Årsak og tiltak for Irritabel Tarm

Per dags dato vet vi ikke årsaken til irritabel tarm syndrom (IBS). Forskningsverden utforsker flere ulike årsaker til problemet. Man er ganske så sikre på at forskere vil klare å knekke koden til slutt. 

Denne koden kan være knyttet til kun en årsak, eller det kan være flere ulike årsaker som utgjør mageproblemene.

I denne artikkelen legger vi frem de ulike teoriene som det forskes på. Noen av teoriene bygger på et godt kunnskapsgrunnlag, mens andre ikke:

 

Endret transporthastighet av mat og næringsstoffer gjennom tarmen (endret gastrointestinal motilitet)

Det er flere ting som kan påvirke hastigheten på mat og drikke som føres gjennom magen og tarmen.

Tarmen har muskler som blant annet har i oppgave å sikre at matblandingen føres i rytmiske bevegelser gjennom tarmen. Om kontakten mellom hjernen, som er med på å styre denne muskelrytmen er i ulage, så kan det skape problemer.

Det samme gjelder om tarmen ikke klarer å skille ut nok væske inn i tarmlumen (innsiden av tarmen) (8).

Matblandingen i tarmen trenger med andre ord hjelp fra muskler og væske. Om disse ikke samarbeider så kan det bli kluss i systemet:

    • Økt transporthastighet av mat gjennom tarmen sees ved 15–45 % av pasienter med funksjonell diare. 
  •  
    • Redusert transporthastighet av mat gjennom tarmen sees ved 5–46 % av pasienter med funksjonell forstoppelse.

 

Økt smertesensitivitet i tarmsystemet

Grad av smertesensitivitet vil si hvor stor terskel vi har for å oppleve smerte i ulike deler av kroppen. Tarmen er inget unntak.

Smerte tolkes av hjernen basert signaler mottatt fra ulike steder i kroppen. Om smertesignalering fra tarmen er i «høyberedskap» så kan selv litt press, på innsiden av tarmen (via f eks gass), bli gjenkjent som smertesignal.

Hjernen kan «over-rapportere» signalene fra tarmen og gi beskjed om at «her er det skikkelig vondt», selvom det ikke nødvendigvis er et stort press tilstede (12, 13).

Dette kan omtales som sentral sensitivisering og er noe fysioterapeuter og andre muskelskjellettbehandlere kjenner godt til i forbindelse med kroniske smerteplager fra muskel og skjelett. 

 

Psykologisk påvirkning

Det har lenge vært kjent at blant annet tanker, stress og angst kan «sette seg i magen».

Stresshormoner som Adrenalin, Nor-adrenalin og Kortisol kan påvirke tarmen ved å øke transporthastighet av mat gjennom tarm. Dette kan resulterer i løs mage og økt gassproduksjon fordi tarminnhold går for fort gjennom systemet.

 
    • Det har i lengre tid vært kjent at hjernen (sentralnervesystemet) kan påvirke tarmen, men nå utforskes det også hvordan tarmen kan påvirke kjente utfordringer innen psykisk helse (14). Dette er et spennende område som det forskes mye på. 

 

Aktivering av immunsystemet

Immunaktivering er en teori som er foreslått som følge av ny kunnskap om bakteriesammensetning i tarmen. Denne teorien handler om aktivering av immunologiske («allergiske») og metabolske (kjemiske) responser via bakterieverter i tarmen.

 

«Lekk tarm» og svak betennelsestilstand:

Økt tarmpermeabilitet («lekk tarm») og påfølgende aktivering av immunsystemet, som følge av infeksjon i tarmen, er assosiert med diare (22). Det er i forbindelse med tarminfeksjon at en svak betennelsestilstand er foreslått som en del av symptombildet ved Irritabel tarm (23). At IBS skyldes en «lekk tarm» er ikke etablert kunnskap og man burde vise forsiktighet i å følge en slik mekanismeforståelse.

 

Endret tarmbakterieflora (1)

Teknologisk fremskritt har gitt oss mer kunnskap om bakterier i kroppen (15). Forskningen har vist at ulike mennesker har ulik sammensetning av tarmbakterier, og at personer med irritabel tarm-syndrom har tydelig ulik bakteriesammensetning, sammenliknet med personer som ikke sliter med mageplager (16).

Dette gjelder for begge typene Irritabel tarm (IBS), henholdsvis IBS-D (irritabel tarm med løs mage) og IBS-C (irritabel tarm med hard mage) (18).

Det gjenstår å se om denne ulikheten er årsaken til plagene, eller om det er en konsekvens av en annen årsak. Uansett så har kostholdsvaner sterk påvirkning på bakteriesammensetningen i tarmen, og dette er bakgrunnen for at et lav FODMAP-kosthold kan oppleves som symptomlindrende for veldig mange som sliter med IBS (19).

FODMAP-eliminering skal med dette forstås som et tiltak for å redusere mageplager, og ikke som en behandling som kan helbrede tilstanden.

Fordi vi ikke vet hva som er årsaken til IBS, kan lav FODMAP anbefales for å redusere magesymptomer, og per dags dato er dette den mest gjennomførbare strategien for et bedre liv med mindre magesmerter.

 

Ønsker du hjelp av oss?

  • Videokonsultasjon – Enkel tilgang på ernæringsfysiolog.
  • Tydelige av tiltak – Oppfølging for mestring.
  • Fleksibel kostholdsplan – En plan det går ann å følge.
  • Avslappet forhold til mat – Vi har kompetansen som gjør det lettere.
  • INGEN strategi krever kaloritelling, veiing av mat, eller kostdagbok.
  • Parallell hjelp – Støtte for flere mål samtidig.
  • Videokonsultasjon – Enkel tilgang på ernæringsfysiolog.
  • Tydelige av tiltak – Oppfølging for mestring.
  • Fleksibel kostholdsplan – En plan det går ann å følge.
  • Avslappet forhold til mat – Vi har kompetansen som gjør det lettere.
  • INGEN strategi krever kaloritelling, veiing av mat, eller kostdagbok.
  • Parallell hjelp – Støtte for flere mål samtidig.

 

Referanser

 

1) Drossman, D.A. and W.L. Hasler, Rome IV-Functional GI Disorders: Disorders of Gut-Brain Interaction. Gastroenterology, 2016. 150(6): p. 1257-61. 

8) Camilleri, M., Peripheral mechanisms in irritable bowel syndrome. N Engl J Med, 2012. 367(17): p. 1626-35. 

12) Chey, W.D., J. Kurlander, and S. Eswaran, Irritable bowel syndrome: a clinical review. JAMA, 2015. 313(9): p. 949-58. 

13) Tillisch, K., E.A. Mayer, and J.S. Labus, Quantitative meta-analysis identifies brain regions activated during rectal distension in irritable bowel syndrome. Gastroenterology, 2011. 140(1): p. 91-100. 

14) Koloski, N.A., M. Jones, and N.J. Talley, Evidence that independent gut-to-brain and brain-to-gut pathways operate in the irritable bowel syndrome and functional dyspepsia: a 1-year population-based prospective study. Aliment Pharmacol Ther, 2016. 44(6): p. 592-600. 

15) Whelan, K., Editorial: fibre and FODMAPs in constipation and irritable bowel syndrome. Aliment Pharmacol Ther, 2015. 42(3): p. 383-4. 

16) Kassinen, A., et al., The fecal microbiota of irritable bowel syndrome patients differs significantly from that of healthy subjects. Gastroenterology, 2007. 133(1): p. 24-33. 

19) Salonen, A. and W.M. de Vos, Impact of diet on human intestinal microbiota and health. Annu Rev Food Sci Technol, 2014. 5: p. 239-62. 

21) Barbara, G., et al., The Intestinal Microenvironment and Functional Gastrointestinal Disorders. Gastroenterology, 2016. 

22) Arrieta, M.C., L. Bistritz, and J.B. Meddings, Alterations in intestinal permeability. Gut, 2006. 55(10): p. 1512-20. 

23) Ohman, L. and M. Simren, Pathogenesis of IBS: role of inflammation, immunity and neuroimmune interactions. Nat Rev Gastroenterol Hepatol, 2010. 7(3): p. 163-73.

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Takk for interessen for vårt webinar om vektnedgang!

Registrer deg i skjema under - og du vil motta tilgang på epost innen kort tid.


Ved registrering melder du deg på vårt nyhetsbrev. Du vil ikke motta mange eposter fra oss. Kun info om kampanjer ved noen sjeldne anledninger.
* må fylles ut