Diabetes type 2
Kostholdsveiledning

  • Diabetes type 2 er en kronisk tilstand hvor reguleringen av blodsukkeret i kroppen er svekket. Dette skyldes enten at kroppen ikke produserer tilstrekkelig med insulin for å møte kroppens behov, eller at insulinet har redusert effekt (insulinresistens). Resultatet er forhøyet blodsukker. Selv om denne tilstanden ikke kan kureres, er det fullt mulig å effektivt kontrollere den, unngå symptomer og oppnå god helse gjennom livsstilsendringer og/eller riktig medisinsk behandling.
  • Form for behandling: Kostholdsveiledning / ernæringsbehandling med klinisk ernæringsfysiolog.

Diabetes type 2

kostholdsveiledning

Bilde av en av våre kliniske ernæringsfysiologer som avholder videokonsultasjon / videotime med en klient som trenger hjelp med kostholdsveiledning for høyt kolesterol og høyt blodtrykk.

Diabetes type 2 er en kronisk tilstand hvor reguleringen av blodsukkeret i kroppen er svekket. Dette skyldes enten at kroppen ikke produserer tilstrekkelig med insulin for å møte kroppens behov, eller at insulinet har redusert effekt (insulinresistens). Resultatet er forhøyet blodsukker. Selv om denne tilstanden ikke kan kureres, er det fullt mulig å effektivt kontrollere den, unngå symptomer og oppnå god helse gjennom livsstilsendringer og/eller riktig medisinsk behandling.

Form for behandling:

Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog. Lege tilgjengelig.

Kliniske ernæringsfysiologer og

leger på nett

Få hjelp fra personell med spisskompetanse på Diabetes type 2:

Få hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog med spisskompetanse på Diabetes type 2:

Synnøve Halvorsen

Synnøve Halvorsen

Autorisert klinisk ernæringsfysiolog,
MSc, Universitetet i Oslo.

Kostholdsveiledning for:

  • Diabetes type 1
  • Diabetes type 2
  • Svangerskapsdiabetes
  • Eldre (underernæring, skrøpelighet)
  • Bukspyttkjertel og fordøyelse
  • Gastroparese

Bestill videotime

Videotimer dag og kveld

v/ timebestilling: Oppgi utfordring

Remi Andersen

Remi Andersen

Allmennlege (UiO), overlege Sykehjem, Opptatt av god søvn og redusering av overmedisinering.

Lang erfaring som overlege i forsvaret, overlege på sykehjem, og landslagslege i NSF. Sterk kompetanse innen søvn, geriatri, idrettsmedisin og avhengighet.

Allmennlege med bred erfaring innen allmennmedisin. Overlege på sykehjem med lang erfaring i behandling av eldre med fysiske og psykologiske helseplager.

  • Geriatri (eldre)
  • Avhengighet / legemiddelgjennomgang
  • Allmenne sykdommer
  • Søvnvansker og -lidelser
  • Muskel- skjelettplager
  • Kroniske smerter

Bestill videotime

v/ timebestilling: Oppgi utfordring

Diabetes type 2

Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Synnøve Halvorsen 

Diabetes type 2

Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Synnøve halvorsen.

Diabetes type 2 er en sykdom hvor reguleringen av sukkernivået i blodet, også kjent som blodsukkerreguleringen, er svekket. Dette skyldes enten at kroppen ikke produserer nok insulin for å dekke kroppens behov, eller at insulinets funksjon er nedsatt (insulinresistens). Resultatet er forhøyet blodsukker. Diabetes type 2 er en kronisk tilstand som ikke kan helbredes, men den kan kontrolleres effektivt for å unngå symptomer gjennom livsstilsendringer og/eller medikamentell behandling.

Diagnosen stilles når langtidsblodsukkernivået, målt som HbA1c, er over 48 mmol/mol (6%) i to separate prøver tatt på ulike dager. HbA1c gjenspeiler gjennomsnittlig blodsukkernivå i løpet av de siste 2-3 månedene.

Kostholdsveiledning for høyt kolesterol fra klinisk ernæringsfysiolog
Kostholdsveiledning for høyt kolesterol, hjertehelse og diabetes. Bildet illustrere en blodprøve som måler kolesterol- og blodsukkerverdier i blod. Kliniske ernæringsfysiologer hos oss målretter ernæringsbehandling for redusert kolesterol, normalisert blodsukker og bedre hjertehelse.

Diabetes type 2 er en sykdom hvor reguleringen av sukkernivået i blodet, også kjent som blodsukkerreguleringen, er svekket. Dette skyldes enten at kroppen ikke produserer nok insulin for å dekke kroppens behov, eller at insulinets funksjon er nedsatt (insulinresistens). Resultatet er forhøyet blodsukker. Diabetes type 2 er en kronisk tilstand som ikke kan helbredes, men den kan kontrolleres effektivt for å unngå symptomer gjennom livsstilsendringer og/eller medikamentell behandling.

Diagnosen stilles når langtidsblodsukkernivået, målt som HbA1c, er over 48 mmol/mol (6%) i to separate prøver tatt på ulike dager. HbA1c gjenspeiler gjennomsnittlig blodsukkernivå i løpet av de siste 2-3 månedene.

Diabetes type 2 symptomer

Symptomene på diabetes type 2 og forhøyet blodsukker er vanligvis ikke åpenbare i begynnelsen. Mange lever derfor i flere år med tilstanden uten å vite det. Vanlige symptomer inkluderer tretthet, slapphet og økt tørst. Noen opplever imidlertid ingen symptomer. Derfor er det viktig å regelmessig overvåke blodsukkernivået og vedta en sunn livsstil. Over tid kan symptomene avta hvis blodsukkeret forblir forhøyet.

Hypoglykemi, som er lavt blodsukker, er mindre vanlig ved diabetes type 2 og forekommer vanligvis hos de som bruker insulin eller medisiner som stimulerer bukspyttkjertelen til å produsere insulin. Symptomer på hypoglykemi inkluderer skjelving, svette, uro, hjertebank, angst, sult og humørsvingninger. Alvorlig hypoglykemi kan føre til nedsatt bevissthet, kramper og i ekstreme tilfeller bevisstløshet. Dette kalles insulinsjokk og kan inntreffe hvis man ikke inntar karbohydrater for å øke blodsukkeret.

Diabetes type 2 komplikasjoner

Personer med diabetes type 2 kan utvikle komplikasjoner, også kalt senskader. Ved å opprettholde god kontroll over blodsukkeret, kolesterol- og fettverdier i blodet samt blodtrykk, kan man redusere risikoen for komplikasjoner og opprettholde en god livskvalitet. Livsstilsendringer, fysisk aktivitet, medikamentell behandling og eventuell røykeslutt og vektreduksjon ved overvekt er avgjørende faktorer.

Det er også verdt å merke seg at kostholdsveiledning spiller en betydelig rolle i denne sammenhengen. En velbalansert diett og sunne matvaner, veiledet av eksperter på kosthold, kan sterkt redusere risikoen for senkomplikasjoner hos personer med diabetes type 2.

Når det gjelder blodsukkerkontroll, er det viktig at man streber etter å holde blodsukkernivået innenfor anbefalte målområder og opprettholder et gunstig langtidsblodsukker. Dette bidrar til å utsette utviklingen av komplikasjoner, redusere deres alvorlighetsgrad og samtidig minske risikoen for å utvikle dem.

Det er imidlertid viktig å merke seg at risikoen for å utvikle komplikasjoner kan påvirkes av flere faktorer, inkludert noen som ikke kan kontrolleres. Risikoen øker generelt med økende varighet av diabetes, men det er også individuelle forskjeller. Det er viktig å understreke at utvikling av komplikasjoner er en vanlig del av diabeteshistorien for mange, og det er viktig å ikke bebreide seg selv hvis det skjer. Likevel er det alltid viktig å etterstrebe god blodsukkerkontroll og ta vare på ens helse.

Blant de vanligste komplikasjonene man kan oppleve, inkluderer hjerte- og karsykdom, nyresykdom, skader på øyets netthinne, sår på føttene, smerter i bena og forsinket tømming av magesekken, noe som kalles gastroparese. Vedvarende høyt blodsukker over tid kan føre til nevropati, som er skader på nervene, skader på blodårene og aterosklerose (avleiringer som kan innsnevres og tette blodårene). En av de vanligste formene for nevropati er nevropati i beina, som kan gi smerter og følelsesløshet og føre til utvikling av diabetiske sår. Enkelte kan også oppleve skader på tarmnervene, som fører til forsinket tømming av magesekken, kjent som gastroparese. Skader på blodårene i hjertet og hjernen kan øke risikoen for hjerteinfarkt og slag, mens skader på nyreblodårene kan føre til nyresykdom. I øyet kan diabetes forårsake skader som påvirker synet. Aterosklerose i hjertet kan føre til hjerteinfarkt, mens aterosklerose i hjernen kan føre til slag.

Det er også viktig å merke seg at høyt kolesterol og blodtrykk påvirker risikoen for komplikasjoner, da de bidrar til aterosklerose. For personer med diabetes er det derfor ekstra viktig å kontrollere kolesterol- og blodtrykksnivåene. I noen tilfeller kan dette kreve medisiner i tillegg til et sunt kosthold.

Hva vet vi om årsak til Diabetes type 2

Flere faktorer spiller en rolle i utviklingen av diabetes type 2, og de viktigste inkluderer overvekt. Imidlertid er arvelighet også en betydelig faktor som påvirker risikoen. Hvis diabetes type 2 forekommer i familien din, spesielt hvis foreldre har sykdommen, øker sjansen for at du selv kan utvikle den. Studier viser at hvis en av foreldrene dine har diabetes type 2, øker barnets risiko for å utvikle sykdommen med rundt 40% i løpet av livet. Dersom begge foreldrene har sykdommen, er risikoen enda høyere.

Selv om arvelighet spiller en rolle, er det også gode nyheter: Du kan ta skritt for å redusere risikoen, selv om du har en genetisk disposisjon. Å opprettholde en sunn livsstil og normal kroppsvekt er avgjørende. Selv personer med genetisk predisposisjon kan forebygge sykdommen gjennom sunne vaner og ved å unngå overvekt.

I tillegg til arv og livsstil, kan etnisitet påvirke risikoen for diabetes type 2. Studier viser at personer med andre etniske bakgrunner enn europeisk har en økt risiko. Det er også viktig å merke seg at alder spiller en rolle, da risikoen øker med økende alder.

Diabetes type 2 behandling

Når man får diagnosen diabetes type 2, er det viktigste og første skrittet å endre livsstil. En sunn livsstil med et balansert kosthold, vektnedgang og økt fysisk aktivitet har potensial til å senke blodsukkernivåene betydelig, og for noen kan det til og med bidra til å holde sykdommen under kontroll uten behov for medisiner. Likevel erkjenner vi at det kan være utfordrende å gjøre slike endringer i livet.

En av de viktigste faktorene for å lykkes med livsstilsendringer er kunnskap. Informasjon om hva som er riktig å spise kan være forvirrende, spesielt med den overfloden av informasjon som finnes på internett. Det er ofte vanskelig å finne ut hva som er den beste tilnærmingen, spesielt når det gjelder hva som passer best for deg og din unike livssituasjon.

Vi er her for å hjelpe deg med både kunnskap og forståelse. Vårt mål er å veilede deg gjennom endringer som er skreddersydd for din situasjon og som kan gi deg best mulig resultater.

Medisinsk behandling for diabetes type 2

Når man først får diagnosen diabetes type 2, kan det i noen tilfeller være nødvendig med medisinering fra starten av, spesielt hvis blodsukkernivået er betydelig forhøyet. Imidlertid er det viktig å forstå at mange personer med diabetes type 2 har muligheten til å redusere eller til og med avslutte medisinbruken etter hvert som blodsukkernivået blir stabilisert innenfor anbefalte områder. Dette oppnås ofte ved å kombinere medisiner med sunne livsstilstiltak.

Behandlingen av diabetes type 2 omfatter ulike typer medikamenter, og i noen tilfeller kan også insulin være nødvendig. Felles for alle disse behandlingene er at de har som mål å senke blodsukkernivået. Når det gjelder valg av medisiner og dosering, er det avgjørende at dette tilpasses den enkeltes situasjon. En åpen dialog med fastlegen er essensiell for å finne de medisinene som gir minst bivirkninger samtidig som de gir best mulig effekt.

Det er verdt å merke seg at noen av medisinene også kan ha gunstige virkninger på vektnedgang eller redusering av risikoen for hjerte- og karsykdommer. Dette gjør dem til gode alternativer for de som står overfor utfordringer knyttet til disse områdene.

Den mest vanlige medisinen som brukes i begynnelsen, virker ved å forbedre insulinets effekt og redusere leverens produksjon av glukose. Noen personer kan imidlertid oppleve bivirkninger som luft i magen og diaré når de starter med denne medisinen. Disse bivirkningene kan ofte reduseres ved å gradvis øke dosen (i samråd med fastlegen) og ta medisinen sammen med et måltid for å skåne magen.

Faktorer som påvirker blodsukkeret

Blodsukkernivået er avhengig av flere faktorer. Matens art og mengde spiller en betydelig rolle, men også andre elementer som fysisk aktivitet, stressnivå og helsestatus har innvirkning. Fysisk aktivitet kan bidra til å senke blodsukkeret, og denne effekten blir tydelig når man for eksempel jogger, går en tur eller utfører husarbeid etter et måltid. Dette fører til en nedgang i blodsukkeret. Det er derfor viktig å forstå at økt fysisk aktivitet ikke bare påvirker blodsukkeret positivt, men også kan ha gunstige effekter på blodtrykket og kolesterolet. Dette gjør fysisk aktivitet til en viktig faktor som bør være i fokus for personer med diabetes type 2.

Samtidig kan høyt stressnivå og tilstedeværelsen av sykdom påvirke blodsukkeret hos mange. Disse faktorene kan være vanskelige å kontrollere fullstendig, og det kan derfor være frustrerende å oppleve uforklarlig høye blodsukkernivåer fra dag til dag. Selv om man ikke alltid kan kontrollere slike situasjoner, er det viktig å være oppmerksom på deres potensielle påvirkning på blodsukkeret og ta hensyn til dem i diabetesbehandlingen.

kostholdsveiledning for diabetes type 2

Riktig kosthold spiller en avgjørende rolle i behandlingen av diabetes type 2. Å forstå hva, hvor mye, og når du spiser kan ha en betydelig innvirkning på blodsukkerkontrollen og generell helse. Ved vår klinikk anerkjenner vi viktigheten av skreddersydd kostholdsveiledning, tilpasset dine individuelle behov og utfordringer.

For personer med diabetes type 2 tilbyr vi en omfattende tilnærming til kostholdsveiledning. Vi fokuserer på å hjelpe deg med å utvikle en kostholdsplan som tar hensyn til din blodsukkerprofil, livsstil og personlige mål. Vårt mål er ikke bare å gi deg en liste over “riktige” og “gale” matvarer, men å gi deg praktiske verktøy og innsikt som gjør det mulig for deg å ta sunne kostholdsvalg som passer for deg.

Noen av de viktige faktorene vi tar i betraktning inkluderer:

Måltidsplanlegging: Vi hjelper deg med å strukturere måltidene dine på en måte som jevner ut blodsukkernivåene gjennom dagen. Dette kan inkludere å kontrollere porsjonsstørrelser, begrense inntaket av karbohydrater i måltider og snacks, og fremme en regelmessig måltidsrytme.

Karbohydrathåndtering: En nøkkelkomponent i kostholdet for personer med diabetes er å forstå hvordan ulike karbohydratkilder påvirker blodsukkeret. Vi gir deg innsikt i hvordan du kan inkludere karbohydrater i kostholdet ditt på en balansert måte.

Individuell tilpasning: Vi vet at alle er forskjellige. Derfor tilbyr vi individualisert veiledning som tar hensyn til dine preferanser, utfordringer og kulturelle hensyn. Det handler om å finne en bærekraftig tilnærming til kosthold som du kan opprettholde over tid.

Kunnskap og opplæring: Vi gir deg kunnskap om hvordan kostholdet påvirker diabetesen din og hjelper deg med å forstå betydningen av sunne matvalg. Dette gir deg kontroll over din egen helse.

Ved vår klinikk er vårt mål å hjelpe deg med å oppnå stabil blodsukkerregulering, redusere risikoen for komplikasjoner og forbedre din generelle livskvalitet gjennom riktig kostholdsveiledning. Vi forstår at det ikke finnes en “one-size-fits-all” løsning, og derfor tilbyr vi skreddersydde kostholdsplaner som gir deg muligheten til å lykkes med din diabetesbehandling.

Diabetes type 2 symptomer

Symptomene på diabetes type 2 og forhøyet blodsukker er vanligvis ikke åpenbare i begynnelsen. Mange lever derfor i flere år med tilstanden uten å vite det. Vanlige symptomer inkluderer tretthet, slapphet og økt tørst. Noen opplever imidlertid ingen symptomer. Derfor er det viktig å regelmessig overvåke blodsukkernivået og vedta en sunn livsstil. Over tid kan symptomene avta hvis blodsukkeret forblir forhøyet.

Hypoglykemi, som er lavt blodsukker, er mindre vanlig ved diabetes type 2 og forekommer vanligvis hos de som bruker insulin eller medisiner som stimulerer bukspyttkjertelen til å produsere insulin. Symptomer på hypoglykemi inkluderer skjelving, svette, uro, hjertebank, angst, sult og humørsvingninger. Alvorlig hypoglykemi kan føre til nedsatt bevissthet, kramper og i ekstreme tilfeller bevisstløshet. Dette kalles insulinsjokk og kan inntreffe hvis man ikke inntar karbohydrater for å øke blodsukkeret.

Diabetes type 2 komplikasjoner

Personer med diabetes type 2 kan utvikle komplikasjoner, også kalt senskader. Ved å opprettholde god kontroll over blodsukkeret, kolesterol- og fettverdier i blodet samt blodtrykk, kan man redusere risikoen for komplikasjoner og opprettholde en god livskvalitet. Livsstilsendringer, fysisk aktivitet, medikamentell behandling og eventuell røykeslutt og vektreduksjon ved overvekt er avgjørende faktorer.

Det er også verdt å merke seg at kostholdsveiledning spiller en betydelig rolle i denne sammenhengen. En velbalansert diett og sunne matvaner, veiledet av eksperter på kosthold, kan sterkt redusere risikoen for senkomplikasjoner hos personer med diabetes type 2.

Når det gjelder blodsukkerkontroll, er det viktig at man streber etter å holde blodsukkernivået innenfor anbefalte målområder og opprettholder et gunstig langtidsblodsukker. Dette bidrar til å utsette utviklingen av komplikasjoner, redusere deres alvorlighetsgrad og samtidig minske risikoen for å utvikle dem.

Det er imidlertid viktig å merke seg at risikoen for å utvikle komplikasjoner kan påvirkes av flere faktorer, inkludert noen som ikke kan kontrolleres. Risikoen øker generelt med økende varighet av diabetes, men det er også individuelle forskjeller. Det er viktig å understreke at utvikling av komplikasjoner er en vanlig del av diabeteshistorien for mange, og det er viktig å ikke bebreide seg selv hvis det skjer. Likevel er det alltid viktig å etterstrebe god blodsukkerkontroll og ta vare på ens helse.

Blant de vanligste komplikasjonene man kan oppleve, inkluderer hjerte- og karsykdom, nyresykdom, skader på øyets netthinne, sår på føttene, smerter i bena og forsinket tømming av magesekken, noe som kalles gastroparese. Vedvarende høyt blodsukker over tid kan føre til nevropati, som er skader på nervene, skader på blodårene og aterosklerose (avleiringer som kan innsnevres og tette blodårene). En av de vanligste formene for nevropati er nevropati i beina, som kan gi smerter og følelsesløshet og føre til utvikling av diabetiske sår. Enkelte kan også oppleve skader på tarmnervene, som fører til forsinket tømming av magesekken, kjent som gastroparese. Skader på blodårene i hjertet og hjernen kan øke risikoen for hjerteinfarkt og slag, mens skader på nyreblodårene kan føre til nyresykdom. I øyet kan diabetes forårsake skader som påvirker synet. Aterosklerose i hjertet kan føre til hjerteinfarkt, mens aterosklerose i hjernen kan føre til slag.

Det er også viktig å merke seg at høyt kolesterol og blodtrykk påvirker risikoen for komplikasjoner, da de bidrar til aterosklerose. For personer med diabetes er det derfor ekstra viktig å kontrollere kolesterol- og blodtrykksnivåene. I noen tilfeller kan dette kreve medisiner i tillegg til et sunt kosthold.

Hva vet vi om årsaken til Diabetes type 2

Flere faktorer spiller en rolle i utviklingen av diabetes type 2, og de viktigste inkluderer overvekt. Imidlertid er arvelighet også en betydelig faktor som påvirker risikoen. Hvis diabetes type 2 forekommer i familien din, spesielt hvis foreldre har sykdommen, øker sjansen for at du selv kan utvikle den. Studier viser at hvis en av foreldrene dine har diabetes type 2, øker barnets risiko for å utvikle sykdommen med rundt 40% i løpet av livet. Dersom begge foreldrene har sykdommen, er risikoen enda høyere.

Selv om arvelighet spiller en rolle, er det også gode nyheter: Du kan ta skritt for å redusere risikoen, selv om du har en genetisk disposisjon. Å opprettholde en sunn livsstil og normal kroppsvekt er avgjørende. Selv personer med genetisk predisposisjon kan forebygge sykdommen gjennom sunne vaner og ved å unngå overvekt.

I tillegg til arv og livsstil, kan etnisitet påvirke risikoen for diabetes type 2. Studier viser at personer med andre etniske bakgrunner enn europeisk har en økt risiko. Det er også viktig å merke seg at alder spiller en rolle, da risikoen øker med økende alder.

Diabetes type 2 behandling

Når man får diagnosen diabetes type 2, er det viktigste og første skrittet å endre livsstil. En sunn livsstil med et balansert kosthold, vektnedgang og økt fysisk aktivitet har potensial til å senke blodsukkernivåene betydelig, og for noen kan det til og med bidra til å holde sykdommen under kontroll uten behov for medisiner. Likevel erkjenner vi at det kan være utfordrende å gjøre slike endringer i livet.

En av de viktigste faktorene for å lykkes med livsstilsendringer er kunnskap. Informasjon om hva som er riktig å spise kan være forvirrende, spesielt med den overfloden av informasjon som finnes på internett. Det er ofte vanskelig å finne ut hva som er den beste tilnærmingen, spesielt når det gjelder hva som passer best for deg og din unike livssituasjon.

Vi er her for å hjelpe deg med både kunnskap og forståelse. Vårt mål er å veilede deg gjennom endringer som er skreddersydd for din situasjon og som kan gi deg best mulig resultater.

Medisinsk behandling for diabetes type 2

Når man først får diagnosen diabetes type 2, kan det i noen tilfeller være nødvendig med medisinering fra starten av, spesielt hvis blodsukkernivået er betydelig forhøyet. Imidlertid er det viktig å forstå at mange personer med diabetes type 2 har muligheten til å redusere eller til og med avslutte medisinbruken etter hvert som blodsukkernivået blir stabilisert innenfor anbefalte områder. Dette oppnås ofte ved å kombinere medisiner med sunne livsstilstiltak.

Behandlingen av diabetes type 2 omfatter ulike typer medikamenter, og i noen tilfeller kan også insulin være nødvendig. Felles for alle disse behandlingene er at de har som mål å senke blodsukkernivået. Når det gjelder valg av medisiner og dosering, er det avgjørende at dette tilpasses den enkeltes situasjon. En åpen dialog med fastlegen er essensiell for å finne de medisinene som gir minst bivirkninger samtidig som de gir best mulig effekt.

Det er verdt å merke seg at noen av medisinene også kan ha gunstige virkninger på vektnedgang eller redusering av risikoen for hjerte- og karsykdommer. Dette gjør dem til gode alternativer for de som står overfor utfordringer knyttet til disse områdene.

Den mest vanlige medisinen som brukes i begynnelsen, virker ved å forbedre insulinets effekt og redusere leverens produksjon av glukose. Noen personer kan imidlertid oppleve bivirkninger som luft i magen og diaré når de starter med denne medisinen. Disse bivirkningene kan ofte reduseres ved å gradvis øke dosen (i samråd med fastlegen) og ta medisinen sammen med et måltid for å skåne magen.

Faktorer som påvirker blodsukkeret

Blodsukkernivået er avhengig av flere faktorer. Matens art og mengde spiller en betydelig rolle, men også andre elementer som fysisk aktivitet, stressnivå og helsestatus har innvirkning. Fysisk aktivitet kan bidra til å senke blodsukkeret, og denne effekten blir tydelig når man for eksempel jogger, går en tur eller utfører husarbeid etter et måltid. Dette fører til en nedgang i blodsukkeret. Det er derfor viktig å forstå at økt fysisk aktivitet ikke bare påvirker blodsukkeret positivt, men også kan ha gunstige effekter på blodtrykket og kolesterolet. Dette gjør fysisk aktivitet til en viktig faktor som bør være i fokus for personer med diabetes type 2.

Samtidig kan høyt stressnivå og tilstedeværelsen av sykdom påvirke blodsukkeret hos mange. Disse faktorene kan være vanskelige å kontrollere fullstendig, og det kan derfor være frustrerende å oppleve uforklarlig høye blodsukkernivåer fra dag til dag. Selv om man ikke alltid kan kontrollere slike situasjoner, er det viktig å være oppmerksom på deres potensielle påvirkning på blodsukkeret og ta hensyn til dem i diabetesbehandlingen.

Kostholdsveiledning for diabetes type 2

Riktig kosthold spiller en avgjørende rolle i behandlingen av diabetes type 2. Å forstå hva, hvor mye, og når du spiser kan ha en betydelig innvirkning på blodsukkerkontrollen og generell helse. Ved vår klinikk anerkjenner vi viktigheten av skreddersydd kostholdsveiledning, tilpasset dine individuelle behov og utfordringer.

For personer med diabetes type 2 tilbyr vi en omfattende tilnærming til kostholdsveiledning. Vi fokuserer på å hjelpe deg med å utvikle en kostholdsplan som tar hensyn til din blodsukkerprofil, livsstil og personlige mål. Vårt mål er ikke bare å gi deg en liste over “riktige” og “gale” matvarer, men å gi deg praktiske verktøy og innsikt som gjør det mulig for deg å ta sunne kostholdsvalg som passer for deg.

Noen av de viktige faktorene vi tar i betraktning inkluderer:

Måltidsplanlegging: Vi hjelper deg med å strukturere måltidene dine på en måte som jevner ut blodsukkernivåene gjennom dagen. Dette kan inkludere å kontrollere porsjonsstørrelser, begrense inntaket av karbohydrater i måltider og snacks, og fremme en regelmessig måltidsrytme.

Karbohydrathåndtering: En nøkkelkomponent i kostholdet for personer med diabetes er å forstå hvordan ulike karbohydratkilder påvirker blodsukkeret. Vi gir deg innsikt i hvordan du kan inkludere karbohydrater i kostholdet ditt på en balansert måte.

Individuell tilpasning: Vi vet at alle er forskjellige. Derfor tilbyr vi individualisert veiledning som tar hensyn til dine preferanser, utfordringer og kulturelle hensyn. Det handler om å finne en bærekraftig tilnærming til kosthold som du kan opprettholde over tid.

Kunnskap og opplæring: Vi gir deg kunnskap om hvordan kostholdet påvirker diabetesen din og hjelper deg med å forstå betydningen av sunne matvalg. Dette gir deg kontroll over din egen helse.

Ved vår klinikk er vårt mål å hjelpe deg med å oppnå stabil blodsukkerregulering, redusere risikoen for komplikasjoner og forbedre din generelle livskvalitet gjennom riktig kostholdsveiledning. Vi forstår at det ikke finnes en “one-size-fits-all” løsning, og derfor tilbyr vi skreddersydde kostholdsplaner som gir deg muligheten til å lykkes med din diabetesbehandling.

Diabetes type 2 symptomer

Symptomene på diabetes type 2 og forhøyet blodsukker er vanligvis ikke åpenbare i begynnelsen. Mange lever derfor i flere år med tilstanden uten å vite det. Vanlige symptomer inkluderer tretthet, slapphet og økt tørst. Noen opplever imidlertid ingen symptomer. Derfor er det viktig å regelmessig overvåke blodsukkernivået og vedta en sunn livsstil. Over tid kan symptomene avta hvis blodsukkeret forblir forhøyet.

Hypoglykemi, som er lavt blodsukker, er mindre vanlig ved diabetes type 2 og forekommer vanligvis hos de som bruker insulin eller medisiner som stimulerer bukspyttkjertelen til å produsere insulin. Symptomer på hypoglykemi inkluderer skjelving, svette, uro, hjertebank, angst, sult og humørsvingninger. Alvorlig hypoglykemi kan føre til nedsatt bevissthet, kramper og i ekstreme tilfeller bevisstløshet. Dette kalles insulinsjokk og kan inntreffe hvis man ikke inntar karbohydrater for å øke blodsukkeret.

Diabetes type 2 komplikasjoner

Personer med diabetes type 2 kan utvikle komplikasjoner, også kalt senskader. Ved å opprettholde god kontroll over blodsukkeret, kolesterol- og fettverdier i blodet samt blodtrykk, kan man redusere risikoen for komplikasjoner og opprettholde en god livskvalitet. Livsstilsendringer, fysisk aktivitet, medikamentell behandling og eventuell røykeslutt og vektreduksjon ved overvekt er avgjørende faktorer.

Det er også verdt å merke seg at kostholdsveiledning spiller en betydelig rolle i denne sammenhengen. En velbalansert diett og sunne matvaner, veiledet av eksperter på kosthold, kan sterkt redusere risikoen for senkomplikasjoner hos personer med diabetes type 2.

Når det gjelder blodsukkerkontroll, er det viktig at man streber etter å holde blodsukkernivået innenfor anbefalte målområder og opprettholder et gunstig langtidsblodsukker. Dette bidrar til å utsette utviklingen av komplikasjoner, redusere deres alvorlighetsgrad og samtidig minske risikoen for å utvikle dem.

Det er imidlertid viktig å merke seg at risikoen for å utvikle komplikasjoner kan påvirkes av flere faktorer, inkludert noen som ikke kan kontrolleres. Risikoen øker generelt med økende varighet av diabetes, men det er også individuelle forskjeller. Det er viktig å understreke at utvikling av komplikasjoner er en vanlig del av diabeteshistorien for mange, og det er viktig å ikke bebreide seg selv hvis det skjer. Likevel er det alltid viktig å etterstrebe god blodsukkerkontroll og ta vare på ens helse.

Blant de vanligste komplikasjonene man kan oppleve, inkluderer hjerte- og karsykdom, nyresykdom, skader på øyets netthinne, sår på føttene, smerter i bena og forsinket tømming av magesekken, noe som kalles gastroparese. Vedvarende høyt blodsukker over tid kan føre til nevropati, som er skader på nervene, skader på blodårene og aterosklerose (avleiringer som kan innsnevres og tette blodårene). En av de vanligste formene for nevropati er nevropati i beina, som kan gi smerter og følelsesløshet og føre til utvikling av diabetiske sår. Enkelte kan også oppleve skader på tarmnervene, som fører til forsinket tømming av magesekken, kjent som gastroparese. Skader på blodårene i hjertet og hjernen kan øke risikoen for hjerteinfarkt og slag, mens skader på nyreblodårene kan føre til nyresykdom. I øyet kan diabetes forårsake skader som påvirker synet. Aterosklerose i hjertet kan føre til hjerteinfarkt, mens aterosklerose i hjernen kan føre til slag.

Det er også viktig å merke seg at høyt kolesterol og blodtrykk påvirker risikoen for komplikasjoner, da de bidrar til aterosklerose. For personer med diabetes er det derfor ekstra viktig å kontrollere kolesterol- og blodtrykksnivåene. I noen tilfeller kan dette kreve medisiner i tillegg til et sunt kosthold.

Hva vet vi om årsak til Diabetes type 2

Flere faktorer spiller en rolle i utviklingen av diabetes type 2, og de viktigste inkluderer overvekt. Imidlertid er arvelighet også en betydelig faktor som påvirker risikoen. Hvis diabetes type 2 forekommer i familien din, spesielt hvis foreldre har sykdommen, øker sjansen for at du selv kan utvikle den. Studier viser at hvis en av foreldrene dine har diabetes type 2, øker barnets risiko for å utvikle sykdommen med rundt 40% i løpet av livet. Dersom begge foreldrene har sykdommen, er risikoen enda høyere.

Selv om arvelighet spiller en rolle, er det også gode nyheter: Du kan ta skritt for å redusere risikoen, selv om du har en genetisk disposisjon. Å opprettholde en sunn livsstil og normal kroppsvekt er avgjørende. Selv personer med genetisk predisposisjon kan forebygge sykdommen gjennom sunne vaner og ved å unngå overvekt.

I tillegg til arv og livsstil, kan etnisitet påvirke risikoen for diabetes type 2. Studier viser at personer med andre etniske bakgrunner enn europeisk har en økt risiko. Det er også viktig å merke seg at alder spiller en rolle, da risikoen øker med økende alder.

Diabetes type 2 behandling

Når man får diagnosen diabetes type 2, er det viktigste og første skrittet å endre livsstil. En sunn livsstil med et balansert kosthold, vektnedgang og økt fysisk aktivitet har potensial til å senke blodsukkernivåene betydelig, og for noen kan det til og med bidra til å holde sykdommen under kontroll uten behov for medisiner. Likevel erkjenner vi at det kan være utfordrende å gjøre slike endringer i livet.

En av de viktigste faktorene for å lykkes med livsstilsendringer er kunnskap. Informasjon om hva som er riktig å spise kan være forvirrende, spesielt med den overfloden av informasjon som finnes på internett. Det er ofte vanskelig å finne ut hva som er den beste tilnærmingen, spesielt når det gjelder hva som passer best for deg og din unike livssituasjon.

Vi er her for å hjelpe deg med både kunnskap og forståelse. Vårt mål er å veilede deg gjennom endringer som er skreddersydd for din situasjon og som kan gi deg best mulig resultater.

Medisinsk behandling for diabetes type 2

Når man først får diagnosen diabetes type 2, kan det i noen tilfeller være nødvendig med medisinering fra starten av, spesielt hvis blodsukkernivået er betydelig forhøyet. Imidlertid er det viktig å forstå at mange personer med diabetes type 2 har muligheten til å redusere eller til og med avslutte medisinbruken etter hvert som blodsukkernivået blir stabilisert innenfor anbefalte områder. Dette oppnås ofte ved å kombinere medisiner med sunne livsstilstiltak.

Behandlingen av diabetes type 2 omfatter ulike typer medikamenter, og i noen tilfeller kan også insulin være nødvendig. Felles for alle disse behandlingene er at de har som mål å senke blodsukkernivået. Når det gjelder valg av medisiner og dosering, er det avgjørende at dette tilpasses den enkeltes situasjon. En åpen dialog med fastlegen er essensiell for å finne de medisinene som gir minst bivirkninger samtidig som de gir best mulig effekt.

Det er verdt å merke seg at noen av medisinene også kan ha gunstige virkninger på vektnedgang eller redusering av risikoen for hjerte- og karsykdommer. Dette gjør dem til gode alternativer for de som står overfor utfordringer knyttet til disse områdene.

Den mest vanlige medisinen som brukes i begynnelsen, virker ved å forbedre insulinets effekt og redusere leverens produksjon av glukose. Noen personer kan imidlertid oppleve bivirkninger som luft i magen og diaré når de starter med denne medisinen. Disse bivirkningene kan ofte reduseres ved å gradvis øke dosen (i samråd med fastlegen) og ta medisinen sammen med et måltid for å skåne magen.

Faktorer som påvirker blodsukkeret

Blodsukkernivået er avhengig av flere faktorer. Matens art og mengde spiller en betydelig rolle, men også andre elementer som fysisk aktivitet, stressnivå og helsestatus har innvirkning. Fysisk aktivitet kan bidra til å senke blodsukkeret, og denne effekten blir tydelig når man for eksempel jogger, går en tur eller utfører husarbeid etter et måltid. Dette fører til en nedgang i blodsukkeret. Det er derfor viktig å forstå at økt fysisk aktivitet ikke bare påvirker blodsukkeret positivt, men også kan ha gunstige effekter på blodtrykket og kolesterolet. Dette gjør fysisk aktivitet til en viktig faktor som bør være i fokus for personer med diabetes type 2.

Samtidig kan høyt stressnivå og tilstedeværelsen av sykdom påvirke blodsukkeret hos mange. Disse faktorene kan være vanskelige å kontrollere fullstendig, og det kan derfor være frustrerende å oppleve uforklarlig høye blodsukkernivåer fra dag til dag. Selv om man ikke alltid kan kontrollere slike situasjoner, er det viktig å være oppmerksom på deres potensielle påvirkning på blodsukkeret og ta hensyn til dem i diabetesbehandlingen.

kostholdsveiledning for diabetes type 2

Riktig kosthold spiller en avgjørende rolle i behandlingen av diabetes type 2. Å forstå hva, hvor mye, og når du spiser kan ha en betydelig innvirkning på blodsukkerkontrollen og generell helse. Ved vår klinikk anerkjenner vi viktigheten av skreddersydd kostholdsveiledning, tilpasset dine individuelle behov og utfordringer.

For personer med diabetes type 2 tilbyr vi en omfattende tilnærming til kostholdsveiledning. Vi fokuserer på å hjelpe deg med å utvikle en kostholdsplan som tar hensyn til din blodsukkerprofil, livsstil og personlige mål. Vårt mål er ikke bare å gi deg en liste over “riktige” og “gale” matvarer, men å gi deg praktiske verktøy og innsikt som gjør det mulig for deg å ta sunne kostholdsvalg som passer for deg.

Noen av de viktige faktorene vi tar i betraktning inkluderer:

Måltidsplanlegging: Vi hjelper deg med å strukturere måltidene dine på en måte som jevner ut blodsukkernivåene gjennom dagen. Dette kan inkludere å kontrollere porsjonsstørrelser, begrense inntaket av karbohydrater i måltider og snacks, og fremme en regelmessig måltidsrytme.

Karbohydrathåndtering: En nøkkelkomponent i kostholdet for personer med diabetes er å forstå hvordan ulike karbohydratkilder påvirker blodsukkeret. Vi gir deg innsikt i hvordan du kan inkludere karbohydrater i kostholdet ditt på en balansert måte.

Individuell tilpasning: Vi vet at alle er forskjellige. Derfor tilbyr vi individualisert veiledning som tar hensyn til dine preferanser, utfordringer og kulturelle hensyn. Det handler om å finne en bærekraftig tilnærming til kosthold som du kan opprettholde over tid.

Kunnskap og opplæring: Vi gir deg kunnskap om hvordan kostholdet påvirker diabetesen din og hjelper deg med å forstå betydningen av sunne matvalg. Dette gir deg kontroll over din egen helse.

Ved vår klinikk er vårt mål å hjelpe deg med å oppnå stabil blodsukkerregulering, redusere risikoen for komplikasjoner og forbedre din generelle livskvalitet gjennom riktig kostholdsveiledning. Vi forstår at det ikke finnes en “one-size-fits-all” løsning, og derfor tilbyr vi skreddersydde kostholdsplaner som gir deg muligheten til å lykkes med din diabetesbehandling.

Hvordan påvirker mat blodsukkeret?

Maten vi spiser består av de tre energigivende næringsstoffene karbohydrater, protein og fett. Av disse er det kun karbohydratene som brytes ned til glukose og øker blodsukkeret. Når vi spiser mat med karbohydrater vil derfor blodsukkeret øke, mens når vi spiser mat som inneholder hovedsakelig protein og fett vil ikke blodsukkeret øke noe særlig. Til venstre for streken i kostsirkelen finner vi mat som inneholder karbohydrater. Her finner vi blant annet melk- og melkeprodukter, brød- og kornprodukter, pasta, ris, poteter, frukt og bær. Til høyre for streken finner vi derimot mat som inneholder hovedsakelig fett, protein og fiber. Disse matvarene vil ikke påvirker blodsukkeret i nevneverdig grad.

Kostsirkelen – med strek som deler opp mat som ikke holder kh og ikke.

Faktorer for et godt blodsukker

Hvor mye karbohydrater det finnes i et måltid vil være den viktigste faktoren for hvor høyt blodsukkeret blir etter måltidet. Desto mer du har av denne typen mat i ett måltid, desto høyere vil blodsukkeret ditt bli. Ved å begrense inntaket av disse matvarene hver gang du spiser og også fokusere på et godt sammensatt måltid, vil du dermed kunne oppnå en langsommere og lavere blodsukkerstigning. Karbohydratkilder er gode kilder til mye næring, og vi anbefaler derfor ikke å kutte dem helt ut, men heller begrense mengden og velge riktige varianter; velge grovt og uten sukker.

  

Regelmessig måltidsrytme

Det anbefales å ha en jevnlig måltidsrytme med flere og mindre måltid. Ikke la det gå mer enn 3-4 timer mellom hvert måltid; totalt 3-4 hovedmåltid og 1-3 mellommåltid ila en dag. Se forslag til hvordan dette kan se ut under. Det er ingen fasit for hvordan en dag med mat og måltid bør se ut for alle. Derfor er individuell veiledning nyttig her.

måltidsrytme diabetes

Bilde av forslag til dag med måltid – regemlessig måltidsrytme         

Godt sammensatte måltider

Det anbefales å la rundt 1/3-¼ av tallerkenen bestå av karbohydratkilder som brød, pasta, ris, potet og belgvekst. Resten av tallerkenen bør utgjøre rundt 1/3-1/4 kjøtt, fugl, fisk eller belgvekster (proteinkilde) og 1/3-1/2 grønt og frukt/bær. Protein, fett og fiber som vi finner i disse ulike matvaregruppene vil bidra til en langsommere blodsukkerstigning.

Vi er klar over at dette kan være langt fra flere sitt nåværende kosthold, og vi har forståelse for at det vil være utfordrende for mange å gjøre denne endringen. Sammen kan vi komme frem til realistiske endringer som du kan trives med, og som vil bidra til at du beveger deg i riktig retning av et sunnere kosthold og bedre blodsukker.

tallerkenmodell diabetes

Bilde av tallerkenmodellen

Hvorfor skal man ikke kutte ut karbohydrater når det øker blodsukkeret?

Et alternativ for å begrense blodsukkerstigning etter måltider kunne vært å ha et svært lavt inntak karbohydrater ved å erstatte dem helt eller delvis med kilder av protein og fett. Det er imidlertid ikke anbefalt å ha et svært lavt karbohydratinntak. Det kan føre til at man får i seg for mye fett, og for mye mettet fett, som kan gi økt kolesterol. I tillegg til er matvarer som grove kornprodukter, poteter, grønnsaker, frukt, bær og melk viktige kilder til en rekke næringsstoffer. Skulle man likevel velge et lavkarbokosthold, er det viktig med veiledning av en ernæringsfysiolog for å sikre tilstrekkelig næringsinntak og unngå ugunstige påvirkninger på kolesterolnivået.

Dersom man bruker insulin, er det sterkt frarådet å følge et lavkarbokosthold, da dette gir risiko for syreforgiftning (ketoacidose), en tilstand som kan være svært farlig.

Fokus på grovt og sukkerfritt

Det finnes tre typer karbohydrater: Sukker, stivelse og kostfiber. Sukker og stivelse blir brutt ned til glukose, noe som fører til en økning i blodsukkeret. Kostfiber derimot brytes ikke ned, og påvirker derfor ikke blodsukkeret. Kostfiber har heller en positiv effekt på blodsukkeret ved at maten tar lenger tid å fordøye. Den forblir lenger i magesekken, noe som medfører at opptaket av maten skjer senere i blodet. Dette resulterer i en gradvis og langsommere økning i blodsukkeret.

Matvarer med sukker og stivelse betegnes som raske (lyse/fine) karbohydratkilder, da begge karbohydrattypene brytes relativt raskt ned og går raskt over i blodet, noe som en gir rask blodsukkerstigning. Sukker absorberes noe raskere enn stivelse. Matvarer som inneholder en større mengde kostfiber kalles langsomme karbohydratkilder (grove/komplekse). Disse brytes ned mer gradvis og tas opp i blodet langsommere, og gir dermed en jevnere og langsommere økning i blodsukkeret.

Sukker: Naturlig vs. tilsatt – Effekter på blodsukkeret

Sukker finner vi i saft, brus, kaker, kjeks, godteri osv., men også i melk- og melkeprodukter, frukt, bær og juice. I førstnevnte er sukkeret tilsatt, mens i sistnevnte finnes det naturlig i matvaren. Tilsatt og naturlig sukker vil ha lik effekt på blodsukkeret og bør begrenses. Likevel anbefales det ikke å fjerne frukt, bær og melkeprodukter fra kostholdet sitt. Sammenlignet med matvarer tilsatt mye sukker, vil disse matvarene med det naturlige sukkerinnholdet også tilføre nyttige næringsstoffer. I tillegg vil sukkeret også virke noe bedre i kroppen da frukt/bær inneholder fiber og melkeprodukter inneholder fett og protein, som kan bidra til å redusere blodsukkerstigningen noe. Likevel bør man ikke ha ubegrensede mengder av dette, og særlig ikke i en setting. Se tips lenger nede for hvordan man kan inkludere frukt og melkeprodukter uten for stor påvirkning på blodsukkeret.

Melk og melkeprodukter

Melkeprodukter er en viktig kilde til mineralene kalsium og jod i kostholdet vårt, og det anbefales derfor å innta 3 porsjoner med magre melkeprodukter hver dag. En porsjon kan for eksempel være et lite beger yoghurt/en porsjonsyoghurt, ett glass melk/kefir/kulturmelk/biola ol. (2 dl), en liten skål cottage cheese eller en brødskive med ost. Gulost inneholder ikke sukker, mens brunost og prim bør begrenses da det inneholder mye sukker. Velg varianter av melk- og melkeprodukter som ikke er tilsatt sukker og som er magre, altså med lavt fettinnhold.

Frukt, bær og juice

Vi vet at frukt og bær er gode kilder til en rekke vitaminer, mineraler og antioksidanter, og har en positiv helseeffekt. Det anbefales å spise 2 porsjoner med frukt og/eller bær hver dag. En porsjon (ca. 100 g) kan for eksempel være er ett lite eple, en halv banan, en kiwi eller en liten skål med bær. Noen frukter inneholder mer sukker enn andre som banan, mango, ananas og druer, og bør inntas i mindre mengder eller eventuelt nedprioriteres.

Det frarådes å drikke juice, til tross for at den er basert på frukt/bær, da den gir en svært raskt og høy stigning i blodsukkeret, på lik linje som sukkerholdig brus/saft. Både fiberet og næringsstoffene i frukten/bæret/grønnsaken går i stor grad tapt i prosessen med å lage juicen og det er, derfor bedre å spise en hel frukt.

Tips for å regulere blodsukkeret ved inntak av frukt, bær og melkeprodukter

For å oppnå en langsommere og ikke for høy blodsukkerstigning når man spiser frukt/bær og melkeprodukter bør man spise det sammen med noe som inneholder fett, protein og/eller fiber. Enten ha det til i/til et måltid eller ha noe ved siden av som et mellommåltid. Eksempler på mellommåltid kan være en neve nøtter sammen med et eple, litt frø/nøtter sammen med yoghurten, eller ett knekkebrød (gjerne ett med frø/kjerner) med proteinrikt pålegg sammen med appelsinen. Man bør også velge sukkerfrie melkeprodukter og ikke ha for store mengder i hvert måltid. For noen vil både frukt og melkeprodukt i en og samme setting gi for høy blodsukkerstigning. Hva endringer du bør gjøre kan vi se på sammen.

mellommåltid diabetes

Bilde av frukt og nøtter – , generelt sunt mellommåltid

Balansert kosthold og små gleder: Godteri og søtsaker

Godteri, sjokolade, kaker og andre søtsaker er matvarer som ikke bidrar med nyttige næringsstoffer, men er heller kilder til sukker, mettet fett og energi. Den store mengden raske karbohydrater i form av sukker og/eller stivelse kan føre til høy stigning i blodsukkeret. Likevel skal man ikke undertrykke hvor viktig det er for noen å kunne unne seg noe godt en gang iblant.

For å skape et bærekraftig og sunt kosthold bør man rette fokus på å begrense mengden og hyppigheten av inntak av slike matvarer, heller enn å eliminere dem helt. For eksempel kan man ha en liten skål med chips på fredag, eventuelt både fredag og lørdag i stedet for å spise en halv til en hel pose fredag, lørdag og søndag. Som med alle andre endringer i kostholdet, bør tilpasninger gjøres i henhold til ditt utgangspunkt. Dette kan vi kan hjelpe deg med.  

I tillegg til å begrense mengden og hyppigheten av snacksinntaket, er det å anbefale å kombinere med noe som vil bidra med å begrense blodsukkerøkningen. Her gjelder litt det samme prinsippet som når man spiser frukt, bær eller melkeprodukter. For eksempel hvis man spiser en liten skål med sjokolade etter middagsmåltidet eller har en liten neve nøtter/noen pinner gulrøtter eller andre grønnsaker til en liten skål med chips, vil det kunne gi en bedre blodsukkerregulering.

 

Sukkerfrie alternativer: søtstoffer og blodsukkerpåvirkning

Det finnes ulike typer søtstoffer, og noen av disse vil påvirke blodsukkeret, mens andre ikke vil. Sukkeralkoholer som sorbitol, xytizol og mannitol er søtstoffer som øker blodsukkeret. De kan gjenkjennes ved at de ender på «ol». Disse søtstoffene finner man typisk i sukkerfritt godteri, sjokolade, kaker, pastiller og tyggegummi. Dersom man leser næringsinnholdtabellen på baksiden, vil man også se at de inneholder karbohydrater (som kommer fra sukkeralkoholer). Ett unntak er sukkeralkoholen erythrol, som påvirker blodsukkeret. Erythrol finner vi i sukrin og sukrinprodukter, og er derfor bedre alternativer til de andre sukkeralkoholene og annet tilsatt sukker.

Den andre gruppen med søtstoffer er «intense søtstoffer», som blant annet er aspartam, acesulfam K, steviolglykosid (stevia) og sukralose. Disse påvirker ikke blodsukkeret og er også gode alternativer som søtning. Det er denne typen søtstoff vi oftest finner i yoghurt, brus og syltetøy uten tilsatt sukker.

Er det trygt å spise søtstoffer?

Det har vært mye diskusjon om kunstig søtning, spesielt aspartam som finnes i blant annet lettbrus, og om det kan være kreftfremkallende. Samlestudier viser at man skal konsumere veldig store doser før man kan begynne å snakke om en mulig økt risiko for kreft. I Norge er det satt grenseverdier for potensielt farlige stoffer. Dette betyr at så lenge man holder seg under disse grensene, står man et godt stykke unna potensiell helsefare. Normalt er det også en stor sikkerhetsmargin mellom grenseverdien og påvist helseskade. For aspartam er denne grenseverdien satt ganske høyt. For å nå denne må man drikke hele 3-5 liter lettbrus (avhengig av kroppsvekten din). Selv om inntaket av lettbrus og aspartam er høyt i Norge, vil også høykonsumenter ligge under grenseverdien. Med andre ord er ikke inntaket en potensiell helsefare.  

Sukkerfribrus diabetes

Bilde av sukkerfrie ting: for eksempel brus

Oppsummert er kalorifritt søtstoff trygge og gode erstatninger for sukker. De påvirker ikke blodsukkeret og er ufarlige i de mengdene vi normalt inntar. Ved å erstatte sukker med søtstoff tar vi et trygt valg for helsen vår.  

Kan lettbrus gi overvekt?

Det har vært noen studier som antyder en sammenheng mellom inntak av lettbrus og økt risiko for overvekt. Imidlertid er det viktig å være klar over at overskrifter og tolkningen av disse studiene i media ofte kan være misvisende. Disse studiene baserer seg på befolkningsundersøkelser som viser en korrelasjon mellom økt inntak av lettbrus og overvekt, altså at personer med overvekt har en tendens til å drikke mer lettbrus. Det er viktig å påpeke at selv om man observerer en sammenheng mellom to faktorer, betyr det ikke nødvendigvis at den ene faktoren forårsaker den andre. I dette tilfellet kan vi ikke konkludere med at økt inntak av lettbrus direkte fører til overvekt.  

Å erstatte sukkerholdig brus med lettbrus kan bidra til å redusere sukkerinntaket, og dermed kan det være med på å redusere det totale energiinntaket. Et redusert energiinntak vet vi er en avgjørende faktor for vektnedgang.

  

Kilder til stivelse i kostholdet

Kilder vi har til karbohydrattypen stivelse er de vi gjerne tenker på som typiske karbohydratkilder: brød, pasta, andre kornprodukter, ris, potet og mais, samt belgvekster som bønner og linser. Disse matvarene utgjør en stor del av kostholdet for mange, spesielt i Norge. Det er ikke mat vi anbefaler deg å kutte ut, men heller være bevisst på porsjonsstørrelser og velge varianter som også er rike på fiber.  

Det anbefales å velge fullkorns varianter av karbohydratkilder i stedet for de fine/lyse alternativene av disse. Se etter 3 og helst 4 skraverte områder på brødskalaen. Fiberinnholdet i de grove variantene bidrar til en mer gradvis økning i blodsukkeret, og de inneholder også mer vitaminer og mineraler. Til tross for at man velger grovt bør man begrense mengden til hvert måltid.

Det er verdt å merke seg at noen grove varianter, som for eksempel grov pasta og ris, kan inneholder omtrent like mye karbohydrater som de finere alternativene. Når det gjelder brød, kan imidlertid de grovere variantene ofte inneholder litt mindre karbohydrater.  

Noen kornprodukter som frokostblandinger, müsli, granola og lignende, kan, i tillegg til å være kilder til stivelse fra kornet, også inneholder mye tilsatt sukker. Selv varianter som er merket som «uten tilsatt sukker», kan ha naturlig forekommende sukker i ulike former. Disse vil, som forklart tidligere, ha samme effekt på blodsukkeret som tilsatt sukker.

Brødskala og nøkkelhullmerke diabetes

Det beste alternativet er å lage sin egen müsli- og granolablandingen, da man da har full oversikt over ingrediensene. Man kan også finne gode alternativer i butikken. Nøkkelhullsmerket og «uten tilsatt sukker» er gode indikatorer å se etter. Det er også lurt å bli kjent med ingredienslisten og næringsinnholdtabellen for å velge produkter med lavere karbohydrat- og sukkerinnhold og høyere fiberinnhold. Les mer om dette litt lenger nede i artikkelen.

Bilde av brødskala og nøkkelhullsmerket

Fiberrikt for god blodsukkerregulering

Som tidligere nevnt, påvirker ikke fiber blodsukkeret, men bidrar heller til en gradvis og stabil blodsukkerstigning. Fiber finner vi i grønnsaker, frukt, bær, rotgrønnsaker, grove kornprodukter, frø, nøtter, kjerner og belgvekster. Disse matvarene gir både god og langvarig metthetsfølelse, både på grunn av fiberet i seg selv, men også fordi matvarene ofte har et betydelig volum som fyller godt opp i magen. Fiberrik mat vil dermed kunne bidra til å kunne redusere det totale mat- og energiinntaket, noe som er positivt for vektnedgang. Ikke minst er fiberrik mat rike på vitaminer og mineraler, og bidrar til god fordøyelse. Det er altså flere grunner til at det anbefales å alltid inkludere en god kilde til fiber i hvert måltid.

Fullkorns varianter av brød, pasta, ris og andre kornprodukter er som nevnt kilder til fiber. Grønnsaker er en helt supre kilde til fiber, og inneholder i tillegg minimalt med karbohydrater i form av stivelse og sukker. Selv om de kan inneholde litt stivelse og sukker, vil ikke dette i praksis påvirke blodsukkeret nevneverdig. Fiberet vil bidra til å dempe blodsukkerstigningen fra karbohydratrik mat.

Belgvekster har en rekke helsefordeler, bidrar godt med fiber (i tillegg til protein), og en rekke andre gode næringsstoffer. Ved å erstatte noe eller alt av pasta, ris og potet med ulike typer belgvekster, kan man oppnå bedre blodsukkerregulering.

Fiberrik mat diabetes

Bilde av fiberrik mat

Se etter nøkkelhullet for sunnere valg

Nøkkelhullet er en nordisk merkevareordning som hjelper oss forbrukere å velge sunnere alternativer i matbutikken. Når man velger et produkt merket med nøkkelhullet, velger man en vare som inneholder mindre sukker, fett, mettet fett og salt, og mer fullkorn og fiber. Det er viktig å merke seg at et produkt med nøkkelhullet ikke nødvendigvis er direkte sunt, men heller at det er et sunnere alternativ i sin produktkategori. For eksempel vil en granola merket med nøkkelhullet inneholde mer fullkorn og fiber og mindre sukker sammenlignet med en granola uten merket. Å velge nøkkelhullet kan derfor gjøre det enkelt å ta sunnere matvalg.

Noe nøkkelhullet ikke tar høyde for, som ikke er av stor betydning for den generelle befolkningen, men som kan bety mer for personer med diabetes type 2, er mengden med karbohydrater. For å finne varianter som inneholder mindre karbohydrater enn andre varianter, må man studere næringsinnholdet på produktet.

Bilde av nøkkelhullet og gjerne et produkt med nøkkelhull og et i samme produktkategori uten – for eksempel brød

Hvordan lese av ingrediensliste og næringsinnholdtabell?

Bak på matvareemballasjen finner du som regel ingredienslisten og næringsinnholdtabellen Ingredienslisten gir deg oversikt over hva produktet inneholder, oppført i synkende rekkefølge. Ingredienser det er mest av står først, mens de det er minst av står sist. Dersom sukker, honning eller andre former for sukker er oppført i ingredienslisten, indikerer det at produktet er tilsatt sukker. Dersom sukkeret er nevnt tidlig i listen, betyr det at produktet har en høyere andel sukker. Naturlig forekommende sukker vil ikke være oppført her, da det ikke tilsettes som en ingrediens, men heller er en naturlig del av frukt eller melk.  

Næringsinnholdet presenteres i form av en tabell som viser mengden av ulike næringsstoffer per 100 gram av produktet. Karbohydratinnholdet er alltid spesifisert, inkludert mengden av sukkerarter. Sukkerartene kan være både naturlig forekommende og tilsatt sukker.

På skogsbæryoghurten kan vi lese av næringsinnholdtabellen at denne inneholder 9 gram sukkerarter. Videre ser vi, ved å sjekke ingredienslisten at den er tilsatt sukker med mengden 5%. Yoplaityoghurten kan vi se inneholder 5 g sukkerarter fra næringsinnholdtabellen, men ingredienslisten viser ingen tilsatt sukker. Dette tyder på at sukkeret som finnes er naturlig forekommende og ikke en del av tilsatt sukkerinnhold.

En nyttig huskeregel når det gjelder melkeprodukter er at når mengden sukkerarter overstiger 6 gram tyder det på at det et tilsatt sukker. Innholdet av laktose er som regel 2-6 gram.

På müslien under kan vi lese av ingredienslisten at den inneholder både glukosesirup, sukker og honning. Disse er alle former for tilsatt sukker. I næringsinnholdtabellen ser vi at den inneholder 57 gram karbohydrater, hvorav 12 gram sukkerarter og 7 gram er fiber per 100 gram.

Eksempel matvare diabetes type 2
Næringsinnhold diabetes

Ingredienser: Fullkornshavregryn (32 %), fullkornshvete (18 %), glukosesirup, solsikkeolje, sukker, ristede mandler (4,2 %), hasselnøtter (4 %), oligofruktose, pekannøtter (1,5 %), rismel, hvetemelparanøtter (1 %), honning, hasselnøttaroma, aroma, antioksidant(tokoferolrikt ekstrakt), naturlig aroma

Til sammenligning kan vi se på granolaen til Bare bra. Første positive tegn er at det står at den er uten tilsatt sukker. Går vi gjennom ingredienslisten får vi bekreftet at den ikke inneholder tilsatt sukker. Oligofruktose, som er oppført, er en form for fiber som ikke girblodsukkerstigning. I næringsinnholdlisten ser vi at denne granolaen inneholder 41 gram karbohydrater, hvorav 6,7 gram er sukkerarter, og at det er hele 23 gram fiber per 100 gram. Sammenlignet med cruslien inneholder den betydelig færre karbohydrater, mindre sukker og mer fiber. Velger man Bare bra sin granola, vil man oppleve en mindre og langsommere blodsukkerstigning. Dette gjør den til et gunstigere alternativ.

Ingredienser: Havregryn, oligofruktose* (fiber), solsikkefrø, rapsolje, eplejuicekonsentrat, fullkornsspeltflak, linfrø, ristet hasselnøtt 2 %, kokosflak 2 %, nypepulver, havsalt.

Eksempel matvare diabetes type 2 (2)
Næringsinnhold matvare diabetes 2

Diabetes type 2 og hjertevennlig kosthold

Hva kilder man har til fett i kostholdet, men også hva kostholdet består av for øvrig vil påvirke hjertehelsen vår. Et hjertevennlig kosthold anbefales alle, men er ekstra viktig når man har diabetes type 2, da man har en økt risiko for hjertesykdom. Et kosthold rikt på grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter, belgvekster og gode fettkilder vil bidra til normale kolesterol- og fettnivåer som er viktig for vår hjertehelse.

Mettet fett finner vi hovedsakelig animalske matvarer som rødt kjøtt og melke- og melkeprodukter, men også kakao og kokos. Kilder til umettet fett finner vi i planteriket; nøtter, frø, avokado, fet fisk, og flytende og mykt fett som oljer og margarin. Studier har vist at et høyt inntak av mettet fett kan øke kolesterol- og fettnivåer, mens økt inntak av umettet fett har vist seg å kunne ha motsatt effekt. Begrenset inntak av mettet fett og økt inntak av umettede fettkilder anbefales derfor.

For å begrense inntaket av mettet fett bør man begrense inntaket av kjøtt- og kjøttprodukter, velge magre varianter av disse og velge magre varianter av melk- og melkeprodukter. Fisk, kylling og belgvekster er bedre valg enn rødt kjøtt. Det anbefales å begrense bruken av hardt smør og margarin og kokos- og kakaofett, og heller bruke mer av myk eller flytende margarin og oljer som raps-, solsikke- eller olivenolje. Nøtter, frø og kjerner er rike på umettede fettkilder og anbefales å inkludere i det daglige kostholdet.

Les mer om kosthold for god hjertehelse klikk her.

Bilde av mat som er bra for hjerte, evt et bilde av mettet fett og ett av umettet fett.

Effekt av vektnedgang på diabetes type 2

For de med overvekt vil vektnedgang gi en betydelig forbedring i blodsukkernivåer og redusere behovet for diabetesmedisiner. Vektreduksjonen vil også gi bedre fettstoffer i blodet og lavere blodtrykk. For de som primært har utviklet diabetes på grunn av overvekt, kan vektreduksjon være den mest effektive behandlingsformen som til og med kan føre til fullstendig remisjon av sykdommen. For de som har familiehistorie med diabetes type 2 og samtidig sliter med overvekt, vil vekttap kunne forbedre blodsukker blodsukkernivåene. Likevel, i slike tilfeller vil forbedringene sannsynligvis ikke være like markante, ettersom den arvelige faktoren ikke kan elimineres.  

Hvor stor effekt kan vektnedgang faktisk ha?

Dersom en person med overvekt og diabetes type 2 går ned 5-10% i vekt (for eksempel 4,5-9 kg hvis man veier 90 kg), vil man kunne oppnå en betydelig bedring i både blodsukkernivået (7-11 mmol/mol), og man vil få redusert behov for diabetesmedisin. Man vil få økt nivå av det gode kolesterolet (HDL), og redusert nivå av det dårlige kolesterolet (LDL) og ugunstige triglyserider (med 25-30%).

Ved ytterligere vekttap vil blodsukker- og kolesterolnivået reduseres enda mer. Oppnår man varig vekttap, kan noen også oppnå remisjon av diabetes type 2, det vil si at blodsukkeret ikke lenger er dårlig kontrollert (HbA1c <48 mmol/mol, <6,5%). Det varierer veldig fra person til person hvor stort vekttapet må være før dette skjer, men desto større vekttapet er, desto større er sjansen for at man kan oppnå dette.  Legger man på seg igjen, vil man altså kunne få dårlig blodsukkerregulering tilbake. En studie (Direct-studien) viste at 86% av de som hadde gått ned 15 kg eller mer på et år, fikk så god blodsukkerregulering at de oppnådde remisjon.

For vektnedgang anbefales det et kosthold i tråd med de overordnede kostholdsanbefalingene. Verken et kosthold med ekstremt høyt eller lavt karbohydratinntak anbefales for vekttap. Ut over dette er det en rekke typer kosthold med forskjellig mengde karbohydrater, fett og proteiner som kan benyttes for å oppnå og vedlikeholde vekttap.

Les mer om hvordan vi tenker og veileder for vektnedgang klikk her.

Kilder til oppdatert info om diabetes type 2 er  blant annet basert på Presentasjon av nye retningslinjer fra Anne-Marie Åse.

Gastroparese og diabetes type 2

Gastroparese, forsinket magesekktømming, er en komplikasjon som kan oppstå ved diabetes og er derfor mer vanlig hos de som har diabetes enn i den generelle befolkningen. Forhøyet blodsukker vil over tid kunne føre til skader på nervene i magesekken, noe som resulterer i redusert funksjon av musklene der.

Symptomer på gastroparese er oppblåst mage, oppkast, sure oppstøt, diare og vanskelig regulerbart blodsukker. For å lindre symptomene som oppstår som følge av dette, er det nødvendig å tilpasse kostholdet til en mer «lett fordøyelig» kost.

Å kombinere kostholdsråd ved diabetes type 2 og kosthold som er lettfordøyelig kan være utfordrende, da noen av kostrådene kan virke motstridende. Det er også svært individuelt hvor omfattende endringer man må gjøre i kostholdet for å unngå symptomer. Vi kan hjelpe deg med å finne et balansert kosthold som gir stabilt blodsukker, reduserer symptomene du opplever, samtidig som det er noe du trives med i det daglige.

Flere av kostholdsrådene som gis ved gastroparese og diabetes type 2 er imidlertid forenelige med hverandre. Rådene om å innta små og hyppige måltider, samt begrense inntak av fettrike matvarer, spesielt ved å velge magre varianter av kjøtt- og melkeprodukter, er felles for begge tilstandene. Noen med gastroparese kan imidlertid ha behov for enda mindre porsjoner og hyppigere måltider, samt å begrense fettinntaket i hvert måltid i større grad enn de uten gastroparese. Dette er tilpasninger vi kan hjelpe de med basert på dine spesifikke symptomer.

Ett lett fordøyelig kosthold innebærer å unngå eller begrense fiberrike matvarer, noe som går på tvers av anbefalingene for god blodsukkerkontroll. Mat med lavt fiberinnhold kan føre til ugunstige blodsukkersvingninger etter et måltid. Imidlertid, ved å velge små, hyppige måltider og nøye planlegge sammensetningen av disse, samt tilpasse fiberinntaket til det du tåler uten å oppleve symptomer, vil de fleste kunne oppnå tilfredsstillende blodsukkerregulering.

Cøliaki og diabetes type 2

Det kan oppleves utfordrende å kombinere et glutenfritt kosthold med et sunt kosthold for diabetes type 2. Dette er noe vi kan se på sammen og få til med ditt kosthold. Glutenfrie kornprodukter som brød, kornprodukter og pasta inneholder ofte mer stivelse og sukker, og mindre fiber og vil derfor gi en raskere og høyere blodsukkerstigning. Det kommer heldigvis bedre og bedre utvalg i butikken, og man kan nå finne grovere og bedre varianter av flere produkter. For å velge grovt bør man se etter 3-4 skraverte områder på brødskalaen. Eventuelt kan man se bak på næringsinnholdslisten og velge de med mer fiber og mindre sukker.

Vi kan har god kompetanse på veiledning i å oppnå et sunt glutenfritt kosthold, også tilpasset din diabetes.

Diabetes type 2 symptomer

Symptomene på diabetes type 2 og forhøyet blodsukker er vanligvis ikke åpenbare i begynnelsen. Mange lever derfor i flere år med tilstanden uten å vite det. Vanlige symptomer inkluderer tretthet, slapphet og økt tørst. Noen opplever imidlertid ingen symptomer. Derfor er det viktig å regelmessig overvåke blodsukkernivået og vedta en sunn livsstil. Over tid kan symptomene avta hvis blodsukkeret forblir forhøyet.

Hypoglykemi, som er lavt blodsukker, er mindre vanlig ved diabetes type 2 og forekommer vanligvis hos de som bruker insulin eller medisiner som stimulerer bukspyttkjertelen til å produsere insulin. Symptomer på hypoglykemi inkluderer skjelving, svette, uro, hjertebank, angst, sult og humørsvingninger. Alvorlig hypoglykemi kan føre til nedsatt bevissthet, kramper og i ekstreme tilfeller bevisstløshet. Dette kalles insulinsjokk og kan inntreffe hvis man ikke inntar karbohydrater for å øke blodsukkeret.

Diabetes type 2 komplikasjoner

Personer med diabetes type 2 kan utvikle komplikasjoner, også kalt senskader. Ved å opprettholde god kontroll over blodsukkeret, kolesterol- og fettverdier i blodet samt blodtrykk, kan man redusere risikoen for komplikasjoner og opprettholde en god livskvalitet. Livsstilsendringer, fysisk aktivitet, medikamentell behandling og eventuell røykeslutt og vektreduksjon ved overvekt er avgjørende faktorer.

Det er også verdt å merke seg at kostholdsveiledning spiller en betydelig rolle i denne sammenhengen. En velbalansert diett og sunne matvaner, veiledet av eksperter på kosthold, kan sterkt redusere risikoen for senkomplikasjoner hos personer med diabetes type 2.

Når det gjelder blodsukkerkontroll, er det viktig at man streber etter å holde blodsukkernivået innenfor anbefalte målområder og opprettholder et gunstig langtidsblodsukker. Dette bidrar til å utsette utviklingen av komplikasjoner, redusere deres alvorlighetsgrad og samtidig minske risikoen for å utvikle dem.

Det er imidlertid viktig å merke seg at risikoen for å utvikle komplikasjoner kan påvirkes av flere faktorer, inkludert noen som ikke kan kontrolleres. Risikoen øker generelt med økende varighet av diabetes, men det er også individuelle forskjeller. Det er viktig å understreke at utvikling av komplikasjoner er en vanlig del av diabeteshistorien for mange, og det er viktig å ikke bebreide seg selv hvis det skjer. Likevel er det alltid viktig å etterstrebe god blodsukkerkontroll og ta vare på ens helse.

Blant de vanligste komplikasjonene man kan oppleve, inkluderer hjerte- og karsykdom, nyresykdom, skader på øyets netthinne, sår på føttene, smerter i bena og forsinket tømming av magesekken, noe som kalles gastroparese. Vedvarende høyt blodsukker over tid kan føre til nevropati, som er skader på nervene, skader på blodårene og aterosklerose (avleiringer som kan innsnevres og tette blodårene). En av de vanligste formene for nevropati er nevropati i beina, som kan gi smerter og følelsesløshet og føre til utvikling av diabetiske sår. Enkelte kan også oppleve skader på tarmnervene, som fører til forsinket tømming av magesekken, kjent som gastroparese. Skader på blodårene i hjertet og hjernen kan øke risikoen for hjerteinfarkt og slag, mens skader på nyreblodårene kan føre til nyresykdom. I øyet kan diabetes forårsake skader som påvirker synet. Aterosklerose i hjertet kan føre til hjerteinfarkt, mens aterosklerose i hjernen kan føre til slag.

Det er også viktig å merke seg at høyt kolesterol og blodtrykk påvirker risikoen for komplikasjoner, da de bidrar til aterosklerose. For personer med diabetes er det derfor ekstra viktig å kontrollere kolesterol- og blodtrykksnivåene. I noen tilfeller kan dette kreve medisiner i tillegg til et sunt kosthold.

Hva vet vi om årsaken til Diabetes type 2

Flere faktorer spiller en rolle i utviklingen av diabetes type 2, og de viktigste inkluderer overvekt. Imidlertid er arvelighet også en betydelig faktor som påvirker risikoen. Hvis diabetes type 2 forekommer i familien din, spesielt hvis foreldre har sykdommen, øker sjansen for at du selv kan utvikle den. Studier viser at hvis en av foreldrene dine har diabetes type 2, øker barnets risiko for å utvikle sykdommen med rundt 40% i løpet av livet. Dersom begge foreldrene har sykdommen, er risikoen enda høyere.

Selv om arvelighet spiller en rolle, er det også gode nyheter: Du kan ta skritt for å redusere risikoen, selv om du har en genetisk disposisjon. Å opprettholde en sunn livsstil og normal kroppsvekt er avgjørende. Selv personer med genetisk predisposisjon kan forebygge sykdommen gjennom sunne vaner og ved å unngå overvekt.

I tillegg til arv og livsstil, kan etnisitet påvirke risikoen for diabetes type 2. Studier viser at personer med andre etniske bakgrunner enn europeisk har en økt risiko. Det er også viktig å merke seg at alder spiller en rolle, da risikoen øker med økende alder.

Diabetes type 2 behandling

Når man får diagnosen diabetes type 2, er det viktigste og første skrittet å endre livsstil. En sunn livsstil med et balansert kosthold, vektnedgang og økt fysisk aktivitet har potensial til å senke blodsukkernivåene betydelig, og for noen kan det til og med bidra til å holde sykdommen under kontroll uten behov for medisiner. Likevel erkjenner vi at det kan være utfordrende å gjøre slike endringer i livet.

En av de viktigste faktorene for å lykkes med livsstilsendringer er kunnskap. Informasjon om hva som er riktig å spise kan være forvirrende, spesielt med den overfloden av informasjon som finnes på internett. Det er ofte vanskelig å finne ut hva som er den beste tilnærmingen, spesielt når det gjelder hva som passer best for deg og din unike livssituasjon.

Vi er her for å hjelpe deg med både kunnskap og forståelse. Vårt mål er å veilede deg gjennom endringer som er skreddersydd for din situasjon og som kan gi deg best mulig resultater.

Medisinsk behandling for diabetes type 2

Når man først får diagnosen diabetes type 2, kan det i noen tilfeller være nødvendig med medisinering fra starten av, spesielt hvis blodsukkernivået er betydelig forhøyet. Imidlertid er det viktig å forstå at mange personer med diabetes type 2 har muligheten til å redusere eller til og med avslutte medisinbruken etter hvert som blodsukkernivået blir stabilisert innenfor anbefalte områder. Dette oppnås ofte ved å kombinere medisiner med sunne livsstilstiltak.

Behandlingen av diabetes type 2 omfatter ulike typer medikamenter, og i noen tilfeller kan også insulin være nødvendig. Felles for alle disse behandlingene er at de har som mål å senke blodsukkernivået. Når det gjelder valg av medisiner og dosering, er det avgjørende at dette tilpasses den enkeltes situasjon. En åpen dialog med fastlegen er essensiell for å finne de medisinene som gir minst bivirkninger samtidig som de gir best mulig effekt.

Det er verdt å merke seg at noen av medisinene også kan ha gunstige virkninger på vektnedgang eller redusering av risikoen for hjerte- og karsykdommer. Dette gjør dem til gode alternativer for de som står overfor utfordringer knyttet til disse områdene.

Den mest vanlige medisinen som brukes i begynnelsen, virker ved å forbedre insulinets effekt og redusere leverens produksjon av glukose. Noen personer kan imidlertid oppleve bivirkninger som luft i magen og diaré når de starter med denne medisinen. Disse bivirkningene kan ofte reduseres ved å gradvis øke dosen (i samråd med fastlegen) og ta medisinen sammen med et måltid for å skåne magen.

Faktorer som påvirker blodsukkeret

Blodsukkernivået er avhengig av flere faktorer. Matens art og mengde spiller en betydelig rolle, men også andre elementer som fysisk aktivitet, stressnivå og helsestatus har innvirkning. Fysisk aktivitet kan bidra til å senke blodsukkeret, og denne effekten blir tydelig når man for eksempel jogger, går en tur eller utfører husarbeid etter et måltid. Dette fører til en nedgang i blodsukkeret. Det er derfor viktig å forstå at økt fysisk aktivitet ikke bare påvirker blodsukkeret positivt, men også kan ha gunstige effekter på blodtrykket og kolesterolet. Dette gjør fysisk aktivitet til en viktig faktor som bør være i fokus for personer med diabetes type 2.

Samtidig kan høyt stressnivå og tilstedeværelsen av sykdom påvirke blodsukkeret hos mange. Disse faktorene kan være vanskelige å kontrollere fullstendig, og det kan derfor være frustrerende å oppleve uforklarlig høye blodsukkernivåer fra dag til dag. Selv om man ikke alltid kan kontrollere slike situasjoner, er det viktig å være oppmerksom på deres potensielle påvirkning på blodsukkeret og ta hensyn til dem i diabetesbehandlingen.

Kostholdsveiledning for diabetes 2

Riktig kosthold spiller en avgjørende rolle i behandlingen av diabetes type 2. Å forstå hva, hvor mye, og når du spiser kan ha en betydelig innvirkning på blodsukkerkontrollen og generell helse. Ved vår klinikk anerkjenner vi viktigheten av skreddersydd kostholdsveiledning, tilpasset dine individuelle behov og utfordringer.

For personer med diabetes type 2 tilbyr vi en omfattende tilnærming til kostholdsveiledning. Vi fokuserer på å hjelpe deg med å utvikle en kostholdsplan som tar hensyn til din blodsukkerprofil, livsstil og personlige mål. Vårt mål er ikke bare å gi deg en liste over “riktige” og “gale” matvarer, men å gi deg praktiske verktøy og innsikt som gjør det mulig for deg å ta sunne kostholdsvalg som passer for deg.

Noen av de viktige faktorene vi tar i betraktning inkluderer:

Måltidsplanlegging: Vi hjelper deg med å strukturere måltidene dine på en måte som jevner ut blodsukkernivåene gjennom dagen. Dette kan inkludere å kontrollere porsjonsstørrelser, begrense inntaket av karbohydrater i måltider og snacks, og fremme en regelmessig måltidsrytme.

Karbohydrathåndtering: En nøkkelkomponent i kostholdet for personer med diabetes er å forstå hvordan ulike karbohydratkilder påvirker blodsukkeret. Vi gir deg innsikt i hvordan du kan inkludere karbohydrater i kostholdet ditt på en balansert måte.

Individuell tilpasning: Vi vet at alle er forskjellige. Derfor tilbyr vi individualisert veiledning som tar hensyn til dine preferanser, utfordringer og kulturelle hensyn. Det handler om å finne en bærekraftig tilnærming til kosthold som du kan opprettholde over tid.

Kunnskap og opplæring: Vi gir deg kunnskap om hvordan kostholdet påvirker diabetesen din og hjelper deg med å forstå betydningen av sunne matvalg. Dette gir deg kontroll over din egen helse.

Ved vår klinikk er vårt mål å hjelpe deg med å oppnå stabil blodsukkerregulering, redusere risikoen for komplikasjoner og forbedre din generelle livskvalitet gjennom riktig kostholdsveiledning. Vi forstår at det ikke finnes en “one-size-fits-all” løsning, og derfor tilbyr vi skreddersydde kostholdsplaner som gir deg muligheten til å lykkes med din diabetesbehandling.

Hvordan påvirker mat blodsukkeret?

Maten vi spiser består av de tre energigivende næringsstoffene karbohydrater, protein og fett. Av disse er det kun karbohydratene som brytes ned til glukose og øker blodsukkeret. Når vi spiser mat med karbohydrater vil derfor blodsukkeret øke, mens når vi spiser mat som inneholder hovedsakelig protein og fett vil ikke blodsukkeret øke noe særlig. Til venstre for streken i kostsirkelen finner vi mat som inneholder karbohydrater. Her finner vi blant annet melk- og melkeprodukter, brød- og kornprodukter, pasta, ris, poteter, frukt og bær. Til høyre for streken finner vi derimot mat som inneholder hovedsakelig fett, protein og fiber. Disse matvarene vil ikke påvirker blodsukkeret i nevneverdig grad.

Kostsirkelen – med strek som deler opp mat som ikke holder kh og ikke.

Faktorer for et godt blodsukker

Hvor mye karbohydrater det finnes i et måltid vil være den viktigste faktoren for hvor høyt blodsukkeret blir etter måltidet. Desto mer du har av denne typen mat i ett måltid, desto høyere vil blodsukkeret ditt bli. Ved å begrense inntaket av disse matvarene hver gang du spiser og også fokusere på et godt sammensatt måltid, vil du dermed kunne oppnå en langsommere og lavere blodsukkerstigning. Karbohydratkilder er gode kilder til mye næring, og vi anbefaler derfor ikke å kutte dem helt ut, men heller begrense mengden og velge riktige varianter; velge grovt og uten sukker.

Regelmessig måltidsrytme

Det anbefales å ha en jevnlig måltidsrytme med flere og mindre måltid. Ikke la det gå mer enn 3-4 timer mellom hvert måltid; totalt 3-4 hovedmåltid og 1-3 mellommåltid ila en dag. Se forslag til hvordan dette kan se ut under. Det er ingen fasit for hvordan en dag med mat og måltid bør se ut for alle. Derfor er individuell veiledning nyttig her.

måltidsrytme diabetes

Godt sammensatte måltider

Det anbefales å la rundt 1/3-¼ av tallerkenen bestå av karbohydratkilder som brød, pasta, ris, potet og belgvekst. Resten av tallerkenen bør utgjøre rundt 1/3-1/4 kjøtt, fugl, fisk eller belgvekster (proteinkilde) og 1/3-1/2 grønt og frukt/bær. Protein, fett og fiber som vi finner i disse ulike matvaregruppene vil bidra til en langsommere blodsukkerstigning.

Vi er klar over at dette kan være langt fra flere sitt nåværende kosthold, og vi har forståelse for at det vil være utfordrende for mange å gjøre denne endringen. Sammen kan vi komme frem til realistiske endringer som du kan trives med, og som vil bidra til at du beveger deg i riktig retning av et sunnere kosthold og bedre blodsukker.

tallerkenmodell diabetes

Hvorfor skal man ikke kutte ut karbohydrater når det øker blodsukkeret?

Et alternativ for å begrense blodsukkerstigning etter måltider kunne vært å ha et svært lavt inntak karbohydrater ved å erstatte dem helt eller delvis med kilder av protein og fett. Det er imidlertid ikke anbefalt å ha et svært lavt karbohydratinntak. Det kan føre til at man får i seg for mye fett, og for mye mettet fett, som kan gi økt kolesterol. I tillegg til er matvarer som grove kornprodukter, poteter, grønnsaker, frukt, bær og melk viktige kilder til en rekke næringsstoffer. Skulle man likevel velge et lavkarbokosthold, er det viktig med veiledning av en ernæringsfysiolog for å sikre tilstrekkelig næringsinntak og unngå ugunstige påvirkninger på kolesterolnivået. 

Dersom man bruker insulin, er det sterkt frarådet å følge et lavkarbokosthold, da dette gir risiko for syreforgiftning (ketoacidose), en tilstand som kan være svært farlig.

Fokus på grovt og sukkerfritt

Det finnes tre typer karbohydrater: Sukker, stivelse og kostfiber. Sukker og stivelse blir brutt ned til glukose, noe som fører til en økning i blodsukkeret. Kostfiber derimot brytes ikke ned, og påvirker derfor ikke blodsukkeret. Kostfiber har heller en positiv effekt på blodsukkeret ved at maten tar lenger tid å fordøye. Den forblir lenger i magesekken, noe som medfører at opptaket av maten skjer senere i blodet. Dette resulterer i en gradvis og langsommere økning i blodsukkeret.

Matvarer med sukker og stivelse betegnes som raske (lyse/fine) karbohydratkilder, da begge karbohydrattypene brytes relativt raskt ned og går raskt over i blodet, noe som en gir rask blodsukkerstigning. Sukker absorberes noe raskere enn stivelse. Matvarer som inneholder en større mengde kostfiber kalles langsomme karbohydratkilder (grove/komplekse). Disse brytes ned mer gradvis og tas opp i blodet langsommere, og gir dermed en jevnere og langsommere økning i blodsukkeret.

Sukker: Naturlig vs. tilsatt – Effekter på blodsukkeret

Sukker finner vi i saft, brus, kaker, kjeks, godteri osv., men også i melk- og melkeprodukter, frukt, bær og juice. I førstnevnte er sukkeret tilsatt, mens i sistnevnte finnes det naturlig i matvaren. Tilsatt og naturlig sukker vil ha lik effekt på blodsukkeret og bør begrenses. Likevel anbefales det ikke å fjerne frukt, bær og melkeprodukter fra kostholdet sitt. Sammenlignet med matvarer tilsatt mye sukker, vil disse matvarene med det naturlige sukkerinnholdet også tilføre nyttige næringsstoffer. I tillegg vil sukkeret også virke noe bedre i kroppen da frukt/bær inneholder fiber og melkeprodukter inneholder fett og protein, som kan bidra til å redusere blodsukkerstigningen noe. Likevel bør man ikke ha ubegrensede mengder av dette, og særlig ikke i en setting. Se tips lenger nede for hvordan man kan inkludere frukt og melkeprodukter uten for stor påvirkning på blodsukkeret.

Melk og melkeprodukter

Melkeprodukter er en viktig kilde til mineralene kalsium og jod i kostholdet vårt, og det anbefales derfor å innta 3 porsjoner med magre melkeprodukter hver dag. En porsjon kan for eksempel være et lite beger yoghurt/en porsjonsyoghurt, ett glass melk/kefir/kulturmelk/biola ol. (2 dl), en liten skål cottage cheese eller en brødskive med ost. Gulost inneholder ikke sukker, mens brunost og prim bør begrenses da det inneholder mye sukker. Velg varianter av melk- og melkeprodukter som ikke er tilsatt sukker og som er magre, altså med lavt fettinnhold.

Frukt, bær og juice

Vi vet at frukt og bær er gode kilder til en rekke vitaminer, mineraler og antioksidanter, og har en positiv helseeffekt. Det anbefales å spise 2 porsjoner med frukt og/eller bær hver dag. En porsjon (ca. 100 g) kan for eksempel være er ett lite eple, en halv banan, en kiwi eller en liten skål med bær. Noen frukter inneholder mer sukker enn andre som banan, mango, ananas og druer, og bør inntas i mindre mengder eller eventuelt nedprioriteres.

Det frarådes å drikke juice, til tross for at den er basert på frukt/bær, da den gir en svært raskt og høy stigning i blodsukkeret, på lik linje som sukkerholdig brus/saft. Både fiberet og næringsstoffene i frukten/bæret/grønnsaken går i stor grad tapt i prosessen med å lage juicen og det er, derfor bedre å spise en hel frukt.

Tips for å regulere blodsukkeret ved inntak av frukt, bær og melkeprodukter

For å oppnå en langsommere og ikke for høy blodsukkerstigning når man spiser frukt/bær og melkeprodukter bør man spise det sammen med noe som inneholder fett, protein og/eller fiber. Enten ha det til i/til et måltid eller ha noe ved siden av som et mellommåltid. Eksempler på mellommåltid kan være en neve nøtter sammen med et eple, litt frø/nøtter sammen med yoghurten, eller ett knekkebrød (gjerne ett med frø/kjerner) med proteinrikt pålegg sammen med appelsinen. Man bør også velge sukkerfrie melkeprodukter og ikke ha for store mengder i hvert måltid. For noen vil både frukt og melkeprodukt i en og samme setting gi for høy blodsukkerstigning. Hva endringer du bør gjøre kan vi se på sammen.

mellommåltid diabetes

Balansert kosthold og små gleder: Godteri og søtsaker

Godteri, sjokolade, kaker og andre søtsaker er matvarer som ikke bidrar med nyttige næringsstoffer, men er heller kilder til sukker, mettet fett og energi. Den store mengden raske karbohydrater i form av sukker og/eller stivelse kan føre til høy stigning i blodsukkeret. Likevel skal man ikke undertrykke hvor viktig det er for noen å kunne unne seg noe godt en gang iblant.

For å skape et bærekraftig og sunt kosthold bør man rette fokus på å begrense mengden og hyppigheten av inntak av slike matvarer, heller enn å eliminere dem helt. For eksempel kan man ha en liten skål med chips på fredag, eventuelt både fredag og lørdag i stedet for å spise en halv til en hel pose fredag, lørdag og søndag. Som med alle andre endringer i kostholdet, bør tilpasninger gjøres i henhold til ditt utgangspunkt. Dette kan vi kan hjelpe deg med.  

I tillegg til å begrense mengden og hyppigheten av snacksinntaket, er det å anbefale å kombinere med noe som vil bidra med å begrense blodsukkerøkningen. Her gjelder litt det samme prinsippet som når man spiser frukt, bær eller melkeprodukter. For eksempel hvis man spiser en liten skål med sjokolade etter middagsmåltidet eller har en liten neve nøtter/noen pinner gulrøtter eller andre grønnsaker til en liten skål med chips, vil det kunne gi en bedre blodsukkerregulering.

Sukkerfrie alternativer: søtstoffer og blodsukkerpåvirkning

Det finnes ulike typer søtstoffer, og noen av disse vil påvirke blodsukkeret, mens andre ikke vil. Sukkeralkoholer som sorbitol, xytizol og mannitol er søtstoffer som øker blodsukkeret. De kan gjenkjennes ved at de ender på «ol». Disse søtstoffene finner man typisk i sukkerfritt godteri, sjokolade, kaker, pastiller og tyggegummi. Dersom man leser næringsinnholdtabellen på baksiden, vil man også se at de inneholder karbohydrater (som kommer fra sukkeralkoholer). Ett unntak er sukkeralkoholen erythrol, som påvirker blodsukkeret. Erythrol finner vi i sukrin og sukrinprodukter, og er derfor bedre alternativer til de andre sukkeralkoholene og annet tilsatt sukker.

Den andre gruppen med søtstoffer er «intense søtstoffer», som blant annet er aspartam, acesulfam K, steviolglykosid (stevia) og sukralose. Disse påvirker ikke blodsukkeret og er også gode alternativer som søtning. Det er denne typen søtstoff vi oftest finner i yoghurt, brus og syltetøy uten tilsatt sukker.

Er det trygt å spise søtstoffer?

Det har vært mye diskusjon om kunstig søtning, spesielt aspartam som finnes i blant annet lettbrus, og om det kan være kreftfremkallende. Samlestudier viser at man skal konsumere veldig store doser før man kan begynne å snakke om en mulig økt risiko for kreft. I Norge er det satt grenseverdier for potensielt farlige stoffer. Dette betyr at så lenge man holder seg under disse grensene, står man et godt stykke unna potensiell helsefare. Normalt er det også en stor sikkerhetsmargin mellom grenseverdien og påvist helseskade. For aspartam er denne grenseverdien satt ganske høyt. For å nå denne må man drikke hele 3-5 liter lettbrus (avhengig av kroppsvekten din). Selv om inntaket av lettbrus og aspartam er høyt i Norge, vil også høykonsumenter ligge under grenseverdien. Med andre ord er ikke inntaket en potensiell helsefare.  

Oppsummert er kalorifritt søtstoff trygge og gode erstatninger for sukker. De påvirker ikke blodsukkeret og er ufarlige i de mengdene vi normalt inntar. Ved å erstatte sukker med søtstoff tar vi et trygt valg for helsen vår.  

Sukkerfribrus diabetes

Kan lettbrus gi overvekt?

Det har vært noen studier som antyder en sammenheng mellom inntak av lettbrus og økt risiko for overvekt. Imidlertid er det viktig å være klar over at overskrifter og tolkningen av disse studiene i media ofte kan være misvisende. Disse studiene baserer seg på befolkningsundersøkelser som viser en korrelasjon mellom økt inntak av lettbrus og overvekt, altså at personer med overvekt har en tendens til å drikke mer lettbrus. Det er viktig å påpeke at selv om man observerer en sammenheng mellom to faktorer, betyr det ikke nødvendigvis at den ene faktoren forårsaker den andre. I dette tilfellet kan vi ikke konkludere med at økt inntak av lettbrus direkte fører til overvekt.  

Å erstatte sukkerholdig brus med lettbrus kan bidra til å redusere sukkerinntaket, og dermed kan det være med på å redusere det totale energiinntaket. Et redusert energiinntak vet vi er en avgjørende faktor for vektnedgang.

Kilder til stivelse i kostholdet

Kilder vi har til karbohydrattypen stivelse er de vi gjerne tenker på som typiske karbohydratkilder: brød, pasta, andre kornprodukter, ris, potet og mais, samt belgvekster som bønner og linser. Disse matvarene utgjør en stor del av kostholdet for mange, spesielt i Norge. Det er ikke mat vi anbefaler deg å kutte ut, men heller være bevisst på porsjonsstørrelser og velge varianter som også er rike på fiber.  

Det anbefales å velge fullkorns varianter av karbohydratkilder i stedet for de fine/lyse alternativene av disse. Se etter 3 og helst 4 skraverte områder på brødskalaen. Fiberinnholdet i de grove variantene bidrar til en mer gradvis økning i blodsukkeret, og de inneholder også mer vitaminer og mineraler. Til tross for at man velger grovt bør man begrense mengden til hvert måltid.

Det er verdt å merke seg at noen grove varianter, som for eksempel grov pasta og ris, kan inneholder omtrent like mye karbohydrater som de finere alternativene. Når det gjelder brød, kan imidlertid de grovere variantene ofte inneholder litt mindre karbohydrater. 

Noen kornprodukter som frokostblandinger, müsli, granola og lignende, kan, i tillegg til å være kilder til stivelse fra kornet, også inneholder mye tilsatt sukker. Selv varianter som er merket som «uten tilsatt sukker», kan ha naturlig forekommende sukker i ulike former. Disse vil, som forklart tidligere, ha samme effekt på blodsukkeret som tilsatt sukker.

Det beste alternativet er å lage sin egen müsli- og granolablandingen, da man da har full oversikt over ingrediensene. Man kan også finne gode alternativer i butikken. Nøkkelhullsmerket og «uten tilsatt sukker» er gode indikatorer å se etter. Det er også lurt å bli kjent med ingredienslisten og næringsinnholdtabellen for å velge produkter med lavere karbohydrat- og sukkerinnhold og høyere fiberinnhold. Les mer om dette litt lenger nede i artikkelen.

Brødskala og nøkkelhullmerke diabetes

Fiberrikt for god blodsukkerregulering

Som tidligere nevnt, påvirker ikke fiber blodsukkeret, men bidrar heller til en gradvis og stabil blodsukkerstigning. Fiber finner vi i grønnsaker, frukt, bær, rotgrønnsaker, grove kornprodukter, frø, nøtter, kjerner og belgvekster. Disse matvarene gir både god og langvarig metthetsfølelse, både på grunn av fiberet i seg selv, men også fordi matvarene ofte har et betydelig volum som fyller godt opp i magen. Fiberrik mat vil dermed kunne bidra til å kunne redusere det totale mat- og energiinntaket, noe som er positivt for vektnedgang. Ikke minst er fiberrik mat rike på vitaminer og mineraler, og bidrar til god fordøyelse. Det er altså flere grunner til at det anbefales å alltid inkludere en god kilde til fiber i hvert måltid.

Fullkorns varianter av brød, pasta, ris og andre kornprodukter er som nevnt kilder til fiber. Grønnsaker er en helt supre kilde til fiber, og inneholder i tillegg minimalt med karbohydrater i form av stivelse og sukker. Selv om de kan inneholde litt stivelse og sukker, vil ikke dette i praksis påvirke blodsukkeret nevneverdig. Fiberet vil bidra til å dempe blodsukkerstigningen fra karbohydratrik mat.

Belgvekster har en rekke helsefordeler, bidrar godt med fiber (i tillegg til protein), og en rekke andre gode næringsstoffer. Ved å erstatte noe eller alt av pasta, ris og potet med ulike typer belgvekster, kan man oppnå bedre blodsukkerregulering.

Fiberrik mat diabetes

Se etter nøkkelhullet for sunnere valg

Nøkkelhullet er en nordisk merkevareordning som hjelper oss forbrukere å velge sunnere alternativer i matbutikken. Når man velger et produkt merket med nøkkelhullet, velger man en vare som inneholder mindre sukker, fett, mettet fett og salt, og mer fullkorn og fiber. Det er viktig å merke seg at et produkt med nøkkelhullet ikke nødvendigvis er direkte sunt, men heller at det er et sunnere alternativ i sin produktkategori. For eksempel vil en granola merket med nøkkelhullet inneholde mer fullkorn og fiber og mindre sukker sammenlignet med en granola uten merket. Å velge nøkkelhullet kan derfor gjøre det enkelt å ta sunnere matvalg.

Noe nøkkelhullet ikke tar høyde for, som ikke er av stor betydning for den generelle befolkningen, men som kan bety mer for personer med diabetes type 2, er mengden med karbohydrater. For å finne varianter som inneholder mindre karbohydrater enn andre varianter, må man studere næringsinnholdet på produktet.

Bilde av nøkkelhullet og gjerne et produkt med nøkkelhull og et i samme produktkategori uten – for eksempel brød

Hvordan lese av ingrediensliste og næringsinnholdtabell?

Bak på matvareemballasjen finner du som regel ingredienslisten og næringsinnholdtabellen Ingredienslisten gir deg oversikt over hva produktet inneholder, oppført i synkende rekkefølge. Ingredienser det er mest av står først, mens de det er minst av står sist. Dersom sukker, honning eller andre former for sukker er oppført i ingredienslisten, indikerer det at produktet er tilsatt sukker. Dersom sukkeret er nevnt tidlig i listen, betyr det at produktet har en høyere andel sukker. Naturlig forekommende sukker vil ikke være oppført her, da det ikke tilsettes som en ingrediens, men heller er en naturlig del av frukt eller melk.  

Næringsinnholdet presenteres i form av en tabell som viser mengden av ulike næringsstoffer per 100 gram av produktet. Karbohydratinnholdet er alltid spesifisert, inkludert mengden av sukkerarter. Sukkerartene kan være både naturlig forekommende og tilsatt sukker.

På skogsbæryoghurten kan vi lese av næringsinnholdtabellen at denne inneholder 9 gram sukkerarter. Videre ser vi, ved å sjekke ingredienslisten at den er tilsatt sukker med mengden 5%. Yoplaityoghurten kan vi se inneholder 5 g sukkerarter fra næringsinnholdtabellen, men ingredienslisten viser ingen tilsatt sukker. Dette tyder på at sukkeret som finnes er naturlig forekommende og ikke en del av tilsatt sukkerinnhold.

En nyttig huskeregel når det gjelder melkeprodukter er at når mengden sukkerarter overstiger 6 gram tyder det på at det et tilsatt sukker. Innholdet av laktose er som regel 2-6 gram.

På müslien under kan vi lese av ingredienslisten at den inneholder både glukosesirup, sukker og honning. Disse er alle former for tilsatt sukker. I næringsinnholdtabellen ser vi at den inneholder 57 gram karbohydrater, hvorav 12 gram sukkerarter og 7 gram er fiber per 100 gram.

Eksempel matvare diabetes type 2
Næringsinnhold diabetes

Ingredienser: Fullkornshavregryn (32 %), fullkornshvete (18 %), glukosesirup, solsikkeolje, sukker, ristede mandler (4,2 %), hasselnøtter (4 %), oligofruktose, pekannøtter (1,5 %), rismel, hvetemelparanøtter (1 %), honning, hasselnøttaroma, aroma, antioksidant(tokoferolrikt ekstrakt), naturlig aroma

Til sammenligning kan vi se på granolaen til Bare bra. Første positive tegn er at det står at den er uten tilsatt sukker. Går vi gjennom ingredienslisten får vi bekreftet at den ikke inneholder tilsatt sukker. Oligofruktose, som er oppført, er en form for fiber som ikke girblodsukkerstigning. I næringsinnholdlisten ser vi at denne granolaen inneholder 41 gram karbohydrater, hvorav 6,7 gram er sukkerarter, og at det er hele 23 gram fiber per 100 gram. Sammenlignet med cruslien inneholder den betydelig færre karbohydrater, mindre sukker og mer fiber. Velger man Bare bra sin granola, vil man oppleve en mindre og langsommere blodsukkerstigning. Dette gjør den til et gunstigere alternativ.

Ingredienser: Havregryn, oligofruktose* (fiber), solsikkefrø, rapsolje, eplejuicekonsentrat, fullkornsspeltflak, linfrø, ristet hasselnøtt 2 %, kokosflak 2 %, nypepulver, havsalt.

Eksempel matvare diabetes type 2 (2)
Næringsinnhold matvare diabetes 2

Diabetes type 2 og hjertevennlig kosthold

Hva kilder man har til fett i kostholdet, men også hva kostholdet består av for øvrig vil påvirke hjertehelsen vår. Et hjertevennlig kosthold anbefales alle, men er ekstra viktig når man har diabetes type 2, da man har en økt risiko for hjertesykdom. Et kosthold rikt på grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter, belgvekster og gode fettkilder vil bidra til normale kolesterol- og fettnivåer som er viktig for vår hjertehelse.

Mettet fett finner vi hovedsakelig animalske matvarer som rødt kjøtt og melke- og melkeprodukter, men også kakao og kokos. Kilder til umettet fett finner vi i planteriket; nøtter, frø, avokado, fet fisk, og flytende og mykt fett som oljer og margarin. Studier har vist at et høyt inntak av mettet fett kan øke kolesterol- og fettnivåer, mens økt inntak av umettet fett har vist seg å kunne ha motsatt effekt. Begrenset inntak av mettet fett og økt inntak av umettede fettkilder anbefales derfor.

For å begrense inntaket av mettet fett bør man begrense inntaket av kjøtt- og kjøttprodukter, velge magre varianter av disse og velge magre varianter av melk- og melkeprodukter. Fisk, kylling og belgvekster er bedre valg enn rødt kjøtt. Det anbefales å begrense bruken av hardt smør og margarin og kokos- og kakaofett, og heller bruke mer av myk eller flytende margarin og oljer som raps-, solsikke- eller olivenolje. Nøtter, frø og kjerner er rike på umettede fettkilder og anbefales å inkludere i det daglige kostholdet.

Les mer om kosthold for god hjertehelse klikk her.

Bilde av mat som er bra for hjerte, evt et bilde av mettet fett og ett av umettet fett.

Effekt av vektnedgang på diabetes type 2

For de med overvekt vil vektnedgang gi en betydelig forbedring i blodsukkernivåer og redusere behovet for diabetesmedisiner. Vektreduksjonen vil også gi bedre fettstoffer i blodet og lavere blodtrykk. For de som primært har utviklet diabetes på grunn av overvekt, kan vektreduksjon være den mest effektive behandlingsformen som til og med kan føre til fullstendig remisjon av sykdommen. For de som har familiehistorie med diabetes type 2 og samtidig sliter med overvekt, vil vekttap kunne forbedre blodsukker blodsukkernivåene. Likevel, i slike tilfeller vil forbedringene sannsynligvis ikke være like markante, ettersom den arvelige faktoren ikke kan elimineres.  

Hvor stor effekt kan vektnedgang faktisk ha?

Dersom en person med overvekt og diabetes type 2 går ned 5-10% i vekt (for eksempel 4,5-9 kg hvis man veier 90 kg), vil man kunne oppnå en betydelig bedring i både blodsukkernivået (7-11 mmol/mol), og man vil få redusert behov for diabetesmedisin. Man vil få økt nivå av det gode kolesterolet (HDL), og redusert nivå av det dårlige kolesterolet (LDL) og ugunstige triglyserider (med 25-30%).

Ved ytterligere vekttap vil blodsukker- og kolesterolnivået reduseres enda mer. Oppnår man varig vekttap, kan noen også oppnå remisjon av diabetes type 2, det vil si at blodsukkeret ikke lenger er dårlig kontrollert (HbA1c <48 mmol/mol, <6,5%). Det varierer veldig fra person til person hvor stort vekttapet må være før dette skjer, men desto større vekttapet er, desto større er sjansen for at man kan oppnå dette.  Legger man på seg igjen, vil man altså kunne få dårlig blodsukkerregulering tilbake. En studie (Direct-studien) viste at 86% av de som hadde gått ned 15 kg eller mer på et år, fikk så god blodsukkerregulering at de oppnådde remisjon.

For vektnedgang anbefales det et kosthold i tråd med de overordnede kostholdsanbefalingene. Verken et kosthold med ekstremt høyt eller lavt karbohydratinntak anbefales for vekttap. Ut over dette er det en rekke typer kosthold med forskjellig mengde karbohydrater, fett og proteiner som kan benyttes for å oppnå og vedlikeholde vekttap.

Les mer om hvordan vi tenker og veileder for vektnedgang klikk her.

Kilder til oppdatert info om diabetes type 2 er  blant annet basert på Presentasjon av nye retningslinjer fra Anne-Marie Åse.

Gastroparese og diabetes type 2

Gastroparese, forsinket magesekktømming, er en komplikasjon som kan oppstå ved diabetes og er derfor mer vanlig hos de som har diabetes enn i den generelle befolkningen. Forhøyet blodsukker vil over tid kunne føre til skader på nervene i magesekken, noe som resulterer i redusert funksjon av musklene der.

Symptomer på gastroparese er oppblåst mage, oppkast, sure oppstøt, diare og vanskelig regulerbart blodsukker. For å lindre symptomene som oppstår som følge av dette, er det nødvendig å tilpasse kostholdet til en mer «lett fordøyelig» kost.

Å kombinere kostholdsråd ved diabetes type 2 og kosthold som er lettfordøyelig kan være utfordrende, da noen av kostrådene kan virke motstridende. Det er også svært individuelt hvor omfattende endringer man må gjøre i kostholdet for å unngå symptomer. Vi kan hjelpe deg med å finne et balansert kosthold som gir stabilt blodsukker, reduserer symptomene du opplever, samtidig som det er noe du trives med i det daglige.

Flere av kostholdsrådene som gis ved gastroparese og diabetes type 2 er imidlertid forenelige med hverandre. Rådene om å innta små og hyppige måltider, samt begrense inntak av fettrike matvarer, spesielt ved å velge magre varianter av kjøtt- og melkeprodukter, er felles for begge tilstandene. Noen med gastroparese kan imidlertid ha behov for enda mindre porsjoner og hyppigere måltider, samt å begrense fettinntaket i hvert måltid i større grad enn de uten gastroparese. Dette er tilpasninger vi kan hjelpe de med basert på dine spesifikke symptomer.

Ett lett fordøyelig kosthold innebærer å unngå eller begrense fiberrike matvarer, noe som går på tvers av anbefalingene for god blodsukkerkontroll. Mat med lavt fiberinnhold kan føre til ugunstige blodsukkersvingninger etter et måltid. Imidlertid, ved å velge små, hyppige måltider og nøye planlegge sammensetningen av disse, samt tilpasse fiberinntaket til det du tåler uten å oppleve symptomer, vil de fleste kunne oppnå tilfredsstillende blodsukkerregulering.

Cøliaki og diabetes type 2

Det kan oppleves utfordrende å kombinere et glutenfritt kosthold med et sunt kosthold for diabetes type 2. Dette er noe vi kan se på sammen og få til med ditt kosthold. Glutenfrie kornprodukter som brød, kornprodukter og pasta inneholder ofte mer stivelse og sukker, og mindre fiber og vil derfor gi en raskere og høyere blodsukkerstigning. Det kommer heldigvis bedre og bedre utvalg i butikken, og man kan nå finne grovere og bedre varianter av flere produkter. For å velge grovt bør man se etter 3-4 skraverte områder på brødskalaen. Eventuelt kan man se bak på næringsinnholdslisten og velge de med mer fiber og mindre sukker. 

Vi kan har god kompetanse på veiledning i å oppnå et sunt glutenfritt kosthold, også tilpasset din diabetes.

Bilde av brødskala og nøkkelhullet (kanskje ikke nødvendig med bilde siden det står nok om det tidligere + bilde?)

Logo Kostholdsendring.no og bilde av en av vår kliniske ernæringsfysiologer som avholder videotime med sin klient. Bilde skal illustrere det faktum at vi har spesialisert oss på kostholdsveiledning over video.
  • Vi hjelper deg med kostholdsendringer som virker, og som du kan leve med.
  • Personlig kostholdsplan og oppfølgingen du trenger.
  • Kliniske ernæringsfysiologer har høyeste utdanning innen kropp og kosthold.
Logo Kostholdsendring.no og bilde av en av vår kliniske ernæringsfysiologer som avholder videotime med sin klient. Bilde skal illustrere det faktum at vi har spesialisert oss på kostholdsveiledning over video.

Vi hjelper deg å få det til.

Personlig kostholdsplan og oppfølging.

Vi har høyeste utdanning innen kosthold og kropp.

Utvalgte referanser

Takk for interessen for vårt webinar om vektnedgang!

Registrer deg i skjema under - og du vil motta tilgang på epost innen kort tid.


Ved registrering melder du deg på vårt nyhetsbrev. Du vil ikke motta mange eposter fra oss. Kun info om kampanjer ved noen sjeldne anledninger.
* må fylles ut
Kostholdsendring logo. kliniske ernæringsfysiologer og lege