Høyt kolesterol kan øke risikoen for flere alvorlige sykdommer. Hos fastlegen måles blant annet totalkolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol, triglyserider (TG), og blodtrykk. Dette kan oppleves forvirrende. I denne artikkelen håper vi på å forklare disse termene og presentere hvordan man kan påvirke disse verdiene. La oss starte med det helt overordnede:
Høyt kolesterol øker risiko for hjerte og karsykdommer. Mange får desverre beskjed av fastlege at blodprøven viser høyt kolesterol. Dette medfører for de fleste bekymring for helse som det kan være tøft å leve med.
Normale verdier av kolesterol i blod er viktig. Grunnen til dette er at om kolesterolet forblir høyt over tid så øker risikoen for at kolesterolet blir lagret i blodåreveggen. Dette er hva som omtales som åreforkalkning, eller aterosklerose. Det betyr i praksis at blodåreveggen blir hardere og mindre fleksibel, som igjen fører til høyt blodtrykk fordi åreveggen ikke klarer å utvide seg i takt med blodgjennomstrømning. Om åreforkalkningen får vokse ved at mer og mer kolesterol “hoper seg opp og forkalkes” i blodåreveggen, så blir åpningen inne i årene desto trangere. En trang blodåre er uheldig da det kan løsne små biter av forkalket masse som kan sette seg fast i mindre blodårer. Om det setter seg fast i kransarteriene som forsyner hjertemuskelen med blod så omtales dette som hjerteinfarkt eller Angina Pectoris.
Årsaker til høyt kolesterol og åreforkalkning har flere årsaker og er kompleks. Viktige risikofaktorer er blant annet genene våre, røyking, lavt aktivitetsnivå, mye stress, lite søvn, uheldig kosthold m.m. Summen av alle disse tingene dekker godt hva som kan omtales som en overordnet vurdering av livsstil innen helse. De ulike delene av livsstilen påvirker hjerte og kar på ulike måter. Grovt sett kan det deles inn i to avgjørende reaksjonsveier:
Det er flere gener som øker risiko for høyt kolesterol, men den mest kjente typen er familiær hyperkolestrolemi. I disse tilfellene er kolesterolet vanligvis svært høyt. Denne tilstanden blir vanligvis fanget opp som følge av kjent arvelig faktor i familien og/eller ved tilfeldig målt blodprøve. Om man har Familiær hyperkolestrolemi så er det avgjørende å få foreskrevet kolesterolsenkende medisiner fra legen fordi det ikke er mulig å normalisere verdier med kosthold- eller adferdsgrep.
For alle andre, som ikke lider av denne genetiske tilstanden, så vil kosthold, vektnedgang, aktivitet, og/eller røykeslutt gi svært god effekt på høyt kolesterol.
I denne artikkelen har vi fokus på kostholdsrelaterte tiltak, og det er også i denne kategorien man har mest å hente for vedvarende redusert kolesterol. Følgende tiltak gir god effekt:
Vi avholder faste foredrag knyttet til hjerte-rehabilitering støttet av Helse-SørØst.
Tema er kosthold- og livsstilstiltak avgjørende for hjertehelse og redusert risiko for åreforkalkning (aterosklerose). Tilhørere i innspilling har selv vært utsatt for blant annet hjerteinfarkt.
Noen publiseringer de siste årene har sådd tvil i effekten av redusert mettet fett-inntak for lavere kolesterol. Et viktig element i forskning er å være åpen for at ny kunnskap kan bidra til å endre forståelsen av kropp og kosthold, men per dags dato er det ingen ny kunnskap som har klart å motbevise myndighetenes standpunkt på sammenhengen mellom mettet fettinntak og høyt kolesterol.
Forskning på enkeltnæringsstoffer og effekter i kroppen er svært kompleks da vi alle spiser ulike typer mat og ulike mengder av denne maten. Vi har ulik kroppsvekt, ulikt søvnmønster, og ulikt aktivitet- og stressnivå. Når man tar en nærmere titt på enkeltforskning som har blitt presentert som «bevis» på at mettet fett ikke påvirker kolesterolet til den grad man har trodd, så er det flere hensyn som ikke er presentert i tolkning av resultatene:
Høye triglyserider kan gi informasjon om risikoprofil for utvikling av metabolsk syndrom og hjerte- og karsykdommer. I de fleste sammenhenger er det ikke et prioritert behandlingsmål, men det er en fordel å ikke ha mye fettstoffer sirkulerende i blod, da dette kan redusere insulinsensitivitet og samtidig gi blodsukkerforstyrrelser. Følgende tiltak er spesifikt rettet mot høye triglyserider:
På lik linje som for triglyserider så vurderes HDL-kolesterol (“det gode kolesterolet”) som en del av risikoprofilen for hjerte-/karsykdom. Tiltak som er med på å øke HDL:
OBS: Det kan forekomme falskt positiv økning av HDL-kolesterol ved inntak av matvarer med mye mettet fett. Bakgrunnen for dette er at leveren øker utskillelse av HDL-kolesterol for å redusere LDL-kolesterolet i blod. I denne sammenheng er det naturlig av HDL-nivåer øker når man spiser mye mettet fett. Vær obs på uttalelser om at kokkosolje øker HDL-kolesterol. Årsaken til dette er at kokkosfett inneholder mye mettet fett av typen som øker LDL-kolesterolet.
Det er krevende å omsette teoretisk kunnskap til endringer i praksis. Vår oppgave som kliniske ernæringsfysiologer er å gjøre det enklere og mer oversiktlig å justere kostholdet for målrettede effekter. Vi lager fleksible kostholdsfundament tilpasset hver enkelt. Du er hele veien med å bestemmer hvilke endringer som passer for deg. Vi finner løsningen sammen.
1) Whitehead et al. Am J Clin Nutr 2014.
2) AbuMweis et al. Can J Cardiol 2014.
3) Aune et al., Int J Epidemiol., 2017.
4) Aune D et al. BMJ 2016;353:bmj.i2716
Hos fastlegen måles blant annet totalkolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol, triglyserider (TG), og blodtrykk. Dette kan oppleves forvirrende. I denne artikkelen håper vi på å forklare disse termene, og presentere hvordan man kan påvirke disse verdiene. La oss starte med det helt overordnede:
Høyt kolesterol øker risiko for hjerte og karsykdommer. Mange får desverre beskjed av fastlege at blodprøven viser høyt kolesterol. Dette medfører for de fleste bekymring for helse som det kan være tøft å leve med.
Normale verdier av kolesterol i blod er viktig. Grunnen til dette er at om kolesterolet forblir høyt over tid så øker risikoen for at kolesterolet blir lagret i blodåreveggen. Dette er hva som omtales som åreforkalkning, eller aterosklerose. Det betyr i praksis at blodåreveggen blir hardere og mindre fleksibel, som igjen fører til høyt blodtrykk fordi åreveggen ikke klarer å utvide seg i takt med blodgjennomstrømning. Om åreforkalkningen får vokse ved at mer og mer kolesterol “hoper seg opp og forkalkes” i blodåreveggen, så blir åpningen inne i årene desto trangere. En trang blodåre er uheldig da det kan løsne små biter av forkalket masse som kan sette seg fast i mindre blodårer. Om det setter seg fast i kransarteriene som forsyner hjertemuskelen med blod så omtales dette som hjerteinfarkt eller Angina Pectoris.
Årsaker til høyt kolesterol og åreforkalkning har flere årsaker og er kompleks. Viktige risikofaktorer er blant annet genene våre, røyking, lavt aktivitetsnivå, mye stress, lite søvn, uheldig kosthold m.m. Summen av alle disse tingene dekker godt hva som kan omtales som en overordnet vurdering av livsstil innen helse. De ulike delene av livsstilen påvirker hjerte og kar på ulike måter. Grovt sett kan det deles inn i to avgjørende reaksjonsveier:
Det er flere gener som øker risiko for høyt kolesterol, men den mest kjente typen er familiær hyperkolestrolemi. I disse tilfellene er kolesterolet vanligvis svært høyt. Denne tilstanden blir vanligvis fanget opp som følge av kjent arvelig faktor i familien og/eller ved tilfeldig målt blodprøve. Om man har Familiær hyperkolestrolemi så er det avgjørende å få foreskrevet kolesterolsenkende medisiner fra legen fordi det ikke er mulig å normalisere verdier med kosthold- eller adferdsgrep.
For alle andre, som ikke lider av denne genetiske tilstanden, så vil kosthold, vektnedgang, aktivitet, og/eller røykeslutt gi svært god effekt på høyt kolesterol.
I denne artikkel har vi fokus på kostholdsrelaterte tiltak, og det er også i denne kategorien man har mest å hente for vedvarende redusert kolesterol. Følgende tiltak gir god effekt:
Vi avholder faste foredrag knyttet til hjerte-rehabilitering støttet av Helse-SørØst.
Tema er kosthold- og livsstilstiltak avgjørende for hjertehelse og redusert risiko for åreforkalkning (aterosklerose). Tilhørere i innspilling har selv vært utsatt for blant annet hjerteinfarkt.
Noen publiseringer de siste årene har sådd tvil i effekten av redusert mettet fett-inntak for lavere kolesterol. Et viktig element i forskning er å være åpen for at ny kunnskap kan bidra til å endre forståelsen av kropp og kosthold, men per dags dato er det ingen ny kunnskap som har klart å motbevise myndighetenes standpunkt på sammenhengen mellom mettet fettinntak og kolesterol.
Forskning på enkeltnæringsstoffer og effekter i kroppen er svært kompleks da vi alle spiser ulike typer mat og ulike mengder av denne maten. Vi har ulik kroppsvekt, ulikt søvnmønster, og ulikt aktivitet- og stressnivå. Når man tar en nærmere titt på enkeltforskning som har blitt presentert som «bevis» på at mettet fett ikke påvirker kolesterolet til den grad man har trodd, så er det flere hensyn som ikke er presentert i tolkning av resultatene:
Høye triglyserider kan gi informasjon om risikoprofil for utvikling av metabolsk syndrom og hjerte- og karsykdom. I de fleste sammenhenger er det ikke et prioritert behandlingsmål, men det er en fordel å ikke ha mye fettstoffer sirkulerende i blod, da dette kan redusere insulinsensitivitet og samtidig gi blodsukkerforstyrrelser. Følgende tiltak er spesifikt rettet mot høye triglyserider:
På lik linje som for triglyserider så vurderes HDL-kolesterol (“det gode kolesterolet”) som en del av risikoprofilen for hjerte-/karsykdom. Tiltak som er med på å øke HDL:
OBS: Det kan forekomme falskt positiv økning av HDL-kolesterol ved inntak av matvarer med mye mettet fett. Bakgrunnen for dette er at leveren øker utskillelse av HDL-kolesterol for å redusere LDL-kolesterolet i blod. I denne sammenheng er det naturlig av HDL-nivåer øker når man spiser mye mettet fett. Vær obs på uttalelser om at kokkosolje øker HDL-kolesterol. Årsaken til dette er at kokkosfett inneholder mye mettet fett av typen som øker LDL-kolesterolet.
Det er krevende å omsette teoretisk kunnskap til endringer i praksis. Vår oppgave er å gjøre det enklere og mer oversiktlig å justere kostholdet for målrettede effekter. Vi lager fleksible kostholdsfundament tilpasset hver enkelt. Du er hele veien med å bestemmer hvilke endringer som passer for deg. Vi finner løsningen sammen.
1) Whitehead et al. Am J Clin Nutr 2014.
2) AbuMweis et al. Can J Cardiol 2014.
3) Aune et al., Int J Epidemiol., 2017.
4) Aune D et al. BMJ 2016;353:bmj.i2716
Videokonsultasjon –
Dyktige veiledere –
Fleksibel kostholdsplan –
Bærekraftig tilnærming –
Parallell hjelp –
Avslappet forhold til mat –
Enkel tilgang på ernæringsfysiolog.
Endringer tilpasset deg og dine preferanser.
En plan det går an å følge.
Ingen kaloritelling, veiing av mat, eller kostdagbok.
Høyt kolesterol og sliter med sure oppstøt?
Vi har kompetansen som gjør det lettere.
Videokonsultasjon
Dyktige ernæringsfysiologer
Bærekraftig tilnærming
Fleksibel kostholdsplan
Fokus på avslappet forhold til mat
Enkel tilgang på spesialkompetanse
Enkel tilgang på spesialkompetanse
Kostholdsendring AS
Org. nr. 927 532 840
helge@kostholdsendring.no
91 52 93 53
Kostholdsendring AS
Org. nr. 927 532 840
helge@kostholdsendring.no
91 52 93 53
Copyright © alle rettigheter reservert
Copyright © alle rettigheter reservert
