Kostholdsveiledning ved ufrivillig vekttap & dårlig matlyst | Ernæringsfysiolog

Tiltak ved lavt matinntak og dårlig matlyst

Opplever man redusert matlyst og matinntak og/eller vekttap bør man få tilpassede råd og tiltak som kan lette og øke matinntaket. Vi vil basert på dine utfordringer, ditt kosthold og preferanser, samt din generelle livssituasjon, kunne gi deg veiledning og skreddersydde råd om hvordan du kan øke forbedre matinntaket ditt.

Først og fremst er det viktig å undersøke årsaken til den reduserte matlysten og se om det er mulig å gjøre noe med denne. I noen tilfeller kan behandling av den underliggende årsaken være tilstrekkelig for å forbedre matlysten sikre tilstrekkelig matinntak. Dersom man ikke oppnår ønsket effekt med slik behandling, vil vi se nærmere på kostholdet og tiltak for å forbedre matinntaket. Vi vil kartlegge situasjonen og forsøke å identifisere årsaker til det reduserte matinntaket, samt gi veiledning om hvordan dette kan håndteres.

Kartlegging og tilrettelegging av riktig mattilbud vil være viktig. Er den maten som kan spises og ønskes tilgjengelig? Kan det være andre bedre alternativer som være bedre og lettere å spise? Her vil vi kunne bidra med tiltak tilpasset dine behov.

Har man dårlig matlyst, og/eller strever med kvalme eller andre faktorer som påvirker matinntak, kan små og hyppige måltider med energi- og næringstett mat kunne hjelpe på matinntaket. Her vil vi ta utgangspunkt i den enkeltes kosthold og preferanser for å sammen finne løsninger og justeringer som kan gjøres.

Tilpasset bruk av næringsdrikker ved ufrivillig vekttap

Får man ikke i seg tilstrekkelig med næring, kan næringsdrikker være et alternativ. Det kan være lettere å drikke enn å spise næring når matlysten er dårlig. Næringsdrikker er medisinsk flytende næring, som inneholder energi- og næringsstoffer. Det finnes en rekke forskjellige typer næringsdrikker med varierende smaker, teksturer, og mengde og type næring. Noen smaker melkeaktig, mens andre har en juice-aktig smak. Noen næringsdrikker har høyere energiinnhold, og noen har mer protein. inneholder mer energi enn andre, noen som inneholder mer protein. Det finnes varianter tilpasset spesifikke sykdommer. Noen varianter vil kunne dekke behovet for næringsstoffer i tilstrekkelige mengder, mens andre mangler noen essensielle næringsstoffer.

Hvilke type og mengde av næringsdrikker som velges bør tilpasses hver enkelt for å sikre et tilstrekkelig inntak av næring basert på den enkeltes behov. Vi kan bistå med veiledning til hvilke næringsdrikker og hvor mye du bør ha, samt bestilling, vedtak på blå resept og refusjon.

Sondeernæring og intravenøs ernæring som siste utvei

I noen tilfeller vil det være behov for næring tilført via sonde, sondeernæring, og/eller næring til blodet, intravenøs næring. Vi kan bistå i vurdering av om dette er noe du har behov for eller ikke og bistå i oppstart med kontakt og samråd med andre instanser.

Spiser du godt, men opplever allikevel å gå ned i vekt?

I tilfeller hvor matinntaket er godt, men det likevel foreligger vekttap, er det særlig viktig å undersøke om det er foreligger en sykdom eller tilstand som gir økte ernæringsmessige behov. Oppdagelse av og behandling og/eller optimalisering av behandling kjent tilstand behandling vil i noen tilfeller kunne bidra med normalisering av energibehov. Dette vil vi gjøre som en del av kartleggingen vi har under første konsultasjon.

Godt kosthold for eldre ved sykdom og helseplager

Når man blir eldre, er man mer utsatt for å utvikle sykdommer og tilstander, og flere opplever å ha flere sykdommer samtidig. Å kombinere god ernæring ved ulike sykdommer og problemstillinger kan være svært utfordrende. God ernæring er også helt sentralt før, under og etter tøff behandling, som for eksempel kreftbehandling. Vi kan hjelpe deg med et kosthold tilpasset utfordringene du måtte ha. Nedenfor følger en innføring i betydningen av kosthold og god ernæring ved ulike sykdommer og tilstander som vi har kompetanse til å bistå med veiledning i. Sammen kan vi se på dine problemstillinger og ditt kosthold for å sikre at du får et kosthold tilpasset din situasjon og utfordring.

Kosthold for eldre parallellt med sykdom og helseplager

Ved behandling av ulike sykdommer spiller god ernæringsstatus og tilpasset ernæring ofte en viktig rolle for effekten av behandlingen og rekonvalesens etterpå. En underernært kropp kan påvirke behandlingens effektivitet negativt, redusere toleransen for den mottatte behandlingen og forsinke rekonvalesensen. Vi kan bistå i opprustning av ernæringsstatus, forebygge redusert ernæringsstatus under behandling og tilpasset ernæring til dine spesifikke utfordringer og behandlinger. Les også om metabolsk syndrom.

Spis riktig for alderen

Et sunt kosthold som sikrer et balansert inntak av både energi og nødvendige næringsstoffer er essensielt for sunn aldring og generell helse. Gjennom riktig ernæring styrker vi immunforsvaret og øker motstanden mot vanlige sykdommer som forkjølelse og influensa. Det bidrar også til å opprettholde gunstige verdier av kolesterol og fett i blodet, samt lavere blodtrykk, som er viktige faktorer for sunn hjertehelse. Videre spiller riktige mengde og type mat en avgjørende rolle i forebyggingen og behandling av både beinskjørhet og muskelsvinn.

Et sunt kosthold er også viktig for god fordøyelse og forebygging av forstoppelse. Det bidrar til å opprettholde en sunn kroppsvekt, verken for høy eller for lav. God ernæring bidrar med energi, velvære og glede i hverdagen. Med god næring kan du opprettholde evnen til å utføre daglige aktiviteter, og klare deg godt på egenhånd.

Rådene for et sunt kosthold hos eldre er de sammen som for den generelle befolkningen. Likevel er det visse faktorer som endrer seg og gjør at man får økt behov for noen næringsstoffer og blir mer utsatt for underernæring og for lavt væskeinntak. Individuelle behov for ulike næringsstoffer kan variere, men mange vil kunne oppnå tilstrekkelig inntak ved å følge de generelle kostrådene og ha ekstra fokus på næringsrik mat, tilstrekkelig protein, vitamin D og væske. Nedenfor følger en introduksjon til disse viktige kostholdsaspektene for eldre.

Næringsrikt kosthold for eldre

Når man blir eldre, vil kroppens behov for energi reduseres både på grunn av mindre fysisk aktivitet og som følge av naturlige endringer i kroppen. Behovet for næringsstoffer; vitaminer, mineraler, fettsyrer og protein vil imidlertid forbli uendret eller øke. Det er derfor ekstra viktig at man fokuserer på mat og drikke som er rikt på næringsstoffer. Dette innebærer i praksis at det er enda viktigere å følge kostrådene. Det er et fåtall som imidlertid klarer å følge alle kostrådene. Det er derfor uheldigvis normalt å ikke få i seg alle næringsstoffene kroppen trenger. Vi hjelper deg å vurdere kostholdet ditt og bistår med konkrete råd om hva du kan gjøres for å møte dine behov.

Proteinrikt kosthold er viktig når man blir eldre

Proteiner spiller en viktig rolle i å opprettholde muskelmasse, styrke immunforsvaret, støtte kognitiv funksjon og bidra til sunn hud. Nok protein i en aldrende kropp er derfor svært viktig. Behovet for protein øker med alderen. Gode kilder til protein er fisk og sjømat, kjøtt, fugl, egg samt melk- og melkeprodukter. Det er flere som ikke får i seg tilstrekkelig av disse matvarene, og derfor ikke dekker sitt behov for protein. VI kan bistå med å kalkulere individuelle behov og sørge for at du på lettest mulig måte kan mestre tilfredsstillende inntak.

Proteiner og muskelmasse – forebygging av sarkopeni og ufrivillig vekttap

Dersom man ikke får i seg nok protein, vil det føre til økt muskelsvinn hos eldre. Konksekvensen av dette er svakere kropp, nedsatt kraft, funksjon og balanse som vil gjøre dagligdagse oppgaver mer utfordrende og tyngre, samtidig som det øker risikoen for fall. Som en del av aldringsprosessen vil det forekomme noe muskelsvinn. Dette kalles sarkopeni på fagspråket. Graden av muskelsvinn kan imidlertid reduseres og utsettes ved å sørge for tilstrekkelig tilførsel av både protein og energi i kosten. I tillegg spiller fysisk aktivitet også en vesentlig rolle for å redusere og utsette sarkopeni. Om du trenger hjelp med aktivitet i tillegg til kostholdsveiledning så har vi samarbeidspartnere som kan bistå.

Hvor mye og hva slags type protein?

Proteinbehov variere fra person til person og avhenger av faktorer som kroppsvekt, eventuelle sykdommer og pågående behandlinger. Personer med høyere kroppsvekt, visse typer sykdommer og behandlinger vil ha økt behov for protein. Det finnes ulike kilder til protein, og kvaliteten på proteinet varierer i stor grad. Proteiner med god kvalitet vil i større grad aktivere proteinsyntese, som er viktig for å opprettholde muskelstyrken. Hvordan du fordeler proteininntaket gjennom dagen har også ena betydning. Vi kan hjelpe deg med å sikre at du får i deg tilstrekkelig med protein gjennom kostholdet ditt, og vurdere behov for eventuelle med tilskudd.

Er det nødvendig med proteintilskudd?

De aller fleste vil klare å dekke behovet sitt for protein via kostholdet dersom man inkluderer proteinrike matvarer gjennom dagen. I noen tilfeller kan det imidlertid være behov for tilskudd; dersom man har økt behov eller av andre grunner ikke klarer å få i seg nok protein via kostholdet. Noen sykdommer som kreftsykdom vil gi et økt behov for protein. Vi kan hjelpe deg å vurdere om du har behov for tilskudd av protein.

Anbefalt inntak av protein i kosthold for eldre

Fra 65 år og oppover er det anbefalt 1,1-1,3 gram per kilo kroppsvekt daglig, sammenlignet med de norske kostrådene som sier 0,8-1,5 gram per kilo kroppsvekt (18-65 år).

Tilstrekkelig inntak av vitamin D

Vitamin D er et viktig for blant annet immunforsvar og beinhelse. Utilstrekkelig inntak av vitamin D kan føre til at man blir dårligere rystet mot sykdom, og man kan få økt risiko for beinskjørhet, da vitamin D spiller en nøkkelrolle i kalsiumopptaket i beinvevet. Behovet for vitamin D øker med alderen. Anbefalingen øker fra 10 mikrogram, som er det daglige anbefalte inntaket for den generelle befolkningen, til 20 mikrogram per dag for de som er 75 år og eldre.

Det er sjelden at man dekker behovet for vitaminet kun via kosthold og sollys, og det er flere som ikke har optimale nivåer av vitaminet. Om sommeren produserer vi vitaminet i huden ved direkte eksponering for sollys. Imidlertid er denne produksjonen redusert hos eldre. Vi har begrensete kilder til vitaminet i kostholdet, med fet fisk, egg og noen melkeprodukter som er tilsatt vitamin D som de viktigste. Tran er også en kilde til vitamin D, men den anbefalt dosen alene vil ikke dekke behovet for vitamin D hos eldre. Det anbefales derfor å ta tilskudd i tillegg til å inkludere kilder til vitamin D i kostholdet gjennom hele året. Noen kan ha høyere behov for vitamin D enn de anbefalte 20 mikrogram. Dette kan man finne ut ved å ta blodprøver hos fastlegen. Vi kan hjelpe deg å oppnå optimale vitamin D-nivåer med en kombinasjon av kosthold og tilskudd.

Tilstrekkelig med væske viktig ved dårlig matlyst

Med alderen kan kroppens naturlige tørstefornemmelse avta, og eldre kan derfor være mer utsatt for å ikke få i deg nok væske og bli dehydrert. Lavt væskeinntak kan føre til dårlig fordøyelse og forstoppelse, og kan påvirke konsentrasjonsevnen, energinivået og den generelle helsen og velværet. Dehydrering kan også gi økt risiko for urinveisinfeksjon.

Behovet for væske er på generell basis uendret når man blir eldre, men på grunn av den reduserte tørstefølelsen bør man ha et ekstra fokus på å få i seg nok. Behovet for væske varierer noe fra person til person hva behov man har for væske. Kroppsvekt, fysisk aktivitet og hvor mye man svetter spiller inn. Noen medisiner og helseproblemer kan påvirke væskebalanse. Vi får i oss væske både fra mat og drikke. Vi kan veilede deg om hvor mye væske du har behov for, og hvordan du kan sikre at du får i tilstrekkelig gjennom dagen.

Les mye mer i vårt artikkelbibliotek

Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter.