Diabetes kan være krevende å leve med. Vi gjør tilgjengelig spesialkompetanse innen kosthold for diabetes.
Kosthold er avgjørende i håndteringen av alle typer diabetes, men det mange som ikke får den opplæringen og kunnskapen som de trenger for å regulere blodsukkeret sitt optimalt.
Få hjelp av klinisk ernæringsfysiolog med erfaring fra endokrinologisk avdeling i spesialisthelsetjenesten.
Kliniske ernæringsfysiologer og
leger på nett
Hva vi spiser er den viktigste faktoren for hvordan blodsukkeret blir etter et måltid, i tillegg til at et sunt kosthold er viktig for god hjertehelse. Kosthold spiller derfor en helt sentral rolle i behandlingen av alle typer diabetes. Ved diabetes type 2 og svangerskapsdiabetes kan kosthold i mange tilfeller være tilstrekkelig som eneste behandling, mens ved diabetes type 1 er tilførsel av insulin en nødvendig del av behandlingen. Å ha kunnskap om hvordan man bør spise for å opprettholde stabilt blodsukker, og hvordan man justerer mengden insulin basert på hva man spiser (for de som bruker insulin), er avgjørende for en vellykket diabetesbehandling. Gjennom god blodsukkerregulering kan man redusere risikoen betydelig for følgekonsekvenser.
Likevel er det mange som ikke får den opplæringen og kunnskapen om kosthold som de trenger for å kunne regulere blodsukkeret sitt optimalt. Med inngående kunnskap om hvordan kosthold og andre faktorer påvirker blodsukkeret og hjertehelsen din, kan vi som kliniske ernæringsfysiologer veilede deg i hvordan du kan oppnå en bedre blodsukkerregulering og hjertehelse ved å sette sammen kosten på en optimal måte. Vi kan også vurdere mengden med måltidsinsulin basert på ditt kosthold, fysisk aktivitet og andre relevante faktorer. For å optimalisere din diabetesbehandling vil vi gjerne samarbeide og kommunisere med fastlegen og/eller diabetes-poliklinikken, dersom dette er nødvendig.
Form for behandling: Kostholdsveiledning / ernæringsbehandling.
Ulike typer diabetesdiagnoser
Hva vi spiser er den viktigste faktoren for hvordan blodsukkeret blir etter et måltid, i tillegg til at et sunt kosthold er viktig for god hjertehelse. Kosthold spiller derfor en helt sentral rolle i behandlingen av alle typer diabetes. Ved diabetes type 2 og svangerskapsdiabetes kan kosthold i mange tilfeller være tilstrekkelig som eneste behandling, mens ved diabetes type 1 er tilførsel av insulin en nødvendig del av behandlingen. Å ha kunnskap om hvordan man bør spise for å opprettholde stabilt blodsukker, og hvordan man justerer mengden insulin basert på hva man spiser (for de som bruker insulin), er avgjørende for en vellykket diabetesbehandling. Gjennom god blodsukkerregulering kan man redusere risikoen betydelig for følgekonsekvenser.
Likevel er det mange som ikke får den opplæringen og kunnskapen om kosthold som de trenger for å kunne regulere blodsukkeret sitt optimalt. Med inngående kunnskap om hvordan kosthold og andre faktorer påvirker blodsukkeret og hjertehelsen din, kan vi som kliniske ernæringsfysiologer veilede deg i hvordan du kan oppnå en bedre blodsukkerregulering og hjertehelse ved å sette sammen kosten på en optimal måte. Vi kan også vurdere mengden med måltidsinsulin basert på ditt kosthold, fysisk aktivitet og andre relevante faktorer. For å optimalisere din diabetesbehandling vil vi gjerne samarbeide og kommunisere med fastlegen og/eller diabetes-poliklinikken, dersom dette er nødvendig.
Form for behandling: Kostholdsveiledning / ernæringsbehandling.
Tilpasset veiledning for din type diabetes
Ernæringsfysiolog(er) med spisskompetanse på diabetes:
Det er flere årsaker til ulike mageplager og noen kan ha et alvorlig opphav. Derfor er det viktig å alltid konferere med helsepersonell før man på egen hånd prøver seg frem med diverse løsninger. For de aller fleste er mageplager helt ufarlig og da omtales disse som funksjonelle mageplager. Eksempler er oppblåsthet, sure oppstøt, treg og løs mage. Disse kan i de fleste sammenhenger løses eller lindres ved hjelp av atferdsendring, og spesielt kostholdsjusteringer. Disse problemstillingene kan i mange sammenhenger påvirke hverandre.
Det er ikke uvanlig at sterk oppblåsthet i tarmkanalen presser opp på mellomgulvet og gjør det trangt for magesekken. Dette øker sjansen for at mageinnhold i form av mat blandet med magesyre trykkes opp mot spiserøret og skaper plager i form av stikkende smerte i spiserøret som ligger i brystområdet, og/eller magesyregass som kan gi kvalme. Første prioritet for lindring av sure oppstøt i dette tilfellet er redusert oppblåsthet, og ikke tiltak for mindre eller mer magesyre. Et annet eksempel er treg mage som bidrar til økt opphopning av gass i tarmen og stimulerer til plagsom oppblåsthet som presser på innsiden av tarmveggen og gir smerte. Første prioritet i dette tilfellet er å lindre treg/hard mage slik at tarmgass kan bevege seg fritt gjennom tarmen og lindre oppblåsthet og magesmerter.
Vi som utdannede ernæringsfysiologer hjelper deg å identifisere årsaker til dine mageplager og tiltak med størst effekt på din utfordring. Det er viktig for oss at endringer er minst mulig krevende og gir best mulig effekt. Tiltak med liten effekt skaper kun unødvendig stress, unødvendige restriksjoner, og unødvendig fokus. Vi hjelper deg å orientere deg i jungelen av kjerringråd og kosttillskudd. Det er desverre svært mye “kunnskap” på internett som du bør svinge unna fordi det enten gir svært liten effekt, eller ingen effekt i det hele tatt. Vår oppgave er å utrede og identifisere tiltak målrettet for mageplager du er bekymret for slik at hverdagen din blir forbedret. Det er avgjørende at du får riktig veiledning for varig bedring og kan fortsette livet ditt uten å måtte forholde deg til mageplager som begrenser livsførsel og altoppslukende tankebry.
Usikker på veien videre? Vi hjelper deg.
Det er flere årsaker til ulike mageplager og noen kan ha et alvorlig opphav. Derfor er det viktig å alltid konferere med helsepersonell før man på egen hånd prøver seg frem med diverse løsninger. For de aller fleste er mageplager helt ufarlig og da omtales disse som funksjonelle mageplager. Eksempler er oppblåsthet, sure oppstøt, treg og løs mage. Disse kan i de fleste sammenhenger løses eller lindres ved hjelp av atferdsendring, og spesielt kostholdsjusteringer. Disse problemstillingene kan i mange sammenhenger påvirke hverandre.
Det er ikke uvanlig at sterk oppblåsthet i tarmkanalen presser opp på mellomgulvet og gjør det trangt for magesekken. Dette øker sjansen for at mageinnhold i form av mat blandet med magesyre trykkes opp mot spiserøret og skaper plager i form av stikkende smerte i spiserøret som ligger i brystområdet, og/eller magesyregass som kan gi kvalme. Første prioritet for lindring av sure oppstøt i dette tilfellet er redusert oppblåsthet, og ikke tiltak for mindre eller mer magesyre. Et annet eksempel er treg mage som bidrar til økt opphopning av gass i tarmen og stimulerer til plagsom oppblåsthet som presser på innsiden av tarmveggen og gir smerte. Første prioritet i dette tilfellet er å lindre treg/hard mage slik at tarmgass kan bevege seg fritt gjennom tarmen og lindre oppblåsthet og magesmerter.
Vi som utdannede ernæringsfysiologer hjelper deg å identifisere årsaker til dine mageplager og tiltak med størst effekt på din utfordring. Det er viktig for oss at endringer er minst mulig krevende og gir best mulig effekt. Tiltak med liten effekt skaper kun unødvendig stress, unødvendige restriksjoner, og unødvendig fokus. Vi hjelper deg å orientere deg i jungelen av kjerringråd og kosttillskudd. Det er desverre svært mye “kunnskap” på internett som du bør svinge unna fordi det enten gir svært liten effekt, eller ingen effekt i det hele tatt. Vår oppgave er å utrede og identifisere tiltak målrettet for mageplager du er bekymret for slik at hverdagen din blir forbedret. Det er avgjørende at du får riktig veiledning for varig bedring og kan fortsette livet ditt uten å måtte forholde deg til mageplager som begrenser livsførsel og altoppslukende tankebry.
Usikker på veien videre? Vi hjelper deg.
Autorisert klinisk ernæringsfysiolog,
MSc, Universitetet i Oslo.
Kostholdsveiledning for:
Bestill videotime
Videotimer dag og kveld
v/ timebestilling: Oppgi utfordring
Vi hjelper deg å få det til.
Personlig kostholdsplan og oppfølging.
Vi har høyeste utdanning innen kosthold og kropp.
Diabetes type 2 er en sykdom med forhøyet blodsukker forårsaket av at kroppen ikke produserer nok insulin til å møte kroppens behov, i tillegg til insulinresistens. Symptomene på det forhøyede blodsukkeret er som regel ikke særlig fremtredende, og diagnosen oppdages derfor som regel ved en tilfeldighet når man undersøker andre ting eller hvis man måler fordi man har økt risiko av ulike grunner. Noen vil oppleve symptomer på forhøyet blodsukker som økt slapphet, slitenhet og økt tørste. Ved diabetes type 2 vil et blodsukker- og hjertevennlig kosthold i tillegg til vekttap ved overvekt være en viktig del av behandlingen og vil for flere kunne gi tilstrekkelig behandlingseffekt uten bruk av medisiner.
Hovedårsakene til utvikling av diabetes type 2 er overvekt, men vi vet også at genere/arv spiller en vesentlig rolle. Dersom man har diabetes type 2 i familien, spesielt hvis foreldre har det, vil man ha større sjanse for å utvikle det selv. Studier viser at hvis en forelder har diabetes type 2, vil barnet ha rundt 40% økt risiko for å utvikle det i løpet av livet. Dersom begge foreldrene har det, er risikoen enda høyere. Unngår man overvekt når man er arvelig disponert vil man kunne forebygge å utvikle det, men noen vil få det til tross for god livsstil og sunn vekt. Etnisitet vil påvirke risiko, hvor vi ser at personer med annen etnisitet enn europeisk har økt risiko. Økende alder gir også økt risiko.
Det viktigste og første tiltaket man bør iverksette når man får diagnosen diabetes type 2, er en livsstilsendring. Et sunt kosthold, vektnedgang og økt aktivitet vil kunne senke blodsukkernivåene og for noen holde sykdommen helt i sjakk. De aller fleste må likevel etter hvert starte opp med medisiner, enten fordi de ikke klarer å endre livsstilen, eller fordi det ikke er tilstrekkelig for å oppnå ønskede verdier. Det er ingen hemmelighet at det er utfordrende å endre livsstil og matvaner, og det er flere som sliter med å lykkes med dette. For det første er kunnskap en viktig faktor for å kunne gjennomføre endringer. Det finnes mye ulik informasjon om hva som er sunt å spise på nettet, og det er vanskelig å orientere seg i hva som er riktig, og ikke minst hva som er riktig for deg. Hva slags hjelp og informasjon man får fra fastlegen kan også variere. Vi ønsker å hjelpe deg både med kunnskap og forståelse, og veilede deg til endringer som er tilpasset deg og din livssituasjon.
Hvor mye vi spiser, hvor ofte, hva maten består av, måltidets sammensetning av mat og strukturen til maten vil kunne påvirke hvordan blodsukkeret blir i etterkant av et måltid. Hos personer med normal blodsukkerregulering (ikke diabetes) vil alle disse faktorene også spille inn for hvordan blodsukkerkurven blir etter et måltid, men blodsukkeret vil i mye større grad kontrollere seg av seg selv og holde seg innenfor en ramme ved hjelp av insulin. Blodsukkeret vil ikke nå høyere topper enn rundt 10 mmol/L og det vil dras ned ettersom insulinet virker. Ved diabetes type 2 vil blodsukkeret kunne bli veldig høyt og forbli høyt etter et måltid over lang tid når insulinet ikke virker slik det skal. Derfor er det ekstra viktig for deg med diabetes type 2 å tenke på hva og hvor ofte du spiser for å unngå en stor økning i blodsukkeret etter måltid.
Les mer om behandling og kostholdsveildning for Diabetes type 2 klikk her
Autorisert klinisk ernæringsfysiolog
MSc, Universitetet i Oslo.
Kostholdsveiledning for:
✓ Diabetes type 1
✓ Diabetes type 2
✓ Svangerskapsdiabetes
✓ Eldre (underernæring, skrøpelighet)
✓ Bukspyttkjertel og fordøyelse
✓ Gastroparese
Les om Synnøve og timebestilling
Ved timebestilling:
Oppgi problemstilling
Diabetes type 2 er en sykdom med forhøyet blodsukker forårsaket av at kroppen ikke produserer nok insulin til å møte kroppens behov, i tillegg til insulinresistens. Symptomene på det forhøyede blodsukkeret er som regel ikke særlig fremtredende, og diagnosen oppdages derfor som regel ved en tilfeldighet når man undersøker andre ting eller hvis man måler fordi man har økt risiko av ulike grunner. Noen vil oppleve symptomer på forhøyet blodsukker som økt slapphet, slitenhet og økt tørste. Ved diabetes type 2 vil et blodsukker- og hjertevennlig kosthold i tillegg til vekttap ved overvekt være en viktig del av behandlingen og vil for flere kunne gi tilstrekkelig behandlingseffekt uten bruk av medisiner.
Hovedårsakene til utvikling av diabetes type 2 er overvekt, men vi vet også at genere/arv spiller en vesentlig rolle. Dersom man har diabetes type 2 i familien, spesielt hvis foreldre har det, vil man ha større sjanse for å utvikle det selv. Studier viser at hvis en forelder har diabetes type 2, vil barnet ha rundt 40% økt risiko for å utvikle det i løpet av livet. Dersom begge foreldrene har det, er risikoen enda høyere. Unngår man overvekt når man er arvelig disponert vil man kunne forebygge å utvikle det, men noen vil få det til tross for god livsstil og sunn vekt. Etnisitet vil påvirke risiko, hvor vi ser at personer med annen etnisitet enn europeisk har økt risiko. Økende alder gir også økt risiko.
Det viktigste og første tiltaket man bør iverksette når man får diagnosen diabetes type 2, er en livsstilsendring. Et sunt kosthold, vektnedgang og økt aktivitet vil kunne senke blodsukkernivåene og for noen holde sykdommen helt i sjakk. De aller fleste må likevel etter hvert starte opp med medisiner, enten fordi de ikke klarer å endre livsstilen, eller fordi det ikke er tilstrekkelig for å oppnå ønskede verdier. Det er ingen hemmelighet at det er utfordrende å endre livsstil og matvaner, og det er flere som sliter med å lykkes med dette. For det første er kunnskap en viktig faktor for å kunne gjennomføre endringer. Det finnes mye ulik informasjon om hva som er sunt å spise på nettet, og det er vanskelig å orientere seg i hva som er riktig, og ikke minst hva som er riktig for deg. Hva slags hjelp og informasjon man får fra fastlegen kan også variere. Vi ønsker å hjelpe deg både med kunnskap og forståelse, og veilede deg til endringer som er tilpasset deg og din livssituasjon.
Hvor mye vi spiser, hvor ofte, hva maten består av, måltidets sammensetning av mat og strukturen til maten vil kunne påvirke hvordan blodsukkeret blir i etterkant av et måltid. Hos personer med normal blodsukkerregulering (ikke diabetes) vil alle disse faktorene også spille inn for hvordan blodsukkerkurven blir etter et måltid, men blodsukkeret vil i mye større grad kontrollere seg av seg selv og holde seg innenfor en ramme ved hjelp av insulin. Blodsukkeret vil ikke nå høyere topper enn rundt 10 mmol/L og det vil dras ned ettersom insulinet virker. Ved diabetes type 2 vil blodsukkeret kunne bli veldig høyt og forbli høyt etter et måltid over lang tid når insulinet ikke virker slik det skal. Derfor er det ekstra viktig for deg med diabetes type 2 å tenke på hva og hvor ofte du spiser for å unngå en stor økning i blodsukkeret etter måltid.
Les mer om behandling og kostholdsveildning for Diabetes type 2 klikk her
Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom hvor kroppen slutter å produsere insulin. Tilførsel av insulin er en livsnødvendig behandling som vil foregå livet ut for de som har fått sykdommen. Vanlige symptomene på nyoppstått diabetes er tørste, økt behov for å tisse, vekttap og slapphet. Behandling, altså riktig tilførsel av insulin, vil reversere disse symptomene. Ved for lite tilførsel av insulin vil man kunne få hyperglykemi (høyt blodsukker) som ofte ikke vil gi store symptomer med mindre blodsukkeret et svært høyt. Setter man for mye insulin vil man få hypoglykemi (for lavt blodsukker/føling) som kan vise seg i form av blant annet skjelving, svetting, svimmelhet og rask puls. Ved diabetes type 1 anbefales det å følge de generelle kostrådene. Disse rådene legger et godt grunnlag for et kosthold som gir stabilt blodsukker og forebygger hjertesykdom, noe som spiller en spesielt viktig rolle for personer med diabetes. Med en livslang sykdom er det viktig at kostholdet ditt tilpasses ditt liv og din diabetes, slik at det er noe du trives og kan leve godt med.
Vi har god kunnskap om hva som skjer i kroppen når en person utvikler diabetes type 1, men årsaken til at dette skjer er helt ukjent. Det er en autoimmun sykdom, som betyr at immunforsvaret går til angrep på kroppens egne celler. I tilfelle av diabetes type 1, retter immunforsvaret angrepet mot de insulinproduserende beta-cellene i bukspyttkjertelen. Disse brytes gradvis ned, til det til slutt ikke er noen igjen. Insulinproduksjonen avtar fortløpende med nedbrytningen og stopper helt når det ikke er noen igjen. Kroppen har ikke evne til å produsere nye slike celler, og denne delen av bukspyttkjertelen forblir ødelagt.
Det finnes ingen medisinsk behandling som kan kurere diabetes type 1, men med riktig behandling med tilførsel av insulin vil man kunne holde blodsukkeret og sykdommen i sjakk. Den naturlige insulinproduksjonen vil ikke komme tilbake etter den har stoppet opp og man er derfor avhengig av livsland behandling med tilførsel av insulin. Insulinet man tilfører har som funksjon å virke på samme måte som det insulinet som produseres i en kropp ved normal produksjon fra bukspyttkjertelen. Insulinet har altså samme funksjon uavhengig av om det er tilført av en selv eller av bukspyttkjertelen. Riktig dosering av insulin til enhver tid i forsøk på å etterligne kroppens mengde og frekvens er det som vil være avgjørende for god blodsukkerkontroll. Det varierer fra person til person hvor mye insulin som trengs for god blodsukkerregulering. Hvor mye som trengs til hvert måltid vil også variere og avhenge av først og fremst mengde karbohydrater i mat, hvor høyt/lavt blodsukkeret er før måltid og fysisk aktivitet.
Det anbefales ingen spesiell diett ved diabetes type 1, men heller et sunt og «normalt» kosthold basert på de nasjonale kostrådene. Ved å følge disse rådene legger du et godt grunnlag for et kosthold som er gunstig både for blodsukkeret og hjertet ditt. Et blodsukkervennlig kosthold gir bedre forutsetninger for å kunne regulere blodsukkeret godt med insulin, og med tanke på den økte risikoen for hjerte- og karsykdom, er kostrådene enda viktigere for personer med diabetes type 1. Kostrådene er generelle og må alltid tilpasses den enkelte. Det er også varierende hvordan ulike mat og andre faktorer påvirker blodsukkeret. Vi kan hjelpe deg med å tilpasse kostholdet ditt for bedre kontroll over blodsukkeret, samtidig som det er et kosthold du vil trives med.
Et blodsukkervennlig kosthold er et kosthold som bidrar med et stabilt blodsukkernivå gjennom dagen, med langsommere stigning og ikke for høye topper etter et måltid. Dette innebærer en jevnlig måltidsrytme og fokus på godt sammensatte måltid som inkluderer langsomme karbohydratkilder. Spiser man eksempelvis en skolebolle og en brus til lunsj, som inneholder mye raske karbohydrater, vil blodsukkeret øke raskt og mye. Matvarer med mye av karbohydrattypene sukker og stivelse vil ha denne effekten på blodsukkeret. Slike matvarer bidrar først og fremst med lite nyttig næring, og vil gi kortvarig energi. Dette er ikke noe som anbefales som et lunsjmåltid for verken en person med diabetes type 1 eller for noen uten. Hos en person uten diabetes ville blodsukkeret gått raskt ned igjen, og man blir også fort sulten. For personer med diabetes type 1 vil den raske blodsukkerstigningen gjøre det mer utfordrende å oppnå et stabilt blodsukker ved bruk av insulin. Velger man derimot noen grove brødskiver med skinke og ost, med en frukt eller noe grønt på siden, vil blodsukkeret stige mer gradvis på grunn av de mer langsomme karbohydratene. Dette gjør det enklere å regulere blodsukkeret med insulindosen du setter til måltidet. Selv om det kan være mer utfordrende å regulere blodsukkeret etter man har spist en skolebolle sammenlignet med grove brødskiver, betyr ikke dette at man aldri kan spise en skolebolle og andre kilder til raske karbohydrater. Det betyr bare at det er lurt å velge mat som bidrar til et godt blodsukker i det daglige. På lik like med de som ikke har diabetes, skal man kunne unne seg det man har lyst av og til. Det er viktig å øve seg på å spise slik type mat og lære hvordan man skal dosere insulinet til det, slik at man kan spise det uten at det skal bli en vanskelig og negativ ting. Vi kan hjelpe deg med veiledning i hvordan du kan få dette til.
Les mer om behandling og kostholdsveildning for Diabetes type 1 klikk her
Svangerskapsdiabetes er en type diabetes som oppstår under svangerskapet dersom den gravides kropp ikke produserer nok insulin til å møte kroppens økte behov. Det er ikke vanlig å oppleve symptomer ved svangerskapsdiabetes da de forhøyede blodsukkernivåene som regel er svært moderate. Endringer i kostholdet er det viktigste og mest effektfulle tiltaket ved svangerskapsdiabetes. Målet med kostholdet er å oppnå god blodsukkerregulering, samtidig som man sikrer tilstrekkelig med energi og næringsstoffer for et sunt kosthold og optimal vektøkning.
Som en naturlig del av svangerskapet gjennomgår kroppen en rekke fysiologiske endringer, inkludert et å få økt behov for insulin. Hos de fleste vil produksjonen av insulin økes i takt med behovet, og blodsukkerreguleringen vil derfor bli opprettholdt. Dersom insulinproduksjonen ikke klarer å holde følge med det økte behovet, vil ikke tilstrekkelig insulin være tilgjengelig for å senke blodsukkernivået, og følgelig vil blodsukkeret bli for høyt. Det er flere faktorer som påvirker risikoen for å utvikle svangerskapsdiabetes. Arv spiller en rolle, og personer med etnisk bakgrunn fra land utenfor Europa har økt risiko. Videre øker risikoen dersom du har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap og/eller hvis du har overvekt. Det er viktig å ikke bebreide seg selv for at man får svangerskapsdiabetes. Mange utvikler det uten at de kunne ha gjort annerledes for å unngå det.
Når svangerskapsdiabetes blir påvist, vil de fleste kunne oppnå anbefalte blodsukkernivåer ved å gjøre endringer i kostholdet. Kostholdsbehandling er derfor hovedtiltaket ved svangerskapsdiabetes. Målet med kostholdet er ikke bare å oppnå riktige blodsukkerverdier, men tilstrekkelig inntak av næringsstoffer og energi som bidrar til optimal vektoppgang. I enkelte tilfeller kan fokuset på blodsukkerverdiene føre til at man ikke får i seg tilstrekkelig og riktig næring, noe som kan resultere i mangel på viktige næringsstoffer og utilstrekkelig vektoppgang. Hvor store og hva kostholdsendringer som må gjennomføres varierer fra person til person, og derfor er individuell veiledning avgjørende. Man bør ta hensyn til den enkeltes blodsukker, kosthold, preferanser og livet for øvrig i en slik veiledning.
Det er variasjon i den informasjonen og veiledningen den enkelte mottar etter å ha fått diagnosen. Din fastlege eller jordmor skal gi deg dette. Flere kan ha nytte av veiledning av en klinisk ernæringsfysiolog, som ikke alltid er tilgjengelig i offentlig behandling for svangerskapsdiabetes. Vår ernæringsfysiolog har spisskompetanse innen både kosthold og blodsukkerregulering, og bred erfaring med veiledning ved svangerskapsdiabetes. Dermed kan vi bistå deg med å utvikle kostholdsendringer skreddersydd ditt kosthold, og som vil resultere i gode blodsukkerverdier samtidig som du får tilstrekkelig energi og næringsstoffer. Vi ønsker også bidra til øket kunnskap og forståelse for hva som påvirker blodsukkeret, slik at du kan ta informerte valg gjennom svangerskapet. Vi mener også at det er viktig med tilstrekkelig tid for en grundig gjennomgang av kostholdet og blodsukkerverdiene, slik at endringene kan tilpasses deg og din livssituasjon på best mulig måte.
Les mer om behandling og kostholdsveildning for Svangerskapsdiabetes klikk her
Andre gode kilder til informasjon om mage- og fordøyelsesplager:
Andre gode kilder til informasjon om mage- og fordøyelsesplager:
Enkel tilgang på spesialkompetanse
Enkel tilgang på spesialkompetanse
Kostholdsendring AS
Org. nr. 927 532 840
post@kostholdsendring.no
(+47) 915 29 353
Kostholdsendring AS
Org. nr. 927 532 840
post@kostholdsendring.no
(+47) 915 29 353
Copyright © Kostholdsendring AS. Alle rettigheter reservert.
Copyright © Kostholdsendring AS. Alle rettigheter reservert.
