Diabetes type 1
Kostholdsveiledning

  • Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom der kroppens eget immunforsvar angriper og ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen. Insulin er et hormon med en livsviktig funksjon: det senker blodsukkernivået etter inntak av mat. 
  • Når det er mangel på insulin, vil blodsukkeret forbli høyt etter måltider. Høyt blodsukker er skadelig for kroppen, og diabetes type 1 er derfor en alvorlig sykdom. Med effektiv diabetesbehandling, riktig bruk av insulin og riktig kosthold, er det likevel mulig å leve et sunt, godt og langt liv.
  • Form for behandling: Kostholdsveiledning / ernæringsbehandling med klinisk ernæringsfysiolog.

Diabetes type 1

kostholdsveiledning

Bilde av en av våre kliniske ernæringsfysiologer som avholder videokonsultasjon / videotime med en klient som trenger hjelp med kostholdsveiledning for høyt kolesterol og høyt blodtrykk.

Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom der kroppens eget immunforsvar angriper og ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen. Insulin er et hormon med en livsviktig funksjon: det senker blodsukkernivået etter inntak av mat. 

Når det er mangel på insulin, vil blodsukkeret forbli høyt etter måltider. Høyt blodsukker er skadelig for kroppen, og diabetes type 1 er derfor en alvorlig sykdom. Med effektiv diabetesbehandling, riktig bruk av insulin og riktig kosthold, er det likevel mulig å leve et sunt, godt og langt liv.

Form for behandling:

Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog. Lege tilgjengelig.

Kliniske ernæringsfysiologer og

leger på nett

Hva er Diabetes type 1?

Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom hvor kroppen slutter å produsere insulin. Tilførsel av insulin er en livsnødvendig behandling som vil foregå livet ut for de som har fått sykdommen.

Symptomer og tegn

Vanlige symptomene på nyoppstått diabetes er tørste, økt behov for å tisse, vekttap og slapphet. Behandling, altså riktig tilførsel av insulin, vil reversere disse symptomene. Ved for lite tilførsel av insulin vil man kunne få hyperglykemi (høyt blodsukker) som ofte ikke vil gi store symptomer med mindre blodsukkeret et svært høyt. Setter man for mye insulin vil man få hypoglykemi (for lavt blodsukker/føling) som kan vise seg i form av blant annet skjelving, svetting, svimmelhet og rask puls.

Hva er Diabetes type 1?

Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom hvor kroppen slutter å produsere insulin. Tilførsel av insulin er en livsnødvendig behandling som vil foregå livet ut for de som har fått sykdommen.

Symptomer og tegn

Vanlige symptomene på nyoppstått diabetes er tørste, økt behov for å tisse, vekttap og slapphet. Behandling, altså riktig tilførsel av insulin, vil reversere disse symptomene. Ved for lite tilførsel av insulin vil man kunne få hyperglykemi (høyt blodsukker) som ofte ikke vil gi store symptomer med mindre blodsukkeret et svært høyt. Setter man for mye insulin vil man få hypoglykemi (for lavt blodsukker/føling) som kan vise seg i form av blant annet skjelving, svetting, svimmelhet og rask puls.

Diagnostisering

Når man blir innlagt med mistanke om diabetes bekreftes diagnosen dersom blodsukkeret er over eller lik 11 mmol/L (normalt blodsukker er mellom 4 og 10). For å fastslå hvilken type diabetes det er tas det antistoff-blodprøver. Dersom disse er positive, bekreftes diagnosen som diabetes type 1.

Forekomst og årsak

Rundt 23 000 i Norge har diabetes, noe som utgjør 0,4% av befolkningen. Hvert år får omtrent om lag 400 barn og ungdom under 18 år diagnosen. Årsaken til diabetes type 1 er ukjent.

Diagnostisering

Når man blir innlagt med mistanke om diabetes bekreftes diagnosen dersom blodsukkeret er over eller lik 11 mmol/L (normalt blodsukker er mellom 4 og 10). For å fastslå hvilken type diabetes det er tas det antistoff-blodprøver. Dersom disse er positive, bekreftes diagnosen som diabetes type 1.

Forekomst og årsak

Rundt 23 000 i Norge har diabetes, noe som utgjør 0,4% av befolkningen. Hvert år får omtrent om lag 400 barn og ungdom under 18 år diagnosen. Årsaken til diabetes type 1 er ukjent.

Få hjelp fra ernæringsfysiolog med spisskompetanse på Diabetes type 1:

Synnøve Halvorsen

Synnøve Halvorsen

Autorisert klinisk ernæringsfysiolog,
MSc, Universitetet i Oslo.

Kostholdsveiledning for:

  • Diabetes type 1
  • Diabetes type 2
  • Svangerskapsdiabetes
  • Eldre (underernæring, skrøpelighet)
  • Bukspyttkjertel og fordøyelse
  • Gastroparese

Bestill videotime

Videotimer dag og kveld

v/ timebestilling: Oppgi utfordring

Få hjelp fra personell med spisskompetanse på Diabetes type 1:

Mer om Diabetes type 1

Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Synnøve Halvorsen 

Mer om Diabetes type 1

Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Synnøve halvorsen.

Et riktig kosthold spiller en avgjørende rolle i behandlingen av diabetes type 1. Et balansert kosthold bidrar til å regulere blodsukkernivåene, reduserer risikoen for komplikasjoner og gir bedre generell helse. Personer med diabetes type 1 bør være oppmerksomme på karbohydratinntaket, da det påvirker blodsukkeret direkte. Det er viktig å ha en variert diett som inkluderer frukt, grønnsaker, fullkorn og magre proteinkilder. Samtidig er det nødvendig å koordinere måltidene med insulinbehandlingen for å unngå store svingninger i blodsukkeret. Riktig kosthold, kombinert med medikamentell behandling og regelmessig oppfølging hos helsepersonell, er nøkkelen til å oppnå god blodsukkerkontroll og en sunn livsstil for personer med diabetes type 1.

Kostholdsveiledning for høyt kolesterol fra klinisk ernæringsfysiolog
Kostholdsveiledning for høyt kolesterol, hjertehelse og diabetes. Bildet illustrere en blodprøve som måler kolesterol- og blodsukkerverdier i blod. Kliniske ernæringsfysiologer hos oss målretter ernæringsbehandling for redusert kolesterol, normalisert blodsukker og bedre hjertehelse.

Et riktig kosthold spiller en avgjørende rolle i behandlingen av diabetes type 1. Et balansert kosthold bidrar til å regulere blodsukkernivåene, reduserer risikoen for komplikasjoner og gir bedre generell helse. Personer med diabetes type 1 bør være oppmerksomme på karbohydratinntaket, da det påvirker blodsukkeret direkte. Det er viktig å ha en variert diett som inkluderer frukt, grønnsaker, fullkorn og magre proteinkilder. Samtidig er det nødvendig å koordinere måltidene med insulinbehandlingen for å unngå store svingninger i blodsukkeret. Riktig kosthold, kombinert med medikamentell behandling og regelmessig oppfølging hos helsepersonell, er nøkkelen til å oppnå god blodsukkerkontroll og en sunn livsstil for personer med diabetes type 1.

Diabetes type 1 symptomer

Når noen får diabetes type 1, opplever de vanligvis noen tydelige tegn som økt tørst, hyppig vannlating, uforklarlig vekttap og følelsen av å være trett hele tiden. Disse symptomene skyldes høyt blodsukker (hyperglykemi). Når behandlingen med insulin starter, normaliseres blodsukkernivået, og symptomene forsvinner. Noen ganger kan diabetes type 1 begynne med en alvorlig tilstand kalt diabetisk ketoacidose, som kan være livstruende.

Lavt blodsukker kan føre til symptomer som risting, svetting, rastløshet, hjertebank, angst, sultfølelse og humørsvingninger. Dette kalles “føling.” Det skjer vanligvis når blodsukkeret er under 2-3 mmol/L hos personer som er godt regulerte, men hos de som ikke har god kontroll over diabetesen, kan symptomene oppstå selv ved høyere blodsukker. Lavt blodsukker kan forekomme hvis noen har tatt for mye insulin, vært fysisk aktive uten å spise nok, eller ventet for lenge med å spise. Hvis kroppen ikke får karbohydrater for å øke blodsukkeret, kan det falle ytterligere (under 2 mmol/L), noe som kan føre til at personen mister bevisstheten, får kramper og i ekstreme tilfeller insulinsjokk uten tidligere symptomer.

Diabetes type 1 komplikasjoner

Personer som har diabetes type 1 har økt risiko for å utvikle komplikasjoner, også kalt senskader. Ved å ha god kontroll på blodsukkeret, kolesterol- og fettverdier i blodet, samt blodtrykk, vil man kunne redusere sjansen for å utvikle disse komplikasjonene og leve et langt, sunt og godt liv med sin diabetes. Riktig insulinbehandling, men også fysisk aktivitet, et sunt kosthold og eventuell røykeslutt, er viktige faktorer her.

Dersom man har god blodsukkerkontroll, altså at man har blodsukkeret som regel innenfor målområdet, og man har et fint langtidsblodsukker, vil man kunne utsette utviklingen av komplikasjoner, redusere alvorlighetsgraden av dem, men også redusere risikoen for å utvikle dem. Dersom man derimot har dårlig blodsukkerkontroll og går forhøyet blodsukker over lenger tid, øker sjansen for å utvikle komplikasjoner, og man kan utvikle dem i en verre grad. Risikoen for å utvikle komplikasjoner påvirkes likevel av flere faktorer, inkludert noen man ikke kan påvirke selv. Desto lenger du har levd med diabetes, desto større er sjansen for å utvikle noen av dem, i større eller mindre grad. Det er generelt individuelle forskjeller, og det er viktig at man ikke bebreider seg selv dersom man utvikler komplikasjoner, da dette er vanlig etter mange år med diabetes. Likevel bør man alltid etterstrebe god blodsukkerkontroll. Noen kan engste seg mye over frykten for å utvikle komplikasjoner, og det er da viktig å snakke med noen om dette.  

De vanligste komplikasjonene man ser er hjerte- og karsykdom, nyresykdom, skader på øyet, fotsår, smerter i bein og forsinket magesekktømming (gastroparese). Det høye blodsukkeret over tid kan føre til nevropati, som er skade på nervene (nervesystemet), skade på blodårer og åreforkalkning i blodårer (at det legger seg plakk langs kantene som kan bidra med å tette og stenge igjen blodåren). En av de mest vanlige komplikasjonene er nevropati i beina, som vises som smerter og nedsatt følelse, og kan føre til diabetiske sår. Noen får skade på nervene i tarmen som fører til forsinket magesekktømming, også kalt gastroparese. Skade på blodårer i hjertet og hjernen kan gi hjerteinfarkt og slag, mens skade på blodårer i nyrene kan gi nyresykdom, og i øyet kan det gi nedsatt syn. Åreforkalkning i hjertet kan føre til hjerteinfarkt, og i hjernen til slag.

Forhøyet kolesterol og blodtrykk vil også påvirke risikoen for å få komplikasjoner, da det også er faktorer som øker åreforkalkning. Høyt blodtrykk bidrar også til skade på nyrene. Det er derfor enda viktigere hos de som har diabetes å holde kolesterolet og blodtrykket under god kontroll. Her spiller et sunt kosthold inn, men mange går også på medisiner for dette.

Hva vet vi om årsak til Diabetes type 1

Vi har god kunnskap om hva som skjer i kroppen når en person utvikler diabetes type 1, men årsaken til at dette skjer er helt ukjent. Det er en autoimmun sykdom, som betyr at immunforsvaret går til angrep på kroppens egne celler. I tilfelle av diabetes type 1, retter immunforsvaret angrepet mot de insulinproduserende beta-cellene i bukspyttkjertelen. Disse brytes gradvis ned, til det til slutt ikke er noen igjen. Insulinproduksjonen avtar fortløpende med nedbrytningen og stopper helt når det ikke er noen igjen. Kroppen har ikke evne til å produsere nye slike celler, og denne delen av bukspyttkjertelen forblir ødelagt.

Sykdommen oppstår vanligvis hos barn eller unge voksne, men kan også utvikle seg senere i livet. Studier tyder på at det ikke er en spesifikk arvelig faktor som forårsaker sykdommen.  

Medisinsk behandling av Diabetes type 1

Det finnes dessverre ingen medisiner som kan kurere diabetes type 1. Imidlertid kan riktig behandling ved hjelp av insulin bidra til å kontrollere blodsukkernivået og håndtere sykdommen. Når bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin, må personer med diabetes type 1 få tilført dette hormonet i resten av livet sitt. Insulinet som tilføres, har samme funksjon som det kroppen naturlig produserer. Derfor er det viktig å dosere insulin riktig for å etterligne kroppens naturlige behov for dette hormonet.

De fleste må starte med insulintilførsel umiddelbart etter å ha fått diagnosen, da produksjonen av eget insulin er betydelig redusert. Noen få personer med LADA (latent autoimmune diabetes hos voksne) kan klare seg en stund uten insulin, da de fremdeles har en viss grad av egen insulinproduksjon. Doseringen av insulin varierer fra person til person og avhenger av flere faktorer, inkludert mengden karbohydrater i måltidene, blodsukkernivået før måltidene og eventuell fysisk aktivitet.

For å oppnå god blodsukkerkontroll bruker de fleste både langtidsvirkende og hurtigvirkende insulin. Langtidsvirkende insulin tas vanligvis én eller to ganger daglig, mens hurtigvirkende insulininjeksjoner brukes før måltider. Det finnes ulike typer insulin med varierende virketider. Når man får diagnosen, blir man vanligvis innlagt på sykehus i noen dager for å finne riktig insulinbehandlingsregime og doser som passer for ens individuelle behov. Deretter får man opplæring i hvordan man justerer insulindosene og hvordan man gir injeksjoner.

Insulinet injiseres vanligvis under huden ved hjelp av en penn i magen eller låret, eller ved bruk av en insulinpumpe. Valg av insulintyper, dosering og injeksjonsmetoder tilpasses individuelt i samarbeid med helsepersonell. Regelmessige oppfølgingsbesøk hos en diabeteslege og -sykepleier er vanlige for å optimalisere behandlingen.

Kostholdsveiledning ved Diabetes type 1

Vi tilbyr skreddersydd kostholdsveiledning for personer med diabetes type 1. Vår kliniske ernæringsfysiolog hjelper deg med å tilpasse kostholdet ditt for bedre blodsukkerkontroll, samtidig som det er et kosthold du trives med.

 

Kosthold for et godt blodsukker:

  • Vi fokuserer på et blodsukkervennlig kosthold som gir stabile nivåer gjennom dagen.
  • Riktig måltidsrytme og karbohydratkontroll er nøkkelen.
  • Våre eksperter veileder deg i å velge mat som gir jevn blodsukkerstigning.

 

Langsomme karbohydrater:

  • Vi fremmer bruk av langsomme karbohydratkilder som fiberrike matvarer.
  • Langsomme karbohydrater gir gradvis blodsukkerstigning og bedre regulering med insulin.

 

Godt sammensatte måltider:

  • Vi hjelper deg med å bygge sunne måltider med riktig balanse av karbohydrater, proteiner, frukt/grønt og sunt fett.
  • Tallerkenmodellen er en praktisk guide for måltidsplanlegging.

 

Regelmessige måltider:

  • En regelmessig måltidsrytme, med 3-4 hovedmåltider og mellommåltider, bidrar til bedre blodsukkerkontroll.
  • Vi tilpasser insulindosene etter ditt behov og aktivitetsnivå.

 

Hjertehelse og diabetes type 1:

  • Vi legger vekt på et hjertevennlig kosthold, spesielt viktig for personer med diabetes type 1 som har økt risiko for hjertesykdom.
  • Redusert mettet fett, økt inntak av umettet fett, og fiberrike matvarer bidrar til god hjertehelse.

 

Insulindosering og blodsukkerkontroll:

  • Riktig bruk av insulin er essensielt.
  • Våre eksperter hjelper deg med å beregne insulindosene basert på matinntak, blodsukker før måltidet, og planlagt aktivitet.
  • Vi tilbyr opplæring i karbohydratvurdering og andre metoder for presis insulindosering.

 

Vi er her for å gi deg den nødvendige veiledningen slik at du kan oppnå god blodsukkerkontroll og en sunn livsstil med diabetes type 1. Sammen finner vi de beste løsningene for dine behov.

Kosthold ved Diabetes type 1

Det anbefales ingen spesiell diett ved diabetes type 1, men heller et sunt og «normalt» kosthold basert på de nasjonale kostrådene. Ved å følge disse rådene legger du et godt grunnlag for et kosthold som er gunstig både for blodsukkeret og hjertet ditt. Et blodsukkervennlig kosthold gir bedre forutsetninger for å kunne regulere blodsukkeret godt med insulin, og med tanke på den økte risikoen for hjerte- og karsykdom, er kostrådene enda viktigere for personer med diabetes type 1.

Kostrådene er generelle og må alltid tilpasses den enkelte. Det er også varierende hvordan ulike mat og andre faktorer påvirker blodsukkeret. Vi kan hjelpe deg med å tilpasse kostholdet ditt for bedre kontroll over blodsukkeret, samtidig som det er et kosthold du vil trives med.  

Kosthold for et godt blodsukker

Et blodsukkervennlig kosthold er et kosthold som bidrar med et stabilt blodsukkernivå gjennom dagen, med langsommere stigning og ikke for høye topper etter et måltid. Dette innebærer en jevnlig måltidsrytme og fokus på godt sammensatte måltid som inkluderer langsomme karbohydratkilder.

Spiser man eksempelvis en skolebolle og en brus til lunsj, som inneholder mye raske karbohydrater, vil blodsukkeret øke raskt og mye. Matvarer med mye av karbohydrattypene sukker og stivelse vil ha denne effekten på blodsukkeret. Slike matvarer bidrar først og fremst med lite nyttig næring, og vil gi kortvarig energi. Dette er ikke noe som anbefales som et lunsjmåltid for verken en person med diabetes type 1 eller for noen uten. Hos en person uten diabetes ville blodsukkeret gått raskt ned igjen, og man blir også fort sulten. For personer med diabetes type 1 vil den raske blodsukkerstigningen gjøre det mer utfordrende å oppnå et stabilt blodsukker ved bruk av insulin.

Velger man derimot noen grove brødskiver med skinke og ost, med en frukt eller noe grønt på siden, vil blodsukkeret stige mer gradvis på grunn av de mer langsomme karbohydratene. Dette gjør det enklere å regulere blodsukkeret med insulindosen du setter til måltidet.

Selv om det kan være mer utfordrende å regulere blodsukkeret etter man har spist en skolebolle sammenlignet med grove brødskiver, betyr ikke dette at man aldri kan spise en skolebolle og andre kilder til raske karbohydrater. Det betyr bare at det er lurt å velge mat som bidrar til et godt blodsukker i det daglige. På lik like med de som ikke har diabetes, skal man kunne unne seg det man har lyst av og til. Det er viktig å øve seg på å spise slik type mat og lære hvordan man skal dosere insulinet til det, slik at man kan spise det uten at det skal bli en vanskelig og negativ ting. Vi kan hjelpe deg med veiledning i hvordan du kan få dette til.

**Bilde: illustrasjon av blodsukkerkurve etter inntak av skolebolle vs. Et par grove skiver med skinke og ost og gulrot. Evt endre på tekst til noe dere har bilde av.

Langsomme karbohydrater

Et måltid med langsomme karbohydrater vil altså gi et bedre blodsukker. Langsomme karbohydrater omtales ofte som grove eller komplekse karbohydrater også. Dette er kilder til karbohydrattypen fiber som i motsetning til karbohydrattypene sukker og stivelse ikke vil gi blodsukkerstigning i seg selv. Fiber vil heller påvirke blodsukkeret i positiv forstand ved at den bidrar til en langsommere blodsukkerstigning. Fiber gjør at maten tar lenger tid å fordøye og den blir lenger værende i magen og bidrar dermed til at opptaket av næringsstoffer fra tarmen til blodet skjer mer gradvis og blodsukkerstigningen skjer mer gradvis. Kilder til fiber er fullkorns varianter av brød, pasta, ris, korn og andre kornprodukter, men også poteter og belgvekster (bønner, linser, kikerter ol.). Dette er også kilder til stivelse, og kanskje noen ganger litt sukker, som vil øke blodsukkeret, men fordi det inneholder fiber i tillegg og gjerne lite sukker vil gi en langsommere blodsukkerstigning. Grønnsaker, frukt og bær er også gode kilder til fiber. Generelt er fiberrike matvarer også rike på vitaminer og mineraler og er generelt sunne og næringsrike matvarer.

Godt sammensatte måltid

En god sammensetning på måltidet er også viktig for et godt blodsukker, i tillegg til at det bidrar til å sikre et sunt og næringsrikt måltid. Ett hvert hovedmåltid anbefales å i tillegg til en kilde til grove karbohydrater i form av brød, pasta, ris eller potet ol. også å inneholde en god kilde til protein, noe frukt og/eller grønt og en kilde til sunt fett. Proteinkilder er fisk, kylling/fugl, kjøtt, egg, melkeprodukter og belgvekster. Fett får vi av og til inkludert noe av via proteinkilden, men kan ellers tilføres måltidet som litt olje, margarin, nøtter, frø/kjerner og avokado. På samme måte som at fiber gir en langsommere blodsukkerstigning, har også næringsstoffene protein og fett denne funksjonen. Tallerkenmodellen viser hvordan denne oppbygningen av et måltid kan se ut i praksis. Denne viser 1/3 av karbohydratkilde, av proteinkilde og av frukt/grønt. Når man bygger opp et middagsmåltid anbefaler vi å se til tallerkenmodellen. Til andre hovedmåltid (frokost, lunsj osv.) har vi forståelse for at det er et litt vel ambisiøst mål med 1/3 frukt og grønt. Vi anbefaler å etterstrebe å inkludere noe frukt/grønt i hvert måltid for å også oppnå 5 om dagen, men for å få til realistiske endringer som den enkelte kan få til trengs det individuelle tilpasninger.

Tallerkenmodell tredelt diabetes

Bilde av tallerkenmodellen – gjerne noen «ekte» måltid, både middag, men også brødmåltid og grøt/frokostblanding/yoghurt med godt sammensatt måltid

Til mellommåltidene anbefaler vi å ha enten en protein-, fett- eller fiberkilde dersom man spiser noe med karbohydrater i. Spiser man en frukt som mellommåltid alene vil det naturlige sukkerinnholdet i frukten kunne gi en rask blodsukkerstigning. Ved å inkludere en nevne med nøtter eller et frøknekkebrød som er kilder til først og fremst sunt fett, men også protein og fiber, vil blodsukkerstigningen bli mer langsom og vil være lettere å regulere med det tilførte insulinet. Et godt mål for mange vil imidlertid være å generelt bare øke inntaket av frukt og grønt til et sted nærmere 5 om dagen.

mellommåltid diabetes

Bilde av en frukt og en håndfull nøtter

En regelmessig måltidsrytme

En regelmessig måltidsrytme, hvor man spiser ca. hver 3-4. time vil bidra til bedre forutsetninger for et godt blodsukker. I praksis kan dette være 3-4 hovedmåltider og 1-3 mellommåltider i form av for eksempel. frokost, lunsj, middag og kvelds og gjerne et mellommåltid mellom lunsj og middag. Dette handler både om at det er lettere å regulere blodsukkeret med måltid som ikke er alt for store og når det ikke går for lang tid mellom måltid. Store måltid kan være mer utfordrende å få til en god blodsukkerregulering både fordi store mengder mat med karbohydrater og også særlig fett vil gjøre insulindoseringen utfordrende. Går det lang tid mellom to måltid vil blodsukkeret kunne gå lavt før neste måltid.   

måltidsrytme diabetes

Bilde av regelmessig måltidsrytme

Diabetes type 1 og hjertehelse

Hva kilder man har til fett i kostholdet, men også hva kostholdet består av for øvrig vil påvirke hjertehelsen vår. Et hjertevennlig kosthold anbefales alle, men er ekstra viktig når man har diabetes type 1, da man har en økt risiko for hjertesykdom. Et kosthold rikt på grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter, belgvekster og gode fettkilder vil bidra til normale kolesterol- og fettnivåer som er viktig for vår hjertehelse.

Mettet fett finner vi hovedsakelig animalske matvarer som rødt kjøtt og melke- og melkeprodukter, men også kakao og kokos. Kilder til umettet fett finner vi i planteriket; nøtter, frø, avokado, fet fisk, og flytende og mykt fett som oljer og margarin. Studier har vist at et høyt inntak av mettet fett kan øke kolesterol- og fettnivåer, mens økt inntak av umettet fett har vist seg å kunne ha motsatt effekt. Begrenset inntak av mettet fett og økt inntak av umettede fettkilder anbefales derfor.

For å begrense inntaket av mettet fett bør man begrense inntaket av kjøtt- og kjøttprodukter, velge magre varianter av disse og velge magre varianter av melk- og melkeprodukter. Fisk, kylling og belgvekster er bedre valg enn rødt kjøtt. Det anbefales å begrense bruken av hardt smør og margarin og kokos- og kakaofett, og heller bruke mer av myk eller flytende margarin og oljer som raps-, solsikke- eller olivenolje. Nøtter, frø og kjerner er rike på umettede fettkilder og anbefales å inkludere i det daglige kostholdet.

Les mer om kosthold for god hjertehelse klikk her.

Bilde av mat som er bra for hjerte, evt et bilde av mettet fett og ett av umettet fett.

Hvordan vurdere dose måltidsinsulin ved diabetes type 1?

Riktig bruk av insulin er helt avgjørende for god blodsukkerkontroll. Det er flere faktorer som spiller inn når man skal bestemme mengden med insulin til et måltid. Det første man skal vurdere er hva man spiser, det andre er hvordan blodsukkeret er før måltidet, og det tredje er fysisk aktivitet. Det er svært individuelt hvor mye insulin man trenger til ulik mengde mat, hvor mye man trenger for å juster blodsukkeret ned, og hvordan man skal dosere insulin i forbindelse med fysisk aktivitet. Det er derfor helt nødvendig med god veiledning og/eller forståelse som hensyntar alle faktorene som spiller inn på insulinbehov i tillegg til dine tidligere erfaringer. Det kan være utfordrende å gjøre dette på egenhånd da det er mange hensyn å ta. Vi kan veilede deg i hvor mye insulin du trenger til et måltid, hvor vi tar hensyn til alle disse faktorene. Vi ønsker også å hjelpe deg til å få økt forståelse for hvorfor ditt blodsukker reagerer slik det gjør i ulike situasjoner og hvordan du kan finne frem til gode insulindoser selv.

Når vi spiser, øker blodsukkeret vårt og hva vi spiser påvirker hvor raskt og hvor mye det vil øke. Hvor raskt/langsomt blodsukkerstigningen blir etter måltidet avhenger flere faktorer ved måltidet, som måltidets sammensetning og størrelse som beskrevet i teksten ovenfor. Hvor mye blodsukkeret stiger, altså hvor høyt det blir, vil derimot først og fremst bestemmes av hvor mye karbohydrater det er i måltidet. Et måltid med for eksempel tre brødskiver med brunost og ett glass melk, hvor det er mye mer karbohydrater i både brødskivene, brunosten og melken, vil trenge mer insulin enn et måltid med.

Ulike metoder for vurdering av måltidsinsulin

Det finnes ulike metoder for å vurdere og finne ut hvor mye insulin man skal tilføre til mat og måltid basert på hva man spiser. Uavhengig av hva metode du bruker, eller ønsker å ta i bruk, kan vi hjelpe deg med å bestemme riktig dose måltidsinsulin. Vi vil også etter dine ønsker og behov bidra med å øke din forståelse for insulindoseringen til mat og måltid og opplæring i aktuelle metoder slik at du vil klare dette godt på egenhånd.

Noen doserer doseringen hovedsakelig basert på tidligere erfaring, hva de har opplever har fungert godt tidligere. Dette kan innebære å ha en fast dose man bruker til ulike matretter. Gjør man en nærmere vurdering av hva kilder man har til karbohydrater og mengden av disse, vil man ha bedre forutsetninger for å treffe riktig med insulindosen. Det er som nevnt denne typen mat som utgjør den mest avgjørende faktoren for hvor mye insulin som trengs. Her kan man også bruke tidligere erfaringer som vurderingsmetode. For eksempel, om man tidligere har brukt 6 enheter insulin til to brødskiver og ett glass melk og oppnådd et fint blodsukker vil man sette samme mengde insulin til et likt måltid en annen gang. Et alternativ som vil kunne gi en mer presis vurdering er å bruke «karbohydratvurdering» som metode.

Karbohydratvurdering

Karbohydratvurdering er en metode for å finne ut hvor mye insulin man trenger til et måltid. Den innebærer å vurdere dosen som kreves for maten i måltidet, i tillegg til en eventuell korrigeringsdose ved høyt blodsukker.

For å vurdere hvor mye insulin du skal sette for maten beregner man hvor mye karbohydrater (i gram) det er i maten du skal spise, for så å finne ut hvor mye insulin du skal ta basert på hva du skal spise. Hvor mye insulin hver enkelt trenger per mengde karbohydrat vil variere fra person til person, og det benyttes derfor individuelle faktorer i denne typen utregning. Denne faktoren kalles insulin-karbohydratfaktor, forkortet IK-faktor, og beregnes sammen med helsepersonell. Dette kan vi hjelpe deg med. For å finne ut hvor mye insulin man trenger for å regulere blodsukkerstigningen man forutser at maten vil gi, innebærer metoden at man deler den totale mengden med karbohydrater man har funnet ut at maten inneholder på din IK-faktor.

Denne insulinmengden har altså som funksjon å motvirke den økningen i blodsukkeret karbohydratene i maten vil gi. Når man vurderer den totale måltidsdosen, må man også ta hensyn til om man trenger mer eller mindre insulin basert på blodsukkernivået før måltidet, og om man planlegger å være fysisk aktiv. Dersom blodsukkeret er for høyt, vil det være behov for mer insulin for å korrigere blodsukkeret ned til ønsket nivå. Dette kalles en korreksjonsdose, og skal altså settes i tillegg til insulinet som vil ta seg av karbohydratene i maten. Her kan man gjøre en vurdering basert på erfaring, altså hva som har fungert tidligere. Bruker man karbohydratvurderingsmetoden bruker man sin insulin-følsomhetsfaktor (IF-faktor) til å bergene hvor mye insulin du trenger for å få blodsukkeret til ønsket nivå.

Din insulin-følsomhetsfaktor finner man også frem til sammen med sin lege, sykepleier eller ernæringsfysiolog. Denne faktoren sier noe om hvor mye ditt blodsukker vil reduseres per enhet med insulin. For eksempel, hvis din IF-faktor er 2, vil blodsukkeret ditt reduseres med 2 mmol/L for hver ekstra enhet med insulin du tar. Denne metoden kan man også brukes utenom måltider dersom blodsukkeret ellers er for høyt, og man ønsker å få det ned til et lavere nivå. Ved å benytte seg av en slik metode for å beregne korreksjonsdosen, vil man på samme måte som ved å bruke karbohydratvurdering, ha en bedre forutsetning for å unngå å ta for lite eller for mye, men heller en passende mengde.  

Det tredje man må tenke på når man vurderer insulindosen til måltidet er om du skal være fysisk aktiv. Under fysisk aktivitet vil kroppen bruke glukosen som er tilgjengelig i blodet, og dermed redusere blodsukkeret. Man bør derfor sette litt mindre insulin til et måltid dersom man vet at man skal være fysisk aktiv i etterkant av et måltid og før neste måltid, for å unngå at blodsukkeret blir for lavt. Desto mer intensiv og langvarig en trening er desto mer energi (glukose) bruker kroppen. Skal du trene rolig styrketrening, vil du kanskje ikke måtte justere insulindosen ned noe særlig. Hvis du skal gå tur, må du justere den litt, og hvis du skal jogge, gjerne enda mer. Det er svært individuelt hvordan kroppen reagerer på ulik fysisk aktivitet og trening og her er det viktig å basere seg på egne erfaringer. Hvor mye pleier ditt blodsukker å reduseres ved ulike aktiviteter? Dette kan vi se på sammen.

Dette er en metode som krever en god innsats i begynnelsen, men som etter hvert vil kreve mindre av deg og bidra til at du mestrer insulindosering bedre og får en bedre forståelse for dette. I begynnelsen må man sette seg inn i hvor mye ulik type mat og mengder av disse inneholder av karbohydrater. Dette kan vi hjelpe deg med. Det finnes gode hjelpemidler for gjennomføring av karbohydratvurdering, som insulin&karbo-appen. Appen inneholder bilder som viser hvor mye av ulik type mat som inneholder 10 gram med karbohydrater. Man kan også bruke appen for å beregne hvor mye karbohydrater det er i måltidet.

Føling ved diabetes type 1

For lavt blodsukker (hypoglykemi), også kalt føling, kjennetegnes ved symptomer som skjelving, svette, uro, hjertebank, angst, sult og humørsvingninger. Dette omtales som føling og oppstår når blodsukkeret faller under 2-3 mmol/L hos de som er velregulerte, mens de som er dårlig regulert vil kunne få symptomer på høyere verdier. For lavt blodsukker kan oppstå hvis man har tatt for mye insulin, ved fysisk aktivitet og/eller hvis det går for lang tid før inntak av mat. Dersom man ikke behandler følingen ved å tilføre kroppen karbohydrater for å øke blodsukkeret, vil blodsukkeret synke ytterligere (under 2 mmol/L), noe som kan føre til nedsatt bevissthet, eventuelt bevisstløshet, kramper og/eller lammelser, en tilstand som kalles insulinsjokk eller alvorlig føling. Noen få kjenner mindre til eller ingenting av symptomene på lett føling og vil derfor være mer utsatt for å oppleve alvorlig føling da de ikke oppdager det synkende blodsukkeret og ikke får behandlet det.

Mat ved føling

Det er helt normalt å oppleve lett føling en gang iblant, selv om man har godt regulert diabetes type 1. Lett føling er ikke faglig så lenge man får i seg noe sukkerholdig mat eller drikke, og dermed får opp blodsukkeret raskt. Eksempler på god følingsmat er druesukkertabletter, saft, juice, annen søt drikke, syltetøy, frukt (for eksempel druer eller banan), honning eller sukkerbiter. Det vil ta rundt 10-20 minutter før sukkeret kommer over i blodet og følingen forsvinner. For at blodsukkeret skal stige raskest mulig er det viktig at det du spiser inneholder kun sukker og ikke noe protein eller fett. Spiser man for eksempel en sjokolade, vil det for noen kunne ta litt tid før blodsukkeret går opp på grunn av innholdet av fett som bremser blodsukkerstigningen.

Bilde av juice, duresukkertablett – noe følingsmat

Hvor mye sukker man bør få i seg avhenger av hvor lavt blodsukkeret er, men varierer også fra person til person. Noen vil trenge mer sukker for å øke blodsukkeret like mye. Dette kan vi hjelpe deg med å finne ut.

Det er bedre å innta for mye enn for lite, men det er lurt å bli kjent med hvor mye en selv trenger når blodsukkeret blir lavt for å unngå for høyt blodsukker. For de fleste passer det med rundt ett glass sukkerholdig drikke / noen druer eller en halv banan / 2-6 druesukkertabletter / rundt 1 ss honning / rundt 2 sukkerbiter. Det er likevel ikke unormalt å spise eller drikke litt for mye når man får føling. Det er derfor lurt å måle seg en stund etter man har inntatt følingsmaten for å oppdage et eventuelt for høyt blodsukker.

Det finnes en metode for å finne ut hvor mye sukker du trenger for å få opp blodsukkeret. Ved å bruke en formel hvor man inkluderer vekt og totalt daglig insulinbruk kan man kommer frem til hvor mange gram sukker man trenger for å øke blodsukkeret med 2 mmol/mol. Ved å bruke denne metoden vil det gjøre det lettere å treffe med riktig mengde sukker/mat.

Er det lang tid til neste måltid bør man i tillegg til å spise sukkeret for å få opp blodsukkeret til normalt nivå spise noe mer «skikkelig mat», for eksempel en skive med pålegg, for å unngå at blodsukkeret blir lavt igjen. Mål gjerne blodsukkeret 10-15 minutter etter du har spist og vurder hvor mye du skal spise.

Trening, mat og insulin

Ved fysisk aktivitet vil blodsukkeret reduseres, og det er derfor først og fremst viktig å justere insulindosen, men også å tenke på hva og når man spiser før trening for å forebygge at blodsukkeret blir lavt, men også for å unngå for høye blodsukkertopper. Selv om man følger råd, er det likevel ikke unormalt å måtte ha litt påfyll av karbohydrater for å få opp blodsukkeret underveis i en økt. Hvordan man skal justere insulinet til ulike treningsøkter vil variere fra person til person, og man må derfor komme frem til hva som fungerer best for seg selv. Dette er noe vi kan diskutere og komme frem til sammen.

Det varierer fra person til person hvordan mat og måltid rundt trening vil legge til rette for best mulig god blodsukkerregulering, både det å unngå føling, men også for høye blodsukkertopper. Vi kan hjelpe deg med å finne ut av dette. Under følger noen nyttige råd som vi kan ta utgangspunkt i under veiledningen, og som er viktige for et stabilt blodsukker gjennom trening.

Ved å spise et godt sammensatt måltid som bidra til et mer stabilt blodsukker, og sørge for at matinntak ikke er for lenge før treningen, kan du forebygge føling under treningsøkten.

Dersom man spiser en skål lys pasta med ketchup, som inneholder mye raske karbohydrater vil dette føre til at blodsukkeret både stiger og synker raskt. Dette gjør en mer utsatt for å oppleve føling under treningen. Spiser man derimot et godt sammensatt måltid som inkluderer en kilde til grove karbohydrater som for eksempel fullkornspasta, i tillegg til en kilde til protein og fett, som for eksempel noe kylling stekt i olje, og har litt grønnsaker og/eller frukt, vil dette føre til at blodsukkeret både stiger og synker langsommere.

Det bør ikke gå for lang tid mellom matinntak og trening. Dersom det går mer enn 2-3 timer mellom siste hovedmåltid og treningsøkten, bør man innta et mellommåltid før treningen. Dette mellommåltidet bør inneholde en kilde til grove karbohydrater og en kilde til protein, fett og/eller fiber for en mer varig blodsukkerstigning. Dette kan for eksempel være en grov brødskive eller et par knekkebrød med margarin, skinke og ost, eller en banan og en god neve nøtter. Størrelsen på måltidet tilpasses hvor lenge det er til treningen og hva du har behov for.

Det er alltid lurt å ha med seg noe «følingsmat» i form av relativt rent sukker til under treningsøkten, dersom man skulle oppleve å få et for lavt blodsukker. Noen vil også ha behov for påfyll rett etter økten dersom det er en stund til man får i seg et skikkelig måltid. Dette måltidet bør likt som mellommåltidet før treningen, bestå av noe protein/fett/fiber i tillegg til en karbohydratkilde.

Cøliaki og diabetes type 1

Cøliaki forekommer hos 10% av de som har diabetes type 1. Til sammenligning har 1% i den generelle befolkningen cøliaki, og det er derfor en tydelig økt risiko for å utvikle det når man har diabetes type 1. Vi vet ikke helt hvorfor man har økt risiko for å få cøliaki når man har diabetes, men det kan se ut som at det skyldes noen gener som har en tendens til å produsere antistoffer som angriper kroppens celler. Begge sykdommene skyldes denne autoimmune reaksjonen fra disse genene, cøliaki ved at de angriper enzymer som bryter ned glutenet.

Både diabetes type 1 og cøliaki er sykdommer som kan være belastende og stiller høye krav til den som har dem. Når man har denne kombinasjonen, bør man forsøke å etterstrebe et så normalt kosthold som mulig hvor man inkluderer også kornprodukter, bare at man velger glutenfrie varianter. Glutenfrie kornprodukter som brød og pasta inneholder ofte mer stivelse og sukker, og mindre fiber og vil derfor gi en raskere blodsukkerstigning. Det kommer heldigvis bedre og bedre utvalg i butikken og, man kan nå finne grovere og bedre varianter av flere produkter. For å velge grovt bør man se etter 3-4 skraverte områder på brødskalaen. Eventuelt kan man se bak på næringsinnholdlisten og velge de med mer fiber og mindre sukker.

Brødskala og nøkkelhullmerke diabetes

Bilde av brødskala og nøkkelhullet

Diabetes type 1 symptomer

Når noen får diabetes type 1, opplever de vanligvis noen tydelige tegn som økt tørst, hyppig vannlating, uforklarlig vekttap og følelsen av å være trett hele tiden. Disse symptomene skyldes høyt blodsukker (hyperglykemi). Når behandlingen med insulin starter, normaliseres blodsukkernivået, og symptomene forsvinner. Noen ganger kan diabetes type 1 begynne med en alvorlig tilstand kalt diabetisk ketoacidose, som kan være livstruende.

Lavt blodsukker kan føre til symptomer som risting, svetting, rastløshet, hjertebank, angst, sultfølelse og humørsvingninger. Dette kalles “føling.” Det skjer vanligvis når blodsukkeret er under 2-3 mmol/L hos personer som er godt regulerte, men hos de som ikke har god kontroll over diabetesen, kan symptomene oppstå selv ved høyere blodsukker. Lavt blodsukker kan forekomme hvis noen har tatt for mye insulin, vært fysisk aktive uten å spise nok, eller ventet for lenge med å spise. Hvis kroppen ikke får karbohydrater for å øke blodsukkeret, kan det falle ytterligere (under 2 mmol/L), noe som kan føre til at personen mister bevisstheten, får kramper og i ekstreme tilfeller insulinsjokk uten tidligere symptomer.

Diabetes type 1 komplikasjoner

Personer som har diabetes type 1 har økt risiko for å utvikle komplikasjoner, også kalt senskader. Ved å ha god kontroll på blodsukkeret, kolesterol- og fettverdier i blodet, samt blodtrykk, vil man kunne redusere sjansen for å utvikle disse komplikasjonene og leve et langt, sunt og godt liv med sin diabetes. Riktig insulinbehandling, men også fysisk aktivitet, et sunt kosthold og eventuell røykeslutt, er viktige faktorer her.

Dersom man har god blodsukkerkontroll, altså at man har blodsukkeret som regel innenfor målområdet, og man har et fint langtidsblodsukker, vil man kunne utsette utviklingen av komplikasjoner, redusere alvorlighetsgraden av dem, men også redusere risikoen for å utvikle dem. Dersom man derimot har dårlig blodsukkerkontroll og går forhøyet blodsukker over lenger tid, øker sjansen for å utvikle komplikasjoner, og man kan utvikle dem i en verre grad. Risikoen for å utvikle komplikasjoner påvirkes likevel av flere faktorer, inkludert noen man ikke kan påvirke selv. Desto lenger du har levd med diabetes, desto større er sjansen for å utvikle noen av dem, i større eller mindre grad. Det er generelt individuelle forskjeller, og det er viktig at man ikke bebreider seg selv dersom man utvikler komplikasjoner, da dette er vanlig etter mange år med diabetes. Likevel bør man alltid etterstrebe god blodsukkerkontroll. Noen kan engste seg mye over frykten for å utvikle komplikasjoner, og det er da viktig å snakke med noen om dette.  

De vanligste komplikasjonene man ser er hjerte- og karsykdom, nyresykdom, skader på øyet, fotsår, smerter i bein og forsinket magesekktømming (gastroparese). Det høye blodsukkeret over tid kan føre til nevropati, som er skade på nervene (nervesystemet), skade på blodårer og åreforkalkning i blodårer (at det legger seg plakk langs kantene som kan bidra med å tette og stenge igjen blodåren). En av de mest vanlige komplikasjonene er nevropati i beina, som vises som smerter og nedsatt følelse, og kan føre til diabetiske sår. Noen får skade på nervene i tarmen som fører til forsinket magesekktømming, også kalt gastroparese. Skade på blodårer i hjertet og hjernen kan gi hjerteinfarkt og slag, mens skade på blodårer i nyrene kan gi nyresykdom, og i øyet kan det gi nedsatt syn. Åreforkalkning i hjertet kan føre til hjerteinfarkt, og i hjernen til slag.

Forhøyet kolesterol og blodtrykk vil også påvirke risikoen for å få komplikasjoner, da det også er faktorer som øker åreforkalkning. Høyt blodtrykk bidrar også til skade på nyrene. Det er derfor enda viktigere hos de som har diabetes å holde kolesterolet og blodtrykket under god kontroll. Her spiller et sunt kosthold inn, men mange går også på medisiner for dette.

Hva vet vi om årsak til Diabetes type 1

Vi har god kunnskap om hva som skjer i kroppen når en person utvikler diabetes type 1, men årsaken til at dette skjer er helt ukjent. Det er en autoimmun sykdom, som betyr at immunforsvaret går til angrep på kroppens egne celler. I tilfelle av diabetes type 1, retter immunforsvaret angrepet mot de insulinproduserende beta-cellene i bukspyttkjertelen. Disse brytes gradvis ned, til det til slutt ikke er noen igjen. Insulinproduksjonen avtar fortløpende med nedbrytningen og stopper helt når det ikke er noen igjen. Kroppen har ikke evne til å produsere nye slike celler, og denne delen av bukspyttkjertelen forblir ødelagt.

Sykdommen oppstår vanligvis hos barn eller unge voksne, men kan også utvikle seg senere i livet. Studier tyder på at det ikke er en spesifikk arvelig faktor som forårsaker sykdommen.  

Medisinsk behandling Diabetes type 1

Det finnes dessverre ingen medisiner som kan kurere diabetes type 1. Imidlertid kan riktig behandling ved hjelp av insulin bidra til å kontrollere blodsukkernivået og håndtere sykdommen. Når bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin, må personer med diabetes type 1 få tilført dette hormonet i resten av livet sitt. Insulinet som tilføres, har samme funksjon som det kroppen naturlig produserer. Derfor er det viktig å dosere insulin riktig for å etterligne kroppens naturlige behov for dette hormonet.

De fleste må starte med insulintilførsel umiddelbart etter å ha fått diagnosen, da produksjonen av eget insulin er betydelig redusert. Noen få personer med LADA (latent autoimmune diabetes hos voksne) kan klare seg en stund uten insulin, da de fremdeles har en viss grad av egen insulinproduksjon. Doseringen av insulin varierer fra person til person og avhenger av flere faktorer, inkludert mengden karbohydrater i måltidene, blodsukkernivået før måltidene og eventuell fysisk aktivitet.

For å oppnå god blodsukkerkontroll bruker de fleste både langtidsvirkende og hurtigvirkende insulin. Langtidsvirkende insulin tas vanligvis én eller to ganger daglig, mens hurtigvirkende insulininjeksjoner brukes før måltider. Det finnes ulike typer insulin med varierende virketider. Når man får diagnosen, blir man vanligvis innlagt på sykehus i noen dager for å finne riktig insulinbehandlingsregime og doser som passer for ens individuelle behov. Deretter får man opplæring i hvordan man justerer insulindosene og hvordan man gir injeksjoner.

Insulinet injiseres vanligvis under huden ved hjelp av en penn i magen eller låret, eller ved bruk av en insulinpumpe. Valg av insulintyper, dosering og injeksjonsmetoder tilpasses individuelt i samarbeid med helsepersonell. Regelmessige oppfølgingsbesøk hos en diabeteslege og -sykepleier er vanlige for å optimalisere behandlingen.

Kostholdsveiledning ved Diabetes type 1

Vi tilbyr skreddersydd kostholdsveiledning for personer med diabetes type 1. Vår kliniske ernæringsfysiolog hjelper deg med å tilpasse kostholdet ditt for bedre blodsukkerkontroll, samtidig som det er et kosthold du trives med.

 

Kosthold for et godt blodsukker:

  • Vi fokuserer på et blodsukkervennlig kosthold som gir stabile nivåer gjennom dagen.
  • Riktig måltidsrytme og karbohydratkontroll er nøkkelen.
  • Våre eksperter veileder deg i å velge mat som gir jevn blodsukkerstigning.

 

Langsomme karbohydrater:

  • Vi fremmer bruk av langsomme karbohydratkilder som fiberrike matvarer.
  • Langsomme karbohydrater gir gradvis blodsukkerstigning og bedre regulering med insulin.

 

Godt sammensatte måltider:

  • Vi hjelper deg med å bygge sunne måltider med riktig balanse av karbohydrater, proteiner, frukt/grønt og sunt fett.
  • Tallerkenmodellen er en praktisk guide for måltidsplanlegging.

 

Regelmessige måltider:

  • En regelmessig måltidsrytme, med 3-4 hovedmåltider og mellommåltider, bidrar til bedre blodsukkerkontroll.
  • Vi tilpasser insulindosene etter ditt behov og aktivitetsnivå.

 

Hjertehelse og diabetes type 1:

  • Vi legger vekt på et hjertevennlig kosthold, spesielt viktig for personer med diabetes type 1 som har økt risiko for hjertesykdom.
  • Redusert mettet fett, økt inntak av umettet fett, og fiberrike matvarer bidrar til god hjertehelse.

 

Insulindosering og blodsukkerkontroll:

  • Riktig bruk av insulin er essensielt.
  • Våre eksperter hjelper deg med å beregne insulindosene basert på matinntak, blodsukker før måltidet, og planlagt aktivitet.
  • Vi tilbyr opplæring i karbohydratvurdering og andre metoder for presis insulindosering.

 

Vi er her for å gi deg den nødvendige veiledningen slik at du kan oppnå god blodsukkerkontroll og en sunn livsstil med diabetes type 1. Sammen finner vi de beste løsningene for dine behov.

Kosthold ved Diabetes type 1

Det anbefales ingen spesiell diett ved diabetes type 1, men heller et sunt og «normalt» kosthold basert på de nasjonale kostrådene. Ved å følge disse rådene legger du et godt grunnlag for et kosthold som er gunstig både for blodsukkeret og hjertet ditt. Et blodsukkervennlig kosthold gir bedre forutsetninger for å kunne regulere blodsukkeret godt med insulin, og med tanke på den økte risikoen for hjerte- og karsykdom, er kostrådene enda viktigere for personer med diabetes type 1.

Kostrådene er generelle og må alltid tilpasses den enkelte. Det er også varierende hvordan ulike mat og andre faktorer påvirker blodsukkeret. Vi kan hjelpe deg med å tilpasse kostholdet ditt for bedre kontroll over blodsukkeret, samtidig som det er et kosthold du vil trives med.  

Kosthold for et godt blodsukker

Et blodsukkervennlig kosthold er et kosthold som bidrar med et stabilt blodsukkernivå gjennom dagen, med langsommere stigning og ikke for høye topper etter et måltid. Dette innebærer en jevnlig måltidsrytme og fokus på godt sammensatte måltid som inkluderer langsomme karbohydratkilder.

Spiser man eksempelvis en skolebolle og en brus til lunsj, som inneholder mye raske karbohydrater, vil blodsukkeret øke raskt og mye. Matvarer med mye av karbohydrattypene sukker og stivelse vil ha denne effekten på blodsukkeret. Slike matvarer bidrar først og fremst med lite nyttig næring, og vil gi kortvarig energi. Dette er ikke noe som anbefales som et lunsjmåltid for verken en person med diabetes type 1 eller for noen uten. Hos en person uten diabetes ville blodsukkeret gått raskt ned igjen, og man blir også fort sulten. For personer med diabetes type 1 vil den raske blodsukkerstigningen gjøre det mer utfordrende å oppnå et stabilt blodsukker ved bruk av insulin.

Velger man derimot noen grove brødskiver med skinke og ost, med en frukt eller noe grønt på siden, vil blodsukkeret stige mer gradvis på grunn av de mer langsomme karbohydratene. Dette gjør det enklere å regulere blodsukkeret med insulindosen du setter til måltidet.

Selv om det kan være mer utfordrende å regulere blodsukkeret etter man har spist en skolebolle sammenlignet med grove brødskiver, betyr ikke dette at man aldri kan spise en skolebolle og andre kilder til raske karbohydrater. Det betyr bare at det er lurt å velge mat som bidrar til et godt blodsukker i det daglige. På lik like med de som ikke har diabetes, skal man kunne unne seg det man har lyst av og til. Det er viktig å øve seg på å spise slik type mat og lære hvordan man skal dosere insulinet til det, slik at man kan spise det uten at det skal bli en vanskelig og negativ ting. Vi kan hjelpe deg med veiledning i hvordan du kan få dette til.

**Bilde: illustrasjon av blodsukkerkurve etter inntak av skolebolle vs. Et par grove skiver med skinke og ost og gulrot. Evt endre på tekst til noe dere har bilde av.

Langsomme karbohydrater

Et måltid med langsomme karbohydrater vil altså gi et bedre blodsukker. Langsomme karbohydrater omtales ofte som grove eller komplekse karbohydrater også. Dette er kilder til karbohydrattypen fiber som i motsetning til karbohydrattypene sukker og stivelse ikke vil gi blodsukkerstigning i seg selv. Fiber vil heller påvirke blodsukkeret i positiv forstand ved at den bidrar til en langsommere blodsukkerstigning. Fiber gjør at maten tar lenger tid å fordøye og den blir lenger værende i magen og bidrar dermed til at opptaket av næringsstoffer fra tarmen til blodet skjer mer gradvis og blodsukkerstigningen skjer mer gradvis. Kilder til fiber er fullkorns varianter av brød, pasta, ris, korn og andre kornprodukter, men også poteter og belgvekster (bønner, linser, kikerter ol.). Dette er også kilder til stivelse, og kanskje noen ganger litt sukker, som vil øke blodsukkeret, men fordi det inneholder fiber i tillegg og gjerne lite sukker vil gi en langsommere blodsukkerstigning. Grønnsaker, frukt og bær er også gode kilder til fiber. Generelt er fiberrike matvarer også rike på vitaminer og mineraler og er generelt sunne og næringsrike matvarer.

Godt sammensatte måltid

En god sammensetning på måltidet er også viktig for et godt blodsukker, i tillegg til at det bidrar til å sikre et sunt og næringsrikt måltid. Ett hvert hovedmåltid anbefales å i tillegg til en kilde til grove karbohydrater i form av brød, pasta, ris eller potet ol. også å inneholde en god kilde til protein, noe frukt og/eller grønt og en kilde til sunt fett. Proteinkilder er fisk, kylling/fugl, kjøtt, egg, melkeprodukter og belgvekster. Fett får vi av og til inkludert noe av via proteinkilden, men kan ellers tilføres måltidet som litt olje, margarin, nøtter, frø/kjerner og avokado. På samme måte som at fiber gir en langsommere blodsukkerstigning, har også næringsstoffene protein og fett denne funksjonen. Tallerkenmodellen viser hvordan denne oppbygningen av et måltid kan se ut i praksis. Denne viser 1/3 av karbohydratkilde, av proteinkilde og av frukt/grønt. Når man bygger opp et middagsmåltid anbefaler vi å se til tallerkenmodellen. Til andre hovedmåltid (frokost, lunsj osv.) har vi forståelse for at det er et litt vel ambisiøst mål med 1/3 frukt og grønt. Vi anbefaler å etterstrebe å inkludere noe frukt/grønt i hvert måltid for å også oppnå 5 om dagen, men for å få til realistiske endringer som den enkelte kan få til trengs det individuelle tilpasninger.

Tallerkenmodell tredelt diabetes

Bilde av tallerkenmodellen – gjerne noen «ekte» måltid, både middag, men også brødmåltid og grøt/frokostblanding/yoghurt med godt sammensatt måltid

Til mellommåltidene anbefaler vi å ha enten en protein-, fett- eller fiberkilde dersom man spiser noe med karbohydrater i. Spiser man en frukt som mellommåltid alene vil det naturlige sukkerinnholdet i frukten kunne gi en rask blodsukkerstigning. Ved å inkludere en nevne med nøtter eller et frøknekkebrød som er kilder til først og fremst sunt fett, men også protein og fiber, vil blodsukkerstigningen bli mer langsom og vil være lettere å regulere med det tilførte insulinet. Et godt mål for mange vil imidlertid være å generelt bare øke inntaket av frukt og grønt til et sted nærmere 5 om dagen.

mellommåltid diabetes

Bilde av en frukt og en håndfull nøtter

En regelmessig måltidsrytme

En regelmessig måltidsrytme, hvor man spiser ca. hver 3-4. time vil bidra til bedre forutsetninger for et godt blodsukker. I praksis kan dette være 3-4 hovedmåltider og 1-3 mellommåltider i form av for eksempel. frokost, lunsj, middag og kvelds og gjerne et mellommåltid mellom lunsj og middag. Dette handler både om at det er lettere å regulere blodsukkeret med måltid som ikke er alt for store og når det ikke går for lang tid mellom måltid. Store måltid kan være mer utfordrende å få til en god blodsukkerregulering både fordi store mengder mat med karbohydrater og også særlig fett vil gjøre insulindoseringen utfordrende. Går det lang tid mellom to måltid vil blodsukkeret kunne gå lavt før neste måltid. 

måltidsrytme diabetes

Diabetes type 1 og hjertehelse

Hva kilder man har til fett i kostholdet, men også hva kostholdet består av for øvrig vil påvirke hjertehelsen vår. Et hjertevennlig kosthold anbefales alle, men er ekstra viktig når man har diabetes type 1, da man har en økt risiko for hjertesykdom. Et kosthold rikt på grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter, belgvekster og gode fettkilder vil bidra til normale kolesterol- og fettnivåer som er viktig for vår hjertehelse.

Mettet fett finner vi hovedsakelig animalske matvarer som rødt kjøtt og melke- og melkeprodukter, men også kakao og kokos. Kilder til umettet fett finner vi i planteriket; nøtter, frø, avokado, fet fisk, og flytende og mykt fett som oljer og margarin. Studier har vist at et høyt inntak av mettet fett kan øke kolesterol- og fettnivåer, mens økt inntak av umettet fett har vist seg å kunne ha motsatt effekt. Begrenset inntak av mettet fett og økt inntak av umettede fettkilder anbefales derfor.

For å begrense inntaket av mettet fett bør man begrense inntaket av kjøtt- og kjøttprodukter, velge magre varianter av disse og velge magre varianter av melk- og melkeprodukter. Fisk, kylling og belgvekster er bedre valg enn rødt kjøtt. Det anbefales å begrense bruken av hardt smør og margarin og kokos- og kakaofett, og heller bruke mer av myk eller flytende margarin og oljer som raps-, solsikke- eller olivenolje. Nøtter, frø og kjerner er rike på umettede fettkilder og anbefales å inkludere i det daglige kostholdet.

Les mer om kosthold for god hjertehelse klikk her.

Bilde av mat som er bra for hjerte, evt et bilde av mettet fett og ett av umettet fett.

Hvordan vurdere dose måltidsinsulin ved diabetes type 1?

Riktig bruk av insulin er helt avgjørende for god blodsukkerkontroll. Det er flere faktorer som spiller inn når man skal bestemme mengden med insulin til et måltid. Det første man skal vurdere er hva man spiser, det andre er hvordan blodsukkeret er før måltidet, og det tredje er fysisk aktivitet. Det er svært individuelt hvor mye insulin man trenger til ulik mengde mat, hvor mye man trenger for å juster blodsukkeret ned, og hvordan man skal dosere insulin i forbindelse med fysisk aktivitet. Det er derfor helt nødvendig med god veiledning og/eller forståelse som hensyntar alle faktorene som spiller inn på insulinbehov i tillegg til dine tidligere erfaringer. Det kan være utfordrende å gjøre dette på egenhånd da det er mange hensyn å ta. Vi kan veilede deg i hvor mye insulin du trenger til et måltid, hvor vi tar hensyn til alle disse faktorene. Vi ønsker også å hjelpe deg til å få økt forståelse for hvorfor ditt blodsukker reagerer slik det gjør i ulike situasjoner og hvordan du kan finne frem til gode insulindoser selv.

Når vi spiser, øker blodsukkeret vårt og hva vi spiser påvirker hvor raskt og hvor mye det vil øke. Hvor raskt/langsomt blodsukkerstigningen blir etter måltidet avhenger flere faktorer ved måltidet, som måltidets sammensetning og størrelse som beskrevet i teksten ovenfor. Hvor mye blodsukkeret stiger, altså hvor høyt det blir, vil derimot først og fremst bestemmes av hvor mye karbohydrater det er i måltidet. Et måltid med for eksempel tre brødskiver med brunost og ett glass melk, hvor det er mye mer karbohydrater i både brødskivene, brunosten og melken, vil trenge mer insulin enn et måltid med.

Bilde av mat som er bra for hjerte, evt et bilde av mettet fett og ett av umettet fett.

Ulike metoder for vurdering av måltidsinsulin

Det finnes ulike metoder for å vurdere og finne ut hvor mye insulin man skal tilføre til mat og måltid basert på hva man spiser. Uavhengig av hva metode du bruker, eller ønsker å ta i bruk, kan vi hjelpe deg med å bestemme riktig dose måltidsinsulin. Vi vil også etter dine ønsker og behov bidra med å øke din forståelse for insulindoseringen til mat og måltid og opplæring i aktuelle metoder slik at du vil klare dette godt på egenhånd.det avhenger flere faktorer ved måltidet, som måltidets sammensetning og størrelse som beskrevet i teksten ovenfor. Hvor mye blodsukkeret stiger, altså hvor høyt det blir, vil derimot først og fremst bestemmes av hvor mye karbohydrater det er i måltidet. Et måltid med for eksempel tre brødskiver med brunost og ett glass melk, hvor det er mye mer karbohydrater i både brødskivene, brunosten og melken, vil trenge mer insulin enn et måltid med.

Noen doserer doseringen hovedsakelig basert på tidligere erfaring, hva de har opplever har fungert godt tidligere. Dette kan innebære å ha en fast dose man bruker til ulike matretter. Gjør man en nærmere vurdering av hva kilder man har til karbohydrater og mengden av disse, vil man ha bedre forutsetninger for å treffe riktig med insulindosen. Det er som nevnt denne typen mat som utgjør den mest avgjørende faktoren for hvor mye insulin som trengs. Her kan man også bruke tidligere erfaringer som vurderingsmetode. For eksempel, om man tidligere har brukt 6 enheter insulin til to brødskiver og ett glass melk og oppnådd et fint blodsukker vil man sette samme mengde insulin til et likt måltid en annen gang. Et alternativ som vil kunne gi en mer presis vurdering er å bruke «karbohydratvurdering» som metode.

Karbohydratvurdering

Karbohydratvurdering er en metode for å finne ut hvor mye insulin man trenger til et måltid. Den innebærer å vurdere dosen som kreves for maten i måltidet, i tillegg til en eventuell korrigeringsdose ved høyt blodsukker.

For å vurdere hvor mye insulin du skal sette for maten beregner man hvor mye karbohydrater (i gram) det er i maten du skal spise, for så å finne ut hvor mye insulin du skal ta basert på hva du skal spise. Hvor mye insulin hver enkelt trenger per mengde karbohydrat vil variere fra person til person, og det benyttes derfor individuelle faktorer i denne typen utregning. Denne faktoren kalles insulin-karbohydratfaktor, forkortet IK-faktor, og beregnes sammen med helsepersonell. Dette kan vi hjelpe deg med. For å finne ut hvor mye insulin man trenger for å regulere blodsukkerstigningen man forutser at maten vil gi, innebærer metoden at man deler den totale mengden med karbohydrater man har funnet ut at maten inneholder på din IK-faktor.

Denne insulinmengden har altså som funksjon å motvirke den økningen i blodsukkeret karbohydratene i maten vil gi. Når man vurderer den totale måltidsdosen, må man også ta hensyn til om man trenger mer eller mindre insulin basert på blodsukkernivået før måltidet, og om man planlegger å være fysisk aktiv. Dersom blodsukkeret er for høyt, vil det være behov for mer insulin for å korrigere blodsukkeret ned til ønsket nivå. Dette kalles en korreksjonsdose, og skal altså settes i tillegg til insulinet som vil ta seg av karbohydratene i maten. Her kan man gjøre en vurdering basert på erfaring, altså hva som har fungert tidligere. Bruker man karbohydratvurderingsmetoden bruker man sin insulin-følsomhetsfaktor (IF-faktor) til å bergene hvor mye insulin du trenger for å få blodsukkeret til ønsket nivå.

Din insulin-følsomhetsfaktor finner man også frem til sammen med sin lege, sykepleier eller ernæringsfysiolog. Denne faktoren sier noe om hvor mye ditt blodsukker vil reduseres per enhet med insulin. For eksempel, hvis din IF-faktor er 2, vil blodsukkeret ditt reduseres med 2 mmol/L for hver ekstra enhet med insulin du tar. Denne metoden kan man også brukes utenom måltider dersom blodsukkeret ellers er for høyt, og man ønsker å få det ned til et lavere nivå. Ved å benytte seg av en slik metode for å beregne korreksjonsdosen, vil man på samme måte som ved å bruke karbohydratvurdering, ha en bedre forutsetning for å unngå å ta for lite eller for mye, men heller en passende mengde.  

Det tredje man må tenke på når man vurderer insulindosen til måltidet er om du skal være fysisk aktiv. Under fysisk aktivitet vil kroppen bruke glukosen som er tilgjengelig i blodet, og dermed redusere blodsukkeret. Man bør derfor sette litt mindre insulin til et måltid dersom man vet at man skal være fysisk aktiv i etterkant av et måltid og før neste måltid, for å unngå at blodsukkeret blir for lavt. Desto mer intensiv og langvarig en trening er desto mer energi (glukose) bruker kroppen. Skal du trene rolig styrketrening, vil du kanskje ikke måtte justere insulindosen ned noe særlig. Hvis du skal gå tur, må du justere den litt, og hvis du skal jogge, gjerne enda mer. Det er svært individuelt hvordan kroppen reagerer på ulik fysisk aktivitet og trening og her er det viktig å basere seg på egne erfaringer. Hvor mye pleier ditt blodsukker å reduseres ved ulike aktiviteter? Dette kan vi se på sammen. 

Dette er en metode som krever en god innsats i begynnelsen, men som etter hvert vil kreve mindre av deg og bidra til at du mestrer insulindosering bedre og får en bedre forståelse for dette. I begynnelsen må man sette seg inn i hvor mye ulik type mat og mengder av disse inneholder av karbohydrater. Dette kan vi hjelpe deg med. Det finnes gode hjelpemidler for gjennomføring av karbohydratvurdering, som insulin&karbo-appen. Appen inneholder bilder som viser hvor mye av ulik type mat som inneholder 10 gram med karbohydrater. Man kan også bruke appen for å beregne hvor mye karbohydrater det er i måltidet.

Føling ved diabetes type 1

For lavt blodsukker (hypoglykemi), også kalt føling, kjennetegnes ved symptomer som skjelving, svette, uro, hjertebank, angst, sult og humørsvingninger. Dette omtales som føling og oppstår når blodsukkeret faller under 2-3 mmol/L hos de som er velregulerte, mens de som er dårlig regulert vil kunne få symptomer på høyere verdier. For lavt blodsukker kan oppstå hvis man har tatt for mye insulin, ved fysisk aktivitet og/eller hvis det går for lang tid før inntak av mat. Dersom man ikke behandler følingen ved å tilføre kroppen karbohydrater for å øke blodsukkeret, vil blodsukkeret synke ytterligere (under 2 mmol/L), noe som kan føre til nedsatt bevissthet, eventuelt bevisstløshet, kramper og/eller lammelser, en tilstand som kalles insulinsjokk eller alvorlig føling. Noen få kjenner mindre til eller ingenting av symptomene på lett føling og vil derfor være mer utsatt for å oppleve alvorlig føling da de ikke oppdager det synkende blodsukkeret og ikke får behandlet det.

Mat ved føling

Det er helt normalt å oppleve lett føling en gang iblant, selv om man har godt regulert diabetes type 1. Lett føling er ikke faglig så lenge man får i seg noe sukkerholdig mat eller drikke, og dermed får opp blodsukkeret raskt. Eksempler på god følingsmat er druesukkertabletter, saft, juice, annen søt drikke, syltetøy, frukt (for eksempel druer eller banan), honning eller sukkerbiter. Det vil ta rundt 10-20 minutter før sukkeret kommer over i blodet og følingen forsvinner. For at blodsukkeret skal stige raskest mulig er det viktig at det du spiser inneholder kun sukker og ikke noe protein eller fett. Spiser man for eksempel en sjokolade, vil det for noen kunne ta litt tid før blodsukkeret går opp på grunn av innholdet av fett som bremser blodsukkerstigningen.

Bilde av juice, duresukkertablett – noe følingsmat

Hvor mye sukker man bør få i seg avhenger av hvor lavt blodsukkeret er, men varierer også fra person til person. Noen vil trenge mer sukker for å øke blodsukkeret like mye. Dette kan vi hjelpe deg med å finne ut.

Det er bedre å innta for mye enn for lite, men det er lurt å bli kjent med hvor mye en selv trenger når blodsukkeret blir lavt for å unngå for høyt blodsukker. For de fleste passer det med rundt ett glass sukkerholdig drikke / noen druer eller en halv banan / 2-6 druesukkertabletter / rundt 1 ss honning / rundt 2 sukkerbiter. Det er likevel ikke unormalt å spise eller drikke litt for mye når man får føling. Det er derfor lurt å måle seg en stund etter man har inntatt følingsmaten for å oppdage et eventuelt for høyt blodsukker.

Det finnes en metode for å finne ut hvor mye sukker du trenger for å få opp blodsukkeret. Ved å bruke en formel hvor man inkluderer vekt og totalt daglig insulinbruk kan man kommer frem til hvor mange gram sukker man trenger for å øke blodsukkeret med 2 mmol/mol. Ved å bruke denne metoden vil det gjøre det lettere å treffe med riktig mengde sukker/mat.

Er det lang tid til neste måltid bør man i tillegg til å spise sukkeret for å få opp blodsukkeret til normalt nivå spise noe mer «skikkelig mat», for eksempel en skive med pålegg, for å unngå at blodsukkeret blir lavt igjen. Mål gjerne blodsukkeret 10-15 minutter etter du har spist og vurder hvor mye du skal spise.

Trening, mat og insulin

Ved fysisk aktivitet vil blodsukkeret reduseres, og det er derfor først og fremst viktig å justere insulindosen, men også å tenke på hva og når man spiser før trening for å forebygge at blodsukkeret blir lavt, men også for å unngå for høye blodsukkertopper. Selv om man følger råd, er det likevel ikke unormalt å måtte ha litt påfyll av karbohydrater for å få opp blodsukkeret underveis i en økt. Hvordan man skal justere insulinet til ulike treningsøkter vil variere fra person til person, og man må derfor komme frem til hva som fungerer best for seg selv. Dette er noe vi kan diskutere og komme frem til sammen.

Det varierer fra person til person hvordan mat og måltid rundt trening vil legge til rette for best mulig god blodsukkerregulering, både det å unngå føling, men også for høye blodsukkertopper. Vi kan hjelpe deg med å finne ut av dette. Under følger noen nyttige råd som vi kan ta utgangspunkt i under veiledningen, og som er viktige for et stabilt blodsukker gjennom trening.

Ved å spise et godt sammensatt måltid som bidra til et mer stabilt blodsukker, og sørge for at matinntak ikke er for lenge før treningen, kan du forebygge føling under treningsøkten.

Dersom man spiser en skål lys pasta med ketchup, som inneholder mye raske karbohydrater vil dette føre til at blodsukkeret både stiger og synker raskt. Dette gjør en mer utsatt for å oppleve føling under treningen. Spiser man derimot et godt sammensatt måltid som inkluderer en kilde til grove karbohydrater som for eksempel fullkornspasta, i tillegg til en kilde til protein og fett, som for eksempel noe kylling stekt i olje, og har litt grønnsaker og/eller frukt, vil dette føre til at blodsukkeret både stiger og synker langsommere.

Det bør ikke gå for lang tid mellom matinntak og trening. Dersom det går mer enn 2-3 timer mellom siste hovedmåltid og treningsøkten, bør man innta et mellommåltid før treningen. Dette mellommåltidet bør inneholde en kilde til grove karbohydrater og en kilde til protein, fett og/eller fiber for en mer varig blodsukkerstigning. Dette kan for eksempel være en grov brødskive eller et par knekkebrød med margarin, skinke og ost, eller en banan og en god neve nøtter. Størrelsen på måltidet tilpasses hvor lenge det er til treningen og hva du har behov for.

Det er alltid lurt å ha med seg noe «følingsmat» i form av relativt rent sukker til under treningsøkten, dersom man skulle oppleve å få et for lavt blodsukker. Noen vil også ha behov for påfyll rett etter økten dersom det er en stund til man får i seg et skikkelig måltid. Dette måltidet bør likt som mellommåltidet før treningen, bestå av noe protein/fett/fiber i tillegg til en karbohydratkilde.

Cøliaki og diabetes type 1

Cøliaki forekommer hos 10% av de som har diabetes type 1. Til sammenligning har 1% i den generelle befolkningen cøliaki, og det er derfor en tydelig økt risiko for å utvikle det når man har diabetes type 1. Vi vet ikke helt hvorfor man har økt risiko for å få cøliaki når man har diabetes, men det kan se ut som at det skyldes noen gener som har en tendens til å produsere antistoffer som angriper kroppens celler. Begge sykdommene skyldes denne autoimmune reaksjonen fra disse genene, cøliaki ved at de angriper enzymer som bryter ned glutenet.

Brødskala og nøkkelhullmerke diabetes

Både diabetes type 1 og cøliaki er sykdommer som kan være belastende og stiller høye krav til den som har dem. Når man har denne kombinasjonen, bør man forsøke å etterstrebe et så normalt kosthold som mulig hvor man inkluderer også kornprodukter, bare at man velger glutenfrie varianter. Glutenfrie kornprodukter som brød og pasta inneholder ofte mer stivelse og sukker, og mindre fiber og vil derfor gi en raskere blodsukkerstigning. Det kommer heldigvis bedre og bedre utvalg i butikken og, man kan nå finne grovere og bedre varianter av flere produkter. For å velge grovt bør man se etter 3-4 skraverte områder på brødskalaen. Eventuelt kan man se bak på næringsinnholdlisten og velge de med mer fiber og mindre sukker.

Logo Kostholdsendring.no og bilde av en av vår kliniske ernæringsfysiologer som avholder videotime med sin klient. Bilde skal illustrere det faktum at vi har spesialisert oss på kostholdsveiledning over video.
  • Vi hjelper deg med kostholdsendringer som virker, og som du kan leve med.
  • Personlig kostholdsplan og oppfølgingen du trenger.
  • Kliniske ernæringsfysiologer har høyeste utdanning innen kropp og kosthold.
Logo Kostholdsendring.no og bilde av en av vår kliniske ernæringsfysiologer som avholder videotime med sin klient. Bilde skal illustrere det faktum at vi har spesialisert oss på kostholdsveiledning over video.

Vi hjelper deg å få det til.

Personlig kostholdsplan og oppfølging.

Vi har høyeste utdanning innen kosthold og kropp.

Takk for interessen for vårt webinar om vektnedgang!

Registrer deg i skjema under - og du vil motta tilgang på epost innen kort tid.


Ved registrering melder du deg på vårt nyhetsbrev. Du vil ikke motta mange eposter fra oss. Kun info om kampanjer ved noen sjeldne anledninger.
* må fylles ut
Kostholdsendring logo. kliniske ernæringsfysiologer og lege