Våre kliniske ernæringsfysiologer og psykoterapeut har lang erfaring fra veiledning for overspisingslidelse, overspising og øvrige spiseforstyrrelser. Alle har grundig forståelse for problematikken via tidligere arbeidsforhold på blant annet DPS, RASP og RAS. Hos oss kan du være trygg på at du, eller den du er glad i, blir møtt med forståelse for utfordring og vil motta nødvendig og riktig type veiledning for mestring og livskvalitet. Alle ernæringsfysiologer har femårig profesjonsutdanning i ernæring inkludert mastergrad fra universitet, og er opptatt av hvordan kommunisere rundt mat og kropp når dette er blitt ekstra vanskelig. Du får tilgang på erfaren psykoterapeut innen overspising ved behov.
Våre kliniske ernæringsfysiologer og psykoterapeut har lang erfaring fra veiledning for overspisingslidelse, overspising og øvrige spiseforstyrrelser. Alle har grundig forståelse for problematikken via tidligere arbeidsforhold på blant annet DPS, RASP og RAS. Hos oss kan du være trygg på at du, eller den du er glad i, blir møtt med forståelse for utfordring og vil motta nødvendig og riktig type veiledning for mestring og livskvalitet.
Alle ernæringsfysiologer har femårig profesjonsutdanning i ernæring inkludert mastergrad fra universitet, og er opptatt av hvordan kommunisere rundt mat og kropp når dette er blitt ekstra vanskelig. Du får tilgang på erfaren psykoterapeut innen overspising ved behov.
Else-Lill Jørgenvaag
Klient
Sammen utforsker vi årsakene til overspisingsepisoder og gir deg sunne måter å håndtere dem på, med støtte fra både klinisk ernæringsfysiolog og/eller erfaren psykoterapeut.
Du får hjelp til å mestre persontilpasset måltidsmønster som reduserer sult og trangen til overspising. Ved behov lager vi sammen en skreddersydd kostholdsplan som passer dine spesifikke behov. Helt uten forstyrrende detaljer.
Veiledning i hvordan forstå kroppen din bedre og verktøyene du trenger for å skille mellom fysisk- og følelsesmessig sult. Viktig for å gjenopprette et sunt og balansert forhold til mat og kropp.
Vi er opptatt av å hjelpe deg med redusert skam og skyldfølelse knyttet til mat. Du får alternative måter å takle stress og emosjonelle utfordringer som måtte trigge til overspisingsepisoder.
Du får tilbud om langsiktig støtte og oppfølging for å hjelpe deg med å opprettholde gode tankemønstre og sunne spisevaner. Mestring og kontinuitet av bevisst spising (mindful eating) er viktig for varig kontroll over porsjonsstørrelser.
Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for din utfordring, din kropp og livssituasjon. Dette til forskjell fra generelle råd eller dietter som har til hensikt å øke sannsynlighet for en viss effekt. Parallelt har vi fokus på at kostholdsendringer skal være minst mulig belastende for deg. Vi tar derfor ansvar for alle detaljer og næringsstoffer slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis. I listen under ser du våre prioriterte fokusområder for å hjelpe deg. Sammen med deg vurderer vi hvilke- og hvor mange punkter vi skal ta hensyn til for god effekt og realistisk gjennomføring:
Vi målretter kostholdstiltak spesifikt for din utfordring, din kropp og livssituasjon. Parallelt har vi fokus på at kostholdsendringer skal være minst mulig belastende for deg. Vi tar derfor ansvar for alle detaljer og næringsstoffer slik at du slipper å forholde deg til dette i praksis.
I listen under ser du våre prioriterte fokusområder for å hjelpe deg. Sammen med deg vurderer vi hvilke- og hvor mange punkter vi skal ta hensyn til for god effekt og realistisk gjennomføring:
Vi tror på individualisering og prioritering av tiltak for gode resultater og varige løsninger. Våre ernæringsfysiologer følger en vitenskapsbasert tilnærming og bruker oppdatert kunnskap fra internasjonale fagorganisasjoner i valg av strategi. Din livssituasjon og endringskapasitet tas hensyn til og vi sørger for å tilpasse veiledningen for best mulig effekt og gjennomførbarhet.
Se oversikt over når vi har ledige timer og bestill time direkte i timeboken til ernæringsfysiologen du ønsker hjelp fra. Du kan også ta kontakt med oss for bistand til timeoppføring.
Vi spesialiserer oss på videokonsultasjoner og bruker verktøy godkjent for helsepersonell som sikrer personsikkerhet. Under timen kan vi dele skjerm for å gjennomgå informasjon og lage skreddersydde kostholdsplaner. For best opplevelse, bruk en større skjerm (iPad, PC/Mac), men smarttelefon fungerer også.
Vi bruker Whereby, en videomøteplattform som kjører i nettleseren uten behov for nedlasting. Du mottar en møtelink på epost og kan enkelt bli med uten registrering eller innlogging. Videomøter gir fleksibilitet og sparer reisetid. Du kan også velge å slå av kameraet hvis ønskelig.
Bor du i Oslo-området? Besøk oss på vår klinikk på Oslo Tennisarena, Hasle. Vi tilbyr hyggelige og romslige lokaler som fremmer motivasjon og mestring. Kombiner gjerne første time på klinikken med videre hjelp via video.
Adresse og transport:
Du betaler kun for gjennomført time. Ingen dyre programmer eller pakkepriser. Vi tilpasser all hjelpen til deg.
Bestill time online ved å trykke på profilbildet til personell og videre knapp for timebestilling. Oversikt over ernæringsfysiologer med spisskompetanse er presentert lengre opp på denne siden.
Ved timebestilling mottar du timebekreftelse og informasjon om timen din på epost eller sms. Du får timepåminnelse 48 timer før konsultasjon. Om du har videotime mottar du epost med link til videoplattform samme dag. Etter konsultasjon sender vi deg epost med ønske om tilbakemelding på hjelpen du har fått.
Avbestilling av time: Du kan uten kostnad endre eller kanseller avtale innen 36 timer før konsultasjon. Ved senere endring eller kansellering belastes timepris i sin helhet. Ikke møtt til time belastes også fullt.
Betaling: Etter time mottar du betalingslenke/faktura på sms eller epost. Kan betales via vipps eller nettbank. Betalingsfrist er 14 dager. Les om priser her.
Vi tilpasser hjelp til dine behov og utfordringer(er), enten du ønsker èn time for å få svar på spørsmål eller om du trenger mer omfattende veiledning, med eller uten skreddersydd kostholdsplan.
Ingen «one-size-fits-all»-løsninger. Vi baserer oss på vitenskap, klinisk erfaring og individuell vurdering. Våre høyt utdannede ernæringsfysiologer bruker ulike verktøy og kommunikasjonsstrategier for å hjelpe deg best mulig. Du står sentralt i utforming av tilnærming, og vi sikrer at veiledningen er tilpasset ditt behov og din problemstilling.
Vanlig tematikk i første time:
Vi tilbyr oppfølging, støtte og motivasjon til gjennomføring av kostholds- og livsstilsendringer. Antall konsultasjoner tilpasses etter ditt ønske, problemstilling og kompleksitet. Hyppigheten av oppfølging varierer fra person til person, og vi tilpasser oss dine behov og budsjett.
Vanlige temaer i oppfølging:
Våre ernæringsfysiologer samarbeider med fastlege og annet relevant helsepersonell der det er hensiktsmessig. Kun på ditt samtykke.
Vi tilbyr skreddersydd kostholdsplan tilpasset ulike helseproblemstillinger og målsetninger. Planen utvikles i samarbeid mellom klinisk ernæringsfysiolog og deg som klient for å sikre individuell tilpasning og bærekraftige endringer.
Våre planer tar hensyn til din livsstil, personlige preferanser, fysiologiske behov, og inkluderer fleksibilitet for sosiale situasjoner og favorittmat.
Vi unngår restriktive dietter og fokuserer på enkle, praktiske løsninger som integreres i hverdagen din.
En god kostholdsplan gir ikke bare veiledning for måloppnåelse, men tilfører også verdi i form av mindre sult, økt energi og velvære.
Vi følger vitenskapsbaserte metoder for å sikre best mulig resultat for deg.
Det må forventes x2 timer for ferdigstilling av kostholdsplan (Førstekonsultasjon + 60min oppfølgingstime). Det kan ta kortere tid. Prosess en gjennomsiktig da du er deltakende i utarbeidelse.
Ved behov for plan som tar hensyn til flere enn to problemstillinger samtidig kan det ved unntakstilfeller forekomme at vi trenger x3 timer for ferdigstilling.
Du får tilbud om oppfølging for mestring og motivasjon for å løse din utfordring.
Overspisingslidelse defineres som en tilstand der personen jevnt over spiser for mye, og i tillegg har gjentatte overspisingsepisoder. Dette er episoder hvor man spiser betydelig mer mat innenfor et tidsrom, enn de fleste mennesker ville spist under samme betingelser. Oppkast er ikke en del av symptombilde. Episodene kjennetegnes av en følelse av mangel på kontroll mens man spiser. Mat spises under slike episoder for å regulere følelser. Personen som overspiser, opplever ofte et betydelig ubehag etter overspisingsepisodene.
Underveis har ofte handlingen en beroligende og lindrende effekt.
En overspisingsepisode har ofte et vondt etterspill. Følelsene kan være positive i starten, en kort stund. Kanskje en form for lettelse, da f.eks tomhet, nedtrykthet og uro avtar under episoden. Deretter overtar følelser som skam, avsky og skyldfølelse. Selvhat og anger over ikke å klare og kontrollere seg. Frykt for vektøkning, som igjen vekker en uro som på nytt kan utløse en ny episode, forsterkes av blant annet en døsighet og oppsvulmethet i kroppen etter en overspising. De negative reaksjonene kan i neste omgang være med på å utløse en ny regulering med mat for å dempe innsettende uro.
Våre ernæringsfysiologer har erfaring og kursing i PED-t (Physical Exercise and Dietary therapy) som er en forskningsbasert behandling for bulimia nervosa og overspisingslidelse. Metoden ble utviklet ved NIH med støtte fra Norske Kvinners Sanitetsforening.
Sammen vurderer vi om ekstra psykologisk bistand vil være viktig for bedring. Du avgjør om dette er aktuelt for deg. Ved behov for tverrfaglig støtte, samarbeider vi med dyktige psykologer og psykoterapeuter som via oss kan tilby kort ventetid.
Vi samarbeider med ulike aktører og helseprofesjoner som kan bidra ved behov. Vårt kvalitetssikrede nettverk sparer deg tid og reduserer usikkerhet når ytterligere bistand er nødvendig. Vi sikrer kort ventetid og en grundig overlevering av bakgrunnsinformasjon, med ditt samtykke.
En av Norges fremste terapeuter innen Overspisingslidelse.
Personlinge trenere / treningsfysiologer med kursing i PED-t (Oslo)
Psykologbistand på nett eller ved oppmøte.
Når søvnforstyrrelser står i veien for mentalt overskudd.
Behandling av muskel-skjelettplager som begrenser aktivitet.
for Psykisk helse og ernæring:
Innholdsfortegnelse
Overspisingslidelse er en spiseforstyrrelseSpiseforstyrrelse eller spiseproblemer?Hva er overspisingslidelse?Hva er en overspisingsepisode?Subjektiv og objektiv overspising?Forekomst og årsakerSymptomer og tegnHva betyr det å overspise?Hvorfor overspiser man?Overspising når man er aleneHvordan stoppe en overspising?Vår tjeneste og vårt tilbud til degLes mye mer i vårt artikkelbibliotekPsykiske helseplager oppstår i relasjoner med andre mennesker og i en sosial kontekst. De utvikles som en reaksjon på livspåkjenninger.
Overspisingslidelse, også kjent som tvangsspising, er en av tre hovedtyper spiseforstyrrelser, sammen med de to mer omtalte diagnosene anoreksi og bulimi. Overspisingslidelse er den vanligste spiseforstyrrelsen av disse tre, og det er langt flere med denne diagnosen enn de to andre.
Uansett type spiseforstyrrelse så handler det om noe av det samme – man forsøker å håndtere følelser og livsproblemer gjennom kropp og mat. Denne håndteringen eller løsningen, blir etter hvert et stort og helsefarlig problem – en form for selvskading og destruktiv adferd.
Overspisingslidelse er definert som gjentatte episoder der en person inntar betydelig større mengder mat innenfor en kort tidsperiode, enn det de fleste mennesker normalt ville spist under lignende forhold. Disse episodene preges av en følelse av mangel på kontroll og oppleves ubehagelig i etterkant av spisingen. Personer som lider av overspisingslidelse, kan spise raskt selv når de ikke er sultne. De kan også føle skyld, skam og avsky for sitt forhold til mat, og derfor spiser de ofte alene for å skjule sin atferd. Overspising, trøstespising eller å spise for mye er utfordrende for mange mennesker i dagens samfunn. Overspisingslidelse er mindre vanlig, men en langt mer alvorlig tilstand og er assosiert med betydelige fysiske og psykiske utfordringer.
I likhet med enhver annen spiseforstyrrelse så er det krevende å jobbe seg ut av sykdommen på egenhånd. Det er få tilbud til de som strever med overspisingslidelse, og vi ønsker å gjøre det lettere å få hjelp. Hos oss får du tverrfaglig hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog og psykoterapeut med lang erfaring fra arbeid med overspisingslidelse i spesialisthelsetjenesten.
Mange mennesker spiser «rotete». De mangler regelmessighet og struktur på måltidene i seg selv og på det totale daglige mat- eller energiinntaket. Type mat og mengde energi kan være ugunstig regulert.
Når det gjelder det å overspise, så lider de fleste som gjør dette ikke av en spiseforstyrrelse. De overspiser av og til, og adferden påvirker ikke livskvaliteten deres i nevneverdig grad. De har det greit og lever uten livsinngripende problemer på grunn av dette. De kan dog selv tenke at spisingen deres er et problem, og det er nettopp det det er – et spiseproblem. Det kan være lurt å rydde opp i slikt «rot» også, da det i noen tilfeller kan utvikle seg til noe mer, men det defineres ikke som en forstyrrelse.
Overspising som virkelig affekterer livskvalitet, psykisk og fysisk helse, sosiale og relasjonelle arenaer, defineres som forstyrrende. Disse menneskene anses å ha en spiseforstyrrelse – en overspisingslidelse.
En overspisingslidelse er en psykisk lidelse. Det er også en mestringsstrategi, en beskyttelse og en reguleringsmekanisme. Overspisingslidelse er en alvorlig lidelse som de fleste trenger hjelp til å få bukt med.
En overspisingslidelse kan skape store problemer som griper inn på svært mange områder i livet. Den kan, som andre psykiske lidelser, oppleves som et handikap i den daglige fungeringen.
En overspisingslidelse preges av gjentatte overspisingsepisoder.
Dette er episoder der en person inntar betydelig større mengder mat enn det de fleste vanligvis ville spist i samme situasjon. Disse episodene er preget av kontrolltap.
En overspisingsepisode er en handling der en person inntar betydelig større mengder mat enn det de fleste vanligvis ville spist i samme situasjon. Slik er det ofte.
Det som kjennetegner en slik episode primært, er en opplevelse av å ha spist for mye, og følelsen av å miste kontrollen. En følelse av å miste kontroll over egne handlinger, valg og adferd. Etter slike episoder opplever personen ofte et stort ubehag, både fysisk og psykisk.
Overspisingsepisodene inneholder ofte mat som personen ellers forsøker å unngå – nei-mat, forbudt mat, farlig mat, fetende mat etc. Negativ holdning og veldig strenge regler knyttet til ulike typer mat, fører fort til at det er lett å tråkke «feil» og at regler brytes. Regelbrudd er ofte en trigger til overspising.
Overspisingsepisoder er ofte assosiert med mye følelser i aktivitet, en uro og en opplevelse av at bevisstheten er endret. Spisetempoet øker også.
Opplevelsen, tap av kontroll, som dette fører til, bidrar ofte til behovet for å hemmeligholde det man driver med.
En subjektiv overspising beskriver en situasjon der personen selv opplever eller «føler» at inntaket er for stort. Det handler ofte om at inntaket er større enn man hadde tenkt eller mer enn hva man har gitt seg selv lov til å spise, altså brudd på en spiseregel. Et slikt inntak, som avviker fra tenkt plan, kan ses på som en overspising – altså en subjektiv overspising. Det handler i denne situasjonen ikke om at vedkommende har spist mer enn hva som er normalt i en liknende setting.
En objektiv overspising derimot, beskriver nettopp at inntaket overskrider det som ville ha vært normalt å innta. Et slikt måltid er reelt et måltid som både i størrelse og energiinntak er betydelig større enn hva enhver ville ha spist i samme situasjon.
Det er anslått at rundt 3% av befolkningen utvikler en overspisingslidelse i løpet av livet. Fordelingen er lik mellom kvinner og menn.
Overspisingslidelse finnes både blant normalvektige og overvektige Det er flest overvektige blant de rammede, men fordelingen er relativt jevn. Rundt 30% av de med BMI over 27, og ca. 40% av de med fedme faller inn under kriteriene for overspisingslidelse.
Årsaksforståelsen er multifaktoriell, det vil si at det er flere forhold som virker sammen, og som kan bidra til å utløse en overspisingslidelse. Sykdommen kan utløses og opprettholdes av ulike forhold som varierer fra person til person. Disse forholdene utgjør et samspill mellom biologiske-, psykiske- og sosiokulturelle faktorer. Familiesituasjon, livsopplevelser og belastninger er ofte en del av årsaksbilde.
Traumatiske opplevelser eller tøffe oppvekstsvilkår er ikke uvanlig. Annen komorbiditet eller samsykelighet kan blant andre være depresjon, angst og rusproblematikk. En lav og svingende selvfølelse ligger ofte til grunn.
Den vanligste komplikasjonen en overspisningslidelse medfører, er overvekt.
Andre faktorer er blant annet forhøyet blodtrykk, økte kolesterol verdier, søvnapné/pustestopp om natten og hormonforstyrrelser.
Disse faktorene gir økt risiko for hjertesykdom, diabetes type-2, gallesteinssykdom, belastningsplager fra leddene, leversykdom, økt risiko for kreft og psykiske plager.
A) Gjentatte episoder med overspising. En overspisningsepisode er karakterisert av følgende:
B) Overspisingsepisoden er assosiert med tre eller flere av de følgende kriteriene:
C) Markert ubehag i forhold til overspisingsepisoden.
D) Overspisingsepisode i gjennomsnitt én gang per uke i minst tre måneder.
E) Overspisingen er ikke forbundet med gjentatt bruk av upassende kompensatorisk adferd som ved bulimi, og skjer ikke bare under en periode med bulimi eller anoreksi.
Overspising handler om å spise ukontrollert. Sykelig overspising er ikke det samme som en liten glipp eller en sprekk i en slankekur. Det er heller ikke det samme som å fråtse litt en gang iblant, da det stort sett er helt harmløst for de fleste.
Sykelig eller patologisk overspising kjennetegnes av en opplevelse av å spise for mye, mer enn det som er normalt til et måltid. Mye mer mat enn hva kroppen trenger i et måltid. Samtidig har man en opplevelse av kontrolltap mens man spiser. Patologisk overspising oppleves som et stort problem og påvirker mange områder i livet.
Et eksempel på hvordan slik overspising oppstår eller kan trigges, kan være at man hopper over måltider tidlig på dagen, fordi man ønsker å slanke seg eller være «flink». Dette gjør at man blir veldig sulten, kroppen kommer i ubalanse og psyken blir vanskeligere å håndtere. Dette kan bidra til at man spiser mer til et måltid enn planen var og ikke klarer å stoppe. Måltidet går da fra et vanlig måltid og sklir over i en overspising. Problemene med å avslutte måltidet innenfor normale rammer, handler ofte om psykisk smerte man vil regulere. Andre ganger handler det også om spiseregler man har brutt, f.eks: «Jeg har spist mat jeg ikke burde spist (nei-mat)», «Jeg har spist for mye eller mer enn jeg tenkte jeg skulle». Slike tanker kan føre til behov for selvstraff og en «enten eller» tankegang («Nå som jeg har feilet kan jeg like gjerne fortsette») som gjør at man fortsetter å innta mat til tross for at man er mett og kjenner ubehag.
Overspising kan også være store måltider med mer mat enn det som er normalt, som inntas en til flere ganger pr uke, uten at andre måltider faller bort eller gjøres mindre.
Ytterligere en måte overspising kan foregå på, er mer i form av et konstant inntak av mat gjennom hele dagen. En form for kontinuerlig småspising der kroppen ikke får pauser, og den totale mengden mat overstiger dagsbehovet.
Alle disse måtene å overspise på er knyttet til følelsesregulering.
Dette skjer av ulike grunner, men sult og utsettelse av måltider kan føre til inntak av mer energi enn hva kroppen trenger når vi først tilfører energi.
Andre årsaker som kan trigge overspising er f.eks brudd på slankekurer, alkoholinntak, ubehagelige situasjoner, konflikter, dårlig planlegging av måltider, sitter alene, føler seg feit/tykk, har lagt på seg, premenstruelle spenninger og hormonelle endringer.
Når vi snakker om overspising som en sykelig tilstand, et problem, så snakker vi om at mat brukes for eksempelvis å dempe uro, lindre, finne hvile eller klare å «puste». Mat kan også brukes som trøst eller belønning, som en form for selvivaretakelse eller egenomsorg. Mat brukes for å fylle en tomhet eller en ensomhet.
For andre kan mat inntas for å vekke kroppen, kjenne på en tilstedeværelse eller komme seg ut av en nummenhet. Andre igjen bruker maten som en avstraffelse, styrt av selvhat.
Maten brukes i alle disse tilfellene som en måte å ta kontroll på eller regulere følelser på.
En slik form for overspising som vi snakker om her, er en unaturlig adferd som man ofte skammer seg over, og ønsker å skjule for andre. En adferd man tenker ikke kan vises.
Mange finner roen når de sitter alene og spiser, uten forstyrrelser og innblanding. Ingen ønsker å bli forstyrret eller stoppet under en «rusopplevelse».
Å ramme inn spisingen på denne måten, kan gi en opplevelse av å selv styre tid og handlinger. En opplevelse mange, som i det daglige er dårlig på å sette grenser eller kjenne etter egne behov, har behov for. Å sitte alene gir fred – «min stund». Det er en form for grensesetting, dog ikke en god en.
For noen er måltidene og spisingen kanskje en av de få tingene de selv opplever å kunne bestemme over. De beskytter da denne handlingen ved å isolere seg. Dette er på en litt kompleks måte en form for å beskytte seg selv.
Det finnes en del grep man kan benytte for å forsøke å utsette en overspising. Av og til kan det å utsette bidra til at man klarer å unngå en slik destruktiv regulering. For å jobbe godt med dette, slik at varige endringer kommer på plass, anbefales det at sykelig overspising adresseres ved hjelp av terapi. Ved å jobbe med å få regelmessig og nok mat på plass, til rett tid, vil en del av episodene forsvinne automatisk. Det gjelder for ca 70 prosent av overspisingene. De resterende episodene er ofte forankret i hendelser som vekker sterke følelser og endring i humør.
Ved å jobbe med å bli kjent med sine triggere, det som utløser disse situasjonene med behov for regulering, og samtidig arbeide med å få på plass nye måter å håndtere det på, vil man kunne få bukt med de resterende overspisingsepisodene.
Vi ønsker å tilby en oppfølging til deg som trenger det. Et tilbud som formes etter dine behov i samarbeid med oss, og ved hjelp av vår faglige kompetanse på området. Sammen lager vi en plan og en målsetting, slik at vi alle trekker i samme retning. Som hovedperson er det viktig for oss at du er med på å forme denne behandlingsplanen.
Overspisingslidelse handler om følelser og mat. Derfor er det naturlig at vi tilbyr hjelp fra både psykoterapeut og ernæringsfysiolog for å hjelpe. Med samtykke fra pasient kommuniserer behandlingsansvarlige med hverandre for å styrke behandlingseffekten. Dette reduserer også belastningen det er for pasienten å forholde seg til flere behandlere.
Dette vil blant annet foregå via samtaler der symptombilde og symptomtrykk kartlegges. Ved hjelp av DSM-5 sine diagnosekriterier, samt med støtte av psykometrisk testing, vil vi forsøke å få et grundig bilde av tilstanden og situasjonen, slik at videre hjelp kan tilpasses den enkelte.
For en mer utfyllende og helhetlig diagnostisering av psykisk helsetilstand, bør man kontakte fastlege og drøfte en henvisning til DPS (distriktspsykiatrisk senter) for videre utredning der.
Arbeid med følelsesregulering – arbeid med sammenheng mellom livet, følelser og den destruktive adferden
Kostholdsveiledning
Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter.
Psykiske helseplager oppstår i relasjoner med andre mennesker og i en sosial kontekst. De utvikles som en reaksjon på livspåkjenninger.
Overspisingslidelse, også kjent som tvangsspising, er en av tre hovedtyper spiseforstyrrelser, sammen med de to mer omtalte diagnosene anoreksi og bulimi. Overspisingslidelse er den vanligste spiseforstyrrelsen av disse tre, og det er langt flere med denne diagnosen enn de to andre.
Uansett type spiseforstyrrelse så handler det om noe av det samme – man forsøker å håndtere følelser og livsproblemer gjennom kropp og mat. Denne håndteringen eller løsningen, blir etter hvert et stort og helsefarlig problem – en form for selvskading og destruktiv adferd.
Overspisingslidelse er definert som gjentatte episoder der en person inntar betydelig større mengder mat innenfor en kort tidsperiode, enn det de fleste mennesker normalt ville spist under lignende forhold. Disse episodene preges av en følelse av mangel på kontroll og oppleves ubehagelig i etterkant av spisingen. Personer som lider av overspisingslidelse, kan spise raskt selv når de ikke er sultne. De kan også føle skyld, skam og avsky for sitt forhold til mat, og derfor spiser de ofte alene for å skjule sin atferd. Overspising, trøstespising eller å spise for mye er utfordrende for mange mennesker i dagens samfunn. Overspisingslidelse er mindre vanlig, men en langt mer alvorlig tilstand og er assosiert med betydelige fysiske og psykiske utfordringer.
I likhet med enhver annen spiseforstyrrelse så er det krevende å jobbe seg ut av sykdommen på egenhånd. Det er få tilbud til de som strever med overspisingslidelse, og vi ønsker å gjøre det lettere å få hjelp. Hos oss får du tverrfaglig hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog og psykoterapeut med lang erfaring fra arbeid med overspisingslidelse i spesialisthelsetjenesten.
Mange mennesker spiser «rotete». De mangler regelmessighet og struktur på måltidene i seg selv og på det totale daglige mat- eller energiinntaket. Type mat og mengde energi kan være ugunstig regulert.
Når det gjelder det å overspise, så lider de fleste som gjør dette ikke av en spiseforstyrrelse. De overspiser av og til, og adferden påvirker ikke livskvaliteten deres i nevneverdig grad. De har det greit og lever uten livsinngripende problemer på grunn av dette. De kan dog selv tenke at spisingen deres er et problem, og det er nettopp det det er – et spiseproblem. Det kan være lurt å rydde opp i slikt «rot» også, da det i noen tilfeller kan utvikle seg til noe mer, men det defineres ikke som en forstyrrelse.
Overspising som virkelig affekterer livskvalitet, psykisk og fysisk helse, sosiale og relasjonelle arenaer, defineres som forstyrrende. Disse menneskene anses å ha en spiseforstyrrelse – en overspisingslidelse.
En overspisingslidelse er en psykisk lidelse. Det er også en mestringsstrategi, en beskyttelse og en reguleringsmekanisme. Overspisingslidelse er en alvorlig lidelse som de fleste trenger hjelp til å få bukt med.
En overspisingslidelse kan skape store problemer som griper inn på svært mange områder i livet. Den kan, som andre psykiske lidelser, oppleves som et handikap i den daglige fungeringen.
En overspisingslidelse preges av gjentatte overspisingsepisoder.
Dette er episoder der en person inntar betydelig større mengder mat enn det de fleste vanligvis ville spist i samme situasjon. Disse episodene er preget av kontrolltap.
En overspisingsepisode er en handling der en person inntar betydelig større mengder mat enn det de fleste vanligvis ville spist i samme situasjon. Slik er det ofte.
Det som kjennetegner en slik episode primært, er en opplevelse av å ha spist for mye, og følelsen av å miste kontrollen. En følelse av å miste kontroll over egne handlinger, valg og adferd. Etter slike episoder opplever personen ofte et stort ubehag, både fysisk og psykisk.
Overspisingsepisodene inneholder ofte mat som personen ellers forsøker å unngå – nei-mat, forbudt mat, farlig mat, fetende mat etc. Negativ holdning og veldig strenge regler knyttet til ulike typer mat, fører fort til at det er lett å tråkke «feil» og at regler brytes. Regelbrudd er ofte en trigger til overspising.
Overspisingsepisoder er ofte assosiert med mye følelser i aktivitet, en uro og en opplevelse av at bevisstheten er endret. Spisetempoet øker også.
Opplevelsen, tap av kontroll, som dette fører til, bidrar ofte til behovet for å hemmeligholde det man driver med.
En subjektiv overspising beskriver en situasjon der personen selv opplever eller «føler» at inntaket er for stort. Det handler ofte om at inntaket er større enn man hadde tenkt eller mer enn hva man har gitt seg selv lov til å spise, altså brudd på en spiseregel. Et slikt inntak, som avviker fra tenkt plan, kan ses på som en overspising – altså en subjektiv overspising. Det handler i denne situasjonen ikke om at vedkommende har spist mer enn hva som er normalt i en liknende setting.
En objektiv overspising derimot, beskriver nettopp at inntaket overskrider det som ville ha vært normalt å innta. Et slikt måltid er reelt et måltid som både i størrelse og energiinntak er betydelig større enn hva enhver ville ha spist i samme situasjon.
Det er anslått at rundt 3% av befolkningen utvikler en overspisingslidelse i løpet av livet. Fordelingen er lik mellom kvinner og menn.
Overspisingslidelse finnes både blant normalvektige og overvektige Det er flest overvektige blant de rammede, men fordelingen er relativt jevn. Rundt 30% av de med BMI over 27, og ca. 40% av de med fedme faller inn under kriteriene for overspisingslidelse.
Årsaksforståelsen er multifaktoriell, det vil si at det er flere forhold som virker sammen, og som kan bidra til å utløse en overspisingslidelse. Sykdommen kan utløses og opprettholdes av ulike forhold som varierer fra person til person. Disse forholdene utgjør et samspill mellom biologiske-, psykiske- og sosiokulturelle faktorer. Familiesituasjon, livsopplevelser og belastninger er ofte en del av årsaksbilde.
Traumatiske opplevelser eller tøffe oppvekstsvilkår er ikke uvanlig. Annen komorbiditet eller samsykelighet kan blant andre være depresjon, angst og rusproblematikk. En lav og svingende selvfølelse ligger ofte til grunn.
Den vanligste komplikasjonen en overspisningslidelse medfører, er overvekt.
Andre faktorer er blant annet forhøyet blodtrykk, økte kolesterol verdier, søvnapné/pustestopp om natten og hormonforstyrrelser.
Disse faktorene gir økt risiko for hjertesykdom, diabetes type-2, gallesteinssykdom, belastningsplager fra leddene, leversykdom, økt risiko for kreft og psykiske plager.
A) Gjentatte episoder med overspising. En overspisningsepisode er karakterisert av følgende:
B) Overspisingsepisoden er assosiert med tre eller flere av de følgende kriteriene:
C) Markert ubehag i forhold til overspisingsepisoden.
D) Overspisingsepisode i gjennomsnitt én gang per uke i minst tre måneder.
E) Overspisingen er ikke forbundet med gjentatt bruk av upassende kompensatorisk adferd som ved bulimi, og skjer ikke bare under en periode med bulimi eller anoreksi.
Overspising handler om å spise ukontrollert. Sykelig overspising er ikke det samme som en liten glipp eller en sprekk i en slankekur. Det er heller ikke det samme som å fråtse litt en gang iblant, da det stort sett er helt harmløst for de fleste.
Sykelig eller patologisk overspising kjennetegnes av en opplevelse av å spise for mye, mer enn det som er normalt til et måltid. Mye mer mat enn hva kroppen trenger i et måltid. Samtidig har man en opplevelse av kontrolltap mens man spiser. Patologisk overspising oppleves som et stort problem og påvirker mange områder i livet.
Et eksempel på hvordan slik overspising oppstår eller kan trigges, kan være at man hopper over måltider tidlig på dagen, fordi man ønsker å slanke seg eller være «flink». Dette gjør at man blir veldig sulten, kroppen kommer i ubalanse og psyken blir vanskeligere å håndtere. Dette kan bidra til at man spiser mer til et måltid enn planen var og ikke klarer å stoppe. Måltidet går da fra et vanlig måltid og sklir over i en overspising. Problemene med å avslutte måltidet innenfor normale rammer, handler ofte om psykisk smerte man vil regulere. Andre ganger handler det også om spiseregler man har brutt, f.eks: «Jeg har spist mat jeg ikke burde spist (nei-mat)», «Jeg har spist for mye eller mer enn jeg tenkte jeg skulle». Slike tanker kan føre til behov for selvstraff og en «enten eller» tankegang («Nå som jeg har feilet kan jeg like gjerne fortsette») som gjør at man fortsetter å innta mat til tross for at man er mett og kjenner ubehag.
Overspising kan også være store måltider med mer mat enn det som er normalt, som inntas en til flere ganger pr uke, uten at andre måltider faller bort eller gjøres mindre.
Ytterligere en måte overspising kan foregå på, er mer i form av et konstant inntak av mat gjennom hele dagen. En form for kontinuerlig småspising der kroppen ikke får pauser, og den totale mengden mat overstiger dagsbehovet.
Alle disse måtene å overspise på er knyttet til følelsesregulering.
Dette skjer av ulike grunner, men sult og utsettelse av måltider kan føre til inntak av mer energi enn hva kroppen trenger når vi først tilfører energi.
Andre årsaker som kan trigge overspising er f.eks brudd på slankekurer, alkoholinntak, ubehagelige situasjoner, konflikter, dårlig planlegging av måltider, sitter alene, føler seg feit/tykk, har lagt på seg, premenstruelle spenninger og hormonelle endringer.
Når vi snakker om overspising som en sykelig tilstand, et problem, så snakker vi om at mat brukes for eksempelvis å dempe uro, lindre, finne hvile eller klare å «puste». Mat kan også brukes som trøst eller belønning, som en form for selvivaretakelse eller egenomsorg. Mat brukes for å fylle en tomhet eller en ensomhet.
For andre kan mat inntas for å vekke kroppen, kjenne på en tilstedeværelse eller komme seg ut av en nummenhet. Andre igjen bruker maten som en avstraffelse, styrt av selvhat.
Maten brukes i alle disse tilfellene som en måte å ta kontroll på eller regulere følelser på.
En slik form for overspising som vi snakker om her, er en unaturlig adferd som man ofte skammer seg over, og ønsker å skjule for andre. En adferd man tenker ikke kan vises.
Mange finner roen når de sitter alene og spiser, uten forstyrrelser og innblanding. Ingen ønsker å bli forstyrret eller stoppet under en «rusopplevelse».
Å ramme inn spisingen på denne måten, kan gi en opplevelse av å selv styre tid og handlinger. En opplevelse mange, som i det daglige er dårlig på å sette grenser eller kjenne etter egne behov, har behov for. Å sitte alene gir fred – «min stund». Det er en form for grensesetting, dog ikke en god en.
For noen er måltidene og spisingen kanskje en av de få tingene de selv opplever å kunne bestemme over. De beskytter da denne handlingen ved å isolere seg. Dette er på en litt kompleks måte en form for å beskytte seg selv.
Det finnes en del grep man kan benytte for å forsøke å utsette en overspising. Av og til kan det å utsette bidra til at man klarer å unngå en slik destruktiv regulering. For å jobbe godt med dette, slik at varige endringer kommer på plass, anbefales det at sykelig overspising adresseres ved hjelp av terapi. Ved å jobbe med å få regelmessig og nok mat på plass, til rett tid, vil en del av episodene forsvinne automatisk. Det gjelder for ca 70 prosent av overspisingene. De resterende episodene er ofte forankret i hendelser som vekker sterke følelser og endring i humør.
Ved å jobbe med å bli kjent med sine triggere, det som utløser disse situasjonene med behov for regulering, og samtidig arbeide med å få på plass nye måter å håndtere det på, vil man kunne få bukt med de resterende overspisingsepisodene.
Vi ønsker å tilby en oppfølging til deg som trenger det. Et tilbud som formes etter dine behov i samarbeid med oss, og ved hjelp av vår faglige kompetanse på området. Sammen lager vi en plan og en målsetting, slik at vi alle trekker i samme retning. Som hovedperson er det viktig for oss at du er med på å forme denne behandlingsplanen.
Overspisingslidelse handler om følelser og mat. Derfor er det naturlig at vi tilbyr hjelp fra både psykoterapeut og ernæringsfysiolog for å hjelpe. Med samtykke fra pasient kommuniserer behandlingsansvarlige med hverandre for å styrke behandlingseffekten. Dette reduserer også belastningen det er for pasienten å forholde seg til flere behandlere.
Dette vil blant annet foregå via samtaler der symptombilde og symptomtrykk kartlegges. Ved hjelp av DSM-5 sine diagnosekriterier, samt med støtte av psykometrisk testing, vil vi forsøke å få et grundig bilde av tilstanden og situasjonen, slik at videre hjelp kan tilpasses den enkelte.
For en mer utfyllende og helhetlig diagnostisering av psykisk helsetilstand, bør man kontakte fastlege og drøfte en henvisning til DPS (distriktspsykiatrisk senter) for videre utredning der.
Arbeid med følelsesregulering – arbeid med sammenheng mellom livet, følelser og den destruktive adferden
Kostholdsveiledning
Under er noen smakebiter, resten kan du finne i biblioteket hvor du kan fordype deg i en rekke ernæringsfaglige emner innen for eksempel mageplager, vektnedgang, livsstilssykdom og underernæring. Vi har også mye nyttig informasjon på tema søvn og smerter.
Kostholdsendring AS
Org. nr. 927532840
post@kostholdsendring.no
(+47) 915 29 353
Besøksadresse
Oslo Tennisarena
Eikenga 4, 0579 Oslo
Timebestilling:
Videokonsultasjon
Time på klinikk
Utdanning:
Erfaring:
Veiledning:
Priser og info:
Her finner du oss:
Addresse: Oslo Tennisarena, Eikenga 4, 0579 Oslo (2.etg)
Gode parkeringsmuligheter: kr.25,- per time, Aimo Park.
T-bane/buss: To minutter gange fra Hasle T-banestasjon.
Videokonsultasjon
Time på klinikk
«Victoria er opptatt av spisevaner for å fremme sunn relasjon til mat og kropp. Hun brenner spesielt for å hjelpe barn og unge med kostholdsvaner og forhold til kropp som støtter en sunn mental- og fysisk utvikling. Victoria holder spesielt kjær hjelp til unge som er avhengig av tilpasninger i kosthold som følge av psykiske lidelser og spiseforstyrrelser. Voksne med spiseutfordringer kan også bestille time da hun generelt sett har god erfaring med hjelp og veiledning innen sine felt.»
Utdanning:
Erfaring:
Veiledning:
Priser og info:
Her finner du oss:
Addresse: Oslo Tennisarena, Eikenga 4, 0579 Oslo (2.etg)
Gode parkeringsmuligheter: kr.25,- per time, Aimo Park.
T-bane/buss: To minutter gange fra Hasle T-banestasjon.
Foredragsholder: Helge Andreas Felberg, klinisk ernæringsfysiolog
Primært: Idrettsutøvere i alle aldre (foredragsholder justerer takt og tone etter alder)
sekundært: Trenere og foreldre
Foredraget tar for seg åtte grunnleggende prinsipper i idrettsernæring for god restitusjon, prestasjonsutvikling over tid og i konkurranse. Et vesentlig element i foredrag er å øke utøveres forståelse og bevissthet for egne kroppslige signaler som de kan bruke som retningssnor på god ernæringsrutine. Dette er blant annet viktig for å presentere et bedre alternativ til uheldig detaljfokus og kjente uheldige kostholdstilnærminger.
Utøvere vil få hjelp til å identifisere hva de individuelt burde fokusere på for å prestere bedre, og konkrete forslag på type mat som er hensiktsmessig.
Foreleser tar utøvere gjennom alle prinsipper på en leken og lett forståelig måte.
1. Aldri skrubbsulten!
2. Idrettsernæring x5-6
3. Fyll på tanken etter trening (selv om du ikke er sulten)
4. Aldri tørst – drikkeflaska klar
5. Proff matbag pakket og klar (hver kveld)
6. Alltid karbobrensel (for energi)
7. Alltid muskelprotein (for kraft)
8. Hydrert og fokusert når det gjelder
Foredraget kan leveres og tilpasses innenfor 1 – 2t (anbefaler 2t for økt læringsutbytte og mulighet for å ta spørsmål fra publikum)
Priser er inkludert dialog med bestiller, forberedelser og diverse koordinering.
Ordinære priser:
Godtgjørelse for reise kommer i tillegg (ingen kostnad i Oslo-området)
Det kan forekomme unntak i prislisten. Ta kontakt med oss for endelig pristilbud og utvidet info om hvordan vi best mulig kan bistå dere med en spennende og givende seanse.
Vi tilpasser foredrag til din/deres idrettsgren. Det er avgjørende for at utøvere skal kjenne seg igjen og øke sannsynlighet for god forståelse og implementering av budskap.
Vi har klart foredrag for en del idretter, og vil lage nye for din/deres idrett om vi ikke har det i portoføljen.
Helge Andreas Felberg, klinisk ernæringsfysiolog (MSc)
klinisk ernæringsfysiolog (MSc)
Helge har lang erfaring som fordragsholder innen en rekke kostholdsemner. På tema idrettsernæring har han levert foredrag for trenere og utøvere i Norges Skiforbund, Tennisforbundet, Norges motorsportforbund, Norges Rytterforbund, Sunn Idrett, Turnforeningen og mange fler.
Helge er opptatt av å tydligjere kostholdsprioriteringer slik at tilhører sitter igjen med en god forståelse av hva som er viktigst å fokusere på for god effekt. Han er også opptatt av et avslappet forhold til mat og kropp som har tar med seg som en rød tråd i sine foredrag.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
Videokonsultasjon
Time på klinikk
Utdanning:
Erfaring:
Priser og info:
Timer oppført med 60min utgjør inntil 45min konsultasjon pluss 15min etterarbeid inkl utskrift journalnotat, rekvisisjon av blodprøve/resept, henvisning etc.
Her finner du oss:
Addresse: Oslo Tennisarena, Eikenga 4, 0579 Oslo (2.etg)
Gode parkeringsmuligheter: kr.25,- per time, Aimo Park.
T-bane: To minutter gange fra Hasle T-banestasjon.
Time på klinikk
Videokonsultasjon
Utdanning:
Erfaring og utmerkelser:
Tilnærminger:
Priser og info:
Timer oppført med 60min utgjør inntil 45min konsultasjon pluss 15min etterarbeid inkl utskrift journalnotat, rekvisisjon av blodprøve/resept, henvisning etc.
Her finner du oss:
Addresse: Oslo Tennisarena, Eikenga 4, 0579 Oslo (2.etg)
Gode parkeringsmuligheter: kr.25,- per time, Aimo Park.
T-bane/buss: To minutter gange fra Hasle T-banestasjon.
Videokonsultasjon
Time på klinikk
Utdanning:
Erfaring:
Veiledning:
Priser og info:
Her finner du oss:
Addresse: Oslo Tennisarena, Eikenga 4, 0579 Oslo (2.etg).
Gode parkeringsmuligheter: kr.25,- per time, Aimo Park.
T-bane og buss: To minutter gange fra Hasle T-banestasjon.
Videokonsultasjon
Time på klinikk
Utdanning:
Erfaring:
Veiledning:
Priser og info:
Her finner du oss:
Addresse: Oslo Tennisarena, Eikenga 4, 0579 Oslo (2.etg)
Gode parkeringsmuligheter: kr.25,- per time, Aimo Park.
T-bane/buss: To minutter gange fra Hasle T-banestasjon.
I SVANGERSKAPSPERMISJON
Videokonsultasjon
Time på klinikk
«Saini har et brennende ønske å hjelpe barn, ungdommer og familier som sliter med matinntaket, men også de som ønsker å lære mer om riktig mat for kroppen. Med selv en flerkulturell bakgrunn kan hun hjelpe deg som lurer på hvilke type mat, men også hvor mye mat er sunn for deg. Hun tilbyr individuelle, men også familiebasert oppfølging.»
Utdanning:
Erfaring:
Sainiga har jobbet med barnepasienter på sykehus i både Frankrike og Norge, og har god erfaring å veilede barn, ungdommer og familier med etablerte diagnoser som har noe med kroppen å gjøre (ikke forårsaket av psykiske faktorer).
Ved siden av rollen hos oss jobber Sainiga på barne- og ungdomsavdelingen på sykehus, i to tverrfaglige team bestående av barneleger og psykologsspesialister. Hun jobber i Spiseteam og ved overvektspoliklinikken. Denne erfaringen har gitt Sainiga svært god forståelse for familiendynamikk og er opptatt av å møte hver enkelt person på deres premisser og for deres utfordrende situasjon.
Sainiga har tidligere jobbet som prosjektleder innen bærekraftig mat, med ansvar for mat og helse. Hun har i forbindelse med den jobben god erfaring med å veilede voksne individer og grupper med minoritetsbakgrunn i sunt kosthold, samt livsstilsendring.
Veiledning:
Veiledning i samarbeid med foreldre for barn fra 0-10 år. For eldre barn vurderes strategi sammen med foreldre.
Priser og info:
Her finner du oss:
Addresse: Oslo Tennisarena, Eikenga 4, 0579 Oslo (2.etg)
Gode parkeringsmuligheter: kr.25,- per time, Aimo Park.
T-bane: To minutter gange fra Hasle T-banestasjon.
Videokonsultasjon
Time på klinikk
Utdanning:
Erfaring:
Veiledning:
Priser og info:
Her finner du oss:
Addresse: Oslo Tennisarena, Eikenga 4, 0579 Oslo (2.etg)
Gode parkeringsmuligheter: kr.25,- per time, Aimo Park.
T-bane/buss: To minutter gange fra Hasle T-banestasjon.
Videokonsultasjon
Time på klinikk
Utdanning:
Veiledning:
Priser og info:
Her finner du oss:
Addresse: Oslo Tennisarena, Eikenga 4, 0579 Oslo (2.etg).
Gode parkeringsmuligheter: kr.25,- per time, Aimo Park.
T-bane og buss: To minutter gange fra Hasle T-banestasjon.
Videokonsultasjon
Time på klinikk
Utdanning:
Erfaring:
Veiledning:
Priser og info:
Her finner du oss:
Addresse: Oslo Tennisarena, Eikenga 4, 0579 Oslo (2.etg).
Gode parkeringsmuligheter: kr.25,- per time, Aimo Park.
T-bane og buss: To minutter gange fra Hasle T-banestasjon.
