Svangerskapsdiabetes oppstår når kroppen ikke klarer å produsere tilstrekkelig med insulin for å dekke det økte behovet som oppstår under svangerskapet. Dette fører til problemer med å regulere blodsukkernivået.
For å oppnå ønsket blodsukkernivå er det nødvendig med endringer i kostholdet. For de fleste er kostholdsendringer tilstrekkelig, men noen ganger kan insulinterapi også være nødvendig. Svangerskapsdiabetes utvikles og diagnostiseres i løpet av svangerskapet, og tilstanden forsvinner etter fødselen.
Form for behandling:
Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog. Lege tilgjengelig.
Kliniske ernæringsfysiologer og
leger på nett
Svangerskapsdiabetes er en type diabetes som oppstår under svangerskapet dersom den gravides kropp ikke produserer nok insulin til å møte kroppens økte behov.
Det er ikke vanlig å oppleve symptomer ved svangerskapsdiabetes da de forhøyede blodsukkernivåene som regel er svært moderate.
Hva er Svangerskapsdiabetes?
Svangerskapsdiabetes er en type diabetes som oppstår under svangerskapet dersom den gravides kropp ikke produserer nok insulin til å møte kroppens økte behov.
Symptomer og tegn
Det er ikke vanlig å oppleve symptomer ved svangerskapsdiabetes da de forhøyede blodsukkernivåene som regel er svært moderate.
Diagnosen stilles dersom en glukosebelastningstest, eventuelt målinger utenom, viser forhøyede blodsukkerverdier: Over 5,3 mmol/L i fastende tilstand og over 6,7 mmol/L 2 timer etter måltid.
Forekomsten av svangerskapsdiabetes ligger på rundt 5-10%. Tilstanden skyldes fysiologiske endringer som naturlig oppstår i den gravide kroppen. Personer med overvekt før graviditeten og de med etnisk bakgrunn utenfor Europa har en økt forekomst.
Diagnostisering
Diagnosen stilles dersom en glukosebelastningstest, eventuelt målinger utenom, viser forhøyede blodsukkerverdier: Over 5,3 mmol/L i fastende tilstand og over 6,7 mmol/L 2 timer etter måltid.
Forekomst og årsak
Forekomsten av svangerskapsdiabetes ligger på rundt 5-10%. Tilstanden skyldes fysiologiske endringer som naturlig oppstår i den gravide kroppen. Personer med overvekt før graviditeten og de med etnisk bakgrunn utenfor Europa har en økt forekomst.
Kosthold ved svangerskapsdiabetes
Endringer i kostholdet er det viktigste og mest effektfulle tiltaket ved svangerskapsdiabetes. Målet med kostholdet er å oppnå god blodsukkerregulering, samtidig som man sikrer tilstrekkelig med energi og næringsstoffer for et sunt kosthold og optimal vektøkning.
Få hjelp fra personell med kompetanse på Svangerskapsdiabetes:
Få hjelp fra ernæringsfysiolog med spisskompetanse på Svangerskapsdiabetes:
Autorisert klinisk ernæringsfysiolog,
MSc, Universitetet i Oslo.
Kostholdsveiledning for:
Bestill videotime
Videotimer dag og kveld
v/ timebestilling: Oppgi utfordring
Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Synnøve Halvorsen
Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Synnøve halvorsen.
Kostholdsveiledning spiller en avgjørende rolle i behandlingen av svangerskapsdiabetes. Ved å tilpasse kostholdet riktig kan man bidra til å stabilisere blodsukkernivået, noe som er avgjørende for både den gravide kvinnen og hennes ufødte barn. En balansert diett kan bidra til å forhindre komplikasjoner som kan oppstå ved ubehandlet svangerskapsdiabetes, og det kan gi den beste starten på livet for det kommende barnet. Derfor er kostholdsveiledning en viktig del av omsorgen for gravide med svangerskapsdiabetes.
Kostholdsveiledning spiller en avgjørende rolle i behandlingen av svangerskapsdiabetes. Ved å tilpasse kostholdet riktig kan man bidra til å stabilisere blodsukkernivået, noe som er avgjørende for både den gravide kvinnen og hennes ufødte barn. En balansert diett kan bidra til å forhindre komplikasjoner som kan oppstå ved ubehandlet svangerskapsdiabetes, og det kan gi den beste starten på livet for det kommende barnet. Derfor er kostholdsveiledning en viktig del av omsorgen for gravide med svangerskapsdiabetes.
Svangerskapsdiabetes diagnostiseres vanligvis ved hjelp av en glukosebelastningstest. Ikke alle gravide, men ganske mange, blir kalt inn til en slik test. Om du blir kalt inn, avhenger hovedsakelig av om du oppfyller ett eller flere av disse kriteriene: du er førstegangsfødende og over 25 år, du har født barn tidligere og over 40 år, du har hatt svangerskapsdiabetes tidligere, har kroppsmasseindeks (KMI/BMI) over 25, har en etnisk bakgrunn fra land utenfor Europa, og/eller har foreldre med diabetes. Glukosebelastningstesten innebærer at du drikker en glukoseblanding etter 8-14 timers faste og måler blodsukkeret før og to timer etter inntaket. Dersom blodsukkeret er for høyt ved en av disse to målingene, indikerer det at du har for lav produksjon av insulin, at blodsukkeret ikke reguleres slik det skal, og at du derfor har svangerskapsdiabetes.
Diagnosen stilles dersom blodsukkermålinger fra glukosebelastningstesten viser verdier mellom 5.3 og 6,9 mmol/L i fastende tilstand, og/eller mellom 9,0 og 11,0 mmol/L 2 timer etter testen. Dersom svangerskapsdiabetes ikke påvises fra glukosebelastningstesten tas det ikke flere tester.
Ved noen tilfeller oppdages svangerskapsdiabetes gjennom målinger som viser for høyede verdier utenom glukosebelastningstesten, både i fastende tilstand og 2 timer etter måltid. Diagnosen stilles ved gjentatte målinger over 5,3 mmol/L i fastende tilstand og/eller over 6,7 mmol/L 2 timer etter måltid.
Det er ikke vanlig å oppleve symptomer ved svangerskapsdiabetes. Dette skyldes at blodsukkerverdiene som klassifiseres som svangerskapsdiabetes ikke er høye nok til å utløse symptomer. Derfor er det ekstra viktig å gjennomføre glukosebelastningstest hvis man blir anbefalt dette av lege eller jordmor.
Som en naturlig del av svangerskapet gjennomgår kroppen en rekke fysiologiske endringer, inkludert et å få økt behov for insulin. Hos de fleste vil produksjonen av insulin økes i takt med behovet, og blodsukkerreguleringen vil derfor bli opprettholdt. Dersom insulinproduksjonen ikke klarer å holde følge med det økte behovet, vil ikke tilstrekkelig insulin være tilgjengelig for å senke blodsukkernivået, og følgelig vil blodsukkeret bli for høyt.
Det er flere faktorer som påvirker risikoen for å utvikle svangerskapsdiabetes. Arv spiller en rolle, og personer med etnisk bakgrunn fra land utenfor Europa har økt risiko. Videre øker risikoen dersom du har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap og/eller hvis du har overvekt. Det er viktig å ikke bebreide seg selv for at man får svangerskapsdiabetes. Mange utvikler det uten at de kunne ha gjort annerledes for å unngå det.
Ubehandlet diabetes vil kunne være skadelig for mor og barn. Det er altså kun dersom man ikke oppnår behandlingsmålene og dermed går gjennom svangerskapet med forhøyet blodsukker at man kan utvikle komplikasjoner. Ved å gjøre endringer i kostholdet og eventuelt få behandling med insulin for å oppnå behandlingsmålene, vil man ikke ha økt risiko sammenlignet med gravide uten svangerskapsdiabetes.
Indirekte konsekvenser av svangerskapsdiabetes kan oppstå dersom endringene i kostholdet, som har som hensikt å redusere blodsukkeret etter måltidene, fører til at man får i seg for utilstrekkelig mengde eller feil type mat. Dette kan resultere i lavere enn ønsket vektoppgang i svangerskapet, noe som igjen kan ha ulike konsekvenser og føre til at man ikke får i seg tilstrekkelig med nødvendige næringsstoffer. Derfor er en helhetlig kostholdsbehandling som tar hensyn til blodsukkerverdier og riktig ernæring foruten viktig. Vår ernæringsfysiolog vil kunne hjelpe deg med å oppnå denne balansen.
For noen vil ikke kostholdstiltakene ha tilstrekkelig effekt, altså at blodsukkeret ikke kommer under anbefalte nivåer, til tross for anbefalte endringer i kostholdet. I slike tilfeller må det vurderes om oppstart med insulin er nødvendig. Oppstart med insulin kan vær nødvendig dersom blodsukkeret er for høyt fastende om morgenen (og det ikke finnes forklaring på det fra matinntak kvelden før/i løpet av natten) og dersom man har gjort betydelige endringer i kostholdet, men likevel opplever for høye blodsukkerverdier etter måltid. Avhengig av hvilke verdier som er forhøyede starter man opp med langtidsvirkende insulin som tas morgen eller kveld, og/eller måltidsinsulin som tas i forbindelse med måltid. Selv om man starter opp med insulin, er det viktig å fortsette å følge kostholdsanbefalinger ved svangerskapsdiabetes, da det er avgjørende for optimal blodsukkerkontroll.
Vi ser at noen kvier seg for å starte opp med insulin, noe som kan føre til endringer i kostholdet som går på bekostning av et sunt kosthold. Dette innebærer strenge begrensninger på matvarer som inneholder karbohydrater. Oppstart med insulinbehandling er inngripende og er en stor overgang for mange. Likevel er det, som nevnt tidligere, avgjørende at man ikke lar målet om å oppnå ønskede blodsukkerverdier gå på bekostning av nok og riktig mat. For å sikre god helse for deg og barnet ditt, er det viktig å følge anbefalingene om oppstart med insulin dersom det er anbefalt. Vi kan bistå med å vurdere om insulinbehandling er nødvendig, og eventuelt hjelpe deg med å komme i kontakt med din lege som kan henvise deg til sykehuset.
Svangerskapsdiabetes krever tilpassede kostholdsendringer for å oppnå ønskede blodsukkernivåer og samtidig sikre tilstrekkelig næringstilførsel. Individuell veiledning er avgjørende, da behovene varierer fra person til person.
Hvordan vår kliniske ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med svangerskapsdiabetes:
Skreddersydd Kosthold: Vår ernæringsfysiolog tilpasser kostholdsendringer spesifikt til dine behov, og sikrer gode blodsukkerverdier samtidig som du får tilstrekkelig energi og næringsstoffer.
Økt Kunnskap: Vi bidrar til økt forståelse for hva som påvirker blodsukkeret, slik at du kan ta informerte valg gjennom svangerskapet.
Grundig Gjennomgang: Vi tar oss tid til en grundig gjennomgang av kostholdet og blodsukkerverdiene, slik at endringene tilpasses din livssituasjon på best mulig måte.
Faktorer som påvirker blodsukkeret etter et måltid inkluderer måltidsrytme, størrelse og sammensetning av måltidet, samt valg av karbohydratkilder.
Regelmessig Måltidsrytme: Det anbefales jevne og regelmessige måltider med flere mindre måltider, slik at det ikke går mer enn 3-4 timer mellom hvert måltid.
Grovt og sukkerfritt: Velg grove karbohydratkilder som fullkornsvarianter av brød, brødprodukter, pasta og ris for en langsommere blodsukkerstigning.
Godt Sammensatte Måltider: Inkluder langsomme karbohydrater, protein, fett, og grønnsaker/frukt til hovedmåltider for en stabil blodsukkerkurve.
Frukt, bær og melk: Disse bør inkluderes i kostholdet på grunn av deres ernæringsverdi, og bidrar med fett, protein og/eller fiber for å redusere blodsukkerpåvirkningen.
Dersom ønskede blodsukkerverdier ikke oppnås, hjelper vi deg med vurdering av insulinterapi. Å redusere karbohydratinntaket for mye kan ha uønskede konsekvenser og bør unngås uten tilstrekkelig erstatning av annen næring.
Vi er her for å hjelpe deg med kostholdsveiledning under svangerskapsdiabetes, tilpasset dine behov og mål.
Når svangerskapsdiabetes blir påvist, vil de fleste kunne oppnå anbefalte blodsukkernivåer ved å gjøre endringer i kostholdet. Kostholdsbehandling er derfor hovedtiltaket ved svangerskapsdiabetes. Målet med kostholdet er ikke bare å oppnå riktige blodsukkerverdier, men tilstrekkelig inntak av næringsstoffer og energi som bidrar til optimal vektoppgang. I enkelte tilfeller kan fokuset på blodsukkerverdiene føre til at man ikke får i seg tilstrekkelig og riktig næring, noe som kan resultere i mangel på viktige næringsstoffer og utilstrekkelig vektoppgang. Hvor store og hva kostholdsendringer som må gjennomføres varierer fra person til person, og derfor er individuell veiledning avgjørende. Man bør ta hensyn til den enkeltes blodsukker, kosthold, preferanser og livet for øvrig i en slik veiledning.
Det er variasjon i den informasjonen og veiledningen den enkelte mottar etter å ha fått diagnosen. Din fastlege eller jordmor skal gi deg dette. Flere kan ha nytte av veiledning av en klinisk ernæringsfysiolog, som ikke alltid er tilgjengelig i offentlig behandling for svangerskapsdiabetes. Vår ernæringsfysiolog har spisskompetanse innen både kosthold og blodsukkerregulering, og bred erfaring med veiledning ved svangerskapsdiabetes. Dermed kan vi bistå deg med å utvikle kostholdsendringer skreddersydd ditt kosthold, og som vil resultere i gode blodsukkerverdier samtidig som du får tilstrekkelig energi og næringsstoffer. Vi ønsker også bidra til øket kunnskap og forståelse for hva som påvirker blodsukkeret, slik at du kan ta informerte valg gjennom svangerskapet. Vi mener også at det er viktig med tilstrekkelig tid for en grundig gjennomgang av kostholdet og blodsukkerverdiene, slik at endringene kan tilpasses deg og din livssituasjon på best mulig måte.
Måltidsrytme, måltidets størrelse og sammensetning og valg av karbohydratkilder er alle viktige faktorer i kostholdet som vil påvirke blodsukkernivået etter et måltid.
Det anbefales å ha en jevn og regelmessig måltidsrytme med flere mindre måltider. La det ikke gå mer enn 3-4 timer mellom hvert måltid. En dag bør bestå av 3-4 hovedmåltider og 1-3 mellommåltider ila en dag. Se forslag til hvordan dette kan se ut under. Det er ingen fasit for hvordan en dag med mat og måltid bør se ut for alle. Derfor er individuell veiledning nødvendig for å tilpasset kostholdet til den enkeltes behov.
Grove karbohydratkilder som inneholder fiber i tillegg til stivelse vil bidra til en langsommere blodsukkerstigning. Velg derfor grove karbohydratkilder, også kaldt langsomme eller komplekse karbohydrater. I praksis innebærer dette å velge fullkorns varianter av brød, brødprodukter, pasta og ris. Se etter nøkkelhullet og 3-4 skraverte områder på brødskalaen. Man kan også sammenligne næringsinnhold i ulike matvarer for å velge de med mindre sukker, mer fiber og de variantene som ikke er særs høye på karbohydrater.
Poteter og søtpotet er også gode karbohydratkilder og kan utgjøre 1/3-1/4 av måltidet. Belgvekster som linser, bønner og kikerter, er også en svært god karbohydratkilde på grunn av det høye innholdet av fiber, men også protein.
Bak på produktet viser næringsinnholdtabellen at Bare bra sin granola inneholder mer fiber og karbohydrater og mindre sukker sammenlignet med crueslien. Denne bare bra granolaen er et godt alternativ blant granolaer.
Næringsinnholdtabell til Cruesli 4 nøtter:
Næringsinnholdtabell til Bare Bra granola Hasselnøtt og kokos:
En annen viktig faktor for hvordan mat og måltid vil påvirke blodsukkeret er hvordan måltidet er sammensatt. Det anbefales å inkludere en kilde til langsomme karbohydrater, en kilde til protein, en kilde til fett og en porsjon med grønnsaker og/eller frukt til alle hovedmåltid. Protein, fett og/eller fiber fra grønnsakene og proteinkilden vil bidra til en langsommere blodsukkerstigning. Hvor stort måltid og hvor mye karbohydrater det bør inneholde vil variere fra person til person og må tilpasses den enkelte. Generelt anbefales det at 1/3-1/4 av tallerkenen består av karbohydratkilder.
Til tross for det naturlige sukkerinnholdet i frukt, bær og melk- og melkeprodukter, bør det inkluderes i kostholdet.
Frukt og bær er gode kilder til vitaminer, mineraler og antioksidanter og bør derfor ikke kuttes ut. Dersom man frukt og bær i sin hele form (ikke som juice eller smoothie), vil de også bidra med fiber. Det anbefales å spise 2 porsjoner med frukt/bær på rundt 100 gram hver dag, for eksempel et lite eple og en kiwi. Frukter som banan, druer, mango og ananas har et høyere innholdet av sukker enn annen frukt og bør ofte inntas i mindre mengder for å unngå for høy og rask stigning i blodsukkeret. Juice bør unngås, da det har en lignende påvirkning på blodsukkeret som brus.
Melk- og melkeprodukter er viktige kilder til blant annet kalsium og jod, mineraler som det kan være utfordrende å få i seg nok av om man ikke spiser melkeprodukter. Under graviditeten øker behovet for disse mineraler. Det anbefales å innta 3 porsjoner med melk og melkeprodukter hver dag, for eksempel 1 lite beger yoghurt, ett glass melk og en skive med gulost. Velg varianter uten tilsatt sukker. Det er ikke skadelig å innta mat med søtstoff, verken om man er gravid eller ikke. De søtstoffene som er tilsatt i melkeprodukter vil som regel ikke påvirke blodsukkeret sammenlignet med andre søtningsmidler.
For å oppnå en langsommere og ikke for høy blodsukkerstigning når man spiser frukt/bær og melkeprodukter bør man spise det sammen med noe som inneholder fett, protein og/eller fiber. Enten ha det til i/til et måltid eller ha noe ved siden av som et mellommåltid. Eksempler på mellommåltid kan være en neve nøtter sammen med et eple, litt frø/nøtter sammen med yoghurten, eller ett knekkebrød (gjerne ett med frø/kjerner) med proteinrikt pålegg sammen med appelsinen. Man bør også velge sukkerfrie melkeprodukter og ikke ha for store mengder i hvert måltid. For noen vil både frukt og melkeprodukt i en og samme setting gi for høy blodsukkerstigning. Hva endringer du bør gjøre kan vi se på sammen.
Inntaket av snacks som inneholder mye raske karbohydrater bør begrenses. Ved å innta mindre porsjoner og også følge samme prinsipp som med frukt og melkeprodukter kan man oppnå en bedre blodsukkerkurve. Eksempler på dette kan være at man har rad melkesjokolade sammen med en neve nøtter eller at man har en liten skål chips tett opp til middagsmåltidet.
Dersom man ikke oppnår ønskede blodsukkerverdier til tross for å følge kostrådene, bør man kontakte helsepersonell for en vurdering av oppstart av insulin. Vi kan hjelpe deg med å vurdere om dette er nødvendig.
Å begrense inntaket av karbohydrater kan føre til flere ugunstige konsekvenser. For det første kan det resultere i økt produksjon av ketoner, noe som kan være farlig for fosteret. I tillegg er matvarer rike på karbohydrater som grove kornprodukter, potet, belgvekster, frukt og melk, viktige kilder til en rekke nødvendige næringsstoffer. Å kutte dem ut eller begrense dem for mye kan føre til et kosthold som er mangelfullt og fattig på næringsstoffer. Dersom karbohydratkildene redusere betydelig eller fjernes helt uten tilstrekkelig erstatning av annen mat, kan det føre til inntak av for lite mat og energi, og dermed for lav vektoppgang. Erstatter man karbohydrater med store mengder protein, fett og mettet fett kan det føre til ugunstige lipidverdier i blodet. Det er derfor viktig å ha en balansert tilnærming til kostholdet for å sikre god blodsukkerregulering og tilstrekkelig næringsinntak.
Svangerskapsdiabetes diagnostiseres vanligvis ved hjelp av en glukosebelastningstest. Ikke alle gravide, men ganske mange, blir kalt inn til en slik test. Om du blir kalt inn, avhenger hovedsakelig av om du oppfyller ett eller flere av disse kriteriene: du er førstegangsfødende og over 25 år, du har født barn tidligere og over 40 år, du har hatt svangerskapsdiabetes tidligere, har kroppsmasseindeks (KMI/BMI) over 25, har en etnisk bakgrunn fra land utenfor Europa, og/eller har foreldre med diabetes. Glukosebelastningstesten innebærer at du drikker en glukoseblanding etter 8-14 timers faste og måler blodsukkeret før og to timer etter inntaket. Dersom blodsukkeret er for høyt ved en av disse to målingene, indikerer det at du har for lav produksjon av insulin, at blodsukkeret ikke reguleres slik det skal, og at du derfor har svangerskapsdiabetes.
Diagnosen stilles dersom blodsukkermålinger fra glukosebelastningstesten viser verdier mellom 5.3 og 6,9 mmol/L i fastende tilstand, og/eller mellom 9,0 og 11,0 mmol/L 2 timer etter testen. Dersom svangerskapsdiabetes ikke påvises fra glukosebelastningstesten tas det ikke flere tester.
Ved noen tilfeller oppdages svangerskapsdiabetes gjennom målinger som viser for høyede verdier utenom glukosebelastningstesten, både i fastende tilstand og 2 timer etter måltid. Diagnosen stilles ved gjentatte målinger over 5,3 mmol/L i fastende tilstand og/eller over 6,7 mmol/L 2 timer etter måltid.
Det er ikke vanlig å oppleve symptomer ved svangerskapsdiabetes. Dette skyldes at blodsukkerverdiene som klassifiseres som svangerskapsdiabetes ikke er høye nok til å utløse symptomer. Derfor er det ekstra viktig å gjennomføre glukosebelastningstest hvis man blir anbefalt dette av lege eller jordmor.
Som en naturlig del av svangerskapet gjennomgår kroppen en rekke fysiologiske endringer, inkludert et å få økt behov for insulin. Hos de fleste vil produksjonen av insulin økes i takt med behovet, og blodsukkerreguleringen vil derfor bli opprettholdt. Dersom insulinproduksjonen ikke klarer å holde følge med det økte behovet, vil ikke tilstrekkelig insulin være tilgjengelig for å senke blodsukkernivået, og følgelig vil blodsukkeret bli for høyt.
Det er flere faktorer som påvirker risikoen for å utvikle svangerskapsdiabetes. Arv spiller en rolle, og personer med etnisk bakgrunn fra land utenfor Europa har økt risiko. Videre øker risikoen dersom du har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap og/eller hvis du har overvekt. Det er viktig å ikke bebreide seg selv for at man får svangerskapsdiabetes. Mange utvikler det uten at de kunne ha gjort annerledes for å unngå det.
Ubehandlet diabetes vil kunne være skadelig for mor og barn. Det er altså kun dersom man ikke oppnår behandlingsmålene og dermed går gjennom svangerskapet med forhøyet blodsukker at man kan utvikle komplikasjoner. Ved å gjøre endringer i kostholdet og eventuelt få behandling med insulin for å oppnå behandlingsmålene, vil man ikke ha økt risiko sammenlignet med gravide uten svangerskapsdiabetes.
Indirekte konsekvenser av svangerskapsdiabetes kan oppstå dersom endringene i kostholdet, som har som hensikt å redusere blodsukkeret etter måltidene, fører til at man får i seg for utilstrekkelig mengde eller feil type mat. Dette kan resultere i lavere enn ønsket vektoppgang i svangerskapet, noe som igjen kan ha ulike konsekvenser og føre til at man ikke får i seg tilstrekkelig med nødvendige næringsstoffer. Derfor er en helhetlig kostholdsbehandling som tar hensyn til blodsukkerverdier og riktig ernæring foruten viktig. Vår ernæringsfysiolog vil kunne hjelpe deg med å oppnå denne balansen.
For noen vil ikke kostholdstiltakene ha tilstrekkelig effekt, altså at blodsukkeret ikke kommer under anbefalte nivåer, til tross for anbefalte endringer i kostholdet. I slike tilfeller må det vurderes om oppstart med insulin er nødvendig. Oppstart med insulin kan vær nødvendig dersom blodsukkeret er for høyt fastende om morgenen (og det ikke finnes forklaring på det fra matinntak kvelden før/i løpet av natten) og dersom man har gjort betydelige endringer i kostholdet, men likevel opplever for høye blodsukkerverdier etter måltid. Avhengig av hvilke verdier som er forhøyede starter man opp med langtidsvirkende insulin som tas morgen eller kveld, og/eller måltidsinsulin som tas i forbindelse med måltid. Selv om man starter opp med insulin, er det viktig å fortsette å følge kostholdsanbefalinger ved svangerskapsdiabetes, da det er avgjørende for optimal blodsukkerkontroll.
Vi ser at noen kvier seg for å starte opp med insulin, noe som kan føre til endringer i kostholdet som går på bekostning av et sunt kosthold. Dette innebærer strenge begrensninger på matvarer som inneholder karbohydrater. Oppstart med insulinbehandling er inngripende og er en stor overgang for mange. Likevel er det, som nevnt tidligere, avgjørende at man ikke lar målet om å oppnå ønskede blodsukkerverdier gå på bekostning av nok og riktig mat. For å sikre god helse for deg og barnet ditt, er det viktig å følge anbefalingene om oppstart med insulin dersom det er anbefalt. Vi kan bistå med å vurdere om insulinbehandling er nødvendig, og eventuelt hjelpe deg med å komme i kontakt med din lege som kan henvise deg til sykehuset.
Svangerskapsdiabetes krever tilpassede kostholdsendringer for å oppnå ønskede blodsukkernivåer og samtidig sikre tilstrekkelig næringstilførsel. Individuell veiledning er avgjørende, da behovene varierer fra person til person.
Hvordan vår kliniske ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med svangerskapsdiabetes:
Skreddersydd Kosthold: Vår ernæringsfysiolog tilpasser kostholdsendringer spesifikt til dine behov, og sikrer gode blodsukkerverdier samtidig som du får tilstrekkelig energi og næringsstoffer.
Økt Kunnskap: Vi bidrar til økt forståelse for hva som påvirker blodsukkeret, slik at du kan ta informerte valg gjennom svangerskapet.
Grundig Gjennomgang: Vi tar oss tid til en grundig gjennomgang av kostholdet og blodsukkerverdiene, slik at endringene tilpasses din livssituasjon på best mulig måte.
Faktorer som påvirker blodsukkeret etter et måltid inkluderer måltidsrytme, størrelse og sammensetning av måltidet, samt valg av karbohydratkilder.
Regelmessig Måltidsrytme: Det anbefales jevne og regelmessige måltider med flere mindre måltider, slik at det ikke går mer enn 3-4 timer mellom hvert måltid.
Grovt og sukkerfritt: Velg grove karbohydratkilder som fullkornsvarianter av brød, brødprodukter, pasta og ris for en langsommere blodsukkerstigning.
Godt Sammensatte Måltider: Inkluder langsomme karbohydrater, protein, fett, og grønnsaker/frukt til hovedmåltider for en stabil blodsukkerkurve.
Frukt, bær og melk: Disse bør inkluderes i kostholdet på grunn av deres ernæringsverdi, og bidrar med fett, protein og/eller fiber for å redusere blodsukkerpåvirkningen.
Dersom ønskede blodsukkerverdier ikke oppnås, hjelper vi deg med vurdering av insulinterapi. Å redusere karbohydratinntaket for mye kan ha uønskede konsekvenser og bør unngås uten tilstrekkelig erstatning av annen næring.
Vi er her for å hjelpe deg med kostholdsveiledning under svangerskapsdiabetes, tilpasset dine behov og mål.
Når svangerskapsdiabetes blir påvist, vil de fleste kunne oppnå anbefalte blodsukkernivåer ved å gjøre endringer i kostholdet. Kostholdsbehandling er derfor hovedtiltaket ved svangerskapsdiabetes. Målet med kostholdet er ikke bare å oppnå riktige blodsukkerverdier, men tilstrekkelig inntak av næringsstoffer og energi som bidrar til optimal vektoppgang. I enkelte tilfeller kan fokuset på blodsukkerverdiene føre til at man ikke får i seg tilstrekkelig og riktig næring, noe som kan resultere i mangel på viktige næringsstoffer og utilstrekkelig vektoppgang. Hvor store og hva kostholdsendringer som må gjennomføres varierer fra person til person, og derfor er individuell veiledning avgjørende. Man bør ta hensyn til den enkeltes blodsukker, kosthold, preferanser og livet for øvrig i en slik veiledning.
Det er variasjon i den informasjonen og veiledningen den enkelte mottar etter å ha fått diagnosen. Din fastlege eller jordmor skal gi deg dette. Flere kan ha nytte av veiledning av en klinisk ernæringsfysiolog, som ikke alltid er tilgjengelig i offentlig behandling for svangerskapsdiabetes. Vår ernæringsfysiolog har spisskompetanse innen både kosthold og blodsukkerregulering, og bred erfaring med veiledning ved svangerskapsdiabetes. Dermed kan vi bistå deg med å utvikle kostholdsendringer skreddersydd ditt kosthold, og som vil resultere i gode blodsukkerverdier samtidig som du får tilstrekkelig energi og næringsstoffer. Vi ønsker også bidra til øket kunnskap og forståelse for hva som påvirker blodsukkeret, slik at du kan ta informerte valg gjennom svangerskapet. Vi mener også at det er viktig med tilstrekkelig tid for en grundig gjennomgang av kostholdet og blodsukkerverdiene, slik at endringene kan tilpasses deg og din livssituasjon på best mulig måte.
Måltidsrytme, måltidets størrelse og sammensetning og valg av karbohydratkilder er alle viktige faktorer i kostholdet som vil påvirke blodsukkernivået etter et måltid.
Det anbefales å ha en jevn og regelmessig måltidsrytme med flere mindre måltider. La det ikke gå mer enn 3-4 timer mellom hvert måltid. En dag bør bestå av 3-4 hovedmåltider og 1-3 mellommåltider ila en dag. Se forslag til hvordan dette kan se ut under. Det er ingen fasit for hvordan en dag med mat og måltid bør se ut for alle. Derfor er individuell veiledning nødvendig for å tilpasset kostholdet til den enkeltes behov.
Grove karbohydratkilder som inneholder fiber i tillegg til stivelse vil bidra til en langsommere blodsukkerstigning. Velg derfor grove karbohydratkilder, også kaldt langsomme eller komplekse karbohydrater. I praksis innebærer dette å velge fullkorns varianter av brød, brødprodukter, pasta og ris. Se etter nøkkelhullet og 3-4 skraverte områder på brødskalaen. Man kan også sammenligne næringsinnhold i ulike matvarer for å velge de med mindre sukker, mer fiber og de variantene som ikke er særs høye på karbohydrater.
Poteter og søtpotet er også gode karbohydratkilder og kan utgjøre 1/3-1/4 av måltidet. Belgvekster som linser, bønner og kikerter, er også en svært god karbohydratkilde på grunn av det høye innholdet av fiber, men også protein.
Bak på produktet viser næringsinnholdtabellen at Bare bra sin granola inneholder mer fiber og karbohydrater og mindre sukker sammenlignet med crueslien. Denne bare bra granolaen er et godt alternativ blant granolaer.
Næringsinnholdtabell til Cruesli 4 nøtter:
Næringsinnholdtabell til Bare Bra granola Hasselnøtt og kokos:
En annen viktig faktor for hvordan mat og måltid vil påvirke blodsukkeret er hvordan måltidet er sammensatt. Det anbefales å inkludere en kilde til langsomme karbohydrater, en kilde til protein, en kilde til fett og en porsjon med grønnsaker og/eller frukt til alle hovedmåltid. Protein, fett og/eller fiber fra grønnsakene og proteinkilden vil bidra til en langsommere blodsukkerstigning. Hvor stort måltid og hvor mye karbohydrater det bør inneholde vil variere fra person til person og må tilpasses den enkelte. Generelt anbefales det at 1/3-1/4 av tallerkenen består av karbohydratkilder.
Til tross for det naturlige sukkerinnholdet i frukt, bær og melk- og melkeprodukter, bør det inkluderes i kostholdet.
Frukt og bær er gode kilder til vitaminer, mineraler og antioksidanter og bør derfor ikke kuttes ut. Dersom man frukt og bær i sin hele form (ikke som juice eller smoothie), vil de også bidra med fiber. Det anbefales å spise 2 porsjoner med frukt/bær på rundt 100 gram hver dag, for eksempel et lite eple og en kiwi. Frukter som banan, druer, mango og ananas har et høyere innholdet av sukker enn annen frukt og bør ofte inntas i mindre mengder for å unngå for høy og rask stigning i blodsukkeret. Juice bør unngås, da det har en lignende påvirkning på blodsukkeret som brus.
Melk- og melkeprodukter er viktige kilder til blant annet kalsium og jod, mineraler som det kan være utfordrende å få i seg nok av om man ikke spiser melkeprodukter. Under graviditeten øker behovet for disse mineraler. Det anbefales å innta 3 porsjoner med melk og melkeprodukter hver dag, for eksempel 1 lite beger yoghurt, ett glass melk og en skive med gulost. Velg varianter uten tilsatt sukker. Det er ikke skadelig å innta mat med søtstoff, verken om man er gravid eller ikke. De søtstoffene som er tilsatt i melkeprodukter vil som regel ikke påvirke blodsukkeret sammenlignet med andre søtningsmidler.
For å oppnå en langsommere og ikke for høy blodsukkerstigning når man spiser frukt/bær og melkeprodukter bør man spise det sammen med noe som inneholder fett, protein og/eller fiber. Enten ha det til i/til et måltid eller ha noe ved siden av som et mellommåltid. Eksempler på mellommåltid kan være en neve nøtter sammen med et eple, litt frø/nøtter sammen med yoghurten, eller ett knekkebrød (gjerne ett med frø/kjerner) med proteinrikt pålegg sammen med appelsinen. Man bør også velge sukkerfrie melkeprodukter og ikke ha for store mengder i hvert måltid. For noen vil både frukt og melkeprodukt i en og samme setting gi for høy blodsukkerstigning. Hva endringer du bør gjøre kan vi se på sammen.
Inntaket av snacks som inneholder mye raske karbohydrater bør begrenses. Ved å innta mindre porsjoner og også følge samme prinsipp som med frukt og melkeprodukter kan man oppnå en bedre blodsukkerkurve. Eksempler på dette kan være at man har rad melkesjokolade sammen med en neve nøtter eller at man har en liten skål chips tett opp til middagsmåltidet.
Dersom man ikke oppnår ønskede blodsukkerverdier til tross for å følge kostrådene, bør man kontakte helsepersonell for en vurdering av oppstart av insulin. Vi kan hjelpe deg med å vurdere om dette er nødvendig.
Å begrense inntaket av karbohydrater kan føre til flere ugunstige konsekvenser. For det første kan det resultere i økt produksjon av ketoner, noe som kan være farlig for fosteret. I tillegg er matvarer rike på karbohydrater som grove kornprodukter, potet, belgvekster, frukt og melk, viktige kilder til en rekke nødvendige næringsstoffer. Å kutte dem ut eller begrense dem for mye kan føre til et kosthold som er mangelfullt og fattig på næringsstoffer. Dersom karbohydratkildene redusere betydelig eller fjernes helt uten tilstrekkelig erstatning av annen mat, kan det føre til inntak av for lite mat og energi, og dermed for lav vektoppgang. Erstatter man karbohydrater med store mengder protein, fett og mettet fett kan det føre til ugunstige lipidverdier i blodet. Det er derfor viktig å ha en balansert tilnærming til kostholdet for å sikre god blodsukkerregulering og tilstrekkelig næringsinntak.
Vi hjelper deg å få det til.
Personlig kostholdsplan og oppfølging.
Vi har høyeste utdanning innen kosthold og kropp.
Andre gode kilder til informasjon om oppblåsthet og magesmerter:
Andre gode kilder til informasjon om oppblåsthet og magesmerter:
Enkel tilgang på spesialkompetanse
Enkel tilgang på spesialkompetanse
Besøksadresse:
Oslo Tennisarena
Eikenga 4, 0579 Oslo
Besøksadresse
Oslo Tennisarena
Eikenga 4, 0579 Oslo
Copyright © Kostholdsendring AS.
Alle rettigheter reservert.
Copyright © Kostholdsendring AS. Alle rettigheter reservert.
