Kostholdsveiledning for innflammatorisk tarmsykdom

  • Kostholdsveiledning spiller en avgjørende rolle i håndteringen av tarmbetennelsessykdom (IBD), inkludert ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. I den aktive betennelsesfasen, når symptomer som diaré, magesmerter og vekttap er fremtredende, fokuserer kostholdsveiledningen på å støtte opp om medisinsk behandling, styrke ernæringstatus og redusere mageplager.
  • I remisjonsfasen, når betennelsen er under kontroll, blir kostholdet et viktig verktøy for å styrke tarmhelsen og immunforsvaret. Kostholdsveiledning fokuserer på å opprettholde en balansert og næringsrik diett som gir styrke til tarmen og bidrar til å forhindre tilbakefall. Dette kan inkludere matvarer som fremmer god fordøyelse og immunfunksjon. Samarbeid med en klinisk ernæringsfysiolog er avgjørende for å tilpasse kostholdet til individuelle behov i begge fasene av IBD og for å oppnå en god livskvalitet for personer med denne tilstanden.
  • Form for hjelp: Kostholdsveiledning  med klinisk ernæringsfysiolog. Ved behov vurdering fra gastroenterolog (via vår samarbeidspartner, kort ventetid).

Kostholdsveiledning for innflammatorisk tarmsykdom

Bilde av en av våre kliniske ernæringsfysiologer som avholder videokonsultasjon / videotime med en klient som trenger hjelp med kostholdsveiledning for høyt kolesterol og høyt blodtrykk.

Kostholdsveiledning spiller en avgjørende rolle i håndteringen av tarmbetennelsessykdom (IBD), inkludert ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. I den aktive betennelsesfasen, når symptomer som diaré, magesmerter og vekttap er fremtredende, fokuserer kostholdsveiledningen på å støtte opp om medisinsk behandling, styrke ernæringstatus og redusere mageplager.

I remisjonsfasen, når betennelsen er under kontroll, blir kostholdet et viktig verktøy for å styrke tarmhelsen og immunforsvaret. Kostholdsveiledning fokuserer på å opprettholde en balansert og næringsrik diett som gir styrke til tarmen og bidrar til å forhindre tilbakefall. Dette kan inkludere matvarer som fremmer god fordøyelse og immunfunksjon. Samarbeid med en klinisk ernæringsfysiolog er avgjørende for å tilpasse kostholdet til individuelle behov i begge fasene av IBD og for å oppnå en god livskvalitet for personer med denne tilstanden.

Form for hjelp:

Kostholdsveiledning  med klinisk ernæringsfysiolog. Ved behov vurdering fra gastroenterolog (via vår samarbeidspartner, kort ventetid).

Kliniske ernæringsfysiologer og

leger på nett

Hva er innflammatorisk tarmsykdom?

Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er to ulike typer inflammatorisk tarmsykdom som begge påvirker fordøyelsessystemet. Crohns sykdom kan påvirke hele fordøyelseskanalen, mens ulcerøs kolitt primært påvirker tykktarmen og endetarmen.

Symptomer og tegn

Personer som lider av Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt kan oppleve en rekke symptomer, inkludert diaré, magesmerter, kramper, tretthet og vekttap, noe som kan føre til en betydelig reduksjon i livskvalitet og en betydelig økning i psykisk stress.

Hva er innflammatorisk tarmsykdom?

Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er to ulike typer inflammatorisk tarmsykdom som begge påvirker fordøyelsessystemet. Crohns sykdom kan påvirke hele fordøyelseskanalen, mens ulcerøs kolitt primært påvirker tykktarmen og endetarmen.

Symptomer og tegn

Personer som lider av Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt kan oppleve en rekke symptomer, inkludert diaré, magesmerter, kramper, tretthet og vekttap, noe som kan føre til en betydelig reduksjon i livskvalitet og en betydelig økning i psykisk stress.

Diagnostisering

Diagnosen for Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er vanligvis basert på en kombinasjon av symptomer, medisinske tester og biopsier. Koloskopi, tarmbiopsier, avføringsprøver og blodprøver kan brukes for å bekrefte diagnosen.

Forekomst og årsak

Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er to forskjellige typer inflammatorisk tarmsykdom. I Norge er det rundt 20.000 personer som lever med en form for inflammatorisk tarmsykdom, og årsakene til disse sykdommene er ikke fullt ut forstått, men en kombinasjon av arv og miljøfaktorer spiller trolig en rolle.

Diagnostisering

Diagnosen for Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er vanligvis basert på en kombinasjon av symptomer, medisinske tester og biopsier. Koloskopi, tarmbiopsier, avføringsprøver og blodprøver kan brukes for å bekrefte diagnosen.

Forekomst og årsak

Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er to forskjellige typer inflammatorisk tarmsykdom. I Norge er det rundt 20.000 personer som lever med en form for inflammatorisk tarmsykdom, og årsakene til disse sykdommene er ikke fullt ut forstått, men en kombinasjon av arv og miljøfaktorer spiller trolig en rolle.

Ernæring ved Innflammatorisk tarmsydom

Ernæring og kosthold spiller en viktig rolle i behandlingen av Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, da pasientene ofte lider av redusert næringsopptak og magesmerter. En tilpasset diett kan også bidra til å redusere betennelser og fremme bedre tarmhelse.

Tilnærminger i kostholdsveiledning

Vi tilpasser hjelp til våre klienters behov. Mulige tilnærminger:

  • Veiledning/coaching for prioriterte kostholdsendringer.
  • Skreddersydd kostholdsfundament (kostholdsplan).

Ernæring ved Innflammatorisk tarmsydom

Ernæring og kosthold spiller en viktig rolle i behandlingen av Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, da pasientene ofte lider av redusert næringsopptak og magesmerter. En tilpasset diett kan også bidra til å redusere betennelser og fremme bedre tarmhelse.

Tilnærminger i kostholdsveiledning

Vi tilpasser hjelp til våre klienters behov. Mulige tilnærminger:

  • Veiledning/coaching for prioriterte kostholdsendringer.
  • Skreddersydd kostholdsfundament (kostholdsplan).

Få hjelp fra helsepersonell med spisskompetanse på mage-tarmsykdom:

Utredende samtale, Gastroenterolog:

Georg Dimcevski

Ekstern samarbeidspartner

Author picture

Få hjelp fra ernæringsfysiologer med spisskompetanse på betennelsessykdom:

Katrine Pettersen

Katrine Pettersen

Autorisert klinisk ernæringsfysiolog,
MSc, Universitetet i Oslo.

Bestill videotime

Videotimer dagtid

v/ timebestilling: Oppgi utfordring

Karoline Østereng Nilsen

Karoline Østereng Nilsen

Autorisert klinisk ernæringsfysiolog,
MSc, Universitetet i Oslo.

Kostholdsveiledning for:

  • mage-tarmsykdom og irritabel tarm
  • Spiseforstyrrelser
  • Anstrengt forhold til mat
  • Overvekt og fedme
  • Graviditet og amming

Bestill videotime

Videotimer kveldstid

v/ timebestilling: Oppgi utfordring

Georg Dimcevski

Georg Dimcevski

Spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer

Ekstern samarbeidspartner, Vestlandklinikken

Dr. Dimcevski har en lang karriere som gastroenterolog, både som klinikker og forsker. Doktorgrad (Ph.D) ved Aalborg Universitets sykehus, Danmark i 2007. Arbeidet som spesialist på Haukeland universitetssykehus siden 2005.

Vurdering for gastroskopi eller koloskopi. Eneste lege i Norge som tilbyr slike undersøkelser med narkose.

Konsultasjon

Link til Vestlandklinikken

Tarmsykdommer

  Fokus på Crohns sykdom & Ulcerøs kolitt. Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Katrine Pettersen.

 

IBD – Inflammatorisk tarmsykdom

 

Inflammatorisk tarmsykdom, forkortet IBD (inflammatory bowel diseases), er en samlebetegnelse på kroniske betennelsessykdommer som rammer fordøyelsessystemet. Inflammasjon er det samme som betennelse, som er en tilstand hvor det oppstår en lokal betennelsesreaksjon i tarmveggen etter sår/skade. Kronisk innebærer at man må leve med sykdommen over lengre tid. Vi deler IBD inn i to hoveddiagnoser, Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt, som begge innebærer kronisk betennelse i mage- og/eller tarmkanalen.

 

IBD symptomer

 

Alvorlighetsgraden for både Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt varierer fra person til person, og sykdomsforløpet kan også endre seg over tid. Symptombildet for begge sykdommene er mye av det samme, men det er noen typiske forskjeller ved aktiv sykdom.

 

Et viktig fokus ved aktiv sykdom er å sikre tilfredsstillende næringsinntak. Dette for å unngå underernæring og øke tarmens evne til «å reparere vevsskade». Om en får i seg nok mengde næring avhenger ofte av hvor syk tarmen er, nivå av magesmerter, og i hvilken grad det er blodige og/eller slimdannede diarè. Vi skiller dermed gjerne mellom det vi kaller en aktiv sykdomsfase, med betennelse, og remisjon, altså bedring, fra sykdom.

 

Crohns symptomer

Crohns sykdom kan forekomme i hele fordøyelsessystemet – fra munn til endetarm. Vanligste symptomer er diare, feber, magesmerter, vekttap og tidvis blod og slim i avføring.

 

Ulcerøs kolitt symptomer

Ulcerøs kolitt forekommer kun i tykktarm og/eller endetarm. Vanlige symptomer er blodig diare, magesmerter og avføring med «grøtete» konsistens.

Tarmsykdommer

Crohns sykdom & Ulcerøs kolitt. Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Katrine Pettersen.

IBD – Inflammatorisk tarmsykdom

 

Inflammatorisk tarmsykdom, forkortet IBD (inflammatory bowel diseases), er en samlebetegnelse på kroniske betennelsessykdommer som rammer fordøyelsessystemet. Inflammasjon er det samme som betennelse, som er en tilstand hvor det oppstår en lokal betennelsesreaksjon i tarmveggen etter sår/skade. Kronisk innebærer at man må leve med sykdommen over lengre tid. Vi deler IBD inn i to hoveddiagnoser, Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt, som begge innebærer kronisk betennelse i mage- og/eller tarmkanalen.

 

IBD symptomer

 

Alvorlighetsgraden for både Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt varierer fra person til person, og sykdomsforløpet kan også endre seg over tid. Symptombildet for begge sykdommene er mye av det samme, men det er noen typiske forskjeller ved aktiv sykdom.

 

Et viktig fokus ved aktiv sykdom er å sikre tilfredsstillende næringsinntak. Dette for å unngå underernæring og øke tarmens evne til «å reparere vevsskade». Om en får i seg nok mengde næring avhenger ofte av hvor syk tarmen er, nivå av magesmerter, og i hvilken grad det er blodige og/eller slimdannede diarè. Vi skiller dermed gjerne mellom det vi kaller en aktiv sykdomsfase, med betennelse, og remisjon, altså bedring, fra sykdom.

 

Crohns symptomer

 

Crohns sykdom kan forekomme i hele fordøyelsessystemet – fra munn til endetarm. Vanligste symptomer er diare, feber, magesmerter, vekttap og tidvis blod og slim i avføring.

 

Ulcerøs kolitt symptomer

 

Ulcerøs kolitt forekommer kun i tykktarm og/eller endetarm. Vanlige symptomer er blodig diare, magesmerter og avføring med «grøtete» konsistens.

Hva vet vi om årsak til Crohns og Ulcerøs kolitt

 

Årsaken til Crohns og Ulcerøs kolitt er ikke kjent. Og det er antakeligvis en kombinasjon av flere faktorer som øker risiko for sykdommene. Både gener og miljø spiller en rolle. Vi kan se for oss at visse miljøfaktorer kan føre til betennelse for enkelte som har gener som predisponerer for dette. Altså at noen mennesker har en genetisk profil som dårligere tåler påvirkning fra miljøet innen f eks livsstil, forurensing og kosthold. Det finnes flere teorier på hvordan kostholdsfaktorer kan gi betennelse for sykdom, men foreløpig vet vi ikke nok til å kunne trekke sterke konklusjoner mellom mat som årsak til å få IBD sykdom. Sammenhengen mellom økt forekomst av IBD og mennesker med en vestlig diett som består av mye sukker, mettet fett, lite fiber og ultraprosessert mat blir stadig mer fremtredende.

 

Mikrobiotaen, sammensetningen av tarmbakteriene våre, virker til å ha en sentral rolle i sykdommene og det er sett mindre gunstig sammensetning av tarmbakterier blant de med tarmsykdom sammenlignet med en med frisk tarm. Mikrobiotaen vår kan påvirkes av mange faktorer, deriblant kosten. Ettersom mikrobiotaen vår påvirkes av hva vi spiser, forskes det på hvilke komponenter i kostholdet som har positive og negative effekter på tarmfloraen. Studier peker på at noen tilsetningsstoffer kan ha en negativ effekt på mikrobiotaen i tarmen ved å fremme betennelse. Eksempler på dette er karragenan (E407), karboksylmetylcellulose (E466, E467) og polysorbat-80 (E432-36). Dette er alle stoffer som tilsettes maten for å påvirke konsistensen på produktet. Maltodekstrin, et søtningsmiddel, er også sett og kunne gi samme negative effekt. Fokuset burde likevel ligge på hvordan vi kan påvirke tarmen og bakteriene som lever der i positiv retning med å tilføre matvarer vi vet er bra for en sterkere tarmslimhinne og dermed generell tarmfunksjon og immunforsvar i tarmen. Dette omtales nærmere under avsnittet «kosthold i remisjon».

 

Medisinsk behandling av tarmsykdommer


Behandlingen har som mål å reparere tarmslimhinnen og redusere symptomer for bedre livskvalitet. Behandlingen i aktiv sykdomsfase består av ulike medikamenter som demper betennelse og normaliserer slimhinnen i tarmen. Dette reduserer tarmsymptomer.

 

I mer stabile faser av behandlingen vil man ha behov for vedlikeholdsbehandling med medikamenter for å opprettholde sykdomskontroll og forhindre tilbakefall av sykdom. Av medikamenter brukes blant annet kortikosteroider, immunhemmende medikamenter og biologiske legemidler. I tillegg er det mange pasienter med IBD som vil ha behov for kirurgisk behandling, altså operasjon, ved at man fjerner deler av tarmen. 

 

Crohns sykdom medisinsk behandling 

Kortisonmedikamenter ofte i kombinasjon med immundempende medisiner. Ved moderat til alvorlig crohns sykdom brukes biologiske legemidler.

 

Ulcerøs Kolitt medisinsk behandling

Kortisonmedikamenter og 5-ASA-medikament. Ved moderat til alvorlig Ulcerøs kolitt brukes biologiske legemidler på linje som ved Crohns sykdom.

Hva vet vi om årsak til Crohns og Ulcerøs kolitt

 

Årsaken til Crohns og Ulcerøs kolitt er ikke kjent. Og det er antakeligvis en kombinasjon av flere faktorer som øker risiko for sykdommene. Både gener og miljø spiller en rolle. Vi kan se for oss at visse miljøfaktorer kan føre til betennelse for enkelte som har gener som predisponerer for dette. Altså at noen mennesker har en genetisk profil som dårligere tåler påvirkning fra miljøet innen f eks livsstil, forurensing og kosthold. Det finnes flere teorier på hvordan kostholdsfaktorer kan gi betennelse for sykdom, men foreløpig vet vi ikke nok til å kunne trekke sterke konklusjoner mellom mat som årsak til å få IBD sykdom. Sammenhengen mellom økt forekomst av IBD og mennesker med en vestlig diett som består av mye sukker, mettet fett, lite fiber og ultraprosessert mat blir stadig mer fremtredende.

 

Mikrobiotaen, sammensetningen av tarmbakteriene våre, virker til å ha en sentral rolle i sykdommene og det er sett mindre gunstig sammensetning av tarmbakterier blant de med tarmsykdom sammenlignet med en med frisk tarm. Mikrobiotaen vår kan påvirkes av mange faktorer, deriblant kosten. Ettersom mikrobiotaen vår påvirkes av hva vi spiser, forskes det på hvilke komponenter i kostholdet som har positive og negative effekter på tarmfloraen. Studier peker på at noen tilsetningsstoffer kan ha en negativ effekt på mikrobiotaen i tarmen ved å fremme betennelse. Eksempler på dette er karragenan (E407), karboksylmetylcellulose (E466, E467) og polysorbat-80 (E432-36). Dette er alle stoffer som tilsettes maten for å påvirke konsistensen på produktet. Maltodekstrin, et søtningsmiddel, er også sett og kunne gi samme negative effekt. Fokuset burde likevel ligge på hvordan vi kan påvirke tarmen og bakteriene som lever der i positiv retning med å tilføre matvarer vi vet er bra for en sterkere tarmslimhinne og dermed generell tarmfunksjon og immunforsvar i tarmen. Dette omtales nærmere under avsnittet «kosthold i remisjon».

 

Medisinsk behandling av tarmsykdommer


Behandlingen har som mål å reparere tarmslimhinnen og redusere symptomer for bedre livskvalitet. Behandlingen i aktiv sykdomsfase består av ulike medikamenter som demper betennelse og normaliserer slimhinnen i tarmen. Dette reduserer tarmsymptomer.

 

I mer stabile faser av behandlingen vil man ha behov for vedlikeholdsbehandling med medikamenter for å opprettholde sykdomskontroll og forhindre tilbakefall av sykdom. Av medikamenter brukes blant annet kortikosteroider, immunhemmende medikamenter og biologiske legemidler. I tillegg er det mange pasienter med IBD som vil ha behov for kirurgisk behandling, altså operasjon, ved at man fjerner deler av tarmen. 

 

Crohns sykdom medisinsk behandling 

Kortisonmedikamenter ofte i kombinasjon med immundempende medisiner. Ved moderat til alvorlig crohns sykdom brukes biologiske legemidler.

 

Ulcerøs Kolitt medisinsk behandling

Kortisonmedikamenter og 5-ASA-medikament. Ved moderat til alvorlig Ulcerøs kolitt brukes biologiske legemidler på linje som ved Crohns sykdom.

IBD kosthold

Det foregår mye forskning på hvordan kosthold påvirker tarmen ved IBD og i hvilken grad det kan redusere betennelse. Per i dag finnes det ikke en veletablert spesifikk diett for voksne pasienter med IBD som kurerer sykdommen, men det er flere ting man kan gjøre som er positivt. Hva gjelder spesielt for barn, er eksklusiv og/eller delvis flytende diett bestående av næringsdrikker, eksempelvis Modulen, vist å kunne redusere betennelse og reparere tarmslimhinnen.

 

CDED (Crohns Disease Exlusion Diet) og CD-TREAT (The Crohn´s disease treatment-with-eating-diet) har som formål å tilføre matvarer som antas å være gunstige for tarmen, og samtidig unngå matvarer som antas å være uheldige. Begge disse diettene har vist seg å ha god effekt for noen ved å utelate diettkompoenter som gir ubalanse i mikrobiotaen og immunsystemet. Det foreligger ikke nok evidens for at dette er en veletablert behandling per idag, men testing på sykehus for barn og voksne under oppfølging viser spennende resultater.

 

Tross ingen veletablert, spesifikk diett for Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt, finnes det derimot nyttige kostholdsråd med sikte på å redusere symptomer og for å styrke tarmen.  

 

Underernæring er en vanlig tilstand hos pasienter med IBD, og det er derfor viktig å ha fokus på å få i seg godt med mat og næring, både i aktiv sykdomsfase og i roligere faser.

 

Enhver tilstand i mage- og tarmkanalen kan være med på å påvirke en persons helse- og ernæringsstatus. Ernæringsstatus betyr i hvilken grad sykdom påvirker kroppens evne til å nyttiggjøre seg næring for funksjon og helse. Når det gjelder IBD vil Crohns sykdom ofte ha en større innvirkning på ernæringsstatus enn ulcerøs kolitt, og spesielt dersom tynntarmen er rammet. Årsaken til dette er at hoveddelen av næringsstoffer tas opp tynntarmen. Dersom man har tarmbetennelse i denne delen av tarmen vil det derfor være økt fare for malabsorpsjon, som betyr at næringsstoffene fra maten ikke blir tatt opp som normalt fra tarm til blod. Dette vil igjen kunne føre til mangeltilstander. Typiske mangeltilstander er vitamin D, kalsium, jern og vitamin B12. Vanlige konsekvenser av dette er slitenhet, slapphet og trøtthet. 

 

Kosthold ved aktiv sykdomsfase 

 

Ernæringsstatus beskriver forholdet mellom kroppens behov for energi og næringsstoffer og den faktiske tilførselen man får gjennom mat og drikke som inntas. Man vurderer ernæringsstatus ved at man måler vekt, vektendring over tid, og blodprøver som viser nivåer av vitaminer, mineraler og sporstoffer.


Undernæring ved Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom


Et viktig fokus ved aktiv sykdom er å sikre tilfredsstillende næringsinntak. Dette for å unngå underernæring og samtidig øke tarmens evne til «å reparere skader i tarmen». Om en får i seg nok mengde næring avhenger av hvor syk tarmen er, nivå av magesmerter, og i hvilken grad det er blodig og/eller slimdannede diarè. Vi skiller dermed gjerne mellom det vi kaller en aktiv sykdomsfase (med betennelse) og remisjon (altså «bedring»).

 

Både tarmbetennelse i seg selv, og symptomer som diare, blødning, kvalme og oppkast kan bidra til at man ikke klarer å få i seg den mengden mat man trenger. I tillegg får ikke nødvendigvis kroppen nyttiggjort seg maten godt nok pga betennelser kan redusere opptak av næring fra tarm til blod. En underernært kropp vil være i fare for å utvikle mangeltilstander av viktige næringsstoffer som kroppen trenger for bekjempe sykdommen og fungere normalt.

 

Hva kan jeg gjøre med kostholdet ved aktiv betennelse med Crohns og Ulcerøs Kolitt?

 

Det viktigste fokuset, førstelinjetiltakene, ved aktiv sykdomsfase er å få i seg nok næring gjennom å spise ofte og regelmessig, og forsøke å unngå å hoppe over måltider. Vi anbefaler at det ikke går mer enn 4 timer mellom hvert måltid. Dette for å opprettholde tilgang på energi og næringsstoffer gjennom dagen. En god måltidsrytme med flere måltider skal ikke forveksles med «småspising» som betyr å ta seg en liten matbit flere ganger i løpet av kort tid. Tarmen kan med fordel «få litt fred» til å hente seg inn. Dersom det går 3 til 4 timer mellom hvert måltid får tarmen god nok tid til å fordøye måltider, samt klargjøre tarmen for neste måltid med børstebevegelser i tarmen. 

 

Regelmessig matinntak øker sjansen for at man får i seg den mengde næring som man trenger i en aktiv sykdomsfase hvor det kan være vanskelig å spise nok mengde mat. Maten bør tygges godt og du må ta deg god tid i måltidet. I tillegg er det anbefalt å ha et tilstrekkelig væskeinntak på minimum 2,0Lper dag.

IBD kosthold

 

Det foregår mye forskning på hvordan kosthold påvirker tarmen ved IBD og i hvilken grad det kan redusere betennelse. Per i dag finnes det ikke en veletablert spesifikk diett for voksne pasienter med IBD som kurerer sykdommen, men det er flere ting man kan gjøre som er positivt. Hva gjelder spesielt for barn, er eksklusiv og/eller delvis flytende diett bestående av næringsdrikker, eksempelvis Modulen, vist å kunne redusere betennelse og reparere tarmslimhinnen.

 

CDED (Crohns Disease Exlusion Diet) og CD-TREAT (The Crohn´s disease treatment-with-eating-diet) har som formål å tilføre matvarer som antas å være gunstige for tarmen, og samtidig unngå matvarer som antas å være uheldige. Begge disse diettene har vist seg å ha god effekt for noen ved å utelate diettkompoenter som gir ubalanse i mikrobiotaen og immunsystemet. Det foreligger ikke nok evidens for at dette er en veletablert behandling per idag, men testing på sykehus for barn og voksne under oppfølging viser spennende resultater.

 

Tross ingen veletablert, spesifikk diett for Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt, finnes det derimot nyttige kostholdsråd med sikte på å redusere symptomer og for å styrke tarmen.  

 

Underernæring er en vanlig tilstand hos pasienter med IBD, og det er derfor viktig å ha fokus på å få i seg godt med mat og næring, både i aktiv sykdomsfase og i roligere faser.

 

Enhver tilstand i mage- og tarmkanalen kan være med på å påvirke en persons helse- og ernæringsstatus. Ernæringsstatus betyr i hvilken grad sykdom påvirker kroppens evne til å nyttiggjøre seg næring for funksjon og helse. Når det gjelder IBD vil Crohns sykdom ofte ha en større innvirkning på ernæringsstatus enn ulcerøs kolitt, og spesielt dersom tynntarmen er rammet. Årsaken til dette er at hoveddelen av næringsstoffer tas opp tynntarmen. Dersom man har tarmbetennelse i denne delen av tarmen vil det derfor være økt fare for malabsorpsjon, som betyr at næringsstoffene fra maten ikke blir tatt opp som normalt fra tarm til blod. Dette vil igjen kunne føre til mangeltilstander. Typiske mangeltilstander er vitamin D, kalsium, jern og vitamin B12. Vanlige konsekvenser av dette er slitenhet, slapphet og trøtthet. 

 

Kosthold ved aktiv sykdomsfase 

 

Ernæringsstatus beskriver forholdet mellom kroppens behov for energi og næringsstoffer og den faktiske tilførselen man får gjennom mat og drikke som inntas. Man vurderer ernæringsstatus ved at man måler vekt, vektendring over tid, og blodprøver som viser nivåer av vitaminer, mineraler og sporstoffer.


Undernæring ved Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom


Et viktig fokus ved aktiv sykdom er å sikre tilfredsstillende næringsinntak. Dette for å unngå underernæring og samtidig øke tarmens evne til «å reparere skader i tarmen». Om en får i seg nok mengde næring avhenger av hvor syk tarmen er, nivå av magesmerter, og i hvilken grad det er blodig og/eller slimdannede diarè. Vi skiller dermed gjerne mellom det vi kaller en aktiv sykdomsfase (med betennelse) og remisjon (altså «bedring»).

 

Både tarmbetennelse i seg selv, og symptomer som diare, blødning, kvalme og oppkast kan bidra til at man ikke klarer å få i seg den mengden mat man trenger. I tillegg får ikke nødvendigvis kroppen nyttiggjort seg maten godt nok pga betennelser kan redusere opptak av næring fra tarm til blod. En underernært kropp vil være i fare for å utvikle mangeltilstander av viktige næringsstoffer som kroppen trenger for bekjempe sykdommen og fungere normalt.

 

Hva kan jeg gjøre med kostholdet ved aktiv betennelse med Crohns og Ulcerøs Kolitt?

 

Det viktigste fokuset, førstelinjetiltakene, ved aktiv sykdomsfase er å få i seg nok næring gjennom å spise ofte og regelmessig, og forsøke å unngå å hoppe over måltider. Vi anbefaler at det ikke går mer enn 4 timer mellom hvert måltid. Dette for å opprettholde tilgang på energi og næringsstoffer gjennom dagen. En god måltidsrytme med flere måltider skal ikke forveksles med «småspising» som betyr å ta seg en liten matbit flere ganger i løpet av kort tid. Tarmen kan med fordel «få litt fred» til å hente seg inn. Dersom det går 3 til 4 timer mellom hvert måltid får tarmen god nok tid til å fordøye måltider, samt klargjøre tarmen for neste måltid med børstebevegelser i tarmen. 

 

Regelmessig matinntak øker sjansen for at man får i seg den mengde næring som man trenger i en aktiv sykdomsfase hvor det kan være vanskelig å spise nok mengde mat. Maten bør tygges godt og du må ta deg god tid i måltidet. I tillegg er det anbefalt å ha et tilstrekkelig væskeinntak på minimum 2,0Lper dag.

Ved aktiv betennelse anbefales det å velge et lettfordøyelig kosthold som inneholder matvarer som er lett for tarmen å bryte ned og ta opp i blodet og kroppen. Velg  derfor matvarer som er lettere for tarmen å jobbe med som f eks:

  • Mager kylling/torsk, egg
  • kokt ris/pasta/potet/potetmos
  • kokte grønnsaker
  • kokt havregryn
Ulcerøs Kolitt og Crohns sykdom: Ved aktiv betennelse anbefales det å velge et lettfordøyelig kosthold som inneholder matvarer som er lett for tarmen å bryte ned og ta opp i blodet og kroppen.

Ved aktiv betennelse anbefales det å velge et lettfordøyelig kosthold som inneholder matvarer som er lett for tarmen å bryte ned og ta opp i blodet og kroppen. Velg  derfor matvarer som er lettere for tarmen å jobbe med som f eks:

  • Mager kylling/torsk, egg
  • kokt ris/pasta/potet/potetmos
  • kokte grønnsaker
  • kokt havregryn
Ulcerøs Kolitt og Crohns sykdom: Ved aktiv betennelse anbefales det å velge et lettfordøyelig kosthold som inneholder matvarer som er lett for tarmen å bryte ned og ta opp i blodet og kroppen.

Generelt kan vi si at matvarer med høyt fettinnhold, stekeskorper og gassdannende matvarer som løk, bønner, erter og kål ofte oppleves som trøblete.

 

I dårlige sykdomsperioder kan det vurderes å redusere fiberinntaket, men det anbefales kun å unngå fiber helt dersom det er veldig trange partier i tarmen grunnet alvorlig betennelse og/eller operasjon. Mat som da kan «sette seg fast» er eksempelvis seigt kjøtt, sitrusfrukthinner, mais, ananas, asparges, nøtter og brokkolistilker. Utelukkelse av matvarer burde gjøres i samråd med klinisk ernæringsfysiolog slik at man unngår unødvendige restriksjoner i kosten og videre risiko for redusert helse- og ernæringsstatus.

Generelt kan vi si at matvarer med høyt fettinnhold, stekeskorper og gassdannende matvarer som løk, bønner, erter og kål ofte oppleves som trøblete.

 

I dårlige sykdomsperioder kan det vurderes å redusere fiberinntaket, men det anbefales kun å unngå fiber helt dersom det er veldig trange partier i tarmen grunnet alvorlig betennelse og/eller operasjon. Mat som da kan «sette seg fast» er eksempelvis seigt kjøtt, sitrusfrukthinner, mais, ananas, asparges, nøtter og brokkolistilker. Utelukkelse av matvarer burde gjøres i samråd med klinisk ernæringsfysiolog slik at man unngår unødvendige restriksjoner i kosten og videre risiko for redusert helse- og ernæringsstatus.

Uløselig fiber som kan oppleves trøblete er blant annet skall, frø og helkorn. Det oppleves trøblete ettersom det krever mer av tarmen for  å bryte det ned, som igjen kan gi plager som for eksempel oppblåsthet og løs mage. 

Velg heller mat med løselig fiber som for eksempel:

  • Havre og mellomgrovt brød uten hele korn
  • Blåbær, jordbær
  • Agurk
  • Banan
Ulcerøs Kolitt og Crohns sykdom: I dårlige sykdomsperioder kan det vurderes å redusere fiberinntaket, men det anbefales kun å unngå fiber helt dersom det er veldig trange partier i tarmen grunnet alvorlig betennelse og/eller operasjon. Mat som da kan «sette seg fast» er eksempelvis seigt kjøtt, sitrusfrukthinner, mais, ananas, asparges, nøtter og brokkolistilker. Utelukkelse av matvarer burde gjøres i samråd med klinisk ernæringsfysiolog slik at man unngår unødvendige restriksjoner i kosten og videre risiko for redusert helse- og ernæringsstatus.

Uløselig fiber som kan oppleves trøblete er blant annet skall, frø og helkorn. Det oppleves trøblete ettersom det krever mer av tarmen for  å bryte det ned, som igjen kan gi plager som f eks obblåsthet og løs mage.

Velg heller mat med løselig fiber som for eksempel: 

  • Havre og mellomgrovt brød uten hele korn
  • Blåbær, jordbær
  • Agurk
  • Banan
Ulcerøs Kolitt og Crohns sykdom: I dårlige sykdomsperioder kan det vurderes å redusere fiberinntaket, men det anbefales kun å unngå fiber helt dersom det er veldig trange partier i tarmen grunnet alvorlig betennelse og/eller operasjon. Mat som da kan «sette seg fast» er eksempelvis seigt kjøtt, sitrusfrukthinner, mais, ananas, asparges, nøtter og brokkolistilker. Utelukkelse av matvarer burde gjøres i samråd med klinisk ernæringsfysiolog slik at man unngår unødvendige restriksjoner i kosten og videre risiko for redusert helse- og ernæringsstatus.

Flere med aktiv betennelse i tarmen opplever redusert toleranse for melkeprodukter ved å bli oppblåst og løs i magen. Dette henger sammen med at melkesukkeret (laktosen) ikke blir fordøyet godt nok grunnet sykdom i tarmen. Da anbefales det å redusere inntaket av produkter med høyt innhold av laktose.

 

Ikke alle melk- og meieriprodukter inneholder laktose, og flere produkter har et naturlig svært lavt innhold av laktose. F eks disse matvarene har lite til ingen laktoseinnhold, og som kan samtidig bidra med viktige næringsstoffer:

 

  • Harde gule oster: f.eks. Norvegia, Jarlsberg, edamer
  • Andre oster: f.eks. mozzarella, brie, chevre, camembert
  • Laktosefrie melk- og meieriprodukter

 

Tiltak ved vekttap

 

Dersom det er vanskelig å få i seg tilstrekkelig med næring grunnet Crohns eller Ulcerøs kolitt vil det være ekstra viktig å få i seg tilstrekkelig med væske. Det gjelder spesielt om man er hyppig på toalettet og dermed taper en del væske i avføring.

Eksempler på drikker man kan forsøke er næringsdrikker, sportsdrikker og orale rehydreringsløsninger (ORS). Næringsdrikker får man kjøpt på apoteket. Sportsdrikker kan man få kjøpt i butikk, eller på sportsbutikker. Disse inneholder væske, salter og karbohydrat. Orale rehydreringsløsninger kan man få kjøpt på apoteket eller lage selv.

 

Forslag til oppskrift på ORS:

Flere med aktiv betennelse i tarmen opplever redusert toleranse for melkeprodukter ved å bli oppblåst og løs i magen. Dette henger sammen med at melkesukkeret (laktosen) ikke blir fordøyet godt nok grunnet sykdom i tarmen. Da anbefales det å redusere inntaket av produkter med høyt innhold av laktose.

 

Ikke alle melk- og meieriprodukter inneholder laktose, og flere produkter har et naturlig svært lavt innhold av laktose. F eks disse matvarene har lite til ingen laktoseinnhold, og som kan samtidig bidra med viktige næringsstoffer:

 

  • Harde gule oster: f.eks. Norvegia, Jarlsberg, edamer
  • Andre oster: f.eks. mozzarella, brie, chevre, camembert
  • Laktosefrie melk- og meieriprodukter

 

 

Tiltak ved vekttap

 

Dersom det er vanskelig å få i seg tilstrekkelig med næring grunnet Crohns eller Ulcerøs kolitt vil det være ekstra viktig å få i seg tilstrekkelig med væske. Det gjelder spesielt om man er hyppig på toalettet og dermed taper en del væske i avføring.

 

Eksempler på drikker man kan forsøke er næringsdrikker, sportsdrikker og orale rehydreringsløsninger (ORS). Næringsdrikker får man kjøpt på apoteket. Sportsdrikker kan man få kjøpt i butikk, eller på sportsbutikker. Disse inneholder væske, salter og karbohydrat. Orale rehydreringsløsninger kan man få kjøpt på apoteket eller lage selv.

 

Forslag til oppskrift på ORS:

7 dl Farris

3 dl Eplejuice/saft

1 ts salt (strøken teskje) 

1 liter kokt vann

1 buljongterning (Valgfri smak)

2-3 ss sukker

Bruk av næringsdrikker på dager/perioder hvor det er for vanskelig å spise nok mat er et godt alternativ. Det finnes både fullverdige næringsdrikker, som vil si at det dekker kroppens behov for energi og næringsstoffer, eller du kan velge supplerende næringsdrikker i tillegg til å få i deg litt mat. Dersom ingenting av dette hjelper og du fortsetter å gå ned i vekt vil vi anbefale deg å kontakte helsepersonell for hjelp.

 

 

Kosthold ved stabil sykdomsfase (remisjon) med Crohns og Ulcerøs Kolitt

 

Funksjonelle mageplager: Mange med IBD opplever å ha funksjonelle mageplager når sykdommen er i remisjon (ingen aktiv betennelse). Dette kan blant annet være oppblåsthet, diare, forstoppelse eller magesmerter, som også er typiske plager man ser ved Irritabel tarmsyndrom (IBS).

Fokus på førstelinjetiltak

 

I en mer stabil fase av sykdommen vil de samme førstelinjetiltakene gjelde som beskrevet ved aktiv fase. Målet er å tilføre kroppen med riktig mengde mat og næring for å styrke tarmens tarmslimhinne og immunforsvar. For de aller fleste er det fornuftig å spise sunn og næringsrik mat med ca fire timers mellomrom. En regelmessig måltidsrytme gjør at man har en bedre kontroll på mengde mat man spiser per måltid. Tidligere i denne artikkelen har vi omtalt uheldige effekter av underernæring og lav vekt, men det er også mange som sliter med overvekt. Da er det like lurt å spise på faste tidspunkter ila dagen for å unngå «skrubbsult». Når det går lang tid mellom måltider begynner kroppen å skille ut sulthormoner. Dersom en venter for lenge, tar ofte disse appetitthormonene overhånd og mange kan kjenne seg igjen i å være skrubbsulten og dermed kaste i seg maten og spise enda større porsjoner. For de fleste vil det være lettere å ta kontroll over matmengde og type mat ved å stagge disse appetitthormonene med innføring av strategiske måltider ila dagen, med ca fire timers mellomrom. Ved omtalte funksjonelle mageplager, og spesielt ved smertefull oppblåsthet, er et viktig tiltak å redusere porsjonsstørrelse i måltider pga da reduseres også mengden av «gassproduserende næringsstoffer».


Hvilke matvarer gir ofte mageplager?

Det er mange matvarer som kan gi funksjonelle mageplager. Felles for disse matvarene er at tynntarmen har begrenset evne til å bryte ned, klippe opp og fordøye dem. Dette kan føre til plager som oppblåsthet og løs mage.

 

FODMAP er en samlebetegnelse for ulike typer karbohydrater som kan lage «ugang». FODMAP er et akronym som står for: fermenterbare oligo-, di-, og monosakkarider og polyoler. De er helt ufarlige i seg selv og flere av dem har positiv effekt på tarmhelsen vår. Derfor kan det være en krevende balanse å sikre «nok for helse» og «begrenset nok» for å unngå plager. Tarmbakteriene våre spiller en viktig rolle i at de «spiser» noen typer FODMAP, og som resultat lages det gass og sunne byggesteiner for tarmen. Stoffene kan også holde på væske inni tarmen og gi løs mage. Det er store variasjoner fra person til person hvor mye man tåler av de ulike FODMAPsene. Alle har sin egen toleransegrense. Denne grensen påvirkes også av andre faktorer som f eks stressnivå, medikamentbruk, livsstil, koffeininntak m.fl. Vi kan hjelpe deg med å finne balansen mellom helse og plager.

 

Vær forsiktig med strenge eliminiasjonsdietter. Det gjelder også strenge FODMAP-dietter. Da underernæring og/eller redusert ernæringsstatus er en risiko ved både Crohns og Ulcerøs kolitt kan et kosthold som kutter ut mange matvarer, øke risikoen for forverring av sykdom og påvirke generell helsestatus.

Bruk av næringsdrikker på dager/perioder hvor det er for vanskelig å spise nok mat er et godt alternativ. Det finnes både fullverdige næringsdrikker, som vil si at det dekker kroppens behov for energi og næringsstoffer, eller du kan velge supplerende næringsdrikker i tillegg til å få i deg litt mat. Dersom ingenting av dette hjelper og du fortsetter å gå ned i vekt vil vi anbefale deg å kontakte helsepersonell for hjelp.

 

 

Kosthold ved stabil sykdomsfase (remisjon) med Crohns og Ulcerøs Kolitt

 

Funksjonelle mageplager: Mange med IBD opplever å ha funksjonelle mageplager når sykdommen er i remisjon (ingen aktiv betennelse). Dette kan blant annet være oppblåsthet, diare, forstoppelse eller magesmerter, som også er typiske plager man ser ved Irritabel tarmsyndrom (IBS).

Fokus på førstelinjetiltak

 

I en mer stabil fase av sykdommen vil de samme førstelinjetiltakene gjelde som beskrevet ved aktiv fase. Målet er å tilføre kroppen med riktig mengde mat og næring for å styrke tarmens tarmslimhinne og immunforsvar. For de aller fleste er det fornuftig å spise sunn og næringsrik mat med ca fire timers mellomrom. En regelmessig måltidsrytme gjør at man har en bedre kontroll på mengde mat man spiser per måltid. Tidligere i denne artikkelen har vi omtalt uheldige effekter av underernæring og lav vekt, men det er også mange som sliter med overvekt. Da er det like lurt å spise på faste tidspunkter ila dagen for å unngå «skrubbsult». Når det går lang tid mellom måltider begynner kroppen å skille ut sulthormoner. Dersom en venter for lenge, tar ofte disse appetitthormonene overhånd og mange kan kjenne seg igjen i å være skrubbsulten og dermed kaste i seg maten og spise enda større porsjoner. For de fleste vil det være lettere å ta kontroll over matmengde og type mat ved å stagge disse appetitthormonene med innføring av strategiske måltider ila dagen, med ca fire timers mellomrom. Ved omtalte funksjonelle mageplager, og spesielt ved smertefull oppblåsthet, er et viktig tiltak å redusere porsjonsstørrelse i måltider pga da reduseres også mengden av «gassproduserende næringsstoffer».


Hvilke matvarer gir ofte mageplager?

Det er mange matvarer som kan gi funksjonelle mageplager. Felles for disse matvarene er at tynntarmen har begrenset evne til å bryte ned, klippe opp og fordøye dem. Dette kan føre til plager som oppblåsthet og løs mage.

 

FODMAP er en samlebetegnelse for ulike typer karbohydrater som kan lage «ugang». FODMAP er et akronym som står for: fermenterbare oligo-, di-, og monosakkarider og polyoler. De er helt ufarlige i seg selv og flere av dem har positiv effekt på tarmhelsen vår. Derfor kan det være en krevende balanse å sikre «nok for helse» og «begrenset nok» for å unngå plager. Tarmbakteriene våre spiller en viktig rolle i at de «spiser» noen typer FODMAP, og som resultat lages det gass og sunne byggesteiner for tarmen. Stoffene kan også holde på væske inni tarmen og gi løs mage. Det er store variasjoner fra person til person hvor mye man tåler av de ulike FODMAPsene. Alle har sin egen toleransegrense. Denne grensen påvirkes også av andre faktorer som f eks stressnivå, medikamentbruk, livsstil, koffeininntak m.fl. Vi kan hjelpe deg med å finne balansen mellom helse og plager.

 

Vær forsiktig med strenge eliminiasjonsdietter. Det gjelder også strenge FODMAP-dietter. Da underernæring og/eller redusert ernæringsstatus er en risiko ved både Crohns og Ulcerøs kolitt kan et kosthold som kutter ut mange matvarer, øke risikoen for forverring av sykdom og påvirke generell helsestatus.

Sterk tarmslimhinne ved Crohns og Ulcerøs kolitt

 

Nok mengde fibermat: En sterk tarmslimhinne øker tarmens motstandsdyktighet mot betennelser og det øker immunforsvaret vårt. Begge deler er høyaktuelt ved Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt. Fiber har en særdeles viktig rolle, og bør inntas i riktige mengder ved disse tilstandene. Som tidligere nevnt er ikke dette en lett balanse da mange opplever plagsomme funksjonelle plager ved inntak av fibermat.  

 

Fiber, en type karbohydrat, er en andel av mat fra planteriket som arbeiderne i tynntarmen (enzymer) ikke klarer å bryte ned, klippe opp og fordøye på noen god måte – slik som ved FODMAP. Resultatet er at det børster med seg mat gjennom tarmen, påvirker tarmfloraen vår positivt, og sørger for at tarmen har noe «å jobbe med». Fiber er supermat for gode og gunstige tarmbakterier. Tarmbakteriene våre sluker til seg fiber og gir oss næring til cellene i tarmveggen, i form av kortkjedede fettsyrer. Dette bidrar til å holde tarmveggen sterk. Fiber finner vi i matvarer som korn, nøtter, frø, grønnsaker, potet, bønner og frukt. Jo grovere mel, jo mer fiber. Dessverre er det utfordrende å få i seg nok, og inntaket av fiber er hos de fleste i Norge lavere enn anbefalt. Spiser du kun ett til to måltider om dagen vil det kunne være vanskelig å komme i mål.


Hvis du derimot spiser flere måltider i løpet av dagen, og inkluderer noen av disse fiberrike matvarene til hvert måltid, vil det være enklere å komme opp i riktig mengde fiber pr dag. Får du til å utfordre deg selv med dette er du på god vei. Om du opplever mye oppblåsthet så skal vi forsøke å hjelpe deg.


Hvordan passer Nasjonale kostråd inn ved Crohns og Ulcerøs kolitt?


Utover nok mengde fibermat anbefales de nasjonale kostrådene for de med IBD i remisjon. De nasjonale kostrådene baserer seg på systematiske kunnskapsoppsummeringer og har mange fellestrekk med middelhavskosthold. Dette er sett å være betennelsesdempende. Dvs at Norske kostholdsråd kan påvirke betennelse i riktig retning. I korte trekk er rådene:

 

  • Nok mengde fibermat fra grønnsaker, frukt, bær og grove korn
  • God fettkvalitet med fisk, oliven- eller rapsolje (ikke overdriv mengder), nøtter
  • Redusert inntak av rødt- og prosessert kjøtt, sukker og fritert mat.

 

Både førstelinjetiltak og de norske kostrådene med nok mengde fibermat kan være tilstrekkelig for bedring. Dersom dette ikke er tilstrekkelig kan vi hjelpe deg med å teste ut spesifikke kostråd for ulike typer funksjonelle tarmplager. Det anbefales likevel sterkt å ha liggende til grunn førstelinjetiltak og de norske kostrådene. Vi hjelper deg med balansen.

 


Spesifikke kostråd for funksjonelle plager ved remisjon for Crohns og Ulcerøs kolitt

Sterk tarmslimhinne ved Crohns og Ulcerøs kolitt

 

Nok mengde fibermat: En sterk tarmslimhinne øker tarmens motstandsdyktighet mot betennelser og det øker immunforsvaret vårt. Begge deler er høyaktuelt ved Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt. Fiber har en særdeles viktig rolle, og bør inntas i riktige mengder ved disse tilstandene. Som tidligere nevnt er ikke dette en lett balanse da mange opplever plagsomme funksjonelle plager ved inntak av fibermat.  

 

Fiber, en type karbohydrat, er en andel av mat fra planteriket som arbeiderne i tynntarmen (enzymer) ikke klarer å bryte ned, klippe opp og fordøye på noen god måte – slik som ved FODMAP. Resultatet er at det børster med seg mat gjennom tarmen, påvirker tarmfloraen vår positivt, og sørger for at tarmen har noe «å jobbe med». Fiber er supermat for gode og gunstige tarmbakterier. Tarmbakteriene våre sluker til seg fiber og gir oss næring til cellene i tarmveggen, i form av kortkjedede fettsyrer. Dette bidrar til å holde tarmveggen sterk. Fiber finner vi i matvarer som korn, nøtter, frø, grønnsaker, potet, bønner og frukt. Jo grovere mel, jo mer fiber. Dessverre er det utfordrende å få i seg nok, og inntaket av fiber er hos de fleste i Norge lavere enn anbefalt. Spiser du kun ett til to måltider om dagen vil det kunne være vanskelig å komme i mål.


Hvis du derimot spiser flere måltider i løpet av dagen, og inkluderer noen av disse fiberrike matvarene til hvert måltid, vil det være enklere å komme opp i riktig mengde fiber pr dag. Får du til å utfordre deg selv med dette er du på god vei. Om du opplever mye oppblåsthet så skal vi forsøke å hjelpe deg.


Hvordan passer Nasjonale kostråd inn ved Crohns og Ulcerøs kolitt?


Utover nok mengde fibermat anbefales de nasjonale kostrådene for de med IBD i remisjon. De nasjonale kostrådene baserer seg på systematiske kunnskapsoppsummeringer og har mange fellestrekk med middelhavskosthold. Dette er sett å være betennelsesdempende. Dvs at Norske kostholdsråd kan påvirke betennelse i riktig retning. I korte trekk er rådene:

 

  • Nok mengde fibermat fra grønnsaker, frukt, bær og grove korn
  • God fettkvalitet med fisk, oliven- eller rapsolje (ikke overdriv mengder), nøtter
  • Redusert inntak av rødt- og prosessert kjøtt, sukker og fritert mat.

 

Både førstelinjetiltak og de norske kostrådene med nok mengde fibermat kan være tilstrekkelig for bedring. Dersom dette ikke er tilstrekkelig kan vi hjelpe deg med å teste ut spesifikke kostråd for ulike typer funksjonelle tarmplager. Det anbefales likevel sterkt å ha liggende til grunn førstelinjetiltak og de norske kostrådene. Vi hjelper deg med balansen.

 


Spesifikke kostråd for funksjonelle plager ved remisjon for Crohns og Ulcerøs kolitt

Ulike funksjonelle plager kan deles opp slik:

1) Hard mage med/uten oppblåsthet

2) Løs mage med/uten oppblåsthet

3) Kun oppblåsthet og smerte

4) Kombinasjon av både hard og løs mage med/uten oppblåsthet.

Spesifikke kostråd for de ulike plagene har til hensikt å vektlegge tiltak som har størst effekt for hver enkelt problemstilling(er). 

Ulcerøs Kolitt og Crohns sykdom: Spesifikke kostråd for funksjonelle plager ved remisjon for Crohns og Ulcerøs kolitt

Spesifikke kostråd for de ulike plagene har til hensikt å vektlegge tiltak som har størst effekt for hver enkelt problemstilling(er). Alle tiltak må hensynta ulike personer, deres livsstiuasjon og problemstilling. Det er vår jobb å gjøre det konkret og gjennomførbart for deg. For noen er ikke kosthold første prioritet. Dette finner vi ut av sammen.

Vi hjelper deg gjerne med maten og vil ta utgangspunkt i dine plager, symptombilde og sykdomsaktivitet.

Ulike funksjonelle plager kan eksempelvis dele opp slik:

1) Hard mage med/uten oppblåsthet

2) Løs mage med/uten oppblåsthet

3) Kun oppblåsthet og smerte

4) Kombinasjon av både hard og løs mage med/uten oppblåsthet.

Spesifikke kostråd for de ulike plagene har til hensikt å vektlegge tiltak som har størst effekt for hver enkelt problemstilling(er). Alle tiltak må hensynta ulike personer, deres livsstiuasjon og problemstilling. Det er vår jobb å gjøre det konkret og gjennomførbart for deg. For noen er ikke kosthold første prioritet. Dette finner vi ut av sammen.

Ulcerøs Kolitt og Crohns sykdom: Spesifikke kostråd for funksjonelle plager ved remisjon for Crohns og Ulcerøs kolitt

Vi hjelper deg gjerne med maten og vil ta utgangspunkt i dine plager, symptombilde og sykdomsaktivitet.

Logo Kostholdsendring.no og bilde av en av vår kliniske ernæringsfysiologer som avholder videotime med sin klient. Bilde skal illustrere det faktum at vi har spesialisert oss på kostholdsveiledning over video.
  • Vi hjelper deg med kostholdsendringer som virker, og som du kan leve med.
  • Personlig kostholdsplan og oppfølgingen du trenger.
  • Kliniske ernæringsfysiologer har høyeste utdanning innen kropp og kosthold.
Logo Kostholdsendring.no og bilde av en av vår kliniske ernæringsfysiologer som avholder videotime med sin klient. Bilde skal illustrere det faktum at vi har spesialisert oss på kostholdsveiledning over video.

Vi hjelper deg å få det til.

Personlig kostholdsplan og oppfølging.

Vi har høyeste utdanning innen kosthold og kropp.

Takk for interessen for vårt webinar om vektnedgang!

Registrer deg i skjema under - og du vil motta tilgang på epost innen kort tid.


Ved registrering melder du deg på vårt nyhetsbrev. Du vil ikke motta mange eposter fra oss. Kun info om kampanjer ved noen sjeldne anledninger.
* må fylles ut
Kostholdsendring logo. kliniske ernæringsfysiologer og lege