Diabetes type 2 er en sykdom der omsetningen av sukkeret i blodet (blodsukkerreguleringen) er nedsatt, noe som skyldes at produksjonen av insulin ikke klarer å møte kroppens behov og/eller at insulinet har nedsatt funksjon (insulinresistens). Dette resulterer i for høyt blodsukker. Det er en kronisk sykdom, som betyr at den ikke kan kureres, men det er fullt mulig å holde sykdommen i sjakk, unngå symptomer og oppnå god behandlingseffekt gjennom livsstilstiltak og/eller riktig medisinbruk.
Form for behandling:
Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog. Lege tilgjengelig.
Kliniske ernæringsfysiologer og
leger på nett
Diabetes type 2 er en sykdom med forhøyet blodsukker forårsaket av at kroppen ikke produserer nok insulin til å møte kroppens behov, i tillegg til insulinresistens.
Symptomene på det forhøyede blodsukkeret er som regel ikke særlig fremtredende, og diagnosen oppdages derfor som regel ved en tilfeldighet når man undersøker andre ting eller hvis man måler fordi man har økt risiko av ulike grunner. Noen vil oppleve symptomer på forhøyet blodsukker som økt slapphet, slitenhet og økt tørste.
Hva er Diabetes type 2?
Diabetes type 2 er en sykdom med forhøyet blodsukker forårsaket av at kroppen ikke produserer nok insulin til å møte kroppens behov, i tillegg til insulinresistens.
Symptomer og tegn
Symptomene på det forhøyede blodsukkeret er som regel ikke særlig fremtredende, og diagnosen oppdages derfor som regel ved en tilfeldighet når man undersøker andre ting eller hvis man måler fordi man har økt risiko av ulike grunner. Noen vil oppleve symptomer på forhøyet blodsukker som økt slapphet, slitenhet og økt tørste.
Diagnosen stilles ved langtidsblodsukker blir målt til over 48 mmol/mol ved to blodprøver tatt forskjellige dager.
Det er veldig usikkert hvor mange som har diabetes type 2, da flere går rundt uoppdaget. 247 000 har diagnosen, mens det er anslått at ytterligere 60 000 har diabetes type 2 uten å ha fått diagnosen. Overvekt og arv er hovedårsakene til utvikling av sykdommen.
Diagnostisering
Diagnosen stilles ved langtidsblodsukker blir målt til over 48 mmol/mol ved to blodprøver tatt forskjellige dager.
Forekomst og årsak
Det er veldig usikkert hvor mange som har diabetes type 2, da flere går rundt uoppdaget. 247 000 har diagnosen, mens det er anslått at ytterligere 60 000 har diabetes type 2 uten å ha fått diagnosen. Overvekt og arv er hovedårsakene til utvikling av sykdommen.
Ved diabetes type 2 vil et blodsukker- og hjertevennlig kosthold i tillegg til vekttap ved overvekt være en viktig del av behandlingen og vil for flere kunne gi tilstrekkelig behandlingseffekt uten bruk av medisiner.
Tjenester og omfang
Kosthold ved diabetes type 2
Ved diabetes type 2 vil et blodsukker- og hjertevennlig kosthold i tillegg til vekttap ved overvekt være en viktig del av behandlingen og vil for flere kunne gi tilstrekkelig behandlingseffekt uten bruk av medisiner.
Tjenester og omfang
Få hjelp fra personell med kompetanse på Diabetes type 2:
Få hjelp fra personell med kompetanse på Diabetes type 2:
Autorisert klinisk ernæringsfysiolog,
MSc, Universitetet i Oslo.
Kostholdsveiledning for:
Bestill videotime
Videotimer dag og kveld
v/ timebestilling: Oppgi utfordring
Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Synnøve Halvorsen
Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Synnøve halvorsen.
Diabetes type 2 er en sykdom der omsetningen av sukkeret i blodet (blodsukkerreguleringen) er nedsatt, noe som skyldes at produksjonen av insulin ikke klarer å møte kroppens behov og/eller at insulinet har nedsatt funksjon (insulinresistens). Dette resulterer i for høyt blodsukker. Det er en kronisk sykdom, som betyr at den ikke kan kureres, men det er fullt mulig å holde sykdommen i sjakk, unngå symptomer og oppnå god behandlingseffekt gjennom livsstilstiltak og/eller riktig medisinbruk.
Diagnosen stilles dersom langtidsblodsukkernivået, målt som HbA1c, er over 48 mmol/mol (6%) i to prøver tatt på forskjellige dager. Langtidsblodsukkeret reflekterer gjennomsnittsnivået av sukker i blodet de siste 2-3 månedene.
Diabetes type 2 er en sykdom der omsetningen av sukkeret i blodet (blodsukkerreguleringen) er nedsatt, noe som skyldes at produksjonen av insulin ikke klarer å møte kroppens behov og/eller at insulinet har nedsatt funksjon (insulinresistens). Dette resulterer i for høyt blodsukker. Det er en kronisk sykdom, som betyr at den ikke kan kureres, men det er fullt mulig å holde sykdommen i sjakk, unngå symptomer og oppnå god behandlingseffekt gjennom livsstilstiltak og/eller riktig medisinbruk.
Diagnosen stilles dersom langtidsblodsukkernivået, målt som HbA1c, er over 48 mmol/mol (6%) i to prøver tatt på forskjellige dager. Langtidsblodsukkeret reflekterer gjennomsnittsnivået av sukker i blodet de siste 2-3 månedene.
Symptomene på diabetes type 2 og det høye blodsukkeret er som regel ikke særlig fremtredende i starten, og flere går derfor i flere år uten av sykdommen oppdages. Diagnosen blir derfor i de fleste tilfeller stilt ved at man måler blodsukkeret ved undersøkelser for andre ting eller ved mistanke på grunn av økt risiko. Noen vil likevel oppleve symptomene på høyt blodsukker, om enn i varierende grad, som slapphet, slitenhet og økt tørste.
Forhøyet blodsukker vil for de fleste ikke merker, derfor der det viktig at man jevnlig følger med på blodsukkeret og spiser et sunt kosthold. Dersom man går med forhøyet blodsukker over tid, vil symptomene kunne bli enda mindre fremtredende.
Det er mindre vanlig å oppleve lavt blodsukker (hypoglykemi) ved diabetes type 2. Dette vil kun forekomme dersom man bruker insulin og/eller noen medikamenter som øker bukspyttkjertelens produksjon av insulin. For lavt blodsukker (hypoglykemi) kjennetegnes ved symptomer som skjelving, svette, uro, hjertebank, angst, sult og humørsvingninger. Dette omtales som føling og oppstår når blodsukkeret faller under 2-3 mmol/L hos de som er velregulerte. Hos de som er dårlig regulert vil symptomene som regel komme ved høyere verdier. For lavt blodsukker kan oppstå hvis man har satt for mye insulin, ved fysisk aktivitet og/eller hvis det går for lang tid før inntak av mat. Dersom man ikke tilfører kroppen karbohydrater for å øke blodsukkeret, vil blodsukkeret synke ytterligere (under 2 mmol/L), noe som kan føre til nedsatt bevissthet, eventuelt bevisstløshet, kramper og/eller lammelser. Denne tilstanden kalles insulinsjokk. Noen få vil ikke oppleve symptomer før de går rett i insulinsjokk.
Personer som har diabetes type 2 kan utvikle komplikasjoner, også kalt senskader. Ved å opprettholde god blodsukkerkontroll, kolesterol- og fettverdier i blodet og blodtrykk vil man kunne redusere sjansen for å utvikle disse og man kan leve et langt, sunt og godt liv med sin diabetes. Sunt kosthold, fysisk aktivitet, medisinsk behandling, og eventuell røykestopp og vektnedgang ved overvekt er her viktige faktorer.
Dersom man har god blodsukkerkontroll, altså at man har blodsukkeret som regel innenfor målområdet, og man har et fint langtidsblodsukker, vil man kunne utsette utviklingen av komplikasjoner, redusere alvorlighetsgraden av dem, men også redusere risikoen for å utvikle dem. Dersom man derimot har dårlig blodsukkerkontroll og går forhøyet blodsukker over lenger tid, øker sjansen for å utvikle komplikasjoner, og man kan utvikle dem i en verre grad. Risikoen for å utvikle komplikasjoner påvirkes likevel av flere faktorer, inkludert noen man ikke kan påvirke selv. Desto lenger du har levd med diabetes, desto større er sjansen for å utvikle noen av dem, i større eller mindre grad. Det er generelt individuelle forskjeller, og det er viktig at man ikke bebreider seg selv dersom man utvikler komplikasjoner, da dette er vanlig etter mange år med diabetes. Likevel bør man alltid etterstrebe god blodsukkerkontroll. Noen kan engste seg mye over frykten for å utvikle komplikasjoner, og det er da viktig å snakke med noen om dette.
De vanligste komplikasjonene man ser er hjerte- og karsykdom, nyresykdom, skader på øyet, fotsår, smerter i bein og forsinket magesekktømming (gastroparese). Det høye blodsukkeret over tid kan føre til nevropati, som er skade på nervene (nervesystemet), skade på blodårer og åreforkalkning i blodårer (at det legger seg plakk langs kantene som kan bidra med å tette og stenge igjen blodåren). En av de mest vanlige komplikasjonene er nevropati i beina, som vises som smerter og nedsatt følelse, og kan føre til diabetiske sår. Noen får skade på nervene i tarmen som fører til forsinket magesekktømming, også kalt gastroparese. Skade på blodårer i hjertet og hjernen kan gi hjerteinfarkt og slag, mens skade på blodårer i nyrene kan gi nyresykdom, og i øyet kan det gi nedsatt syn. Åreforkalkning i hjertet kan føre til hjerteinfarkt, og i hjernen til slag.
Forhøyet kolesterol og blodtrykk vil også påvirke risikoen for å få komplikasjoner, da det også er faktorer som øker åreforkalkning. Høyt blodtrykk bidrar også til skade på nyrene. Det er derfor enda viktigere hos de som har diabetes å holde kolesterolet og blodtrykket under god kontroll. Her spiller et sunt kosthold inn, men mange går også på medisiner for dette.
Hovedårsakene til utvikling av diabetes type 2 er overvekt, men vi vet også at genere/arv spiller en vesentlig rolle. Dersom man har diabetes type 2 i familien, spesielt hvis foreldre har det, vil man ha større sjanse for å utvikle det selv. Studier viser at hvis en forelder har diabetes type 2, vil barnet ha rundt 40% økt risiko for å utvikle det i løpet av livet. Dersom begge foreldrene har det, er risikoen enda høyere. Unngår man overvekt når man er arvelig disponert vil man kunne forebygge å utvikle det, men noen vil få det til tross for god livsstil og sunn vekt. Etnisitet vil påvirke risiko, hvor vi ser at personer med annen etnisitet enn europeisk har økt risiko. Økende alder gir også økt risiko.
Det viktigste og første tiltaket man bør iverksette når man får diagnosen diabetes type 2, er en livsstilsendring. Et sunt kosthold, vektnedgang og økt aktivitet vil kunne senke blodsukkernivåene og for noen holde sykdommen helt i sjakk. De aller fleste må likevel etter hvert starte opp med medisiner, enten fordi de ikke klarer å endre livsstilen, eller fordi det ikke er tilstrekkelig for å oppnå ønskede verdier. Det er ingen hemmelighet at det er utfordrende å endre livsstil og matvaner, og det er flere som sliter med å lykkes med dette. For det første er kunnskap en viktig faktor for å kunne gjennomføre endringer. Det finnes mye ulik informasjon om hva som er sunt å spise på nettet, og det er vanskelig å orientere seg i hva som er riktig, og ikke minst hva som er riktig for deg. Hva slags hjelp og informasjon man får fra fastlegen kan også variere. Vi ønsker å hjelpe deg både med kunnskap og forståelse, og veilede deg til endringer som er tilpasset deg og din livssituasjon.
Hvis blodsukkeret er veldig høyt i begynnelsen, kan det være nødvendig med medisinering fra starten av. For mange vil det imidlertid være mulig å avslutte medikamentene etter hvert som blodsukkernivået kommer innenfor anbefalte nivå, gjerne i kombinasjon med livsstilstiltak.
Medikamentell behandling ved diabetes type 2 består av ulike typer medikamenter og eventuelt insulin. Felles for disse behandlingene er at de redusere blodsukkernivået. Valg av medisiner og dosering bør tilpasses den enkeltes situasjon, og det er viktig å ha en åpen dialog med fastlegen sin for å finne ut hva som gir deg minst bivirkninger, samtidig som det gir best mulig effekt. Noen av medisinene kan også ha gunstig virkning vektnedgang eller hjerte- og karsykdommer, og kan derfor være gode valg for de som har utfordringer knyttet til dette.
Medikamentet de fleste starter med senker blodsukkeret gjennom at det forbedre insulinets effekt og reduserer leverens produksjon av glukose. I begynnelsen er det en del som opplever å få luft i magen og diaré som bivirkninger. Dette kan reduseres ved å gradvis øke dosen (i samråd med fastlege) og ta medisinen sammen med et måltid for å skåne magen.
Blodsukkeret påvirkes av flere faktorer. Hvor mye og hva type mat man spiser spiller en viktig rolle, men andre faktorer som fysisk aktivitet, stress og sykdom vil også virke inn. Fysisk aktivitet vil kunne redusere blodsukkeret. Dette ser man veldig tydelig om man for eksempel jogger, går seg en tur eller gjør husarbeid etter et måltid. Da vil blodsukkeret senkes. Når vi vet at økt fysisk aktivitet vil kunne senke både blodsukkeret, blodtrykket og kolesterolet skjønner vi at dette er noe som bør være et fokus hos personer med diabetes type 2.
Høyt stressnivå og sykdom kan for mange gi økt blodsukker. Dette er faktorer som man ikke har like mye makt over til å påvirke. Det kan likevel være greit å være klar over det da det kan oppleves frustrerende å ha uforklarlig høyt blodsukker fra en dag til en annen.
Hvor mye vi spiser, hvor ofte, hva maten består av, måltidets sammensetning av mat og strukturen til maten vil kunne påvirke hvordan blodsukkeret blir i etterkant av et måltid. Hos personer med normal blodsukkerregulering (ikke diabetes) vil alle disse faktorene også spille inn for hvordan blodsukkerkurven blir etter et måltid, men blodsukkeret vil i mye større grad kontrollere seg av seg selv og holde seg innenfor en ramme ved hjelp av insulin. Blodsukkeret vil ikke nå høyere topper enn rundt 10 mmol/L og det vil dras ned ettersom insulinet virker. Ved diabetes type 2 vil blodsukkeret kunne bli veldig høyt og forbli høyt etter et måltid over lang tid når insulinet ikke virker slik det skal. Derfor er det ekstra viktig for deg med diabetes type 2 å tenke på hva og hvor ofte du spiser for å unngå en stor økning i blodsukkeret etter måltid.
De nasjonale kostrådene fokuserer på både et hjertevennlig og blodsukkervennlig kosthold og ved diabetes er disse rådene altså ekstra viktige med tanke på økt risiko for hjertesykdom og redusert blodsukkerregulering. Følger man kostholdsrådene vil mange komme langt, men for flere vil det være behov for noen ytterligere kostendringer. For å oppnå en god blodsukkerregulering kreves det ofte et større fokus på en jevnlig og frekvent måltidsrytme og et begrenset inntak av mat som inneholder karbohydrater i en måltidssammenheng. Nedenfor vil du finne en beskrivelse av hva er sunt kosthold ved diabetes type 2 er og hvorfor. Vi ønsker å bidra med kunnskap, men også bistå med å veilede deg til hvordan du kan få til dette i praksis da anbefalt kosthold må tilpasses ditt kosthold, blodsukker og livssituasjon for at det skal kunne være gjennomførbart i lengden.
Maten vi spiser består av de tre energigivende næringsstoffene karbohydrater, protein og fett. Av disse er det kun karbohydratene som brytes ned til glukose og øker blodsukkeret. Når vi spiser mat med karbohydrater vil derfor blodsukkeret øke, mens når vi spiser mat som inneholder hovedsakelig protein og fett vil ikke blodsukkeret øke noe særlig. Til venstre for streken i kostsirkelen finner vi mat som inneholder karbohydrater. Her finner vi blant annet melk- og melkeprodukter, brød- og kornprodukter, pasta, ris, poteter, frukt og bær. Til høyre for streken finner vi derimot mat som inneholder hovedsakelig fett, protein og fiber. Disse matvarene vil ikke påvirker blodsukkeret i nevneverdig grad.
Kostsirkelen – med strek som deler opp mat som ikke holder kh og ikke.
Hvor mye karbohydrater det finnes i et måltid vil være den viktigste faktoren for hvor høyt blodsukkeret blir etter måltidet. Desto mer du har av denne typen mat i ett måltid, desto høyere vil blodsukkeret ditt bli. Ved å begrense inntaket av disse matvarene hver gang du spiser og også fokusere på et godt sammensatt måltid, vil du dermed kunne oppnå en langsommere og lavere blodsukkerstigning. Karbohydratkilder er gode kilder til mye næring, og vi anbefaler derfor ikke å kutte dem helt ut, men heller begrense mengden og velge riktige varianter; velge grovt og uten sukker.
Det anbefales å ha en jevnlig måltidsrytme med flere og mindre måltid. Ikke la det gå mer enn 3-4 timer mellom hvert måltid; totalt 3-4 hovedmåltid og 1-3 mellommåltid ila en dag. Se forslag til hvordan dette kan se ut under. Det er ingen fasit for hvordan en dag med mat og måltid bør se ut for alle. Derfor er individuell veiledning nyttig her.
Bilde av forslag til dag med måltid – regemlessig måltidsrytme
Det anbefales å la rundt 1/3-¼ av tallerkenen bestå av karbohydratkilder som brød, pasta, ris, potet og belgvekst. Resten av tallerkenen bør utgjøre rundt 1/3-1/4 kjøtt, fugl, fisk eller belgvekster (proteinkilde) og 1/3-1/2 grønt og frukt/bær. Protein, fett og fiber som vi finner i disse ulike matvaregruppene vil bidra til en langsommere blodsukkerstigning.
Vi er klar over at dette kan være langt fra flere sitt nåværende kosthold, og vi har forståelse for at det vil være utfordrende for mange å gjøre denne endringen. Sammen kan vi komme frem til realistiske endringer som du kan trives med, og som vil bidra til at du beveger deg i riktig retning av et sunnere kosthold og bedre blodsukker.
Bilde av tallerkenmodellen
Et alternativ for å begrense blodsukkerstigning etter måltider kunne vært å ha et svært lavt inntak karbohydrater ved å erstatte dem helt eller delvis med kilder av protein og fett. Det er imidlertid ikke anbefalt å ha et svært lavt karbohydratinntak. Det kan føre til at man får i seg for mye fett, og for mye mettet fett, som kan gi økt kolesterol. I tillegg til er matvarer som grove kornprodukter, poteter, grønnsaker, frukt, bær og melk viktige kilder til en rekke næringsstoffer. Skulle man likevel velge et lavkarbokosthold, er det viktig med veiledning av en ernæringsfysiolog for å sikre tilstrekkelig næringsinntak og unngå ugunstige påvirkninger på kolesterolnivået.
Dersom man bruker insulin, er det sterkt frarådet å følge et lavkarbokosthold, da dette gir risiko for syreforgiftning (ketoacidose), en tilstand som kan være svært farlig.
Det finnes tre typer karbohydrater: Sukker, stivelse og kostfiber. Sukker og stivelse blir brutt ned til glukose, noe som fører til en økning i blodsukkeret. Kostfiber derimot brytes ikke ned, og påvirker derfor ikke blodsukkeret. Kostfiber har heller en positiv effekt på blodsukkeret ved at maten tar lenger tid å fordøye. Den forblir lenger i magesekken, noe som medfører at opptaket av maten skjer senere i blodet. Dette resulterer i en gradvis og langsommere økning i blodsukkeret.
Matvarer med sukker og stivelse betegnes som raske (lyse/fine) karbohydratkilder, da begge karbohydrattypene brytes relativt raskt ned og går raskt over i blodet, noe som en gir rask blodsukkerstigning. Sukker absorberes noe raskere enn stivelse. Matvarer som inneholder en større mengde kostfiber kalles langsomme karbohydratkilder (grove/komplekse). Disse brytes ned mer gradvis og tas opp i blodet langsommere, og gir dermed en jevnere og langsommere økning i blodsukkeret.
Sukker finner vi i saft, brus, kaker, kjeks, godteri osv., men også i melk- og melkeprodukter, frukt, bær og juice. I førstnevnte er sukkeret tilsatt, mens i sistnevnte finnes det naturlig i matvaren. Tilsatt og naturlig sukker vil ha lik effekt på blodsukkeret og bør begrenses. Likevel anbefales det ikke å fjerne frukt, bær og melkeprodukter fra kostholdet sitt. Sammenlignet med matvarer tilsatt mye sukker, vil disse matvarene med det naturlige sukkerinnholdet også tilføre nyttige næringsstoffer. I tillegg vil sukkeret også virke noe bedre i kroppen da frukt/bær inneholder fiber og melkeprodukter inneholder fett og protein, som kan bidra til å redusere blodsukkerstigningen noe. Likevel bør man ikke ha ubegrensede mengder av dette, og særlig ikke i en setting. Se tips lenger nede for hvordan man kan inkludere frukt og melkeprodukter uten for stor påvirkning på blodsukkeret.
Melkeprodukter er en viktig kilde til mineralene kalsium og jod i kostholdet vårt, og det anbefales derfor å innta 3 porsjoner med magre melkeprodukter hver dag. En porsjon kan for eksempel være et lite beger yoghurt/en porsjonsyoghurt, ett glass melk/kefir/kulturmelk/biola ol. (2 dl), en liten skål cottage cheese eller en brødskive med ost. Gulost inneholder ikke sukker, mens brunost og prim bør begrenses da det inneholder mye sukker. Velg varianter av melk- og melkeprodukter som ikke er tilsatt sukker og som er magre, altså med lavt fettinnhold.
Vi vet at frukt og bær er gode kilder til en rekke vitaminer, mineraler og antioksidanter, og har en positiv helseeffekt. Det anbefales å spise 2 porsjoner med frukt og/eller bær hver dag. En porsjon (ca. 100 g) kan for eksempel være er ett lite eple, en halv banan, en kiwi eller en liten skål med bær. Noen frukter inneholder mer sukker enn andre som banan, mango, ananas og druer, og bør inntas i mindre mengder eller eventuelt nedprioriteres.
Det frarådes å drikke juice, til tross for at den er basert på frukt/bær, da den gir en svært raskt og høy stigning i blodsukkeret, på lik linje som sukkerholdig brus/saft. Både fiberet og næringsstoffene i frukten/bæret/grønnsaken går i stor grad tapt i prosessen med å lage juicen og det er, derfor bedre å spise en hel frukt.
For å oppnå en langsommere og ikke for høy blodsukkerstigning når man spiser frukt/bær og melkeprodukter bør man spise det sammen med noe som inneholder fett, protein og/eller fiber. Enten ha det til i/til et måltid eller ha noe ved siden av som et mellommåltid. Eksempler på mellommåltid kan være en neve nøtter sammen med et eple, litt frø/nøtter sammen med yoghurten, eller ett knekkebrød (gjerne ett med frø/kjerner) med proteinrikt pålegg sammen med appelsinen. Man bør også velge sukkerfrie melkeprodukter og ikke ha for store mengder i hvert måltid. For noen vil både frukt og melkeprodukt i en og samme setting gi for høy blodsukkerstigning. Hva endringer du bør gjøre kan vi se på sammen.
Bilde av frukt og nøtter – , generelt sunt mellommåltid
Godteri, sjokolade, kaker og andre søtsaker er matvarer som ikke bidrar med nyttige næringsstoffer, men er heller kilder til sukker, mettet fett og energi. Den store mengden raske karbohydrater i form av sukker og/eller stivelse kan føre til høy stigning i blodsukkeret. Likevel skal man ikke undertrykke hvor viktig det er for noen å kunne unne seg noe godt en gang iblant.
For å skape et bærekraftig og sunt kosthold bør man rette fokus på å begrense mengden og hyppigheten av inntak av slike matvarer, heller enn å eliminere dem helt. For eksempel kan man ha en liten skål med chips på fredag, eventuelt både fredag og lørdag i stedet for å spise en halv til en hel pose fredag, lørdag og søndag. Som med alle andre endringer i kostholdet, bør tilpasninger gjøres i henhold til ditt utgangspunkt. Dette kan vi kan hjelpe deg med.
I tillegg til å begrense mengden og hyppigheten av snacksinntaket, er det å anbefale å kombinere med noe som vil bidra med å begrense blodsukkerøkningen. Her gjelder litt det samme prinsippet som når man spiser frukt, bær eller melkeprodukter. For eksempel hvis man spiser en liten skål med sjokolade etter middagsmåltidet eller har en liten neve nøtter/noen pinner gulrøtter eller andre grønnsaker til en liten skål med chips, vil det kunne gi en bedre blodsukkerregulering.
Det finnes ulike typer søtstoffer, og noen av disse vil påvirke blodsukkeret, mens andre ikke vil. Sukkeralkoholer som sorbitol, xytizol og mannitol er søtstoffer som øker blodsukkeret. De kan gjenkjennes ved at de ender på «ol». Disse søtstoffene finner man typisk i sukkerfritt godteri, sjokolade, kaker, pastiller og tyggegummi. Dersom man leser næringsinnholdtabellen på baksiden, vil man også se at de inneholder karbohydrater (som kommer fra sukkeralkoholer). Ett unntak er sukkeralkoholen erythrol, som påvirker blodsukkeret. Erythrol finner vi i sukrin og sukrinprodukter, og er derfor bedre alternativer til de andre sukkeralkoholene og annet tilsatt sukker.
Den andre gruppen med søtstoffer er «intense søtstoffer», som blant annet er aspartam, acesulfam K, steviolglykosid (stevia) og sukralose. Disse påvirker ikke blodsukkeret og er også gode alternativer som søtning. Det er denne typen søtstoff vi oftest finner i yoghurt, brus og syltetøy uten tilsatt sukker.
Det har vært mye diskusjon om kunstig søtning, spesielt aspartam som finnes i blant annet lettbrus, og om det kan være kreftfremkallende. Samlestudier viser at man skal konsumere veldig store doser før man kan begynne å snakke om en mulig økt risiko for kreft. I Norge er det satt grenseverdier for potensielt farlige stoffer. Dette betyr at så lenge man holder seg under disse grensene, står man et godt stykke unna potensiell helsefare. Normalt er det også en stor sikkerhetsmargin mellom grenseverdien og påvist helseskade. For aspartam er denne grenseverdien satt ganske høyt. For å nå denne må man drikke hele 3-5 liter lettbrus (avhengig av kroppsvekten din). Selv om inntaket av lettbrus og aspartam er høyt i Norge, vil også høykonsumenter ligge under grenseverdien. Med andre ord er ikke inntaket en potensiell helsefare.
Bilde av sukkerfrie ting: for eksempel brus
Oppsummert er kalorifritt søtstoff trygge og gode erstatninger for sukker. De påvirker ikke blodsukkeret og er ufarlige i de mengdene vi normalt inntar. Ved å erstatte sukker med søtstoff tar vi et trygt valg for helsen vår.
Det har vært noen studier som antyder en sammenheng mellom inntak av lettbrus og økt risiko for overvekt. Imidlertid er det viktig å være klar over at overskrifter og tolkningen av disse studiene i media ofte kan være misvisende. Disse studiene baserer seg på befolkningsundersøkelser som viser en korrelasjon mellom økt inntak av lettbrus og overvekt, altså at personer med overvekt har en tendens til å drikke mer lettbrus. Det er viktig å påpeke at selv om man observerer en sammenheng mellom to faktorer, betyr det ikke nødvendigvis at den ene faktoren forårsaker den andre. I dette tilfellet kan vi ikke konkludere med at økt inntak av lettbrus direkte fører til overvekt.
Å erstatte sukkerholdig brus med lettbrus kan bidra til å redusere sukkerinntaket, og dermed kan det være med på å redusere det totale energiinntaket. Et redusert energiinntak vet vi er en avgjørende faktor for vektnedgang.
Kilder vi har til karbohydrattypen stivelse er de vi gjerne tenker på som typiske karbohydratkilder: brød, pasta, andre kornprodukter, ris, potet og mais, samt belgvekster som bønner og linser. Disse matvarene utgjør en stor del av kostholdet for mange, spesielt i Norge. Det er ikke mat vi anbefaler deg å kutte ut, men heller være bevisst på porsjonsstørrelser og velge varianter som også er rike på fiber.
Det anbefales å velge fullkorns varianter av karbohydratkilder i stedet for de fine/lyse alternativene av disse. Se etter 3 og helst 4 skraverte områder på brødskalaen. Fiberinnholdet i de grove variantene bidrar til en mer gradvis økning i blodsukkeret, og de inneholder også mer vitaminer og mineraler. Til tross for at man velger grovt bør man begrense mengden til hvert måltid.
Det er verdt å merke seg at noen grove varianter, som for eksempel grov pasta og ris, kan inneholder omtrent like mye karbohydrater som de finere alternativene. Når det gjelder brød, kan imidlertid de grovere variantene ofte inneholder litt mindre karbohydrater.
Noen kornprodukter som frokostblandinger, müsli, granola og lignende, kan, i tillegg til å være kilder til stivelse fra kornet, også inneholder mye tilsatt sukker. Selv varianter som er merket som «uten tilsatt sukker», kan ha naturlig forekommende sukker i ulike former. Disse vil, som forklart tidligere, ha samme effekt på blodsukkeret som tilsatt sukker.
Det beste alternativet er å lage sin egen müsli- og granolablandingen, da man da har full oversikt over ingrediensene. Man kan også finne gode alternativer i butikken. Nøkkelhullsmerket og «uten tilsatt sukker» er gode indikatorer å se etter. Det er også lurt å bli kjent med ingredienslisten og næringsinnholdtabellen for å velge produkter med lavere karbohydrat- og sukkerinnhold og høyere fiberinnhold. Les mer om dette litt lenger nede i artikkelen.
Bilde av brødskala og nøkkelhullsmerket
Som tidligere nevnt, påvirker ikke fiber blodsukkeret, men bidrar heller til en gradvis og stabil blodsukkerstigning. Fiber finner vi i grønnsaker, frukt, bær, rotgrønnsaker, grove kornprodukter, frø, nøtter, kjerner og belgvekster. Disse matvarene gir både god og langvarig metthetsfølelse, både på grunn av fiberet i seg selv, men også fordi matvarene ofte har et betydelig volum som fyller godt opp i magen. Fiberrik mat vil dermed kunne bidra til å kunne redusere det totale mat- og energiinntaket, noe som er positivt for vektnedgang. Ikke minst er fiberrik mat rike på vitaminer og mineraler, og bidrar til god fordøyelse. Det er altså flere grunner til at det anbefales å alltid inkludere en god kilde til fiber i hvert måltid.
Fullkorns varianter av brød, pasta, ris og andre kornprodukter er som nevnt kilder til fiber. Grønnsaker er en helt supre kilde til fiber, og inneholder i tillegg minimalt med karbohydrater i form av stivelse og sukker. Selv om de kan inneholde litt stivelse og sukker, vil ikke dette i praksis påvirke blodsukkeret nevneverdig. Fiberet vil bidra til å dempe blodsukkerstigningen fra karbohydratrik mat.
Belgvekster har en rekke helsefordeler, bidrar godt med fiber (i tillegg til protein), og en rekke andre gode næringsstoffer. Ved å erstatte noe eller alt av pasta, ris og potet med ulike typer belgvekster, kan man oppnå bedre blodsukkerregulering.
Bilde av fiberrik mat
Nøkkelhullet er en nordisk merkevareordning som hjelper oss forbrukere å velge sunnere alternativer i matbutikken. Når man velger et produkt merket med nøkkelhullet, velger man en vare som inneholder mindre sukker, fett, mettet fett og salt, og mer fullkorn og fiber. Det er viktig å merke seg at et produkt med nøkkelhullet ikke nødvendigvis er direkte sunt, men heller at det er et sunnere alternativ i sin produktkategori. For eksempel vil en granola merket med nøkkelhullet inneholde mer fullkorn og fiber og mindre sukker sammenlignet med en granola uten merket. Å velge nøkkelhullet kan derfor gjøre det enkelt å ta sunnere matvalg.
Noe nøkkelhullet ikke tar høyde for, som ikke er av stor betydning for den generelle befolkningen, men som kan bety mer for personer med diabetes type 2, er mengden med karbohydrater. For å finne varianter som inneholder mindre karbohydrater enn andre varianter, må man studere næringsinnholdet på produktet.
Bilde av nøkkelhullet og gjerne et produkt med nøkkelhull og et i samme produktkategori uten – for eksempel brød
Bak på matvareemballasjen finner du som regel ingredienslisten og næringsinnholdtabellen Ingredienslisten gir deg oversikt over hva produktet inneholder, oppført i synkende rekkefølge. Ingredienser det er mest av står først, mens de det er minst av står sist. Dersom sukker, honning eller andre former for sukker er oppført i ingredienslisten, indikerer det at produktet er tilsatt sukker. Dersom sukkeret er nevnt tidlig i listen, betyr det at produktet har en høyere andel sukker. Naturlig forekommende sukker vil ikke være oppført her, da det ikke tilsettes som en ingrediens, men heller er en naturlig del av frukt eller melk.
Næringsinnholdet presenteres i form av en tabell som viser mengden av ulike næringsstoffer per 100 gram av produktet. Karbohydratinnholdet er alltid spesifisert, inkludert mengden av sukkerarter. Sukkerartene kan være både naturlig forekommende og tilsatt sukker.
På skogsbæryoghurten kan vi lese av næringsinnholdtabellen at denne inneholder 9 gram sukkerarter. Videre ser vi, ved å sjekke ingredienslisten at den er tilsatt sukker med mengden 5%. Yoplaityoghurten kan vi se inneholder 5 g sukkerarter fra næringsinnholdtabellen, men ingredienslisten viser ingen tilsatt sukker. Dette tyder på at sukkeret som finnes er naturlig forekommende og ikke en del av tilsatt sukkerinnhold.
En nyttig huskeregel når det gjelder melkeprodukter er at når mengden sukkerarter overstiger 6 gram tyder det på at det et tilsatt sukker. Innholdet av laktose er som regel 2-6 gram.
På müslien under kan vi lese av ingredienslisten at den inneholder både glukosesirup, sukker og honning. Disse er alle former for tilsatt sukker. I næringsinnholdtabellen ser vi at den inneholder 57 gram karbohydrater, hvorav 12 gram sukkerarter og 7 gram er fiber per 100 gram.
Ingredienser: Fullkornshavregryn (32 %), fullkornshvete (18 %), glukosesirup, solsikkeolje, sukker, ristede mandler (4,2 %), hasselnøtter (4 %), oligofruktose, pekannøtter (1,5 %), rismel, hvetemel, paranøtter (1 %), honning, hasselnøttaroma, aroma, antioksidant(tokoferolrikt ekstrakt), naturlig aroma
Til sammenligning kan vi se på granolaen til Bare bra. Første positive tegn er at det står at den er uten tilsatt sukker. Går vi gjennom ingredienslisten får vi bekreftet at den ikke inneholder tilsatt sukker. Oligofruktose, som er oppført, er en form for fiber som ikke girblodsukkerstigning. I næringsinnholdlisten ser vi at denne granolaen inneholder 41 gram karbohydrater, hvorav 6,7 gram er sukkerarter, og at det er hele 23 gram fiber per 100 gram. Sammenlignet med cruslien inneholder den betydelig færre karbohydrater, mindre sukker og mer fiber. Velger man Bare bra sin granola, vil man oppleve en mindre og langsommere blodsukkerstigning. Dette gjør den til et gunstigere alternativ.
Ingredienser: Havregryn, oligofruktose* (fiber), solsikkefrø, rapsolje, eplejuicekonsentrat, fullkornsspeltflak, linfrø, ristet hasselnøtt 2 %, kokosflak 2 %, nypepulver, havsalt.
Hva kilder man har til fett i kostholdet, men også hva kostholdet består av for øvrig vil påvirke hjertehelsen vår. Et hjertevennlig kosthold anbefales alle, men er ekstra viktig når man har diabetes type 2, da man har en økt risiko for hjertesykdom. Et kosthold rikt på grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter, belgvekster og gode fettkilder vil bidra til normale kolesterol- og fettnivåer som er viktig for vår hjertehelse.
Mettet fett finner vi hovedsakelig animalske matvarer som rødt kjøtt og melke- og melkeprodukter, men også kakao og kokos. Kilder til umettet fett finner vi i planteriket; nøtter, frø, avokado, fet fisk, og flytende og mykt fett som oljer og margarin. Studier har vist at et høyt inntak av mettet fett kan øke kolesterol- og fettnivåer, mens økt inntak av umettet fett har vist seg å kunne ha motsatt effekt. Begrenset inntak av mettet fett og økt inntak av umettede fettkilder anbefales derfor.
For å begrense inntaket av mettet fett bør man begrense inntaket av kjøtt- og kjøttprodukter, velge magre varianter av disse og velge magre varianter av melk- og melkeprodukter. Fisk, kylling og belgvekster er bedre valg enn rødt kjøtt. Det anbefales å begrense bruken av hardt smør og margarin og kokos- og kakaofett, og heller bruke mer av myk eller flytende margarin og oljer som raps-, solsikke- eller olivenolje. Nøtter, frø og kjerner er rike på umettede fettkilder og anbefales å inkludere i det daglige kostholdet.
Les mer om kosthold for god hjertehelse klikk her.
Bilde av mat som er bra for hjerte, evt et bilde av mettet fett og ett av umettet fett.
For de med overvekt vil vektnedgang gi en betydelig forbedring i blodsukkernivåer og redusere behovet for diabetesmedisiner. Vektreduksjonen vil også gi bedre fettstoffer i blodet og lavere blodtrykk. For de som primært har utviklet diabetes på grunn av overvekt, kan vektreduksjon være den mest effektive behandlingsformen som til og med kan føre til fullstendig remisjon av sykdommen. For de som har familiehistorie med diabetes type 2 og samtidig sliter med overvekt, vil vekttap kunne forbedre blodsukker blodsukkernivåene. Likevel, i slike tilfeller vil forbedringene sannsynligvis ikke være like markante, ettersom den arvelige faktoren ikke kan elimineres.
Dersom en person med overvekt og diabetes type 2 går ned 5-10% i vekt (for eksempel 4,5-9 kg hvis man veier 90 kg), vil man kunne oppnå en betydelig bedring i både blodsukkernivået (7-11 mmol/mol), og man vil få redusert behov for diabetesmedisin. Man vil få økt nivå av det gode kolesterolet (HDL), og redusert nivå av det dårlige kolesterolet (LDL) og ugunstige triglyserider (med 25-30%).
Ved ytterligere vekttap vil blodsukker- og kolesterolnivået reduseres enda mer. Oppnår man varig vekttap, kan noen også oppnå remisjon av diabetes type 2, det vil si at blodsukkeret ikke lenger er dårlig kontrollert (HbA1c <48 mmol/mol, <6,5%). Det varierer veldig fra person til person hvor stort vekttapet må være før dette skjer, men desto større vekttapet er, desto større er sjansen for at man kan oppnå dette. Legger man på seg igjen, vil man altså kunne få dårlig blodsukkerregulering tilbake. En studie (Direct-studien) viste at 86% av de som hadde gått ned 15 kg eller mer på et år, fikk så god blodsukkerregulering at de oppnådde remisjon.
For vektnedgang anbefales det et kosthold i tråd med de overordnede kostholdsanbefalingene. Verken et kosthold med ekstremt høyt eller lavt karbohydratinntak anbefales for vekttap. Ut over dette er det en rekke typer kosthold med forskjellig mengde karbohydrater, fett og proteiner som kan benyttes for å oppnå og vedlikeholde vekttap.
Les mer om hvordan vi tenker og veileder for vektnedgang klikk her.
Kilder til oppdatert info om diabetes type 2 er blant annet basert på Presentasjon av nye retningslinjer fra Anne-Marie Åse.
Gastroparese, forsinket magesekktømming, er en komplikasjon som kan oppstå ved diabetes og er derfor mer vanlig hos de som har diabetes enn i den generelle befolkningen. Forhøyet blodsukker vil over tid kunne føre til skader på nervene i magesekken, noe som resulterer i redusert funksjon av musklene der.
Symptomer på gastroparese er oppblåst mage, oppkast, sure oppstøt, diare og vanskelig regulerbart blodsukker. For å lindre symptomene som oppstår som følge av dette, er det nødvendig å tilpasse kostholdet til en mer «lett fordøyelig» kost.
Å kombinere kostholdsråd ved diabetes type 2 og kosthold som er lettfordøyelig kan være utfordrende, da noen av kostrådene kan virke motstridende. Det er også svært individuelt hvor omfattende endringer man må gjøre i kostholdet for å unngå symptomer. Vi kan hjelpe deg med å finne et balansert kosthold som gir stabilt blodsukker, reduserer symptomene du opplever, samtidig som det er noe du trives med i det daglige.
Flere av kostholdsrådene som gis ved gastroparese og diabetes type 2 er imidlertid forenelige med hverandre. Rådene om å innta små og hyppige måltider, samt begrense inntak av fettrike matvarer, spesielt ved å velge magre varianter av kjøtt- og melkeprodukter, er felles for begge tilstandene. Noen med gastroparese kan imidlertid ha behov for enda mindre porsjoner og hyppigere måltider, samt å begrense fettinntaket i hvert måltid i større grad enn de uten gastroparese. Dette er tilpasninger vi kan hjelpe de med basert på dine spesifikke symptomer.
Ett lett fordøyelig kosthold innebærer å unngå eller begrense fiberrike matvarer, noe som går på tvers av anbefalingene for god blodsukkerkontroll. Mat med lavt fiberinnhold kan føre til ugunstige blodsukkersvingninger etter et måltid. Imidlertid, ved å velge små, hyppige måltider og nøye planlegge sammensetningen av disse, samt tilpasse fiberinntaket til det du tåler uten å oppleve symptomer, vil de fleste kunne oppnå tilfredsstillende blodsukkerregulering.
Det kan oppleves utfordrende å kombinere et glutenfritt kosthold med et sunt kosthold for diabetes type 2. Dette er noe vi kan se på sammen og få til med ditt kosthold. Glutenfrie kornprodukter som brød, kornprodukter og pasta inneholder ofte mer stivelse og sukker, og mindre fiber og vil derfor gi en raskere og høyere blodsukkerstigning. Det kommer heldigvis bedre og bedre utvalg i butikken, og man kan nå finne grovere og bedre varianter av flere produkter. For å velge grovt bør man se etter 3-4 skraverte områder på brødskalaen. Eventuelt kan man se bak på næringsinnholdslisten og velge de med mer fiber og mindre sukker.
Vi kan har god kompetanse på veiledning i å oppnå et sunt glutenfritt kosthold, også tilpasset din diabetes.
Symptomene på diabetes type 2 og det høye blodsukkeret er som regel ikke særlig fremtredende i starten, og flere går derfor i flere år uten av sykdommen oppdages. Diagnosen blir derfor i de fleste tilfeller stilt ved at man måler blodsukkeret ved undersøkelser for andre ting eller ved mistanke på grunn av økt risiko. Noen vil likevel oppleve symptomene på høyt blodsukker, om enn i varierende grad, som slapphet, slitenhet og økt tørste.
Forhøyet blodsukker vil for de fleste ikke merker, derfor der det viktig at man jevnlig følger med på blodsukkeret og spiser et sunt kosthold. Dersom man går med forhøyet blodsukker over tid, vil symptomene kunne bli enda mindre fremtredende.
Det er mindre vanlig å oppleve lavt blodsukker (hypoglykemi) ved diabetes type 2. Dette vil kun forekomme dersom man bruker insulin og/eller noen medikamenter som øker bukspyttkjertelens produksjon av insulin. For lavt blodsukker (hypoglykemi) kjennetegnes ved symptomer som skjelving, svette, uro, hjertebank, angst, sult og humørsvingninger. Dette omtales som føling og oppstår når blodsukkeret faller under 2-3 mmol/L hos de som er velregulerte. Hos de som er dårlig regulert vil symptomene som regel komme ved høyere verdier. For lavt blodsukker kan oppstå hvis man har satt for mye insulin, ved fysisk aktivitet og/eller hvis det går for lang tid før inntak av mat. Dersom man ikke tilfører kroppen karbohydrater for å øke blodsukkeret, vil blodsukkeret synke ytterligere (under 2 mmol/L), noe som kan føre til nedsatt bevissthet, eventuelt bevisstløshet, kramper og/eller lammelser. Denne tilstanden kalles insulinsjokk. Noen få vil ikke oppleve symptomer før de går rett i insulinsjokk.
Personer som har diabetes type 2 kan utvikle komplikasjoner, også kalt senskader. Ved å opprettholde god blodsukkerkontroll, kolesterol- og fettverdier i blodet og blodtrykk vil man kunne redusere sjansen for å utvikle disse og man kan leve et langt, sunt og godt liv med sin diabetes. Sunt kosthold, fysisk aktivitet, medisinsk behandling, og eventuell røykestopp og vektnedgang ved overvekt er her viktige faktorer.
Dersom man har god blodsukkerkontroll, altså at man har blodsukkeret som regel innenfor målområdet, og man har et fint langtidsblodsukker, vil man kunne utsette utviklingen av komplikasjoner, redusere alvorlighetsgraden av dem, men også redusere risikoen for å utvikle dem. Dersom man derimot har dårlig blodsukkerkontroll og går forhøyet blodsukker over lenger tid, øker sjansen for å utvikle komplikasjoner, og man kan utvikle dem i en verre grad. Risikoen for å utvikle komplikasjoner påvirkes likevel av flere faktorer, inkludert noen man ikke kan påvirke selv. Desto lenger du har levd med diabetes, desto større er sjansen for å utvikle noen av dem, i større eller mindre grad. Det er generelt individuelle forskjeller, og det er viktig at man ikke bebreider seg selv dersom man utvikler komplikasjoner, da dette er vanlig etter mange år med diabetes. Likevel bør man alltid etterstrebe god blodsukkerkontroll. Noen kan engste seg mye over frykten for å utvikle komplikasjoner, og det er da viktig å snakke med noen om dette.
De vanligste komplikasjonene man ser er hjerte- og karsykdom, nyresykdom, skader på øyet, fotsår, smerter i bein og forsinket magesekktømming (gastroparese). Det høye blodsukkeret over tid kan føre til nevropati, som er skade på nervene (nervesystemet), skade på blodårer og åreforkalkning i blodårer (at det legger seg plakk langs kantene som kan bidra med å tette og stenge igjen blodåren). En av de mest vanlige komplikasjonene er nevropati i beina, som vises som smerter og nedsatt følelse, og kan føre til diabetiske sår. Noen får skade på nervene i tarmen som fører til forsinket magesekktømming, også kalt gastroparese. Skade på blodårer i hjertet og hjernen kan gi hjerteinfarkt og slag, mens skade på blodårer i nyrene kan gi nyresykdom, og i øyet kan det gi nedsatt syn. Åreforkalkning i hjertet kan føre til hjerteinfarkt, og i hjernen til slag.
Forhøyet kolesterol og blodtrykk vil også påvirke risikoen for å få komplikasjoner, da det også er faktorer som øker åreforkalkning. Høyt blodtrykk bidrar også til skade på nyrene. Det er derfor enda viktigere hos de som har diabetes å holde kolesterolet og blodtrykket under god kontroll. Her spiller et sunt kosthold inn, men mange går også på medisiner for dette.
Hovedårsakene til utvikling av diabetes type 2 er overvekt, men vi vet også at genere/arv spiller en vesentlig rolle. Dersom man har diabetes type 2 i familien, spesielt hvis foreldre har det, vil man ha større sjanse for å utvikle det selv. Studier viser at hvis en forelder har diabetes type 2, vil barnet ha rundt 40% økt risiko for å utvikle det i løpet av livet. Dersom begge foreldrene har det, er risikoen enda høyere. Unngår man overvekt når man er arvelig disponert vil man kunne forebygge å utvikle det, men noen vil få det til tross for god livsstil og sunn vekt. Etnisitet vil påvirke risiko, hvor vi ser at personer med annen etnisitet enn europeisk har økt risiko. Økende alder gir også økt risiko.
Det viktigste og første tiltaket man bør iverksette når man får diagnosen diabetes type 2, er en livsstilsendring. Et sunt kosthold, vektnedgang og økt aktivitet vil kunne senke blodsukkernivåene og for noen holde sykdommen helt i sjakk. De aller fleste må likevel etter hvert starte opp med medisiner, enten fordi de ikke klarer å endre livsstilen, eller fordi det ikke er tilstrekkelig for å oppnå ønskede verdier. Det er ingen hemmelighet at det er utfordrende å endre livsstil og matvaner, og det er flere som sliter med å lykkes med dette. For det første er kunnskap en viktig faktor for å kunne gjennomføre endringer. Det finnes mye ulik informasjon om hva som er sunt å spise på nettet, og det er vanskelig å orientere seg i hva som er riktig, og ikke minst hva som er riktig for deg. Hva slags hjelp og informasjon man får fra fastlegen kan også variere. Vi ønsker å hjelpe deg både med kunnskap og forståelse, og veilede deg til endringer som er tilpasset deg og din livssituasjon.
Hvis blodsukkeret er veldig høyt i begynnelsen, kan det være nødvendig med medisinering fra starten av. For mange vil det imidlertid være mulig å avslutte medikamentene etter hvert som blodsukkernivået kommer innenfor anbefalte nivå, gjerne i kombinasjon med livsstilstiltak.
Medikamentell behandling ved diabetes type 2 består av ulike typer medikamenter og eventuelt insulin. Felles for disse behandlingene er at de redusere blodsukkernivået. Valg av medisiner og dosering bør tilpasses den enkeltes situasjon, og det er viktig å ha en åpen dialog med fastlegen sin for å finne ut hva som gir deg minst bivirkninger, samtidig som det gir best mulig effekt. Noen av medisinene kan også ha gunstig virkning vektnedgang eller hjerte- og karsykdommer, og kan derfor være gode valg for de som har utfordringer knyttet til dette.
Medikamentet de fleste starter med senker blodsukkeret gjennom at det forbedre insulinets effekt og reduserer leverens produksjon av glukose. I begynnelsen er det en del som opplever å få luft i magen og diaré som bivirkninger. Dette kan reduseres ved å gradvis øke dosen (i samråd med fastlege) og ta medisinen sammen med et måltid for å skåne magen.
Blodsukkeret påvirkes av flere faktorer. Hvor mye og hva type mat man spiser spiller en viktig rolle, men andre faktorer som fysisk aktivitet, stress og sykdom vil også virke inn. Fysisk aktivitet vil kunne redusere blodsukkeret. Dette ser man veldig tydelig om man for eksempel jogger, går seg en tur eller gjør husarbeid etter et måltid. Da vil blodsukkeret senkes. Når vi vet at økt fysisk aktivitet vil kunne senke både blodsukkeret, blodtrykket og kolesterolet skjønner vi at dette er noe som bør være et fokus hos personer med diabetes type 2.
Høyt stressnivå og sykdom kan for mange gi økt blodsukker. Dette er faktorer som man ikke har like mye makt over til å påvirke. Det kan likevel være greit å være klar over det da det kan oppleves frustrerende å ha uforklarlig høyt blodsukker fra en dag til en annen.
Hvor mye vi spiser, hvor ofte, hva maten består av, måltidets sammensetning av mat og strukturen til maten vil kunne påvirke hvordan blodsukkeret blir i etterkant av et måltid. Hos personer med normal blodsukkerregulering (ikke diabetes) vil alle disse faktorene også spille inn for hvordan blodsukkerkurven blir etter et måltid, men blodsukkeret vil i mye større grad kontrollere seg av seg selv og holde seg innenfor en ramme ved hjelp av insulin. Blodsukkeret vil ikke nå høyere topper enn rundt 10 mmol/L og det vil dras ned ettersom insulinet virker. Ved diabetes type 2 vil blodsukkeret kunne bli veldig høyt og forbli høyt etter et måltid over lang tid når insulinet ikke virker slik det skal. Derfor er det ekstra viktig for deg med diabetes type 2 å tenke på hva og hvor ofte du spiser for å unngå en stor økning i blodsukkeret etter måltid.
Bilde av normal og «unormal» blodsukkerregulering (hvis du har dette – jeg har hatt utfordringer med å finne noe på nettet en annen gang jeg skulle finne det)
De nasjonale kostrådene fokuserer på både et hjertevennlig og blodsukkervennlig kosthold og ved diabetes er disse rådene altså ekstra viktige med tanke på økt risiko for hjertesykdom og redusert blodsukkerregulering. Følger man kostholdsrådene vil mange komme langt, men for flere vil det være behov for noen ytterligere kostendringer. For å oppnå en god blodsukkerregulering kreves det ofte et større fokus på en jevnlig og frekvent måltidsrytme og et begrenset inntak av mat som inneholder karbohydrater i en måltidssammenheng. Nedenfor vil du finne en beskrivelse av hva er sunt kosthold ved diabetes type 2 er og hvorfor. Vi ønsker å bidra med kunnskap, men også bistå med å veilede deg til hvordan du kan få til dette i praksis da anbefalt kosthold må tilpasses ditt kosthold, blodsukker og livssituasjon for at det skal kunne være gjennomførbart i lengden.
Maten vi spiser består av de tre energigivende næringsstoffene karbohydrater, protein og fett. Av disse er det kun karbohydratene som brytes ned til glukose og øker blodsukkeret. Når vi spiser mat med karbohydrater vil derfor blodsukkeret øke, mens når vi spiser mat som inneholder hovedsakelig protein og fett vil ikke blodsukkeret øke noe særlig. Til venstre for streken i kostsirkelen finner vi mat som inneholder karbohydrater. Her finner vi blant annet melk- og melkeprodukter, brød- og kornprodukter, pasta, ris, poteter, frukt og bær. Til høyre for streken finner vi derimot mat som inneholder hovedsakelig fett, protein og fiber. Disse matvarene vil ikke påvirker blodsukkeret i nevneverdig grad.
Kostsirkelen – med strek som deler opp mat som ikke holder kh og ikke.
Hvor mye karbohydrater det finnes i et måltid vil være den viktigste faktoren for hvor høyt blodsukkeret blir etter måltidet. Desto mer du har av denne typen mat i ett måltid, desto høyere vil blodsukkeret ditt bli. Ved å begrense inntaket av disse matvarene hver gang du spiser og også fokusere på et godt sammensatt måltid, vil du dermed kunne oppnå en langsommere og lavere blodsukkerstigning. Karbohydratkilder er gode kilder til mye næring, og vi anbefaler derfor ikke å kutte dem helt ut, men heller begrense mengden og velge riktige varianter; velge grovt og uten sukker.
Det anbefales å ha en jevnlig måltidsrytme med flere og mindre måltid. Ikke la det gå mer enn 3-4 timer mellom hvert måltid; totalt 3-4 hovedmåltid og 1-3 mellommåltid ila en dag. Se forslag til hvordan dette kan se ut under. Det er ingen fasit for hvordan en dag med mat og måltid bør se ut for alle. Derfor er individuell veiledning nyttig her.
Det anbefales å la rundt 1/3-¼ av tallerkenen bestå av karbohydratkilder som brød, pasta, ris, potet og belgvekst. Resten av tallerkenen bør utgjøre rundt 1/3-1/4 kjøtt, fugl, fisk eller belgvekster (proteinkilde) og 1/3-1/2 grønt og frukt/bær. Protein, fett og fiber som vi finner i disse ulike matvaregruppene vil bidra til en langsommere blodsukkerstigning.
Vi er klar over at dette kan være langt fra flere sitt nåværende kosthold, og vi har forståelse for at det vil være utfordrende for mange å gjøre denne endringen. Sammen kan vi komme frem til realistiske endringer som du kan trives med, og som vil bidra til at du beveger deg i riktig retning av et sunnere kosthold og bedre blodsukker.
Et alternativ for å begrense blodsukkerstigning etter måltider kunne vært å ha et svært lavt inntak karbohydrater ved å erstatte dem helt eller delvis med kilder av protein og fett. Det er imidlertid ikke anbefalt å ha et svært lavt karbohydratinntak. Det kan føre til at man får i seg for mye fett, og for mye mettet fett, som kan gi økt kolesterol. I tillegg til er matvarer som grove kornprodukter, poteter, grønnsaker, frukt, bær og melk viktige kilder til en rekke næringsstoffer. Skulle man likevel velge et lavkarbokosthold, er det viktig med veiledning av en ernæringsfysiolog for å sikre tilstrekkelig næringsinntak og unngå ugunstige påvirkninger på kolesterolnivået.
Dersom man bruker insulin, er det sterkt frarådet å følge et lavkarbokosthold, da dette gir risiko for syreforgiftning (ketoacidose), en tilstand som kan være svært farlig.
Det finnes tre typer karbohydrater: Sukker, stivelse og kostfiber. Sukker og stivelse blir brutt ned til glukose, noe som fører til en økning i blodsukkeret. Kostfiber derimot brytes ikke ned, og påvirker derfor ikke blodsukkeret. Kostfiber har heller en positiv effekt på blodsukkeret ved at maten tar lenger tid å fordøye. Den forblir lenger i magesekken, noe som medfører at opptaket av maten skjer senere i blodet. Dette resulterer i en gradvis og langsommere økning i blodsukkeret.
Matvarer med sukker og stivelse betegnes som raske (lyse/fine) karbohydratkilder, da begge karbohydrattypene brytes relativt raskt ned og går raskt over i blodet, noe som en gir rask blodsukkerstigning. Sukker absorberes noe raskere enn stivelse. Matvarer som inneholder en større mengde kostfiber kalles langsomme karbohydratkilder (grove/komplekse). Disse brytes ned mer gradvis og tas opp i blodet langsommere, og gir dermed en jevnere og langsommere økning i blodsukkeret.
Sukker finner vi i saft, brus, kaker, kjeks, godteri osv., men også i melk- og melkeprodukter, frukt, bær og juice. I førstnevnte er sukkeret tilsatt, mens i sistnevnte finnes det naturlig i matvaren. Tilsatt og naturlig sukker vil ha lik effekt på blodsukkeret og bør begrenses. Likevel anbefales det ikke å fjerne frukt, bær og melkeprodukter fra kostholdet sitt. Sammenlignet med matvarer tilsatt mye sukker, vil disse matvarene med det naturlige sukkerinnholdet også tilføre nyttige næringsstoffer. I tillegg vil sukkeret også virke noe bedre i kroppen da frukt/bær inneholder fiber og melkeprodukter inneholder fett og protein, som kan bidra til å redusere blodsukkerstigningen noe. Likevel bør man ikke ha ubegrensede mengder av dette, og særlig ikke i en setting. Se tips lenger nede for hvordan man kan inkludere frukt og melkeprodukter uten for stor påvirkning på blodsukkeret.
Melkeprodukter er en viktig kilde til mineralene kalsium og jod i kostholdet vårt, og det anbefales derfor å innta 3 porsjoner med magre melkeprodukter hver dag. En porsjon kan for eksempel være et lite beger yoghurt/en porsjonsyoghurt, ett glass melk/kefir/kulturmelk/biola ol. (2 dl), en liten skål cottage cheese eller en brødskive med ost. Gulost inneholder ikke sukker, mens brunost og prim bør begrenses da det inneholder mye sukker. Velg varianter av melk- og melkeprodukter som ikke er tilsatt sukker og som er magre, altså med lavt fettinnhold.
Vi vet at frukt og bær er gode kilder til en rekke vitaminer, mineraler og antioksidanter, og har en positiv helseeffekt. Det anbefales å spise 2 porsjoner med frukt og/eller bær hver dag. En porsjon (ca. 100 g) kan for eksempel være er ett lite eple, en halv banan, en kiwi eller en liten skål med bær. Noen frukter inneholder mer sukker enn andre som banan, mango, ananas og druer, og bør inntas i mindre mengder eller eventuelt nedprioriteres.
Det frarådes å drikke juice, til tross for at den er basert på frukt/bær, da den gir en svært raskt og høy stigning i blodsukkeret, på lik linje som sukkerholdig brus/saft. Både fiberet og næringsstoffene i frukten/bæret/grønnsaken går i stor grad tapt i prosessen med å lage juicen og det er, derfor bedre å spise en hel frukt.
For å oppnå en langsommere og ikke for høy blodsukkerstigning når man spiser frukt/bær og melkeprodukter bør man spise det sammen med noe som inneholder fett, protein og/eller fiber. Enten ha det til i/til et måltid eller ha noe ved siden av som et mellommåltid. Eksempler på mellommåltid kan være en neve nøtter sammen med et eple, litt frø/nøtter sammen med yoghurten, eller ett knekkebrød (gjerne ett med frø/kjerner) med proteinrikt pålegg sammen med appelsinen. Man bør også velge sukkerfrie melkeprodukter og ikke ha for store mengder i hvert måltid. For noen vil både frukt og melkeprodukt i en og samme setting gi for høy blodsukkerstigning. Hva endringer du bør gjøre kan vi se på sammen.
Godteri, sjokolade, kaker og andre søtsaker er matvarer som ikke bidrar med nyttige næringsstoffer, men er heller kilder til sukker, mettet fett og energi. Den store mengden raske karbohydrater i form av sukker og/eller stivelse kan føre til høy stigning i blodsukkeret. Likevel skal man ikke undertrykke hvor viktig det er for noen å kunne unne seg noe godt en gang iblant.
For å skape et bærekraftig og sunt kosthold bør man rette fokus på å begrense mengden og hyppigheten av inntak av slike matvarer, heller enn å eliminere dem helt. For eksempel kan man ha en liten skål med chips på fredag, eventuelt både fredag og lørdag i stedet for å spise en halv til en hel pose fredag, lørdag og søndag. Som med alle andre endringer i kostholdet, bør tilpasninger gjøres i henhold til ditt utgangspunkt. Dette kan vi kan hjelpe deg med.
I tillegg til å begrense mengden og hyppigheten av snacksinntaket, er det å anbefale å kombinere med noe som vil bidra med å begrense blodsukkerøkningen. Her gjelder litt det samme prinsippet som når man spiser frukt, bær eller melkeprodukter. For eksempel hvis man spiser en liten skål med sjokolade etter middagsmåltidet eller har en liten neve nøtter/noen pinner gulrøtter eller andre grønnsaker til en liten skål med chips, vil det kunne gi en bedre blodsukkerregulering.
Det finnes ulike typer søtstoffer, og noen av disse vil påvirke blodsukkeret, mens andre ikke vil. Sukkeralkoholer som sorbitol, xytizol og mannitol er søtstoffer som øker blodsukkeret. De kan gjenkjennes ved at de ender på «ol». Disse søtstoffene finner man typisk i sukkerfritt godteri, sjokolade, kaker, pastiller og tyggegummi. Dersom man leser næringsinnholdtabellen på baksiden, vil man også se at de inneholder karbohydrater (som kommer fra sukkeralkoholer). Ett unntak er sukkeralkoholen erythrol, som påvirker blodsukkeret. Erythrol finner vi i sukrin og sukrinprodukter, og er derfor bedre alternativer til de andre sukkeralkoholene og annet tilsatt sukker.
Den andre gruppen med søtstoffer er «intense søtstoffer», som blant annet er aspartam, acesulfam K, steviolglykosid (stevia) og sukralose. Disse påvirker ikke blodsukkeret og er også gode alternativer som søtning. Det er denne typen søtstoff vi oftest finner i yoghurt, brus og syltetøy uten tilsatt sukker.
Det har vært mye diskusjon om kunstig søtning, spesielt aspartam som finnes i blant annet lettbrus, og om det kan være kreftfremkallende. Samlestudier viser at man skal konsumere veldig store doser før man kan begynne å snakke om en mulig økt risiko for kreft. I Norge er det satt grenseverdier for potensielt farlige stoffer. Dette betyr at så lenge man holder seg under disse grensene, står man et godt stykke unna potensiell helsefare. Normalt er det også en stor sikkerhetsmargin mellom grenseverdien og påvist helseskade. For aspartam er denne grenseverdien satt ganske høyt. For å nå denne må man drikke hele 3-5 liter lettbrus (avhengig av kroppsvekten din). Selv om inntaket av lettbrus og aspartam er høyt i Norge, vil også høykonsumenter ligge under grenseverdien. Med andre ord er ikke inntaket en potensiell helsefare.
Oppsummert er kalorifritt søtstoff trygge og gode erstatninger for sukker. De påvirker ikke blodsukkeret og er ufarlige i de mengdene vi normalt inntar. Ved å erstatte sukker med søtstoff tar vi et trygt valg for helsen vår.
Det har vært noen studier som antyder en sammenheng mellom inntak av lettbrus og økt risiko for overvekt. Imidlertid er det viktig å være klar over at overskrifter og tolkningen av disse studiene i media ofte kan være misvisende. Disse studiene baserer seg på befolkningsundersøkelser som viser en korrelasjon mellom økt inntak av lettbrus og overvekt, altså at personer med overvekt har en tendens til å drikke mer lettbrus. Det er viktig å påpeke at selv om man observerer en sammenheng mellom to faktorer, betyr det ikke nødvendigvis at den ene faktoren forårsaker den andre. I dette tilfellet kan vi ikke konkludere med at økt inntak av lettbrus direkte fører til overvekt.
Å erstatte sukkerholdig brus med lettbrus kan bidra til å redusere sukkerinntaket, og dermed kan det være med på å redusere det totale energiinntaket. Et redusert energiinntak vet vi er en avgjørende faktor for vektnedgang.
Kilder vi har til karbohydrattypen stivelse er de vi gjerne tenker på som typiske karbohydratkilder: brød, pasta, andre kornprodukter, ris, potet og mais, samt belgvekster som bønner og linser. Disse matvarene utgjør en stor del av kostholdet for mange, spesielt i Norge. Det er ikke mat vi anbefaler deg å kutte ut, men heller være bevisst på porsjonsstørrelser og velge varianter som også er rike på fiber.
Det anbefales å velge fullkorns varianter av karbohydratkilder i stedet for de fine/lyse alternativene av disse. Se etter 3 og helst 4 skraverte områder på brødskalaen. Fiberinnholdet i de grove variantene bidrar til en mer gradvis økning i blodsukkeret, og de inneholder også mer vitaminer og mineraler. Til tross for at man velger grovt bør man begrense mengden til hvert måltid.
Det er verdt å merke seg at noen grove varianter, som for eksempel grov pasta og ris, kan inneholder omtrent like mye karbohydrater som de finere alternativene. Når det gjelder brød, kan imidlertid de grovere variantene ofte inneholder litt mindre karbohydrater.
Noen kornprodukter som frokostblandinger, müsli, granola og lignende, kan, i tillegg til å være kilder til stivelse fra kornet, også inneholder mye tilsatt sukker. Selv varianter som er merket som «uten tilsatt sukker», kan ha naturlig forekommende sukker i ulike former. Disse vil, som forklart tidligere, ha samme effekt på blodsukkeret som tilsatt sukker.
Det beste alternativet er å lage sin egen müsli- og granolablandingen, da man da har full oversikt over ingrediensene. Man kan også finne gode alternativer i butikken. Nøkkelhullsmerket og «uten tilsatt sukker» er gode indikatorer å se etter. Det er også lurt å bli kjent med ingredienslisten og næringsinnholdtabellen for å velge produkter med lavere karbohydrat- og sukkerinnhold og høyere fiberinnhold. Les mer om dette litt lenger nede i artikkelen.
Som tidligere nevnt, påvirker ikke fiber blodsukkeret, men bidrar heller til en gradvis og stabil blodsukkerstigning. Fiber finner vi i grønnsaker, frukt, bær, rotgrønnsaker, grove kornprodukter, frø, nøtter, kjerner og belgvekster. Disse matvarene gir både god og langvarig metthetsfølelse, både på grunn av fiberet i seg selv, men også fordi matvarene ofte har et betydelig volum som fyller godt opp i magen. Fiberrik mat vil dermed kunne bidra til å kunne redusere det totale mat- og energiinntaket, noe som er positivt for vektnedgang. Ikke minst er fiberrik mat rike på vitaminer og mineraler, og bidrar til god fordøyelse. Det er altså flere grunner til at det anbefales å alltid inkludere en god kilde til fiber i hvert måltid.
Fullkorns varianter av brød, pasta, ris og andre kornprodukter er som nevnt kilder til fiber. Grønnsaker er en helt supre kilde til fiber, og inneholder i tillegg minimalt med karbohydrater i form av stivelse og sukker. Selv om de kan inneholde litt stivelse og sukker, vil ikke dette i praksis påvirke blodsukkeret nevneverdig. Fiberet vil bidra til å dempe blodsukkerstigningen fra karbohydratrik mat.
Belgvekster har en rekke helsefordeler, bidrar godt med fiber (i tillegg til protein), og en rekke andre gode næringsstoffer. Ved å erstatte noe eller alt av pasta, ris og potet med ulike typer belgvekster, kan man oppnå bedre blodsukkerregulering.
Nøkkelhullet er en nordisk merkevareordning som hjelper oss forbrukere å velge sunnere alternativer i matbutikken. Når man velger et produkt merket med nøkkelhullet, velger man en vare som inneholder mindre sukker, fett, mettet fett og salt, og mer fullkorn og fiber. Det er viktig å merke seg at et produkt med nøkkelhullet ikke nødvendigvis er direkte sunt, men heller at det er et sunnere alternativ i sin produktkategori. For eksempel vil en granola merket med nøkkelhullet inneholde mer fullkorn og fiber og mindre sukker sammenlignet med en granola uten merket. Å velge nøkkelhullet kan derfor gjøre det enkelt å ta sunnere matvalg.
Noe nøkkelhullet ikke tar høyde for, som ikke er av stor betydning for den generelle befolkningen, men som kan bety mer for personer med diabetes type 2, er mengden med karbohydrater. For å finne varianter som inneholder mindre karbohydrater enn andre varianter, må man studere næringsinnholdet på produktet.
Bilde av nøkkelhullet og gjerne et produkt med nøkkelhull og et i samme produktkategori uten – for eksempel brød
Bak på matvareemballasjen finner du som regel ingredienslisten og næringsinnholdtabellen Ingredienslisten gir deg oversikt over hva produktet inneholder, oppført i synkende rekkefølge. Ingredienser det er mest av står først, mens de det er minst av står sist. Dersom sukker, honning eller andre former for sukker er oppført i ingredienslisten, indikerer det at produktet er tilsatt sukker. Dersom sukkeret er nevnt tidlig i listen, betyr det at produktet har en høyere andel sukker. Naturlig forekommende sukker vil ikke være oppført her, da det ikke tilsettes som en ingrediens, men heller er en naturlig del av frukt eller melk.
Næringsinnholdet presenteres i form av en tabell som viser mengden av ulike næringsstoffer per 100 gram av produktet. Karbohydratinnholdet er alltid spesifisert, inkludert mengden av sukkerarter. Sukkerartene kan være både naturlig forekommende og tilsatt sukker.
På skogsbæryoghurten kan vi lese av næringsinnholdtabellen at denne inneholder 9 gram sukkerarter. Videre ser vi, ved å sjekke ingredienslisten at den er tilsatt sukker med mengden 5%. Yoplaityoghurten kan vi se inneholder 5 g sukkerarter fra næringsinnholdtabellen, men ingredienslisten viser ingen tilsatt sukker. Dette tyder på at sukkeret som finnes er naturlig forekommende og ikke en del av tilsatt sukkerinnhold.
En nyttig huskeregel når det gjelder melkeprodukter er at når mengden sukkerarter overstiger 6 gram tyder det på at det et tilsatt sukker. Innholdet av laktose er som regel 2-6 gram.
På müslien under kan vi lese av ingredienslisten at den inneholder både glukosesirup, sukker og honning. Disse er alle former for tilsatt sukker. I næringsinnholdtabellen ser vi at den inneholder 57 gram karbohydrater, hvorav 12 gram sukkerarter og 7 gram er fiber per 100 gram.
Ingredienser: Fullkornshavregryn (32 %), fullkornshvete (18 %), glukosesirup, solsikkeolje, sukker, ristede mandler (4,2 %), hasselnøtter (4 %), oligofruktose, pekannøtter (1,5 %), rismel, hvetemel, paranøtter (1 %), honning, hasselnøttaroma, aroma, antioksidant(tokoferolrikt ekstrakt), naturlig aroma
Til sammenligning kan vi se på granolaen til Bare bra. Første positive tegn er at det står at den er uten tilsatt sukker. Går vi gjennom ingredienslisten får vi bekreftet at den ikke inneholder tilsatt sukker. Oligofruktose, som er oppført, er en form for fiber som ikke girblodsukkerstigning. I næringsinnholdlisten ser vi at denne granolaen inneholder 41 gram karbohydrater, hvorav 6,7 gram er sukkerarter, og at det er hele 23 gram fiber per 100 gram. Sammenlignet med cruslien inneholder den betydelig færre karbohydrater, mindre sukker og mer fiber. Velger man Bare bra sin granola, vil man oppleve en mindre og langsommere blodsukkerstigning. Dette gjør den til et gunstigere alternativ.
Ingredienser: Havregryn, oligofruktose* (fiber), solsikkefrø, rapsolje, eplejuicekonsentrat, fullkornsspeltflak, linfrø, ristet hasselnøtt 2 %, kokosflak 2 %, nypepulver, havsalt.
Hva kilder man har til fett i kostholdet, men også hva kostholdet består av for øvrig vil påvirke hjertehelsen vår. Et hjertevennlig kosthold anbefales alle, men er ekstra viktig når man har diabetes type 2, da man har en økt risiko for hjertesykdom. Et kosthold rikt på grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter, belgvekster og gode fettkilder vil bidra til normale kolesterol- og fettnivåer som er viktig for vår hjertehelse.
Mettet fett finner vi hovedsakelig animalske matvarer som rødt kjøtt og melke- og melkeprodukter, men også kakao og kokos. Kilder til umettet fett finner vi i planteriket; nøtter, frø, avokado, fet fisk, og flytende og mykt fett som oljer og margarin. Studier har vist at et høyt inntak av mettet fett kan øke kolesterol- og fettnivåer, mens økt inntak av umettet fett har vist seg å kunne ha motsatt effekt. Begrenset inntak av mettet fett og økt inntak av umettede fettkilder anbefales derfor.
For å begrense inntaket av mettet fett bør man begrense inntaket av kjøtt- og kjøttprodukter, velge magre varianter av disse og velge magre varianter av melk- og melkeprodukter. Fisk, kylling og belgvekster er bedre valg enn rødt kjøtt. Det anbefales å begrense bruken av hardt smør og margarin og kokos- og kakaofett, og heller bruke mer av myk eller flytende margarin og oljer som raps-, solsikke- eller olivenolje. Nøtter, frø og kjerner er rike på umettede fettkilder og anbefales å inkludere i det daglige kostholdet.
Les mer om kosthold for god hjertehelse klikk her.
Bilde av mat som er bra for hjerte, evt et bilde av mettet fett og ett av umettet fett.
For de med overvekt vil vektnedgang gi en betydelig forbedring i blodsukkernivåer og redusere behovet for diabetesmedisiner. Vektreduksjonen vil også gi bedre fettstoffer i blodet og lavere blodtrykk. For de som primært har utviklet diabetes på grunn av overvekt, kan vektreduksjon være den mest effektive behandlingsformen som til og med kan føre til fullstendig remisjon av sykdommen. For de som har familiehistorie med diabetes type 2 og samtidig sliter med overvekt, vil vekttap kunne forbedre blodsukker blodsukkernivåene. Likevel, i slike tilfeller vil forbedringene sannsynligvis ikke være like markante, ettersom den arvelige faktoren ikke kan elimineres.
Dersom en person med overvekt og diabetes type 2 går ned 5-10% i vekt (for eksempel 4,5-9 kg hvis man veier 90 kg), vil man kunne oppnå en betydelig bedring i både blodsukkernivået (7-11 mmol/mol), og man vil få redusert behov for diabetesmedisin. Man vil få økt nivå av det gode kolesterolet (HDL), og redusert nivå av det dårlige kolesterolet (LDL) og ugunstige triglyserider (med 25-30%).
Ved ytterligere vekttap vil blodsukker- og kolesterolnivået reduseres enda mer. Oppnår man varig vekttap, kan noen også oppnå remisjon av diabetes type 2, det vil si at blodsukkeret ikke lenger er dårlig kontrollert (HbA1c <48 mmol/mol, <6,5%). Det varierer veldig fra person til person hvor stort vekttapet må være før dette skjer, men desto større vekttapet er, desto større er sjansen for at man kan oppnå dette. Legger man på seg igjen, vil man altså kunne få dårlig blodsukkerregulering tilbake. En studie (Direct-studien) viste at 86% av de som hadde gått ned 15 kg eller mer på et år, fikk så god blodsukkerregulering at de oppnådde remisjon.
For vektnedgang anbefales det et kosthold i tråd med de overordnede kostholdsanbefalingene. Verken et kosthold med ekstremt høyt eller lavt karbohydratinntak anbefales for vekttap. Ut over dette er det en rekke typer kosthold med forskjellig mengde karbohydrater, fett og proteiner som kan benyttes for å oppnå og vedlikeholde vekttap.
Les mer om hvordan vi tenker og veileder for vektnedgang klikk her.
Kilder til oppdatert info om diabetes type 2 er blant annet basert på Presentasjon av nye retningslinjer fra Anne-Marie Åse.
Gastroparese, forsinket magesekktømming, er en komplikasjon som kan oppstå ved diabetes og er derfor mer vanlig hos de som har diabetes enn i den generelle befolkningen. Forhøyet blodsukker vil over tid kunne føre til skader på nervene i magesekken, noe som resulterer i redusert funksjon av musklene der.
Symptomer på gastroparese er oppblåst mage, oppkast, sure oppstøt, diare og vanskelig regulerbart blodsukker. For å lindre symptomene som oppstår som følge av dette, er det nødvendig å tilpasse kostholdet til en mer «lett fordøyelig» kost.
Å kombinere kostholdsråd ved diabetes type 2 og kosthold som er lettfordøyelig kan være utfordrende, da noen av kostrådene kan virke motstridende. Det er også svært individuelt hvor omfattende endringer man må gjøre i kostholdet for å unngå symptomer. Vi kan hjelpe deg med å finne et balansert kosthold som gir stabilt blodsukker, reduserer symptomene du opplever, samtidig som det er noe du trives med i det daglige.
Flere av kostholdsrådene som gis ved gastroparese og diabetes type 2 er imidlertid forenelige med hverandre. Rådene om å innta små og hyppige måltider, samt begrense inntak av fettrike matvarer, spesielt ved å velge magre varianter av kjøtt- og melkeprodukter, er felles for begge tilstandene. Noen med gastroparese kan imidlertid ha behov for enda mindre porsjoner og hyppigere måltider, samt å begrense fettinntaket i hvert måltid i større grad enn de uten gastroparese. Dette er tilpasninger vi kan hjelpe de med basert på dine spesifikke symptomer.
Ett lett fordøyelig kosthold innebærer å unngå eller begrense fiberrike matvarer, noe som går på tvers av anbefalingene for god blodsukkerkontroll. Mat med lavt fiberinnhold kan føre til ugunstige blodsukkersvingninger etter et måltid. Imidlertid, ved å velge små, hyppige måltider og nøye planlegge sammensetningen av disse, samt tilpasse fiberinntaket til det du tåler uten å oppleve symptomer, vil de fleste kunne oppnå tilfredsstillende blodsukkerregulering.
Det kan oppleves utfordrende å kombinere et glutenfritt kosthold med et sunt kosthold for diabetes type 2. Dette er noe vi kan se på sammen og få til med ditt kosthold. Glutenfrie kornprodukter som brød, kornprodukter og pasta inneholder ofte mer stivelse og sukker, og mindre fiber og vil derfor gi en raskere og høyere blodsukkerstigning. Det kommer heldigvis bedre og bedre utvalg i butikken, og man kan nå finne grovere og bedre varianter av flere produkter. For å velge grovt bør man se etter 3-4 skraverte områder på brødskalaen. Eventuelt kan man se bak på næringsinnholdslisten og velge de med mer fiber og mindre sukker.
Vi kan har god kompetanse på veiledning i å oppnå et sunt glutenfritt kosthold, også tilpasset din diabetes.
Bilde av brødskala og nøkkelhullet (kanskje ikke nødvendig med bilde siden det står nok om det tidligere + bilde?)
Vi hjelper deg å få det til.
Personlig kostholdsplan og oppfølging.
Vi har høyeste utdanning innen kosthold og kropp.
Andre gode kilder til informasjon om oppblåsthet og magesmerter:
Andre gode kilder til informasjon om oppblåsthet og magesmerter:
Enkel tilgang på spesialkompetanse
Enkel tilgang på spesialkompetanse
Kostholdsendring AS
Org. nr. 927 532 840
post@kostholdsendring.no
(+47) 915 29 353
Kostholdsendring AS
Org. nr. 927 532 840
post@kostholdsendring.no
(+47) 915 29 353
Copyright © Kostholdsendring AS. Alle rettigheter reservert.
Copyright © Kostholdsendring AS. Alle rettigheter reservert.
