Når man blir eldre, vil flere oppleve endringer som gjør at man strever med å få i seg tilstrekkelig med mat. Fysiologiske endringer kan føre til redusert smaks- og luktesans, tygge- og svelgevansker, samt redusert matlyst. Sykdom, behandling og ulike typer medikamenter kan også gi utfordringer med tilstrekkelig matinntak. Depresjon, ensomhet og endringer i livssituasjon som for eksempel dødsfall, kan også bidra til redusert matlyst og vanskeligheter med å få i seg nok mat.
Underernæring er en tilstand som oppstår når man over tid får i seg for lite mat og næring i forhold til kroppens behov. Dette vil resultere i at kroppen brytes ned og kan føre til en rekke negative konsekvenser. Tilstanden av underernæring og konsekvensene det kan medføre seg kan oppstå uavhengig av vekttapet er frivillig, for eksempel ved bevisst forsøk på å oppnå lavere vekt, eller om det skjer ufrivillig. Det er derfor viktig å nøye vurdere om redusert matinntak for å frivillig oppnå vektnedgang er nødvendig hos eldre. I denne delen av artikkelen omtaler vi først og fremst ufrivillig vekttap.
Konsekvenser av underernæring og dårlig matlyst
Underernæring kan medføre tap av muskelmasse- og styrke, samt dårligere beinhelse. Begge disse faktorene kan påvirke daglig funksjon, kraft og balanse negativt. Det kan med andre ord redusere evnen til å være fysisk aktiv, utføre dagligdagse oppgaver, klare seg selv, og øke risikoen for fall og brudd ved fall. Underernæring kan også kunne føre til økt sårbarhet for infeksjoner som forkjølelse og influensa, i tillegg til å svekke kroppens evne til å takle sykdom, både smittsomme og andre sykdommer som kreft. Effekten av medisinsk behandling kan redusere, og rekonvalesens etter behandling og sykdom kan bli lenger og mer krevende. Underernæring kan føre til at behandling av sykdom må utsettes, og forverre prognosene. Det er derfor av stor betydning å forebygge underernæring.
Hos eldre er unngåelse av ufrivillig lavt matinntak og vekttap, altså underernæring, enda viktigere enn hos yngre personer. Dette skyldes at eldre er mer sårbare for sykdommer og andre situasjoner der en velernært kropp er avgjørende. Underernæring vil fremskynde og forverre naturlige aldringsprosesser som muskelsvinn, redusert beinhelse og tap av funksjon. For å opprettholde god helse og klare seg best mulig så lenge som mulig, er det viktig å forebygge underernæring.
Tegn på underernæring / ufrivillig vekttap
Tegn på underernæring kan være utfordrende å oppdage selv. Noen tips er å følge med på kroppsvekten sin jevnlig, følge med på om klær sitter løsere, og tenke over om matlysten og matinntaket har endret seg. Opplever du at maten ikke smaker like godt som før?
Undernæring og ufrivillig vekttap kan forekomme også i en stor kropp
Noe flere ikke vet er at underernæring kan forekomme uavhengig av kroppsvekt. Selv en person med en stor kropp kan være underernært hvis de ikke får i seg tilstrekkelig med næring og opplever vekttap over tid. De samme konsekvensene vil kunne forekomme i den større kroppen som i den mindre kroppen. Det er derfor viktig å følge med på kroppsvekten og se etter tegn på underernæring, selv om man ikke er undervektig.
Tiltak ved lavt matinntak og dårlig matlyst
Opplever man redusert matlyst og matinntak og/eller vekttap bør man få tilpassede råd og tiltak som kan lette og øke matinntaket. Vi vil basert på dine utfordringer, ditt kosthold og preferanser, samt din generelle livssituasjon, kunne gi deg veiledning og skreddersydde råd om hvordan du kan øke forbedre matinntaket ditt.
Først og fremst er det viktig å undersøke årsaken til den reduserte matlysten og se om det er mulig å gjøre noe med denne. I noen tilfeller kan behandling av den underliggende årsaken være tilstrekkelig for å forbedre matlysten sikre tilstrekkelig matinntak. Dersom man ikke oppnår ønsket effekt med slik behandling, vil vi se nærmere på kostholdet og tiltak for å forbedre matinntaket. Vi vil kartlegge situasjonen og forsøke å identifisere årsaker til det reduserte matinntaket, samt gi veiledning om hvordan dette kan håndteres.
Kartlegging og tilrettelegging av riktig mattilbud vil være viktig. Er den maten som kan spises og ønskes tilgjengelig? Kan det være andre bedre alternativer som være bedre og lettere å spise? Her vil vi kunne bidra med tiltak tilpasset dine behov.
Har man dårlig matlyst, og/eller strever med kvalme eller andre faktorer som påvirker matinntak, kan små og hyppige måltider med energi- og næringstett mat kunne hjelpe på matinntaket. Her vil vi ta utgangspunkt i den enkeltes kosthold og preferanser for å sammen finne løsninger og justeringer som kan gjøres.
Får man ikke i seg tilstrekkelig med næring, kan næringsdrikker være et alternativ. Det kan være lettere å drikke enn å spise næring når matlysten er dårlig. Næringsdrikker er medisinsk flytende næring, som inneholder energi- og næringsstoffer. Det finnes en rekke forskjellige typer næringsdrikker med varierende smaker, teksturer, og mengde og type næring. Noen smaker melkeaktig, mens andre har en juice-aktig smak. Noen næringsdrikker har høyere energiinnhold, og noen har mer protein. inneholder mer energi enn andre, noen som inneholder mer protein. Det finnes varianter tilpasset spesifikke sykdommer. Noen varianter vil kunne dekke behovet for næringsstoffer i tilstrekkelige mengder, mens andre mangler noen essensielle næringsstoffer.
Hvilke type og mengde av næringsdrikker som velges bør tilpasses hver enkelt for å sikre et tilstrekkelig inntak av næring basert på den enkeltes behov. Vi kan bistå med veiledning til hvilke næringsdrikker og hvor mye du bør ha, samt bestilling, vedtak på blå resept og refusjon.
I noen tilfeller vil det være behov for næring tilført via sonde, sondeernæring, og/eller næring til blodet, intravenøs næring. Vi kan bistå i vurdering av om dette er noe du har behov for eller ikke og bistå i oppstart med kontakt og samråd med andre instanser.
Spiser du godt, men opplever allikevel å gå ned i vekt?
I tilfeller hvor matinntaket er godt, men det likevel foreligger vekttap, er det særlig viktig å undersøke om det er foreligger en sykdom eller tilstand som gir økte ernæringsmessige behov. Oppdagelse av og behandling og/eller optimalisering av behandling kjent tilstand behandling vil i noen tilfeller kunne bidra med normalisering av energibehov. Dette vil vi gjøre som en del av kartleggingen vi har under første konsultasjon.
Emner: Ufrivillig vekttap hos eldre og yngre, kosthold for eldre, dårlig matlyst, kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog.
Time på klinikk
Videokonsultasjon
Synnøve Halvorsen