Overspisingslidelse
Psykiske helseplager oppstår i relasjoner med andre mennesker og i en sosial kontekst. De utvikles som en reaksjon på livspåkjenninger.
Overspisingslidelse, også kjent som tvangsspising, er en av tre hovedtyper spiseforstyrrelser, sammen med de to mer omtalte diagnosene anoreksi og bulimi. Overspisingslidelse er den vanligste spiseforstyrrelsen av disse tre, og det er langt flere med denne diagnosen enn de to andre.
Uansett type spiseforstyrrelse så handler det om noe av det samme – man forsøker å håndtere følelser og livsproblemer gjennom kropp og mat. Denne håndteringen eller løsningen, blir etter hvert et stort og helsefarlig problem – en form for selvskading og destruktiv adferd.
Overspisingslidelse er definert som gjentatte episoder der en person inntar betydelig større mengder mat innenfor en kort tidsperiode, enn det de fleste mennesker normalt ville spist under lignende forhold. Disse episodene preges av en følelse av mangel på kontroll og oppleves ubehagelig i etterkant av spisingen. Personer som lider av overspisingslidelse, kan spise raskt selv når de ikke er sultne. De kan også føle skyld, skam og avsky for sitt forhold til mat, og derfor spiser de ofte alene for å skjule sin atferd. Overspising, trøstespising eller å spise for mye er utfordrende for mange mennesker i dagens samfunn. Overspisingslidelse er mindre vanlig, men en langt mer alvorlig tilstand og er assosiert med betydelige fysiske og psykiske utfordringer.
I likhet med enhver annen spiseforstyrrelse så er det krevende å jobbe seg ut av sykdommen på egenhånd. Det er få tilbud til de som strever med overspisingslidelse, og vi ønsker å gjøre det lettere å få hjelp. Hos oss får du tverrfaglig hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog og psykoterapeut med lang erfaring fra arbeid med overspisingslidelse i spesialisthelsetjenesten.
Spiseforstyrrelse eller spiseproblemer?
Mange mennesker spiser «rotete». De mangler regelmessighet og struktur på måltidene i seg selv og på det totale daglige mat- eller energiinntaket. Type mat og mengde energi kan være ugunstig regulert.
Når det gjelder det å overspise, så lider de fleste som gjør dette ikke av en spiseforstyrrelse. De overspiser av og til, og adferden påvirker ikke livskvaliteten deres i nevneverdig grad. De har det greit og lever uten livsinngripende problemer på grunn av dette. De kan dog selv tenke at spisingen deres er et problem, og det er nettopp det det er – et spiseproblem. Det kan være lurt å rydde opp i slikt «rot» også, da det i noen tilfeller kan utvikle seg til noe mer, men det defineres ikke som en forstyrrelse.
Overspising som virkelig affekterer livskvalitet, psykisk og fysisk helse, sosiale og relasjonelle arenaer, defineres som forstyrrende. Disse menneskene anses å ha en spiseforstyrrelse – en overspisingslidelse.
Hva er overspisingslidelse?
En overspisingslidelse er en psykisk lidelse. Det er også en mestringsstrategi, en beskyttelse og en reguleringsmekanisme. Overspisingslidelse er en alvorlig lidelse som de fleste trenger hjelp til å få bukt med.
En overspisingslidelse kan skape store problemer som griper inn på svært mange områder i livet. Den kan, som andre psykiske lidelser, oppleves som et handikap i den daglige fungeringen.
En overspisingslidelse preges av gjentatte overspisingsepisoder.
Dette er episoder der en person inntar betydelig større mengder mat enn det de fleste vanligvis ville spist i samme situasjon. Disse episodene er preget av kontrolltap.
Hva er en overspisingsepisode?
En overspisingsepisode er en handling der en person inntar betydelig større mengder mat enn det de fleste vanligvis ville spist i samme situasjon. Slik er det ofte.
Det som kjennetegner en slik episode primært, er en opplevelse av å ha spist for mye, og følelsen av å miste kontrollen. En følelse av å miste kontroll over egne handlinger, valg og adferd. Etter slike episoder opplever personen ofte et stort ubehag, både fysisk og psykisk.
Overspisingsepisodene inneholder ofte mat som personen ellers forsøker å unngå – nei-mat, forbudt mat, farlig mat, fetende mat etc. Negativ holdning og veldig strenge regler knyttet til ulike typer mat, fører fort til at det er lett å tråkke «feil» og at regler brytes. Regelbrudd er ofte en trigger til overspising.
Overspisingsepisoder er ofte assosiert med mye følelser i aktivitet, en uro og en opplevelse av at bevisstheten er endret. Spisetempoet øker også.
Opplevelsen, tap av kontroll, som dette fører til, bidrar ofte til behovet for å hemmeligholde det man driver med.
Hva er forskjellen på en subjektiv og en objektiv overspising?
En subjektiv overspising beskriver en situasjon der personen selv opplever eller «føler» at inntaket er for stort. Det handler ofte om at inntaket er større enn man hadde tenkt eller mer enn hva man har gitt seg selv lov til å spise, altså brudd på en spiseregel. Et slikt inntak, som avviker fra tenkt plan, kan ses på som en overspising – altså en subjektiv overspising. Det handler i denne situasjonen ikke om at vedkommende har spist mer enn hva som er normalt i en liknende setting.
En objektiv overspising derimot, beskriver nettopp at inntaket overskrider det som ville ha vært normalt å innta. Et slikt måltid er reelt et måltid som både i størrelse og energiinntak er betydelig større enn hva enhver ville ha spist i samme situasjon.
Forekomst, årsaksforståelse og risikofaktorer/komplikasjoner
Det er anslått at rundt 3% av befolkningen utvikler en overspisingslidelse i løpet av livet. Fordelingen er lik mellom kvinner og menn.
Overspisingslidelse finnes både blant normalvektige og overvektige Det er flest overvektige blant de rammede, men fordelingen er relativt jevn. Rundt 30% av de med BMI over 27, og ca. 40% av de med fedme faller inn under kriteriene for overspisingslidelse.
Årsaksforståelsen er multifaktoriell, det vil si at det er flere forhold som virker sammen, og som kan bidra til å utløse en overspisingslidelse. Sykdommen kan utløses og opprettholdes av ulike forhold som varierer fra person til person. Disse forholdene utgjør et samspill mellom biologiske-, psykiske- og sosiokulturelle faktorer. Familiesituasjon, livsopplevelser og belastninger er ofte en del av årsaksbilde.
Traumatiske opplevelser eller tøffe oppvekstsvilkår er ikke uvanlig. Annen komorbiditet eller samsykelighet kan blant andre være depresjon, angst og rusproblematikk. En lav og svingende selvfølelse ligger ofte til grunn.
Den vanligste komplikasjonen en overspisningslidelse medfører, er overvekt.
Andre faktorer er blant annet forhøyet blodtrykk, økte kolesterol verdier, søvnapné/pustestopp om natten og hormonforstyrrelser.
Disse faktorene gir økt risiko for hjertesykdom, diabetes type-2, gallesteinssykdom, belastningsplager fra leddene, leversykdom, økt risiko for kreft og psykiske plager.
Symptomer og tegn
A) Gjentatte episoder med overspising. En overspisningsepisode er karakterisert av følgende:
- Spising av en mengde mat som er betydelig større enn hva folk flest ville spise innenfor et avgrenset tidsrom (f. eks i løpet av to timer) under de samme omstendighetene.
- En opplevelse av kontrolltap over spisingen under episoden (kan ikke stoppe å spise eller kontrollere hva eller hvor mye en spiser).
B) Overspisingsepisoden er assosiert med tre eller flere av de følgende kriteriene:
- Spiser raskere enn normalt
- Spiser til en føler seg ukomfortabelt mett
- Spiser store mengder mat uten å kjenne fysisk sult
- Spiser alene fordi en er flau over mengden mat som spises
- Føler seg kvalm, deprimert og/eller skyldig etterpå
C) Markert ubehag i forhold til overspisingsepisoden.
D) Overspisingsepisode i gjennomsnitt én gang per uke i minst tre måneder.
E) Overspisingen er ikke forbundet med gjentatt bruk av upassende kompensatorisk adferd som ved bulimi, og skjer ikke bare under en periode med bulimi eller anoreksi.
Hva betyr det å overspise?
Overspising handler om å spise ukontrollert. Sykelig overspising er ikke det samme som en liten glipp eller en sprekk i en slankekur. Det er heller ikke det samme som å fråtse litt en gang iblant, da det stort sett er helt harmløst for de fleste.
Sykelig eller patologisk overspising kjennetegnes av en opplevelse av å spise for mye, mer enn det som er normalt til et måltid. Mye mer mat enn hva kroppen trenger i et måltid. Samtidig har man en opplevelse av kontrolltap mens man spiser. Patologisk overspising oppleves som et stort problem og påvirker mange områder i livet.
Et eksempel på hvordan slik overspising oppstår eller kan trigges, kan være at man hopper over måltider tidlig på dagen, fordi man ønsker å slanke seg eller være «flink». Dette gjør at man blir veldig sulten, kroppen kommer i ubalanse og psyken blir vanskeligere å håndtere. Dette kan bidra til at man spiser mer til et måltid enn planen var og ikke klarer å stoppe. Måltidet går da fra et vanlig måltid og sklir over i en overspising. Problemene med å avslutte måltidet innenfor normale rammer, handler ofte om psykisk smerte man vil regulere. Andre ganger handler det også om spiseregler man har brutt, f.eks: «Jeg har spist mat jeg ikke burde spist (nei-mat)», «Jeg har spist for mye eller mer enn jeg tenkte jeg skulle». Slike tanker kan føre til behov for selvstraff og en «enten eller» tankegang («Nå som jeg har feilet kan jeg like gjerne fortsette») som gjør at man fortsetter å innta mat til tross for at man er mett og kjenner ubehag.
Overspising kan også være store måltider med mer mat enn det som er normalt, som inntas en til flere ganger pr uke, uten at andre måltider faller bort eller gjøres mindre.
Ytterligere en måte overspising kan foregå på, er mer i form av et konstant inntak av mat gjennom hele dagen. En form for kontinuerlig småspising der kroppen ikke får pauser, og den totale mengden mat overstiger dagsbehovet.
Alle disse måtene å overspise på er knyttet til følelsesregulering.
Hvorfor overspiser man?
Dette skjer av ulike grunner, men sult og utsettelse av måltider kan føre til inntak av mer energi enn hva kroppen trenger når vi først tilfører energi.
Andre årsaker som kan trigge overspising er f.eks brudd på slankekurer, alkoholinntak, ubehagelige situasjoner, konflikter, dårlig planlegging av måltider, sitter alene, føler seg feit/tykk, har lagt på seg, premenstruelle spenninger og hormonelle endringer.
Når vi snakker om overspising som en sykelig tilstand, et problem, så snakker vi om at mat brukes for eksempelvis å dempe uro, lindre, finne hvile eller klare å «puste». Mat kan også brukes som trøst eller belønning, som en form for selvivaretakelse eller egenomsorg. Mat brukes for å fylle en tomhet eller en ensomhet.
For andre kan mat inntas for å vekke kroppen, kjenne på en tilstedeværelse eller komme seg ut av en nummenhet. Andre igjen bruker maten som en avstraffelse, styrt av selvhat.
Maten brukes i alle disse tilfellene som en måte å ta kontroll på eller regulere følelser på.
Hvorfor skjer en overspising ofte når man er alene?
En slik form for overspising som vi snakker om her, er en unaturlig adferd som man ofte skammer seg over, og ønsker å skjule for andre. En adferd man tenker ikke kan vises.
Mange finner roen når de sitter alene og spiser, uten forstyrrelser og innblanding. Ingen ønsker å bli forstyrret eller stoppet under en «rusopplevelse».
Å ramme inn spisingen på denne måten, kan gi en opplevelse av å selv styre tid og handlinger. En opplevelse mange, som i det daglige er dårlig på å sette grenser eller kjenne etter egne behov, har behov for. Å sitte alene gir fred – «min stund». Det er en form for grensesetting, dog ikke en god en.
For noen er måltidene og spisingen kanskje en av de få tingene de selv opplever å kunne bestemme over. De beskytter da denne handlingen ved å isolere seg. Dette er på en litt kompleks måte en form for å beskytte seg selv.
Hvordan unngår eller stopper man en overspising?
Det finnes en del grep man kan benytte for å forsøke å utsette en overspising. Av og til kan det å utsette bidra til at man klarer å unngå en slik destruktiv regulering. For å jobbe godt med dette, slik at varige endringer kommer på plass, anbefales det at sykelig overspising adresseres ved hjelp av terapi. Ved å jobbe med å få regelmessig og nok mat på plass, til rett tid, vil en del av episodene forsvinne automatisk. Det gjelder for ca 70 prosent av overspisingene. De resterende episodene er ofte forankret i hendelser som vekker sterke følelser og endring i humør.
Ved å jobbe med å bli kjent med sine triggere, det som utløser disse situasjonene med behov for regulering, og samtidig arbeide med å få på plass nye måter å håndtere det på, vil man kunne få bukt med de resterende overspisingsepisodene.
Tverrfaglig hjelp fra psykolog og klinisk ernæringsfysiolog er mest effektivt
Vi ønsker å tilby en oppfølging til deg som trenger det. Et tilbud som formes etter dine behov i samarbeid med oss, og ved hjelp av vår faglige kompetanse på området. Sammen lager vi en plan og en målsetting, slik at vi alle trekker i samme retning. Som hovedperson er det viktig for oss at du er med på å forme denne behandlingsplanen.
Overspisingslidelse handler om følelser og mat. Derfor er det naturlig at vi tilbyr hjelp fra både psykoterapeut og ernæringsfysiolog for å hjelpe. Med samtykke fra pasient kommuniserer behandlingsansvarlige med hverandre for å styrke behandlingseffekten. Dette reduserer også belastningen det er for pasienten å forholde seg til flere behandlere.
Kartlegging av diagnostisk bilde
Dette vil blant annet foregå via samtaler der symptombilde og symptomtrykk kartlegges. Ved hjelp av DSM-5 sine diagnosekriterier, samt med støtte av psykometrisk testing, vil vi forsøke å få et grundig bilde av tilstanden og situasjonen, slik at videre hjelp kan tilpasses den enkelte.
For en mer utfyllende og helhetlig diagnostisering av psykisk helsetilstand, bør man kontakte fastlege og drøfte en henvisning til DPS (distriktspsykiatrisk senter) for videre utredning der.
Psykoterapeut
Arbeid med følelsesregulering – arbeid med sammenheng mellom livet, følelser og den destruktive adferden
- Ved bruk av blant annet teknikker fra kognitiv terapi for spiseforstyrrelser (CBT-E), kartlegges detaljer rundt mat og spiseadferd slik at dette i neste omgang kan adresseres med fokus på endring.
- Matens funksjon som reguleringsmekanisme må både utforskes og bli bevisstgjort, slik at forståelse for videre arbeid med endringer gir mening.
- Videre arbeid vil innebære både å redusere slik destruktiv reguleringsadferd, samtidig som mer konstruktive mestringsstrategier innarbeides.
Klinisk ernæringsfysiolog
Kostholdsveiledning
- Måltidsrytme individualisert for appetittregulering for hver enkelt.
- Energibalanse (kostholdsplan ved ønske/behov)
- Avmytifisering av «slankemyter», og normalisere kunnskap om fornuftig og riktig kosthold (redusere restriksjon og «farlig mat»).
- Ivareta tilleggsutfordringer som f eks diabetes og/eller parallelle plager som f eks fordøyelsesproblemtikk
Les mye mer i vårt artikkelbibliotek
Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter.
