Irritabel tarm syndrom

Irritabel tarm er komplekst og kan ha flere årsaksfaktorer inkl kost, stress og mange, mange fler. Vi skriver mer om dette i eboken linket til nederst på siden. Kostholdsjusteringer kan for de aller fleste bidra til korrigering eller lindring av symptomer. Fermenterbare Oligo-, di-, monosakkarider og polyoler (FODMAP) er en samlebetegnelse for ufarlige næringsstoffer som kan skape fordøyelsesplager hos mennesker med Irritabel tarm. Mengdejustering av disse i kostholdet har vist seg å være svært behjelpelig for mindre plager, men tilnærmingen kan oppleves komplekst og stressende. Det er vår oppgave å gjøre dette enklere, og støtte til mindre belastning i hverdagen. Det skal også sies at ikke alle med irritabel tarm har nytte av en streng FODMAP-eliminering. Det finnes subgrupper som med fordel burde få hjelp med en tilpasset FODMAP-tilnæring som bidrar til lindret hard mage, opprettholdelse av osmotiske FODMAP og nedjustering av gass FODMAP. I andre tilfeller er FODMAP justering ikke nødvendig i det hele tatt, da det er andre kostholdstriggere eller psykososiale forhold som burde adresseres. Ta kontakt med oss for hjelp med å differensiere hvilken tilnærming som er riktig for deg.

Irritabel tarm-syndrom (IBS) er ikke en sykdom, men en fellesbetegnelse på flere plager som har med tarm og fordøyelse å gjøre. Tilstanden er vanlig, og man anslår at 8–25 % av befolkningen er rammet av dette på et eller annet tidspunkt i livet. Irritabel tarm-syndrom forekommer hos personer i alle aldre,men er noe vanligere hos kvinner enn hos menn. Per i dag kjenner man ikke til årsaksmekanismen bak irritabel tarm-syndrom, men nyere forskning har vist at det nok er flere faktorer som spiller inn på utviklingen av syndromet, og at dette kan inkludere både arv, kosthold, tarmbakterier, immunforsvaret og hormoner. Vanlige symptomer ved irritabel tarm er: oppblåsthet, luft i magen, diaré, forstoppelse, treg mage, hard mage, magesmerter og ufullstendige tømninger. Det er svært individuelt hvilke av symptomene man har, hvor uttalte de er og i hvor stor grad man opplever det som plagsomt. Enkelte kan i kortere eller lengre perioder føle seg symptomfrie, mens man kan ha lengre perioder med mye plager. For noen er hovedproblemet løs mage, andre har hard eller treg mage, og noen har en kombinasjon av disse. Det er vanlig at plagene forverres utover dagen, og det bedres som regel etter at man har vært på toalettet. Det forskes mye på irritabel tarm-syndrom, og ønsket om å finne ut av årsaken er stor. Som nevnt eksisterer det flere hypoteser rundt årsaksmekanismer, og bakteriefloraen vi har i tarmsystemet vårt har fått mye oppmerksomhet. Kan det være slik at de med irritabel tarm-syndrom har en annen, mer ugunstig sammensetning av bakterier i tarmen, kontra de som ikke har tilstanden? Dette er noe av det det forskerne prøver å finne ut av. Selv om mye er uklart, vet man med sikkerhet at personer med irritabel tarm-syndrom får symptomer når ufordøyde karbohydrater kommer ned i tykktarmen. Fordøyelsen vår klarer ikke å håndtere alle karbohydratene vi spiser, og det er helt normalt at noe passerer ufordøyd fra tynntarmen til tykktarmen. Problemet oppstår når mengden ufordøyde karbohydrater blir for stor. I tykktarmen er det fullt av bakterier som bryter ned disse karbohydratene, og når de brytes ned dannes det gass. Desto flere karbohydrater, desto mer gass dannes. I tillegg kan det ikke trekkes ut væske fra tykktarmens vegger når det er store mengder karbohydrater til stede, og dette er årsaken til at mange med irritabel tarmsyndrom plages med løs mage og diaré. Forskningen som er gjort hittil, har også vist at personer med irritabel tarm-syndrom er ekstra følsomme for gass i tarmen, altså man kjenner oppblåsthet bedre enn personer som ikke har IBS.

Primærbehandlingen ved irritabel tarm-syndrom er derfor rettet mot disse ufordøyde karbohydratene, eller FODMAP-er (Fermentable Oligosakkarider, Disakkarider, Monosakkarider og (And) Polyoler) som de også kalles. Gjennom konkrete endringer i kostholdet kan man eliminere eller redusere mengden ufordøyde karbohydrater (FODMAP-er), og dermed leve med en irritabel tarm uten symptomer.

Fra tidligere engasjementer har vi sammen med andre kunnskapsrike fagpersoner satt sammen en e-bok hvor du kan lese mer om Irritabel tarm syndrom, FODMAP, og tilnærming til utfordring. Du kan laste den ned her. Teksten over er hentet fra bidraget til klinisk ernæringsfysiolog og legestudent Stine Malvik.

Last ned e-bok

FODMAP-MESTRING EN FREMTIDSRETTET GUIDE FRA ET SAMLET FAGMILJØ

Parallelle målsetninger

• Har du paralelle plager og mål?
• Vi målretter veiledning for flere utfordringer samtidig