ARFID | Symptomer, diagnose og behandling

Strever barnet med maten?

ARFID (Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder), er en spiseforstyrrelse som preges av en vedvarende unngåelse av visse typer mat eller et sterkt begrenset matinntak. På norsk kalles dette gjerne spesifikk spiseforstyrrelse. ARFID er ikke knyttet til frykt for vektøkning eller utfordringer med kroppsbildet, slik man ser ved anoreksi.

Selv om ARFID primært rammer barn, kan det også påvirke voksne. I denne artikkelen får du en gjennomgang av ARFID, inkludert symptomer, diagnose, behandling og hvordan denne spiseforstyrrelsen kan påvirke hverdagen.

Hva er ARFID?

ARFID innebærer en unormalt lav interesse for mat, sensorisk overfølsomhet for matens tekstur, lukt eller utseende, eller en frykt for konsekvensene av å spise, som å kaste opp eller sette mat i halsen. Dette kan igjen resultere i betydelig vekttap, ernæringsmangler, og en avhengighet av kosttilskudd og i verste fall sondeernæring.

Hvordan ARFID skiller seg fra andre spiseforstyrrelser 

Mens spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi ofte er relatert til kroppsbilde og et ønske om å kontrollere vekten, har personer med ARFID som regel ikke slike bekymringer. ARFID handler heller om unngåelse av mat av andre årsaker, som sensoriske eller psykologiske faktorer.

Historien bak diagnosen ARFID

ARFID ble offisielt anerkjent som en diagnose i 2013, da den ble inkludert i den femte utgaven av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5). Denne anerkjennelsen har ført til økt oppmerksomhet rundt tilstanden den siste tiden, spesielt blant helsepersonell som jobber med barn og unge.

Symptomer på ARFID

Kresen spising er vanlig hos barn og skyldes ofte naturlige preferanser som endres over tid. ARFID er derimot en vedvarende og alvorlig lidelse som påvirker både ernæring og psykologisk velvære.  ARFID har tradisjonelt blitt delt inn i fem hovedkategorier, basert på årsaken til matavvisning:

1. Sensorisk aversjon:

    Overfølsomhet for tekstur, lukt, temperatur eller smak.

2. Mangel på interesse for mat:

    Lav appetitt eller manglende interesse for måltider.

3. Frykt for konsekvenser:

    Angst forbundet med å kaste opp, sette mat i halsen eller oppleve ubehag.

4. Posttraumatisk ARFID:

    Oppstår etter en traumatisk hendelse knyttet til mat.

5. Blandet type:

    En kombinasjon av flere av de ovennevnte årsakene.

I nyere tid har flere miljøer valgt å gå litt bort i fra denne kategoriske inndelingen av ARFID da de fleste barn/unge har 2-3 av kategoriene/vanskene presentert. De viktigste inndelingene ser ut til å være 1) Sensoriske vansker, 2) Redsel for å spise, og 3) Manglende interesse. I disse tre grupperingene vil Posttraumatisk  ARFID falle inn under «redsel for å spise», og Blandet type hører godt hjemme under Sensoriske aversjon.

Vanlige tegn og symptomer hos barn og voksne:

• Ekstrem kresenhet eller nektelse av visse matvarer.
• Lav appetitt som ikke er relatert til medisinske tilstander.
• Redusert vekst hos barn og vekttap hos voksne.
• Avhengighet av flytende ernæring eller kosttilskudd.
• Sosial tilbaketrekning under måltider på grunn av skam eller angst. 

Hva forårsaker ARFID?

Årsakene til ARFID varierer, men kan inkludere følgende:

• Sensoriske problemer: Overfølsomhet for matens tekstur, lukt eller utseende.
• Negative følelser overfor lukten, smaken eller teksturen til visse matvarer
• En reaksjon på en tidligere opplevelse med mat som var ubehagelig, for eksempel å ha blitt syk etter å ha spist noe
• Ikke å føle seg sulten eller bare en mangel på interesse for å spise

ARFID hos barn – En voksende bekymring

Hos barn kjennetegnes ARFID ofte av ekstrem kresenhet. De kan nekte å prøve nye matvarer, insistere på å spise samme mat daglig, eller kun akseptere mat med spesifikke teksturer. Dette kan føre til alvorlige ernæringsmangler. Mange lurer på hvordan man kan skille ARFID fra normal kresenhet.

Mens kresenhet er midlertidig og ofte avtar med alderen, er ARFID en vedvarende lidelse som påvirker helse og sosialt liv. Tegn på ARFID inkluderer vekttap, lav energi og angst knyttet til mat. Foreldre kan hjelpe ved å skape en positiv spiseopplevelse, unngå press og søke profesjonell hjelp fra ernæringsfysiologer eller psykologer.

Diagnostisering av ARFID

En ARFID-diagnose stilles basert på en grundig vurdering av matvaner, vekthistorie, og psykologiske symptomer. Det krever at problemene med matinntak fører til betydelig helse- eller funksjonsmessige utfordringer. Diagnosen krever samarbeid mellom flere spesialister, inkludert leger, psykologer og ernæringsfysiolog, for å utelukke andre medisinske tilstander. En ARFID-test (diagnostikk) innebærer spørreskjemaer og intervjuer for å vurdere spisemønstre, frykter og sensoriske problemer. Disse testene er ofte tilpasset aldersgruppen til pasienten.

Behandling av ARFID

Behandling for ARFID kan være forbundet med ubehag, og det tar ofte lang tid å endre fastlåste mønstre. Derfor bør endringene skje i små steg og med god støtte fra omgivelsene. Man vil i behandling gradvis introdusere nye matvarer og øke mengdene, samtidig som man jobber med faktorene som opprettholder den utilstrekkelige spisingen. Dette kan være angst, manglende sultfølelse eller sensitivitet for smak og konsistens. 

Mange opplever det som nyttig å lage en oversikt sammen med ernæringsfysiologen over hva de alltid kan spise, hva de noen ganger kan spise, og hva de aldri kan spise. Da kan man videre lage en plan for å øve på én matvare om gangen og repetere til det føles tryggere. 

For barn og unge er det en god idé å gjennomføre dette arbeidet i samarbeid med foreldrene, slik at de kan støtte opp om spiseoppgavene i hverdagen og bidra med oppmuntring og belønning. 

Avsluttende tanker

ARFID er en kompleks lidelse som krever en helhetlig tilnærming for å forstå og behandle. Med økt oppmerksomhet og støtte kan personer med ARFID oppleve betydelig bedring . Ønsker du å booke time hos en ernæringsfysiolog med spisskompetanse innen ARFID? Vi står klare for å hjelpe deg, og du kan enkelt booke time her: https://kostholdsendring.no/spisevansker-barn/.