å sikre vekst og utvikling.Utformes i samarbeid med barnet og foresatte.Tilpasses helseutfordringer, behov og preferanser.Praktiske løsninger som fungerer i familielivet.Fokus på trygghet og mestring for barnet.👉 Les om skreddersydd kostholdsplan Kostholdsveiledning for din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Mer om kosthold og vanlige utfordringer hos barn og unge DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseErnæringstrappen - barn med undervektBarn med Kumelkeprotein allergiLes mye mer i vårt artikkelbibliotekHelsedirektoratets ernæringstrapp i behandling og veiledning av barn med undervekt Alle i Kostholdsendring er autorisert helsepersonell og kjenner godt til internasjonale- og nasjonale retningslinjer for god ernæringshjelp for undervektige barn. Videre tar vi deg gjennom retningslinjer: Underliggende faktorer for barn med undervekt: Under førstekonsultasjon kartlegger vi all symptomer som kan påvirke til undervekt og eventuell medisinsk behandling barnet mottar. Her er samarbeid med fastlegen viktig slik at vi kan motta oppdatert info fra journal på foreldres samtykke. Vurdering av måltidsmiljø og spisesituasjon: (både hjemme og på barnehage/skole).  Målet er å favne en vanlig hverdag og/eller helg for barnet og tilpasse måltidsituasjonen til barnets ernæringsutfordring(er). Kartlegging av mattilbudet / kosthold for barnet: Her blir det rett og slett prat om mat. Hva spiser barnet? Hvor mye spiser barnet? Hvor ofte spiser barnet? Ofte kan det være behov for en kostregistrering hvor mat- og drikke skal loggføres. Dette sikrer informasjonen som er oppgitt, og gir mulighet til å fange opp mulige endringer i kosten om det er behov for det. Berikning & mellommåltider: Beriking av måltider for økt kaloriinntak er en vanlig strategi for vektøkning. Dette innebærer ofte et økt fettinntak da dette næringsstoffet inneholder dobbelt så mange kalorier som for eksempel karbohydrater (eksempelvis pasta, potet, ris, havre,og andre kornprodukter) og proteiner ( eksempelvis kjøtt, fisk og egg). Vi vil gi deg som forelder konkret veiledning tilpasset ditt barn som kan brukes i matlaging og familiens rutiner. Optimaliserte  måltider, klare målsetninger i porsjonstørrelser og strategisk plasserte mellommåltider er bærebjelken i kostholdsveiledningen og vil i de fleste sammenhenger gi et godt resultat. Næringsdrikker for barn: Vi ønsker i første omgang at barnet spiser vanlig mat, men når det ikke er mulig (eller gjennomførbart) så kan det være avgjørende å benytte seg av næringsdrikker. Type drikk tilpasses barnets totalsituasjon. Det finnes et stort utvalg av næringsdrikerk og andre berikningsprodukter. Vi bistår med å identifisere riktig type og mengde for gitt barn. Næringsdrikken skal være fullverdig som vil si at at alle «byggesteiner» som kroppen trenger er tilført drikken. Dette inkluderer karbohydrater, fett, proteiner, og en rekke viktige vitaminer og mineraler. Et viktig prinsipp er at næringsdrikker ikke burde erstatte hele måltider, men brukes som tilskudd til det vanlige matinntaket. Når økt matinntak er krevende er næringsdrikk behjelpelig da det inneholder mange kalorier i et lite volum. Noen næringsdrikker inneholder mer kalorier enn de andre, noen inneholder mer proteiner, noen inneholder mer eller mindre vitaminer og mineraler, samt atde finnes i forskjellige smak og konsistenser. Vi hjelper deg med å finne typen som passer for ditt barn. Sondeernæring og intravenøs ernæring: Disse to siste stegene gjennomføres på sykehus / spesialisthelsetjenesten. om dette er nødvendig så er vi behjelpelig med en godt strukturert epikrise som kan legges ved henvisning fra fastlege. Ernæringstrappen fra Helsedirektoratet     Kumelkeprotein allergi Kumelkprotein allergi er en av de vanligste allergiene hos småbarn. Symptomene varierer fra barn til barn: Generelle: Manglende vektoppgang, vekstforstyrrelse, søvnvansker, osv. Mage/tarm: magesmerter, refluks, brekninger/oppkast, spisevegring, diaré, osv. Luftveier: kronisk hoste, rennende nese, osv. Hud: Utslett med røde blemmer, eksem, hovne lepper eller øyelokk. Ved diagnostisert allergi hjelper vi deg med det praktiske rundt maten og hva du skal servere for å ivareta en god ernæringsstatus. Om du mistenker en allergi eller intoleranser hos barnet ditt tilbyr vi timer for å kartlegge symptomer og kosthold for å veilede deg for neste steg. Forberedelser til timen med klinisk ernæringsfysiolog: Om du har anledning så er det flott om du tar kontakt med fastlege for å innhente vekstkurver og eventuell annen medisinsk informasjon som kan være aktuelt for oss for å hjelpe barnet ditt.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel diabetes, mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Overvekt hos barn | Behandling, tiltak og nyttige rådDiabetes hos små barn: Symptomer, behandling og råd til foreldreARFID | Symptomer, diagnose og behandling Ernæringstrappen - barn med undervekt Helsedirektoratets ernæringstrapp i behandling og veiledning av barn med undervekt Alle i Kostholdsendring er autorisert helsepersonell og kjenner godt til internasjonale- og nasjonale retningslinjer for god ernæringshjelp for undervektige barn. Videre tar vi deg gjennom retningslinjer: Underliggende faktorer for barn med undervekt: Under førstekonsultasjon kartlegger vi all symptomer som kan påvirke til undervekt og eventuell medisinsk behandling barnet mottar. Her er samarbeid med fastlegen viktig slik at vi kan motta oppdatert info fra journal på foreldres samtykke. Vurdering av måltidsmiljø og spisesituasjon: (både hjemme og på barnehage/skole).  Målet er å favne en vanlig hverdag og/eller helg for barnet og tilpasse måltidsituasjonen til barnets ernæringsutfordring(er). Kartlegging av mattilbudet / kosthold for barnet: Her blir det rett og slett prat om mat. Hva spiser barnet? Hvor mye spiser barnet? Hvor ofte spiser barnet? Ofte kan det være behov for en kostregistrering hvor mat- og drikke skal loggføres. Dette sikrer informasjonen som er oppgitt, og gir mulighet til å fange opp mulige endringer i kosten om det er behov for det. Berikning & mellommåltider: Beriking av måltider for økt kaloriinntak er en vanlig strategi for vektøkning. Dette innebærer ofte et økt fettinntak da dette næringsstoffet inneholder dobbelt så mange kalorier som for eksempel karbohydrater (eksempelvis pasta, potet, ris, havre,og andre kornprodukter) og proteiner ( eksempelvis kjøtt, fisk og egg). Vi vil gi deg som forelder konkret veiledning tilpasset ditt barn som kan brukes i matlaging og familiens rutiner. Optimaliserte  måltider, klare målsetninger i porsjonstørrelser og strategisk plasserte mellommåltider er bærebjelken i kostholdsveiledningen og vil i de fleste sammenhenger gi et godt resultat. Næringsdrikker for barn: Vi ønsker i første omgang at barnet spiser vanlig mat, men når det ikke er mulig (eller gjennomførbart) så kan det være avgjørende å benytte seg av næringsdrikker. Type drikk tilpasses barnets totalsituasjon. Det finnes et stort utvalg av næringsdrikerk og andre berikningsprodukter. Vi bistår med å identifisere riktig type og mengde for gitt barn. Næringsdrikken skal være fullverdig som vil si at at alle «byggesteiner» som kroppen trenger er tilført drikken. Dette inkluderer karbohydrater, fett, proteiner, og en rekke viktige vitaminer og mineraler. Et viktig prinsipp er at næringsdrikker ikke burde erstatte hele måltider, men brukes som tilskudd til det vanlige matinntaket. Når økt matinntak er krevende er næringsdrikk behjelpelig da det inneholder mange kalorier i et lite volum. Noen næringsdrikker inneholder mer kalorier enn de andre, noen inneholder mer proteiner, noen inneholder mer eller mindre vitaminer og mineraler, samt atde finnes i forskjellige smak og konsistenser. Vi hjelper deg med å finne typen som passer for ditt barn. Sondeernæring og intravenøs ernæring: Disse to siste stegene gjennomføres på sykehus / spesialisthelsetjenesten. om dette er nødvendig så er vi behjelpelig med en godt strukturert epikrise som kan legges ved henvisning fra fastlege. Ernæringstrappen fra Helsedirektoratet     Barn med Kumelkeprotein allergi Kumelkeprotein allergi Kumelkprotein allergi er en av de vanligste allergiene hos småbarn. Symptomene varierer fra barn til barn: Generelle: Manglende vektoppgang, vekstforstyrrelse, søvnvansker, osv. Mage/tarm: magesmerter, refluks, brekninger/oppkast, spisevegring, diaré, osv. Luftveier: kronisk hoste, rennende nese, osv. Hud: Utslett med røde blemmer, eksem, hovne lepper eller øyelokk. Ved diagnostisert allergi hjelper vi deg med det praktiske rundt maten og hva du skal servere for å ivareta en god ernæringsstatus. Om du mistenker en allergi eller intoleranser hos barnet ditt tilbyr vi timer for å kartlegge symptomer og kosthold for å veilede deg for neste steg. Forberedelser til timen med klinisk ernæringsfysiolog: Om du har anledning så er det flott om du tar kontakt med fastlege for å innhente vekstkurver og eventuell annen medisinsk informasjon som kan være aktuelt for oss for å hjelpe barnet ditt.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel diabetes, mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Overvekt hos barn | Behandling, tiltak og nyttige rådDiabetes hos små barn: Symptomer, behandling og råd til foreldreARFID | Symptomer, diagnose og behandling #### Kosthold for gravide – kostholdsveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Kosthold for gravide – hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning for graviditet gjennom alle trimestre fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi tar ansvar for alle detaljer – slik at mat ikke blir mer stressende enn det burde være – og hjelper deg med et sunt svangerskap, fordøyelsesplager, diabetes eller vektutfordringer. Strategi og kostplan utvikles i samarbeid med deg – og er basert på dine nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på gravide Les omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenSe alle medarbeidere Mat for mor og barn - trygg og faglig støtte i en viktig fase Mat for mor og barn - trygg og faglig støtte i en viktig fase Hos oss møter du kliniske ernæringsfysiologer med femårig profesjonsutdanning i ernæring og mastergrad. Vi hjelper deg å forstå hvilke kostholdsgrep som er viktigst i akkurat din situasjon – tilpasset trimester, vektutvikling, appetitt og energinivå. Riktig mengde mat gjennom alle trimestere: Riktig mat i alle trimester: Vi hjelper deg å gjøre maten enklere – og trygg. Du skal vite at du spiser riktig i alle tre trimestere, uten å måtte følge detaljerte programmer eller matlister.Våre kliniske ernæringsfysiologer tilpasser veiledningen til deg, din kropp og utviklingen gjennom svangerskapet. Sammen finner vi balansen som gir deg en sunn vektutvikling, uavhengig av om du starter graviditeten som undervektig, normalvektig eller overvektig. Praktisk kostholdsveiledning uten stress og restriksjoner: Kosthold uten bekymring: Å vite hva som er trygt å spise og hvor mye du trenger i svangerskapet kan være krevende, spesielt når rådene virker mange og sprikende. Våre kliniske ernæringsfysiologer hjelper deg å finne riktig balanse – slik at du får i deg nok mat og næring uten detaljstyring eller unødvendige restriksjoner.Du får konkret hjelp til mengde, måltidsrytme og sammensetning av mat som støtter både deg og barnet. Vi tar oss av alle detaljene, slik at du kan senke skuldrene og fokusere på deg selv, barnet og hverdagen. Sunt og avslappet forhold til mat under graviditet: Avslappet forhold til mat: Vi hjelper deg å spise nok – uten skrubbsult, overspising eller dårlig samvittighet. Sammen finner vi passe porsjonsstørrelser og en måltidsrytme som gir stabil energi gjennom hele dagen, spesielt viktig i siste trimester.Om du har kjent på press rundt kropp og vekt tidligere, er det ekstra viktig å finne roen i kostholdet nå. Dette er tiden for å spise for styrke, energi og trivsel – ikke for restriksjon. Du får praktiske råd til mat og aktivitet uten strenge regler, med fokus på balanse, matglede og næringsrik mat som støtter både deg og barnet. Kosthold ved amming – vi hjelper deg etter fødsel: Kosthold ved amming: Under amming trenger kroppen ekstra energi, væske og næring for å støtte både din egen restitusjon og barnets utvikling. Våre kliniske ernæringsfysiologer hjelper deg å finne riktig mengde mat og måltidsrytme som fungerer i en travel hverdag. Du får tydelige råd om hvordan du kan dekke behovet for viktige næringsstoffer som kalsium, jod, jern, omega-3 og vitamin D – både gjennom mat og eventuelt anbefalte tilskudd. Vi følger de nasjonale anbefalingene og tilpasser rådene til deg og ditt kosthold.Vi hjelper deg å gjenfinne balansen etter svangerskapet med trygge, praktiske løsninger som gir energi, trivsel og overskudd i småbarnstiden. 10 kostholdsprioriteringer ved graviditet 10 kostholds-prioriteringer for graviditet Vi målretter kostholdstiltak spesifikt deg, din kropp, barnet i magen og ulike trimestre. Dette til forskjell fra generelle råd eller dietter som har til hensikt å øke sannsynlighet for en viss effekt. Parallelt har vi fokus på at kostholdsendringer skal være minst mulig belastende for deg. Vi tar ansvaret for alle detaljer og næringsstoffer. I listen under ser du våre prioriterte fokusområder for å hjelpe. Sammen med deg vurderer vi hvilke og hvor mange punkter vi skal ta hensyn til for å styrke både kropp og sinn slik at du står sterkere i svangerskapet.  Vi målretter kostholdstiltak spesifikt deg, din kropp, barnet i magen og ulike trimestre. Dette til forskjell fra generelle råd eller dietter som har til hensikt å øke sannsynlighet for en viss effekt. Parallelt har vi fokus på at kostholdsendringer skal være minst mulig belastende for deg. Vi tar ansvaret for alle detaljer og næringsstoffer. I listen under ser du våre prioriterte fokusområder for å hjelpe. Sammen med deg vurderer vi hvilke og hvor mange punkter vi skal ta hensyn til for å styrke både kropp og sinn slik at du står sterkere i svangerskapet.  Vurdering av individuelt kaloribehov (forbrenning) inkludert ekstra matbehov med hensyn til hvilket trimester du er i. Matmengde i trimestre tilpasses din vekt og helse før og under graviditet, og justeres til riktig nivå om du var/er undervektig eller overvektig. Opplæring i matvarer du skal unngå helt eller begrense inntaket av under graviditeten (bakterier og virus). Om du ønsker en fleksibel kostholdsveileder tilpasset deg så vil dette bli hensyntatt i planen. Optimalisert inntak og mengde av matvarer med næringsstoffer viktig for barnets utvikling (spesiell fokus på folsyre, jern, kalisum, jod, vitamin B12 og omega 3), inkludert vurdering av egnet kosttilskudd. Fravær av skrubbsult med tilpasset måltidsrytme for fysisk overskudd, og støtte til kroppens hormoner involvert i stoffskifte og svangerskap. Persontilpassede porsjonsstørrelser med nok næring viktig for gravide. Regelmessig aktivitet/trening inkl anbefaling i hyppighet og intensitet tilpasset deg (ved behov for tettere oppfølging på trening har vi samarbeidspartner). Avslappet forhold til mat uten detaljfokus (ingen registreringer eller tracking etc.) Tilstrekkelig fiber- og karbohydratrike matvarer for helse og overskudd Tilstrekkelig inntak av matvarer med protein og gunstig fett for mors helse. Vurdering av behov for tverrfaglige tiltak (medisinsk, psykologi/stress, søvn/stress etc) Persontilpasset kosthold for gravide kvinner for et godt svangerskap Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med god og trygg erfaring innen kosthold i svangerskap og vanlige utfordringer i graviditet. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Kosthold ved amming - Vi hjelper deg etter fødsel Å bli mor er en av de mest givende og utfordrende opplevelsene i livet. Under amming er det viktig å gi kroppen den næringen den trenger for å støtte både din egen helse og utviklingen til babyen din. Hos oss møter du kliniske ernæringsfysiologer som er her for å gi deg personlig veiledning og støtte gjennom denne spesielle tiden. Vi ønsker å hjelpe deg med å opprettholde et avslappet forhold til mat og kropp, og sikre at du får all den næringen du trenger. Hvorfor er kosthold viktig under amming? Under amming øker kroppens behov for næringsstoffer for å produsere nok melk av høy kvalitet til babyen din. Et balansert og næringsrikt kosthold kan bidra til å opprettholde energinivåer, støtte immunforsvaret, og sikre at både du og babyen får nødvendige næringsstoffer. Vi forstår at kosthold kan være en kilde til bekymring for mange mødre, spesielt hvis du har utfordringer med kropp og mat. Vi er her for å veilede deg på en måte som er både trygg og positiv. Et avslappet forhold til mat under amming Vi forstår at ammeperioden kan komme med mange følelser og bekymringer, spesielt rundt kosthold og kroppsbilde. Vår tilnærming er å hjelpe deg med å utvikle et avslappet og positivt forhold til mat, og sikre at du føler deg støttet og trygg i dine valg. Et sunt kosthold handler ikke bare om å følge retningslinjer, men også om å lytte til kroppens signaler og nyte mat som gir deg glede og energi. Kosthold og livsstil når du ønsker å bli gravid Å prøve å bli gravid kan være en utfordrende og følelsesladet reise, og det er normalt å oppleve en rekke følelser når man ikke oppnår graviditet med en gang. Imidlertid er det viktig å huske at det finnes tiltak som kan øke sjansene for en vellykket graviditet, og du trenger ikke å gå gjennom denne reisen alene. Hvordan kostholdet ditt påvirker sjansene for graviditet En av de mest påvirkelige faktorene når det gjelder fruktbarhet er din generelle helse, inkludert din kroppsvekt. Både overvekt og fedme kan forstyrre hormonbalansen og menstruasjonssyklusen, påvirke eggenes kvalitet og redusere sjansene for graviditet. På den andre siden kan også undervekt og intens trening føre til hormonell ubalanse og uregelmessig menstruasjon eller mangel på eggløsning. Så, ved å opprettholde en sunn kroppsvekt og et balansert kosthold som gir alle nødvendige næringsstoffer, spesielt folsyre, jern og kalsium, kan du bidra til å optimere sjansene for å bli gravid. Fra kosthold til livsstilsvalg Et variert og balansert kosthold  som sikrer kroppen nok byggesteiner og et avslappet forhold til mat er gode forberedelser for en sterk kropp og for stresshåndtering før og i svangerskap. I tillegg til kostholdet ditt kan også livsstilsfaktorer som alkohol, røyking og koffein påvirke sjansene for å bli gravid. Disse vanene kan redusere fruktbarheten både hos kvinner og menn og øke risikoen for komplikasjoner under svangerskapet. Begrens inntaket av alkohol og koffein, og hvis du røyker, kan det være en god tid å vurdere å slutte.Stress og følelsesmessig belastning kan også ha negativ innvirkning på fruktbarheten. Stress kan påvirke hormonene som styrer menstruasjonssyklusen og eggløsning, så det er viktig å ta vare på både din fysiske og mentale helse mens du prøver å bli gravid. Du er ikke alene i denne prosessen, og støtte og veiledning er tilgjengelig for deg. Vi er her for å støtte deg gjennom denne reisen, og sammen kan vi arbeide mot målet om en vellykket graviditet. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time for hjelp med kosthold i graviditet med ernæringsfysiolog Få kostveiledning for din graviditet med målrettet veiledning – ingen skjulte kostnader eller helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for gravide Hvordan kan klinisk ernæringsfysiolog hjelpe meg som er gravid? Du får hjelp til å tilpasse kostholdet til behovene i din graviditet. Veiledningen tar hensyn til både din helse og barnets utvikling. Sammen jobber dere med konkrete tiltak som er relevante for din situasjon. Målet er trygg og tilstrekkelig ernæring gjennom hele perioden. Hvordan jobber dere med kosthold under graviditet? Vi kartlegger kosthold, behov og eventuelle utfordringer du opplever. Deretter tilpasses tiltak som sikrer riktig næringsinntak og god struktur i hverdagen. Veiledningen justeres underveis etter hvordan situasjonen utvikler seg. Dette gir en mer målrettet tilnærming enn generelle råd. Hvordan kan dere hjelpe meg som ammer? Vi hjelper deg med å dekke økt energibehov og sikre tilstrekkelig næringsinntak under amming. Samtidig tilpasses kostholdet til din hverdag og eventuelle utfordringer. Du får konkrete råd som er enkle å gjennomføre. Målet er god energi og trygg ernæring for både deg og barnet. Hva hvis jeg er usikker på hva jeg bør spise som gravid? Mange opplever usikkerhet rundt hva som er riktig å spise i denne perioden. Vi hjelper deg å sortere relevant informasjon fra myter og unødvendige begrensninger. Du får tydelige prioriteringer basert på din situasjon. Dette gir mer trygghet i hverdagen. Kan dere hjelpe ved kvalme, lite matlyst eller andre utfordringer? Ja, vi tilpasser kostholdet til utfordringer som kvalme, redusert appetitt eller andre plager. Tiltakene tilpasses slik at du får i deg det du trenger, selv i krevende perioder. Små justeringer kan ha stor betydning. Målet er å gjøre det mest mulig gjennomførbart. Hvordan sikrer dere at jeg får i meg nok næring? Vi vurderer kostholdet ditt opp mot behovene i graviditet og trimester. Deretter tilpasses matvalg og måltidsstruktur for å dekke disse behovene. Oppfølging underveis gjør det mulig å justere etter utviklingen. Dette gir trygghet for at både du og barnet får det dere trenger. Må jeg følge en streng kostholdsplan? Nei, vi jobber ikke med strenge planer eller unødvendige restriksjoner. Målet er å finne løsninger som fungerer i din hverdag. Tiltakene skal være enkle å gjennomføre over tid. Dette gir bedre effekt og mindre stress. Hvordan tilpasses veiledningen til min livssituasjon? Vi tar hensyn til arbeid, familie, energinivå og hva som er realistisk for deg. Tiltakene skal fungere i praksis, ikke bare i teorien. Du er aktivt med i prosessen. Dette gjør det lettere å få varige og trygge løsninger. Hvordan vet jeg hva som er viktigst å prioritere? Vi hjelper deg å prioritere det som gir mest effekt for deg og barnet. Du får tydelige anbefalinger uten å måtte forholde deg til unødvendig informasjon. Dette gjør det enklere å ta riktige valg i hverdagen. Fokus er på det som faktisk betyr noe. Hvordan kommer jeg i gang med kostholdsveiledning som gravid? Du kan enkelt bestille time via nettsiden og få oppfølging tilpasset din situasjon. Sammen jobber dere strukturert med tiltak som gir effekt. Du får tydelig retning og støtte underveis. Målet er trygg ernæring gjennom hele perioden. Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? Vi ser på ditt svangerskap, behov og mål. Målet er å sikre god ernæring for både mor og barn, og tilpasse løsninger til hverdagen din.Kartlegging av kosthold, symptomer og behov.Vurdering av ernæringsstatus under graviditet eller amming.Identifisering av tiltak som støtter energi og helse.Tilbud om skreddersydd plan dersom det er aktuelt.👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Oppfølging og videre prosess: Oppfølging gir trygghet i en viktig livsfase.Vi vurderer effekt og tilpasser tiltak etter dine behov.Vi støtter deg i å mestre kostholdsendringene.Vi samarbeider med fastlege eller jordmor dersom du ønsker det. Kostholdsplan for graviditet: En plan kan være nyttig for å sikre riktig ernæring i en viktig livsfase.Utformes i samarbeid med ernæringsfysiologen.Tilpasses svangerskap, amming og individuelle behov.Praktiske løsninger som fungerer i hverdagen.Fokus på trygghet for både mor og barn.👉 Les om skreddersydd kostholdsplan Kostholdsveiledning for din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Mer om kosthold for gravide DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseKostholdsveiledning og kostholdsråd for gravideLes mer i vårt artikkelbibliotekMat for mor og barn Graviditeten er en periode i livet hvor å ta vare på kostholdet ditt får økt betydning. Det er en tid med både glede og forventning, men også med spesielle hensyn å ta når det gjelder ernæring. Å sørge for at du spiser riktig mat er essensielt for å sikre både din og babyens helse gjennom denne unike reisen. Viktige næringsstoffer under graviditet Under graviditet er det en rekke næringsstoffer som spiller en avgjørende rolle. Folsyre er kjent for å støtte utviklingen av babyens nervesystem og redusere risikoen for nevralrørsdefekter. Jern er en annen viktig faktor, da det hjelper til med å danne røde blodlegemer som transporterer oksygen til babyen din. Kalsium er nødvendig for å bygge sterke bein og tenner hos babyen, mens jod er kritisk for riktig utvikling av babyens hjerne. Omega-3 fettsyrer er essensielle for babyens hjerne- og øyeutvikling, mens B12 spiller en viktig rolle i produksjonen av blodceller. Et variert kosthold for en sunn graviditet For å sikre at du får tilstrekkelige mengder av disse viktige næringsstoffene, er det viktig å inkludere en rekke matvarer i kostholdet ditt. En balansert diett bør omfatte frukt, grønnsaker, fullkornsprodukter, fisk, kjøtt, egg og meieriprodukter. Å spise 3-4 måltider om dagen, inkludert en næringsrik frokost, er en god praksis å følge. Samtidig bør du være oppmerksom på matvarer som er høye i sukker, salt og mettet fett, da overflødig inntak kan øke risikoen for høyt blodtrykk og gestasjonsdiabetes. Du behøver ikke å avstå fra søtsaker helt, men de bør være en moderert del av kostholdet for å ikke gå på bekostning av sunn og næringsrik mat. Vektøkning og energiinntak i svangerskapet Når du er gravid vil du ha et økt behov for energi og næringsstoffer for å støtte babyens vekst og utvikling. Det er likevel viktig å holde vektøkningen i sjakk. For kvinner med normal vekt før graviditet, anbefales det å legge på seg mellom 11 og 16 kilo gjennom svangerskapet, med den største vektøkningen i tredje trimester. Anbefalt vektøkning varierer for overvektige og undervektige kvinner. Vi hjelper deg om du synes mat og vekt er krevende. Matvarer som bør unngås eller begrenses Det er noen matvarer som du bør unngå helt eller begrense inntaket av under graviditeten. Dette inkluderer rått eller halvstekt kjøtt, fisk med høyt innhold av kvikksølv, upasteuriserte melkeprodukter og rå egg. Disse matvarene kan inneholde skadelige bakterier eller virus som kan være farlige for babyen din. Samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog For å sikre at du får riktig ernæring tilpasset dine individuelle behov, er det en god idé å samarbeide med en klinisk ernæringsfysiolog. Vår oppgave er å gjøre kosthold enkelt for deg, og samtidig sørge for at du og baby får det dere trenger. Sammen med deg kan vi lage kostholdsplan personlig tilpasset deg og din baby. I løpet av svangerskapet øker gradvis kroppens behov for energi og næringsstoffer i takt med fosterets utvikling. Vårt fokus er å assistere deg med å sikre et godt næringsinntak, og følge retningslinjene fra Helsedirektoratet, for å opprettholde en sunn vekt og generell helse gjennom hele svangerskapsperioden. Vi hjelper deg med å gradvis øke inntaket av næringsrike matvarer gjennom svangerskapet. Om du har vært uheldig og utviklet Svangerskapsdiabetes så kan klinisk ernæringsfysiolog Synnøve Halvorsen bistå deg på en trygg og god måte. Tilskudd og vitaminer under graviditet Selv om kostholdet ditt bør være hovedkilden til næringsstoffer, kan det noen ganger være utfordrende å dekke alle behov gjennom maten alene. I slike tilfeller kan helsepersonell anbefale tilskudd eller vitaminer for å sikre at du får tilstrekkelige mengder av nødvendige næringsstoffer. Tilskudd av folsyre, jern og vitamin D er lurt å sikre seg i hele eller deler av svangerskapet. Vi hjelper deg med balansen mellom restriksjoner av mat og drikke som kan være skadelig, og nok næringsstoffer og energi fra sunne kilder. Hjelp og veiledning med kosthold når gravid For noen kan svangerskapet være ekstra utfordrende, og spesielt hvis man har spiseforstyrrelser eller sliter med svangerskapskvalme. I slike tilfeller kan det være ekstra viktig å søke hjelp og veiledning for å få den støtten man trenger for å opprettholde vekt og helse i denne viktige perioden. Vi er her for å hjelpe deg. Husk at et sunt kosthold under graviditet ikke bare er til fordel for babyen din, men også for din egen helse. Det kan bidra til å redusere risikoen for svangerskapsrelaterte komplikasjoner og gi deg den energien og velværet du trenger gjennom hele svangerskapet.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. IBS-behandling – Effektive metoder for å lindre symptomerDiabetes hos små barn: Symptomer, behandling og råd til foreldreEr BMI (kroppsmasseindeks) et godt mål på overvekt? Kostholdsveiledning og kostholdsråd for gravide Mat for mor og barn Graviditeten er en periode i livet hvor å ta vare på kostholdet ditt får økt betydning. Det er en tid med både glede og forventning, men også med spesielle hensyn å ta når det gjelder ernæring. Å sørge for at du spiser riktig mat er essensielt for å sikre både din og babyens helse gjennom denne unike reisen. Viktige næringsstoffer under graviditet Under graviditet er det en rekke næringsstoffer som spiller en avgjørende rolle. Folsyre er kjent for å støtte utviklingen av babyens nervesystem og redusere risikoen for nevralrørsdefekter. Jern er en annen viktig faktor, da det hjelper til med å danne røde blodlegemer som transporterer oksygen til babyen din. Kalsium er nødvendig for å bygge sterke bein og tenner hos babyen, mens jod er kritisk for riktig utvikling av babyens hjerne. Omega-3 fettsyrer er essensielle for babyens hjerne- og øyeutvikling, mens B12 spiller en viktig rolle i produksjonen av blodceller. Et variert kosthold for en sunn graviditet For å sikre at du får tilstrekkelige mengder av disse viktige næringsstoffene, er det viktig å inkludere en rekke matvarer i kostholdet ditt. En balansert diett bør omfatte frukt, grønnsaker, fullkornsprodukter, fisk, kjøtt, egg og meieriprodukter. Å spise 3-4 måltider om dagen, inkludert en næringsrik frokost, er en god praksis å følge. Samtidig bør du være oppmerksom på matvarer som er høye i sukker, salt og mettet fett, da overflødig inntak kan øke risikoen for høyt blodtrykk og gestasjonsdiabetes. Du behøver ikke å avstå fra søtsaker helt, men de bør være en moderert del av kostholdet for å ikke gå på bekostning av sunn og næringsrik mat. Vektøkning og energiinntak i svangerskapet Når du er gravid vil du ha et økt behov for energi og næringsstoffer for å støtte babyens vekst og utvikling. Det er likevel viktig å holde vektøkningen i sjakk. For kvinner med normal vekt før graviditet, anbefales det å legge på seg mellom 11 og 16 kilo gjennom svangerskapet, med den største vektøkningen i tredje trimester. Anbefalt vektøkning varierer for overvektige og undervektige kvinner. Vi hjelper deg om du synes mat og vekt er krevende. Matvarer som bør unngås eller begrenses Det er noen matvarer som du bør unngå helt eller begrense inntaket av under graviditeten. Dette inkluderer rått eller halvstekt kjøtt, fisk med høyt innhold av kvikksølv, upasteuriserte melkeprodukter og rå egg. Disse matvarene kan inneholde skadelige bakterier eller virus som kan være farlige for babyen din. Samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog For å sikre at du får riktig ernæring tilpasset dine individuelle behov, er det en god idé å samarbeide med en klinisk ernæringsfysiolog. Vår oppgave er å gjøre kosthold enkelt for deg, og samtidig sørge for at du og baby får det dere trenger. Sammen med deg kan vi lage kostholdsplan personlig tilpasset deg og din baby. I løpet av svangerskapet øker gradvis kroppens behov for energi og næringsstoffer i takt med fosterets utvikling. Vårt fokus er å assistere deg med å sikre et godt næringsinntak, og følge retningslinjene fra Helsedirektoratet, for å opprettholde en sunn vekt og generell helse gjennom hele svangerskapsperioden. Vi hjelper deg med å gradvis øke inntaket av næringsrike matvarer gjennom svangerskapet. Om du har vært uheldig og utviklet Svangerskapsdiabetes så kan klinisk ernæringsfysiolog Synnøve Halvorsen bistå deg på en trygg og god måte. Tilskudd og vitaminer under graviditet Selv om kostholdet ditt bør være hovedkilden til næringsstoffer, kan det noen ganger være utfordrende å dekke alle behov gjennom maten alene. I slike tilfeller kan helsepersonell anbefale tilskudd eller vitaminer for å sikre at du får tilstrekkelige mengder av nødvendige næringsstoffer. Tilskudd av folsyre, jern og vitamin D er lurt å sikre seg i hele eller deler av svangerskapet. Vi hjelper deg med balansen mellom restriksjoner av mat og drikke som kan være skadelig, og nok næringsstoffer og energi fra sunne kilder. Hjelp og veiledning med kosthold når gravid For noen kan svangerskapet være ekstra utfordrende, og spesielt hvis man har spiseforstyrrelser eller sliter med svangerskapskvalme. I slike tilfeller kan det være ekstra viktig å søke hjelp og veiledning for å få den støtten man trenger for å opprettholde vekt og helse i denne viktige perioden. Vi er her for å hjelpe deg. Husk at et sunt kosthold under graviditet ikke bare er til fordel for babyen din, men også for din egen helse. Det kan bidra til å redusere risikoen for svangerskapsrelaterte komplikasjoner og gi deg den energien og velværet du trenger gjennom hele svangerskapet.     Les mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. IBS-behandling – Effektive metoder for å lindre symptomerDiabetes hos små barn: Symptomer, behandling og råd til foreldreEr BMI (kroppsmasseindeks) et godt mål på overvekt? #### Kosthold ved underernæring og sykdom – oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog Underernæring – kostholdsveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning for underernæring og underliggende sykdom fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å mestre nok- og riktig næring på tross av lav appetitt og eventuelle bivirkninger fra behandling. Strategi og kostplan utvikles i samarbeid med deg – og er basert på dine nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljene – slik at du slipper kaloritelling, usikkerhet og rigiditet. Kom i gang med målrettet hjelp for en sterkere kropp i en krevende tid. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på underernæring Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergSe alle medarbeidere Kosthold ved underernæring og alvorlig sykdom Kosthold ved underernæring og alvorlig sykdom Hos oss møter du autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad, og solid erfaring med underernæring ved alvorlig sykdom. Vi hjelper deg å få i deg nok næring på en trygg og gjennomførbar måte, slik at du bevarer styrken, får mer energi og tåler behandling bedre. Underernæring med og uten vekttap: Underernæring og vekttap: Omtrent 114 000 mennesker i Norge er rammet av underernæring som følge av sykdommer som gjør mat og aktivitet krevende. Tilstanden oppstår når kroppen får mindre energi og næring enn den trenger, og kan føre til tap av muskulatur, svakere skjelett, redusert immunforsvar og lavere livskvalitet.Underernæring kan også forekomme uten vekttap – for eksempel når muskelmasse går tapt mens fettmassen øker, slik at vekten virker stabil. Dette er uheldig for både styrke, energi og funksjon. Mange opplever i tillegg nedsatt appetitt og fordøyelsesplager som følge av medisinsk behandling – noe vi hjelper deg å mestre gjennom målrettede kostholdstiltak. Hjelp til å få i deg nok mat ved dårlig appetitt: Dårlig matlyst og svekkelse: Det finnes mange grunner til at det kan være vanskelig å spise nok. Noen mister sultfølelsen og glemmer å spise, mens andre blir raskt mette eller får åndenød når de spiser. Slitenhet, tung pust, depresjon og ensomhet kan også svekke matlysten, og for mange er det utmattende å handle og lage mat.Vi hjelper deg å mestre måltidene i en krevende hverdag – med løsninger som gjør det enklere å få i seg nok næring, uten at det føles som en belastning. Kosthold ved kreft og alvorlig sykdom: Kosthold i kreftbehandling: Kreftbehandling kan være en stor belastning for kroppen og føre til utfordringer med å få i seg nok og riktig næring. Kvalme, dårlig appetitt, endret smak og lukt, samt utmattelse (fatigue), er vanlige bivirkninger ved stråling, cellegift og operasjon.Våre kliniske ernæringsfysiologer hjelper deg å finne mat og måltidsløsninger som kroppen tåler og som støtter deg gjennom behandlingen – slik at du bevarer styrke, energi og best mulig funksjon i sykdomsforløpet. Kreft - kosthold for en sterk kropp under og etter behandling Det finnes en jungel av kostråd der ute om hva man bør spise og ikke dersom man har kreft. Det kan oppleves utfordrende å navigere seg frem til hva som stemmer og hvilke man selv bør følge. For mange skaper disse rådene mer uro enn ro i en allerede stresset kropp, det kan være psykisk påkjennende og til og med i noen tilfeller skape mer skade enn godt. Vi, som kliniske ernæringsfysiologer, autorisert helsepersonell med 5-årlig utdannelse innen ernæring og sykdom, kan hjelpe deg med å navigere i disse kostrådene. Det er ulike problemstillinger og behov ved kreftsykdom og kostråd bør derfor alltid gis individuelt. Kreft og underernæring Kreftbehandling vil kunne gi store påkjenninger for kroppen, og for mange kan dette føre til utfordringer med å få i seg nok og riktig næring. Kvalme, dårlig appetitt, endringer i smaks- og luktesans, samt fatigue, er vanlige bivirkninger av stråling, cellegift og operasjon. Kosthold før, under, mellom og etter kreftbehandling God ernæringsstatus vil kunne være viktig for god behandlingseffekt og bedre rekonvalesens etter behandling. En underernært kropp vil håndtere behandlingen dårligere enn en velernært kropp. Vekttap og underernæring er ofte årsak til å utsette behandling, noe som kan bidra til dårligere prognoser. Vi kan tilby råd og veiledning tilpasset dine behov og utfordringer før, under og etter kreftbehandling.God ernæringsstatus vil kunne være viktig for god behandlingseffekt og bedre rekonvalesens etter behandling. En underernært kropp vil håndtere behandlingen dårligere enn en velernært kropp. Vekttap og underernæring er ofte årsak til å utsette behandling, noe som kan bidra til dårligere prognoser. Vi kan tilby råd og veiledning tilpasset dine behov og utfordringer før, under og etter kreftbehandling.Kreften og kreftbehandlingen vil for noen føre til varige ernæringsutfordringer, som kan vedvare i lang tid etter behandling, og i noen tilfeller livet ut. Senskader man kan oppleve inkluderer redusert matlyst, munntørrhet og endrede smakssanser. Ved kreft rundt eller i spiserør vil det ofte være utfordringer med matinntak etter behandling. Fjerning av deler av eller hele bukspyttkjertelen vil resultere i livslange nødvendige tilpasninger i kostholdet avhengig av hva del og hvor mye av bukspyttkjertelen som er fjernet. Les med om dette nedenfor i artikkelen. Individuell veiledning er nødvendig for å få råd tilpasset dine utfordringer og behov. Dette kan vi bistå med. Parkinson sykdom - hjelp med nok og riktig ernæring Parkinson er en nevrologisk sykdom som kan skape ulike utfordringer knyttet til kosthold, deriblant fordøyelsesplager, svelgevansker (dysfagi), redusert smaks- og luktesans, munntørrhet, redusert appetitt, dårligere næringsopptak, økt energibehov og vansker med å innta mat på grunn av stivet og/eller store skjelvinger. Det er varierende hva utfordringene hvert enkelt personer med parkinson opplever. Derfor er et individuelt tilpasset kosthold avgjørende for å ivareta individuelle behov, opprettholde god ernæringsstatus og forbedre livskvalitet.Felles for flere av alle av de overnevnte utfordringene knyttet til kostholdet er at de det kan gjøre det utfordrende å få i seg tilstrekkelig med næring. I tillegg vil også en aldrende kropp uavhengig av parkinson kunne redusere matlyst og gi ytterligere utfordringer rundt matinntak. Vekttap og underernæring er derfor noe flere med parkinson opplever. Underernæring kan igjen føre til tap av funksjon på grunn av svekket bein- og muskelstyrke. Forebygging av underernæring er alltid viktig, men spesielt ved en sykdom som kjennetegnes ved tap av og/eller ukontrollert funksjon. Tilpasset kosthold for Parkinson For å sikre tilstrekkelig matinntak, er det viktig at veiledning tilpasses den enkeltes utfordringer og behov, noe vi kan bistå med. Dersom du opplever svelgevansker, vil konsistenstilpasset- og energi- og næringstett mat være en del av ernæringsbehandlingen for å sikre tilstrekkelig næringsinntak og unngå aspirasjon. Ved fordøyelsesplager og utfordringer som påvirker matinntaket, vil fokuset på kostveiledningen tilpasses deretter.I noen tilfeller kan medisinsk ernæring, som næringsdrikker og/eller tilskudd av vitaminer- og mineraler, være nødvendig dersom man ikke får i seg tilstrekkelig med mat og næring. Vår klinisk ernæringsfysiolog vil ta hensyn til de utfordringene du opplever og veilede deg mot et godt og tilstrekkelig næringsinntak, til tross for disse utfordringene. Flere opplever en tregere tarmbevegelse, noe som kan føre til forstoppelse. Et kosthold rikt på fiber, nok mat og væske, i tillegg til regelmessig fysisk aktivitet, kan bidra til å forebygge dette. Flere vil imidlertid oppleve forstoppelse til tross for disse tiltakene. I slike tilfeller bør alternative løsninger som ulike kosttilskudd og medisinsk behandling vurderes. Hvordan du kan oppnå et kosthold for bedre fordøyelse, og eventuelt vurdere om det er behov for ytterligere tiltak, kan vi se på sammen. Proteinfordelt diett Noen kan oppleve dårligere effekt av medisinene sine når de inntar proteiner i vanlige måltider. Dette skyldes at virkestoffet i medikamentet konkurrerer med proteiner i kosten, noe som resulterer i redusert opptak av virkestoffet og en dårligere og mer ujevn effekt. Tiltak dersom man opplever dette inkluderer å ta medikamentene 30-60 minutter før et måltid. Det er også viktig å forebygge forstoppelse. Dersom disse tiltakene ikke hjelper, kan en såkalt proteinfordelt kost forsøkes.Proteinomfordelt kost innebærer ikke å begrense det daglige inntaket av protein, men heller å begrense inntaket av protein på formiddagen og ha et høyere inntak på ettermiddag og kveld. Det er viktig å sikre nok protein i kosten, da proteiner er viktige byggesteiner. God individuell veiledning, planlegging og oppfølging av et slikt kosthold er essensielt for å sikre riktig sammensatte måltid og tilstrekkelig inntak av mat og næringsstoffer, inkludert protein og energi. Dette er noe vi hjelpe med. Demens - en risiko for underernæring og forværring Demens vil kunne føre til utfordringer knyttet ernæring og hydrering. En stor utfordring er glemsel rundt mat- og væskeinntak. Forebygging og behandling av underernæring vil avgjørende for å opprettholde god daglig funksjon og livskvalitet. Underernæring kan også føre til redusert kognitiv funksjon, derfor bør dette være en prioritet hos personer med demens. Det er viktig med gode støttepersoner rundt, enten det er pårørende, hjemmesykepleie eller andre, som kan følge opp matinntaket. Vi kan bidra med veiledning av pårørende og støttepersoner i hvordan å sikre god ernæring hos den som opplever demens. 11 kostholdsprioriteringer for underernæring 11 kostholds-prioriteringer for kreft og sykdom Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt, uten at endringene blir unødvendig belastende. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Under finner du våre prioriterte fokusområder for alvorlig sykdom. Sammen med deg vurderer vi hvilke og hvor mange tiltak som bør velges for god effekt og realistisk gjennomføring. Vi målretter kostholdstiltak for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt uten unødvendig belastning. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, mens vi sammen vurderer hvilke og hvor mange tiltak som skal prioriteres for realistisk gjennomføring. Under ser du våre prioriterte fokusområder for alvorlig sykdom. Vurdering av individuelt energibehov (matmengde) for en tydelig målsetning på tilstrekkelig matinntak. Nok mengde mat er avgjørende for å styrke kroppens funksjon både fysisk og mentalt.Persontilpasset måltidsrytme og porsjonsstørrelser med hensyn til appetitt, spisebesvær, kvalme og mageplager. Vi veileder for hvordan sikre næringsbehov parallellt med håndtering av presenterte utfordringer.Beregning av væske- og elektrolyttbehov og tilpasset hydreringsregime.Tilfredsstillende inntak og hyppighet av høykvalitetsprotein for ivaretakelse av muskelmasse, styrke og hverdagsfunksjon.Korrigering av eventuelle næringsstoffmangler som som blant annet kan bidra til enda mindre overskudd og -appetitt. Vi kan rekvirere blodprøve via våre leger, eller i kontakt med fastlege.Varierende målrettede tiltak avhengig av type sykdom (kreft, parkinson, demens m.fl.). Les mer om disse tilstandene lengre ned på siden.Vurdering av spisesituasjon og handling av mat hvor vi samarbeider med pasient om hvordan overkomme hverdagslige barrierer.Regelmessig fysisk aktivitet tilpasset kapasitet for helse og funksjon.Avslappet forhold til mat uten detaljfokus (ingen kostregistrering, ingen kaloritelling etc.).Etablerte strategier for unntaksperioder inkl ferie og sosiale arrangementer.Vurdering av behov for tverrfaglig bistand (medisinsk, psykologisk, søvn/stress etc) Persontilpasset kosthold for underernæring og sterkere kropp Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med god og trygg erfaring fra kostveiledning for underernæring og alvorlig sykdom innen. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time for hjelp med underernæring med ernæringsfysiolog Få kostveiledning for underernæring når rammet av alvorlig sykdom som for eksempel kreft, parkinson, hjerte- eller lungesykdom. Ingen helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for underernæring Hvordan kan klinisk ernæringsfysiolog hjelpe ved underernæring? Du får hjelp til å sikre at kroppen får nok energi, protein og næringsstoffer til tross for redusert appetitt eller sykdom. Sammen prioriterer dere tiltak som gir effekt i din situasjon, som tilpasning av måltider og energitetthet. Veiledningen tar hensyn til symptomer som kvalme, fatigue og tidlig metthet. Målet er å stabilisere eller øke vekten på en gjennomførbar måte. Hvordan jobber dere konkret med kosthold ved underernæring? Vi starter med å kartlegge årsak til underernæring, symptomer og hva du klarer å spise. Deretter identifiserer vi tiltak som gir mest mulig effekt med minst mulig belastning. Du prøver dette i praksis, og vi justerer underveis. Dette gir en mer målrettet og individuell tilnærming. Hvordan kan dere hjelpe ved underernæring ved kreft? Ved kreft tilpasses kostholdet til symptomer som kvalme, redusert appetitt og endret smak. Vi jobber med å øke energiinntaket på en måte som er mulig å gjennomføre. Tiltakene tilpasses behandlingsforløpet og din dagsform. Målet er å støtte kroppen best mulig under behandling. Hvordan tilpasses kosthold ved underernæring ved Parkinsons sykdom? Ved Parkinson kan utfordringer som redusert appetitt, svelgevansker og lavt matinntak påvirke ernæringsstatus. Vi tilpasser måltider, konsistens og struktur slik at det blir lettere å få i seg nok næring. Tiltakene justeres etter symptomer og funksjonsnivå. Målet er å sikre tilstrekkelig ernæring over tid. Hvordan kan dere hjelpe ved underernæring ved MS (multippel sklerose)? Ved MS kan fatigue og redusert energi påvirke matinntak og måltidsrutiner. Vi tilpasser kostholdet slik at det krever minst mulig energi å gjennomføre. Samtidig sikrer vi tilstrekkelig næringsinntak. Målet er å støtte både energinivå og ernæringsstatus. Hvordan jobber dere med underernæring ved demens? Ved demens tilpasses kostholdet til endret appetitt, spisevaner og behov for enkel tilrettelegging. Vi hjelper med struktur, måltidsløsninger og praktiske tiltak som fungerer i hverdagen. Pårørende får også veiledning. Målet er å sikre tilstrekkelig matinntak over tid. Hvordan kan kosthold tilpasses ved underernæring ved hjerte- og lungesykdom? Ved hjerte- og lungesykdom kan lav appetitt og høy belastning påvirke matinntaket. Vi tilpasser kostholdet slik at du får i deg nok energi uten at måltidene blir for krevende. Tiltakene tilpasses din kapasitet og symptomer. Målet er å støtte både funksjon og ernæring. Hva gjør jeg hvis jeg ikke har matlyst og sliter med å spise nok? Vi hjelper deg å tilpasse måltider slik at du får i deg mer næring uten å måtte spise store mengder. Dette kan innebære mindre, hyppigere måltider og mer energitett mat. Tiltakene tilpasses hva du klarer i praksis. Målet er å gjøre det enklere å få i seg nok. Hva er viktigst å prioritere når man er underernært? Det viktigste er å dekke behovet for energi og protein, selv om kostholdet ikke er “perfekt”. Vi hjelper deg å prioritere det som gir mest effekt i din situasjon. Dette gjør det enklere å fokusere på det som faktisk betyr noe. Små tiltak kan gi stor effekt. Hvordan kommer jeg i gang med hjelp ved underernæring? Du kan enkelt bestille time via nettsiden og få oppfølging tilpasset din situasjon. Sammen jobber dere strukturert med tiltak som gir effekt. Du får tydelig retning og hjelp til å gjennomføre endringer. Målet er å bedre ernæringsstatus på en trygg og realistisk måte. Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? Vi ser på sykdomsbilde, symptomer og ernæringsstatus. Målet er å forebygge underernæring og sikre energi og livskvalitet.Kartlegging av matinntak, symptomer og vektutvikling.Vurdering av ernæringsbehov i sykdomssituasjonen.Identifisering av tiltak som gir mest effekt.Tilbud om skreddersydd plan dersom det er hensiktsmessig.👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Oppfølging og videre prosess: Oppfølging gir trygghet i en krevende situasjon.Vi vurderer effekt og tilpasser tiltak fortløpende.Vi støtter deg i å opprettholde energi og styrke.Vi samarbeider med fastlege eller sykehuspersonell ved behov. Kostholdsplan for underernæring: En plan kan være avgjørende for å sikre energi og næring under sykdom.Utarbeides sammen med ernæringsfysiologen.Tilpasses sykdom, symptomer og behandling.Fokus på å dekke behov og forebygge mangeltilstander.Praktiske løsninger som kan justeres underveis.👉 Les om skreddersydd kostholdsplan Kostholdsveiledning for din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Mer om kosthold ved alvorlig sykdom og underernæring DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseBukspyttkjertel i og etter sykdomLes mer i vårt artikkelbibliotekHar du fjernet bukspyttkjertelen? Bukspyttkjertelen har to ulike hovedfunksjoner: produksjon av det blodsukkerregulerende hormonet insulin og produksjon av fordøyelsesenzymer. Dersom deler eller hele bukspyttkjertelen fjernes eller funksjonen ødelegges, vil dette føre til utvikling av diabetes og/eller redusert fordøyelse og næringsopptak. Tilpasset ernæring i tillegg til medikamentell behandling er viktig ved begge disse tilstandene. Den ene delen produserer insulin og er derfor viktig i reguleringen av blodsukkeret. Fjerner man hele eller deler av den insulinproduserende delen, vil man utvikle diabetes, da insulinproduksjonen blir redusert eller stopper opp, avhengig av hvor stor del som er fjernet. Avhengig av hvor stor reduksjonen i insulinproduksjon er, vil tilførsel av insulin være en viktig del av behandlingen. Ernæringens rolle God og riktig ernæring spiller også en viktig rolle i for å oppnå godt regulert blodsukker. Hvor mye insulin man trenger til hvert måltid avhenger av hva man spiser, individuelle faktorer som vekt, hvordan blodsukkeret er før måltidet, og om man skal være fysisk aktiv. Vi kan bistå med veiledning i hvordan du kan dosere riktig mengde insulin til måltid og hvordan å sette sammen et kosthold for å oppnå god blodsukkerregulering. Den andre delen av bukspyttkjertelen produserer fordøyelsesenzymer som er viktige for nedbrytningen av fett i kostholdet. Mangel på disse enzymene vil føre til at fettet ikke tas opp fra tarmen, men heller passerer ufordøyd ut med avføringen. Dette kan medføre vekttap og ernæringsmessige mangler. Dersom hele eller deler av denne delen fjernes, vil tilførsel av fordøyelsesenzymer, i tillegg til tilpasset kosthold, være en sentral del av behandlingen for å sikre god fordøyelse. Vi kan bistå med veiledning angående dosering av enzymene, samt hjelp med å tilpasse måltidene for å sikre gode fordøyelse og næringsopptak.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Ta grep for å motvirke svakere skjelett ved økt alderEr fasting sunt? 6 Grunner til å velge flere måltider per dagØkt risiko for hjertesykdom når vi blir eldre Bukspyttkjertel i og etter sykdom Har du fjernet bukspyttkjertelen? Bukspyttkjertelen har to ulike hovedfunksjoner: produksjon av det blodsukkerregulerende hormonet insulin og produksjon av fordøyelsesenzymer. Dersom deler eller hele bukspyttkjertelen fjernes eller funksjonen ødelegges, vil dette føre til utvikling av diabetes og/eller redusert fordøyelse og næringsopptak. Tilpasset ernæring i tillegg til medikamentell behandling er viktig ved begge disse tilstandene. Den ene delen produserer insulin og er derfor viktig i reguleringen av blodsukkeret. Fjerner man hele eller deler av den insulinproduserende delen, vil man utvikle diabetes, da insulinproduksjonen blir redusert eller stopper opp, avhengig av hvor stor del som er fjernet. Avhengig av hvor stor reduksjonen i insulinproduksjon er, vil tilførsel av insulin være en viktig del av behandlingen. Ernæringens rolle God og riktig ernæring spiller også en viktig rolle i for å oppnå godt regulert blodsukker. Hvor mye insulin man trenger til hvert måltid avhenger av hva man spiser, individuelle faktorer som vekt, hvordan blodsukkeret er før måltidet, og om man skal være fysisk aktiv. Vi kan bistå med veiledning i hvordan du kan dosere riktig mengde insulin til måltid og hvordan å sette sammen et kosthold for å oppnå god blodsukkerregulering. Den andre delen av bukspyttkjertelen produserer fordøyelsesenzymer som er viktige for nedbrytningen av fett i kostholdet. Mangel på disse enzymene vil føre til at fettet ikke tas opp fra tarmen, men heller passerer ufordøyd ut med avføringen. Dette kan medføre vekttap og ernæringsmessige mangler. Dersom hele eller deler av denne delen fjernes, vil tilførsel av fordøyelsesenzymer, i tillegg til tilpasset kosthold, være en sentral del av behandlingen for å sikre god fordøyelse. Vi kan bistå med veiledning angående dosering av enzymene, samt hjelp med å tilpasse måltidene for å sikre gode fordøyelse og næringsopptak.     Les mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Ta grep for å motvirke svakere skjelett ved økt alderEr fasting sunt? 6 Grunner til å velge flere måltider per dagØkt risiko for hjertesykdom når vi blir eldre #### Kostholdsplan for mageplager | Klinisk ernæringsfysiolog Kostholdsplan for fordøyelsesplager – fra ernæringsfysiolog Oppblåsthet, magesmerter, løs mage eller forstoppelse? En skreddersydd kostholdsplan kan gjøre det enklere å finne mat og måltider som fungerer bedre for fordøyelsen – uten å ende opp med lange lister over mat du ikke tør å spise. Våre kliniske ernæringsfysiologer har lang erfaring med IBS, fordøyelsesplager og mage- og tarmsykdommer. Vi hjelper deg med å prioritere de viktigste tiltakene og gjør dem konkrete i en kostholdsplan tilpasset plagene, maten du liker og hverdagen din. Bestill time Uforpliktende samtale Finn riktig ernæringsfysiolog for fordøyelsesplagene dine Fordøyelsesplager kan ha ulike årsaker og kreve forskjellige kostholdstiltak. Det store fagmiljøet vårt gjør at du kan få hjelp av en klinisk ernæringsfysiolog med erfaring og spisskompetanse som er relevant for plagene dine. Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonTime på klinikkFrida Van MegenLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenSe alle medarbeidere Kostholdsplan tilpasset ulike fordøyelsesplager Hva som bør prioriteres i kostholdet avhenger av hvilke plager du har og hva som ligger bak dem. Derfor tilpasses både tiltakene og kostholdsplanen til din situasjon.Irritabel tarm syndrom (IBS)Inflammatorisk tarmsykdom (IBD)Oppblåst mageHalsbrann og refluksForstoppelse og hard mageVedvarende diarè og løs mage​ Mindre plager uten unødvendige restriksjoner Mindre plager uten unødvendige restriksjoner God kostholdsveiledning handler ikke bare om hva du bør begrense. Vi hjelper deg med å prioritere tiltakene som er mest relevante for plagene dine, samtidig som vi forsøker å bevare mest mulig variasjon og fleksibilitet i kostholdet. Prioriter tiltakene som betyr mest Vi vurderer hvilke kostholdsendringer som er mest relevante for plagene dine, fremfor å endre alt samtidig. Begrens minst mulig Målet er å finne ut hva og hvor mye du faktisk tåler, slik at du ikke unngår flere matvarer enn nødvendig. Vi tar ansvar for detaljene Ernæringsfysiologen gjør de faglige vurderingene og kvalitetssikrer planen, slik at du slipper å gjøre kostholdet til et omfattende prosjekt. Juster etter hvordan magen reagerer Ved behov vurderer vi effekten av tiltakene og justerer kostholdsplanen ut fra hvordan plagene utvikler seg. Hva får du i en kostholdsplan for fordøyelsesplager? Konkrete måltider og alternativer Planen gjør anbefalingene konkrete gjennom forslag til matvarer, måltider og alternativer du kan bruke i hverdagen. Tilpasset hva magen din tåler Matvalg og mengder tilpasses plagene og responsen din, fremfor at du får en generell liste over «riktig» og «feil» mat. Nok variasjon og næring Dersom enkelte matvarer må begrenses, kvalitetssikrer ernæringsfysiologen at kostholdet fortsatt gir tilstrekkelig næring og variasjon. Fleksibilitet i hverdagen Du får alternativer som gjør planen lettere å bruke hjemme, på jobb og når dagene ikke blir helt som planlagt. En kostholdsplan som også fungerer på vanskelige magedager Fordøyelsesplager kan variere fra dag til dag. Derfor lager vi ikke planen rundt en «perfekt» hverdag. Du får alternativer og praktiske løsninger som gjør det enklere å tilpasse maten når plagene endrer seg, samtidig som du beholder en tydelig retning i kostholdet.Målet er at maten skal bli enklere å håndtere – ikke enda en kilde til bekymring og kontroll. Slik lager vi kostholdsplanen sammen med deg En skreddersydd kostholdsplan ferdigstilles vanligvis gjennom to konsultasjoner. I første time går vi gjennom plagene, kostholdet, eventuelle diagnoser og hva du allerede har forsøkt, og starter arbeidet med planen. I neste konsultasjon ferdigstiller vi den sammen og tilpasser løsningene til hvordan du faktisk spiser og lever.Ved mer sammensatte behov kan det være nødvendig med totalt tre konsultasjoner. Videre oppfølging er valgfritt og kan brukes til å evaluere plagene og justere planen etter responsen din. Er du medlem av pasientorganisasjon? Da kan det være at du har rett på rabattert pris på førstekonsultasjon.Vi har samarbeidsavtaler med blant annet Mage-tarmforbundet, Norilco og Norsk Revmatikerforbund. Hva koster en kostholdsplan for trening? Førstekonsultasjonen varer 60 minutter og koster kr 1 450 ved direkte booking. Oppfølgingstime koster fra kr 750 for 30 minutter og fra kr 1 350 for 60 minutter.Du betaler kun for konsultasjonene du gjennomfører – uten binding eller forhåndsbetaling.Du betaler kun for konsultasjonene du gjennomfører – uten binding eller forhåndsbetaling.Les mer om priser her Usikker på hvilken hjelp du trenger? Ta en uforpliktende 15-minutters telefonsamtale med oss dersom du er usikker på hvilken ernæringsfysiolog eller type oppfølging som passer best. Bestill telefonsamtale Bestill time for kostholdsplan for bedre fordøyelse Hjelp via videotime eller på Klinikk Kostholdsendring i Oslo. Bestill time Priser Eksempel på kostholdsplan for fordøyelsesplager (oppblåsthet) Her ser du et eksempel på hvordan en kostholdsplan for oppblåsthet kan struktureres. Din plan tilpasses individuelt etter blant annet plagene dine, eventuelle diagnoser, maten du tåler og hvordan hverdagen din ser ut. Ofte stilte spørsmål om kostholdsplan for fordøyelsesplager Hvordan lager dere en skreddersydd kostholdsplan for mageplager? Kostholdsplanen utvikles sammen med deg gjennom konsultasjonene, basert på dine symptomer, toleranse og hverdag. Vi kartlegger hva som påvirker plagene dine og prioriterer tiltak som gir effekt. Planen er ikke standardisert, men tilpasses kontinuerlig etter hvordan du responderer. Målet er en løsning som fungerer i praksis. Hva er forskjellen på en skreddersydd kostholdsplan og generelle råd? Generelle råd tar ikke hensyn til dine spesifikke triggere og symptomer. En skreddersydd kostholdsplan bygges rundt din kropp og dine reaksjoner. Du får konkrete valg og struktur som er relevante for deg. Dette gir bedre effekt enn å prøve seg frem tilfeldig. Kan dere lage kostholdsplan for alle typer fordøyelsesplager? Ja, vi har spisskompetanse på å tilpasse kostholdsplaner til ulike typer IBS, enten det er forstoppelse, løs mage eller en kombinasjon. Tiltakene justeres etter symptomene dine og hvordan kroppen reagerer. Planen utvikles i takt med fremgangen din. Dette gir en mer presis og målrettet tilnærming. Hva hvis jeg allerede har prøvd mange tiltak uten effekt? Mange som kommer til oss har prøvd ulike råd uten å få kontroll på symptomene. Da jobber vi mer strukturert med å identifisere hva som faktisk påvirker deg. Kostholdsplanen bygges opp basert på dette. Dette gir et bedre grunnlag for effekt. Må jeg kutte ut mange matvarer for å få en kostholdsplan som fungerer? Nei, vi fokuserer på å kutte minst mulig og heller finne mengder og alternativer som gir god effekt – samtidig som det er gjennomførbart og mest mulig fleksibelt. Tiltakene prioriteres for å unngå unødvendige restriksjoner. Dette gjør planen bærekraftig. Hvordan kommer jeg i gang med skreddersydd kostholdsplan for mageproblemer? Du kan enkelt bestille time via nettsiden og starte prosessen med å utvikle din egen kostholdsplan. Planen lages sammen med deg og tilpasses underveis. Du får tydelig retning og hjelp til å gjennomføre endringene. Målet er varig effekt og bedre magehelse. #### Kostholdsplan for sunn vektnedgang | Klinisk ernæringsfysiolog Gå ned i vekt - sunn kostholdsplan fra ernæringsfysiolog Ønsker du å gå ned i vekt samtidig som du ivaretar et sunt og variert kosthold? Våre kliniske ernæringsfysiologer hjelper deg med sunn vektreduksjon basert på dine behov, mål og forutsetninger. En sunn kostholdsplan kan gi tydelig retning på hva og hvor mye du bør spise, samtidig som det er rom for fleksibilitet og matglede. Målet er å finne en løsning som gir resultater og som du kan fortsette med over tid. Bestill time Uforpliktende samtale Få hjelp av klinisk ernæringsfysiolog til å gå ned i vekt Det finnes mange måter å redusere vekten på. Vi hjelper deg med å prioritere tiltakene som gir ønsket effekt, samtidig som kostholdet tilpasses helsen din, hverdagen og hvor mye du faktisk ønsker å endre. Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenSe alle medarbeidere Hva betyr sunn vektreduksjon i praksis? Hva betyr sunn vektreduksjon i praksis? Å gå ned i vekt og å spise sunt er ikke nødvendigvis det samme. Vekten påvirkes først og fremst av hvor mye energi du får i deg over tid, mens et sunt kosthold også skal dekke behovet for næringsstoffer og bidra til god helse.Hos oss ser vi disse målene i sammenheng – og tilpasser hvor mye du ønsker å prioritere av hvert. Effekt på vekten Riktig mengde mat for å redusere vekten.For å gå ned i vekt må energiinntaket over tid være lavere enn energiforbruket. Vi hjelper deg med å finne et nivå som gir ønsket effekt uten at du selv trenger å gjøre kostholdet til et regnestykke. Ernæringskvalitet Et kosthold som også ivaretar helsen.Vi vurderer samtidig hvordan maten kan dekke behovet ditt for blant annet protein, fiber, vitaminer, mineraler og andre viktige næringsstoffer. Målet er ikke bare lavere energiinntak, men et kosthold som gir kroppen det den trenger. Dine prioriteringer Du bestemmer hvor «sunt» du ønsker å spise.Du trenger ikke optimalisere alt samtidig. Noen ønsker å forbedre kostholdskvaliteten samtidig som de reduserer vekten, mens andre ønsker å prioritere noen få effektive endringer først. Vi hjelper deg med å finne riktig nivå for deg. Gjennomførbarhet Et godt opplegg må fungere utenfor konsultasjonen.Strategien må passe med jobb, familie, sosiale måltider og maten du liker. Derfor vurderer vi ikke bare hva som er ernæringsmessig optimalt, men også hva du faktisk ønsker å gjennomføre over tid. Sunn kostholdsplan tilpasset deg En sunn kostholdsplan skal hjelpe deg med å gå ned i vekt, samtidig som kroppen får næringen den trenger. Derfor ser vi både på mengden mat, hva kostholdet består av og hvordan det kan tilpasses dine behov og preferanser. Målet er en god balanse mellom ønsket vektreduksjon, et sunt og variert kosthold og en løsning som fungerer i hverdagen. Du vet hva du skal spise Planen gjør anbefalingene konkrete gjennom forslag til måltider, matvarer og porsjoner. Du får en tydelig struktur å ta utgangspunkt i, fremfor å måtte finne ut av alle valgene selv. Alternativer gir større frihet Du får flere måltidsalternativer som kan kombineres og byttes mellom. Det gjør det enklere å variere kostholdet og tilpasse maten til forskjellige dager og situasjoner. Vi tar ansvar for detaljene Ernæringsfysiologen gjør nødvendige vurderinger og beregninger og kvalitetssikrer kostholdsplanen. Du trenger derfor som regel ikke telle kalorier, beregne næringsstoffer eller veie maten selv. Planen utvikles sammen med deg Kostholdsplanen utformes i konsultasjonene med utgangspunkt i tilbakemeldingene dine. Slik kan vi justere innhold og løsninger før planen ferdigstilles, fremfor å gi deg en standardplan du må tilpasse deg selv. Å gå ned i vekt skal ikke kreve et perfekt kosthold Restaurantbesøk, helger, ferie og mat du spiser fordi den smaker godt skal fortsatt få plass. En sunn kostholdsplan trenger ikke være perfekt – den må være god nok til å gi resultater og fleksibel nok til at du ønsker å fortsette.Plass til kos og sosiale måltiderFleksibilitet når dagene blir annerledesIngen unødvendige nei-mat-regler Hva koster det å få hjelp til å gå ned i vekt? Førstekonsultasjonen varer 60 minutter og koster kr 1 450 ved direkte booking. Dersom du ønsker en skreddersydd kostholdsplan, ferdigstilles denne vanligvis gjennom totalt to konsultasjoner. Mer sammensatte behov kan kreve tre.Du bestemmer selv om du ønsker videre oppfølging etter dette.Les mer om priser og oppfølging her Er du medlem av en pasientorganisasjon? Da kan det være at du har rett på rabattert pris på førstekonsultasjon. Usikker på om dette passer for deg? Du kan ta en gratis 15 minutters kartleggingssamtale dersom du ønsker å avklare behovet før du bestiller. Vi kan også hjelpe deg med å finne en ernæringsfysiolog med relevant kompetanse. Bestill telefonsamtale Eksempel på sunn kostholdsplan for å gå ned i vekt En kostholdsplan fra oss lages individuelt. Eksempelet viser hvordan vi kan gjøre mengder, måltider og alternativer konkrete, samtidig som det er rom for variasjon og mat du liker.Din plan vil se annerledes ut fordi den tilpasses kroppen din, målene dine og hvordan du ønsker å spise. Bestill time for skreddersydd kostholdsplan for sunn vektreduksjon Hjelp via videotime eller på Klinikk Kostholdsendring i Oslo. Bestill time Priser En god plan for å gå ned i vekt må være fleksibel – ikke rigid Det finnes mange ulike måter å gå ned i vekt på, og et hav av kostholdsplaner som lover raske resultater. Likevel er det én grunnleggende faktor som gjelder for alle: Vektreduksjon skjer kun når kroppen er i energiunderskudd – det vil si at du spiser mindre energi enn kroppen bruker over tid. Det spiller mindre rolle om du velger lavkarbo, faste, shakes eller andre metoder – alle strategier som faktisk gir resultater gjør det ved å redusere det totale kaloriinntaket.Men hvordan dette energiunderskuddet oppnås har stor betydning. Vi definerer sunn vektnedgang som en prosess der du spiser næringsrik mat, får i deg nok energi til å fungere i hverdagen og unngår unødvendig sult, trøtthet og stress. Det betyr også at vekttapet skjer i et tempo som kroppen tåler, og som du som individ opplever som motiverende og realistisk.Vi samarbeider tett med hver enkelt klient for å finne en vektnedgangstakt som både gir fremgang og oppleves som gjennomførbar. Noen ønsker raske endringer for å komme i gang, andre har behov for en roligere start – begge deler kan være riktig, så lenge planen er tilpasset deg. Sammen planlegger vi en tydelig og konkret prosess, der du forstår hvorfor vi gjør de valgene vi gjør, og der du får verktøyene som skal til for å lykkes.Målet er ikke bare at du skal gå ned i vekt, men at du skal klare det på en måte som gir deg energi, trygghet og mestringsfølelse – og at resultatene varer. Vær oppmerksom på dietter som lover rask vektnedgang Noen dietter lover mer enn de kan holde. Lavkarbo og ketogene dietter er gode eksempler på metoder som ofte gir raske resultater i starten. Grunnen er hovedsakelig væsketap – kroppen tømmer glykogenlagre, som tar med seg vann. Denne raske vektnedgangen gir inntrykk av at metoden fungerer ekstra godt, men den faktiske fettmassen er i liten grad redusert.Dette er et godt eksempel på hvorfor man bør være kritisk til påstander om raske endringer. Å gå sunt ned i vekt krever mer enn bare kortsiktige effekter – det krever kunnskap, tilpasning og tålmodighet. En sunn vektreduksjon må fungere i hverdagen Mange kostholdsopplegg krever store endringer i rutiner og matvalg. Når planen blir for krevende, ender det ofte med at man faller tilbake til gamle vaner. Resultatet blir at man ikke lykkes, og i verste fall går opp i vekt igjen.Forskning viser at mange som går ned i vekt med strenge dietter, går opp igjen i løpet av 2–5 år – ofte til en høyere vekt enn før. Dette skjer som regel fordi planen ikke er realistisk tilpasset personens livsstil og behov.En plan for å gå ned i vekt må være gjennomførbar over tid. Den må ta hensyn til hvordan du faktisk lever – ikke hvordan en ideell uke ser ut på papiret. Varige resultater kommer fra smarte tilpasninger – ikke ekstreme grep En bærekraftig vektreduksjon må starte med en plan som passer til deg. Det må være mulig å bygge videre på eksisterende vaner, og justere gradvis i stedet for å snu alt på hodet. Når planen er for langt unna det du kjenner fra før, blir den fort en byrde som er vanskelig å holde fast ved.Mat er en viktig del av livet. Derfor må løsningen for å gå ned i vekt være både praktisk og tilpasset – ikke et rigid opplegg som skaper stress og dårlig samvittighet. Tre grunnleggende krav til en plan for sunn vektnedgang For at en plan skal fungere over tid, må den oppfylle disse tre kriteriene: 1. Bidra til et kaloriunderskudd – tilpasset din hverdag Planen må legge til rette for at du spiser mindre enn du forbruker, men dette må ta høyde for at aktivitetsnivå og forbrenning varierer. Ikke alle dager er like – og planen må være fleksibel nok til å fungere på både travle og rolige dager. 2. Bygge videre på matvanene du allerede har En god plan for å gå ned i vekt tar hensyn til dine rutiner, smakspreferanser og livsstil. Den skal ikke kreve at du endrer alt – men heller gjøre smarte justeringer du faktisk klarer å følge over tid. 3. Være enkel i bruk – ikke kreve kaloriberegninger eller spesialkunnskap Planen bør være praktisk og lett å forstå. Du skal ikke trenge å telle kalorier eller veie maten. Enkle måltidsforslag og fleksible alternativer gjør det lettere å ta gode valg i hverdagen – uten at kostholdet blir en kilde til stress. Ofte stilte spørsmål om kostplan for å gå ned i vekt Hvordan lager dere en skreddersydd kostholdsplan for sunn vektreduksjon? Kostholdsplanen utvikles sammen med deg gjennom konsultasjonene, basert på dine mål, vaner og hverdag. Vi identifiserer hvilke tiltak som gir effekt for deg og bygger planen rundt dette. Planen justeres underveis etter hvordan du responderer. Målet er en løsning du faktisk kan gjennomføre over tid. Hva er forskjellen på deres kostholdsplan og en standard diett? En standard diett er lik for alle, mens vår kostholdsplan tilpasses deg individuelt. Du får en struktur som tar hensyn til din livssituasjon, preferanser og utfordringer. Planen er laget for å fungere i praksis, ikke bare på papiret. Dette gir bedre forutsetninger for varig vektreduksjon. Hvordan sikrer dere at vektreduksjonen blir varig? Vi fokuserer på tiltak du kan leve med over tid, ikke kortsiktige løsninger. Kostholdsplanen bygges rundt vaner og rutiner som fungerer i hverdagen din. Du får hjelp til å justere underveis for å opprettholde fremgangen. Dette gir mer stabile resultater. Må jeg telle kalorier eller følge en streng diett? Nei, vi jobber ikke med rigide dietter eller krav om kaloritelling. Vi tar ansvar for de faglige detaljene slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Målet er å gjøre det enkelt å ta gode valg i hverdagen. Dette gir bedre gjennomføring. Hvordan bruker jeg kostholdsplanen i en travel hverdag? Planen tilpasses din hverdag, inkludert jobb, familie og sosiale situasjoner. Du får løsninger som fungerer i praksis, ikke bare ideelt. Målet er at du skal kunne følge planen uten at det blir for krevende. Dette gjør det lettere å opprettholde over tid. Hvordan tilpasses kostholdsplanen til mine behov og preferanser? Vi tar hensyn til hva du liker å spise, hva du har tid til og hva som fungerer i din hverdag. Planen bygges rundt dine valg, ikke omvendt. Dette gjør den mer relevant og gjennomførbar. Resultatet er bedre etterlevelse. Hvordan justeres kostholdsplanen underveis? Planen justeres basert på fremgang, utfordringer og hvordan kroppen din responderer. Du tester tiltak i praksis, og vi tilpasser videre deretter. Dette gjør planen mer presis over tid. Oppfølging er en viktig del av prosessen. Er det klinisk ernæringsfysiolog som lager kostholdsplanen? Ja, kostholdsplanen utvikles av autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med spesialisert kompetanse på ernæring og behandling av vektutfordringer. Planen lages sammen med deg i konsultasjonene og tilpasses din situasjon. Dette gir en trygg og faglig forankret oppfølging. Hvordan kommer jeg i gang med kostholdsplan for vektnedgang? Du kan enkelt bestille time via nettsiden og starte prosessen med å utvikle din egen kostholdsplan. Planen lages sammen med deg og tilpasses underveis. Du får tydelig retning og hjelp til å gjennomføre endringene. Målet er varig og sunn vektnedgang. Vi målretter kostveiledning og kostholdsplan i samarbeid med deg for vektreduksjon Les mer om hvordan gå ned i vekt med hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog, og hvordan bruke kostholdsplan og strategi til å mestre vektreduksjon som varer:Varig vektreduksjon med skreddersydd kostholdsplan #### Kostholdsplan for trening | Klinisk ernæringsfysiolog Kostholdsplan for trening - fra ernæringsfysiolog Riktig ernæringsstrategi avhenger av treningsform, belastning og hva du ønsker å oppnå. Våre kliniske ernæringsfysiologer hjelper deg med en skreddersydd kostholdsplan for bedre effekt av treningen – enten målet er økt styrke og muskelvekst, bedre utholdenhet eller raskere restitusjon. Vi har erfaring med alt fra unge mosjonister til toppidrettsutøvere og tilpasser kostholdet til både kroppen, treningen og hverdagen din. Målet er god effekt uten at kostholdet blir mer komplisert eller rigid enn nødvendig. Bestill time Uforpliktende samtale Få hjelp fra pesialister på idrettsernæring og kostholdsplan Ulike treningsformer, mål og belastninger stiller forskjellige krav til kostholdet. Det store fagmiljøet vårt gjør at du kan få hjelp av en klinisk ernæringsfysiolog med relevant erfaring for treningen din og det du ønsker å oppnå. Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenSe alle medarbeidere Kostholdsplan tilpasset treningen og målet ditt Behovet for energi, måltider og næringsstoffer varierer med både treningsform, belastning og mål. Derfor tilpasses kostholdsplanen til det kroppen din faktisk skal prestere og hente seg inn fra.Kondisjonstrening og utholdenhetsidrettStyrketrening og muskelvekstErnæring ved skade og i rehabiliteringREDs – Relativ energimangel i idrett (lav energitilgjengelighet) Hva tilpasses i en kostholdsplan for trening? Hva tilpasses i en kostholdsplan for trening? To personer som trener det samme kan ha svært ulike ernæringsbehov. Vi vurderer derfor helheten i treningen din og tilpasser kostholdsplanen til belastningen, kroppen, målene og hverdagen din. Energi tilpasset treningsbelastningen Vi vurderer hvor mye energi du trenger ut fra blant annet kropp, aktivitetsnivå, treningsmengde og mål. Behovet kan også variere mellom perioder med ulik belastning. Måltider som passer treningsdagen Planen gir en praktisk struktur for måltider gjennom dagen og rundt treningsøktene, slik at maten støtter både trening og restitusjon. Nok mengde næringsstoffer Mengde og fordeling tilpasses treningen og behovene dine. Ernæringsfysiologen tar ansvar for vurderingene, slik at du ikke trenger å gjøre kostholdet til et regnestykke. Treningsmål og individuelle behov Kostholdsplanen tilpasses det du ønsker å oppnå, samtidig som vi tar hensyn til helse, matpreferanser og andre behov som kan påvirke hvordan kostholdet bør settes sammen. Mat først – kosttilskudd når det faktisk er nyttig Vi bygger kostholdsplanen først og fremst rundt vanlig mat. Kosttilskudd vurderes når det har en tydelig funksjon for deg, fremfor å gjøre pulver og produkter til fundamentet for gode treningsresultater. Vi gjør kosthold for trening enklere i praksis Du skal ikke måtte bli din egen ernæringsfysiolog for å få kostholdet til å støtte treningen. Vi gjør de faglige vurderingene og bruker kostholdsplanen til å gjøre de viktigste tiltakene konkrete og enkle å følge. Vi tar ansvar for detaljene Ernæringsfysiologen vurderer energi- og næringsbehovet ditt og kvalitetssikrer planen. Du trenger som regel ikke telle kalorier eller makronæringsstoffer selv. Planen bygges rundt hverdagen din Vi tar utgangspunkt i hvordan du allerede spiser, trener og lever. Målet er å gjøre de endringene som er nødvendige for ønsket effekt, uten å snu hele kostholdet på hodet. Fleksibilitet fremfor rigide regler Flere måltidsalternativer og praktiske løsninger gjør det mulig å variere maten og håndtere ulike dager uten å miste retningen i planen. Et godt forhold til mat er en del av målet Kostholdet skal støtte treningen uten å skape unødvendig kontroll eller stress rundt mat. Dette er særlig viktig når trening, kropp og prestasjon allerede tar mye oppmerksomhet. Slik lager vi kostholdsplanen sammen med deg En skreddersydd kostholdsplan ferdigstilles vanligvis gjennom to konsultasjoner. I første time går vi gjennom treningen, målene, kostholdet og behovene dine, og starter arbeidet med planen. I neste konsultasjon ferdigstiller vi den sammen, slik at den blir både faglig målrettet og praktisk å bruke.Ved mer sammensatte behov kan det være nødvendig med totalt tre konsultasjoner. Videre oppfølging er valgfritt og kan brukes til å evaluere effekt og justere planen etter behov. Hva koster en kostholdsplan for trening? Førstekonsultasjonen varer 60 minutter og koster kr 1 450 ved direkte booking. Oppfølgingstime koster fra kr 750 for 30 minutter og fra kr 1 350 for 60 minutter.Du betaler kun for konsultasjonene du gjennomfører – uten binding eller forhåndsbetaling.Les mer om priser her Er du landslagsutøver? Da kan det være at du har rett på rabattert pris på førstekonsultasjon.Vi har samarbeidsavtaler med flere idretter. Usikker på hva slags hjelp du trenger? Ta en uforpliktende 15-minutters telefonsamtale med oss dersom du er usikker på hvilken ernæringsfysiolog eller type oppfølging som passer best. Vi hjelper deg med å avklare behovet før du bestemmer deg. Bestill telefonsamtale Eksempel på kostholdsplan for trening Her ser du et eksempel på hvordan en kostholdsplan for trening kan se ut i praksis. Planen viser hvordan måltider, mengder og alternativer kan struktureres for å gjøre ernæringsstrategien enkel å bruke gjennom treningsuken.Din plan vil tilpasses individuelt etter blant annet treningen, kroppen, målene, matpreferansene og hverdagen din. Om du har et problematisk forhold til mat skjuler vi alle detaljer. Bestill time for skreddersydd kostholdsplan for trening Hjelp via videotime eller på Klinikk Kostholdsendring i Oslo. Bestill time Priser Kosthold for trening – skreddersydd plan for prestasjon, restitusjon og helse Et godt kosthold for trening er avgjørende for å få ønsket utbytte av innsatsen du legger ned på trening. Enten du driver med styrketrening, løping, CrossFit, utholdenhetsidrett eller trener for generell helse, vil kostholdet være en nøkkelfaktor for prestasjon, muskelvekst, restitusjon og skadeforebygging.Vi tilbyr skreddersydd kostholdsplan for trening tilpasset både treningsform, målsetning og hverdag. Det gjelder også ved idrettsskader, risiko for REDs (Relative Energy Deficiency in Sport), eller behov for vektoptimalisering innenfor din idrett. Hva gjør en god kostholdsplan for trening? En målrettet kostholdsplan gir deg:Riktig energiinntak tilpasset din forbrenning og treningsmengdeOptimal måltidsrytme – riktig mat til riktig tidRiktig mengde og timing av proteiner og karbohydraterNæringsstoffer som støtter restitusjon, hormonbalanse og muskelbyggingEt godt kosthold tilpasset trening bidrar blant annet til å styrke kroppens egne oppbyggende hormoner, som igjen gjør at næringen du spiser gir maksimal effekt på prestasjon og utvikling. Viktige elementer i en skreddersydd kostholdsplan for trening Individuell vurdering av forbrenning og energibehovVi beregner din basalforbrenning og energiforbruk basert på treningsmengde, intensitet og kroppssammensetning.Struktur på måltider gjennom dagenDu får en konkret oversikt over når og hva du bør spise i løpet av dagen – også rundt treningsøktene.Presis mengde og kvalitet på proteininntakFor optimal muskelreparasjon og vekst sørger vi for riktig mengde protein – både totalt og i hvert måltid.Effektiv bruk av karbohydraterVi tilpasser karbohydratinntaket etter treningsmengde og type aktivitet for å sikre restitusjon og energi.Støttenæring som omega-3 og kalsiumDette kan bidra til bedre proteinsyntese og sterkere skjelett – særlig viktig ved høy treningsbelastning. Mat før tilskudd – hvorfor ekte mat bør prioriteres Mange kostholdsplaner for trening inneholder store mengder tilskudd og proteinpulver. Dette kan være unødvendig og noen ganger uheldig. Vi prioriterer alltid mat som gir kroppen de mikronæringsstoffene og helseeffektene du ikke får fra pulver.Selv om tilskudd sjelden er direkte helseskadelige, kan de fortrenge viktig mat og føre til et overfokus på «det perfekte». Vi hjelper deg heller med å bygge en kostholdsplan for styrketrening eller utholdenhet basert på matvarer du liker og som gir kroppen det den trenger. Fleksibel kostholdsplan for trening – et praktisk verktøy for resultater Vi bruker kostholdsplanen som et praktisk verktøy for å støtte deg i dine mål – enten det handler om å bygge muskler, prestere bedre i konkurranse, unngå skader eller sikre riktig inntak i en periode med høy belastning. Fem prinsipper for en god kostholdsplan i trening 1. Enkel gjennomføring – ikke tell kalorier Planen gir deg klar veiledning uten behov for apper, veiing eller telling. Den er laget for at du skal bruke minst mulig tid på å tenke på mat – og mest mulig tid på trening og restitusjon. 2. Skreddersydd til ditt treningsregime Vi tilpasser planen etter treningsform, hverdagsstruktur og dine preferanser. Vi tar høyde for variasjon mellom hviledager, lette og tunge økter. 3. Matglede og mestring – også på kosedager Vi inkluderer rom for kos og «vanlige matvalg» – slik at du unngår overspising, dårlig samvittighet eller sosial isolasjon. Dette er viktig både fysisk og mentalt. 4. Økt overskudd i hverdagen En god kostholdsplan skal ikke bare gi deg næring – den skal gi deg overskudd. Vi fokuserer på tiltak som støtter energinivå, redusert mageubehag, bedre søvn og trivsel. 5. Praktisk og konkret for travle dager Planen er lett å følge, med oversikt over måltider, mengder og alternativer. Du skal ikke trenge å bytte kosthold på fridager eller restitusjonsdager – vi tar høyde for det i én og samme plan. Ofte stilte spørsmål om kostholdsplan for trening Hvordan lager dere en skreddersydd kostholdsplan for trening? Kostholdsplanen utvikles sammen med deg gjennom konsultasjonene, basert på treningsmål, nivå og hverdag. Vi kartlegger hva du trenger for å prestere og utvikle deg videre. Planen justeres underveis etter hvordan kroppen din responderer. Målet er en løsning som fungerer i praksis over tid. Kan dere lage kostholdsplan for både muskelvekst og fettprosent? Ja, vi tilpasser kostholdsplanen til dine mål, enten det er muskelvekst, reduksjon i fettprosent eller en kombinasjon. Tiltakene justeres etter hvordan kroppen din responderer. Planen utvikles i takt med fremgangen din. Dette gir en mer presis tilnærming enn standardopplegg. Hvordan skiller deres kostholdsplan seg fra generelle råd om trening og kosthold? Generelle råd tar ikke hensyn til din kropp, treningsmengde og målsetning. Vår kostholdsplan tilpasses individuelt og utvikles sammen med deg. Du får konkrete prioriteringer som er relevante for din situasjon. Dette gir bedre effekt enn å følge standard anbefalinger. Hvordan jobber dere med kosthold for prestasjon og restitusjon? Vi tilpasser energiinntak, måltidsstruktur og timing til treningen din. Målet er å gi kroppen riktig drivstoff før, under og etter økter. Dette bidrar til bedre prestasjon og raskere restitusjon. Tiltakene justeres etter treningsbelastning og progresjon. Må jeg telle kalorier eller følge en rigid plan? Nei, vi jobber ikke med rigide opplegg eller krav om kaloritelling i praksis. Vi tar ansvar for de faglige detaljene og oversetter dette til konkrete valg du kan gjøre i hverdagen. Målet er å gjøre det enkelt å gjennomføre. Dette gir bedre etterlevelse over tid. Hvordan tilpasses kostholdsplanen til min treningshverdag? Planen tilpasses treningsmengde, intensitet og hvordan hverdagen din ser ut. Du får løsninger som fungerer rundt jobb, familie og andre forpliktelser. Dette gjør det enklere å følge planen over tid. Resultatet er mer stabile prestasjonsforbedringer. Kan dere hjelpe med kosthold ved skader eller redusert treningsnivå? Ja, vi tilpasser kostholdet til perioder med skade eller lavere aktivitetsnivå. Målet er å bevare muskelmasse og støtte restitusjon. Tiltakene justeres etter belastning og behov. Dette gir et bedre grunnlag for å komme tilbake i trening. Hvordan jobber dere med lav energitilgjengelighet (RED-S)? Vi hjelper deg å sikre tilstrekkelig energiinntak i forhold til treningsbelastning. Samtidig tilpasses kostholdet slik at det er gjennomførbart i praksis. Målet er å gjenopprette balanse og støtte både helse og prestasjon. Dette krever en strukturert og individuell tilnærming. Er det klinisk ernæringsfysiolog som lager kostholdsplanen? Ja, kostholdsplanen utvikles av autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med spesialisert kompetanse på ernæring og prestasjon. Planen lages sammen med deg i konsultasjonene. Dette gir en trygg og faglig forankret oppfølging. Hvordan kommer jeg i gang med kostholdsplan for trening? Du kan enkelt bestille time via nettsiden og starte prosessen med å utvikle din personlige kostholdsplan. Planen lages sammen med deg og tilpasses underveis. Du får tydelig retning og hjelp til å gjennomføre tiltakene. Målet er bedre prestasjon, fremgang og restitusjon. #### Kostholdsplan for vektnedgang | Klinisk ernæringsfysiolog Kostholdsplan for vektnedgang – skreddersydd med ernæringsfysiolog En skreddersydd kostholdsplan for vektnedgang skal gjøre det enklere å oppnå ønsket effekt – og å opprettholde endringene over tid. Hos oss er kostholdsplanen en del av veiledningen og brukes til å gjøre de viktigste tiltakene konkrete og enkle å følge. Ernæringsfysiologen tar ansvar for detaljene og kvalitetssikrer at kostholdsplanen støtter målene dine. Slik slipper du kaloritelling, veiing av mat og rigide regler. Målet er varig vektnedgang uten at kostholdet blir et stort prosjekt. Bestill time Uforpliktende samtale Kostholdsplan og veiledning for varig vektnedgang En kostholdsplan for vektnedgang bør ta hensyn til mer enn energiinntaket alene. Våre kliniske ernæringsfysiologer har erfaring med vektrelaterte problemstillinger og kan samtidig ta hensyn til blant annet helse, spiseatferd, fordøyelse, trening og andre forhold som påvirker hva som er riktig strategi for deg. Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenSe alle medarbeidere Kostholdsplan som verktøy for vektnedgang som varer En skreddersydd kostholdsplan kan gjøre strategien for vektnedgang konkret. Den tydeliggjør hvordan måltider, mengder og matvalg kan settes sammen for å støtte ønsket effekt, uten at du selv må bruke tid på kaloriberegninger og detaljer.Ernæringsfysiologen tar ansvar for å kvalitetssikre planen og tilpasse den til hvor store endringer du ønsker å gjøre. Samtidig skal planen være enkel nok til å fungere i en vanlig hverdag – uten krav om kontinuerlig kaloritelling, veiing eller måling av maten.Kostholdsplanen er derfor ikke målet i seg selv. Den er et styringsverktøy som brukes sammen med veiledning og oppfølging for å gjøre riktige tiltak tydelige, styrke mestringen og gjøre endringene lettere å opprettholde over tid. Kostholdsplan tilpasset ditt liv – ikke omvendt Kostholdsplan tilpasset ditt liv – ikke omvendt For at en kostholdsplan skal fungere over tid, må den passe med maten du liker og hverdagen du faktisk lever. Derfor tar vi utgangspunkt i vanene dine og endrer det som er nødvendig for å oppnå effekt – uten å gjøre flere endringer enn du trenger. Mat du liker Vi tar utgangspunkt i maten og måltidene du allerede trives med, og justerer dem der det er nødvendig. Målet er ikke å erstatte kostholdet ditt med en helt ny meny, men å gjøre eksisterende vaner bedre tilpasset målet ditt. Fleksibilitet i hverdagen Jobb, familie, reiser og travle dager må få plass. Derfor kan planen inneholde ulike alternativer og løsninger som gjør det enklere å følge samme overordnede strategi selv om dagene ser forskjellige ut. Plass til sosiale hygge Vektnedgang skal ikke kreve at du unngår restaurantbesøk, selskap eller andre sosiale situasjoner. Vi hjelper deg med en struktur som gir rom for fleksibilitet uten at ett måltid utenfor planen oppleves som at du har ødelagt fremgangen. Tilpasset hvor mye du ønsker å endre Noen ønsker større endringer for raskere fremgang, mens andre trenger en mer gradvis tilnærming som er lettere å opprettholde. Sammen finner vi et nivå som balanserer ønsket effekt med det du faktisk ønsker og klarer å gjennomføre over tid. Vi tar oss av kaloriene – du skal ikke måtte telle dem Vektnedgang krever over tid at energiinntaket er lavere enn energiforbruket. Men det betyr ikke at du trenger å gå rundt og telle kalorier.Ernæringsfysiologen tar ansvar for beregningene og bruker dem i arbeidet med planen. Du får i stedet konkrete måltider, mengder og valgmuligheter som gjør strategien forståelig og praktisk å følge.Slik kan vi kvalitetssikre retningen mot vektnedgang uten å gjøre kalorier og matregistrering til et nytt prosjekt i hverdagen din. Slik lager vi kostholdsplanen sammen med deg En skreddersydd kostholdsplan ferdigstilles vanligvis gjennom to konsultasjoner. Vi utvikler planen sammen med deg, slik at den både støtter ønsket vektnedgang og er enkel å bruke i hverdagen. Første time – strategi og prioriteringer Vi kartlegger situasjonen din og finner de viktigste endringene for å oppnå ønsket effekt. Arbeidet med kostholdsplanen starter allerede i første konsultasjon, slik at du får konkrete tiltak å begynne med. Andre time – kostholdsplanen ferdigstilles Vi ferdigstiller vanligvis planen sammen i andre konsultasjon. Den tilpasses maten du liker, hverdagen din og strategien dere har blitt enige om. Ved mer sammensatte behov kan det være nødvendig med totalt tre konsultasjoner. Videre oppfølging – hvis du ønsker det Når planen er ferdig, velger du selv om du ønsker videre oppfølging. Vi kan hjelpe med å vurdere effekt, gjøre justeringer og støtte deg i å opprettholde endringene over tid. Det er ingen binding. Hva koster kostholdsplan for vektnedgang? En skreddersydd kostholdsplan krever vanligvis to konsultasjonstimer totalt. Ved mer komplekse behov kan det være nødvendig med totalt tre timer.Du kjøper ikke en ferdig standardplan eller binder deg til et behandlingsprogram. Ernæringsfysiologen vurderer behovet sammen med deg, og du betaler kun for hjelpen du trenger.Les mer om priser her Er du medlem av en pasientorganisasjon? Da kan det være at du har rett på rabattert pris på førstekonsultasjon. Usikker på om dette er riktig hjelp for deg? Du kan ta en gratis 15 minutters kartleggingssamtale dersom du ønsker å avklare behovet før du bestiller. Vi kan også hjelpe deg med å finne en ernæringsfysiolog med relevant kompetanse. Bestill telefonsamtale Eksempel på kostholdsplan for vektnedgang Alle kostholdsplanene våre tilpasses individuelt. Eksempelet under viser hvordan vi kan gjøre måltider, mengder og alternativer konkrete uten at du trenger å telle kalorier eller veie maten selv. Din plan vil se annerledes ut og tilpasses blant annet matpreferanser, hverdag, mål og eventuelle andre helseutfordringer. Kostholdsplan kvalitetssikret av klinisk ernæringsfysiolog Hos Klinikk Kostholdsendring får du hjelp av autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med minst femårig universitetsutdanning med mastergrad. Teamet har mange års erfaring og kompetanse innen både vektrelaterte problemstillinger og andre helseutfordringer som kan ha betydning for kostholdet. Bestill time for skreddersydd kostholdsplan for vektnedgang Hjelp via videotime eller på Klinikk Kostholdsendring i Oslo. Bestill time Priser En kostholdsplan for vektnedgang må være realistisk og fleksibel Når målet er vektnedgang, fristes mange til å starte med en streng diett eller følge en rigid kostholdsplan. Det finnes utallige dietter og «oppskrifter» på nettet, alle med tilsynelatende imponerende resultater. Likevel viser erfaring og forskning at det ikke finnes én fasit som passer for alle. En god kostholdsplan for vektnedgang er ikke basert på ekstreme endringer – den er bygget på realisme, tilpasning og balanse.Vektnedgang handler i bunn og grunn om å skape et vedvarende kaloriunderskudd – men det må skje på en måte som er til å leve med. Når en kostholdsplan ikke tar hensyn til hverdagen, mister den verdi. En plan som oppleves som for krevende, fører ofte til frustrasjon, dårlig samvittighet og at man faller tilbake i gamle vaner. Vektnedgang krever mer enn bare et kostholdsskjema En gjennomtenkt kostholdsplan er mer enn en liste med måltider. Den tar hensyn til din livssituasjon, dine matpreferanser og ikke minst – dine utfordringer. Å oppnå vektnedgang handler ikke bare om hva du spiser, men også om hvordan du tenker om mat, kropp og helse. Derfor må planen tilpasses hele mennesket – ikke bare kaloribehovet.Det er viktig at måltidene føles overkommelige i en hektisk hverdag. Måltider skal gi deg energi og tilfredsstillelse – ikke dårlig samvittighet og sultfølelse. Myter og diettfeller: Hvorfor mange kostholdsplaner for vektnedgang ikke fungerer En av de vanligste feilene ved mange dietter er at de lover rask vektnedgang uten å ta høyde for hvordan kroppen faktisk fungerer. For eksempel viser lavkarbodietter ofte en markant vektnedgang i starten. Dette skyldes i hovedsak at kroppen mister væske når glykogenlagrene tømmes – ikke at fettprosenten synker dramatisk. Mange opplever dette som motivasjon, men blir senere skuffet når vekten stabiliserer seg eller øker igjen.Slike dietter bidrar ofte til et negativt forhold til mat, og gir lite rom for fleksibilitet. Når en kostholdsplan bygger på rigide regler, skapes det lett et sort-hvitt-forhold til mat: enten er du «flink», eller så «feiler» du. Det er ikke bærekraftig over tid – og det er heller ikke nødvendig. Langsiktig vektnedgang krever at planen fungerer over tid En kostholdsplan for vektnedgang bør støtte deg i de ulike fasene i livet – ikke være en motstander. Derfor er det viktig at planen kan justeres underveis, og at den inkluderer variasjon og matglede. Hvis måltidene er ensformige, eller oppleves som straff, blir det vanskelig å holde motivasjonen oppe.Forskning viser at svært mange går opp i vekt igjen etter endt diett. Ofte havner man på en høyere vekt enn før man startet. Dette skjer fordi planen ikke var tilpasset livet etter dietten. Med andre ord: Det hjelper lite med en kostholdsplan som gir vektnedgang i seks uker, hvis den ikke fungerer i seks måneder eller seks år. Kostholdsplan for vektnedgang må møte deg der du er For å lykkes med varig vektnedgang, må kostholdsendringer ta hensyn til din hverdag, preferanser og tidligere erfaringer. Det handler ikke om å endre hele livet for å passe inn i en plan – det handler om å lage en plan som passer inn i livet ditt.Det betyr at planen:Baseres på mat du kjenner til og likerTilpasses tid, økonomi og familiesituasjonIkke krever telling av kalorier eller veiing av matGir deg flere valgmuligheter – ikke færre Tre grunnpilarer i en god kostholdsplan for vektnedgang 1. Skreddersydd kaloriunderskudd For å oppnå vektnedgang må energiinntaket ligge under energiforbruket. Men dette må beregnes individuelt og fleksibelt, med rom for variasjoner i dagene. Ingen lever identiske dager hele uken – og det skal heller ikke kostholdsplanen forutsette. 2. Personlig tilpasning Planen må ta utgangspunkt i dine eksisterende vaner. Endringene må være realistiske og ikke for omfattende. Jo nærmere planen ligger dine nåværende rutiner, jo større er sjansen for at du lykkes – og trives underveis. 3. Enkelhet i praksis En kostholdsplan for vektnedgang bør være enkel å forstå og følge. Den skal ikke kreve regnestykker eller næringskalkulatorer, men heller formidle tydelige måltidsforslag, matvarevalg og fleksible løsninger som gjør det lett å ta gode valg. Ofte stilte spørsmål om personlig kostplan for vektnedgang Hvordan lager dere en skreddersydd kostholdsplan for vektnedgang? Kostholdsplanen utvikles sammen med deg gjennom konsultasjonene, basert på dine vaner, mål og livssituasjon. Vi identifiserer hvilke tiltak som gir effekt for deg og bygger planen rundt dette. Planen justeres underveis etter hvordan du responderer. Målet er en løsning du faktisk kan gjennomføre over tid. Hva er forskjellen på deres kostholdsplan og en vanlig diett? En vanlig diett er standardisert, mens vår kostholdsplan tilpasses deg individuelt. Du får en struktur som tar hensyn til din hverdag, preferanser og utfordringer. Planen er laget for å fungere i praksis, ikke bare i teori. Dette gir bedre forutsetninger for varig vektnedgang. Hvordan sikrer dere at vektnedgangen blir varig? Vi fokuserer på tiltak du kan leve med over tid, ikke kortsiktige løsninger. Kostholdsplanen bygges rundt vaner og rutiner som fungerer i din hverdag. Du får hjelp til å justere underveis for å opprettholde fremgangen. Dette gir mer stabile resultater. Må jeg telle kalorier eller følge en streng plan? Nei, vi jobber ikke med krav om kaloritelling eller rigide dietter. Vi tar ansvar for de faglige detaljene slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Målet er å gjøre det enkelt å ta gode valg i hverdagen. Dette gir bedre gjennomføring over tid. Hvordan bruker jeg kostholdsplanen i hverdagen? Kostholdsplanen er laget som et praktisk verktøy du kan bruke i vanlige situasjoner som jobb, familie og sosiale sammenhenger. Den tilpasses slik at den er realistisk å følge. Målet er at du skal kunne leve med planen over tid. Dette gir bedre etterlevelse. Hva hvis jeg har prøvd mange dietter uten å lykkes? Mange som kommer til oss har prøvd flere tilnærminger uten varig effekt. Da jobber vi mer strukturert med å identifisere hva som faktisk fungerer for deg. Kostholdsplanen bygges rundt dette. Dette gir et bedre grunnlag for å lykkes. Kan kostholdsplanen tilpasses hvis jeg har sykdom eller skader? Ja, planen tilpasses dersom du har helseutfordringer eller skader som påvirker kosthold og aktivitet. Vi tar hensyn til din situasjon når tiltakene utformes. Dette gir en trygg og relevant oppfølging. Målet er å oppnå effekt uten å belaste kroppen unødvendig. Hvordan justeres kostholdsplanen underveis? Planen justeres basert på fremgang, utfordringer og hvordan kroppen din responderer. Du tester tiltak i praksis, og vi tilpasser videre deretter. Dette gjør planen mer presis over tid. Oppfølging er en viktig del av prosessen. Er det klinisk ernæringsfysiolog som lager kostholdsplanen? Ja, kostholdsplanen utvikles av autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med spesialisert kompetanse på vektnedgang og ernæring. Planen lages sammen med deg i konsultasjonene. Dette gir en trygg og faglig forankret oppfølging. Hvordan kommer jeg i gang med kostholdsplan for vektnedgang? Du kan enkelt bestille time via nettsiden og starte prosessen med å utvikle din egen kostholdsplan. Planen lages sammen med deg og tilpasses underveis. Du får tydelig retning og hjelp til å gjennomføre endringene. Målet er varig vektnedgang som fungerer i praksis. Vi målretter kostveiledning og kostholdsplan i samarbeid med deg for vektnedgang Les mer om hvordan gå ned i vekt med hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog, og hvordan bruke kostholdsplan og strategi til å mestre varig vektnedgang:Varig vektnedgang med skreddersydd kostholdsplan #### Kostholdsplan fra Klinisk ernæringsfysiolog – bestill time Kostholdsplan tilpasset deg fra ernæringsfysiolog Ønsker du en skreddersydd kostholdsplan? Hos Klinikk Kostholdsendring får du hjelp av autorisert klinisk ernæringsfysiolog som vurderer hva du trenger og utarbeider personlig kostholdsplan målrettet for din problemstilling. Planen utvikles sammen med deg og tilpasses utfordring, helse, matpreferanser og hverdag – slik at den ikke bare er faglig riktig, men faktisk mulig å følge. Du får tilbud om oppfølging for å sikre varig effekt, og hjelp til å fase ut bruken av kostholdsplan for at mat skal bli en naturlig del av av hverdagen – uten et malverk. Bestill time Uforpliktende samtale Spesialister på personlig kostholdsplan En god kostholdsplan må ta utgangspunkt i hvorfor du trenger den. Teamet vårt består av kliniske ernæringsfysiologer med erfaring og spisskompetanse innen ulike fagområder, slik at planen kan utvikles av en fagperson som kjenner problemstillingen din. Ta test for anbefalt ernæringsfysiolog Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonTime på klinikkFrida Van MegenLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omI permisjonVideokonsultasjonTime på klinikkIselin Schjelle HolenSe alle medarbeidere Kostholdsplan som verktøy for effekt og varig endring En skreddersydd kostholdsplan kan være et viktig verktøy for å gjøre anbefalingene konkrete og enklere å følge i hverdagen. Vi bruker derfor ofte kostholdsplan som en del av en større strategi for å oppnå ønsket effekt og gjøre endringene lettere å opprettholde over tid.Planen skal gi deg tydelig retning uten at kostholdet blir et stort prosjekt. Ernæringsfysiologen tar ansvar for detaljene og kvalitetssikrer at planen er tilpasset behovet ditt. Du skal som regel ikke måtte telle kalorier, veie mat eller bruke mye tid på å beregne hva og hvor mye du skal spise.Målet er å gi deg et enkelt styringsverktøy som gjør det lettere å vite hva du skal gjøre i praksis, samtidig som det er rom for fleksibilitet og en vanlig hverdag.En kostholdsplan er derfor vanligvis ikke målet med veiledningen i seg selv, men ett av flere verktøy vi kan bruke for å skape effekt, mestring og endringer som varer. Slik lager vi en skreddersydd kostplan Slik lager vi en skreddersydd kostholdsplan En skreddersydd kostholdsplan fra oss er mer enn en oppskrift på hva du skal spise – det er et verktøy utviklet i tett samarbeid med deg og din kliniske ernæringsfysiolog. Planen tilpasses dine mål, helseutfordringer og preferanser, og vi sørger for at den er både realistisk og bærekraftig i hverdagen. Tilpasset helse og mål Planen tar utgangspunkt i problemstillingen din, helsen og hva du ønsker å oppnå – ikke en ferdig mal. Basert på mat du faktisk spiser Preferanser, måltidsrytme, familie, arbeid, trening og andre deler av hverdagen tas med i vurderingen. Faglig kvalitetssikret Planen utarbeides av autorisert klinisk ernæringsfysiolog med kompetanse på ernæring, helse og sykdom. Fleksibel nok til å fungere Målet er ikke at du skal følge et perfekt skjema. Planen skal gi struktur samtidig som det er mulig å leve normalt. Kostholdsplan tilpasset ulike behov Hva en kostholdsplan bør inneholde avhenger av hvorfor du trenger den. Derfor vurderes både innhold, detaljeringsgrad og struktur ut fra problemstillingen din. Mage og fordøyelse Irritabel tarm Syndrom (IBS)Innflamatorisk tarmsykdom (IBD) Vekt og forhold til mat Varig vektnedgang (overvekt)Overspisingslidelse (BED)Spiseforstyrrelser Trening og prestasjon Lav energitilgjengelighet (REDs)IdrettsernæringStyrke og muskelmasse >> Se alle problemstillinger Først forstår vi behovet – deretter lager vi planen Første konsultasjon varer 60 minutter. Ernæringsfysiologen setter seg inn i målet ditt, kostholdet, relevante helseopplysninger, preferanser og hverdagen din. Sammen vurderer dere hvilke endringer som er viktigst og hvor detaljert planen bør være.Du trenger ikke føre kostdagbok eller registrere kalorier på forhånd. Det er vår oppgave å håndtere detaljene og sørge for at planen blir ernæringsmessig gjennomtenkt. Hva koster en skreddersydd kostholdsplan? En skreddersydd kostholdsplan krever vanligvis to konsultasjonstimer totalt: førstegangskonsultasjon og én oppfølgingstime. Ved mer komplekse behov kan det være nødvendig med totalt tre timer.Ingen binding · ingen forhåndsbetaling · betal kun for hjelpen du trenger.Les mer om priser her Er du medlem av en pasientorganisasjon? Da kan det være at du har rett på rabattert pris på førstekonsultasjon. Usikker på om kostholdsplan er riktig for deg? Hvis du ønsker å avklare dette før du bestiller time, kan du ta en gratis 15 minutters kartleggingssamtale. Vi snakker kort om hva du ønsker hjelp med og kan hjelpe deg videre til en ernæringsfysiolog med relevant kompetanse. Bestill telefonsamtale En kostholdsplan skal gjøre det enklere å spise – ikke vanskeligere En detaljert plan har liten verdi dersom den bare fungerer noen få uker. Derfor forsøker vi å oppnå ønsket effekt med færrest mulig unødvendige regler og restriksjoner.Planen skal gi deg struktur der du trenger struktur, men samtidig rom for variasjon, sosiale situasjoner og en vanlig hverdag. Målet er ikke at du skal bli avhengig av et skjema for å spise riktig, men at planen skal hjelpe deg til å mestre kostholdet bedre over tid. Kostholdsplan utarbeidet av autorisert helsepersonell Hos Klinikk Kostholdsendring utarbeides kostholdsplanen av en autorisert klinisk ernæringsfysiolog. Alle våre ernæringsfysiologer har minst femårig universitetsutdanning med mastergrad og inngår i vårt fagmiljø med erfaring og spisskompetanse innen ulike problemstillinger. Bestill time for skreddersydd kostholdsplan med ernæringsfysiolog Hjelp via videotime eller på Klinikk Kostholdsendring i Oslo. Bestill time Priser Kostholdsplan med menneskelig tilpasning – ikke bare tall og lister Kostholdsplan med menneskelig tilpasning – ikke bare tall og lister Vi bruker kostholdsplaner som ett av flere verktøy for å hjelpe til med kostholdsendringer – enten det gjelder helseplager eller ulike målsetninger. Det er en klar forskjell mellom oss og andre aktører i hvordan vi strukturerer og utformer en personrettet kostholdsplan.Vi omtaler våre kostholdsplaner som «fleksible kostholdsfundamenter». Dette begrepet kan virke litt komplekst, men det er ment å fremheve hvordan våre planer skiller seg fra mange andre tilgjengelige kostholdsplaner. Her er fem hovedpunkter vi legger vekt på i samarbeid med deg når vi utvikler din kostholdsplan:Enklest mulig tilnærming – med minst mulig krav til gjennomføringVi er opptatt av at en kostholdsplan ikke skal bli en belastning i hverdagen. Derfor unngår vi omfattende kostholdsregistreringer, matdagbøker, apper, matvarelister, og telling av kalorier eller makronæringsstoffer. I stedet forklarer vi deg sammenhengene mellom dine utfordringer og hvilke kostholdsendringer som gir størst effekt. All nødvendig informasjon og praktiske instruksjoner samles i kostholdsplanen – skreddersydd for deg.Skreddersydde kostholdsendringerVi samarbeider med deg for å identifisere kostholdsendringer og justeringer i livsstil som gir best mulig effekt for innsatsen din. I dialog med deg kartlegger vi hvordan en typisk dag ser ut, og tar hensyn til variasjoner mellom ulike dager. Basert på dine daglige rutiner forklarer vi sammenhengene mellom utfordringer og kosthold, slik at vi sammen kan avgjøre hvilke endringer som bør iverksettes. Medbestemmelse og forståelse øker både motivasjon og mestring av kostholdsplanen i hverdagen.Vi hjelper deg å leve med maten du synes er krevendeVåre ernæringsfysiologer er opptatt av at kostholdsplanen også tar hensyn til andre verdifulle aspekter i livet – som sosiale sammenkomster, «fredagsvin» eller «lørdagsgodt». Vi oppfordrer ofte til å inkludere «usunne» vaner i strategien, slik at planen blir gjennomførbar over tid. Dette kan for eksempel inngå som en «kosekvote», som angir hvor mye mat og drikke du kan nyte uten dårlig samvittighet – samtidig som du når målsetningen din. Vi hjelper deg å mestre maten du synes er vanskelig å kontrollere, slik at du både oppnår effekt og bygger bærekraftige vaner. Varig effekt oppnås når du finner balansen mellom sunt og usunt (i utvidet betydning). Strenge restriksjoner varer sjelden. Vi støtter deg i å mestre mat uten ubehagelige bivirkninger som sult, utmattelse eller dårlig samvittighet.Verdi i hverdagen på vei mot måletKostholdsplanen og samtalen med ernæringsfysiolog har som mål at du skal kunne etterleve endringene fra første dag. Å endre vaner er krevende, og det nytter ikke å trene på en livsstil som ikke lar seg opprettholde over tid. Vi fraråder derfor strategier som innebærer for strenge restriksjoner, faste eller tiltak som går ut over det sosiale livet ditt. Slike tilnærminger tapper deg for energi og reduserer evnen til å gjennomføre endring. Du trenger tvert imot kapasitet og overskudd for å klare en varig kostholdsendring. Derfor hjelper vi deg med å fokusere innsatsen på områder som betyr noe i livet ditt – slik at kostholdsplanen blir et verktøy for å etablere nye vaner som faktisk varer. Endringer som gir verdi i hverdagen, som mer overskudd, færre mageplager, mindre hodepine og bedre forhold til mat og kropp, er avgjørende for langvarig etterlevelse.Enkel og praktisk fremstilling i kostholdsplan for hverdagsbrukVåre kostholdsplaner er utformet for å være praktiske og enkle å bruke. Hele kostholdsplanen samles på én side, med oversikt over hva du bør spise og i hvilke mengder – uten unødvendige detaljer. Hvert måltid har flere alternativer, og planen tar høyde for ulike dager, som for eksempel en uke med skiftarbeid. En god kostholdsplan skal være oversiktlig, fleksibel og lett å følge. For mye informasjon om gram, næringsstoffer eller ingredienser gjør planen tung og lite gjennomførbar i en travel hverdag. Målet er at planen ikke skal oppleves som en ekstrabelastning. Din deltakelse i utviklingen, kombinert med at planen er basert på dine vante rutiner, gir deg innsikten og eierskapet som trengs for å bruke kostholdsplanen som et effektivt verktøy i hverdagen. Gjennomførbare kostholdsplaner krever riktig veiledning Det finnes mange tilbydere av kostholdsplaner, og det er ikke uvanlig at gratis, generiske planer brukes som lokkemiddel for å tiltrekke seg kunder. Når du skal velge en kostholdsplan, er det spesielt tre forhold du bør være oppmerksom på:Nedlastbare generiske kostholdsplaner på nettGeneriske kostholdsplaner har et fast oppsett som ikke tar hensyn til individuelle faktorer som forbrenning, helseplager, livsstil eller matpreferanser. Sannsynligheten for at slike planer fører til ønsket effekt – og samtidig gir varige, bærekraftige resultater – er svært liten.Planene er ikke tilpasset dine behov, og dermed kan de i verste fall gjøre vondt verre. De kan for eksempel skape et uheldig fokus på detaljer og restriksjoner, noe som er særlig problematisk for personer med spiseforstyrrelser eller et anstrengt forhold til mat.Vi anbefaler derfor å styre unna generiske kostholdsplaner. De er ofte en del av en salgsstrategi fra useriøse aktører eller brukes for å drive trafikk til nettsteder for å øke annonseinntekter – ikke for å gi deg reell hjelp.Kompetansen til den som lager kostholdsplanenDet er positivt at mange ønsker å hjelpe andre med kosthold og helse, men problemet oppstår når kostholdsveiledning gis uten nødvendig fagkunnskap. Å forstå hvordan kroppen og psyken påvirkes av mat krever inngående kunnskap, særlig ved mer sammensatte utfordringer.Kostholdsplaner for problemstillinger som vektnedgang, hjerte- og karsykdom, mageplager eller diabetes krever ofte kompetanse på nivå med en klinisk ernæringsfysiolog. En slik plan er på mange måter en «ernæringsresept», og det krever forståelse for både fysiologi, ernæring og psykisk helse.En god kostholdsplan skal ikke legge opp til rigide regler, strenge restriksjoner eller overdreven detaljfokusering. Målet er ikke å leve etter en fasit, men å gjøre det lettere å forstå matvaner, ta gode valg og utvikle bærekraftige rutiner. På sikt bør man ikke trenge en kostholdsplan – og nettopp dét øker sannsynligheten for varige resultater.Tilpasning av kostholdsplanen til deg som individEn god kostholdsplan tar alltid utgangspunkt i deg. Den skal tilpasses din kropp, dine kostholdsvaner, din hverdag og dine mål – og baseres på relevante faktorer som forbrenning, symptomer, og objektive funn som blodprøver. Planen bør minimere behovet for kaloritelling og fokusering på ingredienslister.En dårlig kostholdsplan forsøker å presse deg inn i et forhåndsdefinert system – uten hensyn til dine behov, preferanser eller livssituasjon. Den krever kanskje at du teller kalorier, følger spesifikke måltider slavisk, og ignorerer sammensatte utfordringer som f.eks. irritabel tarm i kombinasjon med vektnedgang, eller høyt kolesterol samtidig som du trener aktivt.En god kostholdsplan er derimot bygget rundt deg: din kropp, din livssituasjon og dine mål. Den gjør endringene enklere å gjennomføre og øker sjansen for mestring og langvarig effekt. Ikke bruk tid og penger på et billig produkt uten praktisk verdi – velg en plan som faktisk virker for deg. Derfor virker bare en individuelt tilpasset kostholdsplan på sikt Enhver kostholdsplan som ikke er tilpasset deg og din problemstilling, fungerer i praksis som en diett. En diett kan beskrives som et kosthold eller en metode som står i sterk kontrast til dine nåværende vaner og preferanser. Dette gjør den lite bærekraftig – og derfor lite egnet for varige resultater. Å følge en slik plan krever ofte så mye innsats at det blir vanskelig å opprettholde over tid.Krav til en skreddersydd kostholdsplanEn skreddersydd kostholdsplan skal derimot være realistisk, gjennomførbar og tilpasset deg på flere nivåer. For å kvalifisere som virkelig skreddersydd, må planen oppfylle visse krav.Innsikt i personspesifikke faktorerPlanen må ta hensyn til din forbrenning, relevante blodprøver (ved sykdom), din livsstil og måltidsrytme, hyppigheten av «kosemat», personlige preferanser og eventuelle utfordringer som anstrengt forhold til mat og kropp.Basert på opprinnelige rutinerPlanen skal bygge videre på dine eksisterende matvalg og rutiner. Derfra justeres mengde, frekvens og innhold – med mål om å støtte ønsket utvikling og helseeffekt.Fleksibel og konkretEn god kostholdsplan må være fleksibel nok til å passe inn i en travel hverdag – og samtidig konkret nok til å gi effekten som loves. Den skal være enkel å bruke og forstå.Tar høyde for flere mål samtidigPlanen bør være helhetlig og kunne ivareta flere behov på én gang. Du skal ikke trenge flere kostholdsplaner for ulike mål, som for eksempel vektnedgang kombinert med mageplager eller idrettsernæring. Kostholdsplanen skal være praktisk – og tilpasset degDisse fire punktene utgjør et grunnleggende minimum for en skreddersydd kostholdsplan. I tillegg skal planen tilpasses din målsetning. Det kan for eksempel være nyttig å bruke:Fargekoder for å markere matvarer som kan påvirke mageplager i ulike mengderKosekvote, som viser hva du kan unne deg av kos og hygge uten å ødelegge fremgangenVariasjon for ulike dager, f.eks. ved skiftarbeid eller varierende rutinerDu skal slippe å ha to separate kostholdsplaner for ulike typer dager. En god plan er oversiktlig og samler alt på ett sted, uten å bli uoversiktlig eller for omfattende.En skreddersydd kostholdsplan skal veves inn i din hverdag – ikke tvinge deg til å tilpasse deg et helt nytt og fremmed kostholdsregime. Når vi utvikler planen sammen med deg, får du både innsikt og eierskap. Vi sørger for at du forstår bakgrunnen for de valgene som gjøres, og hjelper deg å kjenne deg trygg på at tiltakene gir mening og virker.Kunnskap gir trygghet – og trygghet gir motivasjon. Er sunt kosthold og riktig kostholdsplan alltid det samme? Et sunt kosthold er i utgangspunktet ikke det samme som for eksempel kosthold for vektnedgang, behandling av mageplager eller kosthold tilpasset trening. Med «sunt kosthold» menes som regel Helsedirektoratets kostråd til befolkningen – råd vi stiller oss bak, og som bidrar til bedre folkehelse.Men: ikke alle ernæringsplager eller mål kan løses med generelle helseråd. Et sunt kosthold er ikke nødvendigvis riktig strategi for deg og din målsetning. For å oppnå ønsket effekt, må kostholdsendringer være målrettede og individuelt tilpasset.Har du for eksempel utfordringer som: mageplager, undervekt, et vanskelig forhold til mat, nyresykdom eller idrettsutøver – da kan et standard «sunt kosthold» faktisk virke mot sin hensikt. Det samme gjelder ved vektnedgang: selv om kostholdet er sunt, er det ikke gitt at det fører til kaloriunderskudd og ønsket vektreduksjon.Du trenger en plan som peker i riktig retningVåre kostholdsplaner – som vi kaller fleksible kostholdsfundamenter – gir deg en tydelig og trygg kostholdsretning, laget i samarbeid med en klinisk ernæringsfysiolog. Planen tilpasses din kropp, dine behov og dine mål.Når planen er ferdig, kan du følge den i hverdagen uten å bruke tid på matlister, næringsstofftelling eller kompliserte oppskrifter. Du får en konkret og praktisk kostholdsplan som er gjennomførbar – og som gir effekt du kan leve med over tid. Ofte stilte spørsmål om kostholdsplan fra ernæringsfysiolog Hva er en skreddersydd kostholdsplan fra klinisk ernæringsfysiolog? En skreddersydd kostholdsplan er en personlig plan som utvikles sammen med autorisert klinisk ernæringsfysiolog i konsultasjonene. Den tilpasses dine mål, behov og livssituasjon, enten det gjelder helse, prestasjon eller endringer i vekt. Planen er ikke standardisert, men bygges rundt deg. Målet er en løsning som fungerer i praksis over tid. Hvordan lager dere en personlig kostholdsplan? Vi starter med å kartlegge din situasjon, mål og hva som påvirker resultatene dine. Deretter identifiserer vi tiltak som gir effekt for deg og bygger planen rundt dette. Planen utvikles og justeres underveis basert på hvordan du responderer. Dette gir en mer presis og relevant tilnærming. Hva skiller deres kostholdsplan fra standard kostholdsplaner på nett? Standard kostholdsplaner er like for alle, mens vår plan tilpasses individuelt. Du får en struktur som tar hensyn til din hverdag, preferanser og utfordringer. Planen utvikles sammen med deg, ikke på forhånd. Dette gir bedre forutsetninger for å lykkes. Må jeg følge en streng kostholdsplan for å få effekt? Nei, vi jobber ikke med rigide planer eller unødvendige restriksjoner. Kostholdsplanen er fleksibel og tilpasses din hverdag. Målet er at du skal kunne leve med den over tid. Dette gir bedre gjennomføring og varige resultater. Hvordan bruker jeg kostholdsplanen i hverdagen? Kostholdsplanen fungerer som et praktisk verktøy for valg i hverdagen, ikke en rigid oppskrift. Du får hjelp til å bruke den i situasjoner som jobb, familie og sosiale settinger. Planen tilpasses slik at den er realistisk å følge. Dette gjør den mer anvendelig over tid. Kan kostholdsplanen tilpasses ulike mål som vektnedgang, mageplager eller trening? Ja, kostholdsplanen tilpasses ulike mål og problemstillinger, enten det gjelder vektnedgang, fordøyelse, sykdom eller prestasjon. Tiltakene prioriteres ut fra hva som er relevant for deg. Planen justeres etter utviklingen din. Dette gir en helhetlig og målrettet oppfølging. Hvordan justeres kostholdsplanen underveis? Planen justeres basert på fremgang, utfordringer og hvordan kroppen din responderer. Du tester tiltak i praksis, og vi tilpasser videre deretter. Dette gjør planen mer presis over tid. Oppfølging er en viktig del av prosessen. Er det klinisk ernæringsfysiolog som lager kostholdsplanen? Ja, kostholdsplanen utvikles av autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med spesialisert kompetanse på ernæring og behandling. Planen lages sammen med deg i konsultasjonene. Dette gir en trygg og faglig forankret oppfølging. Må jeg velge en spesifikk type kostholdsplan på forhånd? Nei, du trenger ikke velge en bestemt type plan før du starter. Planen utvikles basert på dine behov og mål i samarbeid med ernæringsfysiolog. Dette gjør det enklere å finne riktig tilnærming. Du slipper å gjette hva som passer. Hvordan kommer jeg i gang med en kostholdsplan? Du kan enkelt bestille time via nettsiden og starte prosessen med å utvikle din egen kostholdsplan. Planen lages sammen med deg og tilpasses underveis. Du får tydelig retning og hjelp til å gjennomføre endringer. Målet er en løsning som gir effekt over tid. Vi målretter kostholdsplan og kostveiledning til ditt behov Med oss får du en klinisk ernæringsfysiolog med spisskompetanse på din utfordring – og en kostholdsplan som du faktisk klarer å følge i hverdagen. En strategi utarbeidet med oss er kvalitetssikret for effekt.Finn ditt kostholdsproblem – les om veiledning – bestill time #### Kostholdsveiledning fra kostholdsveileder – helsepersonell Kostholdsveiledning for din type utfordring Få individuell kostholdsveiledning tilpasset din helse, problemstilling, mål og hverdag. Veiledningen gis av autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad, og kan gjennomføres via videotime i hele Norge eller på klinikken vår i Oslo. Finn din utfordring i listen og les om hvordan vi kan hjelpe deg: Finn din utfordring i listen og les om hvordan vi kan hjelpe deg Varig vektnedgang Varig vektnedgang Mage-tarmsykdom og fordøyelsesplager: Mage-tarmsykdom: Irritabel tarm syndrom (IBS)Inflammatorisk tarmsykdom – Crohns & Ulcerøs kolittOppblåst mage – luft i magenHalsbrann – sure oppstøtLøs mage – kronisk diarèForstoppelse – hard mage Kosthold for trening - prestasjon - restitusjon: Kosthold for trening: Idrettsernæring – utholdenhet – kondisjonStyrketrening & muskelvekst – optimal effektErnæring i rehabilitering – tretthetsbrudd – skader – operasjonREDs – Lav energitilgjengelighet Spiseforstyrrelser: Spiseforstyrrelser: Anoreksi – Bulimi – atypiske spiseforstyrrelser Overspisingslidelse (BED)Barn og unge med spisevansker Barn: fysiske og psykiske helseplager & sykdom: Barn & unge: Overvekt – undervekt – mageplager -sykdomSpiseforstyrrelser – spisevansker – ARFID – kresenhet Underernæring ved sykdom - kreft - parkinson - MS - demens Underernæring ved sykdom Ufrivillig vekttap - dårlig matlyst uten alvorlig sykdom Ufrivillig vekttap Diabetes: Diabetes: Diabetes type 1Diabetes type 2Svangerskapsdiabetes Hjerte- og karhelse: Hjerte- og karhelse: Høyt kolesterolHøyt blodtrykkMetabolsk syndrom Revmatiske lidelser - revmatisme: Revmatiske lidelser: Leddgikt – fibromyalgi – psoriasis – artrose m.m.Urinsyregikt Lavt stoffskifte Lavt stoffskifte Nyresykdom Nyresykdom Graviditet Graviditet "Finner du ikke ditt problem eller målsetting på listen?" Få gratis vurderingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Ta test for anbefalt ernæringsfysiolog Ofte stilte spørsmål om kostveiledning fra kostveileder Hva er kostholdsveiledning hos kostholdsveileder? Kostholdsveiledning innebærer individuell oppfølging fra autorisert klinisk ernæringsfysiolog med fokus på å løse konkrete utfordringer. Du får hjelp til å forstå hva som påvirker din situasjon og hvilke tiltak som gir effekt. Veiledningen tilpasses din hverdag og dine mål. Målet er endringer som fungerer over tid. Hvilke problemstillinger kan dere hjelpe med gjennom kostholdsveiledning? Vi hjelper med et bredt spekter av ernæringsrelaterte utfordringer, blant annet vektnedgang, mage- og tarmplager, spiseforstyrrelser, sykdom, lavt energinivå og prestasjon. Veiledningen tilpasses den enkelte problemstillingen. Mange har også flere utfordringer samtidig. Dette tas hensyn til i oppfølgingen. Hvordan jobber dere med kostholdsveiledning i praksis? Vi starter med å kartlegge din situasjon, symptomer og mål. Deretter prioriterer vi tiltak som gir effekt for deg. Du tester dette i praksis, og vi justerer underveis. Dette gir en strukturert og målrettet prosess. Hvordan tilpasses kostholdsveiledningen til meg? Veiledningen tar hensyn til livssituasjon, rutiner, preferanser og hva som er realistisk for deg. Tiltakene skal fungere i praksis, ikke bare i teorien. Du er aktivt med i prosessen og påvirker hva som gjøres. Dette gir bedre gjennomføring og bedre resultat. Hva er forskjellen på kostholdsveiledning og en ferdig kostholdsplan? Kostholdsveiledning er en prosess der tiltak utvikles og justeres over tid, mens en kostholdsplan er ett av flere verktøy som kan brukes i denne prosessen. Du får ikke en standard løsning, men oppfølging tilpasset deg. Planen utvikles ved behov. Dette gir mer fleksible og varige resultater. Må jeg følge en streng diett eller vanskelige regler? Nei, vi jobber ikke med rigide dietter eller unødvendige restriksjoner. Målet er å finne løsninger som fungerer i din hverdag. Tiltakene skal være realistiske å gjennomføre over tid. Dette gir bedre etterlevelse og effekt. Kan dere hjelpe hvis jeg har flere utfordringer samtidig? Ja, mange har flere problemstillinger som påvirker hverandre, for eksempel vekt, mageplager og sykdom. Vi tilpasser veiledningen slik at alle relevante faktorer tas hensyn til. Tiltakene prioriteres etter hva som gir størst effekt. Dette gir en mer helhetlig oppfølging. Hvordan vet jeg hvilken kostholdsveileder jeg bør velge? Du kan velge basert på problemstilling og hva du ønsker hjelp med. Alle våre ernæringsfysiologer har høy kompetanse, men med ulike styrker. Riktig match kan gjøre oppfølgingen mer treffsikker. Du kan også få hjelp til å velge. Er det klinisk ernæringsfysiolog som gir kostholdsveiledningen? Ja, du får oppfølging fra autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med spesialisert kompetanse på ernæring og behandling. Veiledningen er faglig forankret og tilpasset din situasjon. Dette gir en trygg og kvalitetssikret oppfølging. Hvordan kommer jeg i gang med kostholdsveiledning? Du kan enkelt bestille time via nettsiden og velge den ernæringsfysiologen som passer best for deg. Du får rask tilgang til oppfølging tilpasset din situasjon. Målet er å gjøre det enkelt å komme i gang. Du får tydelig retning fra første time. #### Kristiansand – klinisk ernæringsfysiolog | Videotime | Kostholdsveiledning Klinisk ernæringsfysiolog i Kristiansand- hjelp via videotime Søker du etter ernæringsfysiolog i Kristiansand? Hos Klinikk Kostholdsendring kan du få hjelp på video av en autorisert klinisk ernæringsfysiolog med erfaring og spisskompetanse innen problemstillingen din. Det store fagmiljøet vårt gjør at du kan velge behandler ut fra kompetansen du trenger, samtidig som konsultasjonen gjennomføres enkelt hjemmefra. Bestill videotime Uforpliktende samtale Finn riktig ernæringsfysiolog når du bor i Kristiansand Teamet vårt består av kliniske ernæringsfysiologer med erfaring og spisskompetanse innen forskjellige fagområder. Med videotime kan du velge behandler ut fra hva du ønsker hjelp med, uten at geografisk avstand begrenser hvilken kompetanse du får tilgang til. Ta test for anbefalt personell Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonTime på klinikkFrida Van MegenLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omI permisjonVideokonsultasjonTime på klinikkIselin Schjelle HolenSe alle medarbeidere Våre ernæringsfysiologer har mellom seg bred kompetanse Når du bestiller videotime fra Kristiansand, får du tilgang til et fagmiljø med kompetanse innen mange ulike ernæringsrelaterte problemstillinger. Det gjør at oppfølgingen kan tilpasses både konkrete helseutfordringer og mer sammensatte behov. Mage og fordøyelse Irritabel tarm Syndrom (IBS)Innflamatorisk tarmsykdom (IBD) Vekt og forhold til mat Varig vektnedgang (overvekt)Overspisingslidelse (BED)Spiseforstyrrelser Trening og prestasjon Lav energitilgjengelighet (REDs)IdrettsernæringStyrke og muskelmasse >> Se alle problemstillinger Hvorfor velge Klinikk Kostholdsendring fra Kristiansand? Autoriserte kliniske ernæringsfysiologer – et minium hos oss Få hjelp av autorisert helsepersonell med femårig utdanning og mastergrad, kombinert med relevant erfaring og spisskompetanse. Les litt mer Vi tar oss av alle detaljer – ingen registrering eller matlister Du slipper å leve etter regler rundt næringsstoffer og tall. Vi utformer planen og gjør det enkelt for deg. Les litt mer Hjelp på timesbasis, ingen pakkeløsning eller binding Vårt team av ernæringsfysiologer tilpasser hjelp og oppfølging til hver enkelt – med hensyn til problemstilling og økonomi. Les litt mer Videotime med ernæringsfysiolog når du bor i Kristiansand Videotime med ernæringsfysiolog når du bor i Kristiansand Konsultasjonen gjennomføres via en sikker videoløsning direkte i nettleseren. Du kan dermed få individuell kostholdsveiledning hjemmefra og velge ernæringsfysiolog etter fagkompetanse fremfor geografisk avstand.Møtelenken sendes på e-post. Du trenger ingen nedlasting eller registrering, og under konsultasjonen kan dere dele skjerm og arbeide sammen med relevante tiltak og informasjon. Vi kan din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling. Fra problem til konkrete prioriteringer i første time Første konsultasjon varer 60 minutter. Ernæringsfysiologen setter seg inn i hva du ønsker hjelp med, kostholdet ditt og relevante forhold ved helse og hverdag. Sammen vurderer dere hva som bør prioriteres først.Målet er at du allerede etter første time skal vite hvilke endringer som er viktigst å starte med, og hvordan du kan begynne å gjennomføre dem.Du trenger ikke føre kostdagbok eller gjøre andre forberedelser før timen. Eventuell videre oppfølging tilpasses behovet ditt. Pris for privat ernæringsfysiolog – videotime fra Kristiansand Første time: fra kr 1 450 ved direktebestilling 60min kontroll kr.1350,-30min kontroll kr.750,- Du betaler kun for hjelpen du bruker – uten abonnement, forhåndsbetaling eller binding. Videre oppfølging tilpasses behovet ditt, og du bestemmer selv om du ønsker flere timer. Ingen forpliktelser – vår oppgave å gjøre samarbeid verdifullt Betaling etter timeGratis avbestilling inntil 36t Bestill time Full prisliste Vil du avklare behovet ditt først? Hvis du er usikker på hvilken ernæringsfysiolog du bør velge, kan du bestille en gratis 15 minutters kartleggingssamtale. Du får hjelp til å avklare hva du ønsker hjelp med og hvilken ernæringsfysiolog som har relevant kompetanse. Bestill telefonsamtale Kostholdsveiledning fra Kristiansand – tilpasset livet du lever Gode kostholdsendringer må både være faglig relevante og mulige å gjennomføre. Derfor tar ernæringsfysiologen utgangspunkt i problemstillingen din, helsen, matvanene og hverdagen før dere bestemmer hva som bør prioriteres.Vi legger ikke automatisk opp til strenge dietter, kaloritelling eller lange lister over mat du bør unngå. Målet er å finne de endringene som har størst betydning, samtidig som kostholdet fortsatt skal fungere i hverdagen.Noen trenger noen få målrettede justeringer. Andre kan ha nytte av tettere oppfølging eller en individuelt utarbeidet kostholdsplan. Dette vurderes ut fra behovet ditt. Våre veiledningsfaser Bestill videotime fra Kristiansand med klinisk ernæringsfysiolog Du betaler kun for hjelpen du trenger – ingen binding eller skjulte kostnader. Bestill time Priser Mangler du tilgang på ernæringsfysiolog dyktig på din utfordring? Kliniske ernæringsfysiologer er den eneste yrkesgruppen med en beskyttet tittel som krever autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for Helsepersonell.Helsedirektoratet anbefaler å ha 1 klinisk ernæringsfysiolog per 10 000 innbyggere i samtlige norske kommuner. Dit er det fremdeles en vei å gå. Derfor tilbyr vi våre tjenester på nett for alle i Norge, inkludert i Kristiansand. Spisskompetanse og tilgjengelighet Hos oss får du tilgang til ernæringsfysiologer med erfaring fra både spesialisthelsetjeneste og privat oppfølging. Vår samlede kompetanse dekker blant annet tarmplager, overspising, underernæring, vektnedgang, kosthold ved diabetes, hjerte- og karsykdommer og idrettsprestasjon. Vi følger faglige retningslinjer, men tilpasser alltid anbefalingene til ditt liv og dine utfordringer.I Kristiansand møter mange på barrierer knyttet til tilgjengelighet, særlig når de bor utenfor sentrum eller har en hektisk timeplan. Med vår videobaserte tjeneste får du hjelp uavhengig av bosted – fra Flekkerøy til Søm – og du slipper å bruke tid på transport og venting. Veiledningen skjer på dine vilkår, med respekt for livet du lever. Ingen henvisning fra fastlege nødvendig Du trenger ikke gå via fastlege eller søke gjennom helsenorge for å få time hos oss. Tilbudet er privat, men likevel prisgunstig og tilgjengelig – og det åpner for at du selv kan bestemme når og hvordan du vil ha hjelp. Mange i Kristiansand går i lang tid med symptomer som kunne vært lindret gjennom strukturert kostholdsveiledning, nettopp fordi de tror de må “kvalifisere” til hjelp.Hos oss kan du bestille direkte. Du slipper ventetid, og møter en fagperson som lytter og samarbeider med deg for å lage en realistisk plan. For mange er det en stor lettelse å få hjelp uten å måtte gå veien om utredning eller henvisning først. Tilpasset oppfølging - du betaler kun for avholde timer Vi tilbyr fleksibel oppfølging uten faste program eller pakker. Noen ønsker én enkelt samtale for å få oversikt og avklaring, mens andre har behov for jevnlig kontakt over tid. Du velger selv, og vi bygger opp veiledningen basert på dine mål og hvordan livet ditt faktisk ser ut i Kristiansand.Det kan handle om vektnedgang, prestasjon, symptomer fra tarmen, stressrelatert spising eller tilpasning til sykdom. Vi kartlegger sammen, setter konkrete mål, og legger opp et forløp du føler deg trygg på. Hos oss får du faglig støtte uten press – bare relevant og realistisk hjelp. Slik fungerer videokonsultasjon Videotimene foregår gjennom en sikker, nettbasert løsning uten krav til innlogging eller installasjon. Du får tilsendt en lenke på e-post før samtalen. Du bestemmer selv om du ønsker å bruke kamera, og timen varer opptil 60 minutter.Flere i Kristiansand beskriver det som en stor fordel å kunne sitte hjemme – i ro, uten stress og med mulighet til å være mer åpen og konsentrert. Vi legger til rette for en trygg og effektiv samtale, der du får like mye igjen for tiden som om du møtte opp fysisk. Alt skjer i ditt tempo, med vår støtte – der du er. Helsepersonell med erfaring og spisskompetanse Hos Klinikk Kostholdsendring møter du kun autoriserte kliniske ernæringsfysiologer. Det innebærer krav til blant annet faglig forsvarlighet, journalføring og taushetsplikt.Alle har minst femårig universitetsutdanning med mastergrad. I tillegg har teamet mange års erfaring og spisskompetanse innen ulike ernæringsrelaterte sykdommer og problemstillinger. Ofte stilte spørsmål om ernæringsfysiolog i Kristiansand Hvordan kan jeg få hjelp fra ernæringsfysiolog i Kristiansand? Du kan få hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog via videotime, uansett hvor i Kristiansand du bor. Du bestiller enkelt time på nett og gjennomfører konsultasjonen hjemmefra eller der det passer deg. Dette gir deg tilgang til faglig oppfølging uten ventetid eller reise. Du får samme kvalitet som ved fysisk oppmøte. Er videotime med ernæringsfysiolog like bra som fysisk oppmøte? Ja, mange opplever videotime som like personlig og effektivt som fysisk oppmøte. Samtalen foregår som en vanlig konsultasjon med kartlegging, råd og oppfølging. Du får individuell veiledning tilpasset din situasjon. Dette gjør det enkelt å få hjelp i hverdagen. Hva kan jeg få hjelp med fra ernæringsfysiolog i Kristiansand? Du kan få hjelp med blant annet mageplager, vektnedgang, sykdom, lav energi og prestasjon. Veiledningen tilpasses din problemstilling og dine mål. Mange har flere utfordringer samtidig, og dette tas hensyn til i oppfølgingen. Målet er løsninger som gir effekt i praksis. Kostholdsendring - digitalt i Kristiansand Du trenger ikke møte opp fysisk for å få profesjonell kostholdsveiledning. Fra hele Kristiansand – enten du bor i sentrum, på Lund eller i Randesund – kan du få støtte og konkrete råd direkte hjem. Vi hjelper deg å finne veien videre med trygghet og faglig forankring. #### Lavt stoffskifte – kostholdsveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Lavt stoffskifte – kostveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning for lavt stoffskifte og tilhørende utfordringer fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet uten umulige dietter og nei-mat-lister. Strategi og kostplan utvikles i samarbeid med deg – og er basert på dine nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljene – slik at du slipper kostregistrering, telling og veiing. Kom i gang med målrettet hjelp for økt overskudd, vektendring og bedre fordøyelse. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på lavt stoffskifte Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenSe alle medarbeidere Kosthold ved lavt stoffskifte – vi hjelper deg Kosthold ved lavt stoffskifte – vi hjelper deg Våre kliniske ernæringsfysiologer har femårig profesjonsutdanning i ernæring inkludert mastergrad fra universitet, og solid erfaring med kosthold og symptomhåndtering ved lavt stoffskifte. Vi hjelper deg forstå hvordan mat, livsstil og medisinsk behandling kan spille sammen for bedre energi, stabil vekt og mindre plager i hverdagen. Mer energi og mindre plager med personlig veiledning: Mer energi i hverdagen: Mange med hypotyreose har vedvarende symptomer som tretthet, lavt energinivå, kuldefølelse og hjernetåke – også med behandling. Energi og symptombelastning påvirkes ikke bare av TSH, men også av energiinntak, måltidsrytme, makronæringsstoffer og mikronæringsstatus.For lavt energiinntak eller ubalansert kosthold kan øke stressrespons og redusere konverteringen av T4 til aktivt T3. Med målrettede kostholdsgrep kan du støtte energiproduksjon, stabilisere blodsukker og redusere symptomer. Vekt og lavt stoffskifte – en strategi som faktisk fungerer: Mestre vektnedgang: Vekt ved lavt stoffskifte er mer komplekst enn “kalorier inn og ut”. Lavere forbrenning, endringer i kroppen og væskeretensjon gjør at mange opplever at ingenting fungerer.Strenge dietter kan ofte gjøre situasjonen verre ved å senke forbrenningen og redusere muskelmasse. Derfor handler det ikke om å spise minst mulig – men riktig for din kropp.Vi gjør konkrete beregninger av energibehov og forbrenning tilpasset lavt stoffskifte, og finner et nivå på matinntak som gir vektnedgang uten å tappe kroppen for energi. Du får en tydelig og gjennomførbar strategi som faktisk fungerer i praksis. Bedre fordøyelse og mindre mageplager: Bedre fordøyelse: Lavt stoffskifte kan gi treg mage, forstoppelse og oppblåsthet. Dette kan igjen påvirke både næringsopptak, appetitt og energinivå.Hva som hjelper varierer fra person til person. For mye fiber, feil matvalg eller uheldig måltidsrytme kan i noen tilfeller forverre plagene.Vi tilpasser kostholdet slik at det støtter fordøyelsen din – med riktig balanse av fiber, væske, aktivitet og måltidsmønster. Målet er mindre ubehag og en mage som fungerer bedre i hverdagen. Næringsstoffer og samspill mellom mat og medisiner: Mat og medisin: Næringsstoffer som jod, selen, jern og sink er viktige for stoffskiftet. Samtidig kan både for lite og for mye påvirke kroppen negativt, spesielt ved autoimmune tilstander.Mange er heller ikke klar over at kaffe, jern, kalsium og enkelte kosttilskudd kan redusere opptaket av stoffskiftemedisin dersom det tas samtidig.Med enkle justeringer i hva du spiser og når du tar medisiner og tilskudd, kan du få bedre effekt av behandlingen og mer stabile nivåer. RED-S, trening og lavt stoffskifte – trening og restitusjon: Trening, mat og stoffskifte: Symptomer på lavt stoffskifte overlapper ofte med det vi ser ved relativ energimangel (RED-S), som også kan gi lav energi, dårlig restitusjon og stagnasjon i vekt og prestasjon.Mange spiser rett og slett for lite i forhold til aktivitetsnivået. Det kan påvirke forbrenning, hormoner og effekten av både trening og behandling.Vi kartlegger energiinntak og belastning før vi gjør endringer, slik at tiltakene faktisk gir fremgang – ikke mer stress for kroppen. Vektnedgang ved lavt stoffskifte - en menneskelig strategi Vennligst godta marketing, statistics-informasjonskapsler for å se denne videoen. Daglig Leder og klinisk ernæringsfysiolog i Kostholdsendring Helge Andreas Felberg på NRK for å veilede Ronny Brede Aase i «Eit Feit Liv» (jobbet da på Nimi). Vennligst godta marketing, statistics-informasjonskapsler for å se denne videoen. Studio Vektnedgang hvor vi prater om vektnedgang ved overvekt og fedme. Til stede i panelet er fra v. Christian Lyckander, Katrine Pettersen, Helge Andreas Felberg (daglig leder). Våre 11 viktigste prioriteringer i hjelp ved lavt stoffskifte Våre 11 viktigste prioriteringer i hjelp ved lavt stoffskifte Vi målretter kostholdstiltak til din diagnose, din behandling og din hverdag – ikke generelle råd eller rigide dietter. Ernæringen tilpasses for å støtte stoffskiftet og den medisinske behandlingen, samtidig som vi jobber målrettet med vanlige utfordringer som vektøkning, mageplager,slitenhet eller dårlig treningsrespons. Veiledning tilpasses dine behov og vi tar ansvar for alle detaljer som næringsstoffer, kalorier, timing- og sammensetning av måltider, slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Les om våre viktigste kostholdsprioriteringer ved lavt stoffskifte – sammen velger vi tiltak som gir mest effekt og er realistiske å gjennomføre. Vi målretter kostholdstiltak til din diagnose, din behandling og din hverdag – ikke generelle råd eller rigide dietter. Ernæringen tilpasses for å støtte stoffskiftet og den medisinske behandlingen, samtidig som vi jobber målrettet med vanlige utfordringer som vektøkning, mageplager,slitenhet eller dårlig treningsrespons. Veiledning tilpasses dine behov og vi tar ansvar for alle detaljer som næringsstoffer, kalorier, timing- og sammensetning av måltider, slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Les om våre viktigste kostholdsprioriteringer ved lavt stoffskifte – sammen velger vi tiltak som gir mest effekt og er realistiske å gjennomføre. 1. Kartlegging av behandling, symptomer og hva som påvirker deg 1. Kartlegging av plager Før vi anbefaler kostholdstiltak, gjør vi en grundig kartlegging av din diagnose, behandling og hva du faktisk opplever i hverdagen. Ved lavt stoffskifte har medisinering, dosering og tidspunkt for inntak stor betydning for energinivå, forbrenning og symptomer – og dette påvirker også hvordan kostholdstiltak fungerer for deg.Vi ser på relevante blodprøver og tar hensyn til legens vurderinger, slik at kostholdsveiledningen tilpasses din hormonstatus og behandling. I tillegg kartlegger vi faktorer som kosthold, fysisk aktivitet, søvn og stress, samt eventuelle tilleggstilstander som kan påvirke både stoffskiftet og hvordan kroppen responderer på tiltak.Målet er å få et helhetlig bilde av din situasjon, slik at vi kan prioritere riktige tiltak fra start – tilpasset deg og med fokus på best mulig effekt og realistisk gjennomføring. 2. Riktig energiinntak – verken for lite eller for mye 2. Riktig energiinntak Ved lavt stoffskifte opplever mange at kroppen bruker mindre energi enn før, samtidig som energinivået er lavt. Dette gjør det ekstra krevende å finne riktig balanse i kostholdet. Mange ender enten med å spise for lite i et forsøk på å gå ned i vekt, eller for mye fordi kroppen føles tung, sultsignaler er endret eller energinivået er lavt.For lite mat kan forsterke tretthet, redusere muskelmasse og gjøre at kroppen “skruer ned” forbrenningen ytterligere. Det kan også påvirke hvordan kroppen utnytter stoffskiftemedisinen og bidra til dårligere fremgang – både på energi, trening og vekt. Samtidig vil et for høyt energiinntak gjøre det vanskeligere å regulere vekten og oppleve fremgang.Derfor jobber vi målrettet med å finne et energiinntak som gir kroppen nok drivstoff til å fungere bedre i hverdagen, samtidig som det tilpasses dine mål – enten det handler om økt energi, bedre respons på trening eller varig vektnedgang. Dette danner grunnlaget for at resten av kostholdstiltakene skal fungere best mulig. 3. Proteininntak for metthet, muskelmasse og energi 3. Protein styrker kroppen Ved lavt stoffskifte er kroppen mer utsatt for å miste muskelmasse, blant annet fordi forbrenningen er lavere og kroppens evne til å bygge og vedlikeholde muskler kan være redusert. Dette gjelder spesielt ved lavt energiinntak eller uregelmessige måltider, og kan over tid påvirke både styrke, funksjon og energinivå i hverdagen.Protein er avgjørende for å bevare og bygge muskelmasse, men spiller også en viktig rolle for metthet og stabil energi gjennom dagen. I tillegg er proteiner byggesteiner for en rekke prosesser i kroppen, inkludert enzymer og hormoner som er involvert i kroppens stoffskifte. For mange gjør et riktig tilpasset proteininntak det lettere å håndtere sult, redusere småspising og stå mer stødig i kostholdsendringer.Vi tilpasser både hvor mye protein du trenger og hvordan det fordeles gjennom dagen, basert på din situasjon og dine mål. Samtidig tar vi ansvar for detaljene, slik at du slipper å forholde deg til gram, beregninger og sammensetning i praksis. Fokus er alltid på løsninger som fungerer i hverdagen og er realistiske å gjennomføre over tid. 4. Karbohydrater tilpasset energinivå og stabilt blodsukker 4. Karbo strategi Karbohydrater er kroppens viktigste og mest tilgjengelige energikilde, spesielt for hjernen og nervesystemet. Ved lavt stoffskifte, hvor energinivået ofte allerede er lavt, vil et for lavt inntak av karbohydrater kunne forsterke tretthet, redusere konsentrasjon og gjøre det vanskeligere å fungere godt i hverdagen.Samtidig ser vi at mange enten reduserer karbohydrater for mye i et forsøk på å gå ned i vekt, eller har et inntak som gir store svingninger i blodsukker og energi. For lite karbohydrater kan bidra til at kroppen øker stressresponsen og påvirker hvordan stoffskiftet fungerer, mens et lite tilpasset inntak kan gi mer ustabil energi gjennom dagen.Vi jobber derfor med å tilpasse både mengde og type karbohydrater ut fra dine behov, ditt energinivå og din hverdag. Målet er en jevnere energiforsyning, bedre toleranse for fysisk og mental belastning, og et kosthold som oppleves stabilt og forutsigbart. 5. Fett – riktig mengde og kvalitet for hormoner og funksjon 5. Fett og hormoner Fett er en viktig del av kostholdet, og spiller en sentral rolle for kroppens hormonbalanse og opptak av næringsstoffer. Ved lavt stoffskifte ser vi ofte at mange reduserer fettinntaket i et forsøk på å kontrollere vekten, men for lite fett kan bidra til økt tretthet og påvirke kroppens hormonelle system negativt.Selv om stoffskiftehormonene ikke lages av fett, er de avhengige av at kroppen har tilstrekkelig energi og en stabil hormonbalanse for å fungere best mulig. Fett er også nødvendig for opptak av fettløselige vitaminer som A, D, E og K, som har betydning for både stoffskifte og generell helse.Vi jobber derfor med å sikre riktig mengde fett, samtidig som vi tilpasser kvaliteten på fettkildene til dine behov. Dette handler ikke bare om hva du spiser, men hvordan kostholdet settes sammen over tid for å støtte kroppen best mulig. Vi ansvar for detaljene i kostholdet, slik at du slipper å forholde deg til vurderinger og sammensetning i praksis.  6. Mikronæringsstoffer som støtter stoffskiftet 6. Avgjørende vitaminer Flere vitaminer og mineraler spiller en viktig rolle i hvordan stoffskiftehormonene fungerer i kroppen. Dette gjelder særlig jod, selen, jern, sink og vitamin D. Både for lite og for mye av disse næringsstoffene kan påvirke produksjon, aktivering og effekt av stoffskiftehormonene – og dermed også energinivå og symptomer.For eksempel er jod nødvendig for å danne stoffskiftehormonene T3 og T4, mens selen bidrar til å omdanne T4 til den aktive formen T3 i kroppen. Jern og sink er viktige både for produksjon av stoffskiftehormoner og for hvordan cellene responderer på dem. Vitamin D har betydning for immunregulering, særlig ved autoimmune tilstander som påvirker stoffskiftet. I tillegg kan næringsstoffer som vitamin B12 og magnesium påvirke energi, muskelfunksjon og nervesystem.Vi vurderer kostholdet ditt helhetlig og ser dette i sammenheng med blodprøver og legens vurderinger der det er relevant. Målet er å sikre riktige nivåer som støtter stoffskiftehormonene – ikke mest mulig – og å unngå både mangler og unødvendige tilskudd.Der det er mulig, jobber vi for å dekke behovet gjennom mat. Samtidig tar vi ansvar for detaljene og veileder deg på en måte som er praktisk gjennomførbar i hverdagen, uten at du trenger å forholde deg til enkeltnæringsstoffer i praksis. 7. Mat og medisiner – viktig for stabilt stoffskifte 7. Mat og medisiner Hvordan du tar stoffskiftemedisinen i forhold til mat, drikke og tilskudd har betydning for hvor godt medisinen tas opp i kroppen. Dette påvirker igjen nivåene av stoffskiftehormonene, og dermed hvor stabil effekt du opplever av behandlingen.For eksempel kan kaffe, te og enkelte næringsstoffer som jern og kalsium redusere opptaket dersom det tas samtidig med medisinen. Også måltider kan påvirke hvor raskt medisinen tas opp, noe som kan gi variasjon i energi og symptomer gjennom dagen.Vi hjelper deg med å tilpasse dette på en måte som gir best mulig effekt av behandlingen, samtidig som det fungerer i din hverdag. Målet er en mer stabil respons på stoffskiftehormonene uten at det oppleves komplisert eller krevende. 8. Fordøyelsesplager ved lavt stoffskifte 8. Fordøyelsesplager Ved lavt stoffskifte opplever mange en tregere mage og fordøyelse. Dette kan gi plager som forstoppelse, oppblåsthet og ubehag, og henger sammen med at tarmens bevegelser ofte går saktere.Når fordøyelsen fungerer dårligere, kan det også påvirke opptaket av næringsstoffer som er viktige for både energi og hvordan stoffskiftehormonene fungerer i kroppen. I tillegg kan mageplager gjøre det vanskeligere å spise regelmessig og følge et kosthold som gir god effekt over tid.Vi jobber målrettet med å bedre mage–tarm-funksjonen gjennom tilpasning av måltidsstruktur, fiberinntak, væske og sammensetning av kostholdet. Tiltakene tilpasses dine symptomer og hva du faktisk tåler og får til i hverdagen.Vi ansvar for detaljene slik at du kan få en mage som fungerer bedre og et kosthold som er mulig å følge over tid. 9. Hjelp til varig vektnedgang ved lavt stoffskifte 9. Varig vektnedgang Mange opplever vektøkning ved lavt stoffskifte, særlig i perioder hvor behandlingen ikke er optimalt regulert. Dette henger sammen med flere faktorer som lavere forbrenning, redusert energinivå, mindre fysisk aktivitet og i noen tilfeller væskeretensjon. Samtidig er det viktig å være tydelig på at reduksjonen i forbrenning for de fleste er relativt moderat, og at vektutviklingen ofte påvirkes av flere forhold enn stoffskiftet alene.Dette betyr at vektnedgang absolutt er mulig, men det krever en strategi som tar hensyn til hvordan kroppen faktisk fungerer. Mange har erfaring med strenge dietter som gir lite effekt over tid, og som samtidig kan føre til økt sult, lavere energi, mer mageplager og dårligere gjennomføring.Vi jobber derfor målrettet med å finne et tilpasset og gjennomførbart energiunderskudd, basert på din situasjon og dine behov. Vi tar ansvar for beregninger og detaljer, og samarbeider med deg om en praktisk struktur som er enkel å følge i hverdagen.Målet er en mer forutsigbar utvikling over tid, med løsninger som støtter energinivå, magefunksjon og effekt av stoffskiftehormonene – uten unødvendig belastning eller rigide opplegg. 10. Risiko for RED-S ved lavt stoffskifte og hvordan vi vurderer dette 10. REDs & stoffskifte I noen tilfeller kan lavt energiinntak over tid påvirke kroppen mer enn man er klar over. Dette omtales ofte som RED-S (Relative Energy Deficiency in Sport), og handler om at kroppen får for lite energi i forhold til behovet. Dette kan påvirke blant annet stoffskiftehormonene, energinivå, beinhelse, hormonfunksjon og prestasjon.Hos personer med lavt stoffskifte ser vi at dette kan være særlig relevant dersom man kombinerer lavt energiinntak, fokus på vektreduksjon eller høyt aktivitetsnivå. I slike situasjoner kan kroppen få for lite energi til å opprettholde normale funksjoner, noe som igjen kan forsterke symptomer som tretthet, lavt energinivå og redusert fremgang.Vi vurderer derfor alltid energibalanse, kosthold, aktivitetsnivå og relevante symptomer som en del av helheten. Dette kan også inkludere forhold som menstruasjon (hos kvinner), beinhelse og eventuelle blodprøver i samarbeid med lege.Målet er å sikre at kosthold og tiltak støtter både stoffskiftehormonene og kroppens øvrige funksjoner, slik at du får best mulig effekt av behandlingen – uten at kroppen over tid havner i underskudd. 11. Tretthet og lavt energinivå ved lavt stoffskifte 11. Tretthet & slitenhet Tretthet og lavt energinivå er blant de vanligste plagene ved lavt stoffskifte. Dette henger sammen med at kroppen produserer og bruker energi mer effektivt når stoffskiftehormonene er i balanse, og at selv mindre forstyrrelser kan påvirke hvordan du opplever energi i hverdagen.Samtidig ser vi at energinivået også påvirkes av hvordan kostholdet er satt sammen. For lite mat, ubalanse mellom næringsstoffer eller mangler på viktige vitaminer og mineraler kan forsterke trettheten ytterligere. For eksempel er karbohydrater viktige for rask tilgjengelig energi, protein bidrar til mer stabil energi gjennom dagen, og næringsstoffer som jern, vitamin B12 og magnesium har betydning for kroppens energiproduksjon og funksjon.Vi jobber derfor helhetlig med å tilpasse kostholdet slik at det støtter stoffskiftehormonene og kroppens evne til å produsere og bruke energi. Dette innebærer riktig energiinntak, hensiktsmessig sammensetning av måltider og tilstrekkelig næringsdekning.Samtidig tar vi ansvar for detaljene og veileder deg på en måte som gjør det praktisk gjennomførbart i hverdagen. Målet er et mer stabilt energinivå og bedre funksjon over tid – uten at tiltakene blir unødvendig kompliserte eller belastende. Vi tror på en helhetlig og individuell tilnærming til støtte for stoffskifte og parallelle utfordringer – der både helse, trivsel og resultater ivaretas. Vårt mål er at du skal oppnå en god hverdag  – uten stress, skyldfølelse eller rigiditet. Persontilpasset kosthold for helseplager knyttet til lavt stoffskifte Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med god og trygg erfaring innen hypotyreose, vekt og fysisk overskudd. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time for hjelp med lavt stoffskifte fra ernæringsfysiolog Få kostveiledning for lavt stoffskifte med målrettet veiledning – ingen skjulte kostnader eller helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for lavt stoffskifte Hvordan kan kostholdsveiledning hjelpe ved lavt stoffskifte? Kostholdsveiledning tilpasses for å støtte energinivå, vekt og symptomer som ofte følger lavt stoffskifte. Du får hjelp til å prioritere tiltak som gir effekt i din situasjon. Veiledningen tar hensyn til både diagnose og hverdagsliv. Målet er bedre funksjon og mer stabil hverdag. Hvordan jobber dere med kosthold ved lavt stoffskifte i praksis? Vi starter med å kartlegge symptomer, kosthold og hva som påvirker energinivå og vekt. Deretter identifiserer vi tiltak som er relevante for deg og din situasjon. Du tester dette i praksis, og vi justerer underveis. Dette gir en mer målrettet tilnærming enn generelle råd. Kan kosthold påvirke symptomer som lav energi og tretthet? Ja, kosthold kan ha betydning for energinivå og hvordan du fungerer i hverdagen. Vi jobber med å tilpasse måltidsstruktur og næringsinntak for å støtte stabil energi. Tiltakene tilpasses det du faktisk klarer å gjennomføre. Målet er mer overskudd over tid. Hvordan kan dere hjelpe med vektnedgang ved lavt stoffskifte? Vi jobber med kosthold som tar hensyn til både energibehov og hormonelle forhold. Tiltakene tilpasses slik at de er realistiske å gjennomføre i din hverdag. Fokus er på løsninger som gir effekt over tid, ikke raske dietter. Dette gir bedre forutsetninger for varig endring. Kan kosthold hjelpe ved mageplager og forstoppelse ved lavt stoffskifte? Ja, vi tilpasser kostholdet for å redusere mageplager som forstoppelse og ubehag. Dette kan innebære justering av måltidsmønster og matvalg. Tiltakene tilpasses dine symptomer og toleranse. Målet er bedre fordøyelse og mindre plager. Må jeg følge en spesiell diett ved lavt stoffskifte? Nei, det finnes ikke én diett som passer for alle med lavt stoffskifte. Vi tilpasser kostholdet individuelt basert på dine behov og symptomer. Målet er å finne det som fungerer for deg. Dette gir en mer realistisk og effektiv tilnærming. Hvordan skiller deres veiledning seg fra generelle råd om lavt stoffskifte og kosthold? Generelle råd tar ikke hensyn til dine spesifikke utfordringer. Vi jobber individuelt og tilpasser tiltakene til din situasjon. Du får hjelp til å prioritere det som gir effekt for deg. Dette gir en mer presis og relevant oppfølging. Kan dere hjelpe hvis jeg allerede bruker medisiner for lavt stoffskifte? Ja, kostholdsveiledning tilpasses din medisinske behandling og situasjon. Målet er å støtte kroppen best mulig i tillegg til medisiner. Vi tar hensyn til hvordan du responderer og justerer tiltakene deretter. Dette gir en helhetlig tilnærming. Er det klinisk ernæringsfysiolog som gir veiledningen? Ja, du får oppfølging fra autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med spesialisert kompetanse på ernæring og sykdom. Veiledningen er faglig forankret og tilpasset din situasjon. Dette gir trygg og kvalitetssikret oppfølging. Hvordan kommer jeg i gang med kostholdsveiledning ved lavt stoffskifte? Du kan enkelt bestille time via nettsiden og få oppfølging tilpasset din situasjon. Sammen jobber dere strukturert med tiltak som gir effekt. Du får tydelig retning og hjelp til å gjennomføre endringer. Målet er bedre energi, mindre symptomer og en mer stabil hverdag. Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? Vi ser på kosthold, symptomer og livsstil. Målet er å bedre blodsukker og forebygge følgesykdommer.Kartlegging av matvaner, symptomer og mål.Vurdering av fysiologiske behov og blodsukkerkontroll.Identifisering av tiltak som gir best effekt.Tilbud om skreddersydd plan dersom det er aktuelt.👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Oppfølging og videre prosess: Oppfølging gir trygghet og fremgang.Vi vurderer effekt og justerer tiltak underveis.Vi hjelper deg å bygge gode vaner.Vi samarbeider med fastlege eller annet helsepersonell ved behov. Kostholdsplan for diabetes type 2: En plan kan hjelpe deg med å få struktur og støtte blodsukkerkontroll.Utformes sammen med ernæringsfysiologen.Tilpasses helse, mål og preferanser.Praktiske løsninger for varig endring.Fokus på effekt og mestring i hverdagen.👉 Les om skreddersydd kostholdsplan Kostholdsveiledning for din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Mer om stoffskifte og kosthold DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseLes mer i vårt artikkelbibliotekLes mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Vektnedgang etter fødsel: Ernæringsråd for nybakte mødreHjelp til å gå ned i vekt – Når bør du kontakte lege eller ernæringsfysiolog?Lavkarbodiett for vektnedgang: Er det løsningen? Les mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Vektnedgang etter fødsel: Ernæringsråd for nybakte mødreHjelp til å gå ned i vekt – Når bør du kontakte lege eller ernæringsfysiolog?Lavkarbodiett for vektnedgang: Er det løsningen? #### Ledig stilling | Klinisk ernæringsfysiolog Ledig stilling - klinisk ernæringsfysiolog Ønsker du å jobbe med oss?Vi poster ledige stillinger og tar i mot åpne søknader. Bedrift med ernæring og tverrfaglighet satt i sentrum Engasjer deg med kollegaer som er opptatt av kosthold og livsstil som behandling. Utvide ditt kollegial med mange kliniske ernæringsfysiologer Sammen vokser vi faglig, terapeutisk og kollegialt for å løfte kosthold- og aktivitetsmedisin. Fleksibel arbeidstid og velg mellom kontor i Oslo eller via nett Vi er opptatt av at du skal trives i rollen og kunne bestemme mest mulig over egen arbeidshverdag. Er du en erfaren klinisk ernæringsfysiolog? Vi ønsker å komme i kontakt med deg som er nysgjerrig på engasjement som selvstendig klinisk ernæringsfysiolog i vårt team. Vi dekker alle kostnader og tilbyr kontor, kollegial, full markedsføring og profilering, faglig samhold og spennende utviklingspotensiale som privat KEF. Fra høsten av ønsker vi oss to nye KEFèr med på laget. Det er snakk om to deltidsroller som selvstendig næringsdrivende hhv: Deltid: to dager per uke (fysiske timer på klinikk i Oslo og videotimer). Mulighet for utvidelse på sikt.Deltid: 5-8t per uke på video (fleksibel rolle for KEFèr som ikke bor i Oslo-område). Mulig å avholde timer på klinikken også.Om dette høres interessant ut så ønsker vi å invitere deg til å sende oppdatert CV og et kort søknadsbrev (½ A4 side). Jeg kan nås på tlf og epost om du har spørsmål du ønsker svar på før du sender CV Vi vurderer kandidater fortløpende og sikter oss inn på oppstart mot slutten av August. Søknad- / interessefrist er Fredag 7.August  Håper å høre fra deg! Vennlig hilsen: Helge FelbergKlinikk KostholdsendringDaglig leder og KEFhelge@kostholdsendring.no91 52 93 53 Er du en erfaren klinisk ernæringsfysiolog? Vi ønsker å komme i kontakt med deg som er nysgjerrig på engasjement som selvstendig klinisk ernæringsfysiolog i vårt team. Vi dekker alle kostnader og tilbyr kontor, kollegial, full markedsføring og profilering, faglig samhold og spennende utviklingspotensiale som privat KEF.Ta kontakt med daglig leder Helge Andreas Felberg for mer informasjon 🙂91 52 93 53 / helge@kostholdsendring.no Ledige stillinger (Utgått) INGEN AKTIVE UTLYSNINGER FOR ØYEBLIKKETEr du klinisk ernæringsfysiolog med privat erfaring? Bli med og bygg fremtidens praksis med oss!Arbeidsgiver: Kostholdsendring ASStillingstittel: Klinisk ernæringsfysiologAntall stillinger: 1–2Frist: Slutten av juni 2025Ansettelsesform: Privatpraktiserende tilknyttet klinikkNettsted: www.kostholdsendring.no Kort om stillingenVi søker klinisk ernæringsfysiolog med minst fem års arbeidserfaring, og som har noe erfaring fra privat sektor. Du vil jobbe ca 50% som selvstendig næringsdrivende konsulent i tett samarbeid med vårt KEF-team. Hovedoppgavene er pasientkonsultasjoner på klinikken i Oslo og digitalt – i tillegg til faglig samarbeid og utviklingsarbeid.En typisk uke kan innebære to–tre dager med pasientoppfølging, deltakelse i teammøte, noe tid satt av til forberedelser og intern dialog – samt mulighet for prosjektarbeid eller fagutvikling. Stillingen innebærer oppfølging av pasienter både fysisk på klinikken og via videokonsultasjoner.Vi ønsker å få på plass riktig(e) person(er) i løpet av høsten 2025. Stillingene vil i første omgang være på konsulentbasis som selvstendig næringsdrivende, med honorar per avholdt pasienttime og eventuelt andre oppdrag. Grundig opplæring gis, og KEF får full tilgang til alle systemer som for eksempel klinikkens journalsystem, kommunikasjonsverktøy og administrative løsninger – uten kostnader. Om ossKostholdsendring AS er en privat klinikk for klinisk ernæringsveiledning – etablert for å gjøre kompetansen til kliniske ernæringsfysiologer tilgjengelig for flere. Vi er et fremoverlent fagmiljø i vekst, med base i Oslo, og har pasienter over hele landet via digitale konsultasjoner. Nå har vi lange ventelister og trenger derfor å styrke laget.Vi søker deg som ønsker å være med og utvikle en klinikk der ernæringsbehandling skjer med trygghet, kompetanse og respekt for pasientens hverdag. Hos oss får du ta del i en virksomhet som setter personsentrert praksis høyt – og som aktivt velger bort kaloritelling, strenge diettregimer og urealistiske forventninger.Vi har klinikk i lyse og romslige lokaler på Oslo Tennisarena – omgitt av treningsglede, aktivitet og en inspirerende atmosfære. Her er det verken sterile vegger eller tette kontorlandskap. KEF får eget kontor fullt innredet med alt som trengs for en profesjonell og effektiv arbeidsdag. Våre verdier og faglige ståstedVi jobber personsentrert, ikke diettdrevetVi fokuserer på mestring, ikke kontrollVi er opptatt av faglig trygghet og relasjonell styrkeVi jobber målrettet, men fleksibeltVi veileder – vi forteller ikke bare hva pasient skal gjøreDu tror på matglede fremfor frykt. Du trives med å finne praktiske løsninger og skreddersy veiledningen slik at pasienten faktisk klarer å gjennomføre det – og får resultater. Et reelt fagmiljø – også for privatpraktiserendeSelv om stillingen er konsulentbasert, vil du bli en naturlig del av et inkluderende og profesjonelt fagmiljø. Hos oss jobber du ikke alene.Vi har en daglig leder i 100 % stilling som har fullt ansvar for å:organisere og lede det daglige klinikkarbeidetfølge opp og støtte KEF-ene i det kliniske arbeidetsørge for god opplæring, onboarding og kvalitetssikringkoordinere samarbeidsprosjekter, foredrag og nye tjenestetilbudvidereutvikle pasientflyt, rutiner og arbeidsverktøy i samråd med KEF-teametDu blir en del av en strukturert virksomhet med teammøter, løpende sparring og utviklingsarbeid – der du kjenner at du har kolleger rundt deg og blir en del av noe større.Vår ambisjon er at det skal føles like trygt og støttende som en vanlig ansettelse – bare med fleksibiliteten som følger med å være selvstendig. KEF i offentlig- vs. privat praksis – hva er annerledes?Å jobbe som klinisk ernæringsfysiolog i privat praksis gir deg helt andre rammer og muligheter enn i det offentlige:Du får frihet til å gjennomføre reelt persontilpassede forløpPasientene er ressurssterke og endringsvilligeDu må kunne levere konkret veiledning som pasienten mestrer og som gir effekt på problemstillinger.Våre pasienter forventer mer enn generelle råd eller ferdige planer. Du må kunne samarbeide om tiltak som er realistiske, målrettede og tilpasset flere problemstillinger når aktuelt. Samtidig krever rollen at du kan hjelpe pasienter med refleksjoner rundt kropp, mat, fysiologiske signaler og endringskapasitet. Du må kunne bruke kostholdsplaner som et samhandlingsverktøy med pasient – ikke som en generisk løsning – og utvikle dem sammen med pasienten med tanke på både effekt og gjennomførbarhet. For å lykkes i rollen må du haMinimum fem års erfaring som klinisk ernæringsfysiologErfaring fra privat praksis, enten selvstendig eller i klinikkEvne til å jobbe resultatorientert med ernæringsutfordringerGode ferdigheter i å samarbeide med pasienter om gjennomførbare endringerEvne til å etablere trygghet og allianse med pasienten tidligRefleksjoner rundt hvordan prioritere kostholdstiltak for ulike problemstillinger og sørge for et stegvis oppfølgingsløp for mestring og trivselSvært gode kommunikasjonsevnerEvne til å skape et trygt rom for endring gjennom empati og nysgjerrighetSøken etter hvordan utvikle egen praksis i samarbeid med andreErfaring med ulike ernæringsproblemstillinger og evne til å kombinere disse i praksis, ettersom varige løsninger ofte krever helhetlig tilnærmingInteresse og trygghet i å veilede personer som har et anstrengt forhold til mat, kropp og helseutfordringer, uavhengig av diagnose eller årsak ArbeidsoppgaverDin hovedoppgave vil være pasientkonsultasjoner – både fysisk på klinikken og digitalt. I tillegg ønsker vi at du deltar i det faglige fellesskapet. Vi ser etter deg som deler erfaringer, søker råd og er nysgjerrig på hvordan vi kan gjøre hverandre bedre.Vi satser på å utvikle vår foredragsvirksomhet i 2026. Det er derfor en fordel, men ikke et krav, om du har erfaring med kurs eller foredrag – og trives med formidling. Vi tilbyrEt sterkt fagmiljø av kliniske ernæringsfysiologerFull tilgang til nødvendige journalsystemer og arbeidsverktøyGrundig opplæring og tett oppfølgingGratis tilgang på treningssenter og mulighet for tennis og padelStore og godt innredede kontorer i aktive og inspirerende omgivelser på Oslo TennisarenaGratis parkering rett utenfor klinikkKort vei til kollektivtransport, butikker og kantineFleksibilitet mellom klinikk og hjemmekontorTilgang på veiledning, støtte og faglig utvikling Arbeidsmengde og honorarMinimum to dager dagtid på klinikk for fysisk- og digital pasientoppfølgingMulighet for å jobbe mer hjemmefra eller på klinikken ettermiddag/kveldDet må påregnes oppbyggingstid før full pasientliste er på plass. Bedriften satser aktivt på markedsføring og pasienttilgang. Realistisk å ha fulle lister innen 4 måneder – kanskje tidligere.Oppdrag honoreres per gjennomført pasienttime og for annet arbeid på timesbasis. Lønn utbetales månedlig basert på tilsendt spesifisert fakturagrunnlag. Mulighet for å delta i betalte prosjekter og utviklingsarbeid Slik søker duSend CV og kortfattet søknad til post@kostholdsendring.no . Fortell gjerne hvorfor du mener du passer til stillingen, hva du brenner for som KEF – og hvordan du ønsker å bidra.Vi oppfordrer deg til å besøke nettsiden vår www.kostholdsendring.no og sette deg inn i hvilke ernæringsproblemstillinger vi tilbyr hjelp for. Vi er spesielt interessert i søkere som kan bidra inn på flere av våre tjenesteområder, og som har god erfaring med relevante pasientgrupper og utfordringer. Legg gjerne ved noen ord om dine erfaringer og faglige interesser i søknaden.Vi gleder oss til å høre fra deg! Ledige stillinger INGEN AKTIVE UTLYSNINGER FOR ØYEBLIKKETEr du klinisk ernæringsfysiolog og ønsker å jobbe tettere med andre ernæringsfysiologer?Arbeidsgiver: Kostholdsendring ASStillingstittel: Klinisk ernæringsfysiologAntall stillinger: 1-2Frist: SnarestAnsettelsesform: Selvstendig næringsdrivendeWeb: https://kostholdsendring.no/Kostholdsendring AS Vi er en ung og fremoverlent virksomhet som arbeider for å gjøre klinisk ernæringskompetanse tilgjengelig i samfunnet. Det er viktig for oss å etablere et godt fagmiljø innen ernæring utenfor spesialisthelsetjenesten som kan vokse og gro.Vi tilbyr veiledning for flere ernæringsrelaterte helseutfordringer og målsetninger. Felles for alle ernæringsemner er at vi er opptatt av et avslappet forhold til mat og bærekraftige strategier i samarbeid med våre pasienter. I praksis vil det si at vi har et sterkt fokus på å redusere belastning i gjennomføring av kostholdsendringer. Våre pasienter skal blant annet slippe unødvendig detaljfokus og restriktive strategier. Detter utelater populærdietter, tunge matvaregistreringer og kaloritelling. Om du deler dette verdisynet så gleder vi oss til å snakke med deg!Virksomheten ble etablert i 2021 og består blant annet av fire kliniske ernæringsfysiologer (KEF). Hovedvirke er digitale konsultasjoner, men vi tar også i mot pasienter ved vår klinikk i Oslo.Vi søker nå en eller to klinisk ernæringsfysiologer som ønsker å ta del i vårt behandler-team, og som er motivert for å bidra inn i arbeid for videreutvikling av virksomheten i årene som kommer.Som oppstartsbedrift trenger vi engasjerte og driftige medarbeidere som ser verdien av hva vi arbeider hardt for å skape.Vi trenger deg som har noen års erfaring som kliniker, liker å samarbeide med andre ernæringsfysiologer, og som ønsker å involvere deg i videre utvikling.Du vil få muligheten til å ta på deg varierte arbeidsoppgaver innen klientoppfølging, foredrag- og kursvirksomhet, dialog med partnere, og utvikling av nye tjenester.Arbeidsoppgaver:Digitale pasientkonsultasjoner (og evt stedlig på vår klinikk).Møter og prosjektarbeid sammen med ledergruppen (stedlig, Oslo).Ukentlige møter med KEF-team (digitalt).Utvikling av nye ernæringstjenester, og produksjon av informasjonsmateriale.Foredragsvirksomhet (digitalt og fysisk).Ønskede kvalifikasjoner:Du må ha autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog eller mastergrad innen idrettsernæring.God erfaring fra pasientkonsultasjonerGod kompetanse og erfaring fra èn eller flere av følgende ernæringsfaglige områder; Vektnedgang, mage-tarmsykdom og funksjonelle mageplager, hjertehelse, idrettsernæring, kosthold for gravide og ammende, og/eller kosthold for spedbarn og barn.God erfaring som foredrag- og kursholder.Du må mestre godt norsk både muntlig og skriftlig.Du må ha gode IKT-kunnskaper.Erfaring fra prosjektarbeid.Det er en fordel om du har noe kunnskap og erfaring fra arbeid med spiseforstyrrelser, eller fra sammenhenger hvor avslappet forhold til mat har vært i sterkt fokus.Personlige egenskaper:Gode samarbeid- og kommunikasjonsegenskaper.Strukturert og punktlig.God arbeidskapasitet.Empatisk og engasjert.Profesjonell og serviceinnstilt.Vi tilbyr:Et ambisiøst og engasjert ernæringsmiljø.Varierte arbeidsoppgaver.Tilgjengelige og imøtekommende ledere.Dyktige medarbeidere og teamarbeid.Tett oppfølging ved ønske/behov.Treningsmuligheter: treningsstudio, tennis/paddelKantine (ekstra kostnad)Gratis parkeringsplass utenfor klinikk.Fleksibilitet ift arbeid på kontor / hjemmekontor.Arbeidsmengde og honorar:Minimum to dager per uke, og minst èn dag på kontoret i Oslo.Lønn: I første omgang omsetning- / oppdragsbasert. Mulighet for andre lønnsordninger på sikt.Om arbeidsgiveren:Sektor: PrivatSted: Eikenga 4, 0579 OsloHjemmekontor: Delvis hjemmekontorBransje: Helse og omsorg, Idrett og treningStillingsfunksjon: Helsepersonell – Klinisk ernæringsfysiologArbeidsspråk: Norsk Ofte stilte spørsmål om ledig stilling hos Klinikk Kostholdsendring Hvem kan søke jobb som klinisk ernæringsfysiolog hos dere? Vi ser etter autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad. Du bør ha interesse for praktisk, pasientnær veiledning og evne til å jobbe strukturert med individuelle tiltak. Erfaring er et krav. Det viktigste er faglig trygghet og evne til å skape gode resultater for pasienter. Hva legger dere vekt på når dere engasjerer ernæringsfysiologer? Vi vektlegger evne til å jobbe målrettet med ernæringsbehandling som gir effekt i praksis. Det innebærer å kunne prioritere tiltak, tilpasse veiledning individuelt og følge opp pasienter over tid. Vi ser også etter gode kommunikasjonsevner og forståelse for pasientens hverdag. Dette er avgjørende for kvalitet i arbeidet. Hvordan er det å jobbe som ernæringsfysiolog hos dere? Du blir en del av et fagmiljø med høy kompetanse og tydelig struktur i arbeidet. Vi jobber systematisk med kartlegging, tiltak og oppfølging for å sikre effekt for pasientene. Samtidig har du fleksibilitet i arbeidshverdagen. Dette gir en god balanse mellom faglig kvalitet og praktisk gjennomføring. Hvordan foregår opplæring og oppfølging av nye ansatte? Vi har en strukturert opplæringsmodell som sikrer en god start og videre utvikling. Dette inkluderer faglig støtte, veiledning og innføring i hvordan vi jobber med pasienter. Du får hjelp til å jobbe etter vår metodikk fra starten av. Dette gir trygghet og kvalitet i arbeidet. Hva innebærer deres trinnmodell for ernæringsfysiologer? Trinnmodellen beskriver erfaring og rolle i fagmiljøet, og brukes til faglig utvikling over tid. Alle ernæringsfysiologer jobber etter samme standard for pasientoppfølging. Modellen bidrar til struktur og kvalitet i teamet. Dette gir et tydelig rammeverk for utvikling. Hvilke typer pasienter jobber man med hos dere? Du jobber med et bredt spekter av problemstillinger, blant annet vektnedgang, mage- og tarmplager, sykdom, spiseforstyrrelser og prestasjon. Mange pasienter har sammensatte utfordringer. Arbeidet innebærer å tilpasse veiledning individuelt. Dette gir en variert og faglig spennende arbeidshverdag. Er det mulig å jobbe digitalt som ernæringsfysiolog hos dere? Ja, mye av oppfølgingen skjer via video, noe som gir fleksibilitet i arbeidshverdagen. Du kan jobbe med pasienter fra hele landet. Dette gjør det mulig å kombinere faglig arbeid med en mer fleksibel hverdag. Samtidig opprettholdes kvaliteten i oppfølgingen. Må det være en utlyst stilling for å ta kontakt? Nei, du kan ta kontakt selv om det ikke er en aktiv utlysning. Vi er alltid interessert i å komme i kontakt med dyktige kliniske ernæringsfysiologer. Du kan sende en uforpliktende henvendelse. Dette gir mulighet for dialog om fremtidige muligheter. Hva skiller dere som arbeidsplass fra andre innen ernæring? Vi kombinerer høy faglig kompetanse med en strukturert måte å jobbe på som gir resultater for pasientene. Samtidig tilbyr vi et sterkt fagmiljø og fleksibilitet i arbeidshverdagen. Fokus er på kvalitet i alle ledd. Dette gir en trygg og utviklende arbeidsplass. Hvordan søker jeg jobb som ernæringsfysiolog hos dere? Du kan enkelt ta kontakt via nettsiden og sende en henvendelse. Vi vurderer kandidater fortløpende, også uten aktive utlysninger. Dette gjør det enkelt å komme i dialog med oss. Målet er å finne gode fagpersoner som passer inn i teamet. #### Les om hjelp fra Klinikk Kostholdsendring | Klinisk ernæringsfysiolog Hvorfor velge hjelp fra Klinikk Kostholdsendring? Klinikk Kostholdsendring består av kliniske ernæringsfysiologer med spisskompetanse innen en rekke helse-, sykdom- og prestasjonsområder. Våre medarbeidere har flere års arbeidserfaring og hhv minimum femårig profesjonsutdanning med mastergrad i ernæring. Under kan du lese om hvordan det er å få hjelp av oss. Klinikk Kostholdsendring består av kliniske ernæringsfysiologer med spisskompetanse innen en rekke helse-, sykdom- og prestasjonsområder. Våre medarbeidere har flere års arbeidserfaring og hhv minimum femårig profesjonsutdanning med mastergrad i ernæring. Under kan du lese om hvordan det er å få hjelp av oss. Bestill time Få hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog Størst på kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Et minimumskrav for å jobbe hos oss er femårig masterløp med universitetsgrad på fulltid, autorisasjon som helsepersonell med taushetsplikt, og erfaring fra arbeid med ernæringsfaglig spisskompetanse fra spesialisthelsetjeneste eller kommunehelsetjeneste. Våre klienter kan være sikker på at våre ernæringsfysiologer innehar kunnskapen, rettighetene, og erfaringen som trengs for aktuell problemstilling. Dette er vi stolte av. Riktig oppfølging for god effekt og ivaretatt psykiske helse For oss er det viktig at du møter personell som er opptatt av hvordan du opplever veien til bedring. Du har antakeligvis opplevd at det er mange ulike strategier som bli formidlet på nett, og at mange av dem er svært tungrodde og restriktive. Vi er opptatt av at du skal oppleve minst mulig stress i endring og vil forsøke å hjelpe deg med et tankesett og praktisk gjennomføring som er minst mulig krevende for deg. Vi mener det er avgjørende at dine kostholdsendringer lar seg etterleve i hverdagen med minst mulig stress parallelt med god effekt på din problemstilling. Kliniske ernæringsfysiologer er offentlig godkjent og har høyeste utdanning Hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog er det naturlig valget om du sliter med en problemstilling relatert til mat og helse. Vår faggruppe er kvalifisert til å forebygge, utrede, diagnostisere og behandle ernæringstilstander, helseplager og sykdommer. Tittelen er beskyttet og er den eneste faggruppen innen kosthold/ernæring som krever autorisasjon fra Helsedirektoratet. Merk deg at lignende yrkestitler som ernæringskonsulent, ernæringsveileder, ernæringsrådgiver, sertifisert kostholdsveileder etc ikke er det samme som klinisk ernæringsfysiolog, og at disse ikke er kvalitetssikrede titler.Hos oss kan du være trygg på at du får nyanserte svar og målrettet veiledning for din type problemstilling. Med vår kunnskap om ernæring og helse skiller vi på tiltak for ulike plager og målsetninger. Du vil møte veiledere som hjelper deg å prioritere kostholdstiltak basert på akkurat din problemstilling. Ingen «one-size-fits-all» løsninger. All hjelp tilpasset ditt behov - oppfølging på timebasis Du forplikter deg ikke til et langt behandlingsløp, pakkeløsninger eller løpende månedsabonnementer. Du betaler kun for den hjelpen du trenger på timebasis. Vi tilpasser all veiledning og oppfølging til ditt behov og forutsetninger og samarbeider med deg om veien videre. Vårt mål er å løse utfordringen din ved hjelp av kunnskap, tydelige personrettede tiltak og gode verktøy som gjør deg selvgående. Om du trenger støtte og motivasjon for å mestre kostholdsomlegging så er vi tilgjengelig for deg. Vi tar oss tid til å hjelpe deg helt i mål om du ønsker det. Spesialisert på videotimer, men du er også velkommen på vår klinikk Alle i Norge har nå muligheten til å få hjelp fra vår dyktige stab bestående av kliniske ernæringsfysiologer via videomøte. Om du ønsker å møte opp fysisk på vår klinikk i Oslo så er du velkommen til det. Du sparer med dette tid på reisevei og vi kan tilpasse oppfølging og bistand ihht din timeplan så godt det lar seg gjøre. Kostholdsveiledning egner seg spesielt godt over video da vi først og fremst hjelper deg via samtale og verktøy som kan deles med deg via skjermen eller på epost. Vi benytter kun godkjente systemer som ivaretar sikkerhetshensyn i veiledning med oss som helsepersonell. Med oss får du tilgang på helsepersonell med lang erfaring fra å yte helsetjenester innen kosthold og ernæring. Du velger ernæringsfysiolog som har spisskompetanse på din utfordring Ernæring er et stort fagfelt og det viktig for oss at du får spisset veiledning fra personell som har erfaring med din type problemstilling. Derfor er det viktig at du velger riktig ernæringsfysiolog blant vårt sterke ernæringsteam. Du blir ikke sendt rundt til ulike behandlere og behandlinger. Vi hjelper deg med kostholdsveiledning målrettet for ditt behov med èn trygg relasjon som du skal forholde deg til.Om vi skulle trenge komplementær utredning eller ekspertbistand så vil personellet forhøre seg med aktuell part og/eller koordinere møte for deg med riktig instans/helsepersonell. Som autorisert helsepersonell er vi koblet opp til Norsk Helsenett og kan via kanalen kommunisere med fastlege eller andre helseinstanser for effektiv henvisning og oppdateringer når dette er skulle være aktuelt. For effekt må kostholdsgrep være gjennomførbare Vi er ydmyke for at kostholdsendringer kan oppleves som inngripende. Derfor er vi opptatt av å møte deg på dine premisser og tilpasse veiledning til ditt behov. Hos oss får du kun skreddersydd kostholdsveiledning. Dette er eneste måten å samarbeide med deg om kostholdsendringer du kan se for deg å leve med over tid. Hos oss møter du empatiske veiledere som er nysgjerrig på din nåværende situasjon og hvordan målrette kostholdsendringer for effekt på din problemstilling. Hos oss møter du ingen one-size-fits-all, rigide populærdietter eller overveldende detaljstyrt metodikk. Vi hjelpe deg å prioritere riktige tiltak og støtter deg til mestring i gjennomføring. Ernæringsfysiologer med spisskompetanse innen sine ernæringsemner Vi har samlet et kompetent ernæringsteam med god erfaring innen respektive ernæringsfagfelt. Du velger veileder basert på hva du trenger hjelp med. Dette blir din personlige veileder. Sammen med din ernæringsfysiolog vil du få hjelp med å identifisere hvilken kostholdstrategi som er passende for deg. Mange ønsker en skreddersydd fleksibel kostholdsplan for å konkretisere veien videre mot målet. Andre ønsker svar på spørsmål og hjelp til å identifisere riktige kostholdsendringer som lar seg innføre i hverdagen uten en plan å forholde seg til. Ut av kostholdsjungelen med forskningsbasert- og empatisk forankring Forskningsbaserte tiltak med god evidensgrad er en totalvurdering av forskning på ulike ernæringsfagfelt (gjennomført av store internasjonale fagmiljøer). Slike vurderinger er utgangspunktet for hvilke kosthold- og livsstilstiltak som anbefales for ulike problemstillinger. Vi holder oss oppdatert på utvikling i kunnskap og råd innen alle de ernæringsfelt vi har tjenester. Dette er en av grunnene til at det er avgjørende at vi har personell med spisskompetanse innen ulike ernæringsfagfelt.Oppdatert kunnskap ligger til grunn for hjelp fra oss, men da vi alle er mennesker og ikke maskiner, så er det vår oppgave og tilpasse løsninger som du kan gjennomføre. Våre ernæringsfysiologer setter samarbeidet med deg og gjennomførbarheten i kostholdsendringer i høyt for at du skal få den effekten du er ute etter, og at det kan vedvare over tid. Og i mange sammenhenger må vi justere teoretisk gullstandard for å ta hensyn til realismen i etterlevelse av kostholdsråd. Dette er avgjørende for god og varig effekt på problemstilling.Vi anser det som like viktig at kostholdsveiledning fra oss tar hensyn til at maten ikke skal ta «for stor plass» slik at du kan leve et mest mulig fleksibelt og innholdsrikt liv med dine kostholdsendringer. Et mest mulig avslappet forhold til mat støtter psykisk helse og trivsel. Sammen med deg finner vi balansen mellom gullstandard og din nåværende situasjon. Vi hjelper deg å mestre veien til målet. Fra ernæringsteori til praktisk veiledning og problemløsning Noen eksempler på dette er estimering av diverse næringsbehov, forbrenning og hvordan vi kan påvirke blodprøver utenfor referanseområdet med kosthold- og livsstilstiltak. I de fleste tilfeller kan vi definere dette basert på vitenskapelige modeller og algoritmer, men i noen tilfeller vil vi legge til rette for ytterligere undersøkelser som for eksempel blodprøve eller medisinske utredning. Vi etterstreber at dette kan bli gjort billig via fastlege eller i offentlig støttet utredning i spesialisthelsetjenesten. Om det ikke er mulig, eller om det tar for lang tid, så har vi tilgang på legespesialist på klinikken som kan bistå. Fire avgjørende fokus for god hjelp med kosthold Fire avgjørende fokus for god hjelp med kosthold Tydelig formidling av sammenheng mellom tiltak og problem.Individualiserte tiltak med hensyn til problem/mål, preferanser, og livssituasjon.Avstand fra rigiditet – støtte til varig effekt og etterlevelse fra første dag.Medbestemmelse i alle ledd. Du må trives med kostholdsendringer for å lykkes Dette på et vis hvor du kan slippe å forholde deg til kropp og kosthold som en «fiende», og ei eller som en «regnskapsfører» med full kontroll på hver bidige matbit. Et avslappet forhold til mat og kropp er derfor en høy prioritet i møte med alle våre ernæringsfysiologer. Et anstrengt forhold til mat, egen kropp og livsstil er dessverre blitt en vanlig konsekvens av en kaotisk kostholdsverden og dramatiske mediaoverskrifter. Hos oss møter du empatiske veiledere som er nysgjerrig på hvordan hjelpe deg på et vis som ikke går på bekostning av psykisk helse og sosiale verdier. Vi hjelper deg med balansen mellom konkrete grep og et liv verdt å leve. Fra første møte med oss har vi søkelys på varig etterlevelse og en langsiktig løsning. En nøkkel er blant annet å redusere nivået av rigiditet i matveien. Vi er opptatt av at du skal kunne «leve sammen med maten» Vi erfarer at dette kan være viktig for at kostholdsendringene skal bli minst mulig krevende for deg. Målet vårt er å hjelpe deg med tiltak som gir god effekt samtidig som det er praktisk gjennomførbart og tilpasset hverdag din. For å ivareta matglede, og at du skal ha et innholdsrikt- og fleksibelt liv må kostholdsendringer tilpasses deg, ikke omvendt. Først når du trives med maten kan vi forvente en varig løsning på problemstillingen din. Hos oss møter du en samarbeidspartner med fokus på din mestring og velvære. Hos oss møter du ingen overformynder med gulerot og pekefinger Du vil ikke få strenge anbefalinger om å kvitte deg med all sjokolade og hygge. Vi vet at i de i fleste sammenhenger er alt «ja-mat, i riktige mengder», og vi ser det som vår oppgave å samarbeide med deg om å finne balansen mellom tiltak og trivsel parallelt med å løse din utfordring. God kostholdsveiledning setter søkelys på gevinsten av hensiktsmessige rutiner og matvarer som yter spesifikke helse- eller prestasjonseffekter. Skremselsstrategier i «farlig mat» og salgsgimmik i «helbredende supermat» hører ikke hjemme i kostholdsveiledning som skal hjelpe deg å mestre mat og helse. Ingen mat er skadelig i riktige mengder.Med oss får du hjelp med balansen mellom «gode målrettede livsstilgrep» og «usunn trivsel». Bærekraft i endring handler blant annet om hvordan forholdet mellom disse må være for at du skal få god effekt på din problemstilling over tid. Vi samarbeider med deg om kostholdsendringer, uten totalrestriksjon, som du kan se for deg å leve med og som lar seg kombinere med et liv hvor utskeielser og unntak ønskes velkommen… i riktige mengder. Kostholdsveiledning hvor vi tar ansvaret for: Kostholdsveiledning hvor vi tar ansvaret for: Avmytifisering av mat og kunnskap om målrettede tiltak.Våre klienter blir møtt med empati og løsningfokus.Nok tid i konsultasjoner og tilbud om oppfølging.Ryddig og rask kommunikasjon. Med oss slipper du å bli «kostholdsekspert» Har du forsøkt å sette seg grundig inn i hvilke kostholdsendringer som er gode for en spesifikk utfordring? Da har du kanskje opplevd at internett og befolkningen er full av motstridene svar. Det er heller ikke uvanlig å ha gjort et hederlig forsøk på kostholdsomlegging via strenge dietter med «nei-mat» og «nei-næringsstoffer». Eller utmattende registreringer av mat, kalorier eller diverse næringsstoffer. Med oss skal du få slippe alt dette. Vi tar ansvaret for å stille deg spørsmålene som vi trenger svar på for hjelpe deg. Du slipper å ta ansvaret for detaljer og tall. Vi ser det som vår jobb å holde styr på detaljene slik at du kan forholde deg til mat, måltider og livet forøvrig. Avhengig av problemstilling, og våre klienters preferanser, så blir vi enige om passende tilnærming som du kan mestre. Vi hjelper deg via coaching og/eller med skreddersydd kostholdsplan. All veiledning baseres på din kropp og utfordring, ditt levesett og dine behov Anbefalinger tar hensyn til individuelle forhold som for eksempel forbrenning, næringsstoffbehov, aktivitetsnivå, væskebehov, sykdom, genetikk etc. Vi tar ansvaret for riktige beregninger, og sørger for at kostholdsgrep baserer seg på din kropp og målsetning. Ved ønske om kostholdsplan anbefaler vi ofte å redusere fremstilling av detaljer slik at denne skal være enkelt å benytte i hverdagen. Ingen strevsomme anmodninger om f eks «veiing av mat», telling av kalorier, umulige lister, eller rigide måltider på alle dager ila uken. Hos oss får du individualisert hjelp som tar hensyn til din kapasitet i endring og livssituasjon. Våre kostholdsplaner er annerledes og lages samarbeid med deg Vi har laget hundrevis av planer, men ingen har vært like. Alle planer lages i tett samarbeid med våre klienter for å sikre at planen på best mulig vis lar seg etterfølge i hverdagen. I de fleste tilfeller lager vi planen sammen med deg i timen(e). Produksjonen baserer seg på kartlegging av dine nåværende kostholdsvaner for så å prioritere justeringer målrettet for gitt problemstilling. Om du ønsker det kan du hele veien være deltakende i prosessen, stille spørsmål og lære om nøkkel-sammenhenger mellom din kropp, problemstilling og kosthold.Vi er opptatt av å forklare deg mekaniser og forventet effekt av kostholdsendring slik at du er enda bedre rustet til å orientere deg i et samfunn med mange meninger på tema. Vi erfarer at kunnskap om egne kostholdsgrep styrker motivasjon i gjennomføring på langsikt. Dette kan komme godt med i perioder hvor motivasjonen skranter. Vi tilpasser veiledning til hver enkelt og er tilgjengelig for støtte og justering i kostholdet tilpasset eventuelle utfordrende situasjoner du måtte møte i fremtiden. Din personlige kostholdsplan blir mye er enn kun en liste av mat og næring Det er en prosess hvor du sammen med ernæringsfysiolog får kunnskap, motivasjon, og hjelp med balansen mellom tiltak, effekt og mestring. Planen er startskuddet for et levesett som tillater matglede i kombinasjon med problemløsning. Vi hjelper deg med retning og i gjennomføring.Samarbeid med deg om en kostholdsveileder som du klarer å følge og som blir en praktisk ressurs og hjelpeverktøy i hverdagen.Mange aktører tilbyr kostholdsplan.Det er store variasjoner i kvaliteten på hva du får.Les mer om våre tanker på tema «kostholdsplan» og hva vi mener burde bli tatt hensyn til for en skikkelig plan. Trygg på kosthold for din utfordring og mestre et avslappet forhold til mat Vi er opptatt av å samarbeide med deg om prioriterte endringer med god effekt og som du samtidig kan se for deg å leve med i hverdagen. Vi anbefaler ikke telling av kalorier eller makronæringstoffer, veiing av mat, rigide «ja-nei mat»-lister eller umulige populærdietter. Du slipper også tungrodde matvareregistreringer i forkant av timer med oss. Et mål i veiledning er å skjerme deg fra detaljfokus og redusere tidsbruk og frustrasjon for deg på veien til nye vaner og en bærekraftig løsning på din problemstilling. Du får gode og nyanserte forklaringer på bakgrunnen for kostholdstiltak Mange vi jobber med synes det er nyttig med en god forklaring på bakgrunn for våre anbefalinger. En grunn til dette er all motstridene info som man til stadighet kan lese om på nett. I mediabildet blir ofte «ny kunnskap» presentert med store bokstaver hvor det ene eller andre kosthold, eller matvare, blir berømmet eller fordømt med en rekke skumle helsekonsekvenser som argumentasjon. For de fleste kostholdsutfordringer (ikke alle) er det heldigvis slik at fasiten ikke er svart-hvit. F eks usunn mat hører også hjemme i et sunt kosthold uavhengig av problemstilling eller målsetning. La oss hjelpe deg med balansen og å finne roen i ditt kostholdsprosjekt. Med oss skal du få gode og nyanserte forklaringer på hvilke prioriteringer vi legger til grunn for å hjelpe deg best mulig. Vi hjelper deg med å innføre prioriteringer av høy verdi, og forklarer deg bakgrunnen for at lav-prioriterte tiltak ikke nødvendigvis burde få plass fordi det kan «spise opp» din kapasitet i kostholdsendring. Målrettede kostholdsjusteringer med vanlig mat for vanlige mennesker Et viktig element ved kostholdsveiledning for helse, sykdom og prestasjon er å utnytte potensialet i vanlig mat. Maten er tettpakket med næringsstoffer og synergiene mellom disse næringsstoffene yter en mye bedre effekt enn enkeltnæringsstoffer via tilskudd. Riktig sammensetning av mat ,og en strategisk måltidsrytme, legger grunnlaget for tilpasset veiledning for en rekke kostholdsproblemstillinger. Det er ingen enkeltmatvarer eller næringsstoffer som i seg selv er helbredende eller destruktive. God kostholdsveiledning tar hensyn til kostholdet som en helhet, inkludert når du spiser, hva du spiser og dine porsjonsstørrelser. Basert på en overordnet vurdering av kostholdet ditt identifiserer vi forbedringsområder med størst effekt på det du trenger hjelpe med. Vi hjelper deg med de store linjene som kan være krevende å se på egenhånd. For det er i de store linjene den gode effekten av kostholdsendring vil erfares. Derfor vil du med oss ikke møte hokkus-pokkus strategier basert på «magiske kosttilskudd», spesialmat eller «forbudt mat».  Ved noen tilfeller er tilskudd viktig, men for de aller fleste problemstillinger så vil veien til et godt resultat handle om viktigere elementer enn et spesifikt næringsstoff. Kliniske ernæringsfysiologer er kvalitetssikret som offentlig godkjent helsepersonell Hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog er det naturlig valget om du sliter med en problemstilling relatert til mat og helse. Vår faggruppe er kvalifisert til å forebygge, utrede, diagnostisere og behandle ernæringstilstander, helseplager og sykdommer. Tittelen er beskyttet og er den eneste faggruppen innen kosthold/ernæring som krever autorisasjon fra Helsedirektoratet. Merk deg at lignende yrkestitler som ernæringskonsulent, ernæringsveileder, ernæringsrådgiver, sertifisert kostholdsveileder etc ikke er det samme som klinisk ernæringsfysiolog, og at disse ikke er kvalitetssikrede titler. Hos oss kan du være trygg på at du får nyanserte svar og målrettet veiledning for din type problemstilling. Med vår kunnskap om ernæring og helse skiller vi på tiltak for ulike plager og målsetninger. Du vil møte veiledere som hjelper deg å prioritere kostholdstiltak basert på akkurat din problemstilling. Ingen «one-size-fits-all» løsninger. Tilpasset hjelp til hver enkelt, ingen pakkeløsning eller månedsbinding Vi tilpasser all veiledning og hjelp til deg og ditt behov. I samarbeid med deg finner vi ut av hvordan vi kan hjelpe på best mulig måte. Vi tar hensyn til blant annet endringskapasitet, hverdagsliv, lommebok og motivasjon. Oppfølging på timebasis - Vi tilpasser hjelpen til dine behov Du forplikter deg ikke til et langt behandlingsløp, pakkeløsninger eller løpende månedsabonnementer. Du betaler kun for den hjelpen du trenger på timebasis. Vi tilpasser all veiledning og oppfølging til ditt behov og forutsetninger og samarbeider med deg om veien videre. Vårt mål er å løse utfordringen din ved hjelp av kunnskap, tydelige personrettede tiltak og gode verktøy som gjør deg selvgående. Om du trenger støtte og motivasjon for å mestre kostholdsomlegging så er vi tilgjengelig for deg. Vi tar oss tid til å hjelpe deg helt i mål om du ønsker det. Spesialisert på videotimer, men du er også velkommen på vår klinikk Alle i Norge har nå muligheten til å få hjelp fra vår dyktige stab bestående av kliniske ernæringsfysiologer via videomøte. Om du ønsker å møte opp fysisk på vår klinikk i Oslo så er du velkommen til det. Du sparer med dette tid på reisevei og vi kan tilpasse oppfølging og bistand ihht din timeplan så godt det lar seg gjøre. Kostholdsveiledning egner seg spesielt godt over video da vi først og fremst hjelper deg via samtale og verktøy som kan deles med deg via skjermen eller på epost. Vi benytter kun godkjente systemer som ivaretar sikkerhetshensyn i veiledning med oss som helsepersonell. Med oss får du tilgang på helsepersonell med lang erfaring fra å yte helsetjenester innen kosthold og ernæring. Du velger ernæringsfysiolog som har spisskompetanse på din utfordring Ernæring er et stort fagfelt og det viktig for oss at du får spisset veiledning fra personell som har erfaring med din type problemstilling. Derfor er det viktig at du velger riktig ernæringsfysiolog blant vårt sterke ernæringsteam. Du blir ikke sendt rundt til ulike behandlere og behandlinger. Vi hjelper deg med kostholdsveiledning målrettet for ditt behov med èn trygg relasjon som du skal forholde deg til. Om vi skulle trenge komplementær utredning eller ekspertbistand så vil personellet forhøre seg med aktuell part og/eller koordinere møte for deg med riktig instans/helsepersonell. Som autorisert helsepersonell er vi koblet opp til Norsk Helsenett og kan via kanalen kommunisere med fastlege eller andre helseinstanser for effektiv henvisning og oppdateringer når dette er skulle være aktuelt. Vi gjør det enklere, uten “nei mat” og umulige regler Alle våre ernæringsfysiologer er opptatt av at du skal mestre kostholdsendringer målrettet- og individualisert for din problemstilling eller målsetning. Vi jobber resultatorientert og legger vekt på din endringskapasitet og involvering i etablering av kostholdsråd. Du skal ha best mulig forutsetninger for gjennomføring og god effekt. Hos oss møter du ingen overformynder med gulerot og pekefinger Du vil ikke få strenge anbefalinger om å kvitte deg med all sjokolade og hygge. Vi vet at i de i fleste sammenhenger er alt «ja-mat, i riktige mengder», og vi ser det som vår oppgave å samarbeide med deg om å finne balansen mellom tiltak og trivsel parallelt med å løse din utfordring. God kostholdsveiledning setter søkelys på gevinsten av hensiktsmessige rutiner og matvarer som yter spesifikke helse- eller prestasjonseffekter. Skremselsstrategier i «farlig mat» og salgsgimmik i «helbredende supermat» hører ikke hjemme i kostholdsveiledning som skal hjelpe deg å mestre mat og helse. Ingen mat er skadelig i riktige mengder.Med oss får du hjelp med balansen mellom gode målrettede livsstilgrep og «usunn trivsel» for bærekraft i endring, og hvordan forholdet mellom dem må være for at du skal få god effekt på din problemstilling. Vi samarbeider med deg om kostholdsendringer, uten totalrestriksjon, som du kan se for deg å leve med og som lar seg kombinere med et liv hvor utskeielser og unntak ønskes velkommen… i riktige mengder. Vi er opptatt av at du skal kunne «leve sammen med maten» Dette på et vis hvor du kan slippe å forholde deg til kropp og kosthold som en «fiende», og ei eller som en «regnskapsfører» med full kontroll på hver bidige matbit. Et avslappet forhold til mat og kropp er derfor en høy prioritet i møte med alle våre ernæringsfysiologer. Et anstrengt forhold til mat, egen kropp og livsstil er dessverre blitt en vanlig konsekvens av en kaotisk kostholdsverden og dramatiske mediaoverskrifter. Hos oss møter du empatiske veiledere som er nysgjerrig på hvordan hjelpe deg på et vis som ikke går på bekostning av psykisk helse og sosiale verdier. Vi hjelper deg med balansen mellom konkrete grep og et liv verdt å leve. Fra første møte med oss har vi søkelys på varig etterlevelse og en langsiktig løsning. En nøkkel er blant annet å redusere nivået av rigiditet i matveien. Alle kostholdsendringer baserer seg på ditt liv og dine nåværende levevaner Vi erfarer at dette kan være viktig for at kostholdsendringene skal bli minst mulig krevende for deg. Målet vårt er å hjelpe deg med tiltak som gir god effekt samtidig som det er praktisk gjennomførbart og tilpasset hverdag din. For å ivareta matglede, og at du skal ha et innholdsrikt- og fleksibelt liv må kostholdsendringer tilpasses deg, ikke omvendt. Først når du trives med maten kan vi forvente en varig løsning på problemstillingen din. Hos oss møter du en samarbeidspartner med fokus på din mestring og velvære. Vi tar ansvar for detaljer slik at du slipper kostregistrering, tracking eller veiing av mat Vi er ydmyke for at kosthold- og livsstilsendringer er tøffe nok i seg selv. Derfor har vi alltid vært nysgjerrige på hvordan vi kan hjelpe våre klienter på et vis som gjør det enklere. I samarbeid med oss tar vi ansvaret for alle detaljer slik at du slipper å kaste bort tid til registreringer. Vi ser det som vår oppgave å identifisere endringer med best effekt for deg. La oss tydeliggjøre for deg hva og hvordan prioriterte kostholdsendringer som er målrettet for deg og ditt liv skal løse din problemstilling. Vi baserer endringer og justeringer på ditt nåværende kosthold slik at du slipper for store omveltninger.  Med oss slipper du å bli «kostholdsekspert» De aller fleste som har forsøkt å sette seg grundig inn i hvilke kostholdsendringer som er gode for en spesifikk utfordring har opplevd at internett (og befolkningen) er full av motstridene svar. Det er heller ikke uvanlig å ha gjort et hederlig forsøk på kostholdsomlegging via strenge dietter, «forbudt-mat», «nei-næringsstoffer» eller utmattende registreringer av matvarer, kalorier eller diverse næringsstoffer.Med oss skal du få slippe alt dette. Vi tar ansvaret for å stille deg spørsmålene som vi trenger svar på for å hjelpe deg. Vi tar ansvaret for alle detaljer og tall og ser på det som vår jobb å holde styr på alle detaljer. Du skal kun forholde deg til faktisk mat og måltider. Avhengig av din problemstilling, og våre klienters preferanser, så blir vi enige om en passende tilnærming som kan variere fra en type  overordnet rådgivning, til en skreddersydd kostholdsplan. Våre kostholdsplaner er annerledes og lages samarbeid med deg Vi har laget hundrevis av planer, men ingen har vært like. Alle planer lages i tett samarbeid med våre klienter for å sikre at planen på best mulig vis lar seg etterfølges i hverdagen. I de fleste tilfeller lager vi planen sammen med deg i timen(e) og baserer produksjonen på kartlegging av nåværende kostholdsvaner. Videre vil vi prioritere justeringer målrettet for gitt problemstilling. Om du ønsker det kan du hele veien være deltakende i prosessen, stille spørsmål og lære om nøkkel-sammenhenger mellom din kropp, problemstilling og kosthold.Vi er opptatt av å forklare deg mekaniser og forventet effekt av kostholdsendringer slik at du er enda bedre rustet til å orientere deg i et samfunn med mange meninger. Vi erfarer at kunnskap om egne kostholdsgrep styrker motivasjon i gjennomføring på langsikt. Dette kan komme godt med i perioder hvor motivasjonen skranter. Vi tilpasser veiledning til hver enkelt og er tilgjengelig for støtte og justering i kostholdet tilpasset eventuelle utfordrende situasjoner du måtte møte i fremtiden. All veiledning baseres på din kropp og utfordring, ditt levesett og dine behov Anbefalinger tar hensyn til individuelle forhold som for eksempel forbrenning, næringsstoffbehov, aktivitetsnivå, væskebehov, sykdom, genetikk etc. Vi tar ansvaret for riktige beregninger, og sørger for at kostholdsgrep baserer seg på din kropp og målsetning. Ved ønske om kostholdsplan anbefaler vi ofte å redusere fremstilling av detaljer slik at denne skal være enkelt å benytte i hverdagen. Ingen strevsomme anmodninger om f eks «veiing av mat», telling av kalorier, umulige lister, eller rigide måltider på alle dager ila uken. Hos oss får du individualisert hjelp som tar hensyn til din kapasitet i endring og livssituasjon. Din personlige kostholdsplan blir mye er enn kun en liste av mat og næring Det er en prosess hvor du sammen med ernæringsfysiolog får kunnskap, motivasjon, og hjelp med balansen mellom tiltak, effekt og mestring. Planen er startskuddet for et levesett som tillater matglede i kombinasjon med problemløsning. Vi hjelper deg med retning og i gjennomføring. Skreddersydd kostholdsveiledning og avslappet forhold til mat Det er mange sterke meninger om kosthold, helse og prestasjon i mediabildet og på folkemunne. Hos oss får du veiledning i tråd med forskning av høy evidens-grad, som vil si konklusjoner basert på en overordnet gjennomgang av faglitteratur gjennomført av store nasjonale- og internasjonale institusjoner og fagmiljøer. Vi som kliniske ernæringsfysiologer med mastergrad er eneste faggruppe som har en utdanning hvor vi er opplært til å å tolke og lese forskning innen klinisk ernæring og kunne kombinere dette med empatisk veiledning. Vi er ydmyke for at kostholdsendringer kan oppleves som inngripende Derfor er vi opptatt av å møte deg på dine premisser og tilpasse veiledning til ditt behov. Hos oss får du kun skreddersydd kostholdsveiledning. Dette er eneste måten å samarbeide med deg om kostholdsendringer du kan se for deg å leve med over tid. Hos oss møter du empatiske veiledere som er nysgjerrig på din nåværende situasjon og hvordan målrette kostholdsendringer for effekt på din problemstilling. Hos oss møter du ingen one-size-fits-all, rigide populærdietter eller overveldende detaljstyrt metodikk. Vi hjelpe deg å prioritere riktige tiltak og støtter deg til mestring i gjennomføring. Ernæringsfysiologer med spisskompetanse innen mange ernæringsemner Vi har samlet et kompetent ernæringsteam med god erfaring innen respektive ernæringsfagfelt. Du velger veileder basert på hva du trenger hjelp med. Dette blir din personlige veileder. Sammen med din ernæringsfysiolog vil du få hjelp med å identifisere hvilken kostholdstrategi som er passende for deg. Mange ønsker en skreddersydd fleksibel kostholdsplan for å konkretisere veien videre mot målet. Andre ønsker svar på spørsmål og hjelp til å identifisere riktige kostholdsendringer som lar seg innføre i hverdagen uten en plan å forholde seg til. Ut av kostholdsjungelen med forskningsbasert- og empatisk forankring Forskningsbaserte tiltak med god evidensgrad er en totalvurdering av forskning på ulike ernæringsfagfelt (gjennomført av store internasjonale fagmiljøer). Slike vurderinger er utgangspunktet for hvilke kosthold- og livsstilstiltak som anbefales for ulike problemstillinger. Vi holder oss oppdatert på utvikling i kunnskap og råd innen alle de ernæringsfelt vi har tjenester. Dette er en av grunnene til at det er avgjørende at vi har personell med spisskompetanse innen ulike ernæringsfagfelt. Oppdatert kunnskap ligger til grunn for hjelp fra oss, men da vi alle er mennesker og ikke maskiner, så er det vår oppgave og tilpasse løsninger som du kan gjennomføre. Våre ernæringsfysiologer setter samarbeidet med deg og gjennomførbarheten i kostholdsendringer i høyt for at du skal få den effekten du er ute etter, og at det kan vedvare over tid. Og i mange sammenhenger må vi justere teoretisk gullstandard for å ta hensyn til realismen i etterlevelse av kostholdsråd. Dette er avgjørende for god og varig effekt på problemstilling.Vi anser det som like viktig at kostholdsveiledning fra oss tar hensyn til at maten ikke skal ta «for stor plass» slik at du kan leve et mest mulig fleksibelt og innholdsrikt liv med dine kostholdsendringer. Et mest mulig avslappet forhold til mat støtter psykisk helse og trivsel. Sammen med deg finner vi balansen mellom gullstandard og din nåværende situasjon. Vi hjelper deg å mestre veien til målet. Fra ernæringsteori til praktisk veiledning og problemløsning Noen eksempler på dette er estimering av diverse næringsbehov, forbrenning og hvordan vi kan påvirke blodprøver utenfor referanseområdet med kosthold- og livsstilstiltak. I de fleste tilfeller kan vi definere dette basert på vitenskapelige modeller og algoritmer, men i noen tilfeller vil vi legge til rette for ytterligere undersøkelser som for eksempel blodprøve eller medisinske utredning. Vi etterstreber at dette kan bli gjort billig via fastlege eller i offentlig støttet utredning i spesialisthelsetjenesten. Om det ikke er mulig, eller om det tar for lang tid, så har vi tilgang på legespesialist på klinikken som kan bistå. Vanlig mat, omgjengelige rutiner og gode forklaringer Det er mye snakk om «den beste dietten» og «magiske matvarer». Uavhengig av om noe av dette er riktig, så er det et faktum at eneste kostholdsendringer som kan gi god effekt (over lengre tid), er kostholdsendringer som lar seg etterleves i hverdagen. Med oss møter du ernæringsfysiologer som er opptatt av ditt utgangspunkt, preferanser og hva du makter i søken etter å tilpasse gullstandard til dine premisser. I tillegg vil du møte mennesker som er opptatt av et avslappet forhold til mat og strategier som ikke bryter med et innholdsrikt liv. Gjennomførbarhet i endring og avslappet forhold til mat Vi er opptatt av å samarbeide med deg om prioriterte endringer med god effekt og som du samtidig kan se for deg å leve med i hverdagen. Vi anbefaler ikke telling av kalorier eller makronæringstoffer, veiing av mat, rigide «ja-nei mat»-lister eller umulige populærdietter. Du slipper også tungrodde matvareregistreringer i forkant av timer med oss. Et mål i veiledning er å skjerme deg fra detaljfokus og redusere tidsbruk og frustrasjon for deg på veien til nye vaner og en bærekraftig løsning på din problemstilling. Målrettede kostholdsjusteringer med vanlig mat for vanlige mennesker Et viktig element ved kostholdsveiledning for helse, sykdom og prestasjon er å utnytte potensialet i vanlig mat. Maten er tettpakket med næringsstoffer og synergiene mellom disse næringsstoffene yter en mye bedre effekt enn enkeltnæringsstoffer via tilskudd. Riktig sammensetning av mat ,og en strategisk måltidsrytme, legger grunnlaget for tilpasset veiledning for en rekke kostholdsproblemstillinger. Det er ingen enkeltmatvarer eller næringsstoffer som i seg selv er helbredende eller destruktive.God kostholdsveiledning tar hensyn til kostholdet som en helhet, inkludert når du spiser, hva du spiser og dine porsjonsstørrelser. Basert på en overordnet vurdering av kostholdet ditt identifiserer vi forbedringsområder med størst effekt på det du trenger hjelpe med. Vi hjelper deg med de store linjene som kan være krevende å se på egenhånd. For det er i de store linjene den gode effekten av kostholdsendring vil erfares. Derfor vil du med oss ikke møte hokkus-pokkus strategier basert på «magiske kosttilskudd», spesialmat eller «forbudt mat».  Ved noen tilfeller er tilskudd viktig, men for de aller fleste problemstillinger så vil veien til et godt resultat handle om viktigere elementer enn et spesifikt næringsstoff. Du får gode og nyanserte forklaringer på bakgrunnen for kostholdstiltak Mange vi jobber med synes det er nyttig med en god forklaring på bakgrunn for våre anbefalinger. En grunn til dette er all motstridene info som man til stadighet kan lese om på nett. I mediabildet blir ofte «ny kunnskap» presentert med store bokstaver hvor det ene eller andre kosthold, eller matvare, blir berømmet eller fordømt med en rekke skumle helsekonsekvenser som argumentasjon. For de fleste kostholdsutfordringer (ikke alle) er det heldigvis slik at fasiten ikke er svart-hvit. F eks usunn mat hører også hjemme i et sunt kosthold uavhengig av problemstilling eller målsetning.La oss hjelpe deg med balansen og å finne roen i ditt kostholdsprosjekt. Med oss skal du få gode og nyanserte forklaringer på hvilke prioriteringer vi legger til grunn for å hjelpe deg best mulig. Vi hjelper deg med å innføre prioriteringer av høy verdi, og forklarer deg bakgrunnen for at lav-prioriterte tiltak ikke nødvendigvis burde få plass fordi det kan «spise opp» din kapasitet i kostholdsendring. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? I første konsultasjon kommer du i gang med løsninger som er tilpasset deg.Kartlegging av utfordringer og symptomer.Vurdering av fysiologiske behov (f.eks. forbrenning eller væskebehov).Identifisering av tiltak med best effekt.Tilbud om skreddersydd kostholdsplan dersom det er hensiktsmessig.👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Vanlig tematikk i første time:Kartlegging av ernæringsproblemer, symptomer og påvirkende faktorer.Forståelse av sammenhengen mellom problemstilling og effektive tiltakIdentifisering av prioriterte tiltak med best effekt.Vurdering og kalkulering av fysiologiske behov, som forbrenning eller væskebehov.Intervju om kosthold og tilbud om skreddersydd kostholdsplan, vanligvis over to 60-minutters konsultasjoner.Samtykke til kommunikasjon med fastlege eller annet relevant helsepersonell om det skulle være verdifult. Oppfølging og videre prosess: Oppfølging sikrer mestring, motivasjon og varige resultater.Vi tilpasser hyppigheten etter dine behov og mål.Oppfølging inkluderer vurdering av effekt, justering av tiltak og motiverende samtaler.Vi samarbeider med fastlege eller annet helsepersonell dersom du ønsker det.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank. Vi tilbyr oppfølging, støtte og motivasjon til gjennomføring av kostholds- og livsstilsendringer. Antall konsultasjoner tilpasses etter ditt ønske, problemstilling og kompleksitet. Hyppigheten av oppfølging varierer fra person til person, og vi tilpasser oss dine behov og budsjett.Vanlige temaer i oppfølging:Vurdering av effekt og gjennomførbarhet.Justering av tiltak ved behov.Motiverende samtale/intervju (MI)Økt kunnskap om kroppslige reaksjoner og effektive grep for å mestre utfordrende situasjoner.Våre ernæringsfysiologer samarbeider med fastlege og annet relevant helsepersonell der det er hensiktsmessig. Kun på ditt samtykke. Skreddersydd kostholdsplan: For noen er en detaljert plan et nyttig verktøy i tillegg til veiledningen.Utvikles i samarbeid mellom deg og ernæringsfysiologen.Tilpasset helseutfordringer, preferanser og livsstil.Fleksibel nok til å fungere i hverdagen og sosiale situasjoner.Fri for rigide dietter – fokus på praktiske løsninger.Tidsbruk: Vanligvis 2 timer (førstekonsultasjon + én oppfølgingstime). Ved mer komplekse behov kan det kreves 3 timer.👉 Les om skreddersydd kostholdsplan Vi tilbyr skreddersydd kostholdsplan tilpasset ulike helseproblemstillinger og målsetninger. Planen utvikles i samarbeid mellom klinisk ernæringsfysiolog og deg som klient for å sikre individuell tilpasning og bærekraftige endringer.Våre planer tar hensyn til din livsstil, personlige preferanser, fysiologiske behov, og inkluderer fleksibilitet for sosiale situasjoner og favorittmat.Vi unngår restriktive dietter og fokuserer på enkle, praktiske løsninger som integreres i hverdagen din.En god kostholdsplan gir ikke bare veiledning for måloppnåelse, men tilfører også verdi i form av mindre sult, økt energi og velvære.Vi følger vitenskapsbaserte metoder for å sikre best mulig resultat for deg.Det må forventes x2 timer for ferdigstilling av kostholdsplan (Førstekonsultasjon + 60min oppfølgingstime). Det kan ta kortere tid. Prosess en gjennomsiktig da du er deltakende i utarbeidelse.Ved behov for plan som tar hensyn til flere enn to problemstillinger samtidig kan det ved unntakstilfeller forekomme at vi trenger x3 timer for ferdigstilling.Du får tilbud om oppfølging for mestring og motivasjon for å løse din utfordring.Les mer om våre kostholdsplaner. Kostholdsveiledning for din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Vi tilbyr skreddersydd kostholdsplan tilpasset ulike helseproblemstillinger og målsetninger. Planen utvikles i samarbeid mellom klinisk ernæringsfysiolog og deg som klient for å sikre individuell tilpasning og bærekraftige endringer.Våre planer tar hensyn til din livsstil, personlige preferanser, fysiologiske behov, og inkluderer fleksibilitet for sosiale situasjoner og favorittmat.Vi unngår restriktive dietter og fokuserer på enkle, praktiske løsninger som integreres i hverdagen din.En god kostholdsplan gir ikke bare veiledning for måloppnåelse, men tilfører også verdi i form av mindre sult, økt energi og velvære.Vi følger vitenskapsbaserte metoder for å sikre best mulig resultat for deg.Det må forventes x2 timer for ferdigstilling av kostholdsplan (Førstekonsultasjon + 60min oppfølgingstime). Det kan ta kortere tid. Prosess en gjennomsiktig da du er deltakende i utarbeidelse.Ved behov for plan som tar hensyn til flere enn to problemstillinger samtidig kan det ved unntakstilfeller forekomme at vi trenger x3 timer for ferdigstilling.Du får tilbud om oppfølging for mestring og motivasjon for å løse din utfordring.Les mer om våre kostholdsplaner. #### Løs mage og diaré – kostholdsveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Løs mage og diaré – kostveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning for vedvarende løs mage og diarè fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet uten lange nei-mat-lister og umulige dietter. Strategi og kostplan utvikles i samarbeid med deg – og er basert på dine nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljene – slik at du slipper kostregistrering, emballasjetolkning og apper. Kom i gang med målrettet hjelp for mindre fordøyelsesplager og sterkere tarmhelse. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på løs mage & diarè Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonTime på klinikkFrida Van MegenLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenSe alle medarbeidere Kosthold for diarè - både akutt og kronisk Kosthold for diarè - både akutt og kronisk Hos oss møter du autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad. Vi finner årsakene bak plagene og hjelper deg med realistiske kostholdsendringer som gir bedre kontroll og ro i magen. Styrk kroppen ved akutt diaré og sykdom: Ved akutt diaré: Ved akutt diaré er det viktig å forebygge væske- og saltmangel med tilstrekkelig inntak av væske, gjerne tilsatt litt salter og glukose. Lettfordøyelig mat bidrar til å bevare energi og beskytte tarmen mot ytterligere irritasjon. Vi hjelper deg å finne mat og drikke som kroppen tåler, slik at du raskere får tilbake balanse og styrke. For barn, eldre og personer med svekket allmenntilstand gir vi særskilt veiledning for å støtte kroppen best mulig. IBS eller IBD? Viktig å vite forskjellen: IBS vs. IBD: Langvarig diaré bør alltid tas på alvor, siden det i noen tilfeller kan skyldes sykdommer som Crohns eller ulcerøs kolitt (IBD). Derfor anbefaler vi utredning dersom plagene vedvarer. For de fleste viser det seg imidlertid å være en funksjonell lidelse som irritabel tarm (IBS) – ufarlig, men ofte svært plagsom.Vi hjelper deg med kostholdstiltak tilpasset både IBS og IBD, slik at du kan redusere plager og få bedre kontroll i hverdagen, uansett årsak. Løs mage, oppblåsthet og magesmerter som ikke går over: Plager som ikke går over: Kronisk diarè som ikke går over er svært plagsomt. Og særlig om du i tillegg sliter med oppblåsthet og magesmerter i tillegg. Da omtales dette som funksjonelle mageplager eller IBS, som betyr at tarmen trenger hjelp til å fungere bedre. Her er har maten og klinisk ernæringsfysiolog en sentral rolle for bedring. Vi hjelper deg å identifisere dine triggere og prioritere kostholdsendringer som gir mest effekt på din tarm. En god strategi reduserer også stress som vil bidra til at effekten blir enda bedre. FODMAP-metoden – brukt når det virkelig trengs: FODMAP, kun ved behov: Vi har spisskompetanse på FODMAP, en forskningsbasert metode der matvarer først begrenses og deretter gradvis gjeninnføres. Ikke alle trenger denne dietten for å oppnå bedring – ofte finner vi enklere og mer praktiske løsninger som gir samme effekt. Vi vurderer alltid om og hvordan FODMAP bør brukes, slik at du får et opplegg som er trygt og gjennomførbart. Skreddersydd kostholdsplan – eller målrettet veiledning: Kostplan eller veiledning: Vi tilbyr både skreddersydd kostholdsplan og prioritert veiledning – avhengig av hva som passer deg best. En plan gir tydelig struktur basert på dine mageplager, triggere og eventuelle tilleggsmål som vektendring. Foretrekker du en enklere tilnærming, får du veiledning i de viktigste endringene for en mage som fungerer bedre i hverdagen. Ernæringsbehandling ved løs mage og kronisk diaré Løs mage og kronisk diaré kan skyldes mange ulike årsaker – fra matintoleranser, infeksjoner og IBS til betennelsessykdommer i tarmen, medikamentbruk eller bivirkninger av behandling. Når diaré varer over tid, kan det føre til betydelig tap av væske, salter og næringsstoffer, og dermed gi økt risiko for underernæring, vekttap og svekket allmenntilstand. Derfor er ernæringsstøtte en viktig del av behandlingen – både for å dekke kroppens behov her og nå, og for å støtte opp under tarmens funksjon og restitusjon på lengre sikt.En klinisk ernæringsfysiolog har spesialisert kunnskap om både kroppens fordøyelsesfysiologi og sykdomsmekanismer (patologi), og er derfor en nøkkelperson i utredning og behandling av problemer med løs mage. Gjennom en grundig kartlegging av symptomer, kosthold, væskeinntak og underliggende årsaker, kan man tilpasse et trygt og næringsrikt kosthold som støtter tarmhelsen uten å forverre plagene. I noen tilfeller kan det være aktuelt å bruke spesielle kostholdstyper, tilskudd eller ernæringsprodukter.Ved hjelp av ernæringsfaglig kompetanse kan man redusere symptomer, forebygge ernæringsmangel og styrke livskvaliteten – både i akutte og langvarige tilfeller av diaré. Samarbeid mellom lege og klinisk ernæringsfysiolog Ved langvarige mageplager som diaré eller løs mage er det naturlig at fastlegen henviser til klinisk ernæringsfysiolog for å få faglig støtte til kartlegging og kostholdsveiledning. Ernæringsfysiologen har en sentral rolle i å vurdere matinntak, symptombilde og ernæringsstatus, og kan bidra med viktig informasjon tilbake til lege – både som støtte for videre utredning og ved behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten. God dialog mellom lege og ernæringsfysiolog sikrer at pasienten får helhetlig og målrettet oppfølging. Vi kan effektivt kommunisere med lege elektronisk via vært pasientjournalsystem. Medlem av pasientorganisasjon? Vi samarbeider med pasientforbund for å øke kunnskap om kosthold ved mage-tarmsykdom og for å gjøre tilgjengelig god kostholdsveiledning målrettet for mindre plager.Som medlem får du 20% prisavslag på førstekonsultasjon med klinisk ernæringsfysiolog. 12 kostholdsprioriteringer for løs mage og diarè 12 kostholds-prioriteringer for løs mage og diarè Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt, uten at endringene blir unødvendig belastende. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Under finner du våre prioriterte fokusområder for løs mage. Sammen med deg vurderer vi hvilke og hvor mange tiltak som bør velges for god effekt og realistisk gjennomføring. Vi målretter kostholdstiltak for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt uten unødvendig belastning. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, mens vi sammen vurderer hvilke og hvor mange tiltak som skal prioriteres for realistisk gjennomføring. Under ser du våre prioriterte fokusområder for løs mage. Kartlegging og vurdering av tidligere utredning, medisinsk historikk og medikamentell behandling. Ved behov kan vi kommunisere med fastlege elektronisk via NorskHelsenett.Diagnose, antatt årsak eller ernæringsutredning vil påvirke valg av kostholdsprioriteringer for løs mage. Store forskjeller i tiltak ved for eksempel sykdomsutløst diarè, IBS-d, laktoseintoleranse og matvareallergi. Vi tar ansvaret for å samle nok informasjon for å kunne avgjøre fokus i kostholdsveiledning.Persontilpasset måltidsrytme og porsjonsstørrelser for å redusere tarmen sitt krav til fordøyelse av for mye mengde mat på èn gang.Beregning av væskebehov og tilpasset hydreringsregime ved risiko for dehydrering.Vurdering av spisesituasjon inkl stresspising som kan stimulere hormoner som korte ned transittiden i tarm (= mat går raskt gjennom tarmen som øker risiko for løs mage)Nedjustert inntak av lakserende mat- og drikkevarer for å unngå at stoffer i tarmen «holder på vannet» og gir løs mage.Tilpasset FODMAP-nedjustering med fokus på fruktose, polyoler og evt laktoseTilpasninger i fiberinntak for å regulere konsistens på avføring (type fiber, hyppighet og mengde).Vurdere behov for full FODMAP-diett, med hovedvekt på «OsmotiskeFODMAPs». Om plaget med oppblåst mage vil fullstendig FODMAP-tilnærming kunne være aktuelt.Vurdering av alkoholvaner og bistand for reduksjon når hensiktsmessig.Vurdering av behov for tverrfaglige tiltak (medisinsk, psykologi/stress, søvn/stress etc).Etablerte strategier for unntaksperioder inkl ferie og sosiale arrangementer. Persontilpasset kosthold for IBS med kronisk løs mage Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med god og trygg erfaring innen funksjonelle mageplager og IBS. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time for hjelp med løs mage & diarè med ernæringsfysiolog Få kostveiledning for vedvarende løs mage med målrettet veiledning – ingen skjulte kostnader eller helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for løs mage og diarè Hvordan kan kostholdsveiledning hjelpe ved løs mage og diaré? Kostholdsveiledning hjelper deg å identifisere hva som utløser løs mage og hvilke tiltak som faktisk gir effekt. Du får en strukturert tilnærming til kosthold, måltidsmønster og andre faktorer som påvirker fordøyelsen. Veiledningen tilpasses dine symptomer og din hverdag. Målet er bedre kontroll og mindre plager. Hva bør jeg spise ved løs mage og diaré? Hva du bør spise ved løs mage varierer fra person til person og avhenger av årsaken til plagene. Vi hjelper deg å identifisere hvilke matvarer som fungerer for deg og hvilke som bør justeres. Fokus er på å finne et kosthold som gir ro i magen uten unødvendige begrensninger. Dette gir en mer presis tilnærming enn generelle råd. Hvordan finner dere årsaken til løs mage? Vi kartlegger symptomer, kosthold, sykdomshistorie og andre relevante faktorer. Deretter tester vi målrettede tiltak for å se hva som påvirker plagene dine. Dette gir mer konkrete svar enn å gjette seg frem. Målet er å finne årsaken og tilpasse kostholdet deretter. Hva er forskjellen på løs mage, IBS og IBD? Løs mage er et symptom, mens IBS og tarmsykdommer som Crohns og ulcerøs kolitt er diagnoser. Vi hjelper deg å forstå hva som er relevant i din situasjon og når det er behov for videre utredning. Tiltakene tilpasses deretter. Dette gir en tryggere og mer målrettet oppfølging. Må jeg følge lav FODMAP-diett ved diaré? Ikke nødvendigvis. Lav FODMAP kan være nyttig for noen, spesielt ved IBS, men det er ikke riktig for alle. Vi vurderer om det er relevant i din situasjon før vi eventuelt bruker det. Målet er å finne det som gir effekt uten å gjøre kostholdet unødvendig komplisert. Hvordan jobber dere med kosthold ved kronisk løs mage? Vi jobber systematisk med å identifisere triggere og teste tiltak over tid. Dette kan inkludere justering av matvarer, måltidsstruktur og andre faktorer som påvirker tarmen. Oppfølging underveis gjør det mulig å tilpasse videre. Dette gir en mer presis og varig løsning. Kan kosthold påvirke dehydrering ved diaré? Ja, ved diaré er det viktig å sikre tilstrekkelig væske og elektrolytter. Vi hjelper deg å tilpasse væskeinntak og kosthold for å redusere risiko for dehydrering. Tiltakene tilpasses din situasjon og symptomnivå. Dette er en viktig del av oppfølgingen. Må jeg kutte ut mange matvarer for å bli bedre? Nei, målet er ikke å kutte ut mest mulig, men å finne det som faktisk påvirker deg. Vi jobber med målrettede justeringer fremfor omfattende restriksjoner. Dette gjør kostholdet lettere å leve med. Samtidig opprettholdes effekt på symptomene. Hva hvis jeg har hatt løs mage over lang tid uten å finne løsning? Mange opplever langvarige plager uten å få klare svar. Da jobber vi mer strukturert med å identifisere årsak og teste tiltak systematisk. Du får hjelp til å forstå hva som skjer i kroppen din. Dette gir et bedre grunnlag for å få kontroll. Hvordan kommer jeg i gang med hjelp for løs mage og diaré? Du kan enkelt bestille time via nettsiden og få oppfølging tilpasset din situasjon. Sammen jobber dere strukturert med tiltak som gir effekt. Du får tydelig retning og hjelp til å gjennomføre endringer. Målet er bedre kontroll og mindre plager i hverdagen. Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? Vi ser på årsaker, symptombilde og kosthold. Målet er å redusere plager og sikre tilstrekkelig næring.Kartlegging av symptomer, matvaner og utløsende faktorer.Vurdering av væskebehov og risiko for mangeltilstander.Identifisering av tiltak for å stabilisere magen.Tilbud om skreddersydd plan ved behov.👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Oppfølging og videre prosess: Oppfølging gir trygghet og støtte underveis.Vi vurderer effekt av tiltak og justerer ved behov.Vi hjelper deg å finne løsninger du kan mestre i hverdagen.Vi samarbeider med fastlege eller annet helsepersonell dersom du ønsker det. Kostholdsplan for kronisk diarè: En plan kan være nyttig for å finne en trygg balanse i matinntaket.Utformes i samarbeid med ernæringsfysiologen.Tilpasses symptomer, væskebehov og risiko for mangeltilstander.Fleksibel nok til å fungere i sosiale situasjoner.Fokus på stabilitet og trygghet rundt mat.👉 Les om skreddersydd kostholdsplan Kostholdsveiledning for din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Mer om kosthold for løs mage og vedvarende diarè DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseLøs mage: kostholdsveiledning og tverrfaglig behandlingLes mer i vårt artikkelbibliotekLøs mage og diarè kan ha mange årsaker og noen ganger kreve en tverrfaglig tilnærming Bakgrunnen for diaré og vedvarende løs mage kan være mangfoldig. Infeksjoner, matintoleranser, inflammatoriske tarmsykdommer og irritabel tarm syndrom (IBS) er noen av de vanligste årsakene. I noen tilfeller kan diaré også være en bivirkning av medisiner, inkludert antibiotika og noen typer blodtrykksmedisiner. Det er viktig å merke seg at vedvarende diaré kan føre til dehydrering og næringsmangel, noe som ytterligere kompliserer helsen til den som er berørt. Kostholdsveiledning og livsstilsendring spiller en avgjørende rolle i å lindre symptomene på diaré og vedvarende løs mage. Kliniske ernæringsfysiologer er eksperter på å identifisere matvarer og adferd som kan utløse eller forverre disse problemene. Gjennom kostholdsveiledning kan pasienter lære hvordan de kan tilpasse kostholdet sitt for å minimere risikoen for diaréepisoder og bedre håndtere symptomene sine. Andre livsstilstiltak ved plagsom løs avføring I tillegg til kostholdsråd kan livsstilsendringer som stressmestring og fysisk aktivitet også hjelpe med å kontrollere diaré og vedvarende løs mage. Samtidig er det viktig å utelukke alvorlige underliggende årsaker til disse symptomene, og derfor samarbeider vi med gastroenterologer for å sikre en helhetlig tilnærming til pasientens helse. Kostholdsveiledning og livsstilsendring er derfor de viktigste fokusområdene for å lindre diaré og vedvarende løs mage, da de gir pasienter verktøyene de trenger for å forbedre fordøyelseshelsen og øke livskvaliteten. Det er viktig å merke seg at diaré som vedvarer over lengre tid, bør vurderes av helsepersonell for å utelukke alvorlige underliggende medisinske tilstander. Om du sliter med vekslende løs mage og hard mage / forstoppelse, med eller uten oppblåsthet, så kan vi også hjelpe deg med dette.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. IBS-behandling – Effektive metoder for å lindre symptomerAlt om halsbrann og sure oppstøt: Symptomer, årsaker og effektive råd Løs mage: kostholdsveiledning og tverrfaglig behandling Løs mage og diarè kan ha mange årsaker og noen ganger kreve en tverrfaglig tilnærming Bakgrunnen for diaré og vedvarende løs mage kan være mangfoldig. Infeksjoner, matintoleranser, inflammatoriske tarmsykdommer og irritabel tarm syndrom (IBS) er noen av de vanligste årsakene. I noen tilfeller kan diaré også være en bivirkning av medisiner, inkludert antibiotika og noen typer blodtrykksmedisiner. Det er viktig å merke seg at vedvarende diaré kan føre til dehydrering og næringsmangel, noe som ytterligere kompliserer helsen til den som er berørt. Kostholdsveiledning og livsstilsendring spiller en avgjørende rolle i å lindre symptomene på diaré og vedvarende løs mage. Kliniske ernæringsfysiologer er eksperter på å identifisere matvarer og adferd som kan utløse eller forverre disse problemene. Gjennom kostholdsveiledning kan pasienter lære hvordan de kan tilpasse kostholdet sitt for å minimere risikoen for diaréepisoder og bedre håndtere symptomene sine. Andre livsstilstiltak ved plagsom løs avføring I tillegg til kostholdsråd kan livsstilsendringer som stressmestring og fysisk aktivitet også hjelpe med å kontrollere diaré og vedvarende løs mage. Samtidig er det viktig å utelukke alvorlige underliggende årsaker til disse symptomene, og derfor samarbeider vi med gastroenterologer for å sikre en helhetlig tilnærming til pasientens helse. Kostholdsveiledning og livsstilsendring er derfor de viktigste fokusområdene for å lindre diaré og vedvarende løs mage, da de gir pasienter verktøyene de trenger for å forbedre fordøyelseshelsen og øke livskvaliteten. Det er viktig å merke seg at diaré som vedvarer over lengre tid, bør vurderes av helsepersonell for å utelukke alvorlige underliggende medisinske tilstander. Om du sliter med vekslende løs mage og hard mage / forstoppelse, med eller uten oppblåsthet, så kan vi også hjelpe deg med dette.     Les mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. IBS-behandling – Effektive metoder for å lindre symptomerAlt om halsbrann og sure oppstøt: Symptomer, årsaker og effektive råd #### Metabolsk syndrom – kostholdsveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Metabolsk syndrom – kostveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning for metabolsk syndrom og varig vektnedgang fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet uten umulige dietter, utmattende kaloritelling eller gnagende sult. Strategi og kostplan utvikles i samarbeid med deg – og er basert på dine nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljer – slik at du slipper kostregistrering, telling og veiing. Kom i gang med målrettet hjelp for metabolsk syndrom og vektnedgang med en menneskelig strategi. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på metabolsk syndrom Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenSe alle medarbeidere Kosthold for metabolsk syndrom – vi hjelper deg Kosthold for metabolsk syndrom og vekt Hos oss møter du autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad. Vi hjelper deg med målrettede kostholdsendringer som reduserer bukfett, kolesterol, blodtrykk og blodsukker – uten krevende dietter eller rigid detaljfokus. Vi målretter tiltak for din risikoprofil: Tiltak for din risikoprofil: Metabolsk syndrom beskriver en kombinasjon av risikofaktorer som påvirker hverandre – blant annet høyt blodtrykk, forhøyet blodsukker, lavt HDL og høye triglyserider. Mange får utskrevet medisiner for å normalisere utfordringer  – med god grunn. Metabolsk syndrom er siste varselsignal før utvikling av diabetes type 2, åreforkalkning og økt risiko for hjerteinfarkt eller slag.Men medisiner behandler ikke selve årsaken til problemet – nemlig hvordan kroppen påvirkes av kosthold og livsstil. Gjennom målrettede endringer hjelper vi deg å forbedre verdiene dine på naturlig måte, slik at behovet for medisiner kan reduseres over tid – alltid i samarbeid med legen din.Vår oppgave er å målrette kostholdsendringer der effekten blir størst. For de fleste er reduksjon av fettvev i buken det viktigste grepet, fordi det påvirker både blodtrykk, blodsukker og fettstoffer i blodet. Samtidig tilpasses kostholdet til dine øvrige verdier og blodprøver, slik at du får et helhetlig løft i hjerte- og karhelsen. Overvekt og fett rundt magen må prioriteres for bedring: Mindre magefett = effekt: Fettmassen som ligger rundt organene inne i buken – det såkalte viscerale fettet – er en sentral årsak til at kroppen mister kontroll over viktige reguleringsprosesser. Dette fettet skiller ut betennelsesstoffer som påvirker hvordan blodårer trekker seg sammen og hvordan insulin fungerer i kroppen.Når det viscerale fettet reduseres, bedres kroppens hormonbalanse, blodtrykk, blodsukker og fettstoffer i blodet. Derfor er nettopp reduksjon av fett rundt magen det mest effektive tiltaket ved metabolsk syndrom – og vi hjelper deg å oppnå det på en trygg og realistisk måte. Hjelp til varig vektnedgang du kan leve med: Vektnedgang som varer: Den viktigste «medisinen» mot metabolsk syndrom er vektnedgang som varer – spesielt reduksjon av det viscerale fettet i buken. For å lykkes over tid må endringene være realistiske, og ikke basert på raske kurer. Gjentatt vekttap og vektoppgang øker risikoen for mer fett rundt organene og forverrer situasjonen.Vi hjelper deg med kostholdsgrep og vaner du faktisk kan leve med, uten skrubbsult, dårlig samvittighet eller kompliserte dietter. Du lærer å håndtere «kveldsfysen», spise fleksibelt og bygge et rolig forhold til mat og kropp. Ønsker du en konkret plan, lager vi den sammen med deg i timene – tilpasset din hverdag og dine mål. Metabolsk syndrom betyr tilstedeværelse av risikofaktorer Metabolsk syndrom er ikke en sykdom i seg selv, men en tilstand hvor det er flere målte risikofaktorer som opptrer samtidig. Et såkalt “cluster av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom“.Det er kjent at overvekt og fedme øker risiko for noen sykdommer. Det er mindre kjent at det er «Kronisk Lavgradig Systemisk Betennelse» som er linken mellom fedme og utvikling av livsstilssykdom som for eksempel hjerteinfarkt og diabetes type 2. Du kan lese mer om dette nederst på vår side om revmatiske sykdommer.Diagnosekriterier for metabolsk syndromHvis en person har tre eller flere av risikofaktorene, kan de bli diagnostisert med metabolsk syndrom.Økt livvidde må være tilstede. Ved bruk av målebånd, er det omkretsen rundt midjen, i høyde med navlen.Menn: > 102 cmKvinner: > 88 cm  pluss to andre forstyrrelser fra listen under.Overvekt / fedme. For de fleste øker risiko når BMI er over 28 (ved normal mengde muskelmasse).Metabolsk kriterierRedusert glukosetoleranse / insulinresistens. Dette betyr for høyt blodsukker. Det kan avdekkes i en blodprøve hos legen. Helst fastende. Eller man kan ta en såkalt glukosebelastningstest.Hypertriglyseridemi; Som betyr at man har for høyt nivå av noen typer fettstoffer i blodet. Dette er et tegn på fettvevet har blitt til dels insulinresistent. Det som skjer i praksis er at hormonet insulin ikke virker som det skal på fettvev i å signalisere at fettmassen ikke skal brytes ned og sendes ut i blod.Hypertensjon / høyt blodtrykk. Et høyt blodtrykk i denne sammenheng er et resultat av en rekke negative konsekvenser som følge av fettlagring rundt midjen. Store deler av dette fettet er lagret rundt innvollene, bak magemusklene.Redusert HDL-kolesterol. Dette er uheldig fordi denne typen kolesterol er av den “gode typen”. Det er LDL-kolesterol vi ønsker mindre av i blod. Det gode kolesterolet yter en positiv effekt i kroppen ved at det “tar med seg LDL-kolesterol” vekk fra blod og til leveren for nedbrytning. Fastlegen tar prøver og kommunisere med oss Metabolsk syndrom diagnostiseres vanligvis hos fastlegen ved å måle blodtrykk, fastende blodsukkernivå, kolesterolnivå og midjemål. I oppfølging med klinisk ernæringsfysiolog i Kostholdsendring kan fastlege på enkelt vis elektronisk oppdatere vårt helsepersonell med siste prøvesvar via journalsystem slik ar vi kan monitorere og kontrollere effekt av kostholdsveiledning. Dette er verdifullt for å måle effekt av bistand og for å vurdere eventuelle behov for ytterligere tiltak for korrigere risikofaktorene ved metabolsk syndrom. Vi prater om både metabolsk syndrom og vektnedgang Vennligst godta marketing, statistics-informasjonskapsler for å se denne videoen. Daglig leder og klinisk ernæringsfysiolog Helge Andreas Felberg holder foredrag på tema hjertehelse og hvordan senke kolesterolnivået i forbindelse med Hjerte-rehab-gruppe Helse SørØst. Vennligst godta marketing, statistics-informasjonskapsler for å se denne videoen. Studio Vektnedgang hvor vi prater om vektnedgang ved overvekt og fedme. Til stede i panelet er fra v. Christian Lyckander, Katrine Pettersen, Helge Andreas Felberg (daglig leder). Våre 9 kostholdsprioriteringer for metabolsk syndrom 9 kostholds-prioriteringer for metabolsk syndrom Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt, uten at endringene blir unødvendig belastende. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Under finner du våre prioriterte fokusområder for metabolsk syndrom. Sammen med deg vurderer vi hvilke og hvor mange tiltak som bør velges for god effekt og realistisk gjennomføring. Vi målretter kostholdstiltak for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt uten unødvendig belastning. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, mens vi sammen vurderer hvilke og hvor mange tiltak som skal prioriteres for realistisk gjennomføring. Under ser du våre prioriterte fokusområder for metabolsk syndrom. Kartlegging og vurdering av metabolske risikofaktorer, alvorlighetsgrad, medisinsk historikk og medikamentell behandling. Ved behov kan vi kommunisere vi med fastlege elektronisk via NorskHelsenett. Ved høy vekt og økt lagring av fettvev i buken (rundt midjen) bør hjelp med varig vektnedgang prioriteres for god effekt på alle individuelle risikofaktorer ved metabolsk syndrom. Les mer om vår hjelp for vektnedgang. Målrettede individualiserte kostholdsgrep for aktuelle metabolske risikofaktorer: Kolesterol og triglyserider – Les om kostholdstiltak. Høyt blodtrykk (hypertensjon) – Les om kostholdstiltak. Forhøyet blodsukker – Les om kostholdstiltak. Persontilpasset måltidsrytme og porsjonsstørrelser for tilstrekkelig inntak av næring aktuelt for ulike typer metabolsk syndrom. Potente kostholdsgrep handler om hva du bør spise mer av for effekt. Total restriksjon av enkelte matvarer eller næringsstoffer gir dårlig effekt. Vi hjelper deg med riktig mengder. Regelmessig aktivitet/trening (veiledning i hyppighet og intensitet tilpasset individ). Mulighet for støtte fra samarbeidspartner innen trening. Vurdering av alkoholvaner og bistand for reduksjon når hensiktsmessig. Vurdering av behov for tverrfaglige tiltak (medisinsk, psykologi/stress, søvn/stress etc.) Ivaretakelse av eventuelle tilleggsutfordringer som for eksempel mageplager eller næringsstoffmangler. Etablerte strategier og trygghet for unntaksperioder inkludert ferie og sosiale arrangementer. Persontilpasset kosthold for metabolsk syndrom og vektnedgang Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med god og trygg erfaring innen metabolsk syndrom, hjertehelse og blodsukker. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time for hjelp med metabolsk syndrom med ernæringsfysiolog Få kostveiledning for metabolsk syndrom og varig vektnedgang med målrettet veiledning – ingen skjulte kostnader eller helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for metabolsk syndrom Hvordan kan kostholdsveiledning hjelpe ved metabolsk syndrom? Kostholdsveiledning tilpasses for å redusere samlet risiko knyttet til metabolsk syndrom, som høyt blodsukker, blodtrykk og kolesterol. Du får hjelp til å prioritere tiltak som påvirker flere faktorer samtidig. Veiledningen er individuell og tilpasset din situasjon. Målet er bedre helse og redusert risiko for sykdom. Hva bør jeg spise ved metabolsk syndrom? Hva du bør spise ved metabolsk syndrom avhenger av din risikoprofil og hvilke faktorer som er mest påvirket. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet for å påvirke blodsukker, fettstoffer i blodet og vekt. Fokus er på tiltak som gir effekt uten unødvendige restriksjoner. Dette gir en mer presis tilnærming enn generelle råd. Hvordan jobber dere med kosthold ved metabolsk syndrom i praksis? Vi starter med å kartlegge blodverdier, symptomer og livsstil. Deretter identifiserer vi tiltak som gir effekt på flere risikofaktorer samtidig. Du tester dette i praksis, og vi justerer underveis. Dette gir en strukturert og målrettet oppfølging. Hvordan kan kosthold påvirke blodsukker, kolesterol og blodtrykk? Kosthold har direkte påvirkning på flere av komponentene i metabolsk syndrom. Vi tilpasser tiltak som kan bedre reguleringen av blodsukker, redusere kolesterol og støtte et mer stabilt blodtrykk. Tiltakene prioriteres etter hva som er viktigst for deg. Dette gir en helhetlig effekt. Er vektnedgang nødvendig ved metabolsk syndrom? For mange vil vektnedgang, spesielt reduksjon av bukfett, være en viktig del av behandlingen. Samtidig tilpasses dette individuelt og gjøres på en realistisk måte. Vi jobber med tiltak du kan gjennomføre over tid. Målet er varig effekt, ikke raske løsninger. Hvordan skiller deres veiledning seg fra generelle råd om metabolsk syndrom? Generelle råd tar ikke hensyn til din samlede risikoprofil. Vi jobber individuelt og tilpasser tiltakene til dine blodverdier, symptomer og hverdag. Du får hjelp til å prioritere det som gir mest effekt. Dette gir en mer målrettet oppfølging. Kan kosthold alene forbedre metabolsk syndrom? Kosthold er en viktig del av behandlingen, men sees ofte i sammenheng med andre faktorer som aktivitet og medisinsk oppfølging. Vi tilpasser kostholdet slik at det støtter helheten. Målet er best mulig effekt på flere områder samtidig. Dette gir en mer komplett tilnærming. Må jeg følge en streng diett ved metabolsk syndrom? Nei, vi jobber ikke med rigide dietter eller unødvendige restriksjoner. Målet er å finne løsninger som fungerer i din hverdag. Tiltakene skal være gjennomførbare over tid. Dette gir bedre etterlevelse og varige resultater. Er det klinisk ernæringsfysiolog som gir veiledningen? Ja, du får oppfølging fra autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med spesialisert kompetanse på ernæring og sykdom. Veiledningen er faglig forankret og tilpasset din situasjon. Dette gir trygg og kvalitetssikret oppfølging. Hvordan kommer jeg i gang med hjelp for metabolsk syndrom? Du kan enkelt bestille time med klinisk ernæringsfysiolog via nettsiden. Vi tilbyr videotimer i hele Norge og fysisk oppmøte på klinikk i Oslo. Du får oppfølging tilpasset din situasjon fra første time. Målet er å gjøre det enkelt å komme i gang med riktig hjelp. Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? Vi ser på helsesituasjon, matvaner og mål. Målet er å redusere risikofaktorer og bedre helsen din.Kartlegging av matvaner, vekt og blodprøver.Vurdering av fysiologiske behov og risikoprofil.Identifisering av tiltak som gir best effekt.Tilbud om skreddersydd plan dersom det er aktuelt.👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Oppfølging og videre prosess: Oppfølging gir støtte og fremgang.Vi vurderer effekt og tilpasser tiltak.Vi hjelper deg å etablere gode vaner.Vi samarbeider med fastlege eller annet helsepersonell ved behov. Kostholdsplan for metabolsk syndrom: En plan kan støtte deg i å redusere risikofaktorer.Utarbeides i samarbeid med ernæringsfysiologen.Tilpasses helse, vekt og målsetninger.Praktiske løsninger med varig effekt.Fokus på mestring og helhetlig helse.👉 Les om skreddersydd kostholdsplan Kostholdsveiledning for din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Mer om metabolsk syndrom og kosthold DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseMetabolsk syndrom: Symptomer, tegn og forekomstForebygging av metabolsk syndromKostholdsveiledning for vektnedgangLes mer i vårt artikkelbibliotekMetabolsk syndrom definisjon Metabolsk syndrom er en tilstand der en person har flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes og andre helseproblemer. Disse risikofaktorene inkluderer høyt blodtrykk, høyt blodsukker, høyt kolesterolnivå og overvekt rundt midjen. Symptomer og tegn Den største risikofaktoren for utvikling av metabolsk syndrom er overvekt og fedme. Og spesielt i kombinasjon med inaktivitet, usunt kosthold, og/eller røyking. Det kan se ut til at risikoen øker i takt med vekt tilsvarende BMI > 28kg/h2. Forekomst og risikofaktorer I Norge har om lag 25% av befolkningen metabolsk syndrom, og forekomsten øker med alderen. Årsakene til metabolsk syndrom kan inkludere en usunn livsstil med dårlig kosthold, lite fysisk aktivitet, røyking og høyt alkoholinntak, samt arvelige faktorer.     Hvordan forebygge metabolsk syndrom? Vektnedgang, økt aktivitet og riktige kostholdsgrep vil i de aller fleste tilfeller forebygge utvikling av metabolsk syndrom og relaterte sykdommer. Ved overvekt og fedme så er det vektreduksjon som er viktigste behandlingsmål. Sunn vektnedgang burde derfor prioriteres for å unngå utvikling av alvorlig sykdom. Dette på kortsikt og langsikt. Vektnedgang er komplekst i praksis, men teorien er soleklar.     Kcal-underskudd og vektnedgang er viktigst Mindre mengde mat og økt aktivitet i riktige forhold gir kcal-underskudd og vektnedgang. Utfordringen er å få denne balansen til å fungere i hverdagen. Det er krevende. Det som gjør det ekstra krevende er kroppens biologiske reaksjon på kaloriunderskudd og vektnedgang. kroppen tolker kaloriunderskudd som “risiko for sult og død”. Som respons på dette så skiller kroppen ut sulthormoner som kan være krevende å forholde seg til i hverdagen da det oppleves som sterk fysenhet og sult. En god strategien for effektiv vektnedgang bør spille på lag med kroppen for å redusere disse hormonene og medfølgende sultfølelse til et nivå som det går an å leve med i en ellers hektisk hverdag og hverdagslige utfordringer. Her har vi mye erfaring om du trenger hjelp. Vektnedgang og metabolsk syndrom Vektnedgang handler om kalorier, men det betyr ikke at trenger å bli “kalori-ekspert”. Å skulle telle og veie maten sin er en stor påkjenning som vanligvis ikke lar seg etterfølge over tid. Det er kalorier i både sunn og usunn mat. Selv om det er ulike mengder kalorier i ulike matvarer, og ulike næringsstoffer, så er det fortsatt total mengde mat som avgjør hvor mange kalorier man spiser og drikker over tid. Når vektnedgang er såppas vanskelig i seg selv, så er det lurt å holde strategier så enkle som mulig. De vanligste diettene man hører om er ikke enkle. Et viktig prinsipp for varig vektnedgang er å identifisere de mest avgjørende problemstillingene for vektøkning. Detter er individuelt. For eksempel så kan søvnproblematikk for noen være et avgjørende fokus i tillegg til kosthold og aktivitet. Unngå bruk av vanlige populærdietter Fellesnevneren for populærdietter og rigide kostholdsråd, som for eksempel strenge lavkarbodietter, er at de aller fleste er svært vanskelige å opprettholde over tid og de er ofte vanskelig å kombinere med et sosialt og godt liv. Mange av disse tiltakene stimulerer også til sterk sultfølelse og øker appetitthormoner som «tvinger oss» til å spise raskt og større mengder. Over tid så «taper» vi alltid over sulthormonene våre.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Økt risiko for hjertesykdom når vi blir eldreFem tankesett viktig for vektnedgang som skal vare | VektreduksjonLavkarbodiett for vektnedgang: Er det løsningen? Metabolsk syndrom: Symptomer, tegn og forekomst Metabolsk syndrom definisjon Metabolsk syndrom er en tilstand der en person har flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes og andre helseproblemer. Disse risikofaktorene inkluderer høyt blodtrykk, høyt blodsukker, høyt kolesterolnivå og overvekt rundt midjen. Symptomer og tegn Den største risikofaktoren for utvikling av metabolsk syndrom er overvekt og fedme. Og spesielt i kombinasjon med inaktivitet, usunt kosthold, og/eller røyking. Det kan se ut til at risikoen øker i takt med vekt tilsvarende BMI > 28kg/h2. Forekomst og risikofaktorer I Norge har om lag 25% av befolkningen metabolsk syndrom, og forekomsten øker med alderen. Årsakene til metabolsk syndrom kan inkludere en usunn livsstil med dårlig kosthold, lite fysisk aktivitet, røyking og høyt alkoholinntak, samt arvelige faktorer.     Forebygging av metabolsk syndrom Hvordan forebygge metabolsk syndrom? Vektnedgang, økt aktivitet og riktige kostholdsgrep vil i de aller fleste tilfeller forebygge utvikling av metabolsk syndrom og relaterte sykdommer. Ved overvekt og fedme så er det vektreduksjon som er viktigste behandlingsmål. Sunn vektnedgang burde derfor prioriteres for å unngå utvikling av alvorlig sykdom. Dette på kortsikt og langsikt. Vektnedgang er komplekst i praksis, men teorien er soleklar.     Kostholdsveiledning for vektnedgang Kcal-underskudd og vektnedgang er viktigst Mindre mengde mat og økt aktivitet i riktige forhold gir kcal-underskudd og vektnedgang. Utfordringen er å få denne balansen til å fungere i hverdagen. Det er krevende. Det som gjør det ekstra krevende er kroppens biologiske reaksjon på kaloriunderskudd og vektnedgang. kroppen tolker kaloriunderskudd som “risiko for sult og død”. Som respons på dette så skiller kroppen ut sulthormoner som kan være krevende å forholde seg til i hverdagen da det oppleves som sterk fysenhet og sult. En god strategien for effektiv vektnedgang bør spille på lag med kroppen for å redusere disse hormonene og medfølgende sultfølelse til et nivå som det går an å leve med i en ellers hektisk hverdag og hverdagslige utfordringer. Her har vi mye erfaring om du trenger hjelp. Vektnedgang og metabolsk syndrom Vektnedgang handler om kalorier, men det betyr ikke at trenger å bli “kalori-ekspert”. Å skulle telle og veie maten sin er en stor påkjenning som vanligvis ikke lar seg etterfølge over tid. Det er kalorier i både sunn og usunn mat. Selv om det er ulike mengder kalorier i ulike matvarer, og ulike næringsstoffer, så er det fortsatt total mengde mat som avgjør hvor mange kalorier man spiser og drikker over tid. Når vektnedgang er såppas vanskelig i seg selv, så er det lurt å holde strategier så enkle som mulig. De vanligste diettene man hører om er ikke enkle. Et viktig prinsipp for varig vektnedgang er å identifisere de mest avgjørende problemstillingene for vektøkning. Detter er individuelt. For eksempel så kan søvnproblematikk for noen være et avgjørende fokus i tillegg til kosthold og aktivitet. Unngå bruk av vanlige populærdietter Fellesnevneren for populærdietter og rigide kostholdsråd, som for eksempel strenge lavkarbodietter, er at de aller fleste er svært vanskelige å opprettholde over tid og de er ofte vanskelig å kombinere med et sosialt og godt liv. Mange av disse tiltakene stimulerer også til sterk sultfølelse og øker appetitthormoner som «tvinger oss» til å spise raskt og større mengder. Over tid så «taper» vi alltid over sulthormonene våre.     Les mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Økt risiko for hjertesykdom når vi blir eldreFem tankesett viktig for vektnedgang som skal vare | VektreduksjonLavkarbodiett for vektnedgang: Er det løsningen? #### Nyresvikt – kostholdsveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Nyresvikt & nyresykdom – kostveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning for kronisk nyresykdom fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet for ditt nyrestadium – uten umulige dietter og styrete matlister. Strategi og kostplan utvikles i samarbeid med deg – og er basert på dine nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljer – slik at du slipper usikkerhet, unødig restriksjon og emballasjetolkning. Kom i gang med målrettet hjelp for å beskytte nyrefunksjon og få trygghet i hva du bør spise.  Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på kronisk nyresykdom Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omI permisjonVideokonsultasjonTime på klinikkIselin Schjelle HolenSe alle medarbeidere Kosthold ved nyresvikt - vi hjelper deg med nyrefunksjonen Kosthold ved nyresvikt - vi hjelper deg med nyrefunksjonen Hos oss møter du autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad, med lang erfaring innen kosthold ved nyresykdom. Vi hjelper deg å finne riktig balanse i kostholdet slik at nyrene belastes minst mulig, og du samtidig får i deg næring som støtter kroppen og helsen. Ernæring tilpasset din nyrefunksjon: Tilpasset din nyrefunksjon: Du får individuell veiledning basert på blodprøver, nyrekapasitet og eventuelle tilleggssykdommer som høyt blodtrykk, diabetes eller hjertesykdom. Sammen tilpasser vi mengde protein, natrium, kalium og fosfat slik at belastningen på nyrene reduseres og sykdomsutviklingen bremses.Forstå hva som faktisk er trygt å spise, uten å måtte forholde deg til lange «nei-mat»-lister. Målet er et kosthold du kan leve godt med – som beskytter nyrene, gir stabil energi og økt livskvalitet i hverdagen. Balansert inntak av aktuelle næringsstoffer: Unngå ubalanse i kroppen: Når nyrefunksjonen er redusert, kan kroppen få for høye nivåer av enkelte stoffer som kalium, fosfor eller natrium, samtidig som behovet for protein og energi kan endre seg. Dette krever presis justering av kostholdet for å unngå komplikasjoner som trøtthet, væskeopphopning og svekket muskulatur.Du får hjelp med små justeringer i måltidene som bidrar til bedre balanse i kroppen og stabil helse. Du får veiledning som gjør det enkelt å spise riktig uten å føle deg begrenset. Mat som støtter både nyrefunksjon og generell helse: Mat for nyrer og helse: Støtte til å finne matvarer som både hjelper nyrefunksjonen og fremmer generell helse. Det handler om å oppnå god balanse mellom energi, næringsstoffer og smak, slik at du kan spise variert og trygt – uten unødige restriksjoner. Har du tilleggssykdommer som hjerte- eller karsykdom, tar vi alltid hensyn til disse i veiledningen. Råd om væskeinntak og blodtrykk: Væske og blodtrykk: Væske- og saltbalanse påvirker både nyrefunksjon og blodtrykk. Vi gir veiledning om væskeinntak, saltrestriksjon og hydreringsrytme tilpasset din kapasitet og ditt nyrestadium. Målet er å opprettholde godt energinivå og stabilt blodtrykk – uten at du føler deg dehydrert eller tappet. Oppfølging og støtte etter behov: Oppfølging ved endringer: Vi følger deg opp etter behov for å overvåke hvordan kostholdet påvirker nyrefunksjonen. Ved endringer i prøvesvar eller symptomer justerer vi kostholdet raskt og målrettet. Våre kliniske ernæringsfysiologer samarbeider også med fastlege og nefrolog når det er aktuelt. Bli trygg på mat for din nyresykdom Å forstå hva du bør og ikke bør spise kan være vanskelig. Hva som er riktig kosthold avhenger fra person til person, og bestemmes av både alder, vekt, nyrefunksjon og type dialyse hvis du har startet med det. Andre helsemessige forhold som f.eks. om du har høyt blodtrykk, diabetes eller høyt kolesterol vil også påvirke hvilke kostråd som passer deg.Små justeringer i kostholdet vil være nødvendig etterhvert som nyrefunksjonen avtar. Det er nyttig å få hjelp av klinisk ernæringsfysiolog for å finne ut hva som er viktig for deg. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg med å holde kostholdet så normalt og enkelt som mulig, og bidra til at du ikke begrenser inntak av matvarer unødvendig. Få hjelp til å tilpasse kostholdet til ditt nåværende nyrestadium Ved nyresykdom vil det være behov for å begrense inntaket av enkelte matvarer. De vanligste spesialkostene er saltredusert, fosfatredusert, kaliumredusert, proteinkontrollert og væskeredusert kost.Det er viktig å tilpasse kostholdet til de ulike stadiene av nyresykdommen. De ulike spesialkostene vil derfor kunne være nødvendig på ulike tidspunkter og ikke alle er nødvendig å følge samtidig. Medlem av Landsforeningen? Vi samarbeider med forbundet for å øke kunnskap om kosthold ved nyresykdom og for å gjøre tilgjengelig god kostholdsveiledning målrettet for ulike diagnoser og nyrefunksjon.Som medlem får du 20% prisavslag på førstekonsultasjon med klinisk ernæringsfysiolog med lang erfaring. Våre 8 kostholdsprioriteringer for nyresvikt 8 kostholds-prioriteringer for nyresvikt Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt, uten at endringene blir unødvendig belastende. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Under finner du våre prioriterte fokusområder for nyresykdom. Sammen med deg vurderer vi hvilke og hvor mange tiltak som bør velges for god effekt og realistisk gjennomføring. Vi målretter kostholdstiltak for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt uten unødvendig belastning. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, mens vi sammen vurderer hvilke og hvor mange tiltak som skal prioriteres for realistisk gjennomføring. Under ser du våre prioriterte fokusområder for nyresykdom. Tilpasning av nyrespesifikke næringsstoffer tilpasset nyrestadium og nyrefunsjon inkludert vurdering og anbefaling av mengde salt, fosfat, protein, kalium og/eller væske.Ivaretakelse av kosthold for eventuelle parallelle utfordringer som for eksempel høyt kolesterol, urinsyregikt eller diabetes type 2.God fettkvalitet i kosthold (forhold mellom mettet- og umettet fett) for hjertehelse for å redusere eller vedlikeholde total- og LDL kolesterol. Viktig da nyresykdom og hjertehelse påvirker hverandre.Tiltak og hjelp til å mestre en sunn vekt. Både undervekt og overvekt er negativt for nyrer, hjerte og generell helse. Tilstrekkelig fiberinntak for generell helse inkludert nyre- og hjertehelse.Regelmessig aktivitet/trening.Etablere strategier for untaksperioder inkludert ferie og sosiale arrangementer.Vurdering av behov for tverrfaglige tiltak (medisinsk, psykologi/stress, søvn/stress etc) Persontilpasset kosthold for nyresykdom og hjerthelse Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med god og trygg erfaring innen kosthold for kronisk nyresykdom og hjertehelse. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time - nyresykdom med ernæringsfysiolog Få kostveiledning for nyresykdom og nyresvikt tilpasset ditt nyrestadium med målrettet veiledning – ingen skjulte kostnader eller helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for nyresykdom Hvordan kan kostholdsveiledning hjelpe ved nyresvikt? Kostholdsveiledning tilpasses for å redusere belastningen på nyrene og støtte nyrefunksjonen. Du får hjelp til å justere kostholdet basert på din situasjon og sykdomsgrad. Tiltakene prioriteres for å gi effekt uten å gjøre hverdagen unødvendig krevende. Målet er å bevare funksjon og bedre helse over tid. Hva bør jeg spise ved nyresvikt eller kronisk nyresykdom? Hva du bør spise ved nyresykdom avhenger av nyrefunksjon, blodprøver og sykdomsstadium. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet slik at det tar hensyn til blant annet protein, salt og mineraler. Tiltakene er individuelle og basert på dine behov. Dette gir en mer presis tilnærming enn generelle råd. Hvordan tilpasses kosthold ved nyresykdom i praksis? Vi kartlegger nyrefunksjon, blodverdier og kostholdet ditt i dag. Deretter identifiserer vi tiltak som er relevante for deg og din situasjon. Du tester dette i praksis, og vi justerer underveis. Dette gir en strukturert og målrettet oppfølging. Hvorfor er det viktig å tilpasse proteininntaket ved nyresvikt? Protein kan påvirke belastningen på nyrene, og riktig nivå er derfor viktig ved nyresykdom. For mye eller for lite kan være uheldig, avhengig av situasjon og nyrestadium. Vi hjelper deg å finne riktig nivå basert på dine behov. Dette bidrar til en mer balansert tilnærming. Hvordan påvirker salt, kalium og fosfat nyrene? Disse næringsstoffene kan påvirke både væskebalanse, blodtrykk og belastning på nyrene. Ved nyresykdom kan det være behov for å justere inntaket. Vi tilpasser dette individuelt basert på dine blodverdier og symptomer. Dette gir bedre kontroll og tryggere oppfølging. Kan kosthold bidra til å bremse utviklingen av nyresykdom? Ja, riktig tilpasset kosthold kan bidra til å redusere belastningen på nyrene og støtte sykdomsforløpet. Samtidig må tiltakene tilpasses individuelt for å gi effekt. Vi hjelper deg å prioritere det som er viktigst i din situasjon. Dette gir et bedre grunnlag for oppfølging. Hvordan tar dere hensyn til andre sykdommer som høyt blodtrykk eller diabetes? Mange med nyresykdom har også andre tilstander som påvirker kostholdet. Vi tilpasser veiledningen slik at alle relevante faktorer tas hensyn til samtidig. Tiltakene prioriteres etter hva som gir størst effekt. Dette gir en helhetlig oppfølging. Må jeg følge en streng diett ved nyresvikt? Nei, vi jobber ikke med unødvendig strenge dietter, men med målrettede tilpasninger. Målet er å finne løsninger som fungerer i din hverdag. Tiltakene skal være realistiske å gjennomføre over tid. Dette gir bedre etterlevelse. Er det klinisk ernæringsfysiolog som gir veiledningen? Ja, du får oppfølging fra autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med spesialisert kompetanse på ernæring og sykdom. Veiledningen er faglig forankret og tilpasset din situasjon. Dette gir trygg og kvalitetssikret oppfølging. Hvordan kommer jeg i gang med kostholdsveiledning ved nyresykdom? Du kan enkelt bestille time med klinisk ernæringsfysiolog via nettsiden. Vi tilbyr videotimer i hele Norge og fysisk oppmøte på klinikk i Oslo. Du får oppfølging tilpasset din situasjon fra første time. Målet er å gjøre det enkelt å komme i gang med riktig hjelp. Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? Vi ser på sykdomsbilde, blodprøver og kosthold. Målet er å avlaste nyrene og sikre god ernæring.Kartlegging av matinntak, symptomer og prøvesvar.Vurdering av protein, fosfat, kalium og væskebalanse.Identifisering av tiltak som støtter nyrefunksjon.Tilbud om skreddersydd plan dersom det er aktuelt.👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Oppfølging og videre prosess: Oppfølging sikrer trygghet og kontroll.Vi vurderer effekt og tilpasser tiltak sammen med deg.Vi støtter deg i å mestre hverdagen.Vi samarbeider med fastlege eller nefrolog dersom du ønsker det. Kostholdsplan for nyresykdom: En plan kan være avgjørende for å avlaste nyrene.Lages i samarbeid med ernæringsfysiologen.Tilpasses prøvesvar, sykdom og behov.Praktiske løsninger for protein, fosfat og væskebalanse.Fokus på trygghet og ernæring over tid.👉 Les om skreddersydd kostholdsplan Kostholdsveiledning for din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Mer om nyresykdom og kosthold DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseMat og drikke ved nyresviktKostholdsveildedning for NyresykdomSymptomer og årsakderNyretilpasset kosthold for stadiumHjertevennlig kostholdSaltredusert kostFosfatredusert kostProteinkontrollert kostKaliumredusert kostVæskeredusert kostDialyseHjelp fra klinisk ernæringsfysiologLes mer i vårt artikkelbibliotekMat og drikke ved kronisk nyresykdom Nyresvikt, som kalles kronisk nyresykdom, er en sykdom der nyrene gradvis mister evnen til å utføre sine oppgaver. Forverringen av nyrefunksjonen foregår vanligvis over mange går. Når nyrefunksjonen reduseres, begynner skadelige avfallsstoffer og væske å hope seg opp i kroppen. Da kan man føle seg uvel og i ubalanse. Ved nyresykdom vil det være behov for å begrense inntaket av enkelte matvarer. De vanligste spesialkostene er saltredusert, fosfatredusert, kaliumredusert, proteinkontrollert og væskeredusert kost. Det er viktig å tilpasse kostholdet til de ulike stadiene av nyresykdommen. De ulike spesialkostene vil derfor kunne være nødvendig på ulike tidspunkter og ikke alle er nødvendig å følge samtidig. Nyresvikt kan ikke kureres, men behandling kan bidra til å redusere hvor fort sykdommen utvikler seg og kontrollere symptomene slik at man kan leve et godt liv. Et nyrevennlig kosthold kan bidra til å bremse utviklingen av nyresykdommen, redusere ubehagelige symptomer, og sørge for at og du får all den næringen du trenger for å holde deg sunn og frisk.     Kostholdsveildedning for Nyresykdom Har du kronisk nyresykdom betyr det at nyrene fungerer dårligere enn før. Nyrene har viktige funksjoner i kroppen. De sørger for at kroppen holder seg frisk og balansert ved å rense blodet for avfallsstoffer og overflødig væske, holder viktige mineraler i balanse og regulerer blodtrykket. Nyrene har også en viktig rolle i produksjonen av røde blodlegemer og vitamin D. Nyresvikt, som kalles kronisk nyresykdom, er en sykdom der nyrene gradvis mister evnen til å utføre sine oppgaver. Forverringen av nyrefunksjonen foregår vanligvis over mange går. Når nyrefunksjonen reduseres, begynner skadelige avfallsstoffer og væske å hope seg opp i kroppen. Da kan man føle seg uvel og i ubalanse. Kronisk nyresykdom kan ikke kureres, men behandling kan bidra til å redusere hvor fort sykdommen utvikler seg og kontrollere symptomene slik at man kan leve et godt liv. Kostholdet er en viktig del av behandlingen av kronisk nyresykdom. Et nyrevennlig kosthold kan bidra til å bremse utviklingen av nyresykdommen, redusere ubehagelige symptomer ved å hjelpe til å holde kroppen i balanse, og du får all den næringen du trenger for å holde deg sunn og frisk.     Symptomer ved nyresvikt Mange med kronisk nyresvikt har ingen plager eller symptomer. Symptomene tiltrer som regel ikke før det har oppstått betydelig skader på nyrene. De vanligste symptomene ved langtkommen nyresykdom er tretthet og slapphet, hudkløe og kvalme, oppkast, vekttap og manglende appetitt, hevelse rundt øynene og i armer og bein (ødemer), skummende eller mørk urin. Årsaker til nyresvikt De vanligste årsakene til kronisk nyresvikt er dårlig regulert diabetes eller høyt blodtrykk over lengre tid. For mye sukker (glukose) i blodet og høyt blodtrykk kan skade de små blodkarene som filtrerer ut avfallsstoffene i nyrene. Andre årsaker som er mindre vanlig inkluderer bl.a. arvelige sykdommer som polycystisk nyresykdom, autoimmune sykdommer som lupus og sklerodermi og eksponering for giftige stoffer i lang tid.     Nyretilpasset kosthold Ved nyresykdom vil det være behov for å begrense inntaket av enkelte matvarer. De vanligste spesialkostene er saltredusert, fosfatredusert, kaliumredusert, proteinkontrollert og væskeredusert kost. Det er viktig å tilpasse kostholdet til de ulike stadiene av nyresykdommen. De ulike spesialkostene vil derfor kunne være nødvendig på ulike tidspunkter og ikke alle er nødvendig å følge samtidig. Tabell for veiledende anbefalinger ved nyresvikt Hvilke kostråd man trenger å forholde seg til avhenger av grad av nyrefunksjon, og hva blodprøveverdiene dine viser. Det vil altså være individuelle forskjeller. Tabellen under viser hvilke spesialkoster som vanligvis er nødvendige ved de ulike stadiene av nyresykdom. Gradvis kostholdsendringer Det kan være mye å forholde seg til innen kostholdet når man har kronisk nyresykdom. Da kan det være lurt å ta det steg for steg. Vil kan hjelpe deg med å gjøre kostholdsendringer gradvis, prioritere og få på plass de viktigste endringene først.     Hjertevennlig kosthold er viktig ved nyresykdom Et sunt og hjertevennlig kosthold bør ligge til grunn, dette er i likhet med anbefalingene for hele befolkningen. Et hjertevennlig kosthold kan bidra til å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Dette er ekstra viktig for nyrepasienter da sykdommen i seg selv medfører en økt risiko for hjerte- og karsykdom. Vi hjelper deg å kombinere et sunt kosthold sammen aktuelle restriksjoner med hensyn til nyrefunksjon.     Saltredusert kost er viktig for alle stadier av nyresykdom (nyresvikt) Å redusere på mengden salt i maten er gjerne det første man starter med. Her har vi ofte mye å gå på! Nordmenn spiser i gjennomsnitt det dobbelte av anbefalt daglig inntak av salt. I tillegg til bordsalt som man tilsetter i måltidet er det mange skulte kilder til salt i matbutikken, og spesielt i høy prosesserte matvarer.  Du skal vite at smaksløkene tilpasser seg mindre saltsmak etterhvert! Om maten oppleves smakløs i begynnelsen, vil det smake som «normalt» igjen etter bare 2-3 måneder.     Fosfatredusert kost (fosfat nyrekost) Fosfat er et mineralsalt som har viktige funksjoner i kroppen. Vi får i oss mye fosfat gjennom maten vi spiser, og friske nyrer regulerer mengden fosfat i kroppen. Ved dårligere nyrefunksjon vil ikke nyrene skille ut overflødig fosfat like godt lenger, slik at fosfatverdiene i blodet blir høye. Det er viktig å regulere for å unngå plagsom kløe i huden, og på lengre sikt åreforkalkning og beinskjørhet. Du får beskjed av nyrelegen din dersom du har for høye blodverdier. I tillegg til å bruke medikamenter som fosfatbindere, kan man holde fosfatverdiene innenfor normalområdet ved å justere på kostholdet. Fosfat finnes i mange matvarer og i alt fra sunn mat som nøtter og linser til ferdigmat og -drikke av mer usunn kvalitet. Vi hjelper deg å balansere dette slik at du får i deg sunne næringsstoffer uten at det gir negative utfall på nyrene dine. Og ikke minst legger til rette for at du kan hygge deg med mat du liker i de mengder som du kan tåle. Hvor mye som er nødvendig å begrense av matvarene vil være forskjellig fra person til person. Hos oss kan du få hjelp til å finne hovedkildene til fosfat i kostholdet ditt og hva som er nødvendig å redusere på.     Proteinkontrollert kost Proteiner finner vi i kjøtt, fisk, egg, melk og melkeprodukter, lever, innmat, skalldyr, bønner, linser og soyaprodukter. De fleste matvarer som inneholder fosfat inneholder også proteiner, og som regel når det kan være nødvendig å redusere på inntaket av protein har man allerede justert inntaket noe på grunn av fosfatrestriksjoner. For alle med påvist nyresykdom er det hensiktsmessig å ikke overdrive inntaket av protein. Generelt sett vil du ved å forsyne seg med kjøtt/fisk/annen proteinkilde på en tredjedel av tallerken få  i deg passe mengde proteiner. Veier du under 70 kg er 100-150 g kjøtt/fisk til middag passe mengde + proteinrikt pålegg til et par brødskiver daglig. Veier du mer enn 70 kg er 150-200 g kjøtt/fisk til middag + proteinrikt pålegg på 2-3 brødskiver daglig passelig mengde for deg. Sammen med deg vil vi tilpasse anbefalingene slik at det blir helt riktig, og kunne hjelpe deg med en plan slik at du blir trygg på veien videre. Når nyrefunksjonen er redusert til det som kalles stadium 3b/4 (når blodprøven GFR viser under 30-45) er det vist seg å være gunstig å redusere proteininntaket ytterligere. Det virker avlastende for nyrene i denne fasen av nyresykdommen, og kan bidra til å utsette en eventuell oppstart av dialyse. Man trenger fortsatt proteiner, og det er viktig å spise noe kjøtt/fisk, melkeprodukt eller egg i mindre mengder til alle måltider slik at man fordeler proteininntaket utover dagen. Hovedmåltidet middag er gjerne det måltidet som inneholder mest proteiner, så her anbefales det å redusere mengden. Husk at du også er avhengig av noe protein for generell helse og funksjoner i kroppen.     Kaliumredusert kost Kalium er et mineral som finnes i blodet vårt, og er nødvendig for at kroppens celler skal fungere normalt og kommunisere med hverandre. Friske nyrer klarer å regulere innholdet i kroppen. Ved nyresvikt skiller ikke nyrene like godt ut når vi får i oss for mye gjennom maten og drikken vi inntar, slik at kaliuminnholdet i blodet blir værende for høyt. For høye verdier av kalium i blodet kan blant annet føre til forstyrrelser i hjerterytmen vår. Som regel klarer de fleste nyrene å skille ut nok, men når urinmdengden avtar kan kaliumverdiene begynne å øke og det kan bli aktuelt å redusere noe på inntaket. Kalium finnes i nesten alle matvarer i større og mindre mengder. Ved for høyt kalium i blodet er det nødvendig å begrense inntaket av matvarer med høyt kaliuminnhold. Hvor mye man må begrense er individuelt. Det er vår oppgave og gjøre deg trygg på alle praktiske forhold med kosthold slik at du slipper å bekymre deg for mye. Koking av poteter og grønnsaker Det er anbefalt å koke poteter og grønnsaker for å redusere kaliuminnholdet. Ved å bruke anbefalt kokemetode kan man redusere opp til 50 % av kaliuminnholdet i poteter og grønnsaker. Kokemetoden innebærer å skrelle bort skall, og skjære opp i mindre biter. Gjerne la bitene ligge i bløt over natten før man koker potetene/grønnsakene i rikelig med nytt vann. Bytt gjerne vannet underveis i kokingen. Årsaken til at man skal bytte ut kokevannet er at dette vil inneholde kalium ettersom det trekkes ut fra grønnsakene. Hvis du ønsker å tilberede poteter og grønnsaker i ovn, kan de kokes før de stekes i ovnen for å redusere kaliuminnholdet. Varier også gjerne med ris og pasta som inneholder mindre kalium enn poteter.     Væskeredusert kost Ved langtkommen nyresykdom kan man få hovne føtter, ankler, armer og hevelser rundt øynene. Væskeopphopning i kropping skjer når nyrene ikke lenger klarer å fjerne kroppsvæsken så effektivt som de burde. Da må man være forsiktig med væskeinntaket. Husk at salt binder vann i kroppen, så saltinntaket bør samtidig holdes lavt.     Dialyse Når nyrene ikke lenger er i stand til å rense blodet for avfallsstoffer og overflødig væske blir det nødvendig med dialysebehandling. Det er hovedsakelig to former for dialysebehandling: periotonealdialyse (PD) og hemodialyse (HDD). Etter oppstart av dialysebehandling er det fortsatt nødvendig å bruke medisiner, være forsiktig med væskeinntak og følge kostholdsråd. Kostråd ved dialyse Selv om du tidligere har fått råd om å spise moderate mengder proteiner, er det nå nødvendig å spise mer proteinrik mat. Det økte proteinbehovet kommer av at man taper proteiner under dialysebehandlingen. Samtidig må man fortsatt være forsiktig med inntak av fosfatholdig matvarer, da fosfat fortsatt vil hope seg opp i blodet mellom dialysene. Man bør følge de generelle anbefalingene for fosfatredusert kost samtidig som man øker andelene kjøtt og fisk til hovedmåltid og pålegg, samt huske å ta fosfatbindere til måltidene. Det er fortsatt viktig å være forsiktig med saltinntaket, og de fleste vil få beskjed om å begrense væskeinntaket. Det er legen som vurderer behovet for væskerestriksjon, og mengden bestemmes ut fra både urinproduksjon og blodtrykket. Når man begrenser væskeinntaket kan det være lettere å få forstoppelse. Et høyt inntak av fiber gjør avføringen fyldigere og mykere. Kalium er ofte forhøyet hos personer som går i hemodialyse, mens det sjeldent er nødvendig å begrense kaliuminntaket ved peritonealdialyse. Det er noen forskjeller i kostrådene ved de ulike dialyseformene. Tabellen under viser en oversikt over anbefalingene ved hemodialyse og peritonealdialyse.                   Hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å finne hovedkilder til salt, fosfat, kalium i kostholdet ditt, og finne gode alternativer. Vi vil kunne hjelpe deg å balansere kostholdet ditt slik at du får i deg passelige mengder proteiner. Det kan føles utfordrende å måtte sjonglere ulike kostrestriksjoner samtidig, og man kan bli usikker på om man får i seg nok vitaminer og mineraler. Vi kan hjelpe deg å vurdere inntaket, og veilede deg slik at du ikke begrenser for mye unødvendig. Kostholdsveiledningen vil kunne innebære å optimalisere din ernæringsstatus, oppnå eller opprettholde blodsukkerkontroll, forebygge hjerte- og karsykdom, redusere opphopning av avfallsstoffer og elektrolytter. Har du i tillegg diabetes og høyt blodtrykk vil det være viktig å ha behandle disse tilstandene for å beskytte nyrene mot ytterligere sakte og forsinke sykdomstutviklingen, samt lindre plager. En klinisk ernæringsfysiolog er ekspert på hvilke matvarer og faktorer som påvirker blodsukkeret og blodtrykket, og tar hensyn til dette i veiledningen i nyrekost. Har du behov for å gå ned eller opp i vekt vil vi hjelpe deg og balansere kostholdet også for dette. kostholdsveiledning ved Dialyse Den største endringen i kostrådene fra kronisk nyresvikt til oppstart av dialyse er overgangen fra moderat til høyt proteininntak. Samtidig må fosfatholdige matvarer balanseres mot protein. En klinisk ernæringsfysiolog vil kunne hjelpe deg å ta hensyn til fosfatinntaket når mer proteinholdige matvarer anbefales. Vi kan hjelpe deg å sette sammen kostholdet slik at du føler deg trygg.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Matvalg for bedre håndtering av urinsyregiktFem tankesett viktig for vektnedgang som skal vare | VektreduksjonDiabetes type 2 matoppskrifter | Sunne og smakfulle måltider Mat og drikke ved nyresvikt Mat og drikke ved kronisk nyresykdom Nyresvikt, som kalles kronisk nyresykdom, er en sykdom der nyrene gradvis mister evnen til å utføre sine oppgaver. Forverringen av nyrefunksjonen foregår vanligvis over mange går. Når nyrefunksjonen reduseres, begynner skadelige avfallsstoffer og væske å hope seg opp i kroppen. Da kan man føle seg uvel og i ubalanse. Ved nyresykdom vil det være behov for å begrense inntaket av enkelte matvarer. De vanligste spesialkostene er saltredusert, fosfatredusert, kaliumredusert, proteinkontrollert og væskeredusert kost. Det er viktig å tilpasse kostholdet til de ulike stadiene av nyresykdommen. De ulike spesialkostene vil derfor kunne være nødvendig på ulike tidspunkter og ikke alle er nødvendig å følge samtidig. Nyresvikt kan ikke kureres, men behandling kan bidra til å redusere hvor fort sykdommen utvikler seg og kontrollere symptomene slik at man kan leve et godt liv. Et nyrevennlig kosthold kan bidra til å bremse utviklingen av nyresykdommen, redusere ubehagelige symptomer, og sørge for at og du får all den næringen du trenger for å holde deg sunn og frisk.     Kostholdsveildedning for Nyresykdom Kostholdsveildedning for Nyresykdom Har du kronisk nyresykdom betyr det at nyrene fungerer dårligere enn før. Nyrene har viktige funksjoner i kroppen. De sørger for at kroppen holder seg frisk og balansert ved å rense blodet for avfallsstoffer og overflødig væske, holder viktige mineraler i balanse og regulerer blodtrykket. Nyrene har også en viktig rolle i produksjonen av røde blodlegemer og vitamin D. Nyresvikt, som kalles kronisk nyresykdom, er en sykdom der nyrene gradvis mister evnen til å utføre sine oppgaver. Forverringen av nyrefunksjonen foregår vanligvis over mange går. Når nyrefunksjonen reduseres, begynner skadelige avfallsstoffer og væske å hope seg opp i kroppen. Da kan man føle seg uvel og i ubalanse. Kronisk nyresykdom kan ikke kureres, men behandling kan bidra til å redusere hvor fort sykdommen utvikler seg og kontrollere symptomene slik at man kan leve et godt liv. Kostholdet er en viktig del av behandlingen av kronisk nyresykdom. Et nyrevennlig kosthold kan bidra til å bremse utviklingen av nyresykdommen, redusere ubehagelige symptomer ved å hjelpe til å holde kroppen i balanse, og du får all den næringen du trenger for å holde deg sunn og frisk.     Symptomer og årsakder Symptomer ved nyresvikt Mange med kronisk nyresvikt har ingen plager eller symptomer. Symptomene tiltrer som regel ikke før det har oppstått betydelig skader på nyrene. De vanligste symptomene ved langtkommen nyresykdom er tretthet og slapphet, hudkløe og kvalme, oppkast, vekttap og manglende appetitt, hevelse rundt øynene og i armer og bein (ødemer), skummende eller mørk urin. Årsaker til nyresvikt De vanligste årsakene til kronisk nyresvikt er dårlig regulert diabetes eller høyt blodtrykk over lengre tid. For mye sukker (glukose) i blodet og høyt blodtrykk kan skade de små blodkarene som filtrerer ut avfallsstoffene i nyrene. Andre årsaker som er mindre vanlig inkluderer bl.a. arvelige sykdommer som polycystisk nyresykdom, autoimmune sykdommer som lupus og sklerodermi og eksponering for giftige stoffer i lang tid.     Nyretilpasset kosthold for stadium Nyretilpasset kosthold Ved nyresykdom vil det være behov for å begrense inntaket av enkelte matvarer. De vanligste spesialkostene er saltredusert, fosfatredusert, kaliumredusert, proteinkontrollert og væskeredusert kost. Det er viktig å tilpasse kostholdet til de ulike stadiene av nyresykdommen. De ulike spesialkostene vil derfor kunne være nødvendig på ulike tidspunkter og ikke alle er nødvendig å følge samtidig. Tabell for veiledende anbefalinger ved nyresvikt Hvilke kostråd man trenger å forholde seg til avhenger av grad av nyrefunksjon, og hva blodprøveverdiene dine viser. Det vil altså være individuelle forskjeller. Tabellen under viser hvilke spesialkoster som vanligvis er nødvendige ved de ulike stadiene av nyresykdom. Gradvis kostholdsendringer Det kan være mye å forholde seg til innen kostholdet når man har kronisk nyresykdom. Da kan det være lurt å ta det steg for steg. Vil kan hjelpe deg med å gjøre kostholdsendringer gradvis, prioritere og få på plass de viktigste endringene først.     Hjertevennlig kosthold Hjertevennlig kosthold er viktig ved nyresykdom Et sunt og hjertevennlig kosthold bør ligge til grunn, dette er i likhet med anbefalingene for hele befolkningen. Et hjertevennlig kosthold kan bidra til å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Dette er ekstra viktig for nyrepasienter da sykdommen i seg selv medfører en økt risiko for hjerte- og karsykdom. Vi hjelper deg å kombinere et sunt kosthold sammen aktuelle restriksjoner med hensyn til nyrefunksjon.     Saltredusert kost Saltredusert kost er viktig for alle stadier av nyresykdom (nyresvikt) Å redusere på mengden salt i maten er gjerne det første man starter med. Her har vi ofte mye å gå på! Nordmenn spiser i gjennomsnitt det dobbelte av anbefalt daglig inntak av salt. I tillegg til bordsalt som man tilsetter i måltidet er det mange skulte kilder til salt i matbutikken, og spesielt i høy prosesserte matvarer.  Du skal vite at smaksløkene tilpasser seg mindre saltsmak etterhvert! Om maten oppleves smakløs i begynnelsen, vil det smake som «normalt» igjen etter bare 2-3 måneder.     Fosfatredusert kost Fosfatredusert kost (fosfat nyrekost) Fosfat er et mineralsalt som har viktige funksjoner i kroppen. Vi får i oss mye fosfat gjennom maten vi spiser, og friske nyrer regulerer mengden fosfat i kroppen. Ved dårligere nyrefunksjon vil ikke nyrene skille ut overflødig fosfat like godt lenger, slik at fosfatverdiene i blodet blir høye. Det er viktig å regulere for å unngå plagsom kløe i huden, og på lengre sikt åreforkalkning og beinskjørhet. Du får beskjed av nyrelegen din dersom du har for høye blodverdier. I tillegg til å bruke medikamenter som fosfatbindere, kan man holde fosfatverdiene innenfor normalområdet ved å justere på kostholdet. Fosfat finnes i mange matvarer og i alt fra sunn mat som nøtter og linser til ferdigmat og -drikke av mer usunn kvalitet. Vi hjelper deg å balansere dette slik at du får i deg sunne næringsstoffer uten at det gir negative utfall på nyrene dine. Og ikke minst legger til rette for at du kan hygge deg med mat du liker i de mengder som du kan tåle. Hvor mye som er nødvendig å begrense av matvarene vil være forskjellig fra person til person. Hos oss kan du få hjelp til å finne hovedkildene til fosfat i kostholdet ditt og hva som er nødvendig å redusere på.     Proteinkontrollert kost Proteinkontrollert kost Proteiner finner vi i kjøtt, fisk, egg, melk og melkeprodukter, lever, innmat, skalldyr, bønner, linser og soyaprodukter. De fleste matvarer som inneholder fosfat inneholder også proteiner, og som regel når det kan være nødvendig å redusere på inntaket av protein har man allerede justert inntaket noe på grunn av fosfatrestriksjoner. For alle med påvist nyresykdom er det hensiktsmessig å ikke overdrive inntaket av protein. Generelt sett vil du ved å forsyne seg med kjøtt/fisk/annen proteinkilde på en tredjedel av tallerken få  i deg passe mengde proteiner. Veier du under 70 kg er 100-150 g kjøtt/fisk til middag passe mengde + proteinrikt pålegg til et par brødskiver daglig. Veier du mer enn 70 kg er 150-200 g kjøtt/fisk til middag + proteinrikt pålegg på 2-3 brødskiver daglig passelig mengde for deg. Sammen med deg vil vi tilpasse anbefalingene slik at det blir helt riktig, og kunne hjelpe deg med en plan slik at du blir trygg på veien videre. Når nyrefunksjonen er redusert til det som kalles stadium 3b/4 (når blodprøven GFR viser under 30-45) er det vist seg å være gunstig å redusere proteininntaket ytterligere. Det virker avlastende for nyrene i denne fasen av nyresykdommen, og kan bidra til å utsette en eventuell oppstart av dialyse. Man trenger fortsatt proteiner, og det er viktig å spise noe kjøtt/fisk, melkeprodukt eller egg i mindre mengder til alle måltider slik at man fordeler proteininntaket utover dagen. Hovedmåltidet middag er gjerne det måltidet som inneholder mest proteiner, så her anbefales det å redusere mengden. Husk at du også er avhengig av noe protein for generell helse og funksjoner i kroppen.     Kaliumredusert kost Kaliumredusert kost Kalium er et mineral som finnes i blodet vårt, og er nødvendig for at kroppens celler skal fungere normalt og kommunisere med hverandre. Friske nyrer klarer å regulere innholdet i kroppen. Ved nyresvikt skiller ikke nyrene like godt ut når vi får i oss for mye gjennom maten og drikken vi inntar, slik at kaliuminnholdet i blodet blir værende for høyt. For høye verdier av kalium i blodet kan blant annet føre til forstyrrelser i hjerterytmen vår. Som regel klarer de fleste nyrene å skille ut nok, men når urinmdengden avtar kan kaliumverdiene begynne å øke og det kan bli aktuelt å redusere noe på inntaket. Kalium finnes i nesten alle matvarer i større og mindre mengder. Ved for høyt kalium i blodet er det nødvendig å begrense inntaket av matvarer med høyt kaliuminnhold. Hvor mye man må begrense er individuelt. Det er vår oppgave og gjøre deg trygg på alle praktiske forhold med kosthold slik at du slipper å bekymre deg for mye. Koking av poteter og grønnsaker Det er anbefalt å koke poteter og grønnsaker for å redusere kaliuminnholdet. Ved å bruke anbefalt kokemetode kan man redusere opp til 50 % av kaliuminnholdet i poteter og grønnsaker. Kokemetoden innebærer å skrelle bort skall, og skjære opp i mindre biter. Gjerne la bitene ligge i bløt over natten før man koker potetene/grønnsakene i rikelig med nytt vann. Bytt gjerne vannet underveis i kokingen. Årsaken til at man skal bytte ut kokevannet er at dette vil inneholde kalium ettersom det trekkes ut fra grønnsakene. Hvis du ønsker å tilberede poteter og grønnsaker i ovn, kan de kokes før de stekes i ovnen for å redusere kaliuminnholdet. Varier også gjerne med ris og pasta som inneholder mindre kalium enn poteter.     Væskeredusert kost Væskeredusert kost Ved langtkommen nyresykdom kan man få hovne føtter, ankler, armer og hevelser rundt øynene. Væskeopphopning i kropping skjer når nyrene ikke lenger klarer å fjerne kroppsvæsken så effektivt som de burde. Da må man være forsiktig med væskeinntaket. Husk at salt binder vann i kroppen, så saltinntaket bør samtidig holdes lavt.     Dialyse Dialyse Når nyrene ikke lenger er i stand til å rense blodet for avfallsstoffer og overflødig væske blir det nødvendig med dialysebehandling. Det er hovedsakelig to former for dialysebehandling: periotonealdialyse (PD) og hemodialyse (HDD). Etter oppstart av dialysebehandling er det fortsatt nødvendig å bruke medisiner, være forsiktig med væskeinntak og følge kostholdsråd. Kostråd ved dialyse Selv om du tidligere har fått råd om å spise moderate mengder proteiner, er det nå nødvendig å spise mer proteinrik mat. Det økte proteinbehovet kommer av at man taper proteiner under dialysebehandlingen. Samtidig må man fortsatt være forsiktig med inntak av fosfatholdig matvarer, da fosfat fortsatt vil hope seg opp i blodet mellom dialysene. Man bør følge de generelle anbefalingene for fosfatredusert kost samtidig som man øker andelene kjøtt og fisk til hovedmåltid og pålegg, samt huske å ta fosfatbindere til måltidene. Det er fortsatt viktig å være forsiktig med saltinntaket, og de fleste vil få beskjed om å begrense væskeinntaket. Det er legen som vurderer behovet for væskerestriksjon, og mengden bestemmes ut fra både urinproduksjon og blodtrykket. Når man begrenser væskeinntaket kan det være lettere å få forstoppelse. Et høyt inntak av fiber gjør avføringen fyldigere og mykere. Kalium er ofte forhøyet hos personer som går i hemodialyse, mens det sjeldent er nødvendig å begrense kaliuminntaket ved peritonealdialyse. Det er noen forskjeller i kostrådene ved de ulike dialyseformene. Tabellen under viser en oversikt over anbefalingene ved hemodialyse og peritonealdialyse.                   Hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog Hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å finne hovedkilder til salt, fosfat, kalium i kostholdet ditt, og finne gode alternativer. Vi vil kunne hjelpe deg å balansere kostholdet ditt slik at du får i deg passelige mengder proteiner. Det kan føles utfordrende å måtte sjonglere ulike kostrestriksjoner samtidig, og man kan bli usikker på om man får i seg nok vitaminer og mineraler. Vi kan hjelpe deg å vurdere inntaket, og veilede deg slik at du ikke begrenser for mye unødvendig. Kostholdsveiledningen vil kunne innebære å optimalisere din ernæringsstatus, oppnå eller opprettholde blodsukkerkontroll, forebygge hjerte- og karsykdom, redusere opphopning av avfallsstoffer og elektrolytter. Har du i tillegg diabetes og høyt blodtrykk vil det være viktig å ha behandle disse tilstandene for å beskytte nyrene mot ytterligere sakte og forsinke sykdomstutviklingen, samt lindre plager. En klinisk ernæringsfysiolog er ekspert på hvilke matvarer og faktorer som påvirker blodsukkeret og blodtrykket, og tar hensyn til dette i veiledningen i nyrekost. Har du behov for å gå ned eller opp i vekt vil vi hjelpe deg og balansere kostholdet også for dette. kostholdsveiledning ved Dialyse Den største endringen i kostrådene fra kronisk nyresvikt til oppstart av dialyse er overgangen fra moderat til høyt proteininntak. Samtidig må fosfatholdige matvarer balanseres mot protein. En klinisk ernæringsfysiolog vil kunne hjelpe deg å ta hensyn til fosfatinntaket når mer proteinholdige matvarer anbefales. Vi kan hjelpe deg å sette sammen kostholdet slik at du føler deg trygg.     Les mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Matvalg for bedre håndtering av urinsyregiktFem tankesett viktig for vektnedgang som skal vare | VektreduksjonDiabetes type 2 matoppskrifter | Sunne og smakfulle måltider #### Om oss | Klinikk Kostholdsendring | Klinisk ernæringsfysiolog Om Klinikk Kostholdsendring (Kostholdsendring AS) Klinikk Kostholdsendring er Norges største private fagmiljø innen klinisk ernæring. Hos oss møter du utelukkende autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig profesjonsutdanning og mastergrad i ernæring. Klinikk Kostholdsendring er Norges største private fagmiljø innen klinisk ernæring. Hos oss møter du utelukkende autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig profesjonsutdanning og mastergrad i ernæring. Bestill time Velg din utfordring Vi hjelper mennesker over hele landet med trygg, forskningsbasert og individuelt tilpasset kostholdsveiledning. Våre tjenester spenner fra behandling av sykdom og fordøyelsesplager, til arbeid med vektrelaterte utfordringer, spiseforstyrrelser, idrettsernæring, prestasjon og forebyggende helse.Vi tilbyr veiledning via videokonsultasjon i hele Norge, og har i tillegg klinikk i Oslo for deg som ønsker oppfølging ansikt til ansikt. Hvorfor Klinikk Kostholdsendring finnes Tilgang til klinisk ernæringsfysiolog har tradisjonelt vært begrenset til sykehus og spesialisthelsetjenesten. Samtidig vet vi at mange helseutfordringer krever mer enn gode råd eller generelle anbefalinger. De kan kreve god tid, forståelse, tilpasning og tett samarbeid.Klinikk Kostholdsendring ble etablert for å gjøre faglig sterk ernæringskompetanse tilgjengelig for flere – også utenfor sykehus. Vårt mål er å tilby trygg, kunnskapsbasert og individrettet hjelp til mennesker med både enkle og komplekse problemstillinger, uavhengig av bosted og henvisning.Samtidig har vi bygget et fagmiljø der kliniske ernæringsfysiologer kan samarbeide, utvikle seg og kvalitetssikre hverandre, slik at pasientene møter jevn og høy kvalitet i alle forløp. Hva som gjør oss annerledes I et landskap preget av dietter, kostholdscoacher og motstridende råd, er Klinikk Kostholdsendring et tydelig faglig alternativ.Hos oss får du:Autoriserte kliniske ernæringsfysiologer, som er regulert helsepersonell.Et strukturert fagmiljø, ikke tilfeldige forskjeller mellom behandlere.Bredde og spisskompetanse, slik at du matches med behandler som har erfaring med akkurat din problemstilling.Veiledning basert på forskning, klinisk erfaring og praktisk gjennomføring.Vi tror ikke på raske løsninger eller rigide dietter. I stedet jobber vi i samarbeid med deg for å finne tiltak som gir reell effekt i din hverdag, og som kan fungere over tid.  Hvem vi hjelper Klinikk Kostholdsendring hjelper mennesker med svært ulike utgangspunkt, men med et felles behov: trygg og målrettet ernæringsfaglig hjelp.Vi arbeider blant annet med:Mage- og tarmplager, som IBS, forstoppelse, diaré, oppblåsthet og matvareintoleranser.Sykdomsrelatert ernæring, ved blant annet diabetes, nyresykdom, hjerte- og karsykdom, kreft og nevrologiske tilstander.Vekt og forhold til mat, både ved ønske om vektnedgang og ved mer vektnøytrale tilnærminger.Spiseforstyrrelser og psykisk helse, inkludert anoreksi, bulimi, overspisingslidelse og ARFID.Idrett, prestasjon og restitusjon, for både mosjonister og idrettsutøvereGraviditet, barn og ungdom, før, under og etter svangerskap.Forebyggende helse, aldring og livskvalitet..Uansett problemstilling er målet det samme: å finne løsninger som er faglig trygge, individuelt tilpasset og gjennomførbare i praksis.👉 Finn din utfordring og riktig ernæringsfysiolog Hvordan vi jobber Hos Klinikk Kostholdsendring handler kostholdsveiledning ikke om ferdige dietter eller standardiserte opplegg. Det handler om samarbeid, forståelse og tilpasning.Vi tar alltid utgangspunkt i din helsesituasjon, dine mål, dine preferanser og rammene i hverdagen din. Veiledningen justeres underveis i takt med utvikling, respons og behov.Målet er ikke at du skal bli avhengig av oss, men at du skal forstå kroppen din bedre, bygge mestring og stå tryggere i egne valg over tid.👉 Se hvordan oppfølging og priser fungerer Fagmiljøet bak hjelpen Klinikk Kostholdsendring er bygget som et fagmiljø – ikke rundt enkeltpersoner. I dag består vi av Norges største private team av kliniske ernæringsfysiologer, med erfaring fra blant annet universitetssykehus, spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og privat praksis.Hver behandler har sin faglige fordypning, samtidig som alle jobber etter samme faglige standard og metodiske rammeverk. Dette gjør at vi kan tilby trygg, helhetlig og presis veiledning – også ved mer komplekse problemstillinger.  Faglig ledelse og ansvar Klinikk Kostholdsendring ble grunnlagt av Helge Andreas Felberg, klinisk ernæringsfysiolog med over 15 års erfaring fra pasientarbeid utenfor sykehus. Han har hatt en sentral rolle i utviklingen av ernæringstjenester i primærhelsetjenesten, og har i dag det overordnede ansvaret for faglig kvalitet, struktur og retning i virksomheten. Vårt løfte til deg Hos Klinikk Kostholdsendring møter du autorisert helsepersonell som tar deg og dine utfordringer på alvor. Vi lover å gi deg faglig trygg, kunnskapsbasert og menneskelig veiledning, med fokus på løsninger som gir varig effekt – ikke midlertidige resultater. Klar for å komme i gang? Enten du har en konkret utfordring du ønsker hjelp med, eller bare er usikker på hvor du skal starte, er vi her for å hjelpe deg videre.👉 Finn riktig ernæringsfysiolog for din utfordring👉 Få en gratis kartleggingssamtale Bestill time med klinisk ernæringsfysiolog hos Klinikk Kostholdsendring Skreddersydd kostveiledning fra ernæringsfysiolog med spesiale i din utfordring – via videotime eller på klinikk i Oslo Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om Klinikk Kostholdsendring Hva er Klinikk Kostholdsendring? Klinikk Kostholdsendring (offisielt registrert som Kostholdsendring AS) er Norges største private fagmiljø innen klinisk ernæring. Vi består av autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig profesjonsutdanning og mastergrad, og tilbyr forskningsbasert kostholdsveiledning digitalt til hele landet – samt fysisk på vår klinikk i Oslo. Må jeg ha henvisning for å få time hos Klinikk Kostholdsendring? Nei. Du trenger ingen henvisning for å bestille time hos Klinikk Kostholdsendring. Du kan enkelt bestille en videokonsultasjon direkte, uansett hvor du bor i Norge. Vi tilbyr også konsultasjoner på vår klinikk i Oslo dersom du ønsker fysisk oppfølging. Hvordan foregår en konsultasjon hos Klinikk Kostholdsendring? En konsultasjon starter med en grundig kartlegging av din situasjon – helse, symptomer, mål og livsstil. Deretter setter vi sammen en individuell ernæringsstrategi tilpasset dine behov. Du får praktiske råd og verktøy som fungerer i hverdagen, og vi følger deg tett opp over tid for å justere planen og sikre varig endring. Hvilken kompetanse har ernæringsfysiologene hos dere? Alle behandlere i Kostholdsendring AS er autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig profesjonsutdanning og mastergrad. Dette gir kompetanse til å jobbe med både helse og sykdom. Faglig tyngde er en grunnleggende del av tjenesten. Du får hjelp fra helsepersonell med dokumentert kompetanse. Hva er filosofien bak hvordan dere jobber med kosthold? Klinikk Kostholdsendring er opptatt av å finne løsninger som fungerer i hverdagen, ikke bare på papiret. Det innebærer å unngå unødvendige restriksjoner og heller fokusere på det som gir effekt. Pasienten er aktivt med i prosessen. Dette gir bedre gjennomføring og mer varige resultater. Hvordan sikrer dere kvalitet i oppfølgingen? I Kostholdsendring AS jobber vi etter en strukturert metodikk med tydelig fokus på kartlegging, prioritering og oppfølging. Samtidig er vi et fagmiljø hvor kompetanse deles og utvikles. Dette bidrar til kvalitet i alle ledd. Målet er trygg og konsistent oppfølging. Hvem passer deres tilbud for? Tilbudet hos Klinikk Kostholdsendring passer for deg som ønsker målrettet hjelp med kosthold, enten det gjelder helse, sykdom eller prestasjon. Det er spesielt relevant for deg som ikke har fått effekt av generelle råd. Veiledningen tilpasses individuelt. Dette gjør den relevant for mange ulike behov. Hvor holder dere til, og hvordan foregår oppfølgingen? Klinikk Kostholdsendring tilbyr oppfølging via video i hele Norge, samt fysisk oppmøte på klinikk i Oslo for de som ønsker det. Dette gir fleksibilitet i hvordan du mottar veiledning. Samtidig opprettholdes kvaliteten i oppfølgingen. Du kan velge det som passer deg best. Hva er målet med arbeidet deres? Målet i Klinikk Kostholdsendring er å hjelpe mennesker med å oppnå konkrete resultater gjennom kostholdsendringer som fungerer over tid. Vi jobber for at pasienter skal forstå hva som påvirker deres situasjon. Samtidig skal løsningene være realistiske å gjennomføre. Dette gir bedre og mer varige resultater. #### Omtaler – Kostholdsendring AS Klinikk Kostholdsendring - omtaler og anbefalinger Våre tjenester spenner fra ernæringsbehandling for sykdom og fordøyelsesplager, til arbeid med vektrelaterte utfordringer, spiseforstyrrelser, idrettsernæring, prestasjon og forebyggende helse. Vi hjalp Ronny ned i vekt - les alle våre omtaler lengre ned på siden Vennligst godta marketing, statistics-informasjonskapsler for å se denne videoen. Daglig Leder og klinisk ernæringsfysiolog i Klinikk Kostholdsendring Helge Andreas Felberg på NRK for å veilede Ronny Brede Aase i «Eit Feit Liv» (jobbet da på Nimi). Bente Karin LieKlient Vektreduksjon, høyt blodtrykk, blodsukker over 8, høyt kolesterol og ønske om å slutte med tabletter. Det er flaut å ikke klare det alene. I tillegg deprimerende. Han er en fin støtte og han har en forståelse for hvordan hjernen styrer oss. Det er fint fortsatt å ha han på «skulderen». Jeg er lettere til sinns, lettere i bevegelsene, fått mer energi, blodsukkeret er stabilt på ca. 5,5 og blodtrykket er normalt, sluttet med alle tabletter, vektreduksjonen på ca. 22 kg, men jeg er litt redd for at han vil forlate min «skulder». Hilsen en meget fornøyd Bente! Jonas SkjeldeKlient Jeg tok kontakt fordi jeg hadde et stort ønske om å gå ned i vekt. Jeg har alltid veid ett par kilo for mye og har opplevd problematikk i forhold til vektreduksjon. Da jeg kontakt ernæringsfysiolog ønsket jeg at han skulle sette opp et flexi vegetarisk kostholdsprogram som passet inn i min hektisk hverdag. Felberg er min helt! En så kunnskapsrik, professional og ydmyk mann skal man lete lenge etter. Han har både hjulpet meg psykisk og fysisk, og det har gitt resultater. Det viktigste med samarbeidet er helsegevinsten. Denne kroppen skal jeg leve med hele livet og da synes jeg det er viktig og gjøre slik at kroppen min har det best mulig med seg selv, og at jeg alltid jobber mot ideal formen. Der er jeg ikke enda, men er godt på vei. Jeg gleder meg til fortsettelsen. Else-Lill JørgenvaagKlient De gir en tilnærming til vektutfordringer som muliggjør en varig endring. Det er en glede å samarbeide med han både menneskelig og med utfordringene. Et tankesett og en tilnærming som muliggjør at alle kan klare å nå sine mål. Monica SandbrekkeKlient Jeg tok kontakt med ernæringsfysiolog fordi jeg trengte råd og veiledning om matinntak, slik at jeg kunne prestere bedre på trening og ha mer energi i hverdagen. En god stund hadde jeg mistenkt at næringsinntaket var for lavt i forhold til mengden jeg trente, samtidig var jeg redd for at en øking av næringsinntaket ville føre til vektoppgang. Jeg hadde mye mer energi på slutten av treningsøktene og i hverdagen. Jeg gikk ikke opp i vekt, og jeg forsto at opplegget hans virket. Nå har jeg mer energi på trening og i hverdagen, og mitt forhold til mengde mat og mitt syn på mat har blitt mye bedre. Det er deilig å slippe å telle kalorier og kunne spise det jeg vil, uten å være redd for å gå opp i vekt. Daniel BratterudStudent, NIH Jeg syns Felberg er en helt fantastisk og unik foredragsholder, noe jeg følte meg nødt til å si til ham underveis i kurset også. Felberg har en helt enestående forståelse for kosthold. Spesielt når det gjelder hvordan man skal kunne implementere kostråd og riktig ernæring i en variert og forskjellig hverdag. Jeg må også si at jeg har sjelden opplevd en mer inspirerende kursholder, som attpåtil har stålkontroll på fag – kanskje faktisk aldri. Noe av det jeg likte best var måten Felberg raskt kunne avkrefte eller bekrefte myter som jeg lenge har sittet inne med. Det er mange beskjeder fra ulike ufaglærte kilder, men Felberg evner å oppklare både raskt og forklarende. Jeg fikk alt jeg ville og mer ut av kurset: Jeg fikk en bredere forståelse for kosthold og ernæring, og hvordan jeg kan bruke det både i min egen hverdag og profesjonelt. Jeg må også si at det å være på kurs med Helge Andreas Felberg ikke bare var lærerikt, men det inspirerte meg også til å ville lære mer. Therese Mathisen FostervoldPhd, Norges Idrettshøyskole Helge har bistått oss på NIH Aktiv med praktisk og teoretisk undervisnings i kostholdsemnene over flere år. Han fremstår som en positiv, engasjert og fremoverlent person, med høy faglig kunnskap og evne til å tilpasse seg forholdene. For eksempel endringer i undervisningen som følge av Covid-19 restriksjoner, der normal klasseromundervisning brått måtte legges om til digital undervisning. Studentene gir tilbakemelding om en meget dyktig formidler med høy fagkunnskap, og er utelukkende tilfredse med undervisningen. Ønsker du en dyktig formidler med stødig fagkunnskap, kan Helge anbefales på det varmeste! Brit BaldisholUtviklingssjef i langrenn, Norges Skiforbund Helge Andreas Felberg er engasjert i Norges Skiforbund langrenn for å behandle helseattester som blir innsendt av utøvere som skal konkurrere internasjonalt. I jobben med behandling av helseattestene er Helge helt rett person. Han er nøyaktig og systematisk i sin måte å jobbe på. I jobben med helseattester er det viktig å få raskt gjennomlesning av attestene når de kommer inn i forhold til uttak. Fleksibiliteten til Helge gjør at samarbeidet fungerer optimalt, og at dette er helt avgjørende for at løsningen skal fungere. Helge har stor kunnskap om fagfeltet kosthold og idrett/helse og kan dermed bidra med gode råd, og veilede både utøvere, trenere og foreldre. Karin RydevikLeder Nimi Volvat helsefag & fagansvarlig, spesialist i idrettsfysioterapi MSc Helge Andreas Felberg har jobbet som klinisk ernæringsfysiolog hos oss på Nimi siden 2018. Han er en dedikerad, engagerad, inspirerande och klok klinisk ernæringsfysiolog. Helge innehar en enorm faglig kompetanse och är meget gott likt hos patienterna. Han har fokus på varig endring och legger ikke opp till noen quick fix. Vi på Nimi är stolta över vårt samarbete med Helge! På Nimi har han jobbat med vektreduktion, energimangel hos idrettsutövare, tarmsjukdomar och hjerte og kar sykdommer. Han har fulgt opp pasienter og avholdt foredrag og kurs for helsepersonell og ulike pasientgrupper. KirstenKlient Jeg vil takke for veldig fin oppfølging. For meg har det betydd mye. Jeg har klart meg fint siden vi snakket sist, jeg fortsetter å gå ned i vekt nå, og har opprettholdt en livsstilsendring som har pågått helt siden jeg startet hos deg. I vår og sommer har jeg tatt vekta et godt stykke ned. Og innimellom står jeg bare på stedet hvil og det er også bra. Jeg er så glad for å ha fått hjelp til dette og føler meg komfortabel med å fortsette videre på egen hånd. Jeg har brutt et mønster jeg har beveget meg rundt i de siste 20 årene. Det føles bra. Bengt Inge L. Dyktig, god forståelse for problemstillingen, ble tatt på alvor og fikk gode konkrete råd og forklaringer. Sigrid H. Hansen Det er befriende med enkelt tilgang til høy kompetanse etter en lang periode hvor det har vært vanskelig å få adekvat behandling. Thea Berntsen Hele prosessen var en positiv opplevelse. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Ofte stilte spørsmål om anbefalinger og omtaler Hvor kan jeg lese omtaler av Klinikk Kostholdsendring? Du kan lese omtaler av Klinikk Kostholdsendring på blant annet Google og Legelisten. Der deler tidligere klienter erfaringer med hjelpen de har fått fra våre kliniske ernæringsfysiologer, både gjennom videotimer og fysisk oppmøte i Oslo. Hva sier klienter om hjelpen fra klinisk ernæringsfysiolog hos dere? Mange tilbakemeldinger handler om at klientene opplever seg godt ivaretatt, forstått og trygge. Flere beskriver at de har fått konkrete råd, bedre struktur og hjelp som faktisk kan brukes i hverdagen – ikke bare generelle kostholdsråd. Hvorfor er gode anmeldelser viktige når jeg skal velge klinisk ernæringsfysiolog? Gode anmeldelser gir et innblikk i hvordan andre har opplevd hjelpen, fagligheten og oppfølgingen. Når mange trekker frem trygghet, grundighet og personlig tilpasning, kan det gjøre det enklere å velge klinisk ernæringsfysiolog med tillit. Har dere gode tilbakemeldinger på Google? Ja, vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra klienter på Google. Flere omtaler fremhever profesjonell hjelp, hyggelig oppfølging, konkrete råd og følelsen av å bli møtt på en trygg og respektfull måte. Har dere omtaler på Legelisten? Ja, Klinikk Kostholdsendring har egen profil på Legelisten, der klienter kan lese og dele erfaringer med klinikken. Legelisten er en kjent plattform for pasientvurderinger av helsepersonell og klinikker i Norge. Hva går igjen i tilbakemeldingene fra klienter? Det som ofte går igjen, er at klientene opplever veiledningen som faglig sterk, personlig og gjennomførbar. Mange setter pris på at hjelpen tilpasses deres utfordringer, mål og hverdag – i stedet for at de får en standard plan. Får klienter hjelp med mer enn bare en kostholdsplan? Ja. Mange omtaler handler nettopp om at hjelpen ikke bare er en kostholdsplan, men støtte til å forstå hva som fungerer, gjøre gode prioriteringer og mestre kostholdet i praksis. Målet er at veiledningen skal gi effekt og samtidig være mulig å leve med over tid.  Hva slags problemstillinger får dere gode tilbakemeldinger på? Vi får gode tilbakemeldinger på hjelp med blant annet vektnedgang, mageplager og IBS, spiseforstyrrelser, diabetes, høyt kolesterol, treningsernæring, underernæring og kosthold ved sykdom. Mange får også hjelp med flere utfordringer samtidig. Opplever klienter at de får personlig tilpasset hjelp? Ja. Personlig tilpasning er noe mange trekker frem som en viktig del av opplevelsen. Våre kliniske ernæringsfysiologer bruker tid på å forstå situasjonen, målene og hverdagen til den enkelte før tiltakene prioriteres. Hva sier omtaler om trygghet og faglighet? Tilbakemeldingene viser at mange opplever hjelpen som trygg, profesjonell og faglig grundig. Hos oss møter du autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad, og veiledningen bygger på klinisk ernæringskompetanse.  Kan omtaler hjelpe meg å velge riktig ernæringsfysiolog? Ja. Omtaler kan gi et godt bilde av hvordan andre har opplevd hjelpen, men riktig behandler avhenger også av hva du trenger hjelp med. Derfor tilbyr vi også test og kartleggingssamtale for å hjelpe deg å finne riktig klinisk ernæringsfysiolog. Hvorfor har Klinikk Kostholdsendring fått så mange gode tilbakemeldinger? Vi tror mange setter pris på kombinasjonen av høy fagkompetanse, personlig oppfølging og konkrete løsninger som fungerer i hverdagen. Målet vårt er ikke å gi generelle råd, men å hjelpe hver klient med en strategi som gir effekt, mestring og trygghet over tid.  #### Online klinisk ernæringsfysiolog – Kostholdsveiledning på nett Online ernæringsfysiolog – kostholdsveiledning på nett Med online ernæringsfysiolog får du individuell kostholdsveiledning på nett fra en autorisert klinisk ernæringsfysiolog – uansett hvor i Norge du bor. Hos Klinikk Kostholdsendring får du tilgang til et stort fagmiljø med mange års erfaring og spisskompetanse innen ulike problemstillinger, slik at du kan velge ernæringsfysiolog ut fra kompetansen du trenger. Videotimen gjennomføres enkelt hjemmefra, uten reisevei. Bestill videotime Uforpliktende samtale Møt våre online ernæringsfysiologer Teamet vårt består av kliniske ernæringsfysiologer med erfaring og spisskompetanse innen ulike fagområder. Når konsultasjonen gjennomføres på video, kan du velge behandler ut fra problemstillingen og kompetansen du trenger – uavhengig av hvor i landet du bor. Ta test for anbefalt personell Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonTime på klinikkFrida Van MegenLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omI permisjonVideokonsultasjonTime på klinikkIselin Schjelle HolenSe alle medarbeidere Online ernæringsfysiolog i hele Norge – velg etter kompetanse Kostholdsveiledning på nett gjør at geografisk avstand ikke trenger å avgjøre hvilken ernæringsfysiolog du får hjelp av. Du får tilgang til hele fagmiljøet vårt og kan velge en klinisk ernæringsfysiolog med erfaring og spisskompetanse innen problemstillingen din.Det er særlig verdifullt når du trenger mer spesialisert ernæringskompetanse eller har flere utfordringer som må vurderes samlet. Hva kan våre ernæringsfysiologer i Oslo hjelpe med? Våre ernæringsfysiologer dekker et bredt spekter av ernæringsrelaterte sykdommer, utfordringer og mål. Det store teamet gjør at du kan få hjelp av en fagperson med relevant erfaring også når problemstillingen er sammensatt. Mage og fordøyelse Irritabel tarm Syndrom (IBS)Innflamatorisk tarmsykdom (IBD) Vekt og forhold til mat Varig vektnedgang (overvekt)Overspisingslidelse (BED)Spiseforstyrrelser Trening og prestasjon Lav energitilgjengelighet (REDs)IdrettsernæringStyrke og muskelmasse >> Se alle problemstillinger Velge Klinikk Kostholdsendring for kostholdsveiledning på nett? Vi gjør det enklere uten umulige regler – kun fokus på varig effekt Ingen strenge restriksjoner som er umulig å gjennomføre over tid – selv for den mest demotiverte. Les litt mer Vi tar oss av alle detaljer – ingen registrering eller matlister Du slipper å leve etter regler rundt næringsstoffer og tall. Vi utformer planen og gjør det enkelt for deg. Les litt mer Skreddersydd kostholdsplan – og hjelp til mestring Målrettet kostholdsplan som tar utgangspunkt i din situasjon – ikke en ferdig mal. Les litt mer Slik fungerer time med ernæringsfysiolog på nett Slik fungerer time med ernæringsfysiolog på nett 1. Velg ernæringsfysiolog og bestill time Velg behandler ut fra problemstillingen din og finn et tidspunkt som passer. 2. Motta videolenken på e-post Du åpner timen direkte i nettleseren. Ingen nedlasting eller registrering er nødvendig. 3. Møt ernæringsfysiologen på video Første konsultasjon varer 60 minutter. Dere går gjennom situasjonen din og prioriterer hva det er viktigst å arbeide med. Er online kostholdsveiledning like effektivt som fysisk oppmøte? For de aller fleste problemstillinger er svaret ja. Den faglige vurderingen, rådgivningen og oppfølgingen er den samme enten konsultasjonen gjennomføres fysisk eller digitalt.Mange opplever at videokonsultasjoner gjør det lettere å prioritere egen helse fordi terskelen for oppfølging blir lavere og hjelpen blir enklere tilgjengelig i en travel hverdag. Pris for online ernæringsfysiolog Førstekonsultasjon kr.1450 ved direkte bestiling 60min kontroll kr.1350,-30min kontroll kr.750,- Skreddersydd veiledning for dine behov Ingen bindingIngen forhåndsbetaling Betal kun for hjelpen du trenger Betaling etter timeGratis avbestilling inntil 36t Bestill time Full prisliste Usikker på hvem du bør velge? Hvis du ønsker å snakke med oss før du bestiller, kan du ta en gratis 15 minutters kartleggingssamtale. Du får hjelp til å avklare behovet ditt og hvilken ernæringsfysiolog som har relevant kompetanse. Bestill telefonsamtale Fordeler med online kostveiledning Fordeler med online kostholdsveiledning Mange velger kostholdsveiledning på nett fordi det gjør det enklere å få tilgang til riktig kompetanse og følge opp egen helse over tid. Fordeler med online oppfølging inkluderer blant annet: Ingen reisevei eller ventetid.Tilgang til spesialisert kompetanse uansett hvor du bor.Enklere å kombinere med jobb, studier og familieliv.Fleksibel oppfølging fra hjemmet eller arbeidsplassen.Samme faglige kvalitet som ved fysisk konsultasjon. Vår digitale metode for effekt og mestring Du får personlig hjelp fra erfaren klinisk ernæringsfysiolog som kan din utfordring og som hjelper deg å prioritere målrettede tiltak for effekt og mestring. Les mer Velg Klinikk Kostholdsendring for kostveiledning på nett ☆ Norges største team av kliniske ernæringsfysiologer.☆ Autorisert helsepersonell med femårig universitetsutdanning og mastergrad.☆ Spesialkompetanse innen en rekke problemstillinger og diagnoser.☆ Individuell matching med riktig fagperson.☆ Videokonsultasjoner tilgjengelig i hele Norge.☆Kunnskapsbasert og individuelt tilpasset kostholdsveiledning.☆ Praktiske løsninger som fungerer i hverdagen. Les mer Ofte stilte spørsmål om hjelp fra online ernæringsfysiolog Hva er online kostholdsveiledning? Online kostholdsveiledning er individuell oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog gjennom videokonsultasjoner. Du får personlig rådgivning og oppfølging uten å måtte møte fysisk. Hvordan fungerer kostholdsveiledning på nett? Konsultasjonen gjennomføres via video på mobil, nettbrett eller datamaskin. Du mottar lenke til møtet på forhånd og trenger ingen avansert teknisk løsning for å delta. Er online kostholdsveiledning like effektivt som fysisk konsultasjon? Ja. For de fleste problemstillinger er kvaliteten på den faglige oppfølgingen den samme som ved fysisk oppmøte. Kan jeg få hjelp selv om jeg bor langt unna? Ja. Vi tilbyr kostholdsveiledning på nett til personer i hele Norge. Hvilke problemstillinger kan en online ernæringsfysiolog hjelpe med? Vi hjelper blant annet med vektreduksjon, IBS, diabetes, høyt kolesterol, PCOS, spiseforstyrrelser, idrettsernæring og ernæring ved ulike sykdommer. Hvordan finner dere riktig ernæringsfysiolog til meg? Vi anbefaler den kliniske ernæringsfysiologen som har best kompetanse og erfaring med din problemstilling. Du kan ta vår test eller bestille vurderingssamtale. Kan jeg få kostholdsplan gjennom online kostholdsveiledning? Ja, ved behov utarbeider vi konkrete kostråd, måltidsforslag og tiltak tilpasset dine mål og din livssituasjon. Trenger jeg henvisning for å bestille time? Nei. Du trenger ikke henvisning for å bestille time hos klinisk ernæringsfysiolog i Klinikk Kostholdsendring. Hvor mange konsultasjoner trenger jeg vanligvis? Dette varierer fra person til person og avhenger av målsetting, problemstilling og behov for oppfølging. Noen opplever stor nytte av én konsultasjon, mens andre ønsker et lengre oppfølgingsforløp. #### Oppblåst mage – kostholdsveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Oppblåst mage – kostveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning for oppblåst- og stinn mage fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet uten lange nei-mat-lister og umulige dietter. Strategi og kostplan utvikles basert på dine nåværende kostholdsvaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljene – slik at du slipper kostregistrering, emballasjetolkning og apper. Kom i gang med målrettet hjelp for mindre fordøyelsesplager og sterkere tarmhelse. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på oppblåst mage Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonTime på klinikkFrida Van MegenLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenSe alle medarbeidere Kosthold for oppblåst mage - vi hjelper deg med fordøyelsen Kosthold for oppblåst mage - vi hjelper deg med fordøyelsen Hos oss møter du autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad. Vi tilpasser tiltakene til hva som faktisk skjer i tarmen, og finner løsninger som gir lindring uten krevende dietter eller unødvendige tilskudd. Identifisering av mat som gir luft og oppblåsthet: Maten som skaper plager: Vi hjelper deg å kartlegge hvilke matvarer som forårsaker oppblåsthet og ubehag, og finner gode alternativer som passer deg. Målet er å redusere plager med minst mulig restriksjoner, slik at du kan spise variert og trives med kostholdet ditt. Tarmvennlige matvalg uten «nei-mat-lister»: Mat som roer magen: Du slipper rigide «nei-mat-lister». Vi hjelper deg å finne matvarer du tåler godt, som gir mindre luft og samtidig støtter en sunn tarmflora. Fokuset er på det du kan spise mer av – ikke det du må unngå. FODMAP-metoden – brukt når det trengs: FODMAP, kun ved behov: FODMAP-metoden er forskningsbasert og kan redusere symptomer ved oppblåsthet og luft i magen. Vi vurderer alltid om du faktisk trenger denne dietten, og tilpasser den i så fall på en enkel og trygg måte. Ofte finner vi løsninger som gir samme effekt uten at du må følge en full FODMAP-diett. Trygg vurdering av matintoleranser og spisevaner: Intoleranser og spisevaner: Du får konkret strategi for håndtering av din type matintoleranse inkludert type mat, samt tilpasset måltidsrytme og porsjonsstørrelser som reduserer gassproduksjon. Vi anbefaler ikke bruk av IgG-matvaretester, da disse ofte gir falske positive resultater og kan føre til unødvendige restriksjoner. Løsningen på mindre oppblåsthet ligger i kunnskapen om hvordan tarmen fungerer For å forstå hvordan man kan redusere oppblåst mage, er det viktig å vite hva som skjer i tarmen når dette ubehaget oppstår. En av hovedårsakene til oppblåsthet er produksjonen av gass i tykktarmen. Når maten passerer gjennom fordøyelsessystemet, starter prosessen i magesekken, hvor maten brytes ned til en grøtaktig konsistens. Deretter transporteres denne massen til tynntarmen, hvor næringsstoffene absorberes i blodet.Når maten når tykktarmen, og spesielt ufordøyd fiber, blir den utsatt for en rekke bakterier kjent som tarmflora eller mikrobiota. Disse bakteriene bryter ned rester av maten og produsere gasser som et biprodukt. Hvis det produseres mye gass på kort tid, eller hvis gassen blir «fanget» på grunn av forstoppelse eller hard mage kan det føre til trykk i tarmene og gi smerter og oppblåsthet. Mange opplever også sure oppstøt som følge av press fra tarmene opp mot magesekk og spiserør. Ikke la deg lure av tillskudd med liten effekt eller tester med lav kvalitet For de som ofte opplever oppblåst mage, kan det virke som om det finnes et utall av råd og kosttilskudd som lover lindring. Dessverre gir mange av disse løsningene kun midlertidig effekt eller ingen effekt i det hele tatt.For å finne en varig løsning, er det viktig å identifisere de tiltakene som har størst effekt for den enkelte. Dette kan variere betydelig fra person til person, avhengig av individuelle forhold i tarmen og daglige rutiner.La oss hjelpe deg å finne gode og potente tiltak uten magiske piller eller umulige kostholdsregler. Medlem av pasientorganisasjon? Vi samarbeider med pasientforbund for å øke kunnskap om kosthold ved mage-tarmsykdom og for å gjøre tilgjengelig god kostholdsveiledning målrettet for mindre plager.Som medlem får du 20% prisavslag på førstekonsultasjon med klinisk ernæringsfysiolog. 8 kostholdsprioriteringer for oppblåst mage Våre 8 prioriteringer i hjelp for oppblåst mage Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt, uten at endringene blir unødvendig belastende. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Under finner du våre prioriterte fokusområder for opplåst mage. Sammen med deg vurderer vi hvilke og hvor mange tiltak som bør velges for god effekt og realistisk gjennomføring. Vi målretter kostholdstiltak for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt uten unødvendig belastning. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, mens vi sammen vurderer hvilke og hvor mange tiltak som skal prioriteres for realistisk gjennomføring. Under ser du våre prioriterte fokusområder for oppblåst mage. Persontilpasset måltidsrytme og porsjonsstørrelser for å redusere tarmen sitt krav til fordøyelse av for mye mengde mat på èn gang.Ved forstoppelse/hard mage må dette adresseres som primærfaktor pga avføring fungerer som en «bremsekloss»/propp i tarmen som fører til opphopning av gass. Nedjustert inntak av matvarer med høyt nivå av potente gassproduserende næringsstoffer (fruktaner, galaktaner, og evt polyoler)Vurdering av spisesituasjon inkl stresspising for å ta høyde for stresshormoner som setter fart på fordøyelsen, samt sultregulering og porsjonsstørrelser.Optimalisert fiberinntak for å regulere konsistens på avføring og redusere inntak av middels- til høyt fermenterbare fibertyper.Tilpasset aktivitetsnivå for å støtte tarmen til å forflytte tarminnhold mer effektivt.Tilpasset FODMAP strategi med fokus minst mulig restriksjoner. Vurdering av behov for full restriktiv FODMAPdiett inkludert fase to for reintroduksjon.Vurdering av behov for tverrfaglige tiltak (medisinsk, psykologi/stress, søvn/stress etc) Persontilpasset kosthold for IBS med oppblåst mage Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med god og trygg erfaring innen tarmhelse og fordøyelse. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time for hjelp med oppblåst- og stinn mage med ernæringsfysiolog Få kostveiledning for oppblåsthet og magesmerter med målrettet veiledning – ingen skjulte kostnader eller helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om oppblåsthet og mageplager Hvordan kan kostholdsveiledning hjelpe ved oppblåst mage og magesmerter? Kostholdsveiledning hjelper deg å identifisere hva som gir luft, trykk og smerter i magen. Du får en strukturert tilnærming til matvalg, måltidsmønster og andre faktorer som påvirker symptomene. Tiltakene tilpasses din situasjon og hva du faktisk reagerer på. Målet er mindre ubehag og bedre kontroll i hverdagen. Hva bør jeg spise ved oppblåst mage? Hva du bør spise ved oppblåst mage varierer fra person til person. Vi hjelper deg å finne hvilke matvarer og mengder som fungerer for deg, fremfor å gi generelle lister. Fokus er på å redusere symptomer uten unødvendige restriksjoner. Dette gir en mer presis og gjennomførbar løsning. Hva er de vanligste årsakene til oppblåst mage og magesmerter? Vanlige årsaker er blant annet matvarer som gir økt gassproduksjon, uregelmessige måltider, forstoppelse og stress. Ofte er det en kombinasjon av flere faktorer. Vi hjelper deg å identifisere hva som gjelder for deg. Dette gir et bedre grunnlag for riktige tiltak. Hvordan finner dere ut hva som gir mine mageplager? Vi kartlegger kosthold, symptomer og mønstre i hverdagen din. Deretter tester vi målrettede justeringer for å se hva som påvirker plagene. Dette gir mer konkrete svar enn å gjette seg frem. Målet er å forstå årsaken og tilpasse tiltak deretter. Må jeg følge lav FODMAP-diett for å bli bedre? Ikke nødvendigvis. Lav FODMAP kan være nyttig for noen, men brukes kun når det er relevant. Vi vurderer dette individuelt basert på dine symptomer. Målet er å finne det som gir effekt uten å gjøre kostholdet unødvendig komplisert. Hvordan påvirker måltidsrytme og porsjonsstørrelse magen? Uregelmessige måltider og store porsjoner kan bidra til mer luft og ubehag i magen. Vi tilpasser måltidsstruktur og mengde slik at fordøyelsen fungerer bedre. Dette kan redusere både oppblåsthet og smerter. Tiltakene tilpasses din hverdag. Kan forstoppelse gi oppblåst mage og magesmerter? Ja, forstoppelse er en vanlig årsak til oppblåsthet og ubehag. Vi vurderer dette som en del av helhetsbildet og tilpasser kostholdet deretter. Dette kan inkludere justering av fiber, væske og måltidsvaner. Målet er bedre fordøyelse og mindre plager. Må jeg kutte ut mange matvarer for å bli bedre? Nei, vi jobber ikke med å kutte ut mest mulig, men med å finne det som faktisk påvirker deg. Tiltakene er målrettede og tilpasses individuelt. Dette gjør kostholdet lettere å leve med. Samtidig opprettholdes effekt på symptomene. Hva hvis jeg har hatt mageplager lenge uten å finne årsaken? Mange opplever langvarige plager uten klare svar. Da jobber vi mer strukturert med å identifisere årsaker og teste tiltak over tid. Du får hjelp til å forstå hva som skjer i kroppen din. Dette gir et bedre grunnlag for å få kontroll. Hvordan kommer jeg i gang med hjelp for oppblåst mage og magesmerter? Du kan bestille time med klinisk ernæringsfysiolog via nettsiden. Vi tilbyr videotimer i hele Norge og fysisk oppmøte på klinikk i Oslo. Du får oppfølging tilpasset din situasjon fra første time. Målet er å redusere plager og bedre hverdagen din. Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? Vi kartlegger sammenhengen mellom mat, fordøyelse og plager. Målet er å finne løsninger som gir en roligere mage og mindre ubehag.Kartlegging av symptomer, kosthold og livsstil.Vurdering av mulige matvaretriggere og balanse i fordøyelsen.Identifisering av tiltak for å redusere luft og oppblåsthet.Tilbud om skreddersydd plan dersom det er hensiktsmessig.👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Vanlig tematikk i første time:Kartlegging av ernæringsproblemer, symptomer og påvirkende faktorer.Forståelse av sammenhengen mellom problemstilling og effektive tiltakIdentifisering av prioriterte tiltak med best effekt.Vurdering og kalkulering av fysiologiske behov, som forbrenning eller væskebehov.Intervju om kosthold og tilbud om skreddersydd kostholdsplan, vanligvis over to 60-minutters konsultasjoner.Samtykke til kommunikasjon med fastlege eller annet relevant helsepersonell om det skulle være verdifult. Oppfølging og videre prosess: Oppfølging hjelper deg å finne og holde på tiltak som fungerer.Vi tilpasser tempo og justeringer etter dine behov.Vi vurderer effekt og hjelper deg å mestre endringene.Vi samarbeider med lege eller annet helsepersonell dersom du ønsker det. Vi tilbyr oppfølging, støtte og motivasjon til gjennomføring av kostholds- og livsstilsendringer. Antall konsultasjoner tilpasses etter ditt ønske, problemstilling og kompleksitet. Hyppigheten av oppfølging varierer fra person til person, og vi tilpasser oss dine behov og budsjett.Vanlige temaer i oppfølging:Vurdering av effekt og gjennomførbarhet.Justering av tiltak ved behov.Motiverende samtale/intervju (MI)Økt kunnskap om kroppslige reaksjoner og effektive grep for å mestre utfordrende situasjoner.Våre ernæringsfysiologer samarbeider med fastlege og annet relevant helsepersonell der det er hensiktsmessig. Kun på ditt samtykke. Kostholdsplan for oppblåsthet: En personlig plan kan være nyttig for å identifisere og redusere matvarer som trigger plagene.Utformes i samarbeid med ernæringsfysiologen.Tilpasses magefunksjon, matvaner og preferanser.Praktiske løsninger som fungerer sosialt og i hverdagen.Fokus på mindre ubehag og mer forutsigbar mage.👉 Les om skreddersydd kostholdsplan Vi tilbyr skreddersydd kostholdsplan tilpasset ulike helseproblemstillinger og målsetninger. Planen utvikles i samarbeid mellom klinisk ernæringsfysiolog og deg som klient for å sikre individuell tilpasning og bærekraftige endringer.Våre planer tar hensyn til din livsstil, personlige preferanser, fysiologiske behov, og inkluderer fleksibilitet for sosiale situasjoner og favorittmat.Vi unngår restriktive dietter og fokuserer på enkle, praktiske løsninger som integreres i hverdagen din.En god kostholdsplan gir ikke bare veiledning for måloppnåelse, men tilfører også verdi i form av mindre sult, økt energi og velvære.Vi følger vitenskapsbaserte metoder for å sikre best mulig resultat for deg.Det må forventes x2 timer for ferdigstilling av kostholdsplan (Førstekonsultasjon + 60min oppfølgingstime). Det kan ta kortere tid. Prosess en gjennomsiktig da du er deltakende i utarbeidelse.Ved behov for plan som tar hensyn til flere enn to problemstillinger samtidig kan det ved unntakstilfeller forekomme at vi trenger x3 timer for ferdigstilling.Du får tilbud om oppfølging for mestring og motivasjon for å løse din utfordring.Les mer om våre kostholdsplaner. Kostholdsveiledning for din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Vi tilbyr skreddersydd kostholdsplan tilpasset ulike helseproblemstillinger og målsetninger. Planen utvikles i samarbeid mellom klinisk ernæringsfysiolog og deg som klient for å sikre individuell tilpasning og bærekraftige endringer.Våre planer tar hensyn til din livsstil, personlige preferanser, fysiologiske behov, og inkluderer fleksibilitet for sosiale situasjoner og favorittmat.Vi unngår restriktive dietter og fokuserer på enkle, praktiske løsninger som integreres i hverdagen din.En god kostholdsplan gir ikke bare veiledning for måloppnåelse, men tilfører også verdi i form av mindre sult, økt energi og velvære.Vi følger vitenskapsbaserte metoder for å sikre best mulig resultat for deg.Det må forventes x2 timer for ferdigstilling av kostholdsplan (Førstekonsultasjon + 60min oppfølgingstime). Det kan ta kortere tid. Prosess en gjennomsiktig da du er deltakende i utarbeidelse.Ved behov for plan som tar hensyn til flere enn to problemstillinger samtidig kan det ved unntakstilfeller forekomme at vi trenger x3 timer for ferdigstilling.Du får tilbud om oppfølging for mestring og motivasjon for å løse din utfordring.Les mer om våre kostholdsplaner. Mer om oppblåst mage og kosthold DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseKort om oppblåst mageOppblåsthet er sjenerende og kan være smertefulltMat som er høytpotent for gassproduksjonBør jeg kontakte helsepersonell?Les mye mer i vårt artikkelbibliotekOppblåst mage oppstår når magen føles full, stram og utvidet Dette er en vanlig årsak til magesmerter, spesielt når det er assosiert med matintoleranser eller irritabel tarm syndrom (IBS). Symptomer og tegn Sterk oppblåsthet beskrives ofte som at man ser gravid ut. Magesmerter kan variere fra skarpe til verkende smerter som kan være konstante eller komme i bølger. Sammen kan oppblåsthet og magesmerter sterkt påvirke livskvalitet og sosialt liv negativt. Utredning av mye luft i magen Utredning av oppblåsthet og magesmerter innebærer en grundig medisinsk historie og kostholdsanamnese, og ved noen tilfeller gastroskopi for å utelukke underliggende medisinske tilstander. Forekomst og årsak av oppblåst mage Oppblåsthet og magesmerter er vanlige gastrointestinale symptomer i Norge, med ulike årsaker som irritabel tarm syndrom, cøliaki, laktoseintoleranse og matintoleranser. Tall fra HelseNorge viser at cirka 15% av befolkningen i Norge lider av irritabel tarm syndrom. Ernæring ved mye luft i magen og magesmerter Ernæring og kosthold spiller en viktig rolle ved oppblåsthet og magesmerter, da visse matvarer og drikker kan forårsake eller forverre symptomene. Å identifisere og eliminere disse triggerne kan bidra til å redusere ubehag og forbedre fordøyelseshelsen. Som kliniske ernæringsfysiologer forstår vi kompleksiteten i fordøyelsesproblemer. Vår tilnærming innebærer en grundig evaluering av individuelle faktorer som kan bidra til oppblåsthet og magesmerter. Vi fokuserer på å identifisere matvarer og kostholdsfaktorer som kan utløse symptomene, og veileder deg i prioriterte kostholdstiltak. Om du ønsker en tilpasset kostholdsplan så vil vi hjelpe deg med det.     Sterkt sjenerende og plagsomt Oppblåst mage og mye luft i magen er vanlige problemer som mange mennesker opplever. Denne følelsen av oppblåsthet, ofte ledsaget av ubehag eller smerte, kan være svært plagsom. I noen tilfeller kan oppblåsthet få magen til å virke større enn den faktisk er, noe som kan påvirke både selvfølelsen og livskvaliteten negativt. Det er vanlig å beskrive det som å se ut som om man er høygravid. Å gjøre justeringer i kostholdet er ofte avgjørende for å håndtere disse symptomene. Ikke gå i «kosttilskudd-fellen» For de som ofte opplever oppblåst mage, kan det virke som om det finnes et utall av råd og kosttilskudd som lover lindring. Dessverre gir mange av disse løsningene kun midlertidig effekt eller ingen effekt i det hele tatt. For å finne en varig løsning, er det viktig å identifisere de tiltakene som har størst effekt for den enkelte. Dette kan variere betydelig fra person til person, avhengig av individuelle forhold i tarmen og daglige rutiner.     Noen matvarer og næringsstoffer skaper mer gass enn andre Det finnes flere måter å redusere oppblåsthet og mye luft i magen på. En effektiv strategi kan være å justere kostholdet for å redusere inntaket av matvarer som fremmer gassproduksjon. En metode som ofte anbefales er å redusere inntaket av FODMAP-stoffer (fermenterbare oligo-, di-, monosakkarider og polyoler), som er kjent for å bidra til økt gassproduksjon i tarmen. Det kan også være nyttig å spise mindre måltider oftere, tygge maten godt, og unngå å svelge luft mens du spiser. Regelmessig fysisk aktivitet kan også bidra til å fremme fordøyelsen og redusere oppblåsthet.     Når bør du søk hjelp for mye luft i magen og magesmerter? Selv om oppblåsthet ofte er harmløs, kan det i noen tilfeller være et tegn på en underliggende helseutfordring. Hvis du opplever vedvarende oppblåsthet, sterke smerter, vekttap, eller endringer i avføringsmønster, bør du kontakte fastlegen eller  klinisk ernæringsfysiolog.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Irritabel tarm syndrom (IBS), symptomer, årsaker og tiltakFiber er tarmens bestevennEr fasting sunt? 6 Grunner til å velge flere måltider per dag Kort om oppblåst mage Oppblåst mage oppstår når magen føles full, stram og utvidet Dette er en vanlig årsak til magesmerter, spesielt når det er assosiert med matintoleranser eller irritabel tarm syndrom (IBS). Symptomer og tegn Sterk oppblåsthet beskrives ofte som at man ser gravid ut. Magesmerter kan variere fra skarpe til verkende smerter som kan være konstante eller komme i bølger. Sammen kan oppblåsthet og magesmerter sterkt påvirke livskvalitet og sosialt liv negativt. Utredning av mye luft i magen Utredning av oppblåsthet og magesmerter innebærer en grundig medisinsk historie og kostholdsanamnese, og ved noen tilfeller gastroskopi for å utelukke underliggende medisinske tilstander. Forekomst og årsak av oppblåst mage Oppblåsthet og magesmerter er vanlige gastrointestinale symptomer i Norge, med ulike årsaker som irritabel tarm syndrom, cøliaki, laktoseintoleranse og matintoleranser. Tall fra HelseNorge viser at cirka 15% av befolkningen i Norge lider av irritabel tarm syndrom. Ernæring ved mye luft i magen og magesmerter Ernæring og kosthold spiller en viktig rolle ved oppblåsthet og magesmerter, da visse matvarer og drikker kan forårsake eller forverre symptomene. Å identifisere og eliminere disse triggerne kan bidra til å redusere ubehag og forbedre fordøyelseshelsen. Som kliniske ernæringsfysiologer forstår vi kompleksiteten i fordøyelsesproblemer. Vår tilnærming innebærer en grundig evaluering av individuelle faktorer som kan bidra til oppblåsthet og magesmerter. Vi fokuserer på å identifisere matvarer og kostholdsfaktorer som kan utløse symptomene, og veileder deg i prioriterte kostholdstiltak. Om du ønsker en tilpasset kostholdsplan så vil vi hjelpe deg med det.     Oppblåsthet er sjenerende og kan være smertefullt Sterkt sjenerende og plagsomt Oppblåst mage og mye luft i magen er vanlige problemer som mange mennesker opplever. Denne følelsen av oppblåsthet, ofte ledsaget av ubehag eller smerte, kan være svært plagsom. I noen tilfeller kan oppblåsthet få magen til å virke større enn den faktisk er, noe som kan påvirke både selvfølelsen og livskvaliteten negativt. Det er vanlig å beskrive det som å se ut som om man er høygravid. Å gjøre justeringer i kostholdet er ofte avgjørende for å håndtere disse symptomene. Ikke gå i «kosttilskudd-fellen» For de som ofte opplever oppblåst mage, kan det virke som om det finnes et utall av råd og kosttilskudd som lover lindring. Dessverre gir mange av disse løsningene kun midlertidig effekt eller ingen effekt i det hele tatt. For å finne en varig løsning, er det viktig å identifisere de tiltakene som har størst effekt for den enkelte. Dette kan variere betydelig fra person til person, avhengig av individuelle forhold i tarmen og daglige rutiner.     Mat som er høytpotent for gassproduksjon Noen matvarer og næringsstoffer skaper mer gass enn andre Det finnes flere måter å redusere oppblåsthet og mye luft i magen på. En effektiv strategi kan være å justere kostholdet for å redusere inntaket av matvarer som fremmer gassproduksjon. En metode som ofte anbefales er å redusere inntaket av FODMAP-stoffer (fermenterbare oligo-, di-, monosakkarider og polyoler), som er kjent for å bidra til økt gassproduksjon i tarmen. Det kan også være nyttig å spise mindre måltider oftere, tygge maten godt, og unngå å svelge luft mens du spiser. Regelmessig fysisk aktivitet kan også bidra til å fremme fordøyelsen og redusere oppblåsthet.     Bør jeg kontakte helsepersonell? Når bør du søk hjelp for mye luft i magen og magesmerter? Selv om oppblåsthet ofte er harmløs, kan det i noen tilfeller være et tegn på en underliggende helseutfordring. Hvis du opplever vedvarende oppblåsthet, sterke smerter, vekttap, eller endringer i avføringsmønster, bør du kontakte fastlegen eller  klinisk ernæringsfysiolog.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Irritabel tarm syndrom (IBS), symptomer, årsaker og tiltakFiber er tarmens bestevennEr fasting sunt? 6 Grunner til å velge flere måltider per dag #### Oslo – klinisk ernæringsfysiolog | Kostholdsveiledning Klinisk ernæringsfysiolog i Oslo – time på klinikk eller video Hos Klinikk Kostholdsendring i Oslo har vi samlet et stort team av autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad, mange års erfaring og spisskompetanse innen ulike fagområder. Det gjør at du får hjelp av en ernæringsfysiolog med kompetansen du trenger for akkurat din problemstilling. Bestill time på klinikken vår på Hasle, eller velg videotime. Bestill time Uforpliktende samtale Finn riktig ernæringsfysiolog i Oslo Det store fagmiljøet vårt gjør at du kan få hjelp av en ernæringsfysiolog med erfaring og spisskompetanse på din problemstilling. Ta test for anbefalt personell Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonTime på klinikkFrida Van MegenLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenLes omI permisjonVideokonsultasjonTime på klinikkIselin Schjelle HolenSe alle medarbeidere Hva kan våre ernæringsfysiologer i Oslo hjelpe med? Våre kliniske ernæringsfysiologer har ulik spisskompetanse og hjelper ved sykdom og helseplager, utfordringer knyttet til mat og vekt, og når kostholdet skal støtte trening, prestasjon eller ulike livsfaser. Velg din problemstilling for å lese mer og finne ernæringsfysiolog med relevant kompetanse.  Mage og fordøyelse Irritabel tarm Syndrom (IBS)Innflamatorisk tarmsykdom (IBD) Vekt og forhold til mat Varig vektnedgang (overvekt)Overspisingslidelse (BED)Spiseforstyrrelser Trening og prestasjon Lav energitilgjengelighet (REDs)IdrettsernæringStyrke og muskelmasse >> Se alle problemstillinger Hvorfor velge Klinikk Kostholdsendring i Oslo? Autoriserte kliniske ernæringsfysiologer – et minium hos oss Få hjelp av autorisert helsepersonell med femårig utdanning og mastergrad, kombinert med relevant erfaring og spisskompetanse. Les litt mer Vi tar oss av alle detaljer – ingen registrering eller matlister Du slipper å leve etter regler rundt næringsstoffer og tall. Vi utformer planen og gjør det enkelt for deg. Les litt mer Hjelp på timesbasis, ingen pakkeløsning eller binding Vårt team av ernæringsfysiologer tilpasser hjelp og oppfølging til hver enkelt – med hensyn til problemstilling og økonomi. Les litt mer Ernæringsfysiolog på klinikken vår på Hasle i Oslo Ernæringsfysiolog på klinikken vår på Hasle i Oslo Møt din kliniske ernæringsfysiolog på Oslo Tennisarena på Hasle. Klinikken ligger ca. to minutters gange fra Hasle T-banestasjon og har parkeringsmuligheter like ved. Du kan velge fysisk konsultasjon, videotime eller kombinere klinikktime med videre oppfølging på video. På klinikk eller over video: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video.Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Skreddersydd kostholdsplan: For noen er en detaljert plan et nyttig verktøy i tillegg til veiledningen.Utvikles i samarbeid mellom deg og ernæringsfysiologen.Tilpasset helseutfordringer, preferanser og livsstil.Fleksibel nok til å fungere i hverdagen og sosiale situasjoner.Fri for rigide dietter – fokus på praktiske løsninger.Tidsbruk: Vanligvis 2 timer (førstekonsultasjon + én oppfølgingstime). Ved mer komplekse behov kan det kreves 3 timer. Vi kan din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling. Hva skjer i første time hos ernæringsfysiolog? Første konsultasjon varer 60 minutter og brukes til å forstå helsen din, utfordringene, kostholdet og hva du ønsker å oppnå. Sammen prioriterer dere hvilke tiltak som er viktigst å starte med. – Du trenger ikke føre kostdagbok eller forberede deg før timen.– Ernæringsfysiologen kartlegger relevante behov og utfordringer.– Dere prioriterer konkrete tiltak sammen.– Kostholdsplan brukes når det er hensiktsmessig.– Videre oppfølging avtales etter behov – uten binding. Pris for privat ernæringsfysiolog i Oslo Førstekonsultasjon kr.1450 ved direkte bestiling 60min kontroll kr.1350,-30min kontroll kr.750,- Skreddersydd veiledning for dine behov Ingen bindingIngen forhåndsbetaling Betal kun for hjelpen du trenger Betaling etter timeGratis avbestilling inntil 36t Bestill time Full prisliste Usikker på hvilken ernæringsfysiolog du bør velge? Bestill en gratis 15 minutters kartleggingssamtale med vår fagansvarlige. Vi snakker kort om hva du ønsker hjelp med og anbefaler ernæringsfysiologen som passer best til din problemstilling. Samtalen er uforpliktende og foregår på telefon. Bestill telefonsamtale Privat klinisk ernæringsfysiolog i Oslo – uten henvisning Du trenger ikke henvisning fra lege for å bestille privat time hos Klinikk Kostholdsendring i Oslo. Hos oss møter du autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig universitetsutdanning og mastergrad.Kliniske ernæringsfysiologer er helsepersonell med spesialisert kompetanse på ernæring, helse og sykdom. Det skiller dem fra en rekke andre titler som brukes innen kosthold og ernæring. Er du medlem i av en pasientorganisasjon? Da kan det være at du har rett på rabattert pris på førstekonsultasjon. Kostholdsveiledning i Oslo tilpasset din utfordring Kostholdsveiledningen tar utgangspunkt i din helse, problemstilling, mål og hverdag. Sammen med ernæringsfysiologen prioriterer du endringene som har størst betydning, fremfor å få lange lister med generelle kostholdsråd.Målet er løsninger du faktisk kan gjennomføre. For noen innebærer det konkrete justeringer i vanlig mat, for andre mer strukturert oppfølging eller en skreddersydd kostholdsplan. Verktøyene tilpasses behovet ditt – ikke omvendt. Vår metodikk Bestill time med ernæringsfysiolog i Oslo Du betaler kun for hjelpen du trenger. Bestill time Priser Ernæringsfysiolog i Oslo med spisskompetansen du trenger Behovet for ernæringsbehandling varierer fra person til person. Derfor legger vi stor vekt på å koble deg med en klinisk ernæringsfysiolog som har erfaring med akkurat den problemstillingen du ønsker hjelp med.Hos Klinikk Kostholdsendring består fagmiljøet av autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med ulik spisskompetanse innen blant annet mage- og tarmsykdommer, diabetes, overvekt, underernæring, idrettsernæring, spiseforstyrrelser og ernæring ved kronisk sykdom. Dette gjør det enklere å få målrettet kostholdsveiledning som bygger på både forskning og klinisk erfaring. Les mer Ofte stilte spørsmål om ernæringsfysiolog i Oslo Hvor kan jeg bestille time hos klinisk ernæringsfysiolog i Oslo? Du kan bestille time hos Klinikk Kostholdsendring i Oslo, enten med fysisk oppmøte på klinikk eller via videotime. Dette gir deg fleksibilitet til å velge det som passer best for deg. Du får oppfølging fra autorisert klinisk ernæringsfysiolog med høy fagkompetanse. Målet er å gjøre det enkelt å få riktig hjelp. Kan jeg velge mellom fysisk oppmøte i Oslo og videotime? Ja, du kan velge mellom konsultasjon på klinikk i Oslo eller videotime. Mange velger en kombinasjon for best mulig fleksibilitet i hverdagen. Begge alternativene gir samme faglige oppfølging. Dette gjør det enklere å få kontinuitet i behandlingen. Hva kan jeg få hjelp med hos ernæringsfysiolog i Oslo? Du kan få hjelp med blant annet mageplager, vektnedgang, sykdom, spiseforstyrrelser og prestasjon. Veiledningen tilpasses din problemstilling og dine mål. Mange har sammensatte utfordringer som tas hensyn til. Målet er løsninger som gir effekt i praksis. Er det klinisk ernæringsfysiolog som gir oppfølgingen? Ja, du får oppfølging fra autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med spesialisert kompetanse på ernæring og sykdom. Veiledningen er faglig forankret og individuelt tilpasset. Dette gir trygg og kvalitetssikret oppfølging. Hvor holder klinikken deres i Oslo til? Klinikken holder til i Oslo Tennisarena på Hasle. Her kan du møte til fysisk konsultasjon dersom du ønsker det. Samtidig kan videre oppfølging også tas via video. Dette gir fleksibilitet i hvordan du følges opp. Hvor raskt kan jeg få time hos ernæringsfysiolog i Oslo? Du finner ledige timer direkte i timeboken på nettsiden. Mange får time raskt, ofte innen kort tid. Dette gjør det enkelt å komme i gang når behovet oppstår. Du velger selv tidspunkt som passer deg. Må jeg kjøpe pakker eller binde meg til oppfølging? Nei, du betaler kun for timene du bruker, uten binding eller pakkeløsninger. Oppfølgingen tilpasses ditt behov og din fremdrift. Dette gir fleksibilitet og oversikt. Du står fritt til å velge videre oppfølging. Hvordan bestiller jeg time hos ernæringsfysiolog i Oslo? Du kan enkelt bestille time via nettsiden og velge mellom klinikk i Oslo eller videotime. Du velger ernæringsfysiolog og tidspunkt som passer deg. Dette gir deg rask tilgang til faglig oppfølging. Målet er å gjøre det enkelt å komme i gang. Trygg kostholdsveiledning med ernæringsfysiolog i Oslo Hos oss får du støtte fra et erfarent team med kliniske ernæringsfysiologer som kjenner utfordringene mange i Oslo står i – enten det gjelder mageplager, vektnedgang, matstress i en travel hverdag eller kosthold knyttet til sykdom. Vi setter av god tid i samtalene (60 minutter ved første møte), og tilbyr både oppmøte ved klinikken på Hasle og digitale løsninger dersom det passer bedre.Flere i Oslo opplever det som vanskelig å få tilgang til tilpasset ernæringshjelp som går i dybden. Derfor har vi organisert tilbudet vårt slik at det skal være lettere å få hjelp – med lang åpningstid, fleksible tider og tett oppfølging fra noen av byens mest erfarne ernæringsfysiologer. Les om hvordan Klinikk Kostholdsendring i Oslo Hos oss får du personlig kostholdsveiledning tilpasset din hverdag i Oslo – enten du ønsker å prestere bedre i hverdagen, få kontroll på mageplager, eller trenger støtte til varige livsstilsendringer. Du kan møte oss på klinikken nær Hasle T-bane eller få like god hjelp via videosamtale, helt fleksibelt etter dine behov. Se vår forside for alle våre tjenester innen ernæringsfysiologi.📍 Klinikkadresse: Oslo Tennisarena, Eikenga 4, 0579 Oslo #### Overspisingslidelse – oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog Overspisingslidelse – hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning og ernæringsterapi for overspisingslidelse og overspising fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Du trenger ingen diagnose for å få hjelp – vi hjelper deg å tilpasse kostholdet uten umulige dietter, utmattende kaloritelling eller gnagende sult. Strategi og kostplan utvikles i samarbeid med deg – og er basert på dine nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. Legg ansvaret for detaljer på oss – du møter trygge og dyktige ernæringsfysiologer som forstår hva du strever med. Ved behov samarbeider vi med psykolog og fastlege. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på overspisingslidelse Les omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenSe alle medarbeidere Kosthold ved overspising – trygg struktur og varig endring Kosthold ved overspising – trygg struktur i endring Hos oss møter du autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad. Mange som kommer til oss har kjent på frustrasjon, mislykkede forsøk på vektreduksjon og et ønske om mer balanse i forholdet til mat og kropp. Vi møter deg med respekt for dine erfaringer og tilpasser veiledningen til det som faktisk fungerer for deg. Forstå triggere og bygg nye mestringsstrategier: Triggere og mestring: Sammen utforsker vi hva som ligger bak overspisingsepisodene, og hvordan du kan håndtere dem på en tryggere måte. Du får støtte til å utvikle nye strategier for stress, følelser og sultsignaler – med oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog og ved behov, psykoterapeut. Strategisk plasserte måltider reduserer sult og risiko: Balansert måltidsrytme: Du får hjelp til å etablere et regelmessig og balansert måltidsmønster som reduserer sult og trangen til overspising. Sammen finner vi strukturen som passer din hverdag og ditt behov for fleksibilitet. Ved behov får du skreddersydd kostholdsplan – uten stress, telling eller unødvendige detaljer. Mestre forskjellen mellom fysisk og emosjonell sult: Fysisk vs. emosjonell sult: Vi hjelper deg å forstå kroppens signaler bedre og skille mellom fysisk og følelsesmessig sult. Du får verktøyene du trenger for å forstå kroppen din bedre – et viktig steg mot et mer balansert og naturlig forhold til mat og kropp. Håndter vanskelige følelser rundt mat og kos: Følelser, mat og mestring: Vi hjelper deg å redusere skam og skyldfølelse knyttet til mat, og finne tryggere måter å møte følelser og stress på. Du får støtte i å bygge nye strategier for å håndtere vanskelige situasjoner uten at mat blir løsningen – slik at du gradvis får mer frihet og balanse i hverdagen. Langsiktig støtte og mindful eating: Mindful eating og støtte: Du får tilbud om langsiktig oppfølging for å opprettholde gode tankemønstre og stabile spisevaner. Vi hjelper deg å øve på bevisst spising (mindful eating), slik at du får bedre kontroll over porsjonsstørrelser og en tryggere relasjon til mat over tid. Målet er varig balanse og mestring i hverdagen. Hva betyr egentlig Overspisingslidelse? Overspisingslidelse defineres som en tilstand der personen jevnt over spiser for mye, og i tillegg har gjentatte overspisingsepisoder. Dette er episoder hvor man spiser betydelig mer mat innenfor et tidsrom, enn de fleste mennesker ville spist under samme betingelser. Oppkast er ikke en del av symptombilde. Episodene kjennetegnes av en følelse av mangel på kontroll mens man spiser. Mat spises under slike episoder for å regulere følelser. Personen som overspiser, opplever ofte et betydelig ubehag etter overspisingsepisodene.Underveis har ofte handlingen en beroligende og lindrende effekt.En overspisingsepisode har ofte et vondt etterspill. Følelsene kan være positive i starten, en kort stund. Kanskje en form for lettelse, da f.eks tomhet, nedtrykthet og uro avtar under episoden. Deretter overtar følelser som skam, avsky og skyldfølelse. Selvhat og anger over ikke å klare og kontrollere seg. Frykt for vektøkning, som igjen vekker en uro som på nytt kan utløse en ny episode, forsterkes av blant annet en døsighet og oppsvulmethet i kroppen etter en overspising. De negative reaksjonene kan i neste omgang være med på å utløse en ny regulering med mat for å dempe innsettende uro. Vi har lang erfaring og ekstra sertifisering for hjelp ved Overspisingslidelse Våre ernæringsfysiologer har erfaring og kursing i PED-t (Physical Exercise and Dietary therapy) som er en forskningsbasert behandling for bulimia nervosa og overspisingslidelse. Metoden ble utviklet ved NIH med støtte fra Norske Kvinners Sanitetsforening.Sammen vurderer vi om ekstra psykologisk bistand vil være viktig for bedring. Du avgjør om dette er aktuelt for deg. Ved behov for tverrfaglig støtte, samarbeider vi med dyktige psykologer og psykoterapeuter som via oss kan tilby kort ventetid. Medlem av organisasjon eller stiftelse som jobber med spiseforstyrrelser? Om kort tid vil du som er medlem av en organisasjon som jobber med spiseforstyrrelser få prisavslag på timer med klinisk ernæringsfysiolog hos oss.Spør oss i timen om du kvalifiserer til rabatt.  10 kostholdsprioriteringer for Overspisingslidelse 10 kostholds-prioriteringer for Overspisingslidelse Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt, uten at endringene blir unødvendig belastende. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Under finner du våre prioriterte fokusområder for overspisingslidelse. Sammen med deg vurderer vi hvilke og hvor mange tiltak som bør velges for god effekt og realistisk gjennomføring. Vi målretter kostholdstiltak for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt uten unødvendig belastning. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, mens vi sammen vurderer hvilke og hvor mange tiltak som skal prioriteres for realistisk gjennomføring. Under ser du våre prioriterte fokusområder for overspisingslidelse. Individtilpasset måltidsrytme og porsjonsstørrelser for å redusere triggere for episoder med overspising. Du får praktisk fremstilte måltider med flere alternativer. Selvregistrering av matinntak (CBT-E modell) for bevisstgjøring av atferd og følelser omkring mat. Sikre energibalanse for mindre sultfølelse og vedlikehold av vekt i fase for støtte til håndtering av ukontrollerte matepisoder. Redusere destruktiv reguleringsadferd (overspising) og samtidig innføre konstruktive mestringsstrategier via psykoterapeutisk bistand. Ivaretakelse av eventuelle tilleggsutfordringer som f eks diabetes eller hyperkolestrolemi. Vurdere og bevisstgjøre matens funksjon som reguleringsmekanisme. Styrke forhold til mat ved å redusere unødvendige restriksjoner og «farlig mat» via kunnskap om mat og myter. Innføre hensiktsmessige strategier for varig vektnedgang når forhold til mat og triggere på overspising er vellballansert. Avstand fra rigiditet og totalrestriksjon for ivaretakelse av bærekraft og varig effekt, inkludert unngåelse av populærdietter. Etablerte strategier for unntaksperioder inkl ferie og sosiale arrangementer. Persontilpasset kostveiledning og ernæringsterapi for overspising Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med god og trygg erfaring innen overspisingslidelse. Som supplement har vi viktige samarbeidspartnere å spille på ved behov inkludert psykologspesialister, legespesialister og erfarne trenere med kursing i BED. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time for hjelp med Overspisingslidelse fra ernæringsfysiolog Få kostveiledning og ernæringsterapi for Overspisingslidelse med målrettet veiledning – ingen skjulte kostnader eller helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? Vi ser på sammenhengen mellom mat, følelser og hverdagsbelastning. Målet er å finne løsninger som gir deg kontroll og mindre skyldfølelse.Kartlegging av matvaner, utløsende situasjoner og mønstre.Vurdering av ernæringsbehov og helsetilstand.Identifisering av tiltak som fremmer mestring.Tilbud om skreddersydd plan dersom det er hensiktsmessig.👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Oppfølging og videre prosess: Oppfølging gir støtte i endringsprosessen.Vi tilpasser hyppigheten etter dine behov.Vi vurderer utvikling og støtter deg i å bygge nye vaner.Vi samarbeider med fastlege eller psykolog dersom du ønsker det. Kostholdsplan for overspising: En plan kan hjelpe til å skape struktur og trygghet i hverdagen.Utformes i samarbeid med ernæringsfysiologen.Tilpasses triggere, følelser og behov for mestring.Fleksibel og fri for rigide rammer.Fokus på å bygge gode vaner uten skyld og skam.👉 Les om skreddersydd kostholdsplan Kostholdsveiledning for din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Samarbeidspartnere ved behov Vi samarbeider med ulike aktører og helseprofesjoner som kan bidra ved behov. Vårt kvalitetssikrede nettverk sparer deg tid og reduserer usikkerhet når ytterligere bistand er nødvendig. Vi sikrer kort ventetid og en grundig overlevering av bakgrunnsinformasjon, med ditt samtykke. Psykoterapeut Størby Ueland:En av Norges fremste terapeuter innen Overspisingslidelse.Sportsklinikken:Personlinge trenere / treningsfysiologer med kursing i PED-t (Oslo)NSIPH psykologspesialister: Psykologbistand på nett eller ved oppmøte.Søvnlege Andersen:Når søvnforstyrrelser står i veien for mentalt overskudd.  Tverrfaglige tjenester Skreddersydd hjelp ved overspisingslidelse – Tverrfaglig oppfølging fra psykoterapeut og klinisk ernæringsfysiolog.Trening- og kostholdsveiledning på Oslo Tennisarena – Høyt utdannede personlige trenere og kliniske ernæringsfysiologer. Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for Overspisingslidelse Hvordan kan klinisk ernæringsfysiolog hjelpe ved overspisingslidelse? Du får hjelp til å forstå hva som utløser overspising og hvordan du kan håndtere det på en mer stabil måte. Vi jobber med struktur, måltidsrytme og strategier som reduserer episoder over tid. Veiledningen tilpasses din situasjon og det du står i. Målet er mer kontroll, mindre skam og bedre balanse rundt mat. Hva innebærer behandling av overspisingslidelse hos dere? Behandlingen innebærer individuell kostholdsveiledning kombinert med arbeid med vaner, mønstre og triggere. Vi jobber strukturert med tiltak du kan gjennomføre i hverdagen. Oppfølgingen justeres underveis basert på hvordan du responderer. Dette gir en mer målrettet og trygg prosess. Hvordan jobber dere med årsaker til overspising? Vi hjelper deg å identifisere både fysiske og emosjonelle triggere for overspising. Dette kan være uregelmessig matinntak, stress, følelser eller restriktive mønstre. Tiltakene tilpasses det som gjelder for deg. Målet er å redusere behovet for overspising over tid. Kan kostholdsveiledning redusere overspisingsepisoder? Ja, riktig tilpasset kosthold og måltidsstruktur kan bidra til å stabilisere sult og redusere risiko for overspising. Vi jobber med løsninger som er gjennomførbare i praksis. Dette gir bedre forutsetninger for endring. Resultatet er ofte færre og mindre intense episoder. Må jeg følge en streng diett for å bli bedre? Nei, vi jobber ikke med dietter eller restriksjoner som kan forsterke problemene. Målet er å etablere et mer avslappet og stabilt forhold til mat. Tiltakene skal fungere i din hverdag. Dette gir bedre og mer varige resultater. Hva er forskjellen på overspisingslidelse og vanlig overspising? Overspisingslidelse innebærer gjentatte episoder med tap av kontroll rundt mat, ofte kombinert med skam og ubehag. Vanlig overspising er mer situasjonsbetinget og mindre omfattende. Vi hjelper deg å forstå hva som gjelder for deg. Dette gir et bedre grunnlag for riktig oppfølging. Hvordan tilpasses oppfølgingen til min situasjon? Veiledningen tar hensyn til din livssituasjon, erfaringer og hva du faktisk klarer å gjennomføre. Du er aktivt med i prosessen og påvirker tiltakene. Oppfølgingen justeres underveis. Dette gir en mer relevant og trygg tilnærming. Kan dere samarbeide med annet helsepersonell ved behov? Ja, ved behov kan vi samarbeide med annet helsepersonell som psykologspesialist, pyskoterapuet eller lege. Dette vurderes i dialog med deg. Målet er å sikre best mulig oppfølging. Dette gir en mer helhetlig tilnærming. Er det klinisk ernæringsfysiolog som gir behandlingen? Ja, du får hjelp fra autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med spesialisert kompetanse på ernæring og spiseforstyrrelser. Veiledningen er faglig forankret og individuelt tilpasset. Dette gir trygg og kvalitetssikret oppfølging. Hvordan kan jeg få hjelp for overspisingslidelse? Du kan bestille time hos Klinikk Kostholdsendring og få hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog. Vi tilbyr videotimer i hele Norge og fysisk oppmøte på klinikk i Oslo. Du får oppfølging tilpasset din situasjon fra første time. Målet er å gjøre det trygt og enkelt å komme i gang. Alt du trenger å vite om Overspisingslidelse DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseOverspisingslidelse er en spiseforstyrrelseSpiseforstyrrelse eller spiseproblemer?Hva er overspisingslidelse?Hva er en overspisingsepisode?Subjektiv og objektiv overspising?Forekomst og årsakerSymptomer og tegnHva betyr det å overspise?Hvorfor overspiser man?Overspising når man er aleneHvordan stoppe en overspising?Vår tjeneste og vårt tilbud til degLes mye mer i vårt artikkelbibliotekOverspisingslidelse Psykiske helseplager oppstår i relasjoner med andre mennesker og i en sosial kontekst. De utvikles som en reaksjon på livspåkjenninger. Overspisingslidelse, også kjent som tvangsspising, er en av tre hovedtyper spiseforstyrrelser, sammen med de to mer omtalte diagnosene anoreksi og bulimi. Overspisingslidelse er den vanligste spiseforstyrrelsen av disse tre, og det er langt flere med denne diagnosen enn de to andre. Uansett type spiseforstyrrelse så handler det om noe av det samme – man forsøker å håndtere følelser og livsproblemer gjennom kropp og mat. Denne håndteringen eller løsningen, blir etter hvert et stort og helsefarlig problem – en form for selvskading og destruktiv adferd. Overspisingslidelse er definert som gjentatte episoder der en person inntar betydelig større mengder mat innenfor en kort tidsperiode, enn det de fleste mennesker normalt ville spist under lignende forhold. Disse episodene preges av en følelse av mangel på kontroll og oppleves ubehagelig i etterkant av spisingen. Personer som lider av overspisingslidelse, kan spise raskt selv når de ikke er sultne. De kan også føle skyld, skam og avsky for sitt forhold til mat, og derfor spiser de ofte alene for å skjule sin atferd. Overspising, trøstespising eller å spise for mye er utfordrende for mange mennesker i dagens samfunn. Overspisingslidelse er mindre vanlig, men en langt mer alvorlig tilstand og er assosiert med betydelige fysiske og psykiske utfordringer. I likhet med enhver annen spiseforstyrrelse så er det krevende å jobbe seg ut av sykdommen på egenhånd. Det er få tilbud til de som strever med overspisingslidelse, og vi ønsker å gjøre det lettere å få hjelp. Hos oss får du tverrfaglig hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog og psykoterapeut med lang erfaring fra arbeid med overspisingslidelse i spesialisthelsetjenesten.     Spiseforstyrrelse eller spiseproblemer? Mange mennesker spiser «rotete». De mangler regelmessighet og struktur på måltidene i seg selv og på det totale daglige mat- eller energiinntaket. Type mat og mengde energi kan være ugunstig regulert. Når det gjelder det å overspise, så lider de fleste som gjør dette ikke av en spiseforstyrrelse. De overspiser av og til, og adferden påvirker ikke livskvaliteten deres i nevneverdig grad. De har det greit og lever uten livsinngripende problemer på grunn av dette. De kan dog selv tenke at spisingen deres er et problem, og det er nettopp det det er – et spiseproblem. Det kan være lurt å rydde opp i slikt «rot» også, da det i noen tilfeller kan utvikle seg til noe mer, men det defineres ikke som en forstyrrelse. Overspising som virkelig affekterer livskvalitet, psykisk og fysisk helse, sosiale og relasjonelle arenaer, defineres som forstyrrende. Disse menneskene anses å ha en spiseforstyrrelse – en overspisingslidelse.     Hva er overspisingslidelse? En overspisingslidelse er en psykisk lidelse. Det er også en mestringsstrategi, en beskyttelse og en reguleringsmekanisme. Overspisingslidelse er en alvorlig lidelse som de fleste trenger hjelp til å få bukt med. En overspisingslidelse kan skape store problemer som griper inn på svært mange områder i livet. Den kan, som andre psykiske lidelser, oppleves som et handikap i den daglige fungeringen. En overspisingslidelse preges av gjentatte overspisingsepisoder. Dette er episoder der en person inntar betydelig større mengder mat enn det de fleste vanligvis ville spist i samme situasjon. Disse episodene er preget av kontrolltap.     Hva er en overspisingsepisode? En overspisingsepisode er en handling der en person inntar betydelig større mengder mat enn det de fleste vanligvis ville spist i samme situasjon. Slik er det ofte. Det som kjennetegner en slik episode primært, er en opplevelse av å ha spist for mye, og følelsen av å miste kontrollen. En følelse av å miste kontroll over egne handlinger, valg og adferd. Etter slike episoder opplever personen ofte et stort ubehag, både fysisk og psykisk. Overspisingsepisodene inneholder ofte mat som personen ellers forsøker å unngå – nei-mat, forbudt mat, farlig mat, fetende mat etc. Negativ holdning og veldig strenge regler knyttet til ulike typer mat, fører fort til at det er lett å tråkke «feil» og at regler brytes. Regelbrudd er ofte en trigger til overspising. Overspisingsepisoder er ofte assosiert med mye følelser i aktivitet, en uro og en opplevelse av at bevisstheten er endret. Spisetempoet øker også. Opplevelsen, tap av kontroll, som dette fører til, bidrar ofte til behovet for å hemmeligholde det man driver med.     Hva er forskjellen på en subjektiv og en objektiv overspising? En subjektiv overspising beskriver en situasjon der personen selv opplever eller «føler» at inntaket er for stort. Det handler ofte om at inntaket er større enn man hadde tenkt eller mer enn hva man har gitt seg selv lov til å spise, altså brudd på en spiseregel. Et slikt inntak, som avviker fra tenkt plan, kan ses på som en overspising – altså en subjektiv overspising. Det handler i denne situasjonen ikke om at vedkommende har spist mer enn hva som er normalt i en liknende setting. En objektiv overspising derimot, beskriver nettopp at inntaket overskrider det som ville ha vært normalt å innta. Et slikt måltid er reelt et måltid som både i størrelse og energiinntak er betydelig større enn hva enhver ville ha spist i samme situasjon.     Forekomst, årsaksforståelse og risikofaktorer/komplikasjoner Det er anslått at rundt 3% av befolkningen utvikler en overspisingslidelse i løpet av livet. Fordelingen er lik mellom kvinner og menn. Overspisingslidelse finnes både blant normalvektige og overvektige Det er flest overvektige blant de rammede, men fordelingen er relativt jevn. Rundt 30% av de med BMI over 27, og ca. 40% av de med fedme faller inn under kriteriene for overspisingslidelse. Årsaksforståelsen er multifaktoriell, det vil si at det er flere forhold som virker sammen, og som kan bidra til å utløse en overspisingslidelse. Sykdommen kan utløses og opprettholdes av ulike forhold som varierer fra person til person. Disse forholdene utgjør et samspill mellom biologiske-, psykiske- og sosiokulturelle faktorer. Familiesituasjon, livsopplevelser og belastninger er ofte en del av årsaksbilde. Traumatiske opplevelser eller tøffe oppvekstsvilkår er ikke uvanlig. Annen komorbiditet eller samsykelighet kan blant andre være depresjon, angst og rusproblematikk. En lav og svingende selvfølelse ligger ofte til grunn. Den vanligste komplikasjonen en overspisningslidelse medfører, er overvekt. Andre faktorer er blant annet forhøyet blodtrykk, økte kolesterol verdier, søvnapné/pustestopp om natten og hormonforstyrrelser. Disse faktorene gir økt risiko for hjertesykdom, diabetes type-2, gallesteinssykdom, belastningsplager fra leddene, leversykdom, økt risiko for kreft og psykiske plager.     Symptomer og tegn A) Gjentatte episoder med overspising. En overspisningsepisode er karakterisert av følgende: Spising av en mengde mat som er betydelig større enn hva folk flest ville spise innenfor et avgrenset tidsrom (f. eks i løpet av to timer) under de samme omstendighetene. En opplevelse av kontrolltap over spisingen under episoden (kan ikke stoppe å spise eller kontrollere hva eller hvor mye en spiser). B) Overspisingsepisoden er assosiert med tre eller flere av de følgende kriteriene: Spiser raskere enn normalt Spiser til en føler seg ukomfortabelt mett Spiser store mengder mat uten å kjenne fysisk sult Spiser alene fordi en er flau over mengden mat som spises Føler seg kvalm, deprimert og/eller skyldig etterpå C) Markert ubehag i forhold til overspisingsepisoden. D) Overspisingsepisode i gjennomsnitt én gang per uke i minst tre måneder. E) Overspisingen er ikke forbundet med gjentatt bruk av upassende kompensatorisk adferd som ved bulimi, og skjer ikke bare under en periode med bulimi eller anoreksi.     Hva betyr det å overspise? Overspising handler om å spise ukontrollert. Sykelig overspising er ikke det samme som en liten glipp eller en sprekk i en slankekur. Det er heller ikke det samme som å fråtse litt en gang iblant, da det stort sett er helt harmløst for de fleste. Sykelig eller patologisk overspising kjennetegnes av en opplevelse av å spise for mye, mer enn det som er normalt til et måltid. Mye mer mat enn hva kroppen trenger i et måltid. Samtidig har man en opplevelse av kontrolltap mens man spiser. Patologisk overspising oppleves som et stort problem og påvirker mange områder i livet. Triggere Et eksempel på hvordan slik overspising oppstår eller kan trigges, kan være at man hopper over måltider tidlig på dagen, fordi man ønsker å slanke seg eller være «flink». Dette gjør at man blir veldig sulten, kroppen kommer i ubalanse og psyken blir vanskeligere å håndtere. Dette kan bidra til at man spiser mer til et måltid enn planen var og ikke klarer å stoppe. Måltidet går da fra et vanlig måltid og sklir over i en overspising. Problemene med å avslutte måltidet innenfor normale rammer, handler ofte om psykisk smerte man vil regulere. Andre ganger handler det også om spiseregler man har brutt, f.eks: «Jeg har spist mat jeg ikke burde spist (nei-mat)», «Jeg har spist for mye eller mer enn jeg tenkte jeg skulle». Slike tanker kan føre til behov for selvstraff og en «enten eller» tankegang («Nå som jeg har feilet kan jeg like gjerne fortsette») som gjør at man fortsetter å innta mat til tross for at man er mett og kjenner ubehag. Overspising kan også være store måltider med mer mat enn det som er normalt, som inntas en til flere ganger pr uke, uten at andre måltider faller bort eller gjøres mindre. Ytterligere en måte overspising kan foregå på, er mer i form av et konstant inntak av mat gjennom hele dagen. En form for kontinuerlig småspising der kroppen ikke får pauser, og den totale mengden mat overstiger dagsbehovet. Alle disse måtene å overspise på er knyttet til følelsesregulering.     Hvorfor overspiser man? Dette skjer av ulike grunner, men sult og utsettelse av måltider kan føre til inntak av mer energi enn hva kroppen trenger når vi først tilfører energi. Andre årsaker som kan trigge overspising er f.eks brudd på slankekurer, alkoholinntak, ubehagelige situasjoner, konflikter, dårlig planlegging av måltider, sitter alene, føler seg feit/tykk, har lagt på seg, premenstruelle spenninger og hormonelle endringer. Når vi snakker om overspising som en sykelig tilstand, et problem, så snakker vi om at mat brukes for eksempelvis å dempe uro, lindre, finne hvile eller klare å «puste». Mat kan også brukes som trøst eller belønning, som en form for selvivaretakelse eller egenomsorg. Mat brukes for å fylle en tomhet eller en ensomhet. For andre kan mat inntas for å vekke kroppen, kjenne på en tilstedeværelse eller komme seg ut av en nummenhet. Andre igjen bruker maten som en avstraffelse, styrt av selvhat. Maten brukes i alle disse tilfellene som en måte å ta kontroll på eller regulere følelser på.     Hvorfor skjer en overspising ofte når man er alene? En slik form for overspising som vi snakker om her, er en unaturlig adferd som man ofte skammer seg over, og ønsker å skjule for andre. En adferd man tenker ikke kan vises. Mange finner roen når de sitter alene og spiser, uten forstyrrelser og innblanding. Ingen ønsker å bli forstyrret eller stoppet under en «rusopplevelse». Å ramme inn spisingen på denne måten, kan gi en opplevelse av å selv styre tid og handlinger. En opplevelse mange, som i det daglige er dårlig på å sette grenser eller kjenne etter egne behov, har behov for. Å sitte alene gir fred – «min stund». Det er en form for grensesetting, dog ikke en god en. For noen er måltidene og spisingen kanskje en av de få tingene de selv opplever å kunne bestemme over. De beskytter da denne handlingen ved å isolere seg. Dette er på en litt kompleks måte en form for å beskytte seg selv.     Hvordan unngår eller stopper man en overspising? Det finnes en del grep man kan benytte for å forsøke å utsette en overspising. Av og til kan det å utsette bidra til at man klarer å unngå en slik destruktiv regulering. For å jobbe godt med dette, slik at varige endringer kommer på plass, anbefales det at sykelig overspising adresseres ved hjelp av terapi. Ved å jobbe med å få regelmessig og nok mat på plass, til rett tid, vil en del av episodene forsvinne automatisk. Det gjelder for ca 70 prosent av overspisingene. De resterende episodene er ofte forankret i hendelser som vekker sterke følelser og endring i humør. Ved å jobbe med å bli kjent med sine triggere, det som utløser disse situasjonene med behov for regulering, og samtidig arbeide med å få på plass nye måter å håndtere det på, vil man kunne få bukt med de resterende overspisingsepisodene.     Tverrfaglig hjelp fra psykolog og klinisk ernæringsfysiolog er mest effektivt Vi ønsker å tilby en oppfølging til deg som trenger det. Et tilbud som formes etter dine behov i samarbeid med oss, og ved hjelp av vår faglige kompetanse på området. Sammen lager vi en plan og en målsetting, slik at vi alle trekker i samme retning. Som hovedperson er det viktig for oss at du er med på å forme denne behandlingsplanen. Overspisingslidelse handler om følelser og mat. Derfor er det naturlig at vi tilbyr hjelp fra både psykoterapeut og ernæringsfysiolog for å hjelpe. Med samtykke fra pasient kommuniserer behandlingsansvarlige med hverandre for å styrke behandlingseffekten. Dette reduserer også belastningen det er for pasienten å forholde seg til flere behandlere. Kartlegging av diagnostisk bilde Dette vil blant annet foregå via samtaler der symptombilde og symptomtrykk kartlegges. Ved hjelp av DSM-5 sine diagnosekriterier, samt med støtte av psykometrisk testing, vil vi forsøke å få et grundig bilde av tilstanden og situasjonen, slik at videre hjelp kan tilpasses den enkelte. For en mer utfyllende og helhetlig diagnostisering av psykisk helsetilstand, bør man kontakte fastlege og drøfte en henvisning til DPS (distriktspsykiatrisk senter) for videre utredning der. Psykoterapeut Arbeid med følelsesregulering – arbeid med sammenheng mellom livet, følelser og den destruktive adferden Ved bruk av blant annet teknikker fra kognitiv terapi for spiseforstyrrelser (CBT-E), kartlegges detaljer rundt mat og spiseadferd slik at dette i neste omgang kan adresseres med fokus på endring. Matens funksjon som reguleringsmekanisme må både utforskes og bli bevisstgjort, slik at forståelse for videre arbeid med endringer gir mening. Videre arbeid vil innebære både å redusere slik destruktiv reguleringsadferd, samtidig som mer konstruktive mestringsstrategier innarbeides. Klinisk ernæringsfysiolog Kostholdsveiledning Måltidsrytme individualisert for appetittregulering for hver enkelt. Energibalanse (kostholdsplan ved ønske/behov) Avmytifisering av «slankemyter», og normalisere kunnskap om fornuftig og riktig kosthold (redusere restriksjon og «farlig mat»). Ivareta tilleggsutfordringer som f eks diabetes og/eller parallelle plager som f eks fordøyelsesproblemtikk Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Mestre varig vektnedgang med gode kostholdsgrepFem tankesett viktig for vektnedgang som skal vare | VektreduksjonEr BMI (kroppsmasseindeks) et godt mål på overvekt? Overspisingslidelse er en spiseforstyrrelse Overspisingslidelse Psykiske helseplager oppstår i relasjoner med andre mennesker og i en sosial kontekst. De utvikles som en reaksjon på livspåkjenninger. Overspisingslidelse, også kjent som tvangsspising, er en av tre hovedtyper spiseforstyrrelser, sammen med de to mer omtalte diagnosene anoreksi og bulimi. Overspisingslidelse er den vanligste spiseforstyrrelsen av disse tre, og det er langt flere med denne diagnosen enn de to andre. Uansett type spiseforstyrrelse så handler det om noe av det samme – man forsøker å håndtere følelser og livsproblemer gjennom kropp og mat. Denne håndteringen eller løsningen, blir etter hvert et stort og helsefarlig problem – en form for selvskading og destruktiv adferd. Overspisingslidelse er definert som gjentatte episoder der en person inntar betydelig større mengder mat innenfor en kort tidsperiode, enn det de fleste mennesker normalt ville spist under lignende forhold. Disse episodene preges av en følelse av mangel på kontroll og oppleves ubehagelig i etterkant av spisingen. Personer som lider av overspisingslidelse, kan spise raskt selv når de ikke er sultne. De kan også føle skyld, skam og avsky for sitt forhold til mat, og derfor spiser de ofte alene for å skjule sin atferd. Overspising, trøstespising eller å spise for mye er utfordrende for mange mennesker i dagens samfunn. Overspisingslidelse er mindre vanlig, men en langt mer alvorlig tilstand og er assosiert med betydelige fysiske og psykiske utfordringer. I likhet med enhver annen spiseforstyrrelse så er det krevende å jobbe seg ut av sykdommen på egenhånd. Det er få tilbud til de som strever med overspisingslidelse, og vi ønsker å gjøre det lettere å få hjelp. Hos oss får du tverrfaglig hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog og psykoterapeut med lang erfaring fra arbeid med overspisingslidelse i spesialisthelsetjenesten.     Spiseforstyrrelse eller spiseproblemer? Spiseforstyrrelse eller spiseproblemer? Mange mennesker spiser «rotete». De mangler regelmessighet og struktur på måltidene i seg selv og på det totale daglige mat- eller energiinntaket. Type mat og mengde energi kan være ugunstig regulert. Når det gjelder det å overspise, så lider de fleste som gjør dette ikke av en spiseforstyrrelse. De overspiser av og til, og adferden påvirker ikke livskvaliteten deres i nevneverdig grad. De har det greit og lever uten livsinngripende problemer på grunn av dette. De kan dog selv tenke at spisingen deres er et problem, og det er nettopp det det er – et spiseproblem. Det kan være lurt å rydde opp i slikt «rot» også, da det i noen tilfeller kan utvikle seg til noe mer, men det defineres ikke som en forstyrrelse. Overspising som virkelig affekterer livskvalitet, psykisk og fysisk helse, sosiale og relasjonelle arenaer, defineres som forstyrrende. Disse menneskene anses å ha en spiseforstyrrelse – en overspisingslidelse.     Hva er overspisingslidelse? Hva er overspisingslidelse? En overspisingslidelse er en psykisk lidelse. Det er også en mestringsstrategi, en beskyttelse og en reguleringsmekanisme. Overspisingslidelse er en alvorlig lidelse som de fleste trenger hjelp til å få bukt med. En overspisingslidelse kan skape store problemer som griper inn på svært mange områder i livet. Den kan, som andre psykiske lidelser, oppleves som et handikap i den daglige fungeringen. En overspisingslidelse preges av gjentatte overspisingsepisoder. Dette er episoder der en person inntar betydelig større mengder mat enn det de fleste vanligvis ville spist i samme situasjon. Disse episodene er preget av kontrolltap.     Hva er en overspisingsepisode? Hva er en overspisingsepisode? En overspisingsepisode er en handling der en person inntar betydelig større mengder mat enn det de fleste vanligvis ville spist i samme situasjon. Slik er det ofte. Det som kjennetegner en slik episode primært, er en opplevelse av å ha spist for mye, og følelsen av å miste kontrollen. En følelse av å miste kontroll over egne handlinger, valg og adferd. Etter slike episoder opplever personen ofte et stort ubehag, både fysisk og psykisk. Overspisingsepisodene inneholder ofte mat som personen ellers forsøker å unngå – nei-mat, forbudt mat, farlig mat, fetende mat etc. Negativ holdning og veldig strenge regler knyttet til ulike typer mat, fører fort til at det er lett å tråkke «feil» og at regler brytes. Regelbrudd er ofte en trigger til overspising. Overspisingsepisoder er ofte assosiert med mye følelser i aktivitet, en uro og en opplevelse av at bevisstheten er endret. Spisetempoet øker også. Opplevelsen, tap av kontroll, som dette fører til, bidrar ofte til behovet for å hemmeligholde det man driver med.     Subjektiv og objektiv overspising? Hva er forskjellen på en subjektiv og en objektiv overspising? En subjektiv overspising beskriver en situasjon der personen selv opplever eller «føler» at inntaket er for stort. Det handler ofte om at inntaket er større enn man hadde tenkt eller mer enn hva man har gitt seg selv lov til å spise, altså brudd på en spiseregel. Et slikt inntak, som avviker fra tenkt plan, kan ses på som en overspising – altså en subjektiv overspising. Det handler i denne situasjonen ikke om at vedkommende har spist mer enn hva som er normalt i en liknende setting. En objektiv overspising derimot, beskriver nettopp at inntaket overskrider det som ville ha vært normalt å innta. Et slikt måltid er reelt et måltid som både i størrelse og energiinntak er betydelig større enn hva enhver ville ha spist i samme situasjon.     Forekomst og årsaker Forekomst, årsaksforståelse og risikofaktorer/komplikasjoner Det er anslått at rundt 3% av befolkningen utvikler en overspisingslidelse i løpet av livet. Fordelingen er lik mellom kvinner og menn. Overspisingslidelse finnes både blant normalvektige og overvektige Det er flest overvektige blant de rammede, men fordelingen er relativt jevn. Rundt 30% av de med BMI over 27, og ca. 40% av de med fedme faller inn under kriteriene for overspisingslidelse. Årsaksforståelsen er multifaktoriell, det vil si at det er flere forhold som virker sammen, og som kan bidra til å utløse en overspisingslidelse. Sykdommen kan utløses og opprettholdes av ulike forhold som varierer fra person til person. Disse forholdene utgjør et samspill mellom biologiske-, psykiske- og sosiokulturelle faktorer. Familiesituasjon, livsopplevelser og belastninger er ofte en del av årsaksbilde. Traumatiske opplevelser eller tøffe oppvekstsvilkår er ikke uvanlig. Annen komorbiditet eller samsykelighet kan blant andre være depresjon, angst og rusproblematikk. En lav og svingende selvfølelse ligger ofte til grunn. Den vanligste komplikasjonen en overspisningslidelse medfører, er overvekt. Andre faktorer er blant annet forhøyet blodtrykk, økte kolesterol verdier, søvnapné/pustestopp om natten og hormonforstyrrelser. Disse faktorene gir økt risiko for hjertesykdom, diabetes type-2, gallesteinssykdom, belastningsplager fra leddene, leversykdom, økt risiko for kreft og psykiske plager.     Symptomer og tegn Symptomer og tegn A) Gjentatte episoder med overspising. En overspisningsepisode er karakterisert av følgende: Spising av en mengde mat som er betydelig større enn hva folk flest ville spise innenfor et avgrenset tidsrom (f. eks i løpet av to timer) under de samme omstendighetene. En opplevelse av kontrolltap over spisingen under episoden (kan ikke stoppe å spise eller kontrollere hva eller hvor mye en spiser). B) Overspisingsepisoden er assosiert med tre eller flere av de følgende kriteriene: Spiser raskere enn normalt Spiser til en føler seg ukomfortabelt mett Spiser store mengder mat uten å kjenne fysisk sult Spiser alene fordi en er flau over mengden mat som spises Føler seg kvalm, deprimert og/eller skyldig etterpå C) Markert ubehag i forhold til overspisingsepisoden. D) Overspisingsepisode i gjennomsnitt én gang per uke i minst tre måneder. E) Overspisingen er ikke forbundet med gjentatt bruk av upassende kompensatorisk adferd som ved bulimi, og skjer ikke bare under en periode med bulimi eller anoreksi.     Hva betyr det å overspise? Hva betyr det å overspise? Overspising handler om å spise ukontrollert. Sykelig overspising er ikke det samme som en liten glipp eller en sprekk i en slankekur. Det er heller ikke det samme som å fråtse litt en gang iblant, da det stort sett er helt harmløst for de fleste. Sykelig eller patologisk overspising kjennetegnes av en opplevelse av å spise for mye, mer enn det som er normalt til et måltid. Mye mer mat enn hva kroppen trenger i et måltid. Samtidig har man en opplevelse av kontrolltap mens man spiser. Patologisk overspising oppleves som et stort problem og påvirker mange områder i livet. Triggere Et eksempel på hvordan slik overspising oppstår eller kan trigges, kan være at man hopper over måltider tidlig på dagen, fordi man ønsker å slanke seg eller være «flink». Dette gjør at man blir veldig sulten, kroppen kommer i ubalanse og psyken blir vanskeligere å håndtere. Dette kan bidra til at man spiser mer til et måltid enn planen var og ikke klarer å stoppe. Måltidet går da fra et vanlig måltid og sklir over i en overspising. Problemene med å avslutte måltidet innenfor normale rammer, handler ofte om psykisk smerte man vil regulere. Andre ganger handler det også om spiseregler man har brutt, f.eks: «Jeg har spist mat jeg ikke burde spist (nei-mat)», «Jeg har spist for mye eller mer enn jeg tenkte jeg skulle». Slike tanker kan føre til behov for selvstraff og en «enten eller» tankegang («Nå som jeg har feilet kan jeg like gjerne fortsette») som gjør at man fortsetter å innta mat til tross for at man er mett og kjenner ubehag. Overspising kan også være store måltider med mer mat enn det som er normalt, som inntas en til flere ganger pr uke, uten at andre måltider faller bort eller gjøres mindre. Ytterligere en måte overspising kan foregå på, er mer i form av et konstant inntak av mat gjennom hele dagen. En form for kontinuerlig småspising der kroppen ikke får pauser, og den totale mengden mat overstiger dagsbehovet. Alle disse måtene å overspise på er knyttet til følelsesregulering.     Hvorfor overspiser man? Hvorfor overspiser man? Dette skjer av ulike grunner, men sult og utsettelse av måltider kan føre til inntak av mer energi enn hva kroppen trenger når vi først tilfører energi. Andre årsaker som kan trigge overspising er f.eks brudd på slankekurer, alkoholinntak, ubehagelige situasjoner, konflikter, dårlig planlegging av måltider, sitter alene, føler seg feit/tykk, har lagt på seg, premenstruelle spenninger og hormonelle endringer. Når vi snakker om overspising som en sykelig tilstand, et problem, så snakker vi om at mat brukes for eksempelvis å dempe uro, lindre, finne hvile eller klare å «puste». Mat kan også brukes som trøst eller belønning, som en form for selvivaretakelse eller egenomsorg. Mat brukes for å fylle en tomhet eller en ensomhet. For andre kan mat inntas for å vekke kroppen, kjenne på en tilstedeværelse eller komme seg ut av en nummenhet. Andre igjen bruker maten som en avstraffelse, styrt av selvhat. Maten brukes i alle disse tilfellene som en måte å ta kontroll på eller regulere følelser på.     Overspising når man er alene Hvorfor skjer en overspising ofte når man er alene? En slik form for overspising som vi snakker om her, er en unaturlig adferd som man ofte skammer seg over, og ønsker å skjule for andre. En adferd man tenker ikke kan vises. Mange finner roen når de sitter alene og spiser, uten forstyrrelser og innblanding. Ingen ønsker å bli forstyrret eller stoppet under en «rusopplevelse». Å ramme inn spisingen på denne måten, kan gi en opplevelse av å selv styre tid og handlinger. En opplevelse mange, som i det daglige er dårlig på å sette grenser eller kjenne etter egne behov, har behov for. Å sitte alene gir fred – «min stund». Det er en form for grensesetting, dog ikke en god en. For noen er måltidene og spisingen kanskje en av de få tingene de selv opplever å kunne bestemme over. De beskytter da denne handlingen ved å isolere seg. Dette er på en litt kompleks måte en form for å beskytte seg selv.     Hvordan stoppe en overspising? Hvordan unngår eller stopper man en overspising? Det finnes en del grep man kan benytte for å forsøke å utsette en overspising. Av og til kan det å utsette bidra til at man klarer å unngå en slik destruktiv regulering. For å jobbe godt med dette, slik at varige endringer kommer på plass, anbefales det at sykelig overspising adresseres ved hjelp av terapi. Ved å jobbe med å få regelmessig og nok mat på plass, til rett tid, vil en del av episodene forsvinne automatisk. Det gjelder for ca 70 prosent av overspisingene. De resterende episodene er ofte forankret i hendelser som vekker sterke følelser og endring i humør. Ved å jobbe med å bli kjent med sine triggere, det som utløser disse situasjonene med behov for regulering, og samtidig arbeide med å få på plass nye måter å håndtere det på, vil man kunne få bukt med de resterende overspisingsepisodene.     Vår tjeneste og vårt tilbud til deg Tverrfaglig hjelp fra psykolog og klinisk ernæringsfysiolog er mest effektivt Vi ønsker å tilby en oppfølging til deg som trenger det. Et tilbud som formes etter dine behov i samarbeid med oss, og ved hjelp av vår faglige kompetanse på området. Sammen lager vi en plan og en målsetting, slik at vi alle trekker i samme retning. Som hovedperson er det viktig for oss at du er med på å forme denne behandlingsplanen. Overspisingslidelse handler om følelser og mat. Derfor er det naturlig at vi tilbyr hjelp fra både psykoterapeut og ernæringsfysiolog for å hjelpe. Med samtykke fra pasient kommuniserer behandlingsansvarlige med hverandre for å styrke behandlingseffekten. Dette reduserer også belastningen det er for pasienten å forholde seg til flere behandlere. Kartlegging av diagnostisk bilde Dette vil blant annet foregå via samtaler der symptombilde og symptomtrykk kartlegges. Ved hjelp av DSM-5 sine diagnosekriterier, samt med støtte av psykometrisk testing, vil vi forsøke å få et grundig bilde av tilstanden og situasjonen, slik at videre hjelp kan tilpasses den enkelte. For en mer utfyllende og helhetlig diagnostisering av psykisk helsetilstand, bør man kontakte fastlege og drøfte en henvisning til DPS (distriktspsykiatrisk senter) for videre utredning der. Psykoterapeut Arbeid med følelsesregulering – arbeid med sammenheng mellom livet, følelser og den destruktive adferden Ved bruk av blant annet teknikker fra kognitiv terapi for spiseforstyrrelser (CBT-E), kartlegges detaljer rundt mat og spiseadferd slik at dette i neste omgang kan adresseres med fokus på endring. Matens funksjon som reguleringsmekanisme må både utforskes og bli bevisstgjort, slik at forståelse for videre arbeid med endringer gir mening. Videre arbeid vil innebære både å redusere slik destruktiv reguleringsadferd, samtidig som mer konstruktive mestringsstrategier innarbeides. Klinisk ernæringsfysiolog Kostholdsveiledning Måltidsrytme individualisert for appetittregulering for hver enkelt. Energibalanse (kostholdsplan ved ønske/behov) Avmytifisering av «slankemyter», og normalisere kunnskap om fornuftig og riktig kosthold (redusere restriksjon og «farlig mat»). Ivareta tilleggsutfordringer som f eks diabetes og/eller parallelle plager som f eks fordøyelsesproblemtikk Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Mestre varig vektnedgang med gode kostholdsgrepFem tankesett viktig for vektnedgang som skal vare | VektreduksjonEr BMI (kroppsmasseindeks) et godt mål på overvekt? #### Personlig trener og kostholdsveileder – bestill time Personlig trener og ernæringsfysiolog - trening og kostveiledning for optimal effekt Klinikk Kostholdsendring og Sportsklinikken slår seg sammen for å gi deg hjelp og resultater med personlig passet trening og kostholdsveiledning! Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog Tilgang på høyeste utdanning innen ernæring og veiledning Tren i eksklusive og private omgivelser på Oslo Tennisarena Privat treningsstudio av høy kvalitet bare et steinkast fra Sentrum (Hasle) Det beste fra trening og kosthold for dine mål Ingen er ekspert på alt – derfor har vi samlet troppene slik at du får det beste Klinikk Kostholdsendring og Sportsklinikken - vi hjelper deg i mål Klinikk Kostholdsendring og Sportsklinikken Trening og kosthold fra eksperter I kraft av vårt samarbeid med Sportsklinikken tilbyr vi skreddersydd og personlig oppfølging fra både trenere og kliniske ernæringsfysiologer. Sportsklinikken er spesialisert på treningsveiledning for privatpersoner og idrettsutøvere, og de holder til i samme lokaler som oss på Oslo Tennisarena. Tverrfaglige tjenester gir trygge og varige resultater Kombinasjonen av vår ekspertise innen kosthold, og Sportsklinikken sin ekspertise innen trening gir deg tilgang til oppfølging i særklasse. Med oss får du skreddersydd hjelp og oppfølging slik at du kan mestre innsatsen som kreves for å nå din målsetning. Bli kjent med våre kliniske ernæringsfysiologer Ta test for anbefalt personell Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonTime på klinikkFrida Van MegenLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omI permisjonVideokonsultasjonTime på klinikkIselin Schjelle Holen Spisskompetanse på trening og kosthold Vi er stolte av å kunne tilby en unik kombinasjon av faglig kompetanse og oppfølging fra personell som samarbeider for at du skal nå dine helsemål. De fleste andre aktører tilbyr hjelp med kosthold og trening (og evt smerter) fra èn og samme person. Vi har delt  kompetanseområdene mellom fagpersoner med spisskompetanse. Hos oss blir du som individ ivaretatt basert på din nåværende livsstil, ønsker og preferanser, helseplager som for eksempel vondter og fordøyelsesplager, samt mer alvorlige livsstilsrelaterte sykdommer. Din mestring i fokus for varige resultater Vi samarbeider med deg for å redusere kroppslige plager slik at du kan trene og spise på et vis som er minst mulig krevende og belastende. En god strategi skal ikke gå på bekostning livskvalitet og sosiale relasjoner. Med oss får du ingen strevsomme dietter eller umulige treningsopplegg – vi er opptatt av mestring, matglede og fremgang i trening – på dine premisser. I oss får du en menneskelig samarbeidspartner. Vi tilpasser kosthold og trening til dine behov I samtale med deg setter vi sammen en oppfølgingspakke med personlig trener og klinisk ernæringsfysiolog som passer dine behov. Noen trenger flest treningstimer, mens andre er avhengig av en god ernæringstrategi for å få fullt utbytte av treningen.Oppstartstime i våre lokaler på Oslo Tennisarena – vi har på forhånd avklart hvilket personell det er hensiktsmessig å starte med.Vårt personell kommuniserer for å sørge for at du blir ivaretatt på best mulig måte. Slik kan hjelp fra personlig trener og ernæringsfysiolog tilpasses deg Slik kan hjelp fra personlig trener og ernæringsfysiolog se ut for deg 7t med personlig trener + 2t med ernæringsfysiolog Personlig trening i eksklusive og private omgivelser.Timer med klinisk ernæringsfysiolog med høyeste utdanning innen kosthold og autorisasjon som helsepersonell.All personell har høy utdanning og lang erfaring innen respektive fagfelt. Mulighet for videotimer i kostholdsveiledning Krav til utstyr: PC, Mac eller nettbrett.Forberedelser til time: Ingen kostholdsregistrering eller øvrige forberedelser er nødvendig.Via funksjonen «del skjerm» vil vi samarbeide om din fleksible kostholdsplan. Du er med i prosessen hele veien.  Kontakt oss for å komme i gang Vi er tilgjengelig for en uforpliktende prat om hvordan vårt program kan tilpasses ditt behov og dine mål. Kontakt Ofte stilte spørsmål om trening og kostveiledning fra PT og KEF Hvordan kan klinisk ernæringsfysiolog hjelpe meg med kosthold og trening? Du får hjelp til å tilpasse kostholdet slik at det støtter treningen din og målene dine. Vi jobber med konkrete tiltak som påvirker prestasjon, fremgang og kroppssammensetning. Veiledningen tilpasses din hverdag og treningsnivå. Målet er resultater du kan oppnå og opprettholde. Hva er fordelen med å kombinere ernæringsfysiolog og personlig trener? Kombinasjonen gir en helhetlig tilnærming hvor kosthold og trening jobber i samme retning. Du får mer presise tiltak og bedre effekt enn ved å fokusere på én del alene. Samtidig får du tett oppfølging på begge områder. Dette gir raskere og mer stabile resultater. Hvordan fungerer samarbeidet mellom Klinikk Kostholdsendring og Sportsklinikken? Klinikk Kostholdsendring samarbeider med Sportsklinikken for å tilby en helhetlig oppfølging av kosthold og trening. Du får hjelp fra kliniske ernæringsfysiologer på kosthold og personlige trenere på trening. Dette gir to fagmiljøer med høy kompetanse i hver sin disiplin. Målet er best mulig effekt gjennom spesialisert oppfølging. Hvorfor er det en fordel å få kosthold og trening fra ulike fagmiljøer? Ernæring og trening krever ulike typer kompetanse, og ved å bruke spesialister på hvert område får du mer presis oppfølging. Kliniske ernæringsfysiologer jobber med ernæringsbehandling, mens personlige trenere optimaliserer treningen. Sammen gir dette en mer målrettet helhet. Dette øker sannsynligheten for gode resultater. Må jeg bruke personlig trener for å få hjelp med kosthold? Nei, du kan få kostholdsveiledning uavhengig av om du bruker personlig trener eller ikke. Veiledningen tilpasses dine mål og din situasjon. Samarbeid med trener er et tillegg for de som ønsker det. Du får god effekt også uten. Hvilke mål kan dere hjelpe med innen kosthold og trening? Vi hjelper med blant annet muskelvekst, reduksjon av fettprosent, bedre prestasjon og mer stabil energi. Mange ønsker også å kombinere helse og trening. Veiledningen tilpasses det du ønsker å oppnå. Målet er konkrete og målbare resultater. Hvordan jobber dere med kosthold for å støtte treningsresultater? Vi tilpasser energiinntak, måltidsstruktur og næringsfordeling til treningen din. Tiltakene prioriteres etter hva som gir effekt for deg. Du tester dette i praksis, og vi justerer underveis. Dette gir en mer presis og effektiv tilnærming. Kan dere hjelpe både mosjonister og de som trener mye? Ja, vi tilpasser kostholdsveiledningen til både nybegynnere og de som trener mye eller målrettet. Tiltakene justeres etter treningsmengde og nivå. Dette gjør oppfølgingen relevant uansett utgangspunkt. Målet er fremgang på ditt nivå. Er det klinisk ernæringsfysiolog som gir kostholdsveiledningen? Ja, du får oppfølging fra autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med spesialisert kompetanse på kosthold og prestasjon. Veiledningen er faglig forankret og individuelt tilpasset. Dette gir trygg og kvalitetssikret oppfølging. Hvordan kommer jeg i gang med kosthold og trening? Du kan bestille time hos klinisk ernæringsfysiolog via nettsiden og få oppfølging tilpasset dine mål. Ved behov kan dette kombineres med personlig trener. Vi tilbyr både videotimer i hele Norge og fysisk oppmøte i Oslo. Målet er å gjøre det enkelt å komme i gang med resultatorientert oppfølging. #### Personvernerklæring | Klinikk Kostholdsendring (Kostholdsendring AS) Personvernerklæring for Klinikk Kostholdsendring (Kostholdsendring AS)     Behandling av personopplysninger på www.kostholdsendring.no   Når du bruker kosthodsendring.no vil vi behandle personopplysninger om deg. Nedenfor finner du derfor informasjon om personopplysninger som samles inn, hvorfor vi gjør dette og dine rettigheter knyttet til behandlingen av personopplysningene. Behandlingsansvarlig for personopplysningene vi behandler er Kostholdsendring AS. For spørsmål du måtte ha om vår behandling av dine personopplysninger kan du kontakte oss på epost eller tlf oppgitt under. Kontaktinformasjon: Organisasjonsnummer: 927 532 840 Adresse: Eikenga 4, 0579 Oslo (Oslo tennisarena) E-post: post@kostholdsendring.no Telefon: + 47 91529353   Hvorfor samler vi inn personopplysninger og hva slags informasjon samler vi inn   Vi samler inn og bruker dine personopplysninger til ulike formål avhengig av hvem du er og hvordan vi kommer i kontakt med deg. Vi samler inn følgende personopplysninger til formålene angitt her:   Sende ut markedsføring, nyhetsbrev og gi informasjon om vår virksomhet: Personopplysninger vi samler inn her er: E-postadresse, navn og adresse. Behandlingen skjer på grunnlag av avtale med deg. Besvare henvendelser som kommer inn til oss på telefon. Navn, telefonnummer, e-postadresse og eventuelle personopplysninger som måtte følge av henvendelsen fra deg. Behandlingen av personopplysninger skjer på grunnlag av en interesseavveining. Vi har vurdert det slik at dette ofte er nødvendig for oss for å hjelpe deg med det du lurer på. Nettsiden kostholdsendring.no er hostet av Rising Bear AS. Ansatte i Rising Bear har tilgang til personopplysningene du legger inn for å bistå Kostholdsendring.no i forbindelse med kommunikasjon med oss som du gjorde på kostholdsendring.no. Behandling av personopplysning skjer på grunnlag av interesseavveining. Vi har vurdert det slik at dette er nødvendig for å gi deg best mulig service i kontakt med kostholdsendring.no. Rising Bear har ingen tilgang til sensitiv pasientinformasjon. Denne informasjonen er låst i pasientjournalsystem. Tilby betalingsløsninger knyttet til tjenester levert av kostholdsendring.no. Personopplysninger vi behandler er: Navn, adresse, telefon, epost og adresse du eventuelt oppgir via kommunikasjon. Behandling av personopplysningene skjer på grunnlag av avtale med deg og er nødvendig for at du skal motta regning fra oss via One Settle AS. Fra nettsiden kostholdsendring.no kan du klikke deg videre til vår Facebook, Instagram, Vimeo- og Youtube konto m.m.. Der henter vi ingen informasjon om deg, og mottar kun informasjon du måtte ønske å oppgi. Fra nettsiden kostholdsendring.no kan du klikke deg videre til våre samarbeidspartnere. Der henter vi ingen informasjon om deg. Disse partene har egne systemer for personvern som ikke vedgår oss. Sensitive person- og helseopplysninger behandles strengt og kun i godkjent og sikkert online-booking og journalsystem levert av tredjepart; EG Norge AS (Pasientsky) (https://egsoftware.com/global/about-us/treatment-of-data).   Utlevering av personopplysninger til andre   Kostholdsendring AS gir ikke personopplysningene dine videre til andre med mindre det foreligger et lovlig grunnlag for slik utlevering. Eksempler på slikt grunnlag vil typisk være en avtale med deg eller et lovgrunnlag som pålegger oss å gi ut informasjonen. Kostholdsendring.no bruker databehandlere til å samle inn, lagre eller på annen måte behandle personopplysninger på våre vegne. I slike tilfeller har vi inngått avtaler for å ivareta informasjonssikkerheten i alle ledd av behandlingen.    Vi benytter oss av følgende databehandlere per i dag   Mailchimp, Typeform og Klaviyo brukes til å sende ut nyhetsbrev. Her behandles personopplysninger du la inn når du meldte deg inn i nyhetsbrevet vårt og derav samtykket til behandlingen. Ved å benytte deg av våre tjenester så samtykker du også til at vi kan sende deg kundeevalueringsundersøkelse. Opplysninger vi samler inn er fornavn, epost, telefon og adresse. Rising Bear AS har levert plattform til nettsiden kostholdsendring.no. Her samler vi inn personopplysninger du legger inn på nettsiden når du registrerer deg på siden. Behandlingen anser vi som nødvendig for at du skal kunne benytte deg av tjenester hos oss. Opplysninger vi samler inn er fornavn, epost og evt telefonnummer. Regning gjennom One Settle AS (integrert i pasientjournalsystemet EG Norge AS – Pasientsky – brukes som betalingsløsning for at du skal kunne betale for tjenester du bestiller hos oss. Vi anser behandlingen som nødvendig for at du skal fullføre kjøp av tjeneste. Opplysninger vi samler inn er Navn, adresse, epost og telefon. Eg Norge AS (Pasientsky) brukes som online-booking og journalsystem knyttet til våre tjenester. Dette er et godkjent og sikkert pasientjournalsystem for helsepersonell. Behandlingen anser vi som nødvendig for at du skal kunne benytte deg av tjenester hos oss og for at vi skal kunne praktisere ihht helsepersonell- og journalføringsloven. Typeform og EG Norge (Pasientsky) blir benyttet til innsamling av anonyme tilbakemeldinger via kundeevalueringer. Alle som benytter seg av tjenester fra kostholdsendring.no samtykker til å få tilsendt epost eller sms fra oss med link til Typeform eller sms fra EG Norge AS. Det blir benyttet følgende analyseverktøy på nettsiden som for eksempel: Google Analytics, google ads, Facebook Business manager/Meta og Hotjar. Vi bruker disse for å spore adferd på nettsiden. Personopplysninger som blir behandlet er IP-addresse (på ditt samtykke) via Cookiebot.   Lagringstid   Dine personopplysninger blir lagret hos oss så lenge det er nødvendig for det formål personopplysningene ble samlet inn for. Dette betyr for eksempel at personopplysninger som vi behandler på grunnlag av ditt samtykke slettes, hvis du trekker ditt samtykke. Personopplysninger vi behandler for å oppfylle en avtale med deg slettes når avtalen er oppfylt og alle plikter som følger av avtaleforholdet er oppfylt.   Dine rettigheter når vi behandler personopplysninger om deg     Du har rett til å kreve innsyn, retting eller sletting av personopplysningene vi behandler om deg. I tillegg har du rett til å kreve begrenset behandling, rette innsigelse mot behandlingen og kreve rett til dataportabilitet. Du kan lese mer om innholdet i disse rettighetene på Datatilsynets nettside: www.datatilsynet.no. For å ta i bruk dine rettigheter må du sende oss en e-post til: post@kostholdsendring.no. Vi vil svare på din henvendelse til oss så fort som mulig, og senest innen 14 dager. Vi vil be deg om å bekrefte identiteten din eller å oppgi ytterligere informasjon før vi lar deg ta i bruk dine rettigheter overfor oss. Dette gjør vi for å være sikre på at vi kun gir tilgang til dine personopplysninger til deg – og ikke noen som gir seg ut for å være deg. Du kan til enhver tid trekke tilbake ditt samtykke for behandling av personopplysninger hos oss. Den enkleste måten å gjøre dette på, er å sende en e-post til post@kostholdsendring.no eller ringe 91 52 93 53.   Sikkerhet   Vi tar informasjonssikkerhet på alvor, og vi vil alltid gjøre vårt ytterste for å ivareta personopplysningene dine på best mulig måte. Blant annet bruker vi sterke passord, kryptering av data, tilgangskontroll og sikkerhetskopiering for å sikre dataene våre og hindre at uvedkommende får tilgang til å se, endre, slette eller på noen måter påvirke dataene vi oppbevarer, inkludert personopplysningene dine. Vi bruker kun anerkjente leverandører av IT- og administrasjonstjenester som webhotell, sikkerhet på nettsiden og PC, virusprogram, e-postleverandør, sikkerhetskopiering, og mer. Andre vil kun få innsyn i og/eller behandle personopplysningene dine i henhold til våre instruksjoner, og kun der det er strengt nødvendig (f.eks. ved IT-support). Vi har etablerte rutiner for håndtering av brudd på datasikkerhet, og vi vil, ved avvik, sende avviksmelding til Datatilsynet innen 72 timer etter oppdaget brudd. Dersom bruddet medfører høy personvernrisiko, vil vi også varsle berørte registrerte.   Klager   Dersom du mener at vår behandling av personopplysninger ikke stemmer med det vi har beskrevet her eller at vi på andre måter bryter personvernlovgivningen, så kan du klage til Datatilsynet. Du finner informasjon om hvordan kontakte Datatilsynet på Datatilsynets nettsider: www.datatilsynet.no.   Endringer   Hvis det skulle skje endring av våre tjenester eller endringer i regelverket om behandling av personopplysninger, kan det medføre forandring i informasjonen du er gitt her. Hvis vi har dine kontaktopplysninger, vil vi gjøre deg oppmerksom på disse forandringene. Ellers vil oppdatert informasjon alltid finnes lett tilgjengelig på vår nettside.   Cookies   Denne nettsiden bruker informasjonskapsler (cookies). En cookie er en fil som lagres i din nettleser, og som gjør at nettsiden kjenner igjen nettleseren fra gang til gang.  Du kan lese mer om vår cookie policy her. #### Priser for time med klinisk ernæringsfysiolog | Kostholdsveileder Priser for time med klinisk ernæringsfysiolog Du betaler kun for hjelpen du trenger – uten forhåndsbetaling eller binding. All kostveiledning tilpasses din problemstilling og behov. Tre enkle måter å komme i gang  Fullstendig prisliste og info om oppfølging lengre ned på siden Bestill direkte for å få laveste pris Når du bestiller førstekonsultasjon (60 min) direkte til en av våre kliniske ernæringsfysiologer, får du vår laveste pris på kr 1 450. > Bestill direkte Usikker på hvilken ernæringsfysiolog du skal velge? Ta vår gratis test. Du svarer på noen enkle spørsmål om hva du ønsker hjelp med og får anbefalt ernæringsfysiolog med relevant kompetanse. Deretter kan du bestille time direkte til laveste pris. > Ta gratis test Ønsker du å snakke med oss først? Hvis du fortsatt er usikker på om vi kan hjelpe, eller har spørsmål du ønsker å avklare før du bestiller, kan du booke en uforpliktende 15-minutters kartleggingssamtale med fagansvarlig (tlf). *Laveste pris gjelder ved direktebestilling uten gjennomført kartleggingssamtale i forkant. > Bestill samtale (tlf) Prisliste Førstekonsultasjon (60min): kr.1450,- ved direkte timebestilling kr.1790,- når avholdt kartleggingssamtale med fagansvarlig i forkant av ordinær førstekonsultasjon… Førstekonsultasjonen brukes til å etablere retning og starte arbeidet med en målrettet kostholdsstrategi. Her legger vi grunnlaget for videre samarbeid og kommer raskt i gang med tiltak som er ment å gi effekt – ikke bare kartlegging eller generell informasjon. Noen nøkkelpunkter:Tilpasset ernæringsstrategi for spesifikk problemstilling / målsetning.Kartlegging av utfordringer, symptomer, matvaner, livsstil og eventuelle blodprøver.Definerte effektmål og delmål som skal styre retning for bistand.Vurdering av behov for eventuelle blodprøver eller tester.Konkrete tiltak og / eller starte samarbeid om produksjon av skreddersydd kostholdsplan.Økt kunnskap om fysiologiske signaler og kognitive egenskaper som kan være verdifullt å mestre på kortsikt og på langsikt. Les mer om oppfølgingsmodell Oppfølgingstime 60min kr.1450,- Oppfølgingstimer på 60 minutter brukes til ferdigstilling av kostholdsstrategi, vurdering av effekt etter testfasen, og som ordinær oppfølgingstime når behovet for støtte til mestring er ekstra krevende. Spesielt aktuelt ved kostholdsveiledning målrettet for flere utfordringer samtidig og/eller når problemstilling er sterkt knyttet til emosjoner og generelt sett en krevende hverdag.Justert pris etter tidsbruk: Det er vanlig å sette opp 60min i oppfølgingstimer. Om timen blir kortere – betaler du mindre for konsultasjonen.Noen nøkkelpunkter:Vurdering av effekt og etterlevelse av tiltak / eller ferdigstilling av skreddersydd kostholdsplan.Tolkning av eventuelle blodprøver og / eller aktuelle tester.Motiverende samtaler og støtte til en trygg, gjennomførbar og målrettet endringsprosess.Les mer om oppfølgingsmodell Oppfølgingstime 30min kr.850,- Oppfølgingstimer på 30 minutter brukes oftest i effektfasen, når tiltak er etablert og målet er å sikre varig effekt over tid. Regelmessig og kort oppfølging gjør det lettere å opprettholde gjennomføringsevne og effekt, samt justere kursen tidlig dersom det oppstår uforutsette utfordringer. Du får hjelp til å fase ut bruk av evt kostholdsplan – slik at dine kostholdsendringer integreres som ny livsstil.Noen nøkkelpunkter:Vurdering og monitorering av effekt.Fokus på gjennomførbarhet for varig effekt og god livskvalitet.Finjustering av strategi ved behov.Hjelp og støtte i krevende situasjoner og livshendelser.Kognitive verktøy / øvelser i hjelp for å holde motivasjon og endring ved like.Støtte for å opprettholde et godt og fornuftig tankemønster.Les mer om oppfølgingsmodell her Skreddersydd kostholdsplan (2 konsultasjoner) Skreddersydd kostholdsplan (2 konsultasjoner) Prisen inkluderer både konsultasjoner og selve kostholdsplanen – ingen tillegg utover timene med klinisk ernæringsfysiolog.Kostholdsplan utarbeides i samarbeid med deg for å sikre at kostholdsjustering er tilpasset dine mål, helseutfordringer og hverdagsliv. Det er like viktig for oss at planen gir god effekt – som at den blir et nyttig verktøy for deg å bruke i praksis.  Pris og tidsbruk: Vanligvis ferdigstilt i løpet av to konsultasjoner, tilsvarende førstekonsultasjon + èn opppfølgingstime av 60min.I noen tilfeller hvor kostholsplan skal ta hensyn til flere problemstillinger samtidig kan det være behov for totalt tre konsultasjoner. Kostholdsplan kan inngå som strategifasen i ordinært oppfølgingsløp. Du vurderer selv om du ønsker ytterligere bistand etter ferdigstilling av kostholdsplan. Les mer om:Skreddersydd kostplan – for din utfordringVår oppfølgingsmodell – for effekt og mestring Forhåndsavtalt administrasjon (når aktuelt) Forhåndsavtalt administrasjon brukes når det er behov for støtte utenom konsultasjonene for å sikre fremdrift, koordinering eller nødvendig dokumentasjon for god hjelp.Utarbeidelse av epikriser og anbefalinger til fastlege, spesialisthelsetjenesten eller annet helsepersonell. Sendes vanligvis elektronisk via Norsk Helsenett (NHN) til fastlege, men kan også postlegges.Dialog og samkjøring med tverrfaglig helsepersonell.Ferdigstilling eller utvikling av kostholdsplan uten at du er tilstede.Bistand i rekvirering av blodprøver, bentetthetsmåling (DXA) e.l.Hyppig dialog per sms eller epost mellom oppfølgingstimer.Pris avhenger av tiden det tar å hjelpe deg med spesifikk oppgave. Du vil alltid få informasjon om estimert tid og pris før bistand iverksettes. 30 minutter = kr.535,-60 minutter = kr.1070,- Du får en kompetent samarbeidspartner for mestring og effekt Kompetent samarbeidspartner for mestring og effekt Samarbeidspartner med spisskompetanse - metodikk Kostholdsveiledning med oss er strukturert for å gi reell effekt, ikke kun informasjon og generelle lister. Du får en samarbeidspartner med spisskompetanse på din utfordring – en klinisk ernæringsfysiolog som forstår både kropp og ernæring, og som hjelper deg å gjennomføre målrettede endringer som faktisk fungerer i hverdagen. All veiledning tilpasses deg og din situasjon. Ingen problemstillinger er like, og ingen oppfølgingsløp er standardiserte. Tiltak, tempo og omfang justeres ut fra dine behov, din livssituasjon og hva som gir best effekt over tid.Les om vår oppfølgingsmodell og metode Hvor mange timer er vanlig? Vi får ofte spørsmål om hvor mange timer som er vanlig å trenge for god hjelp. Dette avhenger av kompleksitet i problemstillinger og individuelle behov. Noen få ønsker kun enkel informasjon eller en individualisert kostholdsplan, mens de fleste bruker oss som en samarbeidspartner over noe tid for å sikre effekt og etterlevelse av kostholdsendringer.Du står fritt til å bestemme hva du trenger av oss – om det kun er noen få timer for tiltak og retning – eller om du har behov for tettere oppfølging med flere timer. Du trenger ikke å bestemme deg på forhånd.I ordinær bistand (uten pakke) betaler du etter hver gjennomførte time – uten binding eller forpliktelser. Det er vårt ansvar å skape forståelse for prosessen og sørge for at veiledningen gir ønsket effekt – i samarbeid med deg.Målet er å hjelpe deg frem til varige endringer og måloppnåelse på en måte som er faglig trygg, er praktisk gjennomførbar og tilpasset akkurat ditt behov. Våre oppfølgingsfaser Du får hjelp via én eller flere faser, avhengig av hva du trenger. Fasene kan være korte eller lange, avhengig av behov. StrategifaseVi kartlegger situasjonen din og etablerer en målrettet kostholdsstrategi med tydelige effektmål i samarbeid med deg. Mange ønsker målrettet kostholdsplan. Du er med i utvikling av strategi – noe som gjør prosessen åpen og gjennomsiktig Vanligvis 2 konsultasjoner TestfaseStrategien testes i praksis for å vurdere effekt og gjennomførbarhet.Vanligvis 1-2 uker på egenhånd. Oppfølingstime for justeringErnæringsstrategi finjusteres basert på effekt, tester og erfaringerVanligvis 1 konsultasjon. EffektfaseVidere oppfølging handler om og sikre varig effekt, støtte deg gjennom utfordringer, justere strategi ved behov, og gradvis gjøre deg mer selvstendig. Eksempelvis fase ut bruk av kostholdsplan slik at du ikke blir avhengig av hverken oss eller en definert plan. Målet er at du skal bli selvstendig i dine nye rutiner og forbedrede kosthold, ha et godt forhold til mat og mestre ernæring uavhengig av om livet svinger med gode og dårlige dager.Oppfølging ved behov, vanligvis ca. 1 konsultasjon per måned. 👉  Les mer om oppfølgingsmodell Rabatterte priser via samarbeidspartnere Rabatterte priser via samarbeidspartnere  Fast prisavslag på førstegangskonsultasjon Vi har samarbeid med utvalgte pasientorganisasjoner, idrettsforbund og helseinstitusjoner.Gjennom disse avtalene tilbyr vi fast 20 % prisavslag på førstegangskonsultasjon (inkludert kartleggingssamtale) hos Klinikk Kostholdsendring. Pris kr.1432,-Prisavslaget gjelder uavhengig av problemstilling og kan benyttes både ved videotime og fysisk oppmøte (der dette tilbys). Hvem kan benytte prisavslaget? Pasientorganisasjoner: Medlemmer i følgende organisasjoner har rett på prisavslagMage-TarmforbundetNorsk RevmatikerforbundNORILCOSpafo NorgeRyggforeningenLandsforeningen for nyrepasienter og transplanterte (LNT)Idrettsforbund og idrettslag: Utøvere og medlemmer tilknyttetNorges KlatreforbundOslo TurnforeningSykehus og helseinstitusjoner: Pasienter henvist fra eller i oppfølging viaLovisenberg Rehabilitering GardermoenLovisenberg Diakonale Sykehus – gastrologisk avdelingAvtaler med enkeltstående helsepersonell:Fysioterapeut Arne Vik (Limbra Bekkestua, Christiania Taekwon-Do Klubb, Landslaget i ITF Taekwon-Do) Hvordan benytte prisavslaget? Oppgi hvilken samarbeidspartner du tilhører ved bestillingEventuelt kunne dokumentere medlemskap, tilknytning eller henvisning ved forespørsel Usikker på om du omfattes av en avtale? Ta kontakt med oss før bestilling – vi hjelper deg gjerne å avklare dette. Ofte stilte spørsmål om pris for time med ernæringsfysiolog Hva koster time hos klinisk ernæringsfysiolog? Førstekonsultasjon varer 60 minutter og koster 1450 kr om du bestiller time direkte via online booking. Videre oppfølging tilpasses behovet ditt, med ulike timealternativer. Du betaler kun for timene du bruker. Hva koster oppfølgingstimer med klinisk ernæringsfysiolog? Avhenger av timevarighet hvor 60min oppfølging koster 1450 kr, og 30min oppfølging koster 850 kr. Må jeg kjøpe pakker eller abonnement? Nei, vi tilbyr ikke abonnement eller generiske pakkeløsninger. Du betaler kun for timene du faktisk bruker. Oppfølgingen tilpasses din situasjon og fremdrift. I fremtiden vil vi lansere fleksible oppfølgingspakker hvor innhold tilpasses individets problemstilling og behov. Må jeg betale på forhånd? Nei, du betaler etter timen er gjennomført. Det er ingen forhåndsbetaling eller skjulte kostnader. Dette gir en trygg og forutsigbar løsning. Du betaler kun for hjelpen du har fått. Hvor mange timer trenger jeg? Antall timer varierer basert på hva du ønsker hjelp med og hvor omfattende problemstillingen er. Noen trenger kun én eller to timer, mens andre ønsker oppfølging over tid. Vi tilpasser dette individuelt. Målet er best mulig effekt med riktig bruk av tid. Hvordan jobber dere for å sikre effekt av oppfølgingen? Vi jobber strukturert gjennom faser med kartlegging, testing av tiltak, justering og videre oppfølging. Tiltakene tilpasses slik at de er gjennomførbare i din hverdag. Du tester dette i praksis, og vi justerer underveis. Dette gir en mer målrettet og resultatorientert prosess. Hva er inkludert i en konsultasjon? I timen får du individuell veiledning basert på din situasjon, dine mål og utfordringer. Dere jobber med konkrete tiltak som du kan teste i praksis. Du får tydelig retning videre. Om du ønsker skreddersydd kostholdsplan så får du det. Oppfølgingen tilpasses etter behov. Er tjenesten momspliktig? Nei, tjenesten er fritatt for merverdiavgift fordi den utføres av autoriserte kliniske ernæringsfysiologer. Dette er helsepersonell med spesialisert kompetanse på ernæring og sykdom. Prisen du ser er derfor uten tillegg. Dette gir en mer oversiktlig prisstruktur. Er det klinisk ernæringsfysiolog jeg får time hos? Ja, alle konsultasjoner gjennomføres av autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette sikrer høy faglig kvalitet i oppfølgingen. Veiledningen er individuelt tilpasset. Dette gir trygg og kompetent hjelp. Kan jeg få oppfølging via video eller må jeg møte opp fysisk? Du kan velge mellom videotime og fysisk oppmøte på klinikk i Oslo. Videotime gjør det mulig å få hjelp uansett hvor i Norge du bor. Begge alternativene gir samme faglige oppfølging. Dette gir fleksibilitet i hverdagen. Hvordan fungerer videokonsultasjon? Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell. Du får tilsendt møtelink på e-post før time – ingen nedlasting eller registrering. Vi gjør veiledning interaktiv via å dele skjerm med deg i timen. Hvor er klinikken? Da kan du møte opp for time på Klinikk Kostholdsendring som som ligger på Oslo Tennisarena på Hasle. Gode parkeringsmuligheter og god tilgang via kollektiv transport. Hvordan bestiller jeg time? Du kan enkelt bestille time via nettsiden og velge tidspunkt som passer deg. Du får rask tilgang til klinisk ernæringsfysiolog. Oppfølgingen starter fra første time. Målet er å gjøre det enkelt å komme i gang. #### RED-S (REDs) – kostholdsveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog RED-S (REDs) – Kostveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning for REDs og økt prestasjon fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet for god restitusjon og normal hormonproduksjon. Strategi og kostplan utvikles i samarbeid med deg – og er basert på dine nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljene – slik at du slipper kaloritelling, usikkerhet og rigiditet. Kom i gang med målrettet- og skreddersydd idrettsernæring for god respons av trening. Bestill videotime eller møt oss på Oslo Tennisarena. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på RED-S Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenSe alle medarbeidere Gjenopprett energibalanse og hormoner ved REDs Gjenopprett energibalanse og hormoner ved REDs - da presterer du igjen Hos oss møter du autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad, med spesialisert erfaring innen idrettsernæring og RED-S. Vi hjelper deg å finne riktig energibalanse slik at kroppen får restituert og hormonfunksjonen normaliseres – uten kaloritelling eller rigide kostplaner. Presis vurdering med riktige blodprøver og kartlegging: Presis vurdering av RED-S: En trygg vurdering av RED-S krever mer enn vanlige blodprøver. Vi vurderer kosthold, treningsmengde, forbrenning, vekt og kroppens signaler på hormonell ubalanse – og benytter laboratorietester der det er nyttig. Ved behov bistår vi med rekvirering av Olympiatoppens blodprøvepakke for RED-S, utviklet spesielt for personer som trener mye.Resultatene brukes som grunnlag for målrettet kostholdsveiledning og optimalisering av energibalanse, restitusjon og prestasjon. Lang erfaring innen norsk toppidrett: Erfaring fra norsk toppidrett: Våre kliniske ernæringsfysiologer har mange års erfaring med RED-S og idrettsernæring. Vi deltar i styringsgruppen for utviklingen av Helseattestordningen – et samarbeid mellom flere av Norges største idrettsforbund for å forebygge og oppdage lav energitilgjengelighet og spiseforstyrrelser hos utøvere.Med oss får du trygg veiledning som hjelper kroppen tilbake i balanse uten detaljfokus på kalorier og næringsstoffer. Vi tar oss av tallene, slik at du kan bruke energien på trening og restitusjon. Persontilpasset idrettsernæring – for deg og din idrett: Idrettsernæring for deg: Når kroppen over tid får for lite energi, nedprioriteres viktige funksjoner som hormonproduksjon, restitusjon og oppbygging av muskulatur. Vår oppgave er å hjelpe deg å snu dette på en trygg og målrettet måte. Vi tilpasser matinntak og måltidsrytme til treningsmengde og kroppens signaler, slik at du får tilbake energi, stabil hormonfunksjon og bedre treningsrespons. Med tett oppfølging lærer du hvordan riktig idrettsernæring kan brukes som verktøy – ikke som en diett, men som en støtte for helsen og prestasjonen din. Legetilbud og tilgang til nødvendige undersøkelser: Vi hjelper deg med tester: Gjennom vår idrettslege Lars Kolsrud, spesialist i fysikalsk medisin og tidligere overlege ved Olympiatoppen, får du tilgang til medisinsk kompetanse og utredning ved behov. Vi samarbeider tett med fagmiljøer tilknyttet Olympiatoppen og følger de samme prinsippene som brukes i vurdering og oppfølging av toppidrettsutøvere.Ved behov kan vi bistå i rekvirering av blodprøver for utredning av RED-S, samt bistå ved videre undersøkelser som bentetthetsmåling (DEXA). Vi samarbeider elektronisk med fastlege der du bor, og har samarbeidspartnere i blant annet Trondheim, Lillehammer, Nord-Norge og Stavanger. Vi tilrettelegger for at du får riktige undersøkelser – raskt og trygt. Trygg tilbake til trening – med kunnskap som gir bedre prestasjon: Tilbake til full trening: Vi kjenner kravene ulike idretter stiller til kroppen, og hjelper deg å finne riktig vei tilbake etter RED-S. Sammen legger vi en plan som støtter restitusjon, hormonbalanse og treningsoppbygging – tilpasset din idrett og ditt nivå. Målet er at du ikke bare skal komme tilbake, men også oppleve bedre prestasjonsutvikling og kontroll over egen energi i trening. Kjenner du deg tom, sliten og uten fremgang? Det kan være RED-S. Du trener mye og gjør det du tror er riktig. Men kroppen svarer ikke som før. Du føler deg sliten – ikke bare etter trening, men hele tiden. Du mister trykket i kroppen, restitusjonen tar lengre tid, du blir lettere syk eller småskadet. Kanskje har du også opplevd humørsvingninger, søvnproblemer eller redusert konsentrasjon. For jenter uteblir menstruasjonen. For gutter kan det føles som om styrken og «drivet» er borte.Dette kan være tegn på RED-S – Relative Energy Deficiency in Sport – en tilstand der kroppen over tid får for lite energi i forhold til hva den bruker. Når det skjer, begynner kroppen å spare der den kan: hormonproduksjonen går ned, muskeloppbyggingen svekkes, og restitusjonen stopper opp.Dette er ikke noe som løses med mer viljestyrke, mer trening eller «skjerping». Tvert imot – mer innsats uten riktig tilførsel av energi gjør bare vondt verre. Det som må til, er målrettet idrettsernæring: riktig mengde mat, til riktig tid, tilpasset treningsmengden din og kroppens behov. Det handler ikke om å spise «sunt» – men om å spise nok.Hos oss får du hjelp av kliniske ernæringsfysiologer og idrettsleger som kjenner til RED-S – og som vet hvordan man reverserer utviklingen. Vi kartlegger helheten og hjelper deg tilbake til en kropp i balanse, med energi, treningsglede og fremgang. Ernæringsfysiologer som forstår idrett og ernæring Hos oss får du hjelp av kliniske ernæringsfysiologer og idrettsleger som kjenner til RED-S – og som vet hvordan man reverserer utviklingen. Vi kartlegger helheten og hjelper deg tilbake til en kropp i balanse, med energi, treningsglede og fremgang.Ved behov har vi tett samarbeid med psykologspesialister og idrettslege. Vi har også godkjent klinisk ernæringsfysiolog knyttet til utøverforsikring i IHS / Skadetelefonen. Idrettsernæring for REDs og god energitilgjengelighet Vennligst godta marketing, statistics-informasjonskapsler for å se denne videoen. Vennligst godta marketing, statistics-informasjonskapsler for å se denne videoen. 13 kostholdsprioriteringer for REDs (RED-S) 13 kostholds-prioriteringer for REDs Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt, uten at endringene blir unødvendig belastende. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Under finner du våre prioriterte fokusområder for RED-S. Sammen med deg vurderer vi hvilke og hvor mange tiltak som bør velges for god effekt og realistisk gjennomføring. Vi målretter kostholdstiltak for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt uten unødvendig belastning. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, mens vi sammen vurderer hvilke og hvor mange tiltak som skal prioriteres for realistisk gjennomføring. Under ser du våre prioriterte fokusområder for RED-S. Vurdering av optimal energitilgjengelighet (energibehov) inkludert kartlegging av total treningsbelastning og symptomer på REDs.Persontilpasset måltidsrytme og porsjonsstørrelser inkl praktiske måltidsalternativer. Avgjørende for å støtte kroppen til økt utskillelse av hormoner.Veiledning og mestring av hvordan benytte egne kroppslige signaler til å styre optimalt næringsinntak. Viktig egenskap for utøvere og hobbymosjonister for å juster matinntak til dager med ulik treningsbelastning.Avslappet forhold til mat uten detaljfokus (ingen registreringer eller tracking etc.). hjelp og veiledning for problematisk forhold til mat/kropp (om aktuelt). Vi har personell med lang erfaring med spiseforestyrrelser.Tilstrekkelig inntak av karbohydratrike matvarer tilpasset treningsbelastning.Tilstrekkelig inntak (og hyppighet) av høykvalitetsprotein for optimal restitusjon.Tilstrekkelig inntak av gunstige fettkilder til søtte for ananbole hormonerVed tretthetsbrudd, ekstra fokus på næringsstoffer viktig for å styrke skjelettet.Beregning av væske- og elektrolyttbehov og tilpasset regimeSkreddersydd idrettsernæring for konkurranse / avgjørende treningsøkterMestring av strategier for off-/on season,samt unntaksperioderHåndtering av eventuelle tilleggsutfordringer som for eksempel mageplager eller tretthetsbrudd / stressreaksjon. Persontilpasset kosthold for REDs og idrettsernæring Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med god og trygg erfaring innen lav energitilgjengelighet (REDs) og idrettsernæring. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time for hjelp med REDs og idrettsernæring med ernæringsfysiolog Få kostveiledning for RED-S – fra spesialister innen idrettsernæring – hjelp via videotime eller på vår klinikk på Oslo Tennisarena Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for REDs Hva er lav energitilgjengelighet (RED-S)? Lav energitilgjengelighet betyr at kroppen får for lite energi i forhold til treningsbelastningen. Dette kan påvirke hormonbalanse, prestasjon og helse. Tilstanden omtales ofte som RED-S. Det er en tilstand som krever målrettet oppfølging. Hvordan kan klinisk ernæringsfysiolog hjelpe ved RED-S? Du får hjelp til å gjenopprette energibalanse gjennom tilpasset kosthold og struktur i hverdagen. Vi jobber med tiltak som påvirker både helse og prestasjon. Oppfølgingen tilpasses din situasjon og treningsmengde. Målet er bedre funksjon og stabil utvikling. Hva er vanlige symptomer på lav energitilgjengelighet? Vanlige symptomer kan være lavt energinivå, redusert prestasjon, hormonelle forstyrrelser og økt skaderisiko. Mange opplever også dårlig restitusjon og stagnasjon i trening. Vi hjelper deg å vurdere hva som er relevant for deg. Dette gir et bedre grunnlag for riktige tiltak. Hvordan jobber dere med kosthold ved RED-S i praksis? Vi kartlegger energiinntak, treningsbelastning og symptomer. Deretter identifiserer vi tiltak som øker tilgjengelig energi for å støtte hormonbalansen. Du tester dette i praksis, og vi justerer underveis. Dette gir en strukturert og målrettet oppfølging. Kan jeg fortsatt trene mens jeg får behandling for RED-S? Ja, men treningsbelastning og kosthold må sees i sammenheng. Vi hjelper deg å tilpasse dette slik at kroppen får mulighet til å hente seg inn. Målet er å opprettholde riktig mengde aktivitet på en trygg måte. Dette gir bedre langsiktig utvikling. Hvordan påvirker lav energitilgjengelighet prestasjon? For lav energitilgjengelighet kan redusere både styrke, utholdenhet og restitusjon. Kroppen får ikke tilstrekkelig drivstoff til å prestere optimalt. Vi jobber med tiltak som støtter både prestasjon og helse. Dette gir bedre forutsetninger for fremgang. Er RED-S det samme som spiseforstyrrelse? Nei, RED-S handler om energibalanse i forhold til treningbelastning, og kan oppstå uten spiseforstyrrelse. Samtidig kan det være overlapp i noen tilfeller. Vi vurderer dette individuelt og sørger for at du får hjelp fra riktig ernæringsfysiolog. Hvordan tilpasses oppfølgingen til min situasjon? Veiledningen tilpasses treningsnivå, mål og hva du faktisk klarer å gjennomføre. Du er aktivt med i prosessen og påvirker tiltakene. Oppfølgingen justeres underveis. Dette gir en relevant og effektiv tilnærming. Er det klinisk ernæringsfysiolog som gir oppfølgingen? Ja, du får oppfølging fra autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med spesialisert kompetanse på ernæring og prestasjon. Veiledningen er faglig forankret og individuelt tilpasset. Dette gir trygg og kvalitetssikret oppfølging. Hvordan kan jeg få hjelp ved lav energitilgjengelighet? Du kan bestille time hos Klinikk Kostholdsendring og få hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog med erfaring innen RED-S. Vi tilbyr videotimer i hele Norge og fysisk oppmøte på klinikk i Oslo. Du får oppfølging tilpasset din situasjon fra første time. Målet er å gjenopprette balanse og fremgang. Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? Vi ser på trening, matinntak og symptomer på lav energitilgjengelighet. Målet er å finne en bedre balanse mellom energi og helse.Kartlegging av treningsmengde, matvaner og symptomer.Vurdering av ernæringsbehov og risiko for mangler.Identifisering av tiltak som gjenoppretter energibalanse.Tilbud om skreddersydd plan dersom det er hensiktsmessig.👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Vanlig tematikk i første time:Kartlegging av ernæringsproblemer, symptomer og påvirkende faktorer.Forståelse av sammenhengen mellom problemstilling og effektive tiltakIdentifisering av prioriterte tiltak med best effekt.Vurdering og kalkulering av fysiologiske behov, som forbrenning eller væskebehov.Intervju om kosthold og tilbud om skreddersydd kostholdsplan, vanligvis over to 60-minutters konsultasjoner.Samtykke til kommunikasjon med fastlege eller annet relevant helsepersonell om det skulle være verdifult. Oppfølging og videre prosess: Oppfølging gir trygghet og fremgang.Vi vurderer utvikling og tilpasser tiltak underveis.Vi støtter deg i å bygge gode og varige rutiner.Vi samarbeider med fastlege eller idrettsmedisiner dersom du ønsker det. Vi tilbyr oppfølging, støtte og motivasjon til gjennomføring av kostholds- og livsstilsendringer. Antall konsultasjoner tilpasses etter ditt ønske, problemstilling og kompleksitet. Hyppigheten av oppfølging varierer fra person til person, og vi tilpasser oss dine behov og budsjett.Vanlige temaer i oppfølging:Vurdering av effekt og gjennomførbarhet.Justering av tiltak ved behov.Motiverende samtale/intervju (MI)Økt kunnskap om kroppslige reaksjoner og effektive grep for å mestre utfordrende situasjoner.Våre ernæringsfysiologer samarbeider med fastlege og annet relevant helsepersonell der det er hensiktsmessig. Kun på ditt samtykke. Kostholdsplan for RED-S: En plan kan være nyttig for å gjenopprette balansen mellom energi og helse.Utarbeides i samarbeid med ernæringsfysiologen.Tilpasses trening, kosthold og symptomer.Fleksibel nok til å fungere sosialt og praktisk.Fokus på bærekraftig balanse og helse på lang sikt.👉 Les om skreddersydd kostholdsplan Vi tilbyr skreddersydd kostholdsplan tilpasset ulike helseproblemstillinger og målsetninger. Planen utvikles i samarbeid mellom klinisk ernæringsfysiolog og deg som klient for å sikre individuell tilpasning og bærekraftige endringer.Våre planer tar hensyn til din livsstil, personlige preferanser, fysiologiske behov, og inkluderer fleksibilitet for sosiale situasjoner og favorittmat.Vi unngår restriktive dietter og fokuserer på enkle, praktiske løsninger som integreres i hverdagen din.En god kostholdsplan gir ikke bare veiledning for måloppnåelse, men tilfører også verdi i form av mindre sult, økt energi og velvære.Vi følger vitenskapsbaserte metoder for å sikre best mulig resultat for deg.Det må forventes x2 timer for ferdigstilling av kostholdsplan (Førstekonsultasjon + 60min oppfølgingstime). Det kan ta kortere tid. Prosess en gjennomsiktig da du er deltakende i utarbeidelse.Ved behov for plan som tar hensyn til flere enn to problemstillinger samtidig kan det ved unntakstilfeller forekomme at vi trenger x3 timer for ferdigstilling.Du får tilbud om oppfølging for mestring og motivasjon for å løse din utfordring.Les mer om våre kostholdsplaner. Kostholdsveiledning for din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Vi tilbyr skreddersydd kostholdsplan tilpasset ulike helseproblemstillinger og målsetninger. Planen utvikles i samarbeid mellom klinisk ernæringsfysiolog og deg som klient for å sikre individuell tilpasning og bærekraftige endringer.Våre planer tar hensyn til din livsstil, personlige preferanser, fysiologiske behov, og inkluderer fleksibilitet for sosiale situasjoner og favorittmat.Vi unngår restriktive dietter og fokuserer på enkle, praktiske løsninger som integreres i hverdagen din.En god kostholdsplan gir ikke bare veiledning for måloppnåelse, men tilfører også verdi i form av mindre sult, økt energi og velvære.Vi følger vitenskapsbaserte metoder for å sikre best mulig resultat for deg.Det må forventes x2 timer for ferdigstilling av kostholdsplan (Førstekonsultasjon + 60min oppfølgingstime). Det kan ta kortere tid. Prosess en gjennomsiktig da du er deltakende i utarbeidelse.Ved behov for plan som tar hensyn til flere enn to problemstillinger samtidig kan det ved unntakstilfeller forekomme at vi trenger x3 timer for ferdigstilling.Du får tilbud om oppfølging for mestring og motivasjon for å løse din utfordring.Les mer om våre kostholdsplaner. Samarbeidspartnere ved behov Vi samarbeider med ulike aktører og helseprofesjoner som kan bidra ved behov. Vårt kvalitetssikrede nettverk sparer deg tid og reduserer usikkerhet når ytterligere bistand er nødvendig. Vi sikrer kort ventetid og en grundig overlevering av bakgrunnsinformasjon, med ditt samtykke.Idrettslege Lars Kolsrud:Legespesialist og tidligere overlege ved Olympiatoppen. Bistår ved rekvirering av blodprøver for REDs og i utredning av muskel- og skjelettplager.NSIPH psykologspesialister:Psykologer spesialisert på hjelp til idrettsutøvere og hobbymosjonister. Eksempelvis aktuelt ved prestasjonsangst, kroppsforstyrrelser eller spiseforstyrrelser.Norges Idrettshøyskole og Olympiatoppen:Tilgang på rask DXA-måling på flere destinasjoner i Norge.Sportsklinikken: Personlinge trenere / treningsfysiologer (Oslo)Betaler du idrettslisens?Vi samarbeider med en rekke idrettsforbund som kan gi deg rabatt på førstekonsultasjon hos oss. Tverrfaglige tjenester i bistand ved REDs Trening- og kostholdsveiledning på Oslo Tennisarena – Høyt utdannede personlige trenere og kliniske ernæringsfysiologer.Vi har godkjent klinisk ernæringsfysiolog i behandlingsnettverk for utøverforsiking levert av IHS / skadetelefonen. Mulighet for oppfølging av ernæringsfysiolog hos oss dekket av forsikring, parallellt med psykolog fra Villa Sult om du strever med spiseforstyrrelse. Mer om kosthold for RED-S og prestasjon DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseHva er REDs og lav energitilgjengelighet?Symptomer og hvordan REDs oppleves for utøverenUtredning og diagnostiske verktøyBehandling og gjenoppretting av energitilgjengelighetForebygging av REDs – et lagarbeidKjønnsspesifikke hensyn og aldersrelaterte forskjellerFra behandling til retur til idrettVarig endring krever ny tankegangPsykologiske og sosiale faktorer ved REDsREDs og prestasjon – det usynlige falletImplementering i praksis – hvordan jobber vi med REDs?Hvilestoffskifte og energistyring hos utøvereREDs hos unge utøvere og utviklingsidrettKjønnsspesifikke aspekter – menstruasjon og testosteronREDs uten spiseforstyrrelse – den usynlige gruppenVeien tilbake – restitusjon, matglede og trygg fremgangDifferensiering mellom REDs og spiseforstyrrelserREDs hos barn og unge utøvere – spesielle hensynREDs i overgangsfaser – opphold, sesongslutt og skaderMåleverktøy og vurderingsskjema for REDsLes mer i vårt artikkelbibliotekHva er REDs og lav energitilgjengelighet? REDs står for «Relative Energy Deficiency in Sport» og beskriver en fysiologisk tilstand som oppstår når en utøver har for lav energitilgjengelighet over tid. Det vil si at kroppen ikke får tilført nok energi til både å dekke behovene for trening og for å opprettholde normale kroppslige funksjoner. Dette kan skje både med og uten en spiseforstyrrelse i bunn. Lav energitilgjengelighet fører til en rekke forstyrrelser i kroppens systemer, inkludert hormonbalanse, immunforsvar, beintetthet, fordøyelse og psykisk helse. Kroppen vil forsøke å spare energi ved å nedregulere prosesser som ikke er livsnødvendige, noe som gir både subjektive symptomer og målbare fysiologiske endringer. Hos kvinner er menstruasjonsforstyrrelser et vanlig symptom, mens hos menn kan det ses som nedsatt testosteronproduksjon. Ubehandlet kan REDs føre til redusert treningskapasitet, økt risiko for skader, dårligere restitusjon og langvarig helseforringelse. Tilstanden kan også påvirke motivasjon og føre til følelsesmessig utmattelse, samt bidra til utvikling av lavt energiinntak som en vane – også etter at treningsmengden er redusert. REDs er derfor ikke bare en idrettsmedisinsk utfordring, men også et folkehelseproblem blant aktive unge og voksne.     Symptomer og hvordan REDs oppleves for utøveren Symptomene på REDs er ofte diffuse og utvikles gradvis, noe som gjør det vanskelig for både utøveren og støtteapparatet å oppdage tilstanden i tide. Mange utøvere med REDs opplever: Vedvarende fysisk og mental utmattelse Dårligere treningsrespons og stagnasjon i utvikling Manglende trykk og «pump» i kroppen etter trening Lav motivasjon, energiløshet og økt irritabilitet Søvnproblemer og dårlig restitusjon Menstruasjonsforstyrrelser hos kvinner Redusert sexlyst eller lav testosteron hos menn Økt skaderisiko og tilbakevendende småskader Svekket immunforsvar og hyppige infeksjoner Konsentrasjonsvansker og lav stemningsleie Utøvere kan oppleve at kroppen «sier stopp» – man orker mindre, føler seg tom og klarer ikke lenger å hente seg inn etter økter som tidligere føltes lette. Dette er ikke noe som løses med mer innsats eller viljestyrke. Faktisk gjør det ofte vondt verre. Flere forsøker å stramme inn kostholdet eller trene hardere, men kroppen svarer med ytterligere forverring. Dette er ikke et spørsmål om dårlig disiplin. REDs handler ikke om karakterbrist eller motivasjonssvikt – det er en biologisk ubalanse som må løses fysiologisk. Når kroppen får for lite energi over tid, nedreguleres sentrale funksjoner for å spare på kreftene. Løsningen er derfor ikke «å skjerpe seg», men å sørge for målrettet idrettsernæring med fokus på tilstrekkelig energiinntak, balanserte måltider og riktig timing i forhold til aktivitet og restitusjon. Med riktig støtte, struktur og matvaner kan kroppen igjen begynne å bygge opp prestasjon, hormonbalanse, muskelstyrke og psykisk overskudd.     Utredning og diagnostiske verktøy Diagnostisering av REDs krever en tverrfaglig vurdering og en god forståelse for konteksten utøveren befinner seg i. Det benyttes ofte en kombinasjon av: Klinisk vurdering og kartlegging av kosthold, treningsmengde og symptomer Laboratorieprøver av hormoner (som østrogen, LH, FSH, testosteron, TSH), vitaminer og mineraler Måling av bentetthet med DXA-skanning (særlig ved mistanke om langvarig lav energitilgjengelighet) Kartlegging av menstruasjonssyklus, prevensjonsbruk og eventuelle endringer i blødningsmønster hos kvinner Kartlegging av seksuell funksjon, energinivå og testosteron hos menn Bruk av spørreskjemaer som LEAF-Q (kvinner) og SEAQ-I (menn) Andre indikatorer kan inkludere vekttap, redusert prestasjon, tilbakevendende skader og lang restitusjonstid etter trening. I noen land er det utviklet trappemodeller (som i Australia og Norge) og helseattest-ordninger for å vurdere alvorlighetsgrad og sikre trygg retur til idrett. Det viktigste er å sette funnene i en helhetlig kontekst, og ikke vurdere isolerte parametre som vekt eller BMI alene. Mange utøvere med REDs kan ha en kroppssammensetning innenfor normalområdet, og tilstanden må derfor fanges opp gjennom grundig tverrfaglig utredning.     Behandling og gjenoppretting av energitilgjengelighet Behandlingen av REDs er individuelt tilpasset og kan variere etter alvorlighetsgrad, varighet og om det foreligger en spiseforstyrrelse i tillegg. Generelt består behandlingen av: Gradvis og tilpasset økning i energiinntak over tid Optimalisering av måltidsrytme, med tilførsel av energi før, under og etter trening Fokus på tilstrekkelig karbohydrat- og proteininntak for muskelbevaring og hormonbalanse Normalisering av menstruasjonssyklus eller testosteronproduksjon Oppfølging av mikronæringsstoffer som jern, vitamin D, kalsium, magnesium og B12 Eventuell reduksjon eller tilpasning av treningsmengde i perioder Støtte fra psykolog eller klinisk ernæringsfysiolog ved underliggende spiseforstyrrelse I tillegg handler behandlingen om å bygge trygghet rundt mat, kropp og prestasjon. Mange utøvere trenger hjelp til å stole på at mer mat vil gi bedre treningseffekt – ikke dårligere. For unge utøvere kan det også være nødvendig å jobbe med foreldre og trenere for å skape et støttende miljø rundt gjenoppbyggingen. For mange kan det ta 6–12 måneder å oppnå full restitusjon, særlig når menstruasjon eller bentetthet er påvirket. Det er viktig å forstå at gjenoppretting av energitilgjengelighet ikke bare handler om å spise mer én uke, men om å etablere varige vaner og trygghet rundt mat og kropp. Målet er at kroppen skal gå fra å være i sparemodus til å prioritere vekst, prestasjon og helse igjen. Fremgangen må følges tett, og vurderes ut fra funksjon (prestasjon, restitusjon, humør, hormonell status) heller enn vekt alene. Et sentralt mål er å gjøre utøveren rustet til en bærekraftig og prestasjonsfremmende idrettshverdag over tid.     Forebygging av REDs – et lagarbeid Forebygging av REDs (Relative Energy Deficiency in Sport) starter med bevissthet og tidlig innsats fra hele støtteapparatet rundt utøveren. Det innebærer både systematiske tiltak og en trygg kultur. Treneren har et særlig ansvar for å fremme en prestasjonskultur som ikke baserer seg på lav kroppsvekt eller slanking, men som i stedet verdsetter helse, funksjon og bærekraftig utvikling. Kunnskapsdeling er en nøkkel. Idrettsklubber og støtteapparat må kontinuerlig lære opp trenere, utøvere og foreldre i betydningen av tilstrekkelig energiinntak og tegn på lav energitilgjengelighet. For unge utøvere er det særlig viktig med trygg voksenoppfølging og informasjon til foresatte. Helsesertifisering, som inkluderer ernæringsvurdering og kartlegging av menstruasjon og hormonstatus, bør være et obligatorisk tiltak i toppidrettsmiljøer. Teamarbeid mellom trener, klinisk ernæringsfysiolog, lege, fysioterapeut og psykolog er avgjørende for å fange opp symptomer tidlig og sørge for helhetlig håndtering. Studier viser at utøvere som får tverrfaglig støtte, opplever raskere bedring og lavere risiko for langvarige helsekonsekvenser. Tidlig intervensjon er kritisk for å forebygge utvikling av langvarig REDs og mulig spiseforstyrrelse.     Kjønnsspesifikke hensyn og aldersrelaterte forskjeller REDs rammer både kvinner og menn, men kan arte seg forskjellig. Hos kvinner er menstruasjonsforstyrrelser et synlig og tidlig tegn på lav energitilgjengelighet. Uteblitt menstruasjon (amenoré) er en tydelig indikator på hormonell ubalanse og bør alltid utredes, da det også kan ha konsekvenser for fertilitet, bentetthet og generell hormonhelse. For unge jenter gir tidlig kartlegging av syklus og symptomer verdifull innsikt i kroppens energistatus. Hos gutter og menn er konsekvensene ofte mindre synlige i starten. Symptomer som lavere libido, svekket styrke, redusert muskelmasse og lav testosteronproduksjon kan lett oversees, men representerer likevel alvorlige faresignaler. Nyere forskning (Heikura et al. 2021, IOC 2023) viser at hormonell undertrykkelse og negativ metabolsk adaptasjon er minst like vanlig hos mannlige utøvere, selv om det er mindre anerkjent. Unge utøvere i vekst er ekstra sårbare. De har høyere energibehov knyttet til vekst og utvikling, samtidig som de ofte har liten erfaring med ernæringsplanlegging. Lav energitilgjengelighet i pubertet og ungdomstid kan forstyrre modning, forsinke utvikling og påvirke beinhelse permanent. Det er derfor avgjørende å integrere ernæringskompetanse tidlig i idrettskarrieren.     Fra behandling til retur til idrett Behandling av REDs handler først og fremst om å gjenopprette energibalansen. Dette krever tett oppfølging fra en klinisk ernæringsfysiolog for å øke matinntaket og tilpasse måltidsrytme. Like viktig er det å rekalibrere forholdet mellom trening og hvile, og i mange tilfeller redusere treningsbelastningen midlertidig for å gi kroppen rom til å hente seg inn. Målet er å reetablere hormonbalanse, forbedre restitusjon, gjenopprette menstruasjon (hos kvinner) og normalisere metabolsk funksjon. Retur til normal trening bør skje gradvis, og alltid i dialog med et tverrfaglig team. I henhold til 2023 IOC-kriteriene vurderes progresjonen ut fra objektive kliniske funn (som gjenopprettet menstruasjon, normalisert testosteron, bedret hematologisk profil), samt psykologisk funksjon, matinntak og treningsrespons. Risikoen for tilbakefall ved for tidlig retur er høy, og kan forverre både fysiske og psykiske symptomer. Retningslinjer fra IOC og Australian Institute of Sport anbefaler bruk av RED-S Clinical Assessment Tool (CAT) for å gjøre en strukturert og helhetlig vurdering. Dette inkluderer både helsemarkører og prestasjonsrelaterte parametere, og skal bidra til trygg retur og varig bedring.     Varig endring krever ny tankegang For å sikre langsiktig bedring og redusere risiko for tilbakefall, må utøveren tilegne seg en ny forståelse av kroppens behov. Det handler ikke bare om å «spise mer», men om å etablere et prestasjonsmiljø hvor energi, næring, søvn og restitusjon ses som nødvendige forutsetninger for utvikling. Å ha et sunt og uanstrengt forhold til mat er sentralt. Mange utøvere trenger hjelp til å gi slipp på rigid matinntak, detaljstyring og overopptatthet av kroppssammensetning. Det er først når mat blir en ressurs – ikke et stressmoment – at prestasjonen virkelig kan blomstre. En velfungerende kropp har bedre hormonbalanse, bedre muskelreparasjon og lavere risiko for skade og sykdom. Våre kliniske ernæringsfysiologer og idrettsleger har lang erfaring med å støtte utøvere i denne prosessen. Enten det er snakk om rehabilitering etter REDs, eller målrettet veiledning for å styrke kroppens kapasitet, gir vi helhetlig og forskningsbasert oppfølging. Ved å gjenopprette energibalansen og normalisere kroppens signaler, legger vi grunnlaget for trygg retur til idrett – og vedvarende utvikling over tid.     Psykologiske og sosiale faktorer ved REDs Psykiske belastninger og kroppsbildeproblematikk er både en årsak til og konsekvens av REDs. Mange utøvere med lav energitilgjengelighet har et forstyrret forhold til kropp, mat og prestasjon – uten nødvendigvis å ha en spiseforstyrrelse. I idrettskulturer hvor kontroll, selvdisiplin og «mental styrke» blir idealisert, kan symptomene på REDs bli oversett eller normalisert. Dette gjelder særlig for unge utøvere som ønsker å imponere trenere og tilpasse seg miljøets normer. Forskning (Wells et al., 2020) understreker at mange utvikler problematiske spisevaner gradvis, uten klare intensjoner om å sulte seg. Sosial påvirkning fra lagkamerater, kroppsidealer i media og måling av kroppssammensetning kan skape press, selv hos normalt fungerende utøvere. REDs utvikles derfor ikke bare av fysiske årsaker, men også som resultat av psykologisk stress og ytre forventninger. En helhetlig tilnærming til behandling av REDs inkluderer alltid psykologisk støtte. Det kan være i form av psykoedukasjon, samtaler rundt selvbilde og prestasjon, og tiltak for å redusere rigiditet i matvalg. Målet er å bygge opp igjen tilliten til kroppen, og å endre oppfatningen av hva som faktisk skaper prestasjon.     REDs og prestasjon – det usynlige fallet Mens lav kroppsvekt og høy treningsmengde ofte forbindes med prestasjon, viser forskningen det motsatte over tid. REDs reduserer utholdenhet, styrke, eksplosivitet og restitusjonsevne. Utøvere rapporterer ofte at de «mister trøkket», får dårligere konsentrasjon og blir mer irritable – uten å forstå hvorfor. Mange opplever at de trener mer, men får stadig dårligere resultater. Studier publisert i IOC-rapportene (2018, 2023) viser at lav energitilgjengelighet gir negativ effekt på flere prestasjonsmarkører: Økt trettbarhet og redusert maksimal oksygenopptak Lenger restitusjonstid etter økter Redusert treningsrespons (mindre fremgang til tross for samme innsats) Økt risiko for overtrening og skader Et viktig funn er at prestasjonstapet ofte skjer gradvis. Utøveren kan oppleve at kroppen «ikke fungerer som før», men skylder på motivasjon eller trenger enda hardere trening. Dette skaper en negativ sirkel, der det egentlige problemet – for lite energi – ikke oppdages før konsekvensene er alvorlige. Ved å gjenopprette energibalansen og sikre tilstrekkelig næring, rapporterer utøvere betydelig forbedring i treningsglede, kapasitet og fremgang. Dette understreker hvor avgjørende kostholdet er som del av prestasjonsutvikling, og hvorfor REDs må tas på alvor – også i idretter hvor vekt og utseende har blitt et konkurranseelement.     Implementering i praksis – hvordan jobber vi med REDs? Hos oss møter du et fagmiljø som kombinerer medisinsk kompetanse og idrettsernæring på høyt nivå. Vår tilnærming til REDs er tverrfaglig, individuell og basert på oppdatert konsensus fra IOC og andre internasjonale fagmiljøer. Hver utøver får en helhetlig vurdering hvor vi kartlegger energitilgjengelighet, treningsmengde, hormonstatus og kostholdsmønstre. Vi bruker validerte verktøy som RED-S CAT og ernæringsscreening for å gi en grundig status. Ved behov utføres medisinske tester som blodprøver og DXA-skanning, og vi samarbeider tett med fastlege eller idrettslege. Vår kliniske ernæringsfysiolog lager en realistisk plan for hvordan energiinntaket kan økes på en bærekraftig måte, og følger opp fremgangen systematisk. Vi legger stor vekt på at utøveren selv forstår mekanismene bak REDs. Gjennom samtale og rådgivning lærer man hvordan mat, hvile og treningsbalanse henger sammen med prestasjon og helse. Vårt mål er ikke bare å behandle – men å gi varig kompetanse slik at man unngår tilbakefall og bygger et sterkere grunnlag for videre utvikling.     Hvilestoffskifte og energistyring hos utøvere Hvilestoffskiftet – også kalt hvilemetabolismen – utgjør den største andelen av kroppens totale energiforbruk. Det dekker alle de ubevisste prosessene kroppen gjennomfører for å opprettholde liv og restitusjon: immunforsvar, muskelreparasjon, hormonproduksjon og organfunksjon. Ved lav energitilgjengelighet blir hvilestoffskiftet undertrykt. Kroppen «sparebrenner» og reduserer energibruken til livsviktige funksjoner, en overlevelsesmekanisme som kan gi alvorlige konsekvenser for både helse og prestasjon. Forskningen (Heikura et al., 2021; IOC 2023) viser at redusert hvilestoffskifte er et tidlig og sentralt tegn på at kroppen ikke får nok næring i forhold til aktivitetsnivå. Mange utøvere med REDs opplever at de «fryser lett», får treg mage, mister seksuell lyst, får søvnvansker og føler seg utmattet – selv uten synlig vekttap. Dette er tydelige kroppslige varselsignaler på at energistyringen er ubalansert. En nøkkel til reversering av REDs er å gjenopprette hvilestoffskiftet gjennom økt energitilførsel. Dette gjøres ofte i små og trygge steg, med målrettet økning i matinntak, justert treningsmengde og fokus på jevn tilførsel av energi gjennom dagen. Ved å støtte kroppens basale behov først, kan man igjen legge til rette for at trening gir ønsket respons – både fysisk og mentalt.     REDs hos unge utøvere og utviklingsidrett Unge utøvere er spesielt sårbare for utvikling av REDs. I vekstfasen har kroppen økt behov for energi til både utvikling av muskler, skjelett og hormonell modning. Samtidig er unge utøvere ofte i miljøer med høye prestasjonskrav, lite kunnskap om ernæring og sterke normer rundt kropp og disiplin. Dette gjør at mange utvikler lav energitilgjengelighet uten at det oppdages, og uten at det nødvendigvis er koblet til en spiseforstyrrelse. Hos jenter kan menstruasjonen utebli som følge av energimangel, noe som ofte feilaktig anses som «normalt» blant unge idrettsutøvere. Hos gutter er reduksjon i testosteronproduksjon et tydelig signal på at kroppen prioriterer overlevelse fremfor vekst og utvikling. Dette kan føre til redusert muskelvekst, lav bentetthet, manglende pubertetsutvikling og tap av treningsfremgang. Foreldre, trenere og støtteapparat spiller en avgjørende rolle. Økt bevissthet, aldersjustert undervisning og tidlig intervensjon er sentralt for å forebygge alvorlige konsekvenser og legge grunnlaget for en sunn og bærekraftig idrettskarriere. Vi anbefaler regelmessig energiberegning, kostholdsoppfølging og dialog med fagpersoner med kompetanse på idrettsernæring.     Kjønnsspesifikke aspekter – menstruasjon og testosteron REDs rammer både kvinner og menn, men uttrykker seg ulikt. Hos kvinner er menstruasjonsforstyrrelser et viktig og synlig symptom. Uteblitt menstruasjon (amenoré) er ikke en ønsket tilpasning til trening, men et faresignal om at kroppen ikke har nok energi til å opprettholde reproduktiv funksjon. Dette øker risikoen for bentap, hormonelle ubalanser og fremtidig fertilitetsproblematikk. Hos menn gir REDs ofte en «usynlig» hormonell nedregulering. Testosteronproduksjonen reduseres, som igjen påvirker muskelvekst, styrke, libido, restitusjonsevne og humør. Unge gutter i utvikling er særlig utsatt. Mange opplever svekket fremgang i styrketrening, redusert selvtillit og hyppigere sykdom eller småskader. Klinisk ernæringsveiledning med mål om å gjenopprette hormonbalanse er en viktig del av behandlingen. Riktig energiinntak over tid fører ofte til at menstruasjon gjenopptas hos kvinner, og testosteronnivået bedres hos menn. Dette skjer ikke over natten, men krever vedvarende tilpasning av kosthold og treningsbalanse – og en trygg samtale om kroppens signaler.     REDs uten spiseforstyrrelse – den usynlige gruppen Mange utøvere med REDs har ikke en spiseforstyrrelse i tradisjonell forstand. De spiser ofte regelmessig og variert, men rett og slett ikke nok. Dette er den usynlige gruppen som trener mye, har høy forbrenning, men undervurderer energibehovet sitt. Symptomene på REDs tilskrives ofte ytre faktorer – som skolepress, tøffe treningsuker eller søvnproblemer – og ikke kostholdet. Dette fører til at REDs blir oversett. I fravær av vektendring, eller med et «normalt» kosthold, mistenker verken utøver eller trener at det er et ernæringsproblem. Mange får høre at de må «ta seg sammen» eller «trene smartere», når løsningen i realiteten ligger i bedre energitilførsel. Resultatet er ofte langvarige plager, stagnasjon og frustrasjon over manglende fremgang. Ved å bruke kartleggingsverktøy og energiberegning kan man identifisere dette «skjulte energiunderskuddet». Målet er å hjelpe utøveren til å forstå sammenhengen mellom prestasjon, kroppens signaler og energitilførsel – og tilpasse matmengde uten å gå inn i diettregimer eller vektfokus. Dette kan være avgjørende for å gjenopprette kroppens balanse og gleden ved trening.     Veien tilbake – restitusjon, matglede og trygg fremgang Å komme seg ut av REDs handler ikke bare om å spise mer, men om å bygge et tryggere forhold til egen kropp, mat og prestasjon. Mange utøvere opplever skyldfølelse knyttet til hvile, frykt for vektoppgang eller usikkerhet rundt matinntak. Derfor må rehabilitering være både ernæringsfaglig og pedagogisk – og alltid individuelt tilpasset. Rehabilitering fra REDs krever tålmodighet og oppfølging. Første steg er å gjenopprette energibalansen – deretter vil søvn, overskudd, hormonfunksjon og treningsglede gradvis bedres. Vi legger vekt på å normalisere matinntak, redusere angst rundt mat, øke matmotivasjon og skape struktur for hverdagen. Treningen tilpasses underveis slik at kroppen får bygge seg opp igjen uten stress. Utøvere som har vært gjennom denne prosessen rapporterer ofte større matglede, bedre prestasjon og en mer robust psykisk helse. Ved å forstå og respektere kroppens signaler, og ved hjelp av trygge fagpersoner, kan man oppnå fremgang på en måte som varer – og som styrker både kroppen og idrettsgleden.     Differensiering mellom REDs og spiseforstyrrelser Selv om REDs og spiseforstyrrelser ofte omtales i samme sammenheng, er det viktig å forstå forskjellen. REDs – relativ energimangel i idrett – oppstår når kroppen over tid får for lite energi i forhold til behovet, enten det skyldes manglende matinntak, dårlig planlagt kosthold eller økt treningsbelastning. Dette kan være ubevisst og ikke nødvendigvis forbundet med kroppsbilde eller vektfokus. Spiseforstyrrelser, som anoreksi, bulimi eller overspisingslidelse, er derimot psykiatriske diagnoser med dypere forankring i tanker, følelser og atferd. Mange med REDs har aldri hatt et forstyrret forhold til mat eller kropp, men har utviklet tilstanden som følge av feilinformasjon, prestasjonspress eller ubevisst energiunderskudd. Det er derfor avgjørende å møte utøvere med nyanser og forståelse, og unngå å trekke raske konklusjoner som kan virke stigmatiserende eller avvisende. En god vurdering forutsetter samarbeid mellom ernæringsfysiolog og eventuelt psykolog ved behov.     REDs hos barn og unge utøvere – spesielle hensyn Barn og unge er i en livsfase med naturlig høyere energibehov. Kroppen vokser, utvikler seg hormonelt og bygger grunnlaget for fysisk og psykisk helse. Når matinntaket ikke står i forhold til aktivitetsnivå og utvikling, vil kroppen måtte prioritere. Det første som ofte påvirkes er vekst, pubertetsutvikling og menstruasjon hos jenter. Gutters modning og testosteronproduksjon kan også forsinkes. Symptomer kan inkludere forsinket høydevekst, tap av muskelmasse, tretthet og lav treningsfremgang. I tillegg har unge oftere mangelfull kunnskap om ernæring, og er mer sårbare for påvirkning fra sosiale medier, trenere og gruppepress. Forebygging må starte tidlig, med god opplæring i kroppens behov, aksept for ulike kroppsformer og struktur i hverdagen. Vi anbefaler tett samarbeid med foresatte og trenere – og at unge følges opp jevnlig av klinisk ernæringsfysiolog.     REDs i overgangsfaser – opphold, sesongslutt og skader Overgangsperioder – som oppkjøringsfaser, konkurransesesongens slutt eller skadeavbrekk – er kritiske tidspunkter for REDs. I oppkjøringen øker ofte treningsbelastningen raskt, uten at energiinntaket justeres tilsvarende. I skadeperioder oppstår ofte misforståelsen om at man skal spise mindre fordi man er mindre aktiv, til tross for at kroppen trenger ekstra energi til reparasjon og restitusjon. Etter sesongslutt forsvinner mange rutiner, og måltidsstruktur kan bli tilfeldig. Disse fasene stiller krav til fleksibel og faglig forankret ernæringsplanlegging. Det er viktig å forstå at energibehovet endres, og at kroppen i perioder med redusert trening kan bruke mer energi på heling og gjenoppbygging enn i treningsfasen. Riktig ernæring i overgangsfasene er med på å redusere risiko for tilbakefall, overtrening og demotivasjon.     Måleverktøy og vurderingsskjema for REDs For å vurdere risiko og identifisere utøvere med lav energitilgjengelighet brukes ulike kartleggingsverktøy. LEAF-Q (Low Energy Availability in Females Questionnaire) er validert for kvinnelige utøvere, mens RED-S Clinical Assessment Tool (RED-S CAT) benyttes i medisinske vurderinger. Disse kan suppleres med blodprøver (for hormonstatus, vitamin D, jern, thyroideafunksjon), DXA-målinger (for bentetthet og kroppssammensetning), og kartlegging av menstruasjon, søvn, prestasjon og humør. Vårt fagteam benytter helhetlige vurderingsrutiner som inkluderer klinisk intervju, måltidskartlegging og skjema spesielt utviklet for prestasjonsmiljøer. Årlig helsevurdering med ernæringsscreening anbefales for utøvere på alle nivåer – både for å fange opp endringer og gi individuell veiledning tilpasset treningsbelastning og livsfase.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Er BMI (kroppsmasseindeks) et godt mål på overvekt?Er fasting sunt? 6 Grunner til å velge flere måltider per dagIrritabel tarm syndrom (IBS), symptomer, årsaker og tiltak Hva er REDs og lav energitilgjengelighet? Hva er REDs og lav energitilgjengelighet? REDs står for «Relative Energy Deficiency in Sport» og beskriver en fysiologisk tilstand som oppstår når en utøver har for lav energitilgjengelighet over tid. Det vil si at kroppen ikke får tilført nok energi til både å dekke behovene for trening og for å opprettholde normale kroppslige funksjoner. Dette kan skje både med og uten en spiseforstyrrelse i bunn. Lav energitilgjengelighet fører til en rekke forstyrrelser i kroppens systemer, inkludert hormonbalanse, immunforsvar, beintetthet, fordøyelse og psykisk helse. Kroppen vil forsøke å spare energi ved å nedregulere prosesser som ikke er livsnødvendige, noe som gir både subjektive symptomer og målbare fysiologiske endringer. Hos kvinner er menstruasjonsforstyrrelser et vanlig symptom, mens hos menn kan det ses som nedsatt testosteronproduksjon. Ubehandlet kan REDs føre til redusert treningskapasitet, økt risiko for skader, dårligere restitusjon og langvarig helseforringelse. Tilstanden kan også påvirke motivasjon og føre til følelsesmessig utmattelse, samt bidra til utvikling av lavt energiinntak som en vane – også etter at treningsmengden er redusert. REDs er derfor ikke bare en idrettsmedisinsk utfordring, men også et folkehelseproblem blant aktive unge og voksne.     Symptomer og hvordan REDs oppleves for utøveren Symptomer og hvordan REDs oppleves for utøveren Symptomene på REDs er ofte diffuse og utvikles gradvis, noe som gjør det vanskelig for både utøveren og støtteapparatet å oppdage tilstanden i tide. Mange utøvere med REDs opplever: Vedvarende fysisk og mental utmattelse Dårligere treningsrespons og stagnasjon i utvikling Manglende trykk og «pump» i kroppen etter trening Lav motivasjon, energiløshet og økt irritabilitet Søvnproblemer og dårlig restitusjon Menstruasjonsforstyrrelser hos kvinner Redusert sexlyst eller lav testosteron hos menn Økt skaderisiko og tilbakevendende småskader Svekket immunforsvar og hyppige infeksjoner Konsentrasjonsvansker og lav stemningsleie Utøvere kan oppleve at kroppen «sier stopp» – man orker mindre, føler seg tom og klarer ikke lenger å hente seg inn etter økter som tidligere føltes lette. Dette er ikke noe som løses med mer innsats eller viljestyrke. Faktisk gjør det ofte vondt verre. Flere forsøker å stramme inn kostholdet eller trene hardere, men kroppen svarer med ytterligere forverring. Dette er ikke et spørsmål om dårlig disiplin. REDs handler ikke om karakterbrist eller motivasjonssvikt – det er en biologisk ubalanse som må løses fysiologisk. Når kroppen får for lite energi over tid, nedreguleres sentrale funksjoner for å spare på kreftene. Løsningen er derfor ikke «å skjerpe seg», men å sørge for målrettet idrettsernæring med fokus på tilstrekkelig energiinntak, balanserte måltider og riktig timing i forhold til aktivitet og restitusjon. Med riktig støtte, struktur og matvaner kan kroppen igjen begynne å bygge opp prestasjon, hormonbalanse, muskelstyrke og psykisk overskudd.     Utredning og diagnostiske verktøy Utredning og diagnostiske verktøy Diagnostisering av REDs krever en tverrfaglig vurdering og en god forståelse for konteksten utøveren befinner seg i. Det benyttes ofte en kombinasjon av: Klinisk vurdering og kartlegging av kosthold, treningsmengde og symptomer Laboratorieprøver av hormoner (som østrogen, LH, FSH, testosteron, TSH), vitaminer og mineraler Måling av bentetthet med DXA-skanning (særlig ved mistanke om langvarig lav energitilgjengelighet) Kartlegging av menstruasjonssyklus, prevensjonsbruk og eventuelle endringer i blødningsmønster hos kvinner Kartlegging av seksuell funksjon, energinivå og testosteron hos menn Bruk av spørreskjemaer som LEAF-Q (kvinner) og SEAQ-I (menn) Andre indikatorer kan inkludere vekttap, redusert prestasjon, tilbakevendende skader og lang restitusjonstid etter trening. I noen land er det utviklet trappemodeller (som i Australia og Norge) og helseattest-ordninger for å vurdere alvorlighetsgrad og sikre trygg retur til idrett. Det viktigste er å sette funnene i en helhetlig kontekst, og ikke vurdere isolerte parametre som vekt eller BMI alene. Mange utøvere med REDs kan ha en kroppssammensetning innenfor normalområdet, og tilstanden må derfor fanges opp gjennom grundig tverrfaglig utredning.     Behandling og gjenoppretting av energitilgjengelighet Behandling og gjenoppretting av energitilgjengelighet Behandlingen av REDs er individuelt tilpasset og kan variere etter alvorlighetsgrad, varighet og om det foreligger en spiseforstyrrelse i tillegg. Generelt består behandlingen av: Gradvis og tilpasset økning i energiinntak over tid Optimalisering av måltidsrytme, med tilførsel av energi før, under og etter trening Fokus på tilstrekkelig karbohydrat- og proteininntak for muskelbevaring og hormonbalanse Normalisering av menstruasjonssyklus eller testosteronproduksjon Oppfølging av mikronæringsstoffer som jern, vitamin D, kalsium, magnesium og B12 Eventuell reduksjon eller tilpasning av treningsmengde i perioder Støtte fra psykolog eller klinisk ernæringsfysiolog ved underliggende spiseforstyrrelse I tillegg handler behandlingen om å bygge trygghet rundt mat, kropp og prestasjon. Mange utøvere trenger hjelp til å stole på at mer mat vil gi bedre treningseffekt – ikke dårligere. For unge utøvere kan det også være nødvendig å jobbe med foreldre og trenere for å skape et støttende miljø rundt gjenoppbyggingen. For mange kan det ta 6–12 måneder å oppnå full restitusjon, særlig når menstruasjon eller bentetthet er påvirket. Det er viktig å forstå at gjenoppretting av energitilgjengelighet ikke bare handler om å spise mer én uke, men om å etablere varige vaner og trygghet rundt mat og kropp. Målet er at kroppen skal gå fra å være i sparemodus til å prioritere vekst, prestasjon og helse igjen. Fremgangen må følges tett, og vurderes ut fra funksjon (prestasjon, restitusjon, humør, hormonell status) heller enn vekt alene. Et sentralt mål er å gjøre utøveren rustet til en bærekraftig og prestasjonsfremmende idrettshverdag over tid.     Forebygging av REDs – et lagarbeid Forebygging av REDs – et lagarbeid Forebygging av REDs (Relative Energy Deficiency in Sport) starter med bevissthet og tidlig innsats fra hele støtteapparatet rundt utøveren. Det innebærer både systematiske tiltak og en trygg kultur. Treneren har et særlig ansvar for å fremme en prestasjonskultur som ikke baserer seg på lav kroppsvekt eller slanking, men som i stedet verdsetter helse, funksjon og bærekraftig utvikling. Kunnskapsdeling er en nøkkel. Idrettsklubber og støtteapparat må kontinuerlig lære opp trenere, utøvere og foreldre i betydningen av tilstrekkelig energiinntak og tegn på lav energitilgjengelighet. For unge utøvere er det særlig viktig med trygg voksenoppfølging og informasjon til foresatte. Helsesertifisering, som inkluderer ernæringsvurdering og kartlegging av menstruasjon og hormonstatus, bør være et obligatorisk tiltak i toppidrettsmiljøer. Teamarbeid mellom trener, klinisk ernæringsfysiolog, lege, fysioterapeut og psykolog er avgjørende for å fange opp symptomer tidlig og sørge for helhetlig håndtering. Studier viser at utøvere som får tverrfaglig støtte, opplever raskere bedring og lavere risiko for langvarige helsekonsekvenser. Tidlig intervensjon er kritisk for å forebygge utvikling av langvarig REDs og mulig spiseforstyrrelse.     Kjønnsspesifikke hensyn og aldersrelaterte forskjeller Kjønnsspesifikke hensyn og aldersrelaterte forskjeller REDs rammer både kvinner og menn, men kan arte seg forskjellig. Hos kvinner er menstruasjonsforstyrrelser et synlig og tidlig tegn på lav energitilgjengelighet. Uteblitt menstruasjon (amenoré) er en tydelig indikator på hormonell ubalanse og bør alltid utredes, da det også kan ha konsekvenser for fertilitet, bentetthet og generell hormonhelse. For unge jenter gir tidlig kartlegging av syklus og symptomer verdifull innsikt i kroppens energistatus. Hos gutter og menn er konsekvensene ofte mindre synlige i starten. Symptomer som lavere libido, svekket styrke, redusert muskelmasse og lav testosteronproduksjon kan lett oversees, men representerer likevel alvorlige faresignaler. Nyere forskning (Heikura et al. 2021, IOC 2023) viser at hormonell undertrykkelse og negativ metabolsk adaptasjon er minst like vanlig hos mannlige utøvere, selv om det er mindre anerkjent. Unge utøvere i vekst er ekstra sårbare. De har høyere energibehov knyttet til vekst og utvikling, samtidig som de ofte har liten erfaring med ernæringsplanlegging. Lav energitilgjengelighet i pubertet og ungdomstid kan forstyrre modning, forsinke utvikling og påvirke beinhelse permanent. Det er derfor avgjørende å integrere ernæringskompetanse tidlig i idrettskarrieren.     Fra behandling til retur til idrett Fra behandling til retur til idrett Behandling av REDs handler først og fremst om å gjenopprette energibalansen. Dette krever tett oppfølging fra en klinisk ernæringsfysiolog for å øke matinntaket og tilpasse måltidsrytme. Like viktig er det å rekalibrere forholdet mellom trening og hvile, og i mange tilfeller redusere treningsbelastningen midlertidig for å gi kroppen rom til å hente seg inn. Målet er å reetablere hormonbalanse, forbedre restitusjon, gjenopprette menstruasjon (hos kvinner) og normalisere metabolsk funksjon. Retur til normal trening bør skje gradvis, og alltid i dialog med et tverrfaglig team. I henhold til 2023 IOC-kriteriene vurderes progresjonen ut fra objektive kliniske funn (som gjenopprettet menstruasjon, normalisert testosteron, bedret hematologisk profil), samt psykologisk funksjon, matinntak og treningsrespons. Risikoen for tilbakefall ved for tidlig retur er høy, og kan forverre både fysiske og psykiske symptomer. Retningslinjer fra IOC og Australian Institute of Sport anbefaler bruk av RED-S Clinical Assessment Tool (CAT) for å gjøre en strukturert og helhetlig vurdering. Dette inkluderer både helsemarkører og prestasjonsrelaterte parametere, og skal bidra til trygg retur og varig bedring.     Varig endring krever ny tankegang Varig endring krever ny tankegang For å sikre langsiktig bedring og redusere risiko for tilbakefall, må utøveren tilegne seg en ny forståelse av kroppens behov. Det handler ikke bare om å «spise mer», men om å etablere et prestasjonsmiljø hvor energi, næring, søvn og restitusjon ses som nødvendige forutsetninger for utvikling. Å ha et sunt og uanstrengt forhold til mat er sentralt. Mange utøvere trenger hjelp til å gi slipp på rigid matinntak, detaljstyring og overopptatthet av kroppssammensetning. Det er først når mat blir en ressurs – ikke et stressmoment – at prestasjonen virkelig kan blomstre. En velfungerende kropp har bedre hormonbalanse, bedre muskelreparasjon og lavere risiko for skade og sykdom. Våre kliniske ernæringsfysiologer og idrettsleger har lang erfaring med å støtte utøvere i denne prosessen. Enten det er snakk om rehabilitering etter REDs, eller målrettet veiledning for å styrke kroppens kapasitet, gir vi helhetlig og forskningsbasert oppfølging. Ved å gjenopprette energibalansen og normalisere kroppens signaler, legger vi grunnlaget for trygg retur til idrett – og vedvarende utvikling over tid.     Psykologiske og sosiale faktorer ved REDs Psykologiske og sosiale faktorer ved REDs Psykiske belastninger og kroppsbildeproblematikk er både en årsak til og konsekvens av REDs. Mange utøvere med lav energitilgjengelighet har et forstyrret forhold til kropp, mat og prestasjon – uten nødvendigvis å ha en spiseforstyrrelse. I idrettskulturer hvor kontroll, selvdisiplin og «mental styrke» blir idealisert, kan symptomene på REDs bli oversett eller normalisert. Dette gjelder særlig for unge utøvere som ønsker å imponere trenere og tilpasse seg miljøets normer. Forskning (Wells et al., 2020) understreker at mange utvikler problematiske spisevaner gradvis, uten klare intensjoner om å sulte seg. Sosial påvirkning fra lagkamerater, kroppsidealer i media og måling av kroppssammensetning kan skape press, selv hos normalt fungerende utøvere. REDs utvikles derfor ikke bare av fysiske årsaker, men også som resultat av psykologisk stress og ytre forventninger. En helhetlig tilnærming til behandling av REDs inkluderer alltid psykologisk støtte. Det kan være i form av psykoedukasjon, samtaler rundt selvbilde og prestasjon, og tiltak for å redusere rigiditet i matvalg. Målet er å bygge opp igjen tilliten til kroppen, og å endre oppfatningen av hva som faktisk skaper prestasjon.     REDs og prestasjon – det usynlige fallet REDs og prestasjon – det usynlige fallet Mens lav kroppsvekt og høy treningsmengde ofte forbindes med prestasjon, viser forskningen det motsatte over tid. REDs reduserer utholdenhet, styrke, eksplosivitet og restitusjonsevne. Utøvere rapporterer ofte at de «mister trøkket», får dårligere konsentrasjon og blir mer irritable – uten å forstå hvorfor. Mange opplever at de trener mer, men får stadig dårligere resultater. Studier publisert i IOC-rapportene (2018, 2023) viser at lav energitilgjengelighet gir negativ effekt på flere prestasjonsmarkører: Økt trettbarhet og redusert maksimal oksygenopptak Lenger restitusjonstid etter økter Redusert treningsrespons (mindre fremgang til tross for samme innsats) Økt risiko for overtrening og skader Et viktig funn er at prestasjonstapet ofte skjer gradvis. Utøveren kan oppleve at kroppen «ikke fungerer som før», men skylder på motivasjon eller trenger enda hardere trening. Dette skaper en negativ sirkel, der det egentlige problemet – for lite energi – ikke oppdages før konsekvensene er alvorlige. Ved å gjenopprette energibalansen og sikre tilstrekkelig næring, rapporterer utøvere betydelig forbedring i treningsglede, kapasitet og fremgang. Dette understreker hvor avgjørende kostholdet er som del av prestasjonsutvikling, og hvorfor REDs må tas på alvor – også i idretter hvor vekt og utseende har blitt et konkurranseelement.     Implementering i praksis – hvordan jobber vi med REDs? Implementering i praksis – hvordan jobber vi med REDs? Hos oss møter du et fagmiljø som kombinerer medisinsk kompetanse og idrettsernæring på høyt nivå. Vår tilnærming til REDs er tverrfaglig, individuell og basert på oppdatert konsensus fra IOC og andre internasjonale fagmiljøer. Hver utøver får en helhetlig vurdering hvor vi kartlegger energitilgjengelighet, treningsmengde, hormonstatus og kostholdsmønstre. Vi bruker validerte verktøy som RED-S CAT og ernæringsscreening for å gi en grundig status. Ved behov utføres medisinske tester som blodprøver og DXA-skanning, og vi samarbeider tett med fastlege eller idrettslege. Vår kliniske ernæringsfysiolog lager en realistisk plan for hvordan energiinntaket kan økes på en bærekraftig måte, og følger opp fremgangen systematisk. Vi legger stor vekt på at utøveren selv forstår mekanismene bak REDs. Gjennom samtale og rådgivning lærer man hvordan mat, hvile og treningsbalanse henger sammen med prestasjon og helse. Vårt mål er ikke bare å behandle – men å gi varig kompetanse slik at man unngår tilbakefall og bygger et sterkere grunnlag for videre utvikling.     Hvilestoffskifte og energistyring hos utøvere Hvilestoffskifte og energistyring hos utøvere Hvilestoffskiftet – også kalt hvilemetabolismen – utgjør den største andelen av kroppens totale energiforbruk. Det dekker alle de ubevisste prosessene kroppen gjennomfører for å opprettholde liv og restitusjon: immunforsvar, muskelreparasjon, hormonproduksjon og organfunksjon. Ved lav energitilgjengelighet blir hvilestoffskiftet undertrykt. Kroppen «sparebrenner» og reduserer energibruken til livsviktige funksjoner, en overlevelsesmekanisme som kan gi alvorlige konsekvenser for både helse og prestasjon. Forskningen (Heikura et al., 2021; IOC 2023) viser at redusert hvilestoffskifte er et tidlig og sentralt tegn på at kroppen ikke får nok næring i forhold til aktivitetsnivå. Mange utøvere med REDs opplever at de «fryser lett», får treg mage, mister seksuell lyst, får søvnvansker og føler seg utmattet – selv uten synlig vekttap. Dette er tydelige kroppslige varselsignaler på at energistyringen er ubalansert. En nøkkel til reversering av REDs er å gjenopprette hvilestoffskiftet gjennom økt energitilførsel. Dette gjøres ofte i små og trygge steg, med målrettet økning i matinntak, justert treningsmengde og fokus på jevn tilførsel av energi gjennom dagen. Ved å støtte kroppens basale behov først, kan man igjen legge til rette for at trening gir ønsket respons – både fysisk og mentalt.     REDs hos unge utøvere og utviklingsidrett REDs hos unge utøvere og utviklingsidrett Unge utøvere er spesielt sårbare for utvikling av REDs. I vekstfasen har kroppen økt behov for energi til både utvikling av muskler, skjelett og hormonell modning. Samtidig er unge utøvere ofte i miljøer med høye prestasjonskrav, lite kunnskap om ernæring og sterke normer rundt kropp og disiplin. Dette gjør at mange utvikler lav energitilgjengelighet uten at det oppdages, og uten at det nødvendigvis er koblet til en spiseforstyrrelse. Hos jenter kan menstruasjonen utebli som følge av energimangel, noe som ofte feilaktig anses som «normalt» blant unge idrettsutøvere. Hos gutter er reduksjon i testosteronproduksjon et tydelig signal på at kroppen prioriterer overlevelse fremfor vekst og utvikling. Dette kan føre til redusert muskelvekst, lav bentetthet, manglende pubertetsutvikling og tap av treningsfremgang. Foreldre, trenere og støtteapparat spiller en avgjørende rolle. Økt bevissthet, aldersjustert undervisning og tidlig intervensjon er sentralt for å forebygge alvorlige konsekvenser og legge grunnlaget for en sunn og bærekraftig idrettskarriere. Vi anbefaler regelmessig energiberegning, kostholdsoppfølging og dialog med fagpersoner med kompetanse på idrettsernæring.     Kjønnsspesifikke aspekter – menstruasjon og testosteron Kjønnsspesifikke aspekter – menstruasjon og testosteron REDs rammer både kvinner og menn, men uttrykker seg ulikt. Hos kvinner er menstruasjonsforstyrrelser et viktig og synlig symptom. Uteblitt menstruasjon (amenoré) er ikke en ønsket tilpasning til trening, men et faresignal om at kroppen ikke har nok energi til å opprettholde reproduktiv funksjon. Dette øker risikoen for bentap, hormonelle ubalanser og fremtidig fertilitetsproblematikk. Hos menn gir REDs ofte en «usynlig» hormonell nedregulering. Testosteronproduksjonen reduseres, som igjen påvirker muskelvekst, styrke, libido, restitusjonsevne og humør. Unge gutter i utvikling er særlig utsatt. Mange opplever svekket fremgang i styrketrening, redusert selvtillit og hyppigere sykdom eller småskader. Klinisk ernæringsveiledning med mål om å gjenopprette hormonbalanse er en viktig del av behandlingen. Riktig energiinntak over tid fører ofte til at menstruasjon gjenopptas hos kvinner, og testosteronnivået bedres hos menn. Dette skjer ikke over natten, men krever vedvarende tilpasning av kosthold og treningsbalanse – og en trygg samtale om kroppens signaler.     REDs uten spiseforstyrrelse – den usynlige gruppen REDs uten spiseforstyrrelse – den usynlige gruppen Mange utøvere med REDs har ikke en spiseforstyrrelse i tradisjonell forstand. De spiser ofte regelmessig og variert, men rett og slett ikke nok. Dette er den usynlige gruppen som trener mye, har høy forbrenning, men undervurderer energibehovet sitt. Symptomene på REDs tilskrives ofte ytre faktorer – som skolepress, tøffe treningsuker eller søvnproblemer – og ikke kostholdet. Dette fører til at REDs blir oversett. I fravær av vektendring, eller med et «normalt» kosthold, mistenker verken utøver eller trener at det er et ernæringsproblem. Mange får høre at de må «ta seg sammen» eller «trene smartere», når løsningen i realiteten ligger i bedre energitilførsel. Resultatet er ofte langvarige plager, stagnasjon og frustrasjon over manglende fremgang. Ved å bruke kartleggingsverktøy og energiberegning kan man identifisere dette «skjulte energiunderskuddet». Målet er å hjelpe utøveren til å forstå sammenhengen mellom prestasjon, kroppens signaler og energitilførsel – og tilpasse matmengde uten å gå inn i diettregimer eller vektfokus. Dette kan være avgjørende for å gjenopprette kroppens balanse og gleden ved trening.     Veien tilbake – restitusjon, matglede og trygg fremgang Veien tilbake – restitusjon, matglede og trygg fremgang Å komme seg ut av REDs handler ikke bare om å spise mer, men om å bygge et tryggere forhold til egen kropp, mat og prestasjon. Mange utøvere opplever skyldfølelse knyttet til hvile, frykt for vektoppgang eller usikkerhet rundt matinntak. Derfor må rehabilitering være både ernæringsfaglig og pedagogisk – og alltid individuelt tilpasset. Rehabilitering fra REDs krever tålmodighet og oppfølging. Første steg er å gjenopprette energibalansen – deretter vil søvn, overskudd, hormonfunksjon og treningsglede gradvis bedres. Vi legger vekt på å normalisere matinntak, redusere angst rundt mat, øke matmotivasjon og skape struktur for hverdagen. Treningen tilpasses underveis slik at kroppen får bygge seg opp igjen uten stress. Utøvere som har vært gjennom denne prosessen rapporterer ofte større matglede, bedre prestasjon og en mer robust psykisk helse. Ved å forstå og respektere kroppens signaler, og ved hjelp av trygge fagpersoner, kan man oppnå fremgang på en måte som varer – og som styrker både kroppen og idrettsgleden.     Differensiering mellom REDs og spiseforstyrrelser Differensiering mellom REDs og spiseforstyrrelser Selv om REDs og spiseforstyrrelser ofte omtales i samme sammenheng, er det viktig å forstå forskjellen. REDs – relativ energimangel i idrett – oppstår når kroppen over tid får for lite energi i forhold til behovet, enten det skyldes manglende matinntak, dårlig planlagt kosthold eller økt treningsbelastning. Dette kan være ubevisst og ikke nødvendigvis forbundet med kroppsbilde eller vektfokus. Spiseforstyrrelser, som anoreksi, bulimi eller overspisingslidelse, er derimot psykiatriske diagnoser med dypere forankring i tanker, følelser og atferd. Mange med REDs har aldri hatt et forstyrret forhold til mat eller kropp, men har utviklet tilstanden som følge av feilinformasjon, prestasjonspress eller ubevisst energiunderskudd. Det er derfor avgjørende å møte utøvere med nyanser og forståelse, og unngå å trekke raske konklusjoner som kan virke stigmatiserende eller avvisende. En god vurdering forutsetter samarbeid mellom ernæringsfysiolog og eventuelt psykolog ved behov.     REDs hos barn og unge utøvere – spesielle hensyn REDs hos barn og unge utøvere – spesielle hensyn Barn og unge er i en livsfase med naturlig høyere energibehov. Kroppen vokser, utvikler seg hormonelt og bygger grunnlaget for fysisk og psykisk helse. Når matinntaket ikke står i forhold til aktivitetsnivå og utvikling, vil kroppen måtte prioritere. Det første som ofte påvirkes er vekst, pubertetsutvikling og menstruasjon hos jenter. Gutters modning og testosteronproduksjon kan også forsinkes. Symptomer kan inkludere forsinket høydevekst, tap av muskelmasse, tretthet og lav treningsfremgang. I tillegg har unge oftere mangelfull kunnskap om ernæring, og er mer sårbare for påvirkning fra sosiale medier, trenere og gruppepress. Forebygging må starte tidlig, med god opplæring i kroppens behov, aksept for ulike kroppsformer og struktur i hverdagen. Vi anbefaler tett samarbeid med foresatte og trenere – og at unge følges opp jevnlig av klinisk ernæringsfysiolog.     REDs i overgangsfaser – opphold, sesongslutt og skader REDs i overgangsfaser – opphold, sesongslutt og skader Overgangsperioder – som oppkjøringsfaser, konkurransesesongens slutt eller skadeavbrekk – er kritiske tidspunkter for REDs. I oppkjøringen øker ofte treningsbelastningen raskt, uten at energiinntaket justeres tilsvarende. I skadeperioder oppstår ofte misforståelsen om at man skal spise mindre fordi man er mindre aktiv, til tross for at kroppen trenger ekstra energi til reparasjon og restitusjon. Etter sesongslutt forsvinner mange rutiner, og måltidsstruktur kan bli tilfeldig. Disse fasene stiller krav til fleksibel og faglig forankret ernæringsplanlegging. Det er viktig å forstå at energibehovet endres, og at kroppen i perioder med redusert trening kan bruke mer energi på heling og gjenoppbygging enn i treningsfasen. Riktig ernæring i overgangsfasene er med på å redusere risiko for tilbakefall, overtrening og demotivasjon.     Måleverktøy og vurderingsskjema for REDs Måleverktøy og vurderingsskjema for REDs For å vurdere risiko og identifisere utøvere med lav energitilgjengelighet brukes ulike kartleggingsverktøy. LEAF-Q (Low Energy Availability in Females Questionnaire) er validert for kvinnelige utøvere, mens RED-S Clinical Assessment Tool (RED-S CAT) benyttes i medisinske vurderinger. Disse kan suppleres med blodprøver (for hormonstatus, vitamin D, jern, thyroideafunksjon), DXA-målinger (for bentetthet og kroppssammensetning), og kartlegging av menstruasjon, søvn, prestasjon og humør. Vårt fagteam benytter helhetlige vurderingsrutiner som inkluderer klinisk intervju, måltidskartlegging og skjema spesielt utviklet for prestasjonsmiljøer. Årlig helsevurdering med ernæringsscreening anbefales for utøvere på alle nivåer – både for å fange opp endringer og gi individuell veiledning tilpasset treningsbelastning og livsfase.     Les mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Er BMI (kroppsmasseindeks) et godt mål på overvekt?Er fasting sunt? 6 Grunner til å velge flere måltider per dagIrritabel tarm syndrom (IBS), symptomer, årsaker og tiltak #### Revmatisme og revmatisk sykdom – kostholdshjelp fra klinisk ernæringsfysiolog Revmatisme & revmatisk sykdom – kostveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning for revmatisk sykdom og lavgradig betennelse fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet uten umulige dietter og krevende matlister. Strategi og kostplan utvikles basert på dine nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljene – slik at du slipper kostregistrering, apper og unødig «nei-mat». Kom i gang med målrettet hjelp for mindre betennelse og en lettere hverdag. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på revmatiske lidelser Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenSe alle medarbeidere Kosthold for revmatisme - vi hjelper deg Kosthold for revmatisme - vi hjelper deg Våre kliniske ernæringsfysiologer har femårig profesjonsutdanning i ernæring inkludert mastergrad fra universitet, og solid erfaring med kosthold ved revmatiske lidelser og systemiske betennelsestilstander.  Mindre betennelse med målrettede kostholdsgrep: Mindre betennelse med mat: Vi hjelper deg å redusere betennelsesaktiviteten i kroppen og dempe smerter gjennom målrettede kostholdsendringer du kan leve med – uten dyre tilskudd, nei-matlister eller umulige dietter. Vi fokuserer på grepene som gir størst effekt på lavgradig systemisk betennelse, og hjelper deg å finne tiltak som fungerer i hverdagen.Våre ernæringsfysiologer har kompetansen som trengs for å skille mellom effektive strategier og unødvendige restriksjoner. For mange er en forbedret tarmhelse og redusert fettmasse avgjørende for mindre smerte, bedre energi og mer overskudd. Menneskelig og vitenskapelig veiledning: Kunnskapsbasert veiledning: Vi hjelper deg å navigere trygt i jungelen av kostholdsråd og myter. Hos oss får du kunnskapsbasert veiledning for mindre betennelse – uten dyre kosttilskudd, ekstreme dietter eller urealistiske krav. Vi kombinerer vitenskapelig presisjon med menneskelig forståelse, og sørger for at du får løsninger du faktisk klarer å gjennomføre i hverdagen. Vi ser helheten – og finner ut hvor skoen trykker: Tiltak – der skoen trykker: Revmatiske plager skyldes ofte mer enn kosthold alene. Lavgradig betennelse påvirkes også av søvn, vekt, aktivitet, stress, røyking og livsstil for øvrig. For best mulig effekt hjelper vi deg å finne ut hvor «skoen trykker mest» – og prioriterer sammen de grepene som gir mest verdi for deg. Vi adresserer de store «betennelsesmotorene»: Store «betennelsesmotorer»: Overvekt, dårlig tarmhelse (og røyking) er de sterkeste driverne for betennelse i kroppen. Sammen med deg vurderer vi «hvor skoen trykker» og hjelper deg mestre målrettede kostholdsgrep for bedring. Om vekten er en utfordring veileder vi deg med en trygg og bærekraftig vektstrategi som ikke går på bekostning av betennelsesdempende næringsstoffer.For deg som ikke har utfordringer med vekt, fokuserer vi på hvordan styrke tarmhelsen, og kroppen for øvrig, slik at du står godt rustet og beskyttet mot betennelser og sykdom. Kosthold og medisinsk behandling – hånd i hånd: Medisinsk behandling: Mange med revmatiske sykdommer står på medisiner som påvirker appetitt, fordøyelse eller næringsopptak. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet slik at det støtter effekten av behandlingen og reduserer bivirkninger. Sammen sørger vi for at maten og medisinene trekker i samme retning – mot mindre smerte og bedre livskvalitet. Medlem av Norsk Revmatikerforbund? Vi samarbeider med forbundet for å øke kunnskap om kosthold ved revmatiske lidelser og for å gjøre tilgjengelig god kostholdsveiledning målrettet for mindre betennelse og smerter.Som medlem får du 20% prisavslag på førstekonsultasjon hos oss. Lavgradig systemisk betennelse - hvorfor er det viktig ved revmatisme? Lavgradig systemisk betennelse er en langvarig tilstand der kroppen har et vedvarende, men lavt forhøyet nivå av betennelsesmarkører. I motsetning til akutte betennelser, som oppstår som en naturlig respons på skade eller infeksjon, er denne formen for betennelse ofte vanskelig å oppdage da den sjelden gir tydelige symptomer. Likevel kan den spille en rolle i utviklingen og forverringen av ulike kroniske sykdommer, blant annet revmatiske lidelser som artrose og leddgikt. Tilstanden skyldes ofte en forstyrrelse i immunsystemet, som fører til en økt produksjon av betennelsesfremmende signalstoffer som cytokiner og akuttfaseproteiner. De viktigste kildene til disse stoffene i kroppen er lungene, fettvevet og fordøyelsessystemet. Hva kan forverre lavgradig systemisk betennelse? Flere faktorer kan bidra til økt systemisk betennelse over tid. Røyking er en av de største årsakene, da det påvirker lungene og stimulerer frigjøring av betennelsesstoffer, noe som kan forverre revmatiske sykdommer. Overvekt, spesielt når det samler seg visceralt fett rundt magen, er en annen vesentlig risikofaktor. Dette fettvevet fungerer aktivt ved å produsere betennelsesfremmende stoffer som TNF-α og IL-6, som kan ha en negativ effekt på ledd og bindevev. I tillegg kan kosthold spille en avgjørende rolle. Et lavt fiberinntak, kombinert med mye mettet fett og raffinerte karbohydrater, kan svekke tarmbarrieren og føre til økt betennelsesnivå. Dette kan igjen bidra til forverrede revmatiske symptomer. Revmatisk sykdom og ønske vektnedgang? - bli kjent med oss Vennligst godta marketing, statistics-informasjonskapsler for å se denne videoen. Daglig Leder og klinisk ernæringsfysiolog i Kostholdsendring Helge Andreas Felberg på NRK for å veilede Ronny Brede Aase i «Eit Feit Liv» (jobbet da på Nimi). Vennligst godta marketing, statistics-informasjonskapsler for å se denne videoen. Studio Vektnedgang hvor vi prater om vektnedgang ved overvekt og fedme. Til stede i panelet er fra v. Christian Lyckander, Katrine Pettersen, Helge Andreas Felberg (daglig leder). Våre 11 kostholds-prioriteringer for revmatisme Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt, uten at endringene blir unødvendig belastende. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Under finner du våre prioriterte fokusområder for revmatiske lidelser. Sammen med deg vurderer vi hvilke og hvor mange tiltak som bør velges for god effekt og realistisk gjennomføring. Vi målretter kostholdstiltak for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt uten unødvendig belastning. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, mens vi sammen vurderer hvilke og hvor mange tiltak som skal prioriteres for realistisk gjennomføring. Under ser du våre prioriterte fokusområder for revmatiske lidelser. Individuell kartlegging og vurdering av hvilke systemer i kroppen som har størst risiko for høy utskillelse av betennelsesstoffer. Viktigste og vanligste problemområder:Fettmasse: Høy andel fettmasse ved overvekt gir sterk økning av betennelsesstoffer. Vurdering via BMI og/eller midjemål. Vektnedgang anbefalt primærstrategi.Mage-tarm: Forstyrrelser i tarmflora og svak tarmslimhinne øker betennelesesstoffer. Vurdering av fiberinntak og fettkvalitet i kostholdet (viktig for sunn tarm), og mulighet for Dysbiosetest.Lunger: Ved røyking er lungene betente og fører til høy andel betennelsesstoffer. Helt avgjørende med røykestopp.Ved sterk overvekt/fedme bør vektnedgang prioriteres for god effekt parallellt med tarmstyrkende mat.Ved normalvekt sikre anbefalt totalt fiberinntak fra et variert utvalg av matvarer målrettet for en sterkere/tykkere tarmslimhinne. Avgjørende med et godt måltidsmønster for tilfredsstillende totalt inntak.God fettkvalitet i kosten hvor forholdet mellom mat med umettet fett (sunt fett) og mettet fett er riktig balansert for mindre betennelse og styrket hjertehelse.Optimalt inntak av Omega3 og Dvitamin for mindre betennelse, hjertehelse og skjeletthelse.Regelmessig aktivitet/trening (hyppighet og intensitet).Nok proteinmat som tilfører byggesteiner til støttevev og muskler som skal bære kroppen og styrke strukturer i og rundt problemområder.Vurdering av alkoholinntak og veiledning ved for høyt konsum.Ivaretakelse av mestring av kostholdsendringer inkl fravær av skrubbsult med persontilpasset måltidsrytme, praktisk fremstilte porsjonsstørrelser med flere alternativer, avslappet forhold til mat uten detaljfokus (ingen kostregistrering, ingen kaloritelling etc.)Parallelle strategier for eventuelle tilleggsutfordringer som f eks høyt kolesterol, mageplager, diabetes.Vurdering av behov for tverrfaglige tiltak (medisinsk, psykologi/stress, søvn/stress etc.) Persontilpasset kosthold for revmatiske lidesler Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med god og trygg erfaring innen alle vanligste revmatiske sykdommer. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time for hjelp med kosthold for revmatisk sykdom Få kostveiledning for revmatiske lidelser og revmatisme med målrettet veiledning – ingen skjulte kostnader eller helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for revmtiske lidelser Hvordan kan kostholdsveiledning hjelpe ved revmatisme? Kostholdsveiledning kan bidra til å redusere betennelsesaktivitet og støtte kroppens funksjon. Du får hjelp til å prioritere tiltak som påvirker symptomer som smerter og stivhet. Veiledningen tilpasses din situasjon og diagnose. Målet er bedre funksjon og mindre plager i hverdagen. Hva bør jeg spise ved revmatiske plager? Hva du bør spise ved revmatisme avhenger av dine symptomer, livsstil og eventuelle tilleggstilstander. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet for å påvirke betennelse og energinivå. Fokus er på tiltak som gir effekt uten unødvendige restriksjoner. Dette gir en mer presis tilnærming enn generelle råd. Hva er et betennelsesdempende kosthold? Et betennelsesdempende kosthold innebærer matvalg og måltidsvaner som kan bidra til å redusere lavgradig betennelse i kroppen. Hvordan dette settes opp varierer fra person til person. Vi tilpasser dette basert på dine behov og symptomer. Målet er best mulig effekt i din situasjon. Hvordan jobber dere med kosthold ved revmatisme i praksis? Vi kartlegger symptomer, kosthold og faktorer som påvirker betennelse og funksjon. Deretter identifiserer vi tiltak som er relevante for deg. Du tester dette i praksis, og vi justerer underveis. Dette gir en strukturert og målrettet oppfølging. Kan kosthold redusere smerter og stivhet? Kosthold kan påvirke faktorer som bidrar til smerter og stivhet, særlig gjennom påvirkning av betennelse og vekt. Effekten varierer fra person til person. Vi hjelper deg å finne tiltak som gir best mulig effekt for deg. Målet er bedre funksjon i hverdagen. Hvordan påvirker vekt revmatiske plager? Vekt kan påvirke både belastning på ledd og betennelsesnivå i kroppen. Ved behov jobber vi med tiltak som støtter en realistisk og gjennomførbar vektreduksjon. Dette tilpasses individuelt. Målet er å redusere belastning og lavgradig systemisk betennelse. Kan kosthold påvirke medisinsk behandling? Kosthold kan støtte effekten av medisinsk behandling og bidra til bedre total helse. Det erstatter ikke medisinsk behandling, men kan være et viktig supplement. Vi tilpasser kostholdet til din situasjon og behandling. Dette gir en mer helhetlig oppfølging. Må jeg følge en streng diett ved revmatisme? Nei, vi jobber ikke med rigide dietter eller unødvendige restriksjoner. Målet er å finne løsninger som fungerer i din hverdag. Tiltakene skal være realistiske å gjennomføre over tid. Dette gir bedre etterlevelse og effekt. Er det klinisk ernæringsfysiolog som gir oppfølgingen? Ja, du får oppfølging fra autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med spesialisert kompetanse på ernæring og sykdom. Veiledningen er faglig forankret og individuelt tilpasset. Dette gir trygg og kvalitetssikret oppfølging. Hvordan kan jeg få hjelp ved revmatisk sykdom? Du kan bestille time hos Klinikk Kostholdsendring og få hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog. Vi tilbyr videotimer i hele Norge og fysisk oppmøte på klinikk i Oslo. Du får oppfølging tilpasset din situasjon fra første time. Målet er å redusere plager og bedre funksjon. Mer om kosthold for revmatisme og lavgradig betennelse DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseKronisk Lavgradig systemisk betennelseFedme - betennelseDiabetes - betennelseKolesterol og hjertesykdom - betennelseReumatoid artritt (RA) - betennelseArtrose - betennelseKosthold og mat som øker betennelseKosthold og mat som demper betennelseHva er revmatisk lidelse?Les mye mer i vårt artikkelbibliotekKronisk Lavgradig systemisk betennelse Det er stor interesse for betennelsesdempende mat. Dette skrivet har til hensikt å avklare og strukturere kunnskap på tema og hjelpe med å identifisere prioriterte kosthold- og livsstilstrategier med best effekt. Kronisk inflammasjon: Det er viktig å skille mellom akutt- og lavgradig kronisk inflammasjon. Akutt inflammasjon er kroppens naturlige iboende funksjon for blant annet reparasjon av vevsskade, og bekjempelse av fremmedlegemer i kroppen. Lav-gradig kronisk betennelse kan kalles «kald betennelse» på grunn av at klassiske symptomer som varme, rødhet og hevelse ikke er til stede. Mengde betennelsesmarkører i blod er da mye lavere enn ved en akutt betennelse, men høyere enn hva som forventes å være gunstig for helsen. Denne lavgradige betennelsen er ikke nødvendigvis knyttet til spesifikk vevsskade. Betennelsesstoffer i blod Betennelsesstoffer i blod kan være både konsekvens og årsak til skade på blodkar og annet type vev, og kan med dette skape og/eller forverre vevsskade. Redusert lavgradig betennelse i fravær av akutt skade reduserer dermed risiko for sykdomsprosesser i kroppen (Cowan et al, 2019 m.fl). Det finnes mange forskjellige signalproteiner som betegnes som inflammasjonsmarkører inkl akuttfase-proteiner (f eks CRP), cytokiner ( f eks TNF-a, interferon-y, IL-1b, IL-6, IL-8), cellulære adhesjons molekyler (f eks V-CAM1, I-CAM1), adipoktiner, m.fl. Per dags dato finnes det ingen gode markører for vurdering av lav-gradig betennelse i sin helhet (Calder et al, 2013). Kosthold og livsstil Fokus i dette skrivet er effekt av kosthold- og livsstilstiltak som kan eller er påstått å kunne redusere lavgradig kronisk inflammasjon. Denne type betennelse har negative effekter på kroppslige systemer og øker risiko for utvikling, opprettholdelse og/eller forverring av kroniske metabolske tilstander og inflammasjonssykdommer som f eks diabetes, pankreatitt, fedme, artritt, nevrodegenerativ sykdom, noen typer kreft etc. Livsstilstiltak kan påvirke denne type betennelse, men det er viktig å vite hvilke tiltak som mest sannsynlig gir best effekt, og hvilke tiltak som mest sannsynlig gir liten til ingen effekt. Kroppen har ansvaret for å balansere signaler og nivåer av pro- og antiinflammatoriske stoffer. Dette er en kontinuerlig dynamisk prosess hvor kroppen skrur opp betennelsesstoffer ved vevsskade, infeksjon og tilstedeværelse av fremmedlegemer, og nedjusterer når problemet er løst. Noen tilstander og livsstilvalg kan føre til forstyrret kontroll av denne balansen. Betennelsesdempende mat Betennelsesdempende mat har de siste årene fått større fokus, og informasjon fra diverse kilder på internett er desverre i mange tilfeller lite nyansert og kan ha et overdrevent fokus på hva som betegnes som «supermat» eller «betennelsesdempende mat». Utvikling og opprettholdelse av lavgradig betennelse i kroppen er komplisert og involverer kommunikasjon mellom flere vevsprosesser og metabolske systemer. I tillegg til kosthold og livsstil er det mange faktorer som påvirker betennelsesstatus: Risikofaktorer for lavgradig betennelse Fysisk aktivitet: Inaktivitet øker risiko for lavgradig betennelse, og regelmessig trening reduserer lavgradig systemisk betennelse (Kruger et al, 2016) Psykisk helse og søvn: Sammenheng mellom psykisk helse, søvn og betennelsesmarkører i blod (Lasselin et al, 2016; Wium-Andersen et al, 2013) Røyking: Øker betennelsesmarkører (Goncalves et al, 2011; Costenbader et al, 2006) Alder: Aldringsprosesser knyttet til svak økning i systemisk betennelse (Zhang et al, 2016) Tarmbakterier: Påvirker lokal og systemisk betennelsesstatus (Furusawa et al, 2015; Shen et al, 2016; Alison et al, 2014) Genetikk: (Nasef et al, 2017 m.fl) Følelsesmessig stress: øker betennelsesmarkører via blant annet sympatiske nervesystem (Nasef et al, 2017) Enkelte matvarer og næringsstoffer: (Richards et al, 2016; Mani et al, 2013; Fritsche et al, 2015) m. (Calder et al, 2013) Total risiko Jo flere risikofaktorer som bidrar med økte nivåer av betennelsesmediatorer, jo høyere risiko for kronisk lavgradig betennelse, og videre økt risiko for utvikling av sykdom. Tatt i betraktning at det er en rekke faktorer som kan føre til lavgradig betennelse, er det viktig å ha kunnskap om hvilke kosthold- og livsstilstiltak som gir god betennelsesdempende effekt.   Overvekt og fedme Vektøkning forekommer når vi spiser og drikker mer kalorier enn hva kroppen bruker til hvilestoffskiftet og til aktivitet. Kalorier finnes i nesten all type mat. I denne sammenheng er det uinteressant hvilke matvarer eller næringsstoffer som tilfører kaloriene. Mer kalorier fra mat enn hva kroppen forbrenner gir vektøkning.  Mesteparten av vektøkningen er vanligvis som følge av økt lagring av fett i fettceller.  Økt fettlagring gir «økt trykk» i disse cellene og vil etterhvert gi lokal betennelse i fettvevet på grunn av «sprengte lagre og småskader». Dette kan videre forstyrre fettvevets funksjon og gi endret metabolsk aktivitet gjennom økt utskillelse av pro-inflammatoriske stoffer. Lokal lavgradig betennelse i fettvev, og hypoksi (pga «døde fettceller») fører i tillegg til at immunceller tiltrekkes for å «rydde opp». Disse immuncellene påvirker til ytterligere økt utskillelse av betennelsesstoffer i tillegg til hva som produseres av fettvevet i utgangspunktet. Vektøkning og fedme gir dermed lokal betennelse som videre påvirker til systemisk lav-gradig betennelse. Inflammasjon og insulin resistens Vedvarende vektøkning og fedme øker risikoen sterkt for insulin resistens og metabolsk syndrom. Betent fettvev og betennelsesmarkører er en del av årsaken til utviklingen av insulinresistent fettvev. Et resultat av insulinresistens er at insulinet ikke virker som det skal i å unngå utskillelse av fettstoffer fra fettvev til blodbanen i en fase med kalorioverskudd. Dette resulterer i «fri flyt» av fettsyrer fra fettvev til blodbanen som etterhvert øker avleiring av fett i vev som vanligvis ikke lagrer fett (f eks hjerte, bukspyttkjertel, lever og skjelettmuskulatur), samt rundt indre organer (visceralt fett). Visceralt fettvev og fedme Utskillelse av betennelsesøkende stoffer fra visceralt fettvev er sterkere enn fra fettlagre andre steder i kroppen og utgjør en sterk påvirkning på lavgradig systemisk betennelsestilstand. Dette er i tråd med hva vi vet om økt risiko for livsstilssykdom knyttet til økt mengde visceralt fettvev. Fedme er en av de største risikofaktorene for utvikling av metabolsk syndrom og livsstilssykdom. Kronisk lav-gradig betennelse som følge av fedme er avgjørende for årsakssammenhengen mellom vektøkning, fedme, aterosklerose, hjerte-/karsykdom og diverse andre betennelsessykdommer inkludert noen muskel-/skjelletilstander. Referanser: Wensveen et al, 2015 Boutens et al, 2016 Cowan et al, 2019 Van Gaal et al, 2006 Stelzer et al, 2012 Bourlier et al, 2009 Maury et al, 2010 Gnacinska et al, 2009 Fox et al, 2007 McLaughlin et al, 2011. Frisk med fedme? Ikke alle med fedme utvikler alvorlig sykdom. Som omtalt tidligere er det flere risikofaktorer som må tas i betraktning og i de fleste sammenhenger så er det summen av risikofaktorer som utgjør endelig risiko. Genetikk spiller en viktig rolle og en slik sårbar predisposisjon må tas i betraktning. Dette gjelder selvsagt også kronisk lavgradig betennelse. F eks ved fedme som er en sterk risikofaktor for diverse sykdom så er det antatt at ca 30% med fedme har en sunn metabolsk helse, og dermed fravær av kronisk lavgradig betennelse (Cowan et al, 2019). For denne andelen med fedme så er det naturlig å tro at disse ikke utsetter seg for andre sterke risikofaktorer som f eks røyking og stress, samt sover nok og godt, har en god psykisk helse, trener regelmessig, og har et fornuftig kosthold. For de resterende 70% med fedme og lav-gradig betennelse, så er det naturlig å tro at det er flere ugunstige risikofaktorer i spill. Av hva vi vet om fedme så er dette et resultat av en utfordrende livssituasjon og det er da ikke utenkelig at andre risikofaktorer er utfordrende og aktuelle for pasient og betennelsesstatus. Lav-gradig systemisk betennelse og sykdomsutvikling (knyttet til fedme) Fedme og utskillelse av betennelsesmarkører fra fettvev er en sterk bidragsyter til systemisk lavgradig betennelse. Over lengre tid vil en slik tilstand føre til degenerative prosesser i ulikt vev og dette er knyttet til ulike sykdommer og tilstander. Disse betennelsesrelaterte sykdommene kan deles i «kronisk ikke-smittsomme sykdommer» og «kroniske betennelsessykdommer». To kategorier Kronisk ikke-smittsom sykdom, hvor økt systemisk betennelse er årsaken til vevsskade. Typisk ateroskleroseutvikling ved hjerte-/karsykdom, insulin resistens og diabetes type 2, noen typer kreft, og noen nevrodegenerative sykdommer som f eks Alzheimer. Viktigste risikofaktorer er helseskadelig livsstil, fedme og økt alder (Nasef et al, 2017) Kroniske betennelsesykdommer, hvor det er sterk betennelse i gitt vev, samtidig med økte nivåer av systemisk betennelse i blodbanen. Typisk rhematoid artritt, Chrons sykdom, ulcerøs kolitt, asthma og psoriasis. Flere av disse har også en autoimmun patologi (Nasef et al, 2017) Insulinresistens og diabetes type 2 Kronisk lavgradig inflammasjon, uavhengig av årsak(er), øker risiko for utvikling av insulinresistens. Dette skjer ved at betennelsesmarkører inne i cellen bryter insulin/reseptor-signalet som under normale forhold resulterer til glukoseopptak. Ved insulinresistens klarer da ikke cellen å ta opp glukose og vil bidra til økt blodsukker. Insulin har også den effekt at det skal hindre nedbrytning og utskillelse av fettvev til blodbanen, samt signalisere til lever at den ikke skal skille ut blodglukose. Avbrutt signal fra insulin i disse vevene fører til økt glukose- og fettsyrekonsentrasjon i blod. Avleiring av fett i muskulatur fører til at muskelvev blir «dårligere» til å ta opp blodsukker utenom aktivitet. Da muskler vanligvis står for opp mot 80% av glukoseopptak så er det lett å forstå at insulinresistent muskelvev bidrar dramatisk til høyt blodsukker. Dette utvikler seg gradvis over tid, ettersom insulinresistensen rammer flere celler i kroppen. F eks medikamentet Metformin som skrives ut til pasienter med forhøyet blodsukker hindrer insulinresistent levervev i å skille ut ytterligere blodglukose i et miljø hvor blodsukkeret allerede er elevert. Viderekommen insulinresistens Resultatet av viderekommen insulinresistens er forhøyede verdier av blodglukose og fettsyrer i blodbanen. For de aller fleste er dette som et resultat av at fedme gir utvikling av lokal og systemisk betennelse. Om kaloriinntak og kalorioverskudd kommer fra karbohydrat eller fett er uvesentlig. Det er økt mengde fettvev som gir betent vev og videre forstyrret regulering av cellulære forhold og insulinresistens. Kronisk forhøyede blodnivåer av glukose og fettsyrer er resultatet av fedme, og ikke resultat av inntak av matvarer rike eller lave på hhv karbohydrat eller fett. Hyperglykemi og hyperlipidemi De høye nivåene av blodglukose (hyperglykemi) og fettsyrer (hyperlipidemi) kan videre trigge utvikling av inflammasjon andre steder i kroppen. For eksempel i bukspyttkjertelen, som har i oppgave å blant annet produsere insulin. Bukspyttkjertelen reagerer på de høye glukosenivåene i blod og forsøker å kompensere med ytterligere økt insulinutskillelse for å normalisere blodsukker. Dette vil etterhvert resultere i en stressrespons, lokal inflammasjon og celledød av cellene som har i oppgave å produsere insulin. Celledøden er initiert av betennelsesmarkøren IL-1b. Dette er diabetes type to utviklingen. Jo flere celler som dør i bukspyttkjertelen jo mindre insulin produseres og dette vil gi ytterligere blodsukkerøkning. Ettersom sykdommen øker i alvorlighetsgrad må mange pasienter starte med insulinsprøyter for å kompensere for redusert kroppslig produksjon. Referanser: Hotamisligil et al, 1996; Bourlier et al, 2009; Arner et al, 2002; Herder et al, 2016; Park et al, 2014; Dali-Youcef et al, 2013; Stuart et al, 2014. Ketose: Lav-karbo dietter og ketosedietter har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Dette blant annet som tiltak i å redusere blodsukker ved insulin resistens og ikke-insulin avhengig diabetes type 2. Tanken er å redusere inntak av karbohydrat til et nivå hvor kroppen tvinges til å benytte en høyere andel fett til energiutnyttelse. Reduserte insulinnivåer som følge av lavt KH inntak resulterer til mindre «hemming» av fettlagring og videre økt nedbrytning av fettvev til blodserum som kan tas opp av perifert vev for utnyttelse av energi. I tillegg har ulikt vev vanligvis lokale fettlagre som også kan brytes ned til energi. Da mange flere celler i kroppen ikke kan benytte fett som energisubstrat så lager lever ketonlegemer som alternativt energisubstrat som et resultat av tomme leverglykogenlagre i fravær av karboinntak. Ketoner Ketoner kan brukes til energi i alle celler med mitokondrie inkl muskler og hjerne. Nervesystem og RBC kan ikke bruke ketoner, så de er avhenig av glukoneogenese og produksjon av glukose fra hhv aminosyrer og glyserol. Ketonlegemer sparer nedbrytning av muskelprotein. Flere studier har sett på forskjellen i vekttap mellom lav-karbo og lav-fett dietter. Konklusjonen er det samme at det er svært små forskjeller når kontrollert for fettmasse tap og væsketap. Ingen magisk effekt i vekttap ved ketosediett, og med dette er det vekttap som er viktigst for redusert lavgradig betennelse og helseeffekter. Den sterke betennelsesdempende effekten av vekttap står fortsatt sterkt knyttet til kcal-underskudd. I denne sammenheng er ketosediett kun en vanskelig og restriktiv måte å komme i kcal-underskudd. Anti-inflammatoriske egenskaper Ketonlegemer er knyttet til noen anti-inflammatoriske effekter på lab og i dyreforsøk. Hos mennesker er det vanskelig å isolere effekt når kontrollert for vekttap. Ketose og ketonlegemer undersøkes videre basert på en mulig anti-innflammatorisk effekt på et biokjemisk nivå. Enn så lenge lite håndfast etter hva jeg kan se.. Ketosedietter har noen rapportert bivirkninger (og på bakgrunn av blant annet dette en høy høy drop out rate, i tillegg til det faktum at det er svært restriktivt og vanskelig i praksis) ifa dehydrering, hodepine, forstoppelse, hypoglykemi, hyperurecemi, og vitaminmangler (Adam-Perrot et al, 2006). Økte LDL-kolesterol-verdier er også vanlig. Hjerte-/karsykdom Systemisk betennelse er også en viktig bidragsyter i ateroskleroseprosessen og utvikling av hjerte-/karsykdom. Systemisk betennelse er en av årsakene til endotel dysfunksjon som blant annet innebærer at de blir «betente» og produserer betennelsestoffer som «øker opptak» og oksidering av LDL («uheldig kolesterol»). Denne lokale betennelsen tiltrekker seg immunceller for å «rydde opp», på samme måte som reaksjonen i betent fettvev. Dette er starten av hva som omtales som ateroskleroseutvikling. Økte nivåer av fettstoffer i blod som følge av insulinresistent fettvev, i kombinasjon med betente blodkar og «økt opptak» av LDL er en særdeles uheldig situasjon. Referanser: Gimbrone et al, 2016 Libby et al, 2009 Soeki et al, 2016 Reumatoid artritt (RA): Det er identifisert betennelsemarkører og autoantibodies i blod lenge før utvikling av symptomer fra ledd. En mulig trigger av autoimunitet og sykdomsutvikling kan komme som følge av metabolsk dysregulering i annet vev som f eks fettvev eller tarmvev. Redusert mengde betennelsesmarkører vil kunne redusere ytterligere sykdomsutvikling, men spesifikke markører er ikke godt nok kjent. Et godt eksempel på dette er at biologisk medisin som blokkerer TNF-a og IL-6 ikke fungerer like godt på alle pasienter. Det er klart at genetikk spiller en viktig rolle, men også livsstilsfaktorer tidligere omtalt som øker betennelse i kroppen er knyttet til å kunne «trigge» autoimmunitet. Fedme og proinflammatoriske stoffer Fedme er sett å øke risiko for utvikling av blant annet RA (også sett ved MS og psoriasis), og økt risiko for sterkere symptomer, samt dårligere effekt av behandling. Fedme er blant annet knyttet til økt nivåer av IL-17, Leptin, T-celler og Treg-celler som alle er assosiert med økt risiko for Reumatoid artritt. Personer med autoimmun sykdom har også økt risiko for utvikling av aterosklerose og hjerte-/karsykdom. Systemisk betennelse er antakeligvis den viktigste koblingen mellom disse sykdommene. Hypotesen er at blant annet vektnedgang ved fedme (og røykeslutt) kan for noen pasienter være viktig behandlingsstrategier for redusert risiko i utvikling av Reumatoid artritt og andre aktuelle revmatiske lidelser. Referanser: Demoruelle et al, 2014 Holmdahl et al, 2014 Ahearn et al, 2015 Holland et al, 2015 Costenbader et al, 2006 Versini etal, 2014 Artrose Utvikling av artrose i diverse ledd har flere årsakssammenhenger. Traume og overbelastning som følge av høy vekt øker risiko for artrose og reduserer behandlingseffekt i vektbærende ledd. Lav-gradig kronisk betennelse som følge av blant annet fedme spiller også en destruktiv rolle i utviklingen av artrose. Dette er også sett i ikke-vektbærende ledd som f eks håndledd. Økt aktivitetsnivå alene gir sjelden god effekt på varig vekttap og for de fleste pasienter er redusert kaloriinntak avgjørende for vekttap og effekt på redusert systemisk betennelse. Stephen og medarbeidere har sammenliknet effekter på kneartrose av vekttap vha kostholdsendringer, kun trening, og trening i kombinasjon med kostholdsendringer for vekttap. De fant blant annet at kun trening ikke ga vekttap, at vekttap var avgjørende for redusert systemisk betennelse, og at vekttap sammen med trening ga særdeles bedre smertesenkende effekt og økt funksjon enn intervensjon med kun trening. Kosthold for vektnedgang og trening Forskning viser til at det er kaloriunderskudd vha et balansert kosthold med riktig mengde fett, karbohydrat og protein som er anbefalt for betennelsesdempende effekt. Ingen behov for ekstreme lav-karbo tiltak. Et viktig element i behandling av artrose kan være å redusere systemisk betennelse for behandlingseffekt i både vektbærende- og ikke-vektbærende ledd. For tiden blir det også forsket på potensialet av diverse næringsstoffer og matvarer knyttet til smerte. Det er spennende å følge med på. Referanser: Wang et al, 2018 Urban et al, 2018 Francisco et al, 2018 Francisco et al, 2017 Thomas et al, 2018 Azamat-Llamaz et al, 2017 Berenbaum et al, 2017 Messier et al, 2013 Bjørklund et al, 2019.   Mat og næringsstoffer med betennelsesøkende egenskaper: Matvarevalg er ikke uinteressant for redusert systemisk betennelse og helse. Noen typer matvarer og næringsstoffer kan kategoriseres som betennelsesøkende og betennelsesdempende. Spørsmålet er hvor stor effekt dette utgjør i praksis da den største kostholdsrelaterte årsaken til lavgradig betennelse er fedme og dysregulert fettvev som øker egenproduksjon av pro-inflammatoriske stoffer. Det er naturlig å starte med å introdusere kroppens største immunologiske organ; mage/tarm-kanalen og dens tarmbakterie-sammensetning. Mat og drikke kommer først i kontakt med dette organet, og det er naturlig at matinntak kan påvirke dette miljøet. Sammensetningen av bakteriene ser derfor ut til å være viktig for å opprettholde god tarmhelse og god helse generelt. Det er viktig å understreke at det er mange faktorer som påvirker tarmflora inkl gener, forurensning, hygiene, medisiner, amming, intimkontakt m.m. Det er ingen tvil om at kosthold påvirker tarmbakterier, sammensetning og funksjon. Man har begynt å tilegne seg kunnskap, men det er en lang vei å gå før vi nøyaktig får vite hvordan mat og drikke påvirker betennelse lokalt i tarmen og videre til systemisk påvirkning. Mat for tarmslimhinnen – viktig beskyttelseslag Bakterier og matinntak kan påvirke funksjonen til slimlaget (mucosa) som fungerer som en barriere mellom tarminnhold, tarmceller (epitellag) og blod. Denne har blant annet i oppgave å forhindre at bakterier og endotoksiner krysser fra tarm til blod. «Lekkasjer» i epitellaget opptrer ofte i forbindelse med ubalanse i mikrobiota. En «svak» slimbarriere øker sannsynlighet for økt betennelse i tarmceller og i blodbanen. Maten vi spiser danner næringsgrunnlaget til tarmbakteriene (Flint et al, 2012). Noen typer mat styrker denne barrieren, mens andre matvarer kan se ut til å svekke den. Tarmflora er også knyttet til regulering av immunrespons i tarmen (Arpaia et al, 2013). Dette avsnittet fokuserer på hvordan matvarer muligvis kan øke betennelse i kroppen gjennom blant annet påvirkning av tarmmiljø. Som nevnt er det et stort lerret å fylle før vi får god nok forståelse for spesifikke næringsstoffer, matvarer og kostholdssammensetninger, men det er noen næringsstoffer som er knyttet sterkere til tarmmiljø enn andre. Disse blir presentert og omtalt videre. Kosthold med mye fett: Overordnet er det sett at kosthold rikt på fett og prosessert mat (kombinert med lite fiber) stimulerer til en ugunstig tarmflorasammensettning og «svekker» tarm-blodbarrieren. Høyfett diett kan med dette øke risiko for lavgradig betennelse. Høyt fettinntak gir lavere inntak av matvarer rikt på blant annet fiber som f eks fullkorn, frukt og grønnsaker. Lavt inntak av disse gunstige matvarene er med på å påvirke den negative effekten sett ved kosthold rikt på fett. Lavkarbo dietter er fortsatt i vinden, men det anbefales å være varsom i anbefaling av denne kostholdstrategien da det utelukker matvaregrupper rik på gunstige næringsstoffer, samt er assosiert med økt sykdomsrisiko og tidligere død (Mazidi et al, 2019).   Forskning av dårlig kvalitet Det er store utfordringer i tolkning av forskning på lav-karbo i store befolkningsanalyser. Observasjonsstudier på lav-karbo finner både høyere og lavere assossiasjoner til sykdom og dødelighet. Kausaliteten i slike studier er lav, samt at vurdert KH E% varierer sterkt mellom forskningen. Et viktig poeng er uansett forskjellene i effekt av lav-karbo mellom ulike kulturer, f eks lav karbo i østen sammenliknet med vesten er mest sannsynlig knyttet til redusert inntak av ulike matvarer. Lav karbo fra observasjonsstudier er assosiert med økt sykdomsrisiko i vesten og redusert sykdomsrisiko i østen. Dette kan være pga nedjustert inntak av fullkorn, frukt og grønt i vesten, og nedjusert inntak av hvit ris og hvitt brød i østen. I tillegg er det vanlig å innta >60E% karbo i Østen (Mazidi et al, 2019; De Souza et al, 2019). Karbokvalitet viktigere karbomengde Basert på observasjonsstudier er det nærliggende å tolke forskningen dit hen at karbokvalitet er viktige enn E% pga inntak av andre næringsstoffer med helsemessige effekter som f eks fiber og mikronæringsstoffer. Dette kan være knyttet til lav-gradig kronisk betennelse. Forskningsmaterialet fra vesten er blant annet basert på NHANES-studien. I samme studie fant de at personer med høyt fiberinntak hadde lavere CRP-nivåer, og at personer med høyt mettet fett hadde høyere CRP verdier (King et al, 2001).  Mettet fett og transfett Den negative effekten av et kosthold rikt på fett er ikke knyttet til all type fett. Det ser ut til at mettet fett og transfett påvirker til økt produksjon av betennelsesøkende stoffer via økt opptak av endotoxin (LPS) fra tarmen. Dette gjelder for mettet fett generelt og fettsyren palmitinsyre spesielt. Usunn høy-fett diett: Det er usikkert om og hvordan fett og noen typer fett kan påvirke betennelsesmiljø i tarm og kropp.  Det kan tyde på at spesielt noen typer fett kan påvirke betennelsesmiljø i kroppen negativt. Her er mettet fett og transfett satt i sammenheng med økt opptak av noen typer endotoksiner fra tarmlumen til blodbanen, som igjen via spesifikke reseptorer, aktiverer produksjon av en rekke betennelsesmarkører i blod. Denne effekten er satt i sammenheng med aktivering av TLR4 via endotoksinet Lipopolysaccharide (LPS) som er en gram-negativ bakterie fra tarmlumen. Et høyt fettinntak er knyttet til kronisk forhøyede verdier av LPS i serum og det er sterk korrelasjon mellom økte nivåer av flere endotoksiner i blod og mengde fett i måltid. Dette er spesielt knyttet til måltider med mye mettet fett, da inntak av umettet fett ikke aktiverer TLR4 og dernest ikke iverksetter produksjon av betennelsesmarkører. Umettet fett – sunne egenskaper Umettet fett er også knyttet til å blokkere det betennelsesøkende signalet fra LPS og spesielt den mettede fettsyren laurinsyre (som også er en potent fettsyre i økning av LDL-kolesterol). Palmitinsyre er knyttet til økt opptak av LPS fra Tarmlumen (som også er knyttet til økt LDL-kolesterol) (Lee et al, 2001; Lee et al, 2004). Som omtalt tidligere handler ikke kosthold og næringsstoffer om fravær av det ene eller det andre. Det handler om et balansert inntak hvor ulike næringsstoffer utfyller hverandre og jobber i symbiose. På dette tema må fettinntak sees i sammenheng med lavt inntak av næringsstoffer som fiber, som kan virke mer «beskyttende» i tarmen ved produksjon av SCFA som styrker tarmslimhinnen. Og endelig risiko for økt betennelse må ikke minst sees i sammenheng med andre faktorer som påvirker dette bildet. Sunn vekt og livsstil trumfer fett Hos friske, normalvektige, er ikke type fett satt i sammenheng med økte nivåer av betennelsesmearkører (Voon et al, 2011). Dette understrekes i publisert review fra 2013 hvor resultater er sprikende. Dette er antakeligvis blant annet pga det ikke kontrolleres i god nok grad for fedme, vektendring og andre faktorer (Santos et al, 2013). Det er for tidlig si noe om endelig risiko for type fett i sammenheng med betennelse, da det igjen er faktorer som f eks fedme, røyking og inaktivitet som påvirker dette i størst grad. Det kan se ut til at det er balansen mellom type fett og fiber er avgjørende for optimaliseringer på kosthold på lav-gradig betennelse. Noen fettsyrer er værre enn andre Noen typer mettede fettsyrer og transfett øker også LDL-kolesterol i blodet, som ved høye nivåer også er knyttet til økt risiko for utvikling aterosklerose og hjerte-/karsykdom. Kombinasjonen av økt nivåer av serum endotoxin (f eks LPS) og LDL-kolesterol, er ugunstig da endotoxiner kan øke produksjon av betennelsesstoffer som påvirker blodårene negativt, og videre stimulere til økt opptak av LDL-kolesterol i blodåreveggen. Resultatet av dette er ateroskleroseutvikling. Fedme som følge av et kaloritett kosthold med mye mettet fett og lite fiber/sunt fett er derfor spesielt ugunstig. Det settes nå også søkelys på en mulig sammenheng mellom høyt mettet fett inntak og negative effekter ved artrose (Sekar et al, 2017). Fettkvalitet og balanse i næringsstoffer Som vist til i foregående avsnitt er det ikke snakk om forholdet mellom mengde karboydrat og mengde fett som er fokus i diskusjon på makronæringsstoffer, men heller fettkvalitet og karbohydratkvalitet som et resultat av ulike typer matvarer. I kostholdsammenheng er man opptatt av et skifte på redusert inntak av matvarer med innhold av næringsstoffer med mulig ugunstig effekt og et økt inntak av matvarer med næringsstoffer med mulig gunstige effekter. Det blir ofte unyansert og lite hensiktsmessig med et ensidig fokus på redusert inntak av enkeltnæringsstoffer når man ikke legger fokus på hva man skal øke inntak av som en del av anbefaling. Et aktuelt eksempel i denne sammenheng er fokus på redusert inntak av mettet fett for redusert serum LDL kolesterol. Dette tiltaket har vist å gi dårlige resultater når det ikke kombineres med tiltak på økt inntak av umettet fett og økt inntak av fiber, samt kcal-underskudd for redusert fettprosent, og gjerne i kombinasjon med trening, om inaktiv. Overordnet perspektiv og etterlevelse av kostholdsråd Redusert sirkulerende LDL gir liten effekt i seg selv om dette ikke blir støttet opp med strategier som bidrar til redusert produksjon av betennelsesmarkører via redusert fettmasse og «sunne» kortkjedede fettsyrer fra fiber. Her er det også nærliggende å trekke frem at ved råd på livsstil må vi legge fokus på tiltak som gir mest effekt. Her er det ikke sikkert at redusert mettet fett er det viktigste/sterkeste tiltaket for reduser betennelse og redusert helserisiko. Muligvis er det viktigere å legge trykk på tiltak som er enda sterkere for å redusere lav-gradig betennelse som f eks vekttap ved overvekt, trening ved inaktivitet, og tilfredsstillende inntak av noen typer umettet fett og fiber som antakeligvis kan virke «nøytraliserende» i mulig negativ effekt av matvarekilder til mettet fett. Balanse er viktigere enn restriksjon Ved normalvekt, nok aktivitet og et variert kosthold med sunne matvarer så slipper man kanskje å vie noe særlig fokus på mettet fett alene da som det er omtalt tidligere sjeldent gir noen positiv effekt å fokusere for mye på et enkeltnæringsstoff i den store sammenheng for økt helse og redusert risiko for sykdom. Det samme argumentet kan muligvis trekkes inn til noen typer medisiner som f eks statiner for hyperkolestrolemi som virker via HMG-CoA reduktasehemmere til å hemme produksjon av LDL kolesterol i lever, samtidig som det øker HDL kolesterol produksjon. Statiner tilfører ingen positive effekter på betennelsestatus og redusert systemisk betennelse, så her vil det kanskje i tillegg være viktig å fokusere på livsstilstiltak (eller medisinsk intervensjon) som bidrar til positive effekter på betennelse mm for sterkere effekt på redusert risiko for aterosklerose og generell sykdomsrisiko. Blodfett og lavgradig betennelse Riktige livsstil og kostholdstiltak for blant annet redusert total og LDL-kolesterol virker ikke kun ved å redusere LDL-kolesterol, det bidrar også til redusert produksjon av betennelsesmarkører via oppregulering av matvarer med antatt gunstige effekter. Det er naturlig å tenke at vi må anbefale tiltak som reduserer LDL kolesterol samtidig med tiltak for redusert lav-gradig betennelse for så å angripe risiko på flere plan; redusert mengde av sirkulerende LDL som kan oksideres i karveggen, sammen med redusert betennelse i blod med påfølgende redusert risiko for endotel dysfunksjon som kan senke risiko for opptak av LDL-kolesterol i karveggen. Fokus på karveggen i tillegg til kolesterolet Kun fokus på redusert LDL kolesterol gir ikke god effekt om karveggen «er betent» og fortsatt gir økt risiko for «å ta opp normale mengder» sirkulerende LDL kolesterol. Dette er et viktig poeng i behandling av kjente risikofaktorer for hjerte-/karsykdom generelt, og for tiltak på LDL kolesterol spesielt. Redusert mengde betennelsesmarkører er knyttet til kosthold lavt på rødt- og prosessert kjøtt, og andre prosesserte matvarer, søtsaker, desserter, pommes frites og raffinert brød. Og høyere inntak av fullkorn, grønnsaker, frukt, legumer, fisk og kylling (Lopez-Garzia et al, 2004) Kilder til mettet fett Aktuelle mettede fettsyrer: laurinsyre, myristinsyre og palmitinsyre Vanlige kilder: fete meieriprodukter, kokkosolje, kjeks, iskrem, lys sjokolade, prosessert mat, rødt kjøtt og fete kjøttvarer som farse/kjøttdeig, burgere, pølser Referanser: Richards et al, 2016 Mani et al, 2013 Fritsche et al, 2015 Lopez-Garcia et al, 2005 Lee et al, 2001 Lee et al, 2004 Mazadi et al, 2019 Sekar et al, 2017 Melhem et al, 2019 Clifton et al, 2009 Cani et al, 2007. Et «vestlig kosthold» rikt på fett og sukker er ikke heldig for organismen. Det er generell enighet i at det er fornuftig å innta mindre sukker og fett i form av snacks, bakverk, prosessert mat og sukkerholdig drikke. Jeg velger å ikke gå inn på de mange positive helseeffektene ved å begrense disse type matvarer. I dette skrivet fokuseres det på de kostholdsrelaterte faktorene som gir mest effekt på lav-gradig systemisk betennelse. Kjøtt- og kjøttvarer Et stort kjøtt- og bearbeidet kjøtt-inntak tilfører kroppen blant annet mettet fett. Som omtalt i avsnittet over så er dette fettet satt i sammenheng med økt LDL-kolesterol og muligvis også betennelsesmarkører i blod ved et høyt inntak, og spesielt ved samtidig et lavt inntak av gunstige næringsstoffer. I tillegg til dette øker kjøttinntak mikrobiota-fermentering av protein, hemejern og heterosykliske aminer i tarmen. Dette forekommer spesielt ved et lavt karbohydrat/fiber-inntak, da tarmflora bytter til fermentering av protein for energi i tykktarmen. Resultatet av fermentering av aminosyrer fører med seg produksjon av en rekke stoffer, inkl ulike aminer. Det er blant annet disse mutagene stoffene som er assosiert med redusert tarmmucosa, økt betennelse i tarm, og i værste fall utvikling av tarmkreft (Marchesi et al, 2016). N-nitroso compound (NOC) og andre mutagener I tillegg er kjøtt knyttet til produksjon av mutagene N-nitroso compound (NOC) som muligvis øker betennelse i tarm via aktivering av hemejern som vi også finner i rødt kjøtt. Tilberedning av kjøtt på høye temperaturer er også assosiert med dannelse av andre mutagener knyttet til betennelse i tarmen som f eks mutagene heterosykliske aminer (HCA) og mutagene polysykliske, aromatiske hydrokarboner (PAH) (Cross et al, 2004). Sammenhengen mellom høyt kjøttinntak og risiko for utvikling av tarmkreft er vurdert til en overbevisende årsakssammenheng. Rødt kjøtt og risiko for kreft lokalt i tarm har med andre ord ikke noe å gjøre med kolesterolmetabolismen. Det er viktig å ikke blande kortene her. Tilsetningsstoffer: Konsistensmidler i prosesserte matvarer Prosesserte matvarer er satt i sammenheng med økt risiko for uhelse. Som omtalt i tidligere avsnitt er en av grunnen til dette at disse matvarene ofte er lavt på fiber og høyere på tilsatt sukker og fett som er uheldig, men det er også andre forhold som kan påvirke organismen negativt ved høyt inntak av slike matvarer. Det er spesielt satt lys på noen typer tilsettningsstoffer i kategorien «konsistensmidler». Dyreforsøk viser at disse stoffene kan øke betennelse og redusere tarmslimhinne i tarmen. Stoffene det vises til er Karboksymethylcellulose (CMC, E466-E467), polysorbat 80 (P-80, E433), Karragenan (E407), og Monoglyserider av fettsyrer (E471). Endelig påvirkning på tarmhelsen er usikker, men det kan tyde på at det er fornuftig å være noe «føre var» og begrense inntaket av prosesserte matvarer med disse stoffene til mer kunnskap om effekt i mennesker forekommer. Referanser: Swidsinski et al. Inflamm Bowel Dis. 2009 Chassaing et al. Nature 2015 Viennois. Cancer Res. 2017 Martino et al. Front Pediatr. 2017 Jiang et al. Mol Nutr Food Res. 2017. Omega 6 og eikosanoider: Betennelsesøkende effekter diskutert over er i liten til stor grad knyttet til hvordan mat og stoffer påvirker negativt på tarmflora, slimbarriere (mucosa), tarmceller og transport av uheldige stoffer fra tarmlumen til sirkulasjonen. De flerumettede fettsyrene omega3 og omega6 yter sin effekt i blodserum. Dette avsnittet tar for seg omega6 og omega3:6ratio som har fått mye oppmerksomhet i tilknytning til betennelse og sykdom. Metabolittene til disse fettsyrene innebærer et komplekst samspill som går gjennom flere ledd og påvirkes av en rekke faktorer. Vi trenger begge disse flerumettede fettsyrene da kroppen ikke kan produsere dem selv, men vi inntar vanligvis mye mer omega 6 enn hva vi trenger. Proinflammatoriske omega 6 Omega 6 og spesielt fettsyren arakidonsyre (ARA) er forløperen til pro-inflammatoriske eikosanoider som f eks prostaglandiner og leukotriener. På bakgrunn av dette er det tenkt at et høyt inntak av omega 6, ARA og fettyren Linolsyre (LA) kan øke inflammasjonsstatus i mennesker ved et høyt inntak. Teorien har vært at om vi inntar en høy mengde Omega6 mot omega3 (ratio) så er dette uheldig for betennelse. Det er nå kjent at ARA også stimulerer til produksjon av stoffer som bidrar til å redusere inflammasjon. Flere studier finner ingen økning i betennelsesmarkører ved inntak av LA og ARA. Det har også vært tenkt at omega6 hemmer anti-inflammatorisk effekt av omega3 pga disse to hovedgruppene omega-fettsyrer konkurrerer i hver sin individuelle metabolisme-kaskade vha de samme mediatorene. Det konkluderes med at dette heller ikke resulterer i noen økt betennelse i menneskekroppen (Pischon et al, 2003). Allikevel vet vi ikke nok om disse stoffene og deres svært komplekse reaksjonsveier. Mer fokus på omega 3 Det ser ut til å være en viss enighet i at det ikke er hensiktsmessig å tilegne omega3-6 ratio et for sterkt fokus i sammenheng med lav-gradig betennelse, og at fokus burde ligge på tilfredsstillende/økt inntak av omega3 i befolkningen pga dens potente anti-inflammatoriske effekter (Stanley et al, 2007). Igjen, er det viktig å ta med fokus på den sterke betennelsesøkende effekten av et høyt kcal-inntak og fedme. Det er ikke sett noen god betennelsesdempende effekt ved kun fokus på omega 6:3-ratio når kontrollert for vektendring. Det er nærliggende å tenke at god effekt på lavgradig betennelse ligger i nedjustert kcal-inntak (til kaloriunderskudd) og sikre et tilfredsstillende inntak av omega 3 gjennom blant annet fet fisk og evt tran-tillskudd da maritime fettsyrer er rikt på fettsyrene EPA og DHA, som er mest poteten i en betennelsessammenheng. Mer om dette under avsnitt om omega 3 senere i dette dokumentet. Referanser: Innes et al, 2018.   Raffinerte karbohydrater og sukker med høy GI: Kronisk hyperglykemi er sett å øke produksjon av frie radikaler og økt mengde betennelsesmediatorer i blodbanen (Ricker et al, 2017). Karbohydrater brytes ned i tarmen til di- og monosakkarider, inkl blant annet glukose. Ulike matvarer har ulik sammensetning av monosakkarider og tilfører organismen forskjellige typer sukkerstoffer. Matvarer med karbohydrater varierer sterkt ihht sammensettning av andre næringsstoffer i tillegg. Det er blant annet total sammensetning som avgjør om matvaren er klassifisert som høy GI eller lav GI. Altså hvor raskt karbohydrat-rike matvarer brytes ned i tarm og skilles ut i blod. Dette er aktuelt for spørsmålet rundt lav-gradig betennelse. Et kosthold med rikt, og hyppig inntak, av mat med høy GI som f eks raffinerte kornprodukter (f eks loff) hvor fiber og andre næringsstoffer er tatt ut av matvaren, sukkerbrus, godteri etc kan dermed være uheldig pga det øker blodsukker raskt og sterkt.  Hva man spiser sammen med matvarer med høy GI er også aktuelt da balanserte måltider med andre næringsstoffer kan bidra til å forsinke fordøyelsen og nedbrytning av karbohydrat til glukose og dermed bidra til lavere GI i et helt måltid. Det er kronisk forhøyede blodsukker-verdier som påvirker produksjon av betennelsesstoffer. Det er ikke karbohydrat-matvaren i seg selv som er et problem, men hvorvidt matvare og måltidssammensetning påvirker blodsukkerregulering og hvor lang tid kroppen bruker på å redusere forhøyet blodsukker (hyperglykemi) til normale nivåer. Hyperglykemi Ved insulin-resistens som følge av fedme (90% av individer med diabetes er overvektige), og inaktivitet, klarer ikke kroppen å effektivt normalisere blodsukkernivåer i kroppen, dette kan resultere i kronisk hyperglykemi som her bidrar til økte nivåer av betennelse i tillegg til den sterke betennelsesøkende effekten fra fettvev i seg selv. Dette er omtalt tidligere i dokumentet hvor fedme er satt som vanligste hovedårsak til insulinresistens. Fohøyet insulin I tillegg til betennelsesøkende effekter fra hyperglykemi, så kan kroniske høye nivåer av insulin (som jobber for å normalisere blodsukker) bidra til å øke betennelse ved å påvirke til et skifte i produksjon av metabolitter knyttet flerumettet fett (omega 6 og omega 3) via stimulering til produksjon av arakidonsyre fra Linolensyre, og videre økt produksjon av pro-inflammatoriske stoffene; leukotriener og prostagladiner. Det at kronisk forhøyede nivåer av insulin stimulerer til uheldige typer metabolitter er nok mer aktuelt i forbindelse med langvarig kcal-overskudd og vektøkning hvor insulin er høyaktiv som et lagringshormon (som også omtalt i avsnitt på omega6, hvor det ser ut til at flere forfattere konkluderer med at fokus burde ligge på tilfredsstillende inntak av omega 3). Til motsetning, har hormonet glukagon (økte nivåer ved nattfaste, ved trening og mellom måltider) motsatt effekt av insulin og hemmer produksjonen av omtalte betennelsesøkende metabolitter. Et annet poeng i denne sammenheng er at diabetikere som bruker insulin som en del av behandling, er sett å ha betennelsesdempende egenskaper (Salazar et at, 2018). Vektøkning og fedme er værstingene Både hyperglykemi og høye nivåer av insulin er mer vanlig hos personer som er i en fase med vektøkning, pga usunt kosthold (høy GI mat) og lite aktivitet, eller har et mye høyere totalt kcal-inntak sammenliknet med forbrenning. Med dette kan nok de negative effektene knyttet til noen type karbohydrater knyttes til vektøkning og fedme, og dermed vil det også være vanskelig å skille mellom hvor mye karbohydratene påvirker til økt betennelse alene, og hvor stor del av skylden som er knyttet til kcal-overskudd, vektøkning og fedme. Dette er også funnene til Cowan og medarbeidere (2019) som har kartlagt forskning som kontrollerer for vekttap i sine undersøkelser på spesifikke matvarer og lavgradig betennelse ved overvektige. Sukker-inntak i seg selv er her ikke omtalt som en faktor som er sett å øke lav-gradig kronisk betennelse. Energibalanse og blodsukker Hos personer som inntar mat og drikke ihht energibalanse (balansert aktivering av insulin og glukagon), er fysisk aktive (redusert insulin), og har en fornuftig sammensetting av matvarer og næringsstoffer, samt lavere inntak av matvarer med høy GI så er ikke karbohydrater knyttet til noen avgjørende negative effekter på betennelse. I hvertfall ikke når sammenliknet med andre mekanismer og tilstander som påvirker betennelse i sterk grad som f eks fedme. Det er altså ikke sukker eller raffinerte produkter i seg selv som stimulerer til økt betennelse, men mengde og type karbohydrat, hyppighet, og måltidssammensettning, mot kroppens evne til å redusere blodsukker til normalverdier etter inntak, som er avgjørende faktor. Hyppig inntak og større mengder høy GI-mat kan resultere i kroniske forhøyede nivåer av blodsukker (hyperglykemi) og dermed bidra til å øke betennelse i blodbanen. Som med alt annet innen ernæring handler inntak av usunne karbokilder også om mengde og hyppighet, sett i sammenheng med annen mat og andre næringsstoffer som inntas over tid. Det er en missforståelse at sukker i små mengder gir negative helseeffekter. Det er ikke gift. Referanser: Ricker et al, 2017 Cowan et al 2019. Missforstått diagnose – «ikke-cøliakisk glutensensitivitet» I 2013 ble det lagt grunnlaget for diagnosen «ikke-cøliakisk glutensensitivitet» på bakgrunn av forskningen til De Punder og kollegaer som konkluderer med at hvete-inntak øker risiko for symptomer uavhengig av cøliaki og hveteallergi. I noen lav-karbo kretser har gluten og all type korn (og karbo) fått skylden for problemer med magesymptomer. Kort tid etter at denne diagnosen ble etablert så ble det avdekket at reaksjon på kornvarer skyldes noen gassproduserende stoffer fra FODMAP-familien ved navn fruktaner og GOS. Redusert inntak av disse lindrer symptomer av oppblåsthet og magesmerter. Det er altså ikke gluten som er problemet, men et annet stoff i glutenholdige kornvarer, og disse stoffene er mengde-bestemt og krever derfor ikke nødvendigvis en streng eliminasjon. Andre korn innholder ikke fruktaner, eller har svært lite mengder som da kan brukes som substitutt. Dette er blant annet viktig for nok inntak av løselig fiber til mage/tarm helse mm. Gluten er heller ikke relatert til betennelse, så i diskusjonen på lav gradig betennelse så er dette ikke et tema. Referanser: De punder et al, 2013 Bucci et al, 2014 Hustoft et al, 2017 Skodje et al, 2018 Halmos et al, 2014 Ong et al, 2010 Gibson et al, 2010 Richards et al, 2016 Lee et al, 2015. Oppsummering: kosthold, matvarer og næringsstoffer som kan øke lavgradig betennelse:  Det er viktig å starte å understreke at det ser ut til at fedme, inaktivitet og røyking påvirker sterkest til økt lav-gradig betennelse. Ut over dette kan det se ut til at visse næringsstoffer kan være uheldig, men hvor sterkt disse påvirker negativt er usikker; Store fettrike måltider, med lite fiber, kronisk forhøyede blodsukkernivåer som følge av insulinresisten eller et hyppig inntak av matvarer med høy GI og fravær av matvarer som redusere fordøyelse av karbohydrat, noen typer tilsettningsstoffer, og høyt omega 6 inntak kombinert med lavt inntak av omega 3. Samlet sett er det med dette viktig å se potensielt negative næringsstoffer og matvarer i sammenheng med hva man spiser for lite av. Mer om dette i kommende avsnitt. Sammensetning i Vestlig kosthold er uheldig Et «vestlig kosthold» rikt på fett og sukker, og lavt på fiber og omega 3 er ikke heldig for organismen. Det er generell enighet i at det er fornuftig å innta mindre sukker og fett i form av snacks, bakverk, prosessert mat, «fast food» og sukkerholdig drikke. Et høyt inntak av slike matvarer vil naturlig nok resultere i et lavt inntak av matvarer som er ansett som sunt, f eks fullkorn, gr.saker, frukt, fisk og kylling. Når vi prater om kosthold må man alltid ta hensyn til balansen i inntaket. Det er her endelig risiko for diverse helseplager gjør seg gjeldende. Fokus på «farlig» mat og næringsstoffer kan gi et skeivt inntrykk av hva som er sunt, samt forstyrre for budskap og fokus på positive matvarer og kosthold som kan ha antiinflammatoriske effekter. Neste del av dette dokumentet har fokus på matvarer og næringsstoffer som kan bidra med positive effekter på tema lav-gradig betennelse. Betennelsesdempende kostholdsstrategier Vekttap reduserer lokal- og systemisk betennelse og er den viktigste strategien for redusert lav-gradig kronisk betennelse og metabolsk syndrom, og dermed redusert risiko for utvikling av sykdommer og tilstander som kan utvikles på bakgrunn av betennelse i kroppen. Dette konkluderes også med i en stor metaanalyse som så på vekttap hos individer med en gj.snittlig BMI på 33kg/h2 som konkluderer med at vekttap i seg selv vha kcal-underskudd gir sterk effekt på redusert lav-gradig betennelse, bedret insulin sensitivitet og videre redusert risiko for ikke livsstilssykdom. Dette uavhengig av type mat og makronæringsstoffer (Bianchi et al, 2018). Sammendrag av litteraturgjennomgang Direkte sammenheng mellom redusert fettmasse og red inflammasjon Vekttap ved ↓kcal-inntak mest effektive tiltak for inflammasjon, metabolske sykdommer og DIA2 10% vekttap ⇢ > 50% redusert betennelsesmarkører Vekttap ⇢ 25% redusert insulin Fedmekiruri: sterk reduksjon IL-6 / TNF-a i fettvev, men ikke i lever Vekttap og kcal-underskudd viktigst for lav-gradig betennelse. Dette uavhengig av type diett (samme effekter ved lav-karbo, balansert diet, glykemisk index, høy-protein etc.) Kortvarig faste gir ingen effekt på betennelsesmarkører Sunt kosthold, uten vekttap, gir bedre endotel funksjon, men ingen effekt på betennelsesmarkører Kcal underskudd øker insulin sensitivitet Vekttap vha kcal-underskudd bedre effekt på metabolsk syndrom, enn trening Vekttap gir bedre effekt på laggradig inflammasjon enn tilskudd av omega3 Rolig vekttap gir sterk effekt på betennelsesmarkører Kcal underskudd gir bedre effekt på betennelsesmarkører enn fedmekirurgi (by-pass) Kcal-underskudd og vekttap gir gode metabolske effekter ved DIA2 uavhengig av mengde karbohydrat i kostholdet Samme vekttap på gitt kcal-underskudd, uavhengig av glykemisk indeks (type karbohydrat) Vekttap ved fedme Vekttap vha redusert kcal-inntak er med dette en svært viktig strategi for redusert risiko for sykdom knyttet til lav-gradig betennelse. I tillegg til effekter på betennelsesmarkører og insulinsensitivitet er moderat vekttap også knyttet til andre positive effekter målt i blodserum. Flere store og kjente studier har knyttet vekttap til gode effekter, f eks: Look AHEAD- studien: vekttap av 8,6%/1år i en populasjon med DIA2 ga redusert blodsukker, blodtrykk og bedre fettstatus i blod, samt mindre behov for medisiner. The diabetes prevention program (DPP 2002) og Finnish Diabetes Prevention study viste av 5-10% vekttap hos individer med nedsatt glukosetoleranse/redusert insulin sensitivitet ga bedre effekt enn medisinering av metformin. Fett rundt organer Visceralt fettvev (VAS) er som tidligere omtalt mest potent i utskillelse av betennelsesmarkører og økt risiko for blant annet insulinresistent vev. Økt lagring av VAS forekommer som en respons av at fettlagre i underhudsfettet jobber mot sin kapasitet og som en konsekvens av dette gir skader i fettcellene og økt produksjon av betennelsesmarkører. Det er foreslått at økt visceralt fettvev øker i hastighet ved BMI over 28. Vekttap til minimum <BMI:28 er et godt utgangspunkt for redusert risiko for sykdom og behandling av etablert sykdom, og plager knyttet til fedme og lav-gradig betennelse. Vekttapsstrategier: Energiunderskudd vs. ketose Det er mange strategier på markedet som hevder å være gode for vekttap. Kaloriunderskudd er avgjørende for vekttap i form av redusert fettmasse. De siste årene har det blitt foreslått en teori omtalt som karbohyrat-insulin modellen som mener at det er insulin som er avgjørende for vektøkning, og at kaloribalansen (kalori inn og kalori ut) er mindre viktig pga insulin-nivåer i serum fører til fettlagring og økt appetitt. Hovedargumentet er at lav karbo (og med dette lavere insulinnivåer) stimulerer til økt forbrenning. Dette er motbevist ved flere anledninger. Betennelsesdempende matvarer Det foreligger literatur som viser at enkeltnæringsstoffer og enkeltmatvarer kan redusere kronisk betennelse, men disse undersøkelsene har sjeldent kontrollert for vekttap. Universitetet Monash i Australia (Cowan et al, 2019) har gjennomført en omfattende metaanalyse på tema. Studien vurdere enkeltmatvarer og hele kosthold/diett for effekt på lav-gradig betennelse ved vektstabile, overvektige individer. Altså effekten av matvarer kontrollert for betennelsesdempende effekt av vekttap. De konkluderer med at det ikke forekommer noen klare resultater på at matvarer og dietter kan redusere lavgradig betennelse hos denne gruppen med mennesker når kontrollert for vekttap (Cowan et al, 2019). Forkning må kontrollere for vektendring Som figuren over viser så er det kun et fåtall av en rekke studier som har kontrollert for vektendring i søken etter om diverse matvarer påvirker betennelsesmarkører. Dette er en sterk mangel som undergraver resultatene betraktelig. Ekskluderingen av studier understreker budskapet i dette skrivet på den måte at effekten av enkeltmatvarer og næringsstoffer påvirker organismen i liten grad ift vekttap. Det er kun et fåtall matvarer som har kontrollert for vekttap og resultatene på betennelse basert på disse matvarene er sprikende og gir inget grunnlag for å konkludere hverken betennelsesøkende eller betennelsesdempende effekt. Det er påfallende at hverken sukker eller mettet fett er inkludert i tabellen. Dvs at forskning på disse næringsstoffene og kunnskap om reaksjonsveier muligvis har lite å si i praksis når kontrollert for mengde mat og vekt. Kosthold og matvarevalg som kan påvirke betennelsesmiljø i kroppen Som tidligere omtalt kan enkelte næringsstoffer og matvarer omtales om antiinflammatorisk. Spørsmålet er hvor mye dette kan nøytralisere pro inflammatoriske effekter av f eks røyking, fedme, inaktivitet, genetikk, emosjonelt stress, alder m.m. Uavhengig av hvor sterke positive effekter man kan forvente av enkelt sunne matvarer og næringsstoffer så er det helsebringende å sikre et tilfredsstillende inntak av matvarer som bidrar med viktige næringsstoffer for andre effekter i kroppen enn på tema lavgradig betennelse. F eks nok byggesteiner for å unngå diverse mangler inngår ikke som fokus i dette skrivet. Reduksjon av lavgradig betennelse Som ved faktorer som muligvis kan påvirke til økt lavgradig betennelse så er det muligvis kostholdselementer som kan redusere lavgradig betennelse. Videre skal jeg se på hvordan ulike elementer kan bidra i å styrke kroppens forsvar mot betennelse. Vi kan muligvis sortere en eventuell effekt på tre nivåer: Type kosthold (overordnet): middelhavskosthold Enkeltmatvare og mengde: frukt, grønnsaker, fullkorn, fet fisk etc Enkelte næringsstoffer: fiber, omega3, entioksidanter mm. Type kosthold og redusert lavgradig betennelse Undersøkelser på sammenhenger mellom enkeltnæringsstoffer eller matvarer og sykdom er svært utfordrende pga vi inntar mange forskjellige matvarer og næringsstoffer som sterkt kan påvirke utfallet i undersøkelser, samt andre ikke-ernæringsrelaterte faktorer. Det kan derfor være mer fornuftig å se på hele kosthold og effekt på betennelse i kroppen. Dette kan muligvis medfører færre feilkilder, selv om det ikke blir like konkret og detaljert i anbefaling/rådføring. Et typisk vestlig kosthold rikt på energi (som gir vektøkning) er en årsak til fedmeepidemien. I Norge er 70-75% klassifisert som overvektige (BMI 25-29,9), og 20-25% klassifisert med fedme (BMI >30). Et vestlig kosthold er også rikt på næringsstoffer som kan bidra til økt betennelse; høy-fett, mettet fett, sukker og prosesserte matvarer. Som tidligere omtalt så er den indirekte effekten av dette via lavt inntak av nyttige næringsstoffer like relevant, og kanskje også mer relevant. Det er her spesielt to typer kosthold som kan virke positivt kommer til syne; kosthold rikt på fiber, og middelhavskostholdet. Kosthold rikt på fiber: inntak av fullkorn, gr.saker, belgfrukter, frukt og bær. Fiber og tarmhelse Igjen kan det være fornuftig å starte med mage-tarm kanalen som første kontakt med mat rikt på fiber. Som tidligere omtalt kan tarmflora bidra i spm på lokal betennelse gjennom produksjon av metabolitter som ser ut til å kunne beskytte mot inflammasjon og sykdom. Disse gunstige metabolittene dannes ved fermentering av fiberholdige matvarer. Et mangfold av bakterier med positive egenskaper for tarmslimhinnen og immunforsvar i tarm er positivt. Dette er blant annet sett i undersøkelser på overvektige hvor lav diversitet av bakterier var knyttet til økt fedme. Vi vet er at kosthold rikt på fiber er assosiert med økt tarmflora diversitet, som er et viktig poeng for god tarmhelse. Til motsetning, er kosthold lavt på fiber (og høyt på mettet fett og rødt kjøtt) assosiert med lavere diversitet. Inntak av fiber øker fermenteringsgraden i tarmen og med dette stimulere til oppblomstring av disse bakteriene. Fravær av fiber «sulter» disse bakteriene og fører til færre bakterier av denne typen som er knyttet til positive helseeffekter. Det er foreslått at dette en av årsakene som bidra til økt risiko for livsstilssykdom i vesten. Det er også et poeng at fasting reduserer tarmflora-diversitet, mens spising øker diversiteten. Løselig og uløselig fiber Fiber kan grovt sett deles i to grupper hhv løselig og uløselig fiber, og disse gruppene oppfører seg annerledes i kroppen. Løselig fiber er vannløselig, fermenteres lett av tarmbakterier i tykktarm, og danner en gel/svamp-lignende substans i tarmen. Det er fermenteringsgraden av ulike løselige fibre som er knyttet til signifikante anti-inflammatoriske effekt. Uløselig fiber løser seg ikke opp i væske og lager heller ikke gel-substans i tarmen. Denne type fiber reduserer tid til tarmtransport i tarmen (øker hastighet av mat gjennom GI-trakten), og via dette reduserer kontakttid av uheldige substanser og stoffer i tarmen. Det er denne typen fiber som også er knyttet til redusert risiko for hard mage / forstoppelse og øker metthetsfølelse. Matvarer inneholder som oftest en blanding av løselig og uløselig fiber, men man kan sortere matvarer og matvarekilder etter forholdet mellom fibertyper og fermenteringsgrad. Løselig fiber Knyttet til antiinflammatoriske egenskaper Uløselig fiber   Fibertyper: moderat til høy fermenteringsgrad ·       Betaglukan ·       Pektiner ·       Frukto-oligo sakkarider (FOS) ·       Galakto-oligosakkarider (GOS) ·       Inulin ·       Resistent stivelse ·       Hvetestivelse/dekstrin (Benefiber) ·       Delvis hydrolisert guar gum Fibertyper: ·       Cellulose ·       Lignin ·       Methylcellulose (f eks citrucel) ·       Sterculia (f eks Normafiber) Matvarer rikt på løselig fiber: ·       Rotgrønnsaker og løk ·       Havre ·       Bygg og hvete (innmat, ikke skall?) ·       Psyllium ·       Chiafrø og linfrø (+noen type nøtter) ·       Legumer og bønner ·       Potet og ris ·       Frukt (pasjonsfrukt, avocado, sitrus, kantalopemelon, jordbær, kiwi, banan, druer, bringebær, ananas, blåbær, rosiner) Matvarer rikt på uløselig fiber: ·       Kli ·       Rugbrød ·       Fruktskall og rabarbra ·       Hele korn / fullkorn ·       Seleri ·       Peanøtter, mandler, valnøtter ·       Frø (chia, seseam, grasskar) Fermentering av fiber i tarmen Prebiotika er begrepet som omhandler løselig, fermenterbar fiber som mat til tarmbakterier. Disse gir altså gode vektsvilkår for tarmbakteriene. Eksempler på dette er utbrodert i tabellen over og kan kortfattes med frukt, grønnsaker, bær, kornprodukter og nøtter. Den viktigste anti-innflammatoriske effekten av fiber er fermentering av løselig fiber i tykktarm og produksjon av kort-kjedede fettsyrer inkl acetat, propionat og butyrat. Acetat lages av de fleste bakteriene i tarmen og utgjør 60 % av total SCFA produksjon. Disse tre fettsyrene kan påvirke lokalt i tarm, men også systemisk, og er sett å virke på ulikt vis i kroppen: Acetat: Største andel produsert, og finnes i høye konsentrasjoner i blod Kan påvirke immunsystemet og mulig også i annet vev enn tarm Knyttes til stabilitet i tarmceller (epitellag) og mulig funksjon i motvirkning av «lekkasjer» Kan omdannes til butyrat Butyrat: Foretrukken energikilde til tarmceller Inkludert i immunrespons Mulig effekt i å hindre makrofager i å angripe tarmbakterier Forbundet med redusert risiko for flere sykdommer Clostridiales, Bacteroides og Prevotella, samt Bifidobakteriene er kjente butyratprodusenter. Propionat: Metaboliseres i lever som del av blant annet glukoneogenesen SCFA og tarm Som det fremkommer fra punktene over så bidrar de kortkjedede fettsyrene med til å styrke integritet og funksjon til tarmceller og slimbarriere (mucosa). En sterk tarm-blod barriere reduserer affektering av tarmceller, samt reduserer translokasjon/transport av bakterier, antigener og LPS fra tarmlumen til blod. Dette understreker nytten av et kosthold rikt på fiber. I tillegg til sin direkte funksjon lokalt i tarmen så er noen av fettsyrene knyttet til systemiske betennelsesdemepende effekter via hemming av NF-kB kaskaden som da gir mindre produksjon av betennelsesmediatorene TNF-a og IL-6 via aktivering av GCPR-reseptor. Dette er samme rekasjonsvei som for omega 3, som blir omtalt senere. Som med alt annet, så er nok ikke fiber så magisk at det nøytraliserer betennelsesøkende effekt av fedme, men undersøkelser har sett på sammenhengen mellom inntak av mengde fullkorn og relativ risiko for hjerte-kar sykdom. De konkluderer med at det er sammenheng mellom økt fullkorn inntak og redusert risiko for hjerte-karsykdom, kreft og dødelighet (Aune D et al. BMJ 2016;353:bmj.i2716) Fullkorn er en rik kilde til fiber, men de har også en rekke andre stoffer i seg med antioksidant-effekt. Det kan være at kombinasjonen av fiber og andre stoffer er spesielt gunstig i fullkorn. Fiber er sunt Fiber er sunt for redusert betennelse uavhengig av hvor sterk effekt det kan yte. Kombinasjonen av redusert fett og sukker og økt inntak av fiber-holdige matvarer er gunstig. Ved normalvektige vil denne faktoren kanskje være ekstra viktig, da fedme ikke er tilstede med sin potente betennelsesøkende effekt. Det er her naturlig å trekke frem at lav-karbo/ketose diett er spesielt ugunstig i denne forbindelse, da det utelater en masse matvarer rike på fiber som feks frukt, rotgrønnsaker, legumer, fullkorn og potet. Alle disse har gode mengder med løselig fiber som stimulerer til produksjon av kortkjedede fettsyrer med betennelsesdempende egenskaper. Referanser: Bøhn et al, 2017 Carding et al, 2015 Liu et al, 2012 Thorburn et al, 2014 Morrison et al, 2016 Richards et al, 2016 Chang et al, 2014 Louis et al 2017 Shen et al, 2016. Fra fiber er det en naturlig overgang til middelhavskosthold som også er ganske god på fiber. I tillegg er dette kostholdet rik på umettet fett, som er en sunn fettkilde ift hjertehelse. Middelhavskosthold er med dette god på både fiber og fettkvalitet, i tillegg til gunstig inntak av frukt og grønt rike på antioksidanter. Middelhavskosthold Middelhalvskost er en type kosthold som er vist å medføre lavere betennelsestilstand i kroppen. Dette antakeligvis gjennom godt balansert inntak av matvarer rikt på antioksidanter, omega3 fettsyrer og fiber. Det som kjennetegner et slikt kosthold er økt inntak av olivenolje, grønnsaker, frukt, belgfrukter, nøtter, fullkorn, fisk og magre meieriprodukter, samt lavt moderat alkoholinntak, og lavt inntak av rødt kjøtt. Middelhalskosthold og kosthold med samme type næringsstoff-sammensetning er vist effekt på betennelse og risiko for sykdom. Dette er gode eksempler på kosthold som tar for seg en samlet effekt av viktige næringsstoffer fra positive matvarer og mindre av matvarer med ugunstig effekt. Dette er nok også avgjørende for god effekt via matveien når kontrollert for vekttap. Omega 3 og antioksidanter I tillegg til fiber, som er omtalt tidligere, så er middelhavskostholdet rik på omega 3 og antioksidanter. Disse to gruppene kan påvirke systemisk betennelse på hhv to måter: antioksidanter kan nøytraliserer stoffer i kroppen som kan skade DNA i celler. Dette reduserer indirekte betennelsesreaksjon. Omega 3 kan direkte påvirker til økt produksjon av betennelsesdempende stoffer i kroppen. Omega 3: flerumettet fett Omega 3 er tidligere om omtalt ifm omega 6 og omega 6:3 ratio. Som konkludert med så er inntaket av tilfredsstillende mengde omega 3 viktigere enn ratioen mellom disse to essensielle flerumettede fettsyrene. Som nevnt ved flere anledninger så er vektøkning, fedme og insulinresistens av sterkere betydning enn omega 3 inntak. F eks kronisk forhøyede insulinnivåer er sett å stimulere til produksjon av betennelsesøkende metabolitter via «aktivering» av omega6 fettsyren linolsyre til produksjon av prostagladiner og leukotriener. Omega 3 er knyttet til betennelsesdempende egenskaper lokalt i tarm og systemisk. Lokalt i tarmen er det sett at omega 3 fettsyrene DHA og EPA (marine fettsyrer) kan bidra til økt immunforsvar i tarm via stoffene Resolvins og Protectins (Fritsche et al, 2015). Systemiske effekter er knyttet til eikosanoidene som er et resultat av en kaskade-reaksjon i omdannelse av stoffer fra omega 3. det er viktig å understreke at vi fortsatt ikke vet nok om hvor sterke disse effektene er i praksis. Omega 3 er knyttet til betennelsesdempende effekter via flere reaksjonsveier i serum: Inhibering av TLR4-reseptor i celler ved DHA til stede i cellemembran og dernest redusert produksjon av betennelsesmediatorer. Dette er motsatt effekt av LPS som er sett å aktivere denne reaksjonsveien. Den mettede fettsyren laurinsyre er knyttet til økt transport av LPS fra tarmlumen. Tilfredsstillende inntak av marine DHA og lavere inntak av kilder til mettet fett med laurinsyre kan se ut til å være positivt. Inhibering av NF-kB kaskade og dernest redusert produksjon av TNF-a og IL-6. Dette er igjen knyttet til motsatt effekt av LPS som øker ved økt mettet fett og transfett inntak. Det finnes flere typer omega 3, og mest kjente, og mest aktuelle, i denne sammenheng er ALA, DHA og EPA. Som det fremkommer fra figuren over så er det de marine fettsyrene som først og fremst er aktuelle i betennelse, mens ALA i liten grad kan omdannes videre til DHA og EPA. Omega 3 inntak er også sett å kunne redusere triglyserid-nivåer i serum. Dette er ikke direkte knyttet til vurdering av helserisiko, men er en indirekte måling på insulin resistens. Referanser: Fritsche et al, 2015 Wolowczuk et al, 2008. Gode kilder til de viktigste omeg3 fettsyrene: ALA (Alfa linolensyre) DHA og EPA (docosahexaenoic acid) (eicosapentaenoic acid) Vegetabilske oljer (raps-, linfrøolje) Chia frø Valnøtter og linfrø Soyaprodukter Fet fisk (laks, sild, makrell, ørret, sardin) Tran og andre omega3 tillskudd 2 porsjoner med fet fisk per uke tilfredsstiller anbefaling (f eks 1 middagsmåltid og 2-3 brød/knekkebrød med fiskepålegg) Næringsstoffer med antioksidant-effekter Kroppen fungerer dårlig under forhold spesielt tre ulike forhold; Fedme, undervekt og feilernæring/malnutrition. Feilernæring er tema for dette avsnittet da det innebærer fravær eller utilfredsstillende inntak av matvarer som bidrar med næringsstoffer som yter en possitiveffekt i immunforsvaret. Nå omtales det næringsstoffer med antioksidant effekt, som vil si at de beskytter celler og vev i kroppen mot oksidativ skade som ødelegger / forstyrrer normalfunksjon og kan gi sykdom. Videre følger en oppsummering over stoffer som kan yte en slik effekt. Dette er et svært komplekst system, så det beste og mest praktiske fokus er å innta et sunt og variert kosthold. Mat rik på antioksidanter: Kroppen har egne antioksidantsystemer som hele tiden jobber med å nøytralisere skadelige stoffer. Disse «arbeiderne» (f eks glutathione og superoxide dismutase) er avhengig av nok sink, kobber og selen for å fungere tilfredsstillende. Disse stoffene finnes det mye av i sjømat, leverpostei, kjøtt, nøtter, frø og meieriprodukter. Inntak av disse matvarene burde inntas på regelmessig basis og er med dette ansett som sunt. Dette skrivet går ikke dypere inn på dette. Viktigste antioksidanter fra mat er vitamin C, vitamin E og selen. Effekt av tilskudd er omdiskutert og har lavere effekt enn når vitaminet inntas gjennom matvaren. Dette er på grunn av at matvaren inneholder en rekke andre næringsstoffer som antakeligvis styrker antioksidant-effekten. Matvarer rik på respektive næringsstoffer: Vitamin C (Askorbinsyre) Vitamin E (alpha-tokoferol) Selen Sitrus frukt Tomat Potet Kiwi Jordbær Paprika (rød og grønn) Brokkoli Rosenkål Nøtter Frø Vegetabilske oljer (gjerne oliven og rapsolje) Grønne bladgrønnsaker Fisk Skalldyr Kjøtt Inntak av x2 frukt per dag, og inkludere tomat, brokkoli og potet som grønnsak og energikilde til middag er fornuftige tiltak for økt vitamin C inntak Nøtter og frø til mellommåltider, olje til steking og på salat, samt grønne bladgrønnsaker til middag/lunsj er lurt Spise fisk 3 dager i uken, og kjøtt 1 dag per uke til middag er gode tiltak. Fiskepålegg er også et godt tiltak   Mengden teller Forskningen viser beskyttende effekt av total mengde inntak av frukt og grønnsaker, sammenliknet med effekten fra enkeltmatvarer og enkelttilskudd. Det er med dette viktigere med nok mengde frukt og grønnsaker enn å fokusere på enkelte matvarer, urter eller krydder. Dette er bakgrunnen for anbefalt inntak av 2 frukt og 3-5 grønnsaker per dag. Økt beskyttende effekt er sett opp til 800g frukt og grønt per dag. Ulike typer frukt og grønnsaker inneholder ulike beskyttende stoffer så variasjon i inntak er fornuftig.   Fytokjemikalier Fytokjemikalier er en gruppe næringsstoffer som også er knyttet til gunstige effekter i kroppen via genregulering i stimulering av proteinproduksjon, og de har mest sannsynligvis også antioksidante effekter. De er også knyttet til å muligvis kunne påvirke (modulere) tarmflora og kan med dette kanskje være en av årsakene til at matvarer rike på disse er gunstig for tarmflora og helse, inkl betennelse (i tillegg til f eks fiber). Eksempel på slike stoffer er gruppen karotenoider som opptrer naturlig iblant annet frukt og grønt. Disse stoffene kan identifiseres i ulike matvarer basert på farge pga de sørger også for pigmentering av maten. Tilberede mat gjerne med litt sunne oljer pga disse stoffene er fettløselige og trenger da fett i måltidet for godt opptak fra tarmen. Varier inntak basert på farge så får du i deg ulike typene karotenoider som har vist seg å ha ulike beskyttende egenskaper. Tabellen under viser en lite oversikt: Norske kosthold- og befolkningsråd: Matinntak handler ikke kun om makronæringsstoff-sammensettning og kcal. Inntak av matvarer som tilfører kroppen fornuftige mengder mikronæringsstoffer er et viktig område for et sunt kosthold. Et avgjørende element for kunnskap og retningslinjer ved et variert kosthold fra ulike matvaregrupper tar hensyn til både makro- og mikronæringsstoffer. Continuing Survey og Food Intake by individuals (CSFII 1994-1996) undersøkte næringsinntak i diverse kosthold og populærdietter mot anbefalinger av et variert kosthold. Det ble avdekket at Lav-karbo dietter (KH  <30E%) kom dårligst ut i næringstetthet-score med 44,6 poeng, mot koshtold med >55E% fra KH gav en score på 82,9. Kosthold som ekskluderer eller fører et svært lavt inntak av frukt, grønnsaker og fullkorn er assosiert med et lavt inntak av fiber, vitaminer, kalsium, kalium, magnasium og jern. På det tidspunkt som denne undersøkelsen ble gjennomført var det ingen kliniske studier som forelå som hadde sett på dette i praksis (Adam-Perrot et al, 2006).   Referanser for alle avsnitt: Calder PC, Ahluwalia N, Albers R, et al. (2013) A Consideration of Biomarkers to be used for Evaluation of Inflammation in Human Nutritional Studies. Br J Nutr. 109:S1-S34 Cowan et al (2019) Effect of whole foods and dietary patterns on markers of subclinical inflammation in weight-stable overweight and obese adults: a systematic review, Oxford university, International Life Science Institute. Krüger K, Mooren FC, Pilat C. The immunomodulatory effects of physical activity. Curr Pharmaceut Design 2016;22:3730e48. Lasselin J, Alvarez-Salas E, Grigoleit J-S. Well-being and immune response: a multi-system perspective. Curr Opin Pharmacol 2016;29:34e41. Wium-Andersen MK , Orsted DD , Nielsen SF et al. (2013 ) Elevated C-reactive protein levels, psychological distress, and depression in 73,131 individuals . JAMA Psychiatry 70 , 176 -184 .10.1001/2013.jamapsychiatry.102 23266538 Nasef NA, Mehta S, Ferguson LR (2017) Susceptibility to chronic inflammation: an update. Arch Toxicol. 91(3):1131-1141 Goncalves RB, Coletta RD, Silverio KG, Benevides L, Casati MZ, da Silva JS, Nociti FH, Jr. (2011) Impact of smoking on inflammation: overview of molecular mechanisms. Inflamm Res 60(5):409-424. Zhang J, Rane G, Dai X, Shanmugam MK, Arfuso F, Samy RP, Lai MK, Kappei D, Kumar AP, Sethi G (2016) Ageing and the telomere connection: An intimate relationship with inflammation. Ageing Res Rev 25:55-69. Furusawa Y, Obata Y, Hase K (2015) Commensal microbiota regulates T cell fate decision in the gut. Sem Immunopath 37(1):17-25. Shen S, Wong CH (2016) Bugging inflammation: the role of the gut microbiota Clin Transl Immunol 5(4): e72 Alison N. Thorburn, Laurence Macia, Charles R. Mackay (2014). Diet, Metabolites, and ‘‘Western-Lifestyle’’ Inflammatory Diseases. Immunity 40 Van Gaal LF, Mertens IL, De Block CE (2006) Mechanisms linking obesity with cardiovascular disease. Nature, 444(7121):875-880. Stelzer I, Zelzer S, Raggam RB, Pruller F, Truschnig-Wilders M, Meinitzer A, Schnedl WJ, Horejsi R, Moller R, Weghuber D et al (2012) Link between leptin and interleukin-6 levels in the initial phase of obesity related inflammation. Transl Res 159(2):118-124 Bourlier V, Bouloumie A (2009) Role of macrophage tissue infiltration in obesity and insulin resistance. Diabetes Metab 35(4):251-260. Maury E, Brichard SM (2010) Adipokine dysregulation, adipose tissue inflammation and metabolic syndrome. Mol Cell Endocrinol 314(1):1-16. Gnacinska M, Malgorzewicz S, Stojek M, Lysiak-Szydlowska W, Sworczak K (2009) Role of adipokines in complications related to obesity: a review. Adv Med Sci 54(2):150-157 Fox CS, Massaro JM, Hoffmann U, Pou KM, Maurovich-Horvat P, Liu CY, Vasan RS, Murabito JM, Meigs JB, Cupples LA et al (2007) Abdominal visceral and subcutaneous adipose tissue compartments: association with metabolic risk factors in the Framingham Heart Study. Circulation 116(1):39-48. Wensveen FM, Valentić S, Šestan M, Turk Wensveen T, Polić B (2015) The «Big Bang» in obese fat: Events initiating obesity-induced adipose tissue inflammation. Eur J Immunol. 45(9):2446-56 Boutens L, Stienstra R (2016) Adipose tissue macrophages: going off track during obesity. Diabetologia 59 (5): 879-94JM (2014) Macrophages, immunity and metabolic disease. Immunity 41 (1): 36-48 Demoruelle MK, Deane KD, Holers VM (2014) When and where does inflammation begin in rheumatoid arthritis? Curr Opin Rheumatol, 26(1):64-71. Holmdahl R, Malmstrom V, Burkhardt H (2014) Autoimmune priming, tissue attack and chronic inflammation – the three stages of rheumatoid arthritis. Eur J Immunol, 44(6):1593-1599. Ahearn J, Shields KJ, Liu CC, Manzi S (2015) Cardiovascular disease biomarkers across autoimmune diseases. Clin Immunol 161(1):59-63. Hollan I, Meroni PL, Ahearn JM, Cohen Tervaert JW, Curran S, Goodyear CS, Hestad KA, Kahaleh B, Riggio M, Shields K et al (2013) Cardiovascular disease in autoimmune rheumatic diseases. Autoimmunity Rev 12(10):1004-1015. Costenbader KH, Karlson EW (2006) Cigarette smoking and autoimmune disease: what can we learn from epidemiology? Lupus 15(11):737-745. Versini M, Jeandel PY, Rosenthal E, Shoenfeld Y (2014) Obesity in autoimmune diseases: not a passive bystander. Autoimmunity Rev 13(9):981-1000. Hotamisligil GS, Peraldi P, Budavari A, Ellis R, White MF, Spiegelman BM (1996) IRS-1-mediated inhibition of insulin receptor tyrosine kinase activity in TNF-alpha- and obesity-induced insulin resistance. Science 271(5249):665-668. McLaughlin T, Lamendola C, Liu A, Abbasi F (2011) Preferential fat deposition in subcutaneous versus visceral depots is associated with insulin sensitivity. J Clin Endocrinol Metab 96(11):E1756-1760. Arner P (2002) Insulin resistance in type 2 diabetes: role of fatty acids. Diabetes Metab Res Rev 18 Suppl 2:S5-9. Herder C, Faerch K, Carstensen-Kirberg M, Lowe GD, Haapakoski R, Witte DR, Brunner EJ, Roden M, Tabak AG, Kivimaki M et al (2016) Biomarkers of subclinical inflammation and increases in glycaemia, insulin resistance and beta-cell function in non-diabetic individuals: the Whitehall II study. Eur J Endocrinol, 175(5):367-377. ParkMH,KimDH,LeeEK,KimND,ImDS,LeeJ,YuBP,ChungHY (2014) Age-related inflammation and insulin resistance: a review of their intricate interdependency. Arch Pharmacol Res 37(12):1507-1514. Dali-Youcef N, Mecili M, Ricci R, Andres E (2013) Metabolic inflammation: connecting obesity and insulin resistance. Ann Med 45(3):242-253. Stuart CA, Howell ME, Cartwright BM, McCurry MP, Lee ML, Ramsey MW, Stone MH (2014) Insulin resistance and muscle insulin receptor substrate- 1 serine hyperphosphorylation. Physiol Rep 2(12). Gimbrone MA, Jr., Garcia-Cardena G (2016) Endothelial Cell Dysfunction and the Pathobiology of Atherosclerosis. Circul Res 118(4):620-636. Libby P, Ridker PM, Hansson GK, Leducq Transatlantic Network on A (2009) Inflammation in atherosclerosis: from pathophysiology to practice. J Am Coll Cardiol 54(23):2129-2138. Soeki T, Sata M (2016) Inflammatory biomarkers and atherosclerosis Int Heart J 57(2): 134-9 Weng T, He C (2018) Pro-inflammatory cytokines: The link between obesity and osteoarthritis. Cytokine Growth Factor rev. Urban H, Little CB (2018) Therole of fat and inflammation in the pathogenesis and management of osteoarthritis. Rheumatology Vol.57 Francisco V, Pino J, Gonzalez-Gay (2018) Adipokines andinflammation: is it a question of weight? Br J Pharmacol 175(10) Francisco V, Perez T, Pino J (2017) Biomechanics, obesity, and osteoarthritis. The role of adipokines: When the levee breaks. J Orthop Res 36(2) Thomas S, Browne H (2018) What is the evidence for a role for diet and nutrition in osteoarthritis? Rheumatology Vol 57 Azamar-Llamas D, Hernandez-Molina G (2017) Adipokine Contribution to the Pathogenesis ofOsteoarthritis. Mediators Inflamm Berenbaum F, Griffin TM (2017) Metabolic Regulation of Inflammation in Osteoarthritis. Arthritis Rheumatol. Messier S, Mihalko SL (2013) Effects of Intensive Diet and Exercise on Knee Joint Loads, Inflammation, and Clinical Outcomes Among Overweight and Obese Adults With Knee Osteoarthritis. JAMA vol310(12) Richards JL, Yap Ya, Mcleod KH, Mackay CR, Marino E (2016) Dietary metabolites and the gut microbiota: an alternative approach to control inflammatory and autoimmune disorders. Clin Transl Immunology 5(5);e82 Mani V, Hollis JH, Gabler NK (2013) Dietary oil composition differentially modulates intestinal endotoxin transport and postprandial endotoxemia. Nutr Metab (Lond) 10:6–15 Fritsche KL (2015) The science of fatty acids in inflammation. Adv Nutr. 6(3);293S-301S Lopez-Garcia E, Schulze MB, Meigs JB, Manson JE, Rifai N, Stampfer MJ, et al. (2005) Consumption of trans fatty acids is related to plasma biomarkers of inflammation and endothelial dysfunction. J Nutr 135(3):562- 6 Lee JY, Sohn KH, Rhee SH, Hwang D (2001) Saturated fatty acids, but not unsaturated fatty acids, induce the expression of cyclooxygenase-2 mediated through Toll-like receptor 4. J Biol Chem 276:16683–9 Lee JY, Zhao L, Youn HS, Weatherill AR, Tapping R, Feng L, Lee WH, Fitzgerald KA, Hwang DH (2004) Saturated fatty acid activates but polyunsaturated fatty acid inhibits Toll-like receptor 2 dimerized with Toll- like receptor 6 or 1. J Biol Chem 279:16971–9 Mazadi M, Katsiki N et al (2019). Lower carbohydrate diets and all-cause and cause-specific mortality: a population-based cohort study and pooling of prospective studies. European heart journal 40, 2870–2879 Sekar S, Crawford R, et al (2017). Dietary Fats and Osteoarthritis: Insights, Evidences, and New Horizons. Journal of Cellular Biochemistry. Volume 118 (3) Bjørklund et al (2019). Does diet play a role in reducing nociception related to inflammation and chronic pain? Nutrition 66;153-165 Arpaia N, Campbell, Fan C, et al (2013). Metabolites produced by commensal bacteria promote peripheral regulatory T cell generation. Nature. December 19; 504 Flint HJ, Scott KP, Louis P et al. The role of the gut microbiota in nutrition and health. Nat Rev Gastroenterol Hepatol. 2012;9(10):577 – 89. De Souxa R, Dehghan M, Anand S (2019). Low carb og high carb? Everything in moderation… intil further notice (editorial). ESC 40, 2880-2882 Melhem H, Kaya B, Ayata CH (2019). Metabolite-Sensing G Protein-Coupled Receptors Connect the Diet-Microbiota-Metabolites Axis to Inflammatory Bowel Disease. Cells may 8(5) Clifton P, Colquhoun D, Hewat C, Jones P, Litt J, Noakes M, et al. (2009) Dietary intervention to lower serum cholesterol. Aust Fam Physician 38(6);424-9 King DE, Egan BM, Geesey ME (2003) Relation of dietary fat and fiber to elevation of C-reactive protein. Am J Cardiol.92:1335–1339 Lopez-Garcia E, Schulze MB, Fung TT, Meigs JB, Rifai N, Manson JE (2004) Major dietary patterns are related to plasma concentrations of markers of inflammation and endothelial dysfunction. Am J Clin Nutr 80:1029–1035 Marchesi JR, Adams DH, Fava F et al. The gut microbiota and host health: a new clinical frontier. Gut. 2016;65(2):330 – 9. Cross AJ,Sinha R (2004). Meat-related mutagens/carcinogens in the etiology of colorectal cancer. Environ Mol Mutagen 44(1):44-55. Stanley JC, Elsom RL, Calder PC, Griffin BA, Harris WS, Jebb SA, et al.(2007) UK Food Standards Agency workshop report: the effects of the dietary n-6:n-3 fatty acid ratio on cardiovascular health. Br J Nutr 98;1305- 10. Pischon T, Hankinson SE, Hotamisligil GS, Rifai N, Willett WC, Rimm EB (2003) Habitual dietary intake of n-3 and n-6 fatty acids in relation to inflammatory markers among US men and women. Circulation 108(2);155–60 Innes JK, Calder PC (2018). Omega-6 fatty acids and inflammation. Doi.org/10.1016/j.plefa.2018.03.004 Cani PD, Amar J, Iglesias MA, Poggi M, Knauf C, Bastelica D, Neyrinck AM, Fava F, Tuohy KM, Chabo C et al (2007) Metabolic endotoxemia initiates obesity and insulin resistance. Diabetes 56(7):1761-1772. Ricker MA, Haas WH (2017). Anti-Inflammatory Diet in Clinical Practice: A Review. Nutrition in Clinical Practice Volume 32 Number 3, June 2017 318–325,American Society for Parenteral and Enteral Nutrition De Punder K, Pruimboom L (2013) The dietary intake of wheat and other cereal grains and their role in inflammation. Nutrients 5(3):771-87. Bucci C, Zingone F, Russo I, Morra I, Tortora R, Pogna N, et al (2013) Gliadin does not induce mucosal inflammation or basophil activation in patients with nonceliac gluten sensitivity. Clin Gastroenterol Hepatol.11(10):1294-9. Lee JY, Sohn KH, Rhee SH, Hwang D (2001) Saturated fatty acids, but not unsaturated fatty acids, induce the expression of cyclooxygenase-2 mediated through Toll-like receptor 4. J Biol Chem 276:16683–9 Lee JY, Zhao L, Youn HS, Weatherill AR, Tapping R, Feng L, Lee WH, Fitzgerald KA, Hwang DH (2004) Saturated fatty acid activates but polyunsaturated fatty acid inhibits Toll-like receptor 2 dimerized with Toll- like receptor 6 or 1. J Biol Chem 279:16971–9 Voon PT, Ng TKW, Lee VKM, Nesaretnam K (2011) Diets high in palmitic acid (16:0), lauric and myristic acids (12:0+14:0), or oleic acid (18:1) do not alter postprandial or fasting plasma homocysteine and inflammatory markers in healthy Malaysian adults. Am J Clin Nutr 94:1451–7. Santos, Oliveira, Lopes (2013). Systematicreview of saturated fatty acids on inflammation and circulating levels of adipokines. Nutr Res. 2013 Sep;33(9):687-95. doi: 10.1016/j.nutres.2013.07.002. Epub 2013 Aug 6. Monteiro S, Azevedo A (2010). Review Article Chronic Inflammation in Obesity and the Metabolic Syndrome. Department of Biochemistry (U38-FCT), Faculty of Medicine Bianchi VE (2018). Weight loss is a critical factor to reduce inflammation. Department of Nutrition, Metabolism, and Endocrinology. Volume 28, Pages 21–35 Włodarczyk M,Nowicka G (2019). Obesity, DNA Damage, and Development of Obesity-Related Diseases. Int J Mol Sci. 2019 Mar; 20(5): 1146. Calder O, Ahluwalia N, Brouns F, et al (2011). Dietary factors and low-grade inflammation in relation to overweight and obesity. The British journal of nutrition Janochova K, Haluzik M, Buzga M (2019). Visceral fat and insulin resistance – what we know? Biomed Pap Med Fac Univ Palacky Olomouc Czech Repub. 2019 Feb;163(1):19-27 Diabetes and its impact on wound healing: Sharp, A. Clark, J. (2011) Nursing Standard. 25, 45, 41-47. Adam-Perrot AClifton P, Brouns F (2006). Low-carbohydrate diets: nutritional and physiological aspects. Obes Rev.  Feb;7(1):49-58. Carding S, Verbeke K, Vipond DT et al. Dysbiosis of the gut microbiota in disease (2015). Microbial ecology in health and disease.26:26191 Liu T, Li J, Liu Y, Xiao N, Suo H, Xie K, et al. (2012) Short-chain fatty acids suppress lipopolysaccharide-induced production of nitric oxide and proinflammatory cytokines through inhibition of NF-kappaB pathway in RAW264.7 cells. Inflammation 35(5):1676-84 Morrison DJ, Preston T. Formation of short chain fatty acids by the gut microbiota and their impact on human metabolism. Gut microbes. 2016;7(3):189 – 200. Richards JL, Yap YA, McLeod KH et al. Dietary metabolites and the gut microbiota: an alternative approach to control inflammatory and autoimmune diseases. Clinical & translational immunology. 2016;5(5):e82. Chang PV, Hao L, Offermanns S et al. The microbial metabolite butyrate regulates intestinal macrophage function via histone deacetylase inhibition. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 2014;111(6):2247 – 52. Louis P, Flint HJ. Formation of propionate and butyrate by the human colonic microbiota. Environmental microbiology. 2017;19(1):29 – 41. Wolowczuk I, Verwaerde C, Viltart O, Delanoye A, Delacre M, Pot B, Grangette C (2008). Feeding our immune system: impact on metabolism. Clin Dev Immunol. 2008;2008:639803 Bøhn SK (2017).Tarmbakterienes betydning for interaksjonen mellom kosthold og helse. Norwegian University of life sciences. Zatterale F, Longo M, Naderi J, Raciti GA, et al (2020). Chronic Adipose Tissue Inflammation Linking Obesity to Insulin Resistance and Type 2 Diabetes. Frontiers in Physiology, January 2020, Volume 10,  Article 1607 Longo et al (2019). Adipose Tissue Dysfunction as Determinant of Obesity-Associated Metabolic Complications. Int. J. Mol. Sci. 2019, 20, 2358; doi:10.3390/ijms20092358 Cercato C, Fonseca FA (2019). Cardiovascular risk and obesity. Cercato and Fonseca Diabetol Metab Syndr https://doi.org/10.1186/s13098-019-0468-0 Hall J, Carmo JM, DaSilva AA et al (2019). Obesity, kidney dysfunction and hypertension: mechanistic links. Nature reviews, nephrology. Vol15 Patel BM og Goyal RK (2019). Liver and insulin resistance: new wine in old bottle!!!. European journal of pharmacology 862.     Hva er revmatisk lidelse? Revmatisk lidelse er en fellesbetegnelse for sykdommer og tilstander som påvirker ledd, muskler, sener og bindevev. De fleste revmatiske sykdommer er kroniske og kan gi betennelser, smerter, stivhet og redusert bevegelse i ledd og muskler. Mange av disse sykdommene er autoimmune, der kroppens immunsystem feilaktig angriper eget vev. Ulike typer revmatiske lidelser Det finnes mange forskjellige revmatiske lidelser, og de kan påvirke ledd, muskler, sener og bindevev på ulike måter. Nedenfor er en oversikt over noen av de vanligste typene. Dette er ikke en uttømmende liste, da det finnes over 200 ulike revmatiske sykdommer. Noen av disse lidelsene kan påvirkes i større grad av kosthold og livsstil, mens andre krever medisinsk behandling som hovedtiltak. Leddgikt (Revmatoid artritt, RA) Er en kronisk autoimmun betennelsessykdom som angriper ledd og kan føre til varig leddskade. Livsstil, inkludert et betennelsesdempende kosthold (rikt på omega-3, antioksidanter og lite bearbeidet mat), kan redusere betennelse og forbedre livskvalitet. Slitasjegikt (Artrose) Degenerativ leddsykdom som skyldes slitasje i leddbrusken. Selv om det ikke er en «betennelsessykdom» i tradisjonell forstand, kan livsstil og kosthold spille en viktig rolle. Vektreduksjon og et kosthold målrettet for mindre utskillelse av betennelsesstoffer kan redusere belastningen på leddene og lindre symptomer. Psoriasisartritt En form for leddgikt som ofte forekommer hos personer med psoriasis. Betennelsesdempende kosthold og vektkontroll kan redusere betennelse og lindre symptomer. Stressreduksjon kan også spille en rolle. Bekhterevs sykdom (Ankyloserende spondylitt, AS) Betennelsessykdom som primært påvirker ryggraden og bekkenleddene. Kostholdsendringer kan bidra til å redusere systemisk betennelse som har en viktig rolle i sykdommen. Fibromyalgi Kronisk tilstand med muskelsmerter, tretthet og økt smertefølsomhet. Fibromyalgi er ikke en betennelsessykdom, men livsstilsfaktorer som kosthold, fysisk aktivitet og stressmestring kan ha stor betydning. Lupus (Systemisk Lupus Erythematosus, SLE) Autoimmun sykdom som kan angripe mange organer, inkludert hud, ledd og indre organer. Livsstilsendringer som stressmestring og kosthold kan bidra til å håndtere symptomer, men medisinering er ofte nødvendig. Sklerodermi Bindevevssykdom som fører til opphopning av bindevev i huden og indre organer. Kosthold kan ha en viss betydning, spesielt ved håndtering av mage-tarm-symptomer som halsbrann og fordøyelsesplager. Polymyalgia rheumatica (PMR) Er en betennelsessykdom som forårsaker smerter og stivhet, ofte i skuldre og hofter. Kostholdsendringer har begrenset direkte effekt, men målrettet veiledning for mindreutskillelse av betennelsesstoffer i kroppen kan bidra positivt. Gikt (Urinsyregikt, podagra) Svært smertefull form for leddbetennelse som skyldes opphopning av urinsyrekrystaller i leddene. Kosthold spiller en stor rolle i å forebygge og behandle gikt. Begrensning av purinrike matvarer og alkohol, samt økt inntak av væske og plantebaserte matvarer, kan redusere risikoen for anfall. Ved mange av disse sykdommene er det anbefalt å samarbeide med en klinisk ernæringsfysiolog for å få skreddersydd veiledning. Dette sikrer at kostholdet er optimalt for å redusere betennelse, opprettholde energi og støtte generell helse. Symptomer og tegn Symptomene varierer avhengig av type revmatisk lidelse, men vanlige tegn inkluderer: Smerter og stivhet i ledd, særlig om morgenen Betente, hovne eller røde ledd Begrenset bevegelighet i leddene Tretthet og utmattelse (fatigue) Muskelsmerter og ømhet Hudforandringer (f.eks. utslett ved lupus) Redusert styrke og tap av funksjon i hender eller føtter Diagnostisering av revmatiske lidelser Diagnostisering krever en kombinasjon av klinisk vurdering, laboratorietester og bildediagnostikk: Klinisk undersøkelse – Legen undersøker ledd, muskler og eventuelle symptomer som smerte, hevelse og stivhet. Blodprøver – Måler betennelsesmarkører (CRP, senkning) og antistoffer (f.eks. revmafaktorer og anti-CCP). Bildediagnostikk – Røntgen, MR eller ultralyd brukes for å vurdere leddskader og betennelse. Tidlig diagnose er viktig for å starte behandling og forhindre varige leddskader. Forekomst og årsak Revmatisk lidelse rammer mennesker i alle aldre, men risikoen øker med alder. Noen tilstander, som leddgikt, er vanligere blant kvinner. Årsakene varierer, men kan inkludere: Autoimmun respons – Kroppens immunsystem angriper friskt vev. Genetikk – Arv og genetisk predisposisjon kan øke risikoen. Miljøfaktorer – Røyking, infeksjoner og visse miljøeksponeringer kan trigge sykdom. Forekomsten av revmatiske lidelser er relativt høy, og mange lever med udiagnostiserte symptomer over lang tid. Kosthold ved revmatiske lidelser Et balansert kosthold kan bidra til å redusere betennelse og lindre symptomer ved revmatiske lidelser. Anbefalinger inkluderer: Omega-3-fettsyrer – Finnes i fet fisk (laks, makrell) og kan redusere betennelse i kroppen. Anti-inflammatorisk kosthold – Grønnsaker, frukt, fullkorn, bær og olivenolje har betennelsesdempende egenskaper. Den viktigste funksjonen til sunn mat fra planteriket er tilførsel av kostfiber som virker direkte på tarmhelsen ved å styrke tarmslimhinnen. En sterk og tykk barriere mellom avføring og tarmvegg bidrar til å redusere betennelsesstoffer i blod. Unngå ultrabearbeidet mat – Sukker, transfett og ferdigmat kan forverre betennelse. Opprettholde sunn kroppsvekt – Overvekt kan belaste leddene og forverre smerter. I tillegg vil vektnedgang ved fedme redusere fettmassen`s utskillelse av betennelsesstoffer i blod. Individuell veiledning – Samarbeid med en klinisk ernæringsfysiolog kan gi personlige råd og tilpasning av kostholdet basert på sykdomstype og symptomer. Medisinsk behandling Behandlingen av revmatiske lidelser har som mål å redusere betennelse, lindre smerte og opprettholde funksjon i ledd og muskler. Tiltakene inkluderer: Medisiner – Anti-inflammatoriske legemidler (NSAIDs), kortikosteroider og sykdomsmodifiserende legemidler (DMARDs) brukes for å kontrollere betennelse. Biologiske legemidler er også effektive ved visse autoimmune sykdommer. Fysioterapi – Opprettholder leddmobilitet og forebygger muskelsvinn. Ergoterapi – Tilpasning av hjelpemidler for å gjøre hverdagen enklere. Kirurgi – I alvorlige tilfeller kan operasjon være nødvendig for å reparere eller erstatte skadede ledd. Kombinasjonen av medisinsk behandling, fysioterapi og kostholdsveiledning gir best resultat for pasienter med revmatiske lidelser. Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Livsstilsendring: Slik skaper du varige og sunne vanerMatvalg for bedre håndtering av urinsyregiktMestre varig vektnedgang med gode kostholdsgrep Kronisk Lavgradig systemisk betennelse Kronisk Lavgradig systemisk betennelse Det er stor interesse for betennelsesdempende mat. Dette skrivet har til hensikt å avklare og strukturere kunnskap på tema og hjelpe med å identifisere prioriterte kosthold- og livsstilstrategier med best effekt. Kronisk inflammasjon: Det er viktig å skille mellom akutt- og lavgradig kronisk inflammasjon. Akutt inflammasjon er kroppens naturlige iboende funksjon for blant annet reparasjon av vevsskade, og bekjempelse av fremmedlegemer i kroppen. Lav-gradig kronisk betennelse kan kalles «kald betennelse» på grunn av at klassiske symptomer som varme, rødhet og hevelse ikke er til stede. Mengde betennelsesmarkører i blod er da mye lavere enn ved en akutt betennelse, men høyere enn hva som forventes å være gunstig for helsen. Denne lavgradige betennelsen er ikke nødvendigvis knyttet til spesifikk vevsskade. Betennelsesstoffer i blod Betennelsesstoffer i blod kan være både konsekvens og årsak til skade på blodkar og annet type vev, og kan med dette skape og/eller forverre vevsskade. Redusert lavgradig betennelse i fravær av akutt skade reduserer dermed risiko for sykdomsprosesser i kroppen (Cowan et al, 2019 m.fl). Det finnes mange forskjellige signalproteiner som betegnes som inflammasjonsmarkører inkl akuttfase-proteiner (f eks CRP), cytokiner ( f eks TNF-a, interferon-y, IL-1b, IL-6, IL-8), cellulære adhesjons molekyler (f eks V-CAM1, I-CAM1), adipoktiner, m.fl. Per dags dato finnes det ingen gode markører for vurdering av lav-gradig betennelse i sin helhet (Calder et al, 2013). Kosthold og livsstil Fokus i dette skrivet er effekt av kosthold- og livsstilstiltak som kan eller er påstått å kunne redusere lavgradig kronisk inflammasjon. Denne type betennelse har negative effekter på kroppslige systemer og øker risiko for utvikling, opprettholdelse og/eller forverring av kroniske metabolske tilstander og inflammasjonssykdommer som f eks diabetes, pankreatitt, fedme, artritt, nevrodegenerativ sykdom, noen typer kreft etc. Livsstilstiltak kan påvirke denne type betennelse, men det er viktig å vite hvilke tiltak som mest sannsynlig gir best effekt, og hvilke tiltak som mest sannsynlig gir liten til ingen effekt. Kroppen har ansvaret for å balansere signaler og nivåer av pro- og antiinflammatoriske stoffer. Dette er en kontinuerlig dynamisk prosess hvor kroppen skrur opp betennelsesstoffer ved vevsskade, infeksjon og tilstedeværelse av fremmedlegemer, og nedjusterer når problemet er løst. Noen tilstander og livsstilvalg kan føre til forstyrret kontroll av denne balansen. Betennelsesdempende mat Betennelsesdempende mat har de siste årene fått større fokus, og informasjon fra diverse kilder på internett er desverre i mange tilfeller lite nyansert og kan ha et overdrevent fokus på hva som betegnes som «supermat» eller «betennelsesdempende mat». Utvikling og opprettholdelse av lavgradig betennelse i kroppen er komplisert og involverer kommunikasjon mellom flere vevsprosesser og metabolske systemer. I tillegg til kosthold og livsstil er det mange faktorer som påvirker betennelsesstatus: Risikofaktorer for lavgradig betennelse Fysisk aktivitet: Inaktivitet øker risiko for lavgradig betennelse, og regelmessig trening reduserer lavgradig systemisk betennelse (Kruger et al, 2016) Psykisk helse og søvn: Sammenheng mellom psykisk helse, søvn og betennelsesmarkører i blod (Lasselin et al, 2016; Wium-Andersen et al, 2013) Røyking: Øker betennelsesmarkører (Goncalves et al, 2011; Costenbader et al, 2006) Alder: Aldringsprosesser knyttet til svak økning i systemisk betennelse (Zhang et al, 2016) Tarmbakterier: Påvirker lokal og systemisk betennelsesstatus (Furusawa et al, 2015; Shen et al, 2016; Alison et al, 2014) Genetikk: (Nasef et al, 2017 m.fl) Følelsesmessig stress: øker betennelsesmarkører via blant annet sympatiske nervesystem (Nasef et al, 2017) Enkelte matvarer og næringsstoffer: (Richards et al, 2016; Mani et al, 2013; Fritsche et al, 2015) m. (Calder et al, 2013) Total risiko Jo flere risikofaktorer som bidrar med økte nivåer av betennelsesmediatorer, jo høyere risiko for kronisk lavgradig betennelse, og videre økt risiko for utvikling av sykdom. Tatt i betraktning at det er en rekke faktorer som kan føre til lavgradig betennelse, er det viktig å ha kunnskap om hvilke kosthold- og livsstilstiltak som gir god betennelsesdempende effekt.   Fedme - betennelse Overvekt og fedme Vektøkning forekommer når vi spiser og drikker mer kalorier enn hva kroppen bruker til hvilestoffskiftet og til aktivitet. Kalorier finnes i nesten all type mat. I denne sammenheng er det uinteressant hvilke matvarer eller næringsstoffer som tilfører kaloriene. Mer kalorier fra mat enn hva kroppen forbrenner gir vektøkning.  Mesteparten av vektøkningen er vanligvis som følge av økt lagring av fett i fettceller.  Økt fettlagring gir «økt trykk» i disse cellene og vil etterhvert gi lokal betennelse i fettvevet på grunn av «sprengte lagre og småskader». Dette kan videre forstyrre fettvevets funksjon og gi endret metabolsk aktivitet gjennom økt utskillelse av pro-inflammatoriske stoffer. Lokal lavgradig betennelse i fettvev, og hypoksi (pga «døde fettceller») fører i tillegg til at immunceller tiltrekkes for å «rydde opp». Disse immuncellene påvirker til ytterligere økt utskillelse av betennelsesstoffer i tillegg til hva som produseres av fettvevet i utgangspunktet. Vektøkning og fedme gir dermed lokal betennelse som videre påvirker til systemisk lav-gradig betennelse. Inflammasjon og insulin resistens Vedvarende vektøkning og fedme øker risikoen sterkt for insulin resistens og metabolsk syndrom. Betent fettvev og betennelsesmarkører er en del av årsaken til utviklingen av insulinresistent fettvev. Et resultat av insulinresistens er at insulinet ikke virker som det skal i å unngå utskillelse av fettstoffer fra fettvev til blodbanen i en fase med kalorioverskudd. Dette resulterer i «fri flyt» av fettsyrer fra fettvev til blodbanen som etterhvert øker avleiring av fett i vev som vanligvis ikke lagrer fett (f eks hjerte, bukspyttkjertel, lever og skjelettmuskulatur), samt rundt indre organer (visceralt fett). Visceralt fettvev og fedme Utskillelse av betennelsesøkende stoffer fra visceralt fettvev er sterkere enn fra fettlagre andre steder i kroppen og utgjør en sterk påvirkning på lavgradig systemisk betennelsestilstand. Dette er i tråd med hva vi vet om økt risiko for livsstilssykdom knyttet til økt mengde visceralt fettvev. Fedme er en av de største risikofaktorene for utvikling av metabolsk syndrom og livsstilssykdom. Kronisk lav-gradig betennelse som følge av fedme er avgjørende for årsakssammenhengen mellom vektøkning, fedme, aterosklerose, hjerte-/karsykdom og diverse andre betennelsessykdommer inkludert noen muskel-/skjelletilstander. Referanser: Wensveen et al, 2015 Boutens et al, 2016 Cowan et al, 2019 Van Gaal et al, 2006 Stelzer et al, 2012 Bourlier et al, 2009 Maury et al, 2010 Gnacinska et al, 2009 Fox et al, 2007 McLaughlin et al, 2011. Frisk med fedme? Ikke alle med fedme utvikler alvorlig sykdom. Som omtalt tidligere er det flere risikofaktorer som må tas i betraktning og i de fleste sammenhenger så er det summen av risikofaktorer som utgjør endelig risiko. Genetikk spiller en viktig rolle og en slik sårbar predisposisjon må tas i betraktning. Dette gjelder selvsagt også kronisk lavgradig betennelse. F eks ved fedme som er en sterk risikofaktor for diverse sykdom så er det antatt at ca 30% med fedme har en sunn metabolsk helse, og dermed fravær av kronisk lavgradig betennelse (Cowan et al, 2019). For denne andelen med fedme så er det naturlig å tro at disse ikke utsetter seg for andre sterke risikofaktorer som f eks røyking og stress, samt sover nok og godt, har en god psykisk helse, trener regelmessig, og har et fornuftig kosthold. For de resterende 70% med fedme og lav-gradig betennelse, så er det naturlig å tro at det er flere ugunstige risikofaktorer i spill. Av hva vi vet om fedme så er dette et resultat av en utfordrende livssituasjon og det er da ikke utenkelig at andre risikofaktorer er utfordrende og aktuelle for pasient og betennelsesstatus. Lav-gradig systemisk betennelse og sykdomsutvikling (knyttet til fedme) Fedme og utskillelse av betennelsesmarkører fra fettvev er en sterk bidragsyter til systemisk lavgradig betennelse. Over lengre tid vil en slik tilstand føre til degenerative prosesser i ulikt vev og dette er knyttet til ulike sykdommer og tilstander. Disse betennelsesrelaterte sykdommene kan deles i «kronisk ikke-smittsomme sykdommer» og «kroniske betennelsessykdommer». To kategorier Kronisk ikke-smittsom sykdom, hvor økt systemisk betennelse er årsaken til vevsskade. Typisk ateroskleroseutvikling ved hjerte-/karsykdom, insulin resistens og diabetes type 2, noen typer kreft, og noen nevrodegenerative sykdommer som f eks Alzheimer. Viktigste risikofaktorer er helseskadelig livsstil, fedme og økt alder (Nasef et al, 2017) Kroniske betennelsesykdommer, hvor det er sterk betennelse i gitt vev, samtidig med økte nivåer av systemisk betennelse i blodbanen. Typisk rhematoid artritt, Chrons sykdom, ulcerøs kolitt, asthma og psoriasis. Flere av disse har også en autoimmun patologi (Nasef et al, 2017) Diabetes - betennelse Insulinresistens og diabetes type 2 Kronisk lavgradig inflammasjon, uavhengig av årsak(er), øker risiko for utvikling av insulinresistens. Dette skjer ved at betennelsesmarkører inne i cellen bryter insulin/reseptor-signalet som under normale forhold resulterer til glukoseopptak. Ved insulinresistens klarer da ikke cellen å ta opp glukose og vil bidra til økt blodsukker. Insulin har også den effekt at det skal hindre nedbrytning og utskillelse av fettvev til blodbanen, samt signalisere til lever at den ikke skal skille ut blodglukose. Avbrutt signal fra insulin i disse vevene fører til økt glukose- og fettsyrekonsentrasjon i blod. Avleiring av fett i muskulatur fører til at muskelvev blir «dårligere» til å ta opp blodsukker utenom aktivitet. Da muskler vanligvis står for opp mot 80% av glukoseopptak så er det lett å forstå at insulinresistent muskelvev bidrar dramatisk til høyt blodsukker. Dette utvikler seg gradvis over tid, ettersom insulinresistensen rammer flere celler i kroppen. F eks medikamentet Metformin som skrives ut til pasienter med forhøyet blodsukker hindrer insulinresistent levervev i å skille ut ytterligere blodglukose i et miljø hvor blodsukkeret allerede er elevert. Viderekommen insulinresistens Resultatet av viderekommen insulinresistens er forhøyede verdier av blodglukose og fettsyrer i blodbanen. For de aller fleste er dette som et resultat av at fedme gir utvikling av lokal og systemisk betennelse. Om kaloriinntak og kalorioverskudd kommer fra karbohydrat eller fett er uvesentlig. Det er økt mengde fettvev som gir betent vev og videre forstyrret regulering av cellulære forhold og insulinresistens. Kronisk forhøyede blodnivåer av glukose og fettsyrer er resultatet av fedme, og ikke resultat av inntak av matvarer rike eller lave på hhv karbohydrat eller fett. Hyperglykemi og hyperlipidemi De høye nivåene av blodglukose (hyperglykemi) og fettsyrer (hyperlipidemi) kan videre trigge utvikling av inflammasjon andre steder i kroppen. For eksempel i bukspyttkjertelen, som har i oppgave å blant annet produsere insulin. Bukspyttkjertelen reagerer på de høye glukosenivåene i blod og forsøker å kompensere med ytterligere økt insulinutskillelse for å normalisere blodsukker. Dette vil etterhvert resultere i en stressrespons, lokal inflammasjon og celledød av cellene som har i oppgave å produsere insulin. Celledøden er initiert av betennelsesmarkøren IL-1b. Dette er diabetes type to utviklingen. Jo flere celler som dør i bukspyttkjertelen jo mindre insulin produseres og dette vil gi ytterligere blodsukkerøkning. Ettersom sykdommen øker i alvorlighetsgrad må mange pasienter starte med insulinsprøyter for å kompensere for redusert kroppslig produksjon. Referanser: Hotamisligil et al, 1996; Bourlier et al, 2009; Arner et al, 2002; Herder et al, 2016; Park et al, 2014; Dali-Youcef et al, 2013; Stuart et al, 2014. Ketose: Lav-karbo dietter og ketosedietter har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Dette blant annet som tiltak i å redusere blodsukker ved insulin resistens og ikke-insulin avhengig diabetes type 2. Tanken er å redusere inntak av karbohydrat til et nivå hvor kroppen tvinges til å benytte en høyere andel fett til energiutnyttelse. Reduserte insulinnivåer som følge av lavt KH inntak resulterer til mindre «hemming» av fettlagring og videre økt nedbrytning av fettvev til blodserum som kan tas opp av perifert vev for utnyttelse av energi. I tillegg har ulikt vev vanligvis lokale fettlagre som også kan brytes ned til energi. Da mange flere celler i kroppen ikke kan benytte fett som energisubstrat så lager lever ketonlegemer som alternativt energisubstrat som et resultat av tomme leverglykogenlagre i fravær av karboinntak. Ketoner Ketoner kan brukes til energi i alle celler med mitokondrie inkl muskler og hjerne. Nervesystem og RBC kan ikke bruke ketoner, så de er avhenig av glukoneogenese og produksjon av glukose fra hhv aminosyrer og glyserol. Ketonlegemer sparer nedbrytning av muskelprotein. Flere studier har sett på forskjellen i vekttap mellom lav-karbo og lav-fett dietter. Konklusjonen er det samme at det er svært små forskjeller når kontrollert for fettmasse tap og væsketap. Ingen magisk effekt i vekttap ved ketosediett, og med dette er det vekttap som er viktigst for redusert lavgradig betennelse og helseeffekter. Den sterke betennelsesdempende effekten av vekttap står fortsatt sterkt knyttet til kcal-underskudd. I denne sammenheng er ketosediett kun en vanskelig og restriktiv måte å komme i kcal-underskudd. Anti-inflammatoriske egenskaper Ketonlegemer er knyttet til noen anti-inflammatoriske effekter på lab og i dyreforsøk. Hos mennesker er det vanskelig å isolere effekt når kontrollert for vekttap. Ketose og ketonlegemer undersøkes videre basert på en mulig anti-innflammatorisk effekt på et biokjemisk nivå. Enn så lenge lite håndfast etter hva jeg kan se.. Ketosedietter har noen rapportert bivirkninger (og på bakgrunn av blant annet dette en høy høy drop out rate, i tillegg til det faktum at det er svært restriktivt og vanskelig i praksis) ifa dehydrering, hodepine, forstoppelse, hypoglykemi, hyperurecemi, og vitaminmangler (Adam-Perrot et al, 2006). Økte LDL-kolesterol-verdier er også vanlig. Kolesterol og hjertesykdom - betennelse Hjerte-/karsykdom Systemisk betennelse er også en viktig bidragsyter i ateroskleroseprosessen og utvikling av hjerte-/karsykdom. Systemisk betennelse er en av årsakene til endotel dysfunksjon som blant annet innebærer at de blir «betente» og produserer betennelsestoffer som «øker opptak» og oksidering av LDL («uheldig kolesterol»). Denne lokale betennelsen tiltrekker seg immunceller for å «rydde opp», på samme måte som reaksjonen i betent fettvev. Dette er starten av hva som omtales som ateroskleroseutvikling. Økte nivåer av fettstoffer i blod som følge av insulinresistent fettvev, i kombinasjon med betente blodkar og «økt opptak» av LDL er en særdeles uheldig situasjon. Referanser: Gimbrone et al, 2016 Libby et al, 2009 Soeki et al, 2016 Reumatoid artritt (RA) - betennelse Reumatoid artritt (RA): Det er identifisert betennelsemarkører og autoantibodies i blod lenge før utvikling av symptomer fra ledd. En mulig trigger av autoimunitet og sykdomsutvikling kan komme som følge av metabolsk dysregulering i annet vev som f eks fettvev eller tarmvev. Redusert mengde betennelsesmarkører vil kunne redusere ytterligere sykdomsutvikling, men spesifikke markører er ikke godt nok kjent. Et godt eksempel på dette er at biologisk medisin som blokkerer TNF-a og IL-6 ikke fungerer like godt på alle pasienter. Det er klart at genetikk spiller en viktig rolle, men også livsstilsfaktorer tidligere omtalt som øker betennelse i kroppen er knyttet til å kunne «trigge» autoimmunitet. Fedme og proinflammatoriske stoffer Fedme er sett å øke risiko for utvikling av blant annet RA (også sett ved MS og psoriasis), og økt risiko for sterkere symptomer, samt dårligere effekt av behandling. Fedme er blant annet knyttet til økt nivåer av IL-17, Leptin, T-celler og Treg-celler som alle er assosiert med økt risiko for Reumatoid artritt. Personer med autoimmun sykdom har også økt risiko for utvikling av aterosklerose og hjerte-/karsykdom. Systemisk betennelse er antakeligvis den viktigste koblingen mellom disse sykdommene. Hypotesen er at blant annet vektnedgang ved fedme (og røykeslutt) kan for noen pasienter være viktig behandlingsstrategier for redusert risiko i utvikling av Reumatoid artritt og andre aktuelle revmatiske lidelser. Referanser: Demoruelle et al, 2014 Holmdahl et al, 2014 Ahearn et al, 2015 Holland et al, 2015 Costenbader et al, 2006 Versini etal, 2014 Artrose - betennelse Artrose Utvikling av artrose i diverse ledd har flere årsakssammenhenger. Traume og overbelastning som følge av høy vekt øker risiko for artrose og reduserer behandlingseffekt i vektbærende ledd. Lav-gradig kronisk betennelse som følge av blant annet fedme spiller også en destruktiv rolle i utviklingen av artrose. Dette er også sett i ikke-vektbærende ledd som f eks håndledd. Økt aktivitetsnivå alene gir sjelden god effekt på varig vekttap og for de fleste pasienter er redusert kaloriinntak avgjørende for vekttap og effekt på redusert systemisk betennelse. Stephen og medarbeidere har sammenliknet effekter på kneartrose av vekttap vha kostholdsendringer, kun trening, og trening i kombinasjon med kostholdsendringer for vekttap. De fant blant annet at kun trening ikke ga vekttap, at vekttap var avgjørende for redusert systemisk betennelse, og at vekttap sammen med trening ga særdeles bedre smertesenkende effekt og økt funksjon enn intervensjon med kun trening. Kosthold for vektnedgang og trening Forskning viser til at det er kaloriunderskudd vha et balansert kosthold med riktig mengde fett, karbohydrat og protein som er anbefalt for betennelsesdempende effekt. Ingen behov for ekstreme lav-karbo tiltak. Et viktig element i behandling av artrose kan være å redusere systemisk betennelse for behandlingseffekt i både vektbærende- og ikke-vektbærende ledd. For tiden blir det også forsket på potensialet av diverse næringsstoffer og matvarer knyttet til smerte. Det er spennende å følge med på. Referanser: Wang et al, 2018 Urban et al, 2018 Francisco et al, 2018 Francisco et al, 2017 Thomas et al, 2018 Azamat-Llamaz et al, 2017 Berenbaum et al, 2017 Messier et al, 2013 Bjørklund et al, 2019.   Kosthold og mat som øker betennelse Mat og næringsstoffer med betennelsesøkende egenskaper: Matvarevalg er ikke uinteressant for redusert systemisk betennelse og helse. Noen typer matvarer og næringsstoffer kan kategoriseres som betennelsesøkende og betennelsesdempende. Spørsmålet er hvor stor effekt dette utgjør i praksis da den største kostholdsrelaterte årsaken til lavgradig betennelse er fedme og dysregulert fettvev som øker egenproduksjon av pro-inflammatoriske stoffer. Det er naturlig å starte med å introdusere kroppens største immunologiske organ; mage/tarm-kanalen og dens tarmbakterie-sammensetning. Mat og drikke kommer først i kontakt med dette organet, og det er naturlig at matinntak kan påvirke dette miljøet. Sammensetningen av bakteriene ser derfor ut til å være viktig for å opprettholde god tarmhelse og god helse generelt. Det er viktig å understreke at det er mange faktorer som påvirker tarmflora inkl gener, forurensning, hygiene, medisiner, amming, intimkontakt m.m. Det er ingen tvil om at kosthold påvirker tarmbakterier, sammensetning og funksjon. Man har begynt å tilegne seg kunnskap, men det er en lang vei å gå før vi nøyaktig får vite hvordan mat og drikke påvirker betennelse lokalt i tarmen og videre til systemisk påvirkning. Mat for tarmslimhinnen – viktig beskyttelseslag Bakterier og matinntak kan påvirke funksjonen til slimlaget (mucosa) som fungerer som en barriere mellom tarminnhold, tarmceller (epitellag) og blod. Denne har blant annet i oppgave å forhindre at bakterier og endotoksiner krysser fra tarm til blod. «Lekkasjer» i epitellaget opptrer ofte i forbindelse med ubalanse i mikrobiota. En «svak» slimbarriere øker sannsynlighet for økt betennelse i tarmceller og i blodbanen. Maten vi spiser danner næringsgrunnlaget til tarmbakteriene (Flint et al, 2012). Noen typer mat styrker denne barrieren, mens andre matvarer kan se ut til å svekke den. Tarmflora er også knyttet til regulering av immunrespons i tarmen (Arpaia et al, 2013). Dette avsnittet fokuserer på hvordan matvarer muligvis kan øke betennelse i kroppen gjennom blant annet påvirkning av tarmmiljø. Som nevnt er det et stort lerret å fylle før vi får god nok forståelse for spesifikke næringsstoffer, matvarer og kostholdssammensetninger, men det er noen næringsstoffer som er knyttet sterkere til tarmmiljø enn andre. Disse blir presentert og omtalt videre. Kosthold med mye fett: Overordnet er det sett at kosthold rikt på fett og prosessert mat (kombinert med lite fiber) stimulerer til en ugunstig tarmflorasammensettning og «svekker» tarm-blodbarrieren. Høyfett diett kan med dette øke risiko for lavgradig betennelse. Høyt fettinntak gir lavere inntak av matvarer rikt på blant annet fiber som f eks fullkorn, frukt og grønnsaker. Lavt inntak av disse gunstige matvarene er med på å påvirke den negative effekten sett ved kosthold rikt på fett. Lavkarbo dietter er fortsatt i vinden, men det anbefales å være varsom i anbefaling av denne kostholdstrategien da det utelukker matvaregrupper rik på gunstige næringsstoffer, samt er assosiert med økt sykdomsrisiko og tidligere død (Mazidi et al, 2019).   Forskning av dårlig kvalitet Det er store utfordringer i tolkning av forskning på lav-karbo i store befolkningsanalyser. Observasjonsstudier på lav-karbo finner både høyere og lavere assossiasjoner til sykdom og dødelighet. Kausaliteten i slike studier er lav, samt at vurdert KH E% varierer sterkt mellom forskningen. Et viktig poeng er uansett forskjellene i effekt av lav-karbo mellom ulike kulturer, f eks lav karbo i østen sammenliknet med vesten er mest sannsynlig knyttet til redusert inntak av ulike matvarer. Lav karbo fra observasjonsstudier er assosiert med økt sykdomsrisiko i vesten og redusert sykdomsrisiko i østen. Dette kan være pga nedjustert inntak av fullkorn, frukt og grønt i vesten, og nedjusert inntak av hvit ris og hvitt brød i østen. I tillegg er det vanlig å innta >60E% karbo i Østen (Mazidi et al, 2019; De Souza et al, 2019). Karbokvalitet viktigere karbomengde Basert på observasjonsstudier er det nærliggende å tolke forskningen dit hen at karbokvalitet er viktige enn E% pga inntak av andre næringsstoffer med helsemessige effekter som f eks fiber og mikronæringsstoffer. Dette kan være knyttet til lav-gradig kronisk betennelse. Forskningsmaterialet fra vesten er blant annet basert på NHANES-studien. I samme studie fant de at personer med høyt fiberinntak hadde lavere CRP-nivåer, og at personer med høyt mettet fett hadde høyere CRP verdier (King et al, 2001).  Mettet fett og transfett Den negative effekten av et kosthold rikt på fett er ikke knyttet til all type fett. Det ser ut til at mettet fett og transfett påvirker til økt produksjon av betennelsesøkende stoffer via økt opptak av endotoxin (LPS) fra tarmen. Dette gjelder for mettet fett generelt og fettsyren palmitinsyre spesielt. Usunn høy-fett diett: Det er usikkert om og hvordan fett og noen typer fett kan påvirke betennelsesmiljø i tarm og kropp.  Det kan tyde på at spesielt noen typer fett kan påvirke betennelsesmiljø i kroppen negativt. Her er mettet fett og transfett satt i sammenheng med økt opptak av noen typer endotoksiner fra tarmlumen til blodbanen, som igjen via spesifikke reseptorer, aktiverer produksjon av en rekke betennelsesmarkører i blod. Denne effekten er satt i sammenheng med aktivering av TLR4 via endotoksinet Lipopolysaccharide (LPS) som er en gram-negativ bakterie fra tarmlumen. Et høyt fettinntak er knyttet til kronisk forhøyede verdier av LPS i serum og det er sterk korrelasjon mellom økte nivåer av flere endotoksiner i blod og mengde fett i måltid. Dette er spesielt knyttet til måltider med mye mettet fett, da inntak av umettet fett ikke aktiverer TLR4 og dernest ikke iverksetter produksjon av betennelsesmarkører. Umettet fett – sunne egenskaper Umettet fett er også knyttet til å blokkere det betennelsesøkende signalet fra LPS og spesielt den mettede fettsyren laurinsyre (som også er en potent fettsyre i økning av LDL-kolesterol). Palmitinsyre er knyttet til økt opptak av LPS fra Tarmlumen (som også er knyttet til økt LDL-kolesterol) (Lee et al, 2001; Lee et al, 2004). Som omtalt tidligere handler ikke kosthold og næringsstoffer om fravær av det ene eller det andre. Det handler om et balansert inntak hvor ulike næringsstoffer utfyller hverandre og jobber i symbiose. På dette tema må fettinntak sees i sammenheng med lavt inntak av næringsstoffer som fiber, som kan virke mer «beskyttende» i tarmen ved produksjon av SCFA som styrker tarmslimhinnen. Og endelig risiko for økt betennelse må ikke minst sees i sammenheng med andre faktorer som påvirker dette bildet. Sunn vekt og livsstil trumfer fett Hos friske, normalvektige, er ikke type fett satt i sammenheng med økte nivåer av betennelsesmearkører (Voon et al, 2011). Dette understrekes i publisert review fra 2013 hvor resultater er sprikende. Dette er antakeligvis blant annet pga det ikke kontrolleres i god nok grad for fedme, vektendring og andre faktorer (Santos et al, 2013). Det er for tidlig si noe om endelig risiko for type fett i sammenheng med betennelse, da det igjen er faktorer som f eks fedme, røyking og inaktivitet som påvirker dette i størst grad. Det kan se ut til at det er balansen mellom type fett og fiber er avgjørende for optimaliseringer på kosthold på lav-gradig betennelse. Noen fettsyrer er værre enn andre Noen typer mettede fettsyrer og transfett øker også LDL-kolesterol i blodet, som ved høye nivåer også er knyttet til økt risiko for utvikling aterosklerose og hjerte-/karsykdom. Kombinasjonen av økt nivåer av serum endotoxin (f eks LPS) og LDL-kolesterol, er ugunstig da endotoxiner kan øke produksjon av betennelsesstoffer som påvirker blodårene negativt, og videre stimulere til økt opptak av LDL-kolesterol i blodåreveggen. Resultatet av dette er ateroskleroseutvikling. Fedme som følge av et kaloritett kosthold med mye mettet fett og lite fiber/sunt fett er derfor spesielt ugunstig. Det settes nå også søkelys på en mulig sammenheng mellom høyt mettet fett inntak og negative effekter ved artrose (Sekar et al, 2017). Fettkvalitet og balanse i næringsstoffer Som vist til i foregående avsnitt er det ikke snakk om forholdet mellom mengde karboydrat og mengde fett som er fokus i diskusjon på makronæringsstoffer, men heller fettkvalitet og karbohydratkvalitet som et resultat av ulike typer matvarer. I kostholdsammenheng er man opptatt av et skifte på redusert inntak av matvarer med innhold av næringsstoffer med mulig ugunstig effekt og et økt inntak av matvarer med næringsstoffer med mulig gunstige effekter. Det blir ofte unyansert og lite hensiktsmessig med et ensidig fokus på redusert inntak av enkeltnæringsstoffer når man ikke legger fokus på hva man skal øke inntak av som en del av anbefaling. Et aktuelt eksempel i denne sammenheng er fokus på redusert inntak av mettet fett for redusert serum LDL kolesterol. Dette tiltaket har vist å gi dårlige resultater når det ikke kombineres med tiltak på økt inntak av umettet fett og økt inntak av fiber, samt kcal-underskudd for redusert fettprosent, og gjerne i kombinasjon med trening, om inaktiv. Overordnet perspektiv og etterlevelse av kostholdsråd Redusert sirkulerende LDL gir liten effekt i seg selv om dette ikke blir støttet opp med strategier som bidrar til redusert produksjon av betennelsesmarkører via redusert fettmasse og «sunne» kortkjedede fettsyrer fra fiber. Her er det også nærliggende å trekke frem at ved råd på livsstil må vi legge fokus på tiltak som gir mest effekt. Her er det ikke sikkert at redusert mettet fett er det viktigste/sterkeste tiltaket for reduser betennelse og redusert helserisiko. Muligvis er det viktigere å legge trykk på tiltak som er enda sterkere for å redusere lav-gradig betennelse som f eks vekttap ved overvekt, trening ved inaktivitet, og tilfredsstillende inntak av noen typer umettet fett og fiber som antakeligvis kan virke «nøytraliserende» i mulig negativ effekt av matvarekilder til mettet fett. Balanse er viktigere enn restriksjon Ved normalvekt, nok aktivitet og et variert kosthold med sunne matvarer så slipper man kanskje å vie noe særlig fokus på mettet fett alene da som det er omtalt tidligere sjeldent gir noen positiv effekt å fokusere for mye på et enkeltnæringsstoff i den store sammenheng for økt helse og redusert risiko for sykdom. Det samme argumentet kan muligvis trekkes inn til noen typer medisiner som f eks statiner for hyperkolestrolemi som virker via HMG-CoA reduktasehemmere til å hemme produksjon av LDL kolesterol i lever, samtidig som det øker HDL kolesterol produksjon. Statiner tilfører ingen positive effekter på betennelsestatus og redusert systemisk betennelse, så her vil det kanskje i tillegg være viktig å fokusere på livsstilstiltak (eller medisinsk intervensjon) som bidrar til positive effekter på betennelse mm for sterkere effekt på redusert risiko for aterosklerose og generell sykdomsrisiko. Blodfett og lavgradig betennelse Riktige livsstil og kostholdstiltak for blant annet redusert total og LDL-kolesterol virker ikke kun ved å redusere LDL-kolesterol, det bidrar også til redusert produksjon av betennelsesmarkører via oppregulering av matvarer med antatt gunstige effekter. Det er naturlig å tenke at vi må anbefale tiltak som reduserer LDL kolesterol samtidig med tiltak for redusert lav-gradig betennelse for så å angripe risiko på flere plan; redusert mengde av sirkulerende LDL som kan oksideres i karveggen, sammen med redusert betennelse i blod med påfølgende redusert risiko for endotel dysfunksjon som kan senke risiko for opptak av LDL-kolesterol i karveggen. Fokus på karveggen i tillegg til kolesterolet Kun fokus på redusert LDL kolesterol gir ikke god effekt om karveggen «er betent» og fortsatt gir økt risiko for «å ta opp normale mengder» sirkulerende LDL kolesterol. Dette er et viktig poeng i behandling av kjente risikofaktorer for hjerte-/karsykdom generelt, og for tiltak på LDL kolesterol spesielt. Redusert mengde betennelsesmarkører er knyttet til kosthold lavt på rødt- og prosessert kjøtt, og andre prosesserte matvarer, søtsaker, desserter, pommes frites og raffinert brød. Og høyere inntak av fullkorn, grønnsaker, frukt, legumer, fisk og kylling (Lopez-Garzia et al, 2004) Kilder til mettet fett Aktuelle mettede fettsyrer: laurinsyre, myristinsyre og palmitinsyre Vanlige kilder: fete meieriprodukter, kokkosolje, kjeks, iskrem, lys sjokolade, prosessert mat, rødt kjøtt og fete kjøttvarer som farse/kjøttdeig, burgere, pølser Referanser: Richards et al, 2016 Mani et al, 2013 Fritsche et al, 2015 Lopez-Garcia et al, 2005 Lee et al, 2001 Lee et al, 2004 Mazadi et al, 2019 Sekar et al, 2017 Melhem et al, 2019 Clifton et al, 2009 Cani et al, 2007. Et «vestlig kosthold» rikt på fett og sukker er ikke heldig for organismen. Det er generell enighet i at det er fornuftig å innta mindre sukker og fett i form av snacks, bakverk, prosessert mat og sukkerholdig drikke. Jeg velger å ikke gå inn på de mange positive helseeffektene ved å begrense disse type matvarer. I dette skrivet fokuseres det på de kostholdsrelaterte faktorene som gir mest effekt på lav-gradig systemisk betennelse. Kjøtt- og kjøttvarer Et stort kjøtt- og bearbeidet kjøtt-inntak tilfører kroppen blant annet mettet fett. Som omtalt i avsnittet over så er dette fettet satt i sammenheng med økt LDL-kolesterol og muligvis også betennelsesmarkører i blod ved et høyt inntak, og spesielt ved samtidig et lavt inntak av gunstige næringsstoffer. I tillegg til dette øker kjøttinntak mikrobiota-fermentering av protein, hemejern og heterosykliske aminer i tarmen. Dette forekommer spesielt ved et lavt karbohydrat/fiber-inntak, da tarmflora bytter til fermentering av protein for energi i tykktarmen. Resultatet av fermentering av aminosyrer fører med seg produksjon av en rekke stoffer, inkl ulike aminer. Det er blant annet disse mutagene stoffene som er assosiert med redusert tarmmucosa, økt betennelse i tarm, og i værste fall utvikling av tarmkreft (Marchesi et al, 2016). N-nitroso compound (NOC) og andre mutagener I tillegg er kjøtt knyttet til produksjon av mutagene N-nitroso compound (NOC) som muligvis øker betennelse i tarm via aktivering av hemejern som vi også finner i rødt kjøtt. Tilberedning av kjøtt på høye temperaturer er også assosiert med dannelse av andre mutagener knyttet til betennelse i tarmen som f eks mutagene heterosykliske aminer (HCA) og mutagene polysykliske, aromatiske hydrokarboner (PAH) (Cross et al, 2004). Sammenhengen mellom høyt kjøttinntak og risiko for utvikling av tarmkreft er vurdert til en overbevisende årsakssammenheng. Rødt kjøtt og risiko for kreft lokalt i tarm har med andre ord ikke noe å gjøre med kolesterolmetabolismen. Det er viktig å ikke blande kortene her. Tilsetningsstoffer: Konsistensmidler i prosesserte matvarer Prosesserte matvarer er satt i sammenheng med økt risiko for uhelse. Som omtalt i tidligere avsnitt er en av grunnen til dette at disse matvarene ofte er lavt på fiber og høyere på tilsatt sukker og fett som er uheldig, men det er også andre forhold som kan påvirke organismen negativt ved høyt inntak av slike matvarer. Det er spesielt satt lys på noen typer tilsettningsstoffer i kategorien «konsistensmidler». Dyreforsøk viser at disse stoffene kan øke betennelse og redusere tarmslimhinne i tarmen. Stoffene det vises til er Karboksymethylcellulose (CMC, E466-E467), polysorbat 80 (P-80, E433), Karragenan (E407), og Monoglyserider av fettsyrer (E471). Endelig påvirkning på tarmhelsen er usikker, men det kan tyde på at det er fornuftig å være noe «føre var» og begrense inntaket av prosesserte matvarer med disse stoffene til mer kunnskap om effekt i mennesker forekommer. Referanser: Swidsinski et al. Inflamm Bowel Dis. 2009 Chassaing et al. Nature 2015 Viennois. Cancer Res. 2017 Martino et al. Front Pediatr. 2017 Jiang et al. Mol Nutr Food Res. 2017. Omega 6 og eikosanoider: Betennelsesøkende effekter diskutert over er i liten til stor grad knyttet til hvordan mat og stoffer påvirker negativt på tarmflora, slimbarriere (mucosa), tarmceller og transport av uheldige stoffer fra tarmlumen til sirkulasjonen. De flerumettede fettsyrene omega3 og omega6 yter sin effekt i blodserum. Dette avsnittet tar for seg omega6 og omega3:6ratio som har fått mye oppmerksomhet i tilknytning til betennelse og sykdom. Metabolittene til disse fettsyrene innebærer et komplekst samspill som går gjennom flere ledd og påvirkes av en rekke faktorer. Vi trenger begge disse flerumettede fettsyrene da kroppen ikke kan produsere dem selv, men vi inntar vanligvis mye mer omega 6 enn hva vi trenger. Proinflammatoriske omega 6 Omega 6 og spesielt fettsyren arakidonsyre (ARA) er forløperen til pro-inflammatoriske eikosanoider som f eks prostaglandiner og leukotriener. På bakgrunn av dette er det tenkt at et høyt inntak av omega 6, ARA og fettyren Linolsyre (LA) kan øke inflammasjonsstatus i mennesker ved et høyt inntak. Teorien har vært at om vi inntar en høy mengde Omega6 mot omega3 (ratio) så er dette uheldig for betennelse. Det er nå kjent at ARA også stimulerer til produksjon av stoffer som bidrar til å redusere inflammasjon. Flere studier finner ingen økning i betennelsesmarkører ved inntak av LA og ARA. Det har også vært tenkt at omega6 hemmer anti-inflammatorisk effekt av omega3 pga disse to hovedgruppene omega-fettsyrer konkurrerer i hver sin individuelle metabolisme-kaskade vha de samme mediatorene. Det konkluderes med at dette heller ikke resulterer i noen økt betennelse i menneskekroppen (Pischon et al, 2003). Allikevel vet vi ikke nok om disse stoffene og deres svært komplekse reaksjonsveier. Mer fokus på omega 3 Det ser ut til å være en viss enighet i at det ikke er hensiktsmessig å tilegne omega3-6 ratio et for sterkt fokus i sammenheng med lav-gradig betennelse, og at fokus burde ligge på tilfredsstillende/økt inntak av omega3 i befolkningen pga dens potente anti-inflammatoriske effekter (Stanley et al, 2007). Igjen, er det viktig å ta med fokus på den sterke betennelsesøkende effekten av et høyt kcal-inntak og fedme. Det er ikke sett noen god betennelsesdempende effekt ved kun fokus på omega 6:3-ratio når kontrollert for vektendring. Det er nærliggende å tenke at god effekt på lavgradig betennelse ligger i nedjustert kcal-inntak (til kaloriunderskudd) og sikre et tilfredsstillende inntak av omega 3 gjennom blant annet fet fisk og evt tran-tillskudd da maritime fettsyrer er rikt på fettsyrene EPA og DHA, som er mest poteten i en betennelsessammenheng. Mer om dette under avsnitt om omega 3 senere i dette dokumentet. Referanser: Innes et al, 2018.   Raffinerte karbohydrater og sukker med høy GI: Kronisk hyperglykemi er sett å øke produksjon av frie radikaler og økt mengde betennelsesmediatorer i blodbanen (Ricker et al, 2017). Karbohydrater brytes ned i tarmen til di- og monosakkarider, inkl blant annet glukose. Ulike matvarer har ulik sammensetning av monosakkarider og tilfører organismen forskjellige typer sukkerstoffer. Matvarer med karbohydrater varierer sterkt ihht sammensettning av andre næringsstoffer i tillegg. Det er blant annet total sammensetning som avgjør om matvaren er klassifisert som høy GI eller lav GI. Altså hvor raskt karbohydrat-rike matvarer brytes ned i tarm og skilles ut i blod. Dette er aktuelt for spørsmålet rundt lav-gradig betennelse. Et kosthold med rikt, og hyppig inntak, av mat med høy GI som f eks raffinerte kornprodukter (f eks loff) hvor fiber og andre næringsstoffer er tatt ut av matvaren, sukkerbrus, godteri etc kan dermed være uheldig pga det øker blodsukker raskt og sterkt.  Hva man spiser sammen med matvarer med høy GI er også aktuelt da balanserte måltider med andre næringsstoffer kan bidra til å forsinke fordøyelsen og nedbrytning av karbohydrat til glukose og dermed bidra til lavere GI i et helt måltid. Det er kronisk forhøyede blodsukker-verdier som påvirker produksjon av betennelsesstoffer. Det er ikke karbohydrat-matvaren i seg selv som er et problem, men hvorvidt matvare og måltidssammensetning påvirker blodsukkerregulering og hvor lang tid kroppen bruker på å redusere forhøyet blodsukker (hyperglykemi) til normale nivåer. Hyperglykemi Ved insulin-resistens som følge av fedme (90% av individer med diabetes er overvektige), og inaktivitet, klarer ikke kroppen å effektivt normalisere blodsukkernivåer i kroppen, dette kan resultere i kronisk hyperglykemi som her bidrar til økte nivåer av betennelse i tillegg til den sterke betennelsesøkende effekten fra fettvev i seg selv. Dette er omtalt tidligere i dokumentet hvor fedme er satt som vanligste hovedårsak til insulinresistens. Fohøyet insulin I tillegg til betennelsesøkende effekter fra hyperglykemi, så kan kroniske høye nivåer av insulin (som jobber for å normalisere blodsukker) bidra til å øke betennelse ved å påvirke til et skifte i produksjon av metabolitter knyttet flerumettet fett (omega 6 og omega 3) via stimulering til produksjon av arakidonsyre fra Linolensyre, og videre økt produksjon av pro-inflammatoriske stoffene; leukotriener og prostagladiner. Det at kronisk forhøyede nivåer av insulin stimulerer til uheldige typer metabolitter er nok mer aktuelt i forbindelse med langvarig kcal-overskudd og vektøkning hvor insulin er høyaktiv som et lagringshormon (som også omtalt i avsnitt på omega6, hvor det ser ut til at flere forfattere konkluderer med at fokus burde ligge på tilfredsstillende inntak av omega 3). Til motsetning, har hormonet glukagon (økte nivåer ved nattfaste, ved trening og mellom måltider) motsatt effekt av insulin og hemmer produksjonen av omtalte betennelsesøkende metabolitter. Et annet poeng i denne sammenheng er at diabetikere som bruker insulin som en del av behandling, er sett å ha betennelsesdempende egenskaper (Salazar et at, 2018). Vektøkning og fedme er værstingene Både hyperglykemi og høye nivåer av insulin er mer vanlig hos personer som er i en fase med vektøkning, pga usunt kosthold (høy GI mat) og lite aktivitet, eller har et mye høyere totalt kcal-inntak sammenliknet med forbrenning. Med dette kan nok de negative effektene knyttet til noen type karbohydrater knyttes til vektøkning og fedme, og dermed vil det også være vanskelig å skille mellom hvor mye karbohydratene påvirker til økt betennelse alene, og hvor stor del av skylden som er knyttet til kcal-overskudd, vektøkning og fedme. Dette er også funnene til Cowan og medarbeidere (2019) som har kartlagt forskning som kontrollerer for vekttap i sine undersøkelser på spesifikke matvarer og lavgradig betennelse ved overvektige. Sukker-inntak i seg selv er her ikke omtalt som en faktor som er sett å øke lav-gradig kronisk betennelse. Energibalanse og blodsukker Hos personer som inntar mat og drikke ihht energibalanse (balansert aktivering av insulin og glukagon), er fysisk aktive (redusert insulin), og har en fornuftig sammensetting av matvarer og næringsstoffer, samt lavere inntak av matvarer med høy GI så er ikke karbohydrater knyttet til noen avgjørende negative effekter på betennelse. I hvertfall ikke når sammenliknet med andre mekanismer og tilstander som påvirker betennelse i sterk grad som f eks fedme. Det er altså ikke sukker eller raffinerte produkter i seg selv som stimulerer til økt betennelse, men mengde og type karbohydrat, hyppighet, og måltidssammensettning, mot kroppens evne til å redusere blodsukker til normalverdier etter inntak, som er avgjørende faktor. Hyppig inntak og større mengder høy GI-mat kan resultere i kroniske forhøyede nivåer av blodsukker (hyperglykemi) og dermed bidra til å øke betennelse i blodbanen. Som med alt annet innen ernæring handler inntak av usunne karbokilder også om mengde og hyppighet, sett i sammenheng med annen mat og andre næringsstoffer som inntas over tid. Det er en missforståelse at sukker i små mengder gir negative helseeffekter. Det er ikke gift. Referanser: Ricker et al, 2017 Cowan et al 2019. Missforstått diagnose – «ikke-cøliakisk glutensensitivitet» I 2013 ble det lagt grunnlaget for diagnosen «ikke-cøliakisk glutensensitivitet» på bakgrunn av forskningen til De Punder og kollegaer som konkluderer med at hvete-inntak øker risiko for symptomer uavhengig av cøliaki og hveteallergi. I noen lav-karbo kretser har gluten og all type korn (og karbo) fått skylden for problemer med magesymptomer. Kort tid etter at denne diagnosen ble etablert så ble det avdekket at reaksjon på kornvarer skyldes noen gassproduserende stoffer fra FODMAP-familien ved navn fruktaner og GOS. Redusert inntak av disse lindrer symptomer av oppblåsthet og magesmerter. Det er altså ikke gluten som er problemet, men et annet stoff i glutenholdige kornvarer, og disse stoffene er mengde-bestemt og krever derfor ikke nødvendigvis en streng eliminasjon. Andre korn innholder ikke fruktaner, eller har svært lite mengder som da kan brukes som substitutt. Dette er blant annet viktig for nok inntak av løselig fiber til mage/tarm helse mm. Gluten er heller ikke relatert til betennelse, så i diskusjonen på lav gradig betennelse så er dette ikke et tema. Referanser: De punder et al, 2013 Bucci et al, 2014 Hustoft et al, 2017 Skodje et al, 2018 Halmos et al, 2014 Ong et al, 2010 Gibson et al, 2010 Richards et al, 2016 Lee et al, 2015. Oppsummering: kosthold, matvarer og næringsstoffer som kan øke lavgradig betennelse:  Det er viktig å starte å understreke at det ser ut til at fedme, inaktivitet og røyking påvirker sterkest til økt lav-gradig betennelse. Ut over dette kan det se ut til at visse næringsstoffer kan være uheldig, men hvor sterkt disse påvirker negativt er usikker; Store fettrike måltider, med lite fiber, kronisk forhøyede blodsukkernivåer som følge av insulinresisten eller et hyppig inntak av matvarer med høy GI og fravær av matvarer som redusere fordøyelse av karbohydrat, noen typer tilsettningsstoffer, og høyt omega 6 inntak kombinert med lavt inntak av omega 3. Samlet sett er det med dette viktig å se potensielt negative næringsstoffer og matvarer i sammenheng med hva man spiser for lite av. Mer om dette i kommende avsnitt. Sammensetning i Vestlig kosthold er uheldig Et «vestlig kosthold» rikt på fett og sukker, og lavt på fiber og omega 3 er ikke heldig for organismen. Det er generell enighet i at det er fornuftig å innta mindre sukker og fett i form av snacks, bakverk, prosessert mat, «fast food» og sukkerholdig drikke. Et høyt inntak av slike matvarer vil naturlig nok resultere i et lavt inntak av matvarer som er ansett som sunt, f eks fullkorn, gr.saker, frukt, fisk og kylling. Når vi prater om kosthold må man alltid ta hensyn til balansen i inntaket. Det er her endelig risiko for diverse helseplager gjør seg gjeldende. Fokus på «farlig» mat og næringsstoffer kan gi et skeivt inntrykk av hva som er sunt, samt forstyrre for budskap og fokus på positive matvarer og kosthold som kan ha antiinflammatoriske effekter. Neste del av dette dokumentet har fokus på matvarer og næringsstoffer som kan bidra med positive effekter på tema lav-gradig betennelse. Kosthold og mat som demper betennelse Betennelsesdempende kostholdsstrategier Vekttap reduserer lokal- og systemisk betennelse og er den viktigste strategien for redusert lav-gradig kronisk betennelse og metabolsk syndrom, og dermed redusert risiko for utvikling av sykdommer og tilstander som kan utvikles på bakgrunn av betennelse i kroppen. Dette konkluderes også med i en stor metaanalyse som så på vekttap hos individer med en gj.snittlig BMI på 33kg/h2 som konkluderer med at vekttap i seg selv vha kcal-underskudd gir sterk effekt på redusert lav-gradig betennelse, bedret insulin sensitivitet og videre redusert risiko for ikke livsstilssykdom. Dette uavhengig av type mat og makronæringsstoffer (Bianchi et al, 2018). Sammendrag av litteraturgjennomgang Direkte sammenheng mellom redusert fettmasse og red inflammasjon Vekttap ved ↓kcal-inntak mest effektive tiltak for inflammasjon, metabolske sykdommer og DIA2 10% vekttap ⇢ > 50% redusert betennelsesmarkører Vekttap ⇢ 25% redusert insulin Fedmekiruri: sterk reduksjon IL-6 / TNF-a i fettvev, men ikke i lever Vekttap og kcal-underskudd viktigst for lav-gradig betennelse. Dette uavhengig av type diett (samme effekter ved lav-karbo, balansert diet, glykemisk index, høy-protein etc.) Kortvarig faste gir ingen effekt på betennelsesmarkører Sunt kosthold, uten vekttap, gir bedre endotel funksjon, men ingen effekt på betennelsesmarkører Kcal underskudd øker insulin sensitivitet Vekttap vha kcal-underskudd bedre effekt på metabolsk syndrom, enn trening Vekttap gir bedre effekt på laggradig inflammasjon enn tilskudd av omega3 Rolig vekttap gir sterk effekt på betennelsesmarkører Kcal underskudd gir bedre effekt på betennelsesmarkører enn fedmekirurgi (by-pass) Kcal-underskudd og vekttap gir gode metabolske effekter ved DIA2 uavhengig av mengde karbohydrat i kostholdet Samme vekttap på gitt kcal-underskudd, uavhengig av glykemisk indeks (type karbohydrat) Vekttap ved fedme Vekttap vha redusert kcal-inntak er med dette en svært viktig strategi for redusert risiko for sykdom knyttet til lav-gradig betennelse. I tillegg til effekter på betennelsesmarkører og insulinsensitivitet er moderat vekttap også knyttet til andre positive effekter målt i blodserum. Flere store og kjente studier har knyttet vekttap til gode effekter, f eks: Look AHEAD- studien: vekttap av 8,6%/1år i en populasjon med DIA2 ga redusert blodsukker, blodtrykk og bedre fettstatus i blod, samt mindre behov for medisiner. The diabetes prevention program (DPP 2002) og Finnish Diabetes Prevention study viste av 5-10% vekttap hos individer med nedsatt glukosetoleranse/redusert insulin sensitivitet ga bedre effekt enn medisinering av metformin. Fett rundt organer Visceralt fettvev (VAS) er som tidligere omtalt mest potent i utskillelse av betennelsesmarkører og økt risiko for blant annet insulinresistent vev. Økt lagring av VAS forekommer som en respons av at fettlagre i underhudsfettet jobber mot sin kapasitet og som en konsekvens av dette gir skader i fettcellene og økt produksjon av betennelsesmarkører. Det er foreslått at økt visceralt fettvev øker i hastighet ved BMI over 28. Vekttap til minimum <BMI:28 er et godt utgangspunkt for redusert risiko for sykdom og behandling av etablert sykdom, og plager knyttet til fedme og lav-gradig betennelse. Vekttapsstrategier: Energiunderskudd vs. ketose Det er mange strategier på markedet som hevder å være gode for vekttap. Kaloriunderskudd er avgjørende for vekttap i form av redusert fettmasse. De siste årene har det blitt foreslått en teori omtalt som karbohyrat-insulin modellen som mener at det er insulin som er avgjørende for vektøkning, og at kaloribalansen (kalori inn og kalori ut) er mindre viktig pga insulin-nivåer i serum fører til fettlagring og økt appetitt. Hovedargumentet er at lav karbo (og med dette lavere insulinnivåer) stimulerer til økt forbrenning. Dette er motbevist ved flere anledninger. Betennelsesdempende matvarer Det foreligger literatur som viser at enkeltnæringsstoffer og enkeltmatvarer kan redusere kronisk betennelse, men disse undersøkelsene har sjeldent kontrollert for vekttap. Universitetet Monash i Australia (Cowan et al, 2019) har gjennomført en omfattende metaanalyse på tema. Studien vurdere enkeltmatvarer og hele kosthold/diett for effekt på lav-gradig betennelse ved vektstabile, overvektige individer. Altså effekten av matvarer kontrollert for betennelsesdempende effekt av vekttap. De konkluderer med at det ikke forekommer noen klare resultater på at matvarer og dietter kan redusere lavgradig betennelse hos denne gruppen med mennesker når kontrollert for vekttap (Cowan et al, 2019). Forkning må kontrollere for vektendring Som figuren over viser så er det kun et fåtall av en rekke studier som har kontrollert for vektendring i søken etter om diverse matvarer påvirker betennelsesmarkører. Dette er en sterk mangel som undergraver resultatene betraktelig. Ekskluderingen av studier understreker budskapet i dette skrivet på den måte at effekten av enkeltmatvarer og næringsstoffer påvirker organismen i liten grad ift vekttap. Det er kun et fåtall matvarer som har kontrollert for vekttap og resultatene på betennelse basert på disse matvarene er sprikende og gir inget grunnlag for å konkludere hverken betennelsesøkende eller betennelsesdempende effekt. Det er påfallende at hverken sukker eller mettet fett er inkludert i tabellen. Dvs at forskning på disse næringsstoffene og kunnskap om reaksjonsveier muligvis har lite å si i praksis når kontrollert for mengde mat og vekt. Kosthold og matvarevalg som kan påvirke betennelsesmiljø i kroppen Som tidligere omtalt kan enkelte næringsstoffer og matvarer omtales om antiinflammatorisk. Spørsmålet er hvor mye dette kan nøytralisere pro inflammatoriske effekter av f eks røyking, fedme, inaktivitet, genetikk, emosjonelt stress, alder m.m. Uavhengig av hvor sterke positive effekter man kan forvente av enkelt sunne matvarer og næringsstoffer så er det helsebringende å sikre et tilfredsstillende inntak av matvarer som bidrar med viktige næringsstoffer for andre effekter i kroppen enn på tema lavgradig betennelse. F eks nok byggesteiner for å unngå diverse mangler inngår ikke som fokus i dette skrivet. Reduksjon av lavgradig betennelse Som ved faktorer som muligvis kan påvirke til økt lavgradig betennelse så er det muligvis kostholdselementer som kan redusere lavgradig betennelse. Videre skal jeg se på hvordan ulike elementer kan bidra i å styrke kroppens forsvar mot betennelse. Vi kan muligvis sortere en eventuell effekt på tre nivåer: Type kosthold (overordnet): middelhavskosthold Enkeltmatvare og mengde: frukt, grønnsaker, fullkorn, fet fisk etc Enkelte næringsstoffer: fiber, omega3, entioksidanter mm. Type kosthold og redusert lavgradig betennelse Undersøkelser på sammenhenger mellom enkeltnæringsstoffer eller matvarer og sykdom er svært utfordrende pga vi inntar mange forskjellige matvarer og næringsstoffer som sterkt kan påvirke utfallet i undersøkelser, samt andre ikke-ernæringsrelaterte faktorer. Det kan derfor være mer fornuftig å se på hele kosthold og effekt på betennelse i kroppen. Dette kan muligvis medfører færre feilkilder, selv om det ikke blir like konkret og detaljert i anbefaling/rådføring. Et typisk vestlig kosthold rikt på energi (som gir vektøkning) er en årsak til fedmeepidemien. I Norge er 70-75% klassifisert som overvektige (BMI 25-29,9), og 20-25% klassifisert med fedme (BMI >30). Et vestlig kosthold er også rikt på næringsstoffer som kan bidra til økt betennelse; høy-fett, mettet fett, sukker og prosesserte matvarer. Som tidligere omtalt så er den indirekte effekten av dette via lavt inntak av nyttige næringsstoffer like relevant, og kanskje også mer relevant. Det er her spesielt to typer kosthold som kan virke positivt kommer til syne; kosthold rikt på fiber, og middelhavskostholdet. Kosthold rikt på fiber: inntak av fullkorn, gr.saker, belgfrukter, frukt og bær. Fiber og tarmhelse Igjen kan det være fornuftig å starte med mage-tarm kanalen som første kontakt med mat rikt på fiber. Som tidligere omtalt kan tarmflora bidra i spm på lokal betennelse gjennom produksjon av metabolitter som ser ut til å kunne beskytte mot inflammasjon og sykdom. Disse gunstige metabolittene dannes ved fermentering av fiberholdige matvarer. Et mangfold av bakterier med positive egenskaper for tarmslimhinnen og immunforsvar i tarm er positivt. Dette er blant annet sett i undersøkelser på overvektige hvor lav diversitet av bakterier var knyttet til økt fedme. Vi vet er at kosthold rikt på fiber er assosiert med økt tarmflora diversitet, som er et viktig poeng for god tarmhelse. Til motsetning, er kosthold lavt på fiber (og høyt på mettet fett og rødt kjøtt) assosiert med lavere diversitet. Inntak av fiber øker fermenteringsgraden i tarmen og med dette stimulere til oppblomstring av disse bakteriene. Fravær av fiber «sulter» disse bakteriene og fører til færre bakterier av denne typen som er knyttet til positive helseeffekter. Det er foreslått at dette en av årsakene som bidra til økt risiko for livsstilssykdom i vesten. Det er også et poeng at fasting reduserer tarmflora-diversitet, mens spising øker diversiteten. Løselig og uløselig fiber Fiber kan grovt sett deles i to grupper hhv løselig og uløselig fiber, og disse gruppene oppfører seg annerledes i kroppen. Løselig fiber er vannløselig, fermenteres lett av tarmbakterier i tykktarm, og danner en gel/svamp-lignende substans i tarmen. Det er fermenteringsgraden av ulike løselige fibre som er knyttet til signifikante anti-inflammatoriske effekt. Uløselig fiber løser seg ikke opp i væske og lager heller ikke gel-substans i tarmen. Denne type fiber reduserer tid til tarmtransport i tarmen (øker hastighet av mat gjennom GI-trakten), og via dette reduserer kontakttid av uheldige substanser og stoffer i tarmen. Det er denne typen fiber som også er knyttet til redusert risiko for hard mage / forstoppelse og øker metthetsfølelse. Matvarer inneholder som oftest en blanding av løselig og uløselig fiber, men man kan sortere matvarer og matvarekilder etter forholdet mellom fibertyper og fermenteringsgrad. Løselig fiber Knyttet til antiinflammatoriske egenskaper Uløselig fiber   Fibertyper: moderat til høy fermenteringsgrad ·       Betaglukan ·       Pektiner ·       Frukto-oligo sakkarider (FOS) ·       Galakto-oligosakkarider (GOS) ·       Inulin ·       Resistent stivelse ·       Hvetestivelse/dekstrin (Benefiber) ·       Delvis hydrolisert guar gum Fibertyper: ·       Cellulose ·       Lignin ·       Methylcellulose (f eks citrucel) ·       Sterculia (f eks Normafiber) Matvarer rikt på løselig fiber: ·       Rotgrønnsaker og løk ·       Havre ·       Bygg og hvete (innmat, ikke skall?) ·       Psyllium ·       Chiafrø og linfrø (+noen type nøtter) ·       Legumer og bønner ·       Potet og ris ·       Frukt (pasjonsfrukt, avocado, sitrus, kantalopemelon, jordbær, kiwi, banan, druer, bringebær, ananas, blåbær, rosiner) Matvarer rikt på uløselig fiber: ·       Kli ·       Rugbrød ·       Fruktskall og rabarbra ·       Hele korn / fullkorn ·       Seleri ·       Peanøtter, mandler, valnøtter ·       Frø (chia, seseam, grasskar) Fermentering av fiber i tarmen Prebiotika er begrepet som omhandler løselig, fermenterbar fiber som mat til tarmbakterier. Disse gir altså gode vektsvilkår for tarmbakteriene. Eksempler på dette er utbrodert i tabellen over og kan kortfattes med frukt, grønnsaker, bær, kornprodukter og nøtter. Den viktigste anti-innflammatoriske effekten av fiber er fermentering av løselig fiber i tykktarm og produksjon av kort-kjedede fettsyrer inkl acetat, propionat og butyrat. Acetat lages av de fleste bakteriene i tarmen og utgjør 60 % av total SCFA produksjon. Disse tre fettsyrene kan påvirke lokalt i tarm, men også systemisk, og er sett å virke på ulikt vis i kroppen: Acetat: Største andel produsert, og finnes i høye konsentrasjoner i blod Kan påvirke immunsystemet og mulig også i annet vev enn tarm Knyttes til stabilitet i tarmceller (epitellag) og mulig funksjon i motvirkning av «lekkasjer» Kan omdannes til butyrat Butyrat: Foretrukken energikilde til tarmceller Inkludert i immunrespons Mulig effekt i å hindre makrofager i å angripe tarmbakterier Forbundet med redusert risiko for flere sykdommer Clostridiales, Bacteroides og Prevotella, samt Bifidobakteriene er kjente butyratprodusenter. Propionat: Metaboliseres i lever som del av blant annet glukoneogenesen SCFA og tarm Som det fremkommer fra punktene over så bidrar de kortkjedede fettsyrene med til å styrke integritet og funksjon til tarmceller og slimbarriere (mucosa). En sterk tarm-blod barriere reduserer affektering av tarmceller, samt reduserer translokasjon/transport av bakterier, antigener og LPS fra tarmlumen til blod. Dette understreker nytten av et kosthold rikt på fiber. I tillegg til sin direkte funksjon lokalt i tarmen så er noen av fettsyrene knyttet til systemiske betennelsesdemepende effekter via hemming av NF-kB kaskaden som da gir mindre produksjon av betennelsesmediatorene TNF-a og IL-6 via aktivering av GCPR-reseptor. Dette er samme rekasjonsvei som for omega 3, som blir omtalt senere. Som med alt annet, så er nok ikke fiber så magisk at det nøytraliserer betennelsesøkende effekt av fedme, men undersøkelser har sett på sammenhengen mellom inntak av mengde fullkorn og relativ risiko for hjerte-kar sykdom. De konkluderer med at det er sammenheng mellom økt fullkorn inntak og redusert risiko for hjerte-karsykdom, kreft og dødelighet (Aune D et al. BMJ 2016;353:bmj.i2716) Fullkorn er en rik kilde til fiber, men de har også en rekke andre stoffer i seg med antioksidant-effekt. Det kan være at kombinasjonen av fiber og andre stoffer er spesielt gunstig i fullkorn. Fiber er sunt Fiber er sunt for redusert betennelse uavhengig av hvor sterk effekt det kan yte. Kombinasjonen av redusert fett og sukker og økt inntak av fiber-holdige matvarer er gunstig. Ved normalvektige vil denne faktoren kanskje være ekstra viktig, da fedme ikke er tilstede med sin potente betennelsesøkende effekt. Det er her naturlig å trekke frem at lav-karbo/ketose diett er spesielt ugunstig i denne forbindelse, da det utelater en masse matvarer rike på fiber som feks frukt, rotgrønnsaker, legumer, fullkorn og potet. Alle disse har gode mengder med løselig fiber som stimulerer til produksjon av kortkjedede fettsyrer med betennelsesdempende egenskaper. Referanser: Bøhn et al, 2017 Carding et al, 2015 Liu et al, 2012 Thorburn et al, 2014 Morrison et al, 2016 Richards et al, 2016 Chang et al, 2014 Louis et al 2017 Shen et al, 2016. Fra fiber er det en naturlig overgang til middelhavskosthold som også er ganske god på fiber. I tillegg er dette kostholdet rik på umettet fett, som er en sunn fettkilde ift hjertehelse. Middelhavskosthold er med dette god på både fiber og fettkvalitet, i tillegg til gunstig inntak av frukt og grønt rike på antioksidanter. Middelhavskosthold Middelhalvskost er en type kosthold som er vist å medføre lavere betennelsestilstand i kroppen. Dette antakeligvis gjennom godt balansert inntak av matvarer rikt på antioksidanter, omega3 fettsyrer og fiber. Det som kjennetegner et slikt kosthold er økt inntak av olivenolje, grønnsaker, frukt, belgfrukter, nøtter, fullkorn, fisk og magre meieriprodukter, samt lavt moderat alkoholinntak, og lavt inntak av rødt kjøtt. Middelhalskosthold og kosthold med samme type næringsstoff-sammensetning er vist effekt på betennelse og risiko for sykdom. Dette er gode eksempler på kosthold som tar for seg en samlet effekt av viktige næringsstoffer fra positive matvarer og mindre av matvarer med ugunstig effekt. Dette er nok også avgjørende for god effekt via matveien når kontrollert for vekttap. Omega 3 og antioksidanter I tillegg til fiber, som er omtalt tidligere, så er middelhavskostholdet rik på omega 3 og antioksidanter. Disse to gruppene kan påvirke systemisk betennelse på hhv to måter: antioksidanter kan nøytraliserer stoffer i kroppen som kan skade DNA i celler. Dette reduserer indirekte betennelsesreaksjon. Omega 3 kan direkte påvirker til økt produksjon av betennelsesdempende stoffer i kroppen. Omega 3: flerumettet fett Omega 3 er tidligere om omtalt ifm omega 6 og omega 6:3 ratio. Som konkludert med så er inntaket av tilfredsstillende mengde omega 3 viktigere enn ratioen mellom disse to essensielle flerumettede fettsyrene. Som nevnt ved flere anledninger så er vektøkning, fedme og insulinresistens av sterkere betydning enn omega 3 inntak. F eks kronisk forhøyede insulinnivåer er sett å stimulere til produksjon av betennelsesøkende metabolitter via «aktivering» av omega6 fettsyren linolsyre til produksjon av prostagladiner og leukotriener. Omega 3 er knyttet til betennelsesdempende egenskaper lokalt i tarm og systemisk. Lokalt i tarmen er det sett at omega 3 fettsyrene DHA og EPA (marine fettsyrer) kan bidra til økt immunforsvar i tarm via stoffene Resolvins og Protectins (Fritsche et al, 2015). Systemiske effekter er knyttet til eikosanoidene som er et resultat av en kaskade-reaksjon i omdannelse av stoffer fra omega 3. det er viktig å understreke at vi fortsatt ikke vet nok om hvor sterke disse effektene er i praksis. Omega 3 er knyttet til betennelsesdempende effekter via flere reaksjonsveier i serum: Inhibering av TLR4-reseptor i celler ved DHA til stede i cellemembran og dernest redusert produksjon av betennelsesmediatorer. Dette er motsatt effekt av LPS som er sett å aktivere denne reaksjonsveien. Den mettede fettsyren laurinsyre er knyttet til økt transport av LPS fra tarmlumen. Tilfredsstillende inntak av marine DHA og lavere inntak av kilder til mettet fett med laurinsyre kan se ut til å være positivt. Inhibering av NF-kB kaskade og dernest redusert produksjon av TNF-a og IL-6. Dette er igjen knyttet til motsatt effekt av LPS som øker ved økt mettet fett og transfett inntak. Det finnes flere typer omega 3, og mest kjente, og mest aktuelle, i denne sammenheng er ALA, DHA og EPA. Som det fremkommer fra figuren over så er det de marine fettsyrene som først og fremst er aktuelle i betennelse, mens ALA i liten grad kan omdannes videre til DHA og EPA. Omega 3 inntak er også sett å kunne redusere triglyserid-nivåer i serum. Dette er ikke direkte knyttet til vurdering av helserisiko, men er en indirekte måling på insulin resistens. Referanser: Fritsche et al, 2015 Wolowczuk et al, 2008. Gode kilder til de viktigste omeg3 fettsyrene: ALA (Alfa linolensyre) DHA og EPA (docosahexaenoic acid) (eicosapentaenoic acid) Vegetabilske oljer (raps-, linfrøolje) Chia frø Valnøtter og linfrø Soyaprodukter Fet fisk (laks, sild, makrell, ørret, sardin) Tran og andre omega3 tillskudd 2 porsjoner med fet fisk per uke tilfredsstiller anbefaling (f eks 1 middagsmåltid og 2-3 brød/knekkebrød med fiskepålegg) Næringsstoffer med antioksidant-effekter Kroppen fungerer dårlig under forhold spesielt tre ulike forhold; Fedme, undervekt og feilernæring/malnutrition. Feilernæring er tema for dette avsnittet da det innebærer fravær eller utilfredsstillende inntak av matvarer som bidrar med næringsstoffer som yter en possitiveffekt i immunforsvaret. Nå omtales det næringsstoffer med antioksidant effekt, som vil si at de beskytter celler og vev i kroppen mot oksidativ skade som ødelegger / forstyrrer normalfunksjon og kan gi sykdom. Videre følger en oppsummering over stoffer som kan yte en slik effekt. Dette er et svært komplekst system, så det beste og mest praktiske fokus er å innta et sunt og variert kosthold. Mat rik på antioksidanter: Kroppen har egne antioksidantsystemer som hele tiden jobber med å nøytralisere skadelige stoffer. Disse «arbeiderne» (f eks glutathione og superoxide dismutase) er avhengig av nok sink, kobber og selen for å fungere tilfredsstillende. Disse stoffene finnes det mye av i sjømat, leverpostei, kjøtt, nøtter, frø og meieriprodukter. Inntak av disse matvarene burde inntas på regelmessig basis og er med dette ansett som sunt. Dette skrivet går ikke dypere inn på dette. Viktigste antioksidanter fra mat er vitamin C, vitamin E og selen. Effekt av tilskudd er omdiskutert og har lavere effekt enn når vitaminet inntas gjennom matvaren. Dette er på grunn av at matvaren inneholder en rekke andre næringsstoffer som antakeligvis styrker antioksidant-effekten. Matvarer rik på respektive næringsstoffer: Vitamin C (Askorbinsyre) Vitamin E (alpha-tokoferol) Selen Sitrus frukt Tomat Potet Kiwi Jordbær Paprika (rød og grønn) Brokkoli Rosenkål Nøtter Frø Vegetabilske oljer (gjerne oliven og rapsolje) Grønne bladgrønnsaker Fisk Skalldyr Kjøtt Inntak av x2 frukt per dag, og inkludere tomat, brokkoli og potet som grønnsak og energikilde til middag er fornuftige tiltak for økt vitamin C inntak Nøtter og frø til mellommåltider, olje til steking og på salat, samt grønne bladgrønnsaker til middag/lunsj er lurt Spise fisk 3 dager i uken, og kjøtt 1 dag per uke til middag er gode tiltak. Fiskepålegg er også et godt tiltak   Mengden teller Forskningen viser beskyttende effekt av total mengde inntak av frukt og grønnsaker, sammenliknet med effekten fra enkeltmatvarer og enkelttilskudd. Det er med dette viktigere med nok mengde frukt og grønnsaker enn å fokusere på enkelte matvarer, urter eller krydder. Dette er bakgrunnen for anbefalt inntak av 2 frukt og 3-5 grønnsaker per dag. Økt beskyttende effekt er sett opp til 800g frukt og grønt per dag. Ulike typer frukt og grønnsaker inneholder ulike beskyttende stoffer så variasjon i inntak er fornuftig.   Fytokjemikalier Fytokjemikalier er en gruppe næringsstoffer som også er knyttet til gunstige effekter i kroppen via genregulering i stimulering av proteinproduksjon, og de har mest sannsynligvis også antioksidante effekter. De er også knyttet til å muligvis kunne påvirke (modulere) tarmflora og kan med dette kanskje være en av årsakene til at matvarer rike på disse er gunstig for tarmflora og helse, inkl betennelse (i tillegg til f eks fiber). Eksempel på slike stoffer er gruppen karotenoider som opptrer naturlig iblant annet frukt og grønt. Disse stoffene kan identifiseres i ulike matvarer basert på farge pga de sørger også for pigmentering av maten. Tilberede mat gjerne med litt sunne oljer pga disse stoffene er fettløselige og trenger da fett i måltidet for godt opptak fra tarmen. Varier inntak basert på farge så får du i deg ulike typene karotenoider som har vist seg å ha ulike beskyttende egenskaper. Tabellen under viser en lite oversikt: Norske kosthold- og befolkningsråd: Matinntak handler ikke kun om makronæringsstoff-sammensettning og kcal. Inntak av matvarer som tilfører kroppen fornuftige mengder mikronæringsstoffer er et viktig område for et sunt kosthold. Et avgjørende element for kunnskap og retningslinjer ved et variert kosthold fra ulike matvaregrupper tar hensyn til både makro- og mikronæringsstoffer. Continuing Survey og Food Intake by individuals (CSFII 1994-1996) undersøkte næringsinntak i diverse kosthold og populærdietter mot anbefalinger av et variert kosthold. Det ble avdekket at Lav-karbo dietter (KH  <30E%) kom dårligst ut i næringstetthet-score med 44,6 poeng, mot koshtold med >55E% fra KH gav en score på 82,9. Kosthold som ekskluderer eller fører et svært lavt inntak av frukt, grønnsaker og fullkorn er assosiert med et lavt inntak av fiber, vitaminer, kalsium, kalium, magnasium og jern. På det tidspunkt som denne undersøkelsen ble gjennomført var det ingen kliniske studier som forelå som hadde sett på dette i praksis (Adam-Perrot et al, 2006).   Referanser for alle avsnitt: Calder PC, Ahluwalia N, Albers R, et al. (2013) A Consideration of Biomarkers to be used for Evaluation of Inflammation in Human Nutritional Studies. Br J Nutr. 109:S1-S34 Cowan et al (2019) Effect of whole foods and dietary patterns on markers of subclinical inflammation in weight-stable overweight and obese adults: a systematic review, Oxford university, International Life Science Institute. Krüger K, Mooren FC, Pilat C. The immunomodulatory effects of physical activity. Curr Pharmaceut Design 2016;22:3730e48. Lasselin J, Alvarez-Salas E, Grigoleit J-S. Well-being and immune response: a multi-system perspective. Curr Opin Pharmacol 2016;29:34e41. Wium-Andersen MK , Orsted DD , Nielsen SF et al. (2013 ) Elevated C-reactive protein levels, psychological distress, and depression in 73,131 individuals . JAMA Psychiatry 70 , 176 -184 .10.1001/2013.jamapsychiatry.102 23266538 Nasef NA, Mehta S, Ferguson LR (2017) Susceptibility to chronic inflammation: an update. Arch Toxicol. 91(3):1131-1141 Goncalves RB, Coletta RD, Silverio KG, Benevides L, Casati MZ, da Silva JS, Nociti FH, Jr. (2011) Impact of smoking on inflammation: overview of molecular mechanisms. Inflamm Res 60(5):409-424. Zhang J, Rane G, Dai X, Shanmugam MK, Arfuso F, Samy RP, Lai MK, Kappei D, Kumar AP, Sethi G (2016) Ageing and the telomere connection: An intimate relationship with inflammation. Ageing Res Rev 25:55-69. Furusawa Y, Obata Y, Hase K (2015) Commensal microbiota regulates T cell fate decision in the gut. Sem Immunopath 37(1):17-25. Shen S, Wong CH (2016) Bugging inflammation: the role of the gut microbiota Clin Transl Immunol 5(4): e72 Alison N. Thorburn, Laurence Macia, Charles R. Mackay (2014). Diet, Metabolites, and ‘‘Western-Lifestyle’’ Inflammatory Diseases. Immunity 40 Van Gaal LF, Mertens IL, De Block CE (2006) Mechanisms linking obesity with cardiovascular disease. Nature, 444(7121):875-880. Stelzer I, Zelzer S, Raggam RB, Pruller F, Truschnig-Wilders M, Meinitzer A, Schnedl WJ, Horejsi R, Moller R, Weghuber D et al (2012) Link between leptin and interleukin-6 levels in the initial phase of obesity related inflammation. Transl Res 159(2):118-124 Bourlier V, Bouloumie A (2009) Role of macrophage tissue infiltration in obesity and insulin resistance. Diabetes Metab 35(4):251-260. Maury E, Brichard SM (2010) Adipokine dysregulation, adipose tissue inflammation and metabolic syndrome. Mol Cell Endocrinol 314(1):1-16. Gnacinska M, Malgorzewicz S, Stojek M, Lysiak-Szydlowska W, Sworczak K (2009) Role of adipokines in complications related to obesity: a review. Adv Med Sci 54(2):150-157 Fox CS, Massaro JM, Hoffmann U, Pou KM, Maurovich-Horvat P, Liu CY, Vasan RS, Murabito JM, Meigs JB, Cupples LA et al (2007) Abdominal visceral and subcutaneous adipose tissue compartments: association with metabolic risk factors in the Framingham Heart Study. Circulation 116(1):39-48. Wensveen FM, Valentić S, Šestan M, Turk Wensveen T, Polić B (2015) The «Big Bang» in obese fat: Events initiating obesity-induced adipose tissue inflammation. Eur J Immunol. 45(9):2446-56 Boutens L, Stienstra R (2016) Adipose tissue macrophages: going off track during obesity. Diabetologia 59 (5): 879-94JM (2014) Macrophages, immunity and metabolic disease. Immunity 41 (1): 36-48 Demoruelle MK, Deane KD, Holers VM (2014) When and where does inflammation begin in rheumatoid arthritis? Curr Opin Rheumatol, 26(1):64-71. Holmdahl R, Malmstrom V, Burkhardt H (2014) Autoimmune priming, tissue attack and chronic inflammation – the three stages of rheumatoid arthritis. Eur J Immunol, 44(6):1593-1599. Ahearn J, Shields KJ, Liu CC, Manzi S (2015) Cardiovascular disease biomarkers across autoimmune diseases. Clin Immunol 161(1):59-63. Hollan I, Meroni PL, Ahearn JM, Cohen Tervaert JW, Curran S, Goodyear CS, Hestad KA, Kahaleh B, Riggio M, Shields K et al (2013) Cardiovascular disease in autoimmune rheumatic diseases. Autoimmunity Rev 12(10):1004-1015. Costenbader KH, Karlson EW (2006) Cigarette smoking and autoimmune disease: what can we learn from epidemiology? Lupus 15(11):737-745. Versini M, Jeandel PY, Rosenthal E, Shoenfeld Y (2014) Obesity in autoimmune diseases: not a passive bystander. Autoimmunity Rev 13(9):981-1000. Hotamisligil GS, Peraldi P, Budavari A, Ellis R, White MF, Spiegelman BM (1996) IRS-1-mediated inhibition of insulin receptor tyrosine kinase activity in TNF-alpha- and obesity-induced insulin resistance. Science 271(5249):665-668. McLaughlin T, Lamendola C, Liu A, Abbasi F (2011) Preferential fat deposition in subcutaneous versus visceral depots is associated with insulin sensitivity. J Clin Endocrinol Metab 96(11):E1756-1760. Arner P (2002) Insulin resistance in type 2 diabetes: role of fatty acids. Diabetes Metab Res Rev 18 Suppl 2:S5-9. Herder C, Faerch K, Carstensen-Kirberg M, Lowe GD, Haapakoski R, Witte DR, Brunner EJ, Roden M, Tabak AG, Kivimaki M et al (2016) Biomarkers of subclinical inflammation and increases in glycaemia, insulin resistance and beta-cell function in non-diabetic individuals: the Whitehall II study. Eur J Endocrinol, 175(5):367-377. ParkMH,KimDH,LeeEK,KimND,ImDS,LeeJ,YuBP,ChungHY (2014) Age-related inflammation and insulin resistance: a review of their intricate interdependency. Arch Pharmacol Res 37(12):1507-1514. Dali-Youcef N, Mecili M, Ricci R, Andres E (2013) Metabolic inflammation: connecting obesity and insulin resistance. Ann Med 45(3):242-253. Stuart CA, Howell ME, Cartwright BM, McCurry MP, Lee ML, Ramsey MW, Stone MH (2014) Insulin resistance and muscle insulin receptor substrate- 1 serine hyperphosphorylation. Physiol Rep 2(12). Gimbrone MA, Jr., Garcia-Cardena G (2016) Endothelial Cell Dysfunction and the Pathobiology of Atherosclerosis. Circul Res 118(4):620-636. Libby P, Ridker PM, Hansson GK, Leducq Transatlantic Network on A (2009) Inflammation in atherosclerosis: from pathophysiology to practice. J Am Coll Cardiol 54(23):2129-2138. Soeki T, Sata M (2016) Inflammatory biomarkers and atherosclerosis Int Heart J 57(2): 134-9 Weng T, He C (2018) Pro-inflammatory cytokines: The link between obesity and osteoarthritis. Cytokine Growth Factor rev. Urban H, Little CB (2018) Therole of fat and inflammation in the pathogenesis and management of osteoarthritis. Rheumatology Vol.57 Francisco V, Pino J, Gonzalez-Gay (2018) Adipokines andinflammation: is it a question of weight? Br J Pharmacol 175(10) Francisco V, Perez T, Pino J (2017) Biomechanics, obesity, and osteoarthritis. The role of adipokines: When the levee breaks. J Orthop Res 36(2) Thomas S, Browne H (2018) What is the evidence for a role for diet and nutrition in osteoarthritis? Rheumatology Vol 57 Azamar-Llamas D, Hernandez-Molina G (2017) Adipokine Contribution to the Pathogenesis ofOsteoarthritis. Mediators Inflamm Berenbaum F, Griffin TM (2017) Metabolic Regulation of Inflammation in Osteoarthritis. Arthritis Rheumatol. Messier S, Mihalko SL (2013) Effects of Intensive Diet and Exercise on Knee Joint Loads, Inflammation, and Clinical Outcomes Among Overweight and Obese Adults With Knee Osteoarthritis. JAMA vol310(12) Richards JL, Yap Ya, Mcleod KH, Mackay CR, Marino E (2016) Dietary metabolites and the gut microbiota: an alternative approach to control inflammatory and autoimmune disorders. Clin Transl Immunology 5(5);e82 Mani V, Hollis JH, Gabler NK (2013) Dietary oil composition differentially modulates intestinal endotoxin transport and postprandial endotoxemia. Nutr Metab (Lond) 10:6–15 Fritsche KL (2015) The science of fatty acids in inflammation. Adv Nutr. 6(3);293S-301S Lopez-Garcia E, Schulze MB, Meigs JB, Manson JE, Rifai N, Stampfer MJ, et al. (2005) Consumption of trans fatty acids is related to plasma biomarkers of inflammation and endothelial dysfunction. J Nutr 135(3):562- 6 Lee JY, Sohn KH, Rhee SH, Hwang D (2001) Saturated fatty acids, but not unsaturated fatty acids, induce the expression of cyclooxygenase-2 mediated through Toll-like receptor 4. J Biol Chem 276:16683–9 Lee JY, Zhao L, Youn HS, Weatherill AR, Tapping R, Feng L, Lee WH, Fitzgerald KA, Hwang DH (2004) Saturated fatty acid activates but polyunsaturated fatty acid inhibits Toll-like receptor 2 dimerized with Toll- like receptor 6 or 1. J Biol Chem 279:16971–9 Mazadi M, Katsiki N et al (2019). Lower carbohydrate diets and all-cause and cause-specific mortality: a population-based cohort study and pooling of prospective studies. European heart journal 40, 2870–2879 Sekar S, Crawford R, et al (2017). Dietary Fats and Osteoarthritis: Insights, Evidences, and New Horizons. Journal of Cellular Biochemistry. Volume 118 (3) Bjørklund et al (2019). Does diet play a role in reducing nociception related to inflammation and chronic pain? Nutrition 66;153-165 Arpaia N, Campbell, Fan C, et al (2013). Metabolites produced by commensal bacteria promote peripheral regulatory T cell generation. Nature. December 19; 504 Flint HJ, Scott KP, Louis P et al. The role of the gut microbiota in nutrition and health. Nat Rev Gastroenterol Hepatol. 2012;9(10):577 – 89. De Souxa R, Dehghan M, Anand S (2019). Low carb og high carb? Everything in moderation… intil further notice (editorial). ESC 40, 2880-2882 Melhem H, Kaya B, Ayata CH (2019). Metabolite-Sensing G Protein-Coupled Receptors Connect the Diet-Microbiota-Metabolites Axis to Inflammatory Bowel Disease. Cells may 8(5) Clifton P, Colquhoun D, Hewat C, Jones P, Litt J, Noakes M, et al. (2009) Dietary intervention to lower serum cholesterol. Aust Fam Physician 38(6);424-9 King DE, Egan BM, Geesey ME (2003) Relation of dietary fat and fiber to elevation of C-reactive protein. Am J Cardiol.92:1335–1339 Lopez-Garcia E, Schulze MB, Fung TT, Meigs JB, Rifai N, Manson JE (2004) Major dietary patterns are related to plasma concentrations of markers of inflammation and endothelial dysfunction. Am J Clin Nutr 80:1029–1035 Marchesi JR, Adams DH, Fava F et al. The gut microbiota and host health: a new clinical frontier. Gut. 2016;65(2):330 – 9. Cross AJ,Sinha R (2004). Meat-related mutagens/carcinogens in the etiology of colorectal cancer. Environ Mol Mutagen 44(1):44-55. Stanley JC, Elsom RL, Calder PC, Griffin BA, Harris WS, Jebb SA, et al.(2007) UK Food Standards Agency workshop report: the effects of the dietary n-6:n-3 fatty acid ratio on cardiovascular health. Br J Nutr 98;1305- 10. Pischon T, Hankinson SE, Hotamisligil GS, Rifai N, Willett WC, Rimm EB (2003) Habitual dietary intake of n-3 and n-6 fatty acids in relation to inflammatory markers among US men and women. Circulation 108(2);155–60 Innes JK, Calder PC (2018). Omega-6 fatty acids and inflammation. Doi.org/10.1016/j.plefa.2018.03.004 Cani PD, Amar J, Iglesias MA, Poggi M, Knauf C, Bastelica D, Neyrinck AM, Fava F, Tuohy KM, Chabo C et al (2007) Metabolic endotoxemia initiates obesity and insulin resistance. Diabetes 56(7):1761-1772. Ricker MA, Haas WH (2017). Anti-Inflammatory Diet in Clinical Practice: A Review. Nutrition in Clinical Practice Volume 32 Number 3, June 2017 318–325,American Society for Parenteral and Enteral Nutrition De Punder K, Pruimboom L (2013) The dietary intake of wheat and other cereal grains and their role in inflammation. Nutrients 5(3):771-87. Bucci C, Zingone F, Russo I, Morra I, Tortora R, Pogna N, et al (2013) Gliadin does not induce mucosal inflammation or basophil activation in patients with nonceliac gluten sensitivity. Clin Gastroenterol Hepatol.11(10):1294-9. Lee JY, Sohn KH, Rhee SH, Hwang D (2001) Saturated fatty acids, but not unsaturated fatty acids, induce the expression of cyclooxygenase-2 mediated through Toll-like receptor 4. J Biol Chem 276:16683–9 Lee JY, Zhao L, Youn HS, Weatherill AR, Tapping R, Feng L, Lee WH, Fitzgerald KA, Hwang DH (2004) Saturated fatty acid activates but polyunsaturated fatty acid inhibits Toll-like receptor 2 dimerized with Toll- like receptor 6 or 1. J Biol Chem 279:16971–9 Voon PT, Ng TKW, Lee VKM, Nesaretnam K (2011) Diets high in palmitic acid (16:0), lauric and myristic acids (12:0+14:0), or oleic acid (18:1) do not alter postprandial or fasting plasma homocysteine and inflammatory markers in healthy Malaysian adults. Am J Clin Nutr 94:1451–7. Santos, Oliveira, Lopes (2013). Systematicreview of saturated fatty acids on inflammation and circulating levels of adipokines. Nutr Res. 2013 Sep;33(9):687-95. doi: 10.1016/j.nutres.2013.07.002. Epub 2013 Aug 6. Monteiro S, Azevedo A (2010). Review Article Chronic Inflammation in Obesity and the Metabolic Syndrome. Department of Biochemistry (U38-FCT), Faculty of Medicine Bianchi VE (2018). Weight loss is a critical factor to reduce inflammation. Department of Nutrition, Metabolism, and Endocrinology. Volume 28, Pages 21–35 Włodarczyk M,Nowicka G (2019). Obesity, DNA Damage, and Development of Obesity-Related Diseases. Int J Mol Sci. 2019 Mar; 20(5): 1146. Calder O, Ahluwalia N, Brouns F, et al (2011). Dietary factors and low-grade inflammation in relation to overweight and obesity. The British journal of nutrition Janochova K, Haluzik M, Buzga M (2019). Visceral fat and insulin resistance – what we know? Biomed Pap Med Fac Univ Palacky Olomouc Czech Repub. 2019 Feb;163(1):19-27 Diabetes and its impact on wound healing: Sharp, A. Clark, J. (2011) Nursing Standard. 25, 45, 41-47. Adam-Perrot AClifton P, Brouns F (2006). Low-carbohydrate diets: nutritional and physiological aspects. Obes Rev.  Feb;7(1):49-58. Carding S, Verbeke K, Vipond DT et al. Dysbiosis of the gut microbiota in disease (2015). Microbial ecology in health and disease.26:26191 Liu T, Li J, Liu Y, Xiao N, Suo H, Xie K, et al. (2012) Short-chain fatty acids suppress lipopolysaccharide-induced production of nitric oxide and proinflammatory cytokines through inhibition of NF-kappaB pathway in RAW264.7 cells. Inflammation 35(5):1676-84 Morrison DJ, Preston T. Formation of short chain fatty acids by the gut microbiota and their impact on human metabolism. Gut microbes. 2016;7(3):189 – 200. Richards JL, Yap YA, McLeod KH et al. Dietary metabolites and the gut microbiota: an alternative approach to control inflammatory and autoimmune diseases. Clinical & translational immunology. 2016;5(5):e82. Chang PV, Hao L, Offermanns S et al. The microbial metabolite butyrate regulates intestinal macrophage function via histone deacetylase inhibition. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 2014;111(6):2247 – 52. Louis P, Flint HJ. Formation of propionate and butyrate by the human colonic microbiota. Environmental microbiology. 2017;19(1):29 – 41. Wolowczuk I, Verwaerde C, Viltart O, Delanoye A, Delacre M, Pot B, Grangette C (2008). Feeding our immune system: impact on metabolism. Clin Dev Immunol. 2008;2008:639803 Bøhn SK (2017).Tarmbakterienes betydning for interaksjonen mellom kosthold og helse. Norwegian University of life sciences. Zatterale F, Longo M, Naderi J, Raciti GA, et al (2020). Chronic Adipose Tissue Inflammation Linking Obesity to Insulin Resistance and Type 2 Diabetes. Frontiers in Physiology, January 2020, Volume 10,  Article 1607 Longo et al (2019). Adipose Tissue Dysfunction as Determinant of Obesity-Associated Metabolic Complications. Int. J. Mol. Sci. 2019, 20, 2358; doi:10.3390/ijms20092358 Cercato C, Fonseca FA (2019). Cardiovascular risk and obesity. Cercato and Fonseca Diabetol Metab Syndr https://doi.org/10.1186/s13098-019-0468-0 Hall J, Carmo JM, DaSilva AA et al (2019). Obesity, kidney dysfunction and hypertension: mechanistic links. Nature reviews, nephrology. Vol15 Patel BM og Goyal RK (2019). Liver and insulin resistance: new wine in old bottle!!!. European journal of pharmacology 862.     Hva er revmatisk lidelse? Hva er revmatisk lidelse? Revmatisk lidelse er en fellesbetegnelse for sykdommer og tilstander som påvirker ledd, muskler, sener og bindevev. De fleste revmatiske sykdommer er kroniske og kan gi betennelser, smerter, stivhet og redusert bevegelse i ledd og muskler. Mange av disse sykdommene er autoimmune, der kroppens immunsystem feilaktig angriper eget vev. Ulike typer revmatiske lidelser Det finnes mange forskjellige revmatiske lidelser, og de kan påvirke ledd, muskler, sener og bindevev på ulike måter. Nedenfor er en oversikt over noen av de vanligste typene. Dette er ikke en uttømmende liste, da det finnes over 200 ulike revmatiske sykdommer. Noen av disse lidelsene kan påvirkes i større grad av kosthold og livsstil, mens andre krever medisinsk behandling som hovedtiltak. Leddgikt (Revmatoid artritt, RA) Er en kronisk autoimmun betennelsessykdom som angriper ledd og kan føre til varig leddskade. Livsstil, inkludert et betennelsesdempende kosthold (rikt på omega-3, antioksidanter og lite bearbeidet mat), kan redusere betennelse og forbedre livskvalitet. Slitasjegikt (Artrose) Degenerativ leddsykdom som skyldes slitasje i leddbrusken. Selv om det ikke er en «betennelsessykdom» i tradisjonell forstand, kan livsstil og kosthold spille en viktig rolle. Vektreduksjon og et kosthold målrettet for mindre utskillelse av betennelsesstoffer kan redusere belastningen på leddene og lindre symptomer. Psoriasisartritt En form for leddgikt som ofte forekommer hos personer med psoriasis. Betennelsesdempende kosthold og vektkontroll kan redusere betennelse og lindre symptomer. Stressreduksjon kan også spille en rolle. Bekhterevs sykdom (Ankyloserende spondylitt, AS) Betennelsessykdom som primært påvirker ryggraden og bekkenleddene. Kostholdsendringer kan bidra til å redusere systemisk betennelse som har en viktig rolle i sykdommen. Fibromyalgi Kronisk tilstand med muskelsmerter, tretthet og økt smertefølsomhet. Fibromyalgi er ikke en betennelsessykdom, men livsstilsfaktorer som kosthold, fysisk aktivitet og stressmestring kan ha stor betydning. Lupus (Systemisk Lupus Erythematosus, SLE) Autoimmun sykdom som kan angripe mange organer, inkludert hud, ledd og indre organer. Livsstilsendringer som stressmestring og kosthold kan bidra til å håndtere symptomer, men medisinering er ofte nødvendig. Sklerodermi Bindevevssykdom som fører til opphopning av bindevev i huden og indre organer. Kosthold kan ha en viss betydning, spesielt ved håndtering av mage-tarm-symptomer som halsbrann og fordøyelsesplager. Polymyalgia rheumatica (PMR) Er en betennelsessykdom som forårsaker smerter og stivhet, ofte i skuldre og hofter. Kostholdsendringer har begrenset direkte effekt, men målrettet veiledning for mindreutskillelse av betennelsesstoffer i kroppen kan bidra positivt. Gikt (Urinsyregikt, podagra) Svært smertefull form for leddbetennelse som skyldes opphopning av urinsyrekrystaller i leddene. Kosthold spiller en stor rolle i å forebygge og behandle gikt. Begrensning av purinrike matvarer og alkohol, samt økt inntak av væske og plantebaserte matvarer, kan redusere risikoen for anfall. Ved mange av disse sykdommene er det anbefalt å samarbeide med en klinisk ernæringsfysiolog for å få skreddersydd veiledning. Dette sikrer at kostholdet er optimalt for å redusere betennelse, opprettholde energi og støtte generell helse. Symptomer og tegn Symptomene varierer avhengig av type revmatisk lidelse, men vanlige tegn inkluderer: Smerter og stivhet i ledd, særlig om morgenen Betente, hovne eller røde ledd Begrenset bevegelighet i leddene Tretthet og utmattelse (fatigue) Muskelsmerter og ømhet Hudforandringer (f.eks. utslett ved lupus) Redusert styrke og tap av funksjon i hender eller føtter Diagnostisering av revmatiske lidelser Diagnostisering krever en kombinasjon av klinisk vurdering, laboratorietester og bildediagnostikk: Klinisk undersøkelse – Legen undersøker ledd, muskler og eventuelle symptomer som smerte, hevelse og stivhet. Blodprøver – Måler betennelsesmarkører (CRP, senkning) og antistoffer (f.eks. revmafaktorer og anti-CCP). Bildediagnostikk – Røntgen, MR eller ultralyd brukes for å vurdere leddskader og betennelse. Tidlig diagnose er viktig for å starte behandling og forhindre varige leddskader. Forekomst og årsak Revmatisk lidelse rammer mennesker i alle aldre, men risikoen øker med alder. Noen tilstander, som leddgikt, er vanligere blant kvinner. Årsakene varierer, men kan inkludere: Autoimmun respons – Kroppens immunsystem angriper friskt vev. Genetikk – Arv og genetisk predisposisjon kan øke risikoen. Miljøfaktorer – Røyking, infeksjoner og visse miljøeksponeringer kan trigge sykdom. Forekomsten av revmatiske lidelser er relativt høy, og mange lever med udiagnostiserte symptomer over lang tid. Kosthold ved revmatiske lidelser Et balansert kosthold kan bidra til å redusere betennelse og lindre symptomer ved revmatiske lidelser. Anbefalinger inkluderer: Omega-3-fettsyrer – Finnes i fet fisk (laks, makrell) og kan redusere betennelse i kroppen. Anti-inflammatorisk kosthold – Grønnsaker, frukt, fullkorn, bær og olivenolje har betennelsesdempende egenskaper. Den viktigste funksjonen til sunn mat fra planteriket er tilførsel av kostfiber som virker direkte på tarmhelsen ved å styrke tarmslimhinnen. En sterk og tykk barriere mellom avføring og tarmvegg bidrar til å redusere betennelsesstoffer i blod. Unngå ultrabearbeidet mat – Sukker, transfett og ferdigmat kan forverre betennelse. Opprettholde sunn kroppsvekt – Overvekt kan belaste leddene og forverre smerter. I tillegg vil vektnedgang ved fedme redusere fettmassen`s utskillelse av betennelsesstoffer i blod. Individuell veiledning – Samarbeid med en klinisk ernæringsfysiolog kan gi personlige råd og tilpasning av kostholdet basert på sykdomstype og symptomer. Medisinsk behandling Behandlingen av revmatiske lidelser har som mål å redusere betennelse, lindre smerte og opprettholde funksjon i ledd og muskler. Tiltakene inkluderer: Medisiner – Anti-inflammatoriske legemidler (NSAIDs), kortikosteroider og sykdomsmodifiserende legemidler (DMARDs) brukes for å kontrollere betennelse. Biologiske legemidler er også effektive ved visse autoimmune sykdommer. Fysioterapi – Opprettholder leddmobilitet og forebygger muskelsvinn. Ergoterapi – Tilpasning av hjelpemidler for å gjøre hverdagen enklere. Kirurgi – I alvorlige tilfeller kan operasjon være nødvendig for å reparere eller erstatte skadede ledd. Kombinasjonen av medisinsk behandling, fysioterapi og kostholdsveiledning gir best resultat for pasienter med revmatiske lidelser. Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Livsstilsendring: Slik skaper du varige og sunne vanerMatvalg for bedre håndtering av urinsyregiktMestre varig vektnedgang med gode kostholdsgrep #### Spiseforstyrrelser – oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog Spiseforstyrrelse – hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning og ernæringsterapi for din type spiseforstyrrelse fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Du trenger ingen diagnose for å få hjelp – vi er tilgjengelig uavhengig av alvorlighetsgrad. Strategi og kostplan utvikles i samarbeid med deg – med hensyn til angst, tankekjør og ambivalens. Legg ansvaret for detaljer på oss – du møter trygge og dyktige ernæringsfysiologer som vet hvordan møte deg som har et problematisk forhold til mat og kropp. Ved behov samarbeider vi med psykolog og fastlege. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på spiseforstyrrelser Les omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenSe alle medarbeidere Kosthold ved spiseforstyrrelser – trygg hjelp tilpasset deg Kosthold ved spiseforstyrrelser – trygg hjelp tilpasset deg Spiseforstyrrelser handler ikke kun om mat. Det handler om erfaringer, tanker, følelser og kroppens reaksjoner i måltider, og mange opplever en daglig kamp mellom hva kroppen trenger og hva spiseforstyrrelsen forteller deg. Hos oss møter du kliniske ernæringsfysiologer med solid forståelse for denne psykologiske dimensjonen, og med lang erfaring fra arbeid med spiseforstyrrelser i både spesialist- og primærhelsetjenesten. Et trygt, tydelig og ærlig samarbeid: Trygghet og åpenhet: Vi tror på et åpent og tillitsfullt samarbeid. Du er alltid aktivt med i prosessen, og vi tar hensyn til ditt behov for kontroll underveis. Vi påvirker aldri vekten din bak din rygg – alle endringer skjer i samråd med deg.Sammen utfordrer vi tankene og følelsene som står i veien for at du skal ha det bra, og bygger gradvis trygghet, mestring og balanse. Vi står sammen med deg på vei til bedring: Sammen for bedring: Hos oss kan du få langsiktig oppfølging med samme kliniske ernæringsfysiolog hele veien – ingen utskiftninger eller brudd i relasjonen. Du kan få hjelp både via videotimer og på klinikk.Ved behov samarbeider vi med fastlege, psykolog eller andre støttepersoner gjennom sikker elektronisk plattform, slik at du får helhetlig oppfølging og samkjørt behandling.Vi hjelper deg gradvis å gjenoppbygge et trygt forhold til mat, med fokus på å redusere angst og frykt knyttet til bestemte matvarer og porsjonsstørrelser. Gjennom små, realistiske steg finner vi veien til et kosthold som gir kroppen næring og styrke – og som du kan leve godt med over tid. Når spisingen føles kaotisk og kroppen blir en kamp: Kaos og kroppsbilde: Vi hjelper deg å finne ro i måltidene og et tryggere forhold til kroppen din. Sammen jobber vi med å forstå hva som ligger bak den kaotiske spiseatferden, og hvordan du kan bygge nye, stabile vaner. Vår tilnærming er helhetlig og tar hensyn til både kropp, tanker og følelser. Kliniske ernæringsfysiologer spesialisert i veiledning for spiseforstyrrelser AnoreksiOgså kjent som anorexia nervosa, er en alvorlig spiseforstyrrelse som rammer mange mennesker i ulike aldre. Lidelsen er preget av et intenst ønske om å holde seg tynn og en forvrengt oppfatning av egen kropp. Personer med anoreksi begrenser ofte matinntaket drastisk, trener for mye, og kan være svært bekymret for vektøkning, selv når vekten er farlig lav. En viktig del av behandlingen for anoreksi er å hjelpe med å gjenopprette et godt forhold til mat. Vår rolle som kliniske ernæringsfysiologer er å støtte deg gjennom denne prosessen med skreddersydd kostholdsveiledning som tar hensyn til dine unike behov og utfordringer. Kostholdet under behandling av anoreksi handler ikke bare om næringsinntak, men også om å lære hvordan man kan få et balansert, trygt og avslappet forhold til mat og egen kropp.BulimiBulimia nervosa, er en alvorlig spiseforstyrrelse preget av episoder med ukontrollert overspising etterfulgt av ekstreme metoder for å kompensere for matinntaket, som fremprovosert oppkast, bruk av avføringsmidler eller overdreven trening. Dette kan føre til alvorlige helsemessige konsekvenser, både fysisk og psykisk. Å bryte denne syklusen kan føles overveldende, men det er viktig å vite at hjelp finnes. Klinisk ernæringsfysiolog tilbyr skreddersydd kostholdsveiledning for personer med bulimi. Vi fokuserer på å hjelpe deg med å utvikle et balansert forhold til mat og kropp, og vi vet at det å få støtte underveis kan være en nøkkel til å oppnå varig bedring. Ved behov for kostholdsplan så tilpasses denne til dine spesifikke behov og utfordringer, uten stress rundt kaloritelling eller streng kontroll, for å støtte deg i å gjenoppbygge et trygt forhold til mat. Atypiske spiseforstyrrelser og problematisk forhold til mat Atypiske spiseforstyrrelser er en gruppe spiseforstyrrelser som ikke nødvendigvis oppfyller de strenge diagnostiske kriteriene for kjente lidelser som anoreksi eller bulimi, men som fortsatt har en betydelig innvirkning på den enkeltes fysiske og mentale helse. Mange med atypiske spiseforstyrrelser kan oppleve uregelmessige spisevaner, en forvrengt oppfatning av kroppen, og en kontinuerlig kamp med mat. Det kan føles vanskelig å identifisere eller snakke om disse utfordringene, men det er viktig å vite at hjelp finnes.Som kliniske ernæringsfysiologer tar hensyn til de spesifikke utfordringene du står overfor og jobber med deg for å finne en løsning som er tilpasset dine behov. Medlem av organisasjon eller stiftelse som jobber med spiseforstyrrelser? Om kort tid vil du som er medlem av en organisasjon som jobber med spiseforstyrrelser få prisavslag på timer med klinisk ernæringsfysiolog hos oss.Spør oss i timen om du kvalifiserer til rabatt.  Våre 10 viktigste hensyn i hjelp for spiseforstyrrelser Våre 10 viktigste hensyn i hjelp for spiseforstyrrelser Ved spiseforstyrrelser er det avgjørende å få hjelp fra fagpersoner som forstår godt både de kroppslige- og de psykologiske sidene ved problematisk forhold til mat. Vi legger stor vekt på å være en trygg, empatisk og tydelig veileder i arbeidet sammen med deg. Målet er at du gradvis skal få god forståelse for kroppens behov og signaler, og utvikle strategier som gjør det mulig å mestre mat og krevende situasjoner. Sammen vurderer vi hvilke tiltak som er riktige å starte med, og hvordan endringer kan gjennomføres på en måte som er realistisk å mestre. Ved spiseforstyrrelser er det avgjørende å få hjelp fra fagpersoner som forstår godt både de kroppslige- og de psykologiske sidene ved problematisk forhold til mat. Vi legger stor vekt på å være en trygg, empatisk og tydelig veileder i arbeidet sammen med deg. Målet er at du gradvis skal få god forståelse for kroppens behov og signaler, og utvikle strategier som gjør det mulig å mestre mat og krevende situasjoner. Sammen vurderer vi hvilke tiltak som er riktige å starte med, og hvordan endringer kan gjennomføres på en måte som er realistisk å mestre. 1. Stødig og menneskelig hjelp til å sortere tanker og teorier om mat 1. Sortere tanker om mat Mange med spiseforstyrrelser har over tid blitt eksponert for et stort antall kostholdsråd, teorier og sterke meninger om mat. Sammen hjelper vi deg å sortere dette på en rolig og trygg måte. Du får hjelp til å rydde opp i kostholdsmyter, mediautsagn og kostholdsretninger eller dietter som ikke er riktige for deg.Vi arbeider også med å forstå og utfordre regler, bekymringer og forestillinger rundt «riktig» og «feil» mat som ofte oppstår ved spiseforstyrrelser. Målet er at du gradvis skal få en tydeligere forståelse av hva kroppen din faktisk trenger, og hva som er hensiktsmessig for akkurat deg og din situasjon. 2. Hjelp til å forstå kroppens signaler og reaksjoner på mat 2. Kroppens signaler Når kroppen over tid får for lite energi eller uregelmessig næring, kan den begynne å gi sterke og ofte uforståelige signaler. Mange opplever for eksempel intens sult («ulvehunger») ved matinntak, ubehag eller press i muskulatur, ulike smerter eller andre kroppslige reaksjoner som kan føles både skremmende og vanskelig å tolke.Vi hjelper deg å forstå hvorfor kroppen reagerer slik, og hva signalene forsøker å fortelle. For lite næring over tid kan også påvirke blant annet menstruasjon eller seksualfunksjon, konsentrasjon, følelsesliv og opplevelsen av mental klarhet. Når du forstår kroppens reaksjoner bedre, blir det ofte lettere å møte dem med mindre frykt og mer trygghet i arbeidet videre mot bedring. 3. Gradvis etablering av et måltidsmønster du mestrer 3. Måltidsmønster Sammen arbeider vi for å etablere et måltidsmønster som er riktig for deg og din situasjon. Et stabilt og forutsigbart måltidsmønster er ofte en viktig del av veien ut av spiseforstyrrelsen, men det er også viktig at endringene skjer i et tempo som er mulig å mestre. Vi legger derfor opp til gradvise justeringer, slik at du ikke blir overveldet av for mange krav eller tiltak samtidig.Du får støtte til å mestre måltider eller tidspunkt på dagen som i dag oppleves spesielt vanskelige. Sammen finner vi strategier som gjør det lettere å møte disse situasjonene i praksis, slik at måltider gradvis kan oppleves mindre krevende og mer forutsigbare i hverdagen.Målet er at du steg for steg skal oppleve større trygghet rundt mat og måltider, og samtidig gi kroppen den næringen den trenger for å komme tilbake i bedre balanse. 4. Persontilpasset kostplan tilpasset ditt behov og struktur 4. Skreddersydd kostplan Ved behov kan vi arbeide med en persontilpasset kostholdsplan som dekker kroppens behov for energi og næringsstoffer, samtidig som den er tilpasset ditt utgangspunkt og dine utfordringer. For mange kan en tydelig og gjennomarbeidet plan skape trygghet og forutsigbarhet i måltidene, og bidra til å redusere usikkerhet rundt hva og hvor mye kroppen trenger.Hvordan planen utformes, bestemmer vi sammen. Noen opplever trygghet i en plan som er helt gjennomsiktig og detaljert, mens andre har det bedre med en enklere struktur med færre detaljer å forholde seg til. Uansett hvordan planen ser ut, tar vi som kliniske ernæringsfysiologer ansvar for at energiinntak, kalorier og næringsstoffer er riktig sammensatt og tilpasset kroppen din – slik at du slipper å bruke krefter på dette selv.Målet er at kostholdsplanen skal fungere som et støttende verktøy i prosessen, og bidra til trygghet, mestring og gradvis bedring. 5. Felles plan for å riktig balanse, vekt og overskudd 5. Vekt og overskudd Ved spiseforstyrrelser kan kroppen over tid komme ut av balanse som følge av for lite næring, uregelmessige måltider eller episoder med overspising og kompensasjon. For mange vil det være nødvendig å arbeide målrettet for å gjenopprette en sunn vekt og gi kroppen tilbake fysisk og mentalt overskudd. I andre tilfeller handler arbeidet mer om å stabilisere kroppens funksjon og skape bedre balanse rundt mat og måltider.Dette gjør vi gjennom en plan vi utvikler sammen. Du er hele tiden involvert i prosessen, slik at vi tar hensyn til ditt behov for kontroll og trygghet. Vi vil aldri forsøke å «lure» deg opp eller ned i vekt. Målet er at vi arbeider som et team, hvor vi sammen utfordrer og gradvis svekker de krevende tankene og følelsene som spiseforstyrrelsen skaper. 6. Hjelp til å gjøre måltider mindre stressfylte 6. Stress i måltider Måltider kan ved spiseforstyrrelser være forbundet med betydelig stress, uro og krevende tanker. Vi gir konkrete råd og strategier som kan gjøre måltidssituasjoner mer håndterbare i praksis.Dette kan blant annet handle om hvordan du forbereder deg før et måltid, hvordan du kan håndtere tanker og kroppslige reaksjoner underveis, og hvordan du møter følelsene som kan oppstå etterpå. Vi arbeider også med strategier som kan bidra til mer ro i kroppen og større trygghet rundt måltidene over tid. 7. Gjenopprette kroppens helse etter langvarig underernæring 7. Gjennopprette helse Når kroppen over tid får for lite energi og næringsstoffer, kan det påvirke en rekke viktige funksjoner i kroppen. Vi arbeider målrettet med å gjenopprette og normalisere slike konsekvenser gjennom riktig og tilstrekkelig ernæring.Dette kan blant annet gjelde utfordringer som redusert benmasse, menstruasjonsforstyrrelser eller bortfall av menstruasjon, næringsstoffmangler, hormonelle ubalanser og ulike fordøyelsesplager som kan oppstå når kroppen over tid har fått for lite eller uregelmessig næring.Ved behov samarbeider vi også med medisinske fagmiljøer for å sikre god oppfølging. Gjennom våre samarbeidsavtaler kan vi bidra til rask vurdering av relevante undersøkelser som blodprøver, kroppssammensetning og bentetthetsmåling (DXA), slik at vi sammen kan følge kroppens utvikling og legge til rette for best mulig bedring over tid. 8. Korrigere og normalisere fordøyelsesplager 8. Fordøyelsesplager Fordøyelsesplager er svært vanlig ved spiseforstyrrelser, særlig etter perioder med underernæring, overspising eller uregelmessig matinntak. Mange opplever symptomer som oppblåsthet, magesmerter, løs eller treg mage, kvalme eller generelt ubehag etter måltider.Som en del av ernæringsbehandlingen arbeider vi aktivt med å korrigere og normalisere slike plager. Gjennom riktig ernæring, stabilisering av måltidsmønster og målrettede kostholdstiltak kan fordøyelsessystemet komme tilbake i balanse.Målet er at kroppen gradvis skal tåle mat bedre igjen. 9. Parallelle strategier ved andre helseutfordringer 9. Andre helseutfordringer Noen har også andre helseutfordringer samtidig med spiseforstyrrelsen, som for eksempel høyt kolesterol, diabetes eller andre tilstander som påvirkes av kostholdet. I slike situasjoner arbeider vi med strategier som tar hensyn til begge problemstillingene samtidig.Målet er å finne løsninger som ivaretar den generelle helsen din, uten at tiltakene gjør arbeidet med spiseforstyrrelsen mer krevende. Tiltakene tilpasses derfor nøye slik at kostholdsveiledningen fortsatt oppleves trygg, realistisk og gjennomførbar i hverdagen. 10. Vurdering av behov for tverrfaglig støtte 10. Tverrfaglighet Vi vurderer alltid om det kan være behov for samarbeid med andre behandlere, som for eksempel psykologspesialist, lege eller psykomotorisk fysioterapeut. Vi har et stort nettverk av kvalitetssikrede samarbeidspartnere, og vi kan ved behov kommunisere direkte med fastlege elektronisk via vårt journalsystem. Dersom tverrfaglig oppfølging kan være nyttig for deg, diskuterer vi dette sammen og finner gode løsninger i fellesskap. Eventuelt samarbeid med andre fagpersoner skjer alltid i dialog med deg og kun med ditt samtykke. Vi tror på en helhetlig og individuell tilnærming til spiseforstyrrelser – der både helse, trivsel og resultater ivaretas. Vårt mål er at du skal få det godt  – uten stress, skyldfølelse eller rigiditet. Persontilpasset kostveiledning og ernæringsterapi for spiseforstyrrelser Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med som mellom seg har god og trygg erfaring innen de fleste problemstillinger knyttet til kosthold, helse, sykdom og kropp. Som supplement har vi viktige samarbeidspartnere å spille på ved behov inkludert psykologspesialister, legespesialister og erfarne trenere. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Samarbeidspartnere ved behov Vi samarbeider med ulike aktører og helseprofesjoner som kan bidra ved behov. Vårt kvalitetssikrede nettverk sparer deg tid og reduserer usikkerhet når ytterligere bistand er nødvendig. Vi sikrer kort ventetid og en grundig overlevering av bakgrunnsinformasjon, med ditt samtykke.NSIPH psykologspesialister: Psykologbistand på nett eller ved oppmøte.Fysikalsk medisiner Kolsrud:Behandling av muskel-skjelettplager..Sportsklinikken: Personlinge trenere / treningsfysiologer (Oslo). Vi samarbeider med ulike aktører og helseprofesjoner som kan bidra ved behov. Vårt kvalitetssikrede nettverk sparer deg tid og reduserer usikkerhet når ytterligere bistand er nødvendig. Vi sikrer kort ventetid og en grundig overlevering av bakgrunnsinformasjon, med ditt samtykke.NSIPH psykologspesialister: Psykologbistand på nett eller ved oppmøte.Fysikalsk medisiner Kolsrud:Behandling av muskel-skjelettplager..Sportsklinikken: Personlinge trenere / treningsfysiologer (Oslo). Medlem av organisasjon eller stiftelse som jobber med spiseforstyrrelser? Om kort tid vil du som er medlem av en organisasjon som jobber med spiseforstyrrelser få prisavslag på timer med klinisk ernæringsfysiolog hos oss.Spør oss i timen om du kvalifiserer til rabatt.  Bestill time for hjelp med spiseforstyrrelser med klinisk ernæringsfysiolog Få kostveiledning og ernæringsterapi for din type spiseforstyrrelse fra personell med lang erfaring – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om hjelp for spiseforstyrrelse fra ernæringsfysiolog Hvordan kan klinisk ernæringsfysiolog hjelpe ved spiseforstyrrelse? Du får hjelp til å strukturere kostholdet og forstå hva som opprettholder utfordringene dine. Vi jobber med tiltak som gir mer stabilitet rundt mat og måltider. Oppfølgingen tilpasses din situasjon og hva du står i. Målet er et tryggere og mer balansert forhold til mat. Hvilke typer spiseforstyrrelser kan dere hjelpe med? Vi hjelper ved blant annet anoreksi, bulimi og andre former for spiseproblematikk. Mange opplever også utfordringer uten en tydelig diagnose. Veiledningen tilpasses individuelt. Målet er å møte deg der du er. Hva innebærer behandling av spiseforstyrrelse hos dere? Behandlingen innebærer individuelt tilpasset kostholdsveiledning kombinert med arbeid med tanker, følelser, vaner og mønstre. Vi jobber med struktur, måltidsrytme og tiltak som er gjennomførbare i praksis sammen med kognitiv terapi. Oppfølgingen justeres underveis. Dette gir en mer målrettet prosess. Må jeg følge en streng kostholdsplan for å bli bedre? Det avhenger av individuelle forhold. Noen trenger en rigid plan til støtte i gjennomføring, mens andre har behov for en fleksibel strategi. Målet er å etablere et mer stabilt og fleksibelt forhold til mat. Tiltakene tilpasses din situasjon. Dette gir bedre forutsetninger for varig endring. Hvordan jobber dere med tankene rundt mat og kropp? Vi jobber med å forstå sammenhengen mellom tanker, følelser og handlinger knyttet til mat. Dette gjøres gjennom konkrete strategier og refleksjon rundt egne mønstre. Tiltakene tilpasses det du opplever. Målet er mindre stress og mer trygghet rundt mat. Kan dere samarbeide med annet helsepersonell? Ja, ved behov kan vi samarbeide med psykolog, lege eller annet helsepersonell. Dette vurderes i dialog med deg. Målet er å sikre best mulig oppfølging. Dette gir en mer helhetlig tilnærming. Hvordan tilpasses oppfølgingen til min situasjon? Veiledningen tilpasses din livssituasjon, erfaringer og hva du faktisk klarer å gjennomføre. Du er aktivt med i prosessen. Oppfølgingen justeres underveis. Dette gir en trygg og relevant tilnærming. Hva hvis jeg ikke er sikker på om jeg har en spiseforstyrrelse? Du trenger ikke ha en diagnose for å få hjelp. Mange opplever utfordringer rundt mat og kropp uten å sette navn på det. Vi hjelper deg å forstå situasjonen din og hva som kan være nyttig videre. Dette gir en trygg start. Er det klinisk ernæringsfysiolog som gir behandlingen? Ja, du får hjelp fra autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med spesialisert kompetanse på ernæring og spiseforstyrrelser. Veiledningen er faglig forankret og individuelt tilpasset. Dette gir trygg og kvalitetssikret oppfølging. Kan dere hjelpe ved anoreksi? Ja. Vi har erfaring med kostholdsveiledning ved anoreksi og hjelper deg gradvis med å bygge opp et tryggere og mer stabilt matinntak. Oppfølgingen tilpasses situasjonen din og tempoet du klarer å stå i. Ved behov lager vi en skreddersydd kostholdsplan som gjør det enklere å gjennomføre i praksis. Målet er å redusere stress og skape trygg progresjon over tid. Kan dere hjelpe ved bulimi? Ja. Vi hjelper med å skape mer struktur, stabilitet og forutsigbarhet rundt mat og måltider ved bulimi. Mange opplever mindre tankekjør og bedre kontroll når kroppen får mer stabile rammer. Tiltakene tilpasses individuelt og justeres underveis. Målet er et tryggere forhold til mat og kropp. Lager dere kostholdsplan ved spiseforstyrrelse? Ja, ved behov kan vi lage en skreddersydd kostholdsplan. Dette er spesielt aktuelt ved anoreksi eller når kroppen trenger hjelp til å etablere mer struktur og trygghet rundt matinntaket. Planen tilpasses individuelt og brukes som et verktøy for gradvis mestring. Målet er å gjøre det lettere å få i seg tilstrekkelig næring. Hvordan kan kostholdsveiledning redusere angst og stress rundt mat? Mange opplever mindre angst når mat og måltider blir mer forutsigbare og kroppen får mer stabile rammer. Vi hjelper deg å forstå hva som opprettholder stresset og jobber med gradvise tiltak som er mulig å gjennomføre. Dette gir mer trygghet over tid. Målet er et mer avslappet forhold til mat og kropp. Hvordan kan jeg få hjelp for spiseforstyrrelse? Du kan bestille time hos Klinikk Kostholdsendring og få oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog. Vi tilbyr videotimer i hele Norge og fysisk oppmøte på klinikk i Oslo. Du får hjelp tilpasset din situasjon fra første time. Målet er å gjøre det trygt og enkelt å komme i gang. Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? I første konsultasjon møter du en trygg fagperson som hjelper deg å sortere utfordringer og behov. Målet er å finne løsninger som reduserer stress rundt mat og gir mestring.Kartlegging av symptomer, matvaner og livssituasjon.Vurdering av ernæringsstatus og fysiologiske behov.Identifisering av små og gjennomførbare tiltak.Tilbud om skreddersydd plan dersom det passer for deg.👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Oppfølging og videre prosess: Oppfølging gir støtte, trygghet og gradvis fremgang.Vi tilpasser tempo og hyppighet til din kapasitet.Vi vurderer utvikling og justerer tiltak sammen med deg.Vi samarbeider med fastlege, psykolog eller annet helsepersonell dersom du ønsker det. Kostholdsplan for spiseforstyrrelse: For noen er en detaljert plan et nyttig verktøy i tillegg til veiledningen.Utvikles i samarbeid mellom deg og ernæringsfysiologen.Tilpasset helseutfordringer, preferanser og livsstil.Fleksibel nok til å fungere i hverdagen og sosiale situasjoner.Fri for rigide dietter – fokus på praktiske løsninger.Tidsbruk: Vanligvis 2 timer (førstekonsultasjon + én oppfølgingstime). Ved mer komplekse behov kan det kreves 3 timer.👉 Les om skreddersydd kostholdsplan Kostholdsveiledning for din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Mer om kosthold ved spiseforstyrrelser DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseHva er en spiseforstyrrelse?Anoreksi - kostholdsveiledningBulimi - kostholdsveiledningAtypisk spiseforstyrrelse - kostholdsveiledningHva er en spiseforstyrrelse? En spiseforstyrrelse er en alvorlig psykisk lidelse som påvirker forholdet til mat, kroppsbilde og vekt. Vanlige former for spiseforstyrrelser er anoreksi, bulimi og overspisingslidelse. Det kan føles overveldende å håndtere disse utfordringene alene, men det er viktig å huske at du ikke er alene, og at hjelp finnes. Hos oss er vi her for å støtte deg på veien mot en bedre balanse og en tryggere relasjon til mat og kropp. Med riktig behandling og støtte kan du ta tilbake kontrollen over livet ditt. Symptomer og tegn på spiseforstyrrelser Symptomer på en spiseforstyrrelse kan variere, men noen tegn inkluderer drastisk vekttap, frykt for vektøkning, uregelmessige spisevaner, og overdreven trening. For eksempel kan personer med anoreksi ofte oppleve en intens frykt for å gå opp i vekt, mens de med bulimi kan være fanget i en syklus av overspising og etterfølgende renselse. Det kan være vanskelig å erkjenne disse tegnene i seg selv eller hos noen man er glad i. Vi er her for å hjelpe deg i en trygg og forståelsesfull prosess med å gjenopprette helsen din. Diagnostisering av spiseforstyrrelser Å få en diagnose på en spiseforstyrrelse kan være et viktig første steg på veien mot helbredelse. Diagnostisering innebærer å forstå både de fysiske og psykologiske aspektene ved lidelsen. Hvis du eller noen du bryr deg om opplever symptomer som påvirker livskvaliteten, er det viktig å søke hjelp. En grundig medisinsk og psykologisk evaluering vil hjelpe med å kartlegge hvilken type spiseforstyrrelse som er til stede og veilede videre behandling. Forekomst og årsak Spiseforstyrrelser rammer mennesker i alle aldre, kjønn og livssituasjoner. De kan oppstå som følge av en kombinasjon av genetiske, psykologiske og sosiale faktorer, og ofte er det et komplekst samspill mellom disse. Det kan være utfordrende å forstå hvorfor en spiseforstyrrelse utvikler seg, men å få innsikt i de underliggende årsakene er en viktig del av å bli frisk. Vi er her for å tilby støtte og veiledning som hjelper deg med å forstå og håndtere utfordringene du står overfor. Ernæringsfysiolog ved spiseforstyrrelser Kostholdsveiledning kan være en viktig del av behandlingen for anoreksi, bulimi og andre spiseforstyrrelser. Vi forstår at det kan være vanskelig å finne en sunn balanse i forholdet til mat, og vårt mål er å hjelpe deg med å utvikle et trygt og avslappet forhold til kosthold. Vår veiledning er skreddersydd for dine behov, med fokus på å gi deg næringen du trenger samtidig som vi respekterer dine grenser.     Anoreksi …også kjent som anorexia nervosa, er en alvorlig spiseforstyrrelse som rammer mange mennesker i ulike aldre, men særlig unge kvinner. Lidelsen er preget av et intenst ønske om å holde seg tynn og en forvrengt oppfatning av egen kropp. Personer med anoreksi begrenser ofte matinntaket drastisk, trener for mye, og kan være svært bekymret for vektøkning, selv når vekten er farlig lav. En viktig del av behandlingen for anoreksi er å hjelpe pasienten med å gjenopprette et sunt forhold til mat. Vår rolle som kliniske ernæringsfysiologer er å støtte deg gjennom denne prosessen ved å tilby skreddersydd kostholdsveiledning som tar hensyn til dine unike behov og utfordringer. Kostholdet under behandling av anoreksi handler ikke bare om næringsinntak, men også om å lære hvordan man kan få et balansert, trygt og avslappet forhold til mat og egen kropp. Hva er anoreksi? Anoreksi er en kompleks spiseforstyrrelse som handler like mye om kontroll og frykt som det handler om mat og vekt. Mange som sliter med anoreksi, har en overveldende frykt for å gå opp i vekt og utvikler derfor strenge regler rundt mat og spising. Dette kan føre til alvorlig undervekt, som igjen har negative konsekvenser for både fysisk og psykisk helse. Symptomer på anoreksi kan variere, men noen vanlige tegn er: Drastisk vekttap Intenst fokus på mat og kalorier Forvrengt kroppsbilde Sosial isolasjon og tilbaketrekning Overdreven fysisk aktivitet Anoreksi kan være livstruende hvis den ikke behandles, og det er viktig å søke hjelp tidlig. Mange som sliter med denne lidelsen, er også motvillige til å erkjenne problemene sine, og her kan profesjonell hjelp være avgjørende for bedring. Hvordan kan kosthold spille en rolle i behandlingen av anoreksi? Ved anoreksi er det ofte ikke bare et fysisk problem, men også en psykologisk kamp rundt mat. Dette gjør at kostholdet må tilpasses nøye for å støtte både kroppens behov og den mentale prosessen med å gjenoppbygge et sunt forhold til mat. En anoreksi kostholdsplan utviklet av en klinisk ernæringsfysiolog fokuserer på gradvis å øke matinntaket på en trygg og kontrollert måte. Målet er å gjenopprette et sunt vektnivå, men like viktig er det å endre måten man tenker om mat på. En god kostholdsplan vil: Sikre at du får i deg nok energi og næring til å støtte kroppen din gjennom tilheling. Hjelpe deg med å gjenopprette kroppens naturlige signaler for sult og metthet. Legge til rette for et variert kosthold som ikke utelukker viktige matgrupper. Redusere stress og angst knyttet til måltider. Kostholdsveiledning fra kliniske ernæringsfysiologer Hos oss møter du kliniske ernæringsfysiologer som har lang erfaring med å jobbe med personer som har anoreksi og andre spiseforstyrrelser. Vi tar oss av detaljene slik at du kan fokusere på å gjenopprette helsen din. Vår tilnærming er å hjelpe deg med å utvikle et avslappet forhold til mat, der vi unngår overfokusering på kalorier, veiing av mat, eller strenge registreringer. I stedet fokuserer vi på balanse og sunn, næringsrik mat som gir deg energi og glede. En typisk kostholdsplan for anoreksi kan inkludere: Små, hyppige måltider: Mange som sliter med anoreksi finner det vanskelig å spise store måltider. Vi tilpasser kostholdsplanen med små, hyppige måltider som gir deg nødvendig energi uten å føles overveldende. Gjenoppbygging av sult- og metthetsfølelse: Ved å samarbeide med deg, hjelper vi deg med å gjenopprette kroppens naturlige signaler for sult og metthet, slik at du kan lære å stole på kroppen din igjen. Fokus på næringsrik mat: Vi sikrer at kostholdet ditt inneholder en god balanse av proteiner, fett og karbohydrater, samt viktige vitaminer og mineraler som kroppen trenger for å komme seg. Hvorfor er ernæringsveiledning viktig ved anoreksi? Kostholdsendringer kan være utfordrende for personer med anoreksi, fordi mat ofte blir sett på som fienden. Men mat er også løsningen. Det er viktig å ha veiledning fra noen som forstår kompleksiteten rundt spiseforstyrrelser og som kan tilby skreddersydd hjelp. Våre kliniske ernæringsfysiologer er spesialister på å jobbe med spiseforstyrrelser og har erfaring med å lage trygge, helsefremmende kostholdsplaner. Vi jobber sammen med psykologer, leger og annet helsepersonell for å sikre at du får den helhetlige hjelpen du trenger. Vi vet at det ikke bare handler om å «spise mer,» men om å bryte ned frykt og usikkerhet rundt mat, og vi gir deg verktøyene for å gjøre det. Hvordan kan du komme i gang med behandling? Hvis du eller noen du bryr deg om sliter med anoreksi eller en annen spiseforstyrrelse, er det viktig å søke hjelp så tidlig som mulig. Jo tidligere du begynner å jobbe med en klinisk ernæringsfysiolog, jo større er sjansen for å oppnå en varig bedring. Hos oss får du personlig tilpasset veiledning som hjelper deg med å gjenopprette et sunt forhold til mat og kropp. Ta kontakt med oss i dag for en konsultasjon, så kan vi sammen lage en trygg og effektiv kostholdsplan som støtter deg på veien mot bedring. Oppsummering Anoreksi er en alvorlig spiseforstyrrelse, men med riktig behandling og støtte er det mulig å gjenopprette helsen og få et sunt forhold til mat. Som kliniske ernæringsfysiologer er vi her for å hjelpe deg gjennom denne reisen. Vi tilbyr kostholdsveiledning skreddersydd til dine behov, med fokus på helhetlig helse og et avslappet forhold til mat. Vår tverrfaglige tilnærming sikrer at du får den omsorgen og støtten du trenger for å komme deg videre fra anoreksi.     Bulimi …eller bulimia nervosa, er en alvorlig spiseforstyrrelse preget av episoder med ukontrollert overspising etterfulgt av ekstreme metoder for å kompensere for matinntaket, som fremprovosert oppkast, bruk av avføringsmidler eller overdreven trening. Dette kan føre til alvorlige helsemessige konsekvenser, både fysisk og psykisk. Å bryte denne syklusen kan føles overveldende, men det er viktig å vite at hjelp finnes. Som kliniske ernæringsfysiologer tilbyr vi skreddersydd kostholdsveiledning for personer med bulimi. Vi fokuserer på å hjelpe deg med å utvikle et balansert forhold til mat og kropp, og vi vet at det å få støtte underveis kan være en nøkkel til å oppnå varig bedring. Våre kostholdsplaner er tilpasset dine spesifikke behov og utfordringer, uten stress rundt kaloritelling eller streng kontroll, for å støtte deg i å gjenoppbygge et trygt forhold til mat. Hva er bulimi? Bulimi er en kompleks spiseforstyrrelse som innebærer tilbakevendende episoder med overspising, etterfulgt av en desperat følelse av å måtte «kompensere» for dette inntaket. Denne syklusen kan føre til skadelige atferdsmønstre, som oppkast, misbruk av avføringsmidler, faste, eller intens trening. Mange som sliter med bulimi, føler en skam og hemmeligholder lidelsen, noe som kan gjøre det enda vanskeligere å søke hjelp. Fysisk kan bulimi ha alvorlige konsekvenser, blant annet elektrolyttforstyrrelser, mageproblemer og tannskader. Symptomer og tegn på bulimi Noen vanlige symptomer og tegn på bulimi inkluderer: Hyppige episoder med overspising, ofte i hemmelighet. Fremprovosert oppkast eller bruk av avføringsmidler for å unngå vektøkning. Overdreven trening eller faste som kompensasjon for matinntak. Sterk opptatthet av vekt og kroppsbilde. Tannproblemer eller sår hals på grunn av hyppig oppkast. Personer med bulimi kan ofte ha normal vekt, noe som gjør at lidelsen kan være vanskeligere å oppdage. Likevel har bulimi alvorlige helseeffekter og krever profesjonell hjelp for å bryte syklusen. Hvordan kan kosthold spille en rolle i behandling av bulimi? For personer med bulimi er kosthold ofte knyttet til følelser av skam, kontrolltap og skyld. Vår jobb som kliniske ernæringsfysiologer er å hjelpe deg med å gjenopprette et sunt og trygt forhold til mat gjennom en nøye tilpasset bulimi kostholdsplan. Denne planen fokuserer på å bryte overspising- og kompensasjonsmønstre og å lære nye måter å håndtere maten på. En god kostholdsplan vil: Gradvis hjelpe deg med å regulere spisevanene dine ved å implementere jevnlige, balanserte måltider. Redusere trangen til overspising ved å sikre at kroppen får tilstrekkelig energi og næring gjennom dagen. Inkludere mat som gir kroppen nødvendig næring, samtidig som den reduserer stress rundt spesifikke matvarer. Gi deg støtte til å gjenopprette kroppens naturlige sult- og metthetssignaler, noe som ofte blir forstyrret ved bulimi. Kostholdsveiledning fra kliniske ernæringsfysiologer Hos oss jobber erfarne kliniske ernæringsfysiologer med å støtte personer med spiseforstyrrelser, inkludert bulimi. Vi tilbyr skreddersydd veiledning som tar hensyn til både dine fysiske og emosjonelle behov. Vår tilnærming unngår stressende verktøy som kaloritelling eller kostholdsregistreringer, og vi hjelper deg med å fokusere på å finne en sunn balanse i forholdet til mat. Vår bulimi kostholdsplan legger vekt på: Regelmessige måltider: Å etablere et strukturert måltidsmønster med tre hovedmåltider og to til tre mellommåltider per dag, for å forhindre overspising. Trygg introduksjon av trigger-matvarer: Mange med bulimi har spesifikke matvarer de frykter kan utløse overspising. Vi jobber med deg for å reintrodusere disse på en trygg måte, med støtte og veiledning. Fokus på næringsrik mat: Vår plan sikrer at kostholdet ditt inneholder tilstrekkelig med næringsstoffer, inkludert proteiner, sunt fett og karbohydrater, for å støtte helsen din. Vi jobber tett med deg for å utvikle en kostholdsplan som kan fungere som en støtte gjennom hele behandlingen. Vi hjelper deg ikke bare med å spise riktig, men også med å finne tilbake til en trygg følelse av kontroll over dine egne spisevaner – uten å ty til ekstreme tiltak. Hvorfor er ernæringsveiledning viktig ved bulimi? Ernæringsveiledning spiller en avgjørende rolle i behandlingen av bulimi. Vi forstår at kostholdet er en kilde til angst for mange som lider av spiseforstyrrelser, og vi er her for å hjelpe deg med å navigere dette på en måte som føles trygg. Vår tilnærming er skreddersydd til dine behov, og vi jobber tett med deg for å sikre at du får den støtten du trenger. En klinisk ernæringsfysiolog har ekspertise på både ernæring og spiseforstyrrelser, og vi samarbeider ofte med psykologer og andre helsearbeidere for å sikre en helhetlig behandling. Vårt mål er å støtte deg på veien mot bedring, ved å gjenopprette et sunt forhold til mat og kroppen din. Hvordan kan du komme i gang med behandling? Hvis du eller noen du kjenner sliter med bulimi eller en annen spiseforstyrrelse, er det viktig å søke hjelp tidlig. Å jobbe med en klinisk ernæringsfysiolog kan gi deg den nødvendige støtten for å bryte den skadelige syklusen og gjenopprette et sunt forhold til mat og kropp. Hos oss får du personlig tilpasset veiledning og en bulimi kostholdsplan som passer dine unike behov. Vi jobber for å hjelpe deg med å ta de første skrittene mot bedring i en trygg og støttende atmosfære. Ta kontakt med oss i dag for en konsultasjon, og la oss hjelpe deg på veien til et bedre liv uten bulimi.     Atypiske spiseforstyrrelser …er en gruppe spiseforstyrrelser som ikke nødvendigvis oppfyller de strenge diagnostiske kriteriene for kjente lidelser som anoreksi eller bulimi, men som fortsatt har en betydelig innvirkning på den enkeltes fysiske og mentale helse. Mange med atypiske spiseforstyrrelser kan oppleve uregelmessige spisevaner, en forvrengt oppfatning av kroppen, og en kontinuerlig kamp med mat. Det kan føles vanskelig å identifisere eller snakke om disse utfordringene, men det er viktig å vite at hjelp finnes. Som kliniske ernæringsfysiologer tar hensyn til de spesifikke utfordringene du står overfor og jobber med deg for å finne en løsning som er tilpasset dine behov. Hva er atypiske spiseforstyrrelser? Atypiske spiseforstyrrelser er et begrep som dekker spiseforstyrrelser som ikke helt passer inn i de tradisjonelle kategoriene som anoreksi eller bulimi. For eksempel kan en person med en atypisk spiseforstyrrelse ha et betydelig vekttap og vise tegn på anoreksi, men likevel ha en vekt som regnes som normal. Andre kan oppleve episoder med overspising uten å følge opp med renselse, som er vanlig ved bulimi. Selv om disse lidelsene ikke passer inn i de «klassiske» mønstrene, er de like alvorlige og kan føre til både fysiske og psykiske helseproblemer. Symptomer og tegn på atypiske spiseforstyrrelser Symptomer på atypiske spiseforstyrrelser kan variere mye fra person til person, men noen vanlige tegn inkluderer: Uregelmessige spisevaner: Perioder med overspising, strenge dietter eller vekslende mellom å spise svært lite og overspising. Forvrengt kroppsbilde: En overopptatthet av vekt og kroppsstørrelse, ofte med en negativ selvoppfatning. Følelsesmessige svingninger knyttet til mat: Skam, skyld eller angst i forbindelse med matinntak, noe som kan føre til sosial tilbaketrekning. Manglende kontroll over matinntak: Vanskeligheter med å regulere spising, enten ved overspising eller å nekte seg selv mat. Selv om personer med atypiske spiseforstyrrelser kanskje ikke passer inn i én bestemt diagnose, er det viktig å forstå at lidelsen kan være like alvorlig og krever profesjonell hjelp for å komme på bedringens vei. Hvordan kan kosthold spille en rolle i behandling av atypiske spiseforstyrrelser? For personer med atypiske spiseforstyrrelser kan forholdet til mat være preget av kaos og uforutsigbarhet. Mange opplever utfordringer som uregelmessige måltider, overspising eller restriksjoner, og det kan være vanskelig å finne en balanse. Vår tilnærming til en kostholdsplan for atypiske spiseforstyrrelser handler om å skape struktur og trygghet rundt mat. En skreddersydd kostholdsplan kan hjelpe deg med å: Etablere regelmessige måltider: Vi jobber med deg for å innføre et måltidsmønster som gir deg næring gjennom dagen og reduserer trangen til overspising eller restriksjoner. Gjenopprette kroppens sult- og metthetssignaler: Mange med spiseforstyrrelser mister kontakten med kroppens naturlige signaler for sult og metthet. En nøye balansert kostholdsplan kan hjelpe deg med å gjenkjenne og respektere disse signalene igjen. Bryte sykluser av usunn spising: Ved å jobbe med ernæringsfysiolog kan du gradvis få kontroll over uregelmessige spisevaner og lære hvordan du kan spise på en måte som er både fysisk og psykisk næringsrik. Fokusere på næring, ikke tall: Vi legger vekt på å unngå kaloritelling eller veiing av mat, slik at du kan utvikle et mer avslappet forhold til måltider. Kostholdsveiledning fra kliniske ernæringsfysiologer Våre kliniske ernæringsfysiologer har lang erfaring med å hjelpe personer med ulike typer spiseforstyrrelser, inkludert atypiske spiseforstyrrelser. Vi vet hvor komplekst forholdet til mat kan være, og vi er her for å støtte deg på veien mot et sunnere og mer balansert kosthold. Vårt mål er å hjelpe deg med å finne glede i mat igjen, uten stress og angst knyttet til vekttall eller restriksjoner. En atypiske spiseforstyrrelser kostholdsplan utviklet av oss fokuserer på: Skreddersydd ernæring: Vi tar hensyn til din fysiske helse, eventuelle næringsmangler og personlige preferanser for å lage en kostholdsplan som passer deg. Balansert måltidsstruktur: Regelmessige, næringsrike måltider gir deg den energien du trenger, samtidig som de bidrar til å redusere spiseforstyrrelsesrelatert atferd som overspising eller overskytende restriksjon. Langsiktig endring: Vi jobber sammen med deg for å utvikle bærekraftige vaner som støtter både kropp og sinn, og som hjelper deg på veien mot bedring. Hvorfor er ernæringsveiledning viktig ved atypiske spiseforstyrrelser? Mange som har atypiske spiseforstyrrelser kan føle at de ikke passer inn i de mer kjente diagnosekategoriene som anoreksi eller bulimi, og dette kan gjøre det vanskelig å søke hjelp. Men spiseforstyrrelser kommer i mange former, og alle som sliter med en forstyrrelse i forholdet til mat fortjener støtte og behandling. Ernæringsveiledning er en viktig del av denne behandlingen, ettersom det kan gi struktur, støtte og kunnskap for å bryte de usunne mønstrene som preger spiseforstyrrelsen. Våre kliniske ernæringsfysiologer har ekspertisen som trengs for å forstå de unike utfordringene ved atypiske spiseforstyrrelser. Vi jobber tett med andre helsearbeidere som psykologer og leger for å sikre en helhetlig tilnærming til behandlingen din. Hva er en spiseforstyrrelse? Hva er en spiseforstyrrelse? En spiseforstyrrelse er en alvorlig psykisk lidelse som påvirker forholdet til mat, kroppsbilde og vekt. Vanlige former for spiseforstyrrelser er anoreksi, bulimi og overspisingslidelse. Det kan føles overveldende å håndtere disse utfordringene alene, men det er viktig å huske at du ikke er alene, og at hjelp finnes. Hos oss er vi her for å støtte deg på veien mot en bedre balanse og en tryggere relasjon til mat og kropp. Med riktig behandling og støtte kan du ta tilbake kontrollen over livet ditt. Symptomer og tegn på spiseforstyrrelser Symptomer på en spiseforstyrrelse kan variere, men noen tegn inkluderer drastisk vekttap, frykt for vektøkning, uregelmessige spisevaner, og overdreven trening. For eksempel kan personer med anoreksi ofte oppleve en intens frykt for å gå opp i vekt, mens de med bulimi kan være fanget i en syklus av overspising og etterfølgende renselse. Det kan være vanskelig å erkjenne disse tegnene i seg selv eller hos noen man er glad i. Vi er her for å hjelpe deg i en trygg og forståelsesfull prosess med å gjenopprette helsen din. Diagnostisering av spiseforstyrrelser Å få en diagnose på en spiseforstyrrelse kan være et viktig første steg på veien mot helbredelse. Diagnostisering innebærer å forstå både de fysiske og psykologiske aspektene ved lidelsen. Hvis du eller noen du bryr deg om opplever symptomer som påvirker livskvaliteten, er det viktig å søke hjelp. En grundig medisinsk og psykologisk evaluering vil hjelpe med å kartlegge hvilken type spiseforstyrrelse som er til stede og veilede videre behandling. Forekomst og årsak Spiseforstyrrelser rammer mennesker i alle aldre, kjønn og livssituasjoner. De kan oppstå som følge av en kombinasjon av genetiske, psykologiske og sosiale faktorer, og ofte er det et komplekst samspill mellom disse. Det kan være utfordrende å forstå hvorfor en spiseforstyrrelse utvikler seg, men å få innsikt i de underliggende årsakene er en viktig del av å bli frisk. Vi er her for å tilby støtte og veiledning som hjelper deg med å forstå og håndtere utfordringene du står overfor. Ernæringsfysiolog ved spiseforstyrrelser Kostholdsveiledning kan være en viktig del av behandlingen for anoreksi, bulimi og andre spiseforstyrrelser. Vi forstår at det kan være vanskelig å finne en sunn balanse i forholdet til mat, og vårt mål er å hjelpe deg med å utvikle et trygt og avslappet forhold til kosthold. Vår veiledning er skreddersydd for dine behov, med fokus på å gi deg næringen du trenger samtidig som vi respekterer dine grenser.     Anoreksi - kostholdsveiledning Anoreksi …også kjent som anorexia nervosa, er en alvorlig spiseforstyrrelse som rammer mange mennesker i ulike aldre, men særlig unge kvinner. Lidelsen er preget av et intenst ønske om å holde seg tynn og en forvrengt oppfatning av egen kropp. Personer med anoreksi begrenser ofte matinntaket drastisk, trener for mye, og kan være svært bekymret for vektøkning, selv når vekten er farlig lav. En viktig del av behandlingen for anoreksi er å hjelpe pasienten med å gjenopprette et sunt forhold til mat. Vår rolle som kliniske ernæringsfysiologer er å støtte deg gjennom denne prosessen ved å tilby skreddersydd kostholdsveiledning som tar hensyn til dine unike behov og utfordringer. Kostholdet under behandling av anoreksi handler ikke bare om næringsinntak, men også om å lære hvordan man kan få et balansert, trygt og avslappet forhold til mat og egen kropp. Hva er anoreksi? Anoreksi er en kompleks spiseforstyrrelse som handler like mye om kontroll og frykt som det handler om mat og vekt. Mange som sliter med anoreksi, har en overveldende frykt for å gå opp i vekt og utvikler derfor strenge regler rundt mat og spising. Dette kan føre til alvorlig undervekt, som igjen har negative konsekvenser for både fysisk og psykisk helse. Symptomer på anoreksi kan variere, men noen vanlige tegn er: Drastisk vekttap Intenst fokus på mat og kalorier Forvrengt kroppsbilde Sosial isolasjon og tilbaketrekning Overdreven fysisk aktivitet Anoreksi kan være livstruende hvis den ikke behandles, og det er viktig å søke hjelp tidlig. Mange som sliter med denne lidelsen, er også motvillige til å erkjenne problemene sine, og her kan profesjonell hjelp være avgjørende for bedring. Hvordan kan kosthold spille en rolle i behandlingen av anoreksi? Ved anoreksi er det ofte ikke bare et fysisk problem, men også en psykologisk kamp rundt mat. Dette gjør at kostholdet må tilpasses nøye for å støtte både kroppens behov og den mentale prosessen med å gjenoppbygge et sunt forhold til mat. En anoreksi kostholdsplan utviklet av en klinisk ernæringsfysiolog fokuserer på gradvis å øke matinntaket på en trygg og kontrollert måte. Målet er å gjenopprette et sunt vektnivå, men like viktig er det å endre måten man tenker om mat på. En god kostholdsplan vil: Sikre at du får i deg nok energi og næring til å støtte kroppen din gjennom tilheling. Hjelpe deg med å gjenopprette kroppens naturlige signaler for sult og metthet. Legge til rette for et variert kosthold som ikke utelukker viktige matgrupper. Redusere stress og angst knyttet til måltider. Kostholdsveiledning fra kliniske ernæringsfysiologer Hos oss møter du kliniske ernæringsfysiologer som har lang erfaring med å jobbe med personer som har anoreksi og andre spiseforstyrrelser. Vi tar oss av detaljene slik at du kan fokusere på å gjenopprette helsen din. Vår tilnærming er å hjelpe deg med å utvikle et avslappet forhold til mat, der vi unngår overfokusering på kalorier, veiing av mat, eller strenge registreringer. I stedet fokuserer vi på balanse og sunn, næringsrik mat som gir deg energi og glede. En typisk kostholdsplan for anoreksi kan inkludere: Små, hyppige måltider: Mange som sliter med anoreksi finner det vanskelig å spise store måltider. Vi tilpasser kostholdsplanen med små, hyppige måltider som gir deg nødvendig energi uten å føles overveldende. Gjenoppbygging av sult- og metthetsfølelse: Ved å samarbeide med deg, hjelper vi deg med å gjenopprette kroppens naturlige signaler for sult og metthet, slik at du kan lære å stole på kroppen din igjen. Fokus på næringsrik mat: Vi sikrer at kostholdet ditt inneholder en god balanse av proteiner, fett og karbohydrater, samt viktige vitaminer og mineraler som kroppen trenger for å komme seg. Hvorfor er ernæringsveiledning viktig ved anoreksi? Kostholdsendringer kan være utfordrende for personer med anoreksi, fordi mat ofte blir sett på som fienden. Men mat er også løsningen. Det er viktig å ha veiledning fra noen som forstår kompleksiteten rundt spiseforstyrrelser og som kan tilby skreddersydd hjelp. Våre kliniske ernæringsfysiologer er spesialister på å jobbe med spiseforstyrrelser og har erfaring med å lage trygge, helsefremmende kostholdsplaner. Vi jobber sammen med psykologer, leger og annet helsepersonell for å sikre at du får den helhetlige hjelpen du trenger. Vi vet at det ikke bare handler om å «spise mer,» men om å bryte ned frykt og usikkerhet rundt mat, og vi gir deg verktøyene for å gjøre det. Hvordan kan du komme i gang med behandling? Hvis du eller noen du bryr deg om sliter med anoreksi eller en annen spiseforstyrrelse, er det viktig å søke hjelp så tidlig som mulig. Jo tidligere du begynner å jobbe med en klinisk ernæringsfysiolog, jo større er sjansen for å oppnå en varig bedring. Hos oss får du personlig tilpasset veiledning som hjelper deg med å gjenopprette et sunt forhold til mat og kropp. Ta kontakt med oss i dag for en konsultasjon, så kan vi sammen lage en trygg og effektiv kostholdsplan som støtter deg på veien mot bedring. Oppsummering Anoreksi er en alvorlig spiseforstyrrelse, men med riktig behandling og støtte er det mulig å gjenopprette helsen og få et sunt forhold til mat. Som kliniske ernæringsfysiologer er vi her for å hjelpe deg gjennom denne reisen. Vi tilbyr kostholdsveiledning skreddersydd til dine behov, med fokus på helhetlig helse og et avslappet forhold til mat. Vår tverrfaglige tilnærming sikrer at du får den omsorgen og støtten du trenger for å komme deg videre fra anoreksi.     Bulimi - kostholdsveiledning Bulimi …eller bulimia nervosa, er en alvorlig spiseforstyrrelse preget av episoder med ukontrollert overspising etterfulgt av ekstreme metoder for å kompensere for matinntaket, som fremprovosert oppkast, bruk av avføringsmidler eller overdreven trening. Dette kan føre til alvorlige helsemessige konsekvenser, både fysisk og psykisk. Å bryte denne syklusen kan føles overveldende, men det er viktig å vite at hjelp finnes. Som kliniske ernæringsfysiologer tilbyr vi skreddersydd kostholdsveiledning for personer med bulimi. Vi fokuserer på å hjelpe deg med å utvikle et balansert forhold til mat og kropp, og vi vet at det å få støtte underveis kan være en nøkkel til å oppnå varig bedring. Våre kostholdsplaner er tilpasset dine spesifikke behov og utfordringer, uten stress rundt kaloritelling eller streng kontroll, for å støtte deg i å gjenoppbygge et trygt forhold til mat. Hva er bulimi? Bulimi er en kompleks spiseforstyrrelse som innebærer tilbakevendende episoder med overspising, etterfulgt av en desperat følelse av å måtte «kompensere» for dette inntaket. Denne syklusen kan føre til skadelige atferdsmønstre, som oppkast, misbruk av avføringsmidler, faste, eller intens trening. Mange som sliter med bulimi, føler en skam og hemmeligholder lidelsen, noe som kan gjøre det enda vanskeligere å søke hjelp. Fysisk kan bulimi ha alvorlige konsekvenser, blant annet elektrolyttforstyrrelser, mageproblemer og tannskader. Symptomer og tegn på bulimi Noen vanlige symptomer og tegn på bulimi inkluderer: Hyppige episoder med overspising, ofte i hemmelighet. Fremprovosert oppkast eller bruk av avføringsmidler for å unngå vektøkning. Overdreven trening eller faste som kompensasjon for matinntak. Sterk opptatthet av vekt og kroppsbilde. Tannproblemer eller sår hals på grunn av hyppig oppkast. Personer med bulimi kan ofte ha normal vekt, noe som gjør at lidelsen kan være vanskeligere å oppdage. Likevel har bulimi alvorlige helseeffekter og krever profesjonell hjelp for å bryte syklusen. Hvordan kan kosthold spille en rolle i behandling av bulimi? For personer med bulimi er kosthold ofte knyttet til følelser av skam, kontrolltap og skyld. Vår jobb som kliniske ernæringsfysiologer er å hjelpe deg med å gjenopprette et sunt og trygt forhold til mat gjennom en nøye tilpasset bulimi kostholdsplan. Denne planen fokuserer på å bryte overspising- og kompensasjonsmønstre og å lære nye måter å håndtere maten på. En god kostholdsplan vil: Gradvis hjelpe deg med å regulere spisevanene dine ved å implementere jevnlige, balanserte måltider. Redusere trangen til overspising ved å sikre at kroppen får tilstrekkelig energi og næring gjennom dagen. Inkludere mat som gir kroppen nødvendig næring, samtidig som den reduserer stress rundt spesifikke matvarer. Gi deg støtte til å gjenopprette kroppens naturlige sult- og metthetssignaler, noe som ofte blir forstyrret ved bulimi. Kostholdsveiledning fra kliniske ernæringsfysiologer Hos oss jobber erfarne kliniske ernæringsfysiologer med å støtte personer med spiseforstyrrelser, inkludert bulimi. Vi tilbyr skreddersydd veiledning som tar hensyn til både dine fysiske og emosjonelle behov. Vår tilnærming unngår stressende verktøy som kaloritelling eller kostholdsregistreringer, og vi hjelper deg med å fokusere på å finne en sunn balanse i forholdet til mat. Vår bulimi kostholdsplan legger vekt på: Regelmessige måltider: Å etablere et strukturert måltidsmønster med tre hovedmåltider og to til tre mellommåltider per dag, for å forhindre overspising. Trygg introduksjon av trigger-matvarer: Mange med bulimi har spesifikke matvarer de frykter kan utløse overspising. Vi jobber med deg for å reintrodusere disse på en trygg måte, med støtte og veiledning. Fokus på næringsrik mat: Vår plan sikrer at kostholdet ditt inneholder tilstrekkelig med næringsstoffer, inkludert proteiner, sunt fett og karbohydrater, for å støtte helsen din. Vi jobber tett med deg for å utvikle en kostholdsplan som kan fungere som en støtte gjennom hele behandlingen. Vi hjelper deg ikke bare med å spise riktig, men også med å finne tilbake til en trygg følelse av kontroll over dine egne spisevaner – uten å ty til ekstreme tiltak. Hvorfor er ernæringsveiledning viktig ved bulimi? Ernæringsveiledning spiller en avgjørende rolle i behandlingen av bulimi. Vi forstår at kostholdet er en kilde til angst for mange som lider av spiseforstyrrelser, og vi er her for å hjelpe deg med å navigere dette på en måte som føles trygg. Vår tilnærming er skreddersydd til dine behov, og vi jobber tett med deg for å sikre at du får den støtten du trenger. En klinisk ernæringsfysiolog har ekspertise på både ernæring og spiseforstyrrelser, og vi samarbeider ofte med psykologer og andre helsearbeidere for å sikre en helhetlig behandling. Vårt mål er å støtte deg på veien mot bedring, ved å gjenopprette et sunt forhold til mat og kroppen din. Hvordan kan du komme i gang med behandling? Hvis du eller noen du kjenner sliter med bulimi eller en annen spiseforstyrrelse, er det viktig å søke hjelp tidlig. Å jobbe med en klinisk ernæringsfysiolog kan gi deg den nødvendige støtten for å bryte den skadelige syklusen og gjenopprette et sunt forhold til mat og kropp. Hos oss får du personlig tilpasset veiledning og en bulimi kostholdsplan som passer dine unike behov. Vi jobber for å hjelpe deg med å ta de første skrittene mot bedring i en trygg og støttende atmosfære. Ta kontakt med oss i dag for en konsultasjon, og la oss hjelpe deg på veien til et bedre liv uten bulimi.     Atypisk spiseforstyrrelse - kostholdsveiledning Atypiske spiseforstyrrelser …er en gruppe spiseforstyrrelser som ikke nødvendigvis oppfyller de strenge diagnostiske kriteriene for kjente lidelser som anoreksi eller bulimi, men som fortsatt har en betydelig innvirkning på den enkeltes fysiske og mentale helse. Mange med atypiske spiseforstyrrelser kan oppleve uregelmessige spisevaner, en forvrengt oppfatning av kroppen, og en kontinuerlig kamp med mat. Det kan føles vanskelig å identifisere eller snakke om disse utfordringene, men det er viktig å vite at hjelp finnes. Som kliniske ernæringsfysiologer tar hensyn til de spesifikke utfordringene du står overfor og jobber med deg for å finne en løsning som er tilpasset dine behov. Hva er atypiske spiseforstyrrelser? Atypiske spiseforstyrrelser er et begrep som dekker spiseforstyrrelser som ikke helt passer inn i de tradisjonelle kategoriene som anoreksi eller bulimi. For eksempel kan en person med en atypisk spiseforstyrrelse ha et betydelig vekttap og vise tegn på anoreksi, men likevel ha en vekt som regnes som normal. Andre kan oppleve episoder med overspising uten å følge opp med renselse, som er vanlig ved bulimi. Selv om disse lidelsene ikke passer inn i de «klassiske» mønstrene, er de like alvorlige og kan føre til både fysiske og psykiske helseproblemer. Symptomer og tegn på atypiske spiseforstyrrelser Symptomer på atypiske spiseforstyrrelser kan variere mye fra person til person, men noen vanlige tegn inkluderer: Uregelmessige spisevaner: Perioder med overspising, strenge dietter eller vekslende mellom å spise svært lite og overspising. Forvrengt kroppsbilde: En overopptatthet av vekt og kroppsstørrelse, ofte med en negativ selvoppfatning. Følelsesmessige svingninger knyttet til mat: Skam, skyld eller angst i forbindelse med matinntak, noe som kan føre til sosial tilbaketrekning. Manglende kontroll over matinntak: Vanskeligheter med å regulere spising, enten ved overspising eller å nekte seg selv mat. Selv om personer med atypiske spiseforstyrrelser kanskje ikke passer inn i én bestemt diagnose, er det viktig å forstå at lidelsen kan være like alvorlig og krever profesjonell hjelp for å komme på bedringens vei. Hvordan kan kosthold spille en rolle i behandling av atypiske spiseforstyrrelser? For personer med atypiske spiseforstyrrelser kan forholdet til mat være preget av kaos og uforutsigbarhet. Mange opplever utfordringer som uregelmessige måltider, overspising eller restriksjoner, og det kan være vanskelig å finne en balanse. Vår tilnærming til en kostholdsplan for atypiske spiseforstyrrelser handler om å skape struktur og trygghet rundt mat. En skreddersydd kostholdsplan kan hjelpe deg med å: Etablere regelmessige måltider: Vi jobber med deg for å innføre et måltidsmønster som gir deg næring gjennom dagen og reduserer trangen til overspising eller restriksjoner. Gjenopprette kroppens sult- og metthetssignaler: Mange med spiseforstyrrelser mister kontakten med kroppens naturlige signaler for sult og metthet. En nøye balansert kostholdsplan kan hjelpe deg med å gjenkjenne og respektere disse signalene igjen. Bryte sykluser av usunn spising: Ved å jobbe med ernæringsfysiolog kan du gradvis få kontroll over uregelmessige spisevaner og lære hvordan du kan spise på en måte som er både fysisk og psykisk næringsrik. Fokusere på næring, ikke tall: Vi legger vekt på å unngå kaloritelling eller veiing av mat, slik at du kan utvikle et mer avslappet forhold til måltider. Kostholdsveiledning fra kliniske ernæringsfysiologer Våre kliniske ernæringsfysiologer har lang erfaring med å hjelpe personer med ulike typer spiseforstyrrelser, inkludert atypiske spiseforstyrrelser. Vi vet hvor komplekst forholdet til mat kan være, og vi er her for å støtte deg på veien mot et sunnere og mer balansert kosthold. Vårt mål er å hjelpe deg med å finne glede i mat igjen, uten stress og angst knyttet til vekttall eller restriksjoner. En atypiske spiseforstyrrelser kostholdsplan utviklet av oss fokuserer på: Skreddersydd ernæring: Vi tar hensyn til din fysiske helse, eventuelle næringsmangler og personlige preferanser for å lage en kostholdsplan som passer deg. Balansert måltidsstruktur: Regelmessige, næringsrike måltider gir deg den energien du trenger, samtidig som de bidrar til å redusere spiseforstyrrelsesrelatert atferd som overspising eller overskytende restriksjon. Langsiktig endring: Vi jobber sammen med deg for å utvikle bærekraftige vaner som støtter både kropp og sinn, og som hjelper deg på veien mot bedring. Hvorfor er ernæringsveiledning viktig ved atypiske spiseforstyrrelser? Mange som har atypiske spiseforstyrrelser kan føle at de ikke passer inn i de mer kjente diagnosekategoriene som anoreksi eller bulimi, og dette kan gjøre det vanskelig å søke hjelp. Men spiseforstyrrelser kommer i mange former, og alle som sliter med en forstyrrelse i forholdet til mat fortjener støtte og behandling. Ernæringsveiledning er en viktig del av denne behandlingen, ettersom det kan gi struktur, støtte og kunnskap for å bryte de usunne mønstrene som preger spiseforstyrrelsen. Våre kliniske ernæringsfysiologer har ekspertisen som trengs for å forstå de unike utfordringene ved atypiske spiseforstyrrelser. Vi jobber tett med andre helsearbeidere som psykologer og leger for å sikre en helhetlig tilnærming til behandlingen din. #### Stavanger – klinisk ernæringsfysiolog | Videotime | Kostholdsveiledning Klinisk ernæringsfysiolog i Stavanger - hjelp via videotime Søker du etter ernæringsfysiolog i Stavanger? Hos Klinikk Kostholdsendring kan du bestille videotime med en autorisert klinisk ernæringsfysiolog med erfaring og spisskompetanse innen det du trenger hjelp med. Det store fagmiljøet vårt gir deg tilgang til ernæringsfysiologer med kompetanse innen ulike problemstillinger, slik at valget kan baseres på fagkompetanse fremfor geografisk avstand. Bestill videotime Uforpliktende samtale Finn riktig ernæringsfysiolog når du bor i Stavanger Hos oss kan du velge blant kliniske ernæringsfysiologer med erfaring og spisskompetanse innen forskjellige fagområder – og gjennomføre konsultasjonen på video. Ta test for anbefalt personell Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonTime på klinikkFrida Van MegenLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omI permisjonVideokonsultasjonTime på klinikkIselin Schjelle HolenSe alle medarbeidere Hva kan vårt team hjelpe deg med? Fra Stavanger kan du få hjelp av ernæringsfysiologer med kompetanse innen et bredt spekter av ernæringsrelaterte utfordringer. Det gjør det mulig å tilpasse oppfølgingen til både konkrete helseproblemer og mer sammensatte behov. Mage og fordøyelse Irritabel tarm Syndrom (IBS)Innflamatorisk tarmsykdom (IBD) Vekt og forhold til mat Varig vektnedgang (overvekt)Overspisingslidelse (BED)Spiseforstyrrelser Trening og prestasjon Lav energitilgjengelighet (REDs)IdrettsernæringStyrke og muskelmasse >> Se alle problemstillinger Hvorfor velge Klinikk Kostholdsendring fra Stavanger? Autoriserte kliniske ernæringsfysiologer – et minium hos oss Få hjelp av autorisert helsepersonell med femårig utdanning og mastergrad, kombinert med relevant erfaring og spisskompetanse. Les litt mer Vi tar oss av alle detaljer – ingen registrering eller matlister Du slipper å leve etter regler rundt næringsstoffer og tall. Vi utformer planen og gjør det enkelt for deg. Les litt mer Hjelp på timesbasis, ingen pakkeløsning eller binding Vårt team av ernæringsfysiologer tilpasser hjelp og oppfølging til hver enkelt – med hensyn til problemstilling og økonomi. Les litt mer Ernæringsfysiolog på video – tilgjengelig fra Stavanger Ernæringsfysiolog på video – tilgjengelig fra Stavanger Med videotime får du tilgang til hele fagmiljøet vårt uten at du må reise til en klinikk. Konsultasjonen gjennomføres via en sikker videoløsning og fungerer som en individuell samtale mellom deg og ernæringsfysiologen.Du får møtelenken på e-post og åpner timen direkte i nettleseren. Ingen nedlasting eller registrering er nødvendig. Ved behov kan dere dele skjerm, gjennomgå informasjon sammen og arbeide med konkrete tiltak eller kostholdsplan. Vi kan din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling. Hva skjer når du møter ernæringsfysiologen første gang? Første konsultasjon varer 60 minutter. Ernæringsfysiologen setter seg inn i hva du ønsker hjelp med, relevante helseopplysninger, kostholdet og utfordringene du opplever. Deretter prioriterer dere sammen hvilke områder det er viktigst å arbeide med.Målet er at du allerede etter første time skal vite hva du bør starte med og ha konkrete tiltak du kan bruke i hverdagen.Du trenger ikke føre kostdagbok eller gjøre andre forberedelser. Videre oppfølging avtales bare dersom du har behov for det. Privat ernæringsfysiolog – pris for videotime fra Stavanger Første time: fra kr 1 450 ved direktebestilling 60min kontroll kr.1350,-30min kontroll kr.750,- Du betaler kun for hjelpen du trenger – uten abonnement, forhåndsbetaling eller binding. Videre oppfølging tilpasses behovet ditt, og du bestemmer selv om du ønsker flere timer. Ingen forpliktelser – vår oppgave å gjøre samarbeid verdifullt Betaling etter timeGratis avbestilling inntil 36t Bestill time Full prisliste Usikker på hvem du bør bestille time hos? Hvis du ønsker å avklare dette før booking, kan du ta en gratis 15 minutters kartleggingssamtale. Du får hjelp til å finne en ernæringsfysiolog med relevant kompetanse for det du ønsker hjelp med. Bestill telefonsamtale Kostholdsveiledning fra Stavanger med tydelige prioriteringer Når mange kostholdsråd peker i ulike retninger, er det ikke nødvendigvis flere råd du trenger. Ernæringsfysiologen hjelper deg med å vurdere hva som faktisk er viktig for helsen, målene og problemstillingen din – og hva du ikke trenger å bruke energi på.Vi legger vekt på målrettede endringer som samtidig er realistiske å gjennomføre. Det betyr at vi ikke automatisk bruker strenge dietter, kaloritelling eller lange lister over mat du skal unngå.For noen er noen få endringer i vanlig mat nok. Andre trenger mer oppfølging eller kan ha nytte av en individuelt utarbeidet kostholdsplan. Tiltakene velges ut fra behovet ditt. Vår oppfølgingsmodell Kliniske ernæringsfysiologer med autorisasjon og erfaring Alle ernæringsfysiologene hos Klinikk Kostholdsendring er autorisert helsepersonell. Det innebærer blant annet krav til faglig forsvarlighet, journalføring og taushetsplikt.Minimum hos oss er femårig universitetsutdanning med mastergrad. I tillegg har teamet mange års erfaring og ulik spisskompetanse, slik at du kan få hjelp av en fagperson med relevant kompetanse for problemstillingen din. Bestill videotime med klinisk ernæringsfysiolog fra Stavanger Du betaler kun for hjelpen du trenger – ingen binding eller skjulte kostnader. Bestill time Priser Trenger du hjelp med kostholdet - Velg klinisk ernæringsfysiolog I Stavanger finnes det mange tilbud for kostholdsveiledning med titler som «ernæringsekspert», «kostholdsveileder», «ernæringskonsulent» osv. Det er viktig å ha i bakhodet at disse titlene ikke er beskyttet. Det betyr at de i prinsippet kan brukes av hvem som helst, uansett kompetanse innen ernæring.Klinisk ernæringsfysiolog er den eneste yrkesgruppen innen ernæring med beskyttet tittel som krever minimum fem års mastergrad innen ernæring med spesialisering innen klinisk arbeid samt autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for Helsepersonell. På denne måten er kunnskapen og kompetansen til kliniske ernæringsfysiologer sikret. Spesialkompetanse innen kosthold En klinisk ernæringsfysiolog har grundig spesialkompetanse innen kosthold og ernæring og kan gi tilpasset, individuell behandling ved ulike ernæringsrelaterte tilstander og sykdommer som cøliaki, diabetes, hjerte- og karsykdommer, irritabel tarm syndrom, allergier, overvekt og spiseforstyrrelser. I tillegg til ernæringsspesifikke sykdommer er ernæringsfysiologen en viktig del av et tverrfaglig arbeid ved behandling av sykdommer slik som kreft, lever-, lunge- og nyresykdom, underernæring samt i forbindelse med kirurgiske inngrep.En ernæringsfysiolog innehar uunnværlig kunnskap om ernæring utover det en lege eller annet helsepersonell gjør, og er dermed en viktig del av helsetilbudet i en kommune eller by. Stadig flere årsverk kommer på plass, men det er fremdeles en vei å gå dersom vi skal nå Helsedirektoratets mål om å ha 1 klinisk ernæringsfysiolog per 10 000 innbyggere i samtlige norske kommuner. Dit er det fremdeles en vei å gå. Derfor tilbyr vi våre tjenester på nett for alle i Norge, inkludert i Stavanger. Eneste faggruppe med lov til å veilede ved sykdom - Vi er lett tilgjengelig Våre styrker er blant annet antall kliniske ernæringsfysiologer med ulik spisskompetanse, våre åpningstider, og det faktum at vi har spesialisert oss på videotimer i tillegg til klientmottak på klinikken vår. I praksis vil det si at hos oss kan du få hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog med dybdekunnskap, og erfaring innen en rekke ulike  kostholdsfelt, på tidspunkter som mest sannsynelig passer for deg.Vi er stolte av å ha et bredt spekter av ernæringstjenester og personell med høy kompetanse på vår klinikk. Dette skaper det faglige utviklende miljøet vi trives med. Det er en trygghet for deg at du møter personell som er ordentlig gode på akkurat den problemstillingen du søker hjelp for. Ingen behov for henvisning fra lege for videotime med ernæringsfysiolog Du trenger ikke henvisning fra fastlege for hjelp i det private. Dette er på grunn av det per dags dato ikke eksisterer noen refusjonsordning for denne gruppen av autorisert helsepersonell. Dette håper vi er noe som kommer på plass så snart som mulig, slik at ernæringskompeansen kan bli tilgjengelig for alle som trenger det uavhengig av prislappen. Målrettet kostholdsveiledning for din utfordring Vi målretter tiltak for din problemstilling. Det betyr at vi identifiserer tiltak som virker spesifikt for din utfordring eller målsetning. Dette til forskjell fra generelle råd eller dietter som har til hensikt å øke sannsynlighet for en viss effekt. Parallelt har vi fokus på at kostholdsendringer skal være minst mulig belastende for deg. Vi tar derfor ansvar for detaljer og næringsstoffer slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis.Din etterlevelse av kostholdsendringer i hverdagen er utgangspunktet for veiledning. Din livssituasjon og preferanser legges til grunn for tiltak og gjennomføring. Du er delaktig gjennom hele prosessen. Vi jobber sammen for å sikre at dine endringer på best mulig vis kan flettes inn i nåværende rutiner og gjøremål. Det tas hensyn til arbeidsbelastning, familiesituasjon, sosiale sammenhenger og økonomi.Du får kunnskap om hva som er viktigst for måloppnåelse, og hjelp til å sortere vekk myter og usannheter som ikke gir ønsket resultat. Dine endringer skal være minst mulig krevende for deg. Ofte stilte spørsmål om ernæringsfysiolog i Stavanger Hvordan kan jeg få hjelp fra ernæringsfysiolog i Stavanger? Du kan bestille time hos Klinikk Kostholdsendring og få hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog via videotime. Dette gir deg tilgang til faglig oppfølging uansett hvor i Stavanger du bor. Konsultasjonen gjennomføres som en vanlig samtale med individuell veiledning. Målet er å gjøre det enkelt å få riktig hjelp. Tilbyr dere gratis kartleggingssamtale? Ja, du kan få en gratis kartleggingssamtale for å avklare hva du trenger hjelp med. Du får en kort vurdering og eventuelt anbefaling av riktig ernæringsfysiolog. Dette gjør det enklere å ta neste steg. Målet er en trygg start. Hvordan bestiller jeg time på video hos ernæringsfysiolog i Stavanger? Du kan enkelt bestille time via nettsiden og velge tidspunkt som passer deg. Oppfølgingen skjer via video og tilpasses din situasjon. Du får hjelp fra første konsultasjon. Målet er å gjøre det enkelt å komme i gang. Kostholdsendring - digitalt i Stavanger Du trenger ikke reise langt for å få hjelp – vi møter deg der du er. Med videobasert kostholdsveiledning får du i Stavanger tilgang til personlig og faglig forankret oppfølging, tilpasset akkurat dine behov. Hos oss får du verktøyene du trenger for å ta tak i det som er vanskelig, og støtte til å gjennomføre endringer som gir varig effekt i hverdagen. #### Styrketrening og muskelvekst – kostholdsveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Styrketrening og muskelvekst – kostveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning for optimal effekt av styrketrening fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet uten utmattende telling av kalorier og makro. Strategi og kostplan utvikles i samarbeid med deg – og er basert på dine nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljene – slik at du slipper umulige dietter, usikkerhet og rigiditet. Kom i gang med målrettet- og skreddersydd kosthold for økt styrke og muskelmasse. Bestill videotime eller møt oss på Oslo Tennisarena. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på styrke og muskelmasse Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenSe alle medarbeidere Beste kostholdgrep for maksimal effekt av styrketrening Beste kostholdgrep for maksimal effekt av styrketrening Hos oss møter du autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig profesjonsutdanning og mastergrad. Vi hjelper deg å styrke kroppens naturlige evne til muskelvekst med konkrete tiltak tilpasset din kropp, hormonrespons og treningsregime – uten rigid telling av kalorier eller makroer. Riktig mengde mat og timing gir størst effekt: Mengde og timing: Det er først når kroppen får nok mat til riktig tid at styrketrening gir maksimal effekt. Kun da aktiverer du hormoner som signaliserer til muskler at «det skal bygges». Uten nok kalorier brukes proteinene dine til energi og dristoff – ikke byggesteiner i muskler. Vi er gode på å beregne ditt energibehov – og konkretisere hvordan du kan forbedre måltidsrytme og porsjonsstørrelser for optimal effekt av styrketrening. Dette er viktigere enn protein: Dette betyr mer enn protein: De fleste vet at protein er viktig for å bygge muskler – men det er ikke det viktigste. For at kroppen faktisk skal bruke protein til muskelvekst, må hormonene som styrer denne prosessen være i balanse. Kjønnshormoner og veksthormon gir signal til kroppen om å bygge opp muskulatur, og disse styres først og fremst av nok energi – ikke bare protein.Regelmessige måltider og tilstrekkelig kalorimengde gjennom dagen er det sterkeste signalet kroppen får om å bygge og ikke bryte ned. Vi hjelper deg å finne riktig mengde og rytme, slik at du får fullt utbytte av treningen. Visste du at karbohydrat beskytter musklene? Karbo beskytter musklene: I mange treningsmiljøer er karbohydrat omdiskutert, men sannheten er at nok karbo er helt avgjørende for optimal muskelvekst. Karbohydrat lagres i musklene som glykogen – kroppens viktigste drivstoff under trening – og fungerer også som et signal som beskytter mot muskelnedbrytning, spesielt om natten og ved kaloriunderskudd.Tilstrekkelig inntak av både protein og karbohydrat gjennom dagen er et minimum for å bygge og bevare muskelmasse. Vi hjelper deg å finne riktig balanse for din kropp og treningsmengde. Forgrenede aminosyrer stimulerer muskelvekst: Aminosyrer som bygger: Aminosyrer er byggesteinene i protein, og enkelte – særlig de forgrenede aminosyrene (BCAA) – fungerer som signal til kroppen om å starte muskelvekst. MEN tillskuddsformen BCAA er ikke godt nok om du ønsker optimal effekt – da må du ha ordentlig mat.Protein fra animalske kilder inneholder naturlig stor mengde av disse aminosyrene og er den mest effektive måten å stimulere muskelvekst på. Plantebaserte kilder kan også bidra, men inneholder mindre av de protein-typene. Vi hjelper deg å sette sammen et kosthold som dekker alle behov uten unødvendige og dyre tilskudd – og et kosthold du kan trives med sammen med dem du er glad i. Tilskudd gir liten effekt – få ordentlig hjelp: Tilskudd fungerer dårlig uten riktig mat: Noen kosttilskudd kan ha en liten virkning, men effekten er minimal sammenlignet med potensialet i et riktig sammensatt kosthold. Det er gjennom god prestasjonsernæring – ikke pulver og piller – at du bygger styrke og muskler over tid.Vi hjelper deg med riktige rutiner, nok mat og optimal måltidssammensetning – uten slitsom tracking, veiing av mat, makrotelling eller dyre tilskudd. Du fokuserer på treningen, vi tar oss av detaljene.Om mat og kropp har blitt krevende, har vi ernæringsfysiologer med spesialisering i spiseforstyrrelser og treningsavhengighet. Kosthold for styrketrening og muskelvekst – få resultatene du trener for: Mange trener tungt og regelmessig, men får likevel ikke de resultatene de håper på. Dårlig fremgang, svak restitusjon eller til og med tap av muskelmasse kan ofte spores tilbake til ett punkt: for lite eller feil sammensatt kosthold i forhold til treningsmengden.For at styrketrening skal føre til økt muskelmasse og styrke, må kroppen få nok energi og riktige næringsstoffer – ikke bare protein, men også karbohydrater, fett og mikronæringsstoffer. I tillegg er timing og mengde avgjørende for at kroppen skal kunne bygge seg opp mellom øktene.Idrettsernæring handler ikke om «sunt kosthold», men om målrettet tilpasning til din treningsbelastning og dine mål. Våre kliniske ernæringsfysiologer hjelper deg med å finne ut nøyaktig hva kroppen trenger – og hvordan du kan få det til å fungere i praksis, uten rigid matkontroll eller kompliserte dietter. Ernæring målrettet for økt styrke og masse Hos oss får du skreddersydd kostholdsveiledning for å støtte effektiv muskelbygging – enten målet ditt er styrke, prestasjon eller bedre helse. Vi har lang erfaring med å hjelpe både idrettsutøvere og mosjonister, og samarbeider tett med idrettsleger som kan følge deg opp med medisinske vurderinger ved behov.Vi gjør det enkelt for deg å spise riktig, få bedre effekt av treningen – og samtidig ta vare på livskvaliteten. 11 kostholdsprioriteringer for økt styrke og muskelmasse 11 kostholds-prioriteringer for økt styrke og muskelmasse Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt, uten at endringene blir unødvendig belastende. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Under finner du våre prioriterte kostholdsfokus for styrke og muskelmasse. Sammen med deg vurderer vi hvilke og hvor mange tiltak som bør velges for god effekt og realistisk gjennomføring. Vi målretter kostholdstiltak for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt uten unødvendig belastning. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, mens vi sammen vurderer hvilke og hvor mange tiltak som skal prioriteres for realistisk gjennomføring. Under ser du våre prioriterte kostholdsfokus for styrke og muskelmasse. Vurdering av individuelt kaloribehov inkludert kartlegging av total treningsbelastning.Persontilpasset måltidsrytme og porsjonsstørrelser inkl måltidsalternativer. Strategisk plasserte måltider er avgjørende for å trigge utskillelse av naturlig oppbyggende hormoner i kroppen.Veiledning og mestring av hvordan tolke og bruke egne kroppslige signaler til å styre optimalt næringsinntak. Eksempelvis appetittregulering, «trykk i kroppen», hormonelle konsekvenser etc.Tilstrekkelig mengde (og hyppighet) av høykvalitetsprotein for optimal restitusjon / muskelbygging.Tilstrekkelig inntak av karbohydratrike matvarer for å støtte muskelmasse / unngå tæring på muskelmasse.Tilfredsstillende inntak av gunstige fettkilder relatert til kroppens naturlige produksjon av anabole (oppbyggende) hormoner.Avslappet forhold til mat uten detaljfokus (ingen kostregistrering, tracking, veiing av mat eller regnskap på makro). Vi tar oss av alle tall slik at du kan fokusere på trening og utvikling.Beregning av væske- og elektrolyttbehov og tilpasset hydreringsregime.Mestring av strategier for unntaksperioder (det er ikke optimalt med «bulking» og «deffing»).Vurdering av Individuelle strategier for bruk av ergogene- / prestsjonsfremmende tilskudd som f eks koffein og kreatin.Ivaretakelse av eventuelle tilleggsutfordringer som for eksempel mageplager, kroppsforstyrrelser eller hjertesykdom. Ønsker du både kosthold- og treningsveiledning Møt oss på Oslo Tennisarena – Høyt utdannede personlige trenere og våre egne kliniske ernæringsfysiologer.Online program – Digital hjelp via treningsapp  kombinert med videomøter med oss. Persontilpasset kosthold for trening uten strevsomt detaljfokus Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med god og trygg erfaring innen kosthold for trening og idrettsernæring. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time for hjelp med optimalt kosthold for økt styrke fra ernæringsfysiolog Få kostveiledning for økt muskelmasse og styrkeutvikling med målrettet veiledning – ingen skjulte kostnader eller helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for økt styrke og muskelmasse Hvordan kan klinisk ernæringsfysiolog hjelpe med muskelbygging? Du får hjelp til å tilpasse kostholdet slik at det støtter muskelvekst, styrke og restitusjon. Vi jobber med konkrete tiltak som gir effekt i treningen din. Veiledningen tilpasses din hverdag og treningsnivå. Målet er bedre fremgang over tid. Hva bør jeg spise for å bygge muskler? Hva du bør spise for muskelvekst avhenger av treningsmengde, kropp og mål. Vi hjelper deg å tilpasse energiinntak, måltidsstruktur og næringsfordeling for din kropp og treningsmengde. Hvordan jobber dere med kosthold for styrketrening i praksis? Vi kartlegger treningsmengde, kosthold og mål. Deretter identifiserer vi tiltak som støtter muskelvekst og restitusjon. Du tester dette i praksis, og vi justerer underveis. Dette gir en strukturert og målrettet oppfølging. Må jeg telle kalorier og makronæringsstoffer for å få resultater? Nei, vi jobber ikke med krav om at du skal bedrive kaloritelling eller makrotelling.  Det er vårt ansvar å ta hånd om detaljene og kvalitetssikre effekt for deg. Dette gir bedre etterlevelse over tid. Samtidig oppnås optimale resultater. Hvordan påvirker kosthold restitusjon og fremgang i styrketrening? Kosthold påvirker hvordan kroppen bygger muskler og henter seg inn etter trening. For lite eller feil tilpasset inntak kan redusere fremgang. Vi tilpasser kostholdet slik at det støtter treningen din. Dette girgode forutsetninger for utvikling. Kan dere hjelpe hvis jeg ikke får fremgang i treningen? Ja, vi tilpasser kostholdsveiledningen til både nybegynnere og de som trener målrettet over tid. Tiltakene justeres etter nivå og mål. Dette gjør oppfølgingen relevant for alle. Målet er fremgang på ditt nivå. Hva hvis jeg også har andre utfordringer som påvirker treningen? Mange har flere utfordringer samtidig, som mageplager, diabetes eller tretthetsbrudd. Vi tilpasser veiledning slik at dette tas hensyn til parallellt med økt treningseffekt. Tiltakene prioriteres etter hva som gir størst effekt. Dette gir en mer helhetlig oppfølging. Er det klinisk ernæringsfysiolog som gir oppfølgingen? Ja, du får oppfølging fra autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med spesialisert kompetanse på ernæring og prestasjon. Veiledningen er faglig forankret og individuelt tilpasset. Dette gir trygg og kvalitetssikret oppfølging. Hvordan kan jeg få hjelp med muskelbygging og kosthold? Du kan bestille time hos Klinikk Kostholdsendring og få hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog. Vi tilbyr videotimer i hele Norge og fysisk oppmøte på klinikk i Oslo. Du får oppfølging tilpasset dine mål fra første time. Målet er bedre fremgang og resultater. Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? Vi ser på mål, treningsplan og kosthold. Målet er å optimalisere muskelvekst, styrke og restitusjon.Kartlegging av matvaner, trening og målsetninger.Vurdering av proteinbehov, energifordeling og restitusjon.Identifisering av tiltak som kan fremme muskelvekst og helse.Tilbud om skreddersydd plan dersom det er aktuelt.👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Oppfølging og videre prosess: Oppfølging gir kontinuitet og fremgang.Vi vurderer effekt og justerer kosthold etter progresjon.Vi hjelper deg å balansere kosthold og trening.Vi samarbeider med trener eller annet helsepersonell ved behov. Kostholdsplan for styrketrening: En plan kan bidra til bedre muskelvekst og restitusjon.Utformes i samarbeid med ernæringsfysiologen.Tilpasses treningsplan, proteinbehov og mål.Praktiske løsninger for både hverdagsmat og trening.Fokus på progresjon og mestring.👉 Les om skreddersydd kostholdsplan Kostholdsveiledning for din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Mer om kosthold for styrketrening og muskelmasse DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseKort om kosthold for økt muskelmasseMer om kosthold for muskelmasse og styrketreningLes mer i vårt artikkelbibliotekFor effektiv muskelbygging er riktig kosthold avgjørende. Matvalgene, tidspunktet for inntak og mengden spiller en viktig rolle. Myter om kosthold og muskelvekst florerer, men med hjelp fra en spesialisert klinisk ernæringsfysiolog kan du få pålitelig veiledning og unngå ineffektive dietter som kan hemme muskelvekst. Hva er skjer ved muskelbygging Når muskler vokser som respons på styrketrening skjer det en økning i størrelse og antall myofibriller. Dette er cellene som gjør at muskelen kan trekke seg sammen. Resultatet skal være økt muskelstyrke og muskelmasse så sant kropp og muskler får nok næring. Når vi trener og påfører stress på musklene, øker kroppens etterspørsel etter energi og aminosyrer. Et riktig kosthold med tilstrekkelig mengde kalorier, karbohydrater og proteiner er avgjørende for optimal effekt. Kosthold for mer muskler ved styrketrening Å spise riktig gir kroppen de nødvendige næringsstoffene den trenger for å reparere og bygge opp musklene etter trening. I tillegg kan riktig kosthold bidra til økt energi og utholdenhet under trening, redusert risiko for skader og bedre restitusjon etter trening. Ved blant annet å tilføre kroppen tilstrekkelig mengde protein og energi kan muskelveksten øke med opp til 20-30%. Konsekvenser av dårlig kosthold ved mye trening Feil kosthold kan føre til nedsatt muskelrestitusjon, tap av muskelmasse og redusert muskelvekst i reaksjon på styrketrening, noe som kan begrense effekten av treningen og redusere treningsresultatene. Dårlig effekt av styrketrening er ofte knyttet til for lavt energiinntak. Vi gir deg støtte og veiledning for å finne riktig matmengde tilpasset din egen forbrenning og treningsbelastning, uten behov for veiing, makrotelling eller kompliserte kostholdsdagbøker. Vi forenkler prosessen, slik at du kan fokusere på dine treningsmål og oppnå resultater.     Kostholdsveiledning for muskelbygging / mer muskelmasse Muskelbygging kan være målet i seg selv eller en metode for å forbedre prestasjonen din, uansett om du er en ivrig idrettsutøver, en hobbymosjonist eller bare ønsker å øke styrken og muskelmassen din for en bedre helse. Uansett mål er kostholdet avgjørende for å oppnå effektive resultater. Her på vår ernæringsavdeling er vi eksperter på kostholdsveiledning for muskelbygging, og vi er dedikert til å hjelpe deg med å oppnå de resultatene du ønsker. Hormoner i harmoni: Nøkkelen til effektiv muskelbygging Protein er ofte i sentrum når det snakkes om muskelbygging, og det er helt riktig at proteiner spiller en viktig rolle. Imidlertid er muskelbygging mye mer komplekst enn bare å øke proteininntaket. Hormonell balanse, spesielt optimalisering av kroppens naturlige produksjon og utskillelse av hormoner som virker positivt på muskelvekst, riktig inntak av karbohydrater i hvert måltid, og andre næringsstoffer spiller alle en betydelig rolle i muskelvekstprosessen. I tillegg er et tilstrekkelig energioverskudd viktig for å gi deg den nødvendige energien til å utføre kvalitetstrening og oppnå gode resultater. Skreddersydd kostholdsveiledning: Bygg muskler etter din egen rytme Vi forstår at det florerer med myter og feilaktig informasjon om mat, kosttilskudd og trening. Dette kan ofte forvirre og hindre effektiv fremgang. Derfor er vårt mål å gi deg en tydelig og pålitelig veiledning basert på vitenskapelig kunnskap og lang erfaring innen idrettsernæring. Sammen med våre dyktige kliniske ernæringsfysiologer kan du utvikle en personlig tilpasset kostholdsplan som passer inn i din unike livsstil og timeplan. Muskler og livsglede: Muskelvekst uten kompromisser Vi mener at muskelbygging og kosthold ikke nødvendigvis må gå på bekostning av livskvaliteten din. Du trenger ikke å ofre de hyggelige tingene i livet for å oppnå målene dine. La oss hjelpe deg med å finne den rette balansen som lar deg trives mens du oppnår ønsket muskelmasse og styrke. Om kropp, trening og kosthold har tatt for stor plass så skal du vite at vi har ernæringsfysiologer mad lang erfaring fra hjelp for spiseforstyrrelser. Våre erfarne leger, med bakgrunn fra Olympiatoppen og lang erfaring med idrettsutøvere, kan også utføre nødvendige medisinske vurderinger, inkludert blodprøver og andre tester, for å støtte din trening og treningseffekt. Bestill en time hos oss på nett, og la oss hjelpe deg med å nå dine mål for muskelbygging og prestasjon.       Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Er BMI (kroppsmasseindeks) et godt mål på overvekt?Er fasting sunt? 6 Grunner til å velge flere måltider per dagIrritabel tarm syndrom (IBS), symptomer, årsaker og tiltak Kort om kosthold for økt muskelmasse For effektiv muskelbygging er riktig kosthold avgjørende. Matvalgene, tidspunktet for inntak og mengden spiller en viktig rolle. Myter om kosthold og muskelvekst florerer, men med hjelp fra en spesialisert klinisk ernæringsfysiolog kan du få pålitelig veiledning og unngå ineffektive dietter som kan hemme muskelvekst. Hva er skjer ved muskelbygging Når muskler vokser som respons på styrketrening skjer det en økning i størrelse og antall myofibriller. Dette er cellene som gjør at muskelen kan trekke seg sammen. Resultatet skal være økt muskelstyrke og muskelmasse så sant kropp og muskler får nok næring. Når vi trener og påfører stress på musklene, øker kroppens etterspørsel etter energi og aminosyrer. Et riktig kosthold med tilstrekkelig mengde kalorier, karbohydrater og proteiner er avgjørende for optimal effekt. Kosthold for mer muskler ved styrketrening Å spise riktig gir kroppen de nødvendige næringsstoffene den trenger for å reparere og bygge opp musklene etter trening. I tillegg kan riktig kosthold bidra til økt energi og utholdenhet under trening, redusert risiko for skader og bedre restitusjon etter trening. Ved blant annet å tilføre kroppen tilstrekkelig mengde protein og energi kan muskelveksten øke med opp til 20-30%. Konsekvenser av dårlig kosthold ved mye trening Feil kosthold kan føre til nedsatt muskelrestitusjon, tap av muskelmasse og redusert muskelvekst i reaksjon på styrketrening, noe som kan begrense effekten av treningen og redusere treningsresultatene. Dårlig effekt av styrketrening er ofte knyttet til for lavt energiinntak. Vi gir deg støtte og veiledning for å finne riktig matmengde tilpasset din egen forbrenning og treningsbelastning, uten behov for veiing, makrotelling eller kompliserte kostholdsdagbøker. Vi forenkler prosessen, slik at du kan fokusere på dine treningsmål og oppnå resultater.     Mer om kosthold for muskelmasse og styrketrening Kostholdsveiledning for muskelbygging / mer muskelmasse Muskelbygging kan være målet i seg selv eller en metode for å forbedre prestasjonen din, uansett om du er en ivrig idrettsutøver, en hobbymosjonist eller bare ønsker å øke styrken og muskelmassen din for en bedre helse. Uansett mål er kostholdet avgjørende for å oppnå effektive resultater. Her på vår ernæringsavdeling er vi eksperter på kostholdsveiledning for muskelbygging, og vi er dedikert til å hjelpe deg med å oppnå de resultatene du ønsker. Hormoner i harmoni: Nøkkelen til effektiv muskelbygging Protein er ofte i sentrum når det snakkes om muskelbygging, og det er helt riktig at proteiner spiller en viktig rolle. Imidlertid er muskelbygging mye mer komplekst enn bare å øke proteininntaket. Hormonell balanse, spesielt optimalisering av kroppens naturlige produksjon og utskillelse av hormoner som virker positivt på muskelvekst, riktig inntak av karbohydrater i hvert måltid, og andre næringsstoffer spiller alle en betydelig rolle i muskelvekstprosessen. I tillegg er et tilstrekkelig energioverskudd viktig for å gi deg den nødvendige energien til å utføre kvalitetstrening og oppnå gode resultater. Skreddersydd kostholdsveiledning: Bygg muskler etter din egen rytme Vi forstår at det florerer med myter og feilaktig informasjon om mat, kosttilskudd og trening. Dette kan ofte forvirre og hindre effektiv fremgang. Derfor er vårt mål å gi deg en tydelig og pålitelig veiledning basert på vitenskapelig kunnskap og lang erfaring innen idrettsernæring. Sammen med våre dyktige kliniske ernæringsfysiologer kan du utvikle en personlig tilpasset kostholdsplan som passer inn i din unike livsstil og timeplan. Muskler og livsglede: Muskelvekst uten kompromisser Vi mener at muskelbygging og kosthold ikke nødvendigvis må gå på bekostning av livskvaliteten din. Du trenger ikke å ofre de hyggelige tingene i livet for å oppnå målene dine. La oss hjelpe deg med å finne den rette balansen som lar deg trives mens du oppnår ønsket muskelmasse og styrke. Om kropp, trening og kosthold har tatt for stor plass så skal du vite at vi har ernæringsfysiologer mad lang erfaring fra hjelp for spiseforstyrrelser. Våre erfarne leger, med bakgrunn fra Olympiatoppen og lang erfaring med idrettsutøvere, kan også utføre nødvendige medisinske vurderinger, inkludert blodprøver og andre tester, for å støtte din trening og treningseffekt. Bestill en time hos oss på nett, og la oss hjelpe deg med å nå dine mål for muskelbygging og prestasjon.       Les mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Er BMI (kroppsmasseindeks) et godt mål på overvekt?Er fasting sunt? 6 Grunner til å velge flere måltider per dagIrritabel tarm syndrom (IBS), symptomer, årsaker og tiltak #### Svangerskapsdiabetes – kostholdsveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Svangerskapsdiabetes – kostveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning for svangerskapsdiabetes fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet uten umulige dietter og nei-mat-lister. I samarbeid med deg utvikles strategi og kostplan – basert på dine nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljene – slik at du slipper kostregistrering, emballasjetolkning og apper. Kom i gang med målrettet hjelp for kontrollert blodsukker og riktig næring til barnet i magen. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på svangerskapsdiabetes Les omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenSe alle medarbeidere Kosthold for svangerskapsdiabetes og graviditet Kosthold for svangerskapsdiabetes og graviditet - trygg veiledning Hos oss møter du kliniske ernæringsfysiologer med femårig universitetsutdanning og mastergrad i ernæring. Vi hjelper deg å holde blodsukkeret stabilt gjennom trygge kostholdsgrep som tar vare på både deg og barnet. Du skal slippe kaloritelling, forvirrende råd eller dårlig samvittighet. Stabilt blodsukker og riktig mat i svangerskapet: Blodsukker og riktig næring: Du får individuell veiledning i hvordan tilpasse maten for stabilt blodsukker – samtidig som vi sørger for at du får all næring for barn og mor. Vi hjelper deg å sette sammen måltider med riktig næringsinnhold og porsjonsstørrelser – uten stress, kaloritelling eller unødvendige forbud.Med ditt samtykke kan vi enkelt motta blodprøver og relevante opplysninger fra fastlegen din gjennom vårt journalsystem. Ved behov kan vi også sende oppdateringer tilbake til fastlegen, slik at oppfølgingen blir helhetlig og trygg både for deg og barnet. Er trygg vektutvikling en utfordring? Vektutvikling i din graviditet: Vi hjelper deg å finne riktig balanse mellom mat, aktivitet og vektutvikling. Du får konkrete råd for hvordan du kan oppnå stabilt blodsukker og samtidig følge anbefalt vektøkning – eller holde vekten stabil dersom du har fedme. Vi tar oss av detaljene slik at du kan fokusere på helse, trygghet og trivsel gjennom svangerskapet. Ønsker du en skreddersydd kostholdsplan? Skreddersydd kostsplan: Mange opplever at kosthold under graviditet og svangerskapsdiabetes kan være forvirrende. Vi hjelper deg med en konkret og realistisk plan som gjør det enkelt å spise riktig mengde mat til hvert trimester. Du får tydelig veiledning og trygg oppfølging slik at blodsukkeret holdes stabilt, og både du og barnet får det dere trenger. Persontilpasset kostveiledning for svangerskapsdiabetes gir effekt for nesten alle: For noen vil ikke målrettede kostholdsendringer ha tilstrekkelig effekt, altså at blodsukkeret ikke kommer under anbefalte nivåer, til tross for endringer i kosthold. I slike tilfeller må det vurderes om oppstart med insulin er nødvendig. Dette kan være nødvendig dersom blodsukkeret er for høyt fastende om morgenen (og det ikke finnes forklaring på det fra matinntak kvelden før eller i løpet av natten) og dersom man har gjort betydelige endringer i kostholdet, men likevel opplever for høye blodsukkerverdier etter måltid. Avhengig av hvilke verdier som er forhøyede er det anbefalt å starte med langtidsvirkende insulin morgen eller kveld, og/eller måltidsinsulin som tas i forbindelse med måltid. Selv om man starter opp med insulin, er det viktig å fortsette å følge kostholdsanbefalinger ved svangerskapsdiabetes. For noen er insulin nødvendig for barn og mor Selv om de færreste har behov insulin-behandling etter hjelp med kostholdsveiledning så er det allikevel noen kroppen som ikke klarer å normalisere blodsukkeret med tilpasset kosthold og aktivitet.Oppstart med insulin oppleves ofte inngripende og mange kvier seg for dette. Det er forståelig, men alternativet til rett behandling er å redusere mat med karbohydrater til et så lavt nivå at det kan være negativt for barnet. Det er viktig at blodsukkerverdier ikke skal gå på bekostning av nok og riktig mat. Derfor er det viktig å følge eventuell anbefaling om oppstart av medikamentell behandling om det skulle bli med aktuelt. Vi kan bistå med å vurdere om insulinbehandling er nødvendig og sikre god kommunikasjon til fastlege. Våre 10 kostholdsprioriteringer for svangerskapsdiabetes Våre 10 kostholds-prioriteringer for svangerskapsdiabetes Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt, uten at endringene blir unødvendig belastende. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Under finner du våre prioriterte fokusområder for svangerskapsdiabetes. Sammen med deg vurderer vi hvilke og hvor mange tiltak som bør velges for god effekt og realistisk gjennomføring. Vi målretter kostholdstiltak for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt uten unødvendig belastning. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, mens vi sammen vurderer hvilke og hvor mange tiltak som skal prioriteres for realistisk gjennomføring. Under ser du våre prioriterte fokusområder for svangerskapsdiabetes. Kartlegging av alvorlighetsgrad, medikamentell behandling og samsykelighet (andre plager). Ved behov kommunisere vi med fastlege eller aktuelt helsepersonell elektronisk via NorskHelsenett.Vurdering av individuelt ernæringsbehov med hensyn til blant annet vekt, aktivitetsnivå, trimester og definerte mål for vektutvikling i svangerskap.Persontilpasset måltidsmønster og porsjonsstørrelser for trygg regulering av blodsukker, mindre sult og økt overskudd i hverdagen.Vurdering og tilpasninger av karbohydratkilder og -typer i kostholdet.Optimalisering av måltidsammensettning for svakere blodsukkerstigning via blant annet forsinket sukkertransport fra tarm til blod.Sikre tilstrekkelig inntak av både makro- (protein, fett, karbohydrat), mikronæringsstoffer (vitaminer, mineraler) og sporstoffer for graviditet, helse og overskudd.   Fysisk aktivitet tilpasset individet til støtte for sunn blodsukkerregulering og helse.Vurdering av behov for oppstart/endring av insulinregime, og/eller tilpasset insulindosering ved bruk av måltidsinsulin. Vi kommuniserer med fastlege eller annet aktuelt helsepersonell.Tiltak for ivaretakelse av høyt kolesterol eller blodtrykk parallelt med svangerskapsdiabetes (om aktuelt).Hensyn og håndtering av tilleggsutfordringer, som f eks fordøyelsesplager, som står i veien for kostholdsendringer og livskvalitet. Persontilpasset kosthold for svangerskapsdiabetes og graviditet Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med god og trygg erfaring innen svangerskapsdiabetes og kosthold for gravide. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time for hjelp ved svangerskapsdiabetes med ernæringsfysiolog Få kostveiledning for svangerskapsdiabetes med målrettet veiledning – ingen skjulte kostnader eller helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for svangerskapsdiabetes Hvordan kan klinisk ernæringsfysiolog hjelpe ved svangerskapsdiabetes? Du får hjelp til å stabilisere blodsukkeret gjennom tilpasset kosthold. Vi jobber med tiltak som samtidig ivaretar både din helse og barnets behov. Veiledningen tilpasses din situasjon og graviditet. Målet er trygg regulering av blodsukkeret. Hva bør jeg spise ved svangerskapsdiabetes? Hva du bør spise ved svangerskapsdiabetes avhenger av hvordan kroppen din reagerer på ulike matvarer. Vi hjelper deg å tilpasse måltider, porsjoner og karbohydratkilder. Fokus er på stabilt blodsukker gjennom dagen, og nok næring til mor og barn. Hvordan jobber dere med kosthold ved svangerskapsdiabetes i praksis? Vi kartlegger kosthold, blodsukker og måltidsmønster. Deretter identifiserer vi tiltak som gir bedre regulering. Du tester dette i praksis, og vi justerer underveis. Dette gir en strukturert og trygg oppfølging. Kan kosthold alene være nok for å regulere blodsukkeret? For mange vil tilpasset kosthold ha stor effekt på blodsukkeret. Samtidig varierer behovet fra person til person. Vi hjelper deg å finne hva som fungerer i din situasjon. Målet er best mulig regulering. Må jeg kutte ut karbohydrater helt? Nei, det er ikke nødvendig å kutte ut karbohydrater. Vi tilpasser type, mengde og fordeling gjennom dagen. Dette gir bedre blodsukkerkontroll uten unødvendige restriksjoner. Målet er balanse og trygghet. Hvordan påvirker måltidsrytme blodsukkeret i svangerskapet? Regelmessige måltider kan bidra til mer stabilt blodsukker gjennom dagen. Vi tilpasser måltidsstruktur basert på dine målinger og behov. Dette kan redusere svingninger. Tiltakene tilpasses din hverdag. Hvordan ivaretar dere både mor og barn i kostholdsveiledningen? Vi sørger for at kostholdet dekker næringsbehovet til både deg og barnet samtidig som blodsukkeret reguleres. Tiltakene tilpasses individuelt. Dette gir en trygg og balansert oppfølging. Kan dere samarbeide med lege eller annet helsepersonell? Ja, ved behov kan vi samarbeide med fastlege eller annet helsepersonell. Dette vurderes i dialog med deg. Målet er best mulig oppfølging gjennom svangerskapet.  Er det klinisk ernæringsfysiolog som gir oppfølgingen? Ja, du får hjelp fra autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med spesialisert kompetanse på ernæring og sykdom. Veiledningen er faglig forankret og individuelt tilpasset. Dette gir trygg og kvalitetssikret oppfølging. Hvordan kan jeg få hjelp ved svangerskapsdiabetes? Du kan bestille time hos Klinikk Kostholdsendring og få oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog. Vi tilbyr videotimer i hele Norge og fysisk oppmøte på klinikk i Oslo. Du får hjelp tilpasset din situasjon fra første time. Målet er trygg regulering og god oppfølging gjennom svangerskapet. Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? Vi ser på svangerskap, symptomer og blodsukker. Målet er å sikre både mor og barn trygg ernæring.Kartlegging av matvaner, symptomer og blodsukkerverdier.Vurdering av ernæringsbehov under svangerskap.Identifisering av tiltak som stabiliserer blodsukker.Tilbud om skreddersydd plan dersom det er aktuelt.👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Oppfølging og videre prosess: Oppfølging gir trygghet i en viktig periode.Vi vurderer effekt og gjør justeringer sammen med deg.Vi støtter deg i å mestre kostholdsendringene.Vi samarbeider med fastlege eller jordmor dersom du ønsker det. Kostholdsplan for svangerskapsdiabetes: En plan kan gi trygghet for både mor og barn.Utarbeides i samarbeid med ernæringsfysiologen.Tilpasses blodsukker, graviditet og matpreferanser.Fleksibel nok til å fungere i hverdagen.Fokus på trygghet, energi og helse.👉 Les om skreddersydd kostholdsplan Kostholdsveiledning for din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Mer om kosthold og svangerskapsdiabetes DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseSvangerskapsdiabetes symptomer og diagnostikkForekomst og årsak til svangerskapsdiabetesKostholdsveiledning ved svangerskapsdiabetesLes mer i vårt artikkelbibliotekHva er Svangerskapsdiabetes? Svangerskapsdiabetes er en type diabetes som oppstår under svangerskapet dersom den gravides kropp ikke produserer nok insulin til å møte kroppens økte behov. Les om kostholdsveiledning ved graviditet uten svangerskapsdiabetes. Symptomer og tegn på diabetes når gravid Det er ikke vanlig å oppleve symptomer ved svangerskapsdiabetes da de forhøyede blodsukkernivåene som regel er svært moderate. Derfor er det viktig å gjennomføre glukosebelastningstest hvis man blir anbefalt dette av lege eller jordmor. Diagnostisering av svangerskapsdiabetes Diagnosen stilles dersom en glukosebelastningstest, eventuelt målinger utenom, viser forhøyede blodsukkerverdier: Mellom 5.3 og 6,9 mmol/L i fastende tilstand, og/eller mellom 9,0 og 11,0 mmol/L 2 timer etter testen. Glukosebelastningstesten innebærer at du drikker en glukoseblanding etter 8-14 timers faste og måler blodsukkeret før og to timer etter inntaket. Dersom blodsukkeret er for høyt ved en av disse to målingene, indikerer det at du har for lav produksjon av insulin, at blodsukkeret ikke reguleres slik det skal, og at du derfor har svangerskapsdiabetes.     Forekomst og årsak Forekomsten av svangerskapsdiabetes ligger på rundt 5-10%. Tilstanden skyldes fysiologiske endringer som naturlig oppstår i den gravide kroppen inkl et økt behov for insulin. Hos de fleste vil produksjonen av insulin økes i takt med behovet, og blodsukkerreguleringen vil derfor bli opprettholdt. Dersom insulinproduksjonen ikke klarer å holde følge med det økte behovet, vil ikke tilstrekkelig insulin være tilgjengelig for å senke blodsukkernivået, og følgelig vil blodsukkeret bli for høyt. Personer med overvekt før graviditeten og de med etnisk bakgrunn utenfor Europa har en økt risiko. Det er viktig å ikke bebreide seg selv for at man får svangerskapsdiabetes. Mange utvikler det uten at de kunne ha gjort annerledes for å unngå det.     Kostholdsveiledning ved svangerskapsdiabetes For å oppnå ønsket blodsukkernivå er det nødvendig med endringer i kostholdet. For de fleste er kostholdsendringer tilstrekkelig, men noen ganger kan insulinterapi også være nødvendig (se omtalt lengre opp på denne siden). Svangerskapsdiabetes krever tilpassede kostholdsendringer for å oppnå ønskede blodsukkernivåer og samtidig sikre tilstrekkelig næringstilførsel. Individuell veiledning er avgjørende, da behovene varierer fra person til person. Kostholdsveiledning for svangerskapsdiabetes: Skreddersydd Kosthold: Vår ernæringsfysiolog tilpasser kostholdsendringer spesifikt til dine behov, og sikrer gode blodsukkerverdier samtidig som du får tilstrekkelig energi og næringsstoffer for deg og barnet. Økt Kunnskap: Vi bidrar til økt forståelse for hva som påvirker blodsukkeret, slik at du kan ta informerte valg gjennom svangerskapet, i tillegg til eventuell kostholdsplan om du ønsker det. Grundig Gjennomgang: Vi tar oss tid til en grundig gjennomgang av kostholdet og blodsukkerverdiene dine, slik at endringer tilpasses din livssituasjon på best mulig måte. Blodsukker når gravid med diabetes Faktorer som påvirker blodsukkeret etter et måltid inkluderer måltidsrytme, størrelse på måltidet og sammensetning av måltidet, samt valg av karbohydratkilder. Regelmessig måltidsrytme: Det anbefales jevne og regelmessige måltider med flere mindre måltider, slik at det ikke går mer enn 3-4 timer mellom hver matbit. Grovt og sukkerfritt: Velg grove karbohydratkilder som fullkornsvarianter av brød, pasta og ris for en langsommere blodsukkerstigning. Godt sammensatte måltider: Inkluder langsomme karbohydrater, protein, fett, og grønnsaker/frukt til hovedmåltider for en stabil blodsukkerkurve. Frukt, bær og melk: Disse bør inkluderes i kostholdet på grunn av deres ernæringsverdi viktig for barnet, og bidrar med fett, protein og/eller fiber for å redusere blodsukkerpåvirkningen. Dersom ønskede blodsukkerverdier ikke oppnås, hjelper vi deg med vurdering av insulinterapi. Å redusere karbohydratinntaket for mye kan ha uønskede konsekvenser og bør unngås uten tilstrekkelig erstatning av annen næring. Helt avgjørende å få hjelp med et normalt blodsukker i graviditet Ubehandlet diabetes vil kunne være skadelig for mor og barn. Det er altså kun dersom man ikke oppnår behandlingsmålene og dermed går gjennom svangerskapet med forhøyet blodsukker at man kan utvikle komplikasjoner. Ved å gjøre endringer i kostholdet og eventuelt få behandling med insulin for å oppnå behandlingsmålene, vil man ikke ha økt risiko sammenlignet med gravide uten svangerskapsdiabetes. Indirekte konsekvenser av svangerskapsdiabetes kan oppstå dersom endringene i kostholdet, som har som hensikt å redusere blodsukkeret etter måltidene, fører til at man får i seg for utilstrekkelig mengde eller feil type mat. Dette kan resultere i lavere enn ønsket vektoppgang i svangerskapet, noe som igjen kan ha ulike konsekvenser og føre til at man ikke får i seg tilstrekkelig med nødvendige næringsstoffer. Derfor er en helhetlig kostholdsbehandling som tar hensyn til blodsukkerverdier og riktig ernæring foruten viktig. Vår ernæringsfysiolog vil kunne hjelpe deg med å oppnå denne balansen.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Diabetes hos barn: Symptomer, årsaker og behandlingAldersdiabetes kan behandles med kosthold og livsstilDiabetes type 2 matoppskrifter | Sunne og smakfulle måltider Svangerskapsdiabetes symptomer og diagnostikk Hva er Svangerskapsdiabetes? Svangerskapsdiabetes er en type diabetes som oppstår under svangerskapet dersom den gravides kropp ikke produserer nok insulin til å møte kroppens økte behov. Les om kostholdsveiledning ved graviditet uten svangerskapsdiabetes. Symptomer og tegn på diabetes når gravid Det er ikke vanlig å oppleve symptomer ved svangerskapsdiabetes da de forhøyede blodsukkernivåene som regel er svært moderate. Derfor er det viktig å gjennomføre glukosebelastningstest hvis man blir anbefalt dette av lege eller jordmor. Diagnostisering av svangerskapsdiabetes Diagnosen stilles dersom en glukosebelastningstest, eventuelt målinger utenom, viser forhøyede blodsukkerverdier: Mellom 5.3 og 6,9 mmol/L i fastende tilstand, og/eller mellom 9,0 og 11,0 mmol/L 2 timer etter testen. Glukosebelastningstesten innebærer at du drikker en glukoseblanding etter 8-14 timers faste og måler blodsukkeret før og to timer etter inntaket. Dersom blodsukkeret er for høyt ved en av disse to målingene, indikerer det at du har for lav produksjon av insulin, at blodsukkeret ikke reguleres slik det skal, og at du derfor har svangerskapsdiabetes.     Forekomst og årsak til svangerskapsdiabetes Forekomst og årsak Forekomsten av svangerskapsdiabetes ligger på rundt 5-10%. Tilstanden skyldes fysiologiske endringer som naturlig oppstår i den gravide kroppen inkl et økt behov for insulin. Hos de fleste vil produksjonen av insulin økes i takt med behovet, og blodsukkerreguleringen vil derfor bli opprettholdt. Dersom insulinproduksjonen ikke klarer å holde følge med det økte behovet, vil ikke tilstrekkelig insulin være tilgjengelig for å senke blodsukkernivået, og følgelig vil blodsukkeret bli for høyt. Personer med overvekt før graviditeten og de med etnisk bakgrunn utenfor Europa har en økt risiko. Det er viktig å ikke bebreide seg selv for at man får svangerskapsdiabetes. Mange utvikler det uten at de kunne ha gjort annerledes for å unngå det.     Kostholdsveiledning ved svangerskapsdiabetes Kostholdsveiledning ved svangerskapsdiabetes For å oppnå ønsket blodsukkernivå er det nødvendig med endringer i kostholdet. For de fleste er kostholdsendringer tilstrekkelig, men noen ganger kan insulinterapi også være nødvendig (se omtalt lengre opp på denne siden). Svangerskapsdiabetes krever tilpassede kostholdsendringer for å oppnå ønskede blodsukkernivåer og samtidig sikre tilstrekkelig næringstilførsel. Individuell veiledning er avgjørende, da behovene varierer fra person til person. Kostholdsveiledning for svangerskapsdiabetes: Skreddersydd Kosthold: Vår ernæringsfysiolog tilpasser kostholdsendringer spesifikt til dine behov, og sikrer gode blodsukkerverdier samtidig som du får tilstrekkelig energi og næringsstoffer for deg og barnet. Økt Kunnskap: Vi bidrar til økt forståelse for hva som påvirker blodsukkeret, slik at du kan ta informerte valg gjennom svangerskapet, i tillegg til eventuell kostholdsplan om du ønsker det. Grundig Gjennomgang: Vi tar oss tid til en grundig gjennomgang av kostholdet og blodsukkerverdiene dine, slik at endringer tilpasses din livssituasjon på best mulig måte. Blodsukker når gravid med diabetes Faktorer som påvirker blodsukkeret etter et måltid inkluderer måltidsrytme, størrelse på måltidet og sammensetning av måltidet, samt valg av karbohydratkilder. Regelmessig måltidsrytme: Det anbefales jevne og regelmessige måltider med flere mindre måltider, slik at det ikke går mer enn 3-4 timer mellom hver matbit. Grovt og sukkerfritt: Velg grove karbohydratkilder som fullkornsvarianter av brød, pasta og ris for en langsommere blodsukkerstigning. Godt sammensatte måltider: Inkluder langsomme karbohydrater, protein, fett, og grønnsaker/frukt til hovedmåltider for en stabil blodsukkerkurve. Frukt, bær og melk: Disse bør inkluderes i kostholdet på grunn av deres ernæringsverdi viktig for barnet, og bidrar med fett, protein og/eller fiber for å redusere blodsukkerpåvirkningen. Dersom ønskede blodsukkerverdier ikke oppnås, hjelper vi deg med vurdering av insulinterapi. Å redusere karbohydratinntaket for mye kan ha uønskede konsekvenser og bør unngås uten tilstrekkelig erstatning av annen næring. Helt avgjørende å få hjelp med et normalt blodsukker i graviditet Ubehandlet diabetes vil kunne være skadelig for mor og barn. Det er altså kun dersom man ikke oppnår behandlingsmålene og dermed går gjennom svangerskapet med forhøyet blodsukker at man kan utvikle komplikasjoner. Ved å gjøre endringer i kostholdet og eventuelt få behandling med insulin for å oppnå behandlingsmålene, vil man ikke ha økt risiko sammenlignet med gravide uten svangerskapsdiabetes. Indirekte konsekvenser av svangerskapsdiabetes kan oppstå dersom endringene i kostholdet, som har som hensikt å redusere blodsukkeret etter måltidene, fører til at man får i seg for utilstrekkelig mengde eller feil type mat. Dette kan resultere i lavere enn ønsket vektoppgang i svangerskapet, noe som igjen kan ha ulike konsekvenser og føre til at man ikke får i seg tilstrekkelig med nødvendige næringsstoffer. Derfor er en helhetlig kostholdsbehandling som tar hensyn til blodsukkerverdier og riktig ernæring foruten viktig. Vår ernæringsfysiolog vil kunne hjelpe deg med å oppnå denne balansen.     Les mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Diabetes hos barn: Symptomer, årsaker og behandlingAldersdiabetes kan behandles med kosthold og livsstilDiabetes type 2 matoppskrifter | Sunne og smakfulle måltider #### Trening og utholdenhet – kostholdsveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Kosthold for trening – hjelp med idrettsernæring fra ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning for optimal treningseffekt og god restitusjon fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet uten utmattende registrering av makro og kaloritelling. Strategi og kostplan utvikles i samarbeid med deg – og er basert på dine nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljene – slik at du slipper usikkerhet og rigiditet. Kom i gang med målrettet- og skreddersydd idrettsernæring for ditt treningsmål. Bestill videotime eller møt oss på Oslo Tennisarena. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på kosthold for trening Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenSe alle medarbeidere Kosthold for trening - lang erfaring med idrettsernæring Kosthold for trening - lang erfaring med idrettsernæring Hos oss møter du autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig universitetsutdanning og mastergrad. Vi skreddersyr din idrettsernæring og tar ansvar for alle detaljer  – slik at du kan fokusere fullt på treningen, uten kaloritelling eller kompliserte dietter. Vi hjelper deg å bruke maten som et verktøy for bedre prestasjon og restitusjon – tilpasset din idrett, treningsmengde og mål. Når kroppen får riktig energi og næring: Riktig energi og næring: Når kroppen får tilstrekkelig energi, riktig type næringsstoffer og gode måltidsrutiner, responderer den med bedre restitusjon, gir lavere skaderisiko og jevnere prestasjonsutvikling. Uten riktig ernæring uteblir ofte progresjon, selv ved strukturert trening. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet slik at du får maksimalt utbytte av treningsarbeidet. Ikke forveksle sunt kosthold med idrettsernæring: Sunt? Idrettsernæring? Et sunt kosthold er viktig for helse og forebygging av sykdom, men det er ikke godt nok for treningsprestasjon. Når målet er utvikling, progresjon og restitusjon, krever kroppen presise justeringer i energi, timing og sammensetning av næringsstoffer.Vi hjelper deg å finne riktig mat og rutine for din treningsform – slik at du får fullt utbytte av innsatsen du legger ned. God restitusjon gir bedre prestasjon: Restitusjon = fremgang: Kroppens evne til å restituere seg – å reparere og lade opp mellom økter – er avgjørende for å nå nye treningsmål. Uten nok energi og riktig næring får kroppen ikke bygget seg opp igjen, og prestasjonen stagnerer.Riktig idrettsernæring er selve grunnlaget for restitusjon. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet slik at kroppen får det den trenger for å hente seg inn og prestere optimalt. Mister du «pumpen» kort tid etter trening?: «Pump» etter trening?: Den gode følelsen av trykk i muskler etter trening skyldes økt blodstrøm og næringsopptak i musklene som har jobbet hardt. Det er normalt at følelsen avtar etter noen timer, men du skal fortsatt kjenne et godt trykk lenge etter økten.Når du spiser riktig – med nok energi, protein og timing – vil kroppen utnytte døgnets timer til restitusjon og utvikling. Du skal våkne med «pump» i kroppen også dagen etter. Det er et tegn på at kroppen bygger seg opp, ikke brytes ned. Ikke gå deg vill i kalorier og makronæringsstoffer: Vi tar oss av detaljene: Riktig mengde energi og næringsstoffer er avgjørende, men det er lett å bomme på tallene. Nettkalkulatorer, apper og treningsklokker gir ofte unøyaktige estimater på grunn av at forbrenningen varierer fra dag til dag.La oss ta ansvaret for detaljer og beregning, slik at du kan fokusere på det du liker best – treningen.Om du kjenner at tall og kropp har fått for mye plass, har vi kliniske ernæringsfysiologer med spisskompetanse på spiseforstyrrelser og et trygt og  balansert forhold til mat. Får du ikke fremgang i trening? Dette kan være årsaken Mister du overskudd, kjenner deg uvanlig sliten, får ikke fremgang eller blir ofte syk – selv om du trener strukturert og hviler som du skal? Da er det verdt å vurdere om kroppen får nok energi til å håndtere belastningen du utsetter den for.RED-S (Relative Energy Deficiency in Sport) er en tilstand som skyldes lav energitilgjengelighet – at kroppen bruker mer energi enn den får tilført. Dette kan påvirke alt fra treningsprestasjon og restitusjon til hormonbalanse, søvn, immunforsvar og mental helse. Mange opplever det som en følelse av at «noe er feil», uten helt å vite hva.Men det trenger ikke ha gått så langt som til RED-S før signalene melder seg. For mange starter det tidligere – med dårlig restitusjon. Du kjenner deg uvanlig tung i kroppen dagen etter en økt, trenger lengre pauser enn før, sover dårligere, eller merker at treningen ikke gir samme effekt. Kanskje dukker småskader eller hyppige sykdomsperioder opp. Det kan være kroppens måte å si ifra om at energitilførselen ikke matcher belastningen.Dette handler ikke om å spise sunt. Det handler om idrettsernæring – en spesialisert tilnærming der kostholdet tilpasses treningsmengde, intensitet, mål og restitusjonsbehov. Det krever mer enn generelle råd. Effekten av persontilpasset idrettsernæring Når mat og drikke er riktig tilpasset, merker du forskjell: raskere restitusjon, bedre overskudd, og gradvis sterkere treningsrespons.Hos oss møter du kliniske ernæringsfysiologer og idrettsleger med lang erfaring fra både mosjonister og toppidrett. Vi jobber tett sammen for å finne ut hva kroppen din faktisk trenger – og gir deg råd som fungerer i praksis. Uten stress, kaloritelling eller rigide planer. Vi prater om kosthold for trening og prestasjon Vennligst godta marketing, statistics-informasjonskapsler for å se denne videoen. Intervju med klient: Olav er hobbymosjonist med mange timer trening i tillegg til jobb og familie, Han forteller om sine erfaringer i hjelp med kostholdsveiledning og idrettsernæring med klinisk ernæringsfysiolog i Kostholdsendring AS. Vennligst godta marketing, statistics-informasjonskapsler for å se denne videoen. Daglig leder og klinisk ernæringsfysiolog Felberg deltar på pod cast for Norges skiforbund for å snakke om idrettsernæring for langrennsutøvere (utholdenhetsidrett) 13 kostholdsprioriteringer for prestasjon 13 kostholds-prioriteringer for prestasjon Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt, uten at endringene blir unødvendig belastende. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Under finner du våre prioriterte kostholdsfokus for trening. Sammen med deg vurderer vi hvilke og hvor mange tiltak som bør velges for god effekt og realistisk gjennomføring. Vi målretter kostholdstiltak for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt uten unødvendig belastning. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, mens vi sammen vurderer hvilke og hvor mange tiltak som skal prioriteres for realistisk gjennomføring. Under ser du våre prioriterte kostholdsfokus for trening. Vurdering av individuelt energibehov / energitilgjengelighet inkludert kartlegging av total treningsbelastning.Persontilpasset måltidsrytme og porsjonsstørrelser inkl måltidsalternativer. Stategisk plassert prestasjonsmåltider er helt avgjørende for optimal effekt.Beregning av individuelt væske- og elektrolyttbehov og tilpasset regime.Veiledning og mestring av hvordan tolke og bruke egne kroppslige signaler til å styre optimalt næringsinntak. Eksempelvis appetittregulering, «trykk i kroppen», hormonelle konsekvenser etc.Avslappet forhold til mat uten detaljfokus (ingen kostregistrering, tracking, veiing av mat eller regnskap på makro). Vi tar oss av alle tall slik at du kan fokusere på trening og utvikling.Tilstrekkelig inntak av karbohydratrike matvarer tilpasset individulle forhold, type trening/idrett og treningsbelastning.Tilstrekkelig mengde (og hyppighet) av høykvalitetsprotein for optimal restitusjon og aktivering av døgnets timer for kort restitusjonstid.Tilstrekkelig inntak av gunstige fettkilder til støtte for naturlig oppbyggende hormoner i kroppen.Skreddersydd idrettsernæring for konkurranse / avgjørende treningsøkter (underveis i økten).Mestring av strategier for off-/on season og unntaksperioder.Vurdering av Individuelle strategier for bruk av prestasjonsfremmende tilskudd.Styrke god samvittighet for all mat med blant annet tydelig presentert «kosekvote» med anvisning av personlige mengder av god mat, snacks og drikke. Alkohol er eneste kostholdsfaktor som ødelegger for trening.Ivaretakelse av eventuelle tilleggsutfordringer som for eksempel mageplager, spiseforstyrrelser eller hjertesykdom. Persontilpasset kosthold for optimal treningseffekt og god restitusjon Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer som mellom seg har god og trygg erfaring innen de fleste problemstillinger knyttet til kosthold, helse, sykdom, prestasjon og spiseforstyrrelser. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time for hjelp med kosthold for trening - med ernæringsfysiolog Få kostveiledning for idrettsernæring med målrettet veiledning – ingen skjulte kostnader eller helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for trening og idrettsernæring Hvordan kan klinisk ernæringsfysiolog bidra til bedre effekt av trening? Du får hjelp til å tilpasse kostholdet slik at det støtter trening, restitusjon og utvikling. Vi jobber med konkrete tiltak som gir effekt på kapasitet og fremgang. Veiledningen tilpasses din treningshverdag og mål. Målet er bedre prestasjon over tid. Hva bør jeg spise for å forbedre utholdenhet og prestasjon? Hva du bør spise avhenger av treningsmengde, intensitet og mål. Vi hjelper deg å tilpasse energiinntak, måltidsstruktur og timing. Fokus er på det som gir effekt i praksis. Dette gir en mer presis tilnærming enn generelle råd. Hvordan jobber dere med kosthold for prestasjonsutvikling i praksis? Vi kartlegger treningsbelastning, kosthold og mål. Deretter identifiserer vi tiltak som påvirker energi, restitusjon og utvikling. Du tester dette i praksis, og vi justerer underveis. Dette gir en strukturert og målrettet oppfølging. Hvordan påvirker kosthold restitusjon og treningskapasitet? Kosthold har stor betydning for hvor godt kroppen restituerer og tåler belastning. For lite eller feil tilpasset inntak kan redusere fremgang. Vi tilpasser kostholdet slik at det støtter treningen din. Kan dere hjelpe hvis jeg ikke får ønsket fremgang i treningen? Ja, vi hjelper deg å identifisere hva som begrenser fremgangen din. Dette kan være knyttet til energi, måltidsstruktur eller restitusjon. Tiltakene tilpasses din situasjon. Målet er å få deg videre. Må jeg telle kalorier eller følge detaljerte planer? Nei, vi jobber ikke med krav om kaloritelling eller kompliserte systemer. I stedet fokuserer vi på tiltak som er enkle å gjennomføre i hverdagen med en tydelig veileder. Dette gir bedre etterlevelse og god effekt. Kan dere hjelpe både mosjonister og konkurranseutøvere? Ja, vi tilpasser kostholdsveiledningen til både mosjonister og utøvere på høyt nivå. Tiltakene justeres etter treningsmengde og mål. Dette gjør oppfølgingen relevant for alle. Målet er fremgang på ditt nivå. Hva hvis jeg har utfordringer som REDs eller skader? Mange opplever utfordringer som lav energitilgjengelighet, dårlig restitusjon eller skader. Vi tilpasser kostholdet slik at dette tas hensyn til. Tiltakene prioriteres etter hva som gir størst effekt. Er det klinisk ernæringsfysiolog som gir oppfølgingen? Ja, du får oppfølging fra autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med spesialisert kompetanse på ernæring og prestasjon. Veiledningen er faglig forankret og individuelt tilpasset. Dette gir trygg og kvalitetssikret oppfølging. Hvordan kan jeg få hjelp med prestasjonsutvikling og kosthold? Du kan bestille time hos Klinikk Kostholdsendring og få hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog. Vi tilbyr videotimer i hele Norge og fysisk oppmøte på klinikk i Oslo. Du får oppfølging tilpasset dine mål fra første time. Målet er bedre prestasjon og utvikling. Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? Vi ser på trening, mål og hverdagsvaner. Målet er å gi deg riktig energi og næring for best mulig prestasjon og restitusjon.Kartlegging av treningsmengde, matvaner og energibehov.Vurdering av væske, elektrolytter og energifordeling.Identifisering av tiltak for å fremme utholdenhet og helse.Tilbud om skreddersydd plan dersom det er aktuelt.👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Oppfølging og videre prosess: Oppfølging sikrer utvikling og kontinuitet.Vi vurderer effekt av tiltak og justerer etter treningsmål.Vi støtter deg i å etablere gode rutiner.Vi samarbeider med trener eller annet helsepersonell dersom du ønsker det. Kostholdsplan for trening: En plan kan støtte deg i å optimalisere prestasjon og restitusjon.Utarbeides i samarbeid med ernæringsfysiologen.Tilpasses treningsmengde, intensitet og mål.Fokus på energi, væskebalanse og utholdenhet.Fleksibel nok til å fungere i hverdagen.👉 Les om skreddersydd kostholdsplan Kostholdsveiledning for din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Mer om kosthold for trening DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseKort om kosthold for trening (kondisjonstrening)Mer om idrettsernæring ved kondisjonstrening og utholdenhetsidrettKostholdsplan for kondisjonstreningLes mer i vårt artikkelbibliotekHva er idrettsernæring? Trening og kosthold går hånd i hånd. For godt utbytte av tiden man bruker til trening er det avgjørende å kjenne til, og fokusere på idrettsernæring parallellt med trening og aktivitet. Idrettsernæring er en spesialisert form for ernæring som fokuserer på hvordan kostholdet kan optimalisere ytelse og restitusjon for idrettsutøvere og hobbymosjonister. Dette innebærer å tilpasse kostholdet til individuelle behov og mål, samt ta hensyn til timing av måltider og næringsstoffinntak i forhold til trening og konkurranse. Konsekvenser av dårlig ernæring Hvis man ikke spiser riktig i forhold til trening kan man føle seg sliten, utmattet og ha lavere treningsytelse. Manglende næringsstoffer kan også resultere i redusert muskelvekst, langsommere restitusjon og generelt dårligere treningsresultater. Effekter av god idrettsernæring Når man har spist riktig i forhold til trening vil man oppleve generelt overskudd og et “trykk i kroppen” som vedvarer over lang tid. Man opplever bedre fokus og konsentrasjon under økten, og kan trene mer effektivt / høyere intensitet. Resultatet er bedre prestasjonsutvikling og redusert risiko for skade. Å kombinere riktig kosthold til type trening og total treningsbelastning vil føre til betydelig forbedringer i treningsresultater og helse. Kostholdsveiledning må skreddersys til dine mål og behov, som for eksempel økt muskelmasse, bedre utholdenhet og/eller for å gå ned i fettprosent. Kliniske ernæringsfysiologer med spisskompetanse innen idrettsernæring vil også hjelpe deg med å identifisere hvilke næringsstoffer (i riktige mengder) du trenger for å oppnå best mulig resultat.     Idrettsernæring spiller en avgjørende rolle når det gjelder å maksimere prestasjon og restitusjon for idrettsutøvere, hobbymosjonister og alle som ønsker å oppnå bedre treningsresultater. Dette feltet handler om å forstå hvordan riktig ernæring kan forbedre yteevnen, bidra til raskere restitusjon og minske risikoen for skader. Idrettsernæring handler om å tilføre kroppen riktig type drivstoff i riktig mengde til rett tidspunkt. Det er ikke bare viktig under selve treningen eller konkurransen, men også før og etter. Optimal idrettsernæring: Nøkkelen til optimal prestasjon og rask restitusjon Mangel på tilstrekkelig idrettsernæring kan føre til negativ påvirkning av prestasjonen og lengre restitusjonstid, uavhengig av om du er en eliteutøver, en hobbymosjonist eller en som bare ønsker bedre treningsresultater. Dårlig kosthold kan resultere i utmattelse, muskelsvakhet, kramper og i verste fall skader. Derfor er kostholdsveiledning avgjørende for alle som ønsker å oppnå sitt fulle treningspotensiale. Kostholdet ditt spiller en sentral rolle i å forbedre prestasjonen din. Riktig ernæring kan øke energinivået, øke utholdenheten og muskelstyrken, redusere tretthet og forbedre restitusjonstiden. For eksempel, ved å innta riktig mengde karbohydrater før trening kan du optimalisere glykogenlagrene i musklene og dermed øke utholdenheten under treningsøkten. Et balansert inntak av proteiner, fett og mikronæringsstoffer er også avgjørende for å støtte muskelvekst og vedlikehold. Slipp tallene og fokuser på kondisjonstreningen Vi legger vekt på individuell tilpasning og kan tilby skreddersydde kostholdsplaner som tar hensyn til ulike treningsformer og idretter. Hos oss er vi opptatt av å skape et avslappet forhold til mat. Det betyr at våre klienter slipper å forholde seg til tall og næringsstoffer i praksis. Du trenger ikke å telle kalorier, veie mat eller bekymre deg for makronæringsstoffer. Vi tar oss av alle disse detaljene, slik at du kan fokusere på din trening og oppnå toppresultater. Vårt mål er å gjøre kostholdet enkelt og praktisk, samtidig som det støtter din idrettslige suksess. Samarbeid med toppidrettsleger: En helhetlig tilnærming til prestasjon og helse Vår kliniske ernæringsavdeling samarbeider tett med våre leger som er spesialister på idrett og skader. Disse legene har lang erfaring fra toppidretten, inkludert arbeid med eliteutøvere på olympiatoppen og nasjonale landslag. De er spesialiserte på å utrede eventuelle medisinske årsaker til prestasjonssvikt og skader blant idrettsutøvere og hobbymosjonister. En av legene har også betydelig erfaring med søvn som et middel for å øke prestasjon og forbedre restitusjon. Sammen utgjør dette teamet en verdifull ressurs for de som ønsker å optimalisere sin idrettsytelse og helse gjennom ernæring og medisinsk ekspertise.     Et godt kosthold tilpasset trening er helt avgjørende for god prestasjonsutvikling, restitusjon, og skadeforebygging. Restitusjon vil si at kroppen klarer å hente seg godt inn mellom treningsøkter ved å reparerer benyttet muskulatur, opprettholde sunne hormonverdier, og sørge for at musklene lades opp med brensel. Det viktigste en kostholdsplan for trening bidrar med er å sørge for riktig mengde energi (kalorier / mengde mat) til individuell kropp og treningsbelastning/regime, fordelt over en fornuftig måltidsrytme. I tillegg skal kostholdsplanen sørge for at du får i deg riktige mengder av idrettsrelaterte næringsstoffer og en fornuftig timing av disse. Den mest potente effekten av persontilpasset idrettsernæring er å styrke utskillelsen av kroppens egne oppyggende hormoner slik at mest mulig av det man spiser brukes til å gjøre kroppen sterkere. Viktige elementer som må ivaretas i en kostholdsplan for trening er: 1) Vurdering av individets basalforbrenning og forbrenning i trening. 2) Strukturering av mat og måltider i løpet av døgnet og rundt treningsøkter. 3) Timing og mengde av proteininntak, og proteinkvalitet. 4) Timing og mengde av karbohydratinntak. I tillegg er det en rekke andre næringsstoffer som kan påvirke muskel-/skjelettapparatet på måter som effektiviserer restitusjon og arbeidskapasitet. For å nevne noen vil omega 3 øke opptak av høykvalitetsprotein i musklene, og Kalsium bidra med å bygge et sterkt skjelett. En kostholdsplan for trening må tilpasses til hver enkelt da ingen har lik forbrenning, og ulike treningsformer og treningsmål har ulike krav for makronæringsstoffer (protein, karbohydrat og fett). I tillegg burde en skreddersydd kostholdsplan for trening lages på slikt vis at det ikke øker risiko for et anstrengt forhold til mat og kropp. En kostholdsplan skal være god nok til at personen som skal bruke den slipper å forholde seg til kalorier og andre finurlige måleenheter. Disse detaljene vil vi ta oss av. Dette er spesielt viktig i veiledning av yngre treningsglade individer eller for personer som allerede opplever mat, trening og kropp litt krevende. Mat er mye viktigere enn preparat Mange tilgjengelige kostholdsplaner for trening inkluderer bruk av kosttilskudd og proteinpulver. Det er viktig å være oppmerksom på at mange som selger slike planer tjener penger salg av disse produktene. Prestasjonsutvikling krever normalt sett ikke slike tilskudd for optimal treningseffekt. Selv om de fleste kosttilskudd og proteinpulver sjelden utgjør en helsefare, kan de indirekte være uheldige fordi de tar opp plassen til matvarer som inneholder viktige næringsstoffer for både helse og prestasjon. Derfor er det bedre å prioritere naturlige, næringsrike matvarer fremfor kostbare tilskudd i en kostholdsplan for trening.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Er BMI (kroppsmasseindeks) et godt mål på overvekt?Er fasting sunt? 6 Grunner til å velge flere måltider per dagTretthetsbrudd i foten | Diagnose, råd og ernæring Kort om kosthold for trening (kondisjonstrening) Hva er idrettsernæring? Trening og kosthold går hånd i hånd. For godt utbytte av tiden man bruker til trening er det avgjørende å kjenne til, og fokusere på idrettsernæring parallellt med trening og aktivitet. Idrettsernæring er en spesialisert form for ernæring som fokuserer på hvordan kostholdet kan optimalisere ytelse og restitusjon for idrettsutøvere og hobbymosjonister. Dette innebærer å tilpasse kostholdet til individuelle behov og mål, samt ta hensyn til timing av måltider og næringsstoffinntak i forhold til trening og konkurranse. Konsekvenser av dårlig ernæring Hvis man ikke spiser riktig i forhold til trening kan man føle seg sliten, utmattet og ha lavere treningsytelse. Manglende næringsstoffer kan også resultere i redusert muskelvekst, langsommere restitusjon og generelt dårligere treningsresultater. Effekter av god idrettsernæring Når man har spist riktig i forhold til trening vil man oppleve generelt overskudd og et “trykk i kroppen” som vedvarer over lang tid. Man opplever bedre fokus og konsentrasjon under økten, og kan trene mer effektivt / høyere intensitet. Resultatet er bedre prestasjonsutvikling og redusert risiko for skade. Å kombinere riktig kosthold til type trening og total treningsbelastning vil føre til betydelig forbedringer i treningsresultater og helse. Kostholdsveiledning må skreddersys til dine mål og behov, som for eksempel økt muskelmasse, bedre utholdenhet og/eller for å gå ned i fettprosent. Kliniske ernæringsfysiologer med spisskompetanse innen idrettsernæring vil også hjelpe deg med å identifisere hvilke næringsstoffer (i riktige mengder) du trenger for å oppnå best mulig resultat.     Mer om idrettsernæring ved kondisjonstrening og utholdenhetsidrett Idrettsernæring spiller en avgjørende rolle når det gjelder å maksimere prestasjon og restitusjon for idrettsutøvere, hobbymosjonister og alle som ønsker å oppnå bedre treningsresultater. Dette feltet handler om å forstå hvordan riktig ernæring kan forbedre yteevnen, bidra til raskere restitusjon og minske risikoen for skader. Idrettsernæring handler om å tilføre kroppen riktig type drivstoff i riktig mengde til rett tidspunkt. Det er ikke bare viktig under selve treningen eller konkurransen, men også før og etter. Optimal idrettsernæring: Nøkkelen til optimal prestasjon og rask restitusjon Mangel på tilstrekkelig idrettsernæring kan føre til negativ påvirkning av prestasjonen og lengre restitusjonstid, uavhengig av om du er en eliteutøver, en hobbymosjonist eller en som bare ønsker bedre treningsresultater. Dårlig kosthold kan resultere i utmattelse, muskelsvakhet, kramper og i verste fall skader. Derfor er kostholdsveiledning avgjørende for alle som ønsker å oppnå sitt fulle treningspotensiale. Kostholdet ditt spiller en sentral rolle i å forbedre prestasjonen din. Riktig ernæring kan øke energinivået, øke utholdenheten og muskelstyrken, redusere tretthet og forbedre restitusjonstiden. For eksempel, ved å innta riktig mengde karbohydrater før trening kan du optimalisere glykogenlagrene i musklene og dermed øke utholdenheten under treningsøkten. Et balansert inntak av proteiner, fett og mikronæringsstoffer er også avgjørende for å støtte muskelvekst og vedlikehold. Slipp tallene og fokuser på kondisjonstreningen Vi legger vekt på individuell tilpasning og kan tilby skreddersydde kostholdsplaner som tar hensyn til ulike treningsformer og idretter. Hos oss er vi opptatt av å skape et avslappet forhold til mat. Det betyr at våre klienter slipper å forholde seg til tall og næringsstoffer i praksis. Du trenger ikke å telle kalorier, veie mat eller bekymre deg for makronæringsstoffer. Vi tar oss av alle disse detaljene, slik at du kan fokusere på din trening og oppnå toppresultater. Vårt mål er å gjøre kostholdet enkelt og praktisk, samtidig som det støtter din idrettslige suksess. Samarbeid med toppidrettsleger: En helhetlig tilnærming til prestasjon og helse Vår kliniske ernæringsavdeling samarbeider tett med våre leger som er spesialister på idrett og skader. Disse legene har lang erfaring fra toppidretten, inkludert arbeid med eliteutøvere på olympiatoppen og nasjonale landslag. De er spesialiserte på å utrede eventuelle medisinske årsaker til prestasjonssvikt og skader blant idrettsutøvere og hobbymosjonister. En av legene har også betydelig erfaring med søvn som et middel for å øke prestasjon og forbedre restitusjon. Sammen utgjør dette teamet en verdifull ressurs for de som ønsker å optimalisere sin idrettsytelse og helse gjennom ernæring og medisinsk ekspertise.     Kostholdsplan for kondisjonstrening Et godt kosthold tilpasset trening er helt avgjørende for god prestasjonsutvikling, restitusjon, og skadeforebygging. Restitusjon vil si at kroppen klarer å hente seg godt inn mellom treningsøkter ved å reparerer benyttet muskulatur, opprettholde sunne hormonverdier, og sørge for at musklene lades opp med brensel. Det viktigste en kostholdsplan for trening bidrar med er å sørge for riktig mengde energi (kalorier / mengde mat) til individuell kropp og treningsbelastning/regime, fordelt over en fornuftig måltidsrytme. I tillegg skal kostholdsplanen sørge for at du får i deg riktige mengder av idrettsrelaterte næringsstoffer og en fornuftig timing av disse. Den mest potente effekten av persontilpasset idrettsernæring er å styrke utskillelsen av kroppens egne oppyggende hormoner slik at mest mulig av det man spiser brukes til å gjøre kroppen sterkere. Viktige elementer som må ivaretas i en kostholdsplan for trening er: 1) Vurdering av individets basalforbrenning og forbrenning i trening. 2) Strukturering av mat og måltider i løpet av døgnet og rundt treningsøkter. 3) Timing og mengde av proteininntak, og proteinkvalitet. 4) Timing og mengde av karbohydratinntak. I tillegg er det en rekke andre næringsstoffer som kan påvirke muskel-/skjelettapparatet på måter som effektiviserer restitusjon og arbeidskapasitet. For å nevne noen vil omega 3 øke opptak av høykvalitetsprotein i musklene, og Kalsium bidra med å bygge et sterkt skjelett. En kostholdsplan for trening må tilpasses til hver enkelt da ingen har lik forbrenning, og ulike treningsformer og treningsmål har ulike krav for makronæringsstoffer (protein, karbohydrat og fett). I tillegg burde en skreddersydd kostholdsplan for trening lages på slikt vis at det ikke øker risiko for et anstrengt forhold til mat og kropp. En kostholdsplan skal være god nok til at personen som skal bruke den slipper å forholde seg til kalorier og andre finurlige måleenheter. Disse detaljene vil vi ta oss av. Dette er spesielt viktig i veiledning av yngre treningsglade individer eller for personer som allerede opplever mat, trening og kropp litt krevende. Mat er mye viktigere enn preparat Mange tilgjengelige kostholdsplaner for trening inkluderer bruk av kosttilskudd og proteinpulver. Det er viktig å være oppmerksom på at mange som selger slike planer tjener penger salg av disse produktene. Prestasjonsutvikling krever normalt sett ikke slike tilskudd for optimal treningseffekt. Selv om de fleste kosttilskudd og proteinpulver sjelden utgjør en helsefare, kan de indirekte være uheldige fordi de tar opp plassen til matvarer som inneholder viktige næringsstoffer for både helse og prestasjon. Derfor er det bedre å prioritere naturlige, næringsrike matvarer fremfor kostbare tilskudd i en kostholdsplan for trening.     Les mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Er BMI (kroppsmasseindeks) et godt mål på overvekt?Er fasting sunt? 6 Grunner til å velge flere måltider per dagTretthetsbrudd i foten | Diagnose, råd og ernæring #### Treningsapp og kostholdsveiledning på nett | Klinisk ernæringsfysiolog Mestre mat og aktivitet - treningsapp og digital kostveiledning Klinikk Kostholdsendring og treningsappen VimScore samarbeider for å tilby deg et heldigitalt kosthold- og treningskonsept som du mestrer og som gir resultater! Skreddersydd trening og kosthold i heldigital løsning Treningsapp med tilpasset treningsprogram og kostholdsplan. Videotimer med klinisk ernæringsfysiolog Tilgang på høyeste utdanning innen kostholdsveiledning. Treningsplan i app tilpasset din målsetning Treningsfysiologer med lang utdanning innen trening. WimScore & Kostholdsendring - sammen får du effekt Treningsapp og kostholdsveiledning på nett – vi hjelper deg mestre trening og kosthold for ditt mål.  All veiledning foregår digitalt via app og i videomøter Heldigitalt I kraft av vårt samarbeid med treningsappen VimScore tilbyr vi nå veiledning for både kostholdsendring og trening. Du får hjelp av eksperter innen både kosthold og trening som samarbeider med deg for at du skal nå dine helse- og treningsmål. Skreddersydd trening- og kostholdsplan Skreddersøm I appen får du tilgang til skreddersydd treningsprogram som du får laget sammen med høyt utdannet treningsfysiolog. Persontilpasset og målrettet kostholdsplan og oppfølging for mestring får du laget sammen med klinisk ernæringsfysiolog i Klinikk Kostholdsendring.Dette samarbeidet og konseptet er utviklet for å hjelpe personer som ønsker varig effekt på helse, vekt eller prestasjon med både trening og kostholdsendringer.  Varig effekt - du må trives i strategi for å mestre på sikt Varig effekt Vi er en kontrast til utmattende skippertaksperioder med trening, og umulige populærdietter. Sammen med deg legger vi en plan som du kan leve med i all overskuelig fremtid, en livsstilsendring som du kan kombinere med andre viktige ting i livet. Bli kjent med våre ernæringsfysiologer Ta test for anbefalt personell Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonTime på klinikkFrida Van MegenLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omI permisjonVideokonsultasjonTime på klinikkIselin Schjelle Holen "Kom i gang"-reisen med oss Digital oppstartsamtale med treningsspesialist (MSc trening, NIH), og oppsett av treningsmål og treningsprogram i treningsappen (30 min).Digital oppstartstime med klinisk ernæringsfysiolog (MSc ernæring, UiO) for produksjon av skreddersydd fleksibel kostholdsplan målrettet for trening- og helsemål (90 min). Du får x2 90 min konsultasjoner for å sikre nok tid til at planen tar hensyn til hva du ønsker oppnå, addresserer eventuelle parallelle problemstillinger som f eks mageplager og hjertehelse, samt er godt tilpasset din hverdag og preferanser.Motivasjon- og oppfølgingssamtale med treningsspesialist x2 per måned (30 min, video / tlf).Oppfølgingssamtale med klinisk ernæringsfysiolog x1 per måned (60min, videomøte).I hele perioden bruker du appen som veileder for trening og kosthold. Alt samlet på ett sted i hverdagen. Dette kombinert med jevnlige møter med dyktig og empatisk helsepersonell legger et godt grunnlag for at du skal lykkes med riktig endringer og bærekraftige tiltak som du kan trives med! Priser og info Priser og info 6 mnd for å komme i gang med vaner du liker Du forplikter deg til 6 måneder hjelp og oppfølging med oss.kr. 1939,- / mndVimScore treningsapp og 1-1 veiledning for oppsett og treningsprogram.Fleksibelt kostholdsfundament skreddersydd for individ og helse-/treningsmål.Månedlig oppfølging for mestring, motivasjon og tilpassninger:x2 møter med treningsspesialistx1 møte med klinisk ernæringsfysiologTilgang på trening- og kostholdsplan i appen, og mulighet for å kommunisere med personell per epost.Videotimer med ernæringsfysiolog Krav til utstyr: PC, Mac eller nettbrett.Forberedelser til time: Ingen kostholdsregistrering eller øvrige forberedelser er nødvendig.Via funksjonen «del skjerm» vil vi samarbeide om din fleksible kostholdsplan. Du er med i prosessen hele veien.Du mottar link til videomøte på dagen du har time.Din kostholdsplan lastes opp i treningsappen, og vi er tilgjengelig for dialog i hele perioden.Fysisk oppmøte i Oslo Vi kan tilby gjennomføring av avtaler med klinisk ernæringsfysiolog i Oslo om du foretrekker å møte oss fysisk. Kontakt oss for å komme i gang Vi er tilgjengelig for en uforpliktende prat om hvordan vårt program kan tilpasses ditt behov og dine mål. Kontakt Effekter av trening og kosthold når gjort riktig Bedre hjertehelse og lavere blodtrykk Hjertehelse Når vi starter med regelmessig trening vil hjerte bli påvirket på flere måter. Ved utholdenhetstrening øker hjertefrekvensen. Om en trener med lang varighet fører dette til store mengder blod hjertet må pumpe. Når vi driver med styrketrening må hjertet kompensere for det økte blodtrykket i kroppen. Over tid vil all trening føre til et sterkere hjerte. Først og fremst vil hjerte kunne pumpe ut mer blod til kroppen per slag ettersom det blir sterkere ved trening, og kan romme mer blod. Hjertet vil også bedre evnen til å kontrahere mer effektivt og sin elastisitet.Et sterkere hjerte vil ikke bare forbedre dens funksjon, men også redusere risiko for hjertesykdommer som hjerteinfarkt og hjertesvikt. Om en lider av høyt blodtrykk, overvekt, diabetes eller høyt kolesterol vil et sterkere hjertet ha en positiv effekt på slike tilstander. Hva man spiser og drikker påvirker også hjertehelsen i stor grad og kan øke helsegevinsten betraktelig sammen med trening. Et hjertevennlig kosthold gir lavere kolesterol og styrker blodåreveggen slik at opphopning av plakk i blodårene begrenses (åreforkalkning / aterosklerose). Ved å spise mer mat med sunne byggesteiner kan du dermed sterkt redusere risiko for hjertesykdom! Blodtrykk og stress Fysisk aktivitet vil føre til en utvidelse av blodårer omkring arbeidende muskulatur. Dette vil senke blodtrykket og gjøre det enklere for hjertet å pumpe blod rundt i kroppen. Trening kan også bidra til å redusere stressnivået. Dette vil redusere aktiviteten i det sympatiske nervesystemet og redusere blodtrykket.  Trening kan redusere nivået av hormoner som fører til økt stressnivå. Det vil også øke frigjøringen av endorfiner i hjernen, og øke følelsen av velvære og redusere følelse av stress. Slik som trening kan styrke kroppens- og blodårenes evne til å regulere blodtrykket, så virker også et hjertevennlig kosthold blodtrykksdempende. Dette skjer gjennom et samspill mellom maten vi spiser, nyrenes oppgave i å regulere sammentrekning av blodårene, og næringsstoffer som har “avslappende” effekt på blodåreveggen. Jo mindre anspent blodåreveggen er, jo lavere blodtrykk får vi i hvile.Kostholdgrep for vektnedgang ved overvekt har i tillegg en kjempestor effekt på blodtrykket og generell risiko for hjertesykdom. Hjertevennlig kosthold i kombinasjon med vektnedgang og trening er den sterkeste “medisinen” for sunn hjertehelse! Økt kondisjon og hjernehelse Kondisjon Den største faktoren til prestasjon og en indikasjon på vår fysiske form er kondisjon. Kondisjon sier noe om evnen vår til å transportere og benytte oss av oksygen, og er kjent som maksimalt oksygenopptak. En rekke faktorer som påvirker dette blir berørt når vi trener. Hjertet, blod, lunger og arbeidende muskulatur er de mest sentrale faktorene til vår kondisjon. Når vi starter å trene vil vi få umiddelbar respons på alle faktorer som påvirker vår kondisjon. Hvis en person bedrer sin kondisjon i løpet av en periode, vil også risikoen for utviklingen av hjerte- og karsykdommer, diabetes og noen krefttyper reduseres.I trening og aktivitet fungerer mat og drikke som brensel for musklene våre. Musklene er motoren ved kondisjonstrening, og ved å spise og drikke på en måte som gir muskelen riktig tilgang på brensel vil man kunne trene bedre, samtidig som man blir mindre sliten. Kosthold vil dermed bidra til at man kan utvikle kondisjonen og helsen mer effektivt og mer lystbetont. I tillegg er kosthold avgjørende for god restitusjon etter trening. Det betyr at hva- og når man spiser hjelper musklene til å “lade batteriene” mer effektivt etter trening. Det er spesielt viktig for dem er blitt skikkelig glad i å trene, men det vil også være positivt for generell velvære knyttet til kondisjonstrening. Med kostholdsveiledning for trening skreddersys kosthold til treningsmål og påser at man får maks utbytte av tiden brukt til trening. Hjernehelse Når vi trener regelmessig, vil også hjernen bli påvirket. Når vi er i fysisk aktivitet vil hjernen få økt blodtilførsel og økt tilbud av oksygen.  Dette vil blant annet forbedre kognitive funksjoner. Dette fører til økt oppmerksomhet, hukommelse, evnen til å lære og problemløsning. Flere studier har vist at fysisk aktivitet vil redusere risikoen for demens og Alzheimer. I tillegg vil det redusere symptomer på angst og depresjon, grunnet utskillelse av serotonin, endorfiner og dopamin. Vårt selvbildet og selvtillit kan også bli bedre ved regelmessig trening.Visste du at kostholdet også spiller en rolle for hjernen og hvor godt vi klarer å utnytte hjernekapasiteten? En måltidsrytme som reduserer plagsomme kroppslige signaler som for eksempel sult, tørste, og generell slitenhet gir deg og hjernen din økt evne til å fokusere på det som er viktig for deg! Med andre ord, færre forstyrrende stresselementer gjennom dagen gir mer plass til å fokusere på oppgaver og mellommenneskelige relasjoner som er viktig for deg. I tillegg har hjernen nytte av noen byggesteiner fra maten som brukes til oppbygning av hjerneceller og til støtte i nervesignaler. Økt styrke og vektkontroll Muskelmasse og styrke Når vi benytter oss av muskulaturen vår i hverdagen, stiller det krav til en viss muskelmasse og styrke. Dersom man starter med regelmessig styrketrening øker dette kravet og vi stimulerer ulike prosesser til å øke andel muskelmasse og styrke. Styrketrening bidrar også til å styrke ledd og bein. Dette reduserer risikoen for skader som brudd og belastningsskader. Den eldre delen av befolkningen vil særlig dra stor nytte av styrketrening, da det også reduserer risikoen for fall. Dersom en trener styrke regelmessig vil en i større grad kunne hente seg inn og forhindre fall ved ubalanse.Musklene våre er bygget opp av proteiner. Disse proteinene får vi fra maten vi spiser. På samme måte er beinmassen vår bygget opp av blant annet kalsium som fungerer som ingredienser til reisverket i kroppen. Det vil si at hva vi spiser er avgjørende for utvikling av muskelmasse, god bentetthet og fysisk styrke.Med gode grep i kostholdet parallelt med styrketrening vil man få særdeles god effekt av tiden lagt ned i treningen. Da blir det morsommere, og kroppen din vil raskere bli sterkere ! I tillegg til nok mengde byggesteiner, så er riktig total mengde mat helt avgjørende for god treningseffekt. Om du får for lite næring vil ikke kroppen prioritere bruken av protein og kalsium til muskel- og benmasse. Tilstrekkelig mengde mat (energi/kalorier) sørger for at kroppen produserer viktige hormoner som for eksempel testosteron og veksthormon. Slike hormoner har ansvaret for å gi kroppen beskjed om å bruke byggesteiner fra mat til utvikling og styrke. Vektkontroll Trening kan bidra til å kontrollere vekten ved at det øker forbrenning både under og etter endt aktivitet.  Kostholdet derimot er helt avgjørende for vektendring. Hva, og hvor mye, man spiser og drikker over tid bestemmer hva vi veier, samt utvikling av vekt og fettmasse. Man oppnår vektøkning ved å etablere et kalorioverskudd, og vektnedgang med et kaloriunderskudd. Det er kalorier i så å si all type mat, så for enkelhets skyld så handler endring av vekt om riktig mengde mat til riktig kropp, forbrenning og målsetning.Det finnes mange kjente strategier for å oppnå kaloriunderskudd for vektnedgang. Du har helt sikkert hørt om noen som for eksempel lavkarbo, kaloritelling eller 5-2 dietten. Disse populære diettene har til felles at de er svært strevsomme, rigide og/eller detaljfokuserte. Kunsten i kostholdsendring og kostholdsveiledning er å sette sammen et kosthold som du kan se for deg å leve med over tid, og som ikke går på bekostning av livets gleder. Da planlegger du for varig vektnedgang .I samarbeid med ernæringsfysiologene i Kostholdsendring.no hjelper vi deg med skreddersydde kostholdsendringer tilpasset deg slik at du slipper å bli kaloriekspert eller å måtte slite deg gjennom sult og antisosiale levesett på veien til bedre helse. Kombinasjonen fysisk aktivitet og kosthold er den sunneste medisinen for vektendring. Bedre fordøyelse og sterkere skjelett Fordøyelsen Fordøyelsesapparatet, nærmere bestemt spiserøret, magesekken og tarmene våre, spiller en viktig rolle for helse og velvære. Når fordøyelsen ikke spiller på lag kan det påvirke livet svært negativt. Det er vanlig med slitsomme fordøyelsesplager som for eksempel sure oppstøt, treg mage, vedvarende løs mage, oppblåsthet og magesmerter. Disse plagene kan i de fleste tilfeller begrenses eller håndteres med kosthold og aktivitet.Spesielt kosthold har stor betydning for en sunn tarm og forbedret fordøyelse. Med målrettede kostholdsgrep kan man påvirke alle omtale plager og i tillegg styrke både immunforsvar og helse via mat som har positiv effekt på tarmslimhinne og produksjon av stoffer som er vist å ha betydning på alt fra hjertehelse til muskel-/skjelettplager. Ved fysisk aktivitet oppnår vi en økt blodgjennomstrømning i hele kroppen. Økt tilførsel av oksygen og næringsstoffer til mage og tarm vil bedre fordøyelsen og motvirke forstoppelse. Dette er et godt eksempel på at kosthold og aktivitet sammen er helt avgjørende for en kropp det er hyggeligere å leve sammen med.Kosthold gir mindre fordøyelsesplager, og mindre plager kan gi mer motivasjon til trening. Når vi i tillegg kan bruke kosthold til bedre treningseffekt og skape hyggeligere treningsøkter, så er det ingen tvil om at kosthold og trening går hånd i hånd. Skjeletthelse Beinhelsen vår kan også bli påvirket av regelmessig trening. Noe av det vi stimulerer til mest er en økning i beinmineraltetthet. Sammen med et tilstrekkelig kalsiuminntak i kostholdet, vil trening redusere risikoen for beinskjørhet og osteoporose senere i livet. Om en skulle være utsatt for en ulykke eller fallskader, vil også risikoen for et brudd være redusert dersom man er fysisk aktiv.Utskillelse av hormoner som testosteron og veksthormoner ved trening bidrar også til et sterkere skjelett, men om vi spiser og drikker for lite næring over tid så klarer ikke kroppen å lage disse hormonene i tilfredsstillende grad. Derfor er kosthold helt avgjørende for kroppens evne til å bygge et sterkt skjelett som vi kan “lene oss på” resten av livet.Da benmassen slutter å bygge seg sterkere etter ca 25-30 års alder så er det en fordel å ha bedrevet fysisk aktivitet og spise fornuftig frem til denne alderen. Men, det er aldri for sent å påvirke skjelettet positivt. Selv om man ikke bygger mer skjelett når voksen, så er kosthold og trening avgjørende for å vedlikeholde det skjelettet man har, og dermed redusere risiko for tretthetsbrudd og lårhalsbrudd i fremtiden. Mindre smerter og bedre søvn Smerter og plager Positive effekter av fysisk aktivitet er noe en umiddelbart vil merke, særlig om en har en inaktiv livsstil fra før. Noe mosjon i løpet av uken kan redusere antall hendelser med hodepine. Dersom man styrker musklene i nakke og rygg kan dette redusere belastningen på ryggrad, som vil redusere smerter i rygg og nakke. Dette vil også føre til en bedre kroppsholdning, som også er en faktor som generelle plager.Andre leddsmerter kan også lindres ved bruk av kroppen i fysisk aktivitet. Knyttet til smerter og verk i kroppen så spiller kosthold en sentral rolle ved overvekt, da en for høy vekt øker sannsynligheten for smerteplager i en rekke ledd og kroppsdeler. Eksempelvis ved artrose i kne er vektnedgang ved overvekt avgjørende i behandlingen for denne smertefulle tilstanden. Knyttet til generelle smerteplager kan det også nevnes at hydrering, eller nærmere bestemt dehydrering, spiller en rolle ved hodevondt, og ved smerter forårsaket av forstoppelse og oppblåsthet. Søvn Regelmessig trening kan bidra til å forbedre søvnkvaliteten og redusere søvnproblemer på ulike måter.  Fysisk aktivitet kan redusere stress og angst, som i noen tilfeller kan være årsaker til søvnproblemer. Noe av dette skyldes frigjøringen av endorfiner som kan bidra til å redusere stress og øke følelsen av velvære. Trening kan også øke søvneffektiviteten, altså den tiden en faktisk sover i forhold til tiden en tilbringer i sengen. På den måten kan en få en bedre søvnkvalitet og redusere søvnløshet. Fysisk aktivitet kan også øke mengden dyp søvn, som er en viktig fase i søvnsyklusen. Dette er forbundet med muskelvekst, reparasjon av vev, hormonbalanse og den generelle helsen. I tillegg kan trening også bedre reguleringen av døgnrytmen, som igjen bedrer søvnkvaliteten. Færre forstyrrelser i døgnrytmen bedrer vår mentale helse. En stabil døgnrytme kan bedre vår ytelse og konsentrasjon når vi er våkne. Ofte stilte spørsmål om digital trening- og kostveiledning Hvordan fungerer digital kostholdsveiledning? Du får oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog kombinert med digitale verktøy som gjør det enklere å følge opp i hverdagen. Veiledningen tilpasses dine mål og din situasjon. Du får konkrete tiltak du kan jobbe med mellom timene. Målet er bedre gjennomføring og resultater. Hva er fordelen med å kombinere treningsapp og kostholdsveiledning? Kombinasjonen gir struktur både på trening og kosthold i én helhetlig løsning. Du får tydelig retning på hva du skal gjøre i praksis. Dette gjør det enklere å følge opp over tid. Resultatet er bedre fremgang. Hvordan fungerer samarbeidet med treningsappen? Gjennom samarbeid med treningsapp samarbeidspartner får du tilgang til treningsopplegg som kan kombineres med kostholdsveiledning. Ernæringsfysiologen tilpasser kostholdet til treningen din. Dette gir en mer koordinert oppfølging. Målet er best mulig effekt. Må jeg bruke treningsappen for å få hjelp med kosthold? Nei, du kan få kostholdsveiledning uavhengig av om du bruker treningsappen eller ikke. Appen er et tillegg for deg som ønsker mer struktur på treningen. Veiledningen tilpasses dine behov. Du får god effekt også uten. Hva slags resultater kan jeg forvente med digital oppfølging? Du kan forvente bedre struktur, økt gjennomføring og mer målrettet fremgang. Tiltakene tilpasses slik at de fungerer i din hverdag. Oppfølgingen justeres underveis. Målet er resultater som varer. Hvordan følger dere opp mellom timene? Du får tiltak og struktur som du jobber med i hverdagen mellom konsultasjonene. Dette gjør oppfølgingen mer kontinuerlig. Ved neste time justeres tiltakene basert på erfaringene dine. Dette gir en mer effektiv prosess. Er digital kostholdsveiledning like effektivt som fysisk oppfølging? Ja, mange opplever digital oppfølging som både effektiv og fleksibel. Du får samme faglige veiledning som ved fysisk oppmøte. Samtidig blir det enklere å følge opp i hverdagen. Dette gir god kontinuitet. Hvem passer digital kostholdsveiledning for? Dette passer for deg som ønsker fleksibel oppfølging og struktur i hverdagen. Det er spesielt nyttig for deg som trener eller har konkrete mål. Veiledningen tilpasses din situasjon. Målet er bedre gjennomføring over tid. Hvordan kommer jeg i gang med treningsapp og kostholdsveiledning? Du kan bestille time hos Klinikk Kostholdsendring og få oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog. Ved behov kan dette kombineres med treningsapp. Vi tilbyr videotimer i hele Norge og fysisk oppmøte i Oslo. Målet er å gjøre det enkelt å komme i gang. #### Tretthetsbrudd og skader – kostholdsveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Tretthetsbrudd og skader – kostveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning for optimal effekt av rehab for skade og tretthetsbrudd fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet for raskere tilheling – og vedlikehold av muskelmasse. Strategi og kostplan utvikles i samarbeid med deg – og er basert på dine nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljene – slik at du slipper usikkerhet og rigiditet. Kom i gang med målrettet- og skreddersydd kosthold for raskere retur til vanlig trening og konkurranse. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på skader Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenSe alle medarbeidere Optimal restitusjon ved idrettsskader Optimal restitusjon ved idrettsskader Hos oss møter du autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad. Vi hjelper deg å bruke maten som verktøy i restitusjon og oppbygging etter skade, tretthetsbrudd eller operasjon – med fokus på nok energi, protein og næringsstoffer som støtter tilheling, reduserer betennelse og styrker kroppen. Riktig kosthold for raskere tilheling og sterkere kropp: Mat for raskere tilheling: Kostholdet påvirker hvor raskt kroppen reparerer seg etter skade eller operasjon. Med riktig mat kan du redusere betennelse, forebygge muskelsvinn og støtte oppbygging av vev. Vi hjelper deg å bruke maten strategisk for å optimalisere restitusjon og gjøre kroppen klar for aktivitet igjen – uten unødvendige tilskudd eller krevende dietter. God ernæring aktiverer kroppens hormoner: Aktiverer reparasjon: Etter skade og operasjon må kroppen produsere  oppbyggende hormoner for å reparere vev. Det viktigste ernæringfokuset er derfor ikke bare hva du spiser, men når og hvor mye. Riktig mengde energi og god timing av måltider holder de anabole hormoner aktive hele døgnet. Mange spiser for lite og for sjelden når aktivitetsnivået er lavt – noe som forsinker tilheling. Vi hjelper deg å mestre riktig mengde mat og rutiner slik at kroppen får optimale signaler til å bygge seg opp igjen raskere – da kommer du sterkere tilbake i trening. Utnytt skadetiden – konkurransefortrinn etter skade: Utnytt skadetiden – ny viten: En skade kan være frustrerende, men det er også en mulighet til å bli sterkere – både i kropp og rutiner. Ernæring i rehabilitering bygger på de samme prinsippene som idrettsernæring for prestasjon og restitusjon. Vi hjelper deg å bruke skadetiden til å lære hvordan riktig mat og struktur gir bedre tilheling nå – og et konkurransefortrinn når tilbake i trening. Bevar muskelmassen mens kroppen heles: Vedlikehold muskelmasse: Vi hjelper deg å bevare muskelmassen rundt skadestedet og i resten av kroppen gjennom riktig mengde energi, protein og næringsstoffer. Samtidig sørger vi for at kostholdet støtter tilheling uten unødvendig fettøkning. Målet er en trygg og realistisk balanse mellom nok næring og et avslappet forhold til mat under rehabiliteringen. Kostholdet som får deg trygt tilbake i trening: Fra rehab til prestasjon: Vi følger deg gjennom hele rehabiliteringsfasen og tilpasser kostholdet underveis for best mulig restitusjon. Når du er klar til å trene igjen, hjelper vi deg å bygge opp kroppen med riktig energi og næring – for bedre prestasjon og lavere risiko for nye skader. Raskere tilbake fra skade – med riktig ernæring som støtte Når kroppen skal bygge seg opp etter en skade, er riktig ernæring like viktig som trening, hvile og god oppfølging. Likevel er kosthold en faktor mange overser i rehabiliteringsfasen – til tross for at det har stor betydning for hvor raskt og godt kroppen leger seg.Et skreddersydd kosthold kan redusere betennelse, støtte vevsreparasjon og bidra til å opprettholde muskelmasse i den tiden du er mindre aktiv. Dette kan forkorte skadetiden, styrke immunforsvaret og forebygge fremtidige skader. Vi ser ofte at dårlig kosthold – eller for lavt energiinntak – er en medvirkende årsak til tretthetsbrudd og belastningsskader, spesielt hos aktive personer.Våre kliniske ernæringsfysiologer samarbeider med idrettsleger som har lang erfaring med rehabilitering og skadeforebygging. Sammen vurderer vi din situasjon og tilpasser kostholdet til kroppens behov i den fasen du er i – enten det er etter akutt skade, overbelastning eller kirurgi. Utnytt skadetiden - Kom sterkere ut av håpløsheten Du trenger ikke telle kalorier eller følge kompliserte dietter. Vi gir deg praktiske råd som er enkle å følge, og som hjelper kroppen med å bygge seg opp igjen. I tillegg er dette en god anledning til å lære mer om hvordan kosthold støtter trening, helse og skadeforebygging fremover.Vi hjelper deg med å bruke denne tiden konstruktivt – slik at du kommer sterkere tilbake, med både kunnskap og en kropp i balanse. 8 kostholdsprioriteringer for tretthetsbrudd og skader 8 kostholds-prioriteringer for tretthetsbrudd og skader Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt, uten at endringene blir unødvendig belastende. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Under finner du våre prioriterte fokusområder for skader. Sammen med deg vurderer vi hvilke og hvor mange tiltak som bør velges for god effekt og realistisk gjennomføring. Vi målretter kostholdstiltak for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt uten unødvendig belastning. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, mens vi sammen vurderer hvilke og hvor mange tiltak som skal prioriteres for realistisk gjennomføring. Under ser du våre prioriterte fokusområder for skader. Vurdering av individuelt kaloribehov og tiltak for energibalanse (unngå vekttap og tap av muskelmasse) (utøvere: unngå økt fettmasse når aktuelt)Persontilpasset måltidsrytme og porsjonsstørrelser inkl måltidsalternativer. Avgjørende for å aktivere oppbyggende hormoner i kroppen, og samtidig unngå for høyt nivå av nedbrytende/katabole hormoner.Tilstrekkelig inntak (og hyppighet) av høykvalitetsprotein for optimal restitusjon / tilheling.Optimalt inntak av mikronæringsstoffer tilpasset type skade. Ulike prioriteringer avhengig av om skade er i skjelett, muskler eller senere/ligamenter.Tilstrekkelig inntak av karbohydratrike matvarer for å støtte muskelmasse / unngå tæring på muskelmasse.Tilfredsstillende inntak av gunstige fettkilder relatert til kroppens naturlige produksjon av anabole (oppbyggende) hormoner.Avslappet forhold til mat uten detaljfokus (ingen registreringer eller tracking etc.)Veiledning og mestring i hvordan benytte egne kroppslige signaler til å styre mengde matinntak. Dette i tillegg til en skreddersydd kostholdsveileder om det er ønskelig. Persontilpasset kosthold for tretthetsbrudd og skader Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med god og trygg erfaring innen rehabernæring for skader og tretthetsbrudd. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Samarbeidspartnere ved behov Vi samarbeider med ulike aktører og helseprofesjoner som kan bidra ved behov. Vårt kvalitetssikrede nettverk sparer deg tid og reduserer usikkerhet når ytterligere bistand er nødvendig. Vi sikrer kort ventetid og en grundig overlevering av bakgrunnsinformasjon, med ditt samtykke.Idrettslege Lars Kolsrud:Legespesialist Lars Kolsrud, tidligere overlege ved Olympiatoppen. Over 20 år erfaring som fysikalsk medisiner for toppidrettsutøvere og hobbymosjonister.Sportsklinikken: Personlinge trenere / treningsfysiologer (Oslo)NSIPH psykologspesialister:Psykologer spesialisert på hjelp til idrettsutøvere og hobbymosjonister.Søvnlege Andersen: Når søvnforstyrrelser står i veien for trening og restitusjonBetaler du idrettslisens?Vi samarbeider med en rekke idrettsforbund som kan gi deg rabatt på førstekonsultasjon hos oss. Tverrfaglige tjenester for aktiv restitusjon i rehabilitering Trening- og kostholdsveiledning på Oslo Tennisarena – Høyt utdannede personlige trenere og kliniske ernæringsfysiologer. Bestill time for hjelp med stressreaksjon og idrettsskader med ernæringsfysiolog Få kostveiledning for diabetes type 2 med målrettet veiledning – ingen skjulte kostnader eller helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for skader og rehab Hvordan kan klinisk ernæringsfysiolog bidra til raskere tilheling etter skade? Du får hjelp til å tilpasse kostholdet slik at det støtter kroppens reparasjonsprosesser. Vi jobber med tiltak som påvirker tilheling, restitusjon og energinivå. Veiledningen tilpasses din skade og situasjon. Målet er raskere og mer effektiv opptrening. Hva bør jeg spise ved skade eller etter operasjon? Hva du bør spise avhenger av skade, aktivitetsnivå og fase i rehabiliteringen. Vi hjelper deg å tilpasse energiinntak, protein og næringsstoffer som støtter tilheling. Fokus er på tiltak som gir effekt i praksis. Dette gir en mer presis tilnærming enn generelle råd. Hvordan jobber dere med kosthold i rehabilitering i praksis? Vi kartlegger skade, aktivitetsnivå og kosthold. Deretter identifiserer vi tiltak som støtter tilheling og opptrening. Du tester dette i praksis, og vi justerer underveis. Dette gir en strukturert og målrettet oppfølging. Kan kosthold redusere tiden det tar å komme tilbake til trening? Riktig tilpasset kosthold kan støtte kroppens evne til å reparere vev og håndtere belastning. Dette kan bidra til bedre progresjon i rehabiliteringen. Effekten varierer fra person til person. Målet er best mulig utvikling i din situasjon. Hvordan kan jeg unngå å miste muskelmasse under skadeperioden? Vi tilpasser kostholdet slik at kroppen får tilstrekkelig energi og protein under redusert aktivitet. Dette kan bidra til å bevare muskelmasse. Tiltakene tilpasses din situasjon og skade. Målet er å redusere tap og gjøre veien tilbake kortere. Hvordan kan jeg unngå unødvendig vektøkning under rehabilitering? Vi justerer energiinntaket basert på redusert aktivitetsnivå samtidig som vi ivaretar tilheling. Dette gir en bedre balanse mellom behov og inntak. Tiltakene tilpasses individuelt. Målet er å støtte kroppen uten å skape nye utfordringer. Kan dere hjelpe ved tretthetsbrudd og belastningsskader? Ja, vi har erfaring med kostholdsveiledning ved tretthetsbrudd og belastningsskader. Vi jobber med tiltak som støtter tilheling og reduserer risiko for tilbakefall. Oppfølgingen tilpasses din situasjon. Målet er trygg og stabil retur til aktivitet. Hva skjer i overgangen fra rehabilitering til normal trening? Vi tilpasser kostholdet gradvis etter hvert som treningsbelastningen øker. Dette sikrer at kroppen får riktig støtte i overgangen. Tiltakene justeres underveis. Målet er en trygg og effektiv tilbakeføring til trening. Er det klinisk ernæringsfysiolog som gir oppfølgingen? Ja, du får oppfølging fra autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med spesialisert kompetanse på ernæring og rehabilitering. Veiledningen er faglig forankret og individuelt tilpasset. Dette gir trygg og kvalitetssikret oppfølging. Hvordan kan jeg få hjelp etter skade eller operasjon? Du kan bestille time hos Klinikk Kostholdsendring eller ta en gratis kartleggingssamtale. Vi tilbyr videotimer i hele Norge og fysisk oppmøte på klinikk i Oslo. Du får oppfølging tilpasset din situasjon fra første steg. Målet er raskere tilheling og trygg progresjon. Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? Vi ser på skade, restitusjon og ernæringsbehov. Målet er å støtte helingsprosessen og forebygge tilbakefall.Kartlegging av kosthold, aktivitetsnivå og symptomer.Vurdering av energi- og proteinbehov ved skade.Identifisering av tiltak som fremmer restitusjon.Tilbud om skreddersydd plan dersom det er aktuelt.👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Oppfølging og videre prosess: Oppfølging sikrer trygghet og bedre fremgang.Vi vurderer effekt og tilpasser kosthold under rehabilitering.Vi hjelper deg å balansere mat og aktivitet.Vi samarbeider med fysioterapeut eller lege ved behov. Kostholdsplan for idrettsskader: En plan kan hjelpe deg å støtte helingsprosessen.Lages sammen med ernæringsfysiologen.Tilpasses skadetype, aktivitetsnivå og ernæringsbehov.Fleksibel og praktisk å følge i hverdagen.Fokus på restitusjon og forebygging av nye skader.👉 Les om skreddersydd kostholdsplan Kostholdsveiledning for din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Mer om kosthold i rehabilitering DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseKort om kosthold ved rehabilitering av idrettsskaderMer om kosthold ved idrettsskader i rehabiliteringLes mer i vårt artikkelbibliotekKostholdsveiledning er en verdifull del av rehabiliteringsprosessen for muskel- og skjelettskader. Kostholdet kan bidra til økt restitusjon, kortere skadetid, samt kunne forhindre ytterligere skade. Riktig (og tilpasset) ernæring bidrar til å redusere betennelse, støtte vevsreparasjon og forbedrer immunforsvar. Alt dette er viktige faktorer for å fremme helbredelse av skadested. Rehabilitering av skade / idrettsskader? Rehabilitering av muskel- og skjelettskader kan omfatte en rekke tiltak, som fysioterapi, trening, smertelindring og kostholdstilpasninger. Målet med rehabilitering er å fremme helbredelse, gjenopprette funksjon og forebygge fremtidige skader. Konsekvenser av dårlig kosthold for rehabiliteringsforløp Dårlig ernæring ved muskel- og skjelettskade kan føre til forsinket helbredelse, svekket muskelmasse og styrke, samt økt risiko for infeksjoner. Manglende næringsstoffer kan også påvirke immunsystemet og redusere kroppens evne til å takle betennelse og helbredelse etter skade. Ved tretthetsbrudd og REDs er årsak til skade ofte knyttet til et dårlig kosthold over lengre tid (les: for lavt energiinntak i forhold til aktivitetsnivå og hvileforbrenning). Dette kan forekomme med eller uten en spiseforstyrrelse i bunn. Effekt av kosthold målrettet for nedkortet rehabiliteringstid God ernæring ved muskel- og skjelettskade kan bidra til raskere helbredelse, økt muskelmasse og styrke, og redusert risiko for infeksjoner. Riktig ernæring kan også hjelpe til med å redusere betennelse og støtte vevsreparasjon, noe som kan bidra til å fremskynde rehabiliteringsprosessen. Vi skreddersyr kosthold til dine behov og preferanser slik at du kan utnytte skadetiden til økt kompetanse innen idrettsernæring. Dette vil gi deg enda bedre forutsetninger for god trening og skadeforebygging når du er frisk fra skade.     Ved muskel- og skjelettskader samt etter kirurgi er riktig kostholdsveiledning essensiell for å optimalisere rehabiliteringsprosessen. Våre kliniske ernæringsfysiologer er eksperter på å tilpasse kostholdet for å støtte kroppens naturlige reparasjonsprosesser. Sammen med våre idrettsleger, som har spesialisert seg på rehabilitering etter skade, gir vi deg den beste oppfølgingen. Vår ekspertise: kostholdsveiledning for kortere rehabliteringstid Muskel- og skjelettskader krever tid for vevet å reparere seg. Lege og fysioterapeut gir vanligvis god oppfølging med hensyn til trening og belastningstyring. I tillegg er ernæringstøtte avgjørende for effektiv restitusjon, noe som kan forkorte rehabiliteringsperioden. Dette bidrar også til å opprettholde muskelmasse i områder som ikke er skadet. Kostholdstiltak er nødvendige for å motvirke muskelsvinn som oppstår når muskler ikke blir brukt. Inaktivitet kan føre til en nedbrytning på omtrent 0,5% av muskelmasse per dag, og muskelstyrken reduseres enda raskere. Med riktig ernæring kan vi bremse denne prosessen betydelig, slik at du er bedre rustet etter skaden og reduserer risikoen for fremtidige skader. Skreddersydd kostholdsveiledning for skaderehabilitering For å oppnå en optimal rehabilitering er det viktig å sørge for at kroppen er i et anabolt hormonelt miljø, som fremmer oppbygging av muskler, skjelett og sener. Et anabolt miljø i fører til at hormoner som virker positivt på vekst (og restitusjon) blir gjort optimalt tilgjengelig. Dette fremmer reparasjon og vedlikehold av muskulaturen. Riktig mengde næring og timing av måltider er avgjørende for å oppnå denne gunstige hormonbalansen. Vi hjelper deg med å tilpasse kostholdet til ditt nåværende aktivitetsnivå og sørger for at du får de nødvendige næringsstoffene som støtter muskler og skjelett. Protein og kalsium er spesielt viktig i denne sammenhengen, og vi veileder deg om riktig inntak av disse byggesteinene for å fremme helbredelsesprosessen. Selv om du kanskje mangler motivasjon og energi i en skadesituasjon, kan du tenke på denne perioden som en mulighet til å lære mer om kosthold og etablere sunne rutiner som vil være til nytte når skaden er historie. Vi hjelper deg med å utnytte denne tiden på best mulig måte for å sikre en raskere og mer effektiv rehabilitering.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Er BMI (kroppsmasseindeks) et godt mål på overvekt?Er fasting sunt? 6 Grunner til å velge flere måltider per dagTretthetsbrudd i foten | Diagnose, råd og ernæring Kort om kosthold ved rehabilitering av idrettsskader Kostholdsveiledning er en verdifull del av rehabiliteringsprosessen for muskel- og skjelettskader. Kostholdet kan bidra til økt restitusjon, kortere skadetid, samt kunne forhindre ytterligere skade. Riktig (og tilpasset) ernæring bidrar til å redusere betennelse, støtte vevsreparasjon og forbedrer immunforsvar. Alt dette er viktige faktorer for å fremme helbredelse av skadested. Rehabilitering av skade / idrettsskader? Rehabilitering av muskel- og skjelettskader kan omfatte en rekke tiltak, som fysioterapi, trening, smertelindring og kostholdstilpasninger. Målet med rehabilitering er å fremme helbredelse, gjenopprette funksjon og forebygge fremtidige skader. Konsekvenser av dårlig kosthold for rehabiliteringsforløp Dårlig ernæring ved muskel- og skjelettskade kan føre til forsinket helbredelse, svekket muskelmasse og styrke, samt økt risiko for infeksjoner. Manglende næringsstoffer kan også påvirke immunsystemet og redusere kroppens evne til å takle betennelse og helbredelse etter skade. Ved tretthetsbrudd og REDs er årsak til skade ofte knyttet til et dårlig kosthold over lengre tid (les: for lavt energiinntak i forhold til aktivitetsnivå og hvileforbrenning). Dette kan forekomme med eller uten en spiseforstyrrelse i bunn. Effekt av kosthold målrettet for nedkortet rehabiliteringstid God ernæring ved muskel- og skjelettskade kan bidra til raskere helbredelse, økt muskelmasse og styrke, og redusert risiko for infeksjoner. Riktig ernæring kan også hjelpe til med å redusere betennelse og støtte vevsreparasjon, noe som kan bidra til å fremskynde rehabiliteringsprosessen. Vi skreddersyr kosthold til dine behov og preferanser slik at du kan utnytte skadetiden til økt kompetanse innen idrettsernæring. Dette vil gi deg enda bedre forutsetninger for god trening og skadeforebygging når du er frisk fra skade.     Mer om kosthold ved idrettsskader i rehabilitering Ved muskel- og skjelettskader samt etter kirurgi er riktig kostholdsveiledning essensiell for å optimalisere rehabiliteringsprosessen. Våre kliniske ernæringsfysiologer er eksperter på å tilpasse kostholdet for å støtte kroppens naturlige reparasjonsprosesser. Sammen med våre idrettsleger, som har spesialisert seg på rehabilitering etter skade, gir vi deg den beste oppfølgingen. Vår ekspertise: kostholdsveiledning for kortere rehabliteringstid Muskel- og skjelettskader krever tid for vevet å reparere seg. Lege og fysioterapeut gir vanligvis god oppfølging med hensyn til trening og belastningstyring. I tillegg er ernæringstøtte avgjørende for effektiv restitusjon, noe som kan forkorte rehabiliteringsperioden. Dette bidrar også til å opprettholde muskelmasse i områder som ikke er skadet. Kostholdstiltak er nødvendige for å motvirke muskelsvinn som oppstår når muskler ikke blir brukt. Inaktivitet kan føre til en nedbrytning på omtrent 0,5% av muskelmasse per dag, og muskelstyrken reduseres enda raskere. Med riktig ernæring kan vi bremse denne prosessen betydelig, slik at du er bedre rustet etter skaden og reduserer risikoen for fremtidige skader. Skreddersydd kostholdsveiledning for skaderehabilitering For å oppnå en optimal rehabilitering er det viktig å sørge for at kroppen er i et anabolt hormonelt miljø, som fremmer oppbygging av muskler, skjelett og sener. Et anabolt miljø i fører til at hormoner som virker positivt på vekst (og restitusjon) blir gjort optimalt tilgjengelig. Dette fremmer reparasjon og vedlikehold av muskulaturen. Riktig mengde næring og timing av måltider er avgjørende for å oppnå denne gunstige hormonbalansen. Vi hjelper deg med å tilpasse kostholdet til ditt nåværende aktivitetsnivå og sørger for at du får de nødvendige næringsstoffene som støtter muskler og skjelett. Protein og kalsium er spesielt viktig i denne sammenhengen, og vi veileder deg om riktig inntak av disse byggesteinene for å fremme helbredelsesprosessen. Selv om du kanskje mangler motivasjon og energi i en skadesituasjon, kan du tenke på denne perioden som en mulighet til å lære mer om kosthold og etablere sunne rutiner som vil være til nytte når skaden er historie. Vi hjelper deg med å utnytte denne tiden på best mulig måte for å sikre en raskere og mer effektiv rehabilitering.     Les mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Er BMI (kroppsmasseindeks) et godt mål på overvekt?Er fasting sunt? 6 Grunner til å velge flere måltider per dagTretthetsbrudd i foten | Diagnose, råd og ernæring #### Tromsø – klinisk ernæringsfysiolog | Videotime | Kostholdsveiledning Klinisk ernæringsfysiolog i Tromsø - hjelp via videotime Søker du etter ernæringsfysiolog i Tromsø? Hos Klinikk Kostholdsendring kan du få individuell kostholdsveiledning på video fra en autorisert klinisk ernæringsfysiolog med erfaring og spisskompetanse innen det du trenger hjelp med. Det store fagmiljøet vårt gir deg tilgang til ulike typer spesialistkompetanse, slik at du kan velge ernæringsfysiolog ut fra problemstillingen din – uavhengig av hvor behandleren holder til. Bestill videotime Uforpliktende samtale Finn klinisk ernæringsfysiolog når du bor i Tromsø Teamet vårt har erfaring og spisskompetanse innen ulike fagområder, slik at du kan velge behandler etter relevant kompetanse fremfor geografisk plassering. Ta test for anbefalt personell Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonTime på klinikkFrida Van MegenLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omI permisjonVideokonsultasjonTime på klinikkIselin Schjelle HolenSe alle medarbeidere Vårt ernæringteam kan din utfordring Når du bestiller videotime fra Tromsø, får du tilgang til ernæringsfysiologer med kompetanse innen mange ulike helseutfordringer og ernæringsbehov. Det gjør at oppfølgingen kan tilpasses problemstillingen din, også når flere forhold må vurderes samtidig. Mage og fordøyelse Irritabel tarm Syndrom (IBS)Innflamatorisk tarmsykdom (IBD) Vekt og forhold til mat Varig vektnedgang (overvekt)Overspisingslidelse (BED)Spiseforstyrrelser Trening og prestasjon Lav energitilgjengelighet (REDs)IdrettsernæringStyrke og muskelmasse >> Se alle problemstillinger Les om tilbakemeldinger og fordeler hos oss Autoriserte kliniske ernæringsfysiologer – et minium hos oss Få hjelp av autorisert helsepersonell med femårig utdanning og mastergrad, kombinert med relevant erfaring og spisskompetanse. Les litt mer Vi tar oss av alle detaljer – ingen registrering eller matlister Du slipper å leve etter regler rundt næringsstoffer og tall. Vi utformer planen og gjør det enkelt for deg. Les litt mer Hjelp på timesbasis, ingen pakkeløsning eller binding Vårt team av ernæringsfysiologer tilpasser hjelp og oppfølging til hver enkelt – med hensyn til problemstilling og økonomi. Les litt mer Få kostholdsveiledning på video hjemmefra i Tromsø Få kostholdsveiledning på video hjemmefra i Tromsø Videotime gjør at du kan få hjelp av ernæringsfysiologen med relevant kompetanse uten å være avhengig av geografisk avstand. Du møter behandleren via en sikker videoløsning og får individuell veiledning tilpasset problemstillingen din.Møtelenken sendes på e-post og åpnes direkte i nettleseren. Du trenger ingen nedlasting eller registrering. Under konsultasjonen kan dere dele skjerm, gjennomgå relevant informasjon og arbeide sammen med konkrete tiltak. Vi kan din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling. Få tydelige prioriteringer allerede i første konsultasjon Første konsultasjon varer 60 minutter. Ernæringsfysiologen setter seg inn i hva du ønsker hjelp med, relevante helseopplysninger, kostholdet og utfordringene du opplever. Deretter vurderer dere sammen hva som er viktigst å prioritere.Målet er at du allerede etter første time skal vite hvilke endringer du bør starte med og hvordan de kan gjennomføres i hverdagen.Du trenger ikke føre kostdagbok eller gjøre andre forberedelser før timen. Videre oppfølging tilpasses behovet ditt. Pris for privat ernæringsfysiolog – videotime fra Tromsø Første time: fra kr 1 450 ved direktebestilling 60min kontroll kr.1350,-30min kontroll kr.750,- Du betaler kun for hjelpen du trenger – uten abonnement, forhåndsbetaling eller binding. Videre oppfølging tilpasses behovet ditt, og du bestemmer selv om du ønsker flere timer. Ingen forpliktelser – vår oppgave å gjøre samarbeid verdifullt Betaling etter timeGratis avbestilling inntil 36t Bestill time Full prisliste Trenger du hjelp til å velge ernæringsfysiolog? Hvis du er usikker på hvem du bør bestille hos, kan du ta en gratis 15 minutters kartleggingssamtale først. Du får hjelp til å avklare behovet ditt og finne en ernæringsfysiolog med relevant kompetanse. Bestill telefonsamtale Kostholdsveiledning fra Tromsø uten unødvendige regler Målet med kostholdsveiledningen er ikke å gjøre maten til et nytt prosjekt. Ernæringsfysiologen hjelper deg med å finne ut hvilke endringer som faktisk er viktige for helsen, målene og problemstillingen din.Vi prioriterer tiltak med forventet effekt som samtidig skal være realistiske å gjennomføre. Derfor bruker vi ikke automatisk strenge dietter, kaloritelling eller lange lister over mat du skal unngå.For noen få justeringer i vanlig kosthold tilstrekkelig. Andre trenger tettere oppfølging eller kan ha nytte av en individuelt utarbeidet kostholdsplan. Omfang og verktøy tilpasses behovet ditt. Vår oppfølgingsmodell Autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med spisskompetanse Hos Klinikk Kostholdsendring møter du kun autoriserte kliniske ernæringsfysiologer og dermed helsepersonell med krav til blant annet faglig forsvarlighet, journalføring og taushetsplikt.Alle har minst femårig universitetsutdanning med mastergrad. I tillegg har ernæringsfysiologene mange års erfaring og ulik spisskompetanse innen ernæringsrelaterte sykdommer og problemstillinger. Bestill videotime fra Tromsø med klinisk ernæringsfysiolog Du betaler kun for hjelpen du trenger. Bestill time Priser Spisskompetanse på ernæring – tilgjengelig for alle i nord Vi består av et team med kliniske ernæringsfysiologer som har erfaring med mange ulike helseplager og mål – fra fordøyelsesbesvær og undervekt til kosthold ved sykdom og idrett. Vi tilbyr videobasert oppfølging med fleksible tidspunkt, slik at du som bor i Tromsø kan få tilpasset hjelp uten å måtte reise eller vente.Hos oss får du en trygg og profesjonell samtale med fokus på dine behov – gjennom en strukturert tilnærming og med god tid i hver samtale. Enten du bor sentralt i Tromsø eller i en av omegnskommunene, er hjelpen bare noen tastetrykk unna. Du trenger ikke henvisning for å få ernæringshjelp i Tromsø For å få time hos oss trenger du ikke henvisning fra lege. Det betyr at du kan ta kontakt direkte når du kjenner at du trenger støtte til å forstå kroppens signaler, få bedre struktur i måltidene eller jobbe med konkrete utfordringer. I Tromsø, som ellers i landet, finnes det få offentlige tilbud – og ventetiden kan være lang.Vi ønsker å gjøre det enklere å få hjelp, uavhengig av henvisning eller refusjon. Derfor har vi satt sammen en tilgjengelig og fleksibel tjeneste, der du får time med autorisert klinisk ernæringsfysiolog – når du trenger det. Individuell tilpasning i kosthold Vi tilbyr kostholdsveiledning som er tilpasset deg – uten programkrav, bindingstid eller klippekort. I stedet fokuserer vi på å gi deg nettopp det du trenger, enten det er én enkelt samtale eller et strukturert forløp:Individuell kostholdsplan – utarbeidet på bakgrunn av din helsehistorie og dine mål.Oppfølging over tid, der du får støtte til å holde retningen og tilpasse veien videre.Enkeltkonsultasjoner, dersom du har spørsmål du ønsker å sortere eller trenger et faglig blikk på situasjonen din. Slik fungerer videokonsultasjon med oss i Tromsø Konsultasjonen skjer trygt over video, via en plattform tilpasset helsetjenester og utviklet med personvernet i fokus. Du mottar en lenke på e-post og logger inn direkte fra nettleseren din – enten på mobil, nettbrett eller datamaskin. Ingen nedlasting er nødvendig.Samtalen varer i inntil 60 minutter, og du kan velge om du vil bruke kamera eller ikke. Vi anbefaler at du sitter et sted rolig og uforstyrret, slik at du får mest mulig ut av timen. Uansett hvor du er i Tromsø eller Nord-Norge, får du like god hjelp som ved et fysisk møte – bare mer tilgjengelig. Ofte stilte spørsmål om ernæringsfysiolog i Tromsø Hvordan kan jeg få hjelp fra ernæringsfysiolog i Tromsø? Du kan bestille time hos Klinikk Kostholdsendring og få oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog via videotime. Dette gir deg tilgang til spesialisert hjelp uansett hvor i Tromsø du bor. Konsultasjonen gjennomføres som en vanlig samtale med individuell veiledning. Målet er å gjøre det enkelt å få riktig hjelp. Hvordan bestiller jeg time hos ernæringsfysiolog i Tromsø? Du kan enkelt bestille time via nettsiden og velge tidspunkt som passer deg. Oppfølgingen skjer via video og tilpasses din situasjon. Du får hjelp fra første konsultasjon. Målet er å gjøre det enkelt å komme i gang. Hvordan foregår en videotime med ernæringsfysiolog? Du møter ernæringsfysiologen via en sikker videoløsning til avtalt tid. Samtalen foregår som en vanlig konsultasjon med kartlegging, råd og oppfølging. Du får tiltak tilpasset din situasjon. Dette gjør det enkelt å få hjelp i hverdagen. Kostholdsendring - digitalt i Tromsø Du trenger ikke å lete lenge for å få riktig hjelp med kostholdet ditt – også i Tromsø. Gjennom videobasert veiledning møter du en ernæringsfysiolog som lytter, stiller de riktige spørsmålene og gir deg verktøyene til å gjøre varige endringer. Vi gir deg trygg og tilgjengelig hjelp, uansett hvor du er i livet – eller hvor du bor. #### Trondheim – klinisk ernæringsfysiolog | Videotime | Kostholdsveiledning Klinisk ernæringsfysiolog i Trondheim - hjelp via videotime Leter du etter ernæringsfysiolog i Trondheim? Hos Klinikk Kostholdsendring kan du bestille videotime med en autorisert klinisk ernæringsfysiolog med erfaring og spisskompetanse innen det du ønsker hjelp med. Teamet vårt dekker mange ulike fagområder, slik at du kan velge ernæringsfysiolog ut fra kompetansen du trenger – og få individuell kostholdsveiledning hjemmefra. Bestill videotime Uforpliktende samtale Velg ernæringsfysiolog dyktig på ditt behov – også fra Trondheim Vi har samlet kliniske ernæringsfysiologer med erfaring og spisskompetanse innen ulike fagområder. Med videotime kan du velge ut fra kompetanse fremfor geografisk plassering. Ta test for anbefalt personell Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonVictoria Oline RingsethLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonTime på klinikkFrida Van MegenLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenLes omI permisjonVideokonsultasjonTime på klinikkIselin Schjelle HolenSe alle medarbeidere Hva kan våre ernæringsfysiologer hjelpe med? Når du bestiller videotime fra Trondheim, får du tilgang til et fagmiljø med kompetanse innen mange ulike ernæringsrelaterte problemstillinger. Oppfølgingen tilpasses det du faktisk trenger hjelp med, også når flere utfordringer påvirker hverandre. Mage og fordøyelse Irritabel tarm Syndrom (IBS)Innflamatorisk tarmsykdom (IBD) Vekt og forhold til mat Varig vektnedgang (overvekt)Overspisingslidelse (BED)Spiseforstyrrelser Trening og prestasjon Lav energitilgjengelighet (REDs)IdrettsernæringStyrke og muskelmasse >> Se alle problemstillinger Hvorfor velge Klinikk Kostholdsendring fra Trondheim? Autoriserte kliniske ernæringsfysiologer – et minium hos oss Få hjelp av autorisert helsepersonell med femårig utdanning og mastergrad, kombinert med relevant erfaring og spisskompetanse. Les litt mer Vi tar oss av alle detaljer – ingen registrering eller matlister Du slipper å leve etter regler rundt næringsstoffer og tall. Vi utformer planen og gjør det enkelt for deg. Les litt mer Hjelp på timesbasis, ingen pakkeløsning eller binding Vårt team av ernæringsfysiologer tilpasser hjelp og oppfølging til hver enkelt – med hensyn til problemstilling og økonomi. Les litt mer Få hjelp av ernæringsfysiolog på video fra Trondheim Få hjelp av ernæringsfysiolog på video fra Trondheim Du trenger ikke velge behandler ut fra hvem som holder til i nærheten. Videotime gir deg tilgang til hele fagmiljøet vårt, slik at relevant kompetanse kan veie tyngre enn geografisk avstand.Konsultasjonen gjennomføres via en sikker videoløsning direkte i nettleseren. Du får møtelenken på e-post og trenger ingen nedlasting eller registrering. Under timen kan dere dele skjerm, gjennomgå informasjon og arbeide sammen med konkrete tiltak. Vi kan din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling. Første time skal gi deg noe å arbeide videre med Første konsultasjon varer 60 minutter. Ernæringsfysiologen setter seg inn i hva du ønsker hjelp med, kostholdet ditt, relevante helseopplysninger og utfordringene du opplever. Deretter prioriterer dere sammen hva det er viktigst å starte med.Målet er at du allerede etter første time skal sitte igjen med konkrete tiltak og forstå hvorfor nettopp disse er relevante for deg.Du trenger ikke føre kostdagbok eller gjøre andre forberedelser. Videre oppfølging tilpasses behovet ditt og avtales bare dersom du ønsker det. Pris for privat ernæringsfysiolog – videotime fra Trondheim Første time: fra kr 1 450 ved direktebestilling 60min kontroll kr.1350,-30min kontroll kr.750,- Du betaler kun for hjelpen du trenger – uten abonnement, forhåndsbetaling eller binding. Videre oppfølging tilpasses behovet ditt, og du bestemmer selv om du ønsker flere timer. Ingen forpliktelser – vår oppgave å gjøre samarbeid verdifullt Betaling etter timeGratis avbestilling inntil 36t Bestill time Full prisliste Usikker på hvilken ernæringsfysiolog som passer best? Hvis du ønsker hjelp til å velge før du bestiller, kan du ta en gratis 15 minutters kartleggingssamtale. Du får hjelp til å avklare behovet ditt og finne en ernæringsfysiolog med relevant kompetanse. Bestill telefonsamtale Kostholdsveiledning fra Trondheim – hva trenger du faktisk å endre? Mange vet allerede mye om hva som regnes som et sunt kosthold. Utfordringen er ofte å vite hvilke endringer som er viktigst for akkurat egen helse og problemstilling. Det er dette vi hjelper deg med å prioritere.Veiledningen bygger på faglige vurderinger, men skal samtidig fungere i hverdagen. Vi bruker derfor ikke automatisk strenge dietter, kaloritelling eller lange lister over mat du bør unngå.Noen trenger noen få målrettede endringer i vanlig mat. Andre har behov for tettere oppfølging eller en individuelt utarbeidet kostholdsplan. Tiltak og verktøy velges ut fra hva som faktisk er relevant for deg. Vår oppfølgingsmodell Autorisasjon, erfaring og spisskompetanse Hos Klinikk Kostholdsendring møter du kun autoriserte kliniske ernæringsfysiologer og dermed helsepersonell med krav til blant annet faglig forsvarlighet, journalføring og taushetsplikt.Alle har minst femårig universitetsutdanning med mastergrad. I tillegg har teamet mange års erfaring og ulik spisskompetanse innen ernæringsrelaterte sykdommer og problemstillinger. Samarbeidspartnere i Trondheim Vi samarbeider med en rekke helsefaglige aktører og organisasjoner i Trondheim og omegn. Ved behov for bistand ut over ernæringsveiledning vil vi sørge for at du får kontakt med aktuelt personell. Om du er medlem av et idrettsforbund eller pasientorganisasjon kan det være at du har rett på rabbat på time hos oss.Granåsen legesenter:Ola og Are bistår spesielt i forbindelse med helseattester og legetimer.Mage-tarmforbundet:Rabatt på kostholdsveiledning som medlem i forbundet.Psykologer og psykologspesialister:NSIPH har kontorer i Trondheim og via oss får du rask time.En rekke idrettsforbund og Trondheim-klubber:Idrettsernæring for god restitusjon og prestasjonsutvikling. Olympiatoppen midt-Norge Trenger du DEXA? Vi samarbeider med den effektive gjengen på Olympiatoppen i Trondheim. Bestill videokonsultasjon fra Trondheim med klinisk ernæringsfysiolog Du betaler kun for hjelpen du trenger. Bestill time Priser Velg online kostveiledning fra ernæringsfysiolog når du trenger skikkelig hjelp Kliniske ernæringsfysiologer er eneste yrkesgruppe med en beskyttet tittel hvor det medfølger krav om autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for Helsepersonell. Dette krever minimum fem års kostholdsutdanning med spesialisering på klinisk arbeid (arbeid med pasienter).Utdanning som klinisk ernæringsfysiolog fås ved tre universitet i Norge; Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø. Enkelte utdanninger fra utlandet kan også få autorisasjon ved individuell vurdering. Ernæringsfysiologer har avansert kunnskap om menneskekroppens funksjoner og sammensetning, og autorisasjonen gir en trygghet og garanti når det kommer til kompetansen du som pasient møter når du oppsøker klinisk ernæringsfysiolog. Det eksisterer en rekke andre tilbud hos for eksempel kostholdsveiledere, ernæringseksperter, ernæringskonsulent eller ernæringsrådgiver i Trondheim. Det er nødvendig å huske på at dette er ubeskyttede titler med ingen spesielle krav til utdanning. Slike titler kan i prinsippet brukes av hvem som helst, uansett nivå av kompetanse. Videotime med klinisk ernæringsfysiolog i Trondheim Helsedirektoratet anbefaler å ha 1 klinisk ernæringsfysiolog per 10 000 innbyggere i samtlige norske kommuner. Dit er det fremdeles en vei å gå. Derfor tilbyr vi tilgang på ernæringsfysiolog i Trondheim via videotimer. Spisskompetanse innen en rekke ernæringsrelaterte sykdommer og problemer Sykdom relatert til ernæring slik som hjerte- og karsykdom, kreft, KOLS og diabetes er en av de største utfordringene i dagens helsevesen. Kunnskapen til kliniske ernæringsfysiologer er uunnværlig i forebygging og behandling av disse tilstandene, samt andre ernæringsrelaterte tilstander slik som undervekt, allergier, intoleranser, irritabel tarmsyndrom (IBS), spiseforstyrrelser, cøliaki, og lipidforstyrrelser. Kliniske ernæringsfysiologer innehar spesialisert, forskningsbasert kunnskap om kosthold og ernæring utover det leger og annet helsepersonell har. Våre styrker er blant annet antall kliniske ernæringsfysiologer med ulik spisskompetanse, våre åpningstider, og det faktum at vi har spesialisert oss på videotimer i tillegg til klientmottak på klinikken vår. I praksis vil det si at hos oss kan du få hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog med dybdekunnskap, og erfaring innen en rekke ulike  kostholdsfelt, på tidspunkter som mest sannsynelig passer for deg.Vi er stolte av å ha et bredt spekter av ernæringstjenester og personell med høy kompetanse på vår klinikk. Dette skaper det faglige utviklende miljøet vi trives med. Det er en trygghet for deg at du møter personell som er ordentlig gode på akkurat den problemstillingen du søker hjelp for. Kostholdsveiledning også for friske individer En klinisk ernæringsfysiolog gir også kostveiledning og -råd til ulike friske grupper, slik som vegetarianere og veganere, idrettsutøvere, eldre, barn og unge, samt personer som ønsker hjelp til endring av livsstil. Livsstilsendring kan i mange tilfeller være et viktig forebyggende tiltak for å redusere risiko for utvikling av diverse livsstilssykdommer. Ofte stilte spørsmål om ernæringsfysiolog i Trondheim Hvordan kan jeg få hjelp fra ernæringsfysiolog i Trondheim? Du kan bestille time hos Klinikk Kostholdsendring og få oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog via videotime. Dette gir deg tilgang til spesialisert hjelp uansett hvor i Trondheim du bor. Samtalen gjennomføres digitalt med individuell veiledning. Målet er å gjøre det enkelt å få riktig hjelp. Er det klinisk ernæringsfysiolog som gir oppfølgingen? Ja, du får hjelp fra autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med spesialisert kompetanse på ernæring og sykdom. Veiledningen er faglig forankret og individuelt tilpasset. Dette gir trygg og kvalitetssikret oppfølging. Hvordan foregår en videotime med ernæringsfysiolog? Du møter ernæringsfysiologen via en sikker videoløsning til avtalt tidspunkt. Timen inkluderer kartlegging, konkrete råd og plan videre. Du får tiltak tilpasset din situasjon. Dette gjør det enkelt å få hjelp uansett hvor du er. Kan jeg få en vurdering før jeg bestiller time? Ja, du kan gjennomføre kartlegging eller få en gratis kartleggingssamtale før oppstart. Du får en vurdering av situasjonen din og anbefaling videre. Dette gjør det enklere å ta riktig valg. Målet er en trygg start. Hvordan bestiller jeg time hos ernæringsfysiolog i Trondheim? Du kan enkelt bestille time via nettsiden og velge tidspunkt som passer deg. Oppfølgingen skjer via video og tilpasses din situasjon. Du får hjelp fra første konsultasjon. Målet er å gjøre det enkelt å komme i gang. Kostholdsendring - digitalt i Trondheim I Trondheim skal det være mulig å få god hjelp – uten at du trenger å vente, reise eller tilpasse deg et rigid system. Hos oss får du fleksibel og faglig trygg veiledning via video, tilpasset dine utfordringer og din hverdag. Vi hjelper deg å finne konkrete løsninger du kan bruke – og gir støtte underveis, slik at du kan oppnå reelle og varige resultater. #### Ufrivillig vekttap – Kostholdshjelp fra klinisk ernæringsfysiolog Ufrivillig vekttap – kostveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning for vektøkning ved ufrivillig vekttap fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å mestre nok- og riktig næring på tross av lav appetitt og situasjonen du står i. Strategi og kostplan utvikles i samarbeid med deg – og er basert på dine nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljene – slik at du slipper frustrasjon, usikkerhet og kaloritelling. Kom i gang med målrettet hjelp for økt overskudd og en sterkere kropp fra personell med gode løsninger. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på ufrivillig vekttap Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeDagtidVideokonsultasjonDijana StuparLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenSe alle medarbeidere Kosthold for å gjenvinne appetitt, matglede og styrke Kosthold for å gjenvinne appetitt, matglede og styrke Hos oss møter du autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad. Vi hjelper deg å sikre nok mat og næring til kroppen – uten krevende matregimer. Du får konkrete, praktiske råd som gjør det enklere å spise og bygge opp kroppen igjen, uansett årsak til vekttapet. Når kroppen får for lite mat over tid: Når kroppen får for lite mat: Ved for lite mat over tid, brytes musklene gradvis ned, immunforsvaret svekkes og energien faller – også uten alvorlig sykdom. Mange mister appetitten på grunn av stress, psykiske belastninger, ensomhet eller fordøyelsesplager, mens andre blir fort mette eller orker ikke store måltider.Våre kliniske ernæringsfysiologer hjelper deg, eller den du er glad i, å mestre kostholdsendringer som stopper vekttap og lar kroppen bygge seg opp igjen – på en måte som faktisk fungerer i hverdagen.Vi møter deg med forståelse og hjelper deg å finne løsninger som gir effekt og lar seg gjennomføre i hverdagen, slik at du kan bygge opp styrke og energi igjen. Dårlig matlyst kan ramme alle: Når matlysten forsvinner: Uteblitt appetitt og mat som føles tung å spise, gjør det lett å falle ut av gode rutiner. Årsakene varierer – for unge handler det ofte om psykisk uhelse, stress eller bekymringer, mens eldre kan miste sult- og tørstfølelse og dermed ikke lenger kjenne kroppens signaler.Uansett årsak hjelper vi deg å finne løsninger som sikrer nok næring. Vi gir kunnskap om riktig mengde mat og konkrete strategier som gjør det enklere å spise på rutine – også når matlysten mangler.Mange opplever tilleggsvansker som fordøyelsesplager eller inkontinens, som må tas hensyn til parallelt med tiltak for økt matinntak. Vi tilpasser veiledningen slik at den tar høyde for alle utfordringer, og finner sammen den mest realistiske og effektive veien til bedre helse. Nok mat er avgjørende for å bevare musklene: Nok mat for styrke: Ved dårlig appetitt og vekttap er tilstrekkelig matinntak den viktigste «medisinen» for å bevare muskelmasse og forebygge fall og skader. Nok energi og næring er også avgjørende for immunforsvaret og hjernens funksjon.Mangel på mat og drikke kan gi både fysisk og mental svekkelse. Faktisk har enkelte eldre blitt feil diagnostisert med demens, når underernæring var den egentlige årsaken til redusert kognitiv funksjon. Dårlig appetitt kan ha store konsekvenser - pesielt for eldre Når man blir eldre, vil flere oppleve endringer som gjør at man strever med å få i seg tilstrekkelig med mat. Fysiologiske endringer kan føre til redusert smaks- og luktesans, tygge- og svelgevansker, samt redusert matlyst. Sykdom, behandling og ulike typer medikamenter kan også gi utfordringer med tilstrekkelig matinntak. Depresjon, ensomhet og endringer i livssituasjon som for eksempel dødsfall, kan også bidra til redusert matlyst og vanskeligheter med å få i seg nok mat.Underernæring – en destruktiv tilstandUnderernæring er en tilstand som oppstår når man over tid får i seg for lite mat og næring i forhold til kroppens behov. Dette vil resultere i at kroppen brytes ned og kan føre til en rekke negative konsekvenser som for eksempel tap av muskelmasse- og styrke, samt dårligere beinhelse. Begge disse faktorene kan påvirke daglig funksjon, kraft og balanse negativt. Det kan med andre ord redusere evnen til å være fysisk aktiv, utføre dagligdagse oppgaver, klare seg selv, og øke risikoen for fall og brudd ved fall. Underernæring kan også kunne føre til økt sårbarhet for infeksjoner som forkjølelse og influensa, i tillegg til å svekke kroppens evne til å takle sykdom, både smittsomme og andre sykdommer som kreft. Effekten av medisinsk behandling kan redusere, og rekonvalesens etter behandling og sykdom kan bli lenger og mer krevende. Underernæring kan føre til at behandling av sykdom må utsettes, og forverre prognosene. Det er derfor av stor betydning å forebygge underernæring.Eldre mer sårbare enn en yngreFor eldre er det enda viktigere å unngå lavt matinntak og ufrivillig vekttap, altså underernæring, enda viktigere enn hos yngre personer. Dette skyldes at eldre er mer sårbare for sykdommer og andre situasjoner der en vellernært kropp er avgjørende. Underernæring vil fremskynde og forverre naturlige aldringsprosesser som muskelsvinn, redusert beinhelse og tap av funksjon. For å opprettholde god helse og klare seg best mulig så lenge som mulig, er det viktig å mestre nok- og riktig mengde mat. Tegn på underernæring i liten og stor kropp Tegn på underernæring kan være utfordrende å oppdage selv. Noen tips er å følge med på kroppsvekten sin jevnlig, følge med på om klær sitter løsere, og tenke over om matlysten og matinntaket har endret seg. Opplever du at maten ikke smaker like godt som før?Noe flere ikke vet er at underernæring kan forekomme uavhengig av kroppsvekt. Selv en person med en stor kropp kan være underernært hvis de ikke får i seg tilstrekkelig med næring og opplever vekttap over tid. De samme konsekvensene vil kunne forekomme i den større kroppen som i den mindre kroppen. Det er derfor viktig å følge med på kroppsvekten og se etter tegn på underernæring, selv om man ikke er undervektig. Våre 11 kostholds-prioriteringer ved ufrivillig vekttap Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt, uten at endringene blir unødvendig belastende. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Under finner du våre prioriterte fokusområder for dårlig appetitt og ufrivillig vekttap. Sammen med deg vurderer vi hvilke og hvor mange tiltak som bør velges for god effekt og realistisk gjennomføring. Vi målretter kostholdstiltak for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt uten unødvendig belastning. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, mens vi sammen vurderer hvilke og hvor mange tiltak som skal prioriteres for realistisk gjennomføring. Under ser du våre prioriterte fokusområder for dårlig appetitt og ufrivillig vekttap. Vurdering av individuelt energibehov (matmengde) og tiltak for tilstrekkelig kaloriinntak med mål om vektøkning eller stabilisering av vekt. Du vil få konkrete råd som er gjennomførbare og tilpasset dine behov.Persontilpasset måltidsrytme og porsjonsstørrelser med hensyn til appetitt og spisebesvær. Vi tilbyr praktiske strategier som passer inn i hverdagen din, uten å ty til kostregistrering eller umulige dietter. Du får råd om energitette måltider og snacks som kan stimulere appetitten og dekke kroppens behov, selv når du ikke føler for å spise.Beregning av væske- og elektrolyttbehov og tilpasset hydreringsregime.Tilfredsstillende inntak av høykvalitetsprotein for ivaretakelse av muskelmasse, styrke og bedre hverdagsfunksjon med næringsrik mat som gir deg proteiner, vitaminer og energi. Ved behov veileder vi i bruk av riktig type- og mengde næringsdrikk fra apotek.Tilfredsstillende inntak av fiber- og karbohydratrike matvarer for helse og overskudd.Korrigering av eventuelle næringsstoffmangler som som blant annet kan bidra til enda mindre overskudd og -appetitt. Vi kan rekvirere blodprøve via våre leger, eller i kontakt med fastlege.Ivaretakelse av eventuelle tilleggsutfordringer som for eksempel beinskjørhet, revmatiske lidelser eller diabetes.Vurdering av spisesituasjon og handling av mat hvor vi samarbeider med pasient om hvordan overkomme hverdagslige barrierer.Regelmessig fysisk aktivitet tilpasset individets funksjonsevne for å best mulig stimulere til økt muskelvekst (kan kun oppnås med nok mat som fundament).Avslappet forhold til mat uten detaljfokus (ingen kostregistrering, ingen kaloritelling etc.).Vurdering av behov for tverrfaglig bistand (medisinsk, psykologisk, søvn/stress etc) Persontilpasset kosthold for vektøkning og sterkere kropp ved ufrivillig vekttap Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med god og trygg erfaring i hjelp for gjennomførbare løsninger ved ufrivillig vekttap. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time for hjelp ved ufrivillig vekttap og dårlig matlyst fra ernæringsfysiolog Få kostveiledning for vektøkning med mat og næring du mestrer – ingen skjulte kostnader eller helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning ved ufrivillig vekttap Hvordan kan klinisk ernæringsfysiolog hjelpe ved ufrivillig vekttap? Du får hjelp til å forstå hvorfor du går ned i vekt og hva som kan gjøres for å stoppe det. Vi jobber med tiltak som øker energiinntaket og støtter kroppen. Veiledningen tilpasses din situasjon og hva du klarer å gjennomføre. Målet er å stabilisere og bygge opp kroppen igjen. Hva er vanlige årsaker til ufrivillig vekttap? Vanlige årsaker kan være redusert matlyst, tidlig metthet, stress, sykdom eller fordøyelsesplager. Ofte er det flere faktorer samtidig. Vi hjelper deg å identifisere hva som gjelder for deg. Dette gir et bedre grunnlag for riktige tiltak. Hva bør jeg spise for å stoppe vekttap? Hva du bør spise avhenger av appetitt, toleranse og behov. Vi hjelper deg å øke energiinntaket gjennom tilpassede måltider og strategier. Fokus er på det som faktisk fungerer for deg. Dette gir en mer gjennomførbar løsning. Hvordan jobber dere med dårlig matlyst i praksis? Vi tilpasser måltidsrytme, porsjonsstørrelser og matvalg slik at det blir lettere å få i seg nok mat. Tiltakene tar hensyn til hva du klarer å spise. Du tester dette i praksis, og vi justerer underveis. Dette gir en mer skånsom og effektiv oppfølging. Hva hvis jeg blir fort mett eller ikke orker store måltider? Da tilpasser vi kostholdet med mindre og mer energitette måltider. Dette gjør det lettere å få i seg nok energi uten store porsjoner. Tiltakene tilpasses din situasjon. Målet er å øke inntaket på en overkommelig måte. Kan dere hjelpe med å bygge opp styrke og energi igjen? Ja, vi jobber med kosthold som støtter oppbygging av kropp og energinivå. Dette inkluderer både energi og næringsstoffer som er viktige for funksjon. Oppfølgingen tilpasses din situasjon. Målet er gradvis forbedring. Når er det aktuelt med næringsdrikker eller tilskudd? Ved behov kan vi vurdere næringsdrikker eller tilskudd som et supplement til vanlig kosthold. Dette tilpasses individuelt og brukes når det er hensiktsmessig. Målet er å dekke behovet på en trygg måte. Dette vurderes i samarbeid med deg. Hvordan tilpasses oppfølgingen til min situasjon? Veiledningen tar hensyn til din helse, livssituasjon og hva du faktisk klarer å gjennomføre. Du er aktivt med i prosessen. Oppfølgingen justeres underveis. Dette gir en mer relevant og trygg tilnærming. Er det klinisk ernæringsfysiolog som gir oppfølgingen? a, du får hjelp fra autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med spesialisert kompetanse på ernæring og sykdom. Veiledningen er faglig forankret og individuelt tilpasset. Dette gir trygg og kvalitetssikret oppfølging. Hvordan kan jeg få hjelp ved ufrivillig vekttap? Du kan bestille time hos Klinikk Kostholdsendring eller ta en gratis kartleggingssamtale. Vi tilbyr videotimer i hele Norge og fysisk oppmøte på klinikk i Oslo. Du får oppfølging tilpasset din situasjon fra første steg. Målet er å stoppe vekttap og bygge deg opp igjen. Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? Vi ser på årsaker, symptomer og matinntak. Målet er å øke energi og matlyst på en gjennomførbar måte.Kartlegging av matvaner og symptomer.Vurdering av ernæringsbehov og risiko for mangeltilstander.Identifisering av tiltak som kan stabilisere vekt og bedre matinntak.Tilbud om skreddersydd plan ved behov.👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Oppfølging og videre prosess: Oppfølging gir støtte og trygghet.Vi vurderer effekt og tilpasser tiltak fortløpende.Vi hjelper deg å opprettholde bedre matlyst og energinivå.Vi samarbeider med annet helsepersonell dersom du ønsker det. Kostholdsplan ved ufrivillig vekttap: En plan kan gi struktur og støtte for å øke matinntaket.Lages sammen med ernæringsfysiologen.Tilpasses appetitt, helse og preferanser.Praktiske løsninger som senker terskelen for å spise.Fokus på energi og livskvalitet fremfor restriksjoner.👉 Les om skreddersydd kostholdsplan Kostholdsveiledning for din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Mer om kosthold ved ufrivillig vekttap og dårlig appetitt DEL INNHOLDInnholdsfortegnelsekostholdsgrep ved dårlig matlystNæringsdrikker ved ufrivillig vekttapSondeernæring og intravenøs ernæringVekttap selvom du spiser godt?Godt kosthold for eldre ved sykdom og helseplagerSunt kosthold for eldre (uavhengig av vekttap)Proteiner er ekstra viktig for eldreVitamin D er viktig for alleVæske og hydrering når matlysten er svekketLes mye mer i vårt artikkelbibliotekTiltak ved lavt matinntak og dårlig matlyst Opplever man redusert matlyst og matinntak og/eller vekttap bør man få tilpassede råd og tiltak som kan lette og øke matinntaket. Vi vil basert på dine utfordringer, ditt kosthold og preferanser, samt din generelle livssituasjon, kunne gi deg veiledning og skreddersydde råd om hvordan du kan øke forbedre matinntaket ditt. Først og fremst er det viktig å undersøke årsaken til den reduserte matlysten og se om det er mulig å gjøre noe med denne. I noen tilfeller kan behandling av den underliggende årsaken være tilstrekkelig for å forbedre matlysten sikre tilstrekkelig matinntak. Dersom man ikke oppnår ønsket effekt med slik behandling, vil vi se nærmere på kostholdet og tiltak for å forbedre matinntaket. Vi vil kartlegge situasjonen og forsøke å identifisere årsaker til det reduserte matinntaket, samt gi veiledning om hvordan dette kan håndteres. Kartlegging og tilrettelegging av riktig mattilbud vil være viktig. Er den maten som kan spises og ønskes tilgjengelig? Kan det være andre bedre alternativer som være bedre og lettere å spise? Her vil vi kunne bidra med tiltak tilpasset dine behov. Har man dårlig matlyst, og/eller strever med kvalme eller andre faktorer som påvirker matinntak, kan små og hyppige måltider med energi- og næringstett mat kunne hjelpe på matinntaket. Her vil vi ta utgangspunkt i den enkeltes kosthold og preferanser for å sammen finne løsninger og justeringer som kan gjøres.     Tilpasset bruk av næringsdrikker ved ufrivillig vekttap Får man ikke i seg tilstrekkelig med næring, kan næringsdrikker være et alternativ. Det kan være lettere å drikke enn å spise næring når matlysten er dårlig. Næringsdrikker er medisinsk flytende næring, som inneholder energi- og næringsstoffer. Det finnes en rekke forskjellige typer næringsdrikker med varierende smaker, teksturer, og mengde og type næring. Noen smaker melkeaktig, mens andre har en juice-aktig smak. Noen næringsdrikker har høyere energiinnhold, og noen har mer protein. inneholder mer energi enn andre, noen som inneholder mer protein. Det finnes varianter tilpasset spesifikke sykdommer. Noen varianter vil kunne dekke behovet for næringsstoffer i tilstrekkelige mengder, mens andre mangler noen essensielle næringsstoffer. Hvilke type og mengde av næringsdrikker som velges bør tilpasses hver enkelt for å sikre et tilstrekkelig inntak av næring basert på den enkeltes behov. Vi kan bistå med veiledning til hvilke næringsdrikker og hvor mye du bør ha, samt bestilling, vedtak på blå resept og refusjon.     Sondeernæring og intravenøs ernæring som siste utvei I noen tilfeller vil det være behov for næring tilført via sonde, sondeernæring, og/eller næring til blodet, intravenøs næring. Vi kan bistå i vurdering av om dette er noe du har behov for eller ikke og bistå i oppstart med kontakt og samråd med andre instanser.     Spiser du godt, men opplever allikevel å gå ned i vekt? I tilfeller hvor matinntaket er godt, men det likevel foreligger vekttap, er det særlig viktig å undersøke om det er foreligger en sykdom eller tilstand som gir økte ernæringsmessige behov. Oppdagelse av og behandling og/eller optimalisering av behandling kjent tilstand behandling vil i noen tilfeller kunne bidra med normalisering av energibehov. Dette vil vi gjøre som en del av kartleggingen vi har under første konsultasjon.     Godt kosthold for eldre ved sykdom og helseplager Når man blir eldre, er man mer utsatt for å utvikle sykdommer og tilstander, og flere opplever å ha flere sykdommer samtidig. Å kombinere god ernæring ved ulike sykdommer og problemstillinger kan være svært utfordrende. God ernæring er også helt sentralt før, under og etter tøff behandling, som for eksempel kreftbehandling. Vi kan hjelpe deg med et kosthold tilpasset utfordringene du måtte ha. Nedenfor følger en innføring i betydningen av kosthold og god ernæring ved ulike sykdommer og tilstander som vi har kompetanse til å bistå med veiledning i. Sammen kan vi se på dine problemstillinger og ditt kosthold for å sikre at du får et kosthold tilpasset din situasjon og utfordring. Kosthold for eldre parallellt med sykdom og helseplager Ved behandling av ulike sykdommer spiller god ernæringsstatus og tilpasset ernæring ofte en viktig rolle for effekten av behandlingen og rekonvalesens etterpå. En underernært kropp kan påvirke behandlingens effektivitet negativt, redusere toleransen for den mottatte behandlingen og forsinke rekonvalesensen. Vi kan bistå i opprustning av ernæringsstatus, forebygge redusert ernæringsstatus under behandling og tilpasset ernæring til dine spesifikke utfordringer og behandlinger. Les også om metabolsk syndrom.     Spis riktig for alderen Et sunt kosthold som sikrer et balansert inntak av både energi og nødvendige næringsstoffer er essensielt for sunn aldring og generell helse. Gjennom riktig ernæring styrker vi immunforsvaret og øker motstanden mot vanlige sykdommer som forkjølelse og influensa. Det bidrar også til å opprettholde gunstige verdier av kolesterol og fett i blodet, samt lavere blodtrykk, som er viktige faktorer for sunn hjertehelse. Videre spiller riktige mengde og type mat en avgjørende rolle i forebyggingen og behandling av både beinskjørhet og muskelsvinn. Et sunt kosthold er også viktig for god fordøyelse og forebygging av forstoppelse. Det bidrar til å opprettholde en sunn kroppsvekt, verken for høy eller for lav. God ernæring bidrar med energi, velvære og glede i hverdagen. Med god næring kan du opprettholde evnen til å utføre daglige aktiviteter, og klare deg godt på egenhånd. Rådene for et sunt kosthold hos eldre er de sammen som for den generelle befolkningen. Likevel er det visse faktorer som endrer seg og gjør at man får økt behov for noen næringsstoffer og blir mer utsatt for underernæring og for lavt væskeinntak. Individuelle behov for ulike næringsstoffer kan variere, men mange vil kunne oppnå tilstrekkelig inntak ved å følge de generelle kostrådene og ha ekstra fokus på næringsrik mat, tilstrekkelig protein, vitamin D og væske. Nedenfor følger en introduksjon til disse viktige kostholdsaspektene for eldre. Næringsrikt kosthold for eldre Når man blir eldre, vil kroppens behov for energi reduseres både på grunn av mindre fysisk aktivitet og som følge av naturlige endringer i kroppen. Behovet for næringsstoffer; vitaminer, mineraler, fettsyrer og protein vil imidlertid forbli uendret eller øke. Det er derfor ekstra viktig at man fokuserer på mat og drikke som er rikt på næringsstoffer. Dette innebærer i praksis at det er enda viktigere å følge kostrådene. Det er et fåtall som imidlertid klarer å følge alle kostrådene. Det er derfor uheldigvis normalt å ikke få i seg alle næringsstoffene kroppen trenger. Vi hjelper deg å vurdere kostholdet ditt og bistår med konkrete råd om hva du kan gjøres for å møte dine behov.     Proteinrikt kosthold er viktig når man blir eldre Proteiner spiller en viktig rolle i å opprettholde muskelmasse, styrke immunforsvaret, støtte kognitiv funksjon og bidra til sunn hud. Nok protein i en aldrende kropp er derfor svært viktig. Behovet for protein øker med alderen. Gode kilder til protein er fisk og sjømat, kjøtt, fugl, egg samt melk- og melkeprodukter. Det er flere som ikke får i seg tilstrekkelig av disse matvarene, og derfor ikke dekker sitt behov for protein. VI kan bistå med å kalkulere individuelle behov og sørge for at du på lettest mulig måte kan mestre tilfredsstillende inntak. Proteiner og muskelmasse – forebygging av sarkopeni og ufrivillig vekttap Dersom man ikke får i seg nok protein, vil det føre til økt muskelsvinn hos eldre. Konksekvensen av dette er svakere kropp, nedsatt kraft, funksjon og balanse som vil gjøre dagligdagse oppgaver mer utfordrende og tyngre, samtidig som det øker risikoen for fall. Som en del av aldringsprosessen vil det forekomme noe muskelsvinn. Dette kalles sarkopeni på fagspråket. Graden av muskelsvinn kan imidlertid reduseres og utsettes ved å sørge for tilstrekkelig tilførsel av både protein og energi i kosten. I tillegg spiller fysisk aktivitet også en vesentlig rolle for å redusere og utsette sarkopeni. Om du trenger hjelp med aktivitet i tillegg til kostholdsveiledning så har vi samarbeidspartnere som kan bistå. Hvor mye og hva slags type protein? Proteinbehov variere fra person til person og avhenger av faktorer som kroppsvekt, eventuelle sykdommer og pågående behandlinger. Personer med høyere kroppsvekt, visse typer sykdommer og behandlinger vil ha økt behov for protein. Det finnes ulike kilder til protein, og kvaliteten på proteinet varierer i stor grad. Proteiner med god kvalitet vil i større grad aktivere proteinsyntese, som er viktig for å opprettholde muskelstyrken. Hvordan du fordeler proteininntaket gjennom dagen har også ena betydning. Vi kan hjelpe deg med å sikre at du får i deg tilstrekkelig med protein gjennom kostholdet ditt, og vurdere behov for eventuelle med tilskudd. Er det nødvendig med proteintilskudd? De aller fleste vil klare å dekke behovet sitt for protein via kostholdet dersom man inkluderer proteinrike matvarer gjennom dagen. I noen tilfeller kan det imidlertid være behov for tilskudd; dersom man har økt behov eller av andre grunner ikke klarer å få i seg nok protein via kostholdet. Noen sykdommer som kreftsykdom vil gi et økt behov for protein. Vi kan hjelpe deg å vurdere om du har behov for tilskudd av protein. Anbefalt inntak av protein i kosthold for eldre Fra 65 år og oppover er det anbefalt 1,1-1,3 gram per kilo kroppsvekt daglig, sammenlignet med de norske kostrådene som sier 0,8-1,5 gram per kilo kroppsvekt (18-65 år).     Tilstrekkelig inntak av vitamin D Vitamin D er et viktig for blant annet immunforsvar og beinhelse. Utilstrekkelig inntak av vitamin D kan føre til at man blir dårligere rystet mot sykdom, og man kan få økt risiko for beinskjørhet, da vitamin D spiller en nøkkelrolle i kalsiumopptaket i beinvevet. Behovet for vitamin D øker med alderen. Anbefalingen øker fra 10 mikrogram, som er det daglige anbefalte inntaket for den generelle befolkningen, til 20 mikrogram per dag for de som er 75 år og eldre. Det er sjelden at man dekker behovet for vitaminet kun via kosthold og sollys, og det er flere som ikke har optimale nivåer av vitaminet. Om sommeren produserer vi vitaminet i huden ved direkte eksponering for sollys. Imidlertid er denne produksjonen redusert hos eldre. Vi har begrensete kilder til vitaminet i kostholdet, med fet fisk, egg og noen melkeprodukter som er tilsatt vitamin D som de viktigste. Tran er også en kilde til vitamin D, men den anbefalt dosen alene vil ikke dekke behovet for vitamin D hos eldre. Det anbefales derfor å ta tilskudd i tillegg til å inkludere kilder til vitamin D i kostholdet gjennom hele året. Noen kan ha høyere behov for vitamin D enn de anbefalte 20 mikrogram. Dette kan man finne ut ved å ta blodprøver hos fastlegen. Vi kan hjelpe deg å oppnå optimale vitamin D-nivåer med en kombinasjon av kosthold og tilskudd.     Tilstrekkelig med væske viktig ved dårlig matlyst Med alderen kan kroppens naturlige tørstefornemmelse avta, og eldre kan derfor være mer utsatt for å ikke få i deg nok væske og bli dehydrert. Lavt væskeinntak kan føre til dårlig fordøyelse og forstoppelse, og kan påvirke konsentrasjonsevnen, energinivået og den generelle helsen og velværet. Dehydrering kan også gi økt risiko for urinveisinfeksjon. Behovet for væske er på generell basis uendret når man blir eldre, men på grunn av den reduserte tørstefølelsen bør man ha et ekstra fokus på å få i seg nok. Behovet for væske varierer noe fra person til person hva behov man har for væske. Kroppsvekt, fysisk aktivitet og hvor mye man svetter spiller inn. Noen medisiner og helseproblemer kan påvirke væskebalanse. Vi får i oss væske både fra mat og drikke. Vi kan veilede deg om hvor mye væske du har behov for, og hvordan du kan sikre at du får i tilstrekkelig gjennom dagen.       Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Økt risiko for hjertesykdom når vi blir eldreForstoppelse og høy alder trenger ikke å være sammenfallendeTa grep for å motvirke svakere skjelett ved økt alder kostholdsgrep ved dårlig matlyst Tiltak ved lavt matinntak og dårlig matlyst Opplever man redusert matlyst og matinntak og/eller vekttap bør man få tilpassede råd og tiltak som kan lette og øke matinntaket. Vi vil basert på dine utfordringer, ditt kosthold og preferanser, samt din generelle livssituasjon, kunne gi deg veiledning og skreddersydde råd om hvordan du kan øke forbedre matinntaket ditt. Først og fremst er det viktig å undersøke årsaken til den reduserte matlysten og se om det er mulig å gjøre noe med denne. I noen tilfeller kan behandling av den underliggende årsaken være tilstrekkelig for å forbedre matlysten sikre tilstrekkelig matinntak. Dersom man ikke oppnår ønsket effekt med slik behandling, vil vi se nærmere på kostholdet og tiltak for å forbedre matinntaket. Vi vil kartlegge situasjonen og forsøke å identifisere årsaker til det reduserte matinntaket, samt gi veiledning om hvordan dette kan håndteres. Kartlegging og tilrettelegging av riktig mattilbud vil være viktig. Er den maten som kan spises og ønskes tilgjengelig? Kan det være andre bedre alternativer som være bedre og lettere å spise? Her vil vi kunne bidra med tiltak tilpasset dine behov. Har man dårlig matlyst, og/eller strever med kvalme eller andre faktorer som påvirker matinntak, kan små og hyppige måltider med energi- og næringstett mat kunne hjelpe på matinntaket. Her vil vi ta utgangspunkt i den enkeltes kosthold og preferanser for å sammen finne løsninger og justeringer som kan gjøres.     Næringsdrikker ved ufrivillig vekttap Tilpasset bruk av næringsdrikker ved ufrivillig vekttap Får man ikke i seg tilstrekkelig med næring, kan næringsdrikker være et alternativ. Det kan være lettere å drikke enn å spise næring når matlysten er dårlig. Næringsdrikker er medisinsk flytende næring, som inneholder energi- og næringsstoffer. Det finnes en rekke forskjellige typer næringsdrikker med varierende smaker, teksturer, og mengde og type næring. Noen smaker melkeaktig, mens andre har en juice-aktig smak. Noen næringsdrikker har høyere energiinnhold, og noen har mer protein. inneholder mer energi enn andre, noen som inneholder mer protein. Det finnes varianter tilpasset spesifikke sykdommer. Noen varianter vil kunne dekke behovet for næringsstoffer i tilstrekkelige mengder, mens andre mangler noen essensielle næringsstoffer. Hvilke type og mengde av næringsdrikker som velges bør tilpasses hver enkelt for å sikre et tilstrekkelig inntak av næring basert på den enkeltes behov. Vi kan bistå med veiledning til hvilke næringsdrikker og hvor mye du bør ha, samt bestilling, vedtak på blå resept og refusjon.     Sondeernæring og intravenøs ernæring Sondeernæring og intravenøs ernæring som siste utvei I noen tilfeller vil det være behov for næring tilført via sonde, sondeernæring, og/eller næring til blodet, intravenøs næring. Vi kan bistå i vurdering av om dette er noe du har behov for eller ikke og bistå i oppstart med kontakt og samråd med andre instanser.     Vekttap selvom du spiser godt? Spiser du godt, men opplever allikevel å gå ned i vekt? I tilfeller hvor matinntaket er godt, men det likevel foreligger vekttap, er det særlig viktig å undersøke om det er foreligger en sykdom eller tilstand som gir økte ernæringsmessige behov. Oppdagelse av og behandling og/eller optimalisering av behandling kjent tilstand behandling vil i noen tilfeller kunne bidra med normalisering av energibehov. Dette vil vi gjøre som en del av kartleggingen vi har under første konsultasjon.     Godt kosthold for eldre ved sykdom og helseplager Godt kosthold for eldre ved sykdom og helseplager Når man blir eldre, er man mer utsatt for å utvikle sykdommer og tilstander, og flere opplever å ha flere sykdommer samtidig. Å kombinere god ernæring ved ulike sykdommer og problemstillinger kan være svært utfordrende. God ernæring er også helt sentralt før, under og etter tøff behandling, som for eksempel kreftbehandling. Vi kan hjelpe deg med et kosthold tilpasset utfordringene du måtte ha. Nedenfor følger en innføring i betydningen av kosthold og god ernæring ved ulike sykdommer og tilstander som vi har kompetanse til å bistå med veiledning i. Sammen kan vi se på dine problemstillinger og ditt kosthold for å sikre at du får et kosthold tilpasset din situasjon og utfordring. Kosthold for eldre parallellt med sykdom og helseplager Ved behandling av ulike sykdommer spiller god ernæringsstatus og tilpasset ernæring ofte en viktig rolle for effekten av behandlingen og rekonvalesens etterpå. En underernært kropp kan påvirke behandlingens effektivitet negativt, redusere toleransen for den mottatte behandlingen og forsinke rekonvalesensen. Vi kan bistå i opprustning av ernæringsstatus, forebygge redusert ernæringsstatus under behandling og tilpasset ernæring til dine spesifikke utfordringer og behandlinger. Les også om metabolsk syndrom.     Sunt kosthold for eldre (uavhengig av vekttap) Spis riktig for alderen Et sunt kosthold som sikrer et balansert inntak av både energi og nødvendige næringsstoffer er essensielt for sunn aldring og generell helse. Gjennom riktig ernæring styrker vi immunforsvaret og øker motstanden mot vanlige sykdommer som forkjølelse og influensa. Det bidrar også til å opprettholde gunstige verdier av kolesterol og fett i blodet, samt lavere blodtrykk, som er viktige faktorer for sunn hjertehelse. Videre spiller riktige mengde og type mat en avgjørende rolle i forebyggingen og behandling av både beinskjørhet og muskelsvinn. Et sunt kosthold er også viktig for god fordøyelse og forebygging av forstoppelse. Det bidrar til å opprettholde en sunn kroppsvekt, verken for høy eller for lav. God ernæring bidrar med energi, velvære og glede i hverdagen. Med god næring kan du opprettholde evnen til å utføre daglige aktiviteter, og klare deg godt på egenhånd. Rådene for et sunt kosthold hos eldre er de sammen som for den generelle befolkningen. Likevel er det visse faktorer som endrer seg og gjør at man får økt behov for noen næringsstoffer og blir mer utsatt for underernæring og for lavt væskeinntak. Individuelle behov for ulike næringsstoffer kan variere, men mange vil kunne oppnå tilstrekkelig inntak ved å følge de generelle kostrådene og ha ekstra fokus på næringsrik mat, tilstrekkelig protein, vitamin D og væske. Nedenfor følger en introduksjon til disse viktige kostholdsaspektene for eldre. Næringsrikt kosthold for eldre Når man blir eldre, vil kroppens behov for energi reduseres både på grunn av mindre fysisk aktivitet og som følge av naturlige endringer i kroppen. Behovet for næringsstoffer; vitaminer, mineraler, fettsyrer og protein vil imidlertid forbli uendret eller øke. Det er derfor ekstra viktig at man fokuserer på mat og drikke som er rikt på næringsstoffer. Dette innebærer i praksis at det er enda viktigere å følge kostrådene. Det er et fåtall som imidlertid klarer å følge alle kostrådene. Det er derfor uheldigvis normalt å ikke få i seg alle næringsstoffene kroppen trenger. Vi hjelper deg å vurdere kostholdet ditt og bistår med konkrete råd om hva du kan gjøres for å møte dine behov.     Proteiner er ekstra viktig for eldre Proteinrikt kosthold er viktig når man blir eldre Proteiner spiller en viktig rolle i å opprettholde muskelmasse, styrke immunforsvaret, støtte kognitiv funksjon og bidra til sunn hud. Nok protein i en aldrende kropp er derfor svært viktig. Behovet for protein øker med alderen. Gode kilder til protein er fisk og sjømat, kjøtt, fugl, egg samt melk- og melkeprodukter. Det er flere som ikke får i seg tilstrekkelig av disse matvarene, og derfor ikke dekker sitt behov for protein. VI kan bistå med å kalkulere individuelle behov og sørge for at du på lettest mulig måte kan mestre tilfredsstillende inntak. Proteiner og muskelmasse – forebygging av sarkopeni og ufrivillig vekttap Dersom man ikke får i seg nok protein, vil det føre til økt muskelsvinn hos eldre. Konksekvensen av dette er svakere kropp, nedsatt kraft, funksjon og balanse som vil gjøre dagligdagse oppgaver mer utfordrende og tyngre, samtidig som det øker risikoen for fall. Som en del av aldringsprosessen vil det forekomme noe muskelsvinn. Dette kalles sarkopeni på fagspråket. Graden av muskelsvinn kan imidlertid reduseres og utsettes ved å sørge for tilstrekkelig tilførsel av både protein og energi i kosten. I tillegg spiller fysisk aktivitet også en vesentlig rolle for å redusere og utsette sarkopeni. Om du trenger hjelp med aktivitet i tillegg til kostholdsveiledning så har vi samarbeidspartnere som kan bistå. Hvor mye og hva slags type protein? Proteinbehov variere fra person til person og avhenger av faktorer som kroppsvekt, eventuelle sykdommer og pågående behandlinger. Personer med høyere kroppsvekt, visse typer sykdommer og behandlinger vil ha økt behov for protein. Det finnes ulike kilder til protein, og kvaliteten på proteinet varierer i stor grad. Proteiner med god kvalitet vil i større grad aktivere proteinsyntese, som er viktig for å opprettholde muskelstyrken. Hvordan du fordeler proteininntaket gjennom dagen har også ena betydning. Vi kan hjelpe deg med å sikre at du får i deg tilstrekkelig med protein gjennom kostholdet ditt, og vurdere behov for eventuelle med tilskudd. Er det nødvendig med proteintilskudd? De aller fleste vil klare å dekke behovet sitt for protein via kostholdet dersom man inkluderer proteinrike matvarer gjennom dagen. I noen tilfeller kan det imidlertid være behov for tilskudd; dersom man har økt behov eller av andre grunner ikke klarer å få i seg nok protein via kostholdet. Noen sykdommer som kreftsykdom vil gi et økt behov for protein. Vi kan hjelpe deg å vurdere om du har behov for tilskudd av protein. Anbefalt inntak av protein i kosthold for eldre Fra 65 år og oppover er det anbefalt 1,1-1,3 gram per kilo kroppsvekt daglig, sammenlignet med de norske kostrådene som sier 0,8-1,5 gram per kilo kroppsvekt (18-65 år).     Vitamin D er viktig for alle Tilstrekkelig inntak av vitamin D Vitamin D er et viktig for blant annet immunforsvar og beinhelse. Utilstrekkelig inntak av vitamin D kan føre til at man blir dårligere rystet mot sykdom, og man kan få økt risiko for beinskjørhet, da vitamin D spiller en nøkkelrolle i kalsiumopptaket i beinvevet. Behovet for vitamin D øker med alderen. Anbefalingen øker fra 10 mikrogram, som er det daglige anbefalte inntaket for den generelle befolkningen, til 20 mikrogram per dag for de som er 75 år og eldre. Det er sjelden at man dekker behovet for vitaminet kun via kosthold og sollys, og det er flere som ikke har optimale nivåer av vitaminet. Om sommeren produserer vi vitaminet i huden ved direkte eksponering for sollys. Imidlertid er denne produksjonen redusert hos eldre. Vi har begrensete kilder til vitaminet i kostholdet, med fet fisk, egg og noen melkeprodukter som er tilsatt vitamin D som de viktigste. Tran er også en kilde til vitamin D, men den anbefalt dosen alene vil ikke dekke behovet for vitamin D hos eldre. Det anbefales derfor å ta tilskudd i tillegg til å inkludere kilder til vitamin D i kostholdet gjennom hele året. Noen kan ha høyere behov for vitamin D enn de anbefalte 20 mikrogram. Dette kan man finne ut ved å ta blodprøver hos fastlegen. Vi kan hjelpe deg å oppnå optimale vitamin D-nivåer med en kombinasjon av kosthold og tilskudd.     Væske og hydrering når matlysten er svekket Tilstrekkelig med væske viktig ved dårlig matlyst Med alderen kan kroppens naturlige tørstefornemmelse avta, og eldre kan derfor være mer utsatt for å ikke få i deg nok væske og bli dehydrert. Lavt væskeinntak kan føre til dårlig fordøyelse og forstoppelse, og kan påvirke konsentrasjonsevnen, energinivået og den generelle helsen og velværet. Dehydrering kan også gi økt risiko for urinveisinfeksjon. Behovet for væske er på generell basis uendret når man blir eldre, men på grunn av den reduserte tørstefølelsen bør man ha et ekstra fokus på å få i seg nok. Behovet for væske varierer noe fra person til person hva behov man har for væske. Kroppsvekt, fysisk aktivitet og hvor mye man svetter spiller inn. Noen medisiner og helseproblemer kan påvirke væskebalanse. Vi får i oss væske både fra mat og drikke. Vi kan veilede deg om hvor mye væske du har behov for, og hvordan du kan sikre at du får i tilstrekkelig gjennom dagen.       Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Økt risiko for hjertesykdom når vi blir eldreForstoppelse og høy alder trenger ikke å være sammenfallendeTa grep for å motvirke svakere skjelett ved økt alder #### Urinsyregikt – kostholdsveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Urinsyregikt – kostveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert kostveiledning for urinsyregikt fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet uten umulige dietter og styrete matlister. Strategi og kostplan utvikles i samarbeid med deg – og er basert på dine nåværende vaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljer – slik at du slipper rigiditet, nei-mat-lister og kostregistrering. Kom i gang med målrettet hjelp for færre smerteanfall og en god balanse i helse og livskvalitet. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på urinsyregikt Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omI permisjonVideokonsultasjonTime på klinikkIselin Schjelle HolenSe alle medarbeidere Kosthold for urinsyregikt – bli kvitt smerter Kosthold for urinsyregikt – bli kvitt smerter Våre kliniske ernæringsfysiologer har femårig profesjonsutdanning i ernæring inkludert mastergrad fra universitet, og lang erfaring med å hjelpe personer med urinsyregikt. Du får individuelt tilpassede kostholdsendringer som reduserer urinsyrenivået og forebygger nye anfall. Lavere urinsyrenivå med riktig mat: Riktig mat for urinsyre: Vi hjelper deg å justere kostholdet slik at urinsyrenivået i blodet reduseres og risikoen for nye anfall blir mindre. Du får tydelige råd om hvilke matvarer og mengder som bør justeres, uten at du må kutte ut alt du liker. Målet er trygghet og balanse – ikke unødvendige restriksjoner. Bli trygg på hvor mye puriner du kan spise: Hvor mye puriner tåler du? Du får skreddersydde råd om hvor mye purinholdig mat som er trygt for deg, tilpasset blodverdier og medisinsk behandling. Målet er at du skal kunne spise variert og nyte maten du liker – uten å øke risikoen for nye anfall. Giktanfall og urinsyre handler om mer enn «nei-mat»: Mer enn bare «nei-mat»: Kosthold ved urinsyregikt handler ikke bare om å kutte ut matvarer, men om å bygge opp gode vaner som hjelper kroppen til å holde urinsyren nede. Sammen finner vi løsninger du trives med – mat du liker, som gir effekt og som passer inn i hverdagen. Små, målrettede endringer kan gi store forbedringer når de er realistiske og bærekraftige over tid. God hydrering støtter nyrefunksjonen: Væske ved urinsyregikt: Vi hjelper deg å estimere væskebehovet ditt og tilpasse en hydreringsrutine som støtter kroppens evne til å skille ut urinsyre. Riktig væskeinntak er en sentral del av behandlingen ved urinsyregikt, og vi veileder deg i hvordan dette kan tilpasses både anfall, trening og hverdagsliv. Vektnedgang ved overvekt gir stor effekt: Vektnedgang for urinsyre: Selv moderat vektnedgang reduserer urinsyrenivået og risikoen for nye anfall betydelig. Vi hjelper deg å oppnå dette på en trygg og gjennomførbar måte, med kosthold som passer din hverdag. Du slipper krevende dietter, kostregistrering og unødige kosttilskudd – vi fokuserer på vanlig mat og løsninger som faktisk fungerer over tid. Medlem av Norsk Revmatikerforbund? Vi samarbeider med forbundet for å øke kunnskap om kosthold ved revmatiske lidelser og for å gjøre tilgjengelig god kostholdsveiledning målrettet for mindre betennelse og smerter.Som medlem får du 20% prisavslag på førstekonsultasjon hos oss. Urinsyregikt kommer sjeldent alene - når aktuelt får du hjelp med nyre og hjerte Urinsyre dannes ved nedbrytning av puriner. Noen matvarer har høyt purininnhold og kan føre til økt produksjon av urinsyre. I tillegg er livsstilsfaktorer som økt insulinproduksjon, høyt blodtrykk, overvekt og høyt kolesterol assosiert med høyere produksjon av urinsyre og redusert evne til å skille det ut gjennom nyrene. Hos oss kan du få hjelp til å gå ned i vekt, senke blodsukkeret, kolesterolet og blodtrykket om det er høyt. En klinisk ernæringsfysiolog er ekspert på å tilpasse de kostrådene som er viktige for deg og dine diagnoser.Et sunt og variert kosthold i tråd med de nasjonale anbefalingene er viktig ved urinsyregikt og vil kunne gi noe reduksjon av urinsyrenivået i blodet.  Synes du det er vanskelig å følge de nasjonale kostrådene kan vi hjelpe deg med det. Vi vil både veilede deg og støtte deg i prosessen.Store inntak av matvarer med puriner kan føre til anfall med urinsyregikt, og det kan derfor være nyttig å ha kjennskap til hvilke matvarer som inneholder større mengder puriner. Ikke gå i "faste-fellen" for vektnedgang - det øker urinsyre Overvekt er en sentral risikofaktor for utvikling av urinsyregikt, mens vekttap reduserer risikoen. Er du overvektig vil en vektreduksjon kunne lette dine plager. Det anbefales å gå langsomt ned i vekt, tilsvarende 0,5-1 kg per uke. Rask vekttap og fasting anbefales ikke da det kan øke urinsyrenivået i blodet. Du kan få hjelp til å gå ned i vekt ved hjelp av en kostholdsplan laget spesielt for deg. Studio Vektnedgang - aktuelt for flere med urinsyregikt Vennligst godta marketing, statistics-informasjonskapsler for å se denne videoen. Daglig Leder og klinisk ernæringsfysiolog i Kostholdsendring Helge Andreas Felberg på NRK for å veilede Ronny Brede Aase i «Eit Feit Liv» (jobbet da på Nimi). Vennligst godta marketing, statistics-informasjonskapsler for å se denne videoen. Studio Vektnedgang hvor vi prater om vektnedgang ved overvekt og fedme. Til stede i panelet er fra v. Christian Lyckander, Katrine Pettersen, Helge Andreas Felberg (daglig leder). 8 kostholdsprioriteringer for urinsyregikt Våre 8 prioriteringer i hjelp for Urinsyregikt Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt, uten at endringene blir unødvendig belastende. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Under finner du våre prioriterte fokusområder for urinsyregikt. Sammen med deg vurderer vi hvilke og hvor mange tiltak som bør velges for god effekt og realistisk gjennomføring. Vi målretter kostholdstiltak for din utfordring, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt uten unødvendig belastning. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, mens vi sammen vurderer hvilke og hvor mange tiltak som skal prioriteres for realistisk gjennomføring. Under ser du våre prioriterte fokusområder for urinsyregikt. Ved Overvekt/fedme bør vektnedgang prioriteres for god effekt. Vi tar ansvar for kaloriunderskudd basert på din individuelle forbrenning inkl forventet hastighet i vektnedgang.Beregning av væskebehov og tilpasset hydreringsregime for økt utskillelse av urinsyre fra nyrene.Vurdering av nåværende purin-inntak i maten og hjelp med praktiske endringer  med hensyn til alvorlighetsgrad.Vurdering av nåværende alkoholinntak og samarbeid om nedjustering når aktuelt. Om alkohol er blitt et problem så har vi dyktige samarbeidspartnere som kan bistå.Optimalisert fiberinntak for effekt på urinsyrenivå.Etablerte strategier for unntaksperioder inkl ferie og sosiale arrangementer.Ivaretakelse av eventuelle tilleggsutfordringer som f eks høyt kolesterol, nyresykdom eller revmatiske lidelser.Vurdering av behov for tverrfaglige tiltak (medisinsk, psykologi/alkohol, søvn/stress etc) Persontilpasset kosthold for urinsyregikt - podagra Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer med god og trygg erfaring innen urinsyregikt og revmatisme. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time for hjelp med urinsyregikt med ernæringsfysiolog Få kostveiledning for urinsyregikt (podagra) med menneskelig og målrettet veiledning – ingen skjulte kostnader eller helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for urinsyregikt Hvordan kan kostholdsveiledning hjelpe ved urinsyregikt? Kostholdsveiledning kan bidra til å redusere urinsyrenivået og forebygge nye anfall. Du får hjelp til å identifisere matvarer og vaner som påvirker plagene dine. Tiltakene tilpasses din situasjon og hva du faktisk spiser. Målet er færre anfall og bedre kontroll. Hva bør jeg spise ved urinsyregikt? Hva du bør spise ved urinsyregikt varierer fra person til person. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet slik at det påvirker urinsyrenivået positivt. Fokus er på hva som fungerer for deg, ikke bare generelle lister. Dette gir en mer presis og gjennomførbar løsning. Hvilke matvarer kan utløse giktanfall? Noen matvarer med høyt innhold av puriner kan bidra til økt urinsyre. Samtidig reagerer personer ulikt på ulike matvarer. Vi hjelper deg å identifisere hva som gjelder for deg. Dette gir bedre grunnlag for riktige tiltak. Må jeg kutte ut mange matvarer ved urinsyregikt? Nei, ikke nødvendigvis. Vi er opptatt av minst mulig unødvendige restriksjoner. Målet er å finne et kosthold du kan leve med over tid. Tiltakene tilpasses individuelt. Dette gir bedre etterlevelse og effekt. Hvordan påvirker væske og alkohol urinsyregikt? Væskeinntak og alkohol kan påvirke urinsyrenivået i kroppen. Vi hjelper deg å tilpasse dette basert på din situasjon. Små justeringer kan ha betydning for symptomene. Målet er bedre kontroll over plagene. Kan vektreduksjon påvirke urinsyregikt? Ved behov kan vektreduksjon bidra til lavere urinsyrenivå og færre anfall. Dette tilpasses individuelt og gjennomføres på en realistisk måte. Vi hjelper deg med tiltak som fungerer i praksis. Målet er varig effekt. Hvordan jobber dere med kosthold ved urinsyregikt i praksis? Vi kartlegger kosthold, symptomer og relevante faktorer. Deretter identifiserer vi tiltak som kan påvirke urinsyrenivået. Du tester dette i praksis, og vi justerer underveis. Dette gir en strukturert og målrettet oppfølging. Kan dere ta hensyn til andre helseutfordringer samtidig? Ja, mange med urinsyregikt har også andre helseutfordringer som påvirker kostholdet. Vi tilpasser veiledningen slik at hele helhetsbildet tas hensyn til. Dette gir en mer relevant oppfølging. Målet er best mulig effekt på din totalsituasjon. Er det klinisk ernæringsfysiolog som gir oppfølgingen? Ja, du får hjelp fra autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med spesialisert kompetanse på ernæring og sykdom. Veiledningen er faglig forankret og individuelt tilpasset. Dette gir trygg og kvalitetssikret oppfølging. Hvordan kan jeg få hjelp ved urinsyregikt? Du kan bestille time hos Klinikk Kostholdsendring eller ta en gratis kartleggingssamtale. Vi tilbyr videotimer i hele Norge og fysisk oppmøte på klinikk i Oslo. Du får oppfølging tilpasset din situasjon fra første steg. Målet er færre anfall og bedre kontroll. Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? Vi ser på kosthold, symptomer og risikofaktorer. Målet er å redusere risiko for nye anfall.Kartlegging av matvaner og livsstil.Vurdering av purininntak og væskebalanse.Identifisering av tiltak som kan forebygge anfall.Tilbud om skreddersydd plan dersom det er aktuelt.👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Oppfølging og videre prosess: Oppfølging gir trygghet og bedre kontroll.Vi vurderer effekt og tilpasser tiltak.Vi hjelper deg å etablere gode vaner.Vi samarbeider med fastlege dersom du ønsker det. Kostholdsplan for urinsyregikt: En plan kan redusere risiko for nye anfall.Utformes i samarbeid med ernæringsfysiologen.Tilpasses matvaner og væskebalanse.Fleksibel og enkel å følge i praksis.Fokus på forebygging og livskvalitet.👉 Les om skreddersydd kostholdsplan Kostholdsveiledning for din utfordring: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Mer om Urinsyregikt og kosthold DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseUrinsyregikt (Podagra)Symptomer på urinsyregiktAnfall ved urinsyregikt / PodagraÅrsaker og risikofaktorerUrinsyregikt hos eldreKosthold ved urinsyregikt – mer enn bare matvarerAlkohol og urinsyregiktVektnedgang og urinsyregiktPsykisk helse og mestringLege og klinisk ernæringsfysiologLes mer i vårt artikkelbibliotekUrinsyregikt (Podagra) Urinsyregikt, også kjent som podagra, er en betennelsestilstand som rammer leddene og kan føre til intense og smertefulle anfall. Tilstanden oppstår når urinsyre, et avfallsprodukt som normalt skilles ut via nyrene, hoper seg opp i blodet og danner krystaller i leddvæsken. Disse krystallene har skarpe kanter som irriterer leddhinnen og utløser en kraftig betennelsesreaksjon. De mest utsatte områdene er ofte storetåens grunnledd, men også ankler, knær, håndledd og fingre kan rammes. Urinsyregikt er en kronisk tilstand som kan gi varige plager dersom den ikke behandles eller håndteres riktig.     Symptomer på urinsyregikt Symptomene ved urinsyregikt er vanligvis lette å kjenne igjen fordi de kommer brått og er svært smertefulle. Det mest karakteristiske symptomet er plutselig og intens smerte i et ledd, ofte midt på natten eller tidlig morgen. Mange beskriver det som en «sprengende» eller «brennende» smerte. Det berørte leddet blir rødt, hovent, varmt og svært ømt ved berøring – selv et laken som berører området kan føles uutholdelig. Bevegelsen i leddet blir ofte begrenset på grunn av smerten, og det kan være vanskelig å støtte seg på det eller bruke det normalt. Et typisk urinsyregiktanfall varer fra noen dager til én uke, men uten behandling kan det vare enda lenger. Noen opplever kun ett enkelt anfall, mens andre har gjentatte episoder som øker i frekvens og intensitet over tid. Etter hvert kan flere ledd bli berørt, og krystallene kan hope seg opp i vevet og danne såkalte tofi – små, harde knuter under huden.     Anfall ved urinsyregikt / Podagra Et anfall av urinsyregikt utvikler seg ofte svært raskt. Mange merker ikke noe ubehag i forkant, og det kan komme som en overraskelse at leddet er smertefullt og hovent når man våkner. De første 12–24 timene er vanligvis de mest smertefulle. Hevelsen øker, huden kan bli stram og blank, og leddet føles varmt som ved en infeksjon. Selv om plagene etter hvert avtar, tar det ofte flere dager før leddet kjennes normalt igjen. Ved manglende behandling eller livsstilstiltak, kan anfallene komme hyppigere og vare lenger. Det er også mulig å utvikle kronisk urinsyregikt, der leddene har en konstant lavgradig betennelse som fører til varige skader og nedsatt funksjon. Derfor er det viktig med god behandling og forebyggende tiltak tidlig i forløpet.     Årsaker og risikofaktorer Urinsyregikt skyldes forhøyede nivåer av urinsyre i blodet, også kjent som hyperurikemi. Urinsyre dannes naturlig når kroppen bryter ned stoffer som kalles puriner, som finnes i cellene våre og i mange typer mat og drikke. Normalt skilles overskuddet ut via nyrene, men dersom produksjonen er for høy eller utskillelsen for lav, kan nivået i blodet stige og føre til at krystaller dannes i leddene. Ikke alle med høyt urinsyrenivå utvikler urinsyregikt, men jo høyere nivåene er, jo større er risikoen. Flere faktorer kan bidra til økt urinsyre: genetisk disposisjon, overvekt, alkoholbruk, høyt inntak av kjøtt og sjømat, samt visse medisiner. Livsstilssykdommer som høyt blodtrykk, diabetes type 2 og høyt kolesterol er ofte til stede hos pasienter med urinsyregikt og kan både bidra til og forverre tilstanden.     Urinsyregikt hos eldre Urinsyregikt er vanligere hos eldre, og menn har generelt høyere risiko enn kvinner, særlig før overgangsalderen. Etter overgangsalderen øker kvinners risiko noe, delvis fordi østrogennivået som bidrar til utskillelse av urinsyre faller. Hos eldre skyldes den økte forekomsten blant annet nedsatt nyrefunksjon, som er en normal del av aldringsprosessen, og bruk av visse medisiner som påvirker urinsyrenivået negativt, som vanndrivende og acetylsalisylsyre. I tillegg har mange eldre flere kroniske sykdommer som øker betennelsestilstander i kroppen, og som kan forverre urinsyregikt.     Kosthold ved urinsyregikt – mer enn bare matvarer Kostholdet spiller en viktig rolle i håndteringen av urinsyregikt, men det handler ikke bare om hva man spiser – det handler også om hvordan, hvor mye og i hvilken sammenheng maten inntas. Et stabilt, balansert og næringsrikt kosthold kan bidra til å redusere urinsyrenivåene, dempe betennelser og forebygge tilbakevendende anfall. Like viktig er det å se kostholdet i sammenheng med vekt, blodsukkerregulering, blodtrykk og kolesterol – fordi mange av de samme mekanismene som ligger bak livsstilssykdommer, også påvirker risikoen for urinsyregikt. Et godt kosthold ved urinsyregikt bør bidra til jevnt energinivå, holde insulinnivåene stabile og støtte kroppens evne til å kvitte seg med avfallsstoffer. Dette handler blant annet om måltidsrytme, porsjonsstørrelser og sammensetning av næringsstoffer – som å ha en god balanse mellom karbohydrater, proteiner og sunne fettkilder. For mange handler det også om å finne en kostholdsstil man faktisk klarer å følge i lengden. Her kan en klinisk ernæringsfysiolog være til stor hjelp – ikke bare med å gi råd, men også med å skreddersy løsninger som tar hensyn til både urinsyregikt og andre helseutfordringer.     Alkohol og urinsyregikt Alkohol er en kjent og godt dokumentert risikofaktor for både økte urinsyrenivåer og utbrudd av akutte anfall. Mekanismene bak er sammensatte: alkohol påvirker både produksjonen og utskillelsen av urinsyre. Når alkohol brytes ned i kroppen, dannes det stoffer som konkurrerer med urinsyre om utskillelse via nyrene. Det betyr at mer urinsyre blir værende i blodet, og sjansen for at krystaller dannes øker. Øl er spesielt ugunstig ved urinsyregikt, da det i tillegg til alkohol også inneholder puriner – stoffene som brytes ned til urinsyre. Brennevin kan også være problematisk, særlig ved hyppig eller høyt inntak. Selv moderate mengder alkohol kan være nok til å utløse et anfall hos enkelte, spesielt i kombinasjon med fet mat eller dehydrering. For personer som har hatt flere anfall, eller som har høyt urinsyrenivå i blodet, kan det være nødvendig å kutte ut alkohol helt, i hvert fall i perioder. Andre kan tåle små mengder, men bør gjøre dette i samråd med lege eller ernæringsfysiolog. Det handler ikke om total avholdenhet for alle, men om å forstå hvordan alkohol påvirker sykdomsforløpet – og hvilke valg som gir best mulig livskvalitet.     Vektnedgang og urinsyregikt Overvekt er en av de viktigste risikofaktorene for urinsyregikt, og vektnedgang har vist seg å være svært effektivt for å redusere både nivået av urinsyre i blodet og hyppigheten av anfall. Det er ikke nødvendigvis snakk om store endringer – selv en vektreduksjon på 5–10 % av kroppsvekten kan gi merkbar forbedring. Vektnedgang forbedrer også insulinfølsomheten og reduserer nivåer av betennelsesmarkører i kroppen, noe som virker gunstig på både ledd og indre organer. Samtidig er det viktig at vektreduksjonen skjer på en trygg og bærekraftig måte. Rask slanking, fastekurer og svært lavt kaloriinntak kan faktisk øke urinsyrenivået midlertidig og i verste fall utløse nye anfall. Derfor anbefales det å gå gradvis ned i vekt – omtrent 0,5–1 kg i uken – gjennom et variert og balansert kosthold kombinert med fysisk aktivitet. Hos oss får du hjelp til å gå ned i vekt med en plan som tar hensyn til hele helsesituasjonen din. Ernæringsfysiologen hjelper deg å finne løsninger som fungerer i praksis, og gir deg støtte underveis i endringsprosessen. Målet er ikke bare vektreduksjon, men å bygge gode vaner for fremtiden – slik at du både føler deg bedre og reduserer risikoen for nye anfall.     Livsstilstiltak ved urinsyregikt I tillegg til medisiner og kosthold, finnes det flere viktige livsstilstiltak som kan spille en rolle i forebygging og håndtering av urinsyregikt. Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er et sentralt tiltak ved urinsyregikt. Regelmessig bevegelse har mange helsefordeler: det bedrer blodsirkulasjonen, støtter vektkontroll og virker generelt betennelsesdempende. Selv lav- til moderat intensitet, som gåturer, sykling og svømming, kan ha stor effekt over tid. Trening er også viktig for å redusere risikoen for samtidig sykdom, som hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og type 2-diabetes, som alle er knyttet til urinsyregikt. Ved et akutt anfall bør leddet avlastes og få ro. Etter at anfallet har avtatt, anbefales det å gjenoppta aktivitet gradvis. Mange har nytte av et tilpasset treningsprogram som tar hensyn til smerter og bevegelighet. Hos oss kan du få hjelp med dette. Søvn og stress Stress og søvnmangel påvirker kroppen på mange måter. Selv om de ikke direkte forårsaker urinsyregikt, kan de forverre tilstanden hos dem som allerede er disponert. Kronisk stress kan føre til høyere nivåer av kortisol og andre hormoner som påvirker urinsyrenivå og betennelsestilstander negativt. Mangel på søvn kan også senke kroppens evne til å reparere seg selv og gjøre at man lettere opplever smerte og ubehag. Å prioritere søvn og å jobbe med stressmestring er derfor viktig. Det kan innebære rutiner for leggetid, skjermfri tid før man legger seg, avspenningsteknikker eller samtaleterapi. For mange med kroniske tilstander kan det også være nyttig å lære strategier for å håndtere bekymringer og uro i hverdagen.     Psykisk helse og mestring Det er lett å undervurdere den mentale belastningen ved kroniske sykdommer. Mange med urinsyregikt kjenner på uro, nedstemthet eller frustrasjon over at anfallene kommer uforutsigbart og begrenser livskvaliteten. Dette kan igjen påvirke søvn, kosthold og aktivitetsnivå negativt – og dermed bli en ond sirkel. Å ha noen å snakke med, enten det er helsepersonell eller en støttende samtalepartner, kan være avgjørende. Vår erfaring er at pasienter som får helhetlig oppfølging – fysisk og psykisk – har større sannsynlighet for å oppnå bedring og gjennomføre varige endringer. Du står ikke alene i dette, og vi er her for å støtte deg.     Samarbeid mellom lege og klinisk ernæringsfysiolog Hos oss får du hjelp av både lege og klinisk ernæringsfysiolog som samarbeider for å sikre en helhetlig tilnærming. Legen kan stille diagnose, følge deg opp med blodprøver, og vurdere medisiner som senker urinsyrenivået og lindrer betennelse. Samtidig vil ernæringsfysiologen gi deg konkrete råd og verktøy for å håndtere livsstilsfaktorene som påvirker tilstanden, inkludert kosthold, vekt, blodsukker og blodtrykk. Sammen lager vi en plan som er realistisk og tilpasset ditt utgangspunkt og dine mål. Hos oss er det ikke snakk om raske dietter eller midlertidige løsninger – vi hjelper deg med endringer som faktisk fungerer i hverdagen din.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Matvalg for bedre håndtering av urinsyregiktSunn vektnedgang: 6 fordeler med riktig antall måltider13 ingredienser for å gå ned i vekt og få til varig vektnedgang Urinsyregikt (Podagra) Urinsyregikt (Podagra) Urinsyregikt, også kjent som podagra, er en betennelsestilstand som rammer leddene og kan føre til intense og smertefulle anfall. Tilstanden oppstår når urinsyre, et avfallsprodukt som normalt skilles ut via nyrene, hoper seg opp i blodet og danner krystaller i leddvæsken. Disse krystallene har skarpe kanter som irriterer leddhinnen og utløser en kraftig betennelsesreaksjon. De mest utsatte områdene er ofte storetåens grunnledd, men også ankler, knær, håndledd og fingre kan rammes. Urinsyregikt er en kronisk tilstand som kan gi varige plager dersom den ikke behandles eller håndteres riktig.     Symptomer på urinsyregikt Symptomer på urinsyregikt Symptomene ved urinsyregikt er vanligvis lette å kjenne igjen fordi de kommer brått og er svært smertefulle. Det mest karakteristiske symptomet er plutselig og intens smerte i et ledd, ofte midt på natten eller tidlig morgen. Mange beskriver det som en «sprengende» eller «brennende» smerte. Det berørte leddet blir rødt, hovent, varmt og svært ømt ved berøring – selv et laken som berører området kan føles uutholdelig. Bevegelsen i leddet blir ofte begrenset på grunn av smerten, og det kan være vanskelig å støtte seg på det eller bruke det normalt. Et typisk urinsyregiktanfall varer fra noen dager til én uke, men uten behandling kan det vare enda lenger. Noen opplever kun ett enkelt anfall, mens andre har gjentatte episoder som øker i frekvens og intensitet over tid. Etter hvert kan flere ledd bli berørt, og krystallene kan hope seg opp i vevet og danne såkalte tofi – små, harde knuter under huden.     Anfall ved urinsyregikt / Podagra Anfall ved urinsyregikt / Podagra Et anfall av urinsyregikt utvikler seg ofte svært raskt. Mange merker ikke noe ubehag i forkant, og det kan komme som en overraskelse at leddet er smertefullt og hovent når man våkner. De første 12–24 timene er vanligvis de mest smertefulle. Hevelsen øker, huden kan bli stram og blank, og leddet føles varmt som ved en infeksjon. Selv om plagene etter hvert avtar, tar det ofte flere dager før leddet kjennes normalt igjen. Ved manglende behandling eller livsstilstiltak, kan anfallene komme hyppigere og vare lenger. Det er også mulig å utvikle kronisk urinsyregikt, der leddene har en konstant lavgradig betennelse som fører til varige skader og nedsatt funksjon. Derfor er det viktig med god behandling og forebyggende tiltak tidlig i forløpet.     Årsaker og risikofaktorer Årsaker og risikofaktorer Urinsyregikt skyldes forhøyede nivåer av urinsyre i blodet, også kjent som hyperurikemi. Urinsyre dannes naturlig når kroppen bryter ned stoffer som kalles puriner, som finnes i cellene våre og i mange typer mat og drikke. Normalt skilles overskuddet ut via nyrene, men dersom produksjonen er for høy eller utskillelsen for lav, kan nivået i blodet stige og føre til at krystaller dannes i leddene. Ikke alle med høyt urinsyrenivå utvikler urinsyregikt, men jo høyere nivåene er, jo større er risikoen. Flere faktorer kan bidra til økt urinsyre: genetisk disposisjon, overvekt, alkoholbruk, høyt inntak av kjøtt og sjømat, samt visse medisiner. Livsstilssykdommer som høyt blodtrykk, diabetes type 2 og høyt kolesterol er ofte til stede hos pasienter med urinsyregikt og kan både bidra til og forverre tilstanden.     Urinsyregikt hos eldre Urinsyregikt hos eldre Urinsyregikt er vanligere hos eldre, og menn har generelt høyere risiko enn kvinner, særlig før overgangsalderen. Etter overgangsalderen øker kvinners risiko noe, delvis fordi østrogennivået som bidrar til utskillelse av urinsyre faller. Hos eldre skyldes den økte forekomsten blant annet nedsatt nyrefunksjon, som er en normal del av aldringsprosessen, og bruk av visse medisiner som påvirker urinsyrenivået negativt, som vanndrivende og acetylsalisylsyre. I tillegg har mange eldre flere kroniske sykdommer som øker betennelsestilstander i kroppen, og som kan forverre urinsyregikt.     Kosthold ved urinsyregikt – mer enn bare matvarer Kosthold ved urinsyregikt – mer enn bare matvarer Kostholdet spiller en viktig rolle i håndteringen av urinsyregikt, men det handler ikke bare om hva man spiser – det handler også om hvordan, hvor mye og i hvilken sammenheng maten inntas. Et stabilt, balansert og næringsrikt kosthold kan bidra til å redusere urinsyrenivåene, dempe betennelser og forebygge tilbakevendende anfall. Like viktig er det å se kostholdet i sammenheng med vekt, blodsukkerregulering, blodtrykk og kolesterol – fordi mange av de samme mekanismene som ligger bak livsstilssykdommer, også påvirker risikoen for urinsyregikt. Et godt kosthold ved urinsyregikt bør bidra til jevnt energinivå, holde insulinnivåene stabile og støtte kroppens evne til å kvitte seg med avfallsstoffer. Dette handler blant annet om måltidsrytme, porsjonsstørrelser og sammensetning av næringsstoffer – som å ha en god balanse mellom karbohydrater, proteiner og sunne fettkilder. For mange handler det også om å finne en kostholdsstil man faktisk klarer å følge i lengden. Her kan en klinisk ernæringsfysiolog være til stor hjelp – ikke bare med å gi råd, men også med å skreddersy løsninger som tar hensyn til både urinsyregikt og andre helseutfordringer.     Alkohol og urinsyregikt Alkohol og urinsyregikt Alkohol er en kjent og godt dokumentert risikofaktor for både økte urinsyrenivåer og utbrudd av akutte anfall. Mekanismene bak er sammensatte: alkohol påvirker både produksjonen og utskillelsen av urinsyre. Når alkohol brytes ned i kroppen, dannes det stoffer som konkurrerer med urinsyre om utskillelse via nyrene. Det betyr at mer urinsyre blir værende i blodet, og sjansen for at krystaller dannes øker. Øl er spesielt ugunstig ved urinsyregikt, da det i tillegg til alkohol også inneholder puriner – stoffene som brytes ned til urinsyre. Brennevin kan også være problematisk, særlig ved hyppig eller høyt inntak. Selv moderate mengder alkohol kan være nok til å utløse et anfall hos enkelte, spesielt i kombinasjon med fet mat eller dehydrering. For personer som har hatt flere anfall, eller som har høyt urinsyrenivå i blodet, kan det være nødvendig å kutte ut alkohol helt, i hvert fall i perioder. Andre kan tåle små mengder, men bør gjøre dette i samråd med lege eller ernæringsfysiolog. Det handler ikke om total avholdenhet for alle, men om å forstå hvordan alkohol påvirker sykdomsforløpet – og hvilke valg som gir best mulig livskvalitet.     Vektnedgang og urinsyregikt Vektnedgang og urinsyregikt Overvekt er en av de viktigste risikofaktorene for urinsyregikt, og vektnedgang har vist seg å være svært effektivt for å redusere både nivået av urinsyre i blodet og hyppigheten av anfall. Det er ikke nødvendigvis snakk om store endringer – selv en vektreduksjon på 5–10 % av kroppsvekten kan gi merkbar forbedring. Vektnedgang forbedrer også insulinfølsomheten og reduserer nivåer av betennelsesmarkører i kroppen, noe som virker gunstig på både ledd og indre organer. Samtidig er det viktig at vektreduksjonen skjer på en trygg og bærekraftig måte. Rask slanking, fastekurer og svært lavt kaloriinntak kan faktisk øke urinsyrenivået midlertidig og i verste fall utløse nye anfall. Derfor anbefales det å gå gradvis ned i vekt – omtrent 0,5–1 kg i uken – gjennom et variert og balansert kosthold kombinert med fysisk aktivitet. Hos oss får du hjelp til å gå ned i vekt med en plan som tar hensyn til hele helsesituasjonen din. Ernæringsfysiologen hjelper deg å finne løsninger som fungerer i praksis, og gir deg støtte underveis i endringsprosessen. Målet er ikke bare vektreduksjon, men å bygge gode vaner for fremtiden – slik at du både føler deg bedre og reduserer risikoen for nye anfall.     Livsstilstiltak ved urinsyregikt I tillegg til medisiner og kosthold, finnes det flere viktige livsstilstiltak som kan spille en rolle i forebygging og håndtering av urinsyregikt. Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er et sentralt tiltak ved urinsyregikt. Regelmessig bevegelse har mange helsefordeler: det bedrer blodsirkulasjonen, støtter vektkontroll og virker generelt betennelsesdempende. Selv lav- til moderat intensitet, som gåturer, sykling og svømming, kan ha stor effekt over tid. Trening er også viktig for å redusere risikoen for samtidig sykdom, som hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og type 2-diabetes, som alle er knyttet til urinsyregikt. Ved et akutt anfall bør leddet avlastes og få ro. Etter at anfallet har avtatt, anbefales det å gjenoppta aktivitet gradvis. Mange har nytte av et tilpasset treningsprogram som tar hensyn til smerter og bevegelighet. Hos oss kan du få hjelp med dette. Søvn og stress Stress og søvnmangel påvirker kroppen på mange måter. Selv om de ikke direkte forårsaker urinsyregikt, kan de forverre tilstanden hos dem som allerede er disponert. Kronisk stress kan føre til høyere nivåer av kortisol og andre hormoner som påvirker urinsyrenivå og betennelsestilstander negativt. Mangel på søvn kan også senke kroppens evne til å reparere seg selv og gjøre at man lettere opplever smerte og ubehag. Å prioritere søvn og å jobbe med stressmestring er derfor viktig. Det kan innebære rutiner for leggetid, skjermfri tid før man legger seg, avspenningsteknikker eller samtaleterapi. For mange med kroniske tilstander kan det også være nyttig å lære strategier for å håndtere bekymringer og uro i hverdagen.     Psykisk helse og mestring Psykisk helse og mestring Det er lett å undervurdere den mentale belastningen ved kroniske sykdommer. Mange med urinsyregikt kjenner på uro, nedstemthet eller frustrasjon over at anfallene kommer uforutsigbart og begrenser livskvaliteten. Dette kan igjen påvirke søvn, kosthold og aktivitetsnivå negativt – og dermed bli en ond sirkel. Å ha noen å snakke med, enten det er helsepersonell eller en støttende samtalepartner, kan være avgjørende. Vår erfaring er at pasienter som får helhetlig oppfølging – fysisk og psykisk – har større sannsynlighet for å oppnå bedring og gjennomføre varige endringer. Du står ikke alene i dette, og vi er her for å støtte deg.     Lege og klinisk ernæringsfysiolog Samarbeid mellom lege og klinisk ernæringsfysiolog Hos oss får du hjelp av både lege og klinisk ernæringsfysiolog som samarbeider for å sikre en helhetlig tilnærming. Legen kan stille diagnose, følge deg opp med blodprøver, og vurdere medisiner som senker urinsyrenivået og lindrer betennelse. Samtidig vil ernæringsfysiologen gi deg konkrete råd og verktøy for å håndtere livsstilsfaktorene som påvirker tilstanden, inkludert kosthold, vekt, blodsukker og blodtrykk. Sammen lager vi en plan som er realistisk og tilpasset ditt utgangspunkt og dine mål. Hos oss er det ikke snakk om raske dietter eller midlertidige løsninger – vi hjelper deg med endringer som faktisk fungerer i hverdagen din.     Les mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Matvalg for bedre håndtering av urinsyregiktSunn vektnedgang: 6 fordeler med riktig antall måltider13 ingredienser for å gå ned i vekt og få til varig vektnedgang Jørgen G. Klient “Veldig flink, kunnskapsrik og imøtekommende, ga meg mye nyttig info og råd for veien videre.” #### Vanlig mat | Ingen dietter | Klinisk ernæringsfysiolog Kostholdsveiledning med vanlig mat – uten unødvendige spesialprodukter Vi tar utgangspunkt i vanlig mat du kjenner og liker, og tilpasser den til din helse, problemstilling og mål. Ingen unødvendige spesialprodukter, kosttilskudd eller kompliserte dietter. Bestill time Velg din utfordring Vanlig mat kan brukes målrettet God kostholdsveiledning trenger ikke starte med et nytt kosthold.Ofte finnes mye av det vi trenger å jobbe med allerede i maten du spiser. Oppgaven vår er å vurdere hva som bør beholdes, hva som med fordel kan justeres og hvilke endringer som er viktigst for akkurat din problemstilling.Det kan handle om sammensetningen av måltider, mengder, måltidsrytme, matvarevalg eller hvordan ulike matvarer kombineres.Slik kan helt vanlig mat brukes målrettet ved både helseplager, sykdom, vektendring og prestasjon. Vi bygger videre på maten du allerede spiser Før vi anbefaler endringer, ønsker vi å forstå hvordan du faktisk spiser.Hva liker du? Hva pleier du å spise til frokost, lunsj og middag? Hva spiser familien? Hvilke måltider fungerer allerede godt, og hvor finnes det et reelt behov for endring?Deretter forsøker vi å bygge videre på det som allerede fungerer.Det kan bety å justere mengder, legge til eller bytte enkelte matvarer, endre sammensetningen av et måltid eller finne gode alternativer der det er behov.Målet er ikke å erstatte kostholdet ditt. Målet er å gjøre det bedre egnet for det du ønsker hjelp med. Ingen «magisk mat» – vi vurderer kostholdet som helhet Enkeltmatvarer får ofte mye oppmerksomhet. Én matvare blir omtalt som spesielt sunn, mens en annen fremstilles som noe alle bør unngå.Ernæring er vanligvis mer nyansert.Vi vurderer kostholdet som en helhet og ser blant annet på hva du spiser, mengdene, måltidssammensetningen og hvordan dette passer med behovene dine.Ved enkelte sykdommer, allergier, intoleranser og andre helseproblemer kan bestemte matvarer naturligvis måtte begrenses eller unngås. Da skal det være en faglig begrunnelse for det.Vi ønsker ikke å fjerne mat bare fordi den har fått et dårlig rykte. Vi ønsker å vite hva som faktisk er relevant for deg. Kosttilskudd når du trenger det – ikke fordi du må Kosttilskudd kan være både nyttige og nødvendige i enkelte situasjoner. Men mer er ikke nødvendigvis bedre.Når det er relevant, vurderer klinisk ernæringsfysiolog om behovet best kan dekkes gjennom vanlig mat eller om et kosttilskudd kan være hensiktsmessig.Behovet kan blant annet påvirkes av kostholdet ditt, sykdom, dokumenterte mangler, livsfase eller andre individuelle forhold.Vi anbefaler derfor ikke kosttilskudd som en standardløsning. Du får råd når det finnes en faglig grunn til å bruke dem. Spesialprodukter når de har en funksjon Noen ganger er spesialprodukter nyttige. Ved enkelte sykdommer og ernæringsproblemer kan de også være nødvendige.Men de skal ha en funksjon.Du trenger ikke kjøpe spesielle «helseprodukter», pulver, shaker eller dyre erstatninger bare fordi du ønsker å spise bedre.Når vanlig mat kan løse oppgaven på en god måte, foretrekker vi som hovedregel å bruke den.Det gjør kostholdet gjenkjennelig og gjør det enklere å bruke den samme maten hjemme, på jobb, sammen med familien og i andre deler av hverdagen. Du skal forstå hvorfor Det finnes mye motstridende informasjon om mat og ernæring. Derfor ønsker vi ikke bare å fortelle deg hva vi anbefaler, men også forklare hvorfor.Klinisk ernæringsfysiolog hos oss hjelper deg med å skille mellom tiltak som er viktige for din problemstilling, tiltak som kan ha en mindre betydning og ting du sannsynligvis ikke trenger å bruke tid eller energi på.Når du forstår hva som faktisk betyr noe, blir det også lettere å ta egne valg uten å måtte følge nye kostholdstrender hver gang rådene i media endrer seg. Vanlig mat – faglig tilpasset akkurat deg At vi bruker vanlig mat betyr ikke at alle får de samme rådene.En person med IBS kan ha andre behov enn en person med diabetes, underernæring, høyt kolesterol, idrettsmål eller ønske om vektnedgang.Det er nettopp her kompetansen til klinisk ernæringsfysiolog er viktig: Vi vurderer hvordan maten kan tilpasses din kropp, din problemstilling og målene dine. Hos oss kan du forvente:♦ kostholdsveiledning basert på maten du faktisk spiser♦ målrettede justeringer fremfor unødvendig totalomlegging♦ faglig vurdering av hvilke matvarer og måltider som bør prioriteres♦ nyanserte forklaringer på hvorfor tiltak anbefales♦ kosttilskudd eller spesialprodukter når det finnes et reelt behov♦ en løsning tilpasset helse, preferanser og hverdag God ernæringsfaglig kunnskap kan gjøre kostholdet enklere Det finnes mange mulige måter å endre et kosthold på. Det betyr ikke at alle er nødvendige.Hos oss møter du autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad. Vi bruker fagkompetansen til å vurdere hva som faktisk bør prioriteres – og hva du kan la være å bekymre deg for.Målet er målrettet kostholdsveiledning uten å gjøre maten mer komplisert enn den trenger å være. Bestill time – med utgangspunkt i maten du liker Du betaler kun for hjelpen du trenger. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for varig effekt Hva mener dere med å bruke vanlig mat i kostholdsveiledning? Vi bruker vanlig mat som du kjenner fra hverdagen, fremfor spesialdietter og kompliserte opplegg. Målet er å finne løsninger som fungerer i ditt liv. Dette gjør det enklere å gjennomføre over tid. Resultatet er mer varige endringer. Hvorfor jobber dere ikke med dietter og strenge planer? Strenge dietter kan være vanskelige å opprettholde over tid og gir ofte kortvarig effekt. Vi fokuserer på løsninger som er realistiske i hverdagen. Dette gir bedre gjennomføring og mer stabile resultater. Målet er endring som varer. Kan jeg få resultater uten å telle kalorier? Ja, vi jobber ikke med krav om kaloritelling. I stedet fokuserer vi på tiltak som påvirker kostholdet ditt i praksis. Dette gjør det enklere å følge opp over tid. Samtidig oppnås gode resultater. Hvordan jobber dere med kosthold i praksis? Vi starter med å forstå din situasjon og dine mål. Deretter prioriterer vi tiltak som er relevante og gjennomførbare for deg. Du tester dette i hverdagen, og vi justerer underveis. Dette gir en strukturert og effektiv prosess. Hva gjør dere hvis jeg har flere utfordringer samtidig? Mange har flere mål eller helseutfordringer samtidig, og dette tas hensyn til i veiledningen. Vi prioriterer tiltak som gir best samlet effekt. Oppfølgingen tilpasses helheten i din situasjon. Dette gir mer treffsikre løsninger. Hvordan sikrer dere at kostholdet faktisk fungerer i hverdagen? Vi tilpasser tiltakene til din livssituasjon, vaner og preferanser. Du er aktivt med i prosessen og påvirker løsningene. Dette gjør det enklere å gjennomføre. Målet er løsninger som fungerer over tid. Må jeg endre hele kostholdet mitt for å få effekt? Nei, ofte er det nok å justere enkelte deler av kostholdet. Vi fokuserer på tiltak som gir mest effekt med minst mulig belastning. Dette gjør endringene mer overkommelige. Samtidig oppnås gode resultater. Er det klinisk ernæringsfysiolog som gir oppfølgingen? Ja, du får hjelp fra autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med spesialisert kompetanse på ernæring og sykdom. Veiledningen er faglig forankret og individuelt tilpasset. Dette gir trygg og kvalitetssikret oppfølging. Hvordan kan jeg komme i gang med kostholdsveiledning? Du kan bestille time hos Klinikk Kostholdsendring eller ta en gratis kartleggingssamtale. Vi tilbyr oppfølging via video i hele Norge og fysisk på klinikk i Oslo. Du får hjelp tilpasset din situasjon fra første steg. Målet er å gjøre det enkelt å komme i gang. #### Vår oppfølgingsmodell i kostveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Vår oppfølgingsmodell - slik får du god hjelp Hos oss får du ikke bare råd, generelle lister eller en plan du skal klare alene. Du får personlig hjelp fra erfaren klinisk ernæringsfysiolog som kan din utfordring og som hjelper deg å prioritere målrettede tiltak for effekt og mestring. Du får en samarbeidspartner som er opptatt av å løse problemet ditt – samtidig med et mest mulig avslappet forhold til mat som du kan leve med over tid.  Hos oss får du ikke bare råd, generelle lister eller en plan du skal klare alene. Du får personlig hjelp fra erfaren klinisk ernæringsfysiolog som kan din utfordring og som hjelper deg å prioritere målrettede tiltak for effekt og mestring. Du får en samarbeidspartner som er opptatt av å løse problemet ditt – samtidig med et mest mulig avslappet forhold til mat som du kan leve med over tid.  Bestill time Gratis kartleggingssamtale Oppfølgingsfaser - tilpasset ditt behov Vi jobber etter en tydelig metodikk i kostholdsveiledning, men veiledning tilpasses alltid dine behov. Noen trenger få, målrettede timer for å få retning og konkrete tiltak, mens andre har best utbytte av tettere oppfølging for mestring og varig effekt. 1. Strategi 2. Test 3. Justering 4. Effekt 1. Strategi Kartlegging og strategi Prioriterte kostholdsendringer for din type utfordring – med fokus på mestring og varig effekt.👉 Vanligvis 2 konsultasjoner I strategifasen starter vi med å forstå helheten i situasjonen din. Vi ser på mål, utfordringer, tidligere erfaringer, kostholdsvaner, hverdagsrutiner, kroppslige signaler og eventuelle relevante prøvesvar eller målinger.Strategien tilpasses alltid det du trenger hjelp til – enten det handler om sykdom, symptomer, helse, prestasjon eller forholdet ditt til mat.Hos oss bygger vi strategien ved å ta utgangspunkt i det du allerede gjør, og justerer kostholdet ditt målrettet for effekt. Sammen utvikler vi en konkret struktur – ofte i form av en skreddersydd kostholdsplan – basert på hva som gir best effekt for deg, og hva du faktisk kan gjennomføre i hverdagen.Målet er ikke å gjøre mest mulig endringer, men å finne de endringene som gir best effekt – med minst mulig inngrep i hverdagen din.Samtidig jobber vi med å gi deg verktøy, forståelse og hensiktsmessige måter å håndtere kosthold på, slik at du ikke bare følger en plan – men lærer hva som fungerer for deg. Dette gjør deg bedre rustet til å ta gode valg, justere underveis og håndtere endringer i hverdagen på en mer fleksibel måte.Denne metoden skiller seg fra diettpreget veiledning, der man ofte får utdelt generiske planer (ikke tilpasset individet) eller gjør svært store endringer i kostholdet fra start.I samarbeid med din ernæringsfysiolog får du veiledning i å prioritere målrettede endringer i nåværende kosthold – samtidig som din endringskapasitet og preferanser tas hensyn til. Målet er en kostholdsstrategi som du selv har vært med på å utvikle og som du kan mestre godt i hverdagen – kun da kan vi forvente varig effekt. 2. Test Test strategi i hverdagen Du tester strategien i praksis – fokus på effekt og etterlevelse 👉 Vanligvis 1–2 uker på egenhånd. Dette er din fase, der du får tid til å prøve ut tiltak og planen vi har utviklet sammen – det er like viktig for oss at kostholdsendringer gir effekt – som at det er enkelt for deg å gjennomføre.Din kostholdstrategi skal gi effekt på din problemstilling i tillegg til at den støtter opp om overskudd i hverdagen, ro i endring og en tydelig struktur.I tillegg har vi fokus på at du skal oppleve minst mulig kroppslige forstyrrelser som for eksempel skrubbsult, hodeverk, slapphet etc –  da dette som oftest står i veien for å mestre kostholdet  over tid.Målet er at kostomlegging også skal fungerer på dager som er mer krevende enn andre.Du slipper strevsomme opplegg med kaloritelling, kostregistrering eller rigide dietter som er vanskelig å leve med.En strategi som gir effekt, men som er vanskelig å følge, vil sjelden gi varige resultater.Målet er ikke at du skal prestere perfekt, men at vi sammen skal finne ut hva som faktisk fungerer for deg.Dine erfaringer fra testfasen brukes til justere og /eller forbedre strategi om det er behov for dette – med hensyn til både effekt og etterlevelse. 3. Justering Vurdering og justering Vi vurderer effekt og finjusterer strategi ved behov.👉  Vanligvis 1 konsultasjon I justeringsfasen møtes vi for å vurdere effekt av strategi etter testfasen. Vi ser konkret på resultatene så langt – både på det du ønsket hjelp til, og hvordan strategien fungerer i din hverdag.Hva som vurderes i dette møtet avhenger av individets problemstilling og utfordring. For noen handler det mest om symptomer, sykdom og helse, for andre om overskudd, prestasjon, vektendring eller forholdet til mat.Dette er en fase for finjustering – ikke store endringer. Vi gjør små, målrettede tilpasninger som gjør strategien enklere å følge og mer treffsikker i praksis. Det kan være justering av måltidsrytme, matvalg og mengder, flere fleksible alternativer i hverdagen, eller støtte i situasjoner som har opplevdes vanskelig.Målet er at strategi skal oppleves trygg, gjennomførbar og gi god effekt – uten å bli rigid eller unødvendig komplisert. 4. Effekt Mestring av kosthold for varig effekt Støtte og oppfølging for å ivareta effekt – eller sikre positiv utvikling. Du får hjelp til å mestre kosthold og livsstil med minst mulig hjelpemidler.👉 Oppfølging ved behov – vanligvis ca. 1 konsultasjon per måned. Når strategien fungerer, handler videre oppfølging om å sikre at effekten vedvarer. Da jobber vi med stabilitet, mestring og trygghet over tid.Sammen vurderer vi hva som er mest verdifullt for deg videre, og tilpasser oppfølgingen deretter. For noen betyr dette jevnlig støtte – for andre mer sporadisk oppfølging ved behov.I disse timene følger vi opp at effekten vedvarer, og gjør eventuelle justeringer underveis. Du får også støtte til å håndtere perioder med mindre struktur, mer stress, ferier, sosiale situasjoner og andre situasjoner som tidligere har gjort det vanskelig å holde retning.Samtidig jobber vi gradvis for at du skal bli mer selvstendig i egne valg. For mange innebærer dette å fase ut behovet for en fast kostholdsplan, styrke forståelsen av kroppens signaler og få et mer avslappet forhold til mat.Målet er ikke at du skal bli avhengig av oss, men at du skal mestre kostholdet videre selv – med trygghet, fleksibilitet og varige løsninger som passer livet ditt. Ta vår test - finn riktig ernæringsfysiolog Du får anbefalt ernæringsfysiolog med kunnskap og erfaring på akkurat din type utfordring og målsetning.  Ta test - finn ernæringsfysiolog Ofte stilte spørsmål om vår oppfølgingsmodell Hvordan fungerer oppfølging hos dere? Vi jobber etter en tydelig oppfølgingsmodell med fire faser: strategi, testing, justering og varig effekt. Målet er å hjelpe deg med å finne løsninger som fungerer i praksis – ikke bare i teorien. Hva er strategifasen? Strategifasen handler om å forstå helheten i situasjonen din og utvikle en målrettet strategi for akkurat dine utfordringer og mål. Vi prioriterer tiltak som gir best mulig effekt med minst mulig unødvendige endringer i hverdagen. Hva skjer i testfasen? I testfasen prøver du strategien i praksis i din egen hverdag. Fokus er både på effekt og gjennomførbarhet. Målet er ikke perfeksjon, men å finne løsninger som faktisk fungerer over tid. Hva er justeringsfasen? I justeringsfasen vurderer vi hvordan strategien har fungert og gjør små, målrettede tilpasninger ved behov. Vi finjusterer løsninger slik at de blir enda mer treffsikre, fleksible og lettere å leve med i praksis. Hva betyr effektfasen? Effektfasen handler om å sikre at resultatene varer over tid. Vi hjelper deg med å håndtere perioder som tidligere har vært krevende, samtidig som vi jobber for at du skal bli mer selvstendig og trygg i egne valg. Må jeg følge en streng kostholdsplan? Nei. Målet vårt er ikke at du skal bli avhengig av en rigid plan eller detaljerte regler. Vi jobber for å finne strategier som gir effekt samtidig som de passer livet ditt og gir et mer avslappet forhold til mat. Hvor lenge varer oppfølgingen? Oppfølgingen tilpasses helt individuelt. Noen trenger bare få, målrettede konsultasjoner for å komme på rett spor, mens andre ønsker tettere støtte over tid for mestring og varig effekt. Hva hvis jeg ikke får det til perfekt? Det forventer vi heller ikke. En viktig del av oppfølgingen er å finne løsninger som fungerer også på travle dager, i sosiale situasjoner, ferier eller perioder med lav motivasjon. Målet er mestring – ikke perfeksjon. Hvordan skiller oppfølgingen deres seg fra vanlige dietter? Hos oss får du ikke generelle lister eller standardopplegg som skal fungere for alle. Vi bygger strategien rundt deg, din hverdag og det du faktisk kan gjennomføre over tid. Hvilke problemstillinger kan oppfølgingsmodellen brukes til? Modellen brukes både ved vektnedgang, mageplager og IBS, diabetes, spiseforstyrrelser, treningsernæring, underernæring, hormonelle utfordringer og kosthold ved ulike sykdommer. Oppfølgingen tilpasses alltid problemstillingen din. Må jeg føre kalorier eller registrere alt jeg spiser? Vanligvis ikke. Vi er opptatt av realistiske og menneskelige strategier som er enklere å leve med over tid enn rigide opplegg med mye registrering og kontroll. Er målet at jeg skal bli selvstendig? Ja. Vi ønsker ikke at du skal bli avhengig av oppfølging og timer med oss Målet er at du skal forstå hva som fungerer for deg, bli tryggere i egne valg og mestre kostholdet selvstendig over tid. #### Våre retningslinjer for informasjonskapsler | Klinikk Kostholdsendring Våre retningslinjer for informasjonskapsler Informasjonskapsler (også kalt «cookies») og liknende teknologi benyttes på kostholdsendring.no for å forbedre sidens ytelse og deretter skape en bedre brukeropplevelse for besøkende. I noen tilfelles benyttes også informasjonskapsler for å skape en bedre forståelse av besøkendes interesser og behov, slik at informasjonen som tilbys kan tilpasses disse.Personvern er svært viktig for oss, og hensikten med retningslinjene er å vise at vi tar personvern på alvor. Skulle du ha spørsmål tilknyttet hvordan din personlige data behandles, kan du lese igjennom vår personvernerklæring her. Du kan også selvsagt ta direkte kontakt med oss, så skal vi bistå med å besvare alle spørsmål du måtte ha. Du kan i slike tilfeller sende en e-post til post@kostholdsendring.no. Gjeldende parterRetningslinjene for informasjonskapsler på kostholdsendring.no er gjeldende for den globale organisasjonen av Kostholdsendring AS-enheter (heretter kalt “Kostholdsendring AS” eller “vi”), for alle mål og aktiviteter i de geografiske områdene der vi opererer.Kostholdsendring AS er datakontrolleren som samler inn og behandler den personlige informasjonen du gir til nettsiden vår (heretter kalt “kostholdsendring.no”). Hva en informasjonskapsel erI disse retningslinjene refererer «informasjonskapsler» til informasjonskapsler og lignende teknologier.En informasjonskapsel eller cookie er en liten tekstfil som lagres på datamaskinen, mobilen eller nettbrettet ditt av nettstedet du besøker. Filen inneholder adressen til nettstedet og kodene som nettleseren din sender tilbake til dette nettstedet hver gang du besøker en side der. Målet er for en nettside å gjenkjenne enheten din og lagre informasjon om dine preferanser eller tidligere aktiviteter. På den måten kan ditt besøk tilpasses dine behov og skape en bedre brukeropplevelse for deg. Informasjonskapsler vi benytterDet finnes en rekke typer informasjonskapsler, og de som benyttes på kostholdsendring.no kan være:Sesjonsavhengige informasjonskapsler: Informasjonskapsler som automatisk slettes når du lukker nettleseren. Disse utløper altså etter hver sesjon/hvert besøk;Fast informasjonskapsel: Informasjonskapsler som ikke automatisk slettes men forblir lagret på enheten din fram til en definert utløpsdato. Disse kan benyttes til en rekke formål, slik som å huske preferanser og valg du har tatt på no eller for målrettet annonsering.Førsteparts informasjonskapsler: Settes av kostholdsendring.no, med formål om å forbedre brukeropplevelsen din.Tredjeparts informasjonskapsler: Settes av en nettside som tilhører et annet domene enn domenet til kostholdsendring.no, som vises i adressefeltet i nettleseren. Kategorisering av benyttede informasjonskapslerInformasjonskapsler som brukes på kostholdsendring.no kategorisert som følgende:Nødvendige informasjonskapslerDette inkluderer strengt nødvendige informasjonskapsler som trengs for driften av kostholdsendring.no. Disse er ofte nødvendig for at du skal kunne bevege deg rundt på kostholdsendring.no. I tillegg benyttes funksjonalitetskapsler som bidrar til å forbedre ytelse og design på kostholdsendring.no. Disse informasjonskapslene forbedrer funksjonalitet og personalisering av kostholdsendring.no, og kan settes av oss eller av en tredjepartsleverandør (dersom deres tjenester er lagt til på sidene våre).Du kan til enhver tid be din nettleser om blokkere eller varsle deg om disse informasjonskapslene, men du bør da vøre klar over at hele eller deler av kostholdsendring.no kanskje ikke vil fungere. I noen tilfeller vil det ikke kunne være mulig å se innhold på kostholdsendring.no uten samtykke til slike informasjonskapsler.Informasjonskapsler for publikumsmålingDette er informasjonskapsler som gjør det mulig for oss å måle viktige hendelser som antall besøk, mest besøkte sider og besøkendes navigasjonsmønster på siden. Dette hjelper oss blant annet med å forstå hvilket innhold som er mest populært og er ment for å skape en bedre brukeropplevelse for besøkende av kostholdsendring.no. Informasjonskapsler for publikumsmåling inkluderer analytisk teknologi og er informasjon som kan samles.Såkalte «nettvarder» vil også fra tid til annen kunne bli benyttet, som da er informasjonskapsler som teller antall besøkende som kommer til kostholdsendring.no etter å ha blitt eksponert for en Kostholdsendring AS-banner på en tredjeparts nettside. Dette benyttes kun for å kunne analysere effektiviteten til annonsene og din data blir ikke innhentet.Vi er avhengige av ditt samtykke for majoriteten av informasjonskapsler. Du kan til enhver tid gi eller trekke tidligere gitt samtykke, men husk at dersom vi ikke har ditt samtykke vil vi heller ikke kunne forbedre kostholdsendring.no.Målrettede informasjonskapslerDisse installeres på kostholdsendring.no av våre markedsføringspartnere og brukes for å kunne vise relevante annonser til deg som passer dine interesser og preferanser. Slike informasjonskapslene kan identifisere din spesifikke nettleser og enhet og innhenter informasjon tilknyttet besøket ditt på kostholdsendring.no. Det kan for eksempel være hvilken nettside du så vår annonse på, om du besøkte kostholdsendring.no direkte eller indirekte og hvilke nedlastinger som ble gjort.Ved siden av disse er det også informasjonskapsler i bruk på enkelte av sidene på kostholdsendring.no som kommuniserer med tredjeparts dataleverandører. Tanken bak disse er å sikre at annonseringen blir mer målrettet i framtiden, og dataen som innhentes vil være en oppsummering av blant annet nettadferd, demografi, livsstil og produktinteresse.For å bruke de fleste av de nevnte informasjonskapslene, trenger vi ditt samtykke. Dette kan du gi og trekke tilbake når som helst. Program som benyttes på kostholdsendring.noFor mer informasjon om informasjonskapsler for program vi benytter oss av, se her:[gdpr_selects] Hvor lenge informasjonskapsler vil lagresVedvarende informasjonskapsler vil bli lagret på enheten din i maksimum 13 måneder. Hvordan du kan tilpasse dine ønsker for informasjonskapsler på kostholdsendring.noGodta og/eller avslå informasjonskapslerNår du besøker kostholdsendring.no for første gang med en ny enhet, vil du bli spurt om å godkjenne bruken av informasjonskapsler. Nødvendige informasjonskapsler kan du ikke avslå, men for eksempel analytiske informasjonskapsler og målrettede informasjonskapsler vil trenge ditt samtykke. Du vil se en pop-up som vil gi deg mulighet til å velge å godta eller avslå.Du kan også når som helst gjøre endringer ved å enten:Bruke «Verktøy for Håndtering av Informasjonskapsler»Stille inn nettleseren din til å automatisk akseptere eller avslå informasjonskapslerHusk at du må konfigurere nettleserne på alle dine ulik enheter, som kan ha ulike måter å gjøre dette på. Være også klar over at ved å ikke gi samtykke til bruk av informasjonskapsler, kan det være mange funksjoner på kostholdsendring.no som ikke lenger vil fungere. Din brukeropplevelse vil altså kunne bli påvirket.Deaktivere spesifikke informasjonskapslerDu kan deaktivere informasjonskapsler fra «Google Analytics» ved å laste ned modulen tilgjengelig her.Du kan deaktivere LinkedIn Insight Tag ved å modifisere brukerinnstillingene dine her. Endringer i disse retningslinjene for informasjonskapslerVed behov kan Kostholdsendring AS gjøre endringer i denne erklæringen om retningslinjer for bruk av informasjonskapsler. Disse vilkårene vil sannsynligvis endre seg i samsvar med ikrafttredelse av Personvernforordningen. Det kan ta opptil 30 virkedager før ne personverntiltak implementeres, så det anbefales at du besøker denne siden jevnlig for å ikke gå glipp av endringer. KlagerDersom du har en personvernrelatert klage mot oss, kan du sende  e-post eller brev i samsvar med internasjonale regler for håndtering av klager og forespørsler. Skulle du være misfornøyd med svarene du får, kan du deretter søke videre hjelp ved å kontakte relevant overordnet myndighet eller rettsinstans. Kontakt Kostholdsendring ASSkulle du føle du enda har spørsmål eller at informasjon mangler, ta kontakt med oss. Vi bevarer gjerne dine spørsmål. Du kan sende en mail til post@kostholdsendring.no. #### Vektnedgang – kostholdsveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Vektnedgang – kostveiledning fra klinisk ernæringsfysiolog Du får spesialisert og menneskelig kostveiledning for varig vektnedgang fra klinisk ernæringsfysiolog med god erfaring. Vi hjelper deg å tilpasse kostholdet uten umulige dietter, utmattende kaloritelling eller gnagende sult. Strategi og kostplan utvikles i samarbeid med deg – og er basert på dine nåværende kostholdsvaner slik at tiltak blir lett å følge. La oss ta ansvaret for detaljer – slik at du slipper kostregistrering, telling og veiing. Kom i gang med målrettet hjelp for vektnedgang som lar seg kombinere med et liv du ønsker å leve. Bestill videotime eller møt oss på klinikken. Bestill time Uforpliktende samtale Ernæringsfysiologer med spisskompetanse på varig vektnedgang Les omBestill timeDagtid +VideokonsultasjonTime på klinikkNivethan PanchalingamLes omBestill timeKveldstidVideokonsultasjonHege ØstgaardLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkKatrine PettersenLes omKartleggingssamtaleVideokonsultasjonHelge Andreas FelbergLes omFullbooketVideokonsultasjonKaroline Østereng NilsenLes omFullbooketVideokonsultasjonTime på klinikkSynnøve HalvorsenSe alle medarbeidere Kosthold for vektnedgang uten umulige dietter - vi tar oss av detaljene Kosthold for vektnedgang uten umulige dietter og "nei-mat" - vi tar oss av detaljene Hos oss møter du autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad. Sammen finner vi løsninger tilpasset din kropp, helse og hverdag, slik at du kan oppnå vektnedgang med et avslappet forhold til mat. Økt livskvalitet – uten strenge dietter: Ingen ekstreme dietter: Et persontilpasset kosthold for vektnedgang gir god effekt uten unødige restriksjoner. Det gir mindre sult og bedre overskudd i hverdagen, og du slipper kaloritelling, kostregistrering eller veiing av mat. Resultatet er en prosess du kan leve med – uten ekstreme dietter. Skreddersydd plan og målrettede endringer: Kostplan og prioriteter: Vi samarbeider med deg for å lage en personlig kostholdsplan målrettet for vektnedgang, helseplager og realistisk gjennomføring. Målet er bærekraftig vektnedgang du kan mestre for alltid, og vi støtter deg i å fase ut bruken av planen når du mestrer rutiner og mat. Ønsker du ikke en persontilpasset plan? Da veileder vi deg i prioriterte kostholdsendringer som gir samme retning mot målet. Varige vaner – med støtte underveis: Varige vaner med støtte: Vi hjelper deg å bygge gode vaner som varer, og gir støtte når utfordringer oppstår. Sammen finner vi strategier for å håndtere for eksempel emosjonell spising eller mageplager, slik at du kan oppnå resultater som faktisk holder over tid. Trygg veiledning basert på forskning: Basert på forskning: Hos oss får du råd bygget på oppdatert forskning for en trygg og effektiv vektnedgang. Vi tar alltid hensyn til helsen din og eventuelle medisinske tilstander, slik at veiledningen tilpasses deg på en sikker og målrettet måte. Vår modell for varig vektnedgang - med Fleksibelt kostholdsfundament & menneskelig støtte To timer for strategi og kostholdsplan – èn time for testing og justering – videre oppfølging tilpasset ditt behov. 01 Kunnskap og tilnærming 02 Kartlegging og individualisering 03 Målsetning og tiltak 04 Utprøving og effekt 05 Justering og støtte 06 Oppfølging 07 Mestring av varig vektnedgang Vår modell for varig vektnedgang - med fleksibelt kostholdsfundament To timer for strategi og kostholdsplan – èn time for testing og justering – videre oppfølging tilpasset ditt behov. Les om punktene over Velg steg01 Kunnskap og tilnærming i vektnedgang02 Kartlegging og individualisering03 Målsetning og tiltak for vektnedgang04 Utprøving av kostholdsplan for vektnedgang05 Justering og støtte i gjennomføring06 Oppfølging for vektnedgang over tid07 Mestring av varig vektnedgang Hvordan spille på lag med kropp i vektnedgang. Kunnskap om strategier som sjeldent gir varig effekt (strenge dietter). Elementer som styrker mestring og gir verdi i hverdagen pa vei til målet. Grunnleggende rutiner avgjørende for varig endring og mestring. Kjennskap til kroppslige reaksjoner på vektnedgang. Appetittregulering: kunnskap om «kroppens språk». Fravær av skrubbsult: strategien for økt overskudd og økt mental kapasitet. Fleksibilitet som virkemiddel for mindre anstrengt forhold til mat. Ingen forberedelser nødvendig: ingen kostregistreringer, veiing av mat, eller kaloritelling. Vi estimerer din forbrenning og gir deg kunnskap om hvilestoffskiftet. Kostholdsintervju med fokus på mindre detaljstyring. Grunnlag for ditt fleksible kostholdsfundament (kostholdsplan). Målrettede og strategiske måltider for trivsel og mestring. Etablert «kosekvote» – ingen totalrestriksjon – hygge er avgjørende for varig vektnedgang. Mat og drikke presentert på praktisk vis – du skal spise mat, ikke tall. Selvbestemmelse i alle endringer – vi veileder, du bestemmer – det er «mange veier til Rom». Justering av porsjonsstørrelser for kaloriunderskudd. Du bestemmer hastighet for vektnedgang – vi tydeliggjør hva som kreves. Økt fleksibilitet med flere måltidsalternativer. Hensyn til aktuelle utfordringer som f eks mageplager, eller høyt kolesterol. Ferdigstilling av individualisert, fleksibelt kostholdsfundament. Vi sender deg alt du trenger – planen tar hensyn til ulike dager. Test plan og tiltak i praksis hvor du er oppmerksom på mestring, overskudd, appetitt og vekt. Læring og utvikling av strategier for håndtering av ulike type dager og perioder. Dårlig samvittighet for unntak? Vi hjelper deg med vanskelige tanker rundt mat. Er noe for krevende? Vi justerer planen i neste møte. Ved behov justerer vi planen din for enklere gjennomføring. Hjelp og støtte til håndtering av spesifikke utfordringer. Motiverende samtale og økt kunnskap om kropp og vekt. Veiledning for mestring av mat, tiltak og varig vektnedgang. Jevnlige møter med klinisk ernæringsfysiolog for støtte i gjennomføring. En avtale med oss styrker motivasjon og gjennomføringsevne. Oppfølging tilpasset ditt ønske og behov. Støtte i krevende tider som f eks ferie, høytid, og triste stunder. Hvordan justere kosthold og tankesett i perioder hvor «livets trykk» er for stort? Du har flere «buffer-uker», hvor vedlikehold av vekt anses som suksess! Integrerete rutiner og jevn vektnedgang – du mestrer din nye kostholdsrutine.  Dynamisk vektnedgang hvor du spiller på lag med kroppens signaler og justerer matinntaket utifra behovet. Ingen unødvendige matrestiriksjoner og kosttilskudd  En hverdag med minst mulig dårlig samvittighet, skyld og skam knyttet til mat, drikke og kropp. Studio Vektnedgang - bli bedre kjent med oss Vennligst godta marketing, statistics-informasjonskapsler for å se denne videoen. Daglig Leder og klinisk ernæringsfysiolog i Kostholdsendring Helge Andreas Felberg på NRK for å veilede Ronny Brede Aase i «Eit Feit Liv» (jobbet da på Nimi). Vennligst godta marketing, statistics-informasjonskapsler for å se denne videoen. Studio Vektnedgang hvor vi prater om vektnedgang ved overvekt og fedme. Til stede i panelet er fra v. Christian Lyckander, Katrine Pettersen, Helge Andreas Felberg (daglig leder). Ønsker du vektnedgang, men har utviklet et anstrengt forhold til mat og kropp? Hvis du ønsker vektnedgang, men har et sterkt problematisk forhold til mat, kalorier og kropp, håper vi du gir oss en sjanse til å veilede deg. Unngå strenge og rigide dietter. Vi ønsker å hjelpe deg med vektnedgang uten å forverre ditt forhold til mat. Kosthold, vekt og psykisk helse er ofte tett sammenkoblet. Derfor er det viktig at veiledningen gjør kosthold og kropp lettere å håndtere. Vi har personell med kompetanse. Ernæringsfysiologer med kompetanse innen psykisk helse og spiseforstyrrelser Våre ernæringsfysiologer fokuserer på psykisk helse og et avslappet forhold til mat. Vi bruker metoder og verktøy som støtter vektnedgang uten å fokusere på tall og detaljer. Du vil lære å forholde deg til mat basert på kroppens signaler og få hjelp til å sortere tanker som hindrer matglede og trivsel. Les om våre tilbud for Overspisingslidelse og andre spiseforstyrrelser.Sammen vurderer vi om ekstra psykologisk bistand kan være nyttig. Du avgjør om dette er aktuelt for deg. Ved behov for tverrfaglig støtte, samarbeider vi med dyktige psykologer som via oss kan tilby kort ventetid. Samarbeidspartnere ved behov Vi samarbeider med ulike aktører og helseprofesjoner som kan bidra ved behov. Vårt kvalitetssikrede nettverk sparer deg tid og reduserer usikkerhet når ytterligere bistand er nødvendig. Vi sikrer kort ventetid og en grundig overlevering av bakgrunnsinformasjon, med ditt samtykke.  Sportsklinikken: Personlinge trenere / treningsfysiologer (Oslo)NSIPH psykologspesialister: Psykologbistand på nett eller ved oppmøte.Psykoterapeut Størby: Bistand ved Overspisingslidelse. Søvnlege Andersen: Når søvnforstyrrelser står i veien for vektnedgang. Fysikalsk medisiner Kolsrud:Behandling av muskel-skjelettplager som begrenser aktivitet.VimScore: Treningsapp 11 viktigste fokus i kostveiledning for varig vektnedgang Hos oss målrettes kostholdstiltak spesifikt for vektnedgang og dine utfordringer, din kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt uten at endringene blir unødvendig belastende i hverdagen. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Mange ønsker samarbeid om skreddersydd kostholdsplan og oppfølging for mestring. Under finner du våre prioriterte fokusområder for vektnedgang. Sammen vurderer vi hvilke og hvor mange tiltak som gir best effekt og realistisk gjennomføring. Hos oss målrettes kostholdstiltak spesifikt for vektnedgang og dine utfordringer, kropp og livssituasjon – i motsetning til generelle råd eller dietter. Målet er best mulig effekt uten at endringene blir unødvendig belastende i hverdagen. Vi tar ansvar for detaljer og næringsstoffer, slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. Mange ønsker samarbeid om skreddersydd kostholdsplan og oppfølging for mestring.Under finner du våre prioriterte fokusområder for vektnedgang. Sammen vurderer vi hvilke og hvor mange tiltak som gir best effekt og realistisk gjennomføring. 1. Kaloriunderskudd tilpasset din forbrenning 1. Kaloriunderskudd & forbrenning Et kaloriunderskudd er nødvendig for vektnedgang, men graden av underskudd og hastigheten i vektnedgangen må tilpasses individuelt. Vi tar ansvar for alle detaljer knyttet til beregning av energibehov og forbrenning, og vurderer både kroppssammensetning og variasjoner i aktivitetsnivå. Mange apper og pulsklokker gir unøyaktige estimater fordi de ikke tar høyde for forskjeller i muskelmasse eller variasjon mellom rolige og aktive dager. Vår oppgave er å finne det riktige skjæringspunktet mellom effektiv vektnedgang og kroppens toleranse – der du oppnår fremgang uten at kroppen går i forsvar. For stort underskudd kan føre til sultrespons, tretthet, dårlig selvregulering og nedstemthet, mens for lite underskudd gir manglende resultater og tapt motivasjon. Vi tilpasser derfor planen i tett samarbeid med deg, basert på kroppens signaler og dine individuelle behov, slik at vektnedgangen blir trygg, målbar og bærekraftig i praksis. 2. Tilpasset måltidsrytme - unngå skrubbsult og dårlig selvregulering 2. Måltidsrytme for mestring Hvordan måltidene fordeles gjennom dagen har stor betydning for hvordan kroppen håndterer et kaloriunderskudd. Vi tilpasser måltidsrytmen i samarbeid med deg, slik at matinntaket fordeles på en måte som gjør det lettere å unngå skrubbsult, bevare god selvregulering og forebygge slitenhet. Når man blir skrubbsulten, betyr det at kroppen på det tidspunktet befinner seg i et betydelig kaloriunderskudd, og reagerer med økt utskillelse av sulthormoner som ghrelin og stresshormonet kortisol. Dette kan føre til sterk sultfølelse, irritabilitet og trang til raske løsninger, og gjør det vanskeligere å opprettholde gode matvalg. Det finnes ingen fasit på hvor mange måltider man bør spise eller når på dagen de bør inntas – dette må tilpasses den enkeltes preferanser, hverdag, livsstil og kropp. En riktig fordelt måltidsrytme bidrar til stabil energi, god selvregulering og en mer bærekraftig vektnedgangsprosess. 3. Lære kroppen å kjenne – og finn roen med mat 3. Forstå kroppen & finn matro Mange som ønsker vektnedgang har tidligere prøvd ulike dietter, apper og regimer uten å oppnå et varig resultat. Felles for de fleste er at fokuset har ligget på kontroll fremfor forståelse – og at kroppen og hodet til slutt sier stopp. Hos oss handler veiledningen om å bygge ferdigheter du kan leve med, ikke avhengighet av planer eller systemer. Vi hjelper deg å lære kroppen å kjenne, tolke sult og metthet, og forstå hvordan appetitten påvirkes av søvn, aktivitet, stress og emosjoner. Appetittregulering er én av flere egenskaper vi jobber med for å styrke din evne til å ta gode valg også uten oppfølging. Gjennom prosessen lærer du å finne trygghet og balanse i matvalgene dine, og å håndtere situasjoner som emosjonell spising eller et anstrengt forhold til mat. Målet er at du skal kunne leve normalt, med et avslappet forhold til mat – også etter at du har nådd målvekten din. 4. Tydelige porsjonsanvisninger tilpasset deg 4. Tydelige porsjonsanvisninger I veiledningen vår får du konkrete anvisninger på hva og hvor mye du skal spise – tilpasset dine mål og din hverdag. Vi tar ansvar for alle beregninger av kalorier og næringsstoffer, slik at du slipper å forholde deg til det. Måltidene presenteres som praktiske mengdeangivelser av mat, uten behov for veiing, måling eller kaloritracking. Du får flere valgmuligheter i hvert måltid, slik at kostholdet oppleves variert og fleksibelt uten å miste effekt. Målet er å gjøre endringen gjennomførbar og virkningsfull, uten at prosessen blir tung eller krevende. Slik får du en konkret veileder som fungerer i praksis og gir resultater på en måte du kan leve med. 5. Vektnedgang med hensyn til tilleggsplager og livskvalitet 5. Tilleggsplager og livskvalitet Som kliniske ernæringsfysiologer er vi helsepersonell med kompetanse til å veilede ved flere helseutfordringer samtidig. Mange som ønsker vektnedgang har også tilleggsplager eller konsekvenser av høy vekt, som høyt kolesterol, høyt blodtrykk, insulinresistens, diabetes type 2, mage- og tarmplager, bulimi eller overspisingslidelse. Vi tilpasser kostholdet slik at det støtter både vektnedgang og bedring av disse forholdene. Dette er avgjørende for varig effekt – det er vanskelig å opprettholde vektnedgang dersom plager som påvirker kroppen eller hverdagen ikke håndteres samtidig. Hos oss får du trygg oppfølging av autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med solid medisinsk forståelse, som ser sammenhengen mellom kosthold, helse og endringsevne. 6. Avslappet forhold til mat – uten matregistrering og stress 6. Avslappet forhold til mat – uten stress Vi legger vekt på at du skal få et rolig og avslappet forhold til mat – uten behov for registrering, telling eller kontrollstrategier som skaper stress. Hos oss trenger du ikke føre matlogg i forkant av timene eller notere alt du spiser. I stedet bruker vi samtalen til å forstå hvordan du faktisk lever – måltidsrytme, matpreferanser, aktivitetsnivå, livsstil og utfordringer i hverdagen. Denne informasjonen gir oss et langt bedre grunnlag for å hjelpe enn tall og tabeller noen gang kan gjøre. Vi tar ansvaret for analysen og oversikten, slik at du kan konsentrere deg om å gjennomføre endringer i praksis. Målet er å lære deg å mestre kosthold og rutiner uten å være avhengig av kontrollverktøy. En varig vektnedgang oppnås når mat blir en naturlig del av livet – ikke et prosjekt som må overvåkes. 7. Mestre vektnedgang – uten dietter, forbud og unødvendig styr 7. Ingen trenddietter, forbud og styr Kostholdsendring må kunne leves med – ikke bare følges en periode. Rigiditet, strenge dietter og kostholdsplaner med få matalternativer fører ofte til midlertidig vektnedgang, men sjelden varig endring. Når kostholdet blir for begrenset, lærer man ikke å håndtere mat og situasjoner i hverdagen på en måte som varer etter at dietten er over. Sultstrategier som korte spisevinduer eller for lavt matinntak over tid kan gi rask effekt i starten, men kroppen vil alltid reagere med økt sult, mentalt press og behov for kompensasjon. Det er ikke realistisk – eller biologisk naturlig – å leve slik over tid.Vektnedgang handler i bunn og grunn om kaloriunderskudd, og vi sørger for at dette oppnås på en trygg og overkommelig måte. Samtidig vet vi at varig endring krever fleksibilitet og rom for matglede. Et sunt kosthold handler ikke om å utelukke alt som oppleves godt – men om å finne en fordeling og mengde som gir effekt uten å skape stress eller dårlig samvittighet. Vi hjelper deg å finne en strategi som gir frihet, fleksibilitet og varig resultat – uten at du må leve på dietter eller kjenne på konstant nei-følelse. 8. Mat med protein og fett – demper sult og støtter muskelmasse 8. Fett & protein – muskler og appetitt Matvarer som inneholder fett og protein spiller en sentral rolle i vektnedgang. De bidrar til metthet og gjør det lettere å holde seg tilfreds mellom måltidene. Proteinrike matvarer har i tillegg en viktig funksjon for å bevare muskelmassen når kroppen er i kaloriunderskudd. Under vektnedgang øker nedbrytningen av både fett og muskulatur, men protein – spesielt fra animalske kilder – sender signaler til musklene om å bevare seg. For best effekt er det viktig med riktig mengde totalt, jevn fordeling gjennom dagen og nok protein i hvert hovedmåltid. Disse faktorene bidrar sammen til å dempe sult og bevare muskelmasse mens fettmassen reduseres.Matvarer med naturlig fettinnhold har også betydning for metthet, fordi de fordøyes langsomt og gir en mer vedvarende følelse av tilfredshet. Våre ernæringsfysiologer tar ansvar for detaljene knyttet til mengde, timing og sammensetning, slik at du slipper å forholde deg til tekniske vurderinger. Du får en praktisk løsning som reduserer sultopplevelsen og sikrer en trygg vektnedgang som ivaretar muskelmassen – viktig for å opprettholde god forbrenning etter at du har nådd målvekten. 9. Mat med karbo og fiber – støtter helse, tarm og vektnedgang 9. Karbo & fiber – tarm og vekt Karbohydratrike matvarer har en viktig plass i en god strategi for vektnedgang. I motsetning til mange dietter som kutter ut bestemte næringsstoffer, bruker vi kunnskapen om dem til å oppnå både effekt og helsegevinst. Karbohydrater er kroppens foretrukne drivstoff for hverdagsaktivitet og trening, og lagres i musklene som glykogen – et energilager som bare musklene selv kan bruke. Denne glykogenlagringen sender samtidig signaler til muskulaturen om å bevare seg, og bidrar dermed til å motvirke muskelnedbrytning i kaloriunderskudd. For mange er dette ukjent, men det er et viktig argument for at karbohydrater faktisk støtter en trygg og effektiv vektnedgang.Fiber, som finnes naturlig i karbohydratrike matvarer, er en sentral del av dette bildet. Fiber fungerer som mat for tarmbakteriene, som igjen danner små fettsyrer med stor betydning for helse. Disse stoffene styrker tarmslimhinnen, demper betennelse og påvirker hjernen via blodbanen – blant annet ved å redusere sultopplevelse under vektnedgang. Samlet bidrar dette til bedre tarmhelse, mindre sult og større sjanse for varige resultater. Våre ernæringsfysiologer sørger for riktig mengde og sammensetning av matvarer med karbohydrater og fiber, slik at du får god helsegevinst og bred næring uten å overskride kalorinivået som gir ønsket vekttapshastighet. 10. God samvittighet – med personlig «kosekvote» og fleksibilitet 10. God samvittighet & «kosekvote» Et avslappet forhold til mat handler ikke bare om å unngå rigiditet, men også om å styrke tilliten til at all mat kan ha sin plass. Mange som har forsøkt ulike dietter forbinder vektnedgang med forbud, dårlig samvittighet og en konstant følelse av å “miste kontrollen” hvis de spiser noe utenfor planen. I vår veiledning arbeider vi aktivt for å bryte denne sirkelen. Vi inkluderer matvarer som tradisjonelt oppfattes som «usunne», men i mengder og former som passer inn i en realistisk prosess. På den måten lærer du å spise vanlig mat – også snacks, godteri og favorittretter – uten at det hindrer framgangen.Dette er et viktig psykologisk og fysiologisk prinsipp. Å gi rom for matglede og “lovlig” kosemat reduserer mentalt stress, demper overspising og gjør det lettere å følge planen over tid. Vi kaller dette en «kosekvote» – en personlig beregnet mengde tilpasset ditt energibehov, mål og preferanser. Våre ernæringsfysiologer sørger for tydelige rammer og praktiske anvisninger, slik at du vet hvordan det kan integreres trygt i hverdagen. Resultatet er bedre etterlevelse, høyere trivsel og en varig vektnedgang uten dårlig samvittighet. 11. Strategier for unntakstid – mestre ferie, høytid og fest 11. Strategi for ferie & sosialt For mange er utfordringen ikke hverdagen, men periodene uten rutiner – ferier, helger og sosiale arrangementer. Her oppstår ofte følelsen av å “miste kontrollen” og tanken om at man må starte på nytt etterpå. Vi hjelper deg å endre dette mønsteret. I vår veiledning lærer du hvordan slike perioder kan håndteres uten dårlig samvittighet og uten at det ødelegger framgangen. Det handler ikke om å unngå mat eller opplevelser, men å forstå hvordan valg, mengder og rytme kan tilpasses situasjonen.Dette er en viktig del av vår tilnærming, fordi varig vektnedgang krever strategier som fungerer i hele livet – ikke bare på “gode dager”. Vi jobber med å styrke tryggheten og fleksibiliteten du trenger for å kunne delta sosialt, reise, kose deg og komme tilbake til vante rutiner etterpå. Våre ernæringsfysiologer gir konkrete, personlige strategier som gjør at du kan nyte slike perioder uten stress, og fortsette prosessen med trygghet og motivasjon. Vi tror på en helhetlig og individuell tilnærming til vektnedgang – der både helse, trivsel og resultater ivaretas. Vårt mål er at du skal oppnå en varig vektnedgang du kan leve med – uten stress, skyldfølelse eller rigiditet. Persontilpasset kostveiledning for varig vektnedgang Hos oss gjør vi tilgjengelig kliniske ernæringsfysiologer som mellom seg har med god og trygg erfaring innen de fleste problemstillinger knyttet til kosthold, vekt, helse, sykdom og kropp. Vi har gjort det enkelt for deg å velge ernæringsfysiolog med spisskompetanse på akkurat din type utfordring. Du kan enkelt bestille time via nettsiden, eller kontakte oss for mer informasjon. Gratis kartleggingssamtale 💬 Usikker på om vi er riktige for deg?  Vi tilbyr en uforpliktende kartlegging med erfaren ernæringsfysiolog på telefon. Du får svar på spørsmål – og anbefalt personell for deg og din utfordring. Bestill telefonsamtale Bestill time for varig vektnedgang med ernæringsfysiolog Få menneskelig kostveiledning for varig vektnedgang uten umulige dietter – ingen skjulte kostnader eller helsekø – hjelp via videotime eller på klinikk. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning for vektnedgang Hvordan kan klinisk ernæringsfysiolog hjelpe meg med varig vektnedgang? Du får hjelp til å finne tiltak som faktisk gir vektnedgang i din hverdag. Kostholdet tilpasses kroppen din, utfordringene dine og det du klarer å gjennomføre. Målet er ikke en midlertidig diett, men en løsning du kan leve med over tid. Dette gir varig vektnedgang. Hva er forskjellen på vektnedgang hos dere og en vanlig diett? Mange dietter handler om regler, forbud og løsninger som er vanskelige å leve med over tid. Hos oss får du i stedet hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog til å finne en strategi som passer din kropp, hverdag og mål. Vi jobber med varige vaner, bedre kontroll på sult og matvalg, og løsninger du faktisk kan gjennomføre – uten rigide dietter og unødvendig kaloritelling. Må jeg telle kalorier for å gå ned i vekt? Nei. Du slipper å telle kalorier eller registrere alt du spiser. Vi tar ansvar for de faglige vurderingene og hjelper deg med konkrete tiltak. Dette gjør det enklere å følge opp over tid. Samtidig oppnår du gode resultater. Hvordan jobber dere med vektnedgang i praksis? Vi starter med å forstå din situasjon og dine mål. Deretter prioriterer vi tiltak som gir effekt og er gjennomførbare for deg. Du tester dette i hverdagen, og vi justerer underveis. Dette gir en strukturert og resultatorientert prosess. De fleste ønsker en skreddersydd kostholdsplan – denne utvikles i samarbeid med oss. Hvordan kan dere garantere vektnedgang? Kaloriunderskudd for vektnedgang tilpasses individuelt basert på kropp, aktivitetsnivå og livssituasjon. Vi tar ansvar for detaljer. For stort underskudd kan gjøre det vanskelig å gjennomføre, mens for lite gir dårlig effekt. Vi finner en balanse som fungerer for deg. Målet er stabil og bærekraftig fremgang. Hvordan unngår jeg å bli veldig sulten under vektnedgang? Vi tilpasser måltidsrytme og sammensetning slik at du holder deg mett og har kontroll gjennom dagen. Dette reduserer risikoen for overspising og dårlig selvregulering. Tiltakene tilpasses din hverdag. Målet er en mer stabil prosess. Kan dere hjelpe hvis jeg også har andre utfordringer i tillegg til overvekt? Ja. Mange har utfordringer som mageplager, emosjonell spising, sykdom eller lav energi i tillegg til vektnedgang. Vi tilpasser kostholdet slik at hele situasjonen tas hensyn til. Dette gir en mer treffsikker oppfølging. Får jeg en personlig kostholdsplan? Du kan få en skreddersydd kostholdsplan, men det er ikke alltid nødvendig. Mange får bedre effekt av å jobbe med konkrete tiltak og justeringer i hverdagen. Oppfølgingen tilpasses det som fungerer best for deg. Målet er gjennomføring og resultat. Er det klinisk ernæringsfysiolog som gir oppfølgingen? Ja. Du får hjelp fra autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med høyeste kompetanse innen kosthold og vektendring. Oppfølgingen er faglig forankret og individuelt tilpasset. Hvordan kan jeg komme i gang med varig vektnedgang? Du kan bestille time hos Klinikk Kostholdsendring eller starte med en gratis kartleggingssamtale. Du får hjelp via videotime uansett hvor du bor, eller på klinikk i Oslo. Målet er å gjøre det enkelt å komme i gang med riktig oppfølging. Slik fungerer videotime: Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell.Du får tilsendt møtelink på e-post – ingen nedlasting eller registrering.Møtet fungerer på PC, Mac, nettbrett eller mobil.Vi kan dele skjerm for å gjennomgå informasjon eller lage skreddersydde kostholdsplaner i samarbeid med deg. Klinikk i Oslo: Bor du i Oslo-området? Da kan du møte oss på Oslo Tennisarena, Hasle.Lyse og trivelige lokaler som fremmer motivasjon og mestring.Parkeringsmuligheter: kr. 25/time (Aimo Park).T-bane/buss: 2 minutters gange fra Hasle T-banestasjon.Noen velger å kombinere første time på klinikken med videre oppfølging på video. Første time – hva kan du forvente? I første konsultasjon ser vi på dine mål og erfaringer med kosthold og livsstil. Målet er å skape en realistisk og bærekraftig plan for vektnedgang du kan leve med.Kartlegging av matvaner, helse og målsetninger.Vurdering av fysiologiske behov (f.eks. forbrenning).Identifisering av tiltak som gir mest effekt uten unødvendig restriksjon. Hensyn til parallelle problemstillinger.Tilbud om skreddersydd kostholdsplan dersom det er hensiktsmessig (vanligvis behov for x2 konsultasjoner).👉 Bestill førstetime – over video eller på klinikk Oslo Oppfølging og videre prosess: Oppfølging gir støtte, mestring og justering av tiltak slik at du går ned i vekt i tråd med forventet vektnedgangshastighet.Vi tilpasser hyppigheten etter dine behov og kapasitet.Vi vurderer fremgang, gir faglige forklaringer og motiverende støtte.Vi samarbeider med fastlege eller annet helsepersonell dersom du ønsker det. Kostholdsplan for vektnedgang: En plan kan være nyttig dersom du ønsker konkrete rammer for vektnedgang.Utformes i samarbeid med ernæringsfysiologen.Tilpasses mål, helse og hverdag.Fleksibel og fri for rigide dietter.Fokus på varige resultater, mestring og mindre stress.Tar hensyn til parallelle problemstillinger.Tidsbruk: Vanligvis 2 timer (førstekonsultasjon + én oppfølgingstime). Ved mer komplekse behov kan det kreves 3 timer.👉 Les mer skreddersydd kostholdsplan Kostholdsveiledning tilpasset deg: Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.Praktisk:Du betaler kun for gjennomførte timer – ingen pakkepriser.Avbestilling uten kostnad inntil 36 timer før time.Betaling skjer etter time via Vipps eller nettbank.👉 Problemstillinger vi kan hjelpe med Noen gode tips når du ønsker deg ned i vekt DEL INNHOLDInnholdsfortegnelseIngen "NEI-mat""Aldri skrubbsulten"Dropp kaloritellingVarig vektnedgang er egenskaperDen indre negative stemmenRiktig fokus på effektive grepVektnedgang gir stor helsegevinstFrykten for å feileGjennomførbarhet er 1.prioritetGod samvittighetJA-mat for vektnedgangIngen spesialmat nødvendig"Godteskuffen" hører med Bestem selv hastighet i vektnedgangDu trenger energi i hverdagenIngen kostdagbok eller matregistreringLes mye mer i vårt artikkelbibliotekIngen «NEI-mat» når målet er varig vektnedgang Begrepet «sunt» er nærmest ødelagt som følge av feilinformasjon på nett og i medier. Sunt kosthold handler i virkeligheten om et variert kosthold som gir kroppen alle de byggesteinene (næringsstoffer) den trenger, for hjertehelse, og at man har et sunt forhold til mat og kropp. Dette er ødelagt av kosttilskudd- og slankebransjen. Rekordmange tar tilskudd for en sunnere og finere kropp, og rekordmange får livsstilssykdom, og har sterke komplekser for kroppen sin. Riktig mengde mat til riktig kropp og mål Vektnedgang handler om riktig mengde mat til riktig kropp, uavhengig av sunn- eller usunn mat. Du kan velge å gå ned i vekt med både «sunn» og «usunn» mat. Helst en god blanding, men poenget er at vektnedgang ikke  nødvendigvis skiller mellom type mat. Viktigste utgangspunkt for endring er at tiltak tar hensyn til en hektisk og emosjonell hverdag. Ved fedme er vektnedgang en av de sterkeste tiltakene man kan gjøre for bedre helse og redusert sykdomsrisiko. Varig effekt Vektnedgang må vare, ikke bli et blaff med innsats som ikke lot seg opprettholde på grunn av for rigide og vanskelige tiltak. Vi må holde det enklest mulig og ta vare på andre livsgleder. Da kan det vare. Du bestemmer hvor «sunn» din vektnedgang skal være i samarbeid med oss i produksjon av din personlig tilpassede kostholdsplan for vektnedgang. Vi kan hjelpe deg med strategi som samtidig dekker behovet ditt for viktige næringsstoffer, men de fleste velger å først få kontroll på vektnedgang, for så å optimalisere for sunt kosthold etterpå.     «Aldri skrubbsulten» gjør vektnedgang lettere i praksis Det er tilnærmet umulig å slite seg gjennom strenge kostholdsendringer når magen «skriker» etter rask og enkel mat. Skrubbsulten til middag er den vanligste hverdagstabben som ødelegger for vektnedgang, og øker sjansen for vektøkning. Derfor hjelper vi deg med kostholdsendringer og kostholdsplan for vektnedgang som inkluderer din tilpassede måltidsrytme som holder sulthormoner i sjakk. Dette er også viktig for livskvalitet og mestring. Småsulten..? Vri det til «følelsen av suksess» Irriterende nok så er det nødvendig å være «litt fysen» når man er på vei ned i vekt. Denne følelsen er kroppens signal på at du ligger i kaloriunderskudd, og dermed  på vei ned i vekt. Du skal slippe opplevelsen av «kjempefysen» og «skrubbsulten». Vi hjelper deg med kostholdsbalansen for å støtte deg til å ha det bra på vei ned i vekt. Og husk.. fysenheten vil gå over… Forsøk å koble denne irriterende følelsen til noe positivt.. for det er faktisk kroppens applauderende tilbakemelding om at du  er på vei dit du ønsker. Ved å øve på å fokusere mindre på fysenheten, så vil den forsvinne etter noen minutter. Livet blir bedre uten skrubbsult, og du vil oppleve mer overskudd til jobb, familie, eller andre ting du verdsetter med innføring av strategisk plasserte mellommåltider. Dette er spiserytmen din som styrer sulthormoner og sultregulering.     Dropp kaloritelling og tungvinte strategier når målet er å gå ned i vekt ved overvekt Vektnedgangstrategi burde ta hensyn til tre elementer samtidig; følelser, vaner, og kalorier. Fra oss får du kunnskap og strategi for å fjerne dårlig samvittighet rundt mat, og… Vi lager din kostholdsplan for vektnedgang hvor vi hjelper deg å øve på konkrete justeringer av vaner som passer inn i hverdagen din, som tar hensyn til individuell forbrenning og kaloribehov for vektnedgang. Ingen kaloritelling er viktig for å øve på gode egenskaper som du kan fortsette med Vi ønsker å hjelpe deg med et mer positivt fokus på mat og drikke hvor du ikke behøver å telle kalorier eller veie mat – Vi gjør heller jobben for deg. Vi ønsker å hjelpe deg med å, fra dag èn, øve på egenskaper du trenger resten av livet. Dette er viktig for å ivareta varig vektnedgang. Du skal ikke telle kalorier resten av livet. Derfor skal du heller ikke gjøre det fra start. Vi hjelper deg å spille deg god med egenskapene du faktisk trenger for å leve et liv uten overfokus på mat og kropp. Sammen legger vi en konkret og fleksibel plan for en hverdag uten skam, og mer overskudd til hva du ønsker å fylle livet ditt med.     Varig vektnedgang handler om egenskaper du mestrer Slankedietter og strenge kostholdsregler, som du må kjempe deg i gjennom, tvinger deg til å øve på egenskaper du ikke har bruk for resten av livet. Når du har nådd vektmålet ditt ønsker du naturligvis å inkludere kos og hygge av sjokolade eller smågodt, øl eller vin, potetgull eller cheese dodles, loff eller bacon. Etter en lengre periode med vektnedgang og strenge regler er det menneskelig å få ekstra lyst på det du har «sultet deg fra»… det du er aller mest glad i. Da er det kort vei til store mengder av hva du har savnet. Vekten øker vanligvis gradvis på igjen. Ved sterk eliminasjon har du øvet på å nekte deg selv de tingene du er glad i. Egenskapen hvor du avstår fra «nei-mat» trenger du kun midlertidig. Kun så lenge du følger dietten. Det er umulig å leve etter dietten resten av livet. Derfor virker sjeldent disse reglene og diettene på sikt. Vi hjelper deg heller med dine riktige mengder mat. En referanse du har bruk for resten av livet, og som ikke nekter deg alt du er glad i. Alt blir tydeliggjort i din personlige kostholdsplan målrettet for vektnedgang. «Den gylne balanse» er krevende, men helt avgjørende for varig vektnedgang etter overvekt «Alt i moderasjon» og «den gylne balansen» er trege og kjedelige begreper som mange er lei av høre. I praksis kan det virke tilnærmet umulig. Men, det er nettopp egenskapen av «å stoppe» inntak tidligere, via blant annet å spise saktere, som er veien til varig vektnedgang. Det er ikke lett «å stoppe», men det er nettopp derfor vi skal hjelpe deg å mestre dette. Når dette sitter, så er en av de største utfordringene i forhold til vekt korrigert. Selv om dette er vanskelig så er fordelen at du kan unne deg det du liker samtidig som du går ned i vekt… i riktige mengder. Vi hjelper deg med konkretisering av hva som er dine riktige mengder. Vi hjelper deg med å tydeliggjøre riktige mengder av maten du er glad i, og som du skal øve på å mestre. Øving gjør mester og vi gjør det enklere for deg. Start å øve på det du får bruk for resten av livet. Det er varig vektnedgang.     Den indre stemmen som ødelegger for vektnedgang og livskvalitet Endring av vaner er noe av det tøffeste og vanskeligste vi kan gjøre som mennesker. Derfor kan ikke endringene være altfor store. De aller fleste av oss har kun kapasitet til å gjennomføre svært stor endringer midlertidig. Sammen med oss identifiserer vi hvilke overkommelige endringer, som gir stor effekt. Endring av vaner og varig vektnedgang koster innsats over tid. Derfor ønsker vi å hjelpe deg med støtte og motivasjon på veien til målet. Visshet om avtale med en trygg støttespiller kan hjelpe deg med bedre fokus i hverdagen, og kan lette håndtering av utfordrende situasjoner. Vi hjelper deg å jobbe vekk dårlig samvittighet for mat og drikke, støtter deg til å etablere vaner på riktig mengde mat, sikrer at du slipper å slite med skrubbsult, og gir deg egenskapene og kunnskapen du trenger for å balansere hygge og resultat. Støttespillere er viktig i vektnedgangsprosjekt For mange er det viktig å dele utfordringer og få hjelp til å stagge stemmen i hodet som kritisk forteller at man «ikke får det til», eller at man «har gjort alt feil». Det er trygt med en samarbeidspartner som kan lede vei og repetere viktig fokus. Det er også en trygghet i å få veiledning i hva man kan forvente under vektnedgangen som for eksempel vektnedgangshastighet, kroppslige reaksjoner, normale vektsvingninger, og vanskelige tanker og følelser som dukker opp. Sammen sørger vi for en god balanse mellom konkret veileder i kostholdsplan for vektnedgang og menneskelige støtte for håndtering av følelsesliv og hverdagsutfordringer.     Riktig fokus på effektive vektnedgangstiltak Det er svært mange ting du kan gjøre som på et eller annet vis har en effekt på vektnedgang, men det er stor forskjell på hvilke tiltak som gir stor effekt, og hvilke tiltak som gir liten effekt. De gode tiltakene krever mindre, og stor effekt. Det finnes en rekke tiltak som kan øke forbrenning, og det finnes en rekke tiltak som kan redusere kaloriinntak. Men det betyr ikke at alle tiltak er verdt innsatsen, tiden eller pengene. Hjelp til å sortere informasjon for beste vektnedgangsstrategi Mange råd og tjenester på nett gir så liten effekt at det i praksis er ubetydelig for vektnedgang. Det er derfor viktig å vite hvilke tiltak som gir best effekt og hvilke tiltak som er «tullball». Det er mange myter innen kosthold og trening. Vi prioriterer tid til å forklare bakgrunnen for hvilke tiltak som er viktige, og hvilke strategier som ikke burde vektlegges. Sammen legger vi grunnlaget i kostholdsplan for vektnedgang som vi lager sammen i konsultasjon. Det trygghet og ro i å få tydeliggjort hva som er riktig og effektivt uten for strenge regler. Dette kan lindre stress og frustrasjon, og øke kapasitet til å øve på en hverdag som bærer frukter.     Vektnedgang ved fedme gir stor helsegevinst Mindre fettmasse ved fedme er noe av det viktigste man kan gjøre for bedre helse og forebygging av sykdom og helseplager. Vektnedgang vil aldri være enkelt. Derfor er det viktig å velge den enkleste tilnærmingen i virrvarret av strenge populærdietter. Visshet om at du følger den letteste og mest effektive kostholdsstrategien kan gi ro og motivasjon. Denne strategien handler om individuelle tiltak. Ingen generisk diett, eller råd, vil være enkelt for alle. Faktisk, så er disse generelle rådene, og strenge diettene, for krevende for så og si alle. Valg av strategi for vektnedgang ved overvekt og fedme Det er ingen spesifikk fasit på matvarer eller næringsstoffer for vektnedgang. Den beste strategien er de grepene som enklest lar seg gjennomføre for deg over tid. Et viktig element som må individualiseres er «unngå skrubbsult» for økt kapasitet og livskvalitet. Dette må ta hensyn til individuelle forhold og livssituasjoner. Vi har laget utallige kostholdsfundamenter (fleksible kostholdsplaner for vektnedgang) for klienter og pasienter. Ingen har vært like. Ikke gå i fellen med å kutte vekk alt du liker, eller å sloss mot sult og sterkt søtsug store deler av døgnet. Det virker kun til det ikke virker lengre. Kun til det er umulig å opprettholde. Vi hjelper deg å finne din strategi, i din hverdag og helg, som gjør et liv med vektnedgang går ann å leve. Helseforbedring I tillegg til vektnedgang i seg selv, vil du kunne oppleve bedring av plager og symptomer som har sterk forankring i fedme: Mindre smerteplager Lavere blodtrykk Regulert blodsukker Lavere triglyserider Lavere kolesterol Mindre søvnapnè …og mange, mange fler!     Frykten for å feile med varig vektnedgang Frykten for å feile med vektnedgang er vanlig. Mange har tidligere gått ned i vekt med varierende resultat, men så for å oppleve vektøkning igjen i ettertid. Gjentakende vektøkning, og følelsen av å ikke få det til, gjør det deprimerende og skremmende å ta fatt på et nytt vektnedgangsprosjekt. Bryt mønsteret i tankesett Frykten for å feile er knyttet til tidligere erfaringer. Tidligere erfaringer med populære slankedietter og strenge regler som du vet er vanskelig og umulig å fortsette med over tid. Ikke begynn med strenge, rigide dietter og nei-mat-lister. Og ikke tren på deg smerter og vondter som vil begrense deg i hverdagen. Denne gangen synes vi at du skal prøve å øve på kostholdsjusteringer som er lettere, og som gir deg verdi i hverdagen på vei til vektmålet. Du feiler ikke når du øver på egenskaper og vaner du har bruk for resten av livet. Fordi endringene i seg selv medfører en verdi så er sjansen større for motivasjon i videreføring. Dise egenskapene hjelper vi deg å etablere og vever dem inn i utvikling av din personlige kostholdsplan for vektnedgang. Ingen behøver å merke at du gjør endringer med mål om vektnedgang. Sammen finner vi balansen som gir vektnedgang i fred og ro uten plagsomme følelser og gjentakende kommentarer fra kollegaer og venner.     Et kosthold du kan følge i hverdagen er prioritet 1 for vektnedgang Det finnes nok av strenge og rigide dietter for vektnedgang. Hadde disse virket så hadde vekten i befolkningen gått ned. Vekten i befolkningen går opp i takt med frustrasjon og håpløshet. Vi synes at slankeindustrien er en kynisk bransje som presenterer løsninger som virker avgrenset og forståelig, men som i virkeligheten er asosiale og for krevende til å leve med over tid. Forenklingen presentert av strenge dietter er en stor bjørnetjeneste. Generaliserte dietter og regler krever for sterk omlegging, og disse store endringene krever vanligvis for mye for individet. Tilpasset opplegg for hver enkelt når vektnedgang skal vare Enklere tilnærminger lar seg ikke generalisere og de selges ikke med «gullkanter». Enklere tilnærminger individualiseres til ulike liv og preferanser. Vi hjelper deg å justere kostholdet ditt. Du skal ikke snu kosthold og livet ditt på hodet for å oppnå vektnedgang. Et godt opplegg tilpasses deg, ikke omvendt, hvor du må passe inn i et rigid opplegg. Vi har laget hundrevis av kostholdsfundamenter, men aldri en lik plan. Dine nåværende vaner er utgangspunktet for endringene som du bestemmer deg for. Vi veileder og tydeliggjør, du bestemmer endringene. Enklest mulig strategi En enklere tilnærming- og kostholdsplan for vektnedgang spiller på lag med deg tar hensyn til følgende: Utelater ingen matvarer eller næringsstoffer, kun justerer til riktig mengde. Tydeliggjør mengde kos, og støtter til gjennomføring og god samvittighet. Er fleksibelt og beskriver flere alternativer til alle måltider uten å kreve «magiske» oppskrifter og ingredienser. Spiller på lag med et innholdsrikt liv. Legger til rette for at du ikke er skrubbsulten, og støtter til økt overskudd til de tingene som er viktig for deg. I samarbeid deg tilpasser vi et opplegg, og en kostholdsplan for vektnedgang, som du har troen på – du skal ikke tilpasse deg en ny rigid diett.     God samvittighet for unntak og kos må være med Livet handler om fleksibilitet i matveien for hygge og i hverdag. Dårlig samvittighet etter inntak av mat og måltider er dessverre svært vanlig, og denne følelsen er en viktig årsak til vektøkning, ødelagte slankeprosjekter, og redusert livskvalitet. Rigide råd og unyansert informasjon om matvarer og næringsstoffer har skapt forvirring i hva som er riktig og galt. Livet handler ikke om en evig kamp mot vekten. Det handler ikke om «gode dager hvor man er flink» eller «dårlige dager hvor man er svak». Du skal ikke gå ned i vekt hver dag, og du skal ikke være «flink» hele året. Unntak fra rutine er sunt, og du skal «planlegge å feile» for hyggelige stunder. Planlegg og inkluder pusterom og livskvalitet i ditt vektprosjekt, og la oss hjelpe deg med fleksibel kostholdsplan for vektnedgang. Det er rom for unntak i kosthold for vektnedgang Unntak har liten betydning i det store bildet. Ikke la festligheter gi deg dårlig samvittighet. Husk at du har 12 «buffer-uker» i løpet av året hvor vedlikehold av vekt er suksess. Disse ukene dekker ferie og helligdager, sykdom og sorg, demotivasjon og tøffe uker. Her skal du ikke gjøre annet enn å øve på å spise litt mindre mengde i større måltider. Det er krevende nok. Resten av ukene skal kostholdsfundamentet vi lager sammen fungere fint og gi vektnedgang. Ikke vær urettferdig streng med deg selv. Det fortjener du ikke.     JA-mat for vektnedgang som varer Litteraturen er soleklar, og alle seriøse fagmiljøer er enige, i at kaloriunderskudd er avgjørende for vektnedgang. Uenighet om strategier ser vi hver dag i diverse medier. Det er ikke rart at kosthold for vektnedgang er «big business» når 1/3 av verdens befolkning klassifiseres som overvektige, og over 70% av nordmenn havner i samme «strenge» kategori. Les mer om kroppsmasseindeks her*. Det er kalorier i alle matvarer. Det er ulik mengde kalorier i forskjellige matvarer og ulike næringsstoffer, men betyr det at man skal unngå det ene eller det andre? Nei, det betyr det ikke. Det betyr kun at noen matvarer må inntas i litt mindre mengder enn andre. Vi hjelper deg med det praktiske. Alt er ja-mat med bærekraftig strategi for vektnedgang Ikke bli lurt av overskrifter om «nei-mat» og «farlige næringsstoffer». Alt er «ja-mat i riktige mengder». Riktige mengder tilpasset individet. Vi hjelper deg med dine riktige mengder i kostholdsplan for vektnedgang som tar hensyn til individuelle forhold i forbrenning, så slipper du å bli ekspert på håpløse- og forvirrende kalorier og detaljer. Du slipper frustrasjon ved motsigende artikler på nett, og kan konsentrere deg om en lettere hverdag uten skrubbsult og asosiale regler.     Ingen spesialmat nødvendig for vektnedgang ved overvekt Det er lett å falle for fristelsen av de mange lovnader om vektnedgang ved bruk av dyre- og unike matvarer og kosttilskudd. Det kan virke som du ikke har råd, eller tid, til å la være å teste tilskuddene som lover «økt forbrenning», «blokking av fett og karbo», «smalere midje», og «mindre søtsug». Ofte virker det som om resten av verden får til vektnedgang på «enkelt vis» gjennom «lav-karbo», kaloritelling, fastedietter, Herbal Life, og blodtypedietter. Du trenger ikke bytte ut all maten din Heldigvis trenger du absolutt ikke «lav-karbobrød», måltidserstattere, slankebarer og slankeshakes. Du trenger en tydelig plan med riktig mengde av maten du er vant til å spise. Dette kan du kan leve med. Du trenger en kostholdsplan for vektnedgang som kan spille på lag med familie, kolleger og venner. Planen må ikke gi slitsomme signaler til de du er glad i. Du trenger veiledning til hvordan være «passe mett» hele dagen for nok overskudd til å øve på kostholdendringene du trenger resten av livet for varig effekt. Det er enklere enn du skulle tro. Men, ikke missforstå. Det er ikke lett. Derfor hjelper vi deg med den letteste veien til varig vektnedgang.     «Godteskuffen» hører med Det er vanlig å tenke at man ikke kan ha sjokolade eller potetgull i hus når man skal ned i vekt. De fleste forteller at de ikke klarer å stoppe når de først har startet å spise «kosemat». Med nok stahet og innsats er det på kortsikt en nokså «lett» utvei å flykte fra vanskelige situasjoner og matvarer. På langsikt er denne flukten en sterk delårsak til ny vektøkning. Hvor forlokkende er ikke «godteskuffen» når den endelig er fylt opp igjen? La oss hjelpe deg med din personlige «kosekvote» i kostholdsplan for vektnedgang. Hjelp til å øve på individuelle endringer Vektkontroll handler om å øve på vanskelige situasjoner og nye egenskaper. Det handler om å øve på å spise mindre mengde av mat og drikke du er ekstra glad i. Det handler ikke om kutte det helt vekk. Den egenskapen trenger du ikke. Du skal ikke flykte fra det du synes er godt. Du skal få støtte til å mestre situasjoner, og mat, som vanligvis går ned på høykant. Vi støtter deg til mestring ved å tydeliggjøre konkrete matmengder, i gitte måltider og tidspunkter, slik at du kan bygge egenskaper og vaner som varer livet ut, med rom for maten du er ekstra glad i, samtidig med vektnedgang. Du bestemmer selv hvilke mengder du ønsker å justere. Vi forklarer deg sammenhengen og strukturer ditt kostholdsfundament. Stopp med strenge nei-mat-regler. Vi hjelper deg med kosekvote for vektnedgang hvor alt er «Ja-mat».     Du bestemmer selv hastighet for vektnedgang Det er naturlig å ønske vekk overflødig vekt i morgen, eller aller helst i går. Vekt er i stor grad knyttet til følelser. Og følelser er utålmodige. Det er lett å kaste seg på dietter som lover titalls kg vektnedgang på kun noen uker. Problemet er at vekten øker på igjen i rask fart etter en periode med sterk restriksjon, sult og dehydrering. Du skal vite at personene på «etter bilder» mest sannsynelig har gått opp i vekt igjen når du leser og ser bildet av personen knyttet til en «magisk diett» eller et «revolusjonerende kosttilskudd». Planlegg for varig vektnedgang Det er mot sin hensikt å velge populærdietter for rask og midlertidig vektnedgang. Den sterke skuffelsen i vektøkning i etterkant er ikke verdt jobben. En god strategi som støtter til varig vektnedgang kan også gi raskt resultat, men vi støtter deg og veileder for å sikre minst mulig «hverdagsplager» på vei ned i vekt, som for eksempel sterk sult, hodepine, slitenhet etc. Hos oss får du selv bestemme vekttapshastighet. Vektnedgang er i teorien et enkelt regnestykke som vi tar ansvaret for For å gå ned 1kg må man over tid spise og drikke ca 7000 kcal mindre enn hva man forbrenner. Du skal ikke telle kalorier eller veie mat. Vi gjør det for deg slik at du kan fokusere på livet og maten du liker. I kostholdsplan for vektnedgang hjelper deg å tydeliggjøre hva som må til av endringer i kosten for å oppnå en viss vektnedgangashastighet. Dette er verdifullt da det skaper riktig forventning. Riktig forventning gir mestring, motivasjon, og stamina. Du får selv velge endringer i ditt nåværende kosthold. Vi tydeliggjør hva som må til for at du skal få resultatene du ønsker deg, og hvor mye tid det vil ta. Dette gir deg mulighet til å vurdere innsats mot effekt. Vi bistår i vektnedgangsprosjektet og støtter med refleksjoner og tilpasninger underveis.     Du trenger mer energi i hverdagen Kaloriunderskudd gir vektnedgang. Det er mange håpløse forslag på hvordan spise seg til kaloriunderskudd. Noen foreslår kutt av karbohydrater, andre ber deg kutte måltider for fastè, og noen sier du skal kutte alt fett. Felles for alle disse tilnærmingene er krav om utmattende endringer som øker sannsynlighet for slitenhet, ukonsentrasjon, hodepine og feilernæring. Derfor går nesten alle opp i vekt etter en eventuell vektnedgang. Varig vektnedgang ved overvekt eller fedme Du trenger mer opplevelse av energi og overskudd for varig vektnedgang. Du trenger et kosthold som gir verdi i hverdagen og ivaretar helsen. Det handler ikke om å kutte måltider og enkelte næringsstoffer. Det handler om å tilføre kroppen nyttig næring, ofte nok, til at du kan fokusere på ting som er viktige for deg…. og samtidig oppleve vektnedgangen du ønsker.     Ingen slitsom kostdagbok eller matregistrering for vektnedgang ved overvekt Vektnedgang er krevende for alle. For å lykkes må endringer være lettest mulig. Endringer må gi minst mulig stress og «endringssmerte». Derfor skal du ikke loggføre hver bidige lille matbit du koser deg med via kostdagbok. Og heller ikke bedrive kjedsommelig analyse av kostholdet ditt i apper og andre kaloritellings-programmer. Vi gjør den kjedelige jobben for deg (jobben som vi trives med) Du slipper å skrive ned hva du lærer om kosthold og kropp av oss. Ingen forberedelse eller notater nødvendig. Vi gjør jobben for deg. Vi stiller deg de riktige spørsmålene, og vi registrerer all aktuell info du trenger i ditt personlige- og fleksible kostholdsfundament for vektnedgang. Du behøver ikke huske noe ting. Alt er i planen din. De færreste husker alt de spiser, og du trenger heller ikke å huske alt. Kosthold og strategi for vektnedgang handler om «ca mengder» av mat du vanligvis spiser. Streben etter kontroll på detaljer gir kun usikkerhet og unøyaktighet. Vi hjelper deg å akseptere et fleksibelt forhold til mat og vi vil tydeliggjøre hvorfor «ca» er den mest nøyaktige måten å forholde seg til mat og drikke i et ellers hektisk liv. Du husker hva du gjør oftest. Vi gjør justeringene og «tetter hullene» i fellesskap – ingen ny rigid diett.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel vektnedgang, mageplager, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Livsstilsendring: Slik skaper du varige og sunne vanerLavkarbodiett for vektnedgang: Er det løsningen?Mestre varig vektnedgang med gode kostholdsgrep Ingen "NEI-mat" Ingen «NEI-mat» når målet er varig vektnedgang Begrepet «sunt» er nærmest ødelagt som følge av feilinformasjon på nett og i medier. Sunt kosthold handler i virkeligheten om et variert kosthold som gir kroppen alle de byggesteinene (næringsstoffer) den trenger, for hjertehelse, og at man har et sunt forhold til mat og kropp. Dette er ødelagt av kosttilskudd- og slankebransjen. Rekordmange tar tilskudd for en sunnere og finere kropp, og rekordmange får livsstilssykdom, og har sterke komplekser for kroppen sin. Riktig mengde mat til riktig kropp og mål Vektnedgang handler om riktig mengde mat til riktig kropp, uavhengig av sunn- eller usunn mat. Du kan velge å gå ned i vekt med både «sunn» og «usunn» mat. Helst en god blanding, men poenget er at vektnedgang ikke  nødvendigvis skiller mellom type mat. Viktigste utgangspunkt for endring er at tiltak tar hensyn til en hektisk og emosjonell hverdag. Ved fedme er vektnedgang en av de sterkeste tiltakene man kan gjøre for bedre helse og redusert sykdomsrisiko. Varig effekt Vektnedgang må vare, ikke bli et blaff med innsats som ikke lot seg opprettholde på grunn av for rigide og vanskelige tiltak. Vi må holde det enklest mulig og ta vare på andre livsgleder. Da kan det vare. Du bestemmer hvor «sunn» din vektnedgang skal være i samarbeid med oss i produksjon av din personlig tilpassede kostholdsplan for vektnedgang. Vi kan hjelpe deg med strategi som samtidig dekker behovet ditt for viktige næringsstoffer, men de fleste velger å først få kontroll på vektnedgang, for så å optimalisere for sunt kosthold etterpå.     "Aldri skrubbsulten" «Aldri skrubbsulten» gjør vektnedgang lettere i praksis Det er tilnærmet umulig å slite seg gjennom strenge kostholdsendringer når magen «skriker» etter rask og enkel mat. Skrubbsulten til middag er den vanligste hverdagstabben som ødelegger for vektnedgang, og øker sjansen for vektøkning. Derfor hjelper vi deg med kostholdsendringer og kostholdsplan for vektnedgang som inkluderer din tilpassede måltidsrytme som holder sulthormoner i sjakk. Dette er også viktig for livskvalitet og mestring. Småsulten..? Vri det til «følelsen av suksess» Irriterende nok så er det nødvendig å være «litt fysen» når man er på vei ned i vekt. Denne følelsen er kroppens signal på at du ligger i kaloriunderskudd, og dermed  på vei ned i vekt. Du skal slippe opplevelsen av «kjempefysen» og «skrubbsulten». Vi hjelper deg med kostholdsbalansen for å støtte deg til å ha det bra på vei ned i vekt. Og husk.. fysenheten vil gå over… Forsøk å koble denne irriterende følelsen til noe positivt.. for det er faktisk kroppens applauderende tilbakemelding om at du  er på vei dit du ønsker. Ved å øve på å fokusere mindre på fysenheten, så vil den forsvinne etter noen minutter. Livet blir bedre uten skrubbsult, og du vil oppleve mer overskudd til jobb, familie, eller andre ting du verdsetter med innføring av strategisk plasserte mellommåltider. Dette er spiserytmen din som styrer sulthormoner og sultregulering.     Dropp kaloritelling Dropp kaloritelling og tungvinte strategier når målet er å gå ned i vekt ved overvekt Vektnedgangstrategi burde ta hensyn til tre elementer samtidig; følelser, vaner, og kalorier. Fra oss får du kunnskap og strategi for å fjerne dårlig samvittighet rundt mat, og… Vi lager din kostholdsplan for vektnedgang hvor vi hjelper deg å øve på konkrete justeringer av vaner som passer inn i hverdagen din, som tar hensyn til individuell forbrenning og kaloribehov for vektnedgang. Ingen kaloritelling er viktig for å øve på gode egenskaper som du kan fortsette med Vi ønsker å hjelpe deg med et mer positivt fokus på mat og drikke hvor du ikke behøver å telle kalorier eller veie mat – Vi gjør heller jobben for deg. Vi ønsker å hjelpe deg med å, fra dag èn, øve på egenskaper du trenger resten av livet. Dette er viktig for å ivareta varig vektnedgang. Du skal ikke telle kalorier resten av livet. Derfor skal du heller ikke gjøre det fra start. Vi hjelper deg å spille deg god med egenskapene du faktisk trenger for å leve et liv uten overfokus på mat og kropp. Sammen legger vi en konkret og fleksibel plan for en hverdag uten skam, og mer overskudd til hva du ønsker å fylle livet ditt med.     Varig vektnedgang er egenskaper Varig vektnedgang handler om egenskaper du mestrer Slankedietter og strenge kostholdsregler, som du må kjempe deg i gjennom, tvinger deg til å øve på egenskaper du ikke har bruk for resten av livet. Når du har nådd vektmålet ditt ønsker du naturligvis å inkludere kos og hygge av sjokolade eller smågodt, øl eller vin, potetgull eller cheese dodles, loff eller bacon. Etter en lengre periode med vektnedgang og strenge regler er det menneskelig å få ekstra lyst på det du har «sultet deg fra»… det du er aller mest glad i. Da er det kort vei til store mengder av hva du har savnet. Vekten øker vanligvis gradvis på igjen. Ved sterk eliminasjon har du øvet på å nekte deg selv de tingene du er glad i. Egenskapen hvor du avstår fra «nei-mat» trenger du kun midlertidig. Kun så lenge du følger dietten. Det er umulig å leve etter dietten resten av livet. Derfor virker sjeldent disse reglene og diettene på sikt. Vi hjelper deg heller med dine riktige mengder mat. En referanse du har bruk for resten av livet, og som ikke nekter deg alt du er glad i. Alt blir tydeliggjort i din personlige kostholdsplan målrettet for vektnedgang. «Den gylne balanse» er krevende, men helt avgjørende for varig vektnedgang etter overvekt «Alt i moderasjon» og «den gylne balansen» er trege og kjedelige begreper som mange er lei av høre. I praksis kan det virke tilnærmet umulig. Men, det er nettopp egenskapen av «å stoppe» inntak tidligere, via blant annet å spise saktere, som er veien til varig vektnedgang. Det er ikke lett «å stoppe», men det er nettopp derfor vi skal hjelpe deg å mestre dette. Når dette sitter, så er en av de største utfordringene i forhold til vekt korrigert. Selv om dette er vanskelig så er fordelen at du kan unne deg det du liker samtidig som du går ned i vekt… i riktige mengder. Vi hjelper deg med konkretisering av hva som er dine riktige mengder. Vi hjelper deg med å tydeliggjøre riktige mengder av maten du er glad i, og som du skal øve på å mestre. Øving gjør mester og vi gjør det enklere for deg. Start å øve på det du får bruk for resten av livet. Det er varig vektnedgang.     Den indre negative stemmen Den indre stemmen som ødelegger for vektnedgang og livskvalitet Endring av vaner er noe av det tøffeste og vanskeligste vi kan gjøre som mennesker. Derfor kan ikke endringene være altfor store. De aller fleste av oss har kun kapasitet til å gjennomføre svært stor endringer midlertidig. Sammen med oss identifiserer vi hvilke overkommelige endringer, som gir stor effekt. Endring av vaner og varig vektnedgang koster innsats over tid. Derfor ønsker vi å hjelpe deg med støtte og motivasjon på veien til målet. Visshet om avtale med en trygg støttespiller kan hjelpe deg med bedre fokus i hverdagen, og kan lette håndtering av utfordrende situasjoner. Vi hjelper deg å jobbe vekk dårlig samvittighet for mat og drikke, støtter deg til å etablere vaner på riktig mengde mat, sikrer at du slipper å slite med skrubbsult, og gir deg egenskapene og kunnskapen du trenger for å balansere hygge og resultat. Støttespillere er viktig i vektnedgangsprosjekt For mange er det viktig å dele utfordringer og få hjelp til å stagge stemmen i hodet som kritisk forteller at man «ikke får det til», eller at man «har gjort alt feil». Det er trygt med en samarbeidspartner som kan lede vei og repetere viktig fokus. Det er også en trygghet i å få veiledning i hva man kan forvente under vektnedgangen som for eksempel vektnedgangshastighet, kroppslige reaksjoner, normale vektsvingninger, og vanskelige tanker og følelser som dukker opp. Sammen sørger vi for en god balanse mellom konkret veileder i kostholdsplan for vektnedgang og menneskelige støtte for håndtering av følelsesliv og hverdagsutfordringer.     Riktig fokus på effektive grep Riktig fokus på effektive vektnedgangstiltak Det er svært mange ting du kan gjøre som på et eller annet vis har en effekt på vektnedgang, men det er stor forskjell på hvilke tiltak som gir stor effekt, og hvilke tiltak som gir liten effekt. De gode tiltakene krever mindre, og stor effekt. Det finnes en rekke tiltak som kan øke forbrenning, og det finnes en rekke tiltak som kan redusere kaloriinntak. Men det betyr ikke at alle tiltak er verdt innsatsen, tiden eller pengene. Hjelp til å sortere informasjon for beste vektnedgangsstrategi Mange råd og tjenester på nett gir så liten effekt at det i praksis er ubetydelig for vektnedgang. Det er derfor viktig å vite hvilke tiltak som gir best effekt og hvilke tiltak som er «tullball». Det er mange myter innen kosthold og trening. Vi prioriterer tid til å forklare bakgrunnen for hvilke tiltak som er viktige, og hvilke strategier som ikke burde vektlegges. Sammen legger vi grunnlaget i kostholdsplan for vektnedgang som vi lager sammen i konsultasjon. Det trygghet og ro i å få tydeliggjort hva som er riktig og effektivt uten for strenge regler. Dette kan lindre stress og frustrasjon, og øke kapasitet til å øve på en hverdag som bærer frukter.     Vektnedgang gir stor helsegevinst Vektnedgang ved fedme gir stor helsegevinst Mindre fettmasse ved fedme er noe av det viktigste man kan gjøre for bedre helse og forebygging av sykdom og helseplager. Vektnedgang vil aldri være enkelt. Derfor er det viktig å velge den enkleste tilnærmingen i virrvarret av strenge populærdietter. Visshet om at du følger den letteste og mest effektive kostholdsstrategien kan gi ro og motivasjon. Denne strategien handler om individuelle tiltak. Ingen generisk diett, eller råd, vil være enkelt for alle. Faktisk, så er disse generelle rådene, og strenge diettene, for krevende for så og si alle. Valg av strategi for vektnedgang ved overvekt og fedme Det er ingen spesifikk fasit på matvarer eller næringsstoffer for vektnedgang. Den beste strategien er de grepene som enklest lar seg gjennomføre for deg over tid. Et viktig element som må individualiseres er «unngå skrubbsult» for økt kapasitet og livskvalitet. Dette må ta hensyn til individuelle forhold og livssituasjoner. Vi har laget utallige kostholdsfundamenter (fleksible kostholdsplaner for vektnedgang) for klienter og pasienter. Ingen har vært like. Ikke gå i fellen med å kutte vekk alt du liker, eller å sloss mot sult og sterkt søtsug store deler av døgnet. Det virker kun til det ikke virker lengre. Kun til det er umulig å opprettholde. Vi hjelper deg å finne din strategi, i din hverdag og helg, som gjør et liv med vektnedgang går ann å leve. Helseforbedring I tillegg til vektnedgang i seg selv, vil du kunne oppleve bedring av plager og symptomer som har sterk forankring i fedme: Mindre smerteplager Lavere blodtrykk Regulert blodsukker Lavere triglyserider Lavere kolesterol Mindre søvnapnè …og mange, mange fler!     Frykten for å feile Frykten for å feile med varig vektnedgang Frykten for å feile med vektnedgang er vanlig. Mange har tidligere gått ned i vekt med varierende resultat, men så for å oppleve vektøkning igjen i ettertid. Gjentakende vektøkning, og følelsen av å ikke få det til, gjør det deprimerende og skremmende å ta fatt på et nytt vektnedgangsprosjekt. Bryt mønsteret i tankesett Frykten for å feile er knyttet til tidligere erfaringer. Tidligere erfaringer med populære slankedietter og strenge regler som du vet er vanskelig og umulig å fortsette med over tid. Ikke begynn med strenge, rigide dietter og nei-mat-lister. Og ikke tren på deg smerter og vondter som vil begrense deg i hverdagen. Denne gangen synes vi at du skal prøve å øve på kostholdsjusteringer som er lettere, og som gir deg verdi i hverdagen på vei til vektmålet. Du feiler ikke når du øver på egenskaper og vaner du har bruk for resten av livet. Fordi endringene i seg selv medfører en verdi så er sjansen større for motivasjon i videreføring. Dise egenskapene hjelper vi deg å etablere og vever dem inn i utvikling av din personlige kostholdsplan for vektnedgang. Ingen behøver å merke at du gjør endringer med mål om vektnedgang. Sammen finner vi balansen som gir vektnedgang i fred og ro uten plagsomme følelser og gjentakende kommentarer fra kollegaer og venner.     Gjennomførbarhet er 1.prioritet Et kosthold du kan følge i hverdagen er prioritet 1 for vektnedgang Det finnes nok av strenge og rigide dietter for vektnedgang. Hadde disse virket så hadde vekten i befolkningen gått ned. Vekten i befolkningen går opp i takt med frustrasjon og håpløshet. Vi synes at slankeindustrien er en kynisk bransje som presenterer løsninger som virker avgrenset og forståelig, men som i virkeligheten er asosiale og for krevende til å leve med over tid. Forenklingen presentert av strenge dietter er en stor bjørnetjeneste. Generaliserte dietter og regler krever for sterk omlegging, og disse store endringene krever vanligvis for mye for individet. Tilpasset opplegg for hver enkelt når vektnedgang skal vare Enklere tilnærminger lar seg ikke generalisere og de selges ikke med «gullkanter». Enklere tilnærminger individualiseres til ulike liv og preferanser. Vi hjelper deg å justere kostholdet ditt. Du skal ikke snu kosthold og livet ditt på hodet for å oppnå vektnedgang. Et godt opplegg tilpasses deg, ikke omvendt, hvor du må passe inn i et rigid opplegg. Vi har laget hundrevis av kostholdsfundamenter, men aldri en lik plan. Dine nåværende vaner er utgangspunktet for endringene som du bestemmer deg for. Vi veileder og tydeliggjør, du bestemmer endringene. Enklest mulig strategi En enklere tilnærming- og kostholdsplan for vektnedgang spiller på lag med deg tar hensyn til følgende: Utelater ingen matvarer eller næringsstoffer, kun justerer til riktig mengde. Tydeliggjør mengde kos, og støtter til gjennomføring og god samvittighet. Er fleksibelt og beskriver flere alternativer til alle måltider uten å kreve «magiske» oppskrifter og ingredienser. Spiller på lag med et innholdsrikt liv. Legger til rette for at du ikke er skrubbsulten, og støtter til økt overskudd til de tingene som er viktig for deg. I samarbeid deg tilpasser vi et opplegg, og en kostholdsplan for vektnedgang, som du har troen på – du skal ikke tilpasse deg en ny rigid diett.     God samvittighet God samvittighet for unntak og kos må være med Livet handler om fleksibilitet i matveien for hygge og i hverdag. Dårlig samvittighet etter inntak av mat og måltider er dessverre svært vanlig, og denne følelsen er en viktig årsak til vektøkning, ødelagte slankeprosjekter, og redusert livskvalitet. Rigide råd og unyansert informasjon om matvarer og næringsstoffer har skapt forvirring i hva som er riktig og galt. Livet handler ikke om en evig kamp mot vekten. Det handler ikke om «gode dager hvor man er flink» eller «dårlige dager hvor man er svak». Du skal ikke gå ned i vekt hver dag, og du skal ikke være «flink» hele året. Unntak fra rutine er sunt, og du skal «planlegge å feile» for hyggelige stunder. Planlegg og inkluder pusterom og livskvalitet i ditt vektprosjekt, og la oss hjelpe deg med fleksibel kostholdsplan for vektnedgang. Det er rom for unntak i kosthold for vektnedgang Unntak har liten betydning i det store bildet. Ikke la festligheter gi deg dårlig samvittighet. Husk at du har 12 «buffer-uker» i løpet av året hvor vedlikehold av vekt er suksess. Disse ukene dekker ferie og helligdager, sykdom og sorg, demotivasjon og tøffe uker. Her skal du ikke gjøre annet enn å øve på å spise litt mindre mengde i større måltider. Det er krevende nok. Resten av ukene skal kostholdsfundamentet vi lager sammen fungere fint og gi vektnedgang. Ikke vær urettferdig streng med deg selv. Det fortjener du ikke.     JA-mat for vektnedgang JA-mat for vektnedgang som varer Litteraturen er soleklar, og alle seriøse fagmiljøer er enige, i at kaloriunderskudd er avgjørende for vektnedgang. Uenighet om strategier ser vi hver dag i diverse medier. Det er ikke rart at kosthold for vektnedgang er «big business» når 1/3 av verdens befolkning klassifiseres som overvektige, og over 70% av nordmenn havner i samme «strenge» kategori. Les mer om kroppsmasseindeks her*. Det er kalorier i alle matvarer. Det er ulik mengde kalorier i forskjellige matvarer og ulike næringsstoffer, men betyr det at man skal unngå det ene eller det andre? Nei, det betyr det ikke. Det betyr kun at noen matvarer må inntas i litt mindre mengder enn andre. Vi hjelper deg med det praktiske. Alt er ja-mat med bærekraftig strategi for vektnedgang Ikke bli lurt av overskrifter om «nei-mat» og «farlige næringsstoffer». Alt er «ja-mat i riktige mengder». Riktige mengder tilpasset individet. Vi hjelper deg med dine riktige mengder i kostholdsplan for vektnedgang som tar hensyn til individuelle forhold i forbrenning, så slipper du å bli ekspert på håpløse- og forvirrende kalorier og detaljer. Du slipper frustrasjon ved motsigende artikler på nett, og kan konsentrere deg om en lettere hverdag uten skrubbsult og asosiale regler.     Ingen spesialmat nødvendig Ingen spesialmat nødvendig for vektnedgang ved overvekt Det er lett å falle for fristelsen av de mange lovnader om vektnedgang ved bruk av dyre- og unike matvarer og kosttilskudd. Det kan virke som du ikke har råd, eller tid, til å la være å teste tilskuddene som lover «økt forbrenning», «blokking av fett og karbo», «smalere midje», og «mindre søtsug». Ofte virker det som om resten av verden får til vektnedgang på «enkelt vis» gjennom «lav-karbo», kaloritelling, fastedietter, Herbal Life, og blodtypedietter. Du trenger ikke bytte ut all maten din Heldigvis trenger du absolutt ikke «lav-karbobrød», måltidserstattere, slankebarer og slankeshakes. Du trenger en tydelig plan med riktig mengde av maten du er vant til å spise. Dette kan du kan leve med. Du trenger en kostholdsplan for vektnedgang som kan spille på lag med familie, kolleger og venner. Planen må ikke gi slitsomme signaler til de du er glad i. Du trenger veiledning til hvordan være «passe mett» hele dagen for nok overskudd til å øve på kostholdendringene du trenger resten av livet for varig effekt. Det er enklere enn du skulle tro. Men, ikke missforstå. Det er ikke lett. Derfor hjelper vi deg med den letteste veien til varig vektnedgang.     "Godteskuffen" hører med «Godteskuffen» hører med Det er vanlig å tenke at man ikke kan ha sjokolade eller potetgull i hus når man skal ned i vekt. De fleste forteller at de ikke klarer å stoppe når de først har startet å spise «kosemat». Med nok stahet og innsats er det på kortsikt en nokså «lett» utvei å flykte fra vanskelige situasjoner og matvarer. På langsikt er denne flukten en sterk delårsak til ny vektøkning. Hvor forlokkende er ikke «godteskuffen» når den endelig er fylt opp igjen? La oss hjelpe deg med din personlige «kosekvote» i kostholdsplan for vektnedgang. Hjelp til å øve på individuelle endringer Vektkontroll handler om å øve på vanskelige situasjoner og nye egenskaper. Det handler om å øve på å spise mindre mengde av mat og drikke du er ekstra glad i. Det handler ikke om kutte det helt vekk. Den egenskapen trenger du ikke. Du skal ikke flykte fra det du synes er godt. Du skal få støtte til å mestre situasjoner, og mat, som vanligvis går ned på høykant. Vi støtter deg til mestring ved å tydeliggjøre konkrete matmengder, i gitte måltider og tidspunkter, slik at du kan bygge egenskaper og vaner som varer livet ut, med rom for maten du er ekstra glad i, samtidig med vektnedgang. Du bestemmer selv hvilke mengder du ønsker å justere. Vi forklarer deg sammenhengen og strukturer ditt kostholdsfundament. Stopp med strenge nei-mat-regler. Vi hjelper deg med kosekvote for vektnedgang hvor alt er «Ja-mat».     Bestem selv hastighet i vektnedgang Du bestemmer selv hastighet for vektnedgang Det er naturlig å ønske vekk overflødig vekt i morgen, eller aller helst i går. Vekt er i stor grad knyttet til følelser. Og følelser er utålmodige. Det er lett å kaste seg på dietter som lover titalls kg vektnedgang på kun noen uker. Problemet er at vekten øker på igjen i rask fart etter en periode med sterk restriksjon, sult og dehydrering. Du skal vite at personene på «etter bilder» mest sannsynelig har gått opp i vekt igjen når du leser og ser bildet av personen knyttet til en «magisk diett» eller et «revolusjonerende kosttilskudd». Planlegg for varig vektnedgang Det er mot sin hensikt å velge populærdietter for rask og midlertidig vektnedgang. Den sterke skuffelsen i vektøkning i etterkant er ikke verdt jobben. En god strategi som støtter til varig vektnedgang kan også gi raskt resultat, men vi støtter deg og veileder for å sikre minst mulig «hverdagsplager» på vei ned i vekt, som for eksempel sterk sult, hodepine, slitenhet etc. Hos oss får du selv bestemme vekttapshastighet. Vektnedgang er i teorien et enkelt regnestykke som vi tar ansvaret for For å gå ned 1kg må man over tid spise og drikke ca 7000 kcal mindre enn hva man forbrenner. Du skal ikke telle kalorier eller veie mat. Vi gjør det for deg slik at du kan fokusere på livet og maten du liker. I kostholdsplan for vektnedgang hjelper deg å tydeliggjøre hva som må til av endringer i kosten for å oppnå en viss vektnedgangashastighet. Dette er verdifullt da det skaper riktig forventning. Riktig forventning gir mestring, motivasjon, og stamina. Du får selv velge endringer i ditt nåværende kosthold. Vi tydeliggjør hva som må til for at du skal få resultatene du ønsker deg, og hvor mye tid det vil ta. Dette gir deg mulighet til å vurdere innsats mot effekt. Vi bistår i vektnedgangsprosjektet og støtter med refleksjoner og tilpasninger underveis.     Du trenger energi i hverdagen Du trenger mer energi i hverdagen Kaloriunderskudd gir vektnedgang. Det er mange håpløse forslag på hvordan spise seg til kaloriunderskudd. Noen foreslår kutt av karbohydrater, andre ber deg kutte måltider for fastè, og noen sier du skal kutte alt fett. Felles for alle disse tilnærmingene er krav om utmattende endringer som øker sannsynlighet for slitenhet, ukonsentrasjon, hodepine og feilernæring. Derfor går nesten alle opp i vekt etter en eventuell vektnedgang. Varig vektnedgang ved overvekt eller fedme Du trenger mer opplevelse av energi og overskudd for varig vektnedgang. Du trenger et kosthold som gir verdi i hverdagen og ivaretar helsen. Det handler ikke om å kutte måltider og enkelte næringsstoffer. Det handler om å tilføre kroppen nyttig næring, ofte nok, til at du kan fokusere på ting som er viktige for deg…. og samtidig oppleve vektnedgangen du ønsker.     Ingen kostdagbok eller matregistrering Ingen slitsom kostdagbok eller matregistrering for vektnedgang ved overvekt Vektnedgang er krevende for alle. For å lykkes må endringer være lettest mulig. Endringer må gi minst mulig stress og «endringssmerte». Derfor skal du ikke loggføre hver bidige lille matbit du koser deg med via kostdagbok. Og heller ikke bedrive kjedsommelig analyse av kostholdet ditt i apper og andre kaloritellings-programmer. Vi gjør den kjedelige jobben for deg (jobben som vi trives med) Du slipper å skrive ned hva du lærer om kosthold og kropp av oss. Ingen forberedelse eller notater nødvendig. Vi gjør jobben for deg. Vi stiller deg de riktige spørsmålene, og vi registrerer all aktuell info du trenger i ditt personlige- og fleksible kostholdsfundament for vektnedgang. Du behøver ikke huske noe ting. Alt er i planen din. De færreste husker alt de spiser, og du trenger heller ikke å huske alt. Kosthold og strategi for vektnedgang handler om «ca mengder» av mat du vanligvis spiser. Streben etter kontroll på detaljer gir kun usikkerhet og unøyaktighet. Vi hjelper deg å akseptere et fleksibelt forhold til mat og vi vil tydeliggjøre hvorfor «ca» er den mest nøyaktige måten å forholde seg til mat og drikke i et ellers hektisk liv. Du husker hva du gjør oftest. Vi gjør justeringene og «tetter hullene» i fellesskap – ingen ny rigid diett.     Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Les mye mer i vårt artikkelbibliotek Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel vektnedgang, mageplager, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter. Livsstilsendring: Slik skaper du varige og sunne vanerLavkarbodiett for vektnedgang: Er det løsningen?Mestre varig vektnedgang med gode kostholdsgrep #### Vi gjør det enklere – uten “nei mat” og umulige regler | Klinikk Kostholdsendring Kostholdsendring for varig effekt – uten umulige regler Hos oss får du målrettet kostholdsveiledning tilpasset din helse, dine mål og din hverdag. Vi prioriterer tiltakene som betyr mest, slik at du kan oppnå god effekt uten unødvendige regler og restriksjoner. Bestill time Velg din utfordring Mest mulig effekt med minst mulig belastning En kostholdsendring har liten verdi dersom den er så krevende at den ikke fungerer i hverdagen.Derfor prøver vi å finne endringene som har størst betydning for akkurat din problemstilling, fremfor å endre mer enn nødvendig. Det kan handle om måltidsrytme, mengder, enkelte matvalg, sammensetningen av måltider eller andre målrettede tiltak.Hva som bør prioriteres avhenger av hvorfor du søker hjelp. Kostholdsveiledning ved for eksempel fordøyelsesplager, diabetes, underernæring, idrett eller vektnedgang krever ulike strategier.Fellesnevneren er at tiltakene skal være faglig begrunnede, individuelt tilpasset og realistiske å gjennomføre. Kostholdet skal tilpasses livet ditt – ikke omvendt Mat er mer enn næringsstoffer. Måltider er også en del av familie, arbeid, fritid, høytider, reiser og sosialt liv. Derfor ønsker vi å forstå hverdagen din før vi sammen bestemmer hva som bør endres.Vi tar blant annet hensyn til matpreferanser, rutiner, familie, arbeidssituasjon, aktivitetsnivå, tidligere erfaringer og hvor omfattende endringer du ønsker og har kapasitet til.Du involveres aktivt i løsningene. Vi ønsker ikke å gi deg et teoretisk «perfekt» kosthold som er vanskelig å følge, men å finne ut hva som både kan gi ønsket effekt og fungere for deg.Ofte kan små, godt prioriterte justeringer være bedre enn en omfattende kostholdsomlegging. Ingen unødvendige dietter, forbud eller rigide regler Du trenger ikke spise «perfekt» for å få effekt av kostholdsveiledning.Når helsetilstanden tillater det, forsøker vi derfor å unngå unødvendige matforbud, detaljerte regler og omfattende restriksjoner.I stedet hjelper vi deg å forstå hvilke valg som faktisk betyr mest, og hvor det finnes rom for fleksibilitet.Ved enkelte sykdommer og helseproblemer kan spesifikke restriksjoner naturligvis være nødvendige. Da hjelper klinisk ernæringsfysiolog deg med å avgrense tiltakene slik at du ikke begrenser kostholdet mer enn nødvendig. Et avslappet forhold til mat er også viktig Resultater skal ikke oppnås på bekostning av unødvendig stress, dårlig samvittighet eller et stadig sterkere behov for kontroll over maten.Derfor legger vi vekt på både effekt, mestring og et fleksibelt forhold til mat.Det betyr ikke at kostholdsveiledningen blir mindre målrettet. Tvert imot handler det om å skille mellom tiltak som faktisk er viktige for resultatet ditt, og regler eller restriksjoner som tilfører lite.Målet er at du gradvis skal forstå hva kroppen og helsen din trenger, bli tryggere på egne valg og være minst mulig avhengig av oss. Vi tar ansvar for det kompliserte Du skal ikke måtte bli ekspert på ernæring for å få hjelp.Klinisk ernæringsfysiolog vurderer ernæringsbehovet ditt, sorterer relevant kunnskap fra kostholdsmyter og hjelper deg med å prioritere tiltakene som er viktigst. Hos oss kan du forvente:♦ faglige råd tilpasset din problemstilling♦ prioritering av tiltak med størst forventet betydning♦ løsninger bygget rundt din hverdag og dine preferanser♦ minst mulig unødvendige restriksjoner♦ justering av strategien etter hvordan den fungerer i praksis♦ autorisert klinisk ernæringsfysiolog som samarbeidspartner En løsning som også skal fungere om ett år Det er én ting å følge et kostholdsopplegg noen dager eller uker. Den vanskeligere oppgaven er å finne en løsning som fortsatt fungerer når hverdagen blir travel, du spiser sammen med andre, er på ferie eller ikke følger planen perfekt.Derfor vurderer vi ikke bare om et tiltak kan virke, men også om det er realistisk å gjennomføre over tid.Det er en sentral del av vår oppfølgingsmodell: finne en god strategi, prøve den i din faktiske hverdag, evaluere resultatet og justere det som ikke fungerer. Bestill time for kostholdsveiledning tilpasset deg Hos oss møter du autoriserte kliniske ernæringsfysiologer med femårig utdanning og mastergrad. Du får faglig og individuelt tilpasset hjelp med mål om god effekt og en løsning du kan leve godt med over tid. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om kostveiledning og gjennomførbarhet Hvordan kan kostholdsveiledning bidra til bedre livskvalitet? Kostholdsveiledning kan gjøre hverdagen enklere, mer forutsigbar og mindre preget av stress rundt mat. Du får hjelp til å finne løsninger som fungerer i livet ditt. Dette gir mer ro og bedre mestring. Målet er en hverdag du trives med. Hva mener dere med at kosthold skal fungere i hverdagen? Kostholdet må passe inn i livet ditt, ikke motsatt. Vi tilpasser tiltakene til dine rutiner, preferanser og utfordringer. Dette gjør det lettere å gjennomføre over tid. Resultatet er mer stabile vaner. Hvorfor jobber dere ikke med strenge regler og dietter? Strenge regler og dietter kan skape stress, dårlig samvittighet og svingninger i motivasjon. Vi fokuserer på løsninger som gir deg mer frihet og kontroll. Dette gir bedre etterlevelse. Målet er varige endringer. Kan jeg få et bedre forhold til mat uten å gi opp målene mine? Ja. Vi jobber med å kombinere måloppnåelse med et mer avslappet forhold til mat. Dette gjør det mulig å jobbe mot endring uten å skape unødvendig belastning. Tiltakene tilpasses din situasjon. Målet er balanse. Hvordan jobber dere med tanker og følelser rundt mat? Vi hjelper deg å forstå sammenhengen mellom vaner, tanker og handlinger. Dette gjør det lettere å endre mønstre som ikke fungerer. Tiltakene er konkrete og tilpasset deg. Målet er mindre stress og mer kontroll. Hva hvis jeg opplever mye dårlig samvittighet knyttet til mat? Vi jobber med å redusere unødvendig skyldfølelse og gjøre kostholdet mer fleksibelt. Dette gjør det lettere å ta gode valg uten press. Tiltakene tilpasses din situasjon. Målet er en mer avslappet tilnærming. Må jeg endre hele kostholdet mitt for å få bedre livskvalitet? Nei, ofte er det nok å justere enkelte deler av kostholdet. Vi fokuserer på tiltak som gir mest effekt med minst mulig belastning. Dette gjør endringene mer overkommelige. Samtidig oppnås gode resultater. Hvordan sikrer dere at endringene varer over tid? Vi tilpasser tiltakene til det du faktisk klarer å gjennomføre. Du er aktivt med i prosessen og påvirker løsningene. Oppfølgingen justeres underveis. Dette gir mer varige endringer. Er det klinisk ernæringsfysiolog som gir oppfølgingen? Ja. Du får hjelp fra autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med høyeste kompetanse innen kosthold og livsstilsendring. Veiledningen er faglig forankret og individuelt tilpasset. Hvordan kan jeg komme i gang med kostholdsveiledning? Du kan bestille time hos Klinikk Kostholdsendring eller ta en gratis kartleggingssamtale. Vi tilbyr oppfølging via video i hele Norge og fysisk på klinikk i Oslo. Målet er å gjøre det enkelt å komme i gang med hjelp som faktisk fungerer. #### Vi tar ansvar for detaljer – du fokusere på mestring | Klinikk Kostholdsendring Vi tar ansvar for detaljene – du fokuserer på det som skal fungere i hverdagen Vi tar ansvar for beregninger, faglige vurderinger og ernæringsdetaljer. Du får tydelig retning og kan bruke energien på endringene som faktisk skal fungere i din hverdag. Bestill time Velg din utfordring Du trenger ikke bli ekspert på kosthold Det finnes enorme mengder informasjon om kosthold, og rådene spriker ofte i ulike retninger. Det kan være vanskelig å vite hva som faktisk er relevant for akkurat din kropp, helse og målsetting.Hos oss trenger du ikke finne ut av dette på egen hånd.Klinisk ernæringsfysiolog hos oss vurderer hva som er viktig for din problemstilling, gjør nødvendige beregninger og hjelper deg med å prioritere tiltakene som forventes å ha størst betydning.Du trenger ikke bruke tiden på å tolke forskning, sammenligne dietter eller holde oversikt over alle ernæringsfaglige detaljer. Det er vår jobb. Vi gjør beregningene og vurderingene for deg God kostholdsveiledning handler ikke bare om å vite hva som generelt regnes som sunt. Behov og prioriteringer kan variere betydelig mellom mennesker og mellom ulike helseproblemer.Ved behov vurderer klinisk ernæringsfysiolog blant annet matinntak, måltidsmønster, energi- og næringsbehov, aktivitetsnivå, symptomer, sykdom, medisinske opplysninger og målene dine.Vi bruker denne informasjonen til å vurdere hva som bør prioriteres – og hvor detaljert oppfølgingen faktisk trenger å være.Du skal få den informasjonen du trenger for å lykkes, uten å måtte holde styr på mer enn nødvendig. Ingen kostregistrering eller forberedelser før timen Du trenger ikke føre matdagbok, telle kalorier, veie mat eller lage detaljerte oversikter før du kommer til oss. Vi tar ansvar for å samle inn informasjonen vi trenger som en del av konsultasjonen.Gjennom samtale og målrettet kartlegging får klinisk ernæringsfysiolog oversikt over kostholdet ditt, rutinene dine og andre relevante forhold. Ved behov gjør vi også beregninger og faglige vurderinger for deg.Slik slipper du tidkrevende forarbeid og kan bruke energien på det som faktisk betyr noe: å forstå, teste og gjennomføre endringene som skal fungere i din hverdag. Du får vite hva som er viktigst En av de viktigste oppgavene våre er å skille mellom det som kan påvirke kostholdet ditt og det som faktisk er viktig å prioritere.I stedet for å gi deg en lang liste over alt som potensielt kan forbedres, hjelper vi deg med å finne ut hva som bør komme først.Det gir tydeligere retning og gjør det enklere å bruke tiden og energien på tiltakene som forventes å ha størst betydning for akkurat din problemstilling.Når behovene endrer seg, kan vi evaluere resultatene sammen og justere prioriteringene. Du skal forstå – men trenger ikke holde styr på alt Vi ønsker ikke at du bare skal følge instrukser.Kliniske ernæringsfysiolog forklarer hvorfor de viktigste tiltakene anbefales og hvordan de henger sammen med kroppen, helsen eller målene dine. Det kan gjøre det lettere å forstå egne valg og ta gode beslutninger også når hverdagen ikke går etter planen.Men det er forskjell på å forstå det som er viktig og å måtte bli ekspert på alle detaljene.Målet er at du skal sitte igjen med kunnskapen og ferdighetene du faktisk har nytte av videre. Kostholdsplan når det er et nyttig verktøy For noen gjør en skreddersydd kostholdsplan det betydelig enklere å omsette rådene til praksis. For andre er konkrete justeringer, struktur eller veiledning uten en detaljert plan en bedre løsning.Hvis vi lager en kostholdsplan, utvikles den sammen med deg og tar utgangspunkt i kostholdet og rutinene du allerede har.Vi gjør nødvendige beregninger i bakgrunnen og forsøker å presentere løsningen så enkelt og praktisk som mulig. Planen skal være et hjelpeverktøy – ikke gi deg enda flere detaljer å holde styr på.Les mer om skreddersydd kostholdsplan Fagpersonen tar ansvar – vi samarbeider om løsningen At vi tar ansvar for alle ernæringsfaglige detaljer som, men prakker ikke på deg umulig kostholdsendringer. Du kjenner din egen hverdag best. Vi har den ernæringsfaglige kompetansen.Derfor kombinerer vi våre faglige vurderinger med dine erfaringer, preferanser, mål og tilbakemeldinger. Sammen finner vi en strategi som både er faglig begrunnet og mulig å bruke i praksis. Hos oss kan du forvente: ♦faglige vurderinger tilpasset din problemstilling♦ nødvendige beregninger gjort av klinisk ernæringsfysiolog♦ tydelig prioritering av hva som er viktigst♦ konkrete råd du kan bruke i hverdagen♦ forklaring av sammenhengene du har nytte av å forstå♦ kostholdsplan eller andre verktøy når det er hensiktsmessig♦ evaluering og justering når det er behov Målet er at du skal mestre mer selv God oppfølging skal ikke gjøre deg avhengig av ernæringsfysiologen.Underveis ønsker vi at du skal bli tryggere på de valgene som er viktige for deg, forstå hvordan du kan håndtere ulike situasjoner og gradvis trenge mindre hjelp.Vi kan fortsatt ta ansvar for kompliserte faglige vurderinger når det er nødvendig. Men kunnskapen, rutinene og ferdighetene du trenger i hverdagen skal etter hvert være dine egne. Bestill time – få hjelp med det som er viktig for deg Du betaler kun for hjelpen du trenger – ingen binding eller skjulte kostnader. Bestill time Priser Ofte stilte spørsmål om god kostveiledning Hva innebærer det å få hjelp med kosthold fra dere? Du får hjelp til å finne løsninger som fungerer i din hverdag, basert på dine mål og utfordringer. Vi tar ansvar for de faglige vurderingene og tilpasser kostholdet til deg. Du slipper å finne ut av alt selv. Målet er å gjøre det enklere å lykkes. Hvordan skiller deres kostholdshjelp seg fra råd på nett? Råd på nett er generelle, mens veiledningen hos oss er individuelt tilpasset. Vi tar hensyn til kroppen din, hverdagen din og det du faktisk klarer å gjennomføre. Dette gir mer treffsikre tiltak. Resultatet er bedre effekt. Må jeg selv finne ut hva jeg skal spise? Nei, du får konkret veiledning og forslag til løsninger som passer deg. Vi tar ansvar for vurderingene bak kostholdet. Samtidig samarbeider vi med deg om hva som fungerer i praksis. Dette gjør det enklere å følge opp. Hvordan jobber dere med kosthold i praksis? Vi starter med å forstå situasjonen din og hva du ønsker å oppnå. Deretter prioriterer vi tiltak som gir effekt og er gjennomførbare for deg. Du tester dette i hverdagen, og vi justerer underveis. Dette gir en strukturert og effektiv prosess. Får jeg en personlig kostholdsplan? Du kan få en skreddersydd kostholdsplan, men det er ikke alltid nødvendig. Oppfølgingen tilpasses det som fungerer for deg og som gir effekt. Målet er gjennomføring og resultat. Hva hvis jeg har flere utfordringer samtidig? Mange har flere mål eller helseutfordringer samtidig, og dette tas hensyn til. Vi prioriterer tiltak som gir best samlet effekt. Veiledningen tilpasses helheten i din situasjon. Dette gir mer treffsikre løsninger. Hvordan gjør dere det enklere å følge opp kostholdet? Vi tilpasser tiltakene til din hverdag og det du faktisk klarer å gjennomføre. Du slipper unødvendig kompliserte opplegg. Samtidig får du tydelig retning og struktur. Dette gir bedre etterlevelse over tid. Må jeg følge et strengt opplegg for å få resultater? Nei, vi jobber ikke med rigide planer eller unødvendige restriksjoner. Målet er å finne løsninger du kan leve med. Dette gir bedre balanse og mer stabile resultater. Tiltakene tilpasses deg. Er det klinisk ernæringsfysiolog som gir kostholdshjelpen? Ja. Du får hjelp fra autorisert klinisk ernæringsfysiolog med femårig utdanning og mastergrad. Dette er helsepersonell med høyeste kompetanse innen kosthold og ernæring. Veiledningen er faglig forankret og individuelt tilpasset. Hvordan kan jeg komme i gang med kostholdshjelp? Du kan bestille time, ta en gratis kartleggingssamtale eller bruke kartleggingstesten for å finne riktig ernæringsfysiolog. Du får oppfølging via video i hele Norge eller på klinikk i Oslo. Målet er å gjøre det enkelt å komme i gang.