Overspisingslidelse, også kalt tvangsspising eller patologisk overspising, er en psykologisk lidelse der man har gjentatte episoder med ukontrollert overspising. Det vil si at man inntar mye større mengder mat enn normalt innen kort tid, ledsaget av en følelse av tap av kontroll mens det skjer.

Overspisingslidelse ble først anerkjent som egen diagnose i 2013 (DSM-5), mens den tidligere ble kategorisert som en uspesifikk spiseforstyrrelse. Lidelsen er mindre kjent enn anoreksi og bulimi, men faktisk vanligere enn begge. Omtrent 2–3 % av befolkningen rammes, noe som gjør den til den vanligste spiseforstyrrelsen. Det forekommer hos begge kjønn i alle aldre, og mange har slitt med overspising siden tenårene. For en del oppstår problemet likevel i ung voksen alder, ofte etter strenge dietter.

Vanlig overspising vs. overspisingslidelse:

Det er viktig å skille mellom hverdagslig overspising og den kliniske diagnosen overspisingslidelse. Mange kan tidvis overspise eller trøstespise som en reaksjon på stress, tristhet eller andre følelser. For eksempel er det vanlig å spise snacks eller søtsaker for trøst, og dette i seg selv er ikke en spiseforstyrrelse. Trøstespising betyr at man spiser for å dekke følelsesmessige behov heller enn fysisk sult, ofte mat som er rik på karbohydrater og fett.

Disse episodene kan ha likhetstrekk med overspisingslidelse, men mangler den alvorlige, tvangspregede karakteren til en klinisk lidelse. Med andre ord finnes det en glidende overgang: Vanlig overspising eller trøstespising kan i verste fall utvikle seg til en overspisingslidelse dersom spiseproblemene blir hyppige, preget av kontrolltap og medfører betydelig fysisk eller psykisk ubehag.

Symptomer og kjennetegn på overspisingslidelse

Det tydeligste tegnet på overspisingslidelse er gjentatte episoder med ukontrollert overspising. Under en slik episoder spiser personen ekstreme mengder mat i løpet av kort tid. Maten er ofte kaloririk mat som personen i utgangspunktet prøver å unngå. Episodene ledsages av en følelse av tap av kontroll, og at man ikke klarer å begrense eller styre spisingen mens det står på. Personen spiser gjerne mye raskere enn normalt og fortsetter til han eller hun føler seg ubehagelig mett.

Andre typiske symptomer inkluderer:

• Overspising uten fysisk sult og i skjul: Episodene kan oppstå uten at man egentlig er sulten. Spisingen drives av psykiske behov snarere enn av fysisk sult. Mange overspiser alene eller i hemmelighet fordi de føler skam over hvor mye de spiser.
• Negative følelser i etterkant: Etter en overspisingsepisode opplever man som regel intense negative følelser. Typisk beskrives sterk skam, avsky for egen atferd, skyldfølelse og nedstemthet rett etter at overspisingen er over. Den kortvarige “lettelsen” man fikk av maten, avløses raskt av psykisk ubehag.
• Ingen kompenserende atferd: I motsetning til bulimi prøver ikke personer med overspisingslidelse å «gjøre opp for seg» etter overspisingen gjennom oppkast, overdreven trening, avføringsmidler eller streng fasting. Fravær av kompensatoriske handlinger er et diagnostisk kriterium som skiller overspisingslidelse fra bulimi.

Over tid vil de fleste med overspisingslidelse gå opp i vekt som følge av det høye kaloriinntaket, og mange utvikler overvekt eller fedme. Det er imidlertid viktig å merke seg at ikke alle med overspisingslidelse nødvendigvis er overvektige – man kan tilsynelatende være normalvektig, så vekt alene er ingen pålitelig indikator på hvem som sliter med overspising (Store medisinske leksikon, 2023).

Diagnose og kriterier

For å få diagnosen overspisingslidelse må overspisings-episodene inntreffe jevnlig (minst én gang i uken over en periode på tre måneder). I tillegg vektlegges de kjennetegnene vi har listet opp over: Episoder med objektivt store mengder mat kombinert med kontrolltap og påfølgende skam og ubehag.

Det skal ikke forekomme regelmessig kompenserende atferd som ved bulimi (for eksempel selvpåført oppkast eller ekstrem trening). Overvekt er ikke et krav for diagnosen. Selv om mange med overspisingslidelse er overvektige, er det ikke alltid tilfelle. Overspising kan også forekomme hos personer som er normalvektige. Diagnosen stilles som regel av lege eller psykolog i samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog etter en grundig kartlegging av spisevaner, fysiske helseparametre og psykisk tilstand.

Årsaker til overspising og overspisingslidelse

Årsakene til overspisingslidelse er multifaktorielle og varierer fra person til person. Det finnes med andre ord sjelden én enkelt utløsende faktor. Som med andre spiseforstyrrelser oppstår lidelsen gjennom et samspill av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Arv og biologi kan gi en sårbarhet enkelte kan ha en genetisk disposisjon eller personlighetstrekk som øker risikoen.

• Psykologiske faktorer:

  Mange bruker overspising som en mestringsstrategi for å håndtere vanskelige følelser som stress, angst, tristhet eller ensomhet. Maten fungerer da som en måte å dulme eller flykte fra følelsesmessig ubehag på, heller enn at overspisingen skyldes dårlig viljestyrke. Faktisk beskriver mange at det kan kjennes «lettere» å forholde seg til det fysiske ubehaget ved å være stappmett enn til den psykiske smerten. Maten gir en kortvarig trøst eller bedøvelse når vonde følelser tar overhånd. Overspising blir på denne måten et følelsesmessig utløp, noe som midlertidig demper angst eller nedstemthet, men som samtidig kan skape en ond sirkel av skyld og mer overspising.

• Traumer og oppveksterfaringer:

  Livshendelser og miljø spiller ofte en betydelig rolle. Mange med overspisingsproblematikk har traumatiske opplevelser eller belastende oppvekstsvilkår i bakgrunnen. Eksempler kan være mishandling i barndommen, mobbing, omsorgssvikt eller andre psykososiale påkjenninger. Forskning har for eksempel funnet at personer som har opplevd mobbing oftere utvikler bulimi eller overspisingslidelse enn de som ikke har blitt mobbet. Det å bli ertet for vekt eller utseende henger også sammen med overspising og kroppsmisnøye hos mange.
  
  

• Streng diett og “jojo-slanking”:

  I en del tilfeller ser man at strenge dietter og slankekurer kan utløse en ond sirkel av overspising. Mange forteller at overspisingslidelsen startet etter en periode med kraftig slanking eller svært restriktivt kosthold. Man forsøker å gå ned i vekt med strenge dietter, men ender opp med tap av kontroll og overspising, som igjen fører til vektoppgang og nye dietter. Over tid kan dette mønsteret feste seg.
  
  

• Ikke mangel på viljestyrke:

  Det er viktig å understreke at overspisingslidelse ikke skyldes latskap eller dårlig disiplin. Dette er en kompleks psykisk lidelse. Ofte forekommer den sammen med andre psykiske helseproblemer (såkalt komorbiditet). Mange med overspisingslidelse har eller har hatt perioder med depresjon, angst eller rusproblemer. Slike tilleggsproblemer kan både bidra til at overspising oppstår og opprettholdes, og omvendt kan overspising forverre den psykiske helsen, slik at man kommer inn i en negativ spiral.

Konsekvenser av overspising

Overvekt er den vanligste komplikasjonen ved overspisingslidelse, og mange ender opp med helseutfordringer knyttet til høy vekt. I tillegg er psykiske og sosiale konsekvenser svært vanlig. Skamfølelsen gjør også at mange isolerer seg sosialt. Man unngår å spise sammen med andre eller trekker seg fra sosiale situasjoner av frykt for å bli dømt. Over tid kan personer med overspisingslidelse føle seg svært ensomme. Noen får til og med problemer med økonomien, ettersom hyppige overspisingsepisoder med store mengder mat kan bli kostbart. Alt dette kan gå utover jobb, studier og forholdet til familie og venner. Psykisk er overspisingslidelse forbundet med økt risiko for depresjon og angst, og mange strever med lav selvfølelse. Overspisingslidelse kan altså gripe inn i svært mange områder av livet: Fysisk helse, mental helse, økonomi og sosiale relasjoner.

Hjelp og behandling for overspisingslidelse

Det er mulig å bli helt frisk fra en overspisingslidelse, men de fleste vil trenge profesjonell hjelp og støtte på veien. Fordi tilstanden har både en psykologisk og en fysisk side, anbefales ofte en kombinert behandlingsinnsats med både samtaleterapi og ernæringsveiledning.

Hos Kostholdsendring.no har vi erfarne kliniske ernæringsfysiologer som står klare for å hjelpe. Målet er å etablere regelmessige, balanserte måltidsrutiner som forebygger ekstreme sultfølelser og demper overspisingstrangen. Vi jobber også systematisk med å normalisere forholdet til mat, og har fokus på avlæring av strenge dietter og tankegangen om at noen matvarer er forbudte, som ofte opprettholder den onde sirkelen.

Du kan lese mer om vår strategi og booke en konsultasjon her: https://kostholdsendring.no/overspisingslidelse/

Prognose ved overspisingslidelse

Med riktig behandling opplever mange en betydelig bedring. Forskning viser at en del kan få tilbakefall i perioder, men også at en stor andel får godt utbytte av behandling og oppnår varig forbedring. Jo tidligere man griper inn, desto bedre. Ved å endre tankemønstre og etablere sunnere vaner kan de fleste lære seg verktøy for å holde overspising under kontroll. Selv om veien ut av en overspisingslidelse kan være krevende, er full tilfriskning er mulig med støtte, riktig behandling og egeninnsats.