Overspisingslidelse defineres som en tilstand der personen jevnt over spiser for mye, og i tillegg har gjentatte overspisingsepisoder. Dette er episoder hvor man spiser betydelig mer mat innenfor et tidsrom, enn de fleste mennesker ville spist under samme betingelser. Oppkast er ikke en del av symptombilde. Episodene kjennetegnes av en følelse av mangel på kontroll mens man spiser. Mat spises under slike episoder for å regulere følelser. Personen som overspiser, opplever ofte et betydelig ubehag etter overspisingsepisodene.
Underveis har ofte handlingen en beroligende og lindrende effekt.
En overspisingsepisode har ofte et vondt etterspill. Følelsene kan være positive i starten, en kort stund. Kanskje en form for lettelse, da f.eks tomhet, nedtrykthet og uro avtar under episoden. Deretter overtar følelser som skam, avsky og skyldfølelse. Selvhat og anger over ikke å klare og kontrollere seg. Frykt for vektøkning, som igjen vekker en uro som på nytt kan utløse en ny episode, forsterkes av blant annet en døsighet og oppsvulmethet i kroppen etter en overspising. De negative reaksjonene kan i neste omgang være med på å utløse en ny regulering med mat for å dempe innsettende uro.
Hva er overspising / overspisingsepisode?
En overspisingsepisode er en handling der en person inntar betydelig større mengder mat enn det de fleste vanligvis ville spist i samme situasjon. Slik er det ofte.
Det som kjennetegner en slik episode primært, er en opplevelse av å ha spist for mye, og følelsen av å miste kontrollen. En følelse av å miste kontroll over egne handlinger, valg og adferd. Etter slike episoder opplever personen ofte et stort ubehag, både fysisk og psykisk.
Overspisingsepisodene inneholder ofte mat som personen ellers forsøker å unngå – nei-mat, forbudt mat, farlig mat, fetende mat etc. Negativ holdning og veldig strenge regler knyttet til ulike typer mat, fører fort til at det er lett å tråkke «feil» og at regler brytes. Regelbrudd er ofte en trigger til overspising.
Overspisingsepisoder er ofte assosiert med mye følelser i aktivitet, en uro og en opplevelse av at bevisstheten er endret. Spisetempoet øker også.
Opplevelsen, tap av kontroll, som dette fører til, bidrar ofte til behovet for å hemmeligholde det man driver med.
Hva er forskjellen på en subjektiv og en objektiv overspising?
En subjektiv overspising beskriver en situasjon der personen selv opplever eller «føler» at inntaket er for stort. Det handler ofte om at inntaket er større enn man hadde tenkt eller mer enn hva man har gitt seg selv lov til å spise, altså brudd på en spiseregel. Et slikt inntak, som avviker fra tenkt plan, kan ses på som en overspising – altså en subjektiv overspising. Det handler i denne situasjonen ikke om at vedkommende har spist mer enn hva som er normalt i en liknende setting.
En objektiv overspising derimot, beskriver nettopp at inntaket overskrider det som ville ha vært normalt å innta. Et slikt måltid er reelt et måltid som både i størrelse og energiinntak er betydelig større enn hva enhver ville ha spist i samme situasjon.
Hva betyr det å overspise?
Overspising handler om å spise ukontrollert. Sykelig overspising er ikke det samme som en liten glipp eller en sprekk i en slankekur. Det er heller ikke det samme som å fråtse litt en gang iblant, da det stort sett er helt harmløst for de fleste.
Sykelig eller patologisk overspising kjennetegnes av en opplevelse av å spise for mye, mer enn det som er normalt til et måltid. Mye mer mat enn hva kroppen trenger i et måltid. Samtidig har man en opplevelse av kontrolltap mens man spiser. Patologisk overspising oppleves som et stort problem og påvirker mange områder i livet.
Et eksempel på hvordan slik overspising oppstår eller kan trigges, kan være at man hopper over måltider tidlig på dagen, fordi man ønsker å slanke seg eller være «flink». Dette gjør at man blir veldig sulten, kroppen kommer i ubalanse og psyken blir vanskeligere å håndtere. Dette kan bidra til at man spiser mer til et måltid enn planen var og ikke klarer å stoppe. Måltidet går da fra et vanlig måltid og sklir over i en overspising. Problemene med å avslutte måltidet innenfor normale rammer, handler ofte om psykisk smerte man vil regulere.
Andre ganger handler det også om spiseregler man har brutt, f.eks: «Jeg har spist mat jeg ikke burde spist (nei-mat)», «Jeg har spist for mye eller mer enn jeg tenkte jeg skulle». Slike tanker kan føre til behov for selvstraff og en «enten eller» tankegang («Nå som jeg har feilet kan jeg like gjerne fortsette») som gjør at man fortsetter å innta mat til tross for at man er mett og kjenner ubehag.
Ulike former for overspising
Overspising kan også være store måltider med mer mat enn det som er normalt, som inntas en til flere ganger pr uke, uten at andre måltider faller bort eller gjøres mindre.
Ytterligere en måte overspising kan foregå på, er mer i form av et konstant inntak av mat gjennom hele dagen. En form for kontinuerlig småspising der kroppen ikke får pauser, og den totale mengden mat overstiger dagsbehovet.
Alle disse måtene å overspise på er knyttet til følelsesregulering.
Hvorfor overspiser man?
Dette skjer av ulike grunner, men sult og utsettelse av måltider kan føre til inntak av mer energi enn hva kroppen trenger når vi først tilfører energi.
Andre årsaker som kan trigge overspising er f.eks brudd på slankekurer, alkoholinntak, ubehagelige situasjoner, konflikter, dårlig planlegging av måltider, sitter alene, føler seg feit/tykk, har lagt på seg, premenstruelle spenninger og hormonelle endringer.
Når vi snakker om overspising som en sykelig tilstand, et problem, så snakker vi om at mat brukes for eksempelvis å dempe uro, lindre, finne hvile eller klare å «puste». Mat kan også brukes som trøst eller belønning, som en form for selvivaretakelse eller egenomsorg. Mat brukes for å fylle en tomhet eller en ensomhet.
For andre kan mat inntas for å vekke kroppen, kjenne på en tilstedeværelse eller komme seg ut av en nummenhet. Andre igjen bruker maten som en avstraffelse, styrt av selvhat.
Maten brukes i alle disse tilfellene som en måte å ta kontroll på eller regulere følelser på.
Hvorfor skjer en overspising ofte når man er alene?
En slik form for overspising som vi snakker om her, er en unaturlig adferd som man ofte skammer seg over, og ønsker å skjule for andre. En adferd man tenker ikke kan vises.
Mange finner roen når de sitter alene og spiser, uten forstyrrelser og innblanding. Ingen ønsker å bli forstyrret eller stoppet under en «rusopplevelse».
Å ramme inn spisingen på denne måten, kan gi en opplevelse av å selv styre tid og handlinger. En opplevelse mange, som i det daglige er dårlig på å sette grenser eller kjenne etter egne behov, har behov for. Å sitte alene gir fred – «min stund». Det er en form for grensesetting, dog ikke en god en.
For noen er måltidene og spisingen kanskje en av de få tingene de selv opplever å kunne bestemme over. De beskytter da denne handlingen ved å isolere seg. Dette er på en litt kompleks måte en form for å beskytte seg selv.
Hvordan unngår eller stopper man en overspising?
Det finnes en del grep man kan benytte for å forsøke å utsette en overspising. Av og til kan det å utsette bidra til at man klarer å unngå en slik destruktiv regulering. For å jobbe godt med dette, slik at varige endringer kommer på plass, anbefales det at sykelig overspising adresseres ved hjelp av terapi. Ved å jobbe med å få regelmessig og nok mat på plass, til rett tid, vil en del av episodene forsvinne automatisk. Det gjelder for ca 70 prosent av overspisingene. De resterende episodene er ofte forankret i hendelser som vekker sterke følelser og endring i humør.
Ved å jobbe med å bli kjent med sine triggere, det som utløser disse situasjonene med behov for regulering, og samtidig arbeide med å få på plass nye måter å håndtere det på, vil man kunne få bukt med de resterende overspisingsepisodene.
Hvilken behandling eller hjelp finnes for overspisingslidelse?
Det finnes behandling for denne lidelsen, men dessverre i mye mindre utstrekning enn hva behovet i befolkningen er. Annen spiseforstyrret adferd, som anoreksi og bulimi, finnes det jevnt over et større behandlingstilbud for. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Per i dag finnes tilbud om samtaleterapi ved spesialiserte avdelinger for spiseforstyrrelser, samt tilbud om kognitiv terapi for spiseforstyrrelser gitt i gruppe ved noen av landets DPSer og ved noen psykiatriske sykehusavdelinger. Noen av landets DPS tilbyr behandling, samt noen overvektspoliklinikker og frisklivssentraler.
