En klinisk ernæringsfysiolog (ofte forkortet KEF) er spesialisert i å forebygge, utrede, diagnostisere og behandle ernæringsrelaterte tilstander og sykdommer hos personer i alle aldre og livsfaser.
Klinisk ernæringsfysiolog er en beskyttet tittel. Det vil si at den kun kan benyttes av personer som har fått godkjenning fra Statens autorisasjonskontor for Helsepersonell. For å få dette kreves minst 5 års utdanning innen ernæring med spesialisering innen klinisk arbeid. Klinisk arbeid vil si behandling av pasienter.
I Norge tilbys denne utdanningen ved tre universiteter:
Enkelte studier fra utlandet kan ved individuell vurdering også få godkjenning.
Kliniske ernæringsfysiologer tilegner seg gjennom utdanningsløpet avansert kunnskap om menneskekroppen. Studiet gir grundig innsikt i kroppens funksjon og sammensetning samt dens behov for næringsstoffer, både hos friske og syke. Deler av undervisningen foregår sammen med studentene ved medisinstudiet.
En klinisk utdanning har i tillegg kommunikasjon og samarbeid med pasienter i fokus og understreker viktigheten av å etablere tillit og ivareta god relasjon mellom pasient og behandler.
Annen kompetanse en klinisk ernæringsfysiolog innehar er å kritisk vurdere, formidle og omsette ernæringsinformasjon både til enkeltpersoner, annet helsepersonell, media osv. Ernæringsforskning er et ungt fagfelt der mye fremdeles er ukjent og ny forskning med tilhørende resultater stadig publiseres. En klinisk ernæringsfysiolog må derfor holde seg faglig oppdatert og kunne analysere og forholde seg kritisk til egen og andres forskning.
Mange lurer på hva som er forskjellen på en klinisk ernæringsfysiolog og en ernæringsveileder, ernæringsekspert, ernæringskonsulent, kostholdsveileder osv. I Norge er klinisk ernæringsfysiolog den eneste beskyttede yrkestittelen innen ernæring. Det betyr at alle andre titler slik som ernæringsveileder, ernæringsekspert, ernæringskonsulent eller kostholdsveileder ikke er beskyttede titler og kan brukes av alle som ønsker det, uansett kvalifikasjoner. Dette er viktig å huske på når man søker informasjon og råd innen ernæring.
Det betyr likevel ikke at kliniske ernæringsfysiologer er de eneste med kompetanse innen ernæring. Personer med ikke-klinisk ernæringsutdannelse på bachelor- eller masternivå er ikke autorisert helsepersonell og kan ikke jobbe i spesialisthelsetjenesten, men kan likevel gi kostbasert veiledning til friske personer samt til syke dersom disse parallelt følges opp av lege.
Tittelen «ernæringsfysiolog» er knyttet til tidligere grunnutdanning i generell ernæringslære ved Universitet i Oslo. Siste kull ved dette studiet ble uteksaminert i 1997. I 2016 ble det bestemt av Helse- og Omsorgsdepartementet at tittelen «ernæringsfysiolog» også skal være en beskyttet tittel forbeholdt personer med autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog.
En KEF har spesialkompetanse innen ernæring og kan gi tilpasset ernæringsbehandling til ulike pasientgrupper. Ernæringsfysiologen jobber ofte tverrfaglig som en del av et behandlingsteam med leger, sykepleiere og annet helsepersonell. På denne måten sikres pasienten et helhetlig fokus der ernæring får en viktig plass i behandlingsforløpet.
Klinisk ernæringsfysiolog kan jobbe med rådgivning og forebygging hos friske grupper:
Eller de kan gi kostbehandling til pasienter med ulike diagnoser og tilstander:
Ved mange av disse tilstandene vil ernæringsbehandling være en svært viktig del av behandlingen.
En klinisk ernæringsfysiolog (ofte forkortet KEF) er spesialisert i å forebygge, utrede, diagnostisere og behandle ernæringsrelaterte tilstander og sykdommer hos personer i alle aldre og livsfaser.
Klinisk ernæringsfysiolog er en beskyttet tittel. Det vil si at den kun kan benyttes av personer som har fått godkjenning fra Statens autorisasjonskontor for Helsepersonell. For å få dette kreves minst 5 års utdanning innen ernæring med spesialisering innen klinisk arbeid. Klinisk arbeid vil si behandling av pasienter.
I Norge tilbys denne utdanningen ved tre universiteter:
Enkelte studier fra utlandet kan ved individuell vurdering også få godkjenning.
Kliniske ernæringsfysiologer tilegner seg gjennom utdanningsløpet avansert kunnskap om menneskekroppen. Studiet gir grundig innsikt i kroppens funksjon og sammensetning samt dens behov for næringsstoffer, både hos friske og syke. Deler av undervisningen foregår sammen med studentene ved medisinstudiet.
En klinisk utdanning har i tillegg kommunikasjon og samarbeid med pasienter i fokus og understreker viktigheten av å etablere tillit og ivareta god relasjon mellom pasient og behandler.
Annen kompetanse en klinisk ernæringsfysiolog innehar er å kritisk vurdere, formidle og omsette ernæringsinformasjon både til enkeltpersoner, annet helsepersonell, media osv. Ernæringsforskning er et ungt fagfelt der mye fremdeles er ukjent og ny forskning med tilhørende resultater stadig publiseres. En klinisk ernæringsfysiolog må derfor holde seg faglig oppdatert og kunne analysere og forholde seg kritisk til egen og andres forskning.
Mange lurer på hva som er forskjellen på en klinisk ernæringsfysiolog og en ernæringsveileder, ernæringsekspert, ernæringskonsulent, kostholdsveileder osv. I Norge er klinisk ernæringsfysiolog den eneste beskyttede yrkestittelen innen ernæring. Det betyr at alle andre titler slik som ernæringsveileder, ernæringsekspert, ernæringskonsulent eller kostholdsveileder ikke er beskyttede titler og kan brukes av alle som ønsker det, uansett kvalifikasjoner. Dette er viktig å huske på når man søker informasjon og råd innen ernæring.
Det betyr likevel ikke at kliniske ernæringsfysiologer er de eneste med kompetanse innen ernæring. Personer med ikke-klinisk ernæringsutdannelse på bachelor- eller masternivå er ikke autorisert helsepersonell og kan ikke jobbe i spesialisthelsetjenesten, men kan likevel gi kostbasert veiledning til friske personer samt til syke dersom disse parallelt følges opp av lege.
Tittelen «ernæringsfysiolog» er knyttet til tidligere grunnutdanning i generell ernæringslære ved Universitet i Oslo. Siste kull ved dette studiet ble uteksaminert i 1997. I 2016 ble det bestemt av Helse- og Omsorgsdepartementet at tittelen «ernæringsfysiolog» også skal være en beskyttet tittel forbeholdt personer med autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog.
En KEF har spesialkompetanse innen ernæring og kan gi tilpasset ernæringsbehandling til ulike pasientgrupper. Ernæringsfysiologen jobber ofte tverrfaglig som en del av et behandlingsteam med leger, sykepleiere og annet helsepersonell. På denne måten sikres pasienten et helhetlig fokus der ernæring får en viktig plass i behandlingsforløpet.
Klinisk ernæringsfysiolog kan jobbe med rådgivning og forebygging hos friske grupper:
Eller de kan gi kostbehandling til pasienter med ulike diagnoser og tilstander:
Ved mange av disse tilstandene vil ernæringsbehandling være en svært viktig del av behandlingen.
Pasientbehandling
Forebyggende arbeid
Privat sektor
Forskning og undervisning
Sykdom relatert til ernæring er en av de største utfordringene i dagens helsevesen. Ikke-smittsomme sykdommer slik som hjerte-/karsykdom, kreft, diabetes og KOLS er de viktigste årsakene til tidlig død i store deler av verden, også i Norge. I tillegg lever vi stadig lenger, og flere av oss lever lenger med kronisk sykdom.
I Norge er ca. én tredjedel av innlagte pasienter på sykehus underernært eller i fare for å bli det. Underernæring fører til redusert livskvalitet samt økt sykelighet og risiko for tidlig død. Å få på plass god ernæringsbehandling på sykehus vil redusere liggetiden til pasientene og vil dermed være kostnadsbesparende. Samtidig trengs forebygging i den generelle befolkningen slik at færre utvikler livsstilssykdommer. Som eneste autoriserte helsepersonell blant ernæringsfaglig utdannede vil kliniske ernæringsfysiologer være svært viktige i dette arbeidet, både med forebygging og behandling.
Sykdom relatert til ernæring er en av de største utfordringene i dagens helsevesen. Ikke-smittsomme sykdommer slik som hjerte-/karsykdom, kreft, diabetes og KOLS er de viktigste årsakene til tidlig død i store deler av verden, også i Norge. I tillegg lever vi stadig lenger, og flere av oss lever lenger med kronisk sykdom.
I Norge er ca. én tredjedel av innlagte pasienter på sykehus underernært eller i fare for å bli det. Underernæring fører til redusert livskvalitet samt økt sykelighet og risiko for tidlig død. Å få på plass god ernæringsbehandling på sykehus vil redusere liggetiden til pasientene og vil dermed være kostnadsbesparende. Samtidig trengs forebygging i den generelle befolkningen slik at færre utvikler livsstilssykdommer. Som eneste autoriserte helsepersonell blant ernæringsfaglig utdannede vil kliniske ernæringsfysiologer være svært viktige i dette arbeidet, både med forebygging og behandling.
I følge KEFF.no var det per 31.12.2020 685 kliniske ernæringsfysiologer ansatt i Norge. Helsedirektoratet sier det er behov for 1 årsverk per 10 000 innbygger i kommunene samt 1,5 årsverk per 100 sykehussenger for voksne og per 30 sykehussenger for barn.
I følge KEFF.no var det per 31.12.2020 685 kliniske ernæringsfysiologer ansatt i Norge. Helsedirektoratet sier det er behov for 1 årsverk per 10 000 innbygger i kommunene samt 1,5 årsverk per 100 sykehussenger for voksne og per 30 sykehussenger for barn.
I spesialisthelsetjenesten kan man få henvisning fra lege til klinisk ernæringsfysiolog. Henvisning fra lege trengs ikke for å få hjelp hos private aktører slik som kostholdsendring.no.
Norske sykehus har refusjons- og finansieringsordninger for mange ulike helsetjenester, slik som fastlegetjenester, fysioterapitjenester, forebyggende helsetjenester og psykisk helsearbeid. Refusjon gis også for behandling hos kliniske ernæringsfysiologer ved noen tilstander, deriblant fordøyelsessykdommer, sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertel og underernæring.
Det finnes dog per dags dato ingen slik ordning for andre tilstander slik som overvekt/fedme og heller ikke for privatpraktiserende kliniske ernæringsfysiologer. Det betyr at sykehus og klinikker fremdeles ikke får refusjon eller egenandel for mye av arbeidet KEF’ene gjør, og arbeidskraften blir dermed dyrere. Dette er svært uheldig i og med at samfunnet sårt trenger denne kompetansen. Det betyr også at pasienten må betale fullpris for time hos klinisk ernæringsfysiolog, noe som bidrar til sosiale forskjeller. Vi håper dermed at staten får på plass en bredere refusjonsordning i fremtiden slik at behandling hos klinisk ernæringsfysiolog kan være tilgjengelig for alle som trenger det.
I spesialisthelsetjenesten kan man få henvisning fra lege til klinisk ernæringsfysiolog. Henvisning fra lege trengs ikke for å få hjelp hos private aktører slik som kostholdsendring.no.
Norske sykehus har refusjons- og finansieringsordninger for mange ulike helsetjenester, slik som fastlegetjenester, fysioterapitjenester, forebyggende helsetjenester og psykisk helsearbeid. Refusjon gis også for behandling hos kliniske ernæringsfysiologer ved noen tilstander, deriblant fordøyelsessykdommer, sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertel og underernæring.
Det finnes dog per dags dato ingen slik ordning for andre tilstander slik som overvekt/fedme og heller ikke for privatpraktiserende kliniske ernæringsfysiologer. Det betyr at sykehus og klinikker fremdeles ikke får refusjon eller egenandel for mye av arbeidet KEF’ene gjør, og arbeidskraften blir dermed dyrere. Dette er svært uheldig i og med at samfunnet sårt trenger denne kompetansen. Det betyr også at pasienten må betale fullpris for time hos klinisk ernæringsfysiolog, noe som bidrar til sosiale forskjeller. Vi håper dermed at staten får på plass en bredere refusjonsordning i fremtiden slik at behandling hos klinisk ernæringsfysiolog kan være tilgjengelig for alle som trenger det.
Det er langt ifra alle kommuner som oppfyller behovet om 1 klinisk ernæringsfysiolog per 10 000 innbygger, og ernæringskompetansen sentreres gjerne rundt de større byene i landet. I tillegg er det særlig få stillinger i Nord- og Midt-Norge i forhold til Sør-Norge.
Digitale konsultasjoner har etter Korona-pandemien kommet for å bli, og kan være en løsning på et problem der ernæringsbehandling ikke når ut i hele vårt langstrakte land. Kostholdsendring.no vil bidra med nettopp dette; å øke tilgangen på autorisert ernæringskompetanse og trygg veiledning i hele Norge gjennom konsultasjoner online.
Det er langt ifra alle kommuner som oppfyller behovet om 1 klinisk ernæringsfysiolog per 10 000 innbygger, og ernæringskompetansen sentreres gjerne rundt de større byene i landet. I tillegg er det særlig få stillinger i Nord- og Midt-Norge i forhold til Sør-Norge.
Digitale konsultasjoner har etter Korona-pandemien kommet for å bli, og kan være en løsning på et problem der ernæringsbehandling ikke når ut i hele vårt langstrakte land. Kostholdsendring.no vil bidra med nettopp dette; å øke tilgangen på autorisert ernæringskompetanse og trygg veiledning i hele Norge gjennom konsultasjoner online.
Enkel tilgang på spesialkompetanse
Enkel tilgang på spesialkompetanse
Kostholdsendring AS
Org. nr. 927 532 840
helge@kostholdsendring.no
91 52 93 53
Kostholdsendring AS
Org. nr. 927 532 840
helge@kostholdsendring.no
91 52 93 53
Copyright © alle rettigheter reservert
Copyright © alle rettigheter reservert
