Kostholdsveiledning for REDs (RED-S) - klinisk ernæringsfysiolog

Hva er REDs og lav energitilgjengelighet?

REDs står for «Relative Energy Deficiency in Sport» og beskriver en fysiologisk tilstand som oppstår når en utøver har for lav energitilgjengelighet over tid. Det vil si at kroppen ikke får tilført nok energi til både å dekke behovene for trening og for å opprettholde normale kroppslige funksjoner. Dette kan skje både med og uten en spiseforstyrrelse i bunn.

Lav energitilgjengelighet fører til en rekke forstyrrelser i kroppens systemer, inkludert hormonbalanse, immunforsvar, beintetthet, fordøyelse og psykisk helse. Kroppen vil forsøke å spare energi ved å nedregulere prosesser som ikke er livsnødvendige, noe som gir både subjektive symptomer og målbare fysiologiske endringer. Hos kvinner er menstruasjonsforstyrrelser et vanlig symptom, mens hos menn kan det ses som nedsatt testosteronproduksjon.

Ubehandlet kan REDs føre til redusert treningskapasitet, økt risiko for skader, dårligere restitusjon og langvarig helseforringelse. Tilstanden kan også påvirke motivasjon og føre til følelsesmessig utmattelse, samt bidra til utvikling av lavt energiinntak som en vane – også etter at treningsmengden er redusert. REDs er derfor ikke bare en idrettsmedisinsk utfordring, men også et folkehelseproblem blant aktive unge og voksne.

Symptomer og hvordan REDs oppleves for utøveren

Symptomene på REDs er ofte diffuse og utvikles gradvis, noe som gjør det vanskelig for både utøveren og støtteapparatet å oppdage tilstanden i tide. Mange utøvere med REDs opplever:

• Vedvarende fysisk og mental utmattelse
• Dårligere treningsrespons og stagnasjon i utvikling
• Manglende trykk og «pump» i kroppen etter trening
• Lav motivasjon, energiløshet og økt irritabilitet
• Søvnproblemer og dårlig restitusjon
• Menstruasjonsforstyrrelser hos kvinner
• Redusert sexlyst eller lav testosteron hos menn
• Økt skaderisiko og tilbakevendende småskader
• Svekket immunforsvar og hyppige infeksjoner
• Konsentrasjonsvansker og lav stemningsleie

Utøvere kan oppleve at kroppen «sier stopp» – man orker mindre, føler seg tom og klarer ikke lenger å hente seg inn etter økter som tidligere føltes lette. Dette er ikke noe som løses med mer innsats eller viljestyrke. Faktisk gjør det ofte vondt verre. Flere forsøker å stramme inn kostholdet eller trene hardere, men kroppen svarer med ytterligere forverring.

Dette er ikke et spørsmål om dårlig disiplin. REDs handler ikke om karakterbrist eller motivasjonssvikt – det er en biologisk ubalanse som må løses fysiologisk. Når kroppen får for lite energi over tid, nedreguleres sentrale funksjoner for å spare på kreftene.

Løsningen er derfor ikke «å skjerpe seg», men å sørge for målrettet idrettsernæring med fokus på tilstrekkelig energiinntak, balanserte måltider og riktig timing i forhold til aktivitet og restitusjon. Med riktig støtte, struktur og matvaner kan kroppen igjen begynne å bygge opp prestasjon, hormonbalanse, muskelstyrke og psykisk overskudd.

Utredning og diagnostiske verktøy

Diagnostisering av REDs krever en tverrfaglig vurdering og en god forståelse for konteksten utøveren befinner seg i. Det benyttes ofte en kombinasjon av:

• Klinisk vurdering og kartlegging av kosthold, treningsmengde og symptomer
• Laboratorieprøver av hormoner (som østrogen, LH, FSH, testosteron, TSH), vitaminer og mineraler
• Måling av bentetthet med DXA-skanning (særlig ved mistanke om langvarig lav energitilgjengelighet)
• Kartlegging av menstruasjonssyklus, prevensjonsbruk og eventuelle endringer i blødningsmønster hos kvinner
• Kartlegging av seksuell funksjon, energinivå og testosteron hos menn
• Bruk av spørreskjemaer som LEAF-Q (kvinner) og SEAQ-I (menn)

Andre indikatorer kan inkludere vekttap, redusert prestasjon, tilbakevendende skader og lang restitusjonstid etter trening. I noen land er det utviklet trappemodeller (som i Australia og Norge) og helseattest-ordninger for å vurdere alvorlighetsgrad og sikre trygg retur til idrett.

Det viktigste er å sette funnene i en helhetlig kontekst, og ikke vurdere isolerte parametre som vekt eller BMI alene. Mange utøvere med REDs kan ha en kroppssammensetning innenfor normalområdet, og tilstanden må derfor fanges opp gjennom grundig tverrfaglig utredning.

Behandling og gjenoppretting av energitilgjengelighet

Behandlingen av REDs er individuelt tilpasset og kan variere etter alvorlighetsgrad, varighet og om det foreligger en spiseforstyrrelse i tillegg. Generelt består behandlingen av:

• Gradvis og tilpasset økning i energiinntak over tid
• Optimalisering av måltidsrytme, med tilførsel av energi før, under og etter trening
• Fokus på tilstrekkelig karbohydrat- og proteininntak for muskelbevaring og hormonbalanse
• Normalisering av menstruasjonssyklus eller testosteronproduksjon
• Oppfølging av mikronæringsstoffer som jern, vitamin D, kalsium, magnesium og B12
• Eventuell reduksjon eller tilpasning av treningsmengde i perioder
• Støtte fra psykolog eller klinisk ernæringsfysiolog ved underliggende spiseforstyrrelse

I tillegg handler behandlingen om å bygge trygghet rundt mat, kropp og prestasjon. Mange utøvere trenger hjelp til å stole på at mer mat vil gi bedre treningseffekt – ikke dårligere. For unge utøvere kan det også være nødvendig å jobbe med foreldre og trenere for å skape et støttende miljø rundt gjenoppbyggingen.

For mange kan det ta 6–12 måneder å oppnå full restitusjon, særlig når menstruasjon eller bentetthet er påvirket. Det er viktig å forstå at gjenoppretting av energitilgjengelighet ikke bare handler om å spise mer én uke, men om å etablere varige vaner og trygghet rundt mat og kropp. Målet er at kroppen skal gå fra å være i sparemodus til å prioritere vekst, prestasjon og helse igjen.

Fremgangen må følges tett, og vurderes ut fra funksjon (prestasjon, restitusjon, humør, hormonell status) heller enn vekt alene. Et sentralt mål er å gjøre utøveren rustet til en bærekraftig og prestasjonsfremmende idrettshverdag over tid.

Forebygging av REDs – et lagarbeid

Forebygging av REDs (Relative Energy Deficiency in Sport) starter med bevissthet og tidlig innsats fra hele støtteapparatet rundt utøveren. Det innebærer både systematiske tiltak og en trygg kultur. Treneren har et særlig ansvar for å fremme en prestasjonskultur som ikke baserer seg på lav kroppsvekt eller slanking, men som i stedet verdsetter helse, funksjon og bærekraftig utvikling.

Kunnskapsdeling er en nøkkel. Idrettsklubber og støtteapparat må kontinuerlig lære opp trenere, utøvere og foreldre i betydningen av tilstrekkelig energiinntak og tegn på lav energitilgjengelighet. For unge utøvere er det særlig viktig med trygg voksenoppfølging og informasjon til foresatte. Helsesertifisering, som inkluderer ernæringsvurdering og kartlegging av menstruasjon og hormonstatus, bør være et obligatorisk tiltak i toppidrettsmiljøer.

Teamarbeid mellom trener, klinisk ernæringsfysiolog, lege, fysioterapeut og psykolog er avgjørende for å fange opp symptomer tidlig og sørge for helhetlig håndtering. Studier viser at utøvere som får tverrfaglig støtte, opplever raskere bedring og lavere risiko for langvarige helsekonsekvenser. Tidlig intervensjon er kritisk for å forebygge utvikling av langvarig REDs og mulig spiseforstyrrelse.

Kjønnsspesifikke hensyn og aldersrelaterte forskjeller

REDs rammer både kvinner og menn, men kan arte seg forskjellig. Hos kvinner er menstruasjonsforstyrrelser et synlig og tidlig tegn på lav energitilgjengelighet. Uteblitt menstruasjon (amenoré) er en tydelig indikator på hormonell ubalanse og bør alltid utredes, da det også kan ha konsekvenser for fertilitet, bentetthet og generell hormonhelse. For unge jenter gir tidlig kartlegging av syklus og symptomer verdifull innsikt i kroppens energistatus.

Hos gutter og menn er konsekvensene ofte mindre synlige i starten. Symptomer som lavere libido, svekket styrke, redusert muskelmasse og lav testosteronproduksjon kan lett oversees, men representerer likevel alvorlige faresignaler. Nyere forskning (Heikura et al. 2021, IOC 2023) viser at hormonell undertrykkelse og negativ metabolsk adaptasjon er minst like vanlig hos mannlige utøvere, selv om det er mindre anerkjent.

Unge utøvere i vekst er ekstra sårbare. De har høyere energibehov knyttet til vekst og utvikling, samtidig som de ofte har liten erfaring med ernæringsplanlegging. Lav energitilgjengelighet i pubertet og ungdomstid kan forstyrre modning, forsinke utvikling og påvirke beinhelse permanent. Det er derfor avgjørende å integrere ernæringskompetanse tidlig i idrettskarrieren.

Fra behandling til retur til idrett

Behandling av REDs handler først og fremst om å gjenopprette energibalansen. Dette krever tett oppfølging fra en klinisk ernæringsfysiolog for å øke matinntaket og tilpasse måltidsrytme. Like viktig er det å rekalibrere forholdet mellom trening og hvile, og i mange tilfeller redusere treningsbelastningen midlertidig for å gi kroppen rom til å hente seg inn. Målet er å reetablere hormonbalanse, forbedre restitusjon, gjenopprette menstruasjon (hos kvinner) og normalisere metabolsk funksjon.

Retur til normal trening bør skje gradvis, og alltid i dialog med et tverrfaglig team. I henhold til 2023 IOC-kriteriene vurderes progresjonen ut fra objektive kliniske funn (som gjenopprettet menstruasjon, normalisert testosteron, bedret hematologisk profil), samt psykologisk funksjon, matinntak og treningsrespons. Risikoen for tilbakefall ved for tidlig retur er høy, og kan forverre både fysiske og psykiske symptomer.

Retningslinjer fra IOC og Australian Institute of Sport anbefaler bruk av RED-S Clinical Assessment Tool (CAT) for å gjøre en strukturert og helhetlig vurdering. Dette inkluderer både helsemarkører og prestasjonsrelaterte parametere, og skal bidra til trygg retur og varig bedring.

Varig endring krever ny tankegang

For å sikre langsiktig bedring og redusere risiko for tilbakefall, må utøveren tilegne seg en ny forståelse av kroppens behov. Det handler ikke bare om å «spise mer», men om å etablere et prestasjonsmiljø hvor energi, næring, søvn og restitusjon ses som nødvendige forutsetninger for utvikling.

Å ha et sunt og uanstrengt forhold til mat er sentralt. Mange utøvere trenger hjelp til å gi slipp på rigid matinntak, detaljstyring og overopptatthet av kroppssammensetning. Det er først når mat blir en ressurs – ikke et stressmoment – at prestasjonen virkelig kan blomstre. En velfungerende kropp har bedre hormonbalanse, bedre muskelreparasjon og lavere risiko for skade og sykdom.

Våre kliniske ernæringsfysiologer og idrettsleger har lang erfaring med å støtte utøvere i denne prosessen. Enten det er snakk om rehabilitering etter REDs, eller målrettet veiledning for å styrke kroppens kapasitet, gir vi helhetlig og forskningsbasert oppfølging. Ved å gjenopprette energibalansen og normalisere kroppens signaler, legger vi grunnlaget for trygg retur til idrett – og vedvarende utvikling over tid.

Psykologiske og sosiale faktorer ved REDs

Psykiske belastninger og kroppsbildeproblematikk er både en årsak til og konsekvens av REDs. Mange utøvere med lav energitilgjengelighet har et forstyrret forhold til kropp, mat og prestasjon – uten nødvendigvis å ha en spiseforstyrrelse. I idrettskulturer hvor kontroll, selvdisiplin og «mental styrke» blir idealisert, kan symptomene på REDs bli oversett eller normalisert. Dette gjelder særlig for unge utøvere som ønsker å imponere trenere og tilpasse seg miljøets normer.

Forskning (Wells et al., 2020) understreker at mange utvikler problematiske spisevaner gradvis, uten klare intensjoner om å sulte seg. Sosial påvirkning fra lagkamerater, kroppsidealer i media og måling av kroppssammensetning kan skape press, selv hos normalt fungerende utøvere. REDs utvikles derfor ikke bare av fysiske årsaker, men også som resultat av psykologisk stress og ytre forventninger.

En helhetlig tilnærming til behandling av REDs inkluderer alltid psykologisk støtte. Det kan være i form av psykoedukasjon, samtaler rundt selvbilde og prestasjon, og tiltak for å redusere rigiditet i matvalg. Målet er å bygge opp igjen tilliten til kroppen, og å endre oppfatningen av hva som faktisk skaper prestasjon.

REDs og prestasjon – det usynlige fallet

Mens lav kroppsvekt og høy treningsmengde ofte forbindes med prestasjon, viser forskningen det motsatte over tid. REDs reduserer utholdenhet, styrke, eksplosivitet og restitusjonsevne. Utøvere rapporterer ofte at de «mister trøkket», får dårligere konsentrasjon og blir mer irritable – uten å forstå hvorfor. Mange opplever at de trener mer, men får stadig dårligere resultater.

Studier publisert i IOC-rapportene (2018, 2023) viser at lav energitilgjengelighet gir negativ effekt på flere prestasjonsmarkører:

• Økt trettbarhet og redusert maksimal oksygenopptak
• Lenger restitusjonstid etter økter
• Redusert treningsrespons (mindre fremgang til tross for samme innsats)
• Økt risiko for overtrening og skader

Et viktig funn er at prestasjonstapet ofte skjer gradvis. Utøveren kan oppleve at kroppen «ikke fungerer som før», men skylder på motivasjon eller trenger enda hardere trening. Dette skaper en negativ sirkel, der det egentlige problemet – for lite energi – ikke oppdages før konsekvensene er alvorlige.

Ved å gjenopprette energibalansen og sikre tilstrekkelig næring, rapporterer utøvere betydelig forbedring i treningsglede, kapasitet og fremgang. Dette understreker hvor avgjørende kostholdet er som del av prestasjonsutvikling, og hvorfor REDs må tas på alvor – også i idretter hvor vekt og utseende har blitt et konkurranseelement.

Implementering i praksis – hvordan jobber vi med REDs?

Hos oss møter du et fagmiljø som kombinerer medisinsk kompetanse og idrettsernæring på høyt nivå. Vår tilnærming til REDs er tverrfaglig, individuell og basert på oppdatert konsensus fra IOC og andre internasjonale fagmiljøer. Hver utøver får en helhetlig vurdering hvor vi kartlegger energitilgjengelighet, treningsmengde, hormonstatus og kostholdsmønstre.

Vi bruker validerte verktøy som RED-S CAT og ernæringsscreening for å gi en grundig status. Ved behov utføres medisinske tester som blodprøver og DXA-skanning, og vi samarbeider tett med fastlege eller idrettslege. Vår kliniske ernæringsfysiolog lager en realistisk plan for hvordan energiinntaket kan økes på en bærekraftig måte, og følger opp fremgangen systematisk.

Vi legger stor vekt på at utøveren selv forstår mekanismene bak REDs. Gjennom samtale og rådgivning lærer man hvordan mat, hvile og treningsbalanse henger sammen med prestasjon og helse. Vårt mål er ikke bare å behandle – men å gi varig kompetanse slik at man unngår tilbakefall og bygger et sterkere grunnlag for videre utvikling.

Hvilestoffskifte og energistyring hos utøvere

Hvilestoffskiftet – også kalt hvilemetabolismen – utgjør den største andelen av kroppens totale energiforbruk. Det dekker alle de ubevisste prosessene kroppen gjennomfører for å opprettholde liv og restitusjon: immunforsvar, muskelreparasjon, hormonproduksjon og organfunksjon. Ved lav energitilgjengelighet blir hvilestoffskiftet undertrykt. Kroppen «sparebrenner» og reduserer energibruken til livsviktige funksjoner, en overlevelsesmekanisme som kan gi alvorlige konsekvenser for både helse og prestasjon.

Forskningen (Heikura et al., 2021; IOC 2023) viser at redusert hvilestoffskifte er et tidlig og sentralt tegn på at kroppen ikke får nok næring i forhold til aktivitetsnivå. Mange utøvere med REDs opplever at de «fryser lett», får treg mage, mister seksuell lyst, får søvnvansker og føler seg utmattet – selv uten synlig vekttap. Dette er tydelige kroppslige varselsignaler på at energistyringen er ubalansert.

En nøkkel til reversering av REDs er å gjenopprette hvilestoffskiftet gjennom økt energitilførsel. Dette gjøres ofte i små og trygge steg, med målrettet økning i matinntak, justert treningsmengde og fokus på jevn tilførsel av energi gjennom dagen. Ved å støtte kroppens basale behov først, kan man igjen legge til rette for at trening gir ønsket respons – både fysisk og mentalt.

REDs hos unge utøvere og utviklingsidrett

Unge utøvere er spesielt sårbare for utvikling av REDs. I vekstfasen har kroppen økt behov for energi til både utvikling av muskler, skjelett og hormonell modning. Samtidig er unge utøvere ofte i miljøer med høye prestasjonskrav, lite kunnskap om ernæring og sterke normer rundt kropp og disiplin. Dette gjør at mange utvikler lav energitilgjengelighet uten at det oppdages, og uten at det nødvendigvis er koblet til en spiseforstyrrelse.

Hos jenter kan menstruasjonen utebli som følge av energimangel, noe som ofte feilaktig anses som «normalt» blant unge idrettsutøvere. Hos gutter er reduksjon i testosteronproduksjon et tydelig signal på at kroppen prioriterer overlevelse fremfor vekst og utvikling. Dette kan føre til redusert muskelvekst, lav bentetthet, manglende pubertetsutvikling og tap av treningsfremgang.

Foreldre, trenere og støtteapparat spiller en avgjørende rolle. Økt bevissthet, aldersjustert undervisning og tidlig intervensjon er sentralt for å forebygge alvorlige konsekvenser og legge grunnlaget for en sunn og bærekraftig idrettskarriere. Vi anbefaler regelmessig energiberegning, kostholdsoppfølging og dialog med fagpersoner med kompetanse på idrettsernæring.

Kjønnsspesifikke aspekter – menstruasjon og testosteron

REDs rammer både kvinner og menn, men uttrykker seg ulikt. Hos kvinner er menstruasjonsforstyrrelser et viktig og synlig symptom. Uteblitt menstruasjon (amenoré) er ikke en ønsket tilpasning til trening, men et faresignal om at kroppen ikke har nok energi til å opprettholde reproduktiv funksjon. Dette øker risikoen for bentap, hormonelle ubalanser og fremtidig fertilitetsproblematikk.

Hos menn gir REDs ofte en «usynlig» hormonell nedregulering. Testosteronproduksjonen reduseres, som igjen påvirker muskelvekst, styrke, libido, restitusjonsevne og humør. Unge gutter i utvikling er særlig utsatt. Mange opplever svekket fremgang i styrketrening, redusert selvtillit og hyppigere sykdom eller småskader.

Klinisk ernæringsveiledning med mål om å gjenopprette hormonbalanse er en viktig del av behandlingen. Riktig energiinntak over tid fører ofte til at menstruasjon gjenopptas hos kvinner, og testosteronnivået bedres hos menn. Dette skjer ikke over natten, men krever vedvarende tilpasning av kosthold og treningsbalanse – og en trygg samtale om kroppens signaler.

REDs uten spiseforstyrrelse – den usynlige gruppen

Mange utøvere med REDs har ikke en spiseforstyrrelse i tradisjonell forstand. De spiser ofte regelmessig og variert, men rett og slett ikke nok. Dette er den usynlige gruppen som trener mye, har høy forbrenning, men undervurderer energibehovet sitt. Symptomene på REDs tilskrives ofte ytre faktorer – som skolepress, tøffe treningsuker eller søvnproblemer – og ikke kostholdet.

Dette fører til at REDs blir oversett. I fravær av vektendring, eller med et «normalt» kosthold, mistenker verken utøver eller trener at det er et ernæringsproblem. Mange får høre at de må «ta seg sammen» eller «trene smartere», når løsningen i realiteten ligger i bedre energitilførsel. Resultatet er ofte langvarige plager, stagnasjon og frustrasjon over manglende fremgang.

Ved å bruke kartleggingsverktøy og energiberegning kan man identifisere dette «skjulte energiunderskuddet». Målet er å hjelpe utøveren til å forstå sammenhengen mellom prestasjon, kroppens signaler og energitilførsel – og tilpasse matmengde uten å gå inn i diettregimer eller vektfokus. Dette kan være avgjørende for å gjenopprette kroppens balanse og gleden ved trening.

Veien tilbake – restitusjon, matglede og trygg fremgang

Å komme seg ut av REDs handler ikke bare om å spise mer, men om å bygge et tryggere forhold til egen kropp, mat og prestasjon. Mange utøvere opplever skyldfølelse knyttet til hvile, frykt for vektoppgang eller usikkerhet rundt matinntak. Derfor må rehabilitering være både ernæringsfaglig og pedagogisk – og alltid individuelt tilpasset.

Rehabilitering fra REDs krever tålmodighet og oppfølging. Første steg er å gjenopprette energibalansen – deretter vil søvn, overskudd, hormonfunksjon og treningsglede gradvis bedres. Vi legger vekt på å normalisere matinntak, redusere angst rundt mat, øke matmotivasjon og skape struktur for hverdagen. Treningen tilpasses underveis slik at kroppen får bygge seg opp igjen uten stress.

Utøvere som har vært gjennom denne prosessen rapporterer ofte større matglede, bedre prestasjon og en mer robust psykisk helse. Ved å forstå og respektere kroppens signaler, og ved hjelp av trygge fagpersoner, kan man oppnå fremgang på en måte som varer – og som styrker både kroppen og idrettsgleden.

Differensiering mellom REDs og spiseforstyrrelser

Selv om REDs og spiseforstyrrelser ofte omtales i samme sammenheng, er det viktig å forstå forskjellen. REDs – relativ energimangel i idrett – oppstår når kroppen over tid får for lite energi i forhold til behovet, enten det skyldes manglende matinntak, dårlig planlagt kosthold eller økt treningsbelastning. Dette kan være ubevisst og ikke nødvendigvis forbundet med kroppsbilde eller vektfokus.

Spiseforstyrrelser, som anoreksi, bulimi eller overspisingslidelse, er derimot psykiatriske diagnoser med dypere forankring i tanker, følelser og atferd. Mange med REDs har aldri hatt et forstyrret forhold til mat eller kropp, men har utviklet tilstanden som følge av feilinformasjon, prestasjonspress eller ubevisst energiunderskudd. Det er derfor avgjørende å møte utøvere med nyanser og forståelse, og unngå å trekke raske konklusjoner som kan virke stigmatiserende eller avvisende. En god vurdering forutsetter samarbeid mellom ernæringsfysiolog og eventuelt psykolog ved behov.

REDs hos barn og unge utøvere – spesielle hensyn

Barn og unge er i en livsfase med naturlig høyere energibehov. Kroppen vokser, utvikler seg hormonelt og bygger grunnlaget for fysisk og psykisk helse. Når matinntaket ikke står i forhold til aktivitetsnivå og utvikling, vil kroppen måtte prioritere. Det første som ofte påvirkes er vekst, pubertetsutvikling og menstruasjon hos jenter. Gutters modning og testosteronproduksjon kan også forsinkes. Symptomer kan inkludere forsinket høydevekst, tap av muskelmasse, tretthet og lav treningsfremgang.

I tillegg har unge oftere mangelfull kunnskap om ernæring, og er mer sårbare for påvirkning fra sosiale medier, trenere og gruppepress. Forebygging må starte tidlig, med god opplæring i kroppens behov, aksept for ulike kroppsformer og struktur i hverdagen. Vi anbefaler tett samarbeid med foresatte og trenere – og at unge følges opp jevnlig av klinisk ernæringsfysiolog.

REDs i overgangsfaser – opphold, sesongslutt og skader

Overgangsperioder – som oppkjøringsfaser, konkurransesesongens slutt eller skadeavbrekk – er kritiske tidspunkter for REDs. I oppkjøringen øker ofte treningsbelastningen raskt, uten at energiinntaket justeres tilsvarende. I skadeperioder oppstår ofte misforståelsen om at man skal spise mindre fordi man er mindre aktiv, til tross for at kroppen trenger ekstra energi til reparasjon og restitusjon. Etter sesongslutt forsvinner mange rutiner, og måltidsstruktur kan bli tilfeldig.

Disse fasene stiller krav til fleksibel og faglig forankret ernæringsplanlegging. Det er viktig å forstå at energibehovet endres, og at kroppen i perioder med redusert trening kan bruke mer energi på heling og gjenoppbygging enn i treningsfasen. Riktig ernæring i overgangsfasene er med på å redusere risiko for tilbakefall, overtrening og demotivasjon.

Måleverktøy og vurderingsskjema for REDs

For å vurdere risiko og identifisere utøvere med lav energitilgjengelighet brukes ulike kartleggingsverktøy. LEAF-Q (Low Energy Availability in Females Questionnaire) er validert for kvinnelige utøvere, mens RED-S Clinical Assessment Tool (RED-S CAT) benyttes i medisinske vurderinger. Disse kan suppleres med blodprøver (for hormonstatus, vitamin D, jern, thyroideafunksjon), DXA-målinger (for bentetthet og kroppssammensetning), og kartlegging av menstruasjon, søvn, prestasjon og humør.

Vårt fagteam benytter helhetlige vurderingsrutiner som inkluderer klinisk intervju, måltidskartlegging og skjema spesielt utviklet for prestasjonsmiljøer. Årlig helsevurdering med ernæringsscreening anbefales for utøvere på alle nivåer – både for å fange opp endringer og gi individuell veiledning tilpasset treningsbelastning og livsfase.

Les mye mer i vårt artikkelbibliotek

Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter.