Prediabetes: Symptomer, diagnose og behandling

Prediabetes er et forstadium til diabetes type 2 der blodsukkeret er forhøyet, men ikke høyt nok til å bli diagnostisert som diabetes. Tilstanden gir som regel ingen tydelige symptomer, og mange har prediabetes uten å vite det. I denne artikkelen forklarer vi hva prediabetes er, hvilke symptomer du bør være oppmerksom på, hvordan diagnose stilles (inkludert HbA1c), og hvilken behandling som har dokumentert effekt.

Hva er prediabetes?

Prediabetes betyr at blodsukkeret er høyere enn normalt, men under grensen for diabetes (Galaviz et al., 2022). Ofte skyldes det insulinresistens – kroppens celler reagerer dårlig på insulin – eller at kroppen ikke klarer å produsere nok insulin. Uten tiltak kan prediabetes utvikle seg til diabetes type 2 i løpet av noen få år. Risikoen øker med overvekt, fysisk inaktivitet, familiær disposisjon og høy alder (Tabák et al., 2012).

Symptomer på prediabetes

De fleste har ingen symptomer, og mange oppdager tilstanden tilfeldig ved rutineprøver. Noen få kan oppleve tretthet, tørste eller mørke hudflekker (acanthosis nigricans), men dette er sjeldent. Derfor er det viktig å teste seg hvis man har risikofaktorer (ADA, 2023).

Prediabetes kan diagnostiseres med tre ulike blodprøver:

• Fastende blodsukker: 6,1–6,9 mmol/L
• 2-timers glukosebelastning: 7,8–11,0 mmol/L
• HbA1c: 42–47 mmol/mol (6,0–6,4 %)

En verdi over disse grensene betyr at man har diabetes. HbA1c er særlig nyttig fordi det viser gjennomsnittlig blodsukker over de siste 8–12 ukene (WHO, 2011).

Behandling av prediabetes

Det viktigste er livsstilsendringer. Store studier viser at kostholdsendring, vektnedgang og fysisk aktivitet kan redusere risikoen for diabetes med opptil 58 % (Knowler et al., 2002).

Et vekttap på 5–10 % kan være nok til å normalisere blodsukkeret (Lean et al., 2023). Samtidig er det viktig å ha fokus på kosthold med lav glykemisk belastning, mer fiber, grønnsaker, fullkorn og sunt fett – og å redusere sukker og ultraprosessert mat (Evert et al., 2019). I noen tilfeller kan medisiner som metformin være aktuelt, men først og fremst anbefales livsstilsendringer.

Hva sier forskningen?

Det finnes solid dokumentasjon på at livsstilsendringer kan forbedre insulinfølsomheten og til og med reversere prediabetes. En av de mest kjente studiene er Diabetes Prevention Program (DPP) fra USA, som fulgte over 3 000 personer med prediabetes (Knowler et al., 2002). Deltakerne som gjennomførte et strukturert program med moderat vektnedgang (7 %), kostholdsendringer og 150 minutters fysisk aktivitet i uken, reduserte risikoen for å utvikle diabetes med 58 % sammenlignet med kontrollgruppen. Effekten var dobbelt så stor som hos gruppen som fikk metformin.

I en finsk studie (Tuomilehto et al., 2001) så man lignende resultater: Personer med nedsatt glukosetoleranse reduserte diabetesrisikoen med 58 % etter 4 år ved å gå ned i vekt, spise mer fiber og fett med høyere andel umettet fett, samt øke aktivitetsnivået.

En systematisk oversikt fra 2022 (Galaviz et al., 2022) gjennomgikk 29 randomiserte kontrollerte studier og viste at strukturerte livsstilsprogram øker sannsynligheten for å gå fra prediabetes til normalt blodsukker (normoglykemi). Forskjellen i remisjon var signifikant sammenlignet med kontrollgrupper (18 % høyere andel).

En nyere studie publisert i The Lancet Diabetes & Endocrinology (Riddle et al., 2023) viste at ikke bare vektnedgang, men spesielt reduksjon i bukfett, var avgjørende for å oppnå remisjon. Dette understøtter betydningen av målrettet kosthold og trening for å bedre insulinfølsomhet i organer som lever og muskler.

En britisk studie (DIRECT trial) (Lean et al., 2018) viste at nesten halvparten av deltakerne med type 2-diabetes oppnådde remisjon gjennom intensiv vektnedgang (formelpulverdiett og strukturert oppfølging). Mange av disse hadde hatt prediabetes i flere år før utvikling av diabetes – og resultatene antyder at slike intervensjoner kunne vært enda mer effektive hvis de ble startet tidligere.

Søvn og stress påvirker også glukosemetabolismen. Forskning viser at søvnunderskudd reduserer insulinfølsomheten allerede etter én natt (Spiegel et al., 1999). Kronisk stress og høyt kortisolnivå er også koblet til insulinresistens, særlig når det kombineres med stillesittende livsstil og dårlig kosthold.

Få profesjonell kostholdsveiledning

Hos oss får du hjelp av kliniske ernæringsfysiologer som er spesialister på diabetes type 2, blodsukker og vektnedgang. Vi tilbyr målrettet kostholdsveiledning med konkrete grep for bedre blodsukkerregulering, både på kort og lang sikt. Sammen ser vi på måltidsrytme, porsjonsstørrelser og sammensetning av næringsstoffer som bidrar til lavere blodsukkerstigning og mindre sult.

Ved tidlig innsats er det fullt mulig å normalisere HbA1c og snu utviklingen, og i mange tilfeller kan diabetes type 2 reverseres. Har du fått påvist prediabetes eller står på førstelinjebehandling, kan en strukturert kostholdsplan og gradvis vektnedgang være helt avgjørende for å unngå videre progresjon. Du får en personlig tilpasset plan og oppfølging over tid, med trygg støtte gjennom hele prosessen.