Kostholdsendring-logo

Hvorfor snakker vi alltid om kroppsmasseindeks? Er det et godt mål for overvekt?

BMI. Tallet vi frykter. Tallet som plasserer deg i en kategori du ikke har bedt om å være en del av. Tallet som bestemmer om du og jeg passer inn i den normalvektige verden eller ikke. Er jeg innafor normalvektgrensa? Er jeg overvektig? Burde jeg slanke meg sånn at jeg havner i en annen kategori, eller er det et annet fokus enn dette som er viktigere? 

BMI er en forkortelse for Body Mass index og er forholdet mellom kroppsvekt og høyde eller enklere sagt; hvor mye kroppsmasse du har i forhold til høyden din. I dag brukes BMI internasjonalt blant annet for å kunne måle og sammenligne risiko for sykdom på tvers av BMI-kategoriene, og for å følge utviklingen i en befolkning. 

BMI-skalaen kan dermed si noe om risiko for sykdom. Lavest risiko for livsstilssykdommer er vist hos dem som ligger mellom 22,5-25 i BMI, tilsvarende normalvekt (1,2). Er dette da en spesifikk BMI for oss mennesker som vi burde tilstrebe?  

Er kategoriene for strenge?
Bruken av BMI som et mål på helse er et stadig diskutert tema (blant annet i treningsbransjen). Kosthold, alkohol, genetisk fettcelleantall, aktivitetsnivå mm er alle faktorer som påvirker kroppssammensetningen vår. Kroppsmassen vår består av fettvev, muskelvev og benvev. En av årsakene til diskusjon er at BMI ikke tar hensyn til hvor stor andel av kroppsmassen som kommer fra de ulike vevene i kroppen. Muskel og benvev veier mer enn fett, og BMI kan derfor være et dårligere mål hos en godt trent person med mye muskler. 

Mengden fett man finner bak magemusklene, som ligger rundt organene våre (visceralt fett), har større konsekvenser enn mengden fett rundt hofter, rumpe og lår, såkalt underhudsfett. Likevel vet vi at mengde underhudsfett og mengde visceralt fett er godt korrelert, og dermed vil den totale mengden kroppsfett ha betydning for din helse. Når fettprosenten din øker over enn viss andel, vil underhudsfettet fylles til kapasitet og vi får økt utskillelse av betennelsesstoffer og frie fettsyrer som skilles ut fra fettvevet. Fettet vil da lagres andre steder i kroppen, rundt organene, og skape problemer. Det er økt mengde visceralt fett, det mest farlige fettet, som er mest potent for utvikling av sykdom (3-15) . Det kan se ut til at for mange skjer dette ved en BMI på 28 kg/m2 (16).

Har du en BMI over 25 kg/m2 defineres du å være overvektig. Det vil være store individuelle forskjeller som er avgjørende for når visceral fettmasse, fettet som legger seg rundt organene dine, akkumulerer. Målet skal ikke ligge på å oppnå en BMI på 25 kg/m2 eller lavere dersom du er i kategorien fedme. Målet er et vekttap som du kan opprettholde resten av livet, og være fornøyd med. Ved BMI over 25kg/m2 får man en gradvis økning i risiko for sykdom. Dersom du er overvektig uten tilleggssykdommer (for eksempel høyt blodtrykk), er kanskje ikke målet å gå ned i vekt, men heller forebygge ytterligere vektøkning. Ved BMI over 30 kg/m2 ser man en brattere økning i risiko for livsstilssykdommer, og fokuset på vektnedgang er viktigere her (17).

Det å gå ned i vekt er vanskelig. Mange opplever å gå opp igjen i vekt så raskt vektnedgangsprosjektet er ferdig. Derfor må vi ha varig livsstilsendringer med tiltak som den det gjelder kan leve med resten av livet og ha det bra med. Dersom du har fedme vil det være en helsegevinst å gå ned i vekt ettersom fedme kan ha store helsekonsekvenser. Problemet er veien fra allerede etablerte vaner, til det optimale sluttresultatet med et sunt kosthold i tråd med de norske kostholdsrådene uten for mye fett og sukker.

Det skal ikke undergraves at det å spise et variert og sunt kosthold, i tillegg til å være fysisk aktiv hver uke gir de beste forutsetningene for å leve et godt og langt liv med god helse (18,19). Det ligger en helsegevinst i å legge om livsstilen til et sunnere kosthold (20). Men hvis du ikke greier å leve med endringene over tid, fungerer det da i praksis? Svaret på dette er nei. Sunt kosthold og vekttap er ikke det samme. Sunt kosthold er optimalisering av kostholdet. Dette er absolutt viktig, men ikke en nødvendighet for vektnedgang, og det kan øves på etterhvert. Første prioritet i et helseperspektiv burde være vekttap, og et vekttap handler om riktig mengde mat til riktig kropp, uavhengig av sunn- eller usunn mat. Et sunt kosthold vil ha effekt på blant annet kolesterolnivået i blodet, blodtrykk og blodsukkerreguleringen (18,19). Et vekttap i seg selv vil kunne ha samme effekt, uansett metode. Det er sett at et vekttap på 5-10 % gir stor helsegevinst (17, 21). Du kan velge å gå ned i vekt med både “sunn” og “usunn” mat. Helst en god blanding, men poenget er at vekttap ikke skiller mellom type mat. Varig endring er det viktigste, og da må det være enkelt. 

Hensikten med BMI-skalaen er ikke å skape usikkerhet og klasseskiller, men den kan gi en pekepinn på hvilken risiko en person har for å utvikle sykdom, og fungerer spesielt godt på gruppenivå. Selv om det å havne i kategorien overvekt innebærer lett økt risiko for livsstilssykdom, betyr ikke det at alle i denne gruppen behøver å oppnå en spesifikk BMI for å oppnå det perfekte liv. Vi ønsker ikke en endring av skalaen som vil skyve bort problemet med at flesteparten av den voksne befolkningen i Norge i dag havner i kategorien overvektig, men ønsker at holdninger til skalaen og hvordan enkeltpersoner forholder seg til den burde få mindre fokus. Skalaen er et nyttig verktøy for helsepersonell som behandler både over- og undervektige, men burde ikke være et mål for å oppnå en bestemt vekt. Behandlere tar seg av BMI-skalaen, det trenger ikke du å tenke på. 

Det er flere faktorer som påvirker vår helse. Vi hører stadig at vi ikke skal stresse, sove godt, sove nok, ikke røyke, ha balansert blodsukker, spise sunt, unngå forurensninger, minst mulig medisinbruk, styrke tarmfloraen, trene nok, trene hardt og lista fortsetter.Vi skal hjelpe deg med å prioritere. Prioritere hvilke tiltak som vil ha størst effekt for deg og hvilke tiltak som du kan ha det bra med.Utgangspunktet ditt er avgjørende for hvilke tiltak som vil fungere over tid, og vi ønsker ikke at du skal øve på egenskaper du ikke har bruk for. Vi ønsker du skal øve på endringer som gir mest effekt på helse og sykdomsrisiko. Dersom du ønsker det kan kostholdet optimaliseres for å sørge for at du får i deg de byggeklossene kroppen trenger. Det handler derfor om hvor vi skal begynne. Vi måler mestring og hjelper deg på veien. 

Referanser:  

1) Whitlock, G, Lewington, S, Sherliker, P, Clarke, R, & Kromhout, D. (2009). Body-mass index and cause-specific mortality in 900 000 adults: collaborative analyses of 57 prospective studies. The Lancet (British Edition), 373(9669), 1083–1096. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(09)60318-4

2) Aune, Dagfinn, Sen, Abhijit, Prasad, Manya, Norat, Teresa, Janszky, Imre, Tonstad, Serena, Romundstad, Pål, & Vatten, Lars J. (2016). BMI and all cause mortality: systematic review and non-linear dose-response meta-analysis of 230 cohort studies with 3.74 million deaths among 30.3 million participants. BMJ, 353, i2156–i2156. 

3)Wensveen FM, Valentić S, Šestan M, Turk Wensveen T, Polić B (2015) The «Big Bang» in obese fat: Events initiating obesity-induced adipose tissue inflammation. Eur J Immunol. 45(9):2446-56

4)Boutens L, Stienstra R (2016) Adipose tissue macrophages: going off track during obesity. Diabetologia 59 (5): 879-94JM (2014) Macrophages, immunity and metabolic disease. Immunity 41 (1): 36-48

5)Cowan et al (2019) Effect of whole foods and dietary patterns on markers of subclinical inflammation in weight-stable overweight and obese adults: a systematic review, Oxford university, International Life Science Institute.

6)Van Gaal LF, Mertens IL, De Block CE (2006) Mechanisms linking obesity with cardiovascular disease. Nature, 444(7121):875-880.

7)Stelzer I, Zelzer S, Raggam RB, Pruller F, Truschnig-Wilders M, Meinitzer A, Schnedl WJ, Horejsi R, Moller R, Weghuber D et al (2012) Link between leptin and interleukin-6 levels in the initial phase of obesity related inflammation. Transl Res 159(2):118-124

8)Bourlier V, Bouloumie A (2009) Role of macrophage tissue infiltration in obesity and insulin resistance. Diabetes Metab 35(4):251-260.

9)Maury E, Brichard SM (2010) Adipokine dysregulation, adipose tissue inflammation and metabolic syndrome. Mol Cell Endocrinol 314(1):1-16.

10)Gnacinska M, Malgorzewicz S, Stojek M, Lysiak-Szydlowska W, Sworczak K (2009) Role of adipokines in complications related to obesity: a review. Adv Med Sci 54(2):150-157

11)Fox CS, Massaro JM, Hoffmann U, Pou KM, Maurovich-Horvat P, Liu CY, Vasan RS, Murabito JM, Meigs JB, Cupples LA et al (2007) Abdominal visceral and subcutaneous adipose tissue compartments: association with metabolic risk factors in the Framingham Heart Study. Circulation 116(1):39-48.

12)McLaughlin T, Lamendola C, Liu A, Abbasi F (2011) Preferential fat deposition in subcutaneous versus visceral depots is associated with insulin sensitivity. J Clin Endocrinol Metab 96(11):E1756-1760.

13)Monteiro S,  Azevedo A (2010). Review Article Chronic Inflammation in Obesity and the Metabolic Syndrome. Department of Biochemistry (U38-FCT), Faculty of Medicine

14)Zatterale F, Longo M, Naderi J, Raciti GA, et al (2020). Chronic Adipose Tissue Inflammation Linking Obesity to Insulin Resistance and Type 2 Diabetes. Frontiers in Physiology, January 2020, Volume 10,  Article 1607

15)Longo et al (2019). Adipose Tissue Dysfunction as Determinant of Obesity-Associated Metabolic Complications. Int. J. Mol. Sci. 2019, 20, 2358; doi:10.3390/ijms20092358

16) Mathisen, Therese Fostervold, Rosenvinge, Jan H, Friborg, Oddgeir, Pettersen, Gunn, Stensrud, Trine, Hansen, Bjørge Herman, Underhaug, Karoline E, Teinung, Elisabeth, Vrabel, KariAnne, Svendsen, Mette, Bratland‐Sanda, Solfrid, & Sundgot‐Borgen, Jorunn. (2018). Body composition and physical fitness in women with bulimia nervosa or binge‐eating disorder. The International Journal of Eating Disorders, 51(4), 331–342. https://doi.org/10.1002/eat.22841

17) Helsedirektoratet. Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne, Nasjonale retningslinjer for primærhelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet; 2010

18) Nordic nutrition recommendations 2012 : part 1 : summary, principles and use (5th. ed., p. 88). (2013). Nordic council of ministers.

19) Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Helsedirektoratet; 2014. 28 p.

20) He, F. J., Nowson, C. A., Lucas, M., & MacGregor, G. A. (2007). Increased consumption of fruit and vegetables is related to a reduced risk of coronary heart disease: meta-analysis of cohort studies. Journal of human hypertension, 21(9), 717–728. https://doi.org/10.1038/sj.jhh.1002212

21) Dattilo, A. M., & Kris-Etherton, P. M. (1992). Effects of weight reduction on blood lipids and lipoproteins: a meta-analysis. The American journal of clinical nutrition, 56(2), 320–328. https://doi.org/10.1093/ajcn/56.2.320

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin