Idrettslege Lars Kolsrud

Tretthetsbrudd kan være svært smertefulle og frustrerende for både vanlige mennesker og utøvere. Tilhelingstiden for slike brudd er vanligvis mye lengre, opptil 3-4 ganger lenger enn vanlige brudd. I tillegg kan det være flere underliggende faktorer som bidrar til tretthetsbrudd, i tillegg til den akutte hendelsen som vanligvis utløser bruddet. Disse faktorene kan inkludere mangelfull ernæring, mangelsykdom, bivirkninger av medisiner eller annen sykdom.

Symptomer på tretthetsbrudd kan variere fra milde ubehag til alvorlige smerter, og inkluderer verkende bein, ømhet, hevelse og begrenset bevegelse. Tretthetsbrudd kan oppstå som følge av ulike faktorer, slik som overtrening, utilstrekkelig hvile, feil teknikk, rask økning i treningsmengde eller utilstrekkelig matinntak i forhold til aktivitetsnivået.

Årsaker:

Det finnes mange faktorer som kan bidra til tretthetsbrudd. Noen vanlige er langvarig overbelastning, mangel på kalsium og vitamin D, samt hormonelle ubalanser som oppstår på grunn av lavt kaloriinntak. Idrettsutøvere med intensiv og ensidig trening er spesielt utsatt. Dette fordi det kan være utfordrende å oppnå tilstrekkelig restitusjon, noe som igjen påvirker benmassen negativt.

Mer om tretthetsbrudd fra en idrettslege / fysikalsk medisiner sitt perspektiv

Vi har respekt for og er stort sett veldig flinke til å forholde oss til brudd i skjelettet. Skadestedet skal være i ro og for å få dette til, blir kroppsdelen oftest beskyttet med gips eller annet støttemateriale.

Får vi beskjed om at vi har et tretthetsbrudd, vet vi også at skaden må være i ro, –  ”men kanskje ikke med en gang??? Det er NM, EM,VM om 14 dager, og da passer det bedre å være i ro etter dette!”

Det er kanskje nettopp fordi årets idrettshøydepunkt er rett rundt hjørnet at man har trenet ekstra mye og derfor har fått sitt tretthetsbrudd. Mange utøvere forbereder seg faktisk så godt og trener så mye at de ender med ikke å få delta! Da blir det jo veldig trist.

Hva er tretthetsbrudd (=stressfraktur)?

Det ligger i ordet at dette er en overbelastning. Jo tyngre belastning, jo flere repetisjoner, jo mer ensidig belastningen eller jo raskere økningen av belastningen er på skjelettet, jo større er sjansene for at vi kan pådra oss et tretthetsbrudd. Et tretthetsbrudd er resultat av en relativt lang prosess, der kroppen over tid utsettes for større belastninger enn den har vært vant til og har bygget seg opp til å tåle. Det blir rett og slett materialtretthet i skjelettet.

Når oppstår dette?

Mange har hatt erfaring med slike skader/plager i forbindelse med militæret der de blir satt til å gjøre en langvarig uvant belastning. Et eksempler på dette er utmarsj med tung oppakning. Ved undersøkelse av rekrutter etter utmarsj, har man funnet mange tretthetsbrudd og forløpere til dette hos mange flere enn de som oppsøkte lege på grunn av smerter. Alle har som regel vondt, men de nærmeste ukene etter en militær utmarsj består ikke av samme type belastning. Fordi rekruttene da kan pleie og ta hensyn til skadene/plagene sine, ender disse overbelastningsskadene uproblematisk for de aller fleste.

Det som likner mest på den militære marsj-skaden i idrett er periodisk løpstrening. De som er mest utsatt for slik brå overbelastning, er de idrettsutøverne som har en ”god motor” (= stor hjerte/lungekapasitet), men som ikke er så vant til å løpe. Dette kan være skiløpere, sykkelryttere, skøyteløpere, svømmere. Alle disse har svært god utholdenhet, har ikke noe problem med å løpe langt og lenge, men uten at treningen deres i det daglige forbereder og preparerer skjelettet deres til belastningen ved lange løpeturer.  Det er også sjelden at de over nevnte utøverne beveger seg som ”lettbente gaseller” når de er ute på en alternativ løpetrening. De ”gamper” tungt av gårde når de løper, men har ikke problemer med å gjøre dette langt og lenge.

Talent og kraft

For andre idrettsutøvere kommer tretthetsbruddet når de som unge begynner å bli flinke. Når de blir teknisk gode så kan de greie å bruke større kraft i aktiviteten sin. Dette tidspunktet kommer mange ganger sammen med at de også ønsker og får anledning til å trene mer. For eksempel at de begynner på en idrettslinje.

En ung håndballspiller som går fra å ”kaste” ballen mot mål, til å beherske teknikken som må til for virkelig å kunne skape den store kraften som kan lages fra koordinerte bevegelser helt fra føttene via rotasjon i kroppen, til skulderen, ut i armen og som ender i at ballen nå i stor hastighet ”skytes” mot mål.

En turner som kan salto, utvikler videre teknikken som skal til for kunne skru saltoen en, – to og etter hvert kanskje tre-fire ganger. Dette krevet stadig større kraft og stadig flere forsøk. I turn kan man oftest bruke mye av den samme teknikken i flere apparat når man først har lært den. Dette gir en fantastisk følelse av stadig økende mestring. Man er sin egen ”fornøyelsespark” og ønsker derfor å holde på med denne aktiviteten i det uendelige, – ofte inntil man blir stoppet av et kjeldelig og alltid upassende tretthetsbrudd og de diffuse, snikende smertene som følger med dette.

Tretthetsbrudd er materialtretthet i skjelettet

Det kommer av situasjoner der det er blitt for mye-, for tungt-, og for ensidig på for kort tid.

Et vanlig akutt skjelettbrudd skjer med at en stor kraft brått sørger for å rive friske benceller fra hverandre. Samtidig oppstår det oftest en stor lokal blødning som reparasjonscellene til bruddsteddet kan hente næring fra. Dersom bruddflatene så blir holdt i ro av en gips eller liknende, gir dette et godt grunnlag for at skaden gror raskt og uproblematisk i løpet av 3-6 uker dersom bruddflatene holdes relativt på plass i forhold til hverandre.

Med tretthetsbruddene er det annerledes. Her dør overbelastede celler uten at det skjer noen stor skade og blødning som gir god næringstilførsel. Kroppen forsøker etter beste evne og sørger for en liten lokal hevelse, et lite ødem, på skadestedet og i det omkringliggende vev. Dette er minimalt sammenliknet med blødningen, inflammasjonen og næringstilgangen et brudd i forbindelse med en akutt skade gir.

Dessuten skal må de stresskadde cellene som over tid er døde, fjernes før de friske cellene lenger vekk fra skadestedet kan greie ”å få tak i hverandre”, gro sammen og bli et helt bein igjen. Dette tar laaaaang tid, minimum 12 uker.

Viktig med riktig mengde og type «ro»

Noen ganger, spesielt dersom man ikke har tatt hensyn og gitt tretthetsbruddet ro og næring nok til å gro tidlig i skadeprosessen, velger kroppen en annen løsning enn den originale sammengrodde. Blir det for mye bevegelser i gro-perioden, kan det i stedet dannes et kunstig ledd mellom benflatene, en såkalt pseud-artrose. Oppstår noe slikt må man oftest operere, fjerne de nye ”leddcellene”, og på en måte lage nye skadeflater på bruddstedet, skru/fiksere de to delene sammen, håpe at denne nye situasjonen kan gjør at bruddet kan gro normalt og finne tilbake til den situasjon og funksjon som var før skaden.

Hva disponerer for slike skader?

• Som nevnt er den tiden da man begynner å bli flink, når man får en teknikk som gjør at aktiviteten kan gjøres med mer kraft og man øker treningsmengden, en utsatt tid. Tenåringsalder kan for mange aktiviteter passe med dette.
• Forandring i treningsmetoder/øvelser (Man begynner med noe helt nytt som skal være genialt fordi ”alle de beste gjør dette” – men de beste har kanskje tilpasset seg denne treningen gjennom mange år.)
• Økt mengde (Man er på treningsleir, starter på idrettslinjer, idrettsgymnas og går fra 3-4 økter i uka til trening flere ganger daglig, – eller man er blitt så god at man benyttes som utøver på mange av klubbens lag i de aldersbestemte klassene)
• Igjen – dette går under regelen om:

Idrettslege Lars Kolsrud; «For mye, FOR DEG, på for kort tid» 

Dessuten kan slike overbelastninger skje ved:

• Feilbelastninger (eks.skjevbelastninger i fot/ankel)
• For dårlig støtdemping i sko eller annet utstyr
• Feil/dårlig teknikk
• Dette går under regelen om:

Feilbelastninger gir raskere overbelastning

 Og til slutt kan det være andre sykdommer, disposisjoner og faresignal som legen eller vi selv bør være oppmerksomme på:

• Medfødt/genetiske feil i benstrukturen
• Annen sykdom som medfører dårlig benhelse (eks mangelfullt næringsopptak i tarmen)
• Bevisst/ubevisst mangelfullt/ensidig kosthold
• Slanking over lang tid eller mange perioder (eks spiseforstyrrelser)
• Lav BMI (=body mass index) eller ekstrem høy BMI.
• Hormonelle forstyrrelse (uteblitt menstrasjon mer enn 3 måneder på rad)

Noen av disse punktene kan henge sammen med hverandre, men de bør alltid vurderes ved tretthetsbrudd. Spesielt bør man gjøre dette dersom man ikke har en svært naturlig forklaring – som for eksempel at plagene kommer etter en uforberedt utmarsj i militæret.

Man bør selv gjøre en total vurdering av situasjon. Ettersom det jo også er mange som ikke får stressfraktur i etterkant utmarsjer eller mye trening, kan det være nyttig å se om disse gjør noe annerledes eller har bygget opp en annen fortsetning. Hva kan man lære av andre – eller av sine egne feil – slik at man mer bevisst kan organisere treningen slik at dette ikke skal skje igjen.

Viktig råd fra idrettslege / fysikalsk medisiner:

Jo raskere man får avdekket et område med et tretthetsbrudd eller begynnelsen til dette, jo raskere kan man sette inn tiltak slik at man har mulighet til å bli ”helt bra”.

Jo lenger tid som går uten at man legger forholdene til rette for ro og tilheling, jo større er sjansen for at man ”aldri blir bra”. Eller må ha ortopediske kirurgiske inngrep for å fungere.

Gode råd fra legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering:

1. STOPP det som forårsaker skaden (for ikke å forverre situasjonen)
2. Skap optimal tilheling (ikke belastende, men sirkulasjonsstimulerende aktivitet)
3. Sørg for at sitasjonen(e) som skapte skaden, unngås eller blir møtt med en bedre forutsetning for å tåle belastningen (annen/bedre teknikk, mer styrke)

Tilhelingen av tretthetsbrudd tar tid! Mens et vanlig brudd tar 3-6 uker, tar tretthetsbrudd minimum 16 uker. Idrettslege / fysikalsk medisiner tilpasser behandling og alternative treningsøvelser til ulike individer.

Denne tiden blir sannsynlig best organisert som:

1 > 6 uker:

Unngå alle forsøk på den aktiviteten som forårsaket skaden. Men sørg for generelt god blodsirkulasjon i kroppen og sunn ernæring for å tilrettelegge for å kunne gro best mulig.

6 > 16 uker:

Trening av området omkring skadestedet for å forberede dette på normal aktivitet. Ta spesielt tak i det som kanskje var mangelfullt og mulig bidro til tretthetsbruddet da det skjedde. Det kan være styrke, evne til stabilitet og balanse, sko og teknikk, osv.

Etter 16 uker:

Hva er nå forbedret slik man kan håpe og tro på at ikke det samme skjer igjen ved samme belastning?

Hva har man lært av dette slik at treningen videre tilpasses slik at ikke en liknende situasjon oppstår igjen?

Stressfraktur i ryggen:

Tretthetsbrudd i virvelbuen(e) i ryggen (=spondylolyse > spondylolisthese):

Den amerikanske barnelegen Lyle Michelli har vært en av foregangslegene i denne behandlingen. Han er også lege for amerikanske turnjenter, som er blant verdens beste, og har dermed sett/behandlet svært mange unge, overbelastede utøvere.

Lars Kolsrud forteller at han satt sammen med ham på en kongress der forskjellige behandlere foreleste om sine erfaringer med ultralyd, laser, trykkbølge, akupunktur, ”dry needling”, Pilates, stabilitetstrening, osv.. Jeg spurte ham hva han valgte som behandling for slike ryggskader?

Han svarte da at han så på alle disse behandlingene som ”tidsfordriv” mens de ventet på at naturen skulle gjøre sitt – å gro best mulig. Ved å gå til de spesielle behandlingene, opplevde utøverne det positive i at ” noe ble gjort”. De satt ikke bare passivt og ventet, for det mistrives gode utøvere ekstremt med. Han hadde ingen tro på de forskjellige behandlingstiltakene, unntatt at de aktive behandlerne fikk en regelmessig kontroll med utøverne. Dette kan oppleves riktig og være viktig for utøverne, selv om større undersøkelser har vist at ingen av behandlingene de ga, var bedre enn å la naturen gjøre jobben mens man selv sørget for:

• Ro på skadestedet,
• men med generell sirkulasjonstrening
• Etterfulgt av stabilitetstrening omkring skadestedet og tilslutt spesialtrening for å få bedre forutsetninger får å tåle de belastningene som tidligere forårsaket skaden

Store variasjoner

Det er selvfølgelig store variasjoner på tiden det tar å komme tilbake i normal aktivitet. Det avhenger av kroppsdel, situasjon som utløste dette og behandling/tilrettelegging man faktisk kan gjøre.

Eksempelvis om man har fått tretthetsbrudd i en tå etter jogging og man kan ha foten i en sko/støvel som er stiv og støttende, eks. en ishockey skøyte, så kan man raskt fungere i idretten sin. Dette selv om bruddet ikke har grodd. Det gror da mens man kan holde på nesten som før.

Har man derimot fått tretthetsbrudd i ryggen som håndballspiller eller turner, så får man ikke bli med å skyte ”litt løst” i håndball eller gjøre ”litt salto” i turn. Man må ha:

• Grodd best mulig +
• bedret stabiliteten og kontrollen rundt bruddstedet best mulig +
• og ikke minst: med kontrollert progresjon, trent seg spesifikt opp til de funksjonskrav som finnes i aktuell idrett og som kan belaste bruddstedet.

Tretthetsbrudd: Symptomer, utredning og behandling med Idrettslege

Hva er et tretthetsbrudd?

Tretthetsbrudd, også kjent som stressfraktur, oppstår når en beinstruktur utsettes for gjentatt belastning over tid, uten tilstrekkelig tid til hvile og reparasjon. Dette fører til små sprekker i beinet, ofte i vektbærende områder som foten, leggen og ryggen. Idrettsutøvere er spesielt utsatt for tretthetsbrudd på grunn av høyt treningsvolum og repetitiv belastning.

Symptomer på tretthetsbrudd

Tretthetsbrudd kan ofte være vanskelig å diagnostisere da de begynner som en diffus smerte som forverres over tid. Symptomer på tretthetsbrudd inkluderer:

• Gradvis økende smerte i det påvirkede området under aktivitet.
• Hovenhet og ømhet ved berøring.
• Smerte som først oppstår under belastning, men som etter hvert kan være til stede også i hvile.
• Stivhet eller tap av mobilitet i det påvirkede området.

Disse symptomene er vanlige ved tretthetsbrudd i rygg, fot, legg og ankel.

Hvor forekommer tretthetsbrudd ofte?

Tretthetsbrudd i Rygg (Spondylolyse)

Tretthetsbrudd i ryggen oppstår oftest i nedre del av ryggraden (lumbalcolumna). Spesielt i idretter som krever hyperekstensjon, som turn, fotball eller vektløfting. Symptomene inkluderer vedvarende korsryggsmerter, ofte forverret ved bøying bakover eller vridning av kroppen. 

Tretthetsbrudd i Fot og Ankel

Tretthetsbrudd i foten, spesielt på toppen av foten (metatarsalben), er vanlige hos løpere og idrettsutøvere som driver med høyt tempo aktiviteter. Smerter på oversiden av foten kan indikere et tretthetsbrudd oppå foten. Ankelområdet kan også påvirkes ved overbelastning av muskulaturen som stabiliserer ankelen under bevegelse.

Tretthetsbrudd i Legg

Tretthetsbrudd i leggbenet (tibia) forekommer hyppig blant løpere og personer som utsetter leggene for høy belastning. Smerte på forsiden av leggen eller langs tibia er typisk for denne typen skader.

Stressreaksjon vs. Tretthetsbrudd

En stressreaksjon er en forløper til tretthetsbrudd. Stressreaksjoner utvikler seg når beinvev blir svekket på grunn av overbelastning, men det har ennå ikke dannet seg en synlig sprekk. Tidlig identifikasjon av en stressreaksjon kan forhindre et fullstendig tretthetsbrudd og redusere restitusjonstiden betydelig.

Vår idrettslege er ekspert på å diagnostisere stressreaksjoner før de utvikler seg til fullverdige tretthetsbrudd.

Utredning av tretthetsbrudd med Idrettslege (Lars Kolsrud)

Ved mistanke om tretthetsbrudd er det viktig med rask og korrekt utredning. En idrettslege har spesialkompetanse på å vurdere skader som tretthetsbrudd gjennom en grundig medisinsk vurdering som inkluderer:

1. Anamnese: Grundig gjennomgang av pasientens aktivitetsnivå, treningsmengde og tidligere skader.
2. Fysisk undersøkelse: Testing av mobilitet, smerteområder og muskulær balanse.
3. Billeddiagnostikk: MR, røntgen eller CT kan benyttes for å identifisere tretthetsbrudd og stressreaksjoner, selv på tidlige stadier.

Behandling av Tretthetsbrudd med idrettslege

Behandlingen av tretthetsbrudd er avhengig av alvorlighetsgraden og lokalisasjonen av bruddet. Vår idrettslege / fysikalsk medisiner vil sette opp en personlig tilpasset behandlingsplan som inkluderer:

1. Hvile og redusert aktivitet: Det er avgjørende å avlaste det skadede området for å tillate beinet å gro. I noen tilfeller vil det være nødvendig med krykker eller avlastende ortopedisk fottøy.

2. Rehabilitering: Fysioterapi vil hjelpe med gradvis gjenoppretting av styrke, mobilitet og balanse i det berørte området, samtidig som man unngår å overbelaste beinet.

3. Treningstilpasning: Våre spesialister vil hjelpe deg med å justere treningsplanen din for å redusere risikoen for gjentatte tretthetsbrudd, samtidig som du opprettholder en optimal form og styrke.

4. Kosthold: Et balansert kosthold rikt på kalsium og vitamin D er essensielt for beinskjørhet og helbredelse. Vår kliniske ernæringsfysiolog vil bistå med ernæringsrådgivning for å styrke beinhelsen og optimalisere restitusjonen.

Tretthetsbrudd kosthold og ernæring (idrettslege og ernæringsfysiolog)

Et viktig aspekt ved behandlingen av tretthetsbrudd er ernæring. En idrettslege, i samarbeid med en klinisk ernæringsfysiolog, kan veilede deg i hvordan et korrekt kosthold kan fremme beinhelsen. Viktige næringsstoffer inkluderer:

• Kalsium: Essensielt for beinoppbygging og reparasjon.
• Vitamin D: Nødvendig for å absorbere kalsium.
• Proteiner: Støtter generell helbredelse og muskelstyrke.

Ved å inkludere disse næringsstoffene i et balansert kosthold, kan du fremskynde tilheling av tretthetsbrudd og forebygge fremtidige skader.

Hjelp med stressreaksjon fra idrettslege: De ulike gradene

Stressreaksjon er en forløper til tretthetsbrudd og refererer til stadiene der beinet begynner å vise tegn på overbelastning, men hvor det ennå ikke har utviklet seg til et fullt brudd. Tidlig identifisering av en stressreaksjon kan bidra til å forebygge et mer alvorlig tretthetsbrudd, noe som gjør tidlig utredning av en idrettslege avgjørende. Stressreaksjoner kan deles inn i flere grader, avhengig av alvorlighetsgraden og hvordan beinet responderer på stress. Her er de ulike gradene av stressreaksjon:

Grad 1: Mild stressreaksjon

Denne graden representerer det tidligste stadiet av stressreaksjon. På dette stadiet kan det være minimalt med symptomer, og pasienten merker kanskje kun en mild ubehag eller tretthet i det berørte området etter intens aktivitet.

• Symptomer: Svak, sporadisk smerte som ofte forsvinner etter hvile.
• Diagnose: Stressreaksjon på dette stadiet kan være vanskelig å fange opp på vanlige røntgenbilder, men en MR-skanning kan vise tidlige tegn på økt beinaktivitet uten synlige skader.
• Behandling: Redusert aktivitet, modifikasjon av treningsvaner, og tidlig intervensjon med fysioterapi er ofte nok til å forhindre progresjon til et tretthetsbrudd.

Grad 2: Moderat Stressreaksjon

På grad 2 har belastningen på beinet blitt større, og pasienten kan oppleve mer merkbar smerte under aktivitet. På dette stadiet har beinet begynt å vise tydeligere tegn på belastning, og risikoen for videre skade øker hvis belastningen ikke reduseres. Dette er et vanlig tidspunkt hvor utøvere tar kontakt for bistand. Ved tidlig vurdering vil vår idrettslege Lars Kolsrud kunne hjelpe mer effektivt.

• Symptomer: Smerte under aktivitet som vedvarer i lengre tid etter treningen er avsluttet. Pasienten kan begynne å oppleve stivhet og ømhet i det berørte området.
• Diagnose: En MR-skanning vil tydelig vise en økning i væskeinnhold i beinet, som er et tegn på en økt belastningsreaksjon i beinvevet. Det kan være subtile endringer på røntgenbilder, men MR er den mest pålitelige metoden for diagnostisering.
• Behandling: Strengere hvile og reduksjon av vektbærende aktiviteter anbefales. Krykker eller støtteutstyr kan vurderes for å avlaste det skadede området. Tidlig rehabilitering med fokus på å styrke muskulaturen rundt det påvirkede beinet kan forhindre videre forverring.

Grad 3: Alvorlig stressreaksjon

Når stressreaksjonen når grad 3, er det betydelig risiko for at beinet snart vil utvikle et tretthetsbrudd. Smertene blir mer vedvarende, selv i hvile, og belastningen på beinet må reduseres umiddelbart for å unngå en fullstendig sprekk i beinet.

• Symptomer: Smerte under både aktivitet og hvile. Økt hevelse og betydelig redusert funksjon i det berørte området.
• Diagnose: MR-skanning vil avsløre større mengder væske og en svakhet i beinstrukturen. Røntgen kan vise tidlige sprekker, men MR gir et bedre bilde av alvorlighetsgraden av skaden.
• Behandling: Fullstendig avlastning fra vektbærende aktiviteter er nødvendig, ofte med bruk av krykker eller gips for å immobilisere området. Rehabilitering er avgjørende, men må utføres forsiktig og under veiledning av idrettslege og fysioterapeut.

Grad 4: Stressfraktur (tretthetsbrudd)

Ved grad 4 har stressreaksjonen utviklet seg til et tretthetsbrudd. Dette er et fullt utviklet brudd i beinet, og det vil kreve mer omfattende behandling og lengre tid for å helbrede fullstendig. Idrettslege Lars Kolsrud vil veilede deg for best mulig håndtering av situasjon og strategi tilbake til aktivitet.

• Symptomer: Konstant smerte som forverres med enhver form for bevegelse eller belastning. Markert hevelse og ømhet i det berørte området.
• Diagnose: Tretthetsbruddet vil være tydelig synlig på både røntgen og MR.
• Behandling: Beinet trenger langvarig hvile, ofte med immobilisering eller i noen tilfeller kirurgisk inngrep hvis bruddet er komplisert. Rehabilitering og gradvis retur til aktivitet skjer over flere måneder, med fokus på å gjenoppbygge styrke og mobilitet.