Hva er bulimi? Symptomer, årsaker og diagnose

Bulimi, eller bulimia nervosa som det heter på fagspråket, er en alvorlig spiseforstyrrelse som kjennetegnes av gjentakende episoder med overspising etterfulgt av kompenserende atferd for å forhindre vektøkning. I motsetning til anoreksi, hvor personer vanligvis er undervektige, har personer med bulimi ofte normal vekt eller er overvektige, noe som gjør tilstanden vanskeligere å oppdage for omgangskrets.

Bulimi er en av de mest vanlige spiseforstyrrelsene og rammer anslagsvis 1–3 % av befolkningen i løpet av livet (Smink et al., 2012). Tilstanden er mest vanlig blant unge kvinner, men kan også ramme menn og personer i alle aldre. Det som gjør bulimi særlig utfordrende er at mange som lider av tilstanden kan fungere normalt utad, mens de i det skjulte sliter med intense følelser av skam og kontrollmangel rundt mat.

Forståelse av bulimi er viktig fordi tilstanden kan ha alvorlige konsekvenser for både fysisk og psykisk helse hvis den ikke behandles (Treasure et al., 2020). Samtidig er det viktig å vite at bulimi er en behandlingsbar tilstand, og med riktig hjelp kan personer med bulimi lære å utvikle et sunt forhold til mat og gjenvinne kontroll over sitt liv. I denne artikkelen skal vi lære mer om dette.

Hva er bulimi?

Bulimi er en spiseforstyrrelse som kjennetegnes av en syklus av overspising og kompenserende atferd. Overspising, eller «binge eating», innebærer å spise store mengder mat på kort tid, vanligvis ledsaget av en følelse av å miste kontroll over spisingen (American Psychiatric Association, 2013). Etter overspising følger kompenserende atferd som oppkast, bruk av avføringsmidler eller vanndrivende midler, fasting eller overdreven trening for å «gjøre opp for» kaloriinntaket.

Det som skiller bulimi fra andre spiseforstyrrelser er denne syklusen av overspising og kompensasjon. Mens personer med anoreksi primært begrenser matinntaket, har personer med bulimi perioder hvor de spiser store mengder mat, men forsøker deretter å eliminere kalorienes effekt gjennom ulike metoder (Fairburn, 2008). Denne syklusen kan oppstå flere ganger i uken eller til og med daglig.

Bulimi er ikke bare et spørsmål om mangel på selvkontroll eller vilje. Det er en kompleks psykisk lidelse som involverer biologiske, psykologiske og sosiale faktorer (Treasure et al., 2020). Mange personer med bulimi beskriver følelsen av å være fanget i en ond sirkel hvor de vet at atferden er skadelig, men føler seg ute av stand til å stoppe.

Tilstanden kan ha alvorlige konsekvenser for både fysisk og psykisk helse. Gjentakende oppkast kan skade tennene, spiserøret og magen, mens bruk av avføringsmidler kan forstyrre elektrolyttbalansen i kroppen (Mehler, 2011). Psykisk kan bulimi føre til depresjon, angst og sosial isolasjon.

Symptomer på bulimi

Symptomene på bulimi kan være vanskelige å oppdage fordi mange personer med tilstanden har normal vekt og kan fungere normalt i hverdagen. Symptomene kan deles inn i fysiske, psykiske og atferdsmessige tegn som ofte forekommer sammen (American Psychiatric Association, 2013).

Fysiske symptomer

De fysiske symptomene på bulimi er ofte relatert til de kompenserende atferdene, særlig gjentakende oppkast. Tannproblemer er vanlige og kan inkludere tannråte, erosjon av tannemaljen og økt følsomhet (Mehler, 2011). Dette skyldes at magesyren som kommer opp under oppkast påvirker tennene over tid.

Hevelse i ansiktet, særlig rundt kjevene, kan oppstå på grunn av forstørrede spyttkjertler som følge av gjentakende oppkast. Mange opplever også kronisk halsbrann og smerter i halsen på grunn av irritasjon fra magesyre (Mehler, 2011). Magesmerter og fordøyelsesplager er vanlige, inkludert oppblåsthet, forstoppelse eller diaré.

Elektrolyttforstyrrelser kan oppstå som følge av gjentakende oppkast eller bruk av avføringsmidler. Dette kan føre til tretthet, svakhet, muskelkramper og i alvorlige tilfeller hjerterytmeforstyrrelser (Mehler, 2011). Dehydrering er også vanlig og kan gi symptomer som svimmelhet, hodepine og tørr hud.

Skader på hender og fingre kan oppstå hos personer som bruker fingrene til å utløse oppkast (Russell, 1979). Dette viser seg som arr eller skader på knokene fra kontakt med tennene. Uregelmessig menstruasjon kan også forekomme, selv om det er mindre vanlig enn ved anoreksi.

Psykiske symptomer

De psykiske symptomene ved bulimi kan være intense og påvirke alle aspekter av livet. Skam og skyld er sentrale følelser som mange opplever, særlig etter episoder med overspising og kompenserende atferd (Fairburn, 2008). Denne skammen kan føre til hemmelighold og isolasjon, da mange føler seg for flau til å søke hjelp eller snakke med andre om problemet.

Depresjon og angst er svært vanlige ved bulimi og kan både være årsak til og konsekvens av spiseforstyrrelsen (Kaye et al., 2004). Mange opplever intense humørsvingninger som ofte er knyttet til spisemønsteret. Følelsen av å miste kontroll, særlig under overspising, kan være svært belastende og føre til økt angst og depresjon.

Lav selvfølelse og negativ selvoppfattelse er typiske symptomer. Mange personer med bulimi har et forvrengt forhold til egen kropp og kan være ekstremt kritiske til sitt utseende (Cash & Deagle, 1997). Selvverdet blir ofte sterkt påvirket av vekt og kroppsform, og små endringer kan føre til store følelsesmessige reaksjoner.

Tvangstanker om mat, vekt og kropp kan dominere hverdagen. Mange bruker mye tid på å planlegge måltider, bekymre seg for vekt eller tenke på når de neste gang skal spise (Fairburn, 2008). Dette kan påvirke konsentrasjonen og evnen til å fokusere på andre ting som arbeid, skole eller relasjoner.

Atferdsmessige symptomer

De atferdsmessige symptomene ved bulimi kan være de mest synlige for familie og venner, selv om mange personer med bulimi blir eksperter på å skjule sin atferd. Hemmelig spising er svært vanlig, hvor personen spiser store mengder mat når de er alene (American Psychiatric Association, 2013). Dette kan inkludere å spise mat som er ment for hele familien eller å kjøpe store mengder mat som konsumeres i skjul.

Unngåelse av sosiale situasjoner som involverer mat kan være et tegn på bulimi. Personen kan finne unnskyldninger for ikke å delta i måltider med andre eller kan virke ukomfortabel og anspent i slike situasjoner. Etter måltider kan de raskt forsvinne til badet eller andre private steder.

Oppkast etter måltider er den mest kjente kompenserende atferden. Dette kan skje umiddelbart etter spising eller innen noen timer. Mange utvikler rutiner og ritualer rundt oppkast, som å spille musikk for å skjule lyden eller å ha spesielle steder hvor de gjør det.

Bruk av avføringsmidler, vanndrivende midler eller andre medikamenter for å kontrollere vekt er også vanlig (Mehler, 2011). Noen kan også drive med overdreven trening som en form for kompensasjon. Fasting eller ekstrem begrensning av matinntak mellom overspising-episoder er også typisk.

Hamstring av mat eller spesiell oppbevaring av mat kan være et tegn. Noen skjuler mat på rommet sitt eller andre steder for å ha tilgang til det under overspising-episoder. Hyppige turer til butikken for å kjøpe mat, ofte de samme typene mat, kan også være et varseltegn.

Årsaker til bulimi

Bulimi utvikles gjennom et komplekst samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Ingen enkelt faktor forårsaker bulimi, men kombinasjonen av flere risikofaktorer kan øke sannsynligheten for at tilstanden utvikles (Treasure et al., 2020).

Biologiske faktorer

Genetikk spiller en viktig rolle i utviklingen av bulimi. Studier viser at personer som har familiemedlemmer med spiseforstyrrelser har betydelig høyere risiko for selv å utvikle slike tilstander (Bulik et al., 2006). Tvillingstudier har vist at arveligheten for bulimi er anslagsvis 50-80 %, noe som indikerer en sterk genetisk komponent.

Hjernens struktur og funksjon kan også påvirke risikoen. Forskning har vist at personer med bulimi kan ha forskjeller i områder av hjernen som kontrollerer impulskontroll, belønning og beslutningstaking (Kaye et al., 2009). Disse forskjellene kan gjøre det vanskeligere å motstå impulser til overspising eller å stoppe spising når man er mett.

Hormoner som regulerer sult og metthet, som leptin og ghrelin, kan være forstyrret hos personer med bulimi (Monteleone et al., 2003). Dette kan bidra til de intense sultfølelsene som ofte utløser overspising-episoder. Stress-hormonet kortisol er også ofte forhøyet hos personer med bulimi.

Visse personlighetstrekk som impulsivitet og emosjonell ustabilitet ser ut til å øke risikoen for bulimi (Wonderlich et al., 2005). Disse trekkene kan være delvis arvelige og kan gjøre personer mer sårbare for å utvikle uheldige mestringsstrategier når de møter stress eller vanskelige følelser.

Psykologiske faktorer

Lav selvfølelse og et negativt selvbilde er vanlige psykologiske faktorer som kan bidra til utviklingen av bulimi. Personer som sliter med å akseptere seg selv eller som har et sterkt behov for å kontrollere aspekter av livet sitt, kan finne at kontroll over mat og vekt gir en midlertidig følelse av mestring (Fairburn et al., 1999).

Perfeksjonisme er et annet viktig psykologisk trekk som ofte sees hos personer med bulimi. Dette kan manifestere seg som urealistisk høye standarder for seg selv, frykt for å gjøre feil eller et intenst behov for å være «den beste» på alle områder (Bardone-Cone et al., 2007). Når perfeksjonisme rettes mot kropp og vekt, kan det føre til ekstreme forsøk på å oppnå en «perfekt» kropp.

Vanskeligheter med å regulere følelser kan også bidra til bulimi. Mange personer med bulimi bruker mat som en måte å håndtere vanskelige følelser som stress, angst, tristhet eller kjedsomhet (Heatherton & Baumeister, 1991). Overspising kan gi en midlertidig følelse av trøst eller nummenhet, men etterfølges av skyld og skam som fører til kompenserende atferd.

Traumer og vanskelige livserfaringer kan utløse bulimi hos sårbare personer. Dette kan inkludere mobbing, misbruk, tap av en kjær person eller andre stressende livshendelser (Racine & Wildes, 2015). For noen blir bulimi en måte å håndtere følelser og opplevelser som føles overveldende.

Sosiale og kulturelle faktorer

Samfunnets fokus på tynne kroppsidealer og diettkultur spiller en betydelig rolle i utviklingen av bulimi. Konstant eksponering for bilder av tynne modeller og kjendiser, sammen med budskap om at tynnhet er lik suksess og lykke, kan påvirke særlig sårbare personer (Thompson & Stice, 2001).

Sosiale medier har forsterket disse påvirkningene ved å gi konstant tilgang til bilder og innhold som fremmer urealistiske kroppsidealer. Plattformer som Instagram og TikTok kan være særlig problematiske for unge personer som er i en sårbar fase av identitetsutvikling (Meier & Gray, 2014).

Diettkultur og fokus på vekttap kan også bidra til utviklingen av bulimi. Mange personer med bulimi har en historie med dietter eller forsøk på vekttap (Fairburn et al., 1999). Strenge dietter kan føre til intense sultfølelser som utløser overspising, som deretter fører til skyld og kompenserende atferd.

Familiedynamikk kan også påvirke risikoen. Familier med høye prestasjonsforventninger, manglende emosjonell støtte eller konflikter kan skape et miljø der bulimi utvikles som en måte å håndtere stress på (Eisler et al., 2000). Kommentarer om vekt og utseende i familien kan også være en risikofaktor.

Deltakelse i aktiviteter eller miljøer som legger stor vekt på vekt og utseende, som visse sportsgrener, dans eller modellering, kan øke risikoen for bulimi (Sundgot-Borgen & Torstveit, 2004). Dette gjelder særlig aktiviteter der lav kroppsvekt anses som fordelaktig for prestasjon eller utseende.

Diagnose av bulimi

Diagnosen av bulimi stilles av kvalifiserte helseprofesjoner basert på spesifikke kriterier som er definert i diagnostiske manualer som DSM-5 og ICD-11. Diagnoseprosessen kan være utfordrende fordi mange personer med bulimi skjuler symptomene sine og kan ha normal vekt.

Diagnostiske kriterier

For å få diagnosen bulimi må personen oppfylle flere spesifikke kriterier. Det første kriteriet er gjentakende episoder med overspising som kjennetegnes av å spise en mengde mat som er definitivt større enn det de fleste ville spist i en lignende periode under lignende omstendigheter, og en følelse av mangel på kontroll over spisingen under episoden (American Psychiatric Association, 2013).

Det andre kriteriet er gjentakende upassende kompenserende atferd for å forhindre vektøkning, som selvutløst oppkast, misbruk av avføringsmidler, vanndrivende midler eller andre medikamenter, fasting eller overdreven trening. Denne atferden må forekomme minst en gang i uken i tre måneder for å oppfylle diagnosekriteriene.

Det tredje kriteriet er at selvvurderingen er unødig påvirket av kroppsform og vekt (American Psychiatric Association, 2013). Dette betyr at personens selvfølelse og selvverd i stor grad er basert på hvordan de oppfatter sin egen kropp og vekt, snarere enn på andre aspekter av livet som prestasjoner, relasjoner eller personlige egenskaper.

Diagnoseprosessen

Diagnoseprosessen for bulimi kan være utfordrende fordi mange personer med tilstanden skjuler symptomene sine og kan virke å fungere normalt utad. Den første delen av prosessen innebærer vanligvis en grundig medisinsk undersøkelse for å vurdere personens fysiske helse og utelukke andre medisinske tilstander (Mehler, 2011).

En detaljert anamnese er avgjørende for diagnosen. Dette inkluderer spørsmål om spisevaner, episoder med overspising, kompenserende atferd, vekthistorikk og holdninger til mat, vekt og kropp. Helseprofesjonen vil også spørre om psykisk helse, familiehistorikk og sosiale faktorer som kan være relevante.

Fysiske undersøkelser kan avsløre tegn på bulimi som tannproblemer, hevelse i spyttkjertlene eller skader på hendene fra oppkast (Mehler, 2011). Blodprøver kan tas for å sjekke elektrolyttbalanse, nyrefunksjon og andre markører som kan påvirkes av kompenserende atferd.

Psykologisk vurdering er også en viktig del av diagnoseprosessen. Dette kan inkludere strukturerte intervjuer eller spørreskjemaer som er designet for å vurdere spiseforstyrrelser og relaterte psykiske tilstander som depresjon og angst.

Utfordringer i diagnostisering

Diagnostisering av bulimi kan være utfordrende av flere grunner. Mange personer med bulimi skjuler symptomene sine på grunn av skam og kan være motvillige til å søke hjelp eller gi nøyaktige opplysninger under vurderingen (Vitousek et al., 1998). De kan minimalisere alvorligheten av symptomene sine eller benekte visse atferder.

Bulimi kan også forekomme sammen med andre psykiske tilstander som depresjon, angst eller rusmisbruk, noe som kan komplisere diagnoseprosessen (Kaye et al., 2004). Det er viktig å identifisere og behandle alle relevante tilstander for å gi best mulig behandling.

Normal vekt hos mange personer med bulimi kan gjøre tilstanden vanskeligere å oppdage. I motsetning til anoreksi, hvor vekttap ofte er åpenbart, kan personer med bulimi ha normal vekt eller til og med være overvektige, noe som kan føre til at tilstanden overses.

Atypisk bulimi er en variant der personen oppfyller de fleste kriteriene for bulimi, men ikke alle (American Psychiatric Association, 2013). For eksempel kan overspising og kompenserende atferd forekomme mindre hyppig enn kriteriene krever, eller personen kan ikke oppfylle kriteriet om at selvvurderingen er unødig påvirket av kroppsform og vekt.

Konsekvenser av bulimi

Bulimi kan ha alvorlige konsekvenser for både fysisk og psykisk helse. Disse konsekvensene kan være både kortsiktige og langsiktige, og alvorlighetsgraden avhenger ofte av hvor lenge tilstanden har pågått og hvor hyppig de kompenserende atferdene forekommer (Mehler, 2011).

Fysiske konsekvenser

De fysiske konsekvensene av bulimi er ofte relatert til de kompenserende atferdene, særlig gjentakende oppkast. Tannproblemer er blant de mest vanlige og kan inkludere alvorlig tannråte, erosjon av tannemaljen og tap av tenner (Mehler, 2011). Disse problemene kan være irreversible og kreve omfattende tannbehandling.

Elektrolyttforstyrrelser kan være alvorlige og potensielt livstruende. Gjentakende oppkast og bruk av avføringsmidler kan føre til tap av viktige elektrolytter som kalium, natrium og klorid (Mehler, 2011). Dette kan resultere i hjerterytmeforstyrrelser, muskelsvakhet, kramper og i alvorlige tilfeller hjertestans.

Fordøyelsessystemet påvirkes også betydelig av bulimi. Gjentakende oppkast kan skade spiserøret og føre til kronisk halsbrann, smerter og i alvorlige tilfeller ruptur av spiserøret (Mehler, 2011). Magen kan også påvirkes, og noen utvikler gastroparese (forsinket magetømming).

Dehydrering er vanlig og kan føre til nyreproblemer, svimmelhet og tretthet. Kronisk dehydrering kan også påvirke hudens utseende og føre til tørr hud og hår. Hevelse i ansiktet på grunn av forstørrede spyttkjertler kan også være et vedvarende problem.

Psykiske konsekvenser

De psykiske konsekvensene av bulimi kan være like alvorlige som de fysiske. Depresjon og angst forverres ofte av bulimi og kan bli så alvorlige at de krever spesialisert behandling (Kaye et al., 2004).

Skam og skyld er sentrale følelser som kan dominere hverdagen. Mange personer med bulimi beskriver en konstant følelse av å være «dårlige» eller «svake» på grunn av sin manglende evne til å kontrollere spiseatferden (Fairburn, 2008). Denne skammen kan føre til sosial isolasjon og problemer i relasjoner.

Selvbildet og selvfølelsen påvirkes dypt av bulimi. Mange opplever intense følelser av mislykkethet og verdiløshet. Selvverdet blir ofte utelukkende basert på vekt og kroppsform, noe som gjør det svært sårbart for svingninger.

Kognitiv funksjon kan også påvirkes av bulimi. Konstante tanker om mat, vekt og kropp kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg om andre ting som arbeid, skole eller relasjoner. Dette kan påvirke prestasjoner og generell fungering i hverdagen.

Sosiale konsekvenser

Bulimi kan ha betydelige sosiale konsekvenser. Hemmelighold og løgn rundt spiseatferden kan skade relasjoner til familie og venner. Mange personer med bulimi blir eksperter på å skjule tilstanden sin, men dette krever mye energi og kan føre til følelse av isolasjon.

Unngåelse av sosiale situasjoner som involverer mat kan føre til tap av vennskap og redusert sosial støtte. Dette kan skape en ond sirkel der isolasjonen forverrer de psykiske symptomene, som igjen kan føre til økt overspising og kompenserende atferd.

Økonomiske konsekvenser kan også oppstå, særlig hvis personen bruker mye penger på mat til overspising-episoder eller på behandling av de fysiske komplikasjonene av bulimi.

Viktigheten av tidlig oppdagelse og behandling

Tidlig oppdagelse og behandling av bulimi er avgjørende for best mulig utfall. Jo tidligere behandling starter, desto større er sjansene for full bedring og desto mindre er risikoen for langvarige fysiske og psykiske konsekvenser (Steinhausen, 2009).

Tegn å være oppmerksom på

Familie, venner og helseprofesjoner bør være oppmerksomme på tegn som kan indikere bulimi. Dette inkluderer hyppige turer til badet etter måltider, lukt av oppkast, tannproblemer, hevelse i ansiktet, og endringer i spisevaner eller humør. Selv om disse tegnene ikke nødvendigvis betyr at personen har bulimi, bør de tas på alvor hvis de vedvarer.

Det er viktig å være oppmerksom på at mange personer med bulimi kan virke å fungere normalt utad og kan ha normal vekt. Dette kan gjøre tilstanden vanskeligere å oppdage, men det betyr ikke at den er mindre alvorlig.

Betydningen av profesjonell hjelp

Bulimi er en kompleks tilstand som krever profesjonell behandling. Selv om støtte fra familie og venner er viktig, er det ikke tilstrekkelig alene. Kvalifiserte helseprofesjoner har kunnskapen og verktøyene som trengs for å gi effektiv behandling (Fairburn, 2008).

Våre kliniske ernæringsfysiologer hos Kostholdsendring har omfattende erfaring med behandling av spiseforstyrrelser og forstår kompleksiteten ved bulimi. Vi tilbyr individualisert støtte som tar hensyn til både de fysiske og psykiske aspektene av tilstanden. Vår tilnærming fokuserer på å hjelpe deg å bryte den onde sirkelen av overspising og kompenserende atferd, og å bygge et tryggere og mer avslappet forhold til mat og kropp.

Vi forstår at ulike mennesker og ulike typer spiseforstyrrelser krever ulike tilnærminger. Noen trenger tydelige rammer og kostholdsplaner som støtter kampen mot spiseforstyrrelsen, mens andre har behov for en mer fleksibel og prosessfokusert veiledning. Hos oss tilpasses hjelpen din situasjon og dine behov.

Vi samarbeider tverrfaglig og kan sikre rask tilgang til psykologspesialist der det er hensiktsmessig. Samtidig støtter vi deg i å bygge et tryggere og mer avslappet forhold til mat og kropp over tid. Vårt mål er å gi deg verktøyene du trenger for å oppnå varig bedring og gjenvinne kontroll over ditt liv.

Du kan lese mer og booke en konsultasjon her: https://kostholdsendring.no/spiseforstyrrelse/

Håp og bedring

Det er viktig å understreke at bulimi er en behandlingsbar tilstand, og mange personer kommer seg fullstendig. Selv om veien til bedring kan være utfordrende, finnes det effektive behandlingsmetoder som kan hjelpe personer med bulimi å bryte den onde sirkelen og gjenvinne sin helse og livskvalitet (Steinhausen, 2009).

Bedring fra bulimi innebærer ikke bare å stoppe overspising og kompenserende atferd, men også å utvikle et sunt forhold til mat, kropp og følelser. Dette er en prosess som tar tid og krever tålmodighet, både fra personen selv og fra de som støtter dem.

Med riktig behandling og støtte kan personer med bulimi lære å håndtere vanskelige følelser på en sunnere måte og bygge et meningsfylt liv. Mange som har kommet seg fra bulimi rapporterer at de har fått en dypere forståelse av seg selv og sine behov, og at de har utviklet sterkere mestringsstrategier for livets utfordringer.