Nyresvikt og kronisk nyresykdom Kostholdsveiledning

  • Kostholdet er en viktig del av behandlingen av kronisk nyresykdom. Nyresvikt kan ikke kureres, men behandling kan bidra til å redusere hvor fort sykdommen utvikler seg og kontrollere symptomene slik at man kan leve et godt liv. Et nyrevennlig kosthold kan bidra til å bremse utviklingen av nyresykdommen, redusere ubehagelige symptomer, og sørge for at og du får all den næringen du trenger for å holde deg sunn og frisk.

  • Form for behandling: Kostholdsveiledning / ernæringsbehandling med klinisk ernæringsfysiolog.

Nyresvikt og kronisk nyresykdom Kostholdsveiledning

Bilde av en av våre kliniske ernæringsfysiologer som avholder videokonsultasjon / videotime med en klient som trenger hjelp med kostholdsveiledning for høyt kolesterol og høyt blodtrykk.

Kostholdet er en viktig del av behandlingen av kronisk nyresykdom. Nyresvikt kan ikke kureres, men behandling kan bidra til å redusere hvor fort sykdommen utvikler seg og kontrollere symptomene slik at man kan leve et godt liv. Et nyrevennlig kosthold kan bidra til å bremse utviklingen av nyresykdommen, redusere ubehagelige symptomer, og sørge for at og du får all den næringen du trenger for å holde deg sunn og frisk.

Form for behandling:

Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog.

Kliniske ernæringsfysiologer og

leger på nett

Hva er Nyresvikt?

Nyresvikt, som kalles kronisk nyresykdom, er en sykdom der nyrene gradvis mister evnen til å utføre sine oppgaver. Forverringen av nyrefunksjonen foregår vanligvis over mange går. Når nyrefunksjonen reduseres, begynner skadelige avfallsstoffer og væske å hope seg opp i kroppen. Da kan man føle seg uvel og i ubalanse.

Symptomer og tegn

Mange med kronisk nyresvikt har ingen plager eller symptomer. Symptomene tiltrer som regel ikke før det har oppstått betydelig skader på nyrene. De vanligste symptomene ved langtkommen nyresykdom er tretthet og slapphet, hudkløe og kvalme, oppkast, vekttap og manglende appetitt, hevelse rundt øynene og i armer og bein (ødemer), skummende eller mørk urin.

Hva er Nyresvikt?

Nyresvikt, som kalles kronisk nyresykdom, er en sykdom der nyrene gradvis mister evnen til å utføre sine oppgaver. Forverringen av nyrefunksjonen foregår vanligvis over mange går. Når nyrefunksjonen reduseres, begynner skadelige avfallsstoffer og væske å hope seg opp i kroppen. Da kan man føle seg uvel og i ubalanse.

Symptomer og tegn

Mange med kronisk nyresvikt har ingen plager eller symptomer. Symptomene tiltrer som regel ikke før det har oppstått betydelig skader på nyrene. De vanligste symptomene ved langtkommen nyresykdom er tretthet og slapphet, hudkløe og kvalme, oppkast, vekttap og manglende appetitt, hevelse rundt øynene og i armer og bein (ødemer), skummende eller mørk urin.

Diagnostisering

Urinsyregikt påvises på bakgrunn av symptomer, og gjerne ved påvisning av urinsyrekrystaller etter tapping av leddvæske. Avleiringer av urinsyrekrystaller kan sees ved hjelp av ultralyd eller CT.

Forekomst og årsak

Forekomsten av urinsyregikt i Norge varierer, men det er en økende tendens. Cirka 1-2% av den norske befolkningen er berørt, og årsakene inkluderer høy purininntak fra visse matvarer, overvekt, genetiske faktorer og medisinske tilstander som påvirker urinsyrenivået.

Diagnostisering

Urinsyregikt påvises på bakgrunn av symptomer, og gjerne ved påvisning av urinsyrekrystaller etter tapping av leddvæske. Avleiringer av urinsyrekrystaller kan sees ved hjelp av ultralyd eller CT.

Forekomst og årsak

Forekomsten av urinsyregikt i Norge varierer, men det er en økende tendens. Cirka 1-2% av den norske befolkningen er berørt, og årsakene inkluderer høy purininntak fra visse matvarer, overvekt, genetiske faktorer og medisinske tilstander som påvirker urinsyrenivået.

Ernæring / kosthold ved Nyresvikt

Ved nyresykdom vil det være behov for å begrense inntaket av enkelte matvarer. De vanligste spesialkostene er saltredusert, fosfatredusert, kaliumredusert, proteinkontrollert og væskeredusert kost. Det er viktig å tilpasse kostholdet til de ulike stadiene av nyresykdommen. De ulike spesialkostene vil derfor kunne være nødvendig på ulike tidspunkter og ikke alle er nødvendig å følge samtidig.

Tjenester og omfang

  • Enkeltstående veiledningstimer (60min), og oppfølging for mestring.
  • Skreddersydd kostholdsplan: Vanligvis x1-2 60min konsultasjoner. Avhenger av kompleksitet og eventuelle parallelle mål/plager.

Kosthold ved Nyresvikt

Ved nyresykdom vil det være behov for å begrense inntaket av enkelte matvarer. De vanligste spesialkostene er saltredusert, fosfatredusert, kaliumredusert, proteinkontrollert og væskeredusert kost. Det er viktig å tilpasse kostholdet til de ulike stadiene av nyresykdommen. De ulike spesialkostene vil derfor kunne være nødvendig på ulike tidspunkter og ikke alle er nødvendig å følge samtidig.

Tjenester og omfang

  • Enkeltstående veiledningstimer (60min), og oppfølging ved behov.
  • Skreddersydd kostholdsplan: Vanligvis x1-2 60min konsultasjoner. Avhenger av kompleksitet og eventuelle parallelle mål/plager.

Få hjelp fra personell med kompetanse på Nyresykdom:

Iselin Schjelle Holen

Iselin Schjelle Holen

Autorisert klinisk ernæringsfysiolog,
MSc, Universitetet i Oslo.

Kostholdsveiledning for:

Bestill videotime

Videotimer kveldstid

v/ timebestilling: Oppgi utfordring

Remi Andersen

Remi Andersen

Allmennlege (UiO)

Allmennlege med bred erfaring innen allmennmedisin.

Lang erfaring som overlege i forsvaret, overlege på sykehjem, og landslagslege i NSF. Sterk kompetanse innen søvn, geriatri, idrettsmedisin og avhengighet.

Bestill videotime

v/ timebestilling: Oppgi utfordring

Kostholdsveildedning for Nyresykdom

Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Iselin Schjelle Holen

Kostholdsveiledning for nyresykdom

Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Iselin Schjelle Holen.

Har du kronisk nyresykdom betyr det at nyrene fungerer dårligere enn før.

 

Nyrene har viktige funksjoner i kroppen. De sørger for at kroppen holder seg frisk og balansert ved å rense blodet for avfallsstoffer og overflødig væske, holder viktige mineraler i balanse og regulerer blodtrykket. Nyrene har også en viktig rolle i produksjonen av røde blodlegemer og vitamin D.

 

Nyresvikt, som kalles kronisk nyresykdom, er en sykdom der nyrene gradvis mister evnen til å utføre sine oppgaver. Forverringen av nyrefunksjonen foregår vanligvis over mange går. Når nyrefunksjonen reduseres, begynner skadelige avfallsstoffer og væske å hope seg opp i kroppen. Da kan man føle seg uvel og i ubalanse.

 

Kronisk nyresykdom kan ikke kureres, men behandling kan bidra til å redusere hvor fort sykdommen utvikler seg og kontrollere symptomene slik at man kan leve et godt liv. Kostholdet er en viktig del av behandlingen av kronisk nyresykdom. Et nyrevennlig kosthold kan bidra til å bremse utviklingen av nyresykdommen, redusere ubehagelige symptomer ved å hjelpe til å holde kroppen i balanse, og du får all den næringen du trenger for å holde deg sunn og frisk.

Har du kronisk nyresykdom betyr det at nyrene fungerer dårligere enn før.

 

Nyrene har viktige funksjoner i kroppen. De sørger for at kroppen holder seg frisk og balansert ved å rense blodet for avfallsstoffer og overflødig væske, holder viktige mineraler i balanse og regulerer blodtrykket. Nyrene har også en viktig rolle i produksjonen av røde blodlegemer og vitamin D.

 

Nyresvikt, som kalles kronisk nyresykdom, er en sykdom der nyrene gradvis mister evnen til å utføre sine oppgaver. Forverringen av nyrefunksjonen foregår vanligvis over mange går. Når nyrefunksjonen reduseres, begynner skadelige avfallsstoffer og væske å hope seg opp i kroppen. Da kan man føle seg uvel og i ubalanse.

 

Kronisk nyresykdom kan ikke kureres, men behandling kan bidra til å redusere hvor fort sykdommen utvikler seg og kontrollere symptomene slik at man kan leve et godt liv. Kostholdet er en viktig del av behandlingen av kronisk nyresykdom. Et nyrevennlig kosthold kan bidra til å bremse utviklingen av nyresykdommen, redusere ubehagelige symptomer ved å hjelpe til å holde kroppen i balanse, og du får all den næringen du trenger for å holde deg sunn og frisk.

Symptomer ved nyresvikt

Mange med kronisk nyresvikt har ingen plager eller symptomer. Symptomene tiltrer som regel ikke før det har oppstått betydelig skader på nyrene. De vanligste symptomene ved langtkommen nyresykdom er tretthet og slapphet, hudkløe og kvalme, oppkast, vekttap og manglende appetitt, hevelse rundt øynene og i armer og bein (ødemer), skummende eller mørk urin.

Årsaker til nyresvikt

De vanligste årsakene til kronisk nyresvikt er dårlig regulert diabetes eller høyt blodtrykk over lengre tid. For mye sukker (glukose) i blodet og høyt blodtrykk kan skade de små blodkarene som filtrerer ut avfallsstoffene i nyrene. Andre årsaker som er mindre vanlig inkluderer bl.a. arvelige sykdommer som polycystisk nyresykdom, autoimmune sykdommer som lupus og sklerodermi og eksponering for giftige stoffer i lang tid.

Kosthold ved nyresvikt (kronisk nyresykdom)

Å forstå hva du bør og ikke bør spise kan være vanskelig. Hva som er riktig kosthold avhenger fra person til person, og bestemmes av både alder, vekt, nyrefunksjon og type dialyse hvis du har startet med det. Andre helsemessige forhold som f.eks. om du har høyt blodtrykk, diabetes eller høyt kolesterol vil også påvirke hvilke kostråd som passer deg. Små justeringer i kostholdet vil være nødvendig etterhvert som nyrefunksjonen avtar. Det er nyttig å få hjelp av klinisk ernæringsfysiolog for å finne ut hva som er viktig for deg. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg med å holde kostholdet så normalt og enkelt som mulig, og bidra til at du ikke begrenser inntak av matvarer unødvendig.

Nyretilpasset kosthold

Ved nyresykdom vil det være behov for å begrense inntaket av enkelte matvarer. De vanligste spesialkostene er saltredusert, fosfatredusert, kaliumredusert, proteinkontrollert og væskeredusert kost. Det er viktig å tilpasse kostholdet til de ulike stadiene av nyresykdommen. De ulike spesialkostene vil derfor kunne være nødvendig på ulike tidspunkter og ikke alle er nødvendig å følge samtidig.

Tabell for veiledende anbefalinger ved nyresvikt

Hvilke kostråd man trenger å forholde seg til avhenger av grad av nyrefunksjon, og hva blodprøveverdiene dine viser. Det vil altså være individuelle forskjeller. Tabellen under viser hvilke spesialkoster som vanligvis er nødvendige ved de ulike stadiene av nyresykdom.

Kronisk nyresykdom og nyresvikt kosthold tabell. Klinisk ernæringsfysiolog

Gradvis kostholdsendringer

Det kan være mye å forholde seg til innen kostholdet når man har kronisk nyresykdom. Da kan det være lurt å ta det steg for steg. Vil kan hjelpe deg med å gjøre kostholdsendringer gradvis, prioritere og få på plass de viktigste endringene først.

Hjertevennlig kosthold

Et sunt og hjertevennlig kosthold bør ligge til grunn, dette er i likhet med anbefalingene for hele befolkningen. Et hjertevennlig kosthold kan bidra til å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Dette er ekstra viktig for nyrepasienter da sykdommen i seg selv medfører en økt risiko for hjerte- og karsykdom. Vi hjelper deg å kombinere et sunt kosthold sammen aktuelle restriksjoner med hensyn til nyrefunksjon.

Saltredusert kost

Å redusere på mengden salt i maten er gjerne det første man starter med. Her har vi ofte mye å gå på! Nordmenn spiser i gjennomsnitt det dobbelte av anbefalt daglig inntak av salt. I tillegg til bordsalt som man tilsetter i måltidet er det mange skulte kilder til salt i matbutikken, og spesielt i høy prosesserte matvarer.  Du skal vite at smaksløkene tilpasser seg mindre saltsmak etterhvert! Om maten oppleves smakløs i begynnelsen, vil det smake som «normalt» igjen etter bare 2-3 måneder.

Fosfatredusert kost (fosfat nyrekost)

Fosfat er et mineralsalt som har viktige funksjoner i kroppen. Vi får i oss mye fosfat gjennom maten vi spiser, og friske nyrer regulerer mengden fosfat i kroppen. Ved dårligere nyrefunksjon vil ikke nyrene skille ut overflødig fosfat like godt lenger, slik at fosfatverdiene i blodet blir høye. Det er viktig å regulere for å unngå plagsom kløe i huden, og på lengre sikt åreforkalkning og beinskjørhet. Du får beskjed av nyrelegen din dersom du har for høye blodverdier. I tillegg til å bruke medikamenter som fosfatbindere, kan man holde fosfatverdiene innenfor normalområdet ved å justere på kostholdet. Fosfat finnes i mange matvarer og i alt fra sunn mat som nøtter og linser til ferdigmat og -drikke av mer usunn kvalitet. Vi hjelper deg å balansere dette slik at du får i deg sunne næringsstoffer uten at det gir negative utfall på nyrene dine. Og ikke minst legger til rette for at du kan hygge deg med mat du liker i de mengder som du kan tåle.

Hvor mye som er nødvendig å begrense av matvarene vil være forskjellig fra person til person. Hos oss kan du få hjelp til å finne hovedkildene til fosfat i kostholdet ditt og hva som er nødvendig å redusere på.

  • 2 porsjoner av melk eller melkeprodukter daglig, eksempel på en porsjon er:
    • Et lite glass melk per dag (1,5 dl)
    • 1 skive ost
    • 1 liten yoghurt
  • 1-2 egg per uke
  • 100-200 g kjøtt eller fisk daglig til middag. Bønner, linser og erter er gode alternativer da fosfat tas opp i mindre grad her enn fra kjøtt/fisk
  • Begrense inntaket av lever, innmat og skalldyr
  • Velg mellomgrovt til grove kornprodukter
  • En liten neve nøtter daglig er ok (tilsvarer 10-20 stk)
  • Vær forsiktig med inntak av matvarer som har tilsetningsstoffene E338-341, E343, E442, E450-452, E1410, E1412-1414, E1442
    • Ved å lage mest mulig mat fra bunnen av begrenser man inntaket av fosfatholdig matvarer
    • Unngå å drikke brus med svart farge (som Cola, Pepsi – både sukkerfri og sukkerholdig)
    • Benytt gjerne middagsrester som pålegg

Proteinkontrollert kost

Proteiner finner vi i kjøtt, fisk, egg, melk og melkeprodukter, lever, innmat, skalldyr, bønner, linser og soyaprodukter. De fleste matvarer som inneholder fosfat inneholder også proteiner, og som regel når det kan være nødvendig å redusere på inntaket av protein har man allerede justert inntaket noe på grunn av fosfatrestriksjoner. For alle med påvist nyresykdom er det hensiktsmessig å ikke overdrive inntaket av protein. Generelt sett vil du ved å forsyne seg med kjøtt/fisk/annen proteinkilde på en tredjedel av tallerken få  i deg passe mengde proteiner. Veier du under 70 kg er 100-150 g kjøtt/fisk til middag passe mengde + proteinrikt pålegg til et par brødskiver daglig. Veier du mer enn 70 kg er 150-200 g kjøtt/fisk til middag + proteinrikt pålegg på 2-3 brødskiver daglig passelig mengde for deg. Sammen med deg vil vi tilpasse anbefalingene slik at det blir helt riktig, og kunne hjelpe deg med en plan slik at du blir trygg på veien videre.

Når nyrefunksjonen er redusert til det som kalles stadium 3b/4 (når blodprøven GFR viser under 30-45) er det vist seg å være gunstig å redusere proteininntaket ytterligere. Det virker avlastende for nyrene i denne fasen av nyresykdommen, og kan bidra til å utsette en eventuell oppstart av dialyse. Man trenger fortsatt proteiner, og det er viktig å spise noe kjøtt/fisk, melkeprodukt eller egg i mindre mengder til alle måltider slik at man fordeler proteininntaket utover dagen. Hovedmåltidet middag er gjerne det måltidet som inneholder mest proteiner, så her anbefales det å redusere mengden. Husk at du også er avhengig av noe protein for generell helse og funksjoner i kroppen. 

Kaliumredusert kost

Kalium er et mineral som finnes i blodet vårt, og er nødvendig for at kroppens celler skal fungere normalt og kommunisere med hverandre. Friske nyrer klarer å regulere innholdet i kroppen. Ved nyresvikt skiller ikke nyrene like godt ut når vi får i oss for mye gjennom maten og drikken vi inntar, slik at kaliuminnholdet i blodet blir værende for høyt. For høye verdier av kalium i blodet kan blant annet føre til forstyrrelser i hjerterytmen vår. Som regel klarer de fleste nyrene å skille ut nok, men når urinmdengden avtar kan kaliumverdiene begynne å øke og det kan bli aktuelt å redusere noe på inntaket. Kalium finnes i nesten alle matvarer i større og mindre mengder. Ved for høyt kalium i blodet er det nødvendig å begrense inntaket av matvarer med høyt kaliuminnhold. Hvor mye man må begrense er individuelt. Det er vår oppgave og gjøre deg trygg på alle praktiske forhold med kosthold slik at du slipper å bekymre deg for mye.

  • Begrens inntaket av potetprodukter som pommes frites, potetgull, bakt potet o.l.
  • Spis/drikk maks 1,5 dl melk/yoghurt daglig
  • Begrens inntaket av brunost og prim
  • Begrens inntaket av fersk frukt og grønnsaker til 200 g hver dag
    • Vær forsiktig med inntak av de mest kaliumrike som mango, banan, kiwi, druer, rå grønnkål, blomkål, brokkoli, tomatpuré, rosenkål, pastinakk, persillerot, avokado, sopp
    • Det er rom for ekstra kokte grønnsaker utenom (se anbefalt kokemetode under)
    • Hermetisk frukt og grønnsaker har lavere kaliuminnhold, husk at laken må kastes
  • Unngå å drikke juice av frukt og grønnsake
  • Unngå tørket frukt
  • Maks 2,5 dl kaffe daglig eller maks 0,5 liter frysetørket kaffe (som pulverkaffe)
  • Maks en liten neve nøtter daglig (tilsvarer 15-20 g) – la være likt som på fosfat
  • Begrens inntaket av marsipan, nougat, sjokolade, kakao og lakris
  • Vingummi, drops, skumgodteri består hovedsakelig og er bedre alternativer til søtsaker
  • Velg mellomgrovt brød uten mye frø
  • Unngå Seltin (mineralsalt som inneholder mye kalium)

Koking av poteter og grønnsaker

Det er anbefalt å koke poteter og grønnsaker for å redusere kaliuminnholdet. Ved å bruke anbefalt kokemetode kan man redusere opp til 50 % av kaliuminnholdet i poteter og grønnsaker. Kokemetoden innebærer å skrelle bort skall, og skjære opp i mindre biter. Gjerne la bitene ligge i bløt over natten før man koker potetene/grønnsakene i rikelig med nytt vann. Bytt gjerne vannet underveis i kokingen. Årsaken til at man skal bytte ut kokevannet er at dette vil inneholde kalium ettersom det trekkes ut fra grønnsakene. Hvis du ønsker å tilberede poteter og grønnsaker i ovn, kan de kokes før de stekes i ovnen for å redusere kaliuminnholdet. Varier også gjerne med ris og pasta som inneholder mindre kalium enn poteter.

Væskeredusert kost

Ved langtkommen nyresykdom kan man få hovne føtter, ankler, armer og hevelser rundt øynene. Væskeopphopning i kropping skjer når nyrene ikke lenger klarer å fjerne kroppsvæsken så effektivt som de burde. Da må man være forsiktig med væskeinntaket. Husk at salt binder vann i kroppen, så saltinntaket bør samtidig holdes lavt.

Hva kan vi hjelpe deg med innen kostholdet?

En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å finne hovedkilder til salt, fosfat, kalium i kostholdet ditt, og finne gode alternativer. Vi vil kunne hjelpe deg å balansere kostholdet ditt slik at du får i deg passelige mengder proteiner. Det kan føles utfordrende å måtte sjonglere ulike kostrestriksjoner samtidig, og man kan bli usikker på om man får i seg nok vitaminer og mineraler. Vi kan hjelpe deg å vurdere inntaket, og veilede deg slik at du ikke begrenser for mye unødvendig. Kostholdsveiledningen vil kunne innebære å optimalisere din ernæringsstatus, oppnå eller opprettholde blodsukkerkontroll, forebygge hjerte- og karsykdom, redusere opphopning av avfallsstoffer og elektrolytter. Har du i tillegg diabetes og høyt blodtrykk vil det være viktig å ha behandle disse tilstandene for å beskytte nyrene mot ytterligere sakte og forsinke sykdomstutviklingen, samt lindre plager. En klinisk ernæringsfysiolog er ekspert på hvilke matvarer og faktorer som påvirker blodsukkeret og blodtrykket, og tar hensyn til dette i veiledningen i nyrekost. Har du behov for å gå ned eller opp i vekt vil vi hjelpe deg og balansere kostholdet også for dette.

Dialyse

Når nyrene ikke lenger er i stand til å rense blodet for avfallsstoffer og overflødig væske blir det nødvendig med dialysebehandling. Det er hovedsakelig to former for dialysebehandling: periotonealdialyse (PD) og hemodialyse (HDD). Etter oppstart av dialysebehandling er det fortsatt nødvendig å bruke medisiner, være forsiktig med væskeinntak og følge kostholdsråd.

Kostråd ved dialyse

Selv om du tidligere har fått råd om å spise moderate mengder proteiner, er det nå nødvendig å spise mer proteinrik mat. Det økte proteinbehovet kommer av at man taper proteiner under dialysebehandlingen. Samtidig må man fortsatt være forsiktig med inntak av fosfatholdig matvarer, da fosfat fortsatt vil hope seg opp i blodet mellom dialysene. Man bør følge de generelle anbefalingene for fosfatredusert kost samtidig som man øker andelene kjøtt og fisk til hovedmåltid og pålegg, samt huske å ta fosfatbindere til måltidene. Det er fortsatt viktig å være forsiktig med saltinntaket, og de fleste vil få beskjed om å begrense væskeinntaket. Det er legen som vurderer behovet for væskerestriksjon, og mengden bestemmes ut fra både urinproduksjon og blodtrykket. Når man begrenser væskeinntaket kan det være lettere å få forstoppelse. Et høyt inntak av fiber gjør avføringen fyldigere og mykere. Kalium er ofte forhøyet hos personer som går i hemodialyse, mens det sjeldent er nødvendig å begrense kaliuminntaket ved peritonealdialyse.

Det er noen forskjeller i kostrådene ved de ulike dialyseformene. Tabellen under viser en oversikt over anbefalingene ved hemodialyse og peritonealdialyse.

Dialyse kronisk nyresykdom kostholdsveiledning

Hva kan vi hjelpe deg med?

Den største endringen i kostrådene fra kronisk nyresvikt til oppstart av dialyse er overgangen fra moderat til høyt proteininntak. Samtidig må fosfatholdige matvarer balanseres mot protein. En klinisk ernæringsfysiolog vil kunne hjelpe deg å ta hensyn til fosfatinntaket når mer proteinholdige matvarer anbefales. Vi kan hjelpe deg å sette sammen kostholdet slik at du føler deg trygg.

Symptomer ved nyresvikt

Mange med kronisk nyresvikt har ingen plager eller symptomer. Symptomene tiltrer som regel ikke før det har oppstått betydelig skader på nyrene. De vanligste symptomene ved langtkommen nyresykdom er tretthet og slapphet, hudkløe og kvalme, oppkast, vekttap og manglende appetitt, hevelse rundt øynene og i armer og bein (ødemer), skummende eller mørk urin.

Årsaker til nyresvikt

De vanligste årsakene til kronisk nyresvikt er dårlig regulert diabetes eller høyt blodtrykk over lengre tid. For mye sukker (glukose) i blodet og høyt blodtrykk kan skade de små blodkarene som filtrerer ut avfallsstoffene i nyrene. Andre årsaker som er mindre vanlig inkluderer bl.a. arvelige sykdommer som polycystisk nyresykdom, autoimmune sykdommer som lupus og sklerodermi og eksponering for giftige stoffer i lang tid.

Kosthold ved nyresvikt (kronisk nyresykdom)

Å forstå hva du bør og ikke bør spise kan være vanskelig. Hva som er riktig kosthold avhenger fra person til person, og bestemmes av både alder, vekt, nyrefunksjon og type dialyse hvis du har startet med det. Andre helsemessige forhold som f.eks. om du har høyt blodtrykk, diabetes eller høyt kolesterol vil også påvirke hvilke kostråd som passer deg. Små justeringer i kostholdet vil være nødvendig etterhvert som nyrefunksjonen avtar. Det er nyttig å få hjelp av klinisk ernæringsfysiolog for å finne ut hva som er viktig for deg. En klinisk ernæringsfysiolog hjelper deg med å holde kostholdet så normalt og enkelt som mulig, og bidra til at du ikke begrenser inntak av matvarer unødvendig.

Nyretilpasset kosthold

Ved nyresykdom vil det være behov for å begrense inntaket av enkelte matvarer. De vanligste spesialkostene er saltredusert, fosfatredusert, kaliumredusert, proteinkontrollert og væskeredusert kost. Det er viktig å tilpasse kostholdet til de ulike stadiene av nyresykdommen. De ulike spesialkostene vil derfor kunne være nødvendig på ulike tidspunkter og ikke alle er nødvendig å følge samtidig.

Tabell for veiledende anbefalinger ved nyresvikt

Hvilke kostråd man trenger å forholde seg til avhenger av grad av nyrefunksjon, og hva blodprøveverdiene dine viser. Det vil altså være individuelle forskjeller. Tabellen under viser hvilke spesialkoster som vanligvis er nødvendige ved de ulike stadiene av nyresykdom.

Kronisk nyresykdom og nyresvikt kosthold tabell. Klinisk ernæringsfysiolog

Gradvis kostholdsendringer

Det kan være mye å forholde seg til innen kostholdet når man har kronisk nyresykdom. Da kan det være lurt å ta det steg for steg. Vil kan hjelpe deg med å gjøre kostholdsendringer gradvis, prioritere og få på plass de viktigste endringene først.

Hjertevennlig kosthold

Et sunt og hjertevennlig kosthold bør ligge til grunn, dette er i likhet med anbefalingene for hele befolkningen. Et hjertevennlig kosthold kan bidra til å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Dette er ekstra viktig for nyrepasienter da sykdommen i seg selv medfører en økt risiko for hjerte- og karsykdom. Vi hjelper deg å kombinere et sunt kosthold sammen aktuelle restriksjoner med hensyn til nyrefunksjon.

Saltredusert kost

Å redusere på mengden salt i maten er gjerne det første man starter med. Her har vi ofte mye å gå på! Nordmenn spiser i gjennomsnitt det dobbelte av anbefalt daglig inntak av salt. I tillegg til bordsalt som man tilsetter i måltidet er det mange skulte kilder til salt i matbutikken, og spesielt i høy prosesserte matvarer.  Du skal vite at smaksløkene tilpasser seg mindre saltsmak etterhvert! Om maten oppleves smakløs i begynnelsen, vil det smake som «normalt» igjen etter bare 2-3 måneder.

Fosfatredusert kost (fosfat nyrekost)

Fosfat er et mineralsalt som har viktige funksjoner i kroppen. Vi får i oss mye fosfat gjennom maten vi spiser, og friske nyrer regulerer mengden fosfat i kroppen. Ved dårligere nyrefunksjon vil ikke nyrene skille ut overflødig fosfat like godt lenger, slik at fosfatverdiene i blodet blir høye. Det er viktig å regulere for å unngå plagsom kløe i huden, og på lengre sikt åreforkalkning og beinskjørhet. Du får beskjed av nyrelegen din dersom du har for høye blodverdier. I tillegg til å bruke medikamenter som fosfatbindere, kan man holde fosfatverdiene innenfor normalområdet ved å justere på kostholdet. Fosfat finnes i mange matvarer og i alt fra sunn mat som nøtter og linser til ferdigmat og -drikke av mer usunn kvalitet. Vi hjelper deg å balansere dette slik at du får i deg sunne næringsstoffer uten at det gir negative utfall på nyrene dine. Og ikke minst legger til rette for at du kan hygge deg med mat du liker i de mengder som du kan tåle.

Hvor mye som er nødvendig å begrense av matvarene vil være forskjellig fra person til person. Hos oss kan du få hjelp til å finne hovedkildene til fosfat i kostholdet ditt og hva som er nødvendig å redusere på.

  • 2 porsjoner av melk eller melkeprodukter daglig, eksempel på en porsjon er:
    • Et lite glass melk per dag (1,5 dl)
    • 1 skive ost
    • 1 liten yoghurt
  • 1-2 egg per uke
  • 100-200 g kjøtt eller fisk daglig til middag. Bønner, linser og erter er gode alternativer da fosfat tas opp i mindre grad her enn fra kjøtt/fisk
  • Begrense inntaket av lever, innmat og skalldyr
  • Velg mellomgrovt til grove kornprodukter
  • En liten neve nøtter daglig er ok (tilsvarer 10-20 stk)
  • Vær forsiktig med inntak av matvarer som har tilsetningsstoffene E338-341, E343, E442, E450-452, E1410, E1412-1414, E1442
    • Ved å lage mest mulig mat fra bunnen av begrenser man inntaket av fosfatholdig matvarer
    • Unngå å drikke brus med svart farge (som Cola, Pepsi – både sukkerfri og sukkerholdig)
    • Benytt gjerne middagsrester som pålegg

Proteinkontrollert kost

Proteiner finner vi i kjøtt, fisk, egg, melk og melkeprodukter, lever, innmat, skalldyr, bønner, linser og soyaprodukter. De fleste matvarer som inneholder fosfat inneholder også proteiner, og som regel når det kan være nødvendig å redusere på inntaket av protein har man allerede justert inntaket noe på grunn av fosfatrestriksjoner. For alle med påvist nyresykdom er det hensiktsmessig å ikke overdrive inntaket av protein. Generelt sett vil du ved å forsyne seg med kjøtt/fisk/annen proteinkilde på en tredjedel av tallerken få  i deg passe mengde proteiner. Veier du under 70 kg er 100-150 g kjøtt/fisk til middag passe mengde + proteinrikt pålegg til et par brødskiver daglig. Veier du mer enn 70 kg er 150-200 g kjøtt/fisk til middag + proteinrikt pålegg på 2-3 brødskiver daglig passelig mengde for deg. Sammen med deg vil vi tilpasse anbefalingene slik at det blir helt riktig, og kunne hjelpe deg med en plan slik at du blir trygg på veien videre.

Når nyrefunksjonen er redusert til det som kalles stadium 3b/4 (når blodprøven GFR viser under 30-45) er det vist seg å være gunstig å redusere proteininntaket ytterligere. Det virker avlastende for nyrene i denne fasen av nyresykdommen, og kan bidra til å utsette en eventuell oppstart av dialyse. Man trenger fortsatt proteiner, og det er viktig å spise noe kjøtt/fisk, melkeprodukt eller egg i mindre mengder til alle måltider slik at man fordeler proteininntaket utover dagen. Hovedmåltidet middag er gjerne det måltidet som inneholder mest proteiner, så her anbefales det å redusere mengden. Husk at du også er avhengig av noe protein for generell helse og funksjoner i kroppen. 

Kaliumredusert kost

Kalium er et mineral som finnes i blodet vårt, og er nødvendig for at kroppens celler skal fungere normalt og kommunisere med hverandre. Friske nyrer klarer å regulere innholdet i kroppen. Ved nyresvikt skiller ikke nyrene like godt ut når vi får i oss for mye gjennom maten og drikken vi inntar, slik at kaliuminnholdet i blodet blir værende for høyt. For høye verdier av kalium i blodet kan blant annet føre til forstyrrelser i hjerterytmen vår. Som regel klarer de fleste nyrene å skille ut nok, men når urinmdengden avtar kan kaliumverdiene begynne å øke og det kan bli aktuelt å redusere noe på inntaket. Kalium finnes i nesten alle matvarer i større og mindre mengder. Ved for høyt kalium i blodet er det nødvendig å begrense inntaket av matvarer med høyt kaliuminnhold. Hvor mye man må begrense er individuelt. Det er vår oppgave og gjøre deg trygg på alle praktiske forhold med kosthold slik at du slipper å bekymre deg for mye.

  • Begrens inntaket av potetprodukter som pommes frites, potetgull, bakt potet o.l.
  • Spis/drikk maks 1,5 dl melk/yoghurt daglig
  • Begrens inntaket av brunost og prim
  • Begrens inntaket av fersk frukt og grønnsaker til 200 g hver dag
    • Vær forsiktig med inntak av de mest kaliumrike som mango, banan, kiwi, druer, rå grønnkål, blomkål, brokkoli, tomatpuré, rosenkål, pastinakk, persillerot, avokado, sopp
    • Det er rom for ekstra kokte grønnsaker utenom (se anbefalt kokemetode under)
    • Hermetisk frukt og grønnsaker har lavere kaliuminnhold, husk at laken må kastes
  • Unngå å drikke juice av frukt og grønnsake
  • Unngå tørket frukt
  • Maks 2,5 dl kaffe daglig eller maks 0,5 liter frysetørket kaffe (som pulverkaffe)
  • Maks en liten neve nøtter daglig (tilsvarer 15-20 g) – la være likt som på fosfat
  • Begrens inntaket av marsipan, nougat, sjokolade, kakao og lakris
  • Vingummi, drops, skumgodteri består hovedsakelig og er bedre alternativer til søtsaker
  • Velg mellomgrovt brød uten mye frø
  • Unngå Seltin (mineralsalt som inneholder mye kalium)

Koking av poteter og grønnsaker

Det er anbefalt å koke poteter og grønnsaker for å redusere kaliuminnholdet. Ved å bruke anbefalt kokemetode kan man redusere opp til 50 % av kaliuminnholdet i poteter og grønnsaker. Kokemetoden innebærer å skrelle bort skall, og skjære opp i mindre biter. Gjerne la bitene ligge i bløt over natten før man koker potetene/grønnsakene i rikelig med nytt vann. Bytt gjerne vannet underveis i kokingen. Årsaken til at man skal bytte ut kokevannet er at dette vil inneholde kalium ettersom det trekkes ut fra grønnsakene. Hvis du ønsker å tilberede poteter og grønnsaker i ovn, kan de kokes før de stekes i ovnen for å redusere kaliuminnholdet. Varier også gjerne med ris og pasta som inneholder mindre kalium enn poteter.

Væskeredusert kost

Ved langtkommen nyresykdom kan man få hovne føtter, ankler, armer og hevelser rundt øynene. Væskeopphopning i kropping skjer når nyrene ikke lenger klarer å fjerne kroppsvæsken så effektivt som de burde. Da må man være forsiktig med væskeinntaket. Husk at salt binder vann i kroppen, så saltinntaket bør samtidig holdes lavt.

Hva kan vi hjelpe deg med innen kostholdet?

En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å finne hovedkilder til salt, fosfat, kalium i kostholdet ditt, og finne gode alternativer. Vi vil kunne hjelpe deg å balansere kostholdet ditt slik at du får i deg passelige mengder proteiner. Det kan føles utfordrende å måtte sjonglere ulike kostrestriksjoner samtidig, og man kan bli usikker på om man får i seg nok vitaminer og mineraler. Vi kan hjelpe deg å vurdere inntaket, og veilede deg slik at du ikke begrenser for mye unødvendig. Kostholdsveiledningen vil kunne innebære å optimalisere din ernæringsstatus, oppnå eller opprettholde blodsukkerkontroll, forebygge hjerte- og karsykdom, redusere opphopning av avfallsstoffer og elektrolytter. Har du i tillegg diabetes og høyt blodtrykk vil det være viktig å ha behandle disse tilstandene for å beskytte nyrene mot ytterligere sakte og forsinke sykdomstutviklingen, samt lindre plager. En klinisk ernæringsfysiolog er ekspert på hvilke matvarer og faktorer som påvirker blodsukkeret og blodtrykket, og tar hensyn til dette i veiledningen i nyrekost. Har du behov for å gå ned eller opp i vekt vil vi hjelpe deg og balansere kostholdet også for dette.

Dialyse

Når nyrene ikke lenger er i stand til å rense blodet for avfallsstoffer og overflødig væske blir det nødvendig med dialysebehandling. Det er hovedsakelig to former for dialysebehandling: periotonealdialyse (PD) og hemodialyse (HDD). Etter oppstart av dialysebehandling er det fortsatt nødvendig å bruke medisiner, være forsiktig med væskeinntak og følge kostholdsråd.

Kostråd ved dialyse

Selv om du tidligere har fått råd om å spise moderate mengder proteiner, er det nå nødvendig å spise mer proteinrik mat. Det økte proteinbehovet kommer av at man taper proteiner under dialysebehandlingen. Samtidig må man fortsatt være forsiktig med inntak av fosfatholdig matvarer, da fosfat fortsatt vil hope seg opp i blodet mellom dialysene. Man bør følge de generelle anbefalingene for fosfatredusert kost samtidig som man øker andelene kjøtt og fisk til hovedmåltid og pålegg, samt huske å ta fosfatbindere til måltidene. Det er fortsatt viktig å være forsiktig med saltinntaket, og de fleste vil få beskjed om å begrense væskeinntaket. Det er legen som vurderer behovet for væskerestriksjon, og mengden bestemmes ut fra både urinproduksjon og blodtrykket. Når man begrenser væskeinntaket kan det være lettere å få forstoppelse. Et høyt inntak av fiber gjør avføringen fyldigere og mykere. Kalium er ofte forhøyet hos personer som går i hemodialyse, mens det sjeldent er nødvendig å begrense kaliuminntaket ved peritonealdialyse.

Det er noen forskjeller i kostrådene ved de ulike dialyseformene. Tabellen under viser en oversikt over anbefalingene ved hemodialyse og peritonealdialyse.

Dialyse kronisk nyresykdom kostholdsveiledning

Hva kan vi hjelpe deg?

Den største endringen i kostrådene fra kronisk nyresvikt til oppstart av dialyse er overgangen fra moderat til høyt proteininntak. Samtidig må fosfatholdige matvarer balanseres mot protein. En klinisk ernæringsfysiolog vil kunne hjelpe deg å ta hensyn til fosfatinntaket når mer proteinholdige matvarer anbefales. Vi kan hjelpe deg å sette sammen kostholdet slik at du føler deg trygg.

Logo Kostholdsendring.no og bilde av en av vår kliniske ernæringsfysiologer som avholder videotime med sin klient. Bilde skal illustrere det faktum at vi har spesialisert oss på kostholdsveiledning over video.
  • Vi hjelper deg med kostholdsendringer som virker, og som du kan leve med.
  • Personlig kostholdsplan og oppfølgingen du trenger.
  • Kliniske ernæringsfysiologer har høyeste utdanning innen kropp og kosthold.
Logo Kostholdsendring.no og bilde av en av vår kliniske ernæringsfysiologer som avholder videotime med sin klient. Bilde skal illustrere det faktum at vi har spesialisert oss på kostholdsveiledning over video.

Vi hjelper deg å få det til.

Personlig kostholdsplan og oppfølging.

Vi har høyeste utdanning innen kosthold og kropp.

Takk for interessen for vårt webinar om vektnedgang!

Registrer deg i skjema under - og du vil motta tilgang på epost innen kort tid.


Ved registrering melder du deg på vårt nyhetsbrev. Du vil ikke motta mange eposter fra oss. Kun info om kampanjer ved noen sjeldne anledninger.
* må fylles ut
Kostholdsendring logo. kliniske ernæringsfysiologer og lege