Kostholdsveiledning for Diabetes type 1

Kostholdsveiledning ved diabetes type 1

Å leve med diabetes type 1 kan være krevende, men med riktig støtte og veiledning kan du oppnå god blodsukkerkontroll og samtidig nyte et balansert og tilfredsstillende kosthold. Vi tilbyr skreddersydd kostholdsveiledning for personer med diabetes type 1. Vår kliniske ernæringsfysiolog hjelper deg med å tilpasse kostholdet ditt slik at det passer din livsstil og behov, samtidig som det hjelper til med å holde blodsukkeret stabilt.

Kosthold for et godt blodsukker

For personer med diabetes type 1 er det viktig å følge et kosthold som bidrar til stabile blodsukkernivåer gjennom hele dagen. Vi fokuserer på et blodsukkervennlig kosthold som hjelper til med å unngå store svingninger i blodsukkernivået. En riktig måltidsrytme og kontroll over karbohydratinntaket er nøkkelen til suksess. Våre eksperter gir deg veiledning i å velge matvarer som gir en jevn stigning i blodsukkeret, slik at du kan føle deg trygg og komfortabel i hverdagen.

Langsomme karbohydrater: Nøkkelen til bedre regulering

Vi anbefaler bruk av langsomme karbohydratkilder, som fiberrike matvarer, for å oppnå en mer stabil blodsukkerstigning. Langsomme karbohydrater, som fullkornsprodukter, belgfrukter og grønnsaker, gir en gradvis stigning i blodsukkeret og bedre regulering sammen med insulin. Ved å inkludere disse i kostholdet, kan du oppnå en jevnere energiflyt gjennom dagen, noe som reduserer risikoen for plutselige blodsukkerfall.

Godt sammensatte måltider

Vi hjelper deg med å bygge sunne måltider med en balansert mengde karbohydrater, proteiner, sunt fett, frukt og grønnsaker. Vi bruker tallerkenmodellen som en praktisk guide for måltidsplanlegging. Denne modellen sikrer at hvert måltid inneholder alle nødvendige næringsstoffer for å opprettholde et stabilt blodsukker og gir deg samtidig energi og trivsel i hverdagen.

Regelmessige måltider for optimal blodsukkerkontroll

En regelmessig måltidsrytme, bestående av 3-4 hovedmåltider og mellommåltider, bidrar til bedre blodsukkerkontroll. Ved å spise regelmessig unngår du store svingninger i blodsukkernivået. Vi tilpasser kostholdet og insulindosene etter dine individuelle behov og aktivitetsnivå for å sikre optimal blodsukkerregulering.

Hjertehelse og diabetes type 1

Personer med diabetes type 1 har en økt risiko for hjertesykdom, og derfor er et hjertevennlig kosthold spesielt viktig. Vi legger vekt på å redusere inntaket av mettet fett, øke inntaket av umettet fett, og inkludere fiberrike matvarer i kostholdet. Dette kan bidra til å opprettholde en sunn hjertehelse og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Insulindosering og blodsukkerkontroll

Riktig bruk av insulin er avgjørende for god blodsukkerkontroll. Våre eksperter hjelper deg med å beregne insulindosene basert på matinntak, blodsukker før måltidet, og planlagt aktivitet. Vi tilbyr opplæring i karbohydratvurdering og andre metoder for presis insulindosering, slik at du kan føle deg trygg på at du har riktig dose insulin til enhver tid.

Føling ved diabetes type 1

For lavt blodsukker (hypoglykemi), også kalt føling, kan være en skremmende opplevelse. Symptomer inkluderer skjelving, svette, uro, hjertebank, angst, sult og humørsvingninger. Føling oppstår når blodsukkeret faller under 2-3 mmol/L hos de som er velregulerte, mens de som er dårlig regulert kan oppleve symptomer ved høyere verdier. Dette kan skje hvis man har tatt for mye insulin, har vært fysisk aktiv, eller hvis det går for lang tid mellom måltidene. Hvis følingen ikke behandles ved å tilføre kroppen karbohydrater, kan blodsukkeret synke ytterligere, noe som kan føre til alvorlige konsekvenser som nedsatt bevissthet, bevisstløshet, kramper og/eller lammelser – en tilstand kjent som insulinsjokk eller alvorlig føling.

Mat ved føling

Det er normalt å oppleve lett føling av og til, selv med godt regulert diabetes type 1. Det viktigste er å vite hvordan man kan håndtere det effektivt. Ved lett føling er det viktig å raskt innta sukkerholdige matvarer som druesukkertabletter, saft, juice, syltetøy eller frukt som druer og banan. Dette hjelper til med å raskt øke blodsukkeret. For rask blodsukkerøkning bør følingsmat inneholde rent sukker uten fett eller protein, da fett og protein kan forsinke absorpsjonen av sukkeret i blodet.

Hvor mye sukker er nødvendig ved føling?

Mengden sukker du trenger, avhenger av hvor lavt blodsukkeret er, og dette kan variere fra person til person. Noen vil trenge mer sukker for å oppnå samme blodsukkerøkning. Vi kan hjelpe deg med å finne ut den riktige mengden sukker for å få blodsukkeret opp på et trygt nivå. Det er bedre å innta litt for mye enn for lite, men det er også viktig å lære hvor mye du trenger for å unngå for høyt blodsukker etter en føling.

Metode for å finne riktig mengde sukker ved føling

For å finne ut hvor mye sukker du trenger for å øke blodsukkeret, kan du bruke en formel som inkluderer din vekt og totale daglige insulinbruk. Dette gjør det lettere å beregne hvor mange gram sukker du trenger for å øke blodsukkeret med 2 mmol/L. Ved å bruke denne metoden blir det enklere å treffe med riktig mengde sukker eller mat.

Hvis det er lang tid til neste måltid, bør du i tillegg til å spise sukker for å få blodsukkeret opp til normalt nivå, også spise noe mer «skikkelig mat,» for eksempel en skive med pålegg, for å unngå at blodsukkeret blir lavt igjen. Mål gjerne blodsukkeret 10-15 minutter etter du har spist og vurder om du trenger mer mat.

Trening, mat og insulinjustering

Fysisk aktivitet reduserer blodsukkeret, og derfor er det viktig å justere både insulindosene og kostholdet. Å spise riktig mat før og etter trening kan forhindre lave eller høye blodsukkernivåer. Det kan være nødvendig med påfyll av karbohydrater underveis i treningen for å opprettholde stabile blodsukkernivåer. Hvordan man skal justere insulinet til ulike treningsøkter vil variere fra person til person, og man må derfor komme frem til hva som fungerer best for seg selv. Dette er noe vi kan diskutere og komme frem til sammen.

Persontilpasset idrettsernæring ved diabetes type 1

Det varierer fra person til person hvordan måltider rundt trening bør settes sammen for å sikre god blodsukkerregulering, både det å unngå føling og for å unngå høye blodsukkertopper. Vi kan hjelpe deg med å finne ut av dette. Ved å spise et godt sammensatt måltid som bidrar til et mer stabilt blodsukker, og ved å sørge for at matinntaket ikke er for lenge før treningen, vil vi forsikre at du unngår føling under treningsøkten.

Dersom du for eksempel spiser en skål lys pasta med ketchup, som inneholder mye raske karbohydrater, vil dette føre til at blodsukkeret både stiger og synker raskt, noe som kan gjøre deg mer utsatt for å oppleve føling under treningen. Spiser du derimot et godt sammensatt måltid som inkluderer en kilde til grove karbohydrater, som for eksempel fullkornspasta, i tillegg til en kilde til protein og fett, som for eksempel kylling stekt i olje, og har litt grønnsaker og/eller frukt, vil dette føre til at blodsukkeret både stiger og synker langsommere.

Kosthold for trening før og etter treningsøkten

Hvis det går mer enn 2-3 timer mellom siste hovedmåltid og treningsøkten, bør du innta et mellommåltid før treningen. Dette mellommåltidet bør inneholde en kilde til grove karbohydrater og en kilde til protein, fett, og/eller fiber for en mer varig blodsukkerstigning. Eksempler på slike måltider kan være en grov brødskive eller knekkebrød med margarin, skinke og ost, eller en banan og en god neve nøtter. Størrelsen på måltidet bør tilpasses hvor lenge det er til treningen og hva du har behov for.

Det er alltid lurt å ha med seg noe «følingsmat» i form av relativt rent sukker til bruk under treningsøkten, dersom man skulle oppleve et lavt blodsukker. Noen vil også ha behov for påfyll rett etter treningen dersom det er en stund til man får i seg et skikkelig måltid. Dette måltidet bør, likt som mellommåltidet før treningen, bestå av noe protein, fett, og/eller fiber i tillegg til en karbohydratkilde.

Cøliaki og diabetes type 1

Cøliaki forekommer hos omtrent 10% av personer med diabetes type 1, sammenlignet med 1% i den generelle befolkningen. Dette betyr at personer med diabetes type 1 har en høyere risiko for å utvikle cøliaki. Årsaken til denne økte risikoen er ikke fullstendig forstått, men det ser ut til å være knyttet til genetiske faktorer som gjør at immunsystemet angriper kroppens egne celler. Både diabetes type 1 og cøliaki er autoimmune sykdommer med noen likheter rent patologisk.

Å håndtere både diabetes type 1 og cøliaki kan være utfordrende, da det stiller høye krav til kostholdet. Vi hjelper deg med å finne et kosthold som er glutenfritt, men som fortsatt er variert og balansert med hensyn til din kropp, insulinregime og aktivitetsnivå. Mange glutenfrie alternativer, som brød og pasta, inneholder ofte mer stivelse og sukker og mindre fiber, noe som kan føre til raskere blodsukkerstigning. Vi kan hjelpe deg med å finne de beste glutenfrie alternativene som også er næringsrike og bidrar til en mer stabil blodsukkerregulering.

Medisinsk behandling av diabetes type 1

Det finnes ingen medisiner som kan kurere diabetes type 1, men riktig behandling ved hjelp av insulin kan bidra til å kontrollere blodsukkernivået og håndtere sykdommen. Når bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin, må personer med diabetes type 1 få tilført dette hormonet for resten av livet. Insulinet som tilføres har samme funksjon som kroppens naturlige insulin. Det er derfor viktig å dosere insulin riktig for å etterligne kroppens naturlige behov for dette hormonet.

De fleste må starte med insulin umiddelbart etter diagnosen, da produksjonen av eget insulin er betydelig redusert. Noen personer med LADA (latent autoimmune diabetes hos voksne) kan klare seg en stund uten insulin, da de fremdeles har en viss grad av egen insulinproduksjon. Doseringen av insulin varierer fra person til person og avhenger av flere faktorer, inkludert mengden karbohydrater i måltidene, blodsukkernivået før måltidene, og eventuell fysisk aktivitet.

Type insulin

For å oppnå god blodsukkerkontroll bruker de fleste både langtidsvirkende og hurtigvirkende insulin. Langtidsvirkende insulin tas vanligvis én eller to ganger daglig, mens hurtigvirkende insulininjeksjoner brukes før måltider. Det finnes ulike typer insulin med varierende virketider. Når man får diagnosen, blir man vanligvis innlagt på sykehus i noen dager for å finne riktig insulinbehandlingsregime og doser som passer for ens individuelle behov. Deretter får man opplæring i hvordan man justerer insulindosene og hvordan man gir injeksjoner.

Insulinet injiseres vanligvis under huden ved hjelp av en penn i magen eller låret, eller ved bruk av en insulinpumpe. Valg av insulintyper, dosering og injeksjonsmetoder tilpasses individuelt i samarbeid med helsepersonell. Regelmessige oppfølgingsbesøk hos en diabeteslege og -sykepleier er vanlige for å optimalisere behandlingen.

Emner: Diabetes type 1 kosthold, ernæringsfysiolog med spisskompetanse på diabetes