Metabolsk syndrom er ikke en sykdom i seg selv, men en tilstand hvor det er flere målte risikofaktorer som opptrer samtidig. Et såkalt “cluster av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom“.
Det er kjent at overvekt og fedme øker risiko for noen sykdommer. Det er mindre kjent hva som er linken mellom fedme og sykdom, og hvordan dette utvikler seg til hjerteproblemer.
Bakgrunnen for at fedme over tid øker risiko for det som omtales som livsstilssykdom, inkludert hjertesykdom og diabetes type 2, er lavgradig kronisk betennelse. Dette er et stort emne som ikke dekkes i denne artikkelen.
Hva er metabolsk syndrom?
Metabolsk syndrom kan tolkes som et sterkt faresignal på at kroppen er i en tilstand for uhelse som vil utvikle seg til mer alvorlig sykdom om det ikke gjøres noen grep. Disse tegnene er noen av de vanligste funnene som gjøres hos fastlegen, og det blir skrevet ut et svært høyt tall av medisiner hvert år for å holde metabolsk syndrom i sjakk. Medisinene bidrar med nettopp dette, å holde symptomer sånn nogenlunde i sjakk, men årsaken til syndromet blir ikke behandlet. Symptomene blir kun dempet. Og det er slett ingen forsikring mot utvikling av alvorlige sykdommer. Årsaken til metabolsk syndrom behandles med kosthold og livsstilstiltak.
Diagnostisering av metabolsk syndrom
Metabolsk syndrom er et faktum når flere kroppslige metabolske forstyrrelser opptrer samtidig. Diagnosekriterer involverer alltid en livvidde over en viss omkrets. Ved bruk av målebånd, er det omkretsen rundt midjen, i høyde med navlen.
- Økt livvidde
- Menn: > 102 cm
- Kvinner: > 88 cm pluss to andre forstyrrelser fra listen under.
- Redusert glukosetoleranse / insulinresistens. Dette betyr for høyt blodsukker. Det kan avdekkes i en blodprøve hos legen. Helst fastende. Eller man kan ta en såkalt glukosebelastningstest.
- Hypertriglyseridemi; Som betyr at man har for høyt nivå av noen typer fettstoffer i blodet. Dette er et tegn på fettvevet har blitt til dels insulinresistent. Det som skjer i praksis er at hormonet insulin ikke virker som det skal på fettvev i å signalisere at fettmassen ikke skal brytes ned og sendes ut i blod.
- Hypertensjon, som er det medisinske navnet på høyt blodtrykk. Et høyt blodtrykk i denne sammenheng er et resultat av en rekke negative konsekvenser som følge av fettlagring rundt midjen. Store deler av dette fettet er lagret rundt innvollene, bak magemusklene.
- Redusert HDL-kolesterol. Dette er uheldig fordi denne typen kolesterol er av den “gode typen”. Det er LDL-kolesterol vi ønsker mindre av i blod. Det gode kolesterolet yter en positiv effekt i kroppen ved at det “tar med seg LDL-kolesterol” vekk fra blod, og til leveren for nedbrytning. Les mer om høyt kolesterol her.
Hvordan behandle og forebygge metabolsk syndrom?
Vektnedgang, økt aktivitet og riktige kostholdsgrep vil i de aller fleste tilfeller forebygge utvikling av metabolsk syndrom og relaterte sykdommer. Ved overvekt og fedme så er det vektreduksjon som er viktigste behandlingsmål. Sunn vektnedgang burde derfor prioriteres for å unngå utvikling av alvorlig sykdom. Dette på kortsikt og langsikt. Vektnedgang er komplekst i praksis, men teorien er soleklar.
Kcal-underskudd og vektnedgang er viktigst
Mindre mengde mat og økt aktivitet i riktige forhold gir kcal-underskudd og vektnedgang. Utfordringen er å få denne balansen til å fungere i hverdagen. Det er krevende. Det som gjør det ekstra krevende er kroppens biologiske reaksjon på kaloriunderskudd og vektnedgang. kroppen tolker kaloriunderskudd som “risiko for sult og død”. Som respons på dette så skiller kroppen ut sulthormoner som kan være krevende å forholde seg til i hverdagen da det oppleves som sterk fysenhet og sult.
En god strategien for effektiv vektnedgang bør spille på lag med kroppen for å redusere disse hormonene og medfølgende sultfølelse til et nivå som det går an å leve med i en ellers hektisk hverdag og hverdagslige utfordringer. Her har vi mye erfaring om du trenger hjelp.
Vektnedgang og metabolsk syndrom
Vektnedgang handler om kalorier, men det betyr ikke at trenger å bli “kalori-ekspert”. Å skulle telle og veie maten sin er en stor påkjenning som vanligvis ikke lar seg etterfølge over tid. Det er kalorier i både sunn og usunn mat. Selv om det er ulike mengder kalorier i ulike matvarer, og ulike næringsstoffer, så er det fortsatt total mengde mat som avgjør hvor mange kalorier man spiser og drikker over tid. Når vektnedgang er såppas vanskelig i seg selv, så er det lurt å holde strategier så enkle som mulig. De vanligste diettene man hører om er ikke enkle. Et viktig prinsipp for varig vektnedgang er å identifisere de mest avgjørende problemstillingene for vektøkning. Detter er individuelt. For eksempel så kan søvnproblematikk for noen være et avgjørende fokus i tillegg til kosthold og aktivitet.
Unngå bruk av vanlige populærdietter
Fellesnevneren for populærdietter og rigide kostholdsråd, som for eksempel strenge
lavkarbodietter, er at de aller fleste er svært vanskelige å opprettholde over tid og de er ofte vanskelig å kombinere med et sosialt og godt liv. Mange av disse tiltakene stimulerer også til sterk sultfølelse og øker appetitthormoner som «tvinger oss» til å spise raskt og større mengder. Over tid så «taper» vi alltid over sulthormonene våre.
Emner: metabolsk syndrom kosthold, ernæringsfysiolog ved metabolsk syndrom, vektnedgang ved metabolsk syndrom.