Nei-mat for diabetikere | Tips for bedre blodsukkerkontroll

Er det «nei-mat» eller «riktig mengde mat» som gjelder?

Mange spør oss om «nei-mat» for å holde blodsukkeret stabilt og forebygge helsekomplikasjoner. Mange matvarer kan føre til raske blodsukkerstigninger og bør derfor begrenses eller unngås avhengig av type diabetes, alvorlighetsgrad, medisinbruk og type medisin. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilke matvarer diabetikere bør være forsiktige med, samt forskjeller i kosthold for type 1 og type 2 diabetes.

Matvarer diabetikere bør unngå eller redusere

Noen matvarer forårsaker rask blodsukkerøkning og kan øke risikoen for komplikasjoner. Her er en liste over matvarer diabetikere bør være forsiktige med. Selv om noen typer mat og drikke kan øke blodsukkeret betraktelig så er riktige mengder det mest avgjørende. Mindre mengder at mat med «raske karbohydrater» vil gi lavere total blodsukkerstigning, og om man kombinerer slik type mat med næring som forsinker hastighet i fordøyelsen så kan de aller fleste nyte det meste uten totalrestriksjon. Med andre ord så finnes det ingen «nei-mat» for diabetikere.

Sukkerholdige drikker og matvarer

Disse matvarene inneholder raske karbohydrater som raskt øker blodsukkernivået:

• Brus og energidrikker med sukker
• Fruktjuice (selv naturlig juice har høyt sukkerinnhold, men vurderinger kan gjøres pga fruktsukker har en litt annerledes innvirkning på blodsukker)
• Kaker, kjeks og bakverk
• Godteri og sjokolade med høyt sukkerinnhold

Alternativer: Vann, sukkerfri drikke, bær med lav GI, og sukkerfrie desserter basert på naturlige søtningsmidler.

Raffinerte karbohydrater

Raffinerte kornprodukter mangler fiber og fører til raske blodsukkerstigninger.

• Hvitt brød, hvit ris og vanlig pasta
• Frokostblandinger med høyt sukkerinnhold
• Ferdigpakkede snacks som riskaker og saltkringler

Alternativer: Fullkornsprodukter som havregryn, quinoa, bygg og grovt brød tilsvarende minimum 75% fullkorn (Brødskalaen på kjøpebrød kan brukes som praktisk veiledning), men mer jo bedre.

Stivelsesrike grønnsaker

Selv om grønnsaker generelt er sunne, bør noen stivelsesrike varianter begrenses:

• Poteter (spesielt pommes frites)
• Mais
• Erter

Alternativer: Bladgrønnsaker, brokkoli, blomkål, paprika og tomater.

Meieriprodukter med høyt fettinnhold

Melk og visse typer yoghurt inneholder mye karbohydrater, noe som kan påvirke blodsukkeret negativt. Da hjertehelsen også utfordres ved ukontrollert diabetes over tid så er et hjertevennlig kosthold noe som burde tas hensyn til. Meieriprodukter med høyt fettinnhold kan redusere hastighet i blodsukker økning pga fettet forsinker fordøyelsen av melkesukkeret, men dett er ikke nødvendigvis så heldig for kolesterol og hjertehelse. Når det er sagt så er det mye som tyder på at siden meieriprodukter så næringsrikt som det er så vil det positive med inntaket være sterkere enn det mulig negative ift kolesterol. For å konkludere så er inntak av meieriprodukter for de fleste en god matkilde, men det er en fordel å ikke overdrive inntaket av:

• Helmelk
• Søtet yoghurt
• Fløtebaserte sauser

Alternativer: Magre meieriprodukter og sukkerfri yoghurt i måltider rik på fiber og sunne fettkilder, og plantebaserte melkeerstatninger.

Alkohol og søte cocktails

Alkohol kan forstyrre blodsukkerreguleringen, spesielt søte drinker og øl.

• Øl og søte viner
• Likører og cocktails med sukkerholdig juice

Alternativer: Tørr vin, sukkerfrie drinker, og begrenset alkoholforbruk i samråd med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.

Fritert og prosessert mat

Friterte og prosesserte matvarer inneholder ofte transfett og skjulte sukkerarter. Selv om transfett ikke direkte påvirker blodsukkeret så er dette en type fett som er særdeles uheldig for hjertehelsen om man spiser for mye av det.

• Pommes frites, chips og løkringer
• Ferdigmat som frossenpizza og nudler
• Pølser og andre bearbeidede kjøttprodukter

Alternativer: Ovnsbakte eller grillede alternativer, samt ferske råvarer.

Hva er en sunn diett for diabetikere?

Et sunt kosthold for diabetikere er basert på balanserte måltider rike på fiber, magre proteiner og sunne fettstoffer, samtidig som inntaket av bearbeidede matvarer og tilsatt sukker begrenses. Grunnprinsipper for et sunt diabetesvennlig kosthold inkluderer:

• Karbohydratkontroll:

   Være oppmerksom på hvor mye og hvilken type karbohydrater man inntar. Fiberrikt er nøkkelordet her.

• Lav glykemisk indeks (GI) matvarer:

   Velge langsomt fordøyelige karbohydrater som fullkorn, belgfrukter og grønnsaker.

• Unngå raffinerte sukkerarter:

   Kutte ned på sukkerholdige matvarer og drikker.

• Gode sammensatte måltider:

  Vær bevist å spise måltider med flere ingredienser som kombinerer karbohydrat, fett og protein. Dette vil forsinke fordøyelsen og sørge for at blodsukkeret ikke stiger raskt. Unngå småspising mellom måltider er en god retningssnor. Planlegg måltider og unngå skrubbsult.

• Unngå store porsjoner:

  Måltider med mye mat inneholder naturlig mer mengde karbohydrat. Det er derfor avgjørende å unngå stor mengde mat i et og samme måltid.

Selv om grunnprinsippene er de samme for både type 1 og type 2 diabetes, er det noen viktige forskjeller i kostholdet deres.

Forskjeller i kosthold for type 1 og type 2 diabetes

Selv om både type 1 og type 2 diabetikere må regulere blodsukkeret gjennom kostholdet, påvirker de to sykdommene kroppen på ulike måter, noe som gjør at kostholdsanbefalingene vil variere.

Likheter i kosthold  

• Balanserte måltider: Begge drar nytte av fiber, magre proteiner og sunne fettkilder.
• Karbohydratbevissthet: Siden karbohydrater har størst påvirkning på blodsukkeret, må begge typer diabetikere være bevisste på karbohydratinntaket.
• Lav-GI mat: Matvarer med lav glykemisk indeks bidrar til å jevne ut blodsukkersvingninger.
• Redusere raffinert sukker: Begge bør begrense sukkerholdige drikker, godteri og andre produkter med tilsatt sukker.

Forskjeller i kosthold

Fokus og retningslinjer innen kosthold og en trygg blodsukkerregulering avhenger i stor grad av hvilken type diabetes man er rammet av, og til hvilen alvorlighetsgrad.

Type 1 diabetes:

• Insulinavhengig, noe som betyr at maten ofte justeres etter insulindosering.
• Karbohydratregnskap er kritisk for å matche insulin med karbohydratinntaket.
• Mer fleksibilitet med matvalg, siden insulin kan justeres til maten man faktisk spiser.
• Målet er å unngå ekstreme blodsukkerfluktuasjoner via god kunnskap og kontroll på bruk av egenbehandling av insulin.

Type 2 diabetes:

• Ofte håndtert med kosthold, trening og i noen tilfeller medisiner (ikke alltid insulin).
• Hovedfokus er for mange varig vektreduksjon og forbedring av insulinsensitivitet.
• Reduksjon av totale karbohydrater, spesielt raffinerte, er som regel avgjørende.
• Intermitterende faste og lavkarbodietter (som middelhavsdietten eller lav-GI dietten) kan hjelpe til med blodsukkerregulering, men disse strategiene er krevende og sjeldent bærekraftig. Derfor vil det være mye bedre å få hjelp til å mestre et kosthold som inkluderer gode karbohydratkilder i riktige porsjonsstørrelser, i kombinasjon med et fornuftig og persontilpasset måltidsmønster.

Mens begge typer diabetikere bør spise en sunn og balansert diett, må type 1 diabetikere matche karbohydratinntaket med insulindosering, mens type 2 diabetikere ofte har fokus på å redusere insulinresistens gjennom livsstilsendringer. I praksis vil det si å hjelpe kroppen sin til å bedre regulere blodsukker. Mange har potensialet til å reversere sin diabetes type 2 med varige livsstilsendringer.

Planlegging av måltider for diabetikere

For å holde blodsukkeret stabilt, bør diabetikere spise balanserte måltider med en god blanding av proteiner, fett og fiber. Regelmessige måltider, 3–5 ganger per dag, kan bidra til stabilt blodsukker.

Eksempel på en dagsmeny for diabetikere

Dette er kun et rigid eksempel. Vi kan hjelpe deg med en god plan tilpasset deg, dine behov, din forbrenning og dine preferanser.