Er BMI (kroppsmasseindeks) et godt mål på overvekt?

Kroppsmasseindeks (BMI) – tallet vi frykter.

BMI-tallet som plasserer deg i en kategori du ikke har bedt om å være en del av. Tallet som bestemmer om du og jeg passer inn i den normalvektige verden eller ikke.

Er jeg innafor normalvektgrensa? Er jeg overvektig? Burde jeg slanke meg sånn at jeg havner i en annen kategori, eller er det et annet fokus enn dette som er viktigere? 

BMI er en forkortelse for Body Mass index (kroppsmasseindeks) og er forholdet mellom kroppsvekt og høyde, eller enklere sagt; hvor mye kroppsmasse du har i forhold til høyden din.

I dag brukes kroppsmasseindeks (BMI) internasjonalt blant annet for å kunne måle og sammenligne risiko for sykdom på tvers av BMI-kategorier, og for å følge utviklingen i en befolkning. 

BMI-skalaen kan dermed si noe om risiko for sykdom.

Lavest risiko for livsstilssykdommer er vist hos dem som ligger mellom 22,5-25 i kroppsmasseindeks (BMI), tilsvarende normalvekt (1,2).

Er dette da en spesifikk kroppsmasseindeks (BMI) for oss mennesker som vi burde tilstrebe?  

Hvordan vi tenker og klassifiserer oss selv er vi opptatt av i kostholdsendring.no. Våre ernæringsfysiologer ønsker å hjelpe deg med en sunn vekt og et sunt syn på deg selv

Er BMI kategoriene for strenge?

Bruken av kroppsmassindeks (BMI) som et mål på helse er et stadig diskutert tema (blant annet i treningsbransjen).

Kosthold, alkohol, genetisk fettcelleantall, aktivitetsnivå m.m. er alle faktorer som påvirker kroppssammensetningen vår.

Kroppsmassen vår består av fettvev, muskelvev og benvev. En av årsakene til diskusjon er at BMI ikke tar hensyn til hvor stor andel av kroppsmassen som kommer fra de ulike vevene i kroppen.

Muskel og benvev veier mer enn fett, og kroppsmasseindeks (BMI) kan derfor være et dårligere mål hos en godt trent person med mye muskler. 

Mengden fett man finner bak magemusklene, som ligger rundt organene våre (visceralt fett), har større konsekvenser enn mengden fett rundt hofter, rumpe og lår, såkalt underhudsfett.

Likevel vet vi at mengde underhudsfett og mengde visceralt fett er godt korrelert (økt underhudsfett gir økt visceralt fett), og dermed vil den totale mengden kroppsfett ha betydning for helsen.

Når fettprosenten øker over enn viss andel, vil underhudsfettet fylles til kapasitet og vi får økt utskillelse av betennelsesstoffer og frie fettsyrer som skilles ut fra fettvevet til blodbanen. Dette fettet vil da lagres andre steder i kroppen, som rundt organer, og skape problemer.

Det er økt mengde visceralt fett (fett lagret bak magemuskler og rundt organer) som er det mest farlige fettet, og er mest potent for utvikling av sykdom (3-15) .

Det kan se ut til at for mange skjer dette ved en kroppsmasseindeks (BMI) på 28 kg/m2 (16).

Kroppsmassideks (BMI) over 25

Har du en kroppsmasseindeks (BMI) over 25 kg/m2 defineres du å være overvektig. Det vil være store individuelle forskjeller som er avgjørende for når visceral fettmasse, fettet som legger seg rundt organene dine, øker i mengde. Målet skal ikke ligge på å oppnå en kroppsmasseindeks (BMI) på 25 kg/m2 eller lavere dersom du er i kategorien fedme. Målet er et vekttap som du kan opprettholde resten av livet, og være fornøyd med. Ved kroppsmasseindeks (BMI) over 25kg/m2 får man en gradvis økning i risiko for sykdom. Dersom du er klassifisert som overvektig i følge BMI-skalane, men ikke har tilleggssykdommer (for eksempel høyt blodtrykk), er kanskje ikke målet å gå ned i vekt (målt i et helseperspektiv), men heller forebygge ytterligere vektøkning.

Ved en kroppsmasseindeks (BMI) over 30 kg/m2 ser man en brattere økning i risiko for livsstilssykdommer, og fokuset på vektnedgang er i høyeste grad viktigere her (17).

Varig vektnedgang ved lavere BMI kan være krevende

Det å gå ned i vekt er vanskelig. Mange opplever å gå opp igjen i vekt så raskt vektnedgangsprosjektet er ferdig. Dette gjelder spesielt i tilknytning til strenge dietter, for eksempel lavkarbodietter. Derfor må vi ha varig livsstilsendringer med tiltak som den det gjelder kan leve med resten av livet og ha det bra med.

Dersom du har fedme vil det være en helsegevinst å gå ned i vekt ettersom fedme kan ha store helsekonsekvenser. Problemet er veien fra allerede etablerte vaner, til det optimale sluttresultatet med et sunt kosthold i tråd med de norske kostholdsrådene uten for mye fett og sukker.

Prioriter riktig for å mestre 

Det skal ikke undergraves at det å spise et variert og sunt, i tillegg til å være fysisk aktiv hver uke gir de beste forutsetningene for å leve et godt og langt liv med god helse (18,19). Det ligger en helsegevinst i å legge om livsstilen til et sunnere kosthold (20). Men hvis du ikke greier å leve med endringene over tid, fungerer det da i praksis? Svaret på dette er nei. Sunt kosthold og vekttap er ikke det samme. Sunt kosthold er optimalisering av kostholdet ift næringsstoffer. Dette er absolutt viktig, men ikke en nødvendighet for vektnedgang. Sunt kosthold og vektnedgang er to forskjellig ting. Da vektnedgang, ved fedme gir enorm helsegevinst, så kan det hende at sunt kosthold bør komme i annen rekke, for å gjøre vektnedgangen enklere. Sunt kosthold kan alltid øves inn etterhvert. Gjerne parallellt med vektnedgang, men her skal du få bestemme selv.

Første prioritet i et helseperspektiv burde være vekttap, og et vekttap handler om riktig mengde mat til riktig kropp, uavhengig av sunn- eller usunn mat.

Et sunt kosthold vil ha effekt på blant annet kolesterolnivået i blodet, blodtrykk og blodsukkerreguleringen (18,19).

Et vekttap i seg selv vil kunne ha samme effekt, uansett metode.

Det er sett at et vekttap på 5-10 % gir stor helsegevinst (17, 21).

Du kan velge å gå ned i vekt med både “sunn” og “usunn” mat. Helst en god blanding, men poenget er at vekttap ikke skiller mellom type mat. Varig endring er det viktigste, og da må du velge den enkleste veien til målet, som lar seg etterfølge over tid. Dette er varig vektnedgang.

Kroppsmasseindeks (BMI) som pekepinn

Hensikten med BMI-skalaen er ikke å skape usikkerhet og klasseskiller, men den kan gi en pekepinn på hvilken risiko en person har for å utvikle sykdom, og fungerer spesielt godt på gruppenivå. Selv om det å havne i kategorien overvekt innebærer økt risiko for livsstilssykdom, betyr ikke det at alle i denne gruppen behøver å oppnå en spesifikk kroppsmasseindeks (BMI) for å oppnå det perfekte liv.

Vi ønsker ikke en endring av skalaen som vil skyve bort problemet med at flesteparten av den voksne befolkningen i Norge i dag havner i kategorien overvektig, men ønsker at holdninger til skalaen og hvordan enkeltpersoner forholder seg til den burde få mindre fokus.

Skalaen er et nyttig verktøy for helsepersonell som behandler både over- og undervektige, men burde ikke være et mål for å oppnå en bestemt vekt.

Behandlere tar seg av BMI-skalaen, det trenger ikke du å tenke på. Vi ønsker ikke at du skal bli plassert i en urettferdig bås. Vi ønsker heller ikke at du skal utvikle livsstilssykdom.

Helse. Et vidt begrep ut over BMI tallet

Det er flere faktorer som påvirker vår helse. Vi hører stadig at vi ikke skal stresse, sove godt, sove nok, ikke røyke, ha balansert blodsukker, spise sunt, unngå forurensninger, minst mulig medisinbruk, styrke tarmfloraen, trene nok, trene hardt og lista fortsetter…

Vår jobb som kliniske ernæringsfysiologer er å hjelpe deg med å prioritere. Prioritere hvilke tiltak som vil ha størst effekt for deg, og hvilke tiltak som du kan ha det bra med.

Utgangspunktet ditt er avgjørende for hvilke tiltak som vil fungere over tid, og vi ønsker ikke at du skal øve på egenskaper du ikke har bruk for. Vi ønsker du skal øve på endringer som gir mest effekt på helse og sykdomsrisiko. Dersom du ønsker det, kan kostholdet optimaliseres for å sørge for at du får i deg de byggeklossene kroppen trenger (les: sunt kosthold).

Det handler om hvor vi skal begynne. Vi har fokus på mestring og hjelper deg på veien.