Vi hjelper deg med persontilpasset kostholdsveiledning for Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt (Inflammatorisk tarmsykdom, IBD). Våre kliniske ernæringsfysiologer har femårig profesjonsutdanning i ernæring inkludert mastergrad fra universitet, og er opptatt av at du skal oppnå vedvarende remisjon på en mest mulig skånsom måte og med minst mulig rigide restriksjoner. Under kan du lese om ernæringsfysiologer med lang erfaring fra veiledning for IBD. Vi tar oss av alle detaljer slik at du kan fokusere på tilpassede kostholdsendringer fra oss og livet for øvrig. Les om hvordan vi jobber og bestill time med kostholdsveileder som er dyktig på kosthold ved Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt.
Vi hjelper deg med persontilpasset kostholdsveiledning for Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt (Inflammatorisk tarmsykdom, IBD). Våre kliniske ernæringsfysiologer har femårig profesjonsutdanning i ernæring inkludert mastergrad fra universitet, og er opptatt av at du skal oppnå vedvarende remisjon på en mest mulig skånsom måte og med minst mulig rigide restriksjoner.
Under kan du lese om ernæringsfysiologer med lang erfaring fra veiledning for IBD. Vi tar oss av alle detaljer slik at du kan fokusere på tilpassede kostholdsendringer fra oss og livet for øvrig. Les om hvordan vi jobber og bestill time med kostholdsveileder som er dyktig på kosthold ved Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt.
Gro Hansen
Klient
Vi hjelper deg med å skreddersy kostholdet etter dine spesifikke symptomer og diagnose slik at tarmen får ro ved akutt fase eller riktig næring for tarmhelse i remisjon.
Du får veiledning i hvordan unngå og behandle mangler av viktige næringsstoffer som for eksempel jern, vitamin D og B12 som ofte opptrer ved IBD. Du får også hjelp til nok fiber du tåler for å styrke tarmens motstandsdyktighet.
Konkrete råd og støtte til mestring av kosthold som er lett å fordøye når betennelser blusser opp. Mindre magesmerter, diaré og ubehag gjør det lettere å komme igjennom tøffe perioder.
Våre ernæringsfysiologer hjelper deg med å holde vekten stabil og forebygge ufrivillig vekttap og underernæring, selv når appetitten er lav på grunn av sykdom og sterke mageplager.
Ekspertråd og individuelle hensyn i lav-FODMAP, glutenfritt kosthold og/eller laktosefri diett. Vi hjelper deg å mestre omlegging av kosthold uten forvirring og stress. Viktig at du får hjelp til å kombinere mat for tarmhelse i remisjon samtidig med eventuelle fordøyelsesplager. OBS fravær av FODMAP`s øker risiko for akutt fase.
Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for din utfordring, din kropp og livssituasjon. Dette til forskjell fra generelle råd eller dietter som har til hensikt å øke sannsynlighet for en viss effekt. Parallelt har vi fokus på at kostholdsendringer skal være minst mulig belastende for deg. Vi tar derfor ansvar for alle detaljer og næringsstoffer slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. I listen under ser du våre prioriterte fokusområder for å hjelpe deg. Sammen med deg vurderer vi hvilke- og hvor mange punkter vi skal ta hensyn til for god effekt og realistisk gjennomføring:
Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for din utfordring, din kropp og livssituasjon. Parallelt har vi fokus på at kostholdsendringer skal være minst mulig belastende for deg. Vi tar derfor ansvar for alle detaljer og næringsstoffer slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis.
I listen under ser du våre prioriterte fokusområder for å hjelpe deg. Sammen med deg vurderer vi hvilke- og hvor mange punkter vi skal ta hensyn til for god effekt og realistisk gjennomføring:
AKTIV BETENNELSESFASE
I REMISJON (ingen betennelse)
Vi tror på individualisering og prioritering av tiltak for gode resultater og varige løsninger. Våre ernæringsfysiologer følger en vitenskapsbasert tilnærming og bruker oppdatert kunnskap fra internasjonale fagorganisasjoner i valg av strategi. Din livssituasjon og endringskapasitet tas hensyn til og vi sørger for å tilpasse veiledningen for best mulig effekt og gjennomførbarhet.
Se oversikt over når vi har ledige timer og bestill time direkte i timeboken til ernæringsfysiologen du ønsker hjelp fra. Du kan også ta kontakt med oss for bistand til timeoppføring.
Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell som sikrer personsikkerhet. Under timen kan vi dele skjerm for å gjennomgå informasjon og lage skreddersydde kostholdsplaner. For best opplevelse, bruk en større skjerm (iPad, PC/Mac), men smarttelefon fungerer også.
Vi bruker Whereby, en videomøteplattform som kjører i nettleseren uten behov for nedlasting. Du mottar en møtelink på epost og kan enkelt bli med uten registrering eller innlogging. Videomøter gir fleksibilitet og sparer reisetid. Du kan også velge å slå av kameraet hvis ønskelig.
Bor du i Oslo-området? Besøk oss på vår klinikk på Oslo Tennisarena, Hasle. Vi tilbyr hyggelige og romslige lokaler som fremmer motivasjon og mestring. Kombiner gjerne første time på klinikken med videre hjelp via video.
Adresse og transport:
Du betaler kun for gjennomført time. Ingen dyre programmer eller pakkepriser. Vi tilpasser all hjelpen til deg.
Bestill time online ved å trykke på profilbildet til personell og videre knapp for timebestilling. Oversikt over ernæringsfysiologer med spisskompetanse er presentert lengre opp på denne siden.
Ved timebestilling mottar du timebekreftelse og informasjon om timen din på epost eller sms. Du får timepåminnelse 48 timer før konsultasjon. Om du har videotime mottar du epost med link til videoplattform samme dag. Etter konsultasjon sender vi deg epost med ønske om tilbakemelding på hjelpen du har fått.
Avbestilling av time: Du kan uten kostnad endre eller kanseller avtale innen 36 timer før konsultasjon. Ved senere endring eller kansellering belastes timepris i sin helhet. Ikke møtt til time belastes også fullt.
Betaling: Etter time mottar du betalingslenke/faktura på sms eller epost. Kan betales via vipps eller nettbank. Betalingsfrist er 14 dager. Les om priser her.
Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.
Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.
Vanlig tematikk i første time:
Vi tilbyr oppfølging, støtte og motivasjon til gjennomføring av kostholds- og livsstilsendringer. Antall konsultasjoner tilpasses etter ditt ønske, problemstilling og kompleksitet. Hyppigheten av oppfølging varierer fra person til person, og vi tilpasser oss dine behov og budsjett.
Vanlige temaer i oppfølging:
Våre ernæringsfysiologer samarbeider med fastlege og annet relevant helsepersonell der det er hensiktsmessig. Kun på ditt samtykke.
Vi tilbyr skreddersydd kostholdsplan tilpasset ulike helseproblemstillinger og målsetninger. Planen utvikles i samarbeid mellom klinisk ernæringsfysiolog og deg som klient for å sikre individuell tilpasning og bærekraftige endringer.
Våre planer tar hensyn til din livsstil, personlige preferanser, fysiologiske behov, og inkluderer fleksibilitet for sosiale situasjoner og favorittmat.
Vi unngår restriktive dietter og fokuserer på enkle, praktiske løsninger som integreres i hverdagen din.
En god kostholdsplan gir ikke bare veiledning for måloppnåelse, men tilfører også verdi i form av mindre sult, økt energi og velvære.
Vi følger vitenskapsbaserte metoder for å sikre best mulig resultat for deg.
Det må forventes x2 timer for ferdigstilling av kostholdsplan (Førstekonsultasjon + 60min oppfølgingstime). Det kan ta kortere tid. Prosess en gjennomsiktig da du er deltakende i utarbeidelse.
Ved behov for plan som tar hensyn til flere enn to problemstillinger samtidig kan det ved unntakstilfeller forekomme at vi trenger x3 timer for ferdigstilling.
Du får tilbud om oppfølging for mestring og motivasjon for å løse din utfordring.
Kostholdsveiledning spiller en avgjørende rolle i håndteringen av tarmbetennelsessykdom (IBD), inkludert ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. I den aktive betennelsesfasen, når symptomer som diaré, magesmerter og vekttap er fremtredende, fokuserer kostholdsveiledningen på å støtte opp om medisinsk behandling, styrke ernæringstatus og redusere mageplager.
I remisjonsfasen, når betennelsen er under kontroll, blir kostholdet et viktig verktøy for å styrke tarmhelsen og immunforsvaret. Kostholdsveiledning fokuserer på å opprettholde en balansert og næringsrik diett som gir styrke til tarmen og bidrar til å forhindre tilbakefall. Dette kan inkludere matvarer som fremmer god fordøyelse og immunfunksjon.
Samarbeid med en klinisk ernæringsfysiolog er avgjørende for å tilpasse kostholdet til individuelle behov i begge fasene av IBD og for å oppnå en god livskvalitet for personer med denne tilstanden.
En sterk tarmslimhinne øker tarmens motstandsdyktighet mot betennelser og det øker immunforsvaret vårt. Begge deler er vikig ved Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt.
Fiber har en særdeles viktig rolle, og bør inntas i riktige mengder ved disse tilstandene. Det er ikke alltid så lett om man opplever plagsomme funksjonelle plager ved inntak av fibermat. Vi hjelper deg å balansere riktig fibermat for styrket tarmhelse og mindre mageplager slik at du kan mate tarmen din med riktig næring.
Vi samarbeider med ulike aktører og helseprofesjoner som kan bidra ved behov. Vårt kvalitetssikrede nettverk sparer deg tid og reduserer usikkerhet når ytterligere bistand er nødvendig. Vi sikrer kort ventetid og en grundig overlevering av bakgrunnsinformasjon, med ditt samtykke.
Rask tilgang på vurdering for gastroskopi eller koloskopi (kan utføres i narkose).
Test og analyse av tarmflora/mikrobiota.
Når søvnforstyrrelser bidrar til økt stress og mageplager.
Vi samarbeider med forbundet for å øke kunnskap om kosthold ved mage-tarmsykdom og for å gjøre tilgjengelig god kostholdsveiledning målrettet for mindre plager.
Som medlem får du 20% prisavslag på førstekonsultasjon med klinisk ernæringsfysiolog ved IBD og IBS.
for Innflammatorisk tarmsykdom (IBD):
Innholdsfortegnelse
IBD – Inflammatorisk tarmsykdomSymptomer ved IBDÅrsak til Crohns sykdom og Ulcerøs kolittMikrobiota (tarmflora)Medisinsk behandlingKosthold IBDUndernæring ved UC og CrohnsAktiv betennelse - kostholdUfrivillig vekttapI remisjon - kostholdSterk tarmslimhinneNorske kostholdsråd?Spesifikke kostråd for funksjonelle plagerLes mer i vårt artikkelbibliotekInflammatorisk tarmsykdom, forkortet IBD (inflammatory bowel diseases), er en samlebetegnelse på kroniske betennelsessykdommer som rammer fordøyelsessystemet. Inflammasjon er det samme som betennelse, som er en tilstand hvor det oppstår en lokal betennelsesreaksjon i tarmveggen etter sår/skade. Kronisk innebærer at man må leve med sykdommen over lengre tid. Vi deler IBD inn i to hoveddiagnoser, Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt, som begge innebærer kronisk betennelse i mage- og/eller tarmkanalen.
Alvorlighetsgraden for både Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt varierer fra person til person, og sykdomsforløpet kan også endre seg over tid. Symptombildet for begge sykdommene er mye av det samme, men det er noen typiske forskjeller ved aktiv sykdom.
Et viktig fokus ved aktiv sykdom er å sikre tilfredsstillende næringsinntak. Dette for å unngå underernæring og øke tarmens evne til «å reparere vevsskade». Om en får i seg nok mengde næring avhenger ofte av hvor syk tarmen er, nivå av magesmerter, og i hvilken grad det er blodige og/eller slimdannede diarè. Vi skiller dermed gjerne mellom det vi kaller en aktiv sykdomsfase, med betennelse, og remisjon, altså bedring, fra sykdom.
Crohns sykdom kan forekomme i hele fordøyelsessystemet – fra munn til endetarm. Vanligste symptomer er diare, feber, magesmerter, vekttap og tidvis blod og slim i avføring.
Ulcerøs kolitt forekommer kun i tykktarm og/eller endetarm. Vanlige symptomer er blodig diare, magesmerter og avføring med «grøtete» konsistens.
Årsaken til Crohns og Ulcerøs kolitt er ikke kjent. Og det er antakeligvis en kombinasjon av flere faktorer som øker risiko for sykdommene. Både gener og miljø spiller en rolle. Vi kan se for oss at visse miljøfaktorer kan føre til betennelse for enkelte som har gener som predisponerer for dette. Altså at noen mennesker har en genetisk profil som dårligere tåler påvirkning fra miljøet innen f eks livsstil, forurensing og kosthold. Det finnes flere teorier på hvordan kostholdsfaktorer kan gi betennelse for sykdom, men foreløpig vet vi ikke nok til å kunne trekke sterke konklusjoner mellom mat som årsak til å få IBD sykdom. Sammenhengen mellom økt forekomst av IBD og mennesker med en vestlig diett som består av mye sukker, mettet fett, lite fiber og ultraprosessert mat blir stadig mer fremtredende.
Mikrobiotaen, sammensetningen av tarmbakteriene våre, virker til å ha en sentral rolle i sykdommene og det er sett mindre gunstig sammensetning av tarmbakterier blant de med tarmsykdom sammenlignet med en med frisk tarm. Mikrobiotaen vår kan påvirkes av mange faktorer, deriblant kosten. Ettersom mikrobiotaen vår påvirkes av hva vi spiser, forskes det på hvilke komponenter i kostholdet som har positive og negative effekter på tarmfloraen.
Studier peker på at noen tilsetningsstoffer kan ha en negativ effekt på mikrobiotaen i tarmen ved å fremme betennelse. Eksempler på dette er karragenan (E407), karboksylmetylcellulose (E466, E467) og polysorbat-80 (E432-36). Dette er alle stoffer som tilsettes maten for å påvirke konsistensen på produktet. Maltodekstrin, et søtningsmiddel, er også sett og kunne gi samme negative effekt. Fokuset burde likevel ligge på hvordan vi kan påvirke tarmen og bakteriene som lever der i positiv retning med å tilføre matvarer vi vet er bra for en sterkere tarmslimhinne og dermed generell tarmfunksjon og immunforsvar i tarmen. Dette omtales nærmere under avsnittet «kosthold i remisjon».
Behandlingen har som mål å reparere tarmslimhinnen og redusere symptomer for bedre livskvalitet. Behandlingen i aktiv sykdomsfase består av ulike medikamenter som demper betennelse og normaliserer slimhinnen i tarmen. Dette reduserer tarmsymptomer.
I mer stabile faser av behandlingen vil man ha behov for vedlikeholdsbehandling med medikamenter for å opprettholde sykdomskontroll og forhindre tilbakefall av sykdom. Av medikamenter brukes blant annet kortikosteroider, immunhemmende medikamenter og biologiske legemidler. I tillegg er det mange pasienter med IBD som vil ha behov for kirurgisk behandling, altså operasjon, ved at man fjerner deler av tarmen.
Kortisonmedikamenter ofte i kombinasjon med immundempende medisiner. Ved moderat til alvorlig crohns sykdom brukes biologiske legemidler.
Kortisonmedikamenter og 5-ASA-medikament. Ved moderat til alvorlig Ulcerøs kolitt brukes biologiske legemidler på linje som ved Crohns sykdom.
Det foregår mye forskning på hvordan kosthold påvirker tarmen ved IBD og i hvilken grad det kan redusere betennelse. Per i dag finnes det ikke en veletablert spesifikk diett for voksne pasienter med IBD som kurerer sykdommen, men det er flere ting man kan gjøre som er positivt. Hva gjelder spesielt for barn, er eksklusiv og/eller delvis flytende diett bestående av næringsdrikker, eksempelvis Modulen, vist å kunne redusere betennelse og reparere tarmslimhinnen.
CDED (Crohns Disease Exlusion Diet) og CD-TREAT (The Crohn´s disease treatment-with-eating-diet) har som formål å tilføre matvarer som antas å være gunstige for tarmen, og samtidig unngå matvarer som antas å være uheldige. Begge disse diettene har vist seg å ha god effekt for noen ved å utelate diettkompoenter som gir ubalanse i mikrobiotaen og immunsystemet. Det foreligger ikke nok evidens for at dette er en veletablert behandling per idag, men testing på sykehus for barn og voksne under oppfølging viser spennende resultater.
Tross ingen veletablert, spesifikk diett for Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt, finnes det derimot nyttige kostholdsråd med sikte på å redusere symptomer og for å styrke tarmen.
Underernæring er en vanlig tilstand hos pasienter med IBD, og det er derfor viktig å ha fokus på å få i seg godt med mat og næring, både i aktiv sykdomsfase og i roligere faser.
Enhver tilstand i mage- og tarmkanalen kan være med på å påvirke en persons helse- og ernæringsstatus. Ernæringsstatus betyr i hvilken grad sykdom påvirker kroppens evne til å nyttiggjøre seg næring for funksjon og helse. Når det gjelder IBD vil Crohns sykdom ofte ha en større innvirkning på ernæringsstatus enn ulcerøs kolitt, og spesielt dersom tynntarmen er rammet. Årsaken til dette er at hoveddelen av næringsstoffer tas opp tynntarmen. Dersom man har tarmbetennelse i denne delen av tarmen vil det derfor være økt fare for malabsorpsjon, som betyr at næringsstoffene fra maten ikke blir tatt opp som normalt fra tarm til blod. Dette vil igjen kunne føre til mangeltilstander. Typiske mangeltilstander er vitamin D, kalsium, jern og vitamin B12. Vanlige konsekvenser av dette er slitenhet, slapphet og trøtthet.
Ernæringsstatus beskriver forholdet mellom kroppens behov for energi og næringsstoffer og den faktiske tilførselen man får gjennom mat og drikke som inntas. Man vurderer ernæringsstatus ved at man måler vekt, vektendring over tid, og blodprøver som viser nivåer av vitaminer, mineraler og sporstoffer.
Et viktig fokus ved aktiv sykdom er å sikre tilfredsstillende næringsinntak. Dette for å unngå underernæring og samtidig øke tarmens evne til «å reparere skader i tarmen». Om en får i seg nok mengde næring avhenger av hvor syk tarmen er, nivå av magesmerter, og i hvilken grad det er blodig og/eller slimdannede diarè. Vi skiller dermed gjerne mellom det vi kaller en aktiv sykdomsfase (med betennelse) og remisjon (altså «bedring»).
Både tarmbetennelse i seg selv, og symptomer som diare, blødning, kvalme og oppkast kan bidra til at man ikke klarer å få i seg den mengden mat man trenger. I tillegg får ikke nødvendigvis kroppen nyttiggjort seg maten godt nok pga betennelser kan redusere opptak av næring fra tarm til blod. En underernært kropp vil være i fare for å utvikle mangeltilstander av viktige næringsstoffer som kroppen trenger for bekjempe sykdommen og fungere normalt.
Det viktigste fokuset, førstelinjetiltakene, ved aktiv sykdomsfase er å få i seg nok næring gjennom å spise ofte og regelmessig, og forsøke å unngå å hoppe over måltider. Vi anbefaler at det ikke går mer enn 4 timer mellom hvert måltid. Dette for å opprettholde tilgang på energi og næringsstoffer gjennom dagen. En god måltidsrytme med flere måltider skal ikke forveksles med «småspising» som betyr å ta seg en liten matbit flere ganger i løpet av kort tid. Tarmen kan med fordel «få litt fred» til å hente seg inn. Dersom det går 3 til 4 timer mellom hvert måltid får tarmen god nok tid til å fordøye måltider, samt klargjøre tarmen for neste måltid med børstebevegelser i tarmen.
Regelmessig matinntak øker sjansen for at man får i seg den mengde næring som man trenger i en aktiv sykdomsfase hvor det kan være vanskelig å spise nok mengde mat. Maten bør tygges godt og du må ta deg god tid i måltidet. I tillegg er det anbefalt å ha et tilstrekkelig væskeinntak på minimum 2,0Lper dag.
Ved aktiv betennelse anbefales det å velge et lettfordøyelig kosthold som inneholder matvarer som er lett for tarmen å bryte ned og ta opp i blodet og kroppen. Velg derfor matvarer som er lettere for tarmen å jobbe med som f eksager kylling/torsk/egg, kokt havregryn.
Generelt kan vi si at matvarer med høyt fettinnhold, stekeskorper og gassdannende matvarer som løk, bønner, erter og kål ofte oppleves som trøblete.
I dårlige sykdomsperioder kan det vurderes å redusere fiberinntaket, men det anbefales kun å unngå fiber helt dersom det er veldig trange partier i tarmen grunnet alvorlig betennelse og/eller operasjon. Mat som da kan «sette seg fast» er eksempelvis seigt kjøtt, sitrusfrukthinner, mais, ananas, asparges, nøtter og brokkolistilker. Utelukkelse av matvarer burde gjøres i samråd med klinisk ernæringsfysiolog slik at man unngår unødvendige restriksjoner i kosten og videre risiko for redusert helse- og ernæringsstatus.
Uløselig fiber som kan oppleves trøblete er blant annet skall, frø og helkorn. Det oppleves trøblete ettersom det krever mer av tarmen for å bryte det ned, som igjen kan gi plager som for eksempel oppblåsthet og løs mage. Velg heller mat med løselig fiber som for eksempel havre- og mellomgrovt brød (uten hele korn), blåbær/jordbær, agurk, eller banan.
Flere med aktiv betennelse i tarmen opplever redusert toleranse for melkeprodukter ved å bli oppblåst og løs i magen. Dette henger sammen med at melkesukkeret (laktosen) ikke blir fordøyet godt nok grunnet sykdom i tarmen. Da anbefales det å redusere inntaket av produkter med høyt innhold av laktose.
Ikke alle melk- og meieriprodukter inneholder laktose, og flere produkter har et naturlig svært lavt innhold av laktose. F eks disse matvarene har lite til ingen laktoseinnhold, og som kan samtidig bidra med viktige næringsstoffer: Harde gule oster (Norvegia, Jarlsberg, edamer) eller andre typer oster som f eks mozzarella, brie, chevre, camembert. Du kan også velge laktosefrie melk- og meieriprodukter.
Dersom det er vanskelig å få i seg tilstrekkelig med næring grunnet Crohns eller Ulcerøs kolitt vil det være ekstra viktig å få i seg tilstrekkelig med væske. Det gjelder spesielt om man er hyppig på toalettet og dermed taper en del væske i avføring.
Eksempler på drikker man kan forsøke er næringsdrikker, sportsdrikker og orale rehydreringsløsninger (ORS). Næringsdrikker får man kjøpt på apoteket. Sportsdrikker kan man få kjøpt i butikk, eller på sportsbutikker. Disse inneholder væske, salter og karbohydrat. Orale rehydreringsløsninger kan man få kjøpt på apoteket eller lage selv.
Bruk av næringsdrikker på dager/perioder hvor det er for vanskelig å spise nok mat er et godt alternativ. Det finnes både fullverdige næringsdrikker, som vil si at det dekker kroppens behov for energi og næringsstoffer, eller du kan velge supplerende næringsdrikker i tillegg til å få i deg litt mat. Dersom ingenting av dette hjelper og du fortsetter å gå ned i vekt vil vi anbefale deg å kontakte helsepersonell for hjelp. husk at i faser med aktiv betennelse så anbefales ikke bruk av slankedietter eller vekttap. Du trenger den energien du kan få for at kroppen best mulig kan bekjempe betennelse.
Funksjonelle mageplager: Mange med IBD opplever å ha funksjonelle mageplager når sykdommen er i remisjon (ingen aktiv betennelse). Dette kan blant annet være oppblåsthet, diare, forstoppelse eller magesmerter, som også er typiske plager man ser ved Irritabel tarmsyndrom (IBS).
I en mer stabil fase av sykdommen vil de samme førstelinjetiltakene gjelde som beskrevet ved aktiv fase. Målet er å tilføre kroppen med riktig mengde mat og næring for å styrke tarmens tarmslimhinne og immunforsvar. For de aller fleste er det fornuftig å spise sunn og næringsrik mat med ca fire timers mellomrom. En regelmessig måltidsrytme gjør at man har en bedre kontroll på mengde mat man spiser per måltid.
Tidligere i denne artikkelen har vi omtalt uheldige effekter av underernæring og lav vekt, men det er også mange som sliter med overvekt. Da er det like lurt å spise på faste tidspunkter ila dagen for å unngå «skrubbsult». Når det går lang tid mellom måltider begynner kroppen å skille ut sulthormoner. Dersom en venter for lenge, tar ofte disse appetitthormonene overhånd og mange kan kjenne seg igjen i å være skrubbsulten og dermed kaste i seg maten og spise enda større porsjoner. For de fleste vil det være lettere å ta kontroll over matmengde og type mat ved å stagge disse appetitthormonene med innføring av strategiske måltider ila dagen, med ca fire timers mellomrom. Ved omtalte funksjonelle mageplager, og spesielt ved smertefull oppblåsthet, er et viktig tiltak å redusere porsjonsstørrelse i måltider pga da reduseres også mengden av «gassproduserende næringsstoffer».
Det er mange matvarer som kan gi funksjonelle mageplager. Felles for disse matvarene er at tynntarmen har begrenset evne til å bryte ned, klippe opp og fordøye dem. Dette kan føre til plager som oppblåsthet og løs mage.
FODMAP er en samlebetegnelse for ulike typer karbohydrater som kan lage «ugang». FODMAP er et akronym som står for: fermenterbare oligo-, di-, og monosakkarider og polyoler. De er helt ufarlige i seg selv og flere av dem har positiv effekt på tarmhelsen vår. Derfor kan det være en krevende balanse å sikre «nok for helse» og «begrenset nok» for å unngå plager. Tarmbakteriene våre spiller en viktig rolle i at de «spiser» noen typer FODMAP, og som resultat lages det gass og sunne byggesteiner for tarmen. Stoffene kan også holde på væske inni tarmen og gi løs mage. Det er store variasjoner fra person til person hvor mye man tåler av de ulike FODMAPsene. Alle har sin egen toleransegrense. Denne grensen påvirkes også av andre faktorer som f eks stressnivå, medikamentbruk, livsstil, koffeininntak m.fl. Vi kan hjelpe deg med å finne balansen mellom helse og plager.
Vær forsiktig med strenge eliminiasjonsdietter. Det gjelder også strenge FODMAP-dietter. Da underernæring og/eller redusert ernæringsstatus er en risiko ved både Crohns og Ulcerøs kolitt kan et kosthold som kutter ut mange matvarer, øke risikoen for forverring av sykdom og påvirke generell helsestatus.
Nok mengde fibermat: En sterk tarmslimhinne øker tarmens motstandsdyktighet mot betennelser og det øker immunforsvaret vårt. Begge deler er høyaktuelt ved Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt. Fiber har en særdeles viktig rolle, og bør inntas i riktige mengder ved disse tilstandene. Som tidligere nevnt er ikke dette en lett balanse da mange opplever plagsomme funksjonelle plager ved inntak av fibermat.
Fiber, en type karbohydrat, er en andel av mat fra planteriket som arbeiderne i tynntarmen (enzymer) ikke klarer å bryte ned, klippe opp og fordøye på noen god måte – slik som ved FODMAP. Resultatet er at det børster med seg mat gjennom tarmen, påvirker tarmfloraen vår positivt, og sørger for at tarmen har noe «å jobbe med». Fiber er supermat for gode og gunstige tarmbakterier. Tarmbakteriene våre sluker til seg fiber og gir oss næring til cellene i tarmveggen, i form av kortkjedede fettsyrer. Dette bidrar til å holde tarmveggen sterk.
Fiber finner vi i matvarer som korn, nøtter, frø, grønnsaker, potet, bønner og frukt. Jo grovere mel, jo mer fiber. Dessverre er det utfordrende å få i seg nok, og inntaket av fiber er hos de fleste i Norge lavere enn anbefalt. Spiser du kun ett til to måltider om dagen vil det kunne være vanskelig å komme i mål.
Hvis du derimot spiser flere måltider i løpet av dagen, og inkluderer noen av disse fiberrike matvarene til hvert måltid, vil det være enklere å komme opp i riktig mengde fiber pr dag. Får du til å utfordre deg selv med dette er du på god vei. Om du opplever mye oppblåsthet så skal vi forsøke å hjelpe deg.
Utover nok mengde fibermat anbefales de nasjonale kostrådene for de med IBD i remisjon. De nasjonale kostrådene baserer seg på systematiske kunnskapsoppsummeringer og har mange fellestrekk med middelhavskosthold. Dette er sett å være betennelsesdempende. Dvs at Norske kostholdsråd kan påvirke betennelse i riktig retning. I korte trekk er rådene:
Både førstelinjetiltak og de norske kostrådene med nok mengde fibermat kan være tilstrekkelig for bedring. Dersom dette ikke er tilstrekkelig kan vi hjelpe deg med å teste ut spesifikke kostråd for ulike typer funksjonelle tarmplager. Det anbefales likevel sterkt å ha liggende til grunn førstelinjetiltak og de norske kostrådene. Vi hjelper deg med balansen.
Ulike funksjonelle plager kan deles opp slik:
1) Hard mage med/uten oppblåsthet
2) Løs mage med/uten oppblåsthet
3) Kun oppblåsthet og smerte
4) Kombinasjon av både hard og løs mage med/uten oppblåsthet.
Spesifikke kostråd for de ulike plagene har til hensikt å vektlegge tiltak som har størst effekt for hver enkelt problemstilling(er).
Spesifikke kostråd for de ulike plagene har til hensikt å vektlegge tiltak som har størst effekt for hver enkelt problemstilling(er). Alle tiltak må hensynta ulike personer, deres livsstiuasjon og problemstilling. Det er vår jobb å gjøre det konkret og gjennomførbart for deg. For noen er ikke kosthold første prioritet. Dette finner vi ut av sammen.
Vi hjelper deg gjerne med maten og vil ta utgangspunkt i dine plager, symptombilde og sykdomsaktivitet.
Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter.
Inflammatorisk tarmsykdom, forkortet IBD (inflammatory bowel diseases), er en samlebetegnelse på kroniske betennelsessykdommer som rammer fordøyelsessystemet. Inflammasjon er det samme som betennelse, som er en tilstand hvor det oppstår en lokal betennelsesreaksjon i tarmveggen etter sår/skade. Kronisk innebærer at man må leve med sykdommen over lengre tid. Vi deler IBD inn i to hoveddiagnoser, Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt, som begge innebærer kronisk betennelse i mage- og/eller tarmkanalen.
Alvorlighetsgraden for både Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt varierer fra person til person, og sykdomsforløpet kan også endre seg over tid. Symptombildet for begge sykdommene er mye av det samme, men det er noen typiske forskjeller ved aktiv sykdom.
Et viktig fokus ved aktiv sykdom er å sikre tilfredsstillende næringsinntak. Dette for å unngå underernæring og øke tarmens evne til «å reparere vevsskade». Om en får i seg nok mengde næring avhenger ofte av hvor syk tarmen er, nivå av magesmerter, og i hvilken grad det er blodige og/eller slimdannede diarè. Vi skiller dermed gjerne mellom det vi kaller en aktiv sykdomsfase, med betennelse, og remisjon, altså bedring, fra sykdom.
Crohns sykdom kan forekomme i hele fordøyelsessystemet – fra munn til endetarm. Vanligste symptomer er diare, feber, magesmerter, vekttap og tidvis blod og slim i avføring.
Ulcerøs kolitt forekommer kun i tykktarm og/eller endetarm. Vanlige symptomer er blodig diare, magesmerter og avføring med «grøtete» konsistens.
Årsaken til Crohns og Ulcerøs kolitt er ikke kjent. Og det er antakeligvis en kombinasjon av flere faktorer som øker risiko for sykdommene. Både gener og miljø spiller en rolle. Vi kan se for oss at visse miljøfaktorer kan føre til betennelse for enkelte som har gener som predisponerer for dette. Altså at noen mennesker har en genetisk profil som dårligere tåler påvirkning fra miljøet innen f eks livsstil, forurensing og kosthold. Det finnes flere teorier på hvordan kostholdsfaktorer kan gi betennelse for sykdom, men foreløpig vet vi ikke nok til å kunne trekke sterke konklusjoner mellom mat som årsak til å få IBD sykdom. Sammenhengen mellom økt forekomst av IBD og mennesker med en vestlig diett som består av mye sukker, mettet fett, lite fiber og ultraprosessert mat blir stadig mer fremtredende.
Mikrobiotaen, sammensetningen av tarmbakteriene våre, virker til å ha en sentral rolle i sykdommene og det er sett mindre gunstig sammensetning av tarmbakterier blant de med tarmsykdom sammenlignet med en med frisk tarm. Mikrobiotaen vår kan påvirkes av mange faktorer, deriblant kosten. Ettersom mikrobiotaen vår påvirkes av hva vi spiser, forskes det på hvilke komponenter i kostholdet som har positive og negative effekter på tarmfloraen.
Studier peker på at noen tilsetningsstoffer kan ha en negativ effekt på mikrobiotaen i tarmen ved å fremme betennelse. Eksempler på dette er karragenan (E407), karboksylmetylcellulose (E466, E467) og polysorbat-80 (E432-36). Dette er alle stoffer som tilsettes maten for å påvirke konsistensen på produktet. Maltodekstrin, et søtningsmiddel, er også sett og kunne gi samme negative effekt. Fokuset burde likevel ligge på hvordan vi kan påvirke tarmen og bakteriene som lever der i positiv retning med å tilføre matvarer vi vet er bra for en sterkere tarmslimhinne og dermed generell tarmfunksjon og immunforsvar i tarmen. Dette omtales nærmere under avsnittet «kosthold i remisjon».
Behandlingen har som mål å reparere tarmslimhinnen og redusere symptomer for bedre livskvalitet. Behandlingen i aktiv sykdomsfase består av ulike medikamenter som demper betennelse og normaliserer slimhinnen i tarmen. Dette reduserer tarmsymptomer.
I mer stabile faser av behandlingen vil man ha behov for vedlikeholdsbehandling med medikamenter for å opprettholde sykdomskontroll og forhindre tilbakefall av sykdom. Av medikamenter brukes blant annet kortikosteroider, immunhemmende medikamenter og biologiske legemidler. I tillegg er det mange pasienter med IBD som vil ha behov for kirurgisk behandling, altså operasjon, ved at man fjerner deler av tarmen.
Kortisonmedikamenter ofte i kombinasjon med immundempende medisiner. Ved moderat til alvorlig crohns sykdom brukes biologiske legemidler.
Kortisonmedikamenter og 5-ASA-medikament. Ved moderat til alvorlig Ulcerøs kolitt brukes biologiske legemidler på linje som ved Crohns sykdom.
Det foregår mye forskning på hvordan kosthold påvirker tarmen ved IBD og i hvilken grad det kan redusere betennelse. Per i dag finnes det ikke en veletablert spesifikk diett for voksne pasienter med IBD som kurerer sykdommen, men det er flere ting man kan gjøre som er positivt. Hva gjelder spesielt for barn, er eksklusiv og/eller delvis flytende diett bestående av næringsdrikker, eksempelvis Modulen, vist å kunne redusere betennelse og reparere tarmslimhinnen.
CDED (Crohns Disease Exlusion Diet) og CD-TREAT (The Crohn´s disease treatment-with-eating-diet) har som formål å tilføre matvarer som antas å være gunstige for tarmen, og samtidig unngå matvarer som antas å være uheldige. Begge disse diettene har vist seg å ha god effekt for noen ved å utelate diettkompoenter som gir ubalanse i mikrobiotaen og immunsystemet. Det foreligger ikke nok evidens for at dette er en veletablert behandling per idag, men testing på sykehus for barn og voksne under oppfølging viser spennende resultater.
Tross ingen veletablert, spesifikk diett for Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt, finnes det derimot nyttige kostholdsråd med sikte på å redusere symptomer og for å styrke tarmen.
Underernæring er en vanlig tilstand hos pasienter med IBD, og det er derfor viktig å ha fokus på å få i seg godt med mat og næring, både i aktiv sykdomsfase og i roligere faser.
Enhver tilstand i mage- og tarmkanalen kan være med på å påvirke en persons helse- og ernæringsstatus. Ernæringsstatus betyr i hvilken grad sykdom påvirker kroppens evne til å nyttiggjøre seg næring for funksjon og helse. Når det gjelder IBD vil Crohns sykdom ofte ha en større innvirkning på ernæringsstatus enn ulcerøs kolitt, og spesielt dersom tynntarmen er rammet. Årsaken til dette er at hoveddelen av næringsstoffer tas opp tynntarmen. Dersom man har tarmbetennelse i denne delen av tarmen vil det derfor være økt fare for malabsorpsjon, som betyr at næringsstoffene fra maten ikke blir tatt opp som normalt fra tarm til blod. Dette vil igjen kunne føre til mangeltilstander. Typiske mangeltilstander er vitamin D, kalsium, jern og vitamin B12. Vanlige konsekvenser av dette er slitenhet, slapphet og trøtthet.
Ernæringsstatus beskriver forholdet mellom kroppens behov for energi og næringsstoffer og den faktiske tilførselen man får gjennom mat og drikke som inntas. Man vurderer ernæringsstatus ved at man måler vekt, vektendring over tid, og blodprøver som viser nivåer av vitaminer, mineraler og sporstoffer.
Et viktig fokus ved aktiv sykdom er å sikre tilfredsstillende næringsinntak. Dette for å unngå underernæring og samtidig øke tarmens evne til «å reparere skader i tarmen». Om en får i seg nok mengde næring avhenger av hvor syk tarmen er, nivå av magesmerter, og i hvilken grad det er blodig og/eller slimdannede diarè. Vi skiller dermed gjerne mellom det vi kaller en aktiv sykdomsfase (med betennelse) og remisjon (altså «bedring»).
Både tarmbetennelse i seg selv, og symptomer som diare, blødning, kvalme og oppkast kan bidra til at man ikke klarer å få i seg den mengden mat man trenger. I tillegg får ikke nødvendigvis kroppen nyttiggjort seg maten godt nok pga betennelser kan redusere opptak av næring fra tarm til blod. En underernært kropp vil være i fare for å utvikle mangeltilstander av viktige næringsstoffer som kroppen trenger for bekjempe sykdommen og fungere normalt.
Det viktigste fokuset, førstelinjetiltakene, ved aktiv sykdomsfase er å få i seg nok næring gjennom å spise ofte og regelmessig, og forsøke å unngå å hoppe over måltider. Vi anbefaler at det ikke går mer enn 4 timer mellom hvert måltid. Dette for å opprettholde tilgang på energi og næringsstoffer gjennom dagen. En god måltidsrytme med flere måltider skal ikke forveksles med «småspising» som betyr å ta seg en liten matbit flere ganger i løpet av kort tid. Tarmen kan med fordel «få litt fred» til å hente seg inn. Dersom det går 3 til 4 timer mellom hvert måltid får tarmen god nok tid til å fordøye måltider, samt klargjøre tarmen for neste måltid med børstebevegelser i tarmen.
Regelmessig matinntak øker sjansen for at man får i seg den mengde næring som man trenger i en aktiv sykdomsfase hvor det kan være vanskelig å spise nok mengde mat. Maten bør tygges godt og du må ta deg god tid i måltidet. I tillegg er det anbefalt å ha et tilstrekkelig væskeinntak på minimum 2,0Lper dag.
Ved aktiv betennelse anbefales det å velge et lettfordøyelig kosthold som inneholder matvarer som er lett for tarmen å bryte ned og ta opp i blodet og kroppen. Velg derfor matvarer som er lettere for tarmen å jobbe med som f eksager kylling/torsk/egg, kokt havregryn.
Generelt kan vi si at matvarer med høyt fettinnhold, stekeskorper og gassdannende matvarer som løk, bønner, erter og kål ofte oppleves som trøblete.
I dårlige sykdomsperioder kan det vurderes å redusere fiberinntaket, men det anbefales kun å unngå fiber helt dersom det er veldig trange partier i tarmen grunnet alvorlig betennelse og/eller operasjon. Mat som da kan «sette seg fast» er eksempelvis seigt kjøtt, sitrusfrukthinner, mais, ananas, asparges, nøtter og brokkolistilker. Utelukkelse av matvarer burde gjøres i samråd med klinisk ernæringsfysiolog slik at man unngår unødvendige restriksjoner i kosten og videre risiko for redusert helse- og ernæringsstatus.
Uløselig fiber som kan oppleves trøblete er blant annet skall, frø og helkorn. Det oppleves trøblete ettersom det krever mer av tarmen for å bryte det ned, som igjen kan gi plager som for eksempel oppblåsthet og løs mage. Velg heller mat med løselig fiber som for eksempel havre- og mellomgrovt brød (uten hele korn), blåbær/jordbær, agurk, eller banan.
Flere med aktiv betennelse i tarmen opplever redusert toleranse for melkeprodukter ved å bli oppblåst og løs i magen. Dette henger sammen med at melkesukkeret (laktosen) ikke blir fordøyet godt nok grunnet sykdom i tarmen. Da anbefales det å redusere inntaket av produkter med høyt innhold av laktose.
Ikke alle melk- og meieriprodukter inneholder laktose, og flere produkter har et naturlig svært lavt innhold av laktose. F eks disse matvarene har lite til ingen laktoseinnhold, og som kan samtidig bidra med viktige næringsstoffer: Harde gule oster (Norvegia, Jarlsberg, edamer) eller andre typer oster som f eks mozzarella, brie, chevre, camembert. Du kan også velge laktosefrie melk- og meieriprodukter.
Dersom det er vanskelig å få i seg tilstrekkelig med næring grunnet Crohns eller Ulcerøs kolitt vil det være ekstra viktig å få i seg tilstrekkelig med væske. Det gjelder spesielt om man er hyppig på toalettet og dermed taper en del væske i avføring.
Eksempler på drikker man kan forsøke er næringsdrikker, sportsdrikker og orale rehydreringsløsninger (ORS). Næringsdrikker får man kjøpt på apoteket. Sportsdrikker kan man få kjøpt i butikk, eller på sportsbutikker. Disse inneholder væske, salter og karbohydrat. Orale rehydreringsløsninger kan man få kjøpt på apoteket eller lage selv.
Bruk av næringsdrikker på dager/perioder hvor det er for vanskelig å spise nok mat er et godt alternativ. Det finnes både fullverdige næringsdrikker, som vil si at det dekker kroppens behov for energi og næringsstoffer, eller du kan velge supplerende næringsdrikker i tillegg til å få i deg litt mat. Dersom ingenting av dette hjelper og du fortsetter å gå ned i vekt vil vi anbefale deg å kontakte helsepersonell for hjelp. husk at i faser med aktiv betennelse så anbefales ikke bruk av slankedietter eller vekttap. Du trenger den energien du kan få for at kroppen best mulig kan bekjempe betennelse.
Funksjonelle mageplager: Mange med IBD opplever å ha funksjonelle mageplager når sykdommen er i remisjon (ingen aktiv betennelse). Dette kan blant annet være oppblåsthet, diare, forstoppelse eller magesmerter, som også er typiske plager man ser ved Irritabel tarmsyndrom (IBS).
I en mer stabil fase av sykdommen vil de samme førstelinjetiltakene gjelde som beskrevet ved aktiv fase. Målet er å tilføre kroppen med riktig mengde mat og næring for å styrke tarmens tarmslimhinne og immunforsvar. For de aller fleste er det fornuftig å spise sunn og næringsrik mat med ca fire timers mellomrom. En regelmessig måltidsrytme gjør at man har en bedre kontroll på mengde mat man spiser per måltid.
Tidligere i denne artikkelen har vi omtalt uheldige effekter av underernæring og lav vekt, men det er også mange som sliter med overvekt. Da er det like lurt å spise på faste tidspunkter ila dagen for å unngå «skrubbsult». Når det går lang tid mellom måltider begynner kroppen å skille ut sulthormoner. Dersom en venter for lenge, tar ofte disse appetitthormonene overhånd og mange kan kjenne seg igjen i å være skrubbsulten og dermed kaste i seg maten og spise enda større porsjoner. For de fleste vil det være lettere å ta kontroll over matmengde og type mat ved å stagge disse appetitthormonene med innføring av strategiske måltider ila dagen, med ca fire timers mellomrom. Ved omtalte funksjonelle mageplager, og spesielt ved smertefull oppblåsthet, er et viktig tiltak å redusere porsjonsstørrelse i måltider pga da reduseres også mengden av «gassproduserende næringsstoffer».
Det er mange matvarer som kan gi funksjonelle mageplager. Felles for disse matvarene er at tynntarmen har begrenset evne til å bryte ned, klippe opp og fordøye dem. Dette kan føre til plager som oppblåsthet og løs mage.
FODMAP er en samlebetegnelse for ulike typer karbohydrater som kan lage «ugang». FODMAP er et akronym som står for: fermenterbare oligo-, di-, og monosakkarider og polyoler. De er helt ufarlige i seg selv og flere av dem har positiv effekt på tarmhelsen vår. Derfor kan det være en krevende balanse å sikre «nok for helse» og «begrenset nok» for å unngå plager. Tarmbakteriene våre spiller en viktig rolle i at de «spiser» noen typer FODMAP, og som resultat lages det gass og sunne byggesteiner for tarmen. Stoffene kan også holde på væske inni tarmen og gi løs mage. Det er store variasjoner fra person til person hvor mye man tåler av de ulike FODMAPsene. Alle har sin egen toleransegrense. Denne grensen påvirkes også av andre faktorer som f eks stressnivå, medikamentbruk, livsstil, koffeininntak m.fl. Vi kan hjelpe deg med å finne balansen mellom helse og plager.
Vær forsiktig med strenge eliminiasjonsdietter. Det gjelder også strenge FODMAP-dietter. Da underernæring og/eller redusert ernæringsstatus er en risiko ved både Crohns og Ulcerøs kolitt kan et kosthold som kutter ut mange matvarer, øke risikoen for forverring av sykdom og påvirke generell helsestatus.
Nok mengde fibermat: En sterk tarmslimhinne øker tarmens motstandsdyktighet mot betennelser og det øker immunforsvaret vårt. Begge deler er høyaktuelt ved Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt. Fiber har en særdeles viktig rolle, og bør inntas i riktige mengder ved disse tilstandene. Som tidligere nevnt er ikke dette en lett balanse da mange opplever plagsomme funksjonelle plager ved inntak av fibermat.
Fiber, en type karbohydrat, er en andel av mat fra planteriket som arbeiderne i tynntarmen (enzymer) ikke klarer å bryte ned, klippe opp og fordøye på noen god måte – slik som ved FODMAP. Resultatet er at det børster med seg mat gjennom tarmen, påvirker tarmfloraen vår positivt, og sørger for at tarmen har noe «å jobbe med». Fiber er supermat for gode og gunstige tarmbakterier. Tarmbakteriene våre sluker til seg fiber og gir oss næring til cellene i tarmveggen, i form av kortkjedede fettsyrer. Dette bidrar til å holde tarmveggen sterk.
Fiber finner vi i matvarer som korn, nøtter, frø, grønnsaker, potet, bønner og frukt. Jo grovere mel, jo mer fiber. Dessverre er det utfordrende å få i seg nok, og inntaket av fiber er hos de fleste i Norge lavere enn anbefalt. Spiser du kun ett til to måltider om dagen vil det kunne være vanskelig å komme i mål.
Hvis du derimot spiser flere måltider i løpet av dagen, og inkluderer noen av disse fiberrike matvarene til hvert måltid, vil det være enklere å komme opp i riktig mengde fiber pr dag. Får du til å utfordre deg selv med dette er du på god vei. Om du opplever mye oppblåsthet så skal vi forsøke å hjelpe deg.
Utover nok mengde fibermat anbefales de nasjonale kostrådene for de med IBD i remisjon. De nasjonale kostrådene baserer seg på systematiske kunnskapsoppsummeringer og har mange fellestrekk med middelhavskosthold. Dette er sett å være betennelsesdempende. Dvs at Norske kostholdsråd kan påvirke betennelse i riktig retning. I korte trekk er rådene:
Både førstelinjetiltak og de norske kostrådene med nok mengde fibermat kan være tilstrekkelig for bedring. Dersom dette ikke er tilstrekkelig kan vi hjelpe deg med å teste ut spesifikke kostråd for ulike typer funksjonelle tarmplager. Det anbefales likevel sterkt å ha liggende til grunn førstelinjetiltak og de norske kostrådene. Vi hjelper deg med balansen.
Ulike funksjonelle plager kan deles opp slik:
1) Hard mage med/uten oppblåsthet
2) Løs mage med/uten oppblåsthet
3) Kun oppblåsthet og smerte
4) Kombinasjon av både hard og løs mage med/uten oppblåsthet.
Spesifikke kostråd for de ulike plagene har til hensikt å vektlegge tiltak som har størst effekt for hver enkelt problemstilling(er).
Spesifikke kostråd for de ulike plagene har til hensikt å vektlegge tiltak som har størst effekt for hver enkelt problemstilling(er). Alle tiltak må hensynta ulike personer, deres livsstiuasjon og problemstilling. Det er vår jobb å gjøre det konkret og gjennomførbart for deg. For noen er ikke kosthold første prioritet. Dette finner vi ut av sammen.
Vi hjelper deg gjerne med maten og vil ta utgangspunkt i dine plager, symptombilde og sykdomsaktivitet.
Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter.
Kostholdsendring AS
Org. nr. 927532840
post@kostholdsendring.no
(+47) 915 29 353
Besøksadresse
Oslo Tennisarena
Eikenga 4, 0579 Oslo
Timebestilling:
Videokonsultasjon
Time på klinikk
Utdanning:
Erfaring:
Veiledning:
Priser og info:
Her finner du oss:
Addresse: Oslo Tennisarena, Eikenga 4, 0579 Oslo (2.etg)
Gode parkeringsmuligheter: kr.25,- per time, Aimo Park.
T-bane/buss: To minutter gange fra Hasle T-banestasjon.
Videokonsultasjon
Time på klinikk
«Victoria er opptatt av spisevaner for å fremme sunn relasjon til mat og kropp. Hun brenner spesielt for å hjelpe barn og unge med kostholdsvaner og forhold til kropp som støtter en sunn mental- og fysisk utvikling. Victoria holder spesielt kjær hjelp til unge som er avhengig av tilpasninger i kosthold som følge av psykiske lidelser og spiseforstyrrelser. Voksne med spiseutfordringer kan også bestille time da hun generelt sett har god erfaring med hjelp og veiledning innen sine felt.»
Utdanning:
Erfaring:
Veiledning:
Priser og info:
Her finner du oss:
Addresse: Oslo Tennisarena, Eikenga 4, 0579 Oslo (2.etg)
Gode parkeringsmuligheter: kr.25,- per time, Aimo Park.
T-bane/buss: To minutter gange fra Hasle T-banestasjon.
Foredragsholder: Helge Andreas Felberg, klinisk ernæringsfysiolog
Primært: Idrettsutøvere i alle aldre (foredragsholder justerer takt og tone etter alder)
sekundært: Trenere og foreldre
Foredraget tar for seg åtte grunnleggende prinsipper i idrettsernæring for god restitusjon, prestasjonsutvikling over tid og i konkurranse. Et vesentlig element i foredrag er å øke utøveres forståelse og bevissthet for egne kroppslige signaler som de kan bruke som retningssnor på god ernæringsrutine. Dette er blant annet viktig for å presentere et bedre alternativ til uheldig detaljfokus og kjente uheldige kostholdstilnærminger.
Utøvere vil få hjelp til å identifisere hva de individuelt burde fokusere på for å prestere bedre, og konkrete forslag på type mat som er hensiktsmessig.
Foreleser tar utøvere gjennom alle prinsipper på en leken og lett forståelig måte.
1. Aldri skrubbsulten!
2. Idrettsernæring x5-6
3. Fyll på tanken etter trening (selv om du ikke er sulten)
4. Aldri tørst – drikkeflaska klar
5. Proff matbag pakket og klar (hver kveld)
6. Alltid karbobrensel (for energi)
7. Alltid muskelprotein (for kraft)
8. Hydrert og fokusert når det gjelder
Foredraget kan leveres og tilpasses innenfor 1 – 2t (anbefaler 2t for økt læringsutbytte og mulighet for å ta spørsmål fra publikum)
Priser er inkludert dialog med bestiller, forberedelser og diverse koordinering.
Ordinære priser:
Godtgjørelse for reise kommer i tillegg (ingen kostnad i Oslo-området)
Det kan forekomme unntak i prislisten. Ta kontakt med oss for endelig pristilbud og utvidet info om hvordan vi best mulig kan bistå dere med en spennende og givende seanse.
Vi tilpasser foredrag til din/deres idrettsgren. Det er avgjørende for at utøvere skal kjenne seg igjen og øke sannsynlighet for god forståelse og implementering av budskap.
Vi har klart foredrag for en del idretter, og vil lage nye for din/deres idrett om vi ikke har det i portoføljen.
Helge Andreas Felberg, klinisk ernæringsfysiolog (MSc)
klinisk ernæringsfysiolog (MSc)
Helge har lang erfaring som fordragsholder innen en rekke kostholdsemner. På tema idrettsernæring har han levert foredrag for trenere og utøvere i Norges Skiforbund, Tennisforbundet, Norges motorsportforbund, Norges Rytterforbund, Sunn Idrett, Turnforeningen og mange fler.
Helge er opptatt av å tydligjere kostholdsprioriteringer slik at tilhører sitter igjen med en god forståelse av hva som er viktigst å fokusere på for god effekt. Han er også opptatt av et avslappet forhold til mat og kropp som har tar med seg som en rød tråd i sine foredrag.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
Videokonsultasjon
Time på klinikk
Utdanning:
Erfaring:
Priser og info:
Timer oppført med 60min utgjør inntil 45min konsultasjon pluss 15min etterarbeid inkl utskrift journalnotat, rekvisisjon av blodprøve/resept, henvisning etc.
Her finner du oss:
Addresse: Oslo Tennisarena, Eikenga 4, 0579 Oslo (2.etg)
Gode parkeringsmuligheter: kr.25,- per time, Aimo Park.
T-bane: To minutter gange fra Hasle T-banestasjon.
Time på klinikk
Videokonsultasjon
Utdanning:
Erfaring og utmerkelser:
Tilnærminger:
Priser og info:
Timer oppført med 60min utgjør inntil 45min konsultasjon pluss 15min etterarbeid inkl utskrift journalnotat, rekvisisjon av blodprøve/resept, henvisning etc.
Her finner du oss:
Addresse: Oslo Tennisarena, Eikenga 4, 0579 Oslo (2.etg)
Gode parkeringsmuligheter: kr.25,- per time, Aimo Park.
T-bane/buss: To minutter gange fra Hasle T-banestasjon.
Videokonsultasjon
Time på klinikk
Utdanning:
Erfaring:
Veiledning:
Priser og info:
Her finner du oss:
Addresse: Oslo Tennisarena, Eikenga 4, 0579 Oslo (2.etg).
Gode parkeringsmuligheter: kr.25,- per time, Aimo Park.
T-bane og buss: To minutter gange fra Hasle T-banestasjon.
Videokonsultasjon
Time på klinikk
Utdanning:
Erfaring:
Veiledning:
Priser og info:
Her finner du oss:
Addresse: Oslo Tennisarena, Eikenga 4, 0579 Oslo (2.etg)
Gode parkeringsmuligheter: kr.25,- per time, Aimo Park.
T-bane/buss: To minutter gange fra Hasle T-banestasjon.
I SVANGERSKAPSPERMISJON
Videokonsultasjon
Time på klinikk
«Saini har et brennende ønske å hjelpe barn, ungdommer og familier som sliter med matinntaket, men også de som ønsker å lære mer om riktig mat for kroppen. Med selv en flerkulturell bakgrunn kan hun hjelpe deg som lurer på hvilke type mat, men også hvor mye mat er sunn for deg. Hun tilbyr individuelle, men også familiebasert oppfølging.»
Utdanning:
Erfaring:
Sainiga har jobbet med barnepasienter på sykehus i både Frankrike og Norge, og har god erfaring å veilede barn, ungdommer og familier med etablerte diagnoser som har noe med kroppen å gjøre (ikke forårsaket av psykiske faktorer).
Ved siden av rollen hos oss jobber Sainiga på barne- og ungdomsavdelingen på sykehus, i to tverrfaglige team bestående av barneleger og psykologsspesialister. Hun jobber i Spiseteam og ved overvektspoliklinikken. Denne erfaringen har gitt Sainiga svært god forståelse for familiendynamikk og er opptatt av å møte hver enkelt person på deres premisser og for deres utfordrende situasjon.
Sainiga har tidligere jobbet som prosjektleder innen bærekraftig mat, med ansvar for mat og helse. Hun har i forbindelse med den jobben god erfaring med å veilede voksne individer og grupper med minoritetsbakgrunn i sunt kosthold, samt livsstilsendring.
Veiledning:
Veiledning i samarbeid med foreldre for barn fra 0-10 år. For eldre barn vurderes strategi sammen med foreldre.
Priser og info:
Her finner du oss:
Addresse: Oslo Tennisarena, Eikenga 4, 0579 Oslo (2.etg)
Gode parkeringsmuligheter: kr.25,- per time, Aimo Park.
T-bane: To minutter gange fra Hasle T-banestasjon.
Videokonsultasjon
Time på klinikk
Utdanning:
Erfaring:
Veiledning:
Priser og info:
Her finner du oss:
Addresse: Oslo Tennisarena, Eikenga 4, 0579 Oslo (2.etg)
Gode parkeringsmuligheter: kr.25,- per time, Aimo Park.
T-bane/buss: To minutter gange fra Hasle T-banestasjon.
Videokonsultasjon
Time på klinikk
Utdanning:
Veiledning:
Priser og info:
Her finner du oss:
Addresse: Oslo Tennisarena, Eikenga 4, 0579 Oslo (2.etg).
Gode parkeringsmuligheter: kr.25,- per time, Aimo Park.
T-bane og buss: To minutter gange fra Hasle T-banestasjon.
Videokonsultasjon
Time på klinikk
Utdanning:
Erfaring:
Veiledning:
Priser og info:
Her finner du oss:
Addresse: Oslo Tennisarena, Eikenga 4, 0579 Oslo (2.etg).
Gode parkeringsmuligheter: kr.25,- per time, Aimo Park.
T-bane og buss: To minutter gange fra Hasle T-banestasjon.
