Kronisk nyresykdom kan ikke kureres, men behandling kan bidra til å redusere hvor fort sykdommen utvikler seg og kontrollere symptomene slik at man kan leve et godt liv. Kostholdet er en viktig del av behandlingen av kronisk nyresykdom. Et nyrevennlig kosthold kan bidra til å bremse utviklingen av nyresykdommen, redusere ubehagelige symptomer ved å hjelpe til å holde kroppen i balanse, og du får all den næringen du trenger for å holde deg sunn og frisk.
Kronisk nyresykdom kan ikke kureres, men behandling kan bidra til å redusere hvor fort sykdommen utvikler seg og kontrollere symptomene slik at man kan leve et godt liv. Kostholdet er en viktig del av behandlingen av kronisk nyresykdom. Et nyrevennlig kosthold kan bidra til å bremse utviklingen av nyresykdommen, redusere ubehagelige symptomer ved å hjelpe til å holde kroppen i balanse, og du får all den næringen du trenger for å holde deg sunn og frisk.
Form for behandling:
Kostholdsveiledning med klinisk ernæringsfysiolog.
Kliniske ernæringsfysiologer og
leger på nett
Nyresvikt, som kalles kronisk nyresykdom, er en sykdom der nyrene gradvis mister evnen til å utføre sine oppgaver. Forverringen av nyrefunksjonen foregår vanligvis over mange går. Når nyrefunksjonen reduseres, begynner skadelige avfallsstoffer og væske å hope seg opp i kroppen. Da kan man føle seg uvel og i ubalanse.
Mange med kronisk nyresvikt har ingen plager eller symptomer. Symptomene tiltrer som regel ikke før det har oppstått betydelig skader på nyrene. De vanligste symptomene ved langtkommen nyresykdom er tretthet og slapphet, hudkløe og kvalme, oppkast, vekttap og manglende appetitt, hevelse rundt øynene og i armer og bein (ødemer), skummende eller mørk urin.
Hva er Nyresvikt?
Nyresvikt, som kalles kronisk nyresykdom, er en sykdom der nyrene gradvis mister evnen til å utføre sine oppgaver. Forverringen av nyrefunksjonen foregår vanligvis over mange går. Når nyrefunksjonen reduseres, begynner skadelige avfallsstoffer og væske å hope seg opp i kroppen. Da kan man føle seg uvel og i ubalanse.
Symptomer og tegn
Mange med kronisk nyresvikt har ingen plager eller symptomer. Symptomene tiltrer som regel ikke før det har oppstått betydelig skader på nyrene. De vanligste symptomene ved langtkommen nyresykdom er tretthet og slapphet, hudkløe og kvalme, oppkast, vekttap og manglende appetitt, hevelse rundt øynene og i armer og bein (ødemer), skummende eller mørk urin.
Urinsyregikt påvises på bakgrunn av symptomer, og gjerne ved påvisning av urinsyrekrystaller etter tapping av leddvæske. Avleiringer av urinsyrekrystaller kan sees ved hjelp av ultralyd eller CT.
Forekomsten av urinsyregikt i Norge varierer, men det er en økende tendens. Cirka 1-2% av den norske befolkningen er berørt, og årsakene inkluderer høy purininntak fra visse matvarer, overvekt, genetiske faktorer og medisinske tilstander som påvirker urinsyrenivået.
Diagnostisering
Urinsyregikt påvises på bakgrunn av symptomer, og gjerne ved påvisning av urinsyrekrystaller etter tapping av leddvæske. Avleiringer av urinsyrekrystaller kan sees ved hjelp av ultralyd eller CT.
Forekomst og årsak
Forekomsten av urinsyregikt i Norge varierer, men det er en økende tendens. Cirka 1-2% av den norske befolkningen er berørt, og årsakene inkluderer høy purininntak fra visse matvarer, overvekt, genetiske faktorer og medisinske tilstander som påvirker urinsyrenivået.
Ved nyresykdom vil det være behov for å begrense inntaket av enkelte matvarer. De vanligste spesialkostene er saltredusert, fosfatredusert, kaliumredusert, proteinkontrollert og væskeredusert kost. Det er viktig å tilpasse kostholdet til de ulike stadiene av nyresykdommen. De ulike spesialkostene vil derfor kunne være nødvendig på ulike tidspunkter og ikke alle er nødvendig å følge samtidig.
Tjenester og omfang
Kosthold ved Nyresvikt
Ved nyresykdom vil det være behov for å begrense inntaket av enkelte matvarer. De vanligste spesialkostene er saltredusert, fosfatredusert, kaliumredusert, proteinkontrollert og væskeredusert kost. Det er viktig å tilpasse kostholdet til de ulike stadiene av nyresykdommen. De ulike spesialkostene vil derfor kunne være nødvendig på ulike tidspunkter og ikke alle er nødvendig å følge samtidig.
Tjenester og omfang
Få hjelp fra personell med kompetanse på urinsyregikt:
Autorisert klinisk ernæringsfysiolog,
MSc, Universitetet i Oslo.
Kostholdsveiledning for:
Bestill videotime
Videotimer kveldstid
v/ timebestilling: Oppgi utfordring
Allmennlege (UiO)
Allmennlege med bred erfaring innen allmennmedisin.
Lang erfaring som overlege i forsvaret, overlege på sykehjem, og landslagslege i NSF. Sterk kompetanse innen søvn, geriatri, idrettsmedisin og avhengighet.
Bestill videotime
v/ timebestilling: Oppgi utfordring
Få hjelp fra personell med kompetanse på Nyresykdom:
Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Iselin Schjelle Holen
Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Iselin Schjelle Holen.
Har du kronisk nyresykdom betyr det at nyrene fungerer dårligere enn før.
Nyrene har viktige funksjoner i kroppen. De sørger for at kroppen holder seg frisk og balansert ved å rense blodet for avfallsstoffer og overflødig væske, holder viktige mineraler i balanse og regulerer blodtrykket. Nyrene har også en viktig rolle i produksjonen av røde blodlegemer og vitamin D.
Nyresvikt, som kalles kronisk nyresykdom, er en sykdom der nyrene gradvis mister evnen til å utføre sine oppgaver. Forverringen av nyrefunksjonen foregår vanligvis over mange går. Når nyrefunksjonen reduseres, begynner skadelige avfallsstoffer og væske å hope seg opp i kroppen. Da kan man føle seg uvel og i ubalanse.
Kronisk nyresykdom kan ikke kureres, men behandling kan bidra til å redusere hvor fort sykdommen utvikler seg og kontrollere symptomene slik at man kan leve et godt liv. Kostholdet er en viktig del av behandlingen av kronisk nyresykdom. Et nyrevennlig kosthold kan bidra til å bremse utviklingen av nyresykdommen, redusere ubehagelige symptomer ved å hjelpe til å holde kroppen i balanse, og du får all den næringen du trenger for å holde deg sunn og frisk.
Har du kronisk nyresykdom betyr det at nyrene fungerer dårligere enn før.
Nyrene har viktige funksjoner i kroppen. De sørger for at kroppen holder seg frisk og balansert ved å rense blodet for avfallsstoffer og overflødig væske, holder viktige mineraler i balanse og regulerer blodtrykket. Nyrene har også en viktig rolle i produksjonen av røde blodlegemer og vitamin D.
Nyresvikt, som kalles kronisk nyresykdom, er en sykdom der nyrene gradvis mister evnen til å utføre sine oppgaver. Forverringen av nyrefunksjonen foregår vanligvis over mange går. Når nyrefunksjonen reduseres, begynner skadelige avfallsstoffer og væske å hope seg opp i kroppen. Da kan man føle seg uvel og i ubalanse.
Kronisk nyresykdom kan ikke kureres, men behandling kan bidra til å redusere hvor fort sykdommen utvikler seg og kontrollere symptomene slik at man kan leve et godt liv. Kostholdet er en viktig del av behandlingen av kronisk nyresykdom. Et nyrevennlig kosthold kan bidra til å bremse utviklingen av nyresykdommen, redusere ubehagelige symptomer ved å hjelpe til å holde kroppen i balanse, og du får all den næringen du trenger for å holde deg sunn og frisk.
Mange med kronisk nyresvikt har ingen plager eller symptomer. Symptomene tiltrer som regel ikke før det har oppstått betydelig skader på nyrene. De vanligste symptomene ved langtkommen nyresykdom er tretthet og slapphet, hudkløe og kvalme, oppkast, vekttap og manglende appetitt, hevelse rundt øynene og i armer og bein (ødemer), skummende eller mørk urin.
De vanligste årsakene til kronisk nyresvikt er dårlig regulert diabetes eller høyt blodtrykk over lengre tid. For mye sukker (glukose) i blodet og høyt blodtrykk kan skade de små blodkarene som filtrerer ut avfallsstoffene i nyrene. Andre årsaker som er mindre vanlig inkluderer bl.a. arvelige sykdommer som polycystisk nyresykdom, autoimmune sykdommer som lupus og sklerodermi og eksponering for giftige stoffer i lang tid.
Å forstå hva du bør og ikke bør spise kan være vanskelig. Hva som er riktig kosthold avhenger fra person til person, og bestemmes av både alder, vekt, nyrefunksjon og type dialyse hvis du har startet med det. Andre helsemessige forhold som f.eks. om du har høyt blodtrykk, diabetes eller høyt kolesterol vil også påvirke hvilke kostråd som passer deg. Små justeringer i kostholdet vil være nødvendig etterhvert som nyrefunksjonen avtar. Det kan være nyttig å få hjelp av klinisk ernæringsfysiolog for å finne ut hva som er viktig for deg. En klinisk ernæringsfysiolog vil kunne hjelpe deg med å holde kostholdet så normalt og enkelt som mulig, og bidra til at du ikke begrenser inntak av matvarer unødvendig.
Ved nyresykdom vil det være behov for å begrense inntaket av enkelte matvarer. De vanligste spesialkostene er saltredusert, fosfatredusert, kaliumredusert, proteinkontrollert og væskeredusert kost. Det er viktig å tilpasse kostholdet til de ulike stadiene av nyresykdommen. De ulike spesialkostene vil derfor kunne være nødvendig på ulike tidspunkter og ikke alle er nødvendig å følge samtidig.
Et sunt og hjertevennlig kosthold bør ligge til grunn, dette er i likhet med anbefalingene for hele befolkningen. Et hjertevennlig kosthold kan bidra til å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Litt ekstra viktig er det for nyrepasienter da sykdommen i seg selv medfører en økt risiko for hjerte- og karsykdom. Et sunt og variert kosthold for hjertet består av mye grønnsaker, frukt, grove kornprodukter, belgvekster, fisk, magre meieri- og kjøttprodukter, matoljer og myk margarin (i stedet for hardt smør) og begrenset inntak av sukker og salt. Litt nøtter daglig er også vist å være gunstig!
Å redusere på mengden salt i maten er gjerne det første man starter med. Her har vi ofte mye å gå på! Nordmenn spiser i gjennomsnitt det dobbelte av anbefalt daglig inntak av salt. Salt finner vi mye av i ferdigmat, og i tillegg bidrar saltet vi tilsetter maten selv til saltinntaket vårt. Ved å velge mest hjemmelaget mat, bevisst bruke mindre salt i matlagingen og velge nøkkelhullsmerkede produkter i butikken reduserer vi mye av saltinntaket vårt. Og det fine er at smaksløkene tilpasser seg mindre saltsmak etterhvert! Om maten oppleves smakløs i begynnelsen, vil det smake som «normalt» igjen etter bare 2-3 måneder.
Fosfat er et mineralsalt som har viktige funksjoner i kroppen. Vi får i oss mye fosfat gjennom maten vi spiser, og friske nyrer regulerer mengden fosfat i kroppen. Ved dårligere nyrefunksjon vil ikke nyrene skille ut overflødig fosfat like godt lenger, slik at fosfatverdiene i blodet blir høye. Det er viktig å regulere for å unngå plagsom kløe i huden, og på lengre sikt åreforkalkning og beinskjørhet. Du får beskjed av nyrelegen din dersom du har for høye blodverdier. I tillegg til å bruke medikamenter som fosfatbindere, kan man holde fosfatverdiene innenfor normalområdet ved å justere på kostholdet. Fosfat finnes i mange matvarer. Det er mye fosfat i melk og melkeprodukter, egg, kjøtt og fisk, lever, innmat og skalldyr, nøtter, linser, erter og bønner, og ferdiglaget mat og drikke kan inneholde fosfatholdig tilsetningsstoffer. Dette er matvarer som gir oss viktige næringsstoffer, så det er viktig å beholde matvarene i kostholdet men justere inntaket.
Hvor mye som er nødvendig å begrense av matvarene vil være forskjellig fra person til person. Hos oss kan du få hjelp til å finne hovedkildene til fosfat i kostholdet ditt og hva som er nødvendig å redusere på. Et godt utgangspunkt (generelle råd) for inntak av fosfatholdig matvarer er:
Proteiner finner vi i kjøtt, fisk, egg, melk og melkeprodukter, lever, innmat, skalldyr, bønner, linser og soyaprodukter. De fleste matvarer som inneholder fosfat inneholder også proteiner, og som regel når det kan være nødvendig å redusere på inntaket av protein har man allerede justert inntaket noe på grunn av fosfatrestriksjoner. For alle med påvist nyresykdom er det hensiktsmessig å ikke overdrive inntaket av protein. Ved å forsyne seg med kjøtt/fisk/annen proteinkilde på en tredjedel av tallerken får man i seg passe mengde proteiner. Veier du under 70 kg er 100-150 g kjøtt/fisk til middag passe mengde + proteinrikt pålegg til et par brødskiver daglig. Veier du mer enn 70 kg er 150-200 g kjøtt/fisk til middag + proteinrikt pålegg på 2-3 brødskiver daglig passelig mengde for deg.
Når nyrefunksjonen er redusert til det som kalles stadium 3b/4 (når blodprøven GFR viser under 30-45) er det vist seg å være gunstig å redusere proteininntaket ytterligere. Det virker avlastende for nyrene i denne fasen av nyresykdommen, og kan bidra til å utsette en eventuell oppstart av dialyse. Man trenger fortsatt proteiner, og det er viktig å spise noe kjøtt/fisk, melkeprodukt eller egg i mindre mengder til alle måltider slik at man fordeler proteininntaket utover dagen. Hovedmåltidet middag er gjerne det måltidet som inneholder mest proteiner, så her anbefales det å redusere mengden kjøtt/fisk/bønner/linser/egg til en fjerdedels tallerken (fra 1/3).
Kalium er et mineral som finnes i blodet vårt, og er nødvendig for at kroppens celler skal fungere normalt og kommunisere med hverandre. Friske nyrer klarer å regulere innholdet i kroppen. Ved nyresvikt skiller ikke nyrene like godt ut når vi får i oss for mye gjennom maten og drikken vi inntar, slik at kaliuminnholdet i blodet blir værende for høyt. For høye verdier av kalium i blodet kan blant annet føre til forstyrrelser i hjerterytmen vår. Som regel klarer de fleste nyrene å skille ut nok, men når urinmdengden avtar kan kaliumverdiene begynne å øke og det kan bli aktuelt å redusere noe på inntaket. Kalium finnes i nesten alle matvarer i større og mindre mengder. Ved for høyt kalium i blodet er det nødvendig å begrense inntaket av matvarer med høyt kaliuminnhold. Hvor mye man må begrense er individuelt, men generelle råd vil være å:
Det er anbefalt å koke poteter og grønnsaker for å redusere kaliuminnholdet. Ved å bruke anbefalt kokemetode kan man redusere opp til 50 % av kaliuminnholdet i poteter og grønnsaker. Kokemetoden innebærer å skrelle bort skall, og skjære opp i mindre biter. Gjerne la bitene ligge i bløt over natten før man koker potetene/grønnsakene i rikelig med nytt vann. Bytt gjerne vannet underveis i kokingen. Årsaken til at man skal bytte ut kokevannet er at dette vil inneholde kalium ettersom det trekkes ut fra grønnsakene. Hvis du ønsker å tilberede poteter og grønnsaker i ovn, kan de kokes før de stekes i ovnen for å redusere kaliuminnholdet. Varier også gjerne med ris og pasta som inneholder mindre kalium enn poteter.
Ved langtkommen nyresykdom kan man få hovne føtter, ankler, armer og hevelser rundt øynene. Væskeopphopning i kropping skjer når nyrene ikke lenger klarer å fjerne kroppsvæsken så effektivt som de burde. Da må man være forsiktig med væskeinntaket. Husk at salt binder vann i kroppen, så saltinntaket bør samtidig holdes lavt.
Hvilke kostråd man trenger å forholde seg til avhenger av grad av nyrefunksjon, og hva blodprøveverdiene dine viser. Det vil altså være individuelle forskjeller. Tabellen under viser hvilke spesialkoster som vanligvis er nødvendige ved de ulike stadiene av nyresykdom.
Det kan være mye å forholde seg til innen kostholdet når man har kronisk nyresykdom. Da kan det være lurt å ta det steg for steg. Vil kan hjelpe deg med å gjøre kostholdsendringer gradvis, prioritere og få på plass de viktigste endringene først.
En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å finne hovedkilder til salt, fosfat, kalium i kostholdet ditt, og finne gode alternativer. Vi vil kunne hjelpe deg å balansere kostholdet ditt slik at du får i deg passelige mengder proteiner. Det kan føles utfordrende å måtte sjonglere ulike kostrestriksjoner samtidig, og man kan bli usikker på om man får i seg nok vitaminer og mineraler. Vi kan hjelpe deg å vurdere inntaket, og veilede deg slik at du ikke begrenser for mye unødvendig. Kostholdsveiledningen vil kunne innebære å optimalisere din ernæringsstatus, oppnå eller opprettholde blodsukkerkontroll, forebygge hjerte- og karsykdom, redusere opphopning av avfallsstoffer og elektrolytter. Har du i tillegg diabetes og høyt blodtrykk vil det være viktig å ha behandle disse tilstandene for å beskytte nyrene mot ytterligere sakte og forsinke sykdomstutviklingen, samt lindre plager. En klinisk ernæringsfysiolog er ekspert på hvilke matvarer og faktorer som påvirker blodsukkeret og blodtrykket, og tar hensyn til dette i veiledningen i nyrekost. Har du behov for å gå ned eller opp i vekt vil vi hjelpe deg og balansere kostholdet også for dette.
Når nyrene ikke lenger er i stand til å rense blodet for avfallsstoffer og overflødig væske blir det nødvendig med dialysebehandling. Det er hovedsakelig to former for dialysebehandling: periotonealdialyse (PD) og hemodialyse (HDD). Etter oppstart av dialysebehandling er det fortsatt nødvendig å bruke medisiner, være forsiktig med væskeinntak og følge kostholdsråd.
Selv om du tidligere har fått råd om å spise moderate mengder proteiner, er det nå nødvendig å spise mer proteinrik mat. Det økte proteinbehovet kommer av at man taper proteiner under dialysebehandlingen. Samtidig må man fortsatt være forsiktig med inntak av fosfatholdig matvarer, da fosfat fortsatt vil hope seg opp i blodet mellom dialysene. Man bør følge de generelle anbefalingene for fosfatredusert kost samtidig som man øker andelene kjøtt og fisk til hovedmåltid og pålegg, samt huske å ta fosfatbindere til måltidene. Det er fortsatt viktig å være forsiktig med saltinntaket, og de fleste vil få beskjed om å begrense væskeinntaket. Det er legen som vurderer behovet for væskerestriksjon, og mengden bestemmes ut fra både urinproduksjon og blodtrykket. Når man begrenser væskeinntaket kan det være lettere å få forstoppelse. Et høyt inntak av fiber gjør avføringen fyldigere og mykere. Kalium er ofte forhøyet hos personer som går i hemodialyse, mens det sjeldent er nødvendig å begrense kaliuminntaket ved peritonealdialyse.
Det er noen forskjeller i kostrådene ved de ulike dialyseformene. Tabellen under viser en oversikt over anbefalingene ved hemodialyse og peritonealdialyse. Se tekst over for generelle kostråd ved de ulike spesialkostene.
Den største endringen i kostrådene fra kronisk nyresvikt til oppstart av dialyse er overgangen fra moderat til høyt proteininntak. Samtidig må fosfatholdige matvarer balanseres mot protein. En klinisk ernæringsfysiolog vil kunne hjelpe deg å ta hensyn til fosfatinntaket når mer proteinholdige matvarer anbefales. Vi kan hjelpe deg å sette sammen kostholdet slik at du føler deg trygg.
Mange med kronisk nyresvikt har ingen plager eller symptomer. Symptomene tiltrer som regel ikke før det har oppstått betydelig skader på nyrene. De vanligste symptomene ved langtkommen nyresykdom er tretthet og slapphet, hudkløe og kvalme, oppkast, vekttap og manglende appetitt, hevelse rundt øynene og i armer og bein (ødemer), skummende eller mørk urin.
De vanligste årsakene til kronisk nyresvikt er dårlig regulert diabetes eller høyt blodtrykk over lengre tid. For mye sukker (glukose) i blodet og høyt blodtrykk kan skade de små blodkarene som filtrerer ut avfallsstoffene i nyrene. Andre årsaker som er mindre vanlig inkluderer bl.a. arvelige sykdommer som polycystisk nyresykdom, autoimmune sykdommer som lupus og sklerodermi og eksponering for giftige stoffer i lang tid.
Å forstå hva du bør og ikke bør spise kan være vanskelig. Hva som er riktig kosthold avhenger fra person til person, og bestemmes av både alder, vekt, nyrefunksjon og type dialyse hvis du har startet med det. Andre helsemessige forhold som f.eks. om du har høyt blodtrykk, diabetes eller høyt kolesterol vil også påvirke hvilke kostråd som passer deg. Små justeringer i kostholdet vil være nødvendig etterhvert som nyrefunksjonen avtar. Det kan være nyttig å få hjelp av klinisk ernæringsfysiolog for å finne ut hva som er viktig for deg. En klinisk ernæringsfysiolog vil kunne hjelpe deg med å holde kostholdet så normalt og enkelt som mulig, og bidra til at du ikke begrenser inntak av matvarer unødvendig.
Ved nyresykdom vil det være behov for å begrense inntaket av enkelte matvarer. De vanligste spesialkostene er saltredusert, fosfatredusert, kaliumredusert, proteinkontrollert og væskeredusert kost. Det er viktig å tilpasse kostholdet til de ulike stadiene av nyresykdommen. De ulike spesialkostene vil derfor kunne være nødvendig på ulike tidspunkter og ikke alle er nødvendig å følge samtidig.
Et sunt og hjertevennlig kosthold bør ligge til grunn, dette er i likhet med anbefalingene for hele befolkningen. Et hjertevennlig kosthold kan bidra til å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Litt ekstra viktig er det for nyrepasienter da sykdommen i seg selv medfører en økt risiko for hjerte- og karsykdom. Et sunt og variert kosthold for hjertet består av mye grønnsaker, frukt, grove kornprodukter, belgvekster, fisk, magre meieri- og kjøttprodukter, matoljer og myk margarin (i stedet for hardt smør) og begrenset inntak av sukker og salt. Litt nøtter daglig er også vist å være gunstig!
Å redusere på mengden salt i maten er gjerne det første man starter med. Her har vi ofte mye å gå på! Nordmenn spiser i gjennomsnitt det dobbelte av anbefalt daglig inntak av salt. Salt finner vi mye av i ferdigmat, og i tillegg bidrar saltet vi tilsetter maten selv til saltinntaket vårt. Ved å velge mest hjemmelaget mat, bevisst bruke mindre salt i matlagingen og velge nøkkelhullsmerkede produkter i butikken reduserer vi mye av saltinntaket vårt. Og det fine er at smaksløkene tilpasser seg mindre saltsmak etterhvert! Om maten oppleves smakløs i begynnelsen, vil det smake som «normalt» igjen etter bare 2-3 måneder.
Fosfat er et mineralsalt som har viktige funksjoner i kroppen. Vi får i oss mye fosfat gjennom maten vi spiser, og friske nyrer regulerer mengden fosfat i kroppen. Ved dårligere nyrefunksjon vil ikke nyrene skille ut overflødig fosfat like godt lenger, slik at fosfatverdiene i blodet blir høye. Det er viktig å regulere for å unngå plagsom kløe i huden, og på lengre sikt åreforkalkning og beinskjørhet. Du får beskjed av nyrelegen din dersom du har for høye blodverdier. I tillegg til å bruke medikamenter som fosfatbindere, kan man holde fosfatverdiene innenfor normalområdet ved å justere på kostholdet. Fosfat finnes i mange matvarer. Det er mye fosfat i melk og melkeprodukter, egg, kjøtt og fisk, lever, innmat og skalldyr, nøtter, linser, erter og bønner, og ferdiglaget mat og drikke kan inneholde fosfatholdig tilsetningsstoffer. Dette er matvarer som gir oss viktige næringsstoffer, så det er viktig å beholde matvarene i kostholdet men justere inntaket.
Hvor mye som er nødvendig å begrense av matvarene vil være forskjellig fra person til person. Hos oss kan du få hjelp til å finne hovedkildene til fosfat i kostholdet ditt og hva som er nødvendig å redusere på. Et godt utgangspunkt (generelle råd) for inntak av fosfatholdig matvarer er:
Proteiner finner vi i kjøtt, fisk, egg, melk og melkeprodukter, lever, innmat, skalldyr, bønner, linser og soyaprodukter. De fleste matvarer som inneholder fosfat inneholder også proteiner, og som regel når det kan være nødvendig å redusere på inntaket av protein har man allerede justert inntaket noe på grunn av fosfatrestriksjoner. For alle med påvist nyresykdom er det hensiktsmessig å ikke overdrive inntaket av protein. Ved å forsyne seg med kjøtt/fisk/annen proteinkilde på en tredjedel av tallerken får man i seg passe mengde proteiner. Veier du under 70 kg er 100-150 g kjøtt/fisk til middag passe mengde + proteinrikt pålegg til et par brødskiver daglig. Veier du mer enn 70 kg er 150-200 g kjøtt/fisk til middag + proteinrikt pålegg på 2-3 brødskiver daglig passelig mengde for deg.
Når nyrefunksjonen er redusert til det som kalles stadium 3b/4 (når blodprøven GFR viser under 30-45) er det vist seg å være gunstig å redusere proteininntaket ytterligere. Det virker avlastende for nyrene i denne fasen av nyresykdommen, og kan bidra til å utsette en eventuell oppstart av dialyse. Man trenger fortsatt proteiner, og det er viktig å spise noe kjøtt/fisk, melkeprodukt eller egg i mindre mengder til alle måltider slik at man fordeler proteininntaket utover dagen. Hovedmåltidet middag er gjerne det måltidet som inneholder mest proteiner, så her anbefales det å redusere mengden kjøtt/fisk/bønner/linser/egg til en fjerdedels tallerken (fra 1/3).
Kalium er et mineral som finnes i blodet vårt, og er nødvendig for at kroppens celler skal fungere normalt og kommunisere med hverandre. Friske nyrer klarer å regulere innholdet i kroppen. Ved nyresvikt skiller ikke nyrene like godt ut når vi får i oss for mye gjennom maten og drikken vi inntar, slik at kaliuminnholdet i blodet blir værende for høyt. For høye verdier av kalium i blodet kan blant annet føre til forstyrrelser i hjerterytmen vår. Som regel klarer de fleste nyrene å skille ut nok, men når urinmdengden avtar kan kaliumverdiene begynne å øke og det kan bli aktuelt å redusere noe på inntaket. Kalium finnes i nesten alle matvarer i større og mindre mengder. Ved for høyt kalium i blodet er det nødvendig å begrense inntaket av matvarer med høyt kaliuminnhold. Hvor mye man må begrense er individuelt, men generelle råd vil være å:
Det er anbefalt å koke poteter og grønnsaker for å redusere kaliuminnholdet. Ved å bruke anbefalt kokemetode kan man redusere opp til 50 % av kaliuminnholdet i poteter og grønnsaker. Kokemetoden innebærer å skrelle bort skall, og skjære opp i mindre biter. Gjerne la bitene ligge i bløt over natten før man koker potetene/grønnsakene i rikelig med nytt vann. Bytt gjerne vannet underveis i kokingen. Årsaken til at man skal bytte ut kokevannet er at dette vil inneholde kalium ettersom det trekkes ut fra grønnsakene. Hvis du ønsker å tilberede poteter og grønnsaker i ovn, kan de kokes før de stekes i ovnen for å redusere kaliuminnholdet. Varier også gjerne med ris og pasta som inneholder mindre kalium enn poteter.
Ved langtkommen nyresykdom kan man få hovne føtter, ankler, armer og hevelser rundt øynene. Væskeopphopning i kropping skjer når nyrene ikke lenger klarer å fjerne kroppsvæsken så effektivt som de burde. Da må man være forsiktig med væskeinntaket. Husk at salt binder vann i kroppen, så saltinntaket bør samtidig holdes lavt.
Hvilke kostråd man trenger å forholde seg til avhenger av grad av nyrefunksjon, og hva blodprøveverdiene dine viser. Det vil altså være individuelle forskjeller. Tabellen under viser hvilke spesialkoster som vanligvis er nødvendige ved de ulike stadiene av nyresykdom.
Det kan være mye å forholde seg til innen kostholdet når man har kronisk nyresykdom. Da kan det være lurt å ta det steg for steg. Vil kan hjelpe deg med å gjøre kostholdsendringer gradvis, prioritere og få på plass de viktigste endringene først.
En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å finne hovedkilder til salt, fosfat, kalium i kostholdet ditt, og finne gode alternativer. Vi vil kunne hjelpe deg å balansere kostholdet ditt slik at du får i deg passelige mengder proteiner. Det kan føles utfordrende å måtte sjonglere ulike kostrestriksjoner samtidig, og man kan bli usikker på om man får i seg nok vitaminer og mineraler. Vi kan hjelpe deg å vurdere inntaket, og veilede deg slik at du ikke begrenser for mye unødvendig. Kostholdsveiledningen vil kunne innebære å optimalisere din ernæringsstatus, oppnå eller opprettholde blodsukkerkontroll, forebygge hjerte- og karsykdom, redusere opphopning av avfallsstoffer og elektrolytter. Har du i tillegg diabetes og høyt blodtrykk vil det være viktig å ha behandle disse tilstandene for å beskytte nyrene mot ytterligere sakte og forsinke sykdomstutviklingen, samt lindre plager. En klinisk ernæringsfysiolog er ekspert på hvilke matvarer og faktorer som påvirker blodsukkeret og blodtrykket, og tar hensyn til dette i veiledningen i nyrekost. Har du behov for å gå ned eller opp i vekt vil vi hjelpe deg og balansere kostholdet også for dette.
Når nyrene ikke lenger er i stand til å rense blodet for avfallsstoffer og overflødig væske blir det nødvendig med dialysebehandling. Det er hovedsakelig to former for dialysebehandling: periotonealdialyse (PD) og hemodialyse (HDD). Etter oppstart av dialysebehandling er det fortsatt nødvendig å bruke medisiner, være forsiktig med væskeinntak og følge kostholdsråd.
Selv om du tidligere har fått råd om å spise moderate mengder proteiner, er det nå nødvendig å spise mer proteinrik mat. Det økte proteinbehovet kommer av at man taper proteiner under dialysebehandlingen. Samtidig må man fortsatt være forsiktig med inntak av fosfatholdig matvarer, da fosfat fortsatt vil hope seg opp i blodet mellom dialysene. Man bør følge de generelle anbefalingene for fosfatredusert kost samtidig som man øker andelene kjøtt og fisk til hovedmåltid og pålegg, samt huske å ta fosfatbindere til måltidene. Det er fortsatt viktig å være forsiktig med saltinntaket, og de fleste vil få beskjed om å begrense væskeinntaket. Det er legen som vurderer behovet for væskerestriksjon, og mengden bestemmes ut fra både urinproduksjon og blodtrykket. Når man begrenser væskeinntaket kan det være lettere å få forstoppelse. Et høyt inntak av fiber gjør avføringen fyldigere og mykere. Kalium er ofte forhøyet hos personer som går i hemodialyse, mens det sjeldent er nødvendig å begrense kaliuminntaket ved peritonealdialyse.
Det er noen forskjeller i kostrådene ved de ulike dialyseformene. Tabellen under viser en oversikt over anbefalingene ved hemodialyse og peritonealdialyse. Se tekst over for generelle kostråd ved de ulike spesialkostene.
Den største endringen i kostrådene fra kronisk nyresvikt til oppstart av dialyse er overgangen fra moderat til høyt proteininntak. Samtidig må fosfatholdige matvarer balanseres mot protein. En klinisk ernæringsfysiolog vil kunne hjelpe deg å ta hensyn til fosfatinntaket når mer proteinholdige matvarer anbefales. Vi kan hjelpe deg å sette sammen kostholdet slik at du føler deg trygg.
Vi hjelper deg å få det til.
Personlig kostholdsplan og oppfølging.
Vi har høyeste utdanning innen kosthold og kropp.
Andre gode kilder til informasjon om oppblåsthet og magesmerter:
Andre gode kilder til informasjon om oppblåsthet og magesmerter:
Enkel tilgang på spesialkompetanse
Enkel tilgang på spesialkompetanse
Kostholdsendring AS
Org. nr. 927 532 840
post@kostholdsendring.no
(+47) 915 29 353
Kostholdsendring AS
Org. nr. 927 532 840
post@kostholdsendring.no
(+47) 915 29 353
Copyright © Kostholdsendring AS. Alle rettigheter reservert.
Copyright © Kostholdsendring AS. Alle rettigheter reservert.
