Insulinresistens og vektøkning – Hva skjer i kroppen og hva kan du gjøre?

Insulinresistens (IR) er en metabolsk tilstand hvor kroppens celler blir mindre følsomme for insulin – et hormon som er avgjørende for regulering av blodsukker og energilagring. IR er en sentral faktor i utviklingen av prediabetes og type 2-diabetes, og har også en betydelig påvirkning på kroppsvekten.

 I denne artikkelen forklarer vi de medisinske mekanismene bak hvordan insulinresistens fører til vektøkning. Videre forteller vi om noen strategier for å opprettholde en sunn vekt og forbedre insulinfølsomheten.

Hvordan fører insulinresistens til vektøkning?

Insulin er et anabolt hormon som gjør at cellene tar opp glukose fra blodet, og som fremmer lagring av energi etter måltider. Ved insulinresistens responderer ikke cellene (spesielt i muskel og lever) normalt på insulin. Bukspyttkjertelen kompenserer ved å produsere mer insulin, noe som fører til hyperinsulinemi – vedvarende høyt insulinnivå (Galic et al., 2010).

Selv moderat forhøyet insulin kan medføre:

• hemmer fettforbrenning (lipolyse)
• stimulerer fettlagring (lipogenese)
• mer glukose omdannes til fett i fettvev (Frayn, 2002).

Samtidig er muskler og lever mindre i stand til å absorbere glukose, og overskuddet konverteres til fett via de novo lipogenese (Pories et al., 1995). Resultatet er en metabolsk ubalanse som favoriserer lagring fremfor forbrenning, og som dermed fremmer vektøkning.

Over tid oppstår en ond sirkel der økt fettlagring, spesielt rundt magen, ytterligere reduserer kroppens følsomhet for insulin (Galic et al., 2010). Dette øker igjen insulinproduksjonen, og fettlagringen fortsetter. I tillegg kan kronisk høyt insulin forstyrre appetittreguleringen og føre til økt sult og sug etter energitett mat (Galic et al., 2010).

Enkelte studier viser at ved noen tilfeller, spesielt hos barn og ungdom, at hyperinsulinemi forutgår vektøkning og predikerer økt risiko for fedme senere i livet (Reaven, 2005). Dette er antakeligvis knyttet til unntak da det er godt kjent at vektøkning og økt fettmasse er utløsende for insulinresistens og kompenserende økt insulinutskillelse.

Strategier for å håndtere vekt og forbedre insulinfølsomheten

Å gå ned i vekt, selv 5–10 % av kroppsvekten, kan gi betydelige forbedringer i insulinfølsomheten og redusere systemisk inflammasjon (Knowler et al., 2002). Dette kan også redusere risikoen for type 2-diabetes.

Et balansert kosthold med vekt på fullverdige matvarer – grønnsaker, belgfrukter, fisk, nøtter og fullkorn – gir stabilt blodsukker og lavere insulinutskillelse (Esposito et al., 2009). Middelhavsdietten og DASH-dietten har begge dokumentert effekt på insulinresistens (Salas-Salvadó et al., 2011). Matvarer med høy glykemisk belastning bør begrenses eller inntas i riktige mengder sammen med lav GI-mat.

Trening forbedrer insulinfølsomhet, særlig i musklene. Både aerob trening og styrketrening har god effekt (DiPietro, 2006). Selv lette aktiviteter, som å gå etter måltider, kan redusere behovet for insulin og bedre glukosetoleransen (Colberg et al., 2010). Helsedirektoratet anbefaler minst 150 minutter fysisk aktivitet i uken, kombinert med styrketrening to ganger i uken.

Dårlig søvnkvalitet og kronisk stress kan redusere insulinfølsomheten via økte nivåer av kortisol og inflammasjon (Spiegel et al., 1999). Regelmessig søvn (7–9 timer) og teknikker for stresshåndtering, som mindfulness eller pusteteknikker, kan derfor bidra til bedre metabolsk balanse.

I noen tilfeller er det nødvendig med individuell oppfølging. Kostholdsendring.no tilbyr ernæringsfaglig veiledning for personer som ønsker å gå ned i vekt, forbedre blodsukkerkontroll og få bedre forståelse av hva som påvirker kroppens insulinrespons. Du kan lese mer om vår strategi for vektnedgang her.

Konklusjon

Insulinresistens og vektøkning henger tett sammen. Høyt insulinnivå fremmer fettlagring, hemmer fettforbrenning og kan stimulere appetitten. Dette skaper en ond sirkel der det blir vanskeligere å gå ned i vekt – og lettere å gå opp.

Den gode nyheten er at dette kan reverseres, og behandlingen av primært kaloriunderskudd kombinert med optimaliseringer i matvarevalg. Ikke gå i fellen å utsett deg for umulige populærdietter som ikke lar seg etterfølge. Enhver strategi for vektnedgang som ikke er mulig å opprettholde, er en strategi med kun midlertidig effekt.

Vektnedgang, kostholdsendringer, fysisk aktivitet, god søvn og profesjonell støtte har dokumentert effekt på både insulinfølsomhet og vekt. Ved å ta tak i disse faktorene kan du bryte sirkelen og forbedre den metabolsk helsen.