Hva er et tretthetsbrudd?
Et tretthetsbrudd, eller stressfraktur, er en liten sprekk i et bein som skyldes gjentatt belastning over tid, ikke en akutt skade. Slike brudd utvikles gradvis, gjerne uten at du merker noe spesielt i starten, og rammer oftest vektbærende bein som må tåle høy mekanisk belastning.
Disse bruddene er vanlige blant idrettsutøvere og aktive personer, men kan også oppstå hos mennesker med nedsatt beinmasse, som eldre eller kvinner med osteoporose.
Hva forårsaker tretthetsbrudd?
Den vanligste årsaken til tretthetsbrudd er overbelastning. Når et bein belastes oftere og hardere enn det rekker å reparere seg, svekkes det gradvis og sprekker til slutt. Vanlige utløsende faktorer er:
- Overbruk og gjentatt aktivitet: Løping, hopping eller dans uten nok restitusjon.
- Brå økning i treningsmengde: For eksempel å doble løpetreningen fra en uke til neste.
- Dårlig fysisk grunnlag: Hvis muskulatur og ledd ikke er klare for belastningen.
- Feil teknikk eller utstyr: Dårlig løpestil, nedslitte sko eller ubalanserte bevegelser.
- Beinskjørhet (osteoporose): Svekket beinvev som tåler mindre før det skades.
- Endring i treningsunderlag: Å gå fra gress til asfalt, eller innendørs til utendørs løping.
- Lav energitilgjengelighet (REDs): Oppstår om man spiser og drikker for lite kalorier i forhold til forbrenning/treningsmengde over tid. Kroppen «presses» til å bruke mindre energi og byggesteiner til restitusjon av skjelett som følge av mye energi brukt til trening.
Hvor i foten oppstår tretthetsbrudd?
Stressfrakturer i foten oppstår vanligvis i beinet som utsettes for mest trykk under aktivitet. De vanligste lokalitetene er:
- Metatarsalene: Særlig 2., 3. og 5. metatarsal – oppå og på utsiden av foten.
- Calcaneus: Hælbeinet – gir smerter bak på foten, særlig ved løping.
- Naviculare: Mellomfotsbein – smerter midt oppå foten.
- Talus: Ankelben – gir smerter i bakre del av fot og ankel.
- Sesamoider: Små bein under stortåen.
- Fibula: Ytre leggbein, involvert ved høy belastning og løp.
Utdypning: Vanlige stressfrakturer i foten
Metatarsalbrudd:
De tynne bena midt på foten, særlig det andre og tredje metatarsalbeinet, er utsatt fordi de bærer store deler av kroppsvekten når man går og løper. Smerter utvikler seg typisk midt på oversiden av foten og øker gradvis.
Fifth metatarsal base (Jones-fraktur):
Denne typen brudd oppstår ytterst på fotens utside og er kjent for å ha dårlig blodtilførsel. Helingstiden er derfor ofte lang, og i noen tilfeller vurderes kirurgi for å sikre stabilitet.
Calcaneus (hælbeinet):
Smerter ved hælen, spesielt ved belastning, kan skyldes en stressfraktur i hælbeinet. Smerten forveksles ofte med plantar fasciitt.
Naviculare:
Dette midtfotsbeinet er sentralt og vanskelig å vurdere ved palpasjon. Smerter er ofte diffuse og forverres ved løping eller hopping.
Talus og sesamoider:
Mindre vanlige, men smertefulle. Talus gir ofte smerter dypt i ankelregionen. Sesamoidfrakturer kjennes under stortåen og er vanlige hos dansere og sprintere.
Symptomer på tretthetsbrudd i foten
Symptomene kommer sjelden plutselig. De utvikler seg gradvis og forverres over tid. Typiske symptomer inkluderer:
- Dyp, verkende smerte ved aktivitet
- Forverring ved vektbæring (gåing/løping)
- Ømhet ved trykk på et bestemt punkt
- Hevelse og i noen tilfeller lett blåfarge
- Smerten avtar ofte ved hvile i starten, men kan etter hvert bli konstant
Diagnostisering: Hva gjør legen?
Da kan det være avgjørende å få en rask og presis vurdering fra en erfaren fagperson. En grundig klinisk vurdering hos idrettslege er første steg. Her gjennomgås sykehistorie, fysisk aktivitet og belastningsnivå. Deretter følger en fysisk undersøkelse hvor legen tester for lokal ømhet og smerterespons.
Idrettslege Lars Kolsrud har over 24 års erfaring som fysikalsk medisiner ved Olympiatoppen, hvor han har jobbet tett med Norges fremste toppidrettsutøvere.
Lars tilbyr grundig klinisk vurdering, oppdatert diagnostikk og tilpassede behandlingsplaner for både mosjonister og eliteutøvere. Han er spesialist på belastningsskader, som tretthetsbrudd, og hjelper deg tilbake til en aktiv hverdag med trygghet og faglig tyngde. Du kan booke en konsultasjon her: https://kostholdsendring.no/idrettslege-fysikalsk-medisiner/
Førstehjelp og umiddelbar egenomsorg
Hvis du mistenker et tretthetsbrudd, bør du starte med RICE-prinsippet:
- R – Rest (hvile): Unngå å belaste foten.
- I – Ice (is): Nedkjøl området i 15–20 minutter flere ganger daglig.
- C – Compression (kompresjon): Bruk elastisk bandasje ved hevelse.
- E – Elevation (heving): Hev foten over hjertehøyde for å redusere hevelse.
Aktuelle bildediagnostiske verktøy
For å stille en sikker diagnose ved mistanke om tretthetsbrudd, er det ofte nødvendig med bildediagnostikk. Valg av undersøkelse avhenger av hvor langt skaden har utviklet seg, og hvor i foten smertene sitter. Det er ofte aktuelt med følgende undersøkelser:
- Røntgen:Standard førstevalg, men kan være negativt tidlig i forløpet.
- MR:Viser frakturen tidligere og mer nøyaktig.
- Beinskanning (scintigrafi):Kan benyttes, men er mindre spesifikk enn MR.
- CT:Brukes for å vurdere vanskelige eller utydelige frakturer.
- DEXA:Brukes for å avdekke lav bentetthet (osteoporose) hos utsatte pasienter, eller hos utøvere med høy treningsbelastning med antatt for lite matinntak.
Behandlingsalternativer for tretthetsbrudd i foten
Kirurgi vurderes ved brudd som ikke gror med konservativ behandling, høyrisiko-brudd (f.eks. Jones-fraktur) eller for idrettsutøvere som ønsker raskere tilbakekomst.
I de fleste tilfeller er konservativ behandling tilstrekkelig:
- Fullstendig hvile fra belastning i 6–8 uker
- Bruk av krykker eller spesialstøvel (ortose)
- Immobilisering med gips i mer alvorlige tilfeller
- Alternativ trening (svømming, sykling)
- Nedkjøling og smertelindring med paracetamol
Helingstid og retur til aktivitet
Standard helingstid for stressfrakturer i foten er mellom seks og åtte uker. I noen tilfeller kan det ta lengre tid, spesielt ved brudd med dårlig blodtilførsel. Etter denne perioden anbefales gradvis opptrapping av fysisk aktivitet, med tett oppfølging av smerte og belastning. Det er avgjørende å være helt smertefri før man gjenopptar normale aktiviteter. For tidlig belastning kan føre til tilbakefall eller fullstendig brudd.
Forebygging av tretthetsbrudd
Forebygging handler om å gi kroppen tid og støtte til å tilpasse seg belastning. Gode forebyggende tiltak inkluderer:
- Øk treningsmengde gradvis (maks 10 % per uke)
- Bruk riktige sko med god støtte og demping
- Varier treningsform (løping, sykling, styrke)
- Sørg for tilstrekkelig inntak av kalsium og D-vitamin
- Tren opp styrke i muskulatur som støtter fot og ankel
- Lytt til kroppen – ved smerter, ta en pause og vurder belastningen
Idrettslege med lang erfaring fra Olympiatoppen
Lars er legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering med over 24 års erfaring som overlege på Olympiatoppen. Han har hjulpet tusentalls av hobbymosjonister og toppidrettsutøvere i sin lange idrettslegekarriere. Du kan få hjelp av ham hos oss på klinikken i Oslo. Bestill time under.
Ofte stilte spørsmål om tretthetsbrudd i foten
Hvordan kjennes tretthetsbrudd i foten ut?
Et tretthetsbrudd i foten kjennes som en gradvis økende smerte i et spesifikt område, vanligvis på oversiden eller utsiden av foten. Smerten forverres ved belastning, som gange eller løping, og lindres ofte ved hvile. Området kan være ømt ved trykk og noen ganger hovent eller lett rødt.
Hvor lenge kan man gå med tretthetsbrudd?
Mange går med tretthetsbrudd i flere uker uten å vite det, spesielt i starten når smerten kun oppstår ved aktivitet. Men det anbefales sterkt å oppsøke lege ved vedvarende smerter, da belastning uten behandling kan forverre bruddet og forlenge tilhelingstiden betydelig.
Hva er forskjellen på tretthetsbrudd og brudd?
Et vanlig brudd skjer plutselig, gjerne etter en skade eller fall, og gir ofte intense smerter umiddelbart. Et tretthetsbrudd utvikler seg derimot gradvis over tid på grunn av overbelastning, og smerten kommer snikende. Tretthetsbrudd er ofte vanskeligere å oppdage tidlig.
Hvorfor oppstår tretthetsbrudd?
Tretthetsbrudd oppstår når beinet utsettes for repeterende belastning uten nok tid til å reparere seg. Dette skjer typisk ved rask økning i fysisk aktivitet, dårlig teknikk, feil fottøy eller ved svakhet i benstrukturen, som ved osteoporose.
Kan tretthetsbrudd bli verre?
Ja, dersom man fortsetter å belaste foten uten riktig behandling, kan tretthetsbruddet utvikle seg til et fullverdig brudd. Det kan også føre til langvarige smerter, forsinket tilheling eller behov for kirurgi.
Hva gjør man med tretthetsbrudd som ikke gror?
Dersom et tretthetsbrudd ikke gror med konservativ behandling, vurderes videre tiltak som langvarig immobilisering, justering av belastning, ernæringstilskudd (som vitamin D og kalsium), eller kirurgi. Idrettslege eller ortoped vurderer behandling basert på bruddets lokalisering og pasientens behov.
Hvordan finner man ut om man har tretthetsbrudd?
Diagnosen stilles ved en kombinasjon av klinisk undersøkelse, sykehistorie og bildediagnostikk. MR er ofte nødvendig fordi vanlige røntgenbilder ikke alltid viser bruddet tidlig. En lege kan vurdere symptomer som smerte, ømhet og hevelse.
Hvordan starter tretthetsbrudd?
Tretthetsbrudd starter gjerne med svak, diffus smerte under aktivitet. Denne smerten øker gradvis i intensitet og blir mer lokalisert over tid. Etter hvert kan det oppstå konstant ubehag, også i hvile, hvis tilstanden ikke behandles.
Kan man sykle med tretthetsbrudd i foten?
I noen tilfeller, ja. Sykling kan være et alternativ for å holde formen ved like så lenge det ikke utløser smerte. Det må likevel avklares med lege, siden enkelte typer brudd krever fullstendig avlastning uten bevegelse.
Kan man gå med brudd i foten?
Det er mulig å gå med både tretthetsbrudd og mindre brudd i foten, men det anbefales ikke. Å gå på et skadet bein kan forverre tilstanden og forsinke helingen. Brudd skal alltid vurderes og følges opp av helsepersonell.
