Kostholdsendring-logo

IBS: Candida eller ikke-cøliakisk glutensensitivitet?

IBS er forkortelse for Irritabel Tarm Syndrom. Det er ikke uvanlig at mange søker alternativ behandling for hjelp med irritabel tarm syndrom. I mange år har det ikke eksistert noen god hjelp fra primærhelsetjenesten. Dette har ført til at mange har benyttet seg av kostholdsråd fra naturopater, homeopater, massører og akupunktører. 

Informasjon omhandlende kosthold og kroppslige sammenhenger som presenteres fra disse aktørene er ikke basert på god evidensbasert forskning. Det vil si at det ikke finnes noen sterke bevis for at råd og forklaringsmodeller er riktig. 

Fra et medisinsk perspektiv er det svært viktig at man får hjelp med en skikkelig utredning og vurdering før man eventuelt bestemmer seg for å benytte seg av alternativ behandling. 

Primærhelsetjenesten har kunnskap om variasjonen i plager og utreder for eventuell alvorlig bakenforliggende sykdom, og/eller parallelle sykdommer eller tilstander. Disse skal undersøkes før man benytter seg av alternativ behandling, da alternative behandlere vanligvis ikke har tilstrekkelig kunnskap om nettopp kroppen og alvorlige sykdommer. 

Heldigvis er  alvorlige bakenforeliggende tilstander mye sjeldnere enn IBS,  så   man skal ikke være bekymret, men det skal tas på alvor. 

Eksempler på tilstander som kan skjule seg bak udiagnostisert irritabel-tarm symptomer kan være:    

  • Betennelsessykdom (Chron´s sykdom, Ulcerøs kolitt)
  • Divertikulær sykdom
  • Endometriose
  • Pankreatisk sykdom (inkl. Reduser utskillelse av fordøyelsesenzymer)
  • Endokrine sykdommer (for eksempel stoffskiftesykdom)
  • Gallesalt malabsorpsjon
  • Bekkenbunnsforstyrrelser
  • Tarmkreft
  • Cøliaki

I noen kretser benyttes årsaksforklaringer som blant annet «ikke-cøliakisk gluten sensitivitet» og candida. Disse diagnosene er ikke godt nok anerkjent som ”ekte” diagnoser, og vil i de fleste tilfeller ikke kunne anbefales å bruke penger og tid på.

Ikke-cøliakisk glutensensitivitet:

Denne diagnosen er kontroversiell. Det finnes ingen god forskning som kan bevise at denne tilstanden eksisterer (42). Det er heller ingen god mekanismeforklaring på hvorfor gluten skal kunne gi IBS-symptomer, om cøliaki og hveteallergi er utelukket. Forskningen som er lagt til grunn for diagnosen ikke-cøliakisk glutensensitivitet kan ikke skille mellom effekt fra gluten og andre næringsstoffer i maten, og den klarer heller ikke å ekskludere godt nok for cøliaki (43). Nåværende kunnskap indikerer at en liten andel av pasienter med IBS kanskje kan reagere på gluten, men det finnes ingen klar måte å diagnostisere ikke-cøliakisk glutensensitivitet. Vi vet at cøliaki kan utvikle seg over flere år, så kanskje det er en tidlig fase i cøliakiutvikling vi ser hos denne andelen IBS-pasienter?

”Candida”:

Denne tilstanden refererer til soppinfeksjon forårsaket av gjær. Candida-gjær finner man vanligvis i mage-tarm kanalen. Det er visse teorier om at overvekst av candida i tarmen kan lede til IBS-symptomer, men oppdatert kunnskap motbeviser denne påstanden (44). Nyere kunnskap finner ingen forskjell på magefunksjon hos friske mennesker og pasienter med IBS når undersøkt for mengde candida i mage-tarmkanalen. Altså, det ser ikke ut til at overvekst av candida gir IBS-symptomer.

REFERANSER:

42.Volta, U., et al., Dietary Triggers in Irritable Bowel Syndrome: Is There a Role for Gluten? J Neurogastroenterol Motil, 2016. 22(4): p. 547-557.

43.Aziz, I., M. Hadjivassiliou, and D.S. Sanders, The spectrum of noncoeliac gluten sensitivity. Nat Rev Gastroenterol Hepatol, 2015. 12(9): p. 516-26.

44.Middleton, S.J., A. Coley, and J.O. Hunter, The role of faecal Candida albicans in the pathogenesis of food-intolerant irritable bowel syndrome. Postgrad Med J, 1992. 68(800): p. 453-4.

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin