Kostholdsveiledning ved ufrivillig vekttap, underernæring, skrøpelighet og sykdom (voksne og eldre)

  • Vi har autorisert ernæringspersonell med god erfaring fra oppfølging av voksne og eldre som trenger hjelp med økt næringsinntak som følge av sykdom og/eller utfordringer knyttet til appetitt. Vi hjelper deg med målrettet kostholdsveiledning for vektøkning og god ernæringsstatus parallellt med håndtering av eventuell sykdom.
  • Underernæring med påfølgende ufrivillig vekttap, slitenhet, tap av muskelmasse og generelt sett svekket allmenntilstand rammer mange. Noen av de vanligste årsakene er sykdommer som for eksempel kreft, lungesykdom og hjertesykdom, samt tilstander som kan gjøre matinntak eller aktivitet utfordrende (F eks Parkinson, lever/bukspyttkjertel, diabetes).
  • Omtalte sykdommer, svekket allmenntilstand og skrøpelighet kan ramme alle aldre, men det er vanligst når man begynner å dra på årene. Ofte er det pårørende og støttepersoner som observerer sin nære bli svake og nedstemte. Vi kan hjelpe med å snu situasjonen. 
  • Form for behandling: Kostholdsveiledning / ernæringsbehandling med klinisk ernæringsfysiolog. Tilgang på overlege med lang erfaring fra arbeid på sykehjem.

Kostholdsveiledning ved ufrivillig vekttap, underernæring, skrøpelighet og sykdom (voksne og eldre)

Bilde av en av våre kliniske ernæringsfysiologer som avholder videokonsultasjon / videotime med en klient som trenger hjelp med kostholdsveiledning for høyt kolesterol og høyt blodtrykk.

Vi har autorisert ernæringspersonell med god erfaring fra oppfølging av voksne og eldre som trenger hjelp med økt næringsinntak som følge av sykdom og/eller utfordringer knyttet til appetitt. Vi hjelper deg med målrettet kostholdsveiledning for vektøkning og god ernæringsstatus parallellt med håndtering av eventuell sykdom.

Underernæring med påfølgende ufrivillig vekttap, slitenhet, tap av muskelmasse og generelt sett svekket allmenntilstand rammer mange. Noen av de vanligste årsakene er sykdommer som for eksempel kreft, lungesykdom og hjertesykdom, samt tilstander som kan gjøre matinntak eller aktivitet utfordrende (F eks Parkinson, lever/bukspyttkjertel, diabetes).

Omtalte sykdommer, svekket allmenntilstand og skrøpelighet kan ramme alle aldre, men det er vanligst når man begynner å dra på årene. Ofte er det pårørende og støttepersoner som observerer sin nære bli svake og nedstemte. Vi kan hjelpe med å snu situasjonen. 

Form for behandling:

Kostholdsveiledning / ernæringsbehandling med klinisk ernæringsfysiolog. Tilgang på overlege med lang erfaring fra arbeid på sykehjem.

Kliniske ernæringsfysiologer og

leger på nett

Få hjelp fra helsepersonell med spisskompetanse på underernæring og sykdom

Synnøve Halvorsen

Synnøve Halvorsen

Autorisert klinisk ernæringsfysiolog,
MSc, Universitetet i Oslo.

Kostholdsveiledning for:

  • Underernæring, skrøpelighet og sykdom
  • Diabetes type 1
  • Diabetes type 2
  • Svangerskapsdiabetes
  • Bukspyttkjertel og fordøyelse
  • Gastroparese
  • Parkinson

Bestill videotime

Videotimer dag og kveld

v/ timebestilling: Oppgi utfordring

Remi Andersen

Remi Andersen

Allmennlege (UiO), overlege Sykehjem, Opptatt av god søvn og redusering av overmedisinering.

Lang erfaring som overlege i forsvaret, overlege på sykehjem, og landslagslege i NSF. Sterk kompetanse innen søvn, geriatri, idrettsmedisin og avhengighet.

Allmennlege med bred erfaring innen allmennmedisin. Overlege på sykehjem med lang erfaring i behandling av eldre med fysiske og psykologiske helseplager.

  • Geriatri (eldre)
  • Avhengighet / legemiddelgjennomgang
  • Allmenne sykdommer
  • Søvnvansker og -lidelser
  • Muskel- skjelettplager
  • Kroniske smerter

Bestill videotime

v/ timebestilling: Oppgi utfordring

To aktuelle eksempler på innvolvering av klinisk ernæringsfysiolog

Synnøve Halvorsen

Synnøve Halvorsen

Autorisert klinisk ernæringsfysiolog
MSc, Universitetet i Oslo.

Kostholdsveiledning for:
✓ Eldre (underernæring, skrøpelighet)
✓ Diabetes type 1
✓ Diabetes type 2
✓ Svangerskapsdiabetes
✓ Bukspyttkjertel og fordøyelse
✓ Gastroparese

Les om Synnøve og timebestilling

Ved timebestilling:
Oppgi problemstilling

Sunt kosthold for eldre

Et sunt kosthold som sikrer et balansert inntak av både energi og nødvendige næringsstoffer er essensielt for sunn aldring og generell helse. Gjennom riktig ernæring styrker vi immunforsvaret og øker motstanden mot vanlige sykdommer som forkjølelse og influensa. Det bidrar også til å opprettholde gunstige verdier av kolesterol og fett i blodet, samt lavere blodtrykk, som er viktige faktorer for sunn hjertehelse. Videre spiller riktige mengde og type mat en avgjørende rolle i forebyggingen og behandling av både beinskjørhet og muskelsvinn.

Et sunt kosthold er også viktig for god fordøyelse og forebygging av forstoppelse. Det bidrar til å opprettholde en sunn kroppsvekt, verken for høy eller for lav. God ernæring bidrar med energi, velvære og glede i hverdagen. Med god næring kan du opprettholde evnen til å utføre daglige aktiviteter, og klare deg godt på egenhånd.

Rådene for et sunt kosthold hos eldre er de sammen som for den generelle befolkningen. Likevel er det visse faktorer som endrer seg og gjør at man får økt behov for noen næringsstoffer og blir mer utsatt for underernæring og for lavt væskeinntak. Individuelle behov for ulike næringsstoffer kan variere, men mange vil kunne oppnå tilstrekkelig inntak ved å følge de generelle kostrådene og ha ekstra fokus på næringsrik mat, tilstrekkelig protein, vitamin D og væske. Nedenfor følger en introduksjon til disse viktige kostholdsaspektene for eldre.

Næringsrikt kosthold

Når man blir eldre, vil kroppens behov for energi reduseres både på grunn av mindre fysisk aktivitet og som følge av naturlige endringer i kroppen. Behovet for næringsstoffer; vitaminer, mineraler, fettsyrer og protein vil imidlertid forbli uendret eller øke. Det er derfor ekstra viktig at man fokuserer på mat og drikke som er rikt på næringsstoffer. Dette innebærer i praksis at det er enda viktigere å følge kostrådene. Det er et fåtall som imidlertid klarer å følge alle kostrådene. Det er derfor uheldigvis normalt å ikke få i seg alle næringsstoffene kroppen trenger. Vi hjelper deg å vurdere kostholdet ditt og bistår med konkrete råd om hva du kan gjøres for å møte dine behov.

Proteinrikt kosthold

Proteiner spiller en viktig rolle i å opprettholde muskelmasse, styrke immunforsvaret, støtte kognitiv funksjon og bidra til sunn hud. Nok protein i en aldrende kropp er derfor svært viktig. Behovet for protein øker med alderen. Gode kilder til protein er fisk og sjømat, kjøtt, fugl, egg samt melk- og melkeprodukter. Det er flere som ikke får i seg tilstrekkelig av disse matvarene, og derfor ikke dekker sitt behov for protein. VI kan bistå med å kalkulere individuelle behov og sørge for at du på lettest mulig måte kan mestre tilfredsstillende inntak.

Proteiner og muskelmasse – forebygging av sarkopeni

Dersom man ikke får i seg nok protein, vil det føre til økt muskelsvinn hos eldre. Konksekvensen av dette er svakere kropp, nedsatt kraft, funksjon og balanse som vil gjøre dagligdagse oppgaver mer utfordrende og tyngre, samtidig som det øker risikoen for fall. Som en del av aldringsprosessen vil det forekomme noe muskelsvinn. Dette kalles sarkopeni på fagspråket. Graden av muskelsvinn kan imidlertid reduseres og utsettes ved å sørge for tilstrekkelig tilførsel av både protein og energi i kosten. I tillegg spiller fysisk aktivitet også en vesentlig rolle for å redusere og utsette sarkopeni. Om du trenger hjelp med aktivitet i tillegg til kostholdsveiledning så har vi samarbeidspartnere som kan bistå.

Hvor mye og hva slags type protein?

Proteinbehov variere fra person til person og avhenger av faktorer som kroppsvekt, eventuelle sykdommer og pågående behandlinger. Personer med høyere kroppsvekt, visse typer sykdommer og behandlinger vil ha økt behov for protein. Det finnes ulike kilder til protein, og kvaliteten på proteinet varierer i stor grad. Proteiner med god kvalitet vil i større grad aktivere proteinsyntese, som er viktig for å opprettholde muskelstyrken. Hvordan du fordeler proteininntaket gjennom dagen har også ena betydning. Vi kan hjelpe deg med å sikre at du får i deg tilstrekkelig med protein gjennom kostholdet ditt, og vurdere behov for eventuelle med tilskudd.

Er det nødvendig med proteintilskudd?

De aller fleste vil klare å dekke behovet sitt for protein via kostholdet dersom man inkluderer proteinrike matvarer gjennom dagen. I noen tilfeller kan det imidlertid være behov for tilskudd; dersom man har økt behov eller av andre grunner ikke klarer å få i seg nok protein via kostholdet. Noen sykdommer som kreftsykdom vil gi et økt behov for protein. Vi kan hjelpe deg å vurdere om du har behov for tilskudd av protein.

Anbefalt inntak av protein for eldre

Fra 65 år og oppover er det anbefalt 1,1-1,3 gram per kilo kroppsvekt daglig, sammenlignet med de norske kostrådene som sier 0,8-1,5 gram per kilo kroppsvekt (18-65 år).

Tilstrekkelig inntak av vitamin D

Vitamin D er et viktig for blant annet immunforsvar og beinhelse. Utilstrekkelig inntak av vitamin D kan føre til at man blir dårligere rystet mot sykdom, og man kan få økt risiko for beinskjørhet, da vitamin D spiller en nøkkelrolle i kalsiumopptaket i beinvevet. Behovet for vitamin D øker med alderen. Anbefalingen øker fra 10 mikrogram, som er det daglige anbefalte inntaket for den generelle befolkningen, til 20 mikrogram per dag for de som er 75 år og eldre.  

Det er sjelden at man dekker behovet for vitaminet kun via kosthold og sollys, og det er flere som ikke har optimale nivåer av vitaminet. Om sommeren produserer vi vitaminet i huden ved direkte eksponering for sollys. Imidlertid er denne produksjonen redusert hos eldre. Vi har begrensete kilder til vitaminet i kostholdet, med fet fisk, egg og noen melkeprodukter som er tilsatt vitamin D som de viktigste. Tran er også en kilde til vitamin D, men den anbefalt dosen alene vil ikke dekke behovet for vitamin D hos eldre. Det anbefales derfor å ta tilskudd i tillegg til å inkludere kilder til vitamin D i kostholdet gjennom hele året. Noen kan ha høyere behov for vitamin D enn de anbefalte 20 mikrogram. Dette kan man finne ut ved å ta blodprøver hos fastlegen. Vi kan hjelpe deg å oppnå optimale vitamin D-nivåer med en kombinasjon av kosthold og tilskudd.

Tilstrekkelig med væske

Med alderen kan kroppens naturlige tørstefornemmelse avta, og eldre kan derfor være mer utsatt for å ikke få i deg nok væske og bli dehydrert. Lavt væskeinntak kan føre til dårlig fordøyelse og forstoppelse, og kan påvirke konsentrasjonsevnen, energinivået og den generelle helsen og velværet. Dehydrering kan også gi økt risiko for urinveisinfeksjon.

Behovet for væske er på generell basis uendret når man blir eldre, men på grunn av den reduserte tørstefølelsen bør man ha et ekstra fokus på å få i seg nok. Behovet for væske varierer noe fra person til person hva behov man har for væske. Kroppsvekt, fysisk aktivitet og hvor mye man svetter spiller inn. Noen medisiner og helseproblemer kan påvirke væskebalanse. Vi får i oss væske både fra mat og drikke. Vi kan veilede deg om hvor mye væske du har behov for, og hvordan du kan sikre at du får i tilstrekkelig gjennom dagen.

Vekttap og redusert matlyst – Underernæring

Når man blir eldre, vil flere oppleve endringer som gjør at man strever med å få i seg tilstrekkelig med mat. Fysiologiske endringer kan føre til redusert smaks- og luktesans, tygge- og svelgevansker, samt redusert matlyst. Sykdom, behandling og ulike typer medikamenter kan også gi utfordringer med tilstrekkelig matinntak. Depresjon, ensomhet og endringer i livssituasjon som for eksempel dødsfall, kan også bidra til redusert matlyst og vanskeligheter med å få i seg nok mat.

Underernæring er en tilstand som oppstår når man over tid får i seg for lite mat og næring i forhold til kroppens behov. Dette vil resultere i at kroppen brytes ned og kan føre til en rekke negative konsekvenser. Tilstanden av underernæring og konsekvensene det kan medføre seg kan oppstå uavhengig av vekttapet er frivillig, for eksempel ved bevisst forsøk på å oppnå lavere vekt, eller om det skjer ufrivillig. Det er derfor viktig å nøye vurdere om redusert matinntak for å frivillig oppnå vektnedgang er nødvendig hos eldre. I denne delen av artikkelen omtaler vi først og fremst ufrivillig vekttap.

Hvorfor er det viktig å unngå underernæring? – Konsekvenser

Underernæring kan medføre tap av muskelmasse- og styrke, samt dårligere beinhelse. Begge disse faktorene kan påvirke daglig funksjon, kraft og balanse negativt. Det kan med andre ord redusere evnen til å være fysisk aktiv, utføre dagligdagse oppgaver, klare seg selv, og øke risikoen for fall og brudd ved fall. Underernæring kan også kunne føre til økt sårbarhet for infeksjoner som forkjølelse og influensa, i tillegg til å svekke kroppens evne til å takle sykdom, både smittsomme og andre sykdommer som kreft. Effekten av medisinsk behandling kan redusere, og rekonvalesens etter behandling og sykdom kan bli lenger og mer krevende. Underernæring kan føre til at behandling av sykdom må utsettes, og forverre prognosene. Det er derfor av stor betydning å forebygge underernæring.

Hos eldre er unngåelse av ufrivillig lavt matinntak og vekttap, altså underernæring, enda viktigere enn hos yngre personer. Dette skyldes at eldre er mer sårbare for sykdommer og andre situasjoner der en velernært kropp er avgjørende. Underernæring vil fremskynde og forverre naturlige aldringsprosesser som muskelsvinn, redusert beinhelse og tap av funksjon. For å opprettholde god helse og klare seg best mulig så lenge som mulig, er det viktig å forebygge underernæring.

Tegn på underernæring

Tegn på underernæring kan være utfordrende å oppdage selv. Noen tips er å følge med på kroppsvekten sin jevnlig, følge med på om klær sitter løsere, og tenke over om matlysten og matinntaket har endret seg. Opplever du at maten ikke smaker like godt som før?

Undernæring kan forekomme også i en stor kropp

Noe flere ikke vet er at underernæring kan forekomme uavhengig av kroppsvekt. Selv en person med en stor kropp kan være underernært hvis de ikke får i seg tilstrekkelig med næring og opplever vekttap over tid. De samme konsekvensene vil kunne forekomme i den større kroppen som i den mindre kroppen. Det er derfor viktig å følge med på kroppsvekten og se etter tegn på underernæring, selv om man ikke er undervektig.

Tiltak ved lavt matinntak

Opplever man redusert matlyst og matinntak og/eller vekttap bør man få tilpassede råd og tiltak som kan lette og øke matinntaket. Vi vil basert på dine utfordringer, ditt kosthold og preferanser, samt din generelle livssituasjon, kunne gi deg veiledning og skreddersydde råd om hvordan du kan øke forbedre matinntaket ditt.  

Først og fremst er det viktig å undersøke årsaken til den reduserte matlysten og se om det er mulig å gjøre noe med denne. I noen tilfeller kan behandling av den underliggende årsaken være tilstrekkelig for å forbedre matlysten sikre tilstrekkelig matinntak. Dersom man ikke oppnår ønsket effekt med slik behandling, vil vi se nærmere på kostholdet og tiltak for å forbedre matinntaket. Vi vil kartlegge situasjonen og forsøke å identifisere årsaker til det reduserte matinntaket, samt gi veiledning om hvordan dette kan håndteres.

Kartlegging og tilrettelegging av riktig mattilbud vil være viktig. Er den maten som kan spises og ønskes tilgjengelig? Kan det være andre bedre alternativer som være bedre og lettere å spise? Her vil vi kunne bidra med tiltak tilpasset dine behov.

Har man dårlig matlyst, og/eller strever med kvalme eller andre faktorer som påvirker matinntak, kan små og hyppige måltider med energi- og næringstett mat kunne hjelpe på matinntaket. Her vil vi ta utgangspunkt i den enkeltes kosthold og preferanser for å sammen finne løsninger og justeringer som kan gjøres.

Næringsdrikker

Får man ikke i seg tilstrekkelig med næring, kan næringsdrikker være et alternativ. Det kan være lettere å drikke enn å spise næring når matlysten er dårlig. Næringsdrikker er medisinsk flytende næring, som inneholder energi- og næringsstoffer. Det finnes en rekke forskjellige typer næringsdrikker med varierende smaker, teksturer, og mengde og type næring. Noen smaker melkeaktig, mens andre har en juice-aktig smak. Noen næringsdrikker har høyere energiinnhold, og noen har mer protein. inneholder mer energi enn andre, noen som inneholder mer protein. Det finnes varianter tilpasset spesifikke sykdommer. Noen varianter vil kunne dekke behovet for næringsstoffer i tilstrekkelige mengder, mens andre mangler noen essensielle næringsstoffer.

Hvilke type og mengde av næringsdrikker som velges bør tilpasses hver enkelt for å sikre et tilstrekkelig inntak av næring basert på den enkeltes behov. Vi kan bistå med veiledning til hvilke næringsdrikker og hvor mye du bør ha, samt bestilling, vedtak på blå resept og refusjon.

Sondeernæring og intravenøs ernæring

I noen tilfeller vil det være behov for næring tilført via sonde, sondeernæring, og/eller næring til blodet, intravenøs næring. Vi kan bistå i vurdering av om dette er noe du har behov for eller ikke og bistå i oppstart med kontakt og samråd med andre instanser.

Vekttap ved godt matinntak

I tilfeller hvor matinntaket er godt, men det likevel foreligger vekttap, er det særlig viktig å undersøke om det er foreligger en sykdom eller tilstand som gir økte ernæringsmessige behov. Oppdagelse av og behandling og/eller optimalisering av behandling kjent tilstand behandling vil i noen tilfeller kunne bidra med normalisering av energibehov. Dette vil vi gjøre som en del av kartleggingen vi har under første konsultasjon.

Vektoppgang med økende alder

Redusert fysisk aktivitet og kroppslige endringer vil bidra til et lavere energibehov når man blir eldre. Noen vil derfor kunne oppleve at det er mer utfordrende å vedlikeholde en sunn vekt, at vekten øker og at vektnedgang er mer utfordrende enn for en yngre kropp. Det er anbefalt å heller ha litt høyere vekt enn litt lavere vekt når man blir eldre. Det er likevel uheldig om vekten blir veldig høy da dette kan gi økt risiko for leddgikt, livsstilssykdommer som diabetes, og skape utfordringer med daglig fysisk funksjon. Det bør gjøres en helhetlig vurdering av ulempene ved overvekten og eventuelle fordeler og ulemper ved vektnedgang. Vektnedgang vil bidra til en underernært tilstand og kan gi tap av muskelmasse som er særlig uheldig ei en eldre kropp. Dette kan vi se på sammen.

Dersom vi kommer frem til at vektnedgang vil være riktig for deg vil vi hjelpe deg med endringer i kostholdet for en sunn og varig vektnedgang med fokus på å minimere tap av muskelmasse. Fysisk aktivitet vil også være noe vi kan snakke om da dette vil være avgjørende for vedlikehold av muskelmasse.

God ernæring ved sykdommer og tilstander

Når man blir eldre, er man mer utsatt for å utvikle sykdommer og tilstander, og flere opplever å ha flere sykdommer samtidig. Å kombinere god ernæring ved ulike sykdommer og problemstillinger kan være svært utfordrende. God ernæring er også helt sentralt før, under og etter tøff behandling, som for eksempel kreftbehandling. Vi kan hjelpe deg med et kosthold tilpasset utfordringene du måtte ha. Nedenfor følger en innføring i betydningen av kosthold og god ernæring ved ulike sykdommer og tilstander som vi har kompetanse til å bistå med veiledning i. Sammen kan vi se på dine problemstillinger og ditt kosthold for å sikre at du får et kosthold tilpasset din situasjon og utfordring.

Kosthold under sykdomsbehandling

Ved behandling av ulike sykdommer spiller god ernæringsstatus og tilpasset ernæring ofte en viktig rolle for effekten av behandlingen og rekonvalesens etterpå. En underernært kropp kan påvirke behandlingens effektivitet negativt, redusere toleransen for den mottatte behandlingen og forsinke rekonvalesensen. Vi kan bistå i opprustning av ernæringsstatus, forebygge redusert ernæringsstatus under behandling og tilpasset ernæring til dine spesifikke utfordringer og behandlinger.

Forstoppelse kosthold

Det er flere faktorer som bidrar til at flere opplever forstoppelse når de blir eldre. Alderdommen medfører fysiologiske endringer som gjør at fordøyelsessystemet går langsommere og musklene som styrer tarmbevegelsen blir svakere. De fleste opplever også på et tidspunkt redusert fysisk aktivitet, suboptimalt kosthold og/eller lavt væskeinntak, faktorer som også kan bidra til økt grad av forstoppelse.

Riktig ernæring, daglig fysisk aktivitet og tilstrekkelig væskeinntak spiller en viktig rolle i å forbedre tarmmotiliteten og fordøyelse. Tilstrekkelig inntak av mat er avgjørende for god fordøyelse, i tillegg til at det er lurt å ha en regelmessig måltidsrytme. Et kosthold rikt på fiber bidrar til mykere avføring og økt tarmbevegelse. Samtidig er det helt essensielt å opprettholde et tilstrekkelig væskeinntak, spesielt når fiberinntaket økes, da fiber binder vann. Uten tilstrekkelig væske kan fiber ha en motsatt effekt og føre til forstoppelse.

For de fleste vil de overnevnte tiltakene bidra til bedre fordøyelse. Noen vil likevel ikke ha tilstrekkelig effekt. Dersom forstoppelsen vedvarer eller alvorlige symptomer som smerte oppstår, bør man kontakte helsepersonell. I slike tilfeller finnes det tilskudd og medikamenter som kan bidra til å forbedre fordøyelsen

Forstoppelse er i de fleste tilfeller ikke farlig, men kan oppleves som svært ubehagelig for den som opplever det og påvirke livskvaliteten for den som opplever det. Gjennom en god kartlegging av ditt kosthold og livssituasjon kan vi komme frem til tiltak som kan bidra til bedre fordøyelse. Vi kan også vurdere behovet for medisinsk intervensjon.

Beinskjørhet og kosthold

Beinskjørhet, også kjent som osteoporose, er en tilstand som svekker skjelettet og øker risikoen for brudd. Et kosthold med tilstrekkelig inntak av energi og næringsstoffer, samt tilpassede doser av tilskudd, utgjør en helt sentral del av behandlingen ved beinskjørhet. I kombinasjon med fysisk aktivitet og røykeslutt, kan prognosene ved beinskjørhet forbedres vesentlig, og man kan forebygge risiko for fall og brudd.

Et generelt sunt kosthold med tilstrekkelig inntak av nok mat, protein, kalsium og vitamin D, i tillegg til tilpasset dose av kosttilskudd med av kalsium og vitamin D, utgjør viktige faktorer i forebyggingen og behandlingen av beinskjørhet. Det kan imidlertid være utfordrende å oppnå et kosthold som dekker behovet for disse næringsstoffene. Behovet for de ulike næringsstoffene og mengde mat, og hva utfordringer man har, vil variere fra person til person. Derfor er individuell veiledning og råd nødvendig. Noen har et tilstrekkelig energiinntak, men trenger veiledning for å oppnå et sunt og balansert kosthold med tilstrekkelig inntak av næringsstoffer. For de som har utfordringer med å få i seg nok mat og energi, vil kostveiledningen kreve en annen tilnærming. Som kliniske ernæringsfysiologer kan veilede deg til endringer i kostholdet ditt og sikre at dine utfordringer og behov blir ivaretatt. Her følger en kort innføring i fokusområdene ved beinskjørhet.

Kalsium er et essensielt næringsstoff for å opprettholde sterke bein. Det er mulig å få i seg nok kalsium gjennom kostholdet ved å ha et daglig inntak av melk- og melkeprodukter, men flere spiser ikke nok av dette og får dermed ikke i seg anbefalt mengde. Det finnes også andre alternative kilder til kalsium i kostholdet, inkludert visse plantekilder som nøtter og grønnsaker. Disse vil imidlertid sjelden alene dekke behovet for kalsium uten inntak av melk- og melkeprodukter vil sjelden dekke behovet. Uansett om du inntar melk- og melkeprodukter eller ikke, kan vi hjelpe deg med å sikre tilstrekkelig kalsiuminntak.

Vitamin D er avgjørende for opptaket av kalsium i kroppen. Uten tilstrekkelig vitamin D vil kroppen ikke kunne utnytte kalsiumet ordentlig. Når man blir eldre, får man et økt behov for vitamin D. Om sommeren produserer vi vitaminet i huden ved direkte eksponering for sollys. Denne produksjonen er imidlertid nedsatt hos eldre. Med et økt behov og lavere produksjon av vitamin D fra sollys i en aldrende kropp, i tillegg til beinskjørhet, blir det ekstra viktig å sikre tilstrekkelig inntak av dette vitaminet. Tilskudd, i tillegg til å inkludere de få gode kildene vi har til vitaminet i kostholdet, vil være viktige tiltak.

Protein spiller også en viktig rolle for beinhelsen, da det er en viktig komponent i beinvevet. I tillegg er det er viktig for å opprettholde muskel- og beinstyrke. Flere får ikke i seg tilstrekkelig med protein med det kostholdet de har. Vi kan se på hvordan du kan øke proteininntaket i kostholdet ditt sammen.

En sunn vekt (ikke for lav) og tilstrekkelig matinntak er helt essensielt for å unngå forverring av beinhelse. Dersom man ikke i seg nok mat, vil kroppen begynne å bryte ned beinvevet, noe som forverrer beinskjørheten. I tillegg vil en underernært kropp også gi dårligere muskelstyrke, balanse og energinivå, som kan være med på å øke risikoen for fall. Dersom man sliter med å få i seg tilstrekkelig med mat, kan tilpasninger i kostholdet som sikrer tilstrekkelig inntak av mat og næringsstoffer være noe vi kan hjelpe med.  

Demens og kosthold

Demens vil kunne føre til utfordringer knyttet ernæring og hydrering. En stor utfordring er glemsel rundt mat- og væskeinntak. Forebygging og behandling av underernæring vil avgjørende for å opprettholde god daglig funksjon og livskvalitet. Underernæring kan også føre til redusert kognitiv funksjon, derfor bør dette være en prioritet hos personer med demens. Det er viktig med gode støttepersoner rundt, enten det er pårørende, hjemmesykepleie eller andre, som kan følge opp matinntaket. Vi kan bidra med veiledning av pårørende og støttepersoner i hvordan å sikre god ernæring hos den som opplever demens.

Diabetes type 2

Overvekt og arv er de vanligste årsaken til diabetes type 2, men vi vet også at økende alder i seg selv øker risikoen. Derfor får flere når de blir eldre, uavhengig av vekt. Ved diabetes type 2 er et blodsukker- og hjertevennlig kosthold, i tillegg til medikamenter, fysisk aktivitet, og i noen tilfeller insulin, en viktig del av behandlingen. De fleste kan oppnå betydelig bedre regulering av blodsukkeret ved å gjøre endringer i kostholdet, være fysisk aktive og gå ned i vekt hvis de er overvektige. Mange får ikke tilstrekkelig informasjonen og veiledning for å kunne følge med på blodsukkernivåene og gjøre endringer i kostholdet for å oppnå gode blodsukkerverdier. Dette er noe vi kan gå gjennom sammen og hjelpe deg med.

Hvorvidt endringer i kostholdet bør være en viktig del av behandlingen ved diabetes type 2, kan endre seg med økende alder og/eller et sammensatt utfordrings- og sykdomsbilde. Dersom det oppstår andre problemstillinger som av ulike grunner gjør at man strever med å få i seg nok mat, bør det tas en vurdering på om man skal legge hovedvekt på et sunt kosthold eller fokusere på å få i seg nok mat. Et fokus på tilstrekkelig matinntak vil ofte gå på bekostning av et kosthold som er optimalt for blodsukkeret og hjertet. I slike tilfeller vil som regel insulin eller optimalisering av andre medikamenter være en viktig del av behandlingen. Dette kan vi være med på å vurdere om er aktuelt for deg.

Hvordan vite om du har gode blodsukkerverdier (godt kontrollert) ved diabetes?

Hos fastlegen kan du måle langtidsblodsukkeret (HbA1c) ditt som reflekterer det gjennomsnittlige blodsukkeret de siste 2-3 månedene. Dersom dette nivået er for høyt bør man veiledes til å overvåke blodsukkerverdiene sine, altså måle blodsukkeret til avgjørende tider på døgnet.

En slik overvåking vil være viktig for å forstå når og hvorfor blodsukkernivåene blir høye. Dette kan hjelpe deg med å få en behandling som er tilpasset deg og dine blodsukkerverdier på ulike tidspunkt. Med hjelp av disse blodsukkerverdiene, vil vår kliniske ernæringsfysiolog kunne vurdere om du har behov for insulin og/eller endringer i kostholdet. Dette vil bidra til å sikre at du oppnår best mulig blodsukkerkontroll.

Et forhøyet blodsukker vil ikke alltid kunne kjennes på kroppen i form av symptomer. Noen ganger kan betydelig forhøyede nivåer føre til symptomer som tretthet, slapphet, kvalme, dårlig matlyst og/eller vekttap. Disse symptomene er imidlertid generelle og kan oppstå av ulike årsaker, særlig hos eldre. For å oppdage eventuelt forhøyede blodsukkernivåer er det derfor viktig med jevnlig måling av langtidsblodsukkeret. Vi anbefaler å måle langtidsblodsukkeret hos fastlegen minst hver sjette måned. Dette er viktig for å identifisere eventuelle økninger i blodsukkeret.

Parkinson og kosthold

Parkinson er en nevrologisk sykdom som kan skape ulike utfordringer knyttet til kosthold, deriblant fordøyelsesplager, svelgevansker (dysfagi), redusert smaks- og luktesans, munntørrhet, redusert appetitt, dårligere næringsopptak, økt energibehov og vansker med å innta mat på grunn av stivet og/eller store skjelvinger. Det er varierende hva utfordringene hvert enkelt personer med parkinson opplever. Derfor er et individuelt tilpasset kosthold avgjørende for å ivareta individuelle behov, opprettholde god ernæringsstatus og forbedre livskvalitet.

Felles for flere av alle av de overnevnte utfordringene knyttet til kostholdet er at de det kan gjøre det utfordrende å få i seg tilstrekkelig med næring. I tillegg vil også en aldrende kropp uavhengig av parkinson kunne redusere matlyst og gi ytterligere utfordringer rundt matinntak. Vekttap og underernæring er derfor noe flere med parkinson opplever. Underernæring kan igjen føre til tap av funksjon på grunn av svekket bein- og muskelstyrke. Forebygging av underernæring er alltid viktig, men spesielt ved en sykdom som kjennetegnes ved tap av og/eller ukontrollert funksjon.

For å sikre tilstrekkelig matinntak, er det viktig at veiledning tilpasses den enkeltes utfordringer og behov, noe vi kan bistå med. Dersom du opplever svelgevansker, vil konsistenstilpasset- og energi- og næringstett mat være en del av ernæringsbehandlingen for å sikre tilstrekkelig næringsinntak og unngå aspirasjon. Ved fordøyelsesplager og utfordringer som påvirker matinntaket, vil fokuset på kostveiledningen tilpasses deretter.

I noen tilfeller kan medisinsk ernæring, som næringsdrikker og/eller tilskudd av vitaminer- og mineraler, være nødvendig dersom man ikke får i seg tilstrekkelig med mat og næring. Vår klinisk ernæringsfysiolog vil ta hensyn til de utfordringene du opplever og veilede deg mot et godt og tilstrekkelig næringsinntak, til tross for disse utfordringene.  

Flere opplever en tregere tarmbevegelse, noe som kan føre til forstoppelse. Et kosthold rikt på fiber, nok mat og væske, i tillegg til regelmessig fysisk aktivitet, kan bidra til å forebygge dette. Flere vil imidlertid oppleve forstoppelse til tross for disse tiltakene. I slike tilfeller bør alternative løsninger som ulike kosttilskudd og medisinsk behandling vurderes. Hvordan du kan oppnå et kosthold for bedre fordøyelse, og eventuelt vurdere om det er behov for ytterligere tiltak, kan vi se på sammen.

Proteinfordelt diett

Noen kan oppleve dårligere effekt av medisinene sine når de inntar proteiner i vanlige måltider. Dette skyldes at virkestoffet i medikamentet konkurrerer med proteiner i kosten, noe som resulterer i redusert opptak av virkestoffet og en dårligere og mer ujevn effekt. Tiltak dersom man opplever dette inkluderer å ta medikamentene 30-60 minutter før et måltid. Det er også viktig å forebygge forstoppelse. Dersom disse tiltakene ikke hjelper, kan en såkalt proteinfordelt kost forsøkes.

Proteinomfordelt kost innebærer ikke å begrense det daglige inntaket av protein, men heller å begrense inntaket av protein på formiddagen og ha et høyere inntak på ettermiddag og kveld. Det er viktig å sikre nok protein i kosten, da proteiner er viktige byggesteiner. God individuell veiledning, planlegging og oppfølging av et slikt kosthold er essensielt for å sikre riktig sammensatte måltid og tilstrekkelig inntak av mat og næringsstoffer, inkludert protein og energi. Dette er noe vi hjelpe med.

Hjertesykdom og kosthold

Med alderen opplever flere forhøyede kolesterol- og fettstoffnivåer i blodet, samt økt blodtrykk. Disse faktorene øker risikoen for å utvikle hjertesykdommer som slag og hjerteinfarkt. Årsaker til økt forekomst av disse risikofaktorene er økt slitasje og mindre fleksibilitet på blodkar, samt at det skjer endringer i metabolismen. I tillegg vil faktorer som redusert fysisk aktiv og det er økt forekomst av diabetes øke risikoen. Gener, røyking, overvekt og et usunt kosthold vil også kunne bidra til forhøyede nivåer av fettstoffer og blodtrykk.

En sunn livsstil og medisinsk oppfølging er derfor viktig i forebyggingen og behandlingen av hjertesykdom. Et sunt kosthold og vektkontroll kan bidra til betydelig forbedrede kolesterol- og fettstoffnivåer og redusert blodtrykk, og dermed redusere risikoen for hjertesykdom. Sunt kosthold og vektkontroll vil også være viktig i forebygging og behandling av diabetes, som i seg selv utgjør en risikofaktor for hjertesykdom.

Med økende risiko for forhøyede fettstoffnivåer, høyt blodtrykk og diabetes på grunn av fysiologiske endringer og endret livsstil når man blir eldre, bør et hjertevennlig kosthold tilpasset den enkeltes problemstillinger og livsstil være helt sentralt i forebyggingen av hjertesykdom. Vi kan veilede deg i de endringene du bør gjøre for å forebygge hjertesykdom og også bistå i vurdering av medikamentell behandling eller eventuelle endringer.

Høyt kolesterol

Forhøyede verdier av LDL-kolesterolet kan øke risikoen for hjertesykdom. Endringer i metabolisme og hormonnivåer som forekommer som en naturlig del av aldring, kan bidra til økning i LDL-kolesterol. Usunt kosthold, overvekt og røyking vil også kunne øke disse verdiene. Et sunt kosthold og vektkontroll vil for mange kunne bidra til å senke nivåene tilstrekkelig, men flere vil også behov for medikamentell behandling.

Det varierer hvilke målverdier man bør ha for kolesterol. Personer med diabetes og/eller andre risikofaktorer for hjertesykdom bør etterstrebe lavere kolesterolnivåer enn andre. I tillegg varierer det også hvor lett påvirkelig kolesterolet er hos den enkelte, noe som i stor grad påvirkes av gener. I noen tilfeller kan tettere medikamentell behandling og et «strengere» kosthold derfor være nødvendig. Individuell veiledning vil derfor være nødvendig. Vi kan bistå med veiledning angående kosthold og livsstil generelt, samt vurdering av medikamenter, slik at du oppnår gode kolesterolverdier.

Høye triglyserider

Nivåer av triglyserider i blodet som overstiger det normale, også kjent som hypertriglyseridemi, kan øke risikoen for hjerteinfarkt og slag. Risikofaktorer inkluderer usunt kosthold, overvekt, inaktiv livsstil, røyking, høyt alkoholinntak, samt visse medisinske tilstander som diabetes og bruk av spesifikke medikamenter. Når man blir eldre vil også fysiologiske endringer, som endringer i kroppens metabolisme, kunne bidra til forhøyede nivåer. Det er derfor en økt forekomst av hypertriglyserid når man blir eldre. 

Flere vil kunne oppnå fine triglyseridnivåer og redusere sin risiko for hjertesykdom ved å gjøre relevante livsstilsendringer; ved å bli mer fysisk aktiv dersom man er inaktiv, ved å slutte å røyke dor de som røyker, ved å redusere alkoholinntaket, og ved å oppnå vektreduksjon dersom man er overvektig. Et livsstilstiltak som ofte vil være effektfullt og relevant for de aller fleste, er å gjøre endringer i kostholdet. Det som er spesielt viktig er, er å velge sunne fettkilder og inkludere mer fiberrikt mat. Vi kan bidra med veiledning tilpasset dine utfordringer og ditt kosthold.

Høyt blodtrykk / hypertensjon

Med alderen vil blodkarene bli mindre fleksible, noe som øker risikoen for å få høyt blodtrykk, også kjent som hypertensjon. Usunt kosthold med blant annet mye salt, inaktiv livsstil, høy kroppsvekt, røyking og høyt inntak av alkohol er også faktorer som kan øke risikoen. Redusert tørstefølelse, som flere opplever når de blir eldre, og påfølgende dehydrering, kan også bidra til høyt blodtrykk. En sunn livsstil som inkluderer et sunt kosthold og fokus på å tilstrekkelig væskeinntak, vil være en viktig del av forebyggingen og behandlingen av et høyt blodtrykk. For noen vil medikamentell behandling vil også være nødvendig.

De viktigste faktorene i kostholdet for et godt blodtrykk er mengden av mineralene natrium og kalium kostholdet. Ved å begrense inntaket av natrium (salt) i maten og øke inntaket av kalium, kan man oppnå reduksjoner i blodtrykket. Det gjennomsnittlige daglige saltinntaket er 10 gram, noe som er det dobbelte så mye som anbefalt (5 g). Det kan oppleves utfordrende å få til et saltredusert kosthold, da mye av den maten vi finner i butikken inneholder en del salt. Vi kan bistå med veiledning til hvordan du kan oppnå et kosthold som vil bidra til forbedringer i blodtrykket ditt.

Kreft og kosthold

Det finnes en jungel av kostråd der ute om hva man bør spise og ikke dersom man har kreft. Det kan oppleves utfordrende å navigere seg frem til hva som stemmer og hvilke man selv bør følge. For mange skaper disse rådene mer uro enn ro i en allerede stresset kropp, det kan være psykisk påkjennende og til og med i noen tilfeller skape mer skade enn godt. Vi, som klinisk ernæringsfysiologer, autorisert helsepersonell med 5-årlig utdannelse innen ernæring og sykdom, kan hjelpe deg med å navigere i disse kostrådene. Det er ulike problemstillinger og behov ved kreftsykdom og kostråd bør derfor alltid gis individuelt.

Kreft og underernæring

Kreftbehandling vil kunne gi store påkjenninger for kroppen, og for mange kan dette føre til utfordringer med å få i seg nok og riktig næring. Kvalme, dårlig appetitt, endringer i smaks- og luktesans, samt fatigue, er vanlige bivirkninger av stråling, cellegift og operasjon.

Kosthold før, under, mellom og etter kreftbehandling

God ernæringsstatus vil kunne være viktig for god behandlingseffekt og bedre rekonvalesens etter behandling. En underernært kropp vil håndtere behandlingen dårligere enn en velernært kropp. Vekttap og underernæring er ofte årsak til å utsette behandling, noe som kan bidra til dårligere prognoser. Vi kan tilby råd og veiledning tilpasset dine behov og utfordringer før, under og etter kreftbehandling.

God ernæringsstatus vil kunne være viktig for god behandlingseffekt og bedre rekonvalesens etter behandling. En underernært kropp vil håndtere behandlingen dårligere enn en velernært kropp. Vekttap og underernæring er ofte årsak til å utsette behandling, noe som kan bidra til dårligere prognoser. Vi kan tilby råd og veiledning tilpasset dine behov og utfordringer før, under og etter kreftbehandling.

Kreften og kreftbehandlingen vil for noen føre til varige ernæringsutfordringer, som kan vedvare i lang tid etter behandling, og i noen tilfeller livet ut. Senskader man kan oppleve inkluderer redusert matlyst, munntørrhet og endrede smakssanser. Ved kreft rundt eller i spiserør vil det ofte være utfordringer med matinntak etter behandling. Fjerning av deler av eller hele bukspyttkjertelen vil resultere i livslange nødvendige tilpasninger i kostholdet avhengig av hva del og hvor mye av bukspyttkjertelen som er fjernet. Les med om dette nedenfor i artikkelen. Individuell veiledning er nødvendig for å få råd tilpasset dine utfordringer og behov. Dette kan vi bistå med.

Kosthold for å forebygge kreft

Minst ett av tre krefttilfeller har sammenheng med levevaner. Et sunt og variert kosthold og en sunn kroppsvekt er viktige faktorer i forebygging av kreft. Vi kan bistå med veiledning i hvordan du kan oppnå et kosthold som forebygger mot kreft, enten om du har gjennomgått kreftsykdom tidligere eller ikke.

Ernæring etter fjerning av hele eller deler av bukspyttkjertel

Bukspyttkjertelen har to ulike hovedfunksjoner: produksjon av det blodsukkerregulerende hormonet insulin og produksjon av fordøyelsesenzymer. Dersom deler eller hele bukspyttkjertelen fjernes eller funksjonen ødelegges, vil dette føre til utvikling av diabetes og/eller redusert fordøyelse og næringsopptak. Tilpasset ernæring i tillegg til medikamentell behandling er viktig ved begge disse tilstandene.

Den ene delen produserer insulin og er derfor viktig i reguleringen av blodsukkeret. Fjerner man hele eller deler av den insulinproduserende delen, vil man utvikle diabetes, da insulinproduksjonen blir redusert eller stopper opp, avhengig av hvor stor del som er fjernet. Avhengig av hvor stor reduksjonen i insulinproduksjon er, vil tilførsel av insulin være en viktig del av behandlingen. God og riktig ernæring spiller også en viktig rolle i for å oppnå godt regulert blodsukker. Hvor mye insulin man trenger til hvert måltid avhenger av hva man spiser, individuelle faktorer som vekt, hvordan blodsukkeret er før måltidet, og om man skal være fysisk aktiv. Vi kan bistå med veiledning i hvordan du kan dosere riktig mengde insulin til måltid og hvordan å sette sammen et kosthold for å oppnå god blodsukkerregulering.

Den andre delen av bukspyttkjertelen produserer fordøyelsesenzymer som er viktige for nedbrytningen av fett i kostholdet. Mangel på disse enzymene vil føre til at fettet ikke tas opp fra tarmen, men heller passerer ufordøyd ut med avføringen. Dette kan medføre vekttap og ernæringsmessige mangler. Dersom hele eller deler av denne delen fjernes, vil tilførsel av fordøyelsesenzymer, i tillegg til tilpasset kosthold, være en sentral del av behandlingen for å sikre god fordøyelse. Vi kan bistå med veiledning angående dosering av enzymene, samt hjelp med å tilpasse måltidene for å sikre gode fordøyelse og næringsopptak.

Pasient eksempler

Oppbygging av ernæringsstatus etter kreftbehandling:

 

Kari har nylig blitt skrevet ut fra sykehuset hvor hun har vært gjennom en kreftbehandling.

 

Gjennom kreftbehandlingen har hun mistet hele 10 kg som har ført til et stort tap av muskelmasse, hun har lite energi og opplever hverdagen som et slit.

 

Noen dager etter hjemreise har Kari videotime med klinisk ernæringsfysiolog om hvordan det går med matinntaket. Hun synes det er utfordrende å få i seg nok mat når hun ikke får servert maten 4 ganger daglig slik hun gjorde på sykehuset.

 

Det er tungt og energikrevende for henne å tilberede mat og også å spise. Sammen ser de på hvordan hun kan øke næringsinntaket i hennes nye hjemmesituasjon for å oppnå vektoppgang, få mer energi og komme seg kjappere etter den tøffe behandlingen hun har vært gjennom. 

 

Kari opplever det som veldig nyttig og motiverende med jevnlig oppfølging av en trygg hjelper som samarbeider med henne i å finne gode løsninger. Det faktum at hun har fått en individuell tilpasset kostholdsplan som hun kan følge er med på å redusere stress rundt planlegging og tidspunkter for måltider.

 

Vekten øker jevnt og trutt og hun får energien, livsgnisten og matlysten tilbake. Rekovalesensen forbedres også med bedring i ernæringsstatus.

God ernæringsstatus forebygger fall og uhelse:

 

Berit er ei 80 år gammel dame. For ett år siden falt Berit i trappen og brakk hoftebenet og et par ribben. Hun fikk påvist beinskjørhet.

 

Før fallet var hun sprek og selvstendig. Etter fallet han hun hatt store utfordringer med å komme seg både fysisk og psykisk. Hun strever med dårlig matlyst og har ikke et tilfredsstillende matinntak. Hun har hatt et ufrivillig vekttap av 8 kg siden ulykken.

 

Vekttapet og dårlig ernæringsstatus fører til at Berit får enda dårligere funksjon, balanse og styrke. Hun faller enda en gang. Denne gangen får Berit støtte fra klinisk ernæringsfysiolog. Etter en nøye anamnese blir det konstantert at berit må få i seg mer energi og protein for å styrke kroppen og benmasse. De jobber målrettet med gjennomførbare kostholdsjusteringer hvor Berit er involvert i alle steg. Hun får en skreddersydd kostholdsplan som hun kan følge hjemme.

 

Planen hennes består blant annet av nøye sammensatte mellommåltider bestående av sunne og energirike matvarer. I tillegg har planen hennes et ekstra fokus på proteinrike matvarer for å styrke muskler og skjelett. Alt tilpasset Berits kropp og problemstilling. Hun får også resept på næringsdrikk som hun kan innta som et supplement på dager hvor mat er ekstra vanskelig.

 

Berit opplever det som nyttig, motiverende og støttende å ha en trygg veileder som følger henne opp med jevne mellomrom. Økt matinntak resulterer i jevn vektoppgang og Berit opplever raskt bedre kroppslig funksjon og balanse. Hun kan nå gå trygt og hun har fått bedre energi til hverdagslige gjøremål. Hun trenger ikke lenger hjelp av datteren sin. Matlysten er også mye bedre.

Sunt kosthold for eldre

Et sunt kosthold som sikrer et balansert inntak av både energi og nødvendige næringsstoffer er essensielt for sunn aldring og generell helse. Gjennom riktig ernæring styrker vi immunforsvaret og øker motstanden mot vanlige sykdommer som forkjølelse og influensa. Det bidrar også til å opprettholde gunstige verdier av kolesterol og fett i blodet, samt lavere blodtrykk, som er viktige faktorer for sunn hjertehelse. Videre spiller riktige mengde og type mat en avgjørende rolle i forebyggingen og behandling av både beinskjørhet og muskelsvinn.

Et sunt kosthold er også viktig for god fordøyelse og forebygging av forstoppelse. Det bidrar til å opprettholde en sunn kroppsvekt, verken for høy eller for lav. God ernæring bidrar med energi, velvære og glede i hverdagen. Med god næring kan du opprettholde evnen til å utføre daglige aktiviteter, og klare deg godt på egenhånd.

Rådene for et sunt kosthold hos eldre er de sammen som for den generelle befolkningen. Likevel er det visse faktorer som endrer seg og gjør at man får økt behov for noen næringsstoffer og blir mer utsatt for underernæring og for lavt væskeinntak. Individuelle behov for ulike næringsstoffer kan variere, men mange vil kunne oppnå tilstrekkelig inntak ved å følge de generelle kostrådene og ha ekstra fokus på næringsrik mat, tilstrekkelig protein, vitamin D og væske. Nedenfor følger en introduksjon til disse viktige kostholdsaspektene for eldre.

Næringsrikt kosthold

Når man blir eldre, vil kroppens behov for energi reduseres både på grunn av mindre fysisk aktivitet og som følge av naturlige endringer i kroppen. Behovet for næringsstoffer; vitaminer, mineraler, fettsyrer og protein vil imidlertid forbli uendret eller øke. Det er derfor ekstra viktig at man fokuserer på mat og drikke som er rikt på næringsstoffer. Dette innebærer i praksis at det er enda viktigere å følge kostrådene. Det er et fåtall som imidlertid klarer å følge alle kostrådene. Det er derfor uheldigvis normalt å ikke få i seg alle næringsstoffene kroppen trenger. Vi hjelper deg å vurdere kostholdet ditt og bistår med konkrete råd om hva du kan gjøres for å møte dine behov.

Proteinrikt kosthold

Proteiner spiller en viktig rolle i å opprettholde muskelmasse, styrke immunforsvaret, støtte kognitiv funksjon og bidra til sunn hud. Nok protein i en aldrende kropp er derfor svært viktig. Behovet for protein øker med alderen. Gode kilder til protein er fisk og sjømat, kjøtt, fugl, egg samt melk- og melkeprodukter. Det er flere som ikke får i seg tilstrekkelig av disse matvarene, og derfor ikke dekker sitt behov for protein. VI kan bistå med å kalkulere individuelle behov og sørge for at du på lettest mulig måte kan mestre tilfredsstillende inntak.

Proteiner og muskelmasse – forebygging av sarkopeni

Dersom man ikke får i seg nok protein, vil det føre til økt muskelsvinn hos eldre. Konksekvensen av dette er svakere kropp, nedsatt kraft, funksjon og balanse som vil gjøre dagligdagse oppgaver mer utfordrende og tyngre, samtidig som det øker risikoen for fall. Som en del av aldringsprosessen vil det forekomme noe muskelsvinn. Dette kalles sarkopeni på fagspråket. Graden av muskelsvinn kan imidlertid reduseres og utsettes ved å sørge for tilstrekkelig tilførsel av både protein og energi i kosten. I tillegg spiller fysisk aktivitet også en vesentlig rolle for å redusere og utsette sarkopeni. Om du trenger hjelp med aktivitet i tillegg til kostholdsveiledning så har vi samarbeidspartnere som kan bistå.

Hvor mye og hva slags type protein?

Proteinbehov variere fra person til person og avhenger av faktorer som kroppsvekt, eventuelle sykdommer og pågående behandlinger. Personer med høyere kroppsvekt, visse typer sykdommer og behandlinger vil ha økt behov for protein. Det finnes ulike kilder til protein, og kvaliteten på proteinet varierer i stor grad. Proteiner med god kvalitet vil i større grad aktivere proteinsyntese, som er viktig for å opprettholde muskelstyrken. Hvordan du fordeler proteininntaket gjennom dagen har også ena betydning. Vi kan hjelpe deg med å sikre at du får i deg tilstrekkelig med protein gjennom kostholdet ditt, og vurdere behov for eventuelle med tilskudd.

Er det nødvendig med proteintilskudd?

De aller fleste vil klare å dekke behovet sitt for protein via kostholdet dersom man inkluderer proteinrike matvarer gjennom dagen. I noen tilfeller kan det imidlertid være behov for tilskudd; dersom man har økt behov eller av andre grunner ikke klarer å få i seg nok protein via kostholdet. Noen sykdommer som kreftsykdom vil gi et økt behov for protein. Vi kan hjelpe deg å vurdere om du har behov for tilskudd av protein.

Anbefalt inntak av protein for eldre

Fra 65 år og oppover er det anbefalt 1,1-1,3 gram per kilo kroppsvekt daglig, sammenlignet med de norske kostrådene som sier 0,8-1,5 gram per kilo kroppsvekt (18-65 år).

Tilstrekkelig inntak av vitamin D

Vitamin D er et viktig for blant annet immunforsvar og beinhelse. Utilstrekkelig inntak av vitamin D kan føre til at man blir dårligere rystet mot sykdom, og man kan få økt risiko for beinskjørhet, da vitamin D spiller en nøkkelrolle i kalsiumopptaket i beinvevet. Behovet for vitamin D øker med alderen. Anbefalingen øker fra 10 mikrogram, som er det daglige anbefalte inntaket for den generelle befolkningen, til 20 mikrogram per dag for de som er 75 år og eldre.  

Det er sjelden at man dekker behovet for vitaminet kun via kosthold og sollys, og det er flere som ikke har optimale nivåer av vitaminet. Om sommeren produserer vi vitaminet i huden ved direkte eksponering for sollys. Imidlertid er denne produksjonen redusert hos eldre. Vi har begrensete kilder til vitaminet i kostholdet, med fet fisk, egg og noen melkeprodukter som er tilsatt vitamin D som de viktigste. Tran er også en kilde til vitamin D, men den anbefalt dosen alene vil ikke dekke behovet for vitamin D hos eldre. Det anbefales derfor å ta tilskudd i tillegg til å inkludere kilder til vitamin D i kostholdet gjennom hele året. Noen kan ha høyere behov for vitamin D enn de anbefalte 20 mikrogram. Dette kan man finne ut ved å ta blodprøver hos fastlegen. Vi kan hjelpe deg å oppnå optimale vitamin D-nivåer med en kombinasjon av kosthold og tilskudd.

Tilstrekkelig med væske

Med alderen kan kroppens naturlige tørstefornemmelse avta, og eldre kan derfor være mer utsatt for å ikke få i deg nok væske og bli dehydrert. Lavt væskeinntak kan føre til dårlig fordøyelse og forstoppelse, og kan påvirke konsentrasjonsevnen, energinivået og den generelle helsen og velværet. Dehydrering kan også gi økt risiko for urinveisinfeksjon.

Behovet for væske er på generell basis uendret når man blir eldre, men på grunn av den reduserte tørstefølelsen bør man ha et ekstra fokus på å få i seg nok. Behovet for væske varierer noe fra person til person hva behov man har for væske. Kroppsvekt, fysisk aktivitet og hvor mye man svetter spiller inn. Noen medisiner og helseproblemer kan påvirke væskebalanse. Vi får i oss væske både fra mat og drikke. Vi kan veilede deg om hvor mye væske du har behov for, og hvordan du kan sikre at du får i tilstrekkelig gjennom dagen.

Vekttap og redusert matlyst – Underernæring

Når man blir eldre, vil flere oppleve endringer som gjør at man strever med å få i seg tilstrekkelig med mat. Fysiologiske endringer kan føre til redusert smaks- og luktesans, tygge- og svelgevansker, samt redusert matlyst. Sykdom, behandling og ulike typer medikamenter kan også gi utfordringer med tilstrekkelig matinntak. Depresjon, ensomhet og endringer i livssituasjon som for eksempel dødsfall, kan også bidra til redusert matlyst og vanskeligheter med å få i seg nok mat.

Underernæring er en tilstand som oppstår når man over tid får i seg for lite mat og næring i forhold til kroppens behov. Dette vil resultere i at kroppen brytes ned og kan føre til en rekke negative konsekvenser. Tilstanden av underernæring og konsekvensene det kan medføre seg kan oppstå uavhengig av vekttapet er frivillig, for eksempel ved bevisst forsøk på å oppnå lavere vekt, eller om det skjer ufrivillig. Det er derfor viktig å nøye vurdere om redusert matinntak for å frivillig oppnå vektnedgang er nødvendig hos eldre. I denne delen av artikkelen omtaler vi først og fremst ufrivillig vekttap.

Hvorfor er det viktig å unngå underernæring? – Konsekvenser

Underernæring kan medføre tap av muskelmasse- og styrke, samt dårligere beinhelse. Begge disse faktorene kan påvirke daglig funksjon, kraft og balanse negativt. Det kan med andre ord redusere evnen til å være fysisk aktiv, utføre dagligdagse oppgaver, klare seg selv, og øke risikoen for fall og brudd ved fall. Underernæring kan også kunne føre til økt sårbarhet for infeksjoner som forkjølelse og influensa, i tillegg til å svekke kroppens evne til å takle sykdom, både smittsomme og andre sykdommer som kreft. Effekten av medisinsk behandling kan redusere, og rekonvalesens etter behandling og sykdom kan bli lenger og mer krevende. Underernæring kan føre til at behandling av sykdom må utsettes, og forverre prognosene. Det er derfor av stor betydning å forebygge underernæring.

Hos eldre er unngåelse av ufrivillig lavt matinntak og vekttap, altså underernæring, enda viktigere enn hos yngre personer. Dette skyldes at eldre er mer sårbare for sykdommer og andre situasjoner der en velernært kropp er avgjørende. Underernæring vil fremskynde og forverre naturlige aldringsprosesser som muskelsvinn, redusert beinhelse og tap av funksjon. For å opprettholde god helse og klare seg best mulig så lenge som mulig, er det viktig å forebygge underernæring.

Tegn på underernæring

Tegn på underernæring kan være utfordrende å oppdage selv. Noen tips er å følge med på kroppsvekten sin jevnlig, følge med på om klær sitter løsere, og tenke over om matlysten og matinntaket har endret seg. Opplever du at maten ikke smaker like godt som før?

Undernæring kan forekomme også i en stor kropp

Noe flere ikke vet er at underernæring kan forekomme uavhengig av kroppsvekt. Selv en person med en stor kropp kan være underernært hvis de ikke får i seg tilstrekkelig med næring og opplever vekttap over tid. De samme konsekvensene vil kunne forekomme i den større kroppen som i den mindre kroppen. Det er derfor viktig å følge med på kroppsvekten og se etter tegn på underernæring, selv om man ikke er undervektig.

Tiltak ved lavt matinntak

Opplever man redusert matlyst og matinntak og/eller vekttap bør man få tilpassede råd og tiltak som kan lette og øke matinntaket. Vi vil basert på dine utfordringer, ditt kosthold og preferanser, samt din generelle livssituasjon, kunne gi deg veiledning og skreddersydde råd om hvordan du kan øke forbedre matinntaket ditt.  

Først og fremst er det viktig å undersøke årsaken til den reduserte matlysten og se om det er mulig å gjøre noe med denne. I noen tilfeller kan behandling av den underliggende årsaken være tilstrekkelig for å forbedre matlysten sikre tilstrekkelig matinntak. Dersom man ikke oppnår ønsket effekt med slik behandling, vil vi se nærmere på kostholdet og tiltak for å forbedre matinntaket. Vi vil kartlegge situasjonen og forsøke å identifisere årsaker til det reduserte matinntaket, samt gi veiledning om hvordan dette kan håndteres.

Kartlegging og tilrettelegging av riktig mattilbud vil være viktig. Er den maten som kan spises og ønskes tilgjengelig? Kan det være andre bedre alternativer som være bedre og lettere å spise? Her vil vi kunne bidra med tiltak tilpasset dine behov.

Har man dårlig matlyst, og/eller strever med kvalme eller andre faktorer som påvirker matinntak, kan små og hyppige måltider med energi- og næringstett mat kunne hjelpe på matinntaket. Her vil vi ta utgangspunkt i den enkeltes kosthold og preferanser for å sammen finne løsninger og justeringer som kan gjøres.

Næringsdrikker

Får man ikke i seg tilstrekkelig med næring, kan næringsdrikker være et alternativ. Det kan være lettere å drikke enn å spise næring når matlysten er dårlig. Næringsdrikker er medisinsk flytende næring, som inneholder energi- og næringsstoffer. Det finnes en rekke forskjellige typer næringsdrikker med varierende smaker, teksturer, og mengde og type næring. Noen smaker melkeaktig, mens andre har en juice-aktig smak. Noen næringsdrikker har høyere energiinnhold, og noen har mer protein. inneholder mer energi enn andre, noen som inneholder mer protein. Det finnes varianter tilpasset spesifikke sykdommer. Noen varianter vil kunne dekke behovet for næringsstoffer i tilstrekkelige mengder, mens andre mangler noen essensielle næringsstoffer.

Hvilke type og mengde av næringsdrikker som velges bør tilpasses hver enkelt for å sikre et tilstrekkelig inntak av næring basert på den enkeltes behov. Vi kan bistå med veiledning til hvilke næringsdrikker og hvor mye du bør ha, samt bestilling, vedtak på blå resept og refusjon.

Sondeernæring og intravenøs ernæring

I noen tilfeller vil det være behov for næring tilført via sonde, sondeernæring, og/eller næring til blodet, intravenøs næring. Vi kan bistå i vurdering av om dette er noe du har behov for eller ikke og bistå i oppstart med kontakt og samråd med andre instanser.

Vekttap ved godt matinntak

I tilfeller hvor matinntaket er godt, men det likevel foreligger vekttap, er det særlig viktig å undersøke om det er foreligger en sykdom eller tilstand som gir økte ernæringsmessige behov. Oppdagelse av og behandling og/eller optimalisering av behandling kjent tilstand behandling vil i noen tilfeller kunne bidra med normalisering av energibehov. Dette vil vi gjøre som en del av kartleggingen vi har under første konsultasjon.

Vektoppgang med økende alder

Redusert fysisk aktivitet og kroppslige endringer vil bidra til et lavere energibehov når man blir eldre. Noen vil derfor kunne oppleve at det er mer utfordrende å vedlikeholde en sunn vekt, at vekten øker og at vektnedgang er mer utfordrende enn for en yngre kropp. Det er anbefalt å heller ha litt høyere vekt enn litt lavere vekt når man blir eldre. Det er likevel uheldig om vekten blir veldig høy da dette kan gi økt risiko for leddgikt, livsstilssykdommer som diabetes, og skape utfordringer med daglig fysisk funksjon. Det bør gjøres en helhetlig vurdering av ulempene ved overvekten og eventuelle fordeler og ulemper ved vektnedgang. Vektnedgang vil bidra til en underernært tilstand og kan gi tap av muskelmasse som er særlig uheldig ei en eldre kropp. Dette kan vi se på sammen.

Dersom vi kommer frem til at vektnedgang vil være riktig for deg vil vi hjelpe deg med endringer i kostholdet for en sunn og varig vektnedgang med fokus på å minimere tap av muskelmasse. Fysisk aktivitet vil også være noe vi kan snakke om da dette vil være avgjørende for vedlikehold av muskelmasse.

God ernæring ved sykdommer og tilstander

Når man blir eldre, er man mer utsatt for å utvikle sykdommer og tilstander, og flere opplever å ha flere sykdommer samtidig. Å kombinere god ernæring ved ulike sykdommer og problemstillinger kan være svært utfordrende. God ernæring er også helt sentralt før, under og etter tøff behandling, som for eksempel kreftbehandling. Vi kan hjelpe deg med et kosthold tilpasset utfordringene du måtte ha. Nedenfor følger en innføring i betydningen av kosthold og god ernæring ved ulike sykdommer og tilstander som vi har kompetanse til å bistå med veiledning i. Sammen kan vi se på dine problemstillinger og ditt kosthold for å sikre at du får et kosthold tilpasset din situasjon og utfordring.

Kosthold under sykdomsbehandling

Ved behandling av ulike sykdommer spiller god ernæringsstatus og tilpasset ernæring ofte en viktig rolle for effekten av behandlingen og rekonvalesens etterpå. En underernært kropp kan påvirke behandlingens effektivitet negativt, redusere toleransen for den mottatte behandlingen og forsinke rekonvalesensen. Vi kan bistå i opprustning av ernæringsstatus, forebygge redusert ernæringsstatus under behandling og tilpasset ernæring til dine spesifikke utfordringer og behandlinger.

Forstoppelse kosthold

Det er flere faktorer som bidrar til at flere opplever forstoppelse når de blir eldre. Alderdommen medfører fysiologiske endringer som gjør at fordøyelsessystemet går langsommere og musklene som styrer tarmbevegelsen blir svakere. De fleste opplever også på et tidspunkt redusert fysisk aktivitet, suboptimalt kosthold og/eller lavt væskeinntak, faktorer som også kan bidra til økt grad av forstoppelse.

Riktig ernæring, daglig fysisk aktivitet og tilstrekkelig væskeinntak spiller en viktig rolle i å forbedre tarmmotiliteten og fordøyelse. Tilstrekkelig inntak av mat er avgjørende for god fordøyelse, i tillegg til at det er lurt å ha en regelmessig måltidsrytme. Et kosthold rikt på fiber bidrar til mykere avføring og økt tarmbevegelse. Samtidig er det helt essensielt å opprettholde et tilstrekkelig væskeinntak, spesielt når fiberinntaket økes, da fiber binder vann. Uten tilstrekkelig væske kan fiber ha en motsatt effekt og føre til forstoppelse.

For de fleste vil de overnevnte tiltakene bidra til bedre fordøyelse. Noen vil likevel ikke ha tilstrekkelig effekt. Dersom forstoppelsen vedvarer eller alvorlige symptomer som smerte oppstår, bør man kontakte helsepersonell. I slike tilfeller finnes det tilskudd og medikamenter som kan bidra til å forbedre fordøyelsen

Forstoppelse er i de fleste tilfeller ikke farlig, men kan oppleves som svært ubehagelig for den som opplever det og påvirke livskvaliteten for den som opplever det. Gjennom en god kartlegging av ditt kosthold og livssituasjon kan vi komme frem til tiltak som kan bidra til bedre fordøyelse. Vi kan også vurdere behovet for medisinsk intervensjon.

Beinskjørhet og kosthold

Beinskjørhet, også kjent som osteoporose, er en tilstand som svekker skjelettet og øker risikoen for brudd. Et kosthold med tilstrekkelig inntak av energi og næringsstoffer, samt tilpassede doser av tilskudd, utgjør en helt sentral del av behandlingen ved beinskjørhet. I kombinasjon med fysisk aktivitet og røykeslutt, kan prognosene ved beinskjørhet forbedres vesentlig, og man kan forebygge risiko for fall og brudd.

Et generelt sunt kosthold med tilstrekkelig inntak av nok mat, protein, kalsium og vitamin D, i tillegg til tilpasset dose av kosttilskudd med av kalsium og vitamin D, utgjør viktige faktorer i forebyggingen og behandlingen av beinskjørhet. Det kan imidlertid være utfordrende å oppnå et kosthold som dekker behovet for disse næringsstoffene. Behovet for de ulike næringsstoffene og mengde mat, og hva utfordringer man har, vil variere fra person til person. Derfor er individuell veiledning og råd nødvendig. Noen har et tilstrekkelig energiinntak, men trenger veiledning for å oppnå et sunt og balansert kosthold med tilstrekkelig inntak av næringsstoffer. For de som har utfordringer med å få i seg nok mat og energi, vil kostveiledningen kreve en annen tilnærming. Som kliniske ernæringsfysiologer kan veilede deg til endringer i kostholdet ditt og sikre at dine utfordringer og behov blir ivaretatt. Her følger en kort innføring i fokusområdene ved beinskjørhet.

Kalsium er et essensielt næringsstoff for å opprettholde sterke bein. Det er mulig å få i seg nok kalsium gjennom kostholdet ved å ha et daglig inntak av melk- og melkeprodukter, men flere spiser ikke nok av dette og får dermed ikke i seg anbefalt mengde. Det finnes også andre alternative kilder til kalsium i kostholdet, inkludert visse plantekilder som nøtter og grønnsaker. Disse vil imidlertid sjelden alene dekke behovet for kalsium uten inntak av melk- og melkeprodukter vil sjelden dekke behovet. Uansett om du inntar melk- og melkeprodukter eller ikke, kan vi hjelpe deg med å sikre tilstrekkelig kalsiuminntak.

Vitamin D er avgjørende for opptaket av kalsium i kroppen. Uten tilstrekkelig vitamin D vil kroppen ikke kunne utnytte kalsiumet ordentlig. Når man blir eldre, får man et økt behov for vitamin D. Om sommeren produserer vi vitaminet i huden ved direkte eksponering for sollys. Denne produksjonen er imidlertid nedsatt hos eldre. Med et økt behov og lavere produksjon av vitamin D fra sollys i en aldrende kropp, i tillegg til beinskjørhet, blir det ekstra viktig å sikre tilstrekkelig inntak av dette vitaminet. Tilskudd, i tillegg til å inkludere de få gode kildene vi har til vitaminet i kostholdet, vil være viktige tiltak.

Protein spiller også en viktig rolle for beinhelsen, da det er en viktig komponent i beinvevet. I tillegg er det er viktig for å opprettholde muskel- og beinstyrke. Flere får ikke i seg tilstrekkelig med protein med det kostholdet de har. Vi kan se på hvordan du kan øke proteininntaket i kostholdet ditt sammen.

En sunn vekt (ikke for lav) og tilstrekkelig matinntak er helt essensielt for å unngå forverring av beinhelse. Dersom man ikke i seg nok mat, vil kroppen begynne å bryte ned beinvevet, noe som forverrer beinskjørheten. I tillegg vil en underernært kropp også gi dårligere muskelstyrke, balanse og energinivå, som kan være med på å øke risikoen for fall. Dersom man sliter med å få i seg tilstrekkelig med mat, kan tilpasninger i kostholdet som sikrer tilstrekkelig inntak av mat og næringsstoffer være noe vi kan hjelpe med. 

Demens og kosthold

Demens vil kunne føre til utfordringer knyttet ernæring og hydrering. En stor utfordring er glemsel rundt mat- og væskeinntak. Forebygging og behandling av underernæring vil avgjørende for å opprettholde god daglig funksjon og livskvalitet. Underernæring kan også føre til redusert kognitiv funksjon, derfor bør dette være en prioritet hos personer med demens. Det er viktig med gode støttepersoner rundt, enten det er pårørende, hjemmesykepleie eller andre, som kan følge opp matinntaket. Vi kan bidra med veiledning av pårørende og støttepersoner i hvordan å sikre god ernæring hos den som opplever demens.

Diabetes type 2

Overvekt og arv er de vanligste årsaken til diabetes type 2, men vi vet også at økende alder i seg selv øker risikoen. Derfor får flere når de blir eldre, uavhengig av vekt. Ved diabetes type 2 er et blodsukker- og hjertevennlig kosthold, i tillegg til medikamenter, fysisk aktivitet, og i noen tilfeller insulin, en viktig del av behandlingen. De fleste kan oppnå betydelig bedre regulering av blodsukkeret ved å gjøre endringer i kostholdet, være fysisk aktive og gå ned i vekt hvis de er overvektige. Mange får ikke tilstrekkelig informasjonen og veiledning for å kunne følge med på blodsukkernivåene og gjøre endringer i kostholdet for å oppnå gode blodsukkerverdier. Dette er noe vi kan gå gjennom sammen og hjelpe deg med.

Hvorvidt endringer i kostholdet bør være en viktig del av behandlingen ved diabetes type 2, kan endre seg med økende alder og/eller et sammensatt utfordrings- og sykdomsbilde. Dersom det oppstår andre problemstillinger som av ulike grunner gjør at man strever med å få i seg nok mat, bør det tas en vurdering på om man skal legge hovedvekt på et sunt kosthold eller fokusere på å få i seg nok mat. Et fokus på tilstrekkelig matinntak vil ofte gå på bekostning av et kosthold som er optimalt for blodsukkeret og hjertet. I slike tilfeller vil som regel insulin eller optimalisering av andre medikamenter være en viktig del av behandlingen. Dette kan vi være med på å vurdere om er aktuelt for deg.

Hvordan vite om du har gode blodsukkerverdier (godt kontrollert) ved diabetes?

Hos fastlegen kan du måle langtidsblodsukkeret (HbA1c) ditt som reflekterer det gjennomsnittlige blodsukkeret de siste 2-3 månedene. Dersom dette nivået er for høyt bør man veiledes til å overvåke blodsukkerverdiene sine, altså måle blodsukkeret til avgjørende tider på døgnet.

En slik overvåking vil være viktig for å forstå når og hvorfor blodsukkernivåene blir høye. Dette kan hjelpe deg med å få en behandling som er tilpasset deg og dine blodsukkerverdier på ulike tidspunkt. Med hjelp av disse blodsukkerverdiene, vil vår kliniske ernæringsfysiolog kunne vurdere om du har behov for insulin og/eller endringer i kostholdet. Dette vil bidra til å sikre at du oppnår best mulig blodsukkerkontroll.

Et forhøyet blodsukker vil ikke alltid kunne kjennes på kroppen i form av symptomer. Noen ganger kan betydelig forhøyede nivåer føre til symptomer som tretthet, slapphet, kvalme, dårlig matlyst og/eller vekttap. Disse symptomene er imidlertid generelle og kan oppstå av ulike årsaker, særlig hos eldre. For å oppdage eventuelt forhøyede blodsukkernivåer er det derfor viktig med jevnlig måling av langtidsblodsukkeret. Vi anbefaler å måle langtidsblodsukkeret hos fastlegen minst hver sjette måned. Dette er viktig for å identifisere eventuelle økninger i blodsukkeret.

Parkinson og kosthold

Parkinson er en nevrologisk sykdom som kan skape ulike utfordringer knyttet til kosthold, deriblant fordøyelsesplager, svelgevansker (dysfagi), redusert smaks- og luktesans, munntørrhet, redusert appetitt, dårligere næringsopptak, økt energibehov og vansker med å innta mat på grunn av stivet og/eller store skjelvinger. Det er varierende hva utfordringene hvert enkelt personer med parkinson opplever. Derfor er et individuelt tilpasset kosthold avgjørende for å ivareta individuelle behov, opprettholde god ernæringsstatus og forbedre livskvalitet.

Felles for flere av alle av de overnevnte utfordringene knyttet til kostholdet er at de det kan gjøre det utfordrende å få i seg tilstrekkelig med næring. I tillegg vil også en aldrende kropp uavhengig av parkinson kunne redusere matlyst og gi ytterligere utfordringer rundt matinntak. Vekttap og underernæring er derfor noe flere med parkinson opplever. Underernæring kan igjen føre til tap av funksjon på grunn av svekket bein- og muskelstyrke. Forebygging av underernæring er alltid viktig, men spesielt ved en sykdom som kjennetegnes ved tap av og/eller ukontrollert funksjon.

For å sikre tilstrekkelig matinntak, er det viktig at veiledning tilpasses den enkeltes utfordringer og behov, noe vi kan bistå med. Dersom du opplever svelgevansker, vil konsistenstilpasset- og energi- og næringstett mat være en del av ernæringsbehandlingen for å sikre tilstrekkelig næringsinntak og unngå aspirasjon. Ved fordøyelsesplager og utfordringer som påvirker matinntaket, vil fokuset på kostveiledningen tilpasses deretter.

I noen tilfeller kan medisinsk ernæring, som næringsdrikker og/eller tilskudd av vitaminer- og mineraler, være nødvendig dersom man ikke får i seg tilstrekkelig med mat og næring. Vår klinisk ernæringsfysiolog vil ta hensyn til de utfordringene du opplever og veilede deg mot et godt og tilstrekkelig næringsinntak, til tross for disse utfordringene.  

Flere opplever en tregere tarmbevegelse, noe som kan føre til forstoppelse. Et kosthold rikt på fiber, nok mat og væske, i tillegg til regelmessig fysisk aktivitet, kan bidra til å forebygge dette. Flere vil imidlertid oppleve forstoppelse til tross for disse tiltakene. I slike tilfeller bør alternative løsninger som ulike kosttilskudd og medisinsk behandling vurderes. Hvordan du kan oppnå et kosthold for bedre fordøyelse, og eventuelt vurdere om det er behov for ytterligere tiltak, kan vi se på sammen.  

Proteinfordelt diett

Noen kan oppleve dårligere effekt av medisinene sine når de inntar proteiner i vanlige måltider. Dette skyldes at virkestoffet i medikamentet konkurrerer med proteiner i kosten, noe som resulterer i redusert opptak av virkestoffet og en dårligere og mer ujevn effekt. Tiltak dersom man opplever dette inkluderer å ta medikamentene 30-60 minutter før et måltid. Det er også viktig å forebygge forstoppelse. Dersom disse tiltakene ikke hjelper, kan en såkalt proteinfordelt kost forsøkes.

Proteinomfordelt kost innebærer ikke å begrense det daglige inntaket av protein, men heller å begrense inntaket av protein på formiddagen og ha et høyere inntak på ettermiddag og kveld. Det er viktig å sikre nok protein i kosten, da proteiner er viktige byggesteiner. God individuell veiledning, planlegging og oppfølging av et slikt kosthold er essensielt for å sikre riktig sammensatte måltid og tilstrekkelig inntak av mat og næringsstoffer, inkludert protein og energi. Dette er noe vi hjelpe med.

Hjertesykdom og kosthold

Med alderen opplever flere forhøyede kolesterol- og fettstoffnivåer i blodet, samt økt blodtrykk. Disse faktorene øker risikoen for å utvikle hjertesykdommer som slag og hjerteinfarkt. Årsaker til økt forekomst av disse risikofaktorene er økt slitasje og mindre fleksibilitet på blodkar, samt at det skjer endringer i metabolismen. I tillegg vil faktorer som redusert fysisk aktiv og det er økt forekomst av diabetes øke risikoen. Gener, røyking, overvekt og et usunt kosthold vil også kunne bidra til forhøyede nivåer av fettstoffer og blodtrykk.

En sunn livsstil og medisinsk oppfølging er derfor viktig i forebyggingen og behandlingen av hjertesykdom. Et sunt kosthold og vektkontroll kan bidra til betydelig forbedrede kolesterol- og fettstoffnivåer og redusert blodtrykk, og dermed redusere risikoen for hjertesykdom. Sunt kosthold og vektkontroll vil også være viktig i forebygging og behandling av diabetes, som i seg selv utgjør en risikofaktor for hjertesykdom.

Med økende risiko for forhøyede fettstoffnivåer, høyt blodtrykk og diabetes på grunn av fysiologiske endringer og endret livsstil når man blir eldre, bør et hjertevennlig kosthold tilpasset den enkeltes problemstillinger og livsstil være helt sentralt i forebyggingen av hjertesykdom. Vi kan veilede deg i de endringene du bør gjøre for å forebygge hjertesykdom og også bistå i vurdering av medikamentell behandling eller eventuelle endringer.

Høyt kolesterol

Forhøyede verdier av LDL-kolesterolet kan øke risikoen for hjertesykdom. Endringer i metabolisme og hormonnivåer som forekommer som en naturlig del av aldring, kan bidra til økning i LDL-kolesterol. Usunt kosthold, overvekt og røyking vil også kunne øke disse verdiene. Et sunt kosthold og vektkontroll vil for mange kunne bidra til å senke nivåene tilstrekkelig, men flere vil også behov for medikamentell behandling.

Det varierer hvilke målverdier man bør ha for kolesterol. Personer med diabetes og/eller andre risikofaktorer for hjertesykdom bør etterstrebe lavere kolesterolnivåer enn andre. I tillegg varierer det også hvor lett påvirkelig kolesterolet er hos den enkelte, noe som i stor grad påvirkes av gener. I noen tilfeller kan tettere medikamentell behandling og et «strengere» kosthold derfor være nødvendig. Individuell veiledning vil derfor være nødvendig. Vi kan bistå med veiledning angående kosthold og livsstil generelt, samt vurdering av medikamenter, slik at du oppnår gode kolesterolverdier.

Høye triglyserider

Nivåer av triglyserider i blodet som overstiger det normale, også kjent som hypertriglyseridemi, kan øke risikoen for hjerteinfarkt og slag. Risikofaktorer inkluderer usunt kosthold, overvekt, inaktiv livsstil, røyking, høyt alkoholinntak, samt visse medisinske tilstander som diabetes og bruk av spesifikke medikamenter. Når man blir eldre vil også fysiologiske endringer, som endringer i kroppens metabolisme, kunne bidra til forhøyede nivåer. Det er derfor en økt forekomst av hypertriglyserid når man blir eldre. 

Flere vil kunne oppnå fine triglyseridnivåer og redusere sin risiko for hjertesykdom ved å gjøre relevante livsstilsendringer; ved å bli mer fysisk aktiv dersom man er inaktiv, ved å slutte å røyke dor de som røyker, ved å redusere alkoholinntaket, og ved å oppnå vektreduksjon dersom man er overvektig. Et livsstilstiltak som ofte vil være effektfullt og relevant for de aller fleste, er å gjøre endringer i kostholdet. Det som er spesielt viktig er, er å velge sunne fettkilder og inkludere mer fiberrikt mat. Vi kan bidra med veiledning tilpasset dine utfordringer og ditt kosthold.

Høyt blodtrykk / hypertensjon

Med alderen vil blodkarene bli mindre fleksible, noe som øker risikoen for å få høyt blodtrykk, også kjent som hypertensjon. Usunt kosthold med blant annet mye salt, inaktiv livsstil, høy kroppsvekt, røyking og høyt inntak av alkohol er også faktorer som kan øke risikoen. Redusert tørstefølelse, som flere opplever når de blir eldre, og påfølgende dehydrering, kan også bidra til høyt blodtrykk. En sunn livsstil som inkluderer et sunt kosthold og fokus på å tilstrekkelig væskeinntak, vil være en viktig del av forebyggingen og behandlingen av et høyt blodtrykk. For noen vil medikamentell behandling vil også være nødvendig.

De viktigste faktorene i kostholdet for et godt blodtrykk er mengden av mineralene natrium og kalium kostholdet. Ved å begrense inntaket av natrium (salt) i maten og øke inntaket av kalium, kan man oppnå reduksjoner i blodtrykket. Det gjennomsnittlige daglige saltinntaket er 10 gram, noe som er det dobbelte så mye som anbefalt (5 g). Det kan oppleves utfordrende å få til et saltredusert kosthold, da mye av den maten vi finner i butikken inneholder en del salt. Vi kan bistå med veiledning til hvordan du kan oppnå et kosthold som vil bidra til forbedringer i blodtrykket ditt.

Kreft og kosthold

Det finnes en jungel av kostråd der ute om hva man bør spise og ikke dersom man har kreft. Det kan oppleves utfordrende å navigere seg frem til hva som stemmer og hvilke man selv bør følge. For mange skaper disse rådene mer uro enn ro i en allerede stresset kropp, det kan være psykisk påkjennende og til og med i noen tilfeller skape mer skade enn godt. Vi, som klinisk ernæringsfysiologer, autorisert helsepersonell med 5-årlig utdannelse innen ernæring og sykdom, kan hjelpe deg med å navigere i disse kostrådene. Det er ulike problemstillinger og behov ved kreftsykdom og kostråd bør derfor alltid gis individuelt.

Kreft og underernæring

Kreftbehandling vil kunne gi store påkjenninger for kroppen, og for mange kan dette føre til utfordringer med å få i seg nok og riktig næring. Kvalme, dårlig appetitt, endringer i smaks- og luktesans, samt fatigue, er vanlige bivirkninger av stråling, cellegift og operasjon.

Kosthold før, under, mellom og etter kreftbehandling

God ernæringsstatus vil kunne være viktig for god behandlingseffekt og bedre rekonvalesens etter behandling. En underernært kropp vil håndtere behandlingen dårligere enn en velernært kropp. Vekttap og underernæring er ofte årsak til å utsette behandling, noe som kan bidra til dårligere prognoser. Vi kan tilby råd og veiledning tilpasset dine behov og utfordringer før, under og etter kreftbehandling.

God ernæringsstatus vil kunne være viktig for god behandlingseffekt og bedre rekonvalesens etter behandling. En underernært kropp vil håndtere behandlingen dårligere enn en velernært kropp. Vekttap og underernæring er ofte årsak til å utsette behandling, noe som kan bidra til dårligere prognoser. Vi kan tilby råd og veiledning tilpasset dine behov og utfordringer før, under og etter kreftbehandling.

Kreften og kreftbehandlingen vil for noen føre til varige ernæringsutfordringer, som kan vedvare i lang tid etter behandling, og i noen tilfeller livet ut. Senskader man kan oppleve inkluderer redusert matlyst, munntørrhet og endrede smakssanser. Ved kreft rundt eller i spiserør vil det ofte være utfordringer med matinntak etter behandling. Fjerning av deler av eller hele bukspyttkjertelen vil resultere i livslange nødvendige tilpasninger i kostholdet avhengig av hva del og hvor mye av bukspyttkjertelen som er fjernet. Les med om dette nedenfor i artikkelen. Individuell veiledning er nødvendig for å få råd tilpasset dine utfordringer og behov. Dette kan vi bistå med.

Kosthold for å forebygge kreft

Minst ett av tre krefttilfeller har sammenheng med levevaner. Et sunt og variert kosthold og en sunn kroppsvekt er viktige faktorer i forebygging av kreft. Vi kan bistå med veiledning i hvordan du kan oppnå et kosthold som forebygger mot kreft, enten om du har gjennomgått kreftsykdom tidligere eller ikke.

Ernæring etter fjerning av hele eller deler av bukspyttkjertel

Bukspyttkjertelen har to ulike hovedfunksjoner: produksjon av det blodsukkerregulerende hormonet insulin og produksjon av fordøyelsesenzymer. Dersom deler eller hele bukspyttkjertelen fjernes eller funksjonen ødelegges, vil dette føre til utvikling av diabetes og/eller redusert fordøyelse og næringsopptak. Tilpasset ernæring i tillegg til medikamentell behandling er viktig ved begge disse tilstandene.

Den ene delen produserer insulin og er derfor viktig i reguleringen av blodsukkeret. Fjerner man hele eller deler av den insulinproduserende delen, vil man utvikle diabetes, da insulinproduksjonen blir redusert eller stopper opp, avhengig av hvor stor del som er fjernet. Avhengig av hvor stor reduksjonen i insulinproduksjon er, vil tilførsel av insulin være en viktig del av behandlingen. God og riktig ernæring spiller også en viktig rolle i for å oppnå godt regulert blodsukker. Hvor mye insulin man trenger til hvert måltid avhenger av hva man spiser, individuelle faktorer som vekt, hvordan blodsukkeret er før måltidet, og om man skal være fysisk aktiv. Vi kan bistå med veiledning i hvordan du kan dosere riktig mengde insulin til måltid og hvordan å sette sammen et kosthold for å oppnå god blodsukkerregulering.

Den andre delen av bukspyttkjertelen produserer fordøyelsesenzymer som er viktige for nedbrytningen av fett i kostholdet. Mangel på disse enzymene vil føre til at fettet ikke tas opp fra tarmen, men heller passerer ufordøyd ut med avføringen. Dette kan medføre vekttap og ernæringsmessige mangler. Dersom hele eller deler av denne delen fjernes, vil tilførsel av fordøyelsesenzymer, i tillegg til tilpasset kosthold, være en sentral del av behandlingen for å sikre god fordøyelse. Vi kan bistå med veiledning angående dosering av enzymene, samt hjelp med å tilpasse måltidene for å sikre gode fordøyelse og næringsopptak.

Logo Kostholdsendring.no og bilde av en av vår kliniske ernæringsfysiologer som avholder videotime med sin klient. Bilde skal illustrere det faktum at vi har spesialisert oss på kostholdsveiledning over video.
  • Vi hjelper deg med kostholdsendringer som virker, og som du kan leve med.
  • Personlig kostholdsplan og oppfølgingen du trenger.
  • Kliniske ernæringsfysiologer har høyeste utdanning innen kropp og kosthold.
Logo Kostholdsendring.no og bilde av en av vår kliniske ernæringsfysiologer som avholder videotime med sin klient. Bilde skal illustrere det faktum at vi har spesialisert oss på kostholdsveiledning over video.

Vi hjelper deg å få det til.

Personlig kostholdsplan og oppfølging.

Vi har høyeste utdanning innen kosthold og kropp.

Takk for interessen for vårt webinar om vektnedgang!

Registrer deg i skjema under - og du vil motta tilgang på epost innen kort tid.


Ved registrering melder du deg på vårt nyhetsbrev. Du vil ikke motta mange eposter fra oss. Kun info om kampanjer ved noen sjeldne anledninger.
* må fylles ut
Kostholdsendring logo. kliniske ernæringsfysiologer og lege