Kostholdsendringer kan være en effektiv metode for å senke kolesterolnivået. Vi er oppdatert på den siste forskningen og er klar over at det finnes mange meninger rundt hva som utgjør et optimalt kosthold for hjertehelse. Vår kunnskap og erfaring innen kosthold gir oss imidlertid muligheten til å hjelpe og vurdere hva som vil gi best effekt for enkeltpersoner i praksis. Et balansert kosthold som er rikt på fiber og sunne fettsyrer, og lavere på mettet og transfett er viktig for å senke nivået av LDL-kolesterol i kroppen. Vi forklarer deg sammenhengene. I tillegg er det en rekke tiltak som er viktige for å redusere lavgradig systemisk betennelse. Les mer om dette lengre ned på siden.
Form for behandling: Kostholdsveiledning / ernæringsbehandling.
Kosthold for lavere kolesterol
Kostholdsendringer kan være en effektiv metode for å senke kolesterolnivået. Vi er oppdatert på den siste forskningen og er klar over at det finnes mange meninger rundt hva som utgjør et optimalt kosthold for hjertehelse. Vår kunnskap og erfaring innen kosthold gir oss imidlertid muligheten til å hjelpe og vurdere hva som vil gi best effekt for enkeltpersoner i praksis. Et balansert kosthold som er rikt på fiber og sunne fettsyrer, og lavere på mettet og transfett er viktig for å senke nivået av LDL-kolesterol i kroppen. Vi forklarer deg sammenhengene. I tillegg er det en rekke tiltak som er viktige for å redusere lavgradig systemisk betennelse.
Les mer om dette lengre ned på siden.
Form for behandling: Kostholdsveiledning / ernæringsbehandling.
Hva er kolesterol og åreforkalkning?
Kolesterol er et stoff som finnes i blodet og i kroppens celler. Høye nivåer av “dårlig” LDL-kolesterol i blodet kan føre til oppbygging av plakk i arteriene, øke risikoen for hjertesykdom, og dermed potensielt føre til hjerteinfarkt eller hjerneslag. Man kan også rettet tiltak mot “å styrke” blodårenes motstandskraft til å lagre kolesterol i åreveggen, og det gjøres vha tiltak som reduserer betennelsesstatus i blodbanen.
Symptomer og tegn
Høyt kolesterol gir vanligvis ingen symptomer eller tegn, og det er derfor viktig å sjekke kolesterolnivået regelmessig ved hjelp av en blodprøve. Personer med risikofaktorer bør ta en blodprøve en gang hvert femte år (se under). Hyppigere kontroller om etablert forhøyet kolesterol, eller hjertesykdom i familien. For personer som ikke har noen risikofaktorer, kan en blodprøve tas sjeldnere, for eksempel hvert tiende år.
Hva er kolesterol og åreforkalkning?
Kolesterol er et stoff som finnes i blodet og i kroppens celler. Høye nivåer av “dårlig” LDL-kolesterol i blodet kan føre til oppbygging av plakk i arteriene, øke risikoen for hjertesykdom, og dermed potensielt føre til hjerteinfarkt eller hjerneslag. Man kan også rettet tiltak mot “å styrke” blodårenes motstandskraft til å lagre kolesterol i åreveggen, og det gjøres vha tiltak som reduserer betennelsesstatus i blodbanen.
Symptomer og tegn
Høyt kolesterol gir vanligvis ingen symptomer eller tegn, og det er derfor viktig å sjekke kolesterolnivået regelmessig ved hjelp av en blodprøve. Personer med risikofaktorer bør ta en blodprøve en gang hvert femte år (se under). Hyppigere kontroller om etablert forhøyet kolesterol, eller hjertesykdom i familien. For personer som ikke har noen risikofaktorer, kan en blodprøve tas sjeldnere, for eksempel hvert tiende år.
Diagnostisering
Høyt kolesterol diagnostiseres ved å ta en blodprøve som viser nivåene av LDL-kolesterol og HDL-kolesterol i blodet. Normalt bør LDL-kolesterolet ligge under 3,0 mmol/L, mens HDL-kolesterolet bør ligge over 1,0 mmol/L for menn, og over 1,3 mmol/L for kvinner etter overgangsalder.
Forekomst og risikofaktorer
I Norge har omtrent halvparten av alle voksne høye kolesterolnivåer, og hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken. Risikofaktorer til høyt kolesterol og hjerte- og karsykdommer inkluderer fedme, inaktivitet, usunt kosthold, røyking, høyt blodtrykk, og arvelighet.
Diagnostisering
Høyt kolesterol diagnostiseres ved å ta en blodprøve som viser nivåene av LDL-kolesterol og HDL-kolesterol i blodet. Normalt bør LDL-kolesterolet ligge under 3,0 mmol/L, mens HDL-kolesterolet bør ligge over 1,0 mmol/L for menn, og over 1,3 mmol/L for kvinner etter overgangsalder.
Forekomst og risikofaktorer
I Norge har omtrent halvparten av alle voksne høye kolesterolnivåer, og hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken. Risikofaktorer til høyt kolesterol og hjerte- og karsykdommer inkluderer fedme, inaktivitet, usunt kosthold, røyking, høyt blodtrykk, og arvelighet.
Ernæring for redusert kolesterol
Ernæring og kosthold spiller en viktig rolle for å redusere kolesterolnivået og forbedre hjertehelsen. Å spise et sunt og balansert kosthold som inneholder fiber, frukt og grønnsaker, magert protein og sunne fettstoffer kan bidra til å redusere risikoen, men det er viktig at kostholdsendringer er gjennomførbare og mulig å etterleve over tid. Dette kan bidra til at man oppnår varige resultater og en sunnere livsstil som er bra for både hjertehelsen og generell helse.
Tilnærminger i kostholdsveiledning
Vi tilpasser hjelp til våre klienters behov. Mulige tilnærminger:
Ernæring for redusert kolesterol
Ernæring og kosthold spiller en viktig rolle for å redusere kolesterolnivået og forbedre hjertehelsen. Å spise et sunt og balansert kosthold som inneholder fiber, frukt og grønnsaker, magert protein og sunne fettstoffer kan bidra til å redusere risikoen, men det er viktig at kostholdsendringer er gjennomførbare og mulig å etterleve over tid. Dette kan bidra til at man oppnår varige resultater og en sunnere livsstil som er bra for både hjertehelsen og generell helse.
Tilnærminger i kostholdsveiledning
Vi tilpasser hjelp til våre klienters behov. Mulige tilnærminger:
Tjenester og omfang
Tjenester og omfang
Mer om kolesterol og hjertesykdom
Mer om kolesterol og hjertesykdom
Høyt kolesterol kan øke risikoen for flere alvorlige sykdommer. Hos fastlegen måles blant annet totalkolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol, triglyserider (TG), og blodtrykk. Dette kan oppleves forvirrende. I denne artikkelen håper vi på å forklare disse termene og presentere hvordan man kan påvirke disse verdiene. La oss starte med det helt overordnede:
Normale verdier av kolesterol i blod er viktig. Grunnen til dette er at om kolesterolet forblir høyt over tid så øker risikoen for at kolesterolet blir lagret i blodåreveggen. Dette er hva som omtales som åreforkalkning, eller aterosklerose. Det betyr i praksis at blodåreveggen blir hardere og mindre fleksibel, som igjen fører til høyt blodtrykk fordi åreveggen ikke klarer å utvide seg i takt med blodgjennomstrømning. Om åreforkalkningen får vokse ved at mer og mer kolesterol “hoper seg opp og forkalkes” i blodåreveggen, så blir åpningen inne i årene desto trangere. En trang blodåre er uheldig da det kan løsne små biter av forkalket masse som kan sette seg fast i mindre blodårer. Om det setter seg fast i kransarteriene som forsyner hjertemuskelen med blod så omtales dette som hjerteinfarkt eller Angina Pectoris.
Årsaker til høyt kolesterol og åreforkalkning har flere årsaker og er kompleks. Viktige risikofaktorer er blant annet genene våre, røyking, lavt aktivitetsnivå, mye stress, lite søvn, uheldig kosthold m.m. Summen av alle disse tingene dekker godt hva som kan omtales som en overordnet vurdering av livsstil innen helse. De ulike delene av livsstilen påvirker hjerte og kar på ulike måter. Grovt sett kan det deles inn i to avgjørende reaksjonsveier:
Det er flere gener som øker risiko for høyt kolesterol, men den mest kjente tilstanden er familiær hyperkolestrolemi. I disse tilfellene er kolesterolet vanligvis svært høyt. Denne tilstanden blir vanligvis fanget opp som følge av kjent arvelig faktor i familien og/eller ved tilfeldig målt blodprøve. Om man har Familiær hyperkolestrolemi så er det avgjørende å få foreskrevet kolesterolsenkende medisiner fra legen fordi det ikke er mulig å normalisere verdier med kosthold- eller atferdsendring.
For alle andre, som ikke lider av denne genetiske tilstanden, så vil kosthold, vektnedgang, økt aktivitet, og/eller røykeslutt gi svært god effekt på høyt kolesterol.
I denne artikkelen har vi fokus på kostholdsrelaterte tiltak, og det er også i denne kategorien man har mest å hente for vedvarende redusert kolesterol. Følgende tiltak gir god effekt:
Vi hjelper deg å få det til.
Personlig kostholdsplan og oppfølging.
Vi har høyeste utdanning innen kosthold og kropp.
Vi avholder faste foredrag knyttet til hjerte-rehabilitering støttet av Helse-SørØst.
Tema er kosthold- og livsstilstiltak avgjørende for hjertehelse og redusert risiko for åreforkalkning (aterosklerose). Tilhørere i innspilling har selv vært utsatt for blant annet hjerteinfarkt.
Noen publiseringer de siste årene har sådd tvil i effekten av redusert mettet fett-inntak for lavere kolesterol. Et viktig element i forskning er å være åpen for at ny kunnskap kan bidra til å endre forståelsen av kropp og kosthold, men per dags dato er det ingen ny kunnskap som har klart å motbevise myndighetenes standpunkt på sammenhengen mellom mettet fettinntak og høyt kolesterol.
Forskning på enkeltnæringsstoffer og effekter i kroppen er svært kompleks da vi alle spiser ulike typer mat og ulike mengder av denne maten. Vi har ulik kroppsvekt, ulikt søvnmønster, og ulikt aktivitet- og stressnivå. Når man tar en nærmere titt på enkeltforskning som har blitt presentert som «bevis» på at mettet fett ikke påvirker kolesterolet til den grad man har trodd, så er det flere hensyn som ikke er presentert i tolkning av resultatene:
Høye triglyserider kan gi informasjon om risikoprofil for utvikling av metabolsk syndrom og hjerte- og karsykdommer. I de fleste sammenhenger er det ikke et prioritert behandlingsmål, men det er en fordel å ikke ha mye fettstoffer sirkulerende i blod, da dette kan redusere insulinsensitivitet og samtidig gi blodsukkerforstyrrelser. Følgende tiltak er spesifikt rettet mot høye triglyserider:
På lik linje som for triglyserider så vurderes HDL-kolesterol (“det gode kolesterolet”) som en del av risikoprofilen for hjerte-/karsykdom. Tiltak som er med på å øke HDL:
OBS: Det kan forekomme falskt positiv økning av HDL-kolesterol ved inntak av matvarer med mye mettet fett. Bakgrunnen for dette er at leveren øker utskillelse av HDL-kolesterol for å redusere LDL-kolesterolet i blod. I denne sammenheng er det naturlig av HDL-nivåer øker når man spiser mye mettet fett. Vær obs på uttalelser om at kokkosolje øker HDL-kolesterol. Årsaken til dette er at kokkosfett inneholder mye mettet fett av typen som øker LDL-kolesterolet.
Det er krevende å omsette teoretisk kunnskap til endringer i praksis. Vår oppgave som kliniske ernæringsfysiologer er å gjøre det enklere og mer oversiktlig å justere kostholdet for målrettede effekter. Vi lager fleksible kostholdsfundament tilpasset hver enkelt. Du er hele veien med å bestemmer hvilke endringer som passer for deg. Vi finner løsningen sammen.
Hos fastlegen måles blant annet totalkolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol, triglyserider (TG), og blodtrykk. Dette kan oppleves forvirrende. I denne artikkelen håper vi på å forklare disse termene, og presentere hvordan man kan påvirke disse verdiene. La oss starte med det helt overordnede:
Normale verdier av kolesterol i blod er viktig. Grunnen til dette er at om kolesterolet forblir høyt over tid så øker risikoen for at kolesterolet blir lagret i blodåreveggen. Dette er hva som omtales som åreforkalkning, eller aterosklerose. Det betyr i praksis at blodåreveggen blir hardere og mindre fleksibel, som igjen fører til høyt blodtrykk fordi åreveggen ikke klarer å utvide seg i takt med blodgjennomstrømning. Om åreforkalkningen får vokse ved at mer og mer kolesterol “hoper seg opp og forkalkes” i blodåreveggen, så blir åpningen inne i årene desto trangere. En trang blodåre er uheldig da det kan løsne små biter av forkalket masse som kan sette seg fast i mindre blodårer. Om det setter seg fast i kransarteriene som forsyner hjertemuskelen med blod så omtales dette som hjerteinfarkt eller Angina Pectoris.
Årsaker til høyt kolesterol og åreforkalkning har flere årsaker og er kompleks. Viktige risikofaktorer er blant annet genene våre, røyking, lavt aktivitetsnivå, mye stress, lite søvn, uheldig kosthold m.m. Summen av alle disse tingene dekker godt hva som kan omtales som en overordnet vurdering av livsstil innen helse. De ulike delene av livsstilen påvirker hjerte og kar på ulike måter. Grovt sett kan det deles inn i to avgjørende reaksjonsveier:
Det er flere gener som øker risiko for høyt kolesterol, men den mest kjente typen er familiær hyperkolestrolemi. I disse tilfellene er kolesterolet vanligvis svært høyt. Denne tilstanden blir vanligvis fanget opp som følge av kjent arvelig faktor i familien og/eller ved tilfeldig målt blodprøve. Om man har Familiær hyperkolestrolemi så er det avgjørende å få foreskrevet kolesterolsenkende medisiner fra legen fordi det ikke er mulig å normalisere verdier med kosthold- eller adferdsgrep.
For alle andre, som ikke lider av denne genetiske tilstanden, så vil kosthold, vektnedgang, aktivitet, og/eller røykeslutt gi svært god effekt på høyt kolesterol.
I denne artikkelen har vi fokus på kostholdsrelaterte tiltak, og det er også i denne kategorien man har mest å hente for vedvarende redusert kolesterol. Følgende tiltak gir god effekt:
Vi avholder faste foredrag knyttet til hjerte-rehabilitering støttet av Helse-SørØst.
Tema er kosthold- og livsstilstiltak avgjørende for hjertehelse og redusert risiko for åreforkalkning (aterosklerose). Tilhørere i innspilling har selv vært utsatt for blant annet hjerteinfarkt.
Noen publiseringer de siste årene har sådd tvil i effekten av redusert mettet fett-inntak for lavere kolesterol. Et viktig element i forskning er å være åpen for at ny kunnskap kan bidra til å endre forståelsen av kropp og kosthold, men per dags dato er det ingen ny kunnskap som har klart å motbevise myndighetenes standpunkt på sammenhengen mellom mettet fettinntak og høyt kolesterol.
Forskning på enkeltnæringsstoffer og effekter i kroppen er svært kompleks da vi alle spiser ulike typer mat og ulike mengder av denne maten. Vi har ulik kroppsvekt, ulikt søvnmønster, og ulikt aktivitet- og stressnivå. Når man tar en nærmere titt på enkeltforskning som har blitt presentert som «bevis» på at mettet fett ikke påvirker kolesterolet til den grad man har trodd, så er det flere hensyn som ikke er presentert i tolkning av resultatene:
Høye triglyserider kan gi informasjon om risikoprofil for utvikling av metabolsk syndrom og hjerte- og karsykdommer. I de fleste sammenhenger er det ikke et prioritert behandlingsmål, men det er en fordel å ikke ha mye fettstoffer sirkulerende i blod, da dette kan redusere insulinsensitivitet og samtidig gi blodsukkerforstyrrelser. Følgende tiltak er spesifikt rettet mot høye triglyserider:
På lik linje som for triglyserider så vurderes HDL-kolesterol (“det gode kolesterolet”) som en del av risikoprofilen for hjerte-/karsykdom. Tiltak som er med på å øke HDL:
OBS: Det kan forekomme falskt positiv økning av HDL-kolesterol ved inntak av matvarer med mye mettet fett. Bakgrunnen for dette er at leveren øker utskillelse av HDL-kolesterol for å redusere LDL-kolesterolet i blod. I denne sammenheng er det naturlig av HDL-nivåer øker når man spiser mye mettet fett. Vær obs på uttalelser om at kokkosolje øker HDL-kolesterol. Årsaken til dette er at kokkosfett inneholder mye mettet fett av typen som øker LDL-kolesterolet.
Det er krevende å omsette teoretisk kunnskap til endringer i praksis. Vår oppgave som kliniske ernæringsfysiologer er å gjøre det enklere og mer oversiktlig å justere kostholdet for målrettede effekter. Vi lager fleksible kostholdsfundament tilpasset hver enkelt. Du er hele veien med å bestemmer hvilke endringer som passer for deg. Vi finner løsningen sammen.
Vi hjelper deg å få det til.
Personlig kostholdsplan og oppfølging.
Vi har høyeste utdanning innen kosthold og kropp.
Enkel tilgang på spesialkompetanse
Enkel tilgang på spesialkompetanse
Kostholdsendring AS
Org. nr. 927 532 840
post@kostholdsendring.no
(+47) 915 29 353
Kostholdsendring AS
Org. nr. 927 532 840
post@kostholdsendring.no
(+47) 915 29 353
Copyright © Kostholdsendring AS. Alle rettigheter reservert.
Copyright © Kostholdsendring AS. Alle rettigheter reservert.
