Irritabel tarm syndrom (IBS), symptomer, årsaker og tiltak

Per dags dato vet vi ikke årsaken til irritabel tarm syndrom (IBS).

Symptomer omfatter følelse av oppblåsthet, magesmerter, løs avføring og/eller forstoppelse. Forskere utforsker flere ulike årsaker til problemene knyttet til IBS og svaret på hvorfor så mange opplever mageplager kan være knyttet til kun èn årsak, eller det kan være flere ulike årsaker som i sum gir mageproblemene.

I denne artikkelen skriver vi kort om de sterkeste kjente bidragsyterene som det forskes på. Noen av teoriene bygger på et godt kunnskapsgrunnlag, mens andre ikke.

Endret transporthastighet av mat og næringsstoffer gjennom tarmen

Det er flere ting som kan påvirke hastigheten på mat og drikke som føres gjennom magen og tarmen.

Tarmen har muskler som blant annet har i oppgave å sikre at matblandingen føres i rytmiske bevegelser gjennom tarmen. Om kontakten mellom hjernen, som er med på å styre denne muskelrytmen er i ulage, så kan det skape problemer.

Det samme gjelder om tarmen ikke klarer å skille ut nok væske inn i tarmlumen (innsiden av tarmen) (8).

Matblandingen i tarmen trenger med andre ord hjelp fra muskler og væske. Om disse ikke samarbeider så kan det bli kluss i systemet:

• Økt transporthastighet av mat gjennom tarmen sees ved 15–45 % av pasienter med funksjonell diare.
• Redusert transporthastighet av mat gjennom tarmen sees ved 5–46 % av pasienter med funksjonell forstoppelse.

Økt smertesensitivitet i tarmsystemet

Grad av smertesensitivitet vil si hvor stor terskel vi har for å oppleve smerte i ulike deler av kroppen. Tarmen er inget unntak.

Smerte tolkes av hjernen basert signaler mottatt fra ulike steder i kroppen. Om smertesignalering fra tarmen er i “høyberedskap” så kan selv litt press, på innsiden av tarmen (via f eks gass), bli gjenkjent som smertesignal.

Hjernen kan “over-rapportere” signalene fra tarmen og gi beskjed om at “her er det skikkelig vondt”, selvom det ikke nødvendigvis er et stort press tilstede (12, 13).

Dette kan omtales som sentral sensitivisering og er noe fysioterapeuter og andre muskelskjellettbehandlere kjenner godt til i forbindelse med kroniske smerteplager fra muskel og skjelett.

Psykologisk påvirkning

Det har lenge vært kjent at blant annet tanker, stress og angst kan «sette seg i magen».

Stresshormoner som Adrenalin, Nor-adrenalin og Kortisol kan påvirke tarmen ved å øke transporthastighet av mat gjennom tarm. Dette kan resulterer i løs mage og økt gassproduksjon fordi tarminnhold går for fort gjennom systemet.

Det har i lengre tid vært kjent at hjernen (sentralnervesystemet) kan påvirke tarmen, men nå utforskes også hvordan tarmen kan påvirke kjente utfordringer innen psykisk helse (14). Dette er et spennende område som det forskes mye på.

Aktivering av immunsystemet

Immunaktivering er en teori som er foreslått som følge av ny kunnskap om bakteriesammensetning i tarmen. Denne teorien handler om aktivering av immunologiske («allergiske») og metabolske (kjemiske) responser via bakterieverter i tarmen.

«Lekk tarm» og svak betennelsestilstand:

Økt tarmpermeabilitet og påfølgende aktivering av immunsystemet, som følge av infeksjon i tarmen, er assosiert med diare (22). Det er i forbindelse med tarminfeksjon at en svak betennelsestilstand er foreslått som en del av symptombildet ved Irritabel tarm (23). At IBS skyldes en «lekk tarm» er ikke etablert kunnskap og man burde vise forsiktighet i å følge en slik mekanismeforståelse. Notis: det er en distinkt forskjell mellom tilstanden “lekk tarm” som er svært alvorlig, og “økt tarmpermeabilitet” som kan forekomme ved en svak/redusert tarmslimhinne. Vi ønsker en sterk og frisk tarmslimhinne for god tarmfunksjon og immunforsvar.

Endret tarmbakterieflora (1)

Teknologisk fremskritt har gitt oss mer kunnskap om bakterier i kroppen (15). Forskningen har vist at ulike mennesker har ulik sammensetning av tarmbakterier, og at personer med irritabel tarm-syndrom har tydelig ulik bakteriesammensetning, sammenliknet med personer som ikke sliter med mageplager (16).

Dette gjelder for begge typene Irritabel tarm (IBS), henholdsvis IBS-D (irritabel tarm med løs mage) og IBS-C (irritabel tarm med hard mage) (18).

Det gjenstår å se om denne ulikheten er årsaken til plagene, eller om det er en konsekvens av en annen årsak. Uansett så har kostholdsvaner sterk påvirkning på bakteriesammensetningen i tarmen, og dette kan være bakgrunnen for at et lav FODMAP-kosthold kan oppleves som symptomlindrende for mange som sliter med IBS (19).

FODMAP-eliminering skal med dette forstås som et tiltak for å redusere mageplager, og ikke som en behandling som kan helbrede tilstanden. Da FODMAP-er i maten er sunt for tarmslimhinnen, og dermed for vår helse og immunforsvar, så er det ikke anbefalt å utelate disse stoffene over lengre tid. Det er også et poeng at mange som sliter med mageproblemer ikke trenger å føre en streng FODMAP eliminering for å oppnå symptomlette. Kunnskapen om FODMAP har gitt klinikere et redskap som kan bidra positivt til å hjelpe individer med IBS, men det finnes flere verktøy i verktøykassa som ernæringsfysiologer kan benytte for å skreddersy veiledning til hver enkelt.